FESTSKRIFT NRK Nynorsk mediesenter 10 år

Transkript

1 FESTSKRIFT NRK Nynorsk mediesenter 10 år «Nynorsk mediesenter har vært en berikelse», skriv Stein Bjøntegård, publiseringsredaktør i NRK Nyhende i dette attersynet på 10 års drift. «Utan Nynorsk mediesenter hadde eg ikkje hatt den jobben eg har no», seier mange av dei 100 nynorskpraktikantane vi har sendt frå oss sidan 2004.

2 Nynorsk mediesenter 10 år FESTSKRIFT - NRK Nynorsk mediesenter 10 år Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje, at det må skje Fyrste linene i diktet «Det er den draumen» av Olav H. Hauge er lette å ty til når noko mest er for godt til å vere sant. Nynorsk mediesenter var ein idé som vart vedteken i NRK-styret før han var utgreidd, og tredd nedover hovudet på NRK-leiinga i 2002/03, som samstundes måtte gje opp planane om å legge NRK Sogn og Fjordane under Bergen. Dei vart stoppa av generalforsamlinga, og styret skjønte at ho meinte alvor. Idéen bygde på mange års røynsle med å lære opp nynorskbrukande journalistar ved distriktskontoret i Førde, journalistar som var ettertrakta både i og utanfor NRK. Vi fekk ei nynorskpraktikantstilling som påskjøning for arbeidet. Men vi meinte vi kunne gjere meir med å sette opplæringa i system, i ein redaksjon og eit fylke der nynorsk er det naturlege språket. Nynorsk mediesenter vart halmstrået som redda sjølvstende for NRK Sogn og Fjordane og sette nynorsken meir på kartet i NRK. Trass i at vi kom til i ein hard strid har vi aldri møtt problem av den grunn i NRK. Det er ei forståing for at vi trengst, takka vere at dei vi sender frå oss er gode ambassadørar. Men i Førde arbeider vi i vissa om at vi aldri er betre enn siste kullet, og uroar oss for om andre ser dei journalistemna vi såg i dei Valgerd Svarstad Haugland opna Nynorsk mediesenter Bak: Valgerd Svarstad Haugland og Magni Øvrebotten. Framme frå venstre: Inger Johanne Sæterbakk, Svein Ove Hansli, Knut Åge Teigen, Eli Bjelland og Maria Rivedal (Foto/NRK) Side 1

3 FESTSKRIFT Attersyn frå nokre av dei som var med i striden Valgerd Svarstad Haugland, kulturminister og leiar for KrF i 2002, no fylkesmann i Oslo og Akershus: - Gratulerer med 10-årsjubileum! 10 år har gått sidan Nynorsk mediesenter vart opna. 10 år med utdanning av mange dyktige journalistar og mediearbeidarar! Som tidlegare politikar må eg innrømma at eg er veldig godt nøgd med at dette senteret vart etablert, og at eg fekk vera ein del av etableringa. Senteret vart eit godt argument for meg til å stoppa NRK sine planar om å slå saman distriktskontora i Hordaland og Sogn og Fjordane. Ei slik samanslåing hadde gitt oss mindre nynorsk i media, og fattigare språkleg utvikling. Nynorsk mediesenter har gitt oss mange dyktige nynorskbrukarar i NRK, men og i mange andre medieverksemder. Magni Øvrebotten har leia senteret med stø hand. Det er alltid ei glede å få tilsendt statusrapportane som vert laga. På den måten blir eg oppdatert på kor den enkelte student hamnar og ser at arbeidet støttar opp den gode bruken av nynorsken i samfunnet. Valgerd Svarstad Haugland (Foto: Olav Juven/NRK) Lukke til vidare med det viktige arbeidet. Erik Berg-Hansen, sjef for distriktskontora og leiar av styringsgruppa for Nynorsk mediesenter i , no sekretær for Kringkastingsrådet: - Gratulerer med 10 års bursdag! Jeg var leder for Styringsgruppa da mediesenteret så dagens lys i Det har rent mye vann i havet i løpet av disse ti åra. Det er Magnis grundige halvårsrapporter et levende bevis på. Som leder for NRKs distriktsdivisjon i åra før, under og etter etableringen av Nynorsk Mediesenter, dukker det opp minner om en fartsfylt og utfordrende periode med mange omdiskuterte beslutninger i distriktene. Noen hendelser er likevel udiskutable fakta, blant annet denne: NRK-ledelsens kontroversielle forslag om å slå sammen NRK Sogn og Fjordane med NRK Hordaland til ett distriktskontor, kombinert med Magnis kompromissløse motstand mot sammenslåingen, var den direkte årsaken til at Nynorsk Erik Berg-Hansen (Foto/NRK) Side 2

4 Nynorsk mediesenter 10 år mediesenter ble etablert i Magni vant kampen mot de hun kalte «Holmenkollhønene» i Oslo. I dag er nok alle enige om at det var en viktig seier, ikke bare for distriktskontoret i Sogn og Fjordane, men også for nynorskens utsatte posisjon i NRK. Trude Brosvik, i 2002 nestleiar i distriktsprogramrådet for NRK Sogn og Fjordane og sentralstyremedlem i KrF. Svært aktiv i kampen for sjølvstende for dk-kontoret, som fekk stor folkeleg oppslutning i fylket. No leiar for KrF i Sogn og Fjordane og medlem av fylkestinget: Trude Brosvik (Foto: Brit Jorunn Svanes/NRK) - NRK Nynorsk mediesenter var vel verd å kjempe for! Det har i alle år levert dyktige og målmedvitne praktikarar til ulike media og særleg til NRK. Dei har sytt for at målet om 25% nynorsk i NRK har vorte meir realistisk. Dei har medverka til levande og naturleg nynorsk både på nettet og i eteren. Kompetansemiljøet som er bygt opp rundt Nynorsk mediesenter har vore, og er, svært viktig for nynorsk som bruksspråk i media. Sett med fylkespolitiske auge er nynorsk kulturelt og strategisk viktig for Sogn og Fjordane, og vi får til dagen positivt tilbake for at NRK Nynorsk mediesenter er knytt til distriktskontoret i Førde. Derfor er det grunn til å feire 10-års jubileet! Til å takke Magni Øvrebotten og Arve Sandal som «foreldre» for satsinga, og alle som var med å få ho på plass! Dette er eit vellukka tiltak for framtida og for mangfaldet! Helsingar frå systertiltak og vertskontor NRK Sogn og Fjordane har vore eit framifrå vertskontor for oss. Her sit nynorsk og nyhende i veggane, praktikantane vert tekne mot med tillit og tolmod frå fyrste dag, og vi er like stolte eller lei oss over deira sigrar og nederlag. Side 3

5 FESTSKRIFT NRK Nynorsk mediesenter har også fått æra og gleda av å vere modell for to andre nærskylde tiltak. Fyrst NRK FleRE frå 2008, som driv opplæring av fleirkulturelle journalistar i NRK. Det er godt å vere to når systemet rundt ein er stort. Hausten 2013 fekk vi ei syster i Førde, i Nynorsk avissenter i Firda/Amedia, med Arve Sandal som leiar. Han hadde ideen om Nynorsk mediesenter og har vore ein viktig og entusiastisk støttespelar. Han var lett å be når Firda/Amedia ville dra i gong noko liknande for nett og avis. Der starta kull 3 samstundes med vårt kull 21. Det er kjekt for begge mediesentera og redaksjonane at vi er fleire om ei sams og viktig oppgåve. Arve Sandal, opphavsmann til ideen om Nynorsk mediesenter og medlem av prosjektgruppa i 2003/04. Fast førelesar og fyrste leiar for systertiltaket Nynorsk avissenter i Firda/Amedia: - Eg lettar på hatten og gratulerer 10-åringen. NRK Nynorsk mediesenter har fascinert meg sidan fødselen. Fargerik, livskraftig og jordnær som løvetanna, til tider også upopulær som den utskjelte blomsten. Ikkje berre om våren, men også kvar haust skyt denne nynorskrota i Førde nye skot som spreier seg med frimot og pågangsmot rundt i landet. NRK Nynorsk mediesenter er ein suksess. Oppskrifta er knallhard testing på førehand om kven som er best eigna til yrket, bruk av ein pulserande redaksjon som klasserom og klare krav til resultat. Magni Øvrebotten leikar ikkje skule, ho brukar peikestokken om det trengs. Ho veit at den som skal hamle opp med mektige redaktørar og vrange kjelder, må ha ryggrad og tjukk hud. NRK fortener ros og takk for at institusjonen har brukt vel 40 millionar kroner desse 10 åra på å få fram gode, nynorskbrukande journalistar. Det har vore eit handslag til nynorsken som eit levande bruksspråk, men også smart rekrutteringspolitikk. Via mediesenteret i Førde har NRK fått tak i allsidige medarbeidarar, ofte med bakgrunn frå bygda og andre fag enn journalistikk. Mangfald er ein vinnar, ikkje minst i redaksjonen. Arve Sandal (Foto/Firda) Gratulerer med 10-årsdagen. Gje NRK Nynorsk mediesenter lenge, lenge leve må Side 4

6 Nynorsk mediesenter 10 år Marianne Mikkelsen, leiar for systertiltaket NRK FleRE: Marianne Mikkelsen (Foto/NRK) - FleRe fikk god drahjelp av Nynorsk mediesenter da vi startet planleggingen i Vi kunne i hovedsak kopiere det flotte opplegget som Nynorsk mediesenter allerede hadde testet ut på flere kull. De to strategiske tiltakene har ulike siktemål og utfordringer, men mye er også felles. Både stipendiatene og nynorskpraktikantene, lærerne og lederne har glede og nytte av å utveksle erfaringer. Slik jeg ser det fremmer begge prosjektene demokrati og ytringsfrihet, og Magni og jeg gjør ofte felles front i interne saker. Og i engasjementet møtes vi det er det ingen tvil om! Gratulerer med ti vellykkede og fruktbare år! Kai Aage Pedersen, distriktsredaktør i NRK Sogn og Fjordane, som er vertskontor for NRK Nynorsk mediesenter: Kai Aage Pedersen (Foto: Arne Stubhaug/NRK) - Så er dei her att, fem unge og håpefulle praktikantar som vil bli journalistar. Kull nummer 21 betyr at det er nynorskpraktikant nummer som no kjem på morgonmøta til NRK Sogn og Fjordane. Stolt nynorsk, mobil/nett, radio og TV blir hamra inn på nokre få veker, læringskurva er brattare enn eit motbakkeløp. Side 5

7 FESTSKRIFT Om to månader er dei på plass i redaksjonen, det er slutt på øvinga, då skal journalistikken dei lagar sendast på radio, TV eller mobil/nett. Under tett oppfølging blir dei forma til NRKmedarbeidarar som kan prega samfunnsdebatten frå ulike redaksjonar landet rundt. Og slik sviv hjulet i NRK Nynorsk mediesenter rundt. Fem nye praktikantar i halvåret, fire månader i Førde og så til praksis andre stader i NRK. For folk i Sogn og Fjordane betyr dette stadig nye røyster i lokalsendingane. For NRK sitt distriktskontor i Førde betyr dette eit ungt og dynamisk arbeidsmiljø. Og for NRK totalt sett betyr dette at ei strategisk satsing for å nå målet om 25 prosent nynorsk ikkje lenger berre er festtalar. Hausten 2004 stod dei første praktikantane og venta nervøst i resepsjonen i NRK Sogn og Fjordane sine lokale på Prestebøen i Førde. Ingen visste kva dette skulle bli. Sjølv samanlikna eg det med å gå frå livet som singel til familiefar til ein stor barneflokk frå ein dag til ein annan. Slik er det ikkje i dag, eg veit det kjem til å gå bra med dei fem som no sit smånervøse på morgonmøta våre. Om nokre år møter eg dei att i messa på Marienlyst, då smiler dei og fortel stolt om arbeidet dei gjer for NRK. Slik så mange av dei har gjort dei 10 siste åra. Gratulerer med ti flotte år i arbeid for journalistikken, nynorsken og NRK! Kva seier leiinga i NRK? Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen: Thor Gjermund Eriksen (Foto: Ole Kaland/NRK) - Nynorsk mediesenter kombinerer to ting: folk som er språklig dyktige og har journalistisk talent. Det er en viktig del av NRKs samfunnsoppdrag at vi skal speile det norske samfunnet, også språklig. I tillegg har vi krav på oss om at minst 25 prosent av sendingene skal vere på nynorsk. Og det har jeg et klart mål om at vi skal nå. Side 6

8 Nynorsk mediesenter 10 år På noen områder har vi vært gode når det gjelder nynorskprosenten i NRK, på andre områder sliter vi mer. Men dette handler om fokus. Vi var for eksempel langt bak når det gjaldt barneog ungdomsprogram på nynorsk, men her har NRK Super vist at det går an å gjøre noe med dette når en har fokus på det. NRK Nynorsk mediesenter er viktig for NRK og for at vi skal kunne nå målene våre som Norges viktigste mediebedrift, også de språklige målsettingene. Olav Nyhus personaldirektør i NRK og ansvarleg for NRK Nynorsk mediesenter En personaldirektørs bekjennelser Olav Nyhus (Foto: Ole Kaland/NRK) Arbeidssøknader og CV er skal man lese med interesse. Og skepsis, har jeg lest i avisen. Det er ikke sant alt som står skrevet, står det. I avisen. Paradoksalt nok. Det tror jeg er helt sant. Jeg er nemlig selv blant dem som har presentert meg med diskutable kvalifikasjoner. I enda yngre dager søkte jeg jobb som dommerfullmektig ved Sunnfjord sorenskrivarembete i Førde. Jeg ønsket å flytte til Vestlandet for en tid. Der ville jeg oppleve naturen (fra Jostedalsbreen til Kinn), kulturen (fra Nikolai Astrup til Jakob Sande) og erfaringen med å bosette seg et sted uten noe sosialt nettverk. Da er det fint å være dommerfullmektig, tenkte jeg. Gjennom et mangfold av saker lærer man lokalmiljøet å kjenne, møter mange forskjellige mennesker og dømmer enkelte av dem. Kan hende ikke så ulikt journalistyrket. Men tilbake til bekjennelsen. Jeg forsøkte å formulere søknaden slik at den ble lagt merke til, uten at den fremsto som useriøs. Det er en balansegang. De skulle tross alt ansette en dommerfullmektig, ikke en ung, kreativ og overlystig markedsføringskonsulent. Men en jurist. For jurister er det normalt ikke vanskelig å formulere seg slik at teksten og forfatteren fremstår som seriøs. Riktignok forekommer det at språket blir stående litt i veien, slik at meningen ikke kommer helt fram. Men den strengt formelle tonen, tekstens tunge saklighet og setningenes vedvarende lengde gir vitnesbyrd om oppriktig alvor. Vi liker ord som «vitnesbyrd». Søknaden ble grei den. Og jeg avsluttet - slik man gjorde da man søkte offentlige stillinger med følgende setning: «Jeg behersker begge målformer.» Side 7

9 FESTSKRIFT Jeg fikk stillingen, pakket bilen og kjørte spent over fjellet til mitt nye dommerliv en vinterdag på nittitallet. Sorenskriveren var en klok mann, og en vennlig mann. Alt gikk uproblematisk syntes jeg. De første dagene. Inntil han en dag overrakte meg en gul mappe og spurte om jeg kunne ta saken. «Ho gjeld kverrsetjing av garn i Jølstervatnet», sa han. Jeg ble umiddelbart slått av en følelse jeg ikke hadde hatt siden videregående, den gang vi skulle tolke Olav H. Hauges dikt «Uppskoke». Jeg så ned på saksomslaget og ordet «kverrsetting» én gang til. Og det slo meg med pinlig klarhet: Jeg behersker ikke begge målformer. Men jeg lærte. Ikke nok til å påstå at jeg i dag behersker nynorsk, men nok til å få økt forståelse og oppriktig lese- og lytteglede. Som gleden over å lese Are Kalvø til frokostkaffen hver lørdag eller Lars Amund Vaages «Syngja» en sen augustkveld. I sommer har jeg også lest NRK-plakaten. På ny. Jeg har lest den fordi den har vært på høring... Plakaten gir uttrykk for de overordnede kravene vårt samfunn stiller til NRK som allmennkringkaster. Under overskriften «NRK skal styrke norsk språk, identitet og kultur» er oppdraget konkretisert: Minst 25 prosent av NRKs innhold skal være på nynorsk. NRK har ennå ikke evnet å oppfylle kravet, men allmennkringkastingsrapporten viser at vi er på rett vei. Det er bra. Og Nynorsk mediesenter skal ha en stor del av æren for at vi er blitt bedre. Alt i NRK-plakaten er nå til vurdering. Jeg håper og tror kravet om nynorskandel opprettholdes som krav til NRK. Skal vi speile landet, må vi bruke det rike språket som tales og skrives her. Til lykke med 10 år i språkets og den gode journalistikkens tjeneste! Grethe Gynnild Johnsen direktør for distriktsdivisjonen i NRK Grethe Gynnhild Johnsen (Foto: Anne Liv Ekroll/NRK) - NRK er heile tida i endring det var vi også i Då røyken hadde lagt seg etter ein stor debatt om samanslåing av distriktskontor, var Nynorsk mediesenter ein realitet. NRK Sogn og Fjordane hadde i fleire år vore ein av dei tyngste leverandørane av nynorskbrukande journalistar til ulike redaksjonar i NRK, talet på journalistar som snakka og skreiv nynorsk var likevel i kraftig tilbakegang. Når vi i dag feirar 10 år har 100 praktikantar gått Magni-skulen i Førde. 72 % av desse arbeider i media, dei fleste i NRK. Når ein i tillegg ser at svært mange av Side 8

10 Nynorsk mediesenter 10 år desse journalistane er sentrale i eit breitt spekter av NRK sine redaksjonar, kan ein trygt slå fast at NRK Nynorsk mediesenter er eit viktig tiltak for å nå målet om at NRK skal styrka og utvikla norsk språk. Og det er ingen som helst tvil om at NRK Nynorsk mediesenter vil bli endå viktigare for NRK i framtida. Internasjonale medieaktørar tek stadig større marknadsdelar med framandspråkleg innhald, NRK sitt sterkaste kort i denne konkurransen blir norsk språk, og å vera til stades der publikum er med god journalistikk. Som leiar i NRK sitt språkstyre er eg difor svært glad for at vi har ei journalistutdanning i Førde som utviklar seg i tråd med NRK sine krav til kompetanse, og publikum sine medievanar. Gratulerer med 10-årsjubileum! Per Arne Kalbakk nyhendedirektør i NRK Per Arne Kalbakk (Foto: Anne Liv Ekroll/NRK) - Nynorsk mediesenter har bidratt til å styrke rekrutteringen av språkbevisste, gode journalister til nyhetsjobbing i NRK. Senteret er en viktig grunn til at NRK har blitt oss mer bevisst at vi må arbeide aktivt og målrettet for å finne gode journalister som bruker nynorsk. Fokuset på nynorsk bidrar dessuten til at redaksjonene blir mer opptatt av godt og riktig språk generelt. Og så er jeg veldig glad for at vi gjennom 10 år med Nynorsk mediesenter har fått gleden av å rekruttere en rekke flinke og hyggelige kollegaer til NRK Nyheter! Er nynorskfolket nøgde? «Stolt nynorsk» er visjonen for NRK Nynorsk mediesenter. Vi skal medverke til at nynorskfolk vert stolte og glade i dialekten og språket sitt. Gode nynorskbrukande føredøme i radio, fjernsyn og på nett er viktig for å oppnå dette, og målet vårt er å lære opp slike føredøme. Side 9

11 FESTSKRIFT Verdiane vi byggjer på er: Dyktig frodig framfus. I dette ligg det at det skal vere kvalitet i alle ledd, slik at dyktig vert omdøme vårt. Nynorsk språk og kultur har ein frodig tradisjon, som Nynorsk mediesenter skal byggje vidare på og gje nynorsken innpass på nye område. Nynorskbrukaren må vere dyktig for at språket ikkje skal bli brukt mot han. Difor nyttar det ikkje å stå med hua i handa, ein må vere litt framfus. Våge å merke seg ut, stå for noko og vere noko. Her ser tre sentrale nynorskingar på oss frå ulike ståstader: Marit Aakre Tennø, leiar i Noregs Mållag: Marit Aakre Tennø (Foto/Noregs mållag) august i år leverte Proba analyse ein rapport skriven på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet. Rapporten konkluderer mellom anna med at omfanget av bokmål i ålmenta er avgjerande for om elevane i randsonene for nynorsken byter frå bokmål til nynorsk. Elevane opplever at alt er på bokmål: Et unntak som trekkes frem er NRK, men andelen nynorsk anses som lav også der. Fem dagar etter rapporten kom ut, ein gong tidleg på dagen, har nrk.no seks nynorsksaker på framsida. Halvparten av dei er skrivne av tidlegare nynorskpraktikantar. To frå kull 18 og éi frå kull 19. Det er lett å tenkje korleis den viktigaste nyhendekjelda for svært mange hadde sett ut utan Nynorsk mediesenter. Seks av 87 saker er ikkje nok, men det er ikkje Nynorsk mediesenter sin feil. Elevane i undersøkinga har rett, men dei veit ikkje at Nynorsk mediesenter finst og at 10 år vonleg berre er ein sped start. Opplæringa har lagt vekt på fagleg tyngd og språkleg medvit. Og 100 nynorskjournalistar med høgt språkleg medvit rundt om i heile medie-noreg på 10 år, ber frukter. Ei av dei er Nynorsk avissenter i Førde, som skal utdanne nett- og avisjournalistar etter same leist. Får dei til like mykje på 10 år, vil det gjere godt for det nynorske avisspråket. 100 menneske er mange, det er ei heil lita bygd. Og som me veit tek det ein heil landsby å få gjort noko her i verda. Mållaget håpar på folkevekst i Nynorsk mediesenter og slår fast at 100 slett ikkje er nok, men at 100 er ein svært god start. Til lukke! Side 10

12 Nynorsk mediesenter 10 år Ottar Grepstad, medlem av prosjektgruppa for Nynorsk mediesenter 2003/04 og fast førelesar. Han er direktør for Nynorsk kultursentrum og leiar i styret for Språkrådet: - NRK Nynorsk mediesenter har greidd det ingen før har fått til i norsk kulturhistorie: ei stabil utvikling av journalistiske talent på nynorsk over mange år. Hos oss er alle gjester like viktige, men vi skjerpar oss ekstra dei dagane gjengen frå Førde er på veg til fagdag i Ivar Aasen-tunet. Det hender dei blir ståande landtroll og sjå etter ei ferje, og då tenkjer vi: Godt det er noko dei ikkje alltid rår med, dei heller. Før heimreisa klengjer praktikantane seg inntil bysta av Ivar Aasen og blir fotograferte saman med han. Ottar Grepstad (Foto/Aasentunet) Kan nokon sjå føre seg at journalistar gjer det med ei byste av Knut Hamsun? Det er det som er poenget med NRK Nynorsk mediesenter: Dei gjer det på nynorsk, med eit smil Jan Olav Fretland, i 2003/2004 var han leiar i styret for Norsk Språkråd og medlem av prosjektgruppa for mediesenteret. Fast førelesar på kvart kull. 1. amanuensis i norsk ved Høgskulen i Sogn og Fjordane: Jan Olav Fretland (Foto: Vidar Gudvangen/NRK) Noko eige Det er noko med situasjonen, sjølvsagt. Frammøte på Loftet på Prestebøen i titida, hektisk aktivitet frå praktikantane: skal avslutta nettartikkel, lesa ei sak opp att, nervøse sideblikk på den snaue med skjegg som nett er innkommen. Så «på plass med eitt» som det står i songen. Og oppgåva mi, seier Magni: Dei skal forstå kvifor nynorsk er viktig for dei og for Noreg, og dei skal kunna snakka og skriva nynorsk. For ei flott oppgåve, tenkjer eg! Side 11

13 FESTSKRIFT Og kull etter kull med oppvakte, nysgjerrige, vitelystne ungdommar som reflekterer, spyttar ut att somt, som det sømmer seg, men tek inn det meste og brukar det. Så ser eg og høyrer dei att i utlandet, i P3, i Dagsrevyen, i NRK Sogn og Fjordane, som journalistar, debattleiarar og programleiarar. Og eg tenkjer fornøgd: Jau, dette er det vits i, det eg får vera med på her, er kjempeviktig. Eg er faktisk ikkje så reint lite stolt av å ha ein finger med i spelet hjå NRK Nynorsk mediesenter. BRUKARANE:- Nynorsk mediesenter har vært en berikelse Det har i alle år vore svært lett å skaffe praksisplassar til nynorskpraktikantane, dei to siste månadane av opplegget. Aller lettast å spørje er nyhendeavdelinga på Marienlyst og distriktskontora. Men er det praktisk mogeleg er det velvilje å møte over alt. Vi har grunn til å takke alle som har hjelpt oss med praksisplassar og gjeve god oppfølging av praktikantane. Her er eit knippe tilbakemeldingar frå nokre leiarar som har lang røynsle med dei vi sender frå oss: Stein Bjøntegård, publiseringsredaktør i NRK Nyheter: Stein Bjøntegård (Foto: Ole Kaland/NRK) - For Nyhetsdivisjonen har Nynorsk mediesenter vært en berikelse. Noen av våre aller flinkeste folk kommer derfra. Jevnt over har nynorskpraktikantene holdt et høyt nivå både språklig, journalistisk og kunnskapsmessig. De har ført til at vi har hatt mye nynorsk på lufta både på radio og TV. Mange av våre tidligere nynorskpraktikanter er nå fast ansatt i Nyhetsdivisjonen, noe som viser at Nynorsk mediesenter klarer å få fram talenter som både behersker språk og journalistikk. Side 12

14 Nynorsk mediesenter 10 år Tone Kunst distriktsredaktør i NRK Nordland: - Jeg oppfatter Nynorsk Mediesenter som det beste kræsjkurset noen kan få i nyhetsjournalistikk, kursing som er lagt tett opp mot den daglige produksjonen og virkeligheten i redaksjonene. Både utvelgelsen av deltakerne og oppfølgingen av dem er eksempel til etterfølgelse. Vi har vært og er kjempefornøyd med vår mann som vi rekrutterte fra Nynorsk Mediesenter for seks år siden. Kanskje dere må begynne å klone folk også? Til lykke med 10-årsjubileet! Tone Kunst (Foto: Gerd Elise Martinsen/NRK) Sigrid Gjellan regionredaktør NRK Trøndelag: Sigrid Gjellan (Foto: Arne Kristian Gansmo/NRK) - Det er stort spenn i bakgrunn og kompetanse hos kandidatane før dei byrjar ved Nynorsk mediesenter, og det blir gjort ein god og grundig utsilingsjobb i opptaket til praktikantkurset i Førde. Vi føler oss trygge på kvaliteten hos dei som kjem til oss derifrå. I tillegg er det viktig med godt språk og god nynorsk for omdømet til NRK, og for at vi skal strekke oss i retning målet om minst 25 prosent nynorsk i sendingane våre. Side 13

15 FESTSKRIFT Hildri Gulliksen, sjef for NRK Super: - Vi har gode erfaringer! De siste årene har flere dyktige praktikanter fra Nynorsk mediesenter vært i NRK Super. De har hatt ulike funksjoner hos oss, og flere har fått prøve seg på lufta som reportere og programledere på radio og tv. Christian Wiik Gjerde var for eksempel programleder for Superblokka i NRK P1. Praktikantene har bidratt til et språklig mangfold i våre programmer, og vært gode ressurspersoner i språkarbeidet i avdelingen. Hildri Gulliksen (Foto: Anne Liv Ekroll/NRK) Erik Bolstad, fungerande språksjef i NRK. Aktiv i språkdebatten i NRK i mange år. Han lagar språkstatistikkane som NRK kvart år sender til Medietilsynet. Erik Bolstad (Foto/NRK) - Nynorsk mediesenter har gjort at vi har fått mykje meir, og betre nynorsk, i NRK. Det er eg veldig glad for. Det er viktig at NRK har både normert tale og dialektar i sendingane våre. Utan den talte nynorsken i NRK ville det ikkje eksistert nynorsk normaltalemål. Normaltalemåla er ei viktig støtte for dialektane. Dei gjer det lettare å vite kva som er godt og korrekt munnleg språk. Mediesenteret har også gjort at vi har fått mykje meir nynorsk på nett. Nettsidene til NRK er av dei mest brukte i landet. Det at vi skriv nynorsk på nett gjer at fleire nordmenn ser nynorsk, og eg håpar at det kan vere med på å bryte ned nokre av fordommane mot språket. Praktikantane frå Nynorsk mediesenter har variert bakgrunn. Det styrkjer journalistikken vår. Dei aller fleste av dei arbeider framleis i NRK. Det er eg også glad for. Gratulerer med 10-årsdagen. Tusen takk for innsatsen og lukke til med dei neste 10-åra. Side 14

16 FAGLÆRARANE: - Det handlar om å knekke KODEN Nynorsk mediesenter 10 år Vi har lagt vekt på å ha dyktige og aktive journalistar/fotografar som faglærarar. Det er ein svært viktig grunn til at vi har lukkast så godt med den praktiske opplæringa etter lære-med-ågjere-det-metoden. To fast tilsette lærarar, med fokus på praktikantane, som også arbeider redaksjonelt for å halde seg oppdaterte i yrket. Dei er stort sett rekrutterte frå NRK Sogn og Fjordane, men også frå nabokontora i Bergen og Ålesund. Medrekna dei som har vore vikarar i foreldrepermisjonar har vi hatt ti faglærar, seks av dei fast tilsette. Fire av dei ser attende: Randi Indrebø faglærar sidan Eg høyrer og ser dei kvar einaste dag! I Dagsnytt, i distriktsendingane, i Dagsrevyen eller på nett. Tidlegare nynorskpraktikantar som høyrest ut som om dei aldri har gjort anna enn å vere på lufta. Randi Indrebø (Foto: Brit Jorunn Svanes/NRK Men eg hugsar korleis det var då dei kom til oss. Eg hugsar den aller første radiosaka dei laga som kom på lufta. Kor nervøse dei var, men likevel stolte over å debutere etter kort tid med intens opplæring. Det er det som er så kjekt med å vere lærar på Nynorsk mediesenter. Forbausande fort går praktikantane frå å vere usikre til trygge nynorskbrukande journalistar i NRK. Tone Lin Støfring Skovro, faglærar Journalist NRK Sogn og Fjordane - Det beste med å vere lærar på Nynorsk mediesenter er å kjenne på spenninga og forventningane til praktikantane når dei skal ha første dag på desken i NRK Sogn og Fjordane, når dei skal på direkten. Ikkje minst hugsar eg godt telefonen frå ein praktikant som lurte på om ho skulle ta til høgre eller venstre i krysset på Skei då ho skulle til Florø. Tone Lin Støfring Skovro (Foto/NRK) Side 15

17 FESTSKRIFT Geirmund Henjum, faglærar No vaktsjef i NRK Sporten: - Etter veker med famling for å få tak på å tenkja og å formidla ein bodskap journalistisk, løyste dei aller fleste av "mine" kullingar KODEN. Eg trur gleda over å ha fått vera med på nettopp å utløysa desse evnene, var det største for meg gjennom rundt fem år som faglærar i Nynorsk mediesenter. Denne læringsprosessen førte i neste omgang til at brorparten av praktikantane fekk seg jobb i media, flest i NRK. Det gav ei djup meining med det vi heldt på med. Eg hugsar og tilbake til prosessen med å velja ut kandidatar, der vi gjennom intervjua vart kjende med, og kom tett inn på mange, flotte ungdomar som ville noko. Lukke til med feiringa og med mange, nye år i nynorskens og journalistikkens teneste! Geirmund Henjum (Foto/NRK) Arild Nybø, faglærar for kull 1. No dagleg leiar for Mediebruket i Førde: - Då dei fem første praktikantane sat som tende ljos på NRK-loftet hausten 2004 og saug til seg fagleg lærdom, raskare enn vi faglærarane greidde å formidle den... Då dei på eiga hand søkte svar på det vi ikkje rakk å svare dei på... Og då eg såg kor raskt lærdomen festa seg og vart brukt: Då var eg overtydd om at NRK Nynorsk mediesenter ville bli ein suksess. Og eg fekk heilt rett. Sjølvsagt! Til lukke med dagen! Arild Nybø (Foto/Mediebruket) Side 16

18 Nynorsk mediesenter 10 år NYNORSKPRAKTIKANTANE: - Etter å ha intervjua trauste sunnfjordingar vert det leikande lett å snakke med maktpersonar i regjeringsapparatet 100 nynorskpraktikantar har gjennomført NRK Nynorsk mediesenter. 61 kvinner og 39 menn. I sommar arbeidde 72 % av dei i media, og per 1. september har 67 % framleis arbeid der. Tyngda arbeider i NRK og dei fordeler seg nokså jamt på riks- og distriktsredaksjonane. Andre arbeider for nett, avise og ulike produksjonsselskap. Omlag 30 nynorskpraktikantar har satsa på andre yrke enn journalistikk, ni av dei er informasjonsfolk og rådgjevarar. På nettsida vår ser fleire av dei 100 seg attende, medan vi her har med ein frå kvart kull: Liv Ragnhild H. Sjursen (1984), kull 20. Tilkallingsvikar i Mediehuset NRK Trøndelag: Liv Ragnhild Holdhus Sjursen (Foto: Randi Indrebø/NRK) - På grunn av Nynorsk mediesenter sit eg her på desken til NRK Trøndelag no. Her har eg i sommar fått laga tv, radio og nettsaker på språket mitt: nynorsk og utvatna hålandsdalsdialekt.. Eg kan ikkje sjå for meg ein meir variert, spanande og utfordrande arbeidsdag enn den eg har no, og det kan eg takke dykk for. Lars Ivar Nordal (1986), kull 19, vikar/tilkallingsvikar i Kulturnytt, NRK P2: - Lars Ivar Nordal (Foto: Randi Indrebø/NRK) - Nynorsk mediesenter har gjort at eg får jobbe i landets største nyheitsavdeling med fagfeltet eg kan best, kultur. På mediesenteret lærte eg å bruke verktøya eg treng kvar dag i jobben, og eg fekk eit godt grunnlag for det journalistiske handverket, som heile tida utviklar seg vidare. Side 17

19 FESTSKRIFT Vegard Tjørhom (1987), kull 18, vikar/tilkallingsvikar NRK Utanriks: Vegard Tjørhom (Foto: Vidar Eidhammer/NRK) - Nynorsk Mediesenter har vore tidenes døropnar for meg, og gjort det mogleg for meg å jobbe med det eg brenner for. Eg har blitt ein meir medviten nynorskbrukar og ein langt betre journalist etter opphaldet mitt i Førde. Kjersti Hetland (1985), kull 17, journalist NRK Rogaland: Kjersti Hetland (Foto: Randi Indrebø/NRK) - Å bli journalist var lenge ein draum, men no har det blitt ein realitet. Eg kan vanskeleg sjå for meg at eg hadde sete med ei fast stilling som journalist i dag, om det ikkje hadde vore for Nynorsk mediesenter. Det har vore ein fantastisk døropnar, til eit fantastisk yrke. Side 18

20 Nynorsk mediesenter 10 år Katrine Nybø (1986), kull 16. Journalist i NRK Dagsnytt: Katrine Nybø (Foto: Randi Indrebø/NRK) - Nynorsk Mediesenter har opna dører for meg som eg ikkje visste kunne opnast. Ei solid og grundig utdanning, som til slutt førte meg til fast jobb som nyheitsjournalist i NRK. Utdanninga er krevjande og tøff, og du får ingenting gratis. Men tida der gir deg eit solid grunnlag for ei karriere i NRK. Og no sit eg her då, med draumejobben. Eg ville aldri valt det annleis! Sondre Dalaker (1992), kull 15, mediestudent og tilkallingsvikar i NRK: - Eg vart vaksen i Nynorsk mediesenter. Det var ei fantastisk rampe rett inn i journalistikken. Dei mulegheitene eg har fått fordi eg var nynorskpraktikant dei har vore heilt fantastiske. Eg skuldar mediesenteret veldig mykje. Side 19