Holtålen kommune NÆRINGSPLAN

Transkript

1 Holtålen kommune NÆRINGSPLAN

2 Innhold I. Strategisk program Side: Historikk 4 Befolkningsutvikling 4 Holtålen som bosted 4 Infrastruktur 4 Næringsstruktur 5 Viktige utviklingstrekk 6 Sysselsettingsutvikling 6 Næringsstruktur 6 Nærmere beskrivelse av de ulike næringstyper 6 Primærnæringene 6 Jordbruk 6 Skogbruk/utmark 7 Sekundærnæringene 7 Tertiærnæringene 7 Reiseliv 8 Generelle konkurransefortrinn 8 Generelle svakheter 9 Mål for næringsutvikling i Holtålen 9 Strategier 10 Aktørenes ansvar/bidrag til næringsutvikling 13 Kommuneadministrasjonens ansvar/bidrag til næringsutvikling 13 Styret for Holtålen næringsutvikling KF sitt ansvar for næ.utv. 14 Politikernes ansvar/bidrag til næringsutvikling 14 Ordføreren 14 Formannskapet 14 Kommunestyret 14 Næringsforeningens ansvar/bidrag til næringsutvikling 14 Jordbruksfaglagenes ansvar/bidrag til næringsutvikling 14 II. Handlingsprogram for Næringsplan for Holtålen kommune s. 2

3 Industriprosjekter/arbeidsområder 15 Utvidelse og opparbeidelse av industriområder 15 Utnyttelse av ledige industrilokaler 16 Gruvedrift i Hessjøfeltet 16 Reiselivsnæringen - prosjekter/arbeidsområder 17 Gaula lakseførende til Reitan 17 Gaula som lakseelv 18 Ålen Skisenter as 18 Bjørgåsen Fjellstue 19 Bjørgåsen Gruvemuseum 19 Armfeldt-prosjektet 20 Stiftelsen Haltdalen stavkirke og gammelgården 20 Nordpå 21 Holtaalen hytte, Leset 21 Slaget ved Engan skanse 22 Servicesenter i Haltdalen 22 Markedsplass/bruktsenter Haltdalen 23 UFO opplevelses-og forskningssenter 23 UFO-safari 24 Campingplass 24 Fiskedam 25 Ålen Hyttegrend BA 25 Ålen Hyttegrend Utvikling AS 25 Novola Hyttegrend 26 Skiløyper i Holtålen 26 Snøscootertraseer i næringssammenheng 27 Salg- og markedsføringsplan for reiselivet 27 Samarbeidstiltak 27 Markedskampanjen 27 Turistinformasjon/felles bookingsystem 28 Distribuert næringshage 28 Kommunikasjon mellom kommune og næringsliv 29 Enhetlig skilting av kommune og næringsliv 29 Holtålen næringsutvikling KF 30 Holtålen industribygg AS 30 Trøndermøbler AS 30 Primærnæringene - tiltak/prosjekter 31 Utarbeiding av landbruksplan 31 Regionalt landbruksprosjekt (SI) 31 Kommunale tilretteleggingstiltak 31 Tilrettelegge for sentrumsnære boliger 31 Sentrumsutvikling Ålen 32 Næringsplan for Holtålen kommune s. 3

4 STRATEGISK PROGRAM Historikk: Holtålen kommune oppsto i 1971 etter en sammenslåing av kommunene Haltdalen og Ålen. Disse bygdene har noe forskjellig bakgrunn med hensyn til næring/sysselsetting. Ålen har industri- og annleggsarbeidertradisjoner der Killingdal gruver tidligere var den store lokale arbeidsplass. Mange ålbygger har gjennom åra dratt ut av bygda på anleggsarbeid, spesielt etter at Killingdal gruver ble nedlagt i I Ålen har gårdsbruk tradisjonelt vært en tilleggsnæring der kona hadde hovedansvaret for gården, mens mannen var i gruva eller på anlegg. I de senere år har det foregått en overgang fra langpendling til nærpendling. I Haltdalen har gårdsdrift vært hovednæring i generasjoner, og det er liten tradisjon for industri. Bygda har imidlertid opp gjennom åra fått en del erfaringer med turisme. Hele kommunen har en rik kulturhistorie og flott natur som gir mange muligheter for reiselivsnæringen. Befolkningsutvikling: Per 1. januar 2002 var innbyggertallet Dette er en nedgang på 46 innbyggere (2 %) fra 1. januar Nedgangen i folketallet skyldes i hovedsak et stort fødselsunderskudd. 20,5% av befolkningen er over 67 år (21,9% i 2000), mens 20,4% er under 18 år. Landsgjennomsnittet er 13,5% over 67 år og 23,6% under 18 år. Befolkningstallet i kommunen har i de senere år vært inne i en negativ utvikling. Riktignok hadde vi en økning i folketallet i 1998 (10 personer), men i tidsrommet 1992 til 2002 gikk folketallet ned med 239 personer. Fram til år 2020 sier SSBs prognoser at folketallet vil bli innbyggere (med middels nasjonal vekst). Denne prognosen er mer positiv nå enn den var i 1999, da SSB antydet et folketall på innbyggere i Holtålen. Holtålen er fortsatt blant de kommuner i fylket med lavest andel personer under 18 år og høyest andel personer over 67 år, men utviklingen er i ferd med å snu. Holtålen som bosted: Holtålen har et variert kulturtilbud. Det er tilnærmet 100 % barnehagedekning. Det er to skoler i kommunen, en i Haltdalen (1-7) og en i Ålen (1-10). Det er vanskelig å få kjøpt brukte boliger. Det er en prosess på gang for å registrere småbruk og mindre landbrukseiendommer som kan være aktuelle for salg. Det synes å være en viss etterspørsel etter denne type boliger blant folk i byer som ønsker å flytte til mer landlige omgivelser. Kartleggingen foregår i hele Regionen, i regi av LØFT-prosjektet, som Holtålen kommune deltar i Det er også behov for gjennomgangsleiligheter i kommunen. Holtålen Boligbygg KF er etablert i 2000, og er et viktig verktøy for å legge til rette for dette. Infrastruktur: Holtålen kommune er sentralt plassert i forhold til Røros og Trondheim. Veinettet er bra, mens tilbudet med jernbane har blitt dårligere med årene. Flytilbudet over Røros flyplass har også blitt dårligere siste året. Det er satt inn mindre fly som har negativ betydning for kurs/konferansemarkedet. Dette gir utslag for de store hotellene på Røros, men har også ringvirkninger for våre aktivitetsleverandører. Rutetilbudet er slik at fly fra Røros i de fleste tilfeller ikke er noe reelt alternativ for folk fra distriktet i forhold til møter i Oslo-regionen. Næringsplan for Holtålen kommune s. 4

5 Næringsstruktur pr. 4. kv sammenlignet med 4. kv Sysselsatte etter bostedskommune (Holtålen) og næring :(kilde: SSB) NÆRING Sysselsatte 4.kv.1997 % av arb.stokk Sysselsatte 4.kv % av arb.stokk Jordbruk/skogbruk ,5 Industri og bergverk , ,9 Kraft- og vannforsyning 17 1,6 13 1,1 Bygg og anlegg 85 8, ,9 Utvinning av råolje og naturgass ,5 Transport og kommunikasjon 85 8,3 70 6,4 Varehandel/hotell/restaurant , ,8 Finansiell/forr.messig tjenesteyting 49 4,8 56 5,1 Offentlig forvaltning og annen , ,3 tjenesteyting Uoppgitt næring ,5 SUM Sysselsatte år etter arbeidssted (Holtålen) og næring: (kilde SSB) NÆRING Sysselsatte 4.kv.1997 % av arb.stokk Sysselsatte 4.kv % av arb.stokk Jordbruk/skogbruk , ,6 Industri og bergverk , ,3 Kraft- og vannforsyning 13 1,7 8 1 Bygg og anlegg 37 4,8 62 7,7 Utvinning av råolje og naturgass Transport og kommunikasjon 47 6,2 43 5,3 Varehandel/hotell/restaurant 89 11, ,3 Finansiell/forr.messig tjenesteyting 40 5,2 32 3,9 Offentlig forvaltning og annen , ,8 tjenesteyting Uoppgitt næring 10 1,3 9 1,1 SUM Viktige utviklingstrekk: Næringsplan for Holtålen kommune s. 5

6 Sysselsettingsutvikling: Arbeidsledigheten har gått jevnt nedover fra toppen i Nedgangen i Holtålen har vært mer positiv enn i landet for øvrig og tall for desember 2001 viser en ledighet på 0,8% i Holtålen. Siden har det vært en viss økning, og gjennomsnittstall for 2002 viser en arbeidsledighet i Holtålen på 2%, mens ledigheten i Sør-Trøndelag fylke var på 3,8% i samme tidsrom. For hele landet var gjennomsnittet i ,2%.(Kilde:Aetat) Utsiktene framover er usikre, og man kan forvente en viss økning i antall arbeidsledige de neste årene. Næringsstruktur: Andelen av industriarbeidsplasser i kommunen er økende. Mens det i 1997 var 13,7% av arbeidsstokken som var sysselsatt innen industri og bergverk i kommunen, er tallet pr. 4.kvartal 2001 steget til 15,3%. Landsgjennomsnittet er 13,1%. (samtidig jobber hele 17,9% av arbeidstakerne i kommunen innen industri/bergverk). Andelen arbeidsplasser innen jordbruk/skogbruk har gått ned vesentlig, fra 16,1% i 1997 til 11,6 % ved utgangen av Tallet ligger likevel betydelig over landsgjennomsnittet, som i 1997 var 4,6 %, mens det i 2001 var på 3,7 %. For varehandel og finans ligger tallene betydelig under normalen. (12,3 % lokalt mot 18,1% på landsbasis). Innen offentlig og privat tjenesteyting ligger vi noe over landsgjennomsnittet. (41,8% lokalt mot 35,9% på landsbasis) NÆRMERE BESKRIVELSE AV DE ULIKE NÆRINGSTYPER Primærnæringene: Jordbruk Melkeproduksjon har vært den viktigste driftsform, men antall bruk med melkeproduksjon er redusert fra 80 i 1991 til 42 i Samtidig har sauehold har hatt en betydelig vekst. Økning i antall vinterfora sauer er på 19% fra 1994 til Antall bruk med husdyr er redusert med 18 % i perioden til , fra 152 til 124. Nye forskrifter vedrørende dyrerom og husdyrs nærmiljø vil kreve omstilling ved mange bruk. Krav om økt effektivitet og økende konkurranse bidrar til å skape nye rammeforhold for jordbruket i fjellbygdene. Store omstillingsutfordringer. Jordbruket er fortsatt viktig i sysselsettingssammenheng. Deler av kommunen er statsallmenning. Den økonomiske utnyttelsen av disse områdene har vært liten. Fortrinn: Svakheter: Bra utmarksbeite Rent miljø (muligheter for økologisk drift) Areal (fritidsbebyggelse)(bygsling) Små bruksenheter/eiendomsstruktur Drifts/ arroderingsforhold Kort vekstsesong Skogbruk/ Utmark Små enheter er et gjennomgående trekk i skogbruket. Av i alt 381 skogeiendommer med over 25 dekar produktivt areal, er det 45 eiendommer med over 500 dekar. Aktiviteten i Næringsplan for Holtålen kommune s. 6

7 skogbruket er langt mindre enn optimalt. Total tilvekst er beregnet til over kubikkmeter, mens årlig avvirket kvantum i perioden i gjennomsnitt har vært på på ca kubikkmeter. At uttaket har vært mindre enn tilveksten har ført til en overvekt av gammel skog. Skogsveinettet er ikke fullstendig utbygd, og det er behov for utbedringer på deler av nettet. De senere år er det satset spesielt på ungskogpleie, men til tross for dette er det et betydelig etterslep når det gjelder oppfølging av plantefelt. Skogbruket har karakter av å være en tilleggsnæring til gårdsbruk. Utmarka representerer en ressurs med et stort næringsmessig potensiale. Viltressurser og beiteressurser kan bety mye for de grunneierne som ønsker å utnytte dette i næringssammenheng. Fortrinn: Svakheter: Driftsapparat (gjennom skogeierforeningen) Viltressurser Liten eiendomsstørrelse/ eiendomsstrukturen Mange utenbygds grunneiere Manglende videreforedling Rettighetstvister i deler av kommunen For øvrig henvises til Holtålen kommunes landbruksplan for planperioden Sekundærnæringene: Kommunen kunne hatt flere industriarbeidsplasser. Tre større bedrifter dominerer bildet, i tillegg til en rekke småbedrifter. Sysselsettingsmessig er vi avhengig av industriarbeidsplasser i nabokommunene. Fortrinn: Svakheter: God infrastruktur Sentral beliggenhet Industriarbeiderkultur Bedrifter med utviklingspotensiale Kompetansemangel Mangler industrimiljø og tradisjoner Høy kronekurs og høyt rentenivå (Generelt for hele landet) Tertiærnæringene: Kommunen har et definert sentrumsområde med stort utviklingspotensiale for servicenæringen. Næringen har stått for den største sysselsettingsveksten de siste 10 år, og viser fortsatt positiv utvikling. Bredden i tilbudet er relativt god. Fortrinn: Samlokalisert miljø i Ålen sentrum Utviklingsmuligheter gjennom sentrumsplanen Svakheter: Handelslekkasje Dårlig utvalg innen enkelte varegrupper Mangel på ledige lokaler i Ålen Senter Reiseliv: Næringsplan for Holtålen kommune s. 7

8 Reiselivsnæringen er i ferd med å bli utviklet. Overnattingstilbudet har økt, men kommunen har for dårlig tilbud til campingturister. I Haltdalen er Saksgård camping et godt tilbud til laksefiskere, men kapasiteten burde vært større. I Ålen finnes ikke campingtilbud. Kommunen har reiseliv som et av satsingsområdene framover. Holtålen næringsutvikling KF, som ble opprettet i 2001, ivaretar kommunens næringsarbeid. Her ble tilsatt egen Reiselivskonsulent i Man samarbeider tett med nabokommunene om utviklingsprosjekter innen reiseliv. Mens man tidligere stort sett har kanalisert reiselivssatsingen gjennom Røros reiselivslag, tar man nå tak i mye av dette selv, og kanaliserer ressurser også andre steder, blant annet til Gaula natursenter, der kommunen går inn med aksjekapital og driftsstøtte fra Dette fordi laksefisket har utviklet seg positivt i øvre deler av Gaula de siste åra, og at man nå opplever etterspørsel etter tilgang til fiske, samt overnattingsmuligheter i Haltdalen. Kommunens forhold til Røros reiselivslag har vært diskusjonstema i en årrekke, og kommunen er utmeldt fra og med 2004, da man ikke oppnådde enighet om avtalens innhold og kostnader forbundet med dette. Holtålen har en storslått natur som gir et bra grunnlag for reiselivsnæringa. Fortrinn: Svakheter: Nytt skianlegg Flott natur Gaula som lakseelv Interessante kulturminner Gjennomfart/tilgjengelighet UFO-en i Hessdalen Kort avstand til Trondheim Normalt tidlig snø og stabile snøforhold til vinteraktiviteter. Stort potensiale for sommerturisme Nærhet til Røros For lite "kremmerånd" og tradisjon Mangel på markedsføring Lite samarbeid Nærhet til Røros Generelle konkurransefortrinn: Full barnehagedekning Rikt kulturliv/fritidstilbud Mange kulturminner Gode kommunikasjoner Godt utbygd helsevesen Godt utbygd barnehage/grunnskole Gode muligheter for jakt, fiske og friluftsliv Store kartlagte malm- og mineralforekomster Generelle svakheter: Næringsplan for Holtålen kommune s. 8

9 For dårlig boligtilbud for folk i etableringsfasen Manglende etableringskultur Liten tilgang på risikokapital For liten bredde i arbeidsplasser for ungdom Mangel på et differensiert arbeidstilbud Tidvis mangel på arbeidskraft/rekrutteringsproblemer Til dels dårlig lokalt veinett MÅL FOR NÆRINGSUTVIKLING I HOLTÅLEN Mål i kommuneplan: For Holtålen vil det være av stor betydning at en greier å tilrettelegge for et aktivt og variert næringsliv som skaper flere arbeidsplasser. Bredde i servicetilbudet, videreutvikling av eksisterende bedrifter og samarbeid, vil føre til en positiv utvikling. Overordna mål i kommuneplanen: Holtålen kommune skal arbeide aktivt for at befolkningsutviklingen stabiliseres og helst økes. Holtålen kommune skal gjennom miljøforvaltning utnytte kulturminner og naturverdier som en positiv ressurs overfor innbyggere og tilreisende. Kommunesenteret Ålen og tettstedet Haltdalen skal utvikles til attraktive og funksjonelle steder. Kommunens grender skal fortsatt være levende og aktive. Holtålen kommune skal ha en helhetlig og rasjonell organisasjon som setter den enkeltes behov og vår felles velferd i sentrum. Holtålen kommune skal arbeide for at kommunens ansatte har høy kompetanse, slik at de kan møte framtidens krav og behov for tjenester. Overordnet mål: Holtålen kommune skal aktivt tilrettelegge for et variert og lønnsomt næringsliv. Med aktiv menes at kommunen er offensiv overfor næringslivet. Kommunen skal ikke vente på at næringslivet gjør oppmerksom på behovene etter som de melder seg, men kommunen skal være forutseende og ta initiativ i forkant av utviklingen. Med variert siktes det til bredden i næringslivet. Med lønnsomt menes at bedriftene skal tjene penger. Lønnsomme bedrifter gir sikrere arbeidsplasser i fremtiden. I motsetning til kun å fokusere på flest mulig arbeidsplasser (for enhver pris) Det overordnede målet angir styringsretningen for det kommunale næringsarbeidet. Kommunen kan ikke nå målet på egen hånd, men må samspille med aktører i næringslivet og andre som innvirker på næringsarbeidet. Målet angir kommunens rolle som tilrettelegger, og ikke som driver av virksomhet. For å nå det overordnede mål har vi valgt fire hovedstrategier: Næringsplan for Holtålen kommune s. 9

10 STRATEGIER Strategi 1: Legge til rette for økt lønnsomhet og vekst i eksisterende bedrifter Kommentar: Det er de næringsdrivende selv som skaper lønnsomme bedrifter. Kommunen skal søke å legge forholdene best mulig til rette for virksomheter som ønsker å tjene penger i kommunen. God kommunikasjon mellom kommune og næringsliv er et viktig element i denne strategien. Næringslivet skal være en samarbeidspartner til kommunen, slik at vi i fellesskap bidrar til å øke lønnsomheten i våre bedrifter. Gjennom Holtålen næringsutvikling KF søker kommunen å utvikle og styrke samarbeidet med bedriftene. Som i mange andre kommuner har kontakten mellom næringsliv og kommune vært noe hemmet av fordommer, manglende forståelse for hverandres situasjon og fokus på «snøen som falt i fjor». Holtålen kommune er avhengig av lønnsomme bedrifter. Både kommune og næringsliv har felles interesser i næringssamarbeidet, og det er viktig at begge parter viser ansvar og vilje til samarbeid fremover. Et naturlig samarbeidsforum vil være Holtålen næringsforening og jordbruksfaglagene. Strategi 2: Stimulere til nyskaping og videreutvikling Med stimulere siktes det til et «klima» og et system som oppfordrer til nye tanker. Kommentar: Det er næringslivet og grundere som står for nyskaping og utvikling. Viljen i næringslivet til å gå nye veier og ta tilmålt risiko vil ofte være en forutsetning for produktutvikling og markedstilpasning. Utvikling er et dynamisk uttrykk for en kontinuerlig prosess. Holtålen kommune kan gjennom veiledning, oppmuntring og finansiell bistand stimulere til nyskaping og utvikling. Strategi 3: Bidra til bredde i servicetilbudet Næringsplan for Holtålen kommune s. 10

11 Med bredde i servicetilbudet siktes til både privat og offentlig tjenesteyting, inkludert reiseliv. Kommentar: Bredde i service tilbudet er viktig for folks bostedsvalg og for næringslivets utvikling. Servicetilbudet er sammen med kulturliv en viktig faktor for trivsel. Det er viktig at næringslivet finner mye av det de etterspør lokalt. Kommunen kan spille en aktiv rolle med tilrettelegging for tjenesteytende næringer, bl.a. gjennom sentrumsutvikling. Strategi 4: Legge til rette for arbeidsmuligheter for alle og spesielt for ungdom og kvinner Med arbeidsmuligheter menes både arbeidsplasser og selvstendig næringsdrivende. (I motsetning til å kunne skape arbeidsplasser). Kommentar: Ungdommen er kommunens fremtid.. De unge reiser tidlig ut for å ta utdanning eller søke arbeid. Det er avgjørende for kommunen å legge forholdene til rette slik at vi kan beholde ungdommen, og slik at unge utflyttede har en mulighet til å vende tilbake til kommunen. Alderssammensetningen av befolkningen i kommunen synes nå å være i ferd med å endres i positiv retning. Andelen av personer under 18 år er økende, mens det blir færre over 67 år. Et viktig signal å gi ungdom, er at det finnet lærlingeplasser i hjembygda. Kommunen bør være en aktiv pådriver når det gjelder lærlingeplasser både i privat og kommunal sektor. Arbeidsmuligheter er den viktigst faktor for å sikre ungdommen en fremtid i kommunen. Gjennom ekspansjon i det eksisterende næringsliv kan det opprettes flere arbeidsplasser, og gjennom stimulering til nytenking kan unge hjelpes til å etablere sin egen arbeidsplass. Kommunen har et kvinneunderskudd, og det vil i den sammenheng være spesielt viktig å skape arbeidsmuligheter for unge kvinner. Strategi 5: Stimulere til økt samarbeid mellom bedriftene Kommentar: Selv om bedriftene i Holtålen har stor spennvidde, kan det være områder der bedriftene er tjent med å samarbeid. Dette kan gjelde innkjøp, felles markedsstrategier, felles markedsføring etc. Enkelte av reiselivsbedriftene har begynt å samarbeide. Dette gjelder spesielt markedsføring og også felles arbeidskraft. Dette er et eksempel til etterfølgelse. Strategi 6: Stimulere til økt vekst innen reiselivet. Utvikle/koordinere og bedre markedsføringen. Næringsplan for Holtålen kommune s. 11

12 Kommentar: Kommunen har gjennom Holtålen næringsutvikling KF tatt et initiativ til å finne nye samarbeidsformer med Røros Reiselivslag. Dette fordi vi med eget næringsselskap og med egen reieslivskonsulent selv tar tak i mange av de oppgaver som ellers naturlig ville være dekket av medlemsskapet i Røros Reiselivslag. Man har ikke kommet til enighet med Røros Reiselivslag om ny avtale, og Holtålen kommune er derfor utmeldt fra og med Man samarbeider imidlertid med Røros kommune gjennom et Interreg-prosjekt på reiseliv, hvor også Tydal og Härjedalen er med. Kommunen er fra 2003 inne på eiersiden i Gaula natursenter as. Deres erfaringer i forhold til verdiskaping rundt laksefiske vil være interessant også for oss. Strategi 7: Arbeide for økt samarbeid kommune/næringsliv/skole Kommentar: Det har vært et godt samarbeid mellom skole, næringsliv og kommune i Holtålen. Det er imidlertid behov for stadig å fornye dette gode samarbeidet, finne nye samarbeidsformer og utvikle ideer som kan gi kommunens ungdom interesse og lyst for å skaffe seg arbeidsplass i egen kommune. Strategi 8: Arbeide for å sikre og styrke ressursgrunnlaget for gårdsbruk i aktiv drift Strategi 9: Stimulere til økt samarbeid om utmarksressursene Strategi 10: Bidra til utvikling av lønnsomme tilleggsnæringer i landbruket Strategi 11: Arbeide for tilstrekkelig rekruttering av arbeidskraft innen alle næringer Strategi 12: Legge til rette for større økonomisk/næringsmessig effekt av reiselivet Strategi 13: Stimulere til økt produktspekter/lokal bearbeiding og foredling av lokale ressurser Strategi 14: Tilrettelegge for hyttebygging, fortrinnsvis i nærsonen Strategi 15: Arbeide aktivt for at Holtålen blir tilknyttet bredbåndnettet snarest mulig Næringsplan for Holtålen kommune s. 12

13 Aktørenes ansvar/bidrag til næringsutvikling Kommuneadministrasjonens ansvar/bidrag til næringsutvikling. For å gjennomføre intensjonene i den strategiske planen er det viktig å ha kommuneplanens overordna mål 5 for øyet: Holtålen kommune skal ha en helhetlig og rasjonell organisasjon som setter den enkeltes behov og vår felles velferd i sentrum. Holtålen kommune skal arbeide for at kommunens ansatte har høy kompetanse, slik at de kan møte framtidens krav og behov for tjenester. Rådmannen har det overordnete ansvar for næringsutviklingen i kommunens administrasjon: Rådmannen skal gjennom sin funksjon som kommunens øverste administrative leder bidra til at alle kommunens virksomheter yter god service overfor næringslivet. Kommunens administrasjon skal stille sine tjenester til disposisjon, innenfor de rammer man har til rådighet, slik at næringslivet får så gode arbeidsvilkår som mulig. Rådmannen skal bidra til at kommuneadministrasjonen har den nødvendige kunnskap for å kunne tilby næringslivet de tjenester de er ute etter. Han skal også gi de ansatte riktige holdninger, og sørge for at de yter god service overfor de som ønsker tjenester av kommunen. Rådmannen påvirker den øvrige administrasjon i synet på viktigheten av å ha et mangfoldig næringsliv innen alle områder. Rådmannen sørger for at det er bindeledd mellom kommunen, Holtålen næringsutvikling KF og næringslivet. I forhold til næringslivet skal kommuneadministrasjonen være en aktiv støttespiller og samarbeidspartner for å nå de felles mål som gjenspeiles i næringsplanen. Dette innebærer en oppsøkende arbeidsstrategi. Kommuneadministrasjonen skal også yte service overfor næringstiltak innen tradisjonell landbruksvirksomhet og tilleggsnæringsvirksomhet i tilknytning til gårdsbruk. I forhold til lokal næringsutvikling vil det være en viktig oppgave for skolen å knytte deler av sin undervisning opp til det lokale næringsliv. Skolen vil i samarbeid med de lokale bedriftene utvide ordningen med lokale partnerskapsbedrifter. Med hensyn til jobbskaping og entreprenørskap vil man prøve å videreføre ordningen med elevbedrifter i skolen. Styret i Holtålen næringsutvikling KF sitt ansvar for næringsutvikling. Styret skal legge til rette slik at næingslivskontoret kan prioritere mer tid til oppsøkende virksomhet i eksisterende bedrifter for derved å bidra til økt aktivitet. Næringsplan for Holtålen kommune s. 13

14 Politikernes ansvar/bidrag til næringsutvikling. Ordføreren Ordføreren er styreleder i Holtålen næringsutvikling KF og har overordnet ansvar som pådriver, døråpner og koordinator. Må bry seg om næringslivet da mye av næringsutvikling handler om det. Sørge for å etablere/skape positive holdninger i egen organisasjon. Alle politikere og ansatte bør være næringsutviklere. Sette i gang prosesser slik at det skjer en mobilisering av og blant det eksisterende næringsliv. Formannskapet Ha forståelse for at næringsutvikling må skje i et langsiktig perspektiv. Må ivareta både eksisterende bedrifter og de som ønsker å etablere noe nytt. Formannskapet som tiltaksnemnd må kunne ta en sak på sparket uten for mye saksbehandling. Må være resultatorientert og ikke saksorientert. Være seg bevisst at næringsutvikling ikke er fordelings- eller rettferdighetspolitikk. Bør satse på enerne og de som vil. Kommunestyret Sørge for at ressurser blir stilt til rådighet i forhold til næringsutvikling. Ta seg av overordnede plansaker og grunnlagsinvesteringer. Næringsforeningens ansvar/bidrag til næringsutvikling. Aktivisering av medlemmer for å skape engasjement i forhold til næringsutvikling. Samarbeide med kommunen for å skape et bedre klima for næringsutvikling. Arbeide med kompetanseutvikling for å bedre næringslivets konkurranseevne. Jordbruksfaglagenes ansvar/bidrag til næringsutvikling. Yte rådgivning til sine medlemmer Være en pådriver ovenfor kommunen for å skape forståelse for primærnæringenes problemer Være en samarbeidspartner for kommunen i spørsmål som angår næringen. HANDLINGSPROGRAM FOR Industriprosjekter/arbeidsområder Næringsplan for Holtålen kommune s. 14

15 Utvidelse og opparbeidelse av industriområder Næringssjef/teknisk sjef Kommunen må sikre seg nye og opparbeide eksisterende næringsarealer, som kan tilbys bedrifter som ønsker å ekspandere, eller arealer til nye virksomheter. Manglende næringsarealer vil kunne bli en flaskehals for en videre utviklingen av det lokale næringsliv. Beskrivelse: En utvidelse av industriarealet i Hovstrøa har vært planlagt lenge. Arealet er allerede avsatt til næringsformål i kommuneplanens arealdel. Man er i forhandlinger med grunneier om overtakelse av arealet. I og med den reiselivsutvikling som har skjedd og fortsatt vil skje i området rundt Hovstrøa, bør man vurdere framtidig bruk av området på nytt. Industri tett opp mot turisme er ingen heldig kombinasjon, og området er tungt nok belastet med industri som det er i dag. Man bør finne et nytt og bedre egnet område for industriutvikling i Ålen. Rønningen Industriområde i Haltdalen er opparbeidet med hensyn til infrastruktur. Statsskog er eier av området. Her ser man for seg et aktivt engasjement fra kommunens side for å få industrivirksomhet på området. Målsettingen må være at man i perioden får finansiert og ført opp en industrihall på området som kan tiltrekke seg ny industri. Det må vurderes om all fremtidig industriutvikling i Holtålen skal kanaliseres dit. Kostnad/finansiering Erverv av grunn i Hovstrøa: Kostnader usikre. Kostnader ved oppføring av industrihall på Rønningen er usikre. Målet må være å få opp en hall som er egnet til formålet, til en kostnad som gir leietakere en akseptabel husleie. Finansiering kan skje på flere måter: For industrihall Rønningen: Samfinansiering mellom kommune, Statsskog og private aktører. Lån i bank. Fremdrift: Industribygg Rønningen planlegges i Byggestart avhengig av seriøse interessenter.. Utnyttelse av ledige industrilokaler Næringssjefen Det er til tider ledige arealer i næringsbygg. Næringsplan for Holtålen kommune s. 15

16 Beskrivelse: Kommunen må hele tiden være oppmerksom på eventuelt ledige arealer i bygget og i forståelse med nåværende leietaker være aktiv på utleie av ledig kapasitet. Kostnad/finansiering: Minimale kostnader Fremdrift: Det som eventuelt er ledig utlyses, og følges opp aktivt. Gruvedrift i Hessjøfeltet Næringssjef/politikere Bakgrunn En av Norges største kjente malmressurser er påvist i Hessjøfeltet. Bergvesenets anslag tilsier 16 mill tonn råmalm. Med dagens dollarkurs samt priser på kobber og sink, utgjør dette verdier i størrelsesorden 7-9 mrd. kroner. Med dagens krav til effektivitet (uttak ca tonn/år), snakker vi her om malmressurser som vil kunne sikre sysselsetting i en periode på år. Området ble innlemmet i Forollhogna nasjonalpark, selv om Nærings- og Handelsdepartementet og Bergvesenet i 1999 ba om at det måtte legges utenom, fordi man her snakker om verdier av nasjonal interesse. Holtålen kommunes forsøk på det samme lyktes heller ikke, men man har fått en bestemmelse i verneforskriften som åpner for gruvedrift på visse betingelser. Det er her snakk om tillatelse til å anlegge luftesjakter samt å foreta prøveboringer, mens uttaksstedet skal ligge utenfor nasjonalparken. Fremdrift: Området er for lite kartlagt i følge Bergvesenet, og man må søke interessenter som er villig til å satse på ytterligere malmleting i området. Malmreserven kan være større enn anslaget på 16 mill tonn råmalm. Det er i den forbindelse gjort henvendelser til DN i forhold til hvilke restriksjoner som gjelder for slik virksomhet innenfor nasjonalparken. Det har kommet svar fra DN via Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som kan tyde på at man her vil bli pålagt så store restriksjoner på forflytninger av tyngre borerigger innen parken at det ikke er aktuelt for interessenter å investere i Hessjøfeltet. Dersom dette blir konklusjonen, er feltet i praksis fredet, og Holtålen kommune er fratatt et næringspotensiale som ville kunnet skape betydelig vekst og aktivitet i kommunen. Holtålen kommune har ved årsskiftet 2003/2004 begjært rettslig skjønn, med tanke på å fremme erstatningskrav overfor Staten v/miljøverndepartementet som avspeiler tap av næringsgrunnlag og arbeidsplasser i minst to generasjoner. Næringsplan for Holtålen kommune s. 16

17 Reiselivsnæringen - prosjekter/arbeidsområder Gaula - lakseførende elv til Reitan. Næringssjef Behov for næringsutvikling. Vil ha betydning både for grunneiere, reiselivsutvikling og handelsnæringen. Øker interessen og verdiutviklingen for eksisterende og planlagte hytteområder. Tiltak: Utbedringer i Egga-fossen som vil sikre tilstrekkelig oppgang av laks uavhengig av vassføring. Sprenging av fjellhylle ved Eidet gamle bro. Bygging av laksetrapp i Ea-fossen. Alternativt lage laksefelle, og manuelt flytte laksen oppstrøms. Framdrift: Møter med Fylkesmann, Fylkeskommune samt grunneiere gjennomført våren Nødvendige tiltak i Egga-fossen fortsatt ikke akseptert av grunneier. Øvrige grunneiere positive til tiltak. Man vil arbeide videre i forhold til Egga-fossen med målsetting om å komme til enighet. Ekspropriasjon vil være siste mulighet. Det er i 2003 i regi av NINA satt ut 6000 ensomrige lakseunger i Gaula fordelt på to områder. Det ene området er ved Mobrua, det andre overfor utløpet av Rugla. Dette for å registrere overlevelsen i øvre deler av Gaula. Man vil også sjekke tungmetallopptaket i disse etter at laksen har lar levd henholdsvis ett og to år i elva. Gjennom dette tiltaket vil man få en god indikasjon på vannkvaliteten i denne delen av Gaula, noe som vil ha stor betydning for prosessen videre. Kostnader: Ukjent. Gaula som lakseelv Næringssjef/Grunneiere/SI-prosjektet Bakgrunn Potensialet i Gaula som lakseelv for lite utnyttet in vår kommune. Næringsplan for Holtålen kommune s. 17

18 Tiltak Bevisstgjøre grunneiere i forhold til å utnytte denne ressursen best mulig. Gjennom Gaula Natursenter as vil det kunne formidles erfaring om næringsutvikling basert på laksefiske fra andre deler av Gaula. Ålen Skisenter AS Har også driftsansvar fra og med Styret i Ålen Skisenter AS Videreutvikle aktiviteter som bidrar til bedre lønnsomhet, samt skape nye lønnsomme arbeidsplasser i tilknytning til skitrekket. Tiltaksplan for de neste to år: A. TRASEER 1. Utvidelse og forbedringer av eksisterende traseer i hht. driftserfaringer: - div. mindre utvidelser - div. endringer av profiler, sprengning og planering - div. drenering 2. Nye traseer: - stikktraseer for nye variasjoner innimellom eksisterende traseer, avskoging, planering - 3 broer/rørfyllinger over Dyråa for passeringer 3. Nye aktivitetstilbud: - spesialfelt for brettkjørere: "big-jump"/kuleområde - spesialfelt for skiløpere: kulefelt, lekeutstyr, slalomporter - kjelkeområde - deltagelse i kvalitetsheving av Bør Børson-traseen - evt. andre turtraseer B. TEKNISKE ANLEGG 1. Snøanlegg: - snøproduksjonsanlegg minimum for de nederste meter - forberede/evt. samarbeide om vanntilførsel og høydebasseng for komplett snøanlegg C. SERVICEOMRÅDET 1. Parkering/adkomst: - ekstra parkeringsplass nord-vest for Eggaveien for toppbelastninger og busser - gjerder i solid og tiltalende kvalitet 2. Merking: - profesjonell merking og skilting Næringsplan for Holtålen kommune s. 18

19 3. Toppstasjonen: - bidra til å utvikle serveringsmulighet med oppholdsplasser D. OVERNATTINGSTILBUD 1. Utleieenheter - initiere utbygging av hytter, leiligheter, campingplass eller lignende - evt. delta i å opprette eget selskap for investering og/eller drift E. GENERELT/RINGVIRKNINGER 1. Kompetanseheving - ekskursjoner og innleie av ressurspersoner, internt/bransjerelatert/lokalsamfunn 2. Samarbeide med andre selskaper: - hyttebygging/utstyr/markedsanalyse F. AKTIVITETER 1. Utvikle attraktive aktiviteter i skisentret, både sommer og vinter. G. MARKEDSFØRING 1. Drive aktiv markedsføring i forhold til skisentret og dets fortrinn. Sette Ålen skisenter as på alpinkartet for derigjennom å øke kundegrunnlaget. Bjørgåsen fjellstue Utleid til Ålen skisenter as, som har driftsansvar. Tiltak: Gjennom aktiv markedsføring øke beleggsprosenten ved fjellstua. Sørge for en profesjonell og god service som øker gjensalg. Bjørgåsen gruvemuseum Arbeidsgruppe Behov for nye attraksjoner som kan gi økt verdiskaping innen reiselivet. Tiltak: Etablere omvisninger i verkstedbygningen/kontorbygningen på Bjørgåsen, samt inn i stollen til der sjakta går ned i gruva. Beskrivelse: Prosjektet er nærmere beskrevet i kommunens Kultur- og museumsplan. Næringsplan for Holtålen kommune s. 19

20 Armfeldt-prosjektet Naboer AB og kommunal arbeidsgruppe Bedre reiselivstilbudet Beskrivelse: Oppfølging av den etablerte Armfeldt-leden med vedlikehold, arrangementer etc. Utarbeidelse av markedsføringsmateriell. Finansiering: Kommunalt tilskudd i 3 år ( ) Stiftelsen Haltdalen stavkirke og Gammelgården Styret for stiftelsen Beskrivelse: Sette opp en kopi av gamle Haltdalen stavkirke ved Gammelgården. Tomta ligger på den planlagte utvidelsen av den nye kirkegården. Attraksjon for videreutvikling av reiselivsnæringen. Kostnad: Kostnadsoverslag: 1,9 millioner kroner. Finansiering: Offentlig og privat Framdrift: Stavkirkekopien laftet i regi av Ålen laft vinteren Satt opp i Haltdalen samme høst. En del arbeid gjenstår til vår/sommer Planlagt vigsling på sensommeren Videre fradrift: Når stavkirken står ferdig skal Gammelgården og Petran museum innlemmes i stiftelsen. Kommunen forplikter seg til å overføre et årlig beløp til stiftelsen. Stiftelsen vil være ansvarlig for vedlikehold, forsikringer etc. Det må utvikles planer for markedsføring og drift av stiftelsen, slik at man herigjennom skaper et attraktivt reiselivsprodukt. Nordpå Næringsplan for Holtålen kommune s. 20

21 Haltdalen Aktivitetssenter AS Videreutvikle tilbudene og kapasiteten ved Nordpå Fjellstue for å øke inntjeningen og øke sysselsettingseffekten. Tiltak: Utvidelse av møterom og overnattingskapasitet. Flere rom med økt standard. Kan gi økt inntjening da man kan ta et større segment innen kurs/konferanse. Bør vurdere å investere i et enkelt barneskitrekk på jordet ved fjellstua. Ta konsekvensen av at Nordpå vanligvis har lang skisesong. Inngå forpliktende samarbeid med Holtålen Turforening i forhold til løypekjøring. Finansiering: Finansieres med økt egenkapital. Gårdsbruket: Gårdsbruket er forpaktet bort. Salg av dette vurderes. Markedsføring: Øke markedsføringen - tilbud av pakkeløsninger med aktiviteter og opplevelser. Bedre samarbeid mot Ålen skisenter som en aktivitetsleverandør. Kan dra veksler på den økte interesse for laksefiske i Haltdalen. Holtaalen hytte, Leset Haltdalen historielag Bedre produktspekteret for reiselivsbransjen. Beskrivelse: Istandsettelse av kulturminnet for bruk i reiselivssammenheng (pakketurer). Ferdigstillelse av smia som er satt opp på området med utstilling omkring kulturminnet. Det gjenstår gulv og grue i smia samt å gjøre ferdig utstillingen som viser prosessene ved smeltehytta. Kostnad/finansiering: Prosjektet er ikke finansiert. Fremdriftsplan: De resterende arbeider regnes med blir gjort ferdig sommeren Slaget ved Engan skanse. Ansvarlig Arrangementskomiteen v/ole Gunnar Folde Næringsplan for Holtålen kommune s. 21

22 Bakgrunn Videreutvikle et to-akters drama som skal fremføres annet hvert år ved Engan skanse. Tiltak som sikter mot et økt tilbud til turister/tilreisende. Beskrivelse Ole Gunnar Folde har skrevet et drama basert på hendelsen ved Engan skanse under Gyldenløvefeiden i Dramaet ble oppført første gang i 2001 på selve skansen. Det ble da bygd provisorisk tribuneanlegg for publikum. Videre planer: Dramaet planlegges oppført annethvert år, neste gang i Et nærmere samarbeid med organisasjonen bak det historiske spillet "Det brinner en eld" på Røros er på trappene. "Slaget ved Engan skanse" og "Det brinner en eld" skal oppføres annet hvert år. Det arbeides med planer for området, som omfatter tribuneanlegg for 400, permanent framføring av strøm, bedre parkeringsforhold, sanitæranlegg, samt et servicebygg som skal ivareta omkledning/sminke/bespisning/utstillinger/lagerrom for div. utstyr. Kostnad/finansiering Det vil bli nødvendig å innhente et betydelig antall sponsorkroner, samt at mye av arbeidet må utføres på dugnad. Servicesenter i Haltdalen Ansvarlig Ingve Tronstad Bakgrunn Øke lønnsomheten i eksisterende bedrifter gjennom videreutvikling. Et bidrag til bredde i servicetilbudet, bedring av tilbudet innen reiselivsnæringen. Beskrivelse Utbygging av nåværende Tronstad Kro i Haltdalen til et samlet servicesenter. Påbygg som skal inneholde større plass for storkiosk som frigir plass i nåværende lokaler som vil gi bedre lagerplass, bedre kjøkkenkapasitet og bedre kafeplass. Utbyggingen vil også gi en mere tiltrekkende fasade mot riksveien. Det er planlagt å sette i stand overnattingsrom i 2. etasje i gamle bygget. Det er også planlagt å sette i stand utleiehytte på området. Kostnad/finansiering Kostnadsoverslag: kr. 1,4 mill. Finansiering gjennom egeninnsats/lån/tilskudd. Fremdrift Deler av anlegget er ferdig. Gjenstår noe fasadearbeid, samt ferdigstillelse av 2. etasje i gamle bygg. Markedsplass/bruktsenter Næringsplan for Holtålen kommune s. 22

23 Ansvarlig Antikk- Bua Nyskaping til videreutvikling av tilbud innen reiselivsnæringen. Vil gi en ekstra stopp- effekt i regionen fra RV. 30 Beskrivelse: Ferdigstillelse av sagtomta «Alf-Plassen» like ved RV.30 i Haltdalen. Plassen er nå tilrettelagt for auksjoner til salg av brukt og antikk. Planer videre innbefatter er oppstart av antikk- og bruktbutikk. Kostnad/finansiering Prosjektet er finansiert. UFO- opplevelses- og forskningssenter Øke kjennskapen til fenomenet i Hessdalen. Beskrivelse: Bygging av et opplevelses- og forskningssenter i Hessdalen som skal gi tilreisende en opplevelse i UFO-fenomenets mysterier generelt og Hessdalsfenomenet spesielt. Senteret skal inneholde utstillingsareale, observasjonstårn med overvåkingsutstyr, samt kunne yte service overfor forskere. Kostnader: Totale kostnader ca kr Finansiering Privat og offentlig kapital Fremdriftsplan Etter at Norsk Ufo senter as gikk konkurs, er framdriftsplanen usikker. Den forskningsaktiviteten som fortsatt pågår rundt lysfenomenet i Hessdalen er med på å gjøre dette kjent internasjonalt. Det foreligger planer om å arrangere en internasjonal konferanse om lysfenomener i Hessdalen i 2005 eller I forbindelse med denne må man forsøke å markedsføre planene for et opplevelsessenter for derigjennom å forsøke å skaffe nødvendig kapital. UFO-safari Ålen skisenter as. Beskrivelse: Næringsplan for Holtålen kommune s. 23

24 Tilbys som en opplevelse/aktivitet spesielt beregnet for kurs/konferansemarkedet. Kombinasjon av aktivitet i Ålen skisenter og utflukt til lavvu på Hessdalskjølen. Har blitt godt mottatt, men har fortsatt stort utviklingspotensiale. Vil kunne dra nytte av et framtidig opplevelses- og forskningssenter i Hessdalen. Campingplass Næringssjefen Kommunen har et området på Langlandet som er regulert som campingområde. Det finnes i dag ikke tilbud på godt utviklede campingplasser i vår region, og slik sett burde dette være et prosjekt som skulle kunne lykkes. Beskrivelse: Området som er regulert ligger mellom Rv. 30 og Gaula og er et naturskjønt område. Det har vært flere interessenter inne i bildet, men deler av området er blitt vurdert som lite egnet til formålet. For at dette prosjektet skal kunne gjennomføres, må det erverves grunn lenger nord, ned mot Kiempeplassen. Kostnader: Det er ikke foretatt noen kostnadsberegninger for området. Fremdrift: Usikker, avhengig av grunnavståelse, samt av interessenter som vil satse. Fiskedam Ole Løvdal. Planene om en fiskedam i Findlandsbekken er relativt gamle. Det ble bevilget forprosjektmidler til videreutvikling av planene fra kommunalt næringsfond. Disse ble ikke benyttet. Beskrivelse: Fiskedammen er tenkt som et tilbud til turister. Det skal også legges til rette for handicappede. Det er snakk om å demme opp et område på ca 30 mål. Dammens lengde blir ca 40m, med største høyde ca 2-2,5m. Næringsplan for Holtålen kommune s. 24

25 Kostnader: Kostnadsoverslag forefinnes ikke. Fremdriftsplan: Prosjektet har vært stilt i bero en stund. Usikkerhet rundt krav om kontroll av demning har vært en av årsakene til dette. Dette er imidlertid avklart. Ansvarlig vurderer nå å gå videre med planene. Ålen Hyttegrend BA (eierselskapet) Styret/grunneiere Utvikle et nytt hytteområde for inntil 200 hytter beliggende i nærheten av Ålen skisenter. Beskrivelse: Klargjøre et hytteområde sør-øst for skianlegget. Området, som eies av 11 grunneiere, kan gi plass til ca 200 hyttetomter. Dette kan være en blanding av selveiertomter og bygslete tomter. Også felt med utleiehytter kan være aktuelt. Ålen Hyttegrend utvikling AS Selskap dannet med formål salg, utbygging og utvikling av hyttegrenda. Fremdriftsplan: Feltet bygges ut med start i Novola Hyttegrend Jorunn Holden, Svein Erik Hitterdal. Status: Område for hyttetomter ferdig etablert. Novola Hyttegrend har blitt fellesbetegnelse og står for all satsing innen reiseliv, tomter, hytter, utleie. Foreligger planer for videre utvikling Videre utvikling: Salg av tomter. Salg av ferdig bygde hytter. Fornyelse/utvidelse av leiedelen. Næringsplan for Holtålen kommune s. 25

26 Kostnader: Ukjent. Fremdrift: Tomtesalg og utleie pågår. Salg av hytter fra vår/sommer Fornyelse utleie: 2003 Aktiviteter: Skiløyper i Holtålen Kommunen satser offensivt på reiseliv, bl.a. i forhold til fritidsbebyggelse/hyttegrender. I den forbindelse vil det være viktig at det blir lagt godt til rette for skiløyper med god tilgjengelighet og -preparering. Dette vil være en aktivitets- og trivselsfaktor både for tilreisende og fastboende. Ansvarlige: Holtålen turforening, Ålen idrettslag, Haltdalen idrettslag, Hessdalen idrettslag og Holtålen næringsutvikling KF i samarbeid med andre aktører. Status: Per i dag foregår løypeprepareringen i lysløypene og i "helgas løyper". Tiltak: Få permanente skiløyper i kommunen med god tilgjengelighet og preparering. I tillegg må løypenettet skiltes. Kostnader/finansiering: Dette er et felles ansvar som alle aktuelle parter må være med å finansiere. Det henvises også til plan for fysisk aktivitet i Holtålen kommune hvor det heter: Kommunen vil ha en god friluftslivspolitikk som skal virke helsefremmende, trivselskapende og samtidig være et distriktspolitisk virkemiddel. Kommunen vil i den øvrige kommunale planlegging legge til rette for, og ta hensyn til, arealer/områder for fysisk aktivitet. Snøscootertraseer i næringssammenheng Man vil arbeide for å få gjennomslag for opprettelse av snøscootertraseer i næringssammenheng. Næringssjef. Aktuelle traseer: Hessdalen skole til Finnsåhøgda. (UFO-safari) Ålen skisenter til Hessdalskjølen (UFO-safari) Bjørgåsen Fjellstue via Riastvegen til Vektarstua og videre til Svensk løypenett ved Sylsjøen. Næringsplan for Holtålen kommune s. 26

27 Bjørgåsen fjellstue til Nordpå Framdrift: Avhengig av evaluering av 3-årig forsøksprosjekt i 8 forsøkskommuner. Kostnader: Ukjent. Dersom man får gjennomslag for enkelte åpne traseer, kan vedlikehold og merking av disse finansieres ved salg av kjørelisens. Salg- og markedsføringsplan for reiselivet Planen er utarbeidet i samarbeid med Næringsakademiet i Trondheim. Ferdig høsten Samarbeidstiltak Markedskampanjen Samarbeidsprosjekt mellom kommune og næringsliv som forutsettes å gå i tre år ( ) Reiselivskonsulenten Behov for å sette Holtålen "på kartet" i reiselivssammenheng. Behov for flere innbyggere. Forventet effekt: Økt tilstrømning av turister som vil styrke næringsgrunnlaget for både handels- og reiselivsbedrifter. Flere innbyggere. Turistinformasjon/Felles bookingsystem. Reiselivskonsulenten Det er pr i dag 3 turistinformasjoner i kommunen, Ea-fossen - sommeråpent, Gammelgården i Haltdalen - sommeråpent og Kjempeplassen, helårlig. Turistinformasjonene i Gammelgården og Ea-fossen fungerer godt, mens Kjempeplassen ikke fungerer tilfredsstillende. Dette skyldes eierskifte, nye ansatte samt organiseringen av turistinfoen. Samtidig savnes og etterspørres et felles booking-system for overnatting i kommunen, spesielt sommers tid. Tiltak: Turistinformasjonen på Kjempeplassen bør omorganiseres i egen avdeling med egen disk der billettsalg, salg av postkort, husflidsartikler, fiskekort m.m. vil bli utført. I tillegg blir det Næringsplan for Holtålen kommune s. 27

28 nødvendig med installasjon av booking-anlegg, samt samarbeidsavtaler med overnattingsbedriftene i kommunen. Framdrift: Egen disk, brosjyrestativ, utstilling av husflidsartikler, og praktiske oppgaver vil bli utført mot sommeren Videre arbeid mot i første omgang overnattingsbedrifter for avtaler mot et felles booking-system via data. I løpet av 2 år utfylle booking-systemet med aktiviteter og salg av andre ting. Kostnader: Ukjent. Distribuert næringshage. Næringssjefer i Os, Røros og Holtålen kommuner. Etablering av næringsfellesskap har erfaringsmessig ført til positive ringvirkninger for de bedrifter det gjelder. Tiltak: Skaffe egnede lokaler for de bedrifter som kan ha nytte av og er interessert i et fellesskap. Her er det snakk om å etablere fellesfunksjoner som sentralbord, resepsjon, møterom og kopieringsmuligheter. Modellen har hittil vært mest aktuelt for KIFT-bedrifter (KompetanseIntensiv Forretningsmessig Tjenesteytende), men kan også være interessant for andre (f.eks håndtverksbedrifter) Planen er videre å knytte etableringer i de tre kommuner sammen via bredbånd, slik at selv om antall bedrifter i hver enkelt kommune er lite, vil de til sammen utgjøre et stort fellesskap og kunne dra nytte av hver andres tjenester og kundegrupper. Framdrift: Ser på muligheter for egnede lokaler. Målsetting at dette kan realiseres i Finansiering: Midler avsatt gjennom Innlandsprogrammet for Sør-Trøndelag. Midler vil bli søkt omdisponert fra Regionalt utviklingssenter. I tillegg finansiert gjennom husleie fra bedrifter, samt kommunal andel. Kommunikasjon mellom kommune og næringsliv Ansvarlige: Styreleder i næringsforeningen og næringssjefen. Næringsplan for Holtålen kommune s. 28

29 For å skape utvikling og bidra til næringsutvikling må kommunen og næringsforeningen samarbeide slik at alle drar i retning av målene i næringsplan. Grunnlaget for samarbeid bygges gjennom kommunikasjon. Beskrivelse: Samarbeidet vil ta utgangspunkt i følgende tiltak: 1. Næringsforeningen fortsetter å invitere næringssjefen på styremøter. 2. Næringsfrokostene fortsetter Kommunen arrangerer fire næringslivsfrokoster i året på permanent basis. Næringsforeningen sørger for å fremme saker som næringslivet ønsker tatt med i programmet. Kommunen fremmer aktuelle saker og saker som vil fokusere på næringsplanens handlingsdel. Kostnader/finansiering Kostnadene er beregnet per møte. Kommunen dekker alle kostnader 100 %. Enhetlig skilting av kommune og næringsliv. Gruppe med repr. Fra kommune og næringsliv Svært mangelfull og tilfeldig skilting av bedrifter og aktiviteter i kommunen Tiltak: Utarbeide felles skiltprofil som kan brukes over hele kommunen. Fremdrift: Forslag til utforming presentert næringsliv og kommune våren Skiltgruppa var i møte med Statens Vegvesen i Sør-Trøndelag juni 03 om plassering av skilt. Vanskelig å få gjennomslag for våre ønsker, men skiltprofilen kan i første omgang tas i bruk i forbindelse med informasjonstavler der det finnes stopp-muligheter, samt skilting som ikke kommer i konflikt med vegvesenets direktiver i forhold til skilting langs riksveger. Kostnader: Ukjent Finansiering: Kommune og næringsliv Holtålen næringsutvikling KF. Holtålen næringsutvikling KF ble etablert fra I Holtålen har man på mange måter greid å skape et bra forhold mellom kommune og næringsliv. Bl.a. har næringssjefen blitt invitert til styremøtene i Næringsforeningen, og Næringsplan for Holtålen kommune s. 29

30 kommunen har startet med årlige næringslivsfrokoster. Disse har blitt et godt kontaktpunkt der man har søkt å gi nyttig informasjon på ulike felter, og der næringslivet har fått kommet til uttrykk med ulike synspunkter. For å gi næringslivet enda bedre service, raskere saksgang i næringsfondssaker og gi direkte tilbud til reiselivsbedriftene innen markedsføring, booking etc. har kommunen opprettet næringskontor som eget kommunalt foretak. Foretaket har to ansatte, næringssjef og reiselivskonsulent. Holtålen næringsutvikling KF har ansvar for saksbehandling og tildeling av midler fra kommunalt næringsfond i henhold til vedtektene. Holtålen næringsutvikling KF skal være saksbehandler for Holtålen kommune av planer og saker i henhold til formålet for foretaket. Kostnad: Dekkes av kommunen og næringslivet. Holtålen industribygg AS Heleid kommunalt aksjeselskap som eier og driver to industribygg i Ålen. Leietakere er Meta as og Ålen laft AS. Opprettelsen av Holtålen industribygg as har gitt klarere ansvarslinjer i forhold til leietakere. Disse må forholde seg til et aksjeselskap som må drive på forretningsmessig basis, og slik sett må sikres inntekter gjennom tilstrekkelige husleie dersom man skal kunne ivareta eiendomsmassen på tilfredsstillende vis. Trøndermøbler AS Aksjeselskap eid av Holtålen kommune (65%) og Haltdalen sparebank (35%). Eier og driver industribygg i Haltdalen. Leietakere er Optimus as og Lassebåten as. Primærnæringene - tiltak/prosjekter Utarbeiding av landbruksplan Jordbrukssjefen. Fremdrift: Planen foreligger for planperioden Regionalt landbruksprosjekt (SI-prosjektet) Styringsgruppe, prosjektgrupper og prosjektledere. Bakgrunn/beskrivelse: Det har i siden 1998 pågått et samarbeid mellom kommunene Selbu, Tydal, Røros, Holtålen og Fylkesmannens landbruksavdeling om et todelt landbruksprosjekt i innlandsregionen med Næringsplan for Holtålen kommune s. 30