Forskning i Innlandet hvordan hever vi forskningsnivået? Elisabeth Frydenlund, Regionansvarlig Innlandet Fylkesmannen i Oppland

Transkript

1 Forskning i Innlandet hvordan hever vi forskningsnivået? Elisabeth Frydenlund, Regionansvarlig Innlandet Fylkesmannen i Oppland

2 Agenda: Hvordan hever vi forskningsnivået? Om Forskningsrådet Forskningsrådets virkemidler Status for forskning i Innlandet Regjeringens planer Hva skjer i Innlandet? Eksempler fra andre regioner Viktige fokusområder fremover 2

3 Hva skal til for å heve forskningsnivået? Styrking av sentrale miljøer som kan løfte forskningen for innovasjon og verdiskaping: de store klyngene, flere klynger, innovasjon i offentlig sektor, lokomotivbedriftene og høgskolene. Styrking av sentrale forskermiljøer i samarbeid med næringslivet/offentlig sektor. Næringslivsorientering av forskermiljøer. Holdningsendring i næringslivet og offentlig sektor, til forskning. Økt samarbeid i virkemiddelapparatet. 3

4 Forskningsrådet råd, finansering, nettverk KD eierdepartement, finansiering fra 15 departementer Forskningsrådet, 8 mrd. kr i 2014 bredde i finansiering og bevilgninger Næringsliv Institutter Universiteter og høgskoler Helseforetak

5 Forskningsrådets regionale oppdrag Forskningsrådet skal arbeide for å fremme innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i hele landet ( 2, 2003) Forskningsrådet vil bidra til utviklingen av robuste regionale innovasjonssystem Behov for kunnskap om regionenes ulike utviklingsbetingelser er vesentlig for å målrette innsatsen.

6 Forskningsrådets regionansvarlige Finnmark: Jan S. Dølør Troms: Elisabeth B. Bakkelund Nordland: Eivind Sommerseth Trøndelag: Lars A. Dahle Møre og Romsdal: Arthur Almestad Sogn og Fjordane: Dag Lothe Agder: Siren M. Neset Telemark: Hedmark/Oppland: Dag O. Berntsen Elisabeth Frydenlund Hordaland: Atle Markussen Rogaland: Hilde Aarsheim Oslo/Akershus/ Østfold: Tom Skyrud Buskerud og Vestfold:

7 Store programmer kvalitet, kapasitet, innovasjon, internasjonalisering Budsjett 2014 Biotek2021 NOK 150 mill PETROMAKS NOK 247 mill NANO2021 NOK 117 mill NORKLIMA NOK 132 mill VERDIKT ICT NOK 146 mill HAVBRUK NOK 125 mill ENERGIX NOK 385 mill

8 Andre innovasjonsprogrammer Budsjett 2014 i NOK mill. FORNY2020 Forskningsbasert nyskaping 123 mill. kr Nærings-ph.d. 38 mill. kr BIA Brukerstyrt innovasjonsarena 485 mill. kr EUREKA Nettverk VRI Regional forskning og innovasjon 61 mill. kr PES Mobilisering til 7FP og H mill. kr Klynger IN, SIVA, Forskningsrådet

9 Status: Forskning i Innlandet

10 Lavere FoU-aktivitet enn andre regioner Innlandet scorere lavere enn de fleste andre fylker nå det gjelder regional konsentrasjon av FoUaktivitet i næringslivet og FoU-utgifter per innbygger. Oppland gjør det bedre enn Hedmark, som ligger på bunn nasjonalt sammen med Finnmark.

11 Innovation Union Scoreboard plass

12

13 Forskningsstatus i Hedmark: Preget av liten FoU-aktivitet Blant fylkene med minst aktivitet i landet. 0,4% av landets samlede aktivitet. Tilbakegang på 8% i perioden Mottar kun 0,4% av bevilgningene fra Forskningsrådet. Svært lav FoU-aktivitet i næringslivet: Innovasjonsnivået i næringslivet ligger under landsgjennomsnittet. Innslag av FoU-intesivt næringsliv: Bioteknologiklyngen Heidner, næringsmiddelindustri, K.A. Rasmussen. Antall sysselsatte med lang høyre utdanning er lav. Noe høyre på SkatteFUNN: 1,8% 4-5% av tilsagnene fra Innovasjon Norge Kilde: Indikatorrapporten 2013

14 Forskningsstatus i Oppland: Lav FoU-aktivitet 1,4% av landets samlede FoU-aktivitet (2 høgskoler, Bioforsk, NINA, Østlandsforskning, SINTEF Raufoss Manufacturing drar opp). Stabilt, realvekst på 3% i perioden Mottar 0,9% av bevilgningene fra Forskningsrådet. Lav FoU-aktivitet i næringslivet: Innovasjonsnivået i næringslivet ligger så vidt under landsgjennomsnittet. Innslag av FoU-intensivt næringsliv (Raufoss). Gjøvikregionen står for halvparten av all egenutført FoU i Innlandets næringsliv. Antall sysselsatte med lang høyre utdanning er lav. SkatteFUNN: 2,2% 4% av tilsagnene fra Innovasjon Norge.

15 FoU-utgifter per innbygger 2011

16 SkatteFUNN i Innlandet 2013 Kun cirka 60/75 aktive prosjekter per fylke i Innlandet. Oslo: 700 SkatteFUNN-prosjekter Akerhus, Sør-Trøndelag, Hordaland: 400 per fylke I prosent av totalt antall prosjekter i landet: Hedmark: 1,8 Oppland: 2,2 %

17 Aktive og nye SkatteFUNN-prosjekter i 2012 fordelt på fylker

18 Behov for systematisk klyngearbeid: Styrking av sentrale miljøer som kan løfte forskningen for innovasjon og verdiskaping

19 Nytt, helhetlig klyngeprogram fra 2014 Arena NCE «GCE» Målgruppe Umodne klynger Modne klynger med nasjonal posisjon Modne klynger med global posisjon Varighet 3-5 år 5-10 år Inntil 10 år Støttenivå 1,5-3 mill kr/år 4-6 mill kr/år 8-10 mill kr/år Moduler K G I K/ K K G I K/ K G I K-K Antall klynger K G I K-K Klyngeutvikling Kunnskapskobling Innovasjonssamarbeid Klynge til klyngesamarbeid

20

21 Sentersatsinger Senter for fremragende forskning (SFF) 21 sentre grunnforskning Senter for forskningsdrevet innovasjon( SFI) 21 sentre, industrielt rettet forskning, samarbeid mellom innovative bedrifter og sterke forskningsmiljøer. Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) 11 sentre; 8 teknologi, 3 sam.vit

22

23 Nye Arena og NCE-søknader 2014 vi har plass til flere! NCE NCE Heidner (Arena Heidner) Arena i4plastics (SRM) Arena Eastnet (TotAlGruppen) Arena kompositt (Nasjonalt senter for komposittkompetanse) Klynger som har søkt tidligere: Snowball, Sustainable Mountain Adventures (LKP), NCDC (IKT, HKP)

24 Styrking av sentrale forskermiljøer i samarbeid med næringsliv/offentlig sektor.

25

26

27

28 Hva er suksesskriteriene for høgskolene? Mer robuste og profilerte FoU-miljøer som følge av samarbeid og konsentrasjon. Tettere samarbeid med privat næringsliv og offentlig sektor. Flere høgskoler i aktive nettverk/prosjekter for FoU og innovasjon, internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Flere gode søknader! Høyere innvilgelsesprosent!

29 Forskning: Regjeringens ambisjoner

30 Regjeringens ambisjon for forskning 3% av BNP 2% av Horisont 2020

31 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Legges frem av regjeringen til høsten Seks fokusområder for ressursinnsatsen på forskning: Hav Klima, miljø og miljøvennlig energi Muliggjørende teknologier Bedre og mer effektive offentlige tjenester Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv Verdensledende fagmiljøer 10 år rulleres hvert 4. år.

32 Forskningsløft i Innlandet? Forskningsløft i Nord Etablert i 2009 KRD Mål: styrke og videreutvikle forskningskompetansen i Nord-Norge innenfor arktisk teknologi og reiseliv år Årlig budsjett: 35 mill. Forskningsløft i Innlandet? Mål: Økt forskning for utvikling og økt innovasjon og verdiskaping i Innlandet. Delmål: Å styrke og videreutvikle forskningskompetansen i Innlandet Økt kobling næringsliv akademia og økt næringslivsorientering i forskningen. Dessuten økt orientering av forskningen i regionen mot behovene i offentlig sektor. Økt tyngde til eksisterende miljøer, klynger og forskermiljøer ved høgskoler og institutt. Å gjøre disse miljøene mer attraktive som samarbeidspartnere for eksterne aktører, også internasjonalt. Nye nærings-/offentlig sektor-rettede studietilbud og flere nye forskerstillinger.

33 Behov for økt samarbeid i det næringsrettede virkemiddelapparatet

34 Østlandsforskning Bioforsk Apelsvoll SINTEF Raufoss NINA NIVA

35 Roller, samspill og helhet i virkemiddelapparatet - regler, realiteter og retning - kompetanse og kapital for nytt næringsliv

36 Hovedaktører: FoU-midler til bedrifter Innovasjon Norge Regionalt forskningsfond Innlandet (RFFINNL)/Fylkeskommunene Norges forskningsråd EU

37 Støtteordninger for FoU i bedrifter og klynger: Senterordninger Norges forskningsråd Store prosjekter RFFINNL STORE PROGRAM PROGRAM Klyngeordninger Arena, NCE, GCE Norges forskningsråd EUs rammeprogram HORISONT 2020 SkatteFUNN Norges forskningsråd/ Innovasjon Norge «Jeg har en idé» Kvalifiseringsstøtte RFFINNL FoU-støtte OFU/IFU Innovasjon Norge

38 Hva skjer i andre regioner?

39 Hva skjer i andre regioner? NODE: Norwegian Offshore Drilling & Engineering En næringsklynge med 61 bedrifter innen olje- og gassnæringen på Sørlandet. Visjon: bidra til at olje- og gassnæringen på Sørlandet forblir verdensledende uansett konkurranse.

40 Opplevelser i Nord: kunnskapsbasert verdiskaping i reiselivssektoren For reiselivsbransjen og reiselivsfaglig utdanning i nord Mål: å bidra til verdiskaping knyttet til denne sektoren. Mange reiselivsbedrifter i Nord-Norge deltar i prosjektet. Høgskolen i Bodø er ansvarlig for prosjektet og har med seg Nordlandsforskning, Høgskolen i Harstad, Universitetet i Tromsø, Bioforsk NORD og Norut Alta i samarbeidsgruppen. Flere andre nasjonale og utenlandske partnere, og prosjektet samarbeider også med VRI.

41 Arena Frukt og bær: Sogn og fjordane skal vera leiande på innovasjonar i frukt og bær Skapa ein aktiv arena for utvikling av klyngja sin konkurransefortrinn og innovasjonsevne Utvikla produktidentitet og marknadsposisjon gjennom forbrukardialog Auka volum av rett kvalitet tilpassa bruksområdet Styrkja utviklinga av nye produkt gjennom satsing på produktutvikling for heile råvara Vidareutvikla eksport av prioriterte produkt

42 Oslo Med Tech - klyngen Oslo Medtech is a Norwegian Medtech cluster of companies, hospitals, finance-, knowledge and research institutions focusing on medical technology. Oslo Medtech generates innovation and facilitates development of medtech products and services.

43 Arena Usus: opplevelsesnæringer på Sørlandet Et nettverk for bedrifter i reiselivs-, opplevelsesog kulturnæringen på Sørlandet og i Telemark. 92 bedrifter er med i Usus-«familien» i dag. De store Dyreparken og Color Line jobber side om side med festivaler som Canal Street, kulturbedrifter som Utsikten Kunstsenter og eventyrovernattingen Dalen hotell.

44 Behov for mer internasjonalt forskningssamarbeid

45 Dette er Horisont 2020 Verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Oppstart: 1. januar 2014 Budsjett: 70,2 milliarder Norge deltar på lik linje med EU-land Bidra til å løse den økonomiske krisen i Europa. Prosjektetableringsstøtte (PES)

46 Horisont: Første utlysninger 12 fokusområder Mer individuell helse og omsorg Bærekraftig matsikkerhet Blå vekst ta ut potensialet i havet Smarte byer (lavutslipp, ressurseffektive) Konkurransedyktig lavutslippsenergi Energieffektivitet Grønn transportvekst Avfall gjenbruk av råvarer Vanninnovasjon Europeiske reformer og økonomisk transformasjon Motstandskraft mot katastrofer, inkl. klimaendring Digital sikkerhet

47 Behov for økt forskning for innovasjon i offentlig sektor

48 Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig sektor Om vel 20 år er det dobbelt så mange personer over 70 år som det er i dag.

49 Innovasjon i offentlig sektor: Flere gode initiativ i Oppland plass til flere! Arena Helse i Valdres: Samarbeid mellom behandlingsinstitusjoner (Beitostølen Helsesportsenter, Fekjær, Riisby og Tonsåsen). SRM og Vestre Toten kommune: LEAN Lillehammer kommune: tjenesteutvikling i helsesektoren Hadeland: redusere sykefravær i helse- sektoren

50 Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor Styrket innsats i bredden av Forskningsrådets aktiviteter Fem fokusområder: Kunnskapssystemet for innovasjon i offentlig sektor Kommunesektorens innovasjonsutfordringer Offentlig planlegging og infrastruktur Innovasjon i helse, omsorg og velferd Innovasjon i utdanning og oppvekstvilkår

51 Aktuelle eksisterende program i Forskningsrådet i 2014 Helse- og omsorgstjenester (HELSEOMSORG) Identifisere de mest effektive måtene å organisere, lede, finansiere og levere helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet. Sannsynligvis utlysning i februar 2014 Utlysninger i 2014 vedtas i programstyrets møte 10. september. Løpende arrangementsstøtte og personlig utenlandsstipend. Praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene (PRAKSISVEL) Rettet mot universitet og høgskoler som tilbyr utdanninger for helse- og velferdstjenestene.

52 Ny finansieringsordning: Offentlig PhD Utlysning 2. juni 2014 Offentlig virksomhet får støtte til at en ansatt kan gjennomføre en doktorgrad. Opptak ved doktorgradsgivende institusjon 25 doktorgrader Stor interesse fra Innlandet!

53 Hvordan kan Oppland i større grad bruke forskningsarbeid i sitt utviklingsarbeid?

54 Hvordan hever vi forskningsnivået? Sats på klyngene, privat eller offentlig sektor! Bedrifter med størst forskningspotensiale! Offentlig sektor tjenesteytende næringer kommunene bør bidra mer aktivt! Forskningsløft i Innlandet? Samarbeid med andre regioner. Bidra til holdningsendring: vi forsker for innovasjon og verdiskaping i Innlandet! Økt samspill i virkemiddelapparatet hele førstelinja må med! Bruk oss i virkemiddelapparatet!

55 Hvordan hever vi forskningsnivået? Høgskoler og forskningsinstitutt Å styrke og videreutvikle forskningskompetansen i Innlandet Økt kobling næringsliv akademia og økt næringslivsorientering i forskningen. Dessuten økt orientering av forskningen i regionen mot behovene i offentlig sektor. Nye nærings-/offentlig sektor-rettede studietilbud og flere nye forskerstillinger. Mer forskning «med og for» og ikke «på». Økt tyngde til eksisterende miljøer, klynger og forskermiljøer ved høgskoler og institutt. Å gjøre disse miljøene mer attraktive som samarbeidspartnere for eksterne aktører, også internasjonalt.

56 Takk for oppmerksomheten! Elisabeth Frydenlund Spesialrådgiver Regionansvarlig, Innlandet Tlf