2.utkast til Driftsplan for Vefsnlaks AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2.utkast til Driftsplan for Vefsnlaks AS"

Transkript

1 2.utkast til Driftsplan for Vefsnlaks AS Fase Forslag til driftsplan for elve- og grunneierlag tilsluttet VefsnLaks AS

2 Innhold Bakgrunn for arbeidet... 4 Hovedkonklusjoner i forslag til driftsplan Fase Vefsnlaks inn i fremtiden... 6 Vedrørende eventuell åpning av trapp i Forsmofoss i Fusta... 6 Hovedmålsettinger biologisk... 6 Fiske i reetableringsperioden... 6 Hovedmålsettinger næring... 6 Vefsna- regionen... 7 Om innholdet i planen... 9 GENERELL BESKRIVELSE AV DE AKTUELLE VASSDRAGENE I REGIONEN SAMT ORGANISERING Vefsna Fustavassdraget Drevja Hundåla Bevaringsarbeid sjøørret Kultivering Konklusjon: Hovedmålsettinger biologisk for alle vassdrag Bevaring Fiske i reetableringsperioden Sjøørret Forslag til vedtak Hovedmålsettinger næring for Vefsna- regionen Utfordringer Muligheter Konklusjon Forvaltning av Vefsnfjorden Konklusjon: Status laksetrapper i regionen, samt plan for reetablering Eksisterende laksetrapper i Vefsna, Drevjo og Fusta Behov for restaurering: Ikke behov for restaurering pr. i dag Foreslått rekkefølge for restaurering av trapper:

3 Plan for oppsyn i reetableringsperioden Vedlegg VefsnLaks inn i fremtiden Konsekvensvurdering av en eventuell gjenåpning av laksetrapp i Forsmoforsen i Fusta Vefsnlaks` vurdering av notatet: Diskusjon: Forslag til vedtak: Øvrig informasjon Kompetansesenter for lokal forvaltning og næringsutvikling - prosjektbeskrivelse

4 Driftsplan Vefsnlaks Fase 1 ( ) Bakgrunn for arbeidet Forrige driftsplan for VefsnLaks AS ble presentert i Regionen sto da fremfor det man trodde skulle bli en relativt snarlig behandling av vassdragene mot G. Salaris. Fokuset i denne driftsplanen lå da naturlig nok rettet mye mot bekjempelse av G. Salaris, samt reetablering av fiskestammene. Samtidig ble det gjort et solid stykke arbeid for å peke ut kursen videre for Vefsnlaks. Vassdragene er nå forhåpentligvis ferdige med G. Salaris, og en ny oppdatert driftsplan er nødvendig. Arbeidet er tenkt delt opp i to faser, hvorav Fase 1 skal ha fokus på: - Oppdatering av status for vassdragene - biologisk, organisering, rettighetsforhold. - Delplan biologi for Vefsna. Viktig arbeid for å være høringspart og kunne ta stilling til problemstillinger knyttet til arbeidet med Regional plan Vefsna. - Driftsplan for innsjøer og tilstøtende elver i Fustavassdraget med fokus på organisering, rettighetsforhold, og statusbeskrivelse fiskeressursene. - Konsekvensvurdering av en eventuell gjenåpning av laksetrapp i Forsmofossen i Fusta, herunder konsekvenser for fiske etter stasjonær fisk, konsekvenser for næringstilgang for stasjonær fisk, konsekvenser for konkurranse om gyteplasser, samt næringsmessige konsekvenser. - Plan for reetablering av laksetrapper i regionen, herunder statusbeskrivelse, kostnadsberegning og prosjektering (for en stor del gjennomført), og fremdrifts/prioriteringsplan for arbeidet. Arbeidet med restaurering av trapp samt registreringsanlegg i Forsjordfossen i Vefsna vil bli prioritert. Arbeidet med Fase 2 av driftsplanen bør starte i god tid før friskmelding. Foruten detaljplan for fiskeregler og fysisk tilrettelegging, samt sikring av allmennhetens tilgang til fiske, vil denne delen av planen ha et sterkt fokus på plan for realisering av næringspotensialet i regionen i forbindelse med sportsfiske. Formelt sett ga Stortinget i 1996 miljøforvaltningen i oppdrag å styrke den lokale vilt- og fiskeforvaltningen gjennom å overføre myndighet og ansvar til kommuner og rettighetshavere. Det er et uttalt mål hos miljøvernmyndighetene at forvaltningen av vilt- og fiskeressursene innen 2006, som hovedregel, skal være basert på driftsplaner utarbeidet av rettighetshavernes forvaltningsorganer. Bestemmelser for organisering av 4

5 driftsplanlegging finner vi i 25 i Lov om laksefisk og innlandsfisk. Stortinget vedtok 4. desember 2012 en rekke endringer. Lovens 25 og 25a lyder nå som følger: 25. Organisering av fiskeforvaltningen i vassdrag «For å fremme en forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene skal fiskeforvaltningen arbeide for felles organisering. I vassdrag med selvreproduserende bestander av anadrom laksefisk plikter fiskerettshaverne å gå sammen om felles forvaltning. Fellesforvaltningen skal omfatte regulering av fisket, fiskeoppsyn, informasjon, smittevern, fangststatistikk og rapportering, kultiveringstiltak og bestandsovervåkning. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om utøvelsen av fellesforvaltningen. Departementet kan bestemme at vassdrag med små bestander skal unntas fra kravet om felles organisering. I vassdrag som ikke omfattes av andre ledd, eller som er unntatt fra kravet om obligatorisk organisering, kan et flertall av fiskerettshaverne med bindende virkning beslutte at fiskeressursene skal forvaltes i fellesskap. Fiskerettshaverne organiserer selv arbeidet. Den enkelte fiskerettshavers andel i fisket legges til grunn ved fordeling av utgifter i forbindelse med fellesforvaltningen. Departementet gir nærmere bestemmelser om hvordan den enkelte rettighetshavers andel i fisket skal vektlegges ved stemmegivning i forbindelse med fellesforvaltningen, og om gjennomføring av felles organisering. Utgifter i forbindelse med fellesforvaltningen er tvangsgrunnlag for utlegg. For gjennomføring av felles organisering kan bruksordning kreves etter jordskifteloven. Departementet kan kreve bruksordning etter jordskifteloven 2 bokstav c når ingen av partene vil kreve det eller resultatet av minnelig ordning ikke er hensiktsmessig.» 2 25a. Driftsplanlegging. I vassdrag hvor fiskeretthaverne plikter å gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene, skal det utarbeides driftsplan. Departementet kan gi dispensasjon fra kravet om driftsplan når spesielle årsaker tilsier det. Departementet kan gi regler om at felles forvaltning også skal omfatte fjordsystemer utenfor vassdraget. Driftsplan skal inneholde oversikt over fiskeressursene i det aktuelle området, oversikt over regulerings-, overvåkings-, oppsyns- og informasjonstiltak, samt oversikt over den enkelte fiskerettshavers andel i fisket dersom dette er avklart. Videre skal planen beskrive hvordan fiskeinteressene er organisert, og de økonomiske forholdene knyttet til organisering og tiltak. Planen kan også omfatte bortleie av fiskerett. Bestemmelsene om flertallsvedtak i 25 femte ledd gjelder tilsvarende. Om nødvendig kan departementet utarbeide driftsplan på eget initiativ. Fordeling av utgifter og inntekter av tiltak i medhold av bestemmelsene ovenfor skal skje etter fiskerettshavernes andel i fisket. Departementet kan gi nærmere regler om fordelingen. Utgifter i forbindelse med driftsplanlegging og tiltak besluttet ved flertallsvedtak er tvangsgrunnlag for utlegg. Dette innebærer foruten plikt om å utarbeide driftsplan, også et krav om felles organisering og felles forvaltning av vassdragene 1. I Vefsnaregionen er vi i den posisjon at vi har en felles organisering for store deler av regionen på plass Vefsnlaks AS. I Vefsnlaks er alle de ulike grunneierlagene og rettighetshaverne representert inkludert Statskog, med unntak av Drevjo, alle de berørte kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal, samt Statkraft. Dette innebærer at man har mulighet til å fatte felles vedtak, felles strategier, og felles tiltak for hele regionen. 1 For mer informasjon om de konkrete vedtektene, se: forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk 5

6 Hovedkonklusjoner i forslag til driftsplan Fase 1 Vefsnlaks inn i fremtiden Vefsnlaks, som opprinnelig var etablert som en «ad-hoc- organisasjon» med det hovedformål å kjempe for å få gjennomført rotenonbehandling av vassdragene i regionen, ønsker å videreføre denne organiseringen. Dette både på grunn av lovpålagt organisering av vassdrag, men også fordi Vefsnaregionen vil stå sterkere både forvaltningsmessig og næringsmessig hvis en slik organisering består. Det skal imidlertid gjennomføres en vurdering av måten Vefsnlaks er organisert på i Driftsplan Fase II. Dette for å kunne fastslå om denne typen organisering er den mest ideelle også når vassdragene og regionen etter hvert går over i en driftsfase. Vedrørende eventuell åpning av trapp i Forsmofoss i Fusta Etter at forvaltningen sentralt bestemte at avgjørelsen om hvorvidt trappa i Forsmofossen i Fusta skulle åpnes eller ikke etter friskmelding, skulle avgjøres lokalt, har dette naturlig nok vært gjenstand for mange diskusjoner og debatter i vassdraget. Det har vært motstridende interesser som har kommet frem, lagene i Fusta og Fustvatn er for åpning, mens Mjåvatn er i mot. Ømmervatn vil vente med å ta stilling frem mot friskmelding. Det har likevel kommet frem et flertallsvedtak, hvor flertallet går inn for/går mot (endres når vedtak er fattet) åpning av trappa etter friskmelding. Hovedmålsettinger biologisk Vefsnlaks AS forholder seg til Bevarings- og reetableringsplanen slik den foreligger frem til reetableringen er ferdig, og vil ta videre stilling til kultiveringsarbeidet i fremtiden etter dette. Samtidig er det viktig at det gjennomføres et boniteringsarbeid i forhold til sidevassdrag for å se på om man kan forbedre produksjonspotensialet ytterligere, ved f.eks. fjerning av vandringshindre eller forbedringstiltak i gyte- og oppvekstarealer. Fiske i reetableringsperioden Vefsnlaks AS anser det som riktig og viktig at det ikke åpnes for et regulært fiske i reetableringsperioden, men mener likevel at dette skal vurderes fortløpende, etter hvert som man ser virkningene og tilslaget av reetableringsarbeidet. Hovedmålsettinger næring Vefsnlaks AS ønsker at næringsutviklingen i Vefsnaregionen skal foregå på en optimal måte frem til, og etter friskmelding. Vefsnlaks AS anser både muligheter og utfordringer i denne sammenheng. 6

7 Vefsna- regionen Vefsna var tidligere ett av landets viktigste laksevassdrag. Tradisjonelt har laksefisket i Vefsnregionen vært gjenstand for stor interesse, både fra lokalbefolkningen og verden utenfor. Det var engelske sportsfiskere som innførte sportsfisket til området, og fortsatt står "Engelskvillaen" ved Laksforsen og villaen på Forsjord og minner om denne tiden. Laksefisket fikk så stor verdi at laksefiskeretten ikke fulgte med når husmenn og bygslingsbønder fikk kjøpe sine eiendommer. Figur 1 Engelske Laksefruer på Laksfors Så langt tilbake som i 1870-årene ble det gjennomført relativt store kultiveringstiltak ved bygging av laksetrapp i Forsjordforsen. Dette var en av de første laksetrapper i landet. I ble trapp i Laksfors anlagt og senere er trapper anlagt videre oppover (totalt er det nå 14 trapper i Vefsna). Bygging av trapp i Forsmoforsen i Fusta ble påbegynt i samme periode (ferdig ca 1890-) i 1927 ble det også bygd trapp i Drevja. Også disse trappene åpne store områder ovenfor for laks og sjøørret. Både Fusta og Drevja har et betydelig produksjonspotensial (begge blant de 1O største i Nordland). Hundåla har først og fremst lokal interesse på grunn av beskjeden størrelse og store inngrep (kraftutbygging). 7

8 Fangstene i Vefsna og Vefsnfjorden var i «de gode årene» noe helt annet enn det det har vært de senere år. Beregninger gjort i 1976 viser at gjennomsnittlig år ville gi opp i mot kilo laks, fjord og elv sett under ett. 2 Lakseparasitten G. Salaris ble for første gang registrert i regionen i Etter det gikk det raskt nedover med laksebestandene. I laksens fravær fikk sjøørreten bedre levekår, og i toppårene var Vefsna og Fusta landets beste med henhold til sjøørretfangster. Vedtaket om behandling av vassdragene i Vefsna- regionen kom endelig i 2008, med planlagt gjennomføring av aksjonene i 2010/11. Etter påvisning av G. Salaris i innsjøene Fustvatn, Mjåvatn og Ømmervatn i 2009/2010, ble aksjonene utsatt for videre utredning og planlegging. Det ble deretter vedtatt å gjennomføre aksjonene inkludert innsjøene i 2011/2012. Figur 2 Bilde fra Laksfors under rotenonaksjonen i 2011 Samtidig ble planleggingen av reetableringen av fiskebestandene i vassdragene påbegynt. Status nå er at aksjonene i både elver og innsjøer er gjennomført etter planen, og reetableringen er i gang. Regionen går i så måte inn i en ny fase hvor fokuset tidligere har vært på å få gjennomført aksjonene, og hvor vi nå må og skal rette blikket fremover. Innholdet i denne driftsplanen vil derfor være sentral i forhold til hvordan vi legger kursen de neste årene. 2 Johnsen, B, Fangst/gjenfangstundersøkelser viste at kun 12 % av fisken ble fanget i elva, og de resterende 88 % ble fanget i sjøen. 8

9 Figur 3 kart over regionen Om innholdet i planen Rammene for innholdet i planen er hovedsakelig hentet fra Driftsplanlegging for innlandsfiske 3 som er en veileder for utarbeidelse av driftsplaner for vassdrag. Planen er imidlertid tilpasset de spesielle forhold vår region befinner seg i, sett i forhold til bekjempelse av G. Salaris og den påfølgende reetableringen av fiskestammene. Planen vil ta høyde for å dekke følgende temaer: - Generell beskrivelse av de aktuelle vassdragene i regionen - Biologiske hovedmålsettinger for regionen - Oppdatering av status for vassdragene - biologisk, organisering, rettighetsforhold. - Delplan biologi for vassdragene - Delplan næring for vassdragene 4 - Delplan økonomi for vassdragene 5 - Øvrige prosjekter som berører vassdragene 3 Aas mfl Siden potensialet for næringsutøvelse i vassdragene i gjeldende periode vil være begrenset, vil dette hovedsakelig omhandle planer og målsettinger for Fase 2 av driftsplanen 5 Samme som fotnote 2. 9

10 GENERELL BESKRIVELSE AV DE AKTUELLE VASSDRAGENE I REGIONEN SAMT ORGANISERING 6 Alle vassdragene munner ut i Vefsnfjorden ved/ utenfor Mosjøen. Fra Vefsna, som munner ut innerst i fjordbotnen, er avstanden til munningene av Fusta, Drevja og Hundåla henholdsvis 7, 12 km og 15 km. Fusta 7, Drevja og Hundåla ligger i sin helhet i Vefsn kommune, mens Vefsna renner gjennom både Hattfjelldal, Grane og Vefsn. Alle de aktuelle elvene (og innsjøene Ømmervatn, Mjåvatn og Fustvatn for Fustavassdragets del) ble behandlet mot G. Salaris i årene Vassdragene, med unntak av Drevjo, har i tillegg til de enkelte lag en felles organisering gjennom Vefsnlaks AS. Vefsnlaks ble stiftet i 1992, og selskapets formål er i følge vedtektene 9 a) Å bevare lakse- og sjøørretproduksjonen i Vefsna og b) Å medvirke til en organisert utnyttelse og omsetning av rekreasjonsverdiene knyttet til sportsfiskemulighetene i den lakseførende del av vassdraget. Tabell 1 Eierstrukturen i Vefsnlaks AS Navn Ant aksjer Andel i % Statsskog Nordland % Brodtkorb AS % Vefsn Kommune % Grane Kommune % Statkraft AS % Vefsn Jeger og Fiskerforening % Hattfjelldal Kommune 14 7 % Fusam 10 5 % Nedre Vefsna Grunneierlag 8 4 % Grane Jeger og Fisk 4 2 % Trofors Elveierlag 4 2 % Kvalfors Grunneierlag 4 2 % Laksfors/Fallan Elveeierlag 4 2 % Hattfjelldal Jakt og Fiskelag 4 2 % 6 Beskrivelsen er dels hentet fra Sæter (1995), som igjen har brukt beskrivelser gitt av Berg (1964), samt Johnsen mfl (1999). 7 Øverste del av Fustavassdraget ligger riktignok på grensen til Hemnes Kommune. 8 Elvene i Halsfjorden i 2010/11, og elvene og innsjøene ved Vefsnfjorden 2011/12 9 Sakset fra forrige driftsplan. 10

11 Tanken bak selskapet var å samle rettighetshavere, sportsfiskere og kommuner, som alle hadde felles interesser av å utvikle vassdragene, og har først og fremst kjempet for å få gjennomført aksjonene mot G. Salaris. Vefsna Vefsna er med sitt nedbørfelt på km 2 det desidert største vassdraget i Nordland fylke, og var tidligere også det viktigste laksevassdraget i fylket. Vefsna var også i de siste 20 årene før G. Salaris ble påvist, blant de 20 beste lakseelvene i landet. Opprinnelig kunne laksen vandre til Laksforsen, som ligger 29 km fra sjøen. Det har imidlertid foregått en omfattende bygging av fisketrapper slik at laksen har fått tilgang til 113 km elv (total elvestrakning 142 km). Totalt er det 14 laksetrapper i Vefsna, der to ligger nedenfor Laksfors (begge i Forsjordfors). Laksen har også hatt tilgang til en innsjø, Unkervatnet i Hattfjelldal. Vassdraget består øverst av to hovedgreiner, Auster-Vefsna og Svenningdalselva, som møtes ved Trofors ca. 40 km fra sjøen. Det er flere mindre sideelver, deriblant Eiteråga, Tverråga, samt Skjerva, som renner ut i Vefsna helt nede i munningen. Etter 1979 sank fangstene dramatisk på grunn av G. Salaris, og sank til et minimum i 1988 på 260 kg. Etter dette steg fangstene på grunn av utsett av yngel og smolt. Utsettene ble stoppet i 1992 da fisketrappa i Laksforsen ble stengt. Vassdraget er noe berørt av kraftutbygging, og regulantene er pålagt å sette ut laksesmolt i Vefsna, og 100 smolt årlig i Skjerva. Utsettene ble stoppet i påvente av behandlingen av vassdragene i regionen, og etterslepene av påleggene ble brukt i forbindelse med drift av Genbank på Bjerka, samt klekkeri og smolthall i Leirfjord. Fisken fra disse anleggene brukes til reetableringen av vassdragene etter rotenonbehandling Under laksens fravær blomstret sjøørretbestanden opp, og nådde i 2005 en topp på 6864 kg fanget fisk 10, men fangstene gikk deretter gradvis nedover, og var i 2010 på kun 2674 kg. Tabell 2 Fangstoversikt sjøørret i Vefsna i perioden Fangst Fangst Fangst Fangst Fangst Fangst SSB.no 11 Ibid 11

12 Nasjonalt laksevassdrag, nasjonal laksefjord og vern mot vannkraft Vefsna ble i 2006 tatt inn som Nasjonalt laksevassdrag 12 og nasjonal laksefjord. Formålet med ordningen er å gi om lag 50 av de viktigste laksebestandene i Norge særlig beskyttelse. Dette innebærer en særskilt beskyttelse mot inngrep og aktiviteter i vassdragene og i de nærliggende fjord- og kystområdene: I de nasjonale laksevassdragene vil det ikke være tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. 13 I laksefjordene skal det ikke etableres ytterligere matfiskoppdrett for laksefisk, og eksisterende virksomhet vil bli underlagt strenge krav til rømmingssikring og strengere krav til kontroll av lakselus og annen sykdom. De bestandene som inngår skal også prioriteres i det øvrige arbeidet med å sikre laksebestandene. 14 I tillegg ble Vefsna med i 2008/09 vernet mot vasskraftutbygging 15. I kjølvannet av dette ble det vedtatt at det skulle lages en regional plan for vassdraget inkludert nedbørsfeltet, som pr er ute på høring. Det er ventet at planen ikke vil legge strenge føringer for utvikling av fisketurisme, og at hensynet til anadrom fisk vil i stor grad bli prioritert (plan som vedlegg) Rettighetsforhold og organisering Rettighetsforholdene i de nedre deler av Vefsna er spesielle, i og med at fiskeretten er skilt fra grunneierretten i det meste av den private delen av Vefsna. Det er Brodtkorb AS som eier store deler av fiskeretten uten å eie grunn til vassdraget, men med rett til å ferdes over nødvendig grunn for å utføre fisket. I tabell 2 er det satt opp fordeling av grunneier-/rettighetsforholdene, basert på lengde av elvestrekning. Frem mot behandlingen i 2011 var fisket organisert som følger: På den nederste strekningen av elva, de omlag 2 kilometerne fra Øybrua og ned, er Nedre Vefsna grunneierlag og Statskog SF grunneier på vestsida og kommunen på østsida. Det har her vært gratis fiske, fiskerne har ikke trengt noe kort. Det har følgelig heller ikke kommet noen fangstrapporter fra denne strekningen (annen enn eventuelt noen sporadiske). Det fiskes her fra båt og fra land, primært etter sjøørret. Saltvannsfisk kan også bite på kroken. Nedre Vefsna grunneierlag har 29 medlemmer, og bortimot full oppslutning på den aktuelle strekningen. Medlemmene har både grunneier- og fiskerett på vestsida av elva (fra om lag 2 km nedenfor Kvalfors til forbi Øybrua). På motsatt side av elva leier elveeierlaget fiskeretten av Brodtkorbske Sameie, som har retten nesten ned til Øybrua (Skog) (kommunen resten). Laget har inngått makeskifte med kommunen, slik at For eksempel vannkraft og masseuttak 14 St.prp. nr. 32 ( ) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 15 St.prp. nr. 53 ( ) Verneplan for vassdrag avsluttende supplering 12

13 elveeierlagets kort gjelder helt ned til Øybrua på begge sider, mens kommunen h a r d i s p o n e r t elveeierlagets strekning nedenfor brua (gratis fiske). Kvalfors grunneierlag har 11 medlemmer og leide fiskerett av Brodtkorb AS. Samtlige med grunn til elva er med i laget. Fiskekort ble solgt på samme steder som for Nedre Vefsna. Fisket ble delt i to områder: Forsjordio og strekningen nedenfor, ned til grensa mot Nedre Vefsna (Stimoholmen - Stjernebekken). Tabell 3 Rettighets og grunneierforhold i Vefsna, lakseførende del, fordelt på ulike elvestrekninger. Antall km elvebredd for hver rettighetshaver/grunneier(lag) er angitt, likeså andel av aktuell elvestrekning av hele vassdraget (i prosent). 16 Elvestrekning Fiskerettshaver Km % av aktuell strekning % av hele vassdraget Hovedelva nedenfor Vefsn Kommune 3 5,3 0,8 Laksfors Statskog 1,2 2,1 0,3 N Vefsna Gr.e.lag 12,4 22,1 3,4 Brodtkorb AS 36,5 65,1 10,1 Eiterstraum & Ravnå 2,4 4,3 0,7 Statkraft 0,6 1,1 0,2 Sum 56, ,5 Hovedelva ovenfor Brodtkorb AS 15 8,6 4,2 Laksfors Statkraft 14,5 8,3 4 Trofors grunneierlag 11 6,3 3 Statskog ,8 37,1 Sum 174, ,3 Skjerva Vefsn Kommune/ 7,3 16,9 2 Statens vegvesen Andre gr.eiere 3, Sum 10,9 49,9 3 Eiteråga Statskog 5,4 96,4 1,5 John B Kvandal 0,2 3,6 0,1 Sum 5, ,6 Svenningdalselva Statskog m sideelver Private grunneiere Andre sideelver øvre del Sum Sum hele vassdraget 361, Fra forslag til driftsplan,

14 Statskog har fiskerett i det meste av Eiteråga, og selger fiskekort for sin strekning. På sørsida disponerte Laksfors-Fallan elveeierlag de nederste 400 m (grunneiere Statskog og John B. Kvandal). Eiteråga er lakseførende ca. 2,8 km, opp til Bjønnstifossen. Mellom Kvalfors grunneierlag og Laksfors-Fallan grunneierlag eier Brodtkorb AS på vestsida, 4 private grunneiere under gårdene Eiterstraum og Ravnå på østsida. Brodtkorb leide bort fisket til en gruppe lokale fiskere som besto av 1O personer. Disse har disponert denne strekningen i mange år. På Eiterstraum og Ravnå (2,3 km) er det 4 grunneiere som deler fiskeretten. Laksfors-Fallan elveeierlag har 11 medlemmer. Laget har ikke egen fiskerett men leide strekningen fra Laksfors (nedenfor kulpen) og ned til kommunegrensa (Eiteråga). Det ble tidligere solgt båtkort (sesong). Båtkortet gjaldt omlag halve strekningen (øverste del). Det ble også solgt døgn- og sesongkort. l kulpen under Laksfors er det Statkraft og Brodtkorb AS som har fiskerett (henholdsvis vest- og østside). Brodtkorb har leid bort sin rett til Statkraft, som igjen har leid bort halvparten av fisket til Alcoa (annenhver uke). Alcoa har benyttet retten mest, og har leid fiske av Statkraft en del uker i tillegg. Fustavassdraget Fustavassdraget består av to hovedgrener. Hattelva fra Luktvatnet og Korgfjellet i nord, og Herringelva fra sør. Hattelva renner ut i Ømmervatnet, som går over i Straumanelva, som igjen renner ut i Mjåvatnet, og deretter et kort elvestrekk ut i Fustvatnet. Herringelva renner fra sør ut i Fustvatnet. Fustavassdraget har totalt et nedbørsfelt på 544 km 2. Det er bygd laksetrapp i den 1O meter høye Forsmoforsen, som forlenger den potensielle lakseførende elvestrekning fra 6 til 54 km. Trappa ble bygd i årene, og var en av de første laksetrappene i Nord Norge. Anadrom fisk hadde tidligere tilgang til fire innsjøer, Luktvatnet, Ømmervatnet, Mjåvatnet og Fustvatnet, der Fustvatnet med sine ca. 11 km 2 er den største. Anadrom strekning var da på 54 km, inkludert innsjøene 17. Trappa i Forsmoforsen ble stengt for oppgang av laks i Johnsen mfl,

15 Fusta er vernet i henhold til Verneplan II for vassdrag 18. Kriterier for fastsettelse av vern av denne typen er hjemlet i Forskrift for fastsettelse av vassdragenes verneverdi verneplan for vassdrag 19, hvor det spesielt vektlegges å sikre vassdrag med store landskaps- og friluftsverdier. Verdier knyttet opp mot vilt, fisk, naturvern, arkeologi, vannkvalitet og reindrift. Hensikten med vernet er å sikre helhetlige nedbørfelt med sin dynamikk og variasjon fra fjell til fjord. Vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep 20. Laksen i Fusta har tradisjonelt vært kjent for å være av en særlig fin, kort type, og skiller seg dermed ut fra den slankere typen i naboelvene. I likhet med Vefsna, gikk fangstene av laks dramatisk ned etter 1979, og på samme måte gikk bestandene av sjøørret dramatisk opp. Fusta hadde også sitt beste år i forhold til sjøørret i 2005, med en samlet fangst på 2340 kg sjøørret, mens i 2010 var fangsten nede i kun 684 kg 21. Tabell 4 Fangststatistikk sjøørret Fusta i perioden Fangst (kg) Fangst (kg) Fangst (kg) Fangst (kg) Fangst (kg) Fangst (kg) I årene 1992 til 2000 ble det flyttet opp i underkant av sjøørret manuelt forbi trappene i Forsmofossen. Dette arbeidet ble etter hvert stoppet, men bidro nok i betydelig grad til den store oppgangen av sjøørret i årene etterpå Ibid. 15

16 Tabell 5: Oversikt over antall sjøørret sluppet forbi fisketrappene i Vefsna, Fusta og Drevja fra 1992 til 2001, og ved prosjektstart sjøørret- og sjørøye bevaring i Art Sjøørret Sjørøye År Vefsna Fusta Drevja Leirelva Leirelva Ingen oppflytting 1996 Ingen oppflytting yngel somrig 1998 Ingen Ingen oppflytting Ingen oppflytting oppflytting Ingen oppflytting Mulig oppgang i Ulovlig åpning av fossen trappa Ingen oppflytting Ingen oppflytting Ingen oppflytting Rettighetsforhold og organisering l tabell 6 er det satt opp en oversikt over rettighetsforholdene i Fusta, der lengde på elvebredd og innsjøareal er beregnet. Samtidig er andel av aktuell anadrom del av vassdraget og av hele vassdraget tatt med. 23 Data for er hentet fra Johnsen og Jensen (1999). 16

17 Nedre Fusta grunneierlag består av 9 eiendommer som hver har like stor rett i et felles fiske (sameie). Laget disponerer den nederste delen av vassdraget fra utløpet i sjøen og noe over halve strekningen opp til Forsmoforsen. Tabell 6 Rettighets-grunneierforhold i Fusta vassdraget, lakseførende del, fordelt på ulike elvestrekninger og innsjøer. Antall km elvebredd / innsjøareal for hver rettighetshaver/ grunneier(lag) er angitt, likeså andel av aktuell elvestrekning av hele vassdraget (i prosent). For innsjøer er tilsvarende % av innsjøareal oppgitt. 24 Elvestrekning Fiskrettshaver Km % av aktuell strekning % av hele vassdraget Vassdraget Nedre Fusta. gr.eierlag 7 61,9 18,7 nedenfor Bjørnstein Steffenrem 0,5 4,4 1,3 Forsmo- Kulstadeiendommene 1,2 10,7 3,2 Forsen Stein Tortenli 1,5 13,3 4 Brodtkorb 1,1 9,7 2,9 Sum 11, ,1 Fiskerettshaver km km² % av innsjøer Vassdraget Ø Fusta. gr.eierlag 6,5 ovenfor Brodtkorb 0,5 Forsmoforsen Fustvatn gr.eierlag 11 56,4 Mjåvatn gr.eierlag 3 15,4 Ømmervatn gr.eierlag 5,5 28,2 Sum 7 19,5 100 På sørsida av elva er det flere rettighetshavere videre opp til Forsmoforsen. Bjørnstein Steffenrem disponerer en ca. 500 m lang strekning, med begrenset fiskekortsalg. Han selger 3 sesongkort for hverdagene og fisker selv l selger enkeltkort i helgene. Videre, fra Årembekken og oppover, følger en ca. 1 km lang strekning der Kulstadeiendommene har fiskeretten. På de første 72 m av samme strekning har også eiendommene 117/3 (Brodtkorb), 117/6 (Daleng) og 117/15 (Soløy) fiskerett. Det er ikke kortsalg på denne strekningen. Den siste strekningen opp til fossen disponeres av et mindre Brodtkorbsameie (søsken). Disse fisker selv, og har en samarbeidsordning med Stein Tortenli på motsatt side (fiske annenhver dag). På nordsida disponerer Tortenli strekket fra Nedre Fusta opp til Forsmoforsen. Ovenfor Forsmoforsen strekker Brodtkorb sin eiendom seg videre opp til E6-brua (ca. % km). På nordsida er det her et par private eiendommer uten kortsalg (og minimalt fiske). 24 Opplysninger innhentet fra forrige driftsplan 17

18 Øvre Fusta grunneierlag solgte tidligere kort fra E6-brua og opp til Fustvatnet. Det er flere gode fiskeplasser på strekningen. Strekningen inngikk tidligere i FUSAM-kortet 25, som omfatter hele vassdraget fra E6-brua opp til og med Ømmervatnet. l alle de fire innsjøene er det garnfiske etter innlandsfisk som frem til i dag har hatt størst interesse. Beskatningen har imidlertid nok vært i minste laget. Fisken har frem til rotenonaksjonen vært preget av mye parasitter, noe som er et tegn på at innsjøene er underbeskattet. Siden trappa i Forsmoforsen er delvis stengt, er det nå tillatt å fiske hele året, med største maskevidde 26 mm (Luktvatn 24 mm). Dette er en midlertidig situasjon. Med større oppvandring av anadrom fisk vil fiske med garn bare bli tillatt etter en driftsplan som relativt detaljert regulerer garnfisket for å unngå å fange større mengder anadrom fisk. Mer om dette i vedlegget om Konsekvensnotat vedrørende en eventuell gjenåpning av laksetrapp i Forsmoforsen i Fusta. Fustavassdragets samarbeidslag (FUSAM) er en overbygning over Nedre Fusta elveeierlag, øvre Fusta elveeierlag, Fustvatn grunneierlag, og Mjåvatn grunneierlag. Ømmervatn grunneierlag har meldt seg ut av FUSAM. FUSAM solgte tidligere et felles fiskekort for strekningen fra E6-brua (like ovenfor den stengte trappa) til og med Mjåvatn. For Ømmervatn var det eget kort. I Luktvatn er organiseringen mangelfull. Drevja Drevja, som har et nedbørfelt på 178 km 2 munner ut ca. 5 km fra utløpet av Fusta. Sjøørret og laks kan i dag gå opp til den 5,5 m høye Forsmoforsen, som ligger ca. 4 km fra sjøen. Det er her bygd fisketrapp, som tidligere har gitt fisken adgang til hele elva opp til Drevvatnet (ca. 5 km, ca. 18 km fra sjøen.) Rettighetsforhold og organisering Fra marbakken utenfor Drevjaleira til Forsmoforsen er det ca. 6 km. Av dette er mer enn 4,5 km tidevannspåvirket, og det meste av fisket foregår på de øverste 1,5 km. Drevja elveeierlag selger fiskekort som gjelder både strekningen opp til fossen og ovenfor fossen, fossehølen unntatt. Unntatt er også flere parseller/teiger som tilhører grunneiere som ikke er med i laget. Under selve fossehølen, som kanskje er den beste fiskeplassen i vassdraget har det ikke vært solgt kort. Her har det vært 4 grunneiere som har hatt felles fiske og som fisket selv etter tur (hver 4. dag). 25 FUSAM- kortet har ikke vært i salg de senere år. 18

19 Ovenfor fossen er omlag 60 % av grunneierne medlemmer av elveeierlaget. l og med at det ble sluppet sjøørret forbi fossen, foregikk det tidligere et visst fiske her. Det er samme fiskekort som nedenfor fossen. I en del år var elva delt i to soner, ovenfor og nedenfor fossen. l Drevvatnet med tilløpselver og bekker er det Drevvatnet grunneierlag som har fiskeretten. Hundåla Hundåla munner ut ca. 15 km fra utløpet av Vefsna, og ca. 7 km fra Drevjas utløp. Vassdraget har et naturlig nedbørfelt på 223 km 2. Av dette er ca. 90 % ført bort i forbindelse med kraftutbygging. Anadrom fisk kan vandre ca. 6 km opp i elva. Omlag halvveis må den gjennom en fisketrapp. Pr er denne trappa ikke i funksjon på grunn av store mengder stein og løs masse i trappa. Rettighetsforhold og organisering l Hundåla er det et mindre Brodtkorbsameie (Brodtkorb og Lauw) som disponerer mesteparten av fiskeretten, resten av et par andre grunneiere. Fiskeoppgangen er meget beskjeden i fiskesesongen på grunn av reguleringen, det meste av sjøørreten går opp på høsten. Det er ikke noe organisert fiske, men lokalbefolkningen har fisket noe når det har vært forhold for det. Vassdraget er nå stengt på samme måte som andre behandlede vassdrag i regionen. 19

20 Bevaringsarbeid sjøørret Etter at vedtaket om behandling av vassdragene i Vefsnaregionen kom i 2008, ble det raskt satt i gang tiltak for bevaring av sjøørreten samt sjørøya i Leirelva. Dette foregår ved at trappene i den enkelte elv åpnes for oppgang opp til et sperrepunkt, hvorav sjøørreten artstestes, og deretter gjennomgår en dobbel saltbehandling, før den slippes opp overfor trappene. Formålet er å til enhver tid ha minst tre årganger av sjøørret ovenfor trappene i tilfelle resmitte av vassdragene. Arbeidet er derfor planlagt videreført frem til friskmelding. Tabell 7 Oversikt over sjøørret og sjørøye som er sluppet ovenfor sperrepunktene i perioden Sjøørret fra Fusta ble fra 2010 strøket og lagt inn på anlegget i Leirfjord År Sjøørret Sjørøye Vefsna Fusta Drevja Leirelva Leirelva * 529* ** ** ** Samlet

21 Kultivering I forrige forslag til driftsplan var det en klar konklusjon vedrørende nødvendigheten av etablering av klekkeri/settefiskanlegg. Det var i den tiden aktuelt med en etablering på tomta til aluminiumsverket. Anlegget er nå etablert i det gamle røyeoppdrettsanlegget i Leirfjord. I tillegg er det satt opp en egen smolthall i tilknytning til anlegget. Anlegget er eid av Helgelandskraft, og drives i samarbeid med Statkraft og Direktoratet for Naturforvaltning. Anlegget har 4 ansatte, to i full stilling, og to i halv stilling. Anlegget mottar rogn fra Statkrafts genbank på Bjerka, og skal i første omgang sikre produksjon av smolt og settefisk til reetablering av vassdragene i regionen. Anlegget huser pr ca individer av laks, samt ca individer av sjøørret fra Fusta. Omfanget vil gradvis øke de kommende årene. Det er usikkert om Genbanken på Bjerka vil kunne fortsette å håndtere stamfisk og rogn fra Vefsna- regionen i fremtiden. Krav om avrenning til tilhørende vassdrag vil vanskeliggjøre dette. Konklusjon: Vefsnlaks vil i Fase 1 av driftsplanen forholde seg til bevarings- og reetableringsplanen for regionen. Planen løper frem til 2022/23, og man vil i den sammenheng vurdere hvilke videre tiltak knyttet til kultivering som bør prioriteres. Vefsnlaks går inn for at anlegget bevares for fremtiden. Dette både for å håndtere regulantenes utsettingspålegg, samt at man må opprettholde en sikringsbestand av stamfisk i tilfelle resmitte. Fremtiden til genbanken på Bjerka må avklares. Hvis genbanken i fremtiden ikke kan oppbevare stamfisk fra regionen, bør anlegget i Leirfjord bygges om til å også kunne håndtere dette. 21

22 Hovedmålsettinger biologisk for alle vassdrag Det er normalt i en driftsplan å angi separate biologiske mål for hvert enkelt vassdrag i en driftsplan. Vassdragene i denne regionen er derimot i denne fasen i en særstilling, hvor de biologiske målsettingene for de enkelte vassdragene for en stor del vil følge Bevarings- og reetableringsplanen for regionen. Hovedmålet for anadrom fisk i denne planen er gjengitt som følger: - Oppnå gytebestandsmål i anadrom del av vassdragene, jmf reetableringsplan. Dette vil si at alt tilgjengelig materiale genetisk materiale i genbanken på Bjerka benyttes. Trappene som fungerer som vandringshinder er planlagt åpnet ved friskmelding 26. Man vil da sette i gang med reetablering av laks ovenfor sperrene. Vefsnlaks anser i denne sammenheng at restaureringen av trappene er en svært viktig forutsetning for at reetableringen skal kunne bli vellykket. Vefsnlaks forventer derfor at sentral forvaltning snarest skaffer til veie de nødvendige midler for å gjennomføre disse tiltakene 27. Det er gjennomført boniteringer i hele Vefsnavassdraget og nedstrøms Forsmoforsen i Fusta. For Vefsna er tilgjengelig produksjonsareal frem til friskmelding beregnet til 1,67 km 2. Ved å dele inn de ulike kategoriene av produksjonsareal 28 i ulike produksjonsklasser for rogn, vil produksjonspotensialet i Vefsna nedenfor Laksfors bli nær 2,3 millioner rognkorn, mens produksjonspotensialet i hele vassdraget vil bli 12 millioner rognkorn. For Fusta gir samme beregning nedenfor Forsmoforsen et produksjonspotensiale på ca 0,39 millioner rognkorn, mens det for hele Fustavassdraget vil ligge nær 1,8 millioner rognkorn. I Drevja er det ikke gjennomført bonitering, men ved å anta at området nedenfor Langstraumen er lite produktivt, kan produksjonspotensialet i Drevja nedenfor Forsmoforsen beregnes til 0,047 mill rognkorn. For hele vassdraget er produksjonspotensialet beregnet til 1,05 millioner rognkorn. 26 Trappa i Fusta åpnes i samråd med grunneierne. 27 Mer om dette i kapitlet som omhandler status og plan for reetablering laksetrapper 28 Ferskvannsbiologen / 22

23 For Halsanelva og Hestdalselva er produksjonspotensialet satt til 4 rognkorn/m 2. Tilgjengelig produksjonsareal er her estimert til henholdsvis 0,097 og 0,058 km 2, noe som gir potensialer på og rognkorn. For øvrig er målsettingene for innlandsfisk 29 å ta i bruk alt materiale av yngel fra ørret og røye på anlegget i Krutåga i løpet av Bevaring Bevaringsarbeidet med sjøørret og sjørøye vil fortsette frem til friskmelding i Vefsna, Fusta og Drevjo. Inntil 500 individer per år i Vefsna og Fusta, og inntil 200 per år i Drevjo. All fisk skal saltbehandles etter etablerte rutiner. I Fusta skal fisken artstestes ved skjellkontroll. Dette skal også gjøres ved tvil i Vefsna og Drevjo. 29 Gjelder materiale fra Ømmervatnet, Mjåvatnet og Fustvatnet med tilløpselver og bekker. 23

24 Fiske i reetableringsperioden De første årene etter behandlingen vil det ikke være aktuelt å åpne for et regulært fiske i de nåværende anadrome delene av vassdraget. For innsjøenes del ser det ikke ut som om det blir lagt begrensninger på garnfisket i reetableringsperioden, men på den andre siden har det ikke så mye for seg å drive garnfiske, all den tid det ikke vil være fisk av fangbar størrelse i innsjøene. Fra 2015/ 2016 tilsier prognosene at man vil begynne å nærme seg gytebestandsmålet i de nåværende anadrome delene av vassdragene. Dette vil kunne innebære at det kan åpnes opp for et visst fiske. Dette anses som positivt, da det er viktig å kunne opprettholde et visst aktivitetsnivå i vassdragene i reetableringsperioden. En gradvis opptrapping av fisket fra 2016 kan være aktuelt. Konkret reglement og plan for dette fisket bør komme inn i fase 2 av driftsplanen. Vefsnlaks mener at man ikke skal ofre såkornet for en kortsiktig gevinst. Det er avgjørende i denne fasen at man tar ut minimalt med fisk, slik at man når gytebestandsmålene raskest mulig. Det vil dessuten være en fordel at bestanden ligger godt over gytebestandsmålet i det man forhåpentligvis åpner trappene i Dette er også et argument sett opp i mot hva Vefsna- Regionen signaliserer utad, både i forhold til forvaltning, og potensielle kunder. Det er ingen tvil om at sportsfisket, spesielt fluefiske også i Norge, heller mer og mer mot catch and release. Hvis Vefsna- regionen 24

25 fremstår som en forvaltningsenhet som ser positivt på ukritisk avliving av fisk, vil dette kunne oppfattes negativt av potensielle kunder. Når det gjelder innsjøene i Fustavassdraget, blir dette noe annerledes i reetableringsperioden. Det har ikke blitt vedtatt et generelt fiskeforbud i reetableringsperioden. Dette innebærer at fiskereglene er de samme som før, dvs generelle innlandsfiskeregler. Forvaltningen har også uttrykt at innsjøene vil få fortsette med innlandsfiskereglene også ved en eventuell åpning av trappa i Forsmofossen. Det vil imidlertid uansett gå flere år før det er høstbare bestander i innsjøene, slik at det nok ikke er aktuelt med beskatning i denne fasen. Sjøørret Sjøørretstammene i regionen var for noen år siden solide i denne regionen, men har nå gått kraftig tilbake, spesielt på grunn av rotenonbehandlingene. Det er også grunn til å tro at sjøørreten må for en stor del vike for laksen når den etter hvert får etablert seg i vassdragene. Det er derfor avgjørende at det ikke åpnes for uttak av sjøørret før man er trygg på at stammene igjen har blitt levedyktige. Forslag til vedtak Vefsnlaks går ikke inn for at det drives regulært fiske i de anadrome delene av vassdraget i reetableringsperioden. Sjøørreten bør også fredes frem til man har en levedyktig stamme. Vefsnlaks ønsker likevel at mulighetene for et begrenset fiske skal vurderes fortløpende i reetableringsperioden. 25

26 Hovedmålsettinger næring for Vefsna- regionen Vefsna-regionens potensial som fisketurismedestinasjon er velkjent. (inn med talldata omsettingspotensiale) Skal regionen nå sitt potensial, er det imidlertid mange brikker som må falle på plass. Regionen er på de fleste områder totalt uutviklet som fisketurismedestinasjon. Det er derfor sentralt at tiden frem mot driftsfasen av vassdraget brukes godt for å bygge opp det apparatet som må til for at regionen skal nå sitt potensial. Man skal likevel huske på at å bygge opp en destinasjon fra grunnen av også har sine fordeler. Vi har en svært god mulighet til å kopiere det beste fra andre regioner, finne hva som er det mest gunstige for vår region, og dermed bygge opp det best mulige system fra grunnen av. I det følgende er aktuelle utfordringer samt muligheter forsøkt skissert for å få et overblikk over situasjonen: Utfordringer - Få eksisterende aktører - Fiskerettighetene er ofte eid av andre enn grunneier - Få eksisterende boenheter for utleie i umiddelbar nærhet av elvene - Manglende salg/markedsføringsapparat - Mangler på tilleggstjenester som guiding, kursing, catering og annen tilrettelegging - Underskudd på fysisk tilrettelegging i form av fiskeplasser, stier, tilførselsveier, skilting, parkering etc. - For de nedre delene av Vefsna er jernbanen en stor utfordring i forhold til tilgang på fiskeplasser. - Inndeling av vald/ fiskesoner/fiskedager som er ugunstige i forhold til salg av fisketurismeprodukter 26

27 Muligheter - Felles organisering gjennom Vefsnlaks gir unike muligheter til å bygge opp én felles plattform for salg - Felles organisering gir bedre muligheter til at alles interesser ivaretas, også lokale fiskere. - Felles organisering av salg/markedsføring/ tilrettelegging gir mye bedre muligheter til å bli en synlig aktør på markedet. - Felles organisering gir i større grad muligheter til profesjonalisering av alle ledd. - Felles organisering gir grunnlag for bedre økonomi - Hvis prosjektet «nasjonalt kompetansesenter for lokal forvaltning» blir etablert, gir dette gode muligheter til å ta fatt i både utfordringene og mulighetene på en god måte. Konklusjon Det er i dag mange aktører om beinet med henhold til fisketurisme. De fleste av disse aktørene lang erfaring, og kan faget godt. Skal Vefsnaregionen klare å hevde seg i dette selskapet, er det mange faktorer som må på plass. For å bli en tydelig størrelse i dette landskapet, er det avgjørende at Vefsnlaks går inn for en felles organisering av produktutvikling, booking, markedsføring og salg. Det samme gjelder for så vidt også for forvaltning og utvikling av kompetanse på dette området. MON KF jobber for tiden med finansiering av et prosjekt i med siktemål på å se på mulighetene for å etablere et ressurs- og kompetansesenter for lokal forvaltning. 30 Det er naturlig at arbeidet med organisering av fiske, salg og markedsføring også trekkes inn i dette hovedprosjektet. Å samkjøre arbeidet med forvaltning og næringsutvikling vil kunne gi en meget god mulighet til en optimal utvikling av regionen som fisketurismedestinasjon. målsettingene til prosjektet sammenfaller for en stor del med målsetningene til forrige driftsplan, og denne. Etableringen av prosjektet forventes å være en realitet i løpet av I løpet av prosjektperioden må det blant annet fattes et vedtak om hvorvidt senteret skal etableres, slik at dette blir en naturlig følge av slutten på prosjektet. Vefsnlaks støtter prosjektet som skal se på mulighetene for etablering av et ressurs- og kompetansesenter for lokal næring og forvaltning. Hvis ikke prosjektet blir en realitet, må det vurderes andre muligheter for å kunne realisere næringspotensialet knyttet til fisketurisme 30 Se eget notat i Vedlegg for prosjektbeskrivelse «ressurs- og kompetansesenter for lokal forvaltning» Prosjektet gis bred støtte fra Vefsn Kommune. Også NFK, VI, Mdir, og FMN stiller seg positive til prosjektet. 27

28 Forvaltning av Vefsnfjorden Det har vanligvis ikke vært tradisjon for å ha en felles lokal forvaltning av elv og fjord i Norge. Miljøverndepartementet åpner nå opp for at slike ordninger kan være aktuelle i driftsplansammenheng. Det bør derfor vurderes om ikke tiden er inne for å se på mulighetene for en slik løsning. Den gjensidige påvirkningen elv og fjord har på felles fiskebestandene er stor, og det kan derfor synes unaturlig å ikke se disse områdene under ett. Vannkvalitet, fiskeoppdrett, lovlig og ulovlig fiske i fjorden har en klar påvirkning på både antall og størrelse på fisken som kommer til elvene, på samme måte som vannkvalitet, gyte- og oppvekstforhold, og uttak av fisk i elvene påvirker bestandene i fjorden. Det vil dessuten være svært viktig at rettighetshavere i vassdragene har mulighet til å være en sentral høringspart i forhold til yrkesfiske og fritidsfiske i fjorden under og etter friskmelding av vassdragene. Konklusjon: Vefsnlaks ser på muligheten for en felles forvaltning av fjord og vassdrag i regionen som en interessant mulighet. Imidlertid anses dette som en omfattende prosess som bør fanges opp i fase 2 av driftsplanen. 28

29 Status laksetrapper i regionen, samt plan for reetablering Vefsna- regionen har mange laksetrapper (16 totalt, 1 i Drevjo, 1 i Fusta og 14 i Vefsna), og vedlikeholdet har vært på et minimum i gyro- perioden. En del arbeid har blitt gjort i de viktigste trappene 31 i forhold til bevaringsarbeid, men også i disse gjenstår en del arbeid før trappene fungerer optimalt. En fullstendig reetablering av anadrome bestander i Vefsna- regionen forutsetter at også fisketrappene i regionen restaureres. Samtlige utbedringsbehov er beskrevet og kostnadsberegnet, og innlemmet i Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk. 32 Dette innebærer imidlertid ikke at finansiering av trappene er på plass. Selv om både forvaltningen ved FMN, VI, og DN, samt VefsnLaks og de berørte kommunene har gitt tydelige signaler til MD om at dette må prioriteres, har MD så langt ikke funnet plass til dette i sine budsjetter. Vefsnlaks har en klar forventning om at disse midlene kommer på plass i god tid før trappane skal åpnes. I det følgende vil man finne en oversikt over disse trappene, herunder statusbeskrivelse, kostnadsberegning og prosjektering (for en stor del gjennomført), og fremdrifts/prioriteringsplan for arbeidet. Arbeidet med restaurering av trapp samt registreringsanlegg i Forsjordfossen i Vefsna vil bli prioritert, da dette er av stor betydning for overvåkningen av reetableringen og bevaringsarbeidet. Eksisterende laksetrapper i Vefsna, Drevjo og Fusta Behov for restaurering: Svenningdalselva, Grane: 31 Laksforsen i Vefsna, Forsmofossen i Fusta, og Forsmofossen i Drevjo 32 DN- rapport

30 o Svenningdalselva, Storfossen. Fellingfors o o En laksetrapp på østre side av Fellingsforsen, Grane To laksetrapper på vestre side (en i tunell) av Fellingsforsen, en østre side, Grane - Mikkeljordsfors, Susna, Hattfjelldal - o Påbegynt, men ikke ferdigstilt pga gyro. Sprengt kulper. Ikke støpt. Olstadfoss, Susna, Hattfjelldal Laksfors, Grane Forsjordfors, Vefsn 3 trapper Ikke behov for restaurering pr. i dag Mjølkarlifoss, Hattfjelldal, Austervefsna Vriomfoss, Austervefsna, DN rapport Fisklausfoss, Austervefsna, DN rapport Hattfjellfoss, Hattfjelldal Austervefsna, DN rapport Trongfoss, Hattfjelldal, Unkra Trofoss,, Hattfjelldal Unkra Pantdalsfossen, Susna, Hattfjelldal Foreslått rekkefølge for restaurering av trapper: - Fase 1, (områder innenfor nåværende anadrom sone) - Trapper som bør utbedres med tanke på reetablering, bevaring og overvåkning i fase 1. Forsjordforsen i Vefsna Det eksisterer nå 3 trapper i Forsjordforsen som alle er mindre funksjonelle. Det er ønskelig å utbedre en av disse slik at den fungerer på alle vannføringer, og stenge de to andre. Dette gir muligheten til å overvåke bestandsutviklingen, sortere ut uønsket genetisk materiale, og ikke minst, kan stenge trappen, og redusere oppgangen av laks hvis det skulle forekomme resmitte i elva. - Estimert kostnad: (inkludert overvåknings- og telleanlegg) 30

31 Laksforsen i Vefsna Trappa i Laksforsen bærer preg av mange års slitasje fra flom og isgang, noe som har medført lekkasjer, ødelagte terskler, samt vanskelige arbeidsforhold også i forhold til HMS. Trappa vil være i bruk i forbindelse med sjøørretbevaring helt til fase 1 er gjennomført, og det er derfor viktig at denne trappa fungerer etter hensikten. Estimert kostnad: Forsmoforsen i Fusta Figur 4 Trappa i Fusta etter restaurering 2009/10 Trappa i Fusta har gjennomgått en rekke utbedringer de senere år, men er enda et stykke fra å fungere optimalt, ikke minst med tanke på HMS. Det er aktuelt å bygge 3 betongkummer i selve trappa, slik at bevaringsarbeidet lettes, både med tanke på fisk og mannskap Estimert kostnad: Forsmoforsen i Drevja Det gjenstår mindre utbedringer i trappa i Drevja for å få denne til å fungere optimalt og sikkert. Disse bør gjennomføres i Estimert kostnad: Fellingforsen i Vefsna Fellingforsen er det første vandringshinderet i Vefsna etter Laksfors. Fossen har to trapper, én på hver side av elva. På østre side er det en tradisjonell trapp der alle terskler må utbedres. Mangler også lukedam. På vestre side er det en tunelltrapp der alle tersklene er sterkt skadet. Fellingfors ligger ovenfor nåværende anadrom sone, men bør prioriteres, slik at den er funksjonell innen eventuell friskmelding i

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Involverte og samarbeidspartnere i prosjektet i prosjektet FUSAM Vefsnlaks Skandinavisk naturovervåkning

Detaljer

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Flere store prosjekter i Vefsna Største elvebehandling i Norge (i volum) Største

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan

Detaljer

Nye regler for lokal organisering

Nye regler for lokal organisering Nye regler for lokal organisering Ingar Aasestad Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i vassdrag med anadrom laksefisk Stiftet 1992 70 lakseelver fra hele Norge 7000 fiskerettshavere

Detaljer

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Fustavassdraget Foto: NJFF Vefsna flere store prosjekt

Detaljer

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt eller samarbeid? Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Tema 1. Gyrovassdragene i Helgelandsregionen berging av lokale laksestammer 2. Oppstart

Detaljer

Vefsna I historisk sammenheng et særdeles sentralt element i regionens sosiale, kulturelle og økonomiske liv.

Vefsna I historisk sammenheng et særdeles sentralt element i regionens sosiale, kulturelle og økonomiske liv. Vefsna I historisk sammenheng et særdeles sentralt element i regionens sosiale, kulturelle og økonomiske liv. Tre viktige historiske milepæler: -1840 1870: Vei fra Mosjøen til Grane -1968: Slutt på tømmerfløtinga

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) - Laks - Sjøørret - Sjørøye (Leirelvvassdraget/Storvatnvassdraget) - Innlandsørret og innlandsrøye (innsjøene i

Detaljer

Retningslinjer for innlandsfiske

Retningslinjer for innlandsfiske Retningslinjer for innlandsfiske 1 Retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Sendt ut på høring desember 2008 Høringsfrist mars 2009 Kontaktmøter med gjennomgang av høringsinnspill

Detaljer

Fisketurisme og verdiskaping

Fisketurisme og verdiskaping Fisketurisme og verdiskaping Samhandling Grunneiere Reiselivsbedrifter Sportsfiskere Rica Hell Hotell 6. desember 2011 Finn Erlend Ødegård - Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 08.12.2011 1 Historisk

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1. Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.11-2012 Samrådsgruppe miljøvernområdet Hovedansvaret for forvaltningen av

Detaljer

Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk

Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk Side 1 av 6 Dato Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk Departement FOR-2013-06-25-761 Klima- og miljødepartementet Publisert I 2013 hefte 10 Ikrafttredelse 25.06.2013

Detaljer

Årsmøte i Røssåga Elveierlag

Årsmøte i Røssåga Elveierlag Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling

Detaljer

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT Saksbehandler: Anton Rikstad Deres ref.: Vår dato: 30.09.2011 Tlf. direkte: 74 16 80 60 E-post: ar@fmnt.no Vår ref.: 2009/3424 Arkivnr: 443.2 Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 Vedtatt i årsmøte 25.4.2009 Innhold 1: Planens status og formål 2: Områdebeskrivelse 3: Fiskeribiologiske forhold 4: Kultiveringstiltak 5: Informasjon og tilrettelegging

Detaljer

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Vestfold xx.xx.2011 med hjemmel i lov om forvaltning av

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1 Nordland 1 80 Urvollvassdraget 144.5Z Nordland Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. 2 Antall 0 2 4 6 8 Datakvalitet:

Detaljer

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012 Vår dato: 27.09.2011 Vår referanse: 2011/6238 Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: 15.09.2011 Saksbehandler: Erik Garnås Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Innvalgstelefon:

Detaljer

Gaula Fiskeforvaltning

Gaula Fiskeforvaltning Drift av laksevassdrag hvordan løser vi lovpålagte oppgaver - hvilke oppgaver skal og må vi gjøre, og hva kan og bør vi gjøre? Torstein Rognes Gaula Fiskeforvaltning Gaulavassdraget Ca 200 km lakseførende

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Eiermøte 2-18 Vefsnlaks AS. Tirsdag 20. november 2018 kl Møterom MON KF

Eiermøte 2-18 Vefsnlaks AS. Tirsdag 20. november 2018 kl Møterom MON KF Eiermøte 2-18 Vefsnlaks AS Tirsdag 20. november 2018 kl. 18.00 Møterom MON KF Møtetema: 1. Laksetrapp prosjektet, med særskilt informasjon om fremdrift i Laksfors. V/ Jim Nerdal, Vefsnlaks AS og Thomas

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Første laks i 2008 Overvintrende svaner Pukkellaks fjernet fra Røssåga ved hjelp av garn. August -07 Innledning

Detaljer

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12 Laksefiske for alle! Vefsna, 28.03.12 Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i anadrome laksevassdrag Stiftet 1992 70 lakseelver 7000 fiskerettshavere ca. 70 % av all elvefanget

Detaljer

Lovvedtak 17. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 88 L ( ), jf. Prop. 86 L ( )

Lovvedtak 17. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 88 L ( ), jf. Prop. 86 L ( ) Lovvedtak 17 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 88 L (2012 2013), jf. Prop. 86 L (2011 2012) I Stortingets møte torsdag 30. november 2012 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Vår dato: 18.03.2010 Adressater i følge liste Fastsettelse av regler for fiske i lakseelver i Buskerud 2010-2014 Forskrift for fiske etter laks og sjøørret i elv skal revideres

Detaljer

Årsmelding Skienselva Elveeierlag

Årsmelding Skienselva Elveeierlag 2009 Årsmelding Skienselva Elveeierlag 13.01.2010 Skal ligge tilgjengelig på Servicesenteret i Skien og Porsgrunn. Årsmelding Skienselva Elveeierlag 2009 Styrets sammensetning har i 2009 vært som følger:

Detaljer

Opprettelse av stilling som fiskeforvalter Vefsna regionen

Opprettelse av stilling som fiskeforvalter Vefsna regionen Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-U01 13/30 13/328 Jan Inge Helmersen 16.01.2013 Opprettelse av stilling som fiskeforvalter Vefsna regionen Utvalg

Detaljer

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige Saknr. 12/11370-2 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal

Detaljer

Nye regler for lokal organisering. Ingar Aasestad

Nye regler for lokal organisering. Ingar Aasestad Nye regler for lokal organisering Ingar Aasestad Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i vassdrag med anadrom laksefisk Stiftet 1992 70 lakseelver fra hele Norge 7000 fiskerettshavere

Detaljer

Fiskesesongen 2013. Kontaktinformasjon

Fiskesesongen 2013. Kontaktinformasjon Fiskesesongen 2013 Kontaktinformasjon Navn E-mailadresse Telefon Thorleif Brandskogsand, leder t.brand@online.no 916 22 715 Tor Hågbo, nestleder torhagbo@frisurf.no 952 42 120 Johan M. Olsborg, sekretær

Detaljer

SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF

SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF HVORFOR SJØØRRET? Attraktiv Stor utbredelse Økt popularitet i sjøen Mangelfull kunnskap? Føre var.. Opplevelse Forvaltning og fiskestell Forskning

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Program - Vefsnakonferansen 2016 (med forbehold om endringer)

Program - Vefsnakonferansen 2016 (med forbehold om endringer) Program - Vefsnakonferansen 2016 (med forbehold om endringer) To dager ved Vefsnas bredder om Vefsnaregionens fremtid Vefsnaregionen vil i de kommende årene stå overfor en rekke utfordringer, men ikke

Detaljer

Prosjekt Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget. 14.03.2013 Ole Erik Elsrud

Prosjekt Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget. 14.03.2013 Ole Erik Elsrud Prosjekt Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget 14.03.2013 Ole Erik Elsrud Hva skal prosjektet se på Hovedmål Laks - Fremskaffe underlag for beslutning om tiltak for reetablering av en reproduserende

Detaljer

Drammenselva-Kultivering

Drammenselva-Kultivering Drammenselva-Kultivering Pål Andersen, 2004 Når det skrives 150 år med organisert kultivering, så er det en elv i særklasse som beviser at det nytter, Drammenselva. Drammenselva var en gigant av en lakseelv

Detaljer

Nye regler for lokal organisering. Torfinn Evensen, Førde 14.03.15

Nye regler for lokal organisering. Torfinn Evensen, Førde 14.03.15 Nye regler for lokal organisering Torfinn Evensen, Førde 14.03.15 Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i vassdrag med anadrom laksefisk Stiftet 1992 75 lakseelver fra hele

Detaljer

Eiermøte 2/17 Vefsnlaks AS Orientering fra Styreleder

Eiermøte 2/17 Vefsnlaks AS Orientering fra Styreleder Eiermøte 2/17 Vefsnlaks AS 05.12.17 Orientering fra Styreleder Tema for eiermøtet Status og fremdrift for arbeidet med trapper og infrastruktur v/styreleder Jim Nerdal Organisasjonsutvkling Vefsnlaks AS

Detaljer

Det er flere grunner til at NGSL er imot en konsesjonsordning og vi har derfor delt opp redegjørelsen nedenfor i tre deler:

Det er flere grunner til at NGSL er imot en konsesjonsordning og vi har derfor delt opp redegjørelsen nedenfor i tre deler: NOTAT Til Fra Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Dato 23. april 2009 Vedrørende UTKAST TIL BREV TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET VEDR. DN S FORSLAG OM KONSESJONSORDNING

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Er fisketurisme egentlig viktig? Vefsnakonferansen 03.03.16 Gen.sekr. Torfinn Evensen

Er fisketurisme egentlig viktig? Vefsnakonferansen 03.03.16 Gen.sekr. Torfinn Evensen Er fisketurisme egentlig viktig? Vefsnakonferansen 03.03.16 Gen.sekr. Torfinn Evensen Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i vassdrag med anadrom laksefisk Stiftet 1992 80

Detaljer

I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning

I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning Rettighetsforholdene langs Femundselva I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning Statskog SF har grunneieransvaret på statsallmenningen, mens Engerdal fjellstyre forvalter rettigheter

Detaljer

Lovspeil for bestemmelser som foreslås endret:

Lovspeil for bestemmelser som foreslås endret: Lovspeil for bestemmelser som foreslås endret: Gjeldende lakse- og innlandfisklov (Laksfl.) Endringsforslag Kommentarer Kapittel I. Formål og virkeområde. Kapittel I. Formål og virkeområde. Definisjoner.

Detaljer

Lakselv grunneierforening

Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening Dagsorden Om Lakselv grunneierforening Om Norske Lakseelver Om prosjektet Laksefiske for alle Innspill fra salen, diskusjon Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening

Detaljer

Elveeierlaget - roller og handlingsrom. Drammen 24.mai 2016

Elveeierlaget - roller og handlingsrom. Drammen 24.mai 2016 Elveeierlaget - roller og handlingsrom Drammen 24.mai 2016 Meny Lakse- og innlandsfiskloven St.prp 32 (2006-2007) Forskrift om pliktig organisering Historikk Regulering av fisket Lakse- og innlandsfiskloven

Detaljer

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE Blåfjella felles kortområde FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE AVTALEN ER INNGÅTT MELLOM: Åsskard, Surnadal kommune Halsabygda storviltvald, Halsa kommune Betna

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Notat. Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.

Notat. Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden. Notat Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden. Utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning, DN Versjon 2 Levert

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Laksetrapp prosjektet

Laksetrapp prosjektet Laksetrapp prosjektet Eierskap: -Det er satt som en forutsetning for videre statlig finansiering at de formelle sider ved eierskap til trappene avklares. Bevilgninger hittil 18,6 mill. NOK har grunnlag

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR VALNESVASSDRAGET 2003-2007 DRIFTSPLAN FOR VALNES- VASSDRAGET

DRIFTSPLAN FOR VALNESVASSDRAGET 2003-2007 DRIFTSPLAN FOR VALNES- VASSDRAGET DRIFTSPLAN FOR VALNES- VASSDRAGET Prosjekt Utmark Bodø, Mars 2003 1 INNHOLD DRIFTSPLAN FOR VALNESVASSDRAGET 2003-2007 HOVEDMÅL...3 Biologisk hovedmålsetting...3 Næringsmessig hovedmålsetting...3 Rekreasjonsmessig

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune

NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune Bjerka Bygdefeskarlag Ved leder Terje Ånonli Breivikveen 23 8643 Bjerka NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka 12.05 2017 Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune Bjerka

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv?

Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv? Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv? - Refleksjoner basert på en undersøkelse blant elveeiere i Norge og sammenligning av norsk og nordamerikansk lakseforvaltning Laks og verdiskaping,

Detaljer

DRIFTSPLAN. Kvina Elveeierlag Fellesforvaltningen

DRIFTSPLAN. Kvina Elveeierlag Fellesforvaltningen DRIFTSPLAN Kvina Elveeierlag Fellesforvaltningen Rev: 1 9.5.2015 1 Innhold Driftsplan for Kvina Elveeierlag forvaltningslaget.... 4 Organisering av fellesforvaltningen... 4 Andelshavere... 5 Andeler...

Detaljer

Vefsnlaks AS Org.nr

Vefsnlaks AS Org.nr Vefsnlaks AS Org.nr. 963 890 184 Notat Fra: Vefsnlaks AS v/styreleder Tema: Fremtidig eier- og driftsansvar Laksetrapper i Vefsnaregionen Dato: Siste versjon 041218 Konklusjon: Fra 1870 og frem til 1956

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Tilrettelagt fisketurisme i innlandet veien videre Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag

Tilrettelagt fisketurisme i innlandet veien videre Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag Tilrettelagt fisketurisme i innlandet veien videre Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag Fisketurisme Innland Fisketurisme innland er et felles prosjekt mellom Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund.

Detaljer

Forskrift om fiske i vassdrag med laks, sjørøye og sjøørret i Finnmark

Forskrift om fiske i vassdrag med laks, sjørøye og sjøørret i Finnmark FYLKSMANNN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Lovdata sendes som e-post eres ref eres dato Vår ref Vår dato Sak 2009/3742 19.02.2010 Ark 443.0 Saksbehandler/direkte

Detaljer

Årsberetning fra Fellesstyret for Jakobselva.

Årsberetning fra Fellesstyret for Jakobselva. antall Årsberetning fra Fellesstyret for Jakobselva. Styret har hatt følgende sammensetning: Vestre Jakobselv JFF: Nicolai Christensen, Svein Reiersen og Ari Antilla Vadsø JFF: Kai Larsen(Leder), Håvard

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 1 av 7 Til Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler 03.12.07 001/07 Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 Reguleringer av fiske

Detaljer

Forvaltning av villaks i Norge

Forvaltning av villaks i Norge Driftsplanarbeid Forvaltning av villaks i Norge KLD NASCO Internasjonale avtaler Norske Lakseelver Miljødirektoratet SNO VRL Fylkesmannen Overvåking og oppsyn i sjø Bestandsstatus GBM Genetisk vurdering

Detaljer

Fastsatt av Miljøverndepartementet x. xx 2013 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 25 og 25a.

Fastsatt av Miljøverndepartementet x. xx 2013 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 25 og 25a. VEDLEGG I Forslag til forskrift med kommentarer: Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag Fastsatt av Miljøverndepartementet x. xx 2013 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Bildet her er fra Numedalslågen. Et av målene med villaksforvaltningen er at denne statuen ikke får stå alene og fiske i elva i framtida.

Detaljer

MØTEREFERAT. REFERAT FRA: Møte i faggrupper. STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010

MØTEREFERAT. REFERAT FRA: Møte i faggrupper. STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010 MØTEREFERAT OSJEKT: Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget REFERAT FRA: Møte i faggrupper MØTE NR.: STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010 Til stede Pål Kirkeby Ulf Rønneberg Einar Tafjord

Detaljer

Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru

Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru Etter hjemmel i forskrift om fisk og fisket i Tanavassdraget, FOR 2011-02-04 nr. 119 og FOR 2014-06-20-787 6 femte ledd ble det

Detaljer

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Invitasjon Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Hvorfor? Reiselivet er en viktig næring i innlandet, men potensialet innen naturbaserte opplevelser er mye større enn dagens nivå. Gjennom forskning,

Detaljer

Høringsbrev revisjon av lov av 15. mai 1992 om laksefisk og innlandsfisk m.v.

Høringsbrev revisjon av lov av 15. mai 1992 om laksefisk og innlandsfisk m.v. Høringsbrev revisjon av lov av 15. mai 1992 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 1. Innledning Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. ble vedtatt 15. mai 1992 og trådte i kraft 1.januar 1993. Mens tidligere

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetableringsprosjektet omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Årsmelding 2011 Skienselva Elveeierlag

Årsmelding 2011 Skienselva Elveeierlag Skienselva Elveeierlag Årsmelding Skienselva Elveeierlag 211 Styrets sammensetning har i 211 vært som følger: Leder Nestleder Kasserer Sekretær Styremedlem Styremedlem Varamedlem Varamedlem Fast møtende

Detaljer

Laksefisketurisme. Muligheter og utfordringer NMBU 05.11.14 Torfinn Evensen

Laksefisketurisme. Muligheter og utfordringer NMBU 05.11.14 Torfinn Evensen Laksefisketurisme Muligheter og utfordringer NMBU 05.11.14 Torfinn Evensen Villaksen -Norges symbolart nr. 1 Villaksen er selve kultursymbolet på vår bosetting i Norge, sammen med villreinen Helleristning

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011 KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3 Deres dato Deres ref. Statskog v/lars Frihetsli, Postboks 63 Sentrum, 7801 Namsos Bardu

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Årsmelding 2010... Foto: Arild Reiersen

Årsmelding 2010... Foto: Arild Reiersen . Årsmelding 2010.......... Foto: Arild Reiersen Årsmelding for Reisa Elvelag Om styret i Reisa Elvelag Reisadalen og Kildalen grunneierlag forestår valg av representantene fra de private grunneierne.

Detaljer

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Notat Fra: Direktoratet for naturforvaltning Til: Miljøverndepartementet Dato: 17. mars 2010 Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Direktoratet har foreslått og hatt

Detaljer

Driftsplanen hva skal vi med den? -for mer liv i elva! Torfinn Evensen Vefsnakonferansen,

Driftsplanen hva skal vi med den? -for mer liv i elva! Torfinn Evensen Vefsnakonferansen, Driftsplanen hva skal vi med den? -for mer liv i elva! Torfinn Evensen Vefsnakonferansen, 04.03.16 Lokalt ansvar og handlefrihet God organisering Driftsplan => Sjølråderett Driftsplanen skal være til hjelp

Detaljer

Velkommen til beverjakt i Grong! Vårjakt på bever, når lite annen jakt pågår, kan være en spennende og fin opplevelse.

Velkommen til beverjakt i Grong! Vårjakt på bever, når lite annen jakt pågår, kan være en spennende og fin opplevelse. Velkommen til beverjakt i Grong! Vårjakt på bever, når lite annen jakt pågår, kan være en spennende og fin opplevelse. Ta turen til Grong, og vi vil forsøke å gjøre oppholdet så bra, at du ønsker å komme

Detaljer

SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE STATKRAFTS SØKNAD OM AGGREGAT 2 I TROLLHEIM KRAFTSTASJON

SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE STATKRAFTS SØKNAD OM AGGREGAT 2 I TROLLHEIM KRAFTSTASJON Fiskeraksjonen for Surna Norges Vassdrags og Energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Vår dato: 25.05 2016 Deres ref.: 201495940-9 Deres arkiv: 312 SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE

Detaljer

NJFFs arbeid for villaks og sjøørret. Hardangerfjordseminaret 2017 Generalsekretær Espen Søilen, NJFF

NJFFs arbeid for villaks og sjøørret. Hardangerfjordseminaret 2017 Generalsekretær Espen Søilen, NJFF NJFFs arbeid for villaks og sjøørret Hardangerfjordseminaret 2017 Generalsekretær Espen Søilen, NJFF Norges Jeger- og Fiskerforbund Stiftet i 1871 Eneste landsomfattende organisasjon for jegere og fiskere

Detaljer

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Sør-Trøndelag Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

Innst. S. nr. 58. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:104 (2007 2008)

Innst. S. nr. 58. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:104 (2007 2008) Innst. S. nr. 58 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:104 (2007 2008) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR ROMBAKSELVA I NARVIK 2010-2014

DRIFTSPLAN FOR ROMBAKSELVA I NARVIK 2010-2014 DRIFTSPLAN FOR ROMBAKSELVA I NARVIK 2010-2014 Nordland fylke Rombakselva sett mot utløpet, Foto Knut Aune Hoseth, NVE Narvik og Omegn Jeger- og Fiskerforening Postboks 536 info@nojff.no 8507 NARVIK www.nojff.no

Detaljer