EALTAs Retningslinjer for god praksis i språktesting og -vurdering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EALTAs Retningslinjer for god praksis i språktesting og -vurdering"

Transkript

1 EALTAs Retningslinjer for god praksis i språktesting og -vurdering Styret i EALTA oppnevnte en arbeidsgruppe som skulle gå gjennom og revidere det utkastet til Retningslinjer som ENLTA-prosjektet 1 hadde utarbeidet. Oppdraget til arbeidsgruppen var å komme fram til et sett retningslinjer for god praksis i testing og vurdering tilpasset EALTA og denne organisasjonens formål. EALTA har følgende overordnete formål: EALTAs formål er å fremme forståelsen for teoretiske prinsipper for språktesting og-vurdering, og å arbeide for at test- og vurderingspraksis i Europa blir forbedret og utvekslet land imellom. Arbeidsgruppen baserte sitt arbeid med Retningslinjene på følgende grunnlag: Europa er et flerspråklig kontinent hvor mangfoldet av språk, kulturer og tradisjoner verdsettes høyt. Til dette hører mangfold i utdanningssystemer og vurderingstradisjoner og - verdier. Følgelig vil medlemmene i EALTA anstrenge seg for å følge de prinsippene for åpenhet, ansvarlighet og kvalitet som er aktuelle for medlemmene i deres yrkesmessige engasjement i spørsmål rundt språktesting og vurdering. EALTA ønsker å møte behovene til en svært bredt sammensatt medlemsgruppe, noe som gjenspeiles i organisasjonens inkluderende politikk. EALTAs Retningslinjer for god praksis i språktesting og -vurdering er derfor først og fremst rettet mot tre ulike grupper: personer som er involvert i (a) opplæring av lærere i testing og vurdering, (b) testing og vurdering i klasserommet og (c) utvikling av tester ved nasjonale eller institusjonelle testenheter eller - sentre. Flere generelle prinsipper gjelder for alle disse gruppene: respekt for studentene/testkandidatene, ansvarlighet, rettferdighet, reliabilitet, validitet og samarbeid mellom de involverte partene. Disse generelle prinsippene blir det gjort rede for i andre relevante, rådende retningslinjer som EALTA-medlemmene oppfordres til å konsultere for å øke profesjonaliteten og heve kvaliteten i sitt arbeid. For mer informasjon, vennligst se følgende lenker: EALTA har følgende Retningslinjer for god praksis i språktesting og -vurdering: 1 ENLTA European Network for Language Testing and Assessment 1

2 A. Relevante spørsmål ved utdanning og etterutdanning av lærere i testing og vurdering Medlemmer i EALTA som er involvert i opplæring av lærere i testing og vurdering, må avklare overfor seg selv og relevante interessegrupper (lærerstudenter, praktiserende lærere, læreplanutviklere): 1. Hvor relevant er opplæringen i forhold til studentenes framtidige vurderingsarbeid? 2. I hvor stor grad blir studenter gjort oppmerksomme på ulike vurderingsprosedyrer i forbindelse med nåværende eller fremtidige behov? 3. Hvor tydelig er prinsippene for testing og vurdering (for eksempel validitet, reliabilitet, rettferdighet, washback) relatert til studentenes kontekst? 4. Hvordan er balansen mellom teori og praksis i opplæringen? 5. I hvor stor grad er studentene involvert i utvikling, utprøving og evaluering av vurderingsprosedyrer? 6. I hvor stor grad er studentene involvert i å rette eller vurdere elevprestasjoner? 7. Hvor mye vekt blir det lagt på relevant analyse av vurderingsresultater? 8. Hvor mye hensyn blir tatt til studentenes synspunkter på hvor egnete og nøyaktige vurderingsprosedyrene er? 9. I hvor stor grad blir studentene vurdert i tråd med de prinsippene de selv er blitt undervist i? B. Relevante spørsmål ved testing og vurdering i klasserommet Medlemmer i EALTA som er involvert i testing og vurdering i klasserommet, må avklare overfor seg selv og relevante interessegrupper (spesielt elever/studenter, men også foreldre så langt det lar seg gjøre): 1. VURDERINGSFORMÅL OG SPESIFIKASJONER 1. Hva er formålet med vurderingen? 2. I hvor stor grad er formålet med vurderingen relatert til læreplanene? 3. Foreligger det testspesifikasjoner? 4. I hvor stor grad blir læreplanen dekket? 5. Hvordan blir formålene for vurderingen og spesifikasjonene gjort kjent og drøftet? 2. VURDERINGSPROSEDYRER 1. Hvem utformer vurderingsprosedyrene? 2. Hvor relevante er vurderingsprosedyrene for elevene? 3. Hvordan innhentes informasjon om elevenes læring? 4. Hvordan vurderes og oppbevares informasjon om elevenes læring? 5. Hva blir gjort for å sikre at vurderingsresultatene er eksakte og rettferdige? 6. Hva blir gjort for oppnå enighet i vurdering og karaktersetting mellom lærere og mellom skoler? 7. Hvilke hensyn blir tatt til elevenes synspunkter på vurderingsprosedyrene? 3. KONSEKVENSER 1. Hvordan brukes resultatene? 2. Hvilke tiltak vil bli igangsatt for å fremme elevenes læring? 3. Hvilke typer tilbakemelding får elevene? 4. Finnes det faste rutiner for at elever eller foresatte kan klage eller søke om ny vurdering? 5. Hvilke konsekvenser får vurderingsprosedyrene for praksisen i klasserommet? 6. Hvilke konsekvenser får vurderingsresultatene for elevene? 2

3 C. Relevante spørsmål ved testutvikling ved nasjonale eller institusjonelle testenheter eller -sentre Medlemmer i EALTA som er involvert i testutvikling må avklare overfor seg selv og relevante interessegrupper (lærere, testkandidater, offentligheten) og frembringe svar på spørsmålene nedenfor. For å øke kvaliteten på vurderingssystemer og rutiner, oppfordres testutviklere til å engasjere seg i dialog med beslutningstakere ved ulike institusjoner, direktorater og departementer for å sikre at de er innforstått med både god og dårlig praksis. 1. TESTFORMÅL OG SPESIFIKASJONER 1. Hvor klart er testformål formulert? 2. Hvordan forholder man seg til eventuelt misbruk av tester? 3. Er alle interessegrupper spesifikt identifisert? 4. Foreligger det testspesifikasjoner? 5. Er spesifikasjonene forskjellige for ulike grupper? 6. Foreligger det en beskrivelse av testkandidaten? 7. Er konstruktene som testene/deltestene skal måle, spesifisert? 8. Er testmetodene/-oppgavene beskrevet og eksemplifisert? 9. Er spennvidden i elevprestasjoner beskrevet og eksemplifisert? 10. Er rettemal/vurderingskriterier beskrevet? 11. Angis testnivåene i CEFR-termer 2? Hvilken dokumentasjon foreligger for å støtte denne nivåplasseringen av prøvene? 2. TESTUTVIKLING og OPPGAVESKRIVING 1. Har testutviklerne og oppgaveskriverne relevant erfaring fra undervisning på det nivået vurderingen retter seg mot? 2. Hvilken opplæring har testutviklerne og oppgaveskriverne fått? 3. Foreligger det retningslinjer for testutvikling og oppgaveskriving? 4. Foreligger det rutiner for gjennomgang, bearbeidelse og redigering av item og oppgaver for å sikre at de samsvarer med testspesifikasjonene og retter seg etter retningslinjene for oppgaveskriving? 5. Hvilke tilbakemeldinger får oppgaveskriverne på arbeidet de gjør? 3. KVALITETSKONTROLL og TESTANALYSER 1. Hvilke prosedyrer for kvalitetskontroll benyttes? 2. Blir testene utprøvd? 3. Hva er vanlig størrelse på utprøvingsutvalget, og hvordan samsvarer det med testpopulasjonen? 4. Hvilken type informasjon samles inn under utprøvingen? (lærernes oppfatninger, kandidatenes oppfatninger, resultater,...) 5. Hvordan analyseres utprøvingsdataene? 6. Hvordan blir man enige om endringer av testen etter analysen av utprøvingsdata? 7. Hvis det finnes flere versjoner av testen (f.eks. fra år til år), hvordan dokumenteres samsvaret fra avvikling til avvikling? 8. Får sensorene opplæring før hver testavvikling? 9. Brukes det typesvar i opplæringen? 10. Er det rutinemessig bruk av dobbelsensur på subjektivt vurderte tester? Beregnes interog intrasensorreliabilitet? 11. Blir rettingen sjekket regelmessig? 2 CEFR Common European Framework of Reference for Languages/Det felles europeiske rammeverket for språk 3

4 12. Hvilke statistiske analyser brukes? 13. Hvilke resultater rapporteres? Hvordan? Til hvem? 14. Finnes det faste rutiner for at testkandidatene kan klage eller søke om ny vurdering? 4. TESTAVVIKLING 1. Hvilke sikkerhetsrutiner finnes? 2. Har testadministratorene fått opplæring? 3. Blir testavviklingen kontrollert? 4. Skrives en rapport for hvert år eller etter hver avvikling? 5. REVIDERING 1. Hvor ofte blir prøvene gjennomgått og endret? 2. Blir det utført valideringsstudier? 3. Hvilke rutiner er på plass for å sikre at testene holder tritt med endringer i læreplanen? 6. WASHBACK 1. Er intensjonen at testen skal initiere endringer i gjeldende praksis? 2. Hva er washback-effekten? Hvilke studier er gjennomført? 3. Foreligger det testforberedende materiell? 4. Har lærerne fått opplæring i hvordan de skal forberede kandidatene til testen/eksamenen? 7. KOBLING TIL DET FELLES EUROPEISKE RAMMEVERKET 1. Hvilken dokumentasjon foreligger om kvaliteten på prosessen som er fulgt for å koble testene og eksamenene til Det felles europeiske rammeverket? 2. Har fremgangsmåtene som anbefales i Rammeverkets Manual og Reference Supplement 3 blitt fulgt tilfredsstillende? 3. Foreligger det en offentlig tilgjengelig rapport om koblingsprosessen? D. Å knytte prøver til Det felles europeiske rammeverket for språk Å knytte prøver og vurderingsskalaer til Det felles europeiske rammeverket for språk er en kompleks oppgave, et prosjekt som ofte tar flere år å fullføre. Å knytte eksamener og prøver til en standard som Rammeverket, krever en vitenskapelig tilnærming, og påstander om tilknytning må være basert på resultater fra forskning, helst sendt til fagfellevurdering. Institusjoner / prøveutviklere som hevder at prøver er knyttet til Rammeverket, har ansvar for å dokumentere dette på en overbevisende måte. Det kan være nyttig å tenke gjennom spørsmålene under når en skal dokumentere kobling til Rammeverket. EALTA-medlemmer som er involvert i det å knytte en eksamen til Rammeverket må avklare overfor seg selv og relevante interessegrupper bør klargjøre både for seg selv og andre involverte (lærere, elever/studenter, myndigheter og offentligheten generelt): 1. Har spørsmål som prøvekvalitet og tilbakevirkningseffekt blitt nøye vurdert? (se EALTAs Retningslinjer for god praksis i språktesting og vurdering, seksjon C) 2. Kjenner prøveutviklerne Rammeverket godt? Har prosedyrene for å gjøre seg kjent med Rammeverket blitt fulgt? Hvilken dokumentasjon kan legges fram som viser dette (prosedyrer 3 4

5 3. Har prøveinnholdet og prøvespesifikasjonene blitt analysert i relasjon til rammeverksbeskrivelsene? Hvilken dokumentasjon kan legges fram som viser dette (prosedyrer 4. Har standardsetting blitt gjennomført for skriftlig og muntlig produksjon? Hvordan har dette foregått? Hvem har deltatt? Hvilken dokumentasjon kan legges fram som viser dette (prosedyrer 5. Finnes det offentlig tilgjengelige eksempler på skriftlige og muntlige prestasjoner som er knyttet til Rammeverket? 6. Har standardsetting av oppgaver som måler reseptive ferdigheter blitt gjennomført? Hvordan har dette foregått? Hvem har deltatt? Hvilken dokumentasjon kan legges fram som viser dette (prosedyrer 7. Finnes det offentlig tilgjengelige eksempler på lese- og lytteoppgaver som er knyttet til Rammeverket? 8. Hvilke standardsettingsprosedyrer har blitt brukt for å etablere cut-off-skårer for aktuelt/aktuelle rammeverksnivå? Hvor mange bedømmere har vært involvert? Finnes det en offentlig tilgjengelig rapport som dokumenterer standardsettingen? 9. Kan en dokumentere at standardsettingsprosessen er valid? Er slik dokumentasjon offentlig tilgjengelig? 10. Brukes en fastsatt, offentlig tilgjengelig framgangsmåte for å bestemme rammeverksnivå som garanterer for at prøven har god kvalitet? 5

EALTA sine Retningsliner for god praksis i språktesting og -vurdering

EALTA sine Retningsliner for god praksis i språktesting og -vurdering EALTA sine Retningsliner for god praksis i språktesting og -vurdering Styret i EALTA oppnemnde ei arbeidsgruppe som skulle gå gjennom og revidere det utkastet til Retningsliner ENLTA-prosjektet 1 hadde

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing

Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing Et ledd i vurderingsarbeidet Oddny Judith Solheim 16. oktober, 2008 Nasjonale prøver i lys av et sammenhengende prøveog vurderingssystem Hvem er mottagerne av informasjon fra

Detaljer

Språkprøver i forbindelse med sosial integrering og statsborgerskap en veiledning til de ansvarlige myndigheter

Språkprøver i forbindelse med sosial integrering og statsborgerskap en veiledning til de ansvarlige myndigheter Språkprøver i forbindelse med sosial integrering og statsborgerskap en veiledning til de ansvarlige myndigheter (Oversettelse: Rønnaug Katharina Totland) Forfattere: Andrew Balch Michael Corrigan Sara

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer og praksis skal utformes slik at

Detaljer

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering VURDERING I INKLUDERENDE MILJØER NO Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer

Detaljer

Nytt om prøvene. Ingun Westlund & Cecilie Hamnes Carlsen. Nasjonal lederkonferanse 2017 Oslo februar

Nytt om prøvene. Ingun Westlund & Cecilie Hamnes Carlsen. Nasjonal lederkonferanse 2017 Oslo februar Nytt om prøvene Ingun Westlund & Cecilie Hamnes Carlsen Nasjonal lederkonferanse 2017 Oslo 7. 8. februar Nytt om prøvene Ingun Westlund & Cecilie Hamnes Carlsen Nasjonal lederkonferanse 2017 Oslo 7. 8.

Detaljer

Er norskprøven en god prøve?

Er norskprøven en god prøve? Er norskprøven en god prøve? Nasjonal konferanse for ledere i kommunal voksenopplæring, Scandic Fornebu, 9.-10. februar 2015 Dr. Cecilie Hamnes Carlsen, Seniorrådgiver, Vox, Bergen Corrigan 2013 Er norskprøven

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets

Detaljer

1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5

1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5 UTDANNING Retningslinjer for praktisk eksamen Yrkesfaglige utdanningsprogram og studiespesialiserende utdanningsprogram med formgiving Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen Eksamensseksjonen april

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

UTDANNING. Retningslinjer for praktisk eksamen

UTDANNING. Retningslinjer for praktisk eksamen UTDANNING Retningslinjer for praktisk eksamen Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen Eksamensseksjonen juli 2016 Innholdsfortegnelse 1. FORORD... 3 2. ORGANISERING AV EKSAMEN... 4 2.1 Rammer for eksamen...

Detaljer

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring RAMNESMODELLEN Vedtatt i SU 06.03.12 Ramnes skole har fokus på trivsel og læring OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Trygghet for alle, både elever og ansatte. Høyt faglig trykk/nivå slik at elevene får utnyttet

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

@ Utdanningsdirektoratet

@ Utdanningsdirektoratet @ Utdanningsdirektoratet V~r saksbehandler: Ida large og Trude Saltvedt Direkte tlf: 23 30 27 49 E-post: ila @udir, tsa@udir.no vår dato: 21.12.2010 Deres dato: vår refe ranse: 2010/4387 Deres referanse:

Detaljer

Termer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket

Termer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. 26. januar 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Termer

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme

Detaljer

Underveisvurdering og VFL

Underveisvurdering og VFL 1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Rammeverk for eksamen. Innhold. 1.Hva er rammeverk for sentralt gitt skriftlig eksamen? ARTIKKEL SIST ENDRET:

Rammeverk for eksamen. Innhold. 1.Hva er rammeverk for sentralt gitt skriftlig eksamen? ARTIKKEL SIST ENDRET: Rammeverk for eksamen ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.02.2017 Innhold 1.Hva er rammeverk for sentralt gitt skriftlig eksamen? 2.Hva er eksamen? 3.Organiseringen av arbeidet med eksamen - 3.1 Sentralt gitt skriftlig

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2017 SPR3017 Kommunikasjon og kultur 3 Sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensveiledningen

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

Kunnskapsløftet og vurdering

Kunnskapsløftet og vurdering Kunnskapsløftet og vurdering Vivi Bjelke og Ida Large Regional konferanse Kristiansand 26-27.04.2007 Situasjonen i grunnopplæringen Forskning, utredninger og undersøkelser sier: Skolen har et høyt aktivitetsnivå

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport 11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Fra elev til lærer med digital kompetanse Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Pokemon Go Oversikt Digital kompetanse i skolen Den digitalt kompetente læreren Seksjon

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt

Detaljer

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i GLUutdanningene. Andreas Christiansen Ole Enge Beate Lode

Nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i GLUutdanningene. Andreas Christiansen Ole Enge Beate Lode Nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i GLUutdanningene Andreas Christiansen Ole Enge Beate Lode Retningslinjer for karaktersetting Vi prøver å finne svar på to utfordringer: - Hva

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt

Detaljer

Modul 2: Vurderingsverktøy

Modul 2: Vurderingsverktøy Modul 2: Vurderingsverktøy Hensikten med modul 2 er å videreutvikle lærernes praksis knyttet til arbeid med ulike vurderingsverktøy. Kapittel 2 og 3 i heftet Vurdering for læring danner det teoretiske

Detaljer

Kurs om muntlig eksamen i fremmedspråk i K06 v/ Sonja Skjær, ILS (UiO). Oppland, Sonja Skjær, fagdidaktiker i spansk, ILS-UiO 1

Kurs om muntlig eksamen i fremmedspråk i K06 v/ Sonja Skjær, ILS (UiO). Oppland, Sonja Skjær, fagdidaktiker i spansk, ILS-UiO 1 Kurs om muntlig eksamen i fremmedspråk i K06 v/ Sonja Skjær, ILS (UiO). Oppland, 18-5-09. Sonja Skjær, fagdidaktiker i spansk, ILS-UiO 1 Muntlige ferdigheter og muntlig eksamen 10.35 11.30: Presentasjon

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016 Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 2 13. mai 2016 Program dag 2 08:30 09:15 Innledning v/utdanningsdirektoratet 09:15 09:30 Pause 09:30 11:30 (inkl. pause) Learning and Assessment. Changing

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold

Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold 1. Vurdering i steinerskolenes videregående trinn.... 2 2. Årsoppgaven i steinerskolene, formål og perspektiv, kompetansemål

Detaljer

noen prinsipper og noen myter

noen prinsipper og noen myter Vurdering for læring i språkfag noen prinsipper og noen myter Landslaget moderne språk 12.mars 2011 Kirsti Aandstad Hettasch Hva vet vi om vurdering for læring i norsk skole nå? 2007-2010: lærerne har

Detaljer

DEN EUROPEISKE SPRÅKPERMEN Heike Speitz Telemarksforsking-Notodden

DEN EUROPEISKE SPRÅKPERMEN Heike Speitz Telemarksforsking-Notodden DEN EUROPEISKE SPRÅKPERMEN Heike Speitz Telemarksforsking-Notodden Den europeiske språkpermen (European Language Portfolio / Portfolio européen des langues) er et pedagogisk verktøy som skal gi elever,

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Muntlig eksamen Muntlige ferdigheter

Muntlig eksamen Muntlige ferdigheter Muntlig eksamen Muntlige ferdigheter Innledningsforedrag: Analyse av læreplanen og andre styringsdokumenter for å komme fram til en valid modell for muntlig eksamen i fremmedspråk etter endringene 2013/14

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Bogstad Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

NORSKPRØVEN 2014 ny muntlig prøve. Sett inn sted, dato og foredragsholder Kurs i vurdering av ny muntlig prøve, i regi av Vox

NORSKPRØVEN 2014 ny muntlig prøve. Sett inn sted, dato og foredragsholder Kurs i vurdering av ny muntlig prøve, i regi av Vox NORSKPRØVEN 2014 ny muntlig prøve Sett inn sted, dato og foredragsholder Kurs i vurdering av ny muntlig prøve, i regi av Vox Innhold Teoretisk innledning Hva er muntlige språkferdigheter? Utfordringer

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.

Detaljer

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet KVALIFIKASJONSRAMMEVERK EN NORSK OPPFINNELSE? NASJONALT RAMMEVERK:

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket

Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte

Detaljer

Vurdering for læring 6. samling for pulje og 15. mars 2016

Vurdering for læring 6. samling for pulje og 15. mars 2016 Vurdering for læring 6. samling for pulje 5 14. og 15. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 5. samling Dag 1 Kl. 10.00 11.00 Program mandag 14. mars Kl. 11.00 11.15 Kl. 11.15 13.00 Kl. 13.00 14.00 Videre spredning

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering FAGPLAN Planlegging, dokumentasjon og vurdering Frampå 2013 2016 «Frampå 2013-2016» er Grenland Barnehagedrifts (GBD) overordnede strategidokument. Det bygger på styringsdokumenter som barnehageloven med

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN KRISTIANSLYST SKOLE RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN 1.ANSVAR Rektor ved Kristianslyst skole har ansvar for organiseringen av Lokalt Gitt Eksamen (LGE)-tidligere muntlig eksamen. Rektor kan delegere

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Vurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

Vurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark Vurdering for læring Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark Innhold Tema 1: Hvorfor vurdere? Statlig styring Læreplanarbeid Forskning Erfaringer fra vurderingspraksis

Detaljer

Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad

Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad ToF X, ToF 1, ToF 2 ToF X ToF 1 Hvor skal vi legge listen? ToF 2 Elevenes forventninger og lærerens ønsker Hvordan

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling Qualification framework and career development Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Karriere utenfor akademia? Seminar 25.04.2012, BFE / UiT Aldri

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

KROPPSØVINGSFAGET. Status og veien videre Oslo 10. mai 2012

KROPPSØVINGSFAGET. Status og veien videre Oslo 10. mai 2012 KROPPSØVINGSFAGET Status og veien videre Oslo 10. mai 2012 Nyttefag? Ferdighetsfag? Rekreasjonsfag? Kunnskapsfag? Dannelsesfag? FAGETS VERDI KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål med fokus på kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om?

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret www.lesesenteret.no

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

EVALUERING KUN2015/KUN4015. VÅR FAGANSVALIG: PER SIGURD T. STYVE

EVALUERING KUN2015/KUN4015. VÅR FAGANSVALIG: PER SIGURD T. STYVE EVALUERING KUN2015/KUN4015. VÅR 2017. FAGANSVALIG: PER SIGURD T. STYVE Emnet bestod av 10 dobbeltforelesninger og 8 seminartimer spredt over hele semesteret fra januar til mai. Obligatorisk aktivitet bestod

Detaljer

Skolen i digital utvikling Sissel Skillinghaug

Skolen i digital utvikling Sissel Skillinghaug Skolen i digital utvikling 14.11.2014 Sissel Skillinghaug Bakgrunn Til eksamen er alle hjelpemidler tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon Bakgrunnen for forsøket

Detaljer

Sensorskolering for grunnskolen Loen mai 2017 Gregorios Brogstad, Utdanningsdirektoratet

Sensorskolering for grunnskolen Loen mai 2017 Gregorios Brogstad, Utdanningsdirektoratet Sensorskolering for grunnskolen Loen 4. - 5. mai 2017 Gregorios Brogstad, Utdanningsdirektoratet Ulike holdninger, oppfatninger, ulik vurderingspraksis 1 2 1 2 1 2 3 1 2 Jeg gir aldri toppkarakter Jeg

Detaljer

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label School ID: School Name: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2008

Detaljer

Retningslinjer for MUNTLIG EKSAMEN MUNTLIG PRAKTISK EKSAMEN. for elever i Troms

Retningslinjer for MUNTLIG EKSAMEN MUNTLIG PRAKTISK EKSAMEN. for elever i Troms Dok.id.: 2.1.1.2.3.9 VP-S-Retningslinjer for muntlig og muntlig-praktisk eksamen for Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.01 Gjelder fra: 16.01.2015 Dok.type: Styringsdokumenter

Detaljer

LaUDiM - Didaktikken bak måten vi arbeider på

LaUDiM - Didaktikken bak måten vi arbeider på LaUDiM - Didaktikken bak måten vi arbeider på Siri-Malén Høynes Torunn Klemp Mars 2016 Kunnskap for en bedre verden Puslespilloppgave i gruppe Tenk deg at du er femteklasseelev og løs utdelt gruppeoppgave

Detaljer

Vurderingsskjema for muntlig norskprøve, nivå A1-A2 (sett kryss i skjemaet).

Vurderingsskjema for muntlig norskprøve, nivå A1-A2 (sett kryss i skjemaet). Kandidatnummer: BOKMÅL 20.08.15 Vurderingsskjema for muntlig norskprøve, nivå A1-A2 (sett kryss i skjemaet). Under A1 A1-beskrivelser A1 A2-beskrivelser A2 Formidlingskriterier OPPGAVE A Individuell (fortelle)

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer