Sagaskogen barnehage

Transkript

1 ÅRSPLAN Sagaskogen barnehage Om et barn løser et problem på fem minutter eller om det tar flere år har ingen betydning, bare det ikke må reprodusere ferdig kunnskap (Giovanni Piazza)

2 Barnehagen skal utarbeide en årsplan. Årsplanen skal bygge på rammeplanens intensjoner og inneholder informasjon om det pedagogiske arbeidet for det kommende år. Planen er et arbeidsdokument for personalet og skal i tillegg være et informasjonsdokument for foreldre, ulike samarbeidspartnere, kommunen og andre interesserte. Denne årsplanen er laget slik at det er rom for spontanitet om barns medvirkning. Årsplanen skal legges frem og godkjennes av barnehagens Samarbeidsutvalg. Foreldrene skal på denne måten sikres medvirkning i barnehagens virksomhet og innhold. Årsplanen revideres og evalueres fortløpende gjennom barnehageåret. INNHOLD 1.1 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN 2.1 BARNEHAGENS SAMFUNSMANDAT 3.1 BARNEHAGNES STYRINGSDOKUMENTER 4.1 PEDAGOGISK INNHOLD I BARNEHAGEN 4.2 Danning gjennom omsorg, lek og læring 4.3 Barns medvirkning 4.4 Pedagogiske plattformen 4.5 Prosjektarbeid som verktøy 4.6 Filosofi 5.1 VURDERING AV BARNEHAGENS ARBEID 5.2 Barnehagen sitt system for vurdering og kvalitetssikring: 6.1 SAMARBEID 6.2 Samarbeid mellom hjem og barnehage

3 1.1 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN Sagaskogen barnehage er en barnehage fordelt på to hus med til sammen fire avdelinger. Det ene huset heter Sagalund og ligger på Moerfeltet, det andre huset heter Rustadskogen og ligger på Rustadfeltet. Fra begge husene tar det ca. 20 minutter å gå ned til Ås sentrum, hvor bl.a. rådhus, bibliotek og jernbanestasjon ligger. Universitetet for Miljø- og Biovitenskap med museum, park og husdyr har vi tilsvarende 40 minutter unna. Vi har dessuten skog som vi bruker året rundt, som nærmeste nabo. Administrasjonen Sagaskogen barnehage har en 100 % styrer- og en 50 % sekretærstilling Styrer og sekretær er annenhver dag i hvert hus. Styrer: jeanette.schou@as.kommune.no mob: Mailadresse: sagaskogenbarnehage@as.kommune.no Sagalund Består av 2 avdelinger som heter Tusenbein og Marihøna. Tusenbein er for barn fra 3 til 6 år og Marihøna er for barn fra 1 til 3 år. Sagalund har 38 plasser, antall barn varierer i fht. antall delte plasser. Hver avdeling har i utgangspunktet 24 barn over 3 år eller 14 barn under 3 år, dette kan også kombineres. På hver avdeling jobber det 4 voksne i grunnbemanning. Sagalund kan i tillegg ha ekstraressurser og elever fra ulike utdanningsinstitusjoner, som voksenopplæringen, videregående skoler og ungdomsskolen. Adresse: Ekornveien 50, 1430 Ås, Hovednummer: Marihøna: Tusenbein: Rustadskogen Består av 2 avdelinger som heter Blåklokke og Hestehov. Blåklokke er for barn fra 3 til 6 år, og Hestehov er for barn fra 1 til 3 år. Rustadskogen har 38 plasser, antall barn varierer i fht. antall delte plasser. Hver avdeling har i utgangspunktet 24 barn over 3 år eller 14 barn under 3 år, dette kan også kombineres. På hver underavdeling jobber det 4 voksne i grunnbemanning. I tillegg kan Rustadskogen ha ekstraressurser og elever fra ulike utdanningsinstitusjoner. Adresse: Von Øtkensvei 60, 1430 Ås Hovednummer: Hestehov: Blåklokke: Åpningstider Alle dager: 07:15-16:45 Barnehagen holder stengt julaften og nyttårsaften, og fra kl på onsdag før påske. Sommerferie uke 28, 29, 30. Se skoleruta på

4 2.1 BARNEHAGENS FORMÅL Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Lov om barnehager 1- Formålsparagrafen). 3.1 BARNEHAGENS STYRINGSDOKUMENTER Lov om barnehager av 17. juni Rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver 1. august Rammeplanen er forskrift til lov om barnehager. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. De vil sjeldent opptre isolert, og flere områder vil alltid være representert samtidig under prosjektarbeid og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. 7 fagområder skisseres i Rammeplan: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Strategiplan for barnehager og skoler Ås kommunes felles mål og strategier for barnehage og skoler, «Synlig læring og utvikling for alle barn og unge». Vi tar også utgangspunkt i de mål som kommunestyret i Ås kommune vedtar i Kommuneplan og Handlingsprogram. Visjon felles for de kommunale barnehagene i Ås Småforskerne i Ås kan, vil og våger Pedagogisk plattform De kommunale barnehagene i Ås har latt seg inspirere av tenkningen om barn og unge fra det pedagogiske arbeidet som har sin opprinnelse i Reggio Emilia i Nord- Italia. Vår inspirasjon er nedskrevet i en pedagogisk plattform.

5 Årsplan / Refleksjonsprotokoller Årsplanene bygger på rammeplan og mål i kommunens plan for pedagogiskutvikling. Personalet i Sagaskogen skal også utforme refleksjonsprotokoller i tillegg til årsplanen. Refleksjonsprotokollene skal konkretisere hvordan avdelingene jobber med de ulike planene, hvorfor man har gjort de valgene man har gjort og hvordan man kan jobbe videre med det. Refleksjonsprotokollen kommer ut hver måned. Refleksjonsprotokollene sendes ut til foreldrene på mail og legges ut på nettsidene våre PEDAGOGISK INNHOLD I BARNEHAGEN Barnehagelovens 2 sier blant annet: «Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. ( )Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. «Barnehagen er for oss starten på et livslangt lærings og utviklingsløp. Læring foregår hele dagen og i alle situasjoner. Utvikling og læring skjer i møte med personer, hendelser, materialer og erfaringer, både på godt og vondt. Vår oppgave er å sørge for at denne læringen oppleves meningsfylt for barnet. Vi utvikler oss og danner et bilde av oss selv i verden gjennom kommunikasjon og samhandling med andre mennesker. Resultatet av alle de erfaringer barn gjør gjennom lek og samspill er kunnskap. Økt kunnskap kan igjen føre til videre læring og utvikling. I Sagaskogen barnehage ønsker vi å bidra til at denne kunnskapen er positiv og innholdsrik. Vi voksne har som oppgave å legge til rette for at barna får et best mulig miljø for lek og læring. Vi skal være inspiratorer, veiledere og omsorgspersoner som påvirker barnas læringspotensial i en positiv retning. Vi skal gi dem oppgaver de klarer å mestre, la dem og ha en rolle i sosiale sammenhenger. Gjennom dokumentasjon, observasjon og refleksjon ønsker vi å finne ut hva som ligger til grunn for det barn gjør og ønsker. På denne måten har vi muligheten til å legge til rette for gode miljøer og gode læringsituasjoner. 4.2 Danning gjennom lek, omsorg og læring Danning Danning er en livslang prosess. En prosess som skjer i samspill med omgivelsene og med andre mennesker rundt. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Danning handler om å bli et medmenneske i et demokratisk samfunn med evne til å reflektere over egne, og andres handlinger og væremåter I Sagaskogen barnehage skal vi å legge til rette for gode danningsprosesser som setter barn i stand til å håndtere livet. Dette gjør vi ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen, og til å se seg selv som et

6 verdifullt medlem av et større fellesskap. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Sagaskogen barnehage arbeider med det fysiske og psykiske miljø som barna møter. Visjoner som respekt, åpenhet og mot arbeides med hver dag og skal vises gjennom vårt arbeid. Lek Lek har en egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Barn bruker store deler av sin tid til lek. Leken er et mål i seg selv og den foregår i en prosess der barna lærer å fungere i samspill med andre. Lek er indremotivert, lystbetont, og det er barnet selv som styrer innholdet. Leken er en grunnleggende livs og læringsform som barna kan utrykke seg gjennom. Gjennom lek skapes relasjoner og vennskap. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med andre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Det er viktig at vi i barnehagen legger til rette for variert lek slik at alle barn får mulighet til positiv lek i samspill med andre. Lek har en fremtredende plass i Sagaskogen barnehage. Omsorg Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Relasjonen mellom barn og voksne skal være preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle hverdagssituasjoner i barnehagen slik som lek, læring, stell, påkledning og måltider. Omsorg er en forutsetning for barns utvikling og læring. Omsorgen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. I Sagaskogen barnehage er vi oppmerksomme og åpne for det spesielle hos hvert enkelt barn, i barnegruppen og i situasjoner. Læring Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Læring har nær sammenheng med lek, danning og omsorg og foregår i daglig samspill med andre mennesker og miljøet. I Sagaskogen barnehage skal barnas spørsmål og undring bli møtt på en utfordrende og utforskende måte, og danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø. Barnas interesser og spørsmål danner grunnlag for ulike læringsprosesser og for valg av tema i barnehagen. Sagaskogen barnehagen skal tilrettelegge for læring i formelle og uformelle læringssituasjoner og tilby alle barn et rikt og stimulerende læringsmiljø der barnas medvirkning er i fokus. Vi ønsker å skape kunnskap sammen med barna og sammen finne måter de kan bruke for å tilegne seg kunnskap selv. Personalet skal møte det enkelte barn der det er, både som individ og som en del av gruppen. Vi skal undre oss sammen med barnet, motivere det til å stille spørsmål og finne løsninger selv eller sammen med de andre i gruppen. Barn er like kompetente som de omgivelser de befinner seg i. Barnets kompetanse må oppdages og utfordres av voksne for at det skal kunne vokse i sin læring. Barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene sine, og kompetente voksne og nysgjerrige voksne. Barn skal få tenke selv, utforske selv og skape egne teorier. Den voksnes oppdrag blir da å legge til rette for intelligente situasjoner som kan gi barn mulighet til å skape sammenhenger.

7 4.3 Barns medvirkning Lov om barnehager, 3 Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barns medvirkning er et viktig punkt i Lov om barnehage og i rammeplanen. Dette punktet bygger på FNs barnekonvensjon som vektlegger at barn har rett til å si sin mening og rett til å få innflytelse på sitt eget liv. Dette innebærer at barna har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Medvirkning betyr imidlertid ikke at barn skal bestemme alt, men at de skal ha mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Personalet må derfor lytte og være observante i forhold til barnas uttrykksmåter. I Sagaskogen barnehage skal vi se på barnet som et sosialt og kompetent barn som er utrustet med mange ressurser. Et barn er intelligent og har enorme muligheter og potensiale. Barna skal få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Dette gjør vi mulig gjennom å være åpne for barnas innspill, vise respekt og oppriktig interesse for barns perspektiv på verden rundt dem. Vi gir rom for å reflektere sammen, og gir barna muligheten til å bli sett og hørt. Personalets rolle er å oppmuntre barna til å ytre egne meninger, samt fatte interesse for andres meninger. Vi skal legge til rette slik at barna får føle at deres stemme teller og er viktig. Det er når barns tanker og ideer blir hørt og tatt i betraktning av andre at de får en verdi. Får barnet sette sine verdier, tanker og handlinger ut i livet, samt får satt de på prøve hos andre, kan barnet endre og utvikle seg. Det er derfor viktig for oss å holde barnas tanker og spørsmål, hypoteser og teorier levende slik at de kan prøve de ut i felleskapet. Vi tilrettelegger for ulike måter å kommunisere med barna, slik at de får prøvd ut å utrykke seg selv og i å ta egne valg. Personalet må observere og studere måten barn leter etter svar og skaper mening i verden rundt seg, for å kunne lære og utvikle oss som barnehage Pedagogisk plattform De kommunale barnehagene i Ås har latt seg inspirere av tenkningen om barn og unge fra det pedagogiske arbeidet som har sin opprinnelse i Reggio Emilia i Nord- Italia. Den pedagogiske tenkingen fra Reggio Emilia, er blant annet kjennetegnet ved at en ser på barnet som et menneske med mange ressurser og mye kompetanse fra fødselen av.

8 Barn er kompetente, nysgjerrige og forskende. I samspill med andre og miljøet rundt, skaper barn ny kunnskap og egen identitet. I barnehagen møter barn voksne som ser det unike hos hvert barn. Barna får rike muligheter til å utvikle tanker, mot og kunnskap. Vi voksne er lyttende, ser og utfordrer barnets tanker og handlinger og lar oss inspirere av barnets nysgjerrighet og spørsmål. Vi tilrettelegger for at det enkelte barn blir kjent med seg selv i relasjon til omverdenen. Vi formidler verdier som er grunnleggende for demokratiet og samfunnsutviklingen. Læringsmiljøet er fleksibelt og tilrettelegges slik at det utfordrer barna, gir opplevelser og rike læringsmuligheter. Det fysiske miljøets muligheter kommer tydelig fram, gir mening, skaper helhet og sammenheng og er en støtte i det pedagogiske arbeidet. Miljø og innhold struktureres slik at barn opplever medvirkning, positiv samhandling og får et rikt utvalg av førstehåndserfaringer innenfor tydelige rammer. Prosjektarbeid gir mulighet for å gå i dybden på et tema slik at barn og voksne får flere perspektiver og kan dele erfaringer og skape ny felles kunnskap. Pedagogisk dokumentasjon er utgangspunktet for felles refleksjon, nye tanker, valg, vurdering og nye planer. Dokumentasjonen brukes som et refleksjonsverktøy for oss voksne og sammen med barna. 4.5 Prosjektarbeid som verktøy Ordet prosjekt kommer fra latin og betyr utkast. Å jobbe i prosjekt indikerer å jobbe med noe uferdig og noe som skal bli. Prosjekt er en arbeidsmetode der barnet alltid er i sentrum og inngår i relasjon med andre og miljøet rundt. I prosjektarbeidet er vi lite opptatt av akkurat hva barna skal lære til ulike tider. Vi er mer opptatte av hvordan barna skal få lære. Barna skal undre seg, forske og eksperimentere selv, med utgangspunkt i det som de selv, og gruppa, fatter interesse for. Barna skal delta i hele prosessen for å bli bevisst sine egne tanker og læringsprosesser. De styrer prosessene, med støtte og hjelp fra voksne. Prosjektarbeid blir da en demokratisk, forskende måte å skape ny kunnskap. Barn og voksne utforsker og undrer seg sammen, lytter og stiller spørsmål. Ingen sitter med fasiten. Prosjektarbeid stiller høye krav til personalet. Prosjektplanen skal sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser. Hele barnehagen har et felles fokus området, men hver avdeling utvikler prosjekt ut fra barnas interesse, nye vinkler og voksnes refleksjon og kreative ferdigheter.

9 Sommerlekse - en start på prosjektarbeid Vi starter opp med planlegging av nytt barnehageår allerede i mai/juni. Da deler vi ut en sommerlekse til barn og foreldre. Sommerleksen danner grunnlaget for prosjektarbeidet for neste barnehageår. I sommerleksen får man en oppgave som er ganske åpen, men som likevel skal kunne gjennomføres på en enkel måte. Fordelen med en slik sommerlekse er at det er enklere å involvere foreldre i prosjektarbeidet vårt. Sommerleksen er også et godt utgangspunkt for å starte opp med prosjekttenkning tidlig i barnehageåret. Sommerleksen er utgangspunkt for refleksjon og arbeid med barna, for å lære og utvikle vår egen forståelse. 4.6 Filosofi Vi har gjennom flere år knyttet refleksjonsarbeidet vårt, nært inn til arbeid med filosofi. For oss handler filosofi om å skape nye begreper og forståelsesrammer for det vi tenker og gjør, slik at nye løsninger, nye veier og ny kunnskap kan bli til. I barnehagen vår skaper vi nye forståelsesrammer i personalgruppa, når vi for eksempel dekonstruerer meningsinnholdet i ordet småbarn, gjennom bruk av pedagogisk dokumentasjon. Vi plukker fra hverandre de tatt-for-gitte assosiasjonene ved begrepet, før vi legger nye og andre meninger til. Slik videreutvikles kunnskapene og praksisene våre stadig. I arbeidet med de yngste barna er vi spesielt opptatte av barnas kroppslige handlinger. Vi mener at man også kan tenke, reflektere og filosofere med kroppen. Filosofi med de eldste barna handler i tillegg til kroppslige handlinger, blant annet om at vi gir anledninger til undring og tenkning, samtaler og fortellinger, slik Rammeplanen beskriver. Gjennom daglige møter, skaper vi rammer som gir barna opplevelser, muligheter til å argumentere fra ulike perspektiver og tenke kritisk. 5.1 VURDERING AV BARNEHAGENS ARBEID Rammeplan (Kunnskapsdepartementet, 2011) fastslår: «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre (s. 53).» Systematisk vurdering/refleksjonsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Å vurdere er å beskrive, analysere og fortolke en innsats og hvilken virkning den kan ha. Ved å vurdere sikrer vi at utviklingen av barnehagen skjer i tråd med våre verdier. Vi bruker pedagogisk dokumentasjon for å involvere barna, og i personalgruppen for å reflektere og utvikle oss videre. 5.2 Barnehagen sitt system for vurdering og kvalitetssikring Observasjon Vi observerer i vår barnehage hver dag, og bruker det som et pedagogisk verktøy. I begrepet observasjon legger vi noe mer enn kun det å se og høre, men det å aktivt bruke sansene våre for å undersøke noe. Det vi oppdager eller blir nysgjerrige på

10 gjennom vår observasjon, vil danne grunnlaget for refleksjon og videre observasjoner. Fokuset må legges til både barnet som individ, og barnegruppen som helhet. Observasjonene vi gjør er også kontekstavhengige, og ytre faktorer som det fysiske miljøet spiller en viktig rolle. Observasjoner er utgangspunkt for prosjekt, refleksjon og dokumentasjon. Gjennom observasjon har vi mulighet til å se på hvordan barn forholder seg til ulike relasjoner, materiell, redskaper, rom, tid, og samspill i barnehagen. Vi ser hva som ligger til grunn for det barna gjør og hvordan vi som voksne på best mulig måte kan møte barna på deres egne premisser. Tolkning For oss har det vært viktig å få frem at alle våre refleksjoner er subjektive, og at vi derfor må forholde oss til dem med en kritisk avstand. Med andre ord er tolkninger vi gjør basert på våre tidligere erfaringer, den kunnskap vi har og vil bli påvirket at det fokus vi velger. Refleksjon Refleksjon handler i hovedsak om å sette fokus på noe og se på det fra flere perspektiver. Ved å bruke refleksjon som et kollektivt arbeidsverktøy kan vi sammen få tilgang til, og utforske flere perspektiver. Vi kan også i denne prosessen få disse perspektivene utfordret. Ved å reflektere får vi økt bevisstheten rundt de valgene vi til enhver tid gjør. Gjennom refleksjon kan vi prøve å forstå barna bedre, og hvordan vi kan tilrettelegge, støtte og hjelpe de videre. Refleksjon blir dermed utgangspunktet for videre arbeid og planlegging. Vi utveksler erfaringer på tvers av grupper og avdelinger, og blir mer bevisst den praksisen vi har. Refleksjoner vil alltid være i lys av tidligere erfaringer og tanker og skal forhåpentligvis føre til nye handlinger. Dokumentasjon/ pedagogisk dokumentasjon «Dokumentasjon kan være et middel for å få frem ulike oppfatninger og åpne opp for en kritisk og reflekterende praksis.» (Rammeplan) Dokumentasjoner kan være bilder, tekst, video, fortellinger, barns arbeid, en plan, barns utsagn, dagsrapporter, refleksjonsprotokoller, ulike estetiske utrykk eller et vurderingsverktøy. Det er først når vi reflekterer, setter det i en sammenheng og utfordrer vår egen praksis og tenkemåter at dokumentasjonene blir til pedagogisk dokumentasjon. Dokumentasjon synliggjør praksisen vår, imens pedagogisk dokumentasjon utvikler den. Dokumentasjon er viktig i forhold til vår refleksjon sammen med barna, da dokumentasjonene kan danne grunnlaget for samtaler, samhandling omkring erfaringene barna har gjort underveis og i etterkant av et prosjekt, samt minner om egne og andres opplevelser og oppdagelser. Ved å gå tilbake i tidligere dokumentasjon sammen med barna kan vi sammen se barnas læringsprosesser hver for seg og i gruppe. Gjennom dokumentasjon gis barna, foreldre og ansatte, en mulighet til å være delaktig i den kontinuerlige evalueringen.

11 Systemet strukturen Leder har jevnlige samtaler med de ansatte, og barnehagen foretar fortløpende og systematiske vurderinger av virksomheten. Det skjer på refleksjonsmøter, personalmøter, planleggingsdager samt etter brukerundersøkelser og ved daglige observasjoner og dokumentasjoner. Vurderingen danner grunnlag for det videre arbeidet med innholdet og kvaliteten i barnehagen. Hver avdeling utarbeider en prosjektrapport hvor dokumentasjoner og refleksjoner synliggjøres for alle. De utarbeider også refleksjonsprotokoller hver måned, som inneholder de refleksjoner barn og personale har gjort i løpet av måneden og noe om hvordan de tenker å fortsette i måneden som kommer. Leder har også jevnlige møter med FAU og SU. «Teachers like children and everyone else feel the need to grow in their competences; they want to transform experiences into thoughts, into reflections, and reflections into new thoughts and new actions. They also feel the need to make predictions, to try things out and to interpret them... Teachers must learn to interpret ongoing processes rather than wait to evaluate results» Loris Malaguzzi 6.1 SAMARBEID Vi har et ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at vi samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Våre nærmeste samarbeidspartnere er foreldre, pedagogiskpsykologiske senter, helsestasjonen, grunnskolen og barnevernstjenesten. Vi fungerer som øvingsbarnehage for flere forskjellige høgskoler og har også elever fra ungdomsskolen, videregående, VO og/eller NAV som har praksis hos oss. 6.2 Samarbeid mellom hjem og barnehage Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem Barnehageloven 1 formål Samarbeidet mellom foreldre og barnehagen er viktig for å skape en sammenhengende hverdag for barna. Vi ønsker å skape en barnehage hvor alle foreldre føler seg velkomne og imøtekommet. Samarbeidet med foreldrene skal være preget av gjensidig respekt, tillit og annerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Et aktivt foreldresamarbeid, vil ha stor betydning for barnas utbytte av barnehageoppholdet. Ett tett og godt samarbeid bidrar dessuten til å skape trivsel og trygghet for alle parter. Alle skal føle seg trygge nok til å si sin mening, samt stille spørsmål til barnehagens praksis. Vi ser personalet som eksperter på pedagogisk praksis, mens foreldrene som eksperter på sine egne barn. Foreldremedvirkning og samarbeid skjer i disse fora: Oppstart Vi ønsker nye familier velkommen til å komme på besøk til oss. De første dagene i barnehagen er foreldrene til stede. Vi har stor fleksibilitet i hvordan denne perioden

12 blir lagt opp, og det er viktig at personalet og foreldre snakker sammen for å finne ut hva som fungerer best for akkurat deres barn. Daglig samarbeid Ved bringing og henting utveksles informasjon m.m. Vi skriver dagsrapporter og henger opp dokumentasjon. Det blir også lagt ut informasjon på internettsidene våre. Foreldre er velkommen til å delta og bidra i barnehagen Garderoben Vi har økt fokuset på garderoben i Sagaskogen, og ønsker at dette rommet skal fungere som en hjelpende hånd i avskjed på morgenen, samt et rom som skaper nysgjerrighet og undring ved hjelp av et innbydende og spennende miljø. For at barna skal kunne finne frem blant klærne sine og få til mest mulig selv, er det nødvendig at de har nok skiftetøy på plass og at dere rydder jevnlig i hyllene. For at vi skal kunne legge klær på plass i hyllene er vi avhengig av at klærne er merket med barnets navn. I tillegg er det helt nødvendig at uteklær sjekkes og vaskes jevnlig. Prosjektrapport Det blir laget prosjektrapporter flere ganger i året. Her samler vi mye av dokumentasjonen og refleksjonen som har blitt arbeidet med i løpet av en periode. Foreldrene har mulighet til å låne med seg disse hjem, slik at man kan se hvordan barnehagen helhetlig jobber med rammeplanen og den pedagogiske plattformen i forhold til barna. Foreldresamtaler Foreldre får tilbud om 2 samtaler i året. En i løpet av høsten og en på våren. Her kan vi utveksle gjensidig informasjon, og det er en god arena for samarbeid. Foreldremøter I september har vi foreldremøte hvor vi kommer med informasjon om barnehagen. Vi ønsker at foreldremøtene skal være en arena hvor foreldrene både for informasjon men også gis mulighet til å medvirke i forhold til barnehagens innhold. I april/mai har vi vårens foreldremøte. Her har foreldrene/fau muligheter til å velge tema. Sosiale arrangementer/tradisjoner/ dugnader Barnehagen arrangerer foreldrekaffe, Lucia, nissefest, sommerfest, karneval, dugnad, påskemåltid m.m. Brukerundersøkelser Gjennomføres jevnlig. Overgang barnehage /skole Plan for overgang barnehage skole, skal sikre sammenheng mellom barnehage og skole/sfo. Den finnes tilgjengelig på Ås kommunes nettsider og gis ut til alle foreldre året før barna skal begynne på skolen/sfo. Ved overgang holdes det en samtale hvor det blir diskutert hva som er viktig at skolen får informasjon om. Se egen plan: Samarbeidsutvalget - SU SU består av foreldre og ansatte ved barnehagen. SU skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.su skal være med å drøfte barnehagens grunnlag og arbeide for å fremme kontakt mellom barnehagen og foreldrene.

13