Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Transkript

1 Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Oppdragsnavn: Vassenden kraftverk konsekvenser for fisk Kunde: HelgelandsKraft AS Vassenden kraftverk konsekvenser for fisk Emneord: Anadrom fisk, røye, vannkraft, småkraftverk Sammendrag: I Nordelva og Sørelva finnes bestander av sjøørret og innlandsørret. Det er lite sannsynlig at elvene har verdi som gyte- og oppvekstområde for sjørøye. Det absolutte vandringshinderet for sjøvandrende laksefisk ligger ved kote 1 i begge elvene, men i praksis er det en jevn overgang fra kote 7. Hansfinnvatnet har en tynn bestand av ørret og en tett bestand av røye. Kvaliteten på fisken er dårlig. Enkeltfisk av ørret har en brukbar størrelse og bedre kondisjon. I Helltjørnene er det en god bestand av røye. Fisken har god vekst, og gyteforholdene er gode. Storvatnet har livskraftige bestander av sjørøye og sjøørret, og bestander av stasjonær ørret, stasjonær røye og laks. Laksebestanden betraktes som utryddingstruet etter flere rotenonbehandlinger. Totalt sett vurderes prosjektområdet å ha middels verdi for fisk. Bygging av Vassenden kraftverk vil medføre sterkt redusert vannføring på en strekning av Nordelva. Dette vil i hovedsak påvirke stasjonær ørret. Vannføringen nedenfor kraftstasjonen vil bli noe større etter utbygging. Dette forventes ikke å gi noen effekt på gyte- og oppvekstforholdene for sjøvandrende laksefisk. I Sørelva vil vannføringen gjennom Vassenden bli redusert. Restvannføringen vil imidlertid bli høy, og sjøvandrende laksefisk forventes å bli lite påvirket. Fiskebestandene i Hansfinnvatnet forventes ikke å bli negativt påvirket av utbygging. Røyebestanden i Helltjørnene kan bli påvirket av økt vanngjennomstrømning ved overføring av vann fra Sørelva i alt. A. Alt. B vil påvirke røyebestanden i liten grad. Fiskebestandene i Storvatnet forventes å bli ubetydelig påvirket av den planlagte sjøkabelen, kaianleggene og anlegget forøvrig. Alt. A vil gi middels negativ konsekvens for fisk og alt. B vil gi liten til middels negativ konsekvens for fisk. Det er foreslått minstevannføring i Sørelva og Nordelva for å avbøte skader. Hans Mack Berger i Berger FeltBIO har analysert store deler av fiskematerialet. Utarbeidet av: Lars Størset og Gunnbjørn Bremset (SWECO Grøner AS) og Øyvind Kanstad Hanssen (Ferskvannsbiologen) Kontrollert av: Rev.: Dato: Sign.: Per Ivar Bergan Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Bent Aagaard Lars Størset SWECO GRØNER Olav Tryggvasons gate 24b Postboks 744 Sentrum, 747 Trondheim Telefon Telefaks Lars Størset Telefon lars.storset@sweco.no SWECO GRØNER AS Org.nr NO MVA Et selskap i SWECO konsernet

3 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN FORMÅL BESKRIVELSE AV KRAFTPROSJEKTET METODE PROSJEKTETS INFLUENSOMRÅDE DATAGRUNNLAG, DAGENS SITUASJON I VASSDRAGET KONSEKVENSUTREDNING AVBØTENDE TILTAK VERDIVURDERING SJØVANDRENDE LAKSEFISK OG INNLANDSFISK I NORDELVA OG SØRELVA INNLANDSFISK SAMLET VERDIVURDERING OMFANG/PÅVIRKNING OG KONSEKVENSVURDERING SJØVANDRENDE LAKSEFISK OG INNLANDSFISK I NORDELVA OG SØRELVA INNLANDSFISK SAMLET KONSEKVENSGRADERING AVBØTENDE TILTAK ANLEGGSFASEN MINSTEVANNFØRING VASSDRAGSTEKNISKE TILTAK OMLØPSVENTIL I KRAFTSTASJONEN KILDER OG LITTERATUR...43 VEDLEGG VEDLEGG 1. KART OVER OMRÅDET MED INNTEGNET PROSJEKT VEDLEGG 2. DYBDEKART FOR HELLTJØRNENE 3

4 SAMMENDRAG HelgelandsKraft AS ønsker å bygge Vassenden kraftverk i Leirfjord kommune, Nordland, for å øke egen produksjon av kraft. Prosjektet vil få en effekt på 11,6 MW og en produksjon på 38,7 GWh/år. Utredningen tar for seg virkningen av tiltaket for fisk. Metode og datagrunnlag Denne delrapporten følger metodikken for konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven. I tillegg har NVE utarbeidet en egen veileder for konsekvensutredning av vannkraftverk. Et sentralt trekk ved en konsekvensutredning er inndelingen i fire faser: registrering i felt og innsamling av eksisterende data/kunnskap verdivurdering (dagens situasjon) vurdering av omfang/påvirkning konsekvensutredning. En annen grunnleggende ramme er avgrensningen av tema som skal utredes. I denne delutredningen er oppdraget avgrenset til fisk, og utredningsprogrammet som er fastsatt av NVE for dette fagtema. Konsekvensene skal utredes for -alternativet og de to hovedalternativene A og B. Influensområde Området som berøres av utbyggingsplanen ligger i Leirfjord kommune i Nordland, ca. 3 km nord for Mosjøen. Inngrepsstedene ligger fra ca. 5 moh ved Vassenden og opp til ca. 52 moh ved inntaket i Sørelva. De berørte elvestrekningene i Nordelva og Sørelva vil få reduserte vannføringer og nedstrøms kraftsasjonen i Nordelva vil vannføringen økes. Influensområdet er avgrenset til det området hvor det forventes at endringen i vannføring og tekniske inngrep vil påvirke fisk. Dette omfatter fire delområder: Sjøvandrende laksefisk og innlandsfisk i Vassenden (Nordelva og Sørelva) Innlandsfisk i o Hansfinnvatnet o Helltjørna Innlandsfisk og sjøvandrende fisk i Storvatnet Områdebeskrivelse og verdivurdering I Nordelva og Sørelva finnes bestander av sjøørret og innlandsørret. Det er lite sannsynlig at elvene har verdi som gyte- og oppvekstområde for sjørøye. Ved prøvefiske med elektrisk fiskeapparat ble det fanget et stort antall ørretyngel av flere årsklasser. Det absolutte vandringshinderet for sjøvandrende laksefisk ligger ved kote 1 i begge elvene, men i praksis er det en jevn overgang fra kote 7 der elvene gradvis blir brattere, får grovere substrat og etter hvert blir uegnet som gyte- og oppvekstområde. Dette er tydelig på fangsten, som ovenfor kote 75 i stor grad består av større fisk som antas å være stasjonær fisk. Hansfinnvatnet har en tynn bestand av ørret og en tett bestand av røye. Kvaliteten på fisken er dårlig, med stort innslag av parasitter, lys kjøttfarge og dårlig kondisjon. Enkeltfisk av ørret har en brukbar størrelse og bedre kondisjon, og dette er forårsaket av at de etter hvert blir store nok til å spise småfisk. 4

5 I Helltjørnene er det en ren røyebestand. Det er god vekst hos røye, og gyteforholdene er gode. Storvatnet har livskraftige bestander av sjørøye og sjøørret, og bestander av stasjonær ørret, stasjonær røye og laks. Laksebestanden betraktes som utryddingstruet etter flere rotenonbehandlinger. Totalt sett vurderes prosjektområdet å ha middels verdi for fisk. Virkninger og konsekvenser Sjøvandrende laksefisk i Vassenden (Nordelva og Sørelva) Bygging av Vassenden kraftverk vil medføre sterkt redusert vannføring i Nordelva mellom inntaket på kote 493 og kraftstasjonen på kote 74. Dette vil påvirke fisk i liten til middels grad, og da spesielt stasjonær ørret. Vannføringen nedenfor kraftstasjonen vil bli noe større etter utbygging. Dette forventes ikke å gi noen effekt på gyte- og oppvekstforholdene for sjøvandrende laksefisk. I Sørelva vil vannføringen gjennom Vassenden bli redusert. Restvannføringen vil imidlertid bli høy pga. et stort restfelt, og minstevannføringen vil sikre en stabil basisvannføring i tørre perioder. Sjøvandrende laksefisk forventes å bli lite påvirket. Hansfinnvatnet Fiskebestandene i Hansfinnvatnet forventes ikke å bli negativt påvirket av utbygging. Helltjørnene Røyebestanden i Helltjørnene kan bli påvirket av økt vanngjennomstrømning ved overføring av vann fra Sørelva. Dette er kun knyttet til utbygging etter alt. A. Vannhastighet og fysisk/kjemiske parametrer som for eksempel næringsinnhold og vanntemperatur vil bli endret, og dette kan medføre endringer i vekst hos røye. Påvirkningen av fisk vil bli liten til middels negativ. Utbygging etter alternativ B vil påvirke røyebestanden i liten grad fordi vannet vil overføres i tunnel på hele strekningen fra Sørelva til Hansfinnvatnet. Storvatnet Fiskebestandene i Storvatnet forventes å bli ubetydelig påvirket av den planlagte sjøkabelen, kaianleggene og anlegget forøvrig. Konsekvensvurdering oppsummert Anleggsfasen I Nordelva kan sjøvandrende laksefisk bli påvirket av forurensende utslipp fra tunnelsprenging og annen anleggsaktivitet i inntaksområdet og i Vassenden. Påvirkningen av dette vurderes som liten til middels. I Sørelva kan anleggsaktiviteten ved bygging av inntaksdam medføre forurensende utslipp av betongrester, partikler og søl av kjemikalier. Det er et langt stykke fra inntaksdammen ned til anadrom strekning, og det vil foregå en naturlig renseprosess på veien. Det forutsettes at prosessvannet fra tunnelsprenginga renses før vannet slippes ut i Nordelva. Påvirkningen vurderes som liten. 5

6 Utbygging etter alternativ A kan medføre at det blir tidvis blakking av vannet i Helltjørnene. Prosessvann fra sprenging av den 57 meter lange tunnelen vil medføre tilførsel av bl.a. suspendert stoff til Østre Helltjørna. Påvirkningen vurderes som liten til middels. For begge utbyggingsalternativ vurderes påvirkningen som liten til middels negativ i anleggsperioden. En utbygging vurderes å ha liten til middels negativ konsekvens for fisk i anleggsperioden. Vurderingen er den samme for begge utbyggingsalternativ. Driftsfasen Delområde/deltema Alternativ A Alternativ B Sjøvandrende laksefisk i Vassenden (Nordelva og Sørelva) Middels til liten negativ (-)- Hansfinnvatnet Ubetydelig til Liten negativ (-) Helltjørna Liten til middels negativ -(-) Ubetydelig til Liten negativ (-) Storvatnet Liten negativ - Liten negativ - Samlet konsekvens Middels negativ -- Liten til middels negativ (-) Forslag til avbøtende tiltak Det er forutsatt en minstevannføring på,5 m 3 /s om sommeren og,3 m 3 /s om vinteren fra inntaket i Nordelva. Det er forutsatt en minstevannføring på,6 m 3 /s om sommeren og,3 m 3 /s om vinteren fra inntaket i Sørelva. Det er forutsatt omløpsventil i kraftstasjonen med en kapasitet på 1, m 3 /s. For å unngå at ørret vandrer opp fra Hansfinnvatnet til Vestre Helltjørna, skal det bygges et absolutt vandringshinder i overføringstunnelen. Nordelva skal i så liten grad som mulig berøres av grave- og byggeaktivitet. 6

7 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Storvatnvassdraget (V.nr Z) ligger i Leirfjord kommune i Nordland fylke. Nedbørfeltet på 56,8 km 2 drenerer fjellområder mellom Elsfjorden, Bardal og Toven øst for Leirfjord. Vassdraget har utløp i Leirfjorden. HelgelandsKraft AS søker om konsesjon for bygging av et kraftverk i Storvatnvassdraget. Kraftverket vil utnytte vann fra et nedbørfelt på 14,2 km 2 og et fall på 395 meter mellom inntaket i Nordelva og kraftstasjonen i Vassenden. Prosjektet vil få en produksjon på ca. 4 GWh/år, og er derfor omfattet av Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. er en del av konsekvensutredningen for Vassenden kraftverk. 1.2 Formål Denne delrapporten omhandler bare konsekvenser for fisk. Rapporten skal være et vedlegg til konsekvensutredningens hovedrapport. Rapporten beskriver dagens situasjon i vassdraget med hensyn til fisk, vurderer prosjektets omfang/påvirkning og konsekvens for fiskebestandene og foreslår avbøtende tiltak. Vassenden kraftverk er litt for stort til å komme inn under definisjonen småkraftverk, og er samtidig lite til å være omfattet av bestemmelser om konsekvensutredninger. Dette gjenspeiles i detaljeringsnivået i utredningen, som ligger et sted mellom det som er vanlig i småkraftsaker og det som er vanlig i større KU-saker. 1.3 Beskrivelse av kraftprosjektet Planene for utbygging av Vassenden kraftverk er detaljert beskrevet i utbyggingsplan av I dette avsnittet er det gjengitt en kortfattet beskrivelse av forhold i konsesjonssøknaden som er relevante for utredning av konsekvenser for fisk. Kart over prosjektområdet er vist i vedlegg Alternativ A, teknisk beskrivelse Alternativ A går ut på å utnytte fallet i Nordelva mellom kote 493,5 og kraftstasjonen på kote 74. Det bygges en inntaksdam med,5 meters høyde i Nordelva på kote 493,5 (bilde 1.1). Fra inntaksdammen føres vannet i sjakt, tunnel og rør i grøft ned til kraftstasjonen (bilde 1.2). 7

8 Bilde 1.1. Plassering av inntak i Nordelva, begge alternativ. Det må renskes opp i elveløpet for å få optimal vanngjennomstrømning. Bilde 1.2. Omtrentlig plassering av kraftstasjon ( ), vei (heltrukken linje) og massedeponi (pil) i Vassenden. Beskrivelsen gjelder begge alternativ. Tilsiget til Nordelva og kraftstasjonen økes ved å overføre vann fra tre delnedbørsfelter; Sørelva sør, Sørelva nord og Helltjørna. Det bygges en 5 meter høy inntaksdam i Sørelva sør på kote 512 (bilde1.3). Fra inntaksdammen føres vannet i tunnel til Helltjørna. I Sørelva nord bygges det en sperredam og bores sjakt rett ned til tunnelen fra Sørelva sør. Overføringstunnelen har utløp sørøst i den østre Helltjørna. Det overførte vannet går 8

9 naturlig gjennom Helltjørna, og tas inn i ny tunnel nordvest i Helltjørna. Denne tunnelen har utløp sørvest i Hansfinnvatnet. Massene fra tunneldrifta deponeres på dypt vann i Hansfinnvatnet. Bilde 1.3. Plassering av inntak i Sørelva er indikert med heltrukken linje. I Helltjørna må det bygges to terskler for å stenge utløpet fra Helltjørna mot Sørelva (bilde 1.4). Disse tersklene vil få en høyde på,5 m. Det må graves/sprenges en kanal nordvest i vestre Helltjørna frem til påhugget til tunnelen mot Hansfinnvatnet. Fra kraftstasjonen føres vannet rett tilbake til Nordelva på kote 74. Bilde 1.4. Planlagt terskel i utløpet av Helltjørna er indikert med heltrukken linje. 9

10 1.3.2 Alternativ B, teknisk beskrivelse Alternativ B er identisk med alternativ A bortsett fra at overføringen av vann fra feltene Sørelva sør og nord og Helltjørna er løst på en annen måte. Det etableres en inntaksdam i Sørelva på kote 52 (bilde 1.5). Fra inntaksdammen føres vannet i tunnel under Helltjørna. I Sørelva nord endres elveløpet, slik at vannet renner ned i inntaksdammen. Det er usikkert om dette er nødvendig da det ikke er gjort grundige nok oppmålinger i området. I Helltjørna etableres et dykket inntak, og det bores et hull ned på overføringstunnelen fra Sørelva. Det må også i dette alternativet bygges terskler for å forhindre vannet i å renne ut av Helltjørna. Bilde 1.5. Plassering av inntak i Sørelva, alternativ B er indikert med heltrukken linje. Det sprenges en hjelpetunnel fra bakkenivå til overføringstunnelen, som drives fra nord mot sør. Hjelpetunnelen tettes igjen etter anleggsperioden. Overføringstunnelen vil ha utløp sør i Hansfinnvatnet under vannivå, og massene vil deponeres på dypt vann Alternativ A, anleggsgjennomføring og arealbeslag I Vassenden anlegges det et kaianlegg ved utløpet til Nordelva og en permanent veg på ca. 6 m fra kaianlegget til kraftstasjonen. Fra påhugget til tunnelen til massedeponiet etableres det en midlertidig vei på ca. 1 meter for transport av masser. Kraften skal transporteres ut i jordkabel som graves ned i vegen. Deretter legges kraftlinja som senket kabel gjennom Storvatnet. Fra vestenden av Storvatnet legges kraftlinja som jordkabel i grøfta til ny og eksisterende vei frem til Leirosen sekundærstasjon. Konvensjonelt sprengte masser fra sprenging av sjakt og tunnel mellom kraftstasjon og inntak i Nordelva vil bli deponert i tipp med volum på ca. 27. m 3. Tippen vil bli plassert i eksisterende rasvifte rett nord for Nordelva. Massene fra sprenging av tunnel mellom Sørelva og Helltjørna plasseres i tipp med volum på 16.5 m 3 ved tunnelpåhugget rett ved 1

11 Østre Helltjørna (bilde 1.6). Massene fra sprenging av tunnel mellom Helltjørna og Hansfinnvatnet vil utgjøre ca. 6.5 m 3. Massene deponeres på dypt vann i Hansfinnvatnet. Bilde 1.6. Planlagt massedeponi i østre Helltjørna, alternativ A er markert med sirkel. Omfanget er sannsynligvis større enn det sirkelen antyder. Det vil bli etablert midlertidige riggområder ved Sørelva, Hansfinnvatnet, Nordelva og i Vassenden. Det vil ikke bli framføring av elektrisk kraft til arbeidsstedene, og driften baseres derfor på dieselaggregat. For Vassenden vil fremføring av kraft bli vurdert. Det vil bli beslaglagt et areal på i overkant av 1 da på hvert av de stedene det blir riggområder. De berørte arealene vil bli tilbakeført etter utbygging. Utbyggingen vil sannsynligvis ikke kreve opprustning eller nyutbygging av offentlige veier. Den permanente arealbruken knyttet til alternativ A er beskrevet i tabell 1.1. Tabell 1.1. Permanent arealbruk ved bygging av Vassenden kraftverk. Vassenden kraftverk, alt. A Da Inntaksdam med lukehus,2 Inntaksbasseng 5, Trasé for tilløpsrør 1,4 Vei til inntak, Massetipp* 13,5 Kraftstasjonsområde,5 Vei til kraftstasjonen 1,8 Sum areal 22,4 *Avhengig av behov for masser lokalt. Arealbruk for masser tippet i Hansfinnvatnet er ikke inkludert Alternativ B, anleggsgjennomføring og arealbeslag Det som skiller alternativ B fra alternativ A er løsningen for overføring av vann fra Sørelva til Hansfinnvatnet. Massene fra sprenging av tunnel mellom Sørelva og Hansfinnvatnet vil få et 11

12 volum på 37. m 3. Massene deponeres på dypt vann i Hansfinnvatnet. Den permanente arealbruken knyttet til alternativ B er beskrevet i tabell 1.2. Tabell 1.2. Permanent arealbruk ved bygging av Vassenden kraftverk. Vassenden kraftverk, alt. B Da Inntaksdam med lukehus,2 Inntaksbasseng 5, Trasé for tilløpsrør 1,4 Vei til inntak, Massetipp* 5,1 Kraftstasjonsområde,5 Vei til kraftstasjonen 1,8 Sum areal 14, *Avhengig av behov for masser lokalt. Arealbruk for masser tippet i Hansfinnvatnet er ikke inkludert Vannføringer Vannføringsendringene er grundig beskrevet i hovedrapporten og i kapittel 4 i denne delrapporten. Grunnlagsdata for disse beskrivelsene er gitt i utbyggingsplanen. Det er vurdert ulike størrelser for slipping av minstevannføring. Dette er beskrevet i kap. 5, avbøtende tiltak. Det er ingen regulering i prosjektet, noe som medfører uendret vannføring nedstrøms Nordelva og Sørelvas utløp i Storvatnet, med unntak av ved uforutsette stopp i kraftstasjonen 12

13 2 METODE 2.1 Prosjektets influensområde Geografisk er utbyggingen avgrenset av inntaksdammenes oppstuvende effekt på vannet i Sørelva og i Hansfinnvatnet, og i nedre del helt ned til Nordelva og Sørelvas utløp i Storvatnet. Strekningene i vassdraget nedstrøms Sørelva og Nordelvas utløp i Storvatnet blir i utgangspunktet lite påvirket av tiltakene, men siden Vassenden betraktes som et viktig gyte- og oppvekstområde for sjøvandrende laksefisk blir også denne strekningen inkludert i prosjektets influensområde. 2.2 Datagrunnlag, dagens situasjon i vassdraget Vurderingene er basert på egne undersøkelser foretatt i området august 26 og september 26, 24. oktober og 13. november 26, opplysninger fra Leirfjord kommune, Direktoratet for naturforvaltnings databaser og diverse rapporter og utredninger. Det er gjennomført en rekke undersøkelser i vassdraget de siste 1 årene. Følgende undersøkelser er gjennomført som del av konsekvensutredningen: Prøvefiske med elektrisk fiskeapparat og bonitering av Nordelva og Sørelva i Vassenden Prøvefiske med elektrisk fiskeapparat i strandsonen til Storvatnet Gytefiskregistreringer i Vassenden på to tidspunkt (Nordelva og Sørelva) Prøvefiske i Helltjørna (to netter) Prøvefiske i Hansfinnvatnet (en natt) Bonitering av innløpsbekker og utløpselva til Hansfinnvatnet Datagrunnlaget vurderes som godt. 2.3 Konsekvensutredning Metodikken for konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven følger diverse veiledere fra Miljøverndepartementet. I tillegg har NVE utarbeidet en egen veileder for konsekvensutredning av vannkraftverk. Et sentralt trekk ved en konsekvensutredning er inndelingen i fire faser: registrering i felt og innsamling av eksisterende data/kunnskap verdivurdering (dagens situasjon) vurdering av omfang/påvirkning konsekvensutredning. En annen grunnleggende ramme er avgrensningen av tema som skal utredes. I denne utredningen er oppdraget avgrenset til fisk. Konsekvensene skal utredes for -alternativet og de to hovedalternativene A og B Registrering og verdivurdering Den delen som går på registrering og verdivurdering, skal vurdere prosjektområdet med hensyn på fisk og freskvannsbiologi slik situasjonen er i dag. Denne delen av utredningen er en verdinøytral og faktaorientert omtale, som danner grunnlaget for vurderingen av områdets verdi. I denne saken blir verdivurderingen samtidig en forenklet beskrivelse av 13

14 alternativ. Bakgrunnen for dette er at det forventes å skje små endringer for fisk i influensområdet dersom det ikke bygges kraftverk. Det blir tatt hensyn til influensområdets geografiske utstrekning, og dets betydning i en større lokal og regional sammenheng. Arter og bestander som er lite påvirket har større bevaringsverdi enn bestander som er endret av menneskelig aktivitet. Prosjektområdets verdi for fisk og ferskvannsbiologi blir angitt på en firedelt skala ubetydelig, liten, middels og stor verdi (figur 2.1). I figuren er ubetydelig verdi omtalt som ingen verdi Omfang av påvirkning og konsekvens Med omfang av påvirkning menes hvordan de fysiske endringene som følger av inngrepet konkret vil påvirke naturmiljø i prosjektområdet. Det gjøres en vurdering av hvor sårbart miljøet er for inngrepet og det skilles mellom anleggsfase og driftsfase. Omfang/påvirkning blir gradert etter en tredelt skala: liten, middels og stor. Påvirkningen kan være både positiv og negativ. Konsekvensvurderingen innebærer at verdien av prosjektets influensområde for fisk blir multiplisert med omfanget av tiltakets påvirkning. Dette gir fem konsekvensklasser: ubetydelig, liten, middels, stor eller svært stor positiv eller negativ konsekvens. Dette er skjematisk vist i figur 2.1. Figur 2.1: Illustrasjon av metode for vurdering av konsekvenser. Konsekvensene blir uttrykt som produktet av prosjektområdets verdi og tiltakets omfang. Fra Statens Vegvesen håndbok

15 2.4 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer i denne sammenheng justeringer og endringer av utbyggingen om har klare fordeler for fisk. Eksempel på avbøtende tiltak er fysiske tiltak i elveløpet, innføring av minstevannføring eller endringer i plassering av inntak, kraftstasjon, massedeponi eller veier. Dersom det foreslås avbøtende tiltak, bør disse være økonomisk balanserte i forhold til nytteverdien. Et avbøtende tiltak vil redusere den negative konsekvensen av inngrepet. Det er en forutsetning at det ved forslag om avbøtende tiltak også vurderes hvor mye den negative konsekvensen av tiltaket blir redusert. 15

16 3 VERDIVURDERING Storvatnvassdraget har bestander av alle de tre sjøvandrende artene laks, sjøørret og sjørøye, og bestanden av sjørøye er en av de sørligste i landet. Dette er det mest verdifulle fiskefaglige aspektet ved dette vassdraget. Det planlagte kraftverket er et reint elvekraftverk. Det vil bli ubetydelige endringer i vannføring, vanngjennomstrømning og vanntemperatur nedstrøms kraftverksutløp og videre ned mot Storvatnet. Influensområdet for Vassenden kraftverk når det gjelder fisk går fra innløpselvene til Hansfinnvatnet og Helltjørna på fjellet ned til Nordelva og Sørelvas utløp i Storvatnet. Forholdene i Storvatnet og Leirelva er også omtalt i verdivurderingen. 3.1 Sjøvandrende laksefisk og innlandsfisk i Nordelva og Sørelva Eksisterende kunnskap om bestandene og status Det er gjort en rekke fiskeundersøkelser i Storvatnvassdraget. Årsaken til dette er i første rekke at vassdraget ble infisert med lakseparasitten Gyrodactilus salaris på 199-tallet. Parasitten ble oppdaget i Det ble gjennomført en hastebehandling av vassdraget allerede i 1996, og vassdraget ble friskmeldt i 23. Samme år ble parasitten oppdaget på nytt. Behandling av vassdraget med rotenon er vanskelig på grunn av Storvatnets utstrekning og dyp. Det ble gjennomført rotenonbehandling av vassdraget fra Leirosen til utløpet i sjøen i 24 og i 25. I den forbindelse ble det gjennomført bunndyrundersøkelser i Leirelva før og etter behandling (Kjærstad og Arnekleiv 23 og 25). Parasitten ble oppdaget i august 26 i nabovassdraget Ranelva, og det ble gjennomført en ny hastebehandling med rotenon i både Ranelva og Leirelva. Sørelva og Nordelva har aldri blitt behandlet med rotenon. Bestandene av sjøørret og sjørøye antas å ha blitt kraftig redusert som følge av tiltakene, og laksebestanden regnes nå å være utryddingstruet. Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomførte i 1997 og 1998 undersøkelser av sjøvandrende bestander ved fellefangst i Leirosen (Halvorsen m.fl. 1999). Nordnorske ferskvannsbiologer har gjennomført en undersøkelse i Storvatnvassdraget i forbindelse med planer om småkraftverk (Jørgensen 24). Jørgensens undersøkelse ble gjennomført i Vassenden og vurderte Nordelvas egnethet som gyte- og oppvekstområde for sjøvandrende laksefisk. De undersøkelser som er gjennomført i Vassenden viser at Nordelva og Sørelva har en verdi som gyte- og oppvekstområde for spesielt sjøørret. Samtidig er det tydelig at de to elvene raskt går over fra å ha en dominans av sjøørret til å få en dominans av innlandsørret. Dette skjer ved ca. kote 8-9. Begge elvene har grovt substrat, vannføringen varierer mye gjennom året, det går kraftige flommer i vassdraget og det er ofte isgang i Sørelva som destabiliserer elvebunnen. Dette er forklaringen på at det ikke er registrert spesielt høye tettheter av fisk i elvene. Det er ikke fanget sjørøyeyngel i Vassenden i noen av de tidligere undersøkelsene. Storvatnvassdraget har bestander av sjøørret, sjørøye, stasjonær ørret, stasjonær røye og laks. Sjøvandrende laksefisk benytter i hovedsak Leirelva fra utløpet i fjorden og Storvatnet som gyte- og oppvekstområde. NINA har kartlagt fiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Nordland, og beskriver Storvatnvassdraget som følger: Leirfjordvassdraget har meget gode bestander av både sjørøye og sjøørret, og en liten stasjonær andel av røye. (Halvorsen m.fl. 1999). 16

17 VASSENDEN KRAFTVERK Resultater fra prøvefiske i Vassenden Det ble gjennomført prøvefiske med elektrisk fiskeapparat i Nordelva og Sørelva 16. august 26. Det var ekstremt lav vannføring i elva, og svært gunstige forhold for prøvefiske. Ved en gangs overfiske var fangsteffektiviteten tilnærmet 1 %. Det ble forsøkt overfisket to ganger på enkelte av stasjonene, men dette ga liten tilleggsfangst. Innsamlet fisk ble lengdemålt og satt tilbake i elva. Det ble fisket på fem stasjoner i Nordelva og fem stasjoner i Sørelva (figur 3.1). Totalt ble ca. 9 m 2 elveareal overfisket. Lengdene på fiskene var fra 3 til 21 mm. Det ble totalt fanget 468 ørretunger (figur 3.2) og 15 laksunger i Nordelva og Sørelva. Figur 3.3. viser lengdefordelingen hos fisk mindre enn 15 mm i de to elvene. Figuren er justert for overfisket areal og totalt antall fisk fanget pr. elv , , ,32 Nordelva Storvatnet 5,32 5,32 Vassenden , , ,32 5, Meter Sørelva Figur 3.1. Oversikt over elfiskestasjoner i Sørelva og Nordelva. Det er sannsynlig at innlandsørret som lever i Storvatnet benytter Sørelva og Nordelva som gyte- og oppvekstområde. Bestanden av elvelevende fisk, innsjølevende ørret og sjøørret tilhører én og samme populasjon, og individer fra både Storvatnet, Nordelva og Sørelva kan smoltifisere og gå ut i saltvann dersom forholdene tilsier det. Det ble fisket i flere småløp og kulper i nedre del av Vassenden uten at det ble fanget fisk av annen type eller i større tettheter enn det som ble fanget i de to hovedløpene. Tetthetene var jevnt over betydelig mindre i de mindre løpene. 17

18 an tall fisk Lengdefordeling hos ørret i Vassenden (n=468) Nordelva, n=264 S ørelva, n= Figur 3.2. Lengdefordeling hos ørret i Nordelva (blå stolper) og Sørelva (røde stolper). antall fisk Lengdefordeling hos ørret <15 m m i N ordelva og Sørelva ju s te rt fo r o v e rfis k e t a re a l o g to ta lt a n ta ll fis k fa n g e t p r. e lv lengdegruppe, mm Nordelva Sørelva lengdegruppe, mm Figur Lengdefordeling av ørret <15 mm i Nordelva (blå stolper) og Sørelva (røde stolper).fordelingene er justert for relativ tetthet (overfisket areal) og relativ fangst i hver elv. 18

19 Sørelva I Sørelva ble det fanget et stort antall årsyngel (+) på strekningen fra utløpet i Storvatnet til ca. kote 66, en strekning på ca. 4 m. Det ble også fanget en stor mengde ettåringer (1+) i det samme området. Det ble fanget lite fisk eldre enn ett år i Sørelva. Den større fisken som ble fanget fordeler seg over flere lengdegrupper og er sannsynligvis både individer av innlandsørret og sjøørret (tabell 3.1 og figur 3.4). Tetthetene på stasjonene er jevnt over høye. Det må tas med i betraktningen at elva var svært tørr, og at fisken normalt utnytter et betydelig større areal. Dette gjelder spesielt i Sørelva, men også i betydelig grad i Nordelva. I Sørelva oversvømmes betydelige arealer ved middels til høy vannføring. Det er mindre vegetasjon langs Sørelva enn Nordelva. Flommene i Sørelva kan være store og medføre betydelig skade. Dette er spesielt knyttet til episoder med oppsprekking av is i Sørelva og Forlielva. Når store mengder is løsner samtidig blir elvebunnen skurt og store steiner blir flyttet. Sørelva har tilførsel av kaldere vann enn Nordelva, fordi det er en større andel smeltevann lenger utover sommeren. Differansen var på ca. 2 grader på befaringstidspunktet. Dette kan ha betydning for elvas potensial som gyte- og spesielt oppvekstområde. Vannføringen i Sørelva varierer mye over året og løsmasseforekomstene i Vassenden fører til at vann forsvinner ned i grunnen mange steder. I perioder på sensommeren og vinteren kan vannføringen bli svært lav. Dette er en begrensende faktor for elvas egnethet som oppvekstområde. Substratet i Sørelva er for ustabilt og grovt til at den kan betraktes som et optimalt gyteområde for sjøvandrende laksefisk. Vannføringen varierer betydelig og flommene kan bli ganske store. Strekningen nederst i elva har noe finere substrat, stedvis for fint substrat for gyting. Senne strekningen er lite til middels godt egnet som gyteområde. Sørelva er imidlertid godt egnet som oppvekstområde for ungfisk. Mengden årsyngel avtar når elva blir striere. Sørelva har ikke et gradvis vandringshinder ved kote 1. Dette er en overgangssone som er vanskelig å forsere. På de øverste stasjonene ble det fanget eldre fiskeunger, sannsynligvis elvelevende ørret og fisk som er resultat av nedvandring fra Hansfinnvatnet. Dette ble bekreftet ved gytefiskregistreringen seinere på høsten, da det ble fanget flere individer av kjønnsmoden innlandsørret i elva. Tabell 3.1. Tetthet av laks- og ørretyngel på fem stasjoner i Sørelva (antall fisk/1 m 2 ). Stasjon Art/alder Laks >1+ (>9 mm) 1 Ørret + (3-59 mm) (6-9 mm) >1+ (>9 mm)

20 Tetthet av ulike årsklasser på fem stasjoner i Sørelva >1+ 4 antall fisk sta sjo n Figur 3.4. Tetthet av ulike årsklasser på fem stasjoner i Sørelva (antall fisk/1 m2). Nordelva Nordelva har et mer definert elveløp enn Sørelva på det meste av strekningen. På de nederste 1-2 meterne vider også Nordelva seg ut og har tydelige tegn på hyppig graving og forflytning av elvemasser. I Nordelva ble det fanget mest årsyngel (+) på strekningen fra utløpet i Storvatnet til ca. kote 7, en strekning på ca. 4 m. Det ble også fanget en stor mengde ettåringer (1+) i det samme området. Det ble fanget et stort antall fisk eldre enn ett år, og andelen av slik fisk økte oppover elva. Den større fisken som ble fanget fordeler seg over flere lengdegrupper og er sannsynligvis både individer av innlandsørret og sjøørret. Tetthetene på stasjonene er jevnt over høye. Det må tas med i betraktningen at elva var svært tørr, og at fisken normalt utnytter et betydelig større areal. Tabell 3.2 og figur 3.5 viser tetthet av laks og sjøøret på fem stasjoner i Nordelva. Det ble fanget 15 lakseunger med en alder på to år eller eldre. Disse var blanke og resmoltifisert, og sannsynligvis resultat av gyting høsten 23, dvs. året før den andre rotenonbehandlingen av vassdraget. Lakseyngelen ble fanget på stasjon 2 og 3 i Nordelva. Det er ikke overraskende at det ble fanget laks da Nordelva og Sørelva ikke er behandlet med rotenon mot Gyrodactilus salaris. Tetthetene på stasjonene er jevnt over høye. Det må tas med i betraktningen at elva var svært tørr, og at fisken normalt utnytter et betydelig større areal. Vannføringen i Nordelva varierer mye over året og løsmasseforekomstene i Vassenden fører til at vann forsvinner ned i grunnen mange steder. I perioder på sensommeren og vinteren 2

21 kan vannføringen bli svært lav. Dette er en begrensende faktor for elvas egnethet som oppvekstområde. Substratet i Nordelva er for ustabilt og grovt til at den kan betraktes som et optimalt gyteområde for sjøvandrende laksefisk. Strekningen nederst i elva har noe finere substrat og er lite til middels godt egnet som gyteområde. Nordelva er stedvis svært godt egnet som oppvekstområde for ungfisk. Vannføringen i Nordelva varierer mindre enn vannføringen i Sørelva på grunn av fordrøyningseffekten i Hansfinnvatnet. Mengden årsyngel avtar når elva blir striere. Nordelva har et klart definert vandringshinder ved kote 1, og nedenfor dette en overgangssone som er vanskelig å forsere. På de øverste stasjonene ble det fanget eldre fiskeunger, sannsynligvis elvelevende ørret og fisk som er resultat av nedvandring fra Hansfinnvatnet. Tabell 3.2. Tetthet av laks- og ørretyngel på fem stasjoner i Nordelva (antall fisk/1 m 2 ). Stasjon Art/alder Laks >1+ (>9 mm) 9 5 Ørret + (3-59 mm) (6-9 mm) >1+ (>9 mm) Tetthet av ulike årsklasser på fem stasjoner i N ordelva >1+ 4 a n ta ll fis k sta sjo n Figur 3.5. Tetthet av ulike årsklasser av ørret på fem stasjoner i Nordelva (antall fisk/1 m2). 21

22 3.1.3 Resultater fra gytefiskregistreringer i Vassenden Ferskvannsbiologen AS v/øivind Kanstad-Hansen gjennomførte registrering av gytefisk og gytegroper i Nordelva og Sørelva i to perioder høsten 26 (24.1 og 13.11). I begge elvene ble det fisket med elektrisk fiskeapparat etter gytefisk. Det var svært gode forhold for slike undersøkelser de aktuelle periodene. I tillegg ble det foretatt observasjoner av elvenes egnethet til gyting og eventuelle gytegroper. Vannføringen var lav i de to periodene, og det var lett å observere og fange eventuell gytefisk. For å kartlegge eventuell gytevandring til elvene ble mulighetene for å etablere oppvandringsfeller vurdert. Elvene er preget av ustabil elvebunn og stor flomvassføring. Dette tilsier at fellekonstruksjoner må bli svært solide for å tåle påkjenningene, spesielt på høsten med lauvfall og klogging av ledevegger. Det ble ansett som lite sannsynlig at enkle fellekonstruksjoner, som ikke krever inngrep i elveleiet, ville kunne driftes tilfredsstillende. Det ble derfor valgt en løsning basert på å anslå forekomsten av gytefisk ved hjelp av merking/gjenfangst gjennom elektrofiske. Det foreligger begrenset kunnskap om gytetidspunkt for elvegytende røye/sjørøye, og i sørlig utbredelsesområde finnes ingen dokumentasjon på gytetidspunkt. Basert på observasjoner fra grunneierne og brukere av området ble perioden far siste halvdel av oktober til første del av november vurdert som sannsynlig gyteperiode for sjørøya i vassdraget. Nordelva og Sørelva ble undersøkt to ganger i dette tidsrommet. Første kontroll av elvene ble utført 24. oktober. Vannføringen ved utløp av Storvatnet var da om lag 1,5 m 3 /sek. Begge elvene hadde svært lav vannføring, og spesielt Sørelva hadde i liten grad områder med vanndyp over 15 cm. Like før hadde det vært en stor høstflom i elvene. Som det fremkommer av bildene fra Nordelva (bilde 3.1) og Sørelva (bilde 3.2), ga den lave vannføringen meget god oversikt over forekomsten av fisk ved elektrofiske. I Nordelva ble det registrert en del ungfisk, spesielt i de første 25-3 meterne opp fra innsjøen (tabell 3.3.). Lengre opp i elva økte andelen av eldre fisk (15-2 cm). Blant de større fiskene ble det registrert kjønnsmoden hann- og hunnfisk. Dette indikerer gyting av stasjonær ørret i elva. Det ble ikke påvist større fisk (sjøvandrende laksefisk) i elva. I Sørelva ble det verken påvist ungfisk eller voksen fisk. Det ble heller ikke påvist tegn etter gyteaktivitet (graving og gytegroper) i elvene. Begge elvene ble undersøkt om lag 6-7 m opp fra innsjøen. Neste kontroll av elvene ble utført 13. november. Forholdene i elvene var nær identiske med første kontroll, og vannføringen var om lag 2, m 3 /sek. Det hadde også i forkant av denne perioden vært en stor høstflom i elvene. Det ble kun registrert et fåtall ungfisk i Nordelva, og sjøvandrende laksefisk ble ikke registrert i noen av elvene. Imidlertid ble det påvist to nylig anlagte gytegroper fra større fisk (laks eller stor sjøørret) nederst i Sørelva (om lag 5 m fra innsjøen) (bilde 3.3). Begge gropene inneholdt kun død rogn. Tabell 3.3 Fangst av ørret, laks og røye ved elektrofiske i Nordelva og Sørelva høsten 26. dato Ørret Laks Røye + eldre + eldre + eldre Nordelva 24.oktober november Sørelva 24.oktober november

23 Bilde 3.1. Nordelva 24. oktober 26. 1: ca. 2 m fra innsjøen. 2: ca. 1 m fra innsjøen. Nordelva 13. november 26. 3: ca. 2 m fra innsjøen. 4. ca. 6 m fra innsjøen Bilde 3.2. Sørelva 24. oktober 26. 1: Nedre del. 2: Ca. 15 fra Storvatnet. Vanndyp er ca. 1 cm. 3. ca. 5 m fra innsjøen. Sørelva 13. november 26. 4: Ca. 1 m fra Storvatnet. 23

24 Bilde 3.3. Nylig anlagte gytegroper i Sørelva (13. november). Kun død rogn ble funnet ved graving i gropene Sjøvandrende laksefisk - sammenstilling og konklusjon På bakgrunn av fravær av voksen fisk i elvene, registreringene av ungfisk samt elvenes beskaffenhet (vannføring og substrat) vurderes det som lite sannsynlig at elvene har noen betydning som gyteområde for sjørøye. Dersom sjørøye gyter i Nordelva eller Sørelva skjer dette trolig sporadisk og/eller i svært lavt antall. Det vanlige er at sjørøye gyter i innsjøer. Her opererer vi i tillegg i et vassdrag som i Storvatnet har en innsjø som er svært godt egnet for slik gyting, spesielt marbakken rett ut for Vassenden. Ungfiskundersøkelsene fra august tyder på at Sørelva og Nordelva har betydning som gyteområde for sjøørret. Det er til dels høye tettheter av ørretyngel i de nedre deler av Sørelva og Nordelva. I Sørelva dominerer årsyngel, mens det i Nordelva også er et betydelig antall større fisk. I undersøkelsene i oktober og november ble det funnet lite fisk. Dette kan ha sin forklaring i at det i forkant av undersøkelsesperiodene hadde vært store flommer i vassdraget. I flomsituasjoner vil fisken søke ned i substratet og blir dermed lite fangbar. 3.2 Innlandsfisk Eksisterende kunnskap om bestandene og status Helltjørnene består av en rekke små tjern og vatn. Mange av disse henger sammen, mens enkelte er avsnørt enten i perioder eller permanent. Helltjørnene har et nedbørfelt på ca. 2 km 2. Hovedvatnet, heretter kalt Vestre Helltjørna, har et areal på ca.,21 km 2. Mange av småtjernene er grunne, mens Vestre Helltjørna har et maksimalt dyp på ca. 2 m. I Vestre Helltjørna er det i følge lokalkjente en fin bestand av røye. Bestanden ble i sin tid etablert etter utsetting av fisk fra Vassenden. Det ble samtidig satt ut ørret, men den har ikke etablert seg i vatnet. Det er ikke gjennomført prøvefiske i vatnet tidligere. Hansfinnvatnet har et areal på 1,1 km 2. Innsjøen har et maksimalt dyp på ca. 1 meter, og rundt mesteparten av vatnet blir det brått dypt umiddelbart fra land. I Hansfinnvatnet er det ifølge lokalkjente store bestander av småfallen røye og ørret, men med innslag av stor ørret. Bestandene ble i sin tid etablert etter utsetting av fisk. Storvatnet har bestander av stasjonær ørret og stasjonær røye, i tillegg til sjøvandrende laksefisk, ål, skrubbe og trepigget stingsild. 24

25 51 58 VASSENDEN KRAFTVERK Resultater fra prøvefiske i Helltjørna Det ble fisket med garn i Helltjørna i to omganger sensommeren og høsten 26. I august ble det fisket med seks bunngarn og to flytegarn i Vestre Helltjørna (Nordisk serie, multigarn). I september ble det fisket med seks bunngarn i Vestre Helltjørna og tre bunngarn i Østre Helltjørna (Nordisk serie, multigarn). Garna ble satt på ulike dyp. På figur 3.6 er alle garnsettene i Vestre Helltjørna illustrert på kart. I Østre Helltjørna er det svært grunt (jf. vedlegg 2, dybdekart). Det var svært vanskelig å finne et sted med dypt nok vann til å sette garn. Alle tre garna ble derfor satt i lenke omtrent midt i vatnet på 1,5-3 meters dyp Hansfinnvatnet , ,4 55, ,4 54, ,13 59,41 57, ,6 58,36 59,74 58,7 59,33 Vestre Helltjørna 59, , , Meter 52 58,56 57, , , , , , , ,74 511,41 59,15 57, , , , , ,3 51,94 57, , ,8 58, , , , Østre Helltjørna , , , , , , , , , ,49 569, Sørelva Figur 3.6. Garnsett i Helltjørnene. Røde symboler viser garnsett august 26. Blå symboler viser garnsett september 26. Svart symbol viser garnsett med flytegarn august 26. Det ble totalt fanget 75 fisk i Vestre Helltjørna og 16 fisk i Østre Helltjørna. Fangsten besto utelukkende av røye. Det ble fanget betydelig mer fisk i september enn i august. Årsaken til dette kan være en kombinasjon av lengre garnnetter og vanntemperatur. Det var en periode med svært høye lufttemperaturer i august og september, og dette kan ha forårsaket at fisken sto på dypere vann enn det vi fisket på. I september ble garnene satt noe dypere. Figur 3.7 viser lengdefordelingen hos røye fra Vestre Helltjørna. Bilde 3.9 viser eksempel på de største individene. Undersøkelsen viser at røye i Vestre Helltjørna har sein kjønnsmodning (5-6 år). Dette tyder på at det er en god balanse mellom rekruttering og næringsforhold i vatnet. Kondisjonsfaktor kan beregnes teoretisk ut i fra forholdet mellom fiskens lengde og vekt. Denne faktoren er også er et mål på hvor gode næringsforhold det er i innsjøer. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor for fisk i Vestre Helltjørna er på,88. Kondisjonsfaktoren antyder en bestand med middels gode næringsforhold. Sammenhengen mellom alder og , , , ,12 57, , , ,8 59, , , , ,8 59, , ,

26 lengde (vekstkurven, figur 3.8) viser at røya i Vestre Helltjørna har en tilnærmet lineær vekst mellom årsklassene. Dette tyder på gode næringsforhold. Det er viktig å påpeke at prøvefiske med garn med ulik maskevidde fanger selektivt på store individer (Jensen m.fl og Jensen 1986). Dette betyr at garnfisket gir større fangst av stor fisk enn av små fisk de første garnnettene. Dette kan medføre feilslutninger. Konklusjonen blir at bestanden består av en betydelig andel stor fisk, mens virkeligheten tilsier at dette ikke er tilfelle. Dersom det fiskes i mange nok netter vil fangsten av stor fisk avta, fordi det rett og slett fiskes tomt. Fangsten av mindre fisk vil opprettholdes som før. Det ble fanget 14 røye pr. 1 m 2 garnflate i Helltjørna. Dette er forholdsvis mye. Gjennomsnittslengden på kjønnsmodne hunner er på ca. 35 cm. Dette antyder gode vekstforhold (Ugedal m.fl. 25) og en middels tett bestand. L e g d e fo rd e lin g h o s rø y e i V e s tre H e lltjø rn a 16 a n ta ll fis k lengdegruppe Figur 3.7. Lengdefordeling hos røye i Vestre Helltjørna fanget ved garnfiske 18/8 og 14/9. 26

27 Bilde 3.9. Fisk fanget i Helltjørna 18. august 26 (venstre) og 14. september 26. Fiskene på bildet til høyre er kjønnsmodne (mobiltelefonen er 1 mm lang). Sammenheng mellom alder og lengde hos røye i Vestre Helltjørna (n=21) 4 len g de ( m m ) alder Figur 3.8. Sammenhengen mellom alder og lengde hos røye i Vestre Helltjørna. Det bildet som er beskrevet av de som fisker i Helltjørna stemmer godt overens med de undersøkelser som er gjennomført i vatnet. I Østre Helltjørna ble det kun fanget mindre individer. Lengden var fra 136 til 286 mm og vekta fra 24 til 268 gram. Alderen på fisken var 2-4 år. Fisken fra Østre Helltjørna hadde gjennomgående høyere kondisjonsfaktor enn fisk fra Vestre Helltjørna. Østre Helltjørna er svært grunn, og sannsynligvis svært produktiv med tanke på plantemateriale og bunndyr. 27

28 Samtidig er det betydelige kostnader for fisk å leve her. Om sommeren kan høy vanntemperatur være en stressfaktor, mens det om vinteren kan være fare for innfrysing. Det er sannsynlig at enkeltindivider går på næringsvandring fra Vestre til Østre Helltjørna om sommeren Mageprøver Det ble tatt stikkprøver av mageinnholdet hos røye, og mageprøver av seks røyer ble analysert i laboratoriet. Mageprøvene gir kun et øyeblikksbilde over situasjonen på seinsommeren. I fem av mageprøvene dominerte linsekreps, som er én av de vanligste bunnlevende vannlopper. Den er en av de største vannloppene. Linsekreps lever av dødt plantemateriale og alger som den finner på bunnen, og er i motsetning til de fleste andre vannlopper bunnlevende. Innholdet av linsekreps var tilnærmet 1 %, men det ble funnet fragmenter av døgnfluepupper i noen av fiskene. I én fisk var magen full av diverse voksne insekter, bl.a. støvlus, døgnfluer, vårfluer og tovinger (mygg og fluer). Linsekreps var også en viktig del av dette individets kost. Det ble ikke funnet plankton utover linsekreps i mageprøvene. Prøvene kan tyde på at linsekreps er et viktig næringsdyr i Helltjørna. Ut i fra lengdefordelingen hos fisken skulle en forvente at enkeltindivider hadde utviklet rovfiskmunn. Dette er vanlig i røyevann. Når individene når en viss alder er ikke næringsgrunnlaget i form av plankton og bunndyr godt nok, og det utvikles en kjeft som er tilpasset å spise annen fisk. Mageprøvene ble tatt av både store og små fisk, og viste ingen forskjell Resultater fra prøvefiske i Hansfinnvatnet I Hansfinnvatnet ble det fisket med ni multigarn, Nordisk serie, i ei natt ( september 26). Garna ble satt tilfeldig fra land. I tillegg ble det satt to flytegarn (5 * 6 m) ved ei grunne i vatnet. Resultatene fra prøvefisket viser at Hansfinnvatnet har en tett bestand av småfallen røye og en tynn bestand av småfallen ørret. Enkeltindivider av ørret blir imidlertid store. Det største individet som ble fanget var en ørret på 1,2 kg. Lengdefordelingen av røye antyder en bestand med god rekruttering og dårlige næringsforhold (figur 3.9). Figuren over lengdefordeling viser at antall fisk øker for hver lengdegruppe opp til en maksimal lengde på ca mm. Dette tyder på at det er lite beskatning i vatnet. Det fiskes lite i vatnet, og det er få andre dyr som spiser røye. Etter hvert består populasjonen av fisk med ulik alder. Dette kalles en akkumulert bestand. Analyse av otolitter (ørestein) fra røye viser at veksten er lav. Røya blir sjelden større enn 25 mm, og har da en alder på seks år eller mer. Det er også tydelig at veksten er lav når en ser på sammenhengen mellom alder og lengde (figur 3.1). Veksten er normal frem til fisken er to-tre år, men stagnerer deretter raskt. Røya i Hansfinnvatnet blir kjønnsmoden fra den er fem år og har en vekt på ca.1 g. Dette er en vanlig situasjon i røyevatn med tette bestander. Det er ikke nok næring, og fisken blir tidlig kjønnsmoden som en respons på et usikkert levemiljø med høy dødelighet. 28

29 Gyteforholdene for røye antas å være gode. Det er bratte skråninger på 1-15 meters dyp langs land rundt det meste av vatnet, og det er slike områder som egner seg best som gyteområder for røye. Sammenheng mellom alder og lengde hos røye fra Hansfinnvatnet (n = 5 8 ) 4 len g de ( m m ) alder Figur 3.9. Sammenhengen mellom alder og lengde hos røye fra Hansfinnvatnet. 29

30 Lengdefordeling hos røye i Hansfinnvatnet (n=168) 4 a n ta ll fisk lengdegruppe (m m ) Figur 3.1. Lengdefordeling hos røye i Hansfinnvatnet. Ørretbestanden i Hansfinnvatnet er tynn, noe som tyder på dårlig rekruttering (figur 3.11). Innsjøen er stor, og det er kun to små bekker helt i øst og korte strekninger i utløpselva som kan benyttes som gyteområde. De to innløpsbekkene i øst er små og blir raskt bratt. I utløpselva er det noen få stryk som egner seg til gyting, men stort sett er denne elvestrekningen for sakteflytende til å ha funksjon som gyteområde. 3