Årets nysgjerrigper 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årets nysgjerrigper 2005"

Transkript

1 Årets nysgjerrigper 2005 Prosjekttittel: Hvorfor uler vinden? Klasse: 5 c Skole: Ulsmåg (Bergen, Hordaland) Antall deltagere (elever): 16 Dato: Side 1

2 Ansvarlig veileder: Enok Abrahamsen Deltagere: Robert Kira Alvsvåg, Kristin Utne Berg, Konstanse Birkeland, Erik Bøtun, Cecilie Engelsen, Anders Strand Guldbrandsen, Man Ngoc Huynh, Kristian Tverli Iversen, Martin Jacobsen, Stian Jargren, Tommy Knudsen Krossvoll, Martin Andre Larsen, Miriam Nygaard Lunde, Linn-Helen B Solberg, Malene Klakegg Vinnes, Camilla Westad Side 2

3 Dette lurer jeg på Hvorfor uler vinden? Hvorfor er det slik Hypotesevalg Legg en plan Kontaktpersoner Ut å hente opplysninger Vi blåser luft i/gjennom hule figurer og flasker Vi sveiver på hageslange og elektrikerrør Vi sender brev til Halvor Hobæk ved Universitetet i Bergen Vi sender brev til Hans Flornes, Høyskolen i Bergen Vi sender brev til Ulf Kristiansen, professor i akustikk, NTNU Dette har jeg funnet ut Konklusjon Side 3

4 Dette lurer jeg på Hvorfor uler vinden? Mange av elevene i gruppe 5c har vært opptatt av vinden. Hva er vind? Hvor kommer den fra? Noen av barna har også opplevd at vinden gir fra seg lyd i noen sammenhenger. Kristin sier: "en dag jeg var ute, hørtes det ut som om vinden ulte:" Kristin kunne ikke skjønne hvordan vinden kunne lage lyd, men det fikk hun veldig lyst til å undersøke nærmere... Side 4

5 Hvorfor er det slik Hypotesevalg I midten av januar var hele gruppen samlet for å diskutere problemstillingen "hvorfor uler vinden"? De fleste var enige om at vinden gir fra seg lyd, men ingen kunne komme med en god forklaring på fenomenet. Vi ble derfor enige om at vi ville sette opp noen kvalifiserte gjetninger eller hypoteser. Hypotese 1: Landskapets utforming er avgjørende for om vinden uler Hypotese 2: Det blir lyd, når vinden presser seg inn i og gjennom små sprekker i for eksempel bygninger Hypotese 3: Det blir lyd, når vinden treffer en gjenstand, f.eks. et vindu Hypotese 4: Vinden uler når den treffer hule gjenstander f. eks. rør/takrenner Hypotese 5: En viss mengde luft som presses gjennom en gjenstand, gir lyd Hypotese 6: Dersom vinden treffer flere steder samtidig på en gjenstand, blir det lyd Hypotese 7: Vinden uler, når hastigheten på vinden blir høy nok Hypotese 8: Åpne vinduer får vinden til å ule Side 5

6 Legg en plan for undersøkelsen Kontaktpersoner I samtale med kontaktlæreren vår i begynnelsen av februar, ble vi enige om at vi ikke ville klare å finne alle svar på "egenhånd". Vi hadde derfor en brainstorming på tavlen om hvilke personer, institusjoner eller steder vi kan kontakte pr. telefon eller sende e-post til. Ganske tidlig i prosjektet sendte vi e-post og ringte til flere aktuelle steder. Noen av oss kontaktet forskning.no. Ansvarlig redaktør Steinar Q Andersen ba oss gå veien om:www.nysgjerrigper.no og/eller Da alle fire gruppene hadde undersøkt litt rund omkring, endte vi opp med følgende kontaktpersoner: Halvor Hobæk, fysiker ved universitetet i Bergen Hans Flornes, fysiker ved Høyskolen i Bergen Magne Lystad, norsk meterologisk institutt Ulf Kristiansen, professor i akustikk, NTNU Side 6

7 Ut for å hente opplysninger Vi blåser luft i/gjennom hule figurer og flasker Alle elevene i de fire gruppene prøvde å lage lyd ved å blåse luft i flasker og hule figurer. Vi brukte store og små brusflasker av plast, glassflasker og en hul keramikkfigur. Det viste seg fort at vi fikk lyd, men vi måtte holde flaskene/figurene slik at vi blåste på skrått over hullene. Da fikk vi best resultat. Noen av oss fylte etterhvert vann i flaskene. Det viste seg at lydene forandret seg med mengden vann. Mye vann i flaskene gav lysere lyd enn lite vann. En av gruppene mente å høre forskjell på lyden fra en glassflaske og en plastflaske. Lyden i glassflasken ble lysere! Vi sveiver på hageslange og elektrikerrør Læreren vår hadde med seg biter av en hageslange og noen korte og noen lange trekkerør. Trekkerør er slike rør som elektrikerne bruker for å trekke ledninger gjennom! Vi tok med oss slangene og rørene ut... (Inne ble det altfor liten plass!) Vi sveivet og snurret på både slangen og trekkerørene. Det viste seg at hageslangen gav fra seg en annen lyd en trekkerørene. Lyden fra trekkerørene kunne for enkelte av oss minne om lyden fra et helikopter eller en klapperslange... Vi sender brev til Halvor Hobæk ved Universitetet i Bergen Ulsmåg skole 7. februar Gruppe 2 5c Kristin, Kristian, Cecilie, Tommy Til Halvor Hobæk hei vi er en gruppe i 5c. vi har gjort ulike forsøk i "hvofor uler vinden"? Her kommer spørsmålene: 1: Når Kristin var ute en dag hørte hun at vinden ulte og det gikk ikke igjenom noe. Så hun tror at vinden gikk rundt og rundt? 2: Vi fant ut at jo mere vann man har i en brusflaske jo lysere lyd blir det når vi blåser i den. 3: Det blir mørkere lyd i en stor flaske med vann og lysere med en liten brusflaske med vann. 4:Og vi fant ut at man må blåse ned i en flaske på skrå ellers kommer det ikke lyd. 5: Hva er vind? :-) ;-) Hilsen vi gruppe 2 :-) ;-) Halvor Hobæk sitt svar: Side 7

8 Hei, og takk for spørsmålene! Det dere har lagt merke til henger nøye sammen. Kanskje jeg skal ta siste spørsmål sist? 5) Vind er luft som flytter på seg. Det skjer når det er "litt for mye " luft på et sted, og litt "mindre" et annet sted. For å være litt mere nøyaktig: Luften er mye lettere enn vann og jord, men har allikevel en viss vekt. Vekten av all luften fra bakken og opp til toppen av atmosfæren (luftlaget rundt jorden) kan vi veie ved å måle "lufttrykket". Vi har instrumenter som gjør dette : barometer. Når sola varmer opp bakken blir luften også varmere, og den vil stige tilværs. Da blir lufttrykket på bakken mindre, og luft fra områdene omkring som ikke er blitt varme strømmer til. Da får vi vind. Vi kan si at luften strømmer fra "høytrykk" til "lavtrykk". På værmeldingen tegnes kart over områder med høytrykk og lavtrykk, og dere kan se hvorledes disse flytter seg fra dag til dag. Det som gjør det litt vanskelig er at luften ikke alltid strømmer rett fra høytrykk til lavtrykk. Det kommer av at jorda roterer, og dette får vinden til å skifte retning. Dette blir litt vanskelig å forklare enkelt. Allikevel, luften strømmer ut fra områder med høytrykk on inn mot områder med lavtrykk. Da blåser det - av og til veldig sterkt. 1 og 4. Vinden uler. Det som skjer når vinden uler er at den går forbi noe som forstyrrer vinden. Det kan være et tre, en telefonstolpe, en mast, et hus, eller andre ting som stikker opp. Selv en eng med gress kan få vinden til å suse, som er nesten det samme som å ule. Når vinden passerer noe som stikker opp danner den små virvler, "går rundt" som Kristin tror. Disse hvirvlene slipper seg løs fra det som forstyrrer og følger med vinden et stykke før de dør ut. Når de slipper seg løs lager de litt lyd, og det er den vi hører. Blåser det riktig sterkt kan lyden bli øredøvende: det skjer f. eksempel bak en jetmotor i et fly. Av og til kan disse hvirvlene få gjenstanden selv til å svinge med. Det er det som skjer når du blåser litt på skrå ned i en flaske, eller når vinden passerer et rør. 2 og 3. Lyden du får ved å blåse på en flaske bestemmes av mengden luft i flasken (volumet), og av størrelsen (tversnitt og lengde) på åpningen (flasketuten). Har du mere vann i flasken blir luftvolumet mindre, og tonen blir lyseere. Bruker du en stor flaske blir lyden dypere enn i en liten flaske. For å få til en tone må du blåse slik at lyden kommer i svingninger. Det skjer når hvirvler løsner fra toppen av flasken, og disse dannes lettere når du blåser på skrå enn rett ned i flasken. I allefall må du ikke blåse ned i hele flasketuten, men det går når du blåser ned i en del av den. I en blokkfløyte blåser du gjennom et munnstykke som får luftstrømmen til å dele seg slik at det dannes hvirvler, og disse setter luften i fløyterøret i svingninger. Ved å dekke til hullene forandrer du lengden på røret, og dermed tonehøyden. Du kan få en flaske til å svinge med også når den blir truffet av en lyd som har akkurat riktig tone, men det er ikke alltid så lett å få det til. Vi kaller det "resonnans". Har dere prøvd å spille på flasker? Da trenger dere flere ved siden av hverandre, og dere må justere vannmengden i hver slik at det blir toner som passer i en skala. Det blir ganske fint med litt trening. Håper dette var svar på det dere lurte på. Er det noe mere kan dere bare spørre igjen. Lykke til med prosjektet. Hilsen Halvor Hobæk Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen Side 8

9 Vi sender brev til Hans Flornes, Høyskolen i Bergen Ulsmåg skole Gruppe 4 Camilla, Martin L, Erik, Man Til Hans Flornes Hva er egentlig vind? Hvorfor er det slik at vi kan høre vinden ule i noen sammenhenger? Hans Flornes svarer Hei Flott at dere stiller spørsmål ved ting dere ser eller hører i naturen. Når vi søker etter svar kan vi vinne ny kunnskap om naturen. Det er slik fysikerne og andre vitenskapsmenn/kvinner arbeider og har arbeidet. Jeg beklager at svaret kommer sent, men jeg har vært ute på reise. Vind er luft som beveger seg fra et sted med mye luft til et sted med mindre luft. Et sted med mye luft har høyt trykk, H, et sted med lite luft har lavt trykk, L. Disse symbolene ser dere på værkartet på TV. Luft strømmer fra H til L, men på grunn av jordens rotasjon vil luftstrømmen, vinden, ikke gå rett fra H til L, men følger en slags spiralbane. Dere skal vite at selv om luften står stille er det bevegelse i luften. Luftmolekylene farer med stor fart i alle retninger, kolliderer med hverandre, med veggene eller andre ting som kommer i veien. Dette opplever vi som lufttrykk. Men når vi snakker om vind, beveger luften seg i en retning samtidig som molekylene farer rundt. Lyd er svingninger. Når vi snakker setter vi luften i svingninger. Det vil si at vi skaper ørsmå forandringer i lufttrykket. Disse forandringene brer seg utover på samme måte som ringer brer seg utover på en vannflate. Når disse trykkforandringene treffer øret vårt oppfatter vi det som lyd. Dersom disse endringene gjentar seg, er periodiske, oppfatter vi det som en tone, ellers sier vi det er støy. At vinden uler når det blåser forbi øret vårt kommer av at vinden skaper slike trykkforandringer i øregangen. Vi opplever det samme når vi kjører bil og har bilruten litt åpen, da uler det i kupeen. Snur vi øret rett mot vinden får vi ikke slike trykkforandringer, vi hører derfor ikke noe uling. Håper dette hjelper dere, hilsen Hans Flornes Vi sender brev til Ulf Kristiansen, professor i akustikk, NTNU Ulsmåg skole, 11. april Gruppe 1 Miriam, Konstanse, Anders, Robert Hei!!! Vi i klasse 5c gruppe 1 lurer på hvorfor vinden uler? Vi har utført en del forsøk med rør, flasker og ulike hule gjenstander..hilsen gruppe 1... Side 9

10 Forsøk 1: Vi bruker: en keramikkylling med to hull i midten. Vi gjør : vi blåser i et av hullene og holder den andre fingeren på det andre hullet slik at det andre hullet ble tettet. Så blåste vi! Vi vet : at dersom du holder den ene fingeren på hullet og blåser i det andre, får vi en ugle lignende lyd. Hvorfor er det slik? På forhånd, takk for hjelpen. Ulf Kristiansen svarer: Hei klasse 5c gruppe1. Takk for mail, jeg synes det er fint at dere har valgt lyd som tema for nyskjerrigper arbeidet deres, og at dere har gjort forsøk. Det må jo være litt artig at dere får en uglelyd ut av en kylling! Mange sånne blås over rør og hulrom ting gir en ganske klar og ren tone. Jeg regner med at dere blåser over kanten på hullet og ikke dekker det helt med leppene. Det som skjer da er at lufta i hullet begynner å vibrere opp og ned og skaper lyd i lufta omkring. Lydfrekvensen eller tonehøyden (om det er en dyp eller lys tone) avhenger av flere ting. Vanligvis hull diameter og dybde, og ikke minst hulrom volumet. Dere kan jo prøve å fylle kyllingen med litt vann og se om lyden forandrer seg. De som jobber med sånne ting kaller det ofte for resonans, eller egensvingning. Det enkleste eksemplet på egensvingning er et lodd i enden av en spiralfjær. Et slikt lodd vil svinge opp og ned med en svingetid avhengig av hvor tungt loddet er og stivheten i fjæren. I kyllingen deres kan man si at lufta i åpningen er som et veldig lett lodd, og lufta i kyllingmaven virker som en fjær. Det svinger så raskt opp og ned at vi hører det som en lyd. Noen ganger vil lyden forandre seg om vi blåser hardere, men muligens ikke for kyllingen. Vennlig hilsen Ulf Kristiansen Professor i akustikk, NTNU Side 10

11 Dette har jeg funnet ut Konklusjon Etter all brevveksling og innhenting av informasjon, var det på tide å hente frem igjen hypotesene våre. I denne delen av arbeidet tok vi for oss hver enkelt hypotese for å se om det vi "gjettet" til å begynne med, kunne stemme. Hypotese 1: Landskapets utforming er avgjørende for om vinden uler Svar: Utifra de svarene vi har fått, kan vi si at hypotesen er delvis riktig. En eng med gress kan få vinden til å suse, som er nesten det samme som å ule. Hypotese 2: Det blir lyd, når vinden presser seg inn i og gjennom små sprekker i for eksempel bygninger Svar: Utifra forsøkene som vi har gjennomført, vil vi si at denne hypotesen stemmerganske bra. Hypotese 3: Det blir lyd, når vinden treffer en gjenstand, f.eks. et vindu Svar: Ikke rett! Vinden må forbi noe som forstyrrer den, slik at det skapes svingninger. Hypotese 4: Vinden uler når den treffer hule gjenstander f. eks. rør/takrenner Svar: Delvis rett! Vinden/luften må treffe på en bestemt måte. Se forsøkene våre med flasker og rør. Hypotese 5: En viss mengde luft som presses gjennom en gjenstand, gir lyd Svar: Ikke ubetinget rett! I en blokkfløyte blåser vi gjennom et munnstykke som får luftstrømmen til å deke seg slik at det dannes hvirvler, og disse setter luften i fløyterøret i svingninger. På denne måten blir det lyd. Hypotese 6: Dersom vinden treffer flere steder samtidig på en gjenstand, blir det lyd Svar: Ikke rett! Vinden trenger ikke å treffe flere steder samtidig for å gi lyd fra seg. Vi er også avhengig av at vinden treffer en gjenstand, danner små hvirvler som i neste omgang slipper seg løs fra det som forstyrrer. Det er når disse hvirvlene slipper seg løs at det blir lyd. Hypotese 7: Vinden uler, når hastigheten på vinden blir høy nok Svar: Ikke rett! Vinden må forbi noe som forstyrrer den, slik at det skapes svingninger. Hypotese 8: Åpne vinduer får vinden til å ule Svar: Ikke rett! Vinden må forbi noe som forstyrrer den, slik at det skapes svingninger. Vi har helt klart lært mye av dette første nysgjerrigperprosjektet vårt. Noen av hypotesene har vi riktignok ikke klart å bekrefte/avkrefte i tilstrekkelig grad. Side 11

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter klima Luft Det er luft nesten overalt på jorda. Vinden kommer av at det er mye luft noen steder, og mindre luft andre steder. 1 3 år Aktiviteter Vind, blåse, luft, ballong, pust Kjenne på luft ved hjelp

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor får vi "hjernefrys"? Klasse: 6. trinn Buggeland skole Skole: Buggeland (Sandnes, Rogaland) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 30.04.2008 Side 1 Ansvarlig

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger.

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Innlevert av 4a ved Marienlyst skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Etter at vi var på Barnekunstmuseet i høst ble vi veldig inspirert av

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Vitensenteret. Trondheim. Antenne. Spole Magnet. Mikrofon. Høyttaler Kommunikasjon. Experimentarius forklarer hvordan radioen virker. Nils Kr.

Vitensenteret. Trondheim. Antenne. Spole Magnet. Mikrofon. Høyttaler Kommunikasjon. Experimentarius forklarer hvordan radioen virker. Nils Kr. Vitensenteret Trondheim Antenne Spole Magnet Mikrofon Høyttaler Kommunikasjon Experimentarius forklarer hvordan radioen virker Nils Kr. Rossing VITENSENTERET Midt Nordisk Vitensenteret 2001 Kommunikasjon

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Vannrakett med fallskjerm. Utskyting

Vannrakett med fallskjerm. Utskyting Vannrakett med fallskjerm Utskyting Hvordan skyte ut rakettene? Plant rampen i bakken eller i en bøtte med sand Se til at den står noen lunde rett opp Pass på at den ikke kan velte Hold avstand, minst

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor forsvinner bobler raskere i varmt vann enn i kaldt? Klasse: 7. trinn, Øst, Byfjord skole Skole: Byfjord skole (Stavanger, Rogaland) Antall deltagere (elever):

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

EKSPERIMENTHEFTE OM OG MED LUFT

EKSPERIMENTHEFTE OM OG MED LUFT EKSPERIMENTHEFTE OM OG MED LUFT Er luft noe? Tar luft plass? Hvordan kan et fly komme seg opp i luften og holde seg der? Veier luft noe? Hva er det som kan fly, sveve? NORSK LUFTFARTSMUSEUM 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Hvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut!

Hvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut! Hvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut! Hvorfor skylder doen ned av seg selv når vi smeller døra igjen på jentedo hos

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Forurenser alle biler like mye? Klasse: 5.Klasse Jupiter Skole: Byfjord (Stavanger, Rogaland) Antall deltagere (elever): 29 Dato: 24.04.2008 Side 1 Takk til Øyord

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130 Lars Kristian Henriksen UiO 23. februar 2015 Diskusjonsoppgaver: 3 Ved tordenvær ser vi oftest lynet før vi hører tordenen. Forklar dette. Det finnes en enkel regel

Detaljer

Vi eksperimenterer litt ute og, hva skjer med sølevann når vi filtrerer det gjennom en kaffefilter?

Vi eksperimenterer litt ute og, hva skjer med sølevann når vi filtrerer det gjennom en kaffefilter? Hei alle sammen Da er september også forbi, og ting som dagsrytme, grupper, faste aktiviteter begynner å sitte i hverdagen. Vi jobber mye med reglene våre, og snakker en del om hva vi skal gjøre når f.eks.

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Hvilken ball kan vi kaste lengst?

Hvilken ball kan vi kaste lengst? 203 Hvilken ball kan vi kaste lengst? 5. klasse Samfundets skole 30.04.203 Innhold. Dette lurer jeg på... 3 2. Hvorfor er det slik... 4 Runde... 4 Hypoteser... 5 Begrunnelser til hypotesene... 5 Eksempel

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Elektrolab I: Løgndetektor

Elektrolab I: Løgndetektor Elektrolab I: Løgndetektor Er du flink til å avsløre om folk lyver? En av tingene som skjer når vi lyver er at vi begynner å svette. Når huden blir svett leder den strøm bedre og det er nettopp denne egenskapen

Detaljer

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Klar, ferdig, kjør! Ballongbilen i fart bortover gulvet. Ballongbil er et skoleprogram hvor elevene får prøve egne hypoteser, lære

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor blir man gul på fingrene og svart på klærne av løvetann? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 5 Dato:

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007. Prosjekttittel: Søvn Klasse: 7A Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 26 Dato: 30.04.2007.

Årets nysgjerrigper 2007. Prosjekttittel: Søvn Klasse: 7A Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 26 Dato: 30.04.2007. Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Søvn Klasse: 7A Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 26 Dato: 30.04.2007 Side 1 Ansvarlig veileder: Line Holter Deltagere: Sharhzad

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 23. februar, 2012 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Administrasjonsbygget, Rom B154 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling,

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Mitt drømmehus. Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund

Mitt drømmehus. Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund Mitt drømmehus Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund På Nordnorsk Kunstnersenter er vi imponert over det arbeidet Dere har gjort, både med drømmehus og med å gi oss tilbakemelding

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

Bygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv

Bygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv Bygg et Hus Introduksjon I denne leksjonen vil vi se litt på hvordan vi kan få en robot til å bygge et hus for oss. Underveis vil vi lære hvordan vi kan bruke løkker og funksjoner for å gjenta ting som

Detaljer

"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter

Reisen til Viaje -et dramaforløp beskrevet i punkter "Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter 1. En gammel kaptein, lærer-i-rolle, tenker tilbake og minnes den gang for lenge siden da han var ung og hadde ansvaret på en stor, ny og flott seilskute.

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Lengdemål, areal og volum

Lengdemål, areal og volum Lengdemål, areal og volum Lengdemål Elever bør tidlig få erfaring med å vurdere ulike avstander og lengdemål. De kommer ofte opp i situasjoner i hverdagen hvor det er en stor ulempe å ikke ha begrep om

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon

61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon 61 BALL I LUFTEN (Rev 2.0, 08.04.99) 61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon En kraftig skytes ut av et tykt rør. Ved hjelp av

Detaljer

Den som er bak speilet. Knut Ørke

Den som er bak speilet. Knut Ørke Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:

Detaljer

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En del spørsmål, merkelige teorier, myter og meninger om dekk og dekkslitasje på motorsykkel har vel de fleste av oss hørt opp gjennom tiden. Noe er nok helt riktig,

Detaljer

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta FORORD Da jeg møtte Cecilie for over et år siden på ROM-Agder forstod jeg at hun hadde en viktig

Detaljer

Kortryllekunst og matematikk.

Kortryllekunst og matematikk. Kortryllekunst og matematikk. Innlevert av 7. trinn, Ulsmåg skole ved Ulsmåg skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 201 Kjære leser Nå skal du få lese en rapport om et korttriks og mattematikk.

Detaljer

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader!

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! Barnehagen - en øredøvende arbeidsplass Støy er skadelig for hørselen. Det er derfor blant andre bygg- og anleggsarbeidere bruker hørselsvern

Detaljer

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader!

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! Barnehagen - en øredøvende arbeidsplass Det ytre øret Hammer Stigbøyle Buegangene Hørselsnerve Ambolt Sneglehuset ang Støy er skadelig

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

Elektronikk med vitensenteret

Elektronikk med vitensenteret Nordnorsk Vitensenter Elektronikk med vitensenteret Lag en løgndetektor Loddevarianten Heðinn Gunhildrud Bygg en løgndetektor Huden i hendene våre svetter mikroskopiske svettedråper når kroppen vår stresser

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Sol, sommer og seiling!

Sol, sommer og seiling! Sol, sommer og seiling! Velkommen til sommerkurs i seiling! I løpet av noen fine sommerdager ved sjøen skal du få prøve å seile sammen med andre og helt alene. Det blir tid til å leke og bade også, men

Detaljer

Reparasjon av nedslagsmerker på greenen

Reparasjon av nedslagsmerker på greenen Reparasjon av nedslagsmerker på greenen Når ballen lander hardt på greenen, presses gresset og røttene sammen i et «nedslagsmerke». Hvis dette ikke repareres innen kort tid, dør røttene og vi får et brunt

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE OKTOBER 2011 Hei alle sammen! Nå står høsten for dør og mesteparten av bladene har falt av trærne og vi ser merkbare endringer i naturen bare i den siste tiden. Det er tid

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde

Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Musefellebilprogrammet skal øke elevenes forståelse for energi og mekaniske sammenhenger. Læringsprogrammet

Detaljer

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar.

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Bestefar har hørt på værmeldingen at det skal være fint vær hele dagen. Frida og Sofus lurer på hva de skal ha med seg på båtturen. "Dere

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Spill i Universell Matematikk Ungdom

Spill i Universell Matematikk Ungdom Spill i Universell Matematikk Ungdom 1 Plassverdispillet Kap 2.1 Elevdel: s.3 Presentasjonsdel: s.4 Hvilken plassverdi har sifferet? Finn 10 riktige plassverdier på rad uten å gjøre feil. Nevner lik 100

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk?

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi startet med å undersøke det litt på nettet Hvis du undersøker fingerspissene med

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Endre forspist seg! OBS! Dette er en tullenyhet!

Endre forspist seg! OBS! Dette er en tullenyhet! OBS! Dette er en tullenyhet! Endre forspist seg! Endre forspiste seg på Espen sin bursdag! På bildet ser du at han har spist så mye muffins at han har blitt litegrann tjukk! Han stapper i seg muffins!

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal Åsa Larsson & Ingela Korsell 3 Utburden Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Jeg blir farligere enn du skjønner Estrid legger øret mot ytterdøra og lytter. Løshunden

Detaljer

Renholdsnorsk. Anne-Beate Stenstøen

Renholdsnorsk. Anne-Beate Stenstøen Renholdsnorsk Anne-Beate Stenstøen Tid for periodisk renhold. Nå er det høstferie på Lilleby barneskole, men Olga og Ole har ikke fri. Når det er tomt på skolen, passer det bra å skure gulv. Heldigvis

Detaljer

Hva avgjør hvor mye noe spretter?

Hva avgjør hvor mye noe spretter? Hva avgjør hvor mye noe spretter? Innlevert av 3. ved Kaland skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi er en gjeng på 39 kule elever på 3. trinn som har forsøkt oss på nysgjerrigperforskning

Detaljer

6.201 Badevekt i heisen

6.201 Badevekt i heisen RST 1 6 Kraft og bevegelse 27 6.201 Badevekt i heisen undersøke sammenhengen mellom normalkraften fra underlaget på et legeme og legemets akselerasjon teste hypoteser om kraft og akselerasjon Du skal undersøke

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer