Den 16. november 2010 holdt Komite for finans møte i Bergen rådhus, møterom 225.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Saksnr.: Protokoll Komite for finans Den 16. november 2010 holdt Komite for finans møte i Bergen rådhus, møterom 225. Til stede under opprop: Godkjente forfall til hele møtet: Hilde Onarheim (H) Charlotte Spurkeland (H) Anette Strand (H) Anne Lorgen Riise (H) Geir Kaland (H) Terje Ohnstad (A) Margunn Rognås (A) Jørn Eggum (A) Gunnar Bakke (FrP) Helge Stormoen (FrP) Alf Arne Johnsen (FrP) vara Espen Edvardsen (SV) vara Terje Walter Gilje (KrF) Jon Simonnæs (V) vara Terje G Valen (R) Ove Sverre Bjørdal (Sp) Frank W Hansen (P) Fremskrittspartiet: Monica Nilsen (FrP) - syk Sosialistisk venstreparti: Tina Åsgård (SV) - uoppsettelig arbeid/reise Venstre: Anders Skoglund - reise Godkjente avløsninger i løpet av møtet: Høyre: Anette Strand (permisjon) ble avløst av Dag Håkon Myrdal kl Fremskrittspartiet: Alf Arne Johnsen ble avløst av Hallstein Aadland kl Helge Stormoen (uoppsettelig arbeid) ble avløst av Alf Arne Johnsen kl Rødt: Terje G. Valen (uoppsettelig arbeid) ble avløst av Mathias Hunskår Furevik kl

2 Fra byrådsavdelingen: Møteleder: Rådgiver: Sekretær: Byråd for finans, konkurranse og omstilling Liv Røssland Byråd for kirke, idrett og eierskap Harald Victor Hove fra kl Byråd for næring og eiendomsforvaltning Øistein Christoffersen Kommunaldirektør Rune Haugsdal Politisk rådgiver Petter Kvinge Tvedt Politisk rådgiver Kyrre Gregersen Politisk rådgiver Morten Myksvold Hilde Onarheim (H) Frank Wessels Birgitte W Bratland Møtet startet kl og ble hevet kl Innkalling og sakskart: Det var ingen merknader til innkalling og sakskart Godkjenning av protokoll fra Komite for finans sitt møte Komite for finans behandlet saken i møtet sak : Protokollen ble godkjent Godkjenning av protokoll fra Komite for finans sitt møte Komite for finans behandlet saken i møtet sak : Protokollen ble godkjent Muntlige spørsmål Komite for finans behandlet saken i møtet sak : 34. Fra Terje Ohnstad (A): Undertegnede stilte i KFIN-møte den 1. september dette år spørsmål vedr enstemmig bystyrevedtak i sak om oppgaver og ressursbruk: utviklingstrekk Vedtaket lød som følger: Viser til tilleggsforslag fra undertegnede som ble enstemmig vedtatt i Bystyret i sak om oppgaver og ressursbruk: utviklingstrekk den Bystyret ber på bakgrunn av den utfyllende og gode informasjonen Bystyrets kontor har fremlagt om utviklingen av ressursbruken ved Bystyrets kontor fra , at det blir gjennomført en lignende fremstilling på byrådsavdelingene. 2. Bystyret ber byrådet fremlegge en oversikt over budsjettstørrelsen, antall årsverk og overtidsbruken i byrådsavdelingene i perioden Dersom det har

3 skjedd endringer i omfanget i tidsrommet til byrådsavdelingene, må dette fremkomme i rapporten. I tilegg ber bystyret om å få en oversikt over utgiftene som er brukt til konsulenttjenester i samme tidsrom. 3. Sake fremmes innen første halvår Undertegnede stilte spørsmål den om bakgrunn for at dette vedtaket ikke var fulgt opp og når komité og bystyret kunne forvente å få denne saken fremlag. Svaret som ble gitt var at dette var at Bystyrets kontor ikke hadde oversendt vedtaket til saksproduserende enhet, og at komiteen og bystyret kan vente saken senest til møte i november. Per dags dato, i komiteens novembermøte, er saken ennå ikke fremlagt komiteen. Spørsmål: 1. Hva er årsaken til at saken ennå ikke er fremlagt komité og bystyre? 2. Når kan komiteen forvente saken fremlagt? Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet. 35. Fra Jon Simonnæs (V): "Bergen kommunes eierskap og subsidiering av Gårdsparken i Fana I Bergens Tidende kommer det frem at Bergen Bondelag har klaget Bergen kommune inn for Konkurransetilsynet grunnet påstand om at kommunens eierskap i og subsidiering av Gårdsparken er konkurransevridende overfor øvrige bønder i Bergen. "Inn på tunet" er et privat initiativ som går ut på å blant annet tilby skoler å besøke gårder. Dette er en viktig tileggsinntekt for mange bønder. Bergen kommune eier og subsidierer Gårdsparken som spesialiserer seg på besøksvirksomhet. Kommunen subsidierer den private driften av Gårdsparken med betydelige summer og andre bønder i Bergen som tilbyr gårdsbesøk til skoler og lignende finner dette konkurransevridende. Det er vanskelig å se fornuften i at kommunen selv skal eie og subsidiere en besøksgård når flere andre bønder i Bergen tilbyr det samme gjennom "inn på tunet". Flere bønder i Bergen forpakter betydelige kulturlandskap og gårder av stor historisk verdi. Det er forøvrig avhengig av blant annet inntekter f eks. konferanse - og besøksvirksomhet for å få endene til å møtes. I ytterste konsekvens kan noen av disse bøndene bukke under som konsekvens av konkurranse fra den kommunalt eide Gårdsparken. Spørsmål: Kan byråden redegjøre for tvisten som har ført til at Bergen Bondelag har klaget Bergen kommune inn for Konkurransetilsynet? Og kan byrådet redegjøre for hvorfor gårdsdrift er en viktig kommunal oppgave til forskjel fra for eksempel kinodrift?" Byråd Liv Røssland ba om at spørsmålet oversendes for skriftlig besvarelse.

4 Skriftlige spørsmål Komite for finans behandlet saken i møtet sak : 17. Fra Terje Ohnstad (A): "I følge finansdepartementet vokste administrasjonskostnadene i norske kommuner fra med 6 milliarder kroner. Økningen er på 34 % fra Fra flere sentrale politikere fra opposisjonen på stortinget blir det rettet sterk kritikk mot regjeringen for den enorme veksten som har vært i administrasjonskostnadene. Regjeringen blir bl.a. kritisert fordi de har gjort det til ordtak at det ikke skal stå på penger. Et slikt budskap hevdes det stimulerer ikke til en effektiv bruk av penger i kommunesektoren. Argumentene følges videre opp med at økningen i byråkratikostnadene viser at en stor del av midlene som er gitt kommunene de siste årene er endt i administrasjonskostnader og ikke til skole og eldreomsorg. Dersom utviklingen i administrasjonskostnadene i Bergen kommune er i samsvar med utviking i norske kommuner, mener jeg at det blir det feil å skylde på regjeringen. Da er hovedårsaken de beslutninger som er tatt i kommunen. Spørsmål: 1. Hvor stor har veksten i administrasjonskostnadene i Bergen kommune vært fra 2005 til 2009? 2. Hvor mange årsverk er økningen i Bergen kommune i administrative stillinger i stabsfunksjoner og i administrative stillinger innen resultatenhetene i samme tidsrom fra 2005 til 2009?" Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet: 1. Vekst i utgifter til administrasjon i perioden Tjenesteområde 16 Administrasjon er bygget opp av følgende 3: Administrasjon Forvaltningsutgifter eiendomsforvaltningen (ny fra 2008) Administrasjonslokaler Det er i tabell på neste side gitt en oversikt over regnskapsførte utgifter på tjenesten administrasjon samt en oversikt over netto lønnsutgifter. Netto lønnsutgifter vil i neste omgang kunne sees i sammenheng med utviklingen i antall administrative stillinger når slik oversikt foreligger - jf. pkt.2 under. Til sammenligningsformål er det i siste kolonne i tabellen oppgitt regnskapstall (netto utgifter) for summen av alle tjenester for nevnte periode. Alle beløp er justert for pris og lønnsstigning (deflator). Tabellen Administrasjonsutgifter

5 År Deflator % Sum tj Hvorav netto lønn Sum alle tjenester , , , , , Endring ,19 % 24,62 % 15,27 % 2. Årsverk - utvikling i administrative stillinger i staber og øvrige resultatenhetene Spørsmålet er relativt omfattende og krever uttak av data fra lønns og personalsystemet på en struktur som ikke er forhåndsdefinert i eksisterende rapporter. Byråden vil komme tilbake med endelig redegjørelse og svar på spørsmålet så snart som mulig. 18. Fra Terje Ohnstad (A): "Etter lov om Sivilforsvaret av 17. juli (erstattet av ny lov mvf 1 jan 2011) skal kommunen forvalte og oppbevare det lokale sivilforsvarsmateriell, samt vedlikeholde det materiell som tilhører brannvern- og redningstjenesten i det lokale sivilforsvaret. Til gjengjeld så stiller staten (Sivilforsvaret) mannskap og utstyr gratis til disposisjon for kommunen ved krise og krig, og alt utstyr, kjøretøyer og materiell blir også anskaffet av staten. Bergen kommune har i dag ingen avtale med Sivilforsvaret om lagring av materiell, slik loven pålegger kommunen. Jeg er kjent med at det har pågått drøftelser i 3 år for å få en til en tilfredsstillende lagring og forvaltning av sivilforsvarets materiell i Bergen kommune, uten at det er funnet en akseptabel løsning. I følge regnskapstallene for 2009 bruker Bergen kommune 1.855,- millioner til Sivilforsvar/akuttberedskap. I tillegg er den posten også ført opp i budsjett for 2011 med 1.609,- millioner. På bakgrunn av ovennevnte ønsker jeg svar på følgende: Spørsmål: 1. Mener byrådet at de har en plikt til å påta seg lagring og vedlikehold av Sivilforsvarets materiell? Hvis ja, når vil byrådet finne lokaler som tilfredsstiller de krav som stilles av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap? 2. Kan byrådet gi en oversikt over hvilke tiltak/formål på posten Sivilforsvaret/akuttberedskap i regnskapet for 2009 ble brukt til?"

6 Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet på vegne av Byrådsleder Monica Meland: "Spørsmål 1. Bergen kommune har med hjemmel i Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret plikt til å lagre og vedlikeholde det lokale sivilforsvarsmateriellet. Dette er en bestemmelse som er videreført fra den gamle sivilforsvarsloven fra I 2006 ble Bergen kommune kontaktet av Hordaland sivilforsvarsdistrikt (HSFD) og meddelt at en del av distriktets eiendommer ville bli avhendet slik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) hadde bestemt. Blant disse var Nyborg lager, Kråkenes lager og Espeland leir. I disse lagrene ble det lagret lokalt sivilforsvarsmateriell, mens Bergen kommune stod for vedlikeholdet med mannskaper fra Bergen Brannvesen. Man erkjente at dette ville kreve tid å få på plass, siden man hadde behov for et relativt stort areal, samt at HSFD og DSB var i en prosess der man diskuterte hvilket utstyr som skulle utfases grunnet utstyrets alder og endret beredskapsbehov. Bergen kommune tok derfor et initiativ til å få gjort en juridisk vurdering, ved kommuneadvokaten, med formål å få belyst lovforståelsen knyttet til hvilke krav som sivilforsvaret kunne stille til fasiliteter og likeledes hvem som fattet beslutning om egnethet. Dette var HSFD enig i, siden ingen på dette tidspunkt hadde gjort en slik vurdering, samt at loven ble svært ulikt praktisert i norske kommuner. Kommuneadvokaten konkluderte med at kommunen hadde stor innflytelse på valg av fasiliteter, så lenge det kunne godtgjøres at disse var egnet til formålet. Høsten 2006 tilbød Bergen kommune å lagre materiellet i Åsane Brannstasjon. Her var det ledige lokaler etter at den nye Hovedbrannstasjonen var tatt i bruk. I brannstasjonen var det tilstrekkelige lagerlokaler, verksted, møterom, undervisningsrom og garderober. I tillegg ville Bergen kommune forsette å leie lokaler på Midttun i Sandbrekkeveien, der HSFD hadde (og har) sine administrasjonslokaler. HSFD mente, etter en befaring, at lokalene i Åsane ikke var egnet, særlig ut ifra et HMS hensyn siden deler av lageret ikke lå i gateplan. Kommunen hevdet imidlertid at drift av lageret skulle gjøres av de stedlige brannmannskaper og at dette var et hensyn som kommunen, som arbeidsgiver, ville ta ansvar for. HSFD ønsket på sin side at man i stedet skulle flytte utstyret til Espeland leir og knytte dette opp til økt aktivitet i leiren. Dette ville imidlertid kreve store investeringer, i tillegg til at leiren stod på direktoratets avhendingsliste. Flere befaringer ble i 2007 gjennomført uten at man kom frem til en løsning. Det ble derfor, av DSB, innkalt til et møte for å drøfte problemstillingen. Her foreslo direktoratet at sivilforsvaret selv skulle lagre sitt materiell og fakturere kommunen for tjenesten. Dette var forøvrig en løsning som mange norske kommuner foreslo i høringsrunden til den nye sivilbeskyttelsesloven. Direktoratet tok deretter saken opp med justisdepartementet. I mai 2008 kom svaret om at departementet ikke ville godta en slik løsning og saken måtte pånytt håndteres lokalt. På dette tidspunkt kunne ikke kommunen la lokalene i Åsane brannstasjon stå ledig, så disse ble tatt i bruk av Etat for byggvedlikehold. Kommunen måtte derfor meddele HSFD at dette ikke lenger var et aktuelt areal for

7 lagring av det lokale sivilforsvarsmateriell. DSB besluttet deretter at Kråkenes lager ikke skulle prioriteres på avhendingslisten, slik at man fikk tid til å finne nye lokaler. I mars 2009 meddelte sivilforsvaret at man nå kunne få frigjorte arealer på Midttun i samme bygg som man hadde administrasjonssted, noe man mente ville være optimalt med hensyn til logistikk og gode stordriftsfordeler for alle parter. Utfordringen var imidlertid kostnadene for arealet, samt at sivilforsvaret økte arealbehovet for å tilpasse dette til disse lokalene. I desember 2009 fikk kommunen imidlertid beskjed om å avvikle sitt vedlikeholdsoppdrag på Kråkenes lageret, da sivilforsvaret igjen ville overta tjenesten i egen organisasjon. Dette ble stoppet av DSB. Man forsatte derfor diskusjonen om egnete lokaler. I september 2010 meddelte DSB at lageret på Kråkenes ville bli stengt etter et vannledningsbrudd og ikke gjenåpnet til bruk som lager pga kostnadene knyttet til reparasjon av ledningsnettet. Bergen kommune bad derfor HSFD om et møte for å vurdere hvilke midlertidige tiltak som kommunen kunne iverksette på Kråkenes lager for å sikre et forsvarlig beredskapsnivå. Dette ble avvist og HSFD inngikk en kortsiktig leieavtale med huseier på Midttun i Sandbrekkeveien. Kommunen er meddelt at denne avtalen gjelder ut januar Bergen kommune erkjenner ansvaret som er gitt i lov om lagring og vedlikehold av det lokale sivilforsvarsmateriellet. Byrådsleders avdeling har ved flere anledninger høsten 2010 tatt initiativ til et møte med HSFD for å finne en løsning på situasjonen. HSFD har hittil ikke svart bekreftende på disse henvendelsene om møte og den videre fremdrift i saken vil derfor bære preg av dette. Spørsmål 2. Hva angår spørsmålet om oversikt over hvilke tiltak/formål på posten Sivilforsvaret/akuttberedskap i regnskapet for 2009 ble brukt til, henvises det til svar på muntlig spørsmål nr 41 fra representanten Per Stiegler med saksnr der dette er redegjort for - se vedlegg." Saker til gjennomsyn Komite for finans behandlet saken i møtet sak : Dokumenter sendt ut i forkant av møtet: Høringsuttalelse til NOU 2010: 2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser. Svar på spørsmål fra Tina Åsgård vedr sak 96/10 i Finanskomiteen Skatteinngang oktober 2010 Følgende dokumenter ble utdelt i møtet: Kommunerapport ASSS-Nettverket Tilleggsopplysning vedrørende byrådssak 524/10 - Budsjettjusteringer etter 2.tertial Oppgaver og ressursbruk: Utviklingstrekk

8 Evaluering av bydelsstyreordningen - oppsummering og anbefaling Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Evaluering av bydelsstyreordningen - oppsummering og anbefaling" taes til orientering. Partiene viser for øvrig til byrådets fremlagte budsjettforslag for 2011, og den endelige budsjettbehandling i desember Merknad med mindretall Terje Ohnstad fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V, Sp og R : "Bystyret vil beklage at byrådet i sitt budsjettforslag fremmer forslag om å avvikle bydelsstyreordningen, før bystyret har fått foretatt en evaluering av ordningen. Bystyret mener at dette undergraver de demokratiske spillereglene som skal være mellom bystyret som byens høyeste politiske organ og byrådet. En avvikling av bydelsstyrene vil forskyve balansen i det parlamentariske system i Bergen og medføre en vesentlig svekkelse av folkestyret." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Terje Ohnstad (A), Espen Edvardsen (SV), Jon Simonnæs (V), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Hilde Onarheim (H), Terje G.Valen (R), Geir Kaland (H), Helge Stormoen (FrP), Gunnar Bakke (FrP) og Hallstein Aadland (FrP), Terje Ohnstad (A) fremsatte følgende alternative forslag i to punkt (forslag til vedtak i saken): 1. Bydelsstyreordningen videreføres med følgende endringer: 2. Endringene trer i kraft fra Espen Edvardsen (SV) fremsatte følgende alternative forslag i tre punkt: 1. "Bystyret tar evalueringen av bydelsstyreordningen til orientering og viderefører den med følgende forbedringer: a. Reglementene endres slik at bydelsstyrene gis et noe utvidet ansvar for behandling av byggesaker og klagesaker. b. Bydelsstyrene gis fullmakt til å på selvstendig grunnlag kreve relevante saker utredet før behandling i bydelsstyret eller i bystyret. c. Saker som reises etter ordningen med innbyggerinitiativ legges også fram for det eller de bydelsstyre/r saken er relevant for. 2. Bystyret ønsker en ytterligere vurdering av hvordan tildelingen av midler til lag og organisasjoner, samt flere av tilsynsfunksjonene kan utføres på en effektiv og god måte av bydelsstyrene. 3. Byrådet bes utrede mulighetene for direktevalg av bydelsstyrerepresentantene og hvorvidt det er mulig å innføre dette som en prøveordning for en av bydelsstyrene allerede ved kommende kommunevalg."

9 Jon Simonnæs (V) tok opp igjen Hans-Carl Tveits alternative forslag i tre punkt fremsatt i Forretningsutvalget: 1. "Dagens bydelsstyreordning videreføres. 2. Det fremlegges sak om å utvide bydelsstyrenes fullmakter ved at de a. Bydelsstyrene får fullmakt til å tildele og inndra skjenkebevillinger b. Tildeles fullmakt til å tildele lokale kulturmidler c. Gis fullmakt til å behandle klagesaker som i dag behandles av Komite for miljø og byutvikling. Det fremmes egen sak om dette. 3. Det fremmes sak om en prøveordning med direktevalg til 2 bydeler samtidig med kommunevalget i Terje G.Valen (R) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Overgang til direktevalg i bydelene til bydelsstyrene utredes." Votering: Espen Edvardsens alternative forslag i tre punkt fikk 2 stemmer (SV+R). Jon Simonnæs sitt alternative forslag i tre punkt fikk 3 stemmer (SV+V+R). Terje Ohnstads alternative forslag fikk 7 stemmer (A+SV+V+R+Sp). Innstillingen ble tiltrådt med 9 stemmer (H+FrP+KrF). Terje G. Valens tilleggsforslag fikk 2 stemmer (SV+R). Forretningsutvalget behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling til Komite for finans: Forretningsutvalgets og komiteens innstilling er likelydende. Merknad med mindretall Terje Ohnstad fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra Venstre og FrP (1): "Bystyret vil beklage at byrådet i sitt budsjettforslag fremmer forslag om å avvikle bydelsstyreordningen, før bystyret har fått foretatt en evaluering av ordningen. Bystyret mener at dette undergraver de demokratiske spillereglene som skal være mellom bystyret som byens høyeste politiske organ og byrådet. En avvikling av bydelsstyrene vil forskyve balansen i det parlamentariske system i Bergen og medføre en vesentlig svekkelse av folkestyret." Forretningsutvalget behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Debatten sluttføres i dette møtet, men realitetsbehandles i neste møte. Fremsatte merknader og forslag følger saken.

10 Merknad med flertall Hilde Onarheim fremsatte på vegne av H følgende merknad som også fikk tilslutning fra FrP og KrF: "Evaluering av bydelsstyreordningen - oppsummering og anbefaling taes til orientering. Partiene viser for øvrig til byrådets fremlagte budsjettforslag for 2011, og den endelige budsjettbehandling i desember Arna bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Arna bydelsstyre ber bystyret opprettholde bydelsstyreordningen. Vi mener at en nedleggelse av ordningen vil svekke lokaldemokratiet og kan føre til at innbyggerne føler en økt politikerforakt og fremmedgjøring i forhold til "store" Bergen kommune. Det er mer tjenlig at bydelsstyrene sammen staker ut en ny kurs for opprettholdelse og styrking av det lokale engasjementet, som til fulle finnes blant annet i Arna bydel. Begrunnelse: Arna bydelsstyre har foretatt en intern evaluering av bydelsstyreordningen. Først i møte , deretter i et oppfølgingsmøte Evalueringen og oppsummeringen har tatt utgangspunkt i hvordan ordningen fungerer i Arna bydelsstyre. Vi har delt erfaringene og tankene våre inn i tre områder: Bydelsstyrenes fullmakter Bydelsstyrerepresentantene hva tenker vi? Velgerne/innbyggerne hva tenker de/ hvilke tilbakemeldinger har vi fått? Bydelsstyrenes fullmakter Økt lokaldemokratiet i bydelen Utilstrekkelige fullmakter, vi ønsker klarere og tydeligere fullmakter Bydelsstyrene bør være en avlastning for komiteer og bystyret. Flere saker kan med fordel avgjøres av bydelsstyrene, som sitter med lokalkunnskapen Det er ikke ønskelig å gå tilbake til bydelsstyreordning med budsjettansvar Bydelsstyrerepresentantene hva tenker vi om arbeidet vårt? Kjenner lokalmiljøet Medlemmene fremmer saker selv og setter fokus/legger press på disse, tar opp viktige saker på eget initiativ Stor enighet i bydelsstyret, som igjen fører til at vi må jobbe innad mot egne parti Arbeider på tvers av partigrenser Positivt med åpen halvtime Føler oss nyttige, er en positiv arena for å aktivisere og engasjere flere og nye (lokal)politikere Velgerne/innbyggerne hva tenker de? Lettere å komme i kontakt med lokalpolitikere De ser at vi er engasjerte og får de informasjon om aktuelle saker i bydelen Velinformerte politikere Tilgjengelige og fokus på saker i egen bydel

11 Arna bydelsstyre er av den oppfatning at bydelsstyreordningen er positiv for innbyggerne i Arna. Når man nå skal evaluere, er det et viktig å ta hensyn til at mange av medlemmene i bydelsstyrene var nye og uerfarne innen politisk arbeid da ordningen startet, og at bydelsstyrene derfor har brukt litt tid på å finne sin arbeidsform. Flere var usikker på hvordan ordningen var tenkt skulle fungere i bydelen, og hvordan vi som politikere skulle jobbe for å få til et økt lokaldemokrati. Det er videre viktig å påpeke at den erfaringen og kunnskapen som medlemmene har tilegnet seg de siste 2 ½ årene er en kompetanse som har kostet, og som har tatt tid å bygge opp. Det er først nå i den senere tid at medlemmene virkelig drar nytte av sine erfaringer. Medlemmene er blitt flinkere til å følge opp saker i bydelen med sine respektive parti sentralt i Bergen, og det politiske engasjementet har økt, samtidig som betydningen av bydelsstyrer har fått større verdi. Bydelsstyret har fått mange innspill i forhold til små og store saker som opptar innbyggerne i Arna og som de ønsker fulgt opp i det politiske systemet. Dette har blant annet ført til at bydelsstyret i løpet av perioden har oversendt 45 skriftlige spørsmål til byrådsavdelingene og vedtatt en rekke uttalelser til aktører i og utenfor kommunen. Medlemmene i Arna bydelsstyre mener at mange saker ikke hadde blitt løftet i bydelen dersom ikke bydelsstyret hadde engasjert seg i dem. Vi vil peke på en rekke saker og områder hvor bydelsstyre har hatt en direkte og/eller medvirkende årsak til at sakene er blitt satt på dagsorden: Tett samarbeid med NSB/Jernbaneverket som bl.a. har ført til bedre merking når det gjelder billettordninger, opprustning/merking av parkeringsplass, fokus på enhetstakst, barnebillett på sykkel på toget Mye av dette mener vi ville tatt lenger tid dersom ikke bydelsstyret hadde engasjert seg i sakene. Tilskudd til 4H-gården. Stort press fra bydelsstyret førte til at 4H-gården fikk tilskudd fra Bergen kommune til å opprettholde flere av sine aktiviteter Budsjettinnspill med fokus på viktige områder for Arna bydel Parkeringssituasjonen i Ytre Arna er satt på dagsorden og bydelsstyret har arrangert folkemøte om saken. Skapt lokalt engasjement rundt planlegging av en eventuell "Arna tunnel", arrangert folkemøte om saken Inneklima på Lone skule og erstatning av Gamleskulen med et nybygg Bidratt til opprusting av lokale veier og mer adekvat og tydelig skilting av disse Opprettelse av fartsdumper og merking av disse Trafikksikkerheten på Garnes og fotgjengerovergang v busstoppet ved Bjelde tatt inn i trafikksikkerhetsplanen etter innspill fra bydelsstyret Arna karateklubbs behov for nye lokaler tatt inn i Idrettsplanen Merking av veterantoglinja i Arna - og at Jernbaneverket har dratt rundt på skolene i Arna med informasjon om forebyggende arbeid/ferdsel i sporet Opprustning av Sætreparken i Ytre Arna Opprettholdelse av helsestasjonen i Ytre Arna Økt bevilgning til Fangeleiren på Espeland Økt bevilgning til Kulturhuset Sentrum i Ytre Arna Tjenlig klageinstans i byggesaker (både mellom naboer og mellom kommune og enkelt innbyggere) NB! Dette er et saksområde som bydelsstyret kunne avlastet angjeldende komité mer på

12 Gitt uttale i flere viktige saker for bydelen, som trafikksikkerhetsplan, sykkelstrategiplan, skolebruksplan Busskur i Gamsevegen (er ikke kommet på plass, men er lovet skal komme) Arena for informasjon og økt bevissthet om ulike "ting på gang" for innbyggerne så som NAV, levekårsundersøkelse, samarbeidsprosjekter innenfor oppvekst, helse etc. Tilskudd til og oppfølging av det lokale brede kulturarbeidet, herunder SLT og generelt forebyggende ungdomsarbeid Kunstgress på Arna stadion Ferdigstillelse av Arna idrettspark Arna bydelsstyre mener bydelsstyrene må velges ved direktevalg. Det er viktig at bydelsstyrene gjenspeiler befolkningen i bydelen, ikke sammensettingen av bystyret. Direktevalg til bydelsstyret bør derfor prøves ut så snart som mulig. Årstad bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Årstad bydelsstyre tar evalueringen av bydelsstyreordningen til orientering og gir støtte til den foreslåtte anbefalingen om at bydelsstyreordningen videreføres med forbehold om at følgende utbedringer av ordningen gjennomføres: Bydelsstyrene må få utvidet ansvar for behandling av byggesaker og klagesaker i forhold til dagens ordning. Bydelsstyrene kan godt fungere som avlastning for Komite for miljø og byutvikling slik at saksbehandlingstiden ikke øker. Bydelsstyrene må ha anledning til å kreve saker utredet for behandling - enten i bydelsstyret eller i bystyret. En ordning tilsvarende "innbyggerinitiativ" bør også være gjeldende for bydelsstyrene. Bydelsstyrene må ikke få utvidet budsjettansvar. Det er bystyret som skal ha ansvar for budsjettet. Ytrebygda bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Bydelsstyrenes fullmakter Økt lokaldemokrati i bydelen Utilstrekkelige fullmakter, vi ønsker klarere og tydeligere fullmakter. Bydelsstyrene bør være en avlastning for komiteer og bystyret. Flere saker kan med fordel avgjøres i bydelsstyrene, som sitter med lokalkunnskapene. Ytrebygda bydelsstyre mener det vil være riktig å la bydelsstyrene bli en del av tilsyns- og kontrollsystemet i Bergen kommune. Her kunne man for eksempel starte opp med helse og omsorgssektoren Bydelsstyrerepresentantene - hva tenker vi om arbeidet vårt? Kjenner til lokalmiljøet Medlemmene fremmer saker selv og setter fokus/legger press på disse, tar opp viktige saker på eget initiativ. Stor tverrpolitisk enighet i bydelsstyret, som igjen fører til at vi må jobbe innad mot egne partier.arbeider på tvers av partigrenser. Positivt med åpen halvtime. Føler oss nyttige, er en positiv arena for aktivisere og engasjere flere og nye (lokal) politikere.

13 Velgere/innbyggere - hva tenker de? Lettere å komme i kontakt med lokalpolitikere. Lett å komme til i åpen halvtime, De ser at vi er engasjerte og de får informasjon om aktuelle saker i bydelen. Velinformerte politikere. Tilgjengelig og fokus på saker i bydelen Befaring i alle klagesaker. Det er viktig å påpeke at den erfaringen og kunnskapen som medlemmene har tilegnet seg de siste 3 årene er en kompetanse som har kostet, og som har tatt tid å bygge opp. Det er først nå i den senere tid at medlemmene virkelig drar nytte av sine erfaringer. Medlemmene er blitt flinke til å følge opp saker i bydelen med sine respektive partier sentralt i Bergen, og det politiske engasjementet har økt, samtidig som betydningen av bydelsstyrene har fått større verdi. Bydelsstyrene har fått mange innspill i forhold til små og store saker som opptar innbyggerne i Ytrebygda og som de ønsker fulgt opp i det politiske systemet. Dette har blant annet ført til at bydelsstyret i løpet av perioden har oversendt flere skriftlige spørsmål til byrådsavdelingene. Medlemmene i Ytrebygda bydelsstyre mener at mange saker ikke hadde blitt løftet i bydelen dersom ikke bydelsstyret hadde engasjert seg i dem. Vi vil peke på en rekke saker og områder hvor bydelsstyrene har hatt en direkte og/eller medvirkende årsak til at sakene er blitt satt på dagsorden: Opprettelse av fartsduper og merking av disse Budsjettinnspill med fokus på viktige saker i bydelen Gitt uttale i flere viktige saker i bydelen, som trafikksikkerhetsplan, sykkelstrategiplan, skolebruksplan, arealdelplaner, bybanen til Flesland Tjenlige klagerinstans i byggesaker Integrering av Ytrebygda asylmottak Folkemøte asylmottaket Skolepsykolog Sandsli vg. skole Folkemøte Søreide skole Lokaldemokratiuken Søreidetunet mellom eldre og unge Opparbeidelse av park på Søreide Pådriver til ny barneskole på Tunesflaten skole sammen med velforeningen Folkemøte om fastlandsforbindelse til Bjelkerøy/Lerøy Folkemøte om Søreide sentrum Folkemøte om godshavn Flesland Trygg skolevei Skeie Miljøswiper Fanatorget Ungdomsklubben på Søreide Forebyggende tiltak på Søreide og Sandsli Bevare gamle Søreide skole Etablert politiråd i bydelen Engasjert oss i næringsutvikling i bydelen Busskur Sandslivegen 146 saker i Media (Fanaposten, Ba, Bt, Byavisen, Sydvesten, Vestnytt) Det vises til undersøkelse om bydelsstyrene og begrunnelse for å opprette bydelsstyrene.

14 Ytrebygda bydelsstyre har erfart at ordningen har vært nødvendig og den har engasjert innbyggerne i lokale saker i tråd med begrunnelsen for opprettelsen. Ytrebygda bydelsstyre har dog etterlyst flere saker, f.eks delingssaker etter plan og bygningsloven og jordloven, samt flere klagesaker etter plan og bygningsloven. Selv om vi ikke skulle få det, har vår erfaring vært at det blir et stort demokratisk tomrom om bydelsstyrene skulle legges ned. Ytrebygda bydelsstyre kan ikke godta at demokratiet skal innskrenkes og går inn for at bydelsstyreordningen fortsetter og at det gradvis overføres flere saker fra komité for miljø & byutvikling en komité som i år har hatt mange ekstra møter begrunnet i meget stor saksmengde. Forslag til vedtak: 1. Bydelsstyreordningen videreføres med følgende endringer: Bydelsstyrene skal også behandle klagesaker på delingssøknader og klage på dispensasjonssøknader fra reguleringsplaner. 2. Endringene trer i kraft fra Fyllingsdalen bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Fyllingsdalen bydelsstyre (FYBS) vil be om at bystyret opprettholder bydelsstyreordningen. FYBS mener at bydelsstyrene gjennom sin lokalkunnskap og nærhet til bydelene ivaretar ombudsordningen og belyser lokale saker på en bedre måte. FYBS finner det for tidlig å kunne konkludere med at bydelsstyreordningen ikke har livets rett. Det har gått for liten tid til at bydelsstyrene har funnet sin endelige arbeidsform og arbeidsoppgaver. Bergen er en by i vekst, og bydelsstyrene har en viktig rolle å spille i utviklingen av bydelene. Dagens ordning, tidligere omtalt som Bergensmodellen, bør kunne utvikles og forbedres. Det er i denne sammenheng nødvendig å se på om bydelsstyrene har fått de riktige oppgavene og nødvendige fullmakter. Ufullkommen er den allikevel bedre enn ingen ordning. Bergen kommune må fortsatt ha ambisjoner om et levende lokaldemokrati i bydelene som en motvekt mot en sentralstyrt by. Uten bydelsstyrene vil Bergen ha et demokratisk underskudd. Laksevåg bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: 1. Laksevåg bydelsstyre viser til saksutredning, oppsummering og anbefaling i saken. Bydelsstyret slutter seg i hovedsak til dette. Særlig gjelder dette i forholdet til kommunens styringssystem og bydelsstyrenes rolle for bystyresiden. 2. Laksevåg bydelsstyre ber om at bydelsstyrene må få endringer på følgende områder: Overføre avgjørelser i flere/andre klagesaker fra komite for miljø og byutvikling. Uttalelse/innstilling til bystyret også ved 2.gangs behandling av reguleringsplaner. Overføre ansvar og prioritering for lokalt kulturarbeid, særlig for barn og unge. Være et organ for bystyret for en tverrfaglig/tverretatlig samhandling i en bydel. Dette kan gjøres ved at bydelsstyrene får en kontroll-/tilsynsfunksjon for kommunenes totale virksomhet innenfor bydel.

15 Være bystyrets "forlengede arm" til bydelens innbyggere (styrke/strukturere ombuds funksjonen). Åsane bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: - "Bydelsstyreordningen har nå vært evaluert og konklusjonen er entydig og klar. Bydelsstyrene har fra og med 2007 bidratt til å gjøre Bergen til en mer demokratisk by. De har bidratt til viktige debatter om byutvikling i bred forstand, behandlet en rekke klagesaker i forhold til utbygging og kommet med relevante og lokalt forankrede innspill til kommunens budsjett. - De overordnede politiske målsetningene for bydelsstyreordningen ble vedtatt i bystyresak I notat fra bystyredirektøren oppsummeres det at bydelsstyreordningen langt på vei har oppnådd de mål som ble satt. Åsane bydelsstyre mener at bydelsstyreordningen har fungert etter målene som ble satt, både som ombud, og som talerør for bydelen i viktige politiske saker som bydelens befolkning har vært opptatt av. Evalueringen viser at Bergen har fått mye ut av ordningen, bydelens befolkning vurderer ordningen som positiv og ønsker at det for fremtiden skal være et politisk organ på lokalnivå. Bydelsstyrepolitikerene har bred kontaktflate og er i god dialog med bydelsens befolkning. Det eneste problemet som er blitt nevnt, er at man kanskje ikke i stor nok grad har fått synliggjort seg selv sentralt, blant annet gjennom gjennomslag i komiteer og bystyret. Det er svært betenkelig at byrådet har gjort nærdemokratiet til et økonomisk spørsmål. Åsane bydelsstyre mener det er feil å nedlegge bydelsstyreordningen på bakgrunn av dette. Bydelsstyreordningen i Bergen sikrer nærdemokratiet. Bydelsstyreordningen har fungert i 3 år, man har bygget opp kompetanse og erfaring som det vil være synd å ta bort. - Bydelsstyrene skal ikke drive administrasjon, men politikk på vegne av bydelene. Åsane bydelsstyre er redd administrasjonen får enda mer makt om en tar vekk dette politiske nivået. Beklageligvis har byrådet fått dette til å bli en budsjetteknisk diskusjon, ikke en diskusjon om folkets påvirkning på samfunnet vi lever i. Det er ingen andre kommuner i Hordaland som er større enn Åsane i folketall - det er også et tankekors - Åsane bydelsstyre ber byrådet endre sitt standpunkt i denne saken. - Åsane bydelsstyre viser til bystyredirektør Roar Kristianssens forslag til innstilling til bystyret om å videreføre bydelsstyreordningen med forslag til endringer og tilpasninger." Fana bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Bergen bystyre fattet i bystyresak følgende vedtak: "Bystyret ber Bystyrets kontor fremlegge en evaluering av bydelsstyreordningen i løpet av siste kvartal På grunnlag av dette vedtaket ble det utarbeidet et mer detaljert opplegg for evaluering av bydelsstyreordningen og hvordan denne skulle gjennomføres. Opplegget ble behandlet og godkjent av Forretningsutvalget i desember Bystyrets kontor har så gjennomført en grundig evaluering av bydelsstyreordningen hvor oppsummering og anbefaling beskrives i rapport til Bergen bystyre datert 5. oktober 2010.

16 Fana bydelsstyre har diskutert bydelsstyreordningen med bakgrunn i evalueringsnotatene som er lagt ved saken. Bydelsstyret har også merket seg byrådets innstilling som i deres budsjettforslag vil være å avskaffe bydelsstyrene. Fana bydelsstyre er av den oppfatning at det er uklok politikk å gjøre nedlegging av bydelsstyrene til en budsjettsak og ikke til en debatt om hvordan vi skal organisere/tilrettelegge lokaldemokratiet på en hensiktsmessig måte slik at våre felles målsetninger for økt demokratisk engasjement og styrking av bydelene som lokalsamfunn kan nås. Fana bydelsstyre konstaterer at Oslo kommune har 15 bydelsutvalg med langt større ansvar og oppgaver enn det dagens bydelsstyreordning i Bergen har. Stavanger kommune har 7 bydelsutvalg med noe mindre ansvar og oppgaver enn i Bergen og vil styrke ordningen. Økt lokaldemokrati er noe vi må arbeide med hele tiden. Fra var Bergen kommune uten bydelsstyrer. Det oppsto et demokratisk underskudd i Bergen. Syv av de åtte bydelene i Bergen har mellom og innbyggere og er i sterk vekst fram mot Antall innbyggere i de enkelte bydelene er over det vi ville kalle en stor-kommune i Norge. Fana bydelsstyre deler bystyredirektørens oppfatning at bydelsstyrene i hovedsak har oppnådd de målsetninger og intensjoner bystyret hadde ved opprettelsen av bydelsstyrene fra 1. januar Byens innbyggere kjenner til bydelsstyrene og har en positiv holdning til bydelsstyrene De fleste bydelsstyrene har en stor og bred kontaktflate ute i bydelene Bydelsstyrene har mobilisert mange innbyggere til åpne møter om utbyggings-saker og temasaker og for oss i Fana har Fanaposten referert fra enkeltsaker og om møtene i bydelsstyret. Politikken er dermed ført ut i lokalsamfunnet. Det var i bydelsstyrene størst forventninger knyttet til god kontakt og åpen dialog med bydelens innbyggere og økt engasjement fra innbyggerne i lokale saker. Fra evalueringen i mai 2009 til siste evaluering i 2010 har denne forventningsprosenten økt fra ca. 30 % til over 50 %. Dette er meget positivt. Det er viktig at klagesakene i mindre byggesaker blir behandlet politisk. Av de 143 klagesakene som ble behandlet i bydelsstyrene i ble hele 57 (40 %) klagesaker snudd i forhold til fagetatens vedtak. Fana bydelsstyre har tidligere gått inn for at disse klagesakene i sin helhet blir behandlet av bydelsstyrene og har fortsatt samme oppfatning. Fana bydelsstyre mener at det vil være riktig å la bydelsstyrene bli en del av tilsyns- og kontrollsystemet i Bergen kommune. Det kunne startes opp med helse- og omsorgssektoren. Utviklingen av lokaldemokratiet i Bergen kan ikke utvikles gjennom av- og påknappen, men kun gjennom et målbevisst arbeid for å gjøre lokaldemokratiet engasjerende og spennende. Fana bydelsstyre mener at bydelsstyreordningen må fortsette, men også at ordningen må utvides etter hvert. Det er viktig at ikke sentralmakten styrkes på bekostning av lokalmakten. Dette bør bystyret diskutere med hensyn til 2011 og til neste periode

17 Bergenhus bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Bergenhus bydelsstyre ser seg negativ til å videreføre bydelsstyreordningen. Dette er primært fordi Bergenhus bydelsstyre erfaringsmessig ser at bydelsstyret har nærmest bare symbolsk gjennomslagskraft hos komiteer og i bystyret. Dette vises eksempelvis gjennom budsjettarbeidet hvor bydelsstyrenes forslag ikke ble ivaretatt i komiteer eller i bystyret gjennom de ulike partigruppene. Bergenhus bydelsstyre ser slik på bydelsstyrene som et unødvendig og fordyrende organ. Bergenhus bydelsstyre foreslår, som ledd i nedleggelsen av bydelsstyrene, at bystyrets komiteer oppretter en ordning med åpen halvtime for å ivareta og øke det positive innbyggerinitiativet som bydelsstyreordningen har medført. Forretningsutvalget behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Saken utsettes. Forslag til innstilling til bystyret: 1. Bydelsstyreordningen videreføres med følgende endringer: 2. Endringene trer i kraft fra Privat forslag om opprettelse av et lobbyregister for byrådet og bystyrets organer Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Det opprettes ikke et lobbyregister for byrådet og bystyrets organer. Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Terje Ohnstad (A), Anne Lorgen Riise (H), Terje G.Valen (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Anette Strand (H) og Espen Edvardsen (SV). Terje Ohnstad (A) fremsatte følgende alternative forslag: "Det opprettes et lobbyregister for at byens innbyggere skal få større mulighet for innsyn i de prosessene som fører fram til viktige kommunale vedtak." Espen Edvardsen (SV) fremsatte følgende tilleggsforslag til Terje Ohnstads alternative forslag: "Byrådene og deres politiske rådgivere skal registrere og gjøre offentlig tilgjengelig hvilke organisasjoner og virksomheter de har møter med."

18 Votering: Terje Ohnstads alternative forslag fikk 7 stemmer (A+SV+V+R+Sp). Espen Edvardsen tilleggsforslag til Terje Ohnstads alternative forslag fikk 7 stemmer (A+SV+V+R+Sp). Innstillingen ble tiltrådt med 10 stemmer (H+FrP+KrF+Pp). Forretningsutvalget behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling til Komite for finans: Det opprettes ikke et lobbyregister for byrådet og bystyrets organer. Forslag til innstilling til bystyret Forslaget og komiteens innstilling er likelydende Kommunerapport fra ASSS-nettverket Rapporteringsåret 2009 Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Saken tas til orientering Merknad med mindretall Espen Edvardsen fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, Sp og R: "Bystyret tar til etterretning at Bergen Kommune i rapporteringsåret hadde en nominell nedgang i skatteinntektene som var større enn gjennomsnittet i de spesielt sammenlignbare kommunene i ASSS-nettverket. I følge rapporten er hovedårsaken en tilnærmet halvering av inntektene fra eiendomsskatten. Det er også helt klart at kuttene i eiendomsskatten ikke har hatt den dynamiske virkningen som lå til grunn for vedtaket om kutte drastisk i satsene." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Terje Ohnstad (A), Espen Edvardsen (SV) og Terje G.Valen (R). Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende.

19 Byrådets innspill til høringsuttalelse vedrørende forslag fra Kommunal- og regiondepartementet om endringer i kommuneloven Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bergen kommune vil fraråde at det gjøres endringer i kommuneloven hva gjelder lovfesting av at endringer i antall representanter i kommunestyret må skje med kvalifisert flertall. Det foreligger allerede bestemmelser om minstestørrelsen på et kommunestyre basert på folkemengde. Bergen kommune ser ingen saklig grunn for å redusere muligheten for et flertall i et kommunestyres til å bestemme antall folkevalgte representanter i eget kommunestyre - innenfor de retningslinjer som allerede er trukket opp. 2. Bergen kommune vil peke på at det vil være en styrke for den folkevalgte styringen av kommunen, at det gjennom lov konkretiseres en plikt for kommunestyret en gang i valgperioden å behandle en sak vedr kommunens fullmaktsstruktur. Tidspunktet departementet forslår for behandling av en slik sak, 1. juli året etter at kommunestyret er konstituert gis tilslutning. 3. Den parlamentariske styringsformen innebærer politisk innstilling. Uten en slik rett til innstilling fra byrådets side, vil et viktig grunnlag for det parlamentariske styringssystemet opphøre. En endring av loven i tråd med departementets forslag, vil ivareta de grunnleggende forhold også ved en parlamentarisk styringsmodell økt folkevalgt innflytelse i den løpende styring av kommunen. 4. Bergen kommune gir sin tilslutning til departementets forslag til endringer i kommuneloven 19 a vedr dannelse av byråd.. Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Charlotte Spurkeland (H), Terje Ohnstad (A), Terje G.Valen (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Hilde Onarheim (H) og Espen Edvardsen (SV). Espen Edvardsen (SV) fremsatte følgende alternativt forslag til punkt 1: "Bergen kommune støtter departementets forslag om lovfesting av at endringer i antall representanter i kommunestyret må skje med kvalifisert flertall. En beslutning om å redusere antallet folkevalgte ombud i en kommune bør være forankret i et kvalifisert flertall." Espen Edvardsen (SV) fremsatte følgende alternativt forslag til punkt 4: "Bergen Kommune mener det trengs en grundigere gjennomgang og lovendring når det gjelder valg av byråder, hvordan det gjennomføres suppleringsvalg til et byråd og hvilken informasjonsplikt byråder og eventuelle politiske rådgivere har. Dagens regler og praksis for kommunal parlamentarisme er for uklare."

20 Ove Sverre Bjørdal (Sp) fremsatte følgende alternativt forslag til punkt 1: "Bergen kommune støtter forslaget om at endringer i antall representanter i kommunestyret må skje med kvalifisert flertall. Dette vil være med å styrke mindretallsvernet i norske kommuner." Ove Sverre Bjørdal (Sp) fremsatte følgende alternativt forslag til punkt 4: "Bergen kommune gir sin tilslutning til departementets forslag til ny 18 nr. 4 og ny 19a kommuneloven vedr dannelse av byråd." Votering: Espen Edvardsens alternative forslag til punkt 1 fikk 3 stemmer (SV+R+Sp). Ove Sverre Bjørdals alternative forslag til punkt 1 fikk 3 stemmer (SV+R+Sp). Innstillingen punkt 1 ble tiltrådt med 14 stemmer (H+A+FrP+KrF+V+Pp). Innstillingen punkt 2 ble tiltrådt enstemmig. Innstillingen punkt 3 ble tiltrådt med 16 stemmer (H+A+FrP+KrF+SV+V+Sp+Pp). Espen Edvardsens alternative forslag til punkt 4 fikk 1 stemme (SV). Ove Sverre Bjørdals alternative forslag til punkt 4 fikk 4 stemmer (A+Sp). Innstillingen punkt 4 ble tiltrådt med 11 stemmer (H+FrP+KrF+V+Pp). Forretningsutvalget behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling til Komite for finans: 1. Bergen kommune vil fraråde at det gjøres endringer i kommuneloven hva gjelder lovfesting av at endringer i antall representanter i kommunestyret må skje med kvalifisert flertall. Det foreligger allerede bestemmelser om minstestørrelsen på et kommunestyre basert på folkemengde. Bergen kommune ser ingen saklig grunn for å redusere muligheten for et flertall i et kommunestyres til å bestemme antall folkevalgte representanter i eget kommunestyre - innenfor de retningslinjer som allerede er trukket opp. 2. Bergen kommune vil peke på at det vil være en styrke for den folkevalgte styringen av kommunen, at det gjennom lov konkretiseres en plikt for kommunestyret en gang i valgperioden å behandle en sak vedr kommunens fullmaktsstruktur. Tidspunktet departementet forslår for behandling av en slik sak, 1. juli året etter at kommunestyret er konstituert gis tilslutning. 3. Den parlamentariske styringsformen innebærer politisk innstilling. Uten en slik rett til innstilling fra byrådets side, vil et viktig grunnlag for det parlamentariske styringssystemet opphøre. En endring av loven i tråd med departementets forslag, vil ivareta de grunnleggende forhold også ved en parlamentarisk styringsmodell økt folkevalgt innflytelse i den løpende styring av kommunen.

21 4. Bergen kommune gir sin tilslutning til departementets forslag til endringer i kommuneloven 19 a vedr dannelse av byråd.. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Søknad om fritak for eiendomsskatt for eiendommen G.nr 166 bnr Kalfarlien 18 Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Byrådet anbefaler at det gis fritak for eiendomsskatt på Gnr. 166 bnr Kalfarlien 18 med virkning fra Komiteens behandling: Ingen representanter tok ordet. Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bystyret ber byrådet om å få satt i gang et arbeid med det formål å fjerne 9 i vedtektene, som hindrer kommunen i å ta ut utbytte fra selskapet. Fremtidig utbytte fra selskapet vil deretter bli vurdert årlig med bakgrunn i kommunens utbyttepolitikk i den til enhver tid gjeldende eierskapsmelding. 2. Bystyret ber byrådet om å endre 2 i vedtektene i tråd med saksutredningen. 3. Bystyret delegerer til byrådet å selge inntil 49 % av aksjene i Bergen Kino AS til en strategisk aktør, jf bystyresak 224/01 punkt 4. I forbindelse med salget skal det inngås en aksjonæravtale for å sikre videreføringen av Bergen Internasjonale Filmfestival AS (BIFF). 4. Bystyret ber om at sak om aksjesalget legges fram for bystyret til endelig godkjenning. Merknad med mindretall Terje Ohnstad fremsatte følgende merknad fra A som også fikk støttet fra SV, V, Sp og R:

22 "Bystyret vil understreke at Bergen kino sitt formål er å levere et bredt tilbud av forestillinger på levende bilder til byens befolkning. For kommunen skal selskapet være et viktig verktøy i kulturpolitikken innenfor filmområdet. Programmet skal ha høy kvalitet/bredde og tilbud til barn skal vektlegges. Bedriften skal dessuten drive kioskvirksomhet, salg av varer, eie og drifte fast eiendom, eie aksjer og andeler i selskaper med lignende formål. Bedriften skal videre yte tilskudd til virksomheter som bidrar til å utfylle bredden i filmtilbudet til byens befolkning, herunder den årlig filmfestival BIFF." Protokolltilførsel Ove Sverre Bjørdal fremsatte følgende protokolltilførsel som også fikk tilslutning fra SV og R: "SP finner det lite tilfredsstillende at byrådet neglisjerer en samlet opposisjon og de spørsmål som stilles i saken. Det vises til bystyrets reglement pkt 4, 2. ledd om krav til saksforberedelse. Det vises også til pkt 4, 3. ledd med krav om at bystyret har krav på å få vurdert saken på samme faktagrunnlag som byrådet. Det forventes at ordføreren følger opp plikten etter 4, 3. ledd om å sende saken tilbake for ytterligere behandling." Komiteens behandling : Følgende representanter tok ordet: Geir Kaland (H), Terje Ohnstad (A), Espen Edvardsen (SV), Mathias Hunskår Furevik (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Terje Walter Gilje (KrF), Hilde Onarheim (H) og Jon Simonnæs (V). Espen Edvardsen (SV) fremsatte følgende utsettelsesforslag i tre punkt: 1. "Saken utsettes. 2. Kommunens helhetlige eierskapspolitikk må endres og Bergen Kino må eventuelt gis et finansielt formål før saken om aksjeslag og utbytte behandles. 3. Utvalget som jobber med Bergen Kommune sin filmpolitikk må levere sin rapport før sak om endring av formål og styringsstruktur ved Bergen Kino behandles." Espen Edvardsens utsettelsesforslag fikk 3 stemmer (SV+V+R) og dermed falt. Geir Kaland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende tilleggsforslag: "Bystyret ber om at sak om aksjesalget legges fram for bystyret til endelig godkjenning." Terje Ohnstad (A) fremsatte følgende alternative forslag: "Bergen bystyre gir ikke byrådet fullmakt til å selge 49 % av aksjene i Bergen Kino AS. Bystyret vil vise til behandlingen av eierskapsmeldingen i sak 173/07 der bystyret vedtok at