KJØPER ØL. Siri (16) Næravisa. Drepende påskespenning. Vi er òg på nett: Side 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KJØPER ØL. Siri (16) Næravisa. Drepende påskespenning. Vi er òg på nett: Side 5"

Transkript

1 NA Næravisa Nordmenn konsentrerer seg stadig mindre om den kristne bodskapen i påsken Leder, side 2 Drepende påskespenning Påske og krim hører sammen som hånd i hanske. Vi tar deg med hundre år tilbake i tid, og forteller hvordan det hele begynte. S ide 7-11 Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 8 Fredag 14. mars 2008 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS Siri (16) Det går sakte med salget av leiligheter for Ørsta Brygge. Side 6 KJØPER ØL Ordføreren ønsker et trekantsamband på Voldsfjorden. Side 15 Dunker til med spansk basketballærer. Side 12 Mindreårige i Volda handlar sjølv alkohol i butikken. Eg har aldri blitt spurt om legitimasjon ved kjøp av øl, fortel Siri. Folkehelsekoordinator i Volda kommune, Berit Koen, bekreftar at dette ofte er tilfellet. Side 5 Vi er òg på nett:

2 2 NA Næravisa meiner Leiar - kommentar Næravisa fredag 14. mars 2008 Krim for alle For mange er denne fredagen ekstra god. Dei som ikkje har feira jula fram til no, har sannsynlegvis sett fram til ein etterlengta påskeferie. Nokre ivrar etter å fare på fjellet, medan andre vel å slappe av med ein Grandiosa, godt tilbaketrekt i sofaen. Sjølvsagt er det også dei som må jobbe i heile påska utan store utskeiingar, men moglegheita for å gjere noko annleis enn elles i kvardagen er i alle fall større enn til vanleg. I denne utgava har me teke føre oss fenomenet om nordmenn og påskekrim. Sjølv om me som regel snappar opp tradisjonar, normer og reglar frå utlandet, hender det også at me lagar våre eigne særmerka skikkar. Dette er ein av dei. Nordmenn konsentrerer seg stadig mindre om den kristne bodskapen i påsken. I dei seinare åra har familiar like godt reist til sydlegare strøk som på den tradisjonsrike hytteferien på fjellet. Til tross for at påsketradisjonar blir endra, viser det seg at me held eit godt grep om påskekrimmen. Kanskje heng det saman med at du verken treng hytte eller kostbart skiutstyr, eller så er det rett og slett berre spenninga. Alt du treng er ei krimbok og ei stund utan andre nødvendige gjeremål. Anten ein sit i godstolen heime, på ferja, eller i bilen på ein stengd veg, er det berre å la fantasien få fritt spelerom. Ein god krim kan nytast anten ein er truande, idèalist eller individualist. Har du lita interesse for å lese bøker, er det kanskje ei god krimbok som skal til for å endre dette. Men hugs: Ikkje prøv ut plotet på naboen. PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå eller ring tlf Ran eller egoisme? Forrige uke gikk den profilerte mer om infrastruktur enn om helse valgforskeren Frank Aarebrot ut og skole. Og her har vestlendingene og advarte mot misnøyen på et poeng. Enkelte veier på Vestlandet Vestlandet. Aarebrot mente at sterkere sentralisering og for lave statli- ekstra bittert at hjemfylket ditt ikke er direkte farlige. Det føles kanskje ge overføringer på sikt kunne føre til får bevilgninger til å ordne opp i opprettelsen av et eget Vestlandsparti dette, når fylket bidrar med mye til og økt regionalisme. statskassen. Uansett om du kjører gjennom Hanekleivtunnelen i Tallene kan diskuteres, men det Vestfold eller på en svingete kommunalvei på Sunnmøre bør du være hevdes at Vestlandet skaper hele 70 prosent av den norske nasjonalformuen, mens bare 28 prosent over- Likevel er det også innen samferdsel trygg i et rikt land som Norge. føres tilbake. Selv om det er åpenbart et spørsmål om prioriteringer og solidaritet. Det er forståelig at et lite at Vestlandet per innbygger produserer mer enn resten av landet, er dette øysamfunn vil ha bro eller hyppigere tallet diskutabelt. Av en eller annen fergeavganger. Men når disse pengene kunne vært brukt til å gjøre hver- merkelig grunn finnes det nemlig en oppfatning av at oljen og dermed dagen enklere for titusener av mennesker i Oslofjord-området, bør man indirekte oljepengene, tilhører Vestlandet. Dette er selvfølgelig feil. kanskje se ting i et større perspektiv. Oljen ligger på bunnen av havet Det er mange fordeler med å bo på langt ute i Nordsjøen. Fra dag én har små steder, busser som går hvert den norske oljeproduksjonen vært et kvarter er ikke en av dem. felles nasjonalt prosjekt. At oljen og E gassen blir ført i land på Vestlandet t annet problem med den vestlandske regionalismen er at den er kun av praktiske årsaker. er ekstremt kortsynt. Vestlandet er Regionalisme er et forståelig fenomen, og det er naturlig at folk ikke nødvendigvis være slik om rikest i dag, men situasjonen trenger flest er mest opptatt av sitt eget nærområde. Men overdreven regiona- bidrar mest til fellesskapet, i morgen femti år. I dag er det de i vest som lisme kan fort tippe over i mangel på kan det være omvendt. solidaritet, og økt egoisme. Norge Årsakene til vestlandsk misnøye med har etter krigen vært preget av en likhetstanke, hvor målet har vært en bare økonomisk, men har også klare sentrale myndigheter i Oslo er ikke mest mulig rettferdig fordeling og en historiske og kulturelle røtter. Et best mulig levestandard for flest åpenbart eksempel er konflikten mulige. Ideen om at rikere områder mellom Høyre og Venstre på bør få bedre skoler og helsetilbud Stortinget gjennom og starten enn fattigere områder går helt på av 1900-tallet. I Bergens tilfelle er tvers av dette. det i tillegg snakk om en merkelig kombinasjon av mindreverdighetskompleks og stormannsgalskap, med Nå skal det sies at diskusjonen i forhold til Vestlandet har handlet røtter i byens fortid som Hansa-by. Illustrasjon: Johannes Spilling En vanlig oppfatning på Vestlandet er at sleipe byråkrater suger pengene ut fra resten av landet og bruker dem på seg og sine i Oslo. Bildet stemmer dårlig med virkeligheten. Oslo er ingen spesielt rik kommune, om man fordeler inntektene per innbygger. Det er riktig at det finnes mange ikke-produktive arbeidsplasser i denne byen, men det er nå en gang slik at man trenger en regjering og en administrasjon for å styre et land. Situasjonen er den samme for store selskaper som Telenor og SAS, selskaper med virksomhet som kommer hele landet til gode. Disse innvendingene til tross, er det likevel verdt å ta Vestlandets bekymringer på alvor. For det er tegn i tiden som tyder på sterkere sentralisering i Norge. Det kan virke urimelig kombinert med at Vestlandet stadig blir viktigere i norsk økonomi. Ingen er tjent med større regional polarisering. Vi er tross alt nordmenn alle sammen JON ROBIN HALLE Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson Redaktør: Anita Haugland, Redaksjonen: Tiril Johansen Gudevold, Jon Robin Halle, Anita Lien, Mats Løvstad, Johan Ingar Melle, Anders Myklebust, Julie Strand Offerdal, Eirik Røe, Kristine Norvik Skeide, Dag Slettebø, Mona Nestegard Stensvold, Per Straume, Torstein S.Throndsen, Hege Varsi, Ingvild Rindahl Ødegaard, Iselin Nevstad Øvrelid, Ingvild Sættem Beltesbrekke, Pernille V. Dvergedal, Maria Lindberg, Signe Malene Kalvehagen,Kristin Bøe. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa fredag 14. mars Sats mer på skole Regjeringen har nå lagt det første grunnlaget for neste års budsjett. Budskapet er at kommunene skal bli vinnerne, og ordførerne i Volda og Ørsta har ønskelistene klare. TEKST: ANITA LIEN FOTO: KRISTIN BØE FOTO: MARIA LINDBERG 2009 er valgår, derfor er det rimelig at regjeringen kommer med et godt budsjett som er bra for kommunene, sier ordfører i Volda, Arild Iversen. Han mener regjeringen har en del å rette opp i. Jeg tror Soria Moria-erklæringen er det største løftebruddet vi har opplevd. Neste års budsjett er dermed regjeringens siste sjanse til å rette opp i løftebruddene, sier Iversen. Trenger mer penger Ordfører i Ørsta, Gudny Fagerhol, er mer forsiktig med å kritisere regjeringen. Jeg vil ikke være den som sier at regjeringen har brutt løftene sine før perioden er over. Men vi er ikke fornøyde med løftene for 2007, sier hun. Både Volda og Ørsta har måttet kutte i budsjettene, og skulle gjerne sett at kommunene hadde fått mer penger. For 2007 vedtok vi et budsjettkutt på 2,3 millioner kroner. For 2008 har vi ikke foretatt kutt, men kommunestyret har bedt administrasjonen om å se på muligheten for å redusere kostnadsnivået med to millioner kroner per år, sier Iversen. Også Ørsta kommune har kuttet voldsomt i budsjettet, og håper det blir bevilget mer penger til kommunene i det reviderte budsjettet som kommer i mai. Skole viktig Arild Iversen har en klar ønskeliste til statsbudsjettet neste år. Vi er en kommune med et sykehus. I denne regjeringsperioden har vi stort sett hørt om kutt i denne sektoren. Det gir ikke gode rammebetingelser, sier han, og poengterer at sykehuset, med sine 450 ansatte, både må sikres og utvikles. Grunnskolen har fått mye kritikk. Jeg mener det må satses på lærerne. I Volda har vi en unik situasjon, med en lærerskole i bygda. Men regjeringen må gi tydelig signal om at de vil satse på skole. Ordføreren er heller ikke fornøyd med kultursatsingen fra sentralt hold. De lovte et kulturløft, og lagde en kulturlov på en halv A4-side. De må gjøre langt mer. Vi ønsker en kultursatsing her i Volda, men de sentrale styresmaktene må være med å ta dette løftet. I tillegg er vi avhengige av at satsingen blir slik at vi kan bære kostnadene. Pålagte oppgaver Ørsta-ordføreren poengterer at de lovpålagte oppgavene må prioriteres først. Hvis vi skal bruke penger på alt annet i tillegg, blir det ikke nok penger til lovpålagte oppgaver som skole, barnehage og helse- og sosialsektoren. Ørsta kommune har kommet langt i barnehagedekningen, og har fulle svømmebasseng. I tillegg er Velle skole under ombygging. Men Fagerhol håper at neste års statsbudsjett gir mer penger til helse- og sosialsektoren. Både Arild Iversen og Gudny Fagerhol håper regjeringen holder løftet om å la kommunene bli budsjettvinnerne. BYGGEAKTIVITET: På Velle skule i Ørsta bygges det. Ordførerne mener at et av de viktigste satsingsområdene i neste års statsbudsjett bør være nettopp skole. SATSING: Ordfører Arild Iversen i Volda kommune(bildet) og Ørstas ordfører, Gudny Fagerhol, mener tiden er inne for at regjeringen gir mer penger til skole i statsbudsjettet.

4 4 Næravisa fredag 14. mars 2008 SKROT: I utosen av Øyraelva ligg ein gammal sykkel og ei rusta handlevogn. Elva druknar i bos Det ser slett ikkje bra ut langs Øyraelva for tida. Snøen har smelta, og store mengder bos og rask ligg strødd både i og langs elva. DAG SLETTEBØ Bilbatteri, syklar, handlevogner, plastposar, knuste flasker, telefonar, papp, øltønner, sjokoladepapir og joggesko. Alt dette kan ein få auge på om ein tek seg ein tur langs Øyraelva i desse dagar. Måndag telde Næravisa heile tre syklar som var dumpa i elva. Latskap Det er steike dårleg at folk ikkje klarar å få det i bosspannet, seier Knut Magne Årset, nestleiar i Volda Jeger- og Sportsfiskarlag. Han meiner at mykje av ureininga skuldast at folk er late og ikkje bryr seg med å hive avfallet sitt i bosbytta. Kommunegartnar Torgeir Stensø meiner også at avfallsmengd truleg skuldast at folk ikkje gidd å bruke bosbyttene. Men korleis bilbatteri og syklar hamnar i elva, har han ikkje noko forklaring på. To dugnadar på veg Stensø forsikrar om at ein dugnad vil bli gjennomført innan ein månad. Då samarbeidar kommunen gjerne med skulane i området, seier han. Også Volda Jeger- og Sportsfiskarlag brukar å gjennomføre ein dugnad etter vinteren, seier Årset Og den er viktig sidan me ryddar opp også uti elva, avsluttar han. PAPP: Det flyt med rot langs Øyraelva. Noreg kan lære litt av Singapore Det meiner Hans Reite (53),som joggar i Elvadalen kvar dag saman med hunden sin, Chan. Han er pastor ved Nytt Livs Senter i Ørsta, og tykkjer ikkje det ser bra ut langs Øyraelva. Elvadalen er ei perle, men alt boset vert lagt godt merke til og øydelegg denne perla, seier han. ØYDELAGT PERLE: Hans Reite tykjer boset skjemmer Elvadalen. Pastoren meiner Noreg kunne ha lært litt av Singapore på dette området. I Singapore risikerer ein saftige bøter om ein hiv frå seg bos på gata. Folk må ta meir ansvar, seier han, og oppmodar til å bruke bosbyttene i staden for å hive avfallet i naturen. Om det ikkje finst bosbytter i nærleiken, kan ein ta med seg boset heim, avsluttar Reite.

5 Næravisa fredag 14. mars Kjøper alkohol sjølv Kurt til Rokken Torsdag 8. mai vert det konsert på Rokken med tidlegare idol-vinnar og popikon Kurt Nilsen. Billettane vart lagt ut for sal måndag, og tysdag morgon var 150 billettar seld allereie. Det er 18 års aldersgrense på konserten, men det er planer om å sette opp ein ungdomskonsert i tillegg. Ikke glem å låse Mange reiser på påskeferie uten å låse døra etter seg. Dermed står arbeidsbygg og private hus åpne for innbrudd og hærverk. Påsken har den lengste samlingen fridager på rad i hele året, og dette kan være noe av grunnen til at innbruddsstatistikken går opp, ifølge vaktselskapet Securitas. Pollensesongen er her Målestasjoner over hele landet, blant annet på Hovden lufthavn, har vist at det allerede nå er pollen i luften. Det første pollenvarselet kom allerede 11. februar, tre uker tidligere enn i fjor. INGEN KONTROLL: Sekstenåringen Siri tek hand om ølkjøpet sjølv. Ho fortel at butikkane ikkje spør etter legitimasjon. Siri gjer som mange andre. Ho er seksten år og kjøper sjølv øl i butikken. BAKGRUNN: Høgskulen i Volda har utført ei ungdomsundersøking i Volda og Ørsta, i alderen 16 til 19 år. Blant mindreårige som drikk alkohol, er det 43 prosent som får alkohol gjennom langing, og i tillegg 18 prosent som får alkohol gratis av eldre kjenningar. Langing er når personar over 18 år kjøper alkohol til mindreårige. Dette er straffbart. Undersøkinga har ikkje tal på kor mange mindreårige som kjøper alkohol sjølv. ANDERS MYKLEBUST Det er ikkje noko problem å kjøpe alkohol. Eg tykkjer det er rart at dei aldri spør etter legitimasjon, fortel Siri. Ho går på Volda vidaregåande, og fortel at ho mange gongar har kjøpt alkohol på matbutikkar i Volda. Eg har berre blitt stoppa ein gong då eg skulle kjøpe snus. Langing Ivar Andre Skare (15) sit i Ungdomsrådet i Volda kommu- ne. Han er og med i KRUS, som er eit forum for rusførebyggande arbeid i kommunen. Mange under 18 år kjøper alkohol sjølv. Butikkane er dårlege til å spørje etter legitimasjon. Men dei fleste mindreårige skaffar alkoholen sin gjennom langing. Stoppa Butikksjef på Euro Spar i Volda, Preben Wilhelmsen, kan fortelje om mindreårige som prøver seg på alkoholkjøp. Vi har fleire gongar stoppa mindreårige som prøver å kjøpe øl. Etter å ha blitt stoppa får dei gjerne eldre til å kjøpe til seg. Gjennomskuar vi dette, så stoppar vi langarane i kassa. Wilhelmsen fortel om ei episode før jul då dei stoppa ei overlevering av to kassar øl til rundt fem mindreårige. Butikkpersonalet fortstod kva som skulle skje, følgde etter ølkjøparen og stoppa så overleveringa, som skjedde på baksida av butikken. Vi nektar folk å kjøpe alkohol til mindreårige, seier Wilhelmsen til ungdom Ungdomspanelet i Møre og Romsdal skal dele ut kroner til ungdomsaktiviteter i fylket. Pengene deles ut i to omganger, og neste sjanse er i april. De som ønsker økonomisk støtte til sitt ungdomsprosjekt kan sende inn søknadsskjema innen 1. april kopper kaffe Nordmenns kaffebruk øker stadig. I fjor drakk vi over tonn kaffe, noe som gir et gjennomsnitt på kopper på hver kaffedrikker. Volda kommune med i rusførebyggjande arbeid - Mest fornuftig ungdom Ungdommane må ta konsekvensar av handlingane sine,seier ho. Volda kommune har sidan 2006 vore med i KRUS som står for Forum for kvalitetssikring og utvikling av rusforebyggende arbeid i kommunene. KRUS hadde møte onsdag i førre veke. Der var blant anna representantar frå politiet, handelsnæringa, Telebygget ungdomshus, Midt-norsk kompetansesenter for rusfaget og Ungdomsrådet. Mindreårige kjøper Berit Koen, folkehelsekoordinator i Volda kommune, fortel at problemet med at mindreårige får kjøpe alkhol vart teke opp. Det same vart langing. Strengare kontroll i butikkane, meir ressursar til politiet og utviding av opningstidene til Telebygget ungdomshus, var blant forslaga som kom fram i diskusjonen, fortel Koen. Virke førebyggjande KRUS arbeider med å lage ein handlingsplan som skal omfatte fleire grupper, alt frå handelsnæringa til foreldre. I oktober blir det nytt møte. Eg trur ikkje situasjonen rundt ungdom og alkohol er verken betre eller verre i Volda kommune enn andre stadar. Det er uansett viktig at vi har eit førebyggjande arbeid gåande. Vi arbeider langsiktig. Det er ikkje nok å berre ha eit kurs og så satse på at alt går bra, seier Koen til Næravisa. INGEN SVARTMALING: May-Lisbet Lande seier at majoriteten av ungdommane har eit fornuftig forhold til alkohol. May-Lisbet Lande er leiar for Telebygget ungdomshus. Ho meiner at Volda har overvekt av fornuftig ungdom som har eit fornuftig forhold til alkohol. Alkohol er eit sjeldan problem på Telebygget. Oppstår det likevel tilfelle, så er vi konsekvente og ber foreldra kome og hente ungdommane sine. Naivt Lande er ikkje overraska over at nesten 50 prosent av dei som drikk får tak i alkohol gjennom langing. Ungdommane seier at viss du vil ha alkohol, så får du tak i det. Å tenke noko anna vil vere naivt. Dei har jo eldre kjenningar, og nokre av dei eldre prøver å tene på langinga. Ungdommane fortel òg at nokre foreldre kjøper alkohol til sine ungdommar. Kor utbreitt dette er, veit eg ikkje. Leiaren for Telebygget ser likevel alvorleg på problemet med langing. Dei som langar bør tenke over at dei gjer noko ulovleg, seier Lande til Næravisa.

6 6 Næravisa fredag 14. mars 2008 Tregt leilighetssalg Kun 25 prosent av leilighetene ved Ørsta brygge er solgt etter å ha ligget ute for salg i ett og et halvt år. Som forventet sier Odd Magne Vinjevoll, administrerende direktør i Ørsta Brygge. MARIA LINDBERG KRISTIN BØE Vi hadde en stille periode før jul, men vi har merket en økt interesse den siste tiden, sier Vinjevoll. Per i dag er det solgt 11 av 45 leiligheter i det nye leilighetskomplekset. Det er også 700 kvadratmeter med ledig plass for næring i underetasjen som enda står tomme. Styremedlem Espen Andre Lunde sier at de heller ikke har tatt initiativ til å selge dette til nå. Han vil ikke kommentere hvorvidt salget går som normalt da det ikke finnes lignende prosjekter i Ørsta å sammenligne med. Stor etterspørsel De første leilighetene skal være innflytningsklare til sommeren, det vil si at de første beboerne vil komme til et delvis uferdig bygg. De siste leilighetene vil ikke stå ferdige før i Det er stor etterspørsel etter leiligheter i Ørsta, sier Tommy Sylte, eiendomsmegler ved Notar Ulsteinvik. Han mener at noe av årsaken er at det er få nye eneboliger på markedet, og at det nå er mange som er på jakt etter leiligheter. Mange eldre vil nå kvitte seg med huset sitt til fordel for leiligheter. Skilsmisser, studenter og nyetablerte kan også være noe av grunnen til den økte pågangen, sier Tommy Sylte. Ser behovet Ordfører i Ørsta, Gudny Fagerhol er glad for at Ørsta får et nytt leilighetstilbud. Hun mener det er et behov for leiligheter til eldre og nyetablerte, og at det er viktig at det finnes alternativ for eldre som ikke ønsker eller er i stand til å vedlikeholde en enebolig. Et bedre boligtilbud vil medvirke til å holde på innbyggerne, sier ordføreren. OPTIMISTISK: Administrerende direktør i Ørsta Brygge, Odd Magne Vinjevoll, merker den økende interessen for Ørsta Brygge, til tross for at leilighetssalget gikk tregt før jul (Innfelt foto: Møre-Nytt). Nokon må skrive særoppgåve i påskeferien Dei internasjonale studentane har heile Høgskulen i Volda for seg sjølve, når studentar dreg på påskeferie. JOHAN INGAR MELLE Onur Bülbül frå Tyrkia og Consolata Moraa frå Kenya (biletet) studerar begge Norsk språk og samfunnskunnskap for utanlandske studentar (NUS). Dei skal arbeide med særoppgåve i påska. Plutseleg er parkeringsplassen tom for bilar, og på studentheimane er det berre lys i nokre få vindauge, ler Onur. Consolata og Onur kunne også ha tenkt seg ein tur heim, men det blir både dyrt og vanskeleg å skulle reise så langt i korte feriar. Dei må vente til sommaren før dei kan tenkje på å reise. 12 sider på norsk Særoppgåva mi skal vere 12 sider på norsk, og det krev ein skikkeleg innsats, fortel Consolata. Ja, dersom du studerer eit framandspråk er det nesten så du berre kan gløyme alt som heiter ferie, seier Onur. Han synest det er utfordrande å lære seg norsk. Men litt tid har begge to sett av til fri og hyggje. Onur har tenkt seg nokre dagar i Oslo, medan Consolata vil kose seg med filmsjåing og nokre symjeturar i Volda-bassenget.

7 Næravisa fredag 14. mars Foto: Mona N. Stensvold Dødelig tradisjon Om du sitter i godstolen på hytta eller hjemme foran TV-en, blir ikke påska komplett før årets krim skremmer vettet av deg. Som eneste land i verden tvilholder Norge på den nesten 100 år gamle tradisjonen. Men hva i all verden har krim med påske å gjøre? Side 8-11

8 8 Næravisa fredag 14. mars 2008 Kriminell påske Det er 1. april 1923, og påsken er nesten slutt. Norske aviser bringer nyheten om at nattoget til Bergen er ra har forsvunnet på ski. En grov kriminell handling som sjokkerer og overrasker, men i virkeligheten er det e reklamekampanje som rundlurer norske avislesere. FULLE HYLLER: Låven til Anders Roald er full av gamle krimbøker. MONA N. STENSVOLD INGVILD RINDAHL ØDEGAARD TIRIL JOHANSEN GUDEVOLD Ved å lage annonser som så ut som avistitler mener mange at de unge studentene Nordahl Grieg og Nils Lie med denne aprilsnarren gjorde påskekrimmen til en del av den norske feiringen. Boken Bergenstoget ranet i natt! ble utsolgt, og forleggere over hele landet skjønte at det var mulig å tjene penger på krimbøker i påsketiden. Verdens lengste ferie Over åtti år senere er påskekrimen fortsatt like populær og blir sett på som et særnorsk fenomen. Selv om stadig færre nordmenn feirer påska med hytteferie og fjellturer, er krim kommet for å bli. Både bøker, tv-serier og radioteater holder unge og gamle på pinebenken gjennom påsken. Krimtradisjonen er for mange siste rest av minnene om hyttekos og fjellpåske, sier Nils Nordberg. Han er instruktør i NRK radioteateret, tidligere leder i Rivertonklubben og har arbeidet med krimlitteratur i mange år. Selv om tradisjonen nærmer seg hundre år er det mange ulike forklaringer på hvorfor nordmenn leser krim i påsken. Noen hevder at den bibelske høytiden i seg selv er en krimhistorie, mens andre mener det har sammenheng med den hedenske skikken med å feire midtvinter og ofre blot. Faktumet er at nordmenn har den lengste påskeferien i verden, og krim er alltid populær ferielesing, sier Nordberg. Hjernetrim året rundt Når snøen endelig forsvinner skal nordmenn absolutt følge etter den opp på fjellet og lese krim mens de spiser marsipan, sier Anders Roald, som forundrer seg over fenomenet påskekrim. Ørstingen Roald har passert 60 og aldri kastet en eneste bok. Han lærte seg å lese da han var fem år, og siden den gang har han lest alt han har kommet over. Krim er god avslapping, samtidig som det er hjernetrim, forteller den pensjonerte rektoren.

9 Næravisa fredag 14. mars net, og at forbryterne n enda mer vellykket Han innrømmer at selv etter tusenvis av krimbøker er det sjelden han klarer å løse gåten. Bokhyllene i huset er for lengst fylt opp av både krim og annen skjønnlitteratur, men Roald har heldigvis en låve ved siden av huset til disposisjon. Der har han bygd seg et loft, hvor han oppbevarer alle bøkene som ikke får plass i huset. Krim og science fiction er overlegent representert, men for Roald har ikke krimmen vært så viktig i akkurat denne høytiden. Jeg leser ikke mer krim i påsken enn ellers. Jeg leser mye hele året, sier han og smiler. Lett underholdning Vi har jo en helt absurd lang påskeferie, og noe må man jo finne på for å få tiden til å gå, ler Chris Tvedt, som i 2005 forlot en trygg tilværelse som straf- BOKORM: Anders Roald med en av sine mange tusen bøker. ferettsadvokat for å prøve seg som krimforfatter. For en knapp måned siden kom hans tredje bok på markedet, og i disse førpåsketider er han en travel mann med mye på plakaten. Allikevel har han hatt tid til å fundere over påskekrimfenomenet. Tvedt tror i likhet med Nordberg at krim men har rot i nordmenns mange turer på hytta, og derfor skyldes mer enn bare lang ferie. Tvedt forteller at han som ung måtte tilbringe mange lange innendørsdager på hytta. Det eneste som fantes av lesestoff, var hyllevis med gamle, fillete Agatha Christie-bøker tidligere gjester hadde etterlatt, sier han. For mange gjaldt det å pakke lett når de skulle på hytta. Tvedt opplyser om at kriminal- og spenningsromaner var de første bøkene som ble trykket i pocketutgaver. Krim var derfor de letteste og mest praktiske bøkene man kunne pakke, og dermed ble det den typen bøker man gjerne tok med seg på hytta, konkluderer han. Tvedt mener dette er den mest åpenbare teorien om hvordan krim ble en naturlig del av nordmenns påske, men finner også Nils Nordbergs hypoteser sannsynlige. Urbanisering De fattige studentenes forsøk på å tjene penger i 1923, førte til at forlagene for alvor oppdaget potensialet som lå i salg av krimbøker rundt påske. Sjefen for Gyldendahl forlag, Harald Grieg, var kanskje den som først skjønte at det var mye å tjene på å annonsere krimbøker rundt påsketider. Før andre verdenskrig var lesing av krimbøker etablert som tradisjon i Norge, forteller Nordberg. Etter andre verdenskrig var western- og krigslitteratur en større del av folks lesevaner, mens salget av krimbøker gikk ned. Oppsvinget kom på syttitallet, og Nordberg mener det har sammenheng med samfunnsutviklingen. Krimlitteraturen har vokst i takt med byene og urbaniseringen, sier han. Og mye av den, også den norske delen, har en handling folk kjenner seg igjen i og finner sannsynlig. Den norske og nordiske kriminallitteraturen har opprettholdt populariteten siden da, og unge som gamle lar seg fenge av uløste mysterier og jakten på den ukjente morderen. Nordberg mener mye av forklaringen ligger i at folk kjenner seg igjen i bøkene. Virkelighetsnært Det finnes ingen oppskrift på en god kriminalroman, sier Tvedt, som alltid har vært fascinert av sjangeren. Jeg er veldig glad i krim og har lest svært mye opp gjennom årene, understreker han. Roald har pløyd seg gjennom alle krimbøkene på Ørsta Folkebibliotek og har også god peiling på kriminallitteratur. Det er viktig at krimboka ikke er for lett, begynner den entusiastiske krimleseren. Etter å ha lest mye begynner man å kjenne igjen forfatterne og hvordan de tenker, sier han, og legger til at det er viktig at forfatterne beholder overraskelsesmomentene. Nordberg mener krimsjangeren drar fordel av at den ofte oppfattes som mer virkelighetsnær enn annen litteratur. At handlingen er bra er veldig viktig, sier han, og mener, som Roald, at gode krimromaner er både forutsigbare og overraskende på samme tid. Løsningen kan være overraskende, men den må innfri leserens forventninger. Man kan ikke trekke kaniner opp av flosshatten uten videre, avslutter den kjente krimeksperten. Språkslurv De tre krimelskerne er alle enige om det må mer til enn en spennende historie for at en krim skal være vellykket. Jeg synes krim er en spennende sjanger, men det har alltid irriterer meg at mange krimforfattere slurver med språket. De tror vel at en drivende handling er alt som skal til, men jeg stiller samme krav til kriminalromaner som til andre skjønnlitterære verk: godt språk, gode persontegninger og dybde, presiserer Tvedt. Nordberg stiller også høye krav til hva som kan regnes som god krim. Det er en forutsetning at den er godt skrevet og har gode karakterer og miljøskildringer, understreker han. Roald vet om flere bøker som har blitt skrevet på nesten like kort tid som det tar å lese dem. Den franske krimforfatteren Georges Simenon buret seg inne og skrev en bok på en helg, sier Roald, og stiller spørsmålstegn til hvor mye tid forfatteren har brukt på språket. Men den ble jo tross alt bra, konkluderer han, og legger til at han som oftest synes språket i krimbøker er vel så bra som i annen litteratur. Tvedt er uenig og tok saken i egne hender da han skrev sin debutroman. Handlingen er tatt fra bakgrunnen som advokat, og resultatet er en type krim som tidligere knapt har vært utforsket av norske forfattere. Kvinner bedre Roald klarer ikke å utnevne en favorittbok eller yndlingsforfatter innenfor krimsjangeren. Nei, det går ikke. Det er så mange bra, sier han og begynner å dra ut bøker fra bokhylla. Stieg Larsson er utrolig bra, fortsetter han. Kona mi har aldri sett meg så oppslukt av en bokserie som da jeg leste hans. Den lystige bokormen mener kvinnelige forfattere skriver den Ordet krim stammer fra det latinske ordet crimen, som betyr lovbrudd. Kriminallitteratur defineres ofte som forbrytelsen, og oppklaringen av den. Norge er det eneste landet i verden som har tradisjonen med krim i påskehøytiden. Romanen Mordene i Roue Morgue, kom i 1841 og var skrevet av Edgar Allan Poe. Den blir omtalt som den første kriminalromanen i detektivsjangeren. Men Mauritz Hansen fra Norge var tidligere ute. Han skrev den første norske kriminalnovellen allerede i 1839, før krim var etablert som sjanger internasjonalt. Novellen het Mordet på Maskinbygger Roolfsen og handlingen var lagt til Kongsberg. beste krimmen. Han begynner å ramse opp kvinnelige forfattere. Agatha Christie, Martha Grimes, Dorothy L. Sayers og Ngaio Marsh er noen av navnene han slenger ut i luften. Jeg vet ikke hvorfor, men kvinner er rett og slett bedre på krim, sier han, og legger til at dette også gjelder de norske forfatterne. Dalgliesh vs. Poirot Men påskefeiringen i Norge blir ikke bare komplettert av bøker, vi trenger også levende bilder. Den etter hvert så tradisjonelle påskekrimmen på TV er de siste to tiårene blitt en fast følgesvenn for mang en nordmann. Roald ser på sin side ikke så mye på de krimseriene fjernsynet har å by på gjennom påskeuka. Jeg ser de gamle engelske seriene, men ellers holder jeg meg til krimbøkene, sier han etter litt betenkningstid. Jeg ser på TV-krim hvert år, men har vel egentlig ingen spesielle favoritter. Dalgliesh var bra, men det er jo mange år siden det gikk, forteller Tvedt. I motsetning til de fleste er han derimot ikke særlig begeistret for verdens mest kjente belgier, Hercule Poirot. Nei, det har jeg aldri vært glad i. Det beste jeg kan si om Poirot er at det var fine rekvisitter. KRIMKONGE: Nils Nordberg vet mer om krim en de aller fleste (Foto: Morten Krogvold). Drepende fakta Kriminallitteraturen deles vanligvis inn i fire ulike undersjangre; detektivromanen, politiromanen, spionromanen og thrilleren. Courtroom-thriller er en ny sjanger i Norge, hvor handlingen fortsetter der politi- og detektivromanen slutter. Hovedhandlingen foregår i rettssalen og rundt rettssaken. Det er òg vanlig å skille mellom kriminalnoveller, kriminalromaner og kriminaldrama. NRK Radioteateret er Norges fremste leverandør av krimhørespill. De har sendt kriminalhistorier siden Kilder: Wikipedia, NRK Radioteateret og Vestfoldportalen.

10 10 TVpåske I tillegg til den årelange tradisjonen med påskekrim i bokform, har også TV-kanalene de to siste tiårene bidratt til å øke påskestemningen i norske hjem. Vi må helt tilbake til 1980 for å finne den første påskekrimmen på norsk TV. Det året sendte NRK den franske kriminalserien Møte i mørke. Siden 2000 har NRK hatt jevnt over gode seertall i påsken og en gjennomsnittlig seerandel på 48 prosent. Det toppet seg i 2002, da Poirotserien Solen var vitne trakk til seg over seere. Dette kan du kose deg med på TV i påsken: Mandag 17. mars: TV2: Kaldt Blod del 1 kl Tirsdag 18. mars: NRK: Hva skjedde med Poppy MacDonald kl TV2: Kaldt Blod del 2 kl Onsdag 19. mars: NRK: Hva skjedde med ekteparet Delaney? kl TV2: Kaldt Blod del 3 kl Torsdag 20. mars: NRK: Malice del 1 kl TV2: Kaldt Blod del 4 Fredag 21. mars: NRK: Malice del 2 kl TV2: Kaldt Blod del 5 Lørdag 22. mars: NRK: Kriminalsjef Foyle kl Søndag 23. mars: NRK: Kriminalsjef Foyle kl Dag 1 Det er en mørk tid for Volda og volden herjer. Åpningen av Eiksundsambandet har ikke bare gitt kortere reisetid for ærlige, hardtarbeidende sunnmøringer. Ulsteinvik Pirates herjer på Søre Sunnmøre og skaper panikk og utrygghet. Synet som møtte dem på Rotsethornets topp skulle brenne seg fast i politiinspektørens hode så lenge hun levde. Stikkende opp fra varden stod noe langt og slankt, omhyllet av flammer. Næravisa fredag 14. mars 2008 Hvem drep En påskekrim fra Sun Camilla Karlsen slang de lange, frekke beina sine på kontorpulten og rettet på det lårkorte miniskjørtet. Politiinspektøren var utkjørt og lengtet etter påskeferie. Hun skulle som vanlig til Ibiza og drikke vekk bekymringene. Men dette var ingen vanlig kveld for vakthavende i Volda. Hun fikk stadig disse merkelige telefonene. Hallo, det er inspektør Karlsen speaking. Ja, e ringe no frå Vikebygdvegen, sa stemmen i røret. Camilla Karlsen måtte kvele et stønn. Den overivrige rørleggeren som bodde rett ved Høgskulen pleide å ringe inn tips nesten daglig, men det var sjelden noe hold i dem. Nei, e ville no berre si at det brenn oppå hornet då, sa rørleggeren. Karlsen spisset ørene, hun hadde fått flere slike telefoner bare de siste minuttene. Man kunne si mye om Camilla Karlsen, men ikke at hun var ubesluttsom. Minutter senere var et helikopter i lufta. Fra helikopteret så Camilla Karlsen flammene stikke opp fra toppen. Bring helikopteret ned, beordret hun sin pilot, altmuligmann og mangeårig elsker Joachim Jokke Svensson. Synet som møtte dem på Rotsethornets topp skulle brenne seg fast i politiinspektørens hode så lenge hun levde. Stikkende opp fra varden stod noe høyt og slankt, omhyllet av flammer. Jävlar, det er ju ordfører Arild Iversen, stønnet en likblek Jokke Svensson. Kødder du, hørte Camilla Karlsen seg selv si, som om det kom utenfra, mens hun stod og brakk seg. Stemningen på politikontoret var trykket, en rystet Camilla Karlsen forsøkte å trøste seg med sin allestedsnærværende lommelerke. Det var i dette øyeblikket en mms tikket inn på tjenestemobilen. Den viste en film. Og det var ingen tvil om hvem den uniformerte mannen på videoen var. Ottar-Frode Moldskred, leder for Ulsteinvik Pirates og alle ærlige sunnmøringers store skrekk. Budskapet hans var marerittaktig i sin brutale enkelhet. Venner! En ny tid har kommet! Portene til fastlandet har blitt åpnet. Alt for lenge har fastlandskommunene undertrykket oss. Nå har tiden kommet for hevn og revolusjon! Venner, frigjør dere fra undertrykkerne. Blodet skal flyte i Ørsta og Voldas gater! Ulsteinvik skal igjen skinne. Tiden er inne! Igjen viste Karlsen sin unike besluttsomhet. En politibil raste allerede gjennom tunnelen. Det var bare det at Moldskred tydeligvis hadde vært enda mer besluttsom. Kvart over syv hadde et fly forlatt Hovden lufthavn med stø kurs mot Sogndal. Og i saftbygda virket det som Moldskred rett og slett hadde gått opp i løse lufta. Dag 2 Lokalsamfunnet var i harnisk. Ikke bare hadde de mistet sin folkekjære ordfører, Arild Iversen, politiinspektør Camilla Karlsen virket dessuten ikke å ha noen spor å gå etter. Som østlending med seksualvaner og et drikkemønster som ikke passet inn i bibelbeltet var hun i utgangspunktet en upopulær skikkelse. Møre, Sunnmørsposten og Nærnett raslet med sablene. Det var derfor med stor lettelse hun forlot kontoret. Hvor drar jeg nå, tenkte Karlsen. Alternativene var Som østlending med seksualvaner og et drikkemønster som ikke passet inn i bibelbeltet, var hun i utgangspunktet en upopulær skikkelse. flere, men i dag falt valget på den populære ildsjelen og SVpolitikeren Gunnar Strøm. Lukten av potetball seg ut av døren og hun hørte Strøms fornøyde nynning idet hun gikk inn i huset. Gunnar, jeg blir så sliten av alt dette presset! Herregud, da jeg fikk sparken fra politiet i Oslo og ble flytta hit, regna jeg ikke med at det skulle bli så mye å gjøre, lissom. Men jeg er så glad jeg har deg, Gunnar, min egen strømkilde, lo Camilla Karlsen. Glad jeg har deg og, du er en viktig del av kulturtilbudet i Volda, svarte Gunnar Strøm fornøyd. Noen ville kanskje kalt det flaks eller uflaks, alt ettersom, men Camilla Karlsen mente selv det handlet om kvinnelig intuisjon. For mens Strøm la siste finish på potetballmåltidet gikk hun, uten egentlig å forstå hvorfor, inn på hans kontor. Dokumenter lå strødd ut over arbeidspulten. Øynene hennes oppdaget de to bokstavene på ett av arkene. Det glødet rundt dem: U.O., unndratt offentlighet. Teksten var skrevet i Arild Iversens umiskjennelige Stille før stormen I lokalene til Haugen Bok i Volda er stemningen rolig en vanlig tirsdagsmorgen. I hyllene står metervis med kriminalromaner, klare til å bli med på hyttetur i påskeuka. Det meste går unna på netthandel, men butikken i sentrum er også forberedt på høysesongen for krim. Ja, vi selger mye krim i påsken. Det går mye av det hele året, men det topper seg på denne tiden, bekrefter daglig leder Lars-Ove Hammer. Han forteller at det har vært sånn i mange år, og kan ikke huske når det begynte. Det er jo en norsk tradisjon, dette med at påsken og krim hører sammen, og slik har det vært så lenge jeg kan huske. Noen forklaring på fenomenet har han derimot ikke. Hvor det kommer fra? Nei, det vet jeg ikke. Sprik Basert på salgstall er lesernes preferanser omtrent de samme i Volda som på landsbasis. En bok som selger godt på nett, selger som regel også godt i butikk, sier Hammer, som ikke vil karakterisere den typiske krimleser. Det spriker i både alder og kjønn blant de som kjøper krim hos oss. Alle leser krim, og det er ingen gruppe som utmerker seg. Selv er Hammer på ingen måte en krimfanatiker. Jeg prøver å komme meg gjennom en bok i påsken, smiler han. GOD BUTIKK: Lars-Ove Hammer selger mye krim før påske. Haugen Boks ti på topp: Krim 1. Tyskerungen - Camilla Läckberg 2. En helt annen historie - Håkan Nesser 3. Jenta som lekte med ilden - Stieg Larsson 4. Kald måne - Jeffery Deaver 5. Luftslottet som sprengtes - Stieg Larsson 6. Vinterbyen - Arnaldur Indridason Anne Holt 8. Dødelig vind - Clive Cussler 9. Skumringstimen - Johan Theorin 10. Kameleonens skygge - Minette Walters

11 Næravisa fredag 14. mars te ordføreren? nmøre håndskrift. Volda kommune treng pengar, ikkje fleire ressursslukande luftslott. Ikkje alle politikarar i kommunen forstår dette. Skal Volda leve, må Prosjekt Innovata døy. X X, den rikaste mannen i Ørsta vil kjøpe tomta. Det må bli slik, anten formannskapet vil eller ei. Prosjekt Innovata, tenkte Camilla Karlsen, det er jo Gunnars hjertebarn. Han er besatt av prosjektet, snakker knapt om annet. Kunne Strøm...? Karlsen turte ikke tenke tanken. venner. Alle spor etter Moldskred sluttet i Sogndal, Strøm befant seg bare en telefonsamtale unna. I bakgrunnen stod radioen på. Camilla fikk med seg at noen journalistikk- lederen for medielinja? Navnet ga Camilla Karlsen noen vage assosiasjoner. behandlet pc-en like hendig som helikopteret. Det här var ju rett konstigt. men han har aldri blivit dømt. Camilla Karlsen stålsatte seg for en lang etterforskning. Ett eller annet sted der ute gikk morderen, men han kunne like gjerne befinne seg i Volda rådhus eller på Høgskulen, som i Sogndal. Hvem drepte egentlig ordfører Arild Iversen? Var det Ottar-Frode Moldskreds forsøk på å starte et korstog på Søre Skal Volda leve, må Prosjekt Innovata døy. Dag 3 Det här ser ju inte alls bra ut, Camilla. Volda virkar vare på randen av opprør, sa Jokke Svensson. Kan du vær så snill! Camilla var desperat. På den ene siden hadde hun en mistenkt som var perfekt, hun kunne gå inn i historien og bli helten som temmet Moldskred. På den annen side fantes Gunnar Strøm, hennes venn, folkekjær kulturentusiast og dessuten et sentralt medlem av Volda-eliten med mektige stu- denter faktisk uttrykte tilfredshet over ordførerens død. Det er sjokkerende å høre kynismen til disse studentene. Hva er det egentlig du driver med der oppe, Sverre Liestøl? spurte ordførerens kone sjokkert. Liestøl? Var ikke det han litt pussige dekanen fra Høgskulen, Jokke, sjekk arkivet vårt, denne Liestøl trigger den kvinnelige intuisjonen min. Svensken jobbet effektivt, han Faktisk økar kriminaliteten i Ørsta och Volda ordentligt varja gang journaliststudentene har internpraksis. Sverre Liestøl er over alt i våra papir, Sunnmøre? Var Gunnar Strøm villig til å drepe for å redde Prosjekt Innovata? Eller var Sverre Liestøl klar for å, bokstavelig talt, gå over lik for å sikre et scoop til studentene sine? Hva tror du? Sjekk ut nernett.hivolda.no på fredag for å lese svaret! Av Jon Robin Halle UP tek ikkje påskeferie Påska er ei høgtid, også for Utrykningspolitiet, som trappar opp kontrollane sine denne veka. Er du ein av mange som reiser til fjells i påska, og ikkje ynskjer å bli bøtelagd, lyt du køyre forsvarleg. Hovudvegnettet Kontrollane vil hovudsakleg bli lagt til hovudvegnettet og plassar med stor trafikk, som vegane til Oppdal og Bjorli, opplyser Jan Joakim Halkjelsvik, distriktsleiar i UP Møre og Romsdal. UP vil legge særleg vekt på dei store utfarts- og tilbakefartsdagane. Meir enn fart og promille Me kontrollerer alt, seier Halkjelsvik. Og dei patruljerer både uniformert og sivilt. Ei slik sivil patrulje kan vere på jakt etter dei hasardiøse forbikøyringane som det ofte er ein del av når trafikken er tett. Ørsta og Volda Om det vert kontrollar i Ørsta og Volda, vil ikkje distriktsleiaren svara ja eller nei på. Konkurranse Test dine påskekunnskapar, og du kan vinne ein stor godteripose! 1. Kva heiter forfattaren som har skreve bøkene til krimserien om Poirot? 2. Kva betyr ordet påske? 3. Kva er den seinaste datoen 1. påskedag kan falle på? Send svara på e-post til Vinnaren blir trekt ut onsdag etter påske, og offentleggjort i neste utgåve av Næravisa som kjem fredag

12 12 Næravisa fredag 14. mars 2008 LÆRER BORT: Jordi Fernandez Torres(til høyre) lærer kroppsøvingsstudent Kim Vangen å bli en god basketballærer. Basket på spansk Jordi Fernandez Torres kom helt fra Barcelona til Volda for å lære studentene på kroppsøvingslinjen ved høgskolen å bli gode basketballærere. TEKST: ANITA LIEN FOTO: KRISTIN BØE Han har spilt basketball siden han var fem år, men prioriterte studiene framfor en proffkarriere. Nå reiser Jordi Fernandez Torrez rundt for å lære andre å spille, og også lære dem å lære bort. Forrige uke var han tilbake i Volda for andre gang. Møttes i Lleida Det var i hjembyen Lleida, like utenfor Barcelona, han kom i kontakt med Høgskulen i Volda. Jeg jobbet på det internasjonale kontoret på universitetet ved siden av studiene. Da vi fikk besøk fra Volda, var det jeg som tok meg av dem, siden jeg var den eneste som snakket engelsk, forteller Jordi. Arnfinn Haug, ved Høgskulen i Volda, var en av tre lærere som tok turen til Spania for to år siden. Han forteller at de fikk god kontakt med den unge spanjolen. Vi fikk vite at han hadde en solid bakgrunn innen idrett, både som spiller, trener og instruktør. Da vi senere fikk tildelt et Erasmus-stipend, hentet vi han til Volda for å undervise, forteller Haug. Oppholdet ble vellykket, og studentene var svært fornøyde. Da det ble behov for vikar på linjen forrige uke, var det lett å finne en løsning. Vi visste at vi hadde en god vikar i Spania, og han var både positiv og velvillig, forteller han. Litt perfekt Jordi Fernandez Torres begynte å trene andre allerede som 14- åring. Etter at han sluttet som spiller, har han trent og instruert både kommende og etablerte proffer i Nederland, USA og hjemlandet Spania. Han mener han har oppskriften på det å bli en god trener eller intruktør. En må være seriøs, morsom, rask og smart. Litt perfekt, for å si det på en annen måte, sier han, men beroliger dem som synes dette høres skremmende ut. En trenger ikke alltid å være en god spiller for å bli en god trener. Og hvis du ikke er god, må du late som du er det, råder basketballtreneren. Helt konge Rasmus Gausemel og Kim Vangen studerer kroppsøving, og er svært fornøyde med forrige ukes basketballopplæring. Det har vært helt konge. Vi visste ikke så mye om basket før nå. Han har gjort både nivået og undervisningen bedre, sier de kommende kroppsøvingslærerne. Fernandez Torres, som også holder på med en doktorgrad i idrett, kommer gjerne tilbake til sunnmørsbygda. Volda er et fantastisk sted. Jeg skulle gjerne hatt et hus her og vært her en måned i året, forteller spanjolen. Det er et pengespørsmål, men hvis vi får finansiert det, er vi interessert i å få ham tilbake. Han er svært kunnskapsrik og en god pedagog, avslutter Arnfinn Haug. KUNNSKAPSRIK: Jordi Fernandez Torres reiser rundt for å trene og instruere andre i basketball.

13 Næravisa fredag 14. mars Etterlyser ungdom Neste fredag er det klart for det 14. telemarks-påskerennet på Bondalseidet. Rune Lied i Eitrefjell Telemarksklubb oppfordrer flere unge til å være med. PERNILLE V. DVERGEDAL Det er et renn for alle som har telemarkski, men vi ser gjerne at yngre deltakere møter opp, sier Rune Lied (41) som har vært leder for klubben i fem år. Telemarksklubben startet opp i 1995, og Lied mener Ørsta har et veldig godt miljø for telemark. Det er litt spesielt at ca 50 prosent står på telemark her. Det ser du ikke ellers i landet. Ingen aldersgrense Aldersspennet på rennet pleier i følge Rune Lied å være fra fem til 50, men det er absolutt ingen grense for telemarklystne skikjørere. Som regel er de fleste deltakerne over 30, men i år håper telemarksklubben at flere yngre deltakere vil melde seg på. Klubben har arrangert telemarkskurs hver mandag med stor suksess og håper dette vil gjøre utslag på antall yngre påmeldte. Tidligere har de jo ikke hatt noe tilbud. Vi lærer dem å stå på telemark, sier leder for Eitrefjell Telemarksklubb, Rune Lied. Nyttige premier Når det neste fredag arrangeres telemarkspåskerenn, vil deltakerne bli inndelt i klasser etter alder. Lied lover mange premier, men ønsker du pokaler og medaljer, vil du nok bli skuffet. Næringslivet har vært veldig flinke med å sponse oss i år. Vi deler ikke ut medaljer eller pokaler, men har andre nyttige premier, som bilvask og gavekort på klær. Under konkurransen på langfredag kan utøverene få prøvd seg på forskjellige hopp og hindre i bakken. ØNSKER FLERE UNGE: Leder i Eitrefjell Telemarksklubb, Rune Lied (41), håper at flere ungdommer vil komme seg i bakken på telemarkspåskerennet på langfredag. POPULÆRT: Over 50 prosent av ski-entusiastene på Bondalseidet er ifølge Lied telemarkskjørere. Her fra klubbens egne bilder fra fjorårets påskerenn. Håndballen vil løsrives og be dem behandle spørsmålet. VTI Handball vil gå ut av VTI Allianse. Det er noe styret i VTI Allianse ikke ønsker. TORSTEIN S. THRONDSEN På årsmøtet for VTI(Volda Turn og Idrottslag) Handball mandag 10. mars stemte 17 medlemmer for at håndballklubben skal løsrives fra paraplyorganisasjonen VTI Allianse. Av de oppmøtte var det kun to som stemte imot. Det var leder og nestleder i VTI Allianse, Kjetil Kroken og John Rotevatn. Straks avstemmingen var over, forlot de to lokalene. VTI Allianse negativ Da daglig leder Arild Bakke i VTI Handball spurte Kroken og Rotevatn om holdningen til en slik frigjøring i VTI Alliansestyret, sa de tydelig at hele styret er imot dette. Og de var tydelig overrasket over at VTI Handball ville gå helt ut av paraplyorganisasjonen. Jeg syntes reaksjonen deres var merkelig, sa Arild Bakke til Næravisa etter møtet. Han mener de har hatt god kommunikasjon, og han trodde at VTI Allianse visste om dette. Vil møte mannesterke For å bli en egen klubb må håndballklubben blant annet be årsmøtet til VTI Allianse om å bli frigjort. VTI Allianse vil holde årsmøte 7. april, og for å unngå at frigjøringen stemmes ned der, vil Arild Bakke oppfordre alle medlemmer til å møte opp på årsmøtet. Alle har råd til å bruke en kveld på dette. Hvis forslaget nedstemmes vil ikke det hindre frigjøringen, men da må VTI Handball starte prosessen på nytt og gå rett til idrettskretsen, Kontingentpenger Under møtet kom det fram at VTI Handball vil ut av alliansen blant annet fordi de ville ha et enklere driftsystem. Klubben må bruke for mye tid på administrative ting i stedet for å engasjere seg i det de ønsker å bruke tid på. Slik det er i dag går inntektene fra medlemskontingenten til VTI Allianse. Med en egen klubb vil de pengene gå rett tilbake til de forskjellige lagene. DAGLIG LEDER: Arild Bakke i VTI Handball.

14 14 Næravisa fredag 14. mars 2008 Vi kaster millioner av poser De ti største butikkene i Volda og Ørsta solgte 1,5 millioner bæreposer av plast i Nå vil miljøvernminister Erik Solheim forby plastposene. JULIE STRAND OFFERDAL Miljøvernministeren har satt i gang en utredning for å se om Norge kan følge etter andre land som Kina og Irland, der det er satt i gang tiltak som forbud og avgifter. På landsbasis bruker og kaster nordmenn en milliard poser i året, og det kan ta opptil hundre år før plasten brytes ned i naturen. Skyhøyt forbruk En ringerunde til de største butikkene i Volda og Ørsta viser at forbruket av plastposer er skyhøyt også her. Halvannen million poser ble slått inn på kassa og betalt for i 2007, og butikksjef på Kiwi Meieribygget i Ørsta, Dag Nyhammer, regner med at forbruket ligger på rundt det dobbelte. Grovt sett er det bare halvparten av posene som blir slått inn på kassa, forteller han. Butikkeierne er overrasket over de høye tallene. Butikksjef på Coop Mega i Volda, Ann- Charlotte Sørheim, syns poseforbud kan være et godt initiativ. Kundene våre er opptatt av miljøet, og jeg tror ikke det vil være noe problem i lengden å fjerne plastposene, sier hun. Det vil nok komme en del reaksjoner fra kunder i begynnelsen, men når folk begynner å huske å ta med seg handlenett, roer det seg nok. Det er jo en overgang med alt som er nytt. Tøynett Mega tilbyr kundene sine tøynett og papirposer. Plastposer ligger bak kassen og kundene må be om dem hvis de skal ha. Vi har fått mye positiv tilbakemelding på tøynettene, og det er mange kunder som ikke bruker plastposer lenger i det hele tatt, Volda og Ørsta naturvernforbund: Et steg i riktig retning forteller Sørheim. Hun tror ikke butikkene vil tape spesielt mye penger på å slutte med plast. Vi selger posene til innkjøpspris pluss moms. Det samme gjelder for papirposer og tøynett. Miljøvennlige alternativ Ica Norge vil også gi kundene sine miljøvennlige alternativer, og til sommeren kan man finne nedbrytbare bioposer i alle Rimiog Ica-butikkene, forteller daglig leder på Rimi i Volda, Bjørn Telset. De nedbrytbare posene kommer til å bli rundt 50 prosent dyrere enn de gamle. Geir Helge Nilsen i Volda og Ørsta naturvernforbund mener forbud av plastposer kan være et godt tiltak. Vi redder nok ikke verden på den måten, men alle monner drar, sier naturverneren. Han påpeker at dersom vi hadde hatt en ordentlig returordning for plast, hadde ikke problemet med plastposer vært så stort. Nilsen mener likevel at poseforbud kan være et steg i riktig retning. Det å bruke færre plastposer er noe alle kan få til. For å produsere plast brukes olje og gass som helt klart kunne vært utnyttet til andre og bedre formål. Men det er viktig å ikke avlede fokus fra andre og mer alvorlige miljøsaker, sier han. TØYNETT: Butikksjef Ann-Charlotte Sørheim på Coop Mega i Volda tilbyr kundene sine miljøvennlige handlenett i tøy.

15 Næravisa fredag 14. mars Ordføreren i Volda vil ha trekantsamband Det skjer i helga KINO: Filmen Horton redder en hvem kan du se både i Ørsta og Volda denne helgen. I dag: Volda filmteater: Horton redder en hvem kl Lange flate ballær kl Ørsta kulturhus: Horton redder en hvem kl Ulvenatten kl Rokken: Disco med DJ Chris kl Rust: Konsert med Deride kl FERJENE VED KAIA: Hvis trekantsambandet blir en realitet vil en av disse ferjene gå til alle ferjekaiene i Voldsfjorden. Volda-ordføreren ønsker trekantsamband i Voldsfjorden gjennom omdisponering av penger og samarbeid med Vanylven. TORSTEIN S. THRONDSEN Ordfører Arild Iversen (KrF) leker med tanken om et trekantsamband på Voldsfjorden; En ferje som går mellom Volda sentrum, Folkestad og Lauvstad. Bakgrunnen er at ordføreren ønsker å få til enda en morgenog kveldsferje til og fra Lauvstad. Planen er at det skal skje ved at Folkestad-ferja tar en ekstra tur bortom Lauvstad. Jeg vil at folk skal kunne få med seg kulturelle begivenheter i sentrum, samtidig som de kan ta ferja hjem samme kveld. Første ferja på søndager går 08.20, og det er problematisk for folk som for eksempel har helgevakt på sjukehuset. Eller så ønsker jeg at ferja skal korrespondere med det TREKANTSAMBAND: Ordfører Arild Iversen ønsker ferjerute mellom Volda, Folkestad og Lauvstad både morgen og kveld. første flyet på Hovden og med Timeekspressen, sier ordfører Arild Iversen. Lønningspenger Nå ligger Lauvstad-ferja i ro på Lauvstad om natten, med full beredskap og derfor lønnet mannskap. Arild Iversen ønsker å overføre beredskapen til ferja som går i rute mellom Volda og Folkestad. Da er håpet at lønningspengene kan brukes på to ekstra ferjeturer til Lauvstad i stedet for. Vi må prøve å bruke pengene på en annen måte enn nå, men holde oss innenfor rammene som er gitt, sier Arild Iversen. Dette blir en mye vanskeligere sak hvis vi må bruke mer penger enn det som er gitt, fortsetter han. Må samarbeide Det har tidligere vært mye prat om ferjetilbudet til Lauvstad, og vanylvingene er blant de som har uttalt seg i denne saken. På et felles formannskapsmøte 18. februar var Vanylven-politikerne misfornøyde med Voldas manglende engasjement i spørsmålet om Lauvstad-ferja. Men nå har Volda planer, og ønsker å ta med seg Vanylven i prosessen. Ordfører Iversen mener at Volda må gå sammen med Vanylven kommune og Lauvstad og Velsvik grendalag, så de ikke gir forskjellige meldinger i hytt og pine til Statens Vegvesen. - Dyrt med ferje Seniorrådgiver Leiv Heggstad i Statens Vegvesen sier at vegvesenet skal være åpne for kreative forslag, men poengterer at det er fryktelig dyrt med ferjedrift, og det bør være av kommersiell interesse for Tide Sjø å ta de ekstra turene til Lauvstad. Vegvesenet har ikke noen planer om å legge ut penger til dette her. Leiv Heggstad legger til at rent teknisk vil det ikke være noe problem med et slikt trekantsamband. Tide Sjø har konsesjonene for både Folkestad- og Lauvstadferja, det forenkler kombineringen av de to konsesjonene. Det er klart at noe slikt kunne man få til. Lørdag Volda kyrkje: Konsert med koret Sangbruket kl Volda filmteater: Horton redder en hvem kl Ørsta kulturhus: Horton redder en hvem kl Rokken: Disco med DJ Chris kl Rust: Disco kl Søndag Volda filmteater: Horton redder en hvem kl Lange flate ballær kl Ørsta kulturhus: Horton redder en hvem kl Lønsj kl Ulvenatten kl På ein snurr Har du hørt om fangen som lurte på om han kunne få rømme til middag?

16 TIPS OSS! Tlf Næravisa Vi er òg på nett Mot helg Vern om påskeegget Påska er ei høytid for ettertanke.hva er egentlig greia med denne høytida? Jeg er klar over at den har et kristent budskap som mange feirer. Det handler om at Jesus ble pint, korsfestet og stod opp fra de døde. Midt oppi denne feiringa dukker naturligvis egget opp. Rart ikke høna kom det i forveien. Ja, det er ikke et hvilket som helst egg, det er påskeegget. Hvorfor det ønsker å være en del av festivitasen vet ikke jeg, men noen vet tydeligvis bedre enn meg. I det vestlige Ukraina frykter de hverken dommedag eller at jorden skal gå under, påskeegget er tross alt en mye større trussel. Fra Ukraina kan ei historie fortelle oss at så lenge vi opprettholder tradisjonen med påskeegg, vil verden fortsette å eksistere. Det er klart at malede egg, og egg fylt med godteri kan redde vår eksistens.vakker påskepynt og søtsaker er jo det som opprettholder livet her på vår arme jord. Og stakkars oss om framtida forblir uten disse påskeeggene, da kommer en forferdelig orm og gjør slutt på all moroa. Denne sleipe og slimete skapningen har nemlig ingen problemer med å ødelegge hele verden, du ser det vel for deg? For å gjøre det hele komplett, har den i tillegg gode hjelpere med seg på laget. Hvem disse er sier historia ingenting om, en kan no bare tenke seg til hvilke venner en slik verdensdøder har. Hvert år blir hjelperne sendt ut for å passe på at vi dødelige gjør vår plikt og lager disse uunnværlige påskeegg. Og pass opp, nå kommer det som får meg til å skvette i trusa: Hvis vi ikke har klart og produsert en tilstrekkelig mengde egg begynner lenka som ormen er festa i å løsne. Tror jeg går på butikken og bruker studielånet på egg jeg. Per Straume ETTERTANKE: For Arve Nupen er påsken preget av mer enn appelsiner og Kvikk Lunsj. Ikke bare Kvikk Lunsj Noen kjærkomne feriedager er det folk flest tenker på når påsken kommer. For Arve Nupen har den en større betydning. PER STRAUME Påskehøytiden er den største høytiden vi har. For meg handler påsken om mer enn Kvikk Lunsj, appelsiner og avkobling, selv om det også hører med, mener Nupen. Han har siden 2004 jobbet som ungdomspastor i pinsekirka Eben Eser i Volda, og har vært aktiv i miljøet siden han var 13 år. Selve grunnlaget Den kristne påske feires til minne om Jesu innstiftelse av nattverden, hans lidelse, død og oppstandelse. Akkurat dette er pastoren veldig opptatt av. Påska er jo selve grunnlaget for kristne menigheter. Uten den hadde det vært tomt. Budskapet som kommer fram gjennom påskeuka er hovedgrunnen til at jeg har en tro. Selv om denne høytida skal være preget av glede for de som har en kristen tro, ser også Nupen en annen side av saken. Det som skjedde i Jerusalem disse dagene er noe som får tankene hans til å løpe. For min del er påska preget av mye ettertanke. Den lidelsen Jesus gikk gjennom, fra han ble tatt til fange og til han ble korsfestet, gjør sterke inntrykk. Det at han gikk i døden for meg, det synker inn. Men det er allikevel en overmåte glad høytid med tanke på at Jesus stod opp igjen. Derfor blir det en feiring uten sidestykke. Uopplyst ungdom Som ungdomspastor har Nupen mye kontakt med de yngste i samfunnet. Han er klar på at langt fra alle av den yngre garde vet hva det kristne budskapet i påsken er. Jeg har inntrykk av at en del ikke vet hvorfor vi feirer denne høytiden. Det er i grunnen litt betenkelig, siden dette er noe som det blir undervist om i grunnskolen. Men å peke på en spesiell grunn til at ikke all ungdom er opplyst om det som skjedde i påskeuken for snart to tusen år siden, er ikke lett. I sin egen menighet opplever Nupen at ungdommen vet hva det er som feires i påskeuka. Han ser en tydelig forandring når de opplever det å være en kristen. Høytida får et annet innhold for dem. Det går fra å være en ferie til å bli en feiring av grunnen til at kristendommen lever.??? Skal du på fjellet i påska? Grethe Husevåg Jeg skal til Loen sammen med familien i påska. Hvis været tillater det, blir det noen fjellturer. Da er det bortoverski som gjelder. Tore Sørheim Ja, det skal jeg. Er det ikke det en gjør i påska da? Astrid Liestøl Jeg hater fjell og hater snø. Noen påske i fjellet er uaktuelt for meg. Rebecca Brenne Nei, det har jeg sluttet med. Jeg fikk et snowboard en gang, men det har jeg gitt opp for lenge siden.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

La meg få ein sjanse til...

La meg få ein sjanse til... La meg få ein sjanse til... Frå 10. oktober Vi vil ha plastemballasjen din! Du gjer ein viktig miljøinnsats når du sorterer ut plasten du har brukt. La oss gjenvinne meir. Kvifor skal eg sortere ut plastemballasjen?...og

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen!

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Eit lite julekorthefte! Eg gleder meg til jul. Kanskje er eg ikkje aleine om det. Famile, julefilmar, julebrus, kakemenn og ikkje minst julehefte. Eg har i ei årrekkje

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. Eg må kjøpe ei nynorsk ordbok. Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. I tillegg må eg kjøpe ei nynorsk ordbok.

Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. Eg må kjøpe ei nynorsk ordbok. Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. I tillegg må eg kjøpe ei nynorsk ordbok. Å BINDE SAMAN SETNINGAR 1 Kva ordklasse høyrer dei utheva orda til? Då eg var i London, besøkte eg tanta mi. Ein hund beit Leo. Derfor er han redd hundar. Arne går på spanskkurs, for han vil lære spansk.

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Kultur og fritid ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Velkomne til Valle Ungdomsklubb! Vedlagt finn du årsmelding for Valle ungdomsklubb 2014-2015. Det har vore eit spennande år med mykje aktivitet.

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.05.2013 SAM3023 Rettslære 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon.

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon. TIBE Samfunn Litt om meg: Odd Kristian Dahle Seniorrådgivar Tlf. 906 15 658 E-post: dahle@tibesamfunn.no Spesialkompetanse: Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer