GOD OPPVEKST! Handlingsprogram Et felles løft for at barn og unge skal få gode oppvekstvilkår og

Transkript

1 12. august 2009 GOD OPPVEKST! Handlingsprogram Et felles løft for at barn og unge skal få gode oppvekstvilkår og kvalifiseres til videre utdanning eller arbeid. Rapport fra arbeidsgruppe 1 Forslag til tiltak som skal bedre samhandlingen mellom ulike nivåer og aktører som har ansvar for barn og unge.

2 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Mandat og arbeidsgruppens sammensetning... 4 Vurdering av nå-situasjonen... 6 Avgrensninger... 7 Sentrale føringer og lovverk Barn og unges oppvekstvilkår Aktører i det regionale samarbeidet Forslag til tiltak Eksisterende avtaler og rutiner for samarbeid og samhandling Interne avtaler i kommunene Eksisterende avtaler mellom kommuner Avtaler mellom skoleslag Avtaler mellom forvaltningsnivåer Avtaler mellom kommuner og spesialisttjenester Avtaler mellom fylkeskommunen og NAV Samhandling i kommunen Samhandling mellom kommune, fylkeskommune og fylkesmann Samhandling mellom kommuner og spesialisttjenester Vedlegg: Nærmere om NAV, Psykiatrien i Vestfold og avtaleoversikt... 34

3 3 Sammendrag Som et ledd i God Oppvekst! Handlingsprogram ble det nedsatt to arbeidsgrupper som fikk hvert sitt oppdrag i arbeidet med å fremme barn og unges oppvekstvilkår. Arbeidsgruppe 1 fikk i mandat å utarbeide avtaler og rutiner for regionalt samarbeid for å sikre at unge fullfører grunnopplæringen eller annen liknende kvalifisering til arbeid. Det foreligger mye kunnskap om hvem som står i fare for å falle fra i skole og arbeidsliv. Det handler om risikofaktorer som er synlige tidlig i et barns liv. Jo tidligere et problem oppdages og tiltak settes inn, desto større er sannsynligheten for en positiv utvikling, herunder god gjennomføring av videregående opplæring og overgang til arbeidsliv. For å få til dette er det avgjørende at støtte- og hjelpeapparatet i så vel 1. og 2. linjetjenesten, barnehageog skolesektoren, samt ulike aktører i offentlig og privat sektor samarbeider og samhandler. Arbeidsgruppe 1 fikk i oppdrag å beskrive den enkelte enhets ansvar, funksjoner og rollefordeling, samt lage oversikt over hvem som har ansvar for hva. Det skulle utarbeides forslag til forpliktende avtaler mellom aktørene i fylket som har ansvar og medansvar for barn og unges oppvekst. Avtalene skulle sikre at hovedprinsippene i God Oppvekst følges, som tidlig innsats, tidlig intervensjon og en kontaktperson. Med utgangspunkt i avtalene skulle arbeidsgruppa utarbeide rutiner for samarbeid og kontakt. Hovedintensjonen har vært å bidra til klarhet i ansvar og roller, samt formalisere og forplikte aktørene til et tettere samarbeid og samhandling. Arbeidsgruppa foreslår innsats og konkrete tiltak på syv områder. Disse er: 1. En forpliktende samarbeidsavtale mellom alle aktørene i Vestfold om God oppvekst. 2. Enhetlig nettsideinngang med oversikt over oppgaver, funksjoner og rollefordeling. 3. Èn kontaktperson for hvert barn/ungdom i hver kommune. 4. Øke kompetansen for kontaktpersoner og koordinatorer. 5. Familiesentermodell i alle kommuner. 6. Alle samarbeidsaktørene i God oppvekst, skal ha en kontaktperson for hver kommune. 7. Felles avtalemal for samarbeidsavtaler mellom aktuelle aktører.

4 4 1.0 Mandat og arbeidsgruppens sammensetning For å bidra til gode oppvekstvilkår i Vestfold har et bredt partnerskap bestående av KS, Fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunene, NAV, LO og NHO samlet seg om Handlingsprogram : Gode oppvekstkår for barn og unge i Vestfold. Målsettingen er at innen 2018 skal: Alle unge i Vestfold skal kvalifiseres til arbeidsliv eller videre utdanning. 95% som påbegynner videregående utdanning skal fullføre utdanningen. Leseferdigheten på 5.trinn i Vestfold skal være innenfor de fem beste fylkene i landet. Levekårsindeksen skal være over landsgjennomsnittet. For å nå disse målene er det utarbeidet ulike tiltak og nedsatt arbeidsgrupper. Arbeidsgruppe 1 fikk i mandat å: Utarbeide rutiner og avtaler for regionalt samarbeid for å sikre at unge fullfører grunnopplæringen eller annen liknende kvalifisering til arbeid. Arbeidsgruppen skal: Beskrive den enkelte enhets ansvar, rollefordeling og funksjoner. Arbeidsgruppen skal lage en oversikt over hvem som har ansvar for hva. Det skal lages en brosjyre for brukere hvor det fremgår hvem som har ansvar for ulike tjenester og hvem som kan kontaktes. Hvem som har ansvar for oppdatering av brosjyren skal også beskrives. Utarbeide et forslag til forpliktende avtaler. Arbeidsgruppen skal kartlegge allerede eksisterende avtaler og utvikle forslag til nye avtaler der hvor dette ansees som nødvendig. Avtalene skal sikre at hovedprinsippene omtalt i punkt III blir ivaretatt tidlig innsats og én kontaktperson skal ivaretas i avtalene. Utarbeide rutiner for samarbeid og kontakt. Basert på avtaler skal det utarbeides rutiner for samarbeid og kontakt. Det skal lages en plan for hvordan disse skal gjøres kjent for den enkelte ansatte i de involverte tjenestene.

5 5 Når det gjelder intensjonen med hele handlingsprogrammet, herunder målgruppen i tiltak 1, er hovedfokus på barn og unge som antas å være og/eller viser seg å være i faresonen for å utvikle problemer som her og nå, eller senere, vil kunne resultere i frafall fra videregående opplæring eller arbeidsliv. Fokus er på den innsats som er spesielt rettet mot å begrense, stanse eller snu en negativ utvikling. Det er viktig å fange opp risikosignaler tidlig for å igangsette nødvendige tiltak i den aktuelle instans eller sektor, samt sørge for at samarbeid og koordinering blant aktørene er klar og tydelig. Intensjonen er nettopp at når alle aktørene drar i samme retning på et tidlig tidspunkt, så vil flere barn og unge vokse opp ved gode kår, noe som bidrar til at de gjennomfører videregående opplæring og blir kvalifisert for arbeidslivet som voksne. Når det gjelder andelen spesialundervisning bruker kommunene i Vestfold i dag mer ressurser på ungdom desto høyere opp i grunnskolen de kommer. Tallmateriale fra Kostra bekrefter dette. Dersom kommunene kunne snu trenden og heller legge mye ressurser i de lavere nivåene i grunnskolen, ville behovet for spesialundervisning minke i de øvre nivåene. Dette ville sikre at flere barn lærer seg å lese og skrive tidlig i grunnskolen og derav ville også flere elever stå bedre rustet foran en videregående opplæring. Gevinsten for kommunen på lang sikt er flere enkeltpersoner som står bedre rustet til å takle arbeids- og samfunnsliv. Sammensetting i arbeidsgruppe 1 Tron Bamrud, rådmann Sande kommune (leder) Unni Bu, kommunalsjef Re kommune Ingunn Hjelm, RE-leder Larvik kommune Cecilie L. Bjørnøy, rådgiver Vestfold fylkeskommune Ann-Eirin Lieng, leder fagteam Tønsberg - Bufetat Finn Hall, Kst direktør Psykiatrien i Vestfold HF Per Caspersen, prosjektleder NAV Vestfold Eldar Dybvik, koordinator GO Fylkesmannen i Vestfold

6 6 Vurdering av nå-situasjonen Barn og unge som vokser opp i Vestfold skal gis best mulige vilkår for en god oppvekst, uavhengig av fysiske og psykiske forutsetninger eller ytre faktorer som kommunetilhørighet, familieforhold o.a. En målsetting for alle som har delansvar for dette, må være å legge til rette for rammebetingelser som fremmer god oppvekst, det være seg i avtaler og ordninger på et overordnet nivå og ikke minst; i møtet med den enkelte. Mange gode krefter har vært lagt i ulike prosjekter der barnets/elevens beste har vært i fokus. De fleste har oppstått innenfor et fagområde eller en sektor, og selv om målsettingen har vært å spre budskapet mest mulig, har nok nedslagsfeltet blitt begrenset. Et prosjekteksempel er Så lenge det fins ongær er det håp i regi av Fylkesmannen i Vestfold. Deltakerne er i stor grad blitt rekruttert fra miljøer som bistår barnehager og skoler i enkeltsaker (helsestasjon, PPT og barnevern), men ikke i like stor grad fra de som representerer oppvekstarenaene barnehager og skoler. For å oppnå endringer når mange aktører er involvert er forankringsprosessen sentral. Antallet aktører som har et delansvar for Handlingsprogrammet God oppvekst i Vestfold, gir håp om god spredning og solid forankret eierforhold. På nasjonalt nivå har Midtlyngutvalget nettopp levert sin NOU Rett til læring. Denne NOU en omhandler mange av de samme temaene som God oppvekst har satt fokus på. Tenkningen og forslag til løsninger er sammenfallende på flere områder. Det er etter hvert samlet mye kunnskap om frafall i videregående opplæring og hvilke forhold som kan predikere hvordan utfallet blir. Det som i hovedsak kjennetegner elever som slutter, er svake faglige resultater i ungdomsskolen. Flere forhold har stor betydning:

7 7 Hjemmebakgrunn og familieforhold, sosioøkonomisk status, gutter slutter i større grad enn jenter, minoritetsspråklige er overrepresentert, samt at barn og unge som i liten grad deltar i organiserte fritidsaktiviteter har større sannsynlighet for å slutte. Det er av avgjørende betydning at hjelpe- og støtteapparatet i kommunal og statlig sektor tar ansvar for barn og unges helhetlige oppvekstvilkår, i relasjon til familien, barnehagen, grunnskolen og i den videregående opplæringen. Samhandling mellom nivåer og ulike aktører kan ikke være basert i den gode vilje alene, men må forankres i avtaler og gode rutiner. For brukere av tjenester må det tilstrebes én vei inn og god veiledning innenfor. Det er av avgjørende betydning at de parter som har et ansvar, føler en forpliktelse i dette arbeidet. Det er ikke til å legge skjul på at rettigheter og bestemmelser er hjemlet i flere lover og forskrifter samt at informasjonen er i liten grad samlet. Dette kan gjøre arbeidet mindre forpliktende for partene. Et eksempel her er individuell plan som i lovverket er skilt fra individuell opplæringsplan og dette gjør at koordinering og samhandling er en nødvendighet for at brukeren skal oppleve at de tjenester som gis, henger sammen. Det er opprettet et eget utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge (Flatøutvalget). Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av Med bakgrunn i mandatet har Arbeidsgruppe 1 søkt å finne fram til forslag som kan være realiserbare innenfor eksisterende rammer, tidsmessig og økonomisk. Avgrensninger Forebyggende arbeid handler om en helhetlig, sektorovergripende og langsiktig planlegging og et bredt spekter av tiltak. Tradisjonelt har det forebyggende arbeidet vært opptatt av forhold som kan føre til problemer og dårlig helse. Nyere forskning har også fokus på hva som gjør at mange klarer seg bra, tross dårlige betingelser. Samlet gir disse tilnærmingene en oversikt over sentrale risiko og beskyttelsesfaktorer i barn og unges oppvekst. Faktorene er knyttet til barnet, foreldre (familien) og oppvekstmiljø. Det foreligger i dag forskning som viser at tilknytningen mellom mor (foreldre) og barn under graviditet og første leveår er av avgjørende betydning for barnets utvikling og senere atferd og mestringsevne.

8 8 Denne tidlige tilknytningen kan forstyrres av forhold ved barnet, foreldrene eller familiens rammebetingelser (eks. psykiske problemer, rus, vold, konflikter, sosioøkonomiske vansker/dårlige levekår, liten støtte i sosialt nettverk). Kvalitativt gode, samordnede tiltak tidlig i livsløpet er derfor en god investering samfunnsøkonomisk og menneskelig sett. Handlingsprogrammets tiltak 1 omhandler ikke denne tidlige intervensjonen eller nødvendige befolkningsrettede strategier (universelle tiltak). Planen omtaler tiltak rettet mot en spesifikk målgruppe som antas å ha høy risiko for å utvikle problemer (selektive og indikative tiltak). Tiltakene som beskrives er strukturelle tiltak (avtaler og rutiner) som skal hindre frafall (sekundærforebyggende) eller begrense følgene av frafall (tertiærforebyggende) fra utdanningsløpet. Sentrale føringer og lovverk Lovverk som i utgangspunktet skal sikre rettigheter og gi den enkelte utviklingsmuligheter kan, i ytterste konsekvens, begrense muligheten for alternative og fleksible løsninger. Arbeidsgruppe 1 vil med utgangspunkt i mandatet først og fremst måtte forholde seg til ulike aktører - som hver for seg forholder seg til hhv. Forvaltningsloven, Lov om barnehager, Opplæringsloven, Barnevernloven (Lov om barneverntjenester) og Lov om helsetjenesten i kommunene. Opplæringsloven gir rettigheter, men setter også krav m.h.t. opplæringsplikt. Avvik fra opplæringsplikten er strengt regulert og kan derfor virke begrensende i forhold til opplæringens innhold og form. Lov om barneverntjenester gir stramme føringer på hvordan en skal agere i ulike saker. Det samme gjelder innenfor helselovgivningen. De ovennevnte lovene er knyttet opp mot bestemmelsene om taushetsplikt. Dette kan i enkelte tilfelle bli anvendt på en slik måte at det hindrer brukerens beste. Samhandling på tvers kan også bli skadelidende av manglende vilje og evne til å løse dette.

9 9 2. Barn og unges oppvekstvilkår Barn og unge som vokser opp i Vestfold skal gis best mulige vilkår for en god oppvekst. Gode oppvekstvilkår bidrar til at flere unge fullfører grunnopplæringen og kvalifiseres til videre utdanning eller arbeid, noe som er en hovedmålsetting med Handlingsprogram En målsetting for alle som har ansvar og medansvar for dette, må være å legge til rette for rammebetingelser som fremmer god oppvekst, det være seg ved avtaler og ordninger på et overordnet nivå og ikke minst - i møtet med den enkelte. Mange gode intensjoner og krefter har vært lagt i ulike prosjekter og tiltak der barn og unges beste har vært i fokus. De fleste tiltak har oppstått og blitt gjennomført innenfor et fagområde eller en sektor. Selv om intensjonen har vært å spre budskapet mest mulig og få til helhetlig tilnærming på de ulike omsorgs- og oppvekstarenaer, så har eierskap til utfordringene og gjennomslagkraften gjerne blitt begrenset av dette. For å oppnå endringer når mange aktører er involvert er forankringsprosessen sentral. Oppslutningen hos aktørene som deltar i Handlingsprogrammet, i så vel kommunal, fylkeskommunal, statlig og privat sektor, gir retning og håp om bedre samarbeid og samhandling, og økt eierforhold. Graden av formell forpliktelse mellom aktørene i fylket bidrar til å sette barn og unges oppvekstkår på sakskartet, samt sikre klar oppfølging av tiltak. Jo tidligere et problem oppdages og innsats settes inn, desto større er sannsynligheten for en positiv utvikling. Å gripe tidlig inn er allikevel ikke i seg selv tilstrekkelig. Det kreves kompetanse og kunnskap om hvilke tiltak som virker for målgruppen: barn og unge som antas å ha risiko for å utvikle problemer. Frafallsproblematikken i videregående opplæring begynner allerede i tidlige barneår. Det er derfor av stor betydning at alle som jobber med barn; i helsestasjon, barnehage, på barntrinnet og på ungdomstrinnet, bidrar til å gi barn mestringsopplevelser, og at de på alle måter får en målrettet og godt tilpasset opplæring og oppfølging. Tidlig intervenering når skolen ser at elever begynner å sakke akterut, og tiltak og støtte for å få dem tilbake på sporet er av avgjørende betydning.

10 10 3. Aktører i det regionale samarbeidet Aktørene i det regionale samarbeidet har alle som oppgave å sikre barn og unges gode oppvekstvilkår, helse og opplæring, med ulike innfallsvinkler og tjenestetilbud. Aktørene har forskjellige roller og ansvar ut fra det enkelte barn eller unges behov, og til ulike tidspunkt. Det er derfor viktig at hver og en aktør sikrer at innsatsen blir iverksatt når den blir etterspurt og/eller når det oppstår signaler som krever tiltak. Oversikten nedenfor sier noe om de etater/funksjoner som på ulikt vis er ansvarlige for barn og unges oppvekst og opplæring. Kommunene er ulikt organisert og sektorinndelt, men funksjonene og ansvaret er det samme. Barn og unge 0 21 år Kommunen Barnehage grunnskole PPT Helsestasjon for barn og unge Skolehelsetjenesten for hele det 13-årige opplæringsløpet Logopedtjenester Sosiale tjenester/sosialomsorg Barnevern Kultur- og fritidsaktiviteter Pleie og omsorg Psykisk helsevern Rusomsorg NAV Fylkeskommunen Videregående opplæring SMI skolen OT/PPT/SAT Statlig sektor Sykehus og (re)habilitering

11 11 Bufetat Barne- og ungdomspsykiatrien Fylkesmannens avdeling for oppvekst og opplæring Politietaten NAV Privat sektor NHO LO Ulike organisasjoner, foreninger og lag Kommunen Barn og unges oppvektvilkår fastsettes i stor grad ut fra kommunale beslutninger og gjennom kommunale tilbud og tjenester. Det er den enkelte kommune som skal vurdere hvordan forebyggende arbeid, tidlig innsats og tidlig intervensjon prioriteres. Lovverket gir kommunene stor handlefrihet, men åpner samtidig opp for ulikheter i lokale tjenester og tilbud. Den kommunale barne- og ungdomspolitikken må ta utgangspunkt i lokale forhold og bør stimulere til et godt samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner, foreldre og barn og ungdom selv. En viktig faktor for å forebygge problemutvikling knyttet til målgruppen er et godt fungerende kommunalt tjenestetilbud. I barnehager og skoler skal barn og unge møte et tilbud som er tilpasset den enkelte og som gir dem utfordringer og opplevelse av mestring. Ved helsestasjoner og skolehelsetjeneste skal det gis god veiledning og hjelp. Barnevernets oppgave overfor barn og unge i målgruppen er viktig både på det forebyggende plan og det som retter seg mot konkrete tiltak overfor den enkelte. Dette gjelder også elever i videregående skole. Fritids- og kulturtilbudet og det totale oppvekstmiljøet vil selvsagt også være av stor betydning for å forbygge utvikling av problemer. Kommunene er ulikt organisert og sektorinndelt men oppdraget er det samme. Ved de nye NAV-kontorene, som består av den statlige arbeids- og velferdsetaten og kommunens sosialtjeneste, arbeides det for å finne gode løsninger for brukerne. Kommunen og NAV i fylket har inngått en samarbeidsavtale som beskriver hvilke tjenester kontoret skal

12 12 tilby. Tjenesteinnholdet vil variere fra kommune til kommune. Minstekravet til et NAVkontorer: økonomisk sosialhjelp fra kommunen hele det statlige tjenestespekteret fra tidligere trygdeetaten og Aetat Staten Fylkesmannen er statens representant i det regionale samarbeidet, og skal arbeide for at Stortingets og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. Fylkesmannen skal også løse spesifiserte statlige oppgaver som er lagt til embetet, samt å føre tilsyn og gi råd og veiledning til kommunene. En viktig oppgave for fylkesmannen er å kvalitetssikre grunnopplæringen. Dette foregår gjennom rapportering, vurdering og veiledning, samt tilsyn. Bufetat i region sør (Barne-, ungdoms- og familieetaten) er det statlige barnevernet. Det er barnevernet i kommunen som først starter en undersøkelse dersom et barn eller en familie trenger hjelp og støtte. Bufetat har ansvar for å skaffe tiltak til barn som trenger tiltak i hjemmet eller plassering utenfor hjemmet på oppdrag fra kommunen og for råd og veiledning til kommunene. Bufetat har ansvar for familievernkontorene, de statlige barne- og ungdomsinstitusjonene, hjemmebaserte tjenester og fosterhjemstjenesten. Fagteamene er kommunenes kontakt til det statlige barnevernet. Psykiatrien i Vestfold er et helseforetak som gir spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern og rus- og avhengighetsbehandling. Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) er lokalisert i Tønsberg med poliklinikker i Larvik og Holmestrand. Foretaket skal drive psykiatrisk sykehus, distriktspsykiatriske sentra, barne- og ungdoms- psykiatriske enheter og enheter for rus- og avhengighetsbehandling. Dette skal gjøres med sikte på å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det. Videre skal foretaket yte veiledning, kompetanseutvikling og opplæring samt forebyggende arbeid til 1. linjetjenesten til kommunene i Vestfold. Politiet

13 13 Politiet er en viktig medspiller i det forebyggende arbeidet blant barn og unge. I den enkelte kommune kan dette gi seg utslag i formelle organer knyttet opp mot SLT-koordinatorer eller politiråd. Fylkeskommunen På området barn og unge er fylkeskommunens hovedoppgave å sørge for videregående opplæring til ungdom med rett til videregående opplæring. Dette skjer i de 10 fylkeskommunale videregående skolene samt i samarbeid med opplæringskontorer og bedrifter. Videre har fylkeskommunen ansvar for å gi grunnskoleopplæring til elever som er plassert i private og offentlige helse- og barneverninstitusjoner i fylket. Fylkeskommunen har egen PP- tjeneste, samt en oppfølgingstjeneste som har i oppgave å ha register over all ungdom med rett til videregående opplæring men som ikke bruker retten. Ungdom som ikke bruker retten skal kontaktes med tanke på å bringe dem tilbake til skolen, eller til arbeid. Når det gjelder arbeid/arbeidsmarkedstiltak skjer dette i samarbeid med NAV. Privat sektor Ulike lag, foreninger og religiøse samfunn spiller en viktig rolle i å gi gode oppvekstkår for barn og unge. Det frivillige arbeidet legger grunnlaget for en meningsfylt fritid, og i samarbeid med det offentlige kan dette gi tilbud som fanger opp barn /unge på et tidlig tidspunkt. 4. Forslag til tiltak 1. En forpliktende samarbeidsavtale mellom alle aktørene i Vestfold om God oppvekst : Arbeidsgruppa foreslår at det etableres en samarbeidsavtale som: - Sørger for at alle deltakere i God oppvekst stiller opp og tar sitt ansvar, når en av de andre samarbeidspartene ber om det. Avtalen forankres politisk i hver kommune og underskrives av alle berørte parter.

14 14 - Definerer klare ansvarslinjer fra styringsgruppen for god oppvekst, herunder rapportering. - Definerer hvilke nettverk som skal nyttes for oppfølgingen av God oppvekst. - Definerer hvem som skal delta og lede nettverkene. - Etablerer et samordningsutvalg med representasjon fra nettverkene som sørger for koordinering på tvers og som får ansvar for rapportering til styringsgruppen og å håndtere styringssignaler til nettverkene. - Definerer ivaretakelse av sekretariatsfunksjonen. Målet med en slik samarbeidsavtale er at det skal gå kort tid fra et behov er avdekket, til alle aktørene har avklart sitt ansvar. Tiltakene kommer da raskere i gang, samt at de blir mer samordnet fordi det legges opp til at alle de parter som har et ansvar, tas med i prosessen for å avklare hvilke tiltak som bør iverksettes. Det er også lagt opp til en rekke nettverk som skal bidra til læring på tvers av aktørene, hvor aktørene lærer av hverandre. Arbeidsgruppa foreslår følgende avtaletekst: Samarbeidsavtale God oppvekst i Vestfold Målene for handlingsprogrammet god oppvekst er at alle unge i Vestfold skal kvalifiseres til arbeidsliv eller videre utdanning. Det er satt følgende konkrete mål: - 95% som påbegynner videregående utdanning skal fullføre utdanningen. - Leseferdigheten på 5.trinn i Vestfold skal være innenfor de fem beste fylkene i landet. - Levekårsindeksen skal være over landsgjennomsnittet. Alle partene i God oppvekst forplikter seg til å stille opp og ta sitt ansvar dersom en av de andre partene ber om det. Ansvaret defineres her i forhold til det lovverk som gjelder. Det skal opprettes nettverk i hele fylket for å sørge for en samordnet oppfølging av handlingsprogrammet. Det vil opprettes nettverk innen følgende områder: 1. Barnehager 2. Oppvekst og opplæring 3. Familiesentermodeller 4. Pedagogisk-psykologiske tjenester

15 15 5. Overgang fra grunnskole til videregående skole I tillegg skal det etableres et samordningsutvalg. Nettverkene skal gi erfaringsutveksling og kompetanseheving i Vestfold og bidra til at målene for satsingen på God oppvekst nås. Uavhengig av nettverkstilhørighet vil det være en overordnet målsetting å søke omforente løsninger når en av partene ber om det. Nettverkene skal møtes to ganger pr. år, og det skal årlig sendes rapport innen 15. mars til samordningsutvalget, som sammenfatter en rapport. Samordningsnettverket oversender sin rapport innen 1.mai til styringsgruppen for God oppvekst. Alle rapportene skal beskrive status, hva som er gjort og hva som bør gjøres fremover - spesielt i kommende år - for å nå målsettingene for satsingen på God oppvekst. Samordningsutvalget skal ivareta behovet for sektoroverskridende vurderinger. Hver kommune skal utnevne representant for hvert nettverk som skal ha kompetanse og myndighet til å uttale seg på vegne av kommunen. Fylkesmannen deltar i alle nettverkene og sørger for sekretariatsfunksjonen, i forhold til God oppvekst. I tillegg har KS en stående invitasjon til alle nettverkene. Nærmere om de ulike nettverkene: Barnehager: Nettverket består av en representant fra hver kommune samt deltaker fra fylkesmannen. Oppvekst og opplæring: Nettverket består av en representant fra hver kommune samt deltaker fra fylkesmannen, KS og fylkeskommunen. Familiesentermodeller: Nettverket består av en representant fra hver kommune, deltaker fra fylkesmannen, Psykiatrien i Vestfold, og Bufetat Sør. Pedagogisk-psykologiske tjenester: Nettverket består av ledere av PPT i de kommunene som har tjenesten, fylkeskommunen (PPT + oppfølgingstjenesten), samt deltaker fra fylkesmannen. Overgang fra grunnskole til videregående skole: Nettverket skal i tillegg til representant fra hver kommune ha med representanter fra Vestfold fylkeskommune, NAV Vestfold og fylkesmannen. Samordningsutvalget skal bestå av lederne av de nettverkene samt representanter fra fylkesmannen, KS og fylkeskommunen.

16 16 2. Enhetlig nettsideinngang med oversikt over oppgaver, funksjoner og rollefordeling: Dette forslaget har sammenheng med mandatets punkt om å lage en brosjyre for brukere hvor det framgår hvem som har ansvar for ulike tjenester og hvem som skal kontaktes. Det betyr at det skal være enkelt for foresatte, kontaktlærere og andre, å finne informasjon om de ulike tjenestene til de aktørene som har ansvar for barn og unge. Hvem har ansvar for hva og hvem kan jeg ringe?. Arbeidsgruppa diskuterte brosjyre opp mot nettsider og landet på at i dagens samfunn er nettsider mer tilgjengelige enn brosjyrer. Det betyr ikke at enkelte kommuner og andre aktører ikke kan lage brosjyrer i tillegg dersom de mener det er mer hensiktsmessig. Tanken er at alle samarbeidspartnerne i God oppvekst, skal ha en nettside som heter God oppvekst hvor de i organisasjonen som har et ansvar for barn og unge er beskrevet med navn, telefonnr og e-postadresse. Alle nettadressene kan samles i sin helhet på Fylkesmannens nettside under logoen God oppvekst. Hver aktør har selv ansvar for å opprette en slik nettside samt oppdatere denne. Det vil bli utarbeidet en mal som aktørene kan følge. Samordningsutvalget følger opp dette arbeidet. 3. Én kontaktperson for hvert barn/ungdom i hver kommune: Alle barn bør ha én klart definert kontaktperson i kommunen fra de er født og til de går ut av grunnskolen. Normalt vil kontaktpersonen være helsesøster, barnehageansatt eller kontaktlærer. Kontaktlærer bør også ha et ansvar rettet mot oppholdstiden i skolefritidsordningen. I tilfeller hvor det antas å være behov for tilleggstjenester skal det settes sammen ansvarsgruppe med optimal representasjon og med en definert koordinator, som kan være den ordinære kontaktpersonen, men trenger ikke å være det. De foresatte og barnet/eleven er eksperter på sine liv og sine opplevelser. Jo tidligere en får de det gjelder i tale, desto større er sjansen for løsning på et uformelt og lavest mulig nivå. Dette frigjør også ressurser som kommer alle til gode, og er med på å sikre gode rutiner på system- /individnivå.

17 17 Hensikten med dette forslaget er å sikre at alle barn og unge har en eller annen som er ansvarlig for å si ifra når det er behov for hjelp eller støtte. Forslaget er i seg selv ikke noe nytt alle barn og unge har disse kontaktpersonene også i dag. Det som er nytt i forslaget er å sette mer fokus på kontaktpersonenes rolle, funksjon og ansvar. Flere enkeltsaker den senere tid viser at en ting er hva som gjøres for de barn og unge som får hjelp og støtte, men det er et udekket landskap alle de barn og unge som ikke får hjelp fordi det ikke er noen som melder om behov. Her er kontaktpersonene helt avgjørende. 4. Øke kompetansen for kontaktpersoner og koordinatorer Arbeidsgruppa foreslår at det settes i gang kompetansehevingstiltak for kontaktpersoner og koordinatorer. Målet er å styrke rolleforståelsen og sikre samordning og koordinering. Det er viktig å trygge kontaktpersonene i hva ansvaret innebærer, samtidig som en ikke fremstiller dette som mer tyngende enn det i realiteten er. Kontaktpersonene vil ha ulike behov for kompetanse alt etter hvor komplekse sakene er. Det bør derfor utarbeides en veileder som kan dekke behovet for kontaktpersoner, samt spesifikke kompetansehevingstiltak for overfor de kontaktpersonene som står i saker som krever samordning og tettere oppfølging. Samordningsutvalget får ansvaret for å følge opp dette tiltaket. 5. Familiesentermodell i alle kommuner: Arbeidsgruppa anbefaler, i tråd med sentrale føringer, at kommunene organiserer det helsefremmende og forebyggende arbeidet rettet mot barn, unge og deres familie etter familiesentermodellen. Modellen er en struktur for å sikre et samordnet tjenestetilbud. Det er et enhetsovergripende og tverrfaglig samarbeid, et kunnskapssenter (gjerne lokalisert i nærmiljøet) som er lett tilgjengelig åpent hver dag, en første dør inn til kommunens tjenestetilbud. Sentralt er et helhetlig perspektiv og det å skape tiltak og løsninger i et forpliktende fellesskap av fagfolk,

18 18 barn, unge, familie og sosialt nettverk. Sentrale samarbeidspartnere er jordmortjeneste, helsestasjon for barn og unge, barnehage, skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste, barneverntjeneste, tjenester til funksjonshemmede barn og NAV. Første etasje er universelle tilbud til alle (eks. helsestasjon og åpen barnehage), andre etasje er tilbud til de som trenger ekstra støtte eller veiledning i perioder og tredje etasje er tilbud til de som har langvarige og sammensatte problemer. Huset er forankret på en felles verdiplattform/grunnmur. Modellen tilpasses den enkelte kommune. 6. Alle offentlige aktører med ansvar for å bidra til god oppvekst skal ha en God oppvekst koordinator: Det foreligger allerede mange avtaler på overordnet plan mellom kommuner, fylkeskommune, PiV, NAV, Bufetat o.a. Arbeidsgruppas vurdering er at samhandlingen i praksis varierer mye og i ulik grad har fokus på brukeren/mottakeren av tjenester eller på å tilfredsstille påleggskrav. Ved å ha en God oppvekst koordinator hos alle partene i samarbeidet, vil det være enklere å komme til enighet når det gjelder iverksetting av tiltak. Disse God oppvekst kontaktene forutsettes å ha myndighet til å ta beslutninger på vegne av egen etat. Et eksempel: En kontaktlærer på videregående skole har oppdaget et rusproblem som er i startfasen. Her vil det være viktig å få kommunen på banen både helsesektoren (rusomsorgen), barnevernet og kanskje også BUPA. I dette tilfellet vil den videregående skolen kunne ta kontakt med God oppvekst koordinatoren hos den aktuelle kommunen og hos BUPA og så starte et samarbeid for å se hva som kan iverksettes for denne eksakte ungdommen. Dette arbeidet må selvsagt gjøres i tett dialog med eleven selv og dens foresatte. En slik samordning av ressurser vil være avgjørende for å få i gang tiltak fort samt at tiltakene oppleves mer helhetlig for den det gjelder. Ved å få i gang tiltak fort vil problemene kanskje være mindre og lettere å løse dette kan gi mindre ressursbruk over tid.

19 19 Det finnes også enkelte ungdomsgrupper hvor behovet for samordning er mer utpreget. Det gjelder for eksempel elever med minoritetsspråklige bakgrunn og elever med forskjellige funksjonshemminger. Når det gjelder situasjonen for elever med minoritetsspråklig bakgrunn så har fylkeskommunen og kommunene startet et samarbeid om elever som ikke har mange år i grunnskolen og som derfor ikke står godt nok rustet til å kunne gjennomføre videregående opplæring. For denne elevgruppa er det opprettet et tilbud om mer grunnskoleopplæring, men opplæringen er lokalisert til en videregående skole, slik at elevene fortsetter sammen med sine jevnaldrende. Per i dag er det to slike tilbud i Vestfold og det kan være behov for å opprette flere. For elever med ulike funksjonshemminger er det viktig at kommunen og fylkeskommunen samarbeider godt om elevens målsetting om sluttkompetanse. Dette må avklares før oppstart av videregående opplæring. På den måten kan elevenes utbytte av videregående opplæring bedre samsvare med det tilbudet kommunen planlegger senere. For elever som skal over i vernet arbeid kan den videregående opplæringen gjøre elevene bedre rustet for å mestre dette. Kommunene arbeider med familiesentermodellen som skal sikre samordning og tverrfaglighet internt i kommunen og således vil familiesenterkoordinatoren kunne være et naturlig valg som God oppvekst koordinator. Forslaget om God oppvekst koordinatorer vil bedre samordningen mellom de ulike aktørene til gode både for aktørene selv og ikke minst for brukerne. 7. Felles avtalemal for samarbeidsavtaler mellom aktuelle aktører: Arbeidsgruppa har i starten av sitt arbeid fått inn mange av de samarbeidsavtalene som finnes i Vestfold og stort mangfold er det som preger det innsendte materialet. Det er opprettet samarbeidsavtaler der behovet har meldt seg, men for de fleste av aktørene ligger mye av samarbeidet forankret i rutiner og ikke i avtaleform. Arbeidsgruppa ser at dette er en svakhet da rutinene blir for personavhengig og kan endres etter hvem som innehar de ulike stillingene. Endringer kan også komme ved omorganiseringer.

20 20 Arbeidsgruppa har diskutert muligheten for å få til et felles system for samarbeidsavtaler i Vestfold, men dette er problematisk i å med at kommunene er ulikt organisert. Hvem som bør inngå samarbeidsavtaler må derfor være opp til de enkelte samarbeidspartene. For å avhjelpe foreslår arbeidsgruppa at det lages en mal for samarbeidsavtaler som kan benyttes. Malen må si noe om oppsett og hva som bør avklares i en slik avtale, tidsbegrensinger, partenes forpliktelser osv. Kommunen i samarbeid med fylkesmannen lager forslag til avtalemal som så behandles av styringsgruppa for God oppvekst. Arbeidet må være avsluttet innen årets slutt. 5. Eksisterende avtaler og rutiner for samarbeid og samhandling Når flere instanser har ansvar og medansvar for barn og unge i målgruppen er det av vesentlig betydning at det foreligger en klar ansvarsfordeling, samtidig som at innsatsen samordnes. For at dette ikke skal bero på enkeltpersoners initiativ og engasjement i enkeltsaker, er det viktig å nedfelle dette i klare rutiner for samarbeid og samhandling. I forarbeidet til rapporten ble alle kommunene i Vestfold kontaktet for å gi tilbakemelding om hva som finnes av avtaler og rutiner. Det er kun i et fåtall av kommunene vi er kjent med at det foreligger formelle avtaler som regulerer den interne samhandlingen. Når slike avtaler inngås, er det som regel i forbindelse med kompliserte og sammensatte enkeltsaker der nettopp dette er en nødvendighet for å avklare innsats, arbeidsdeling, ansvar og fremdrift. Når det gjelder samarbeid på tvers av kommuner og på tvers av forvaltningsnivåer foreligger det i dag samarbeid på ulikt vis, uten at dette nødvendigvis er nedfelt i formelle avtaler. Organisasjonsmessige endringer vil finne sted kontinuerlig. I alle de enheter og sektorer hvor det er viktig å samarbeide for barn og unges beste, må en regne med å forholde seg til stadig nye personer i omskiftende roller. Dette skal ikke være til hinder for samhandling mellom organisasjoner og ulike nivåer, men setter et krav til personene som innehar stillingene, samt til utforming av rutiner og eventuelle avtaler.

21 21 6. Interne avtaler i kommunene Forpliktende samarbeid - en nødvendighet? Hvorfor samarbeidsavtaler? Når er det behov for samarbeid? Jo mindre selvsagt målet er, jo mer sannsynlig er det at prosessen krever tverrfaglighet. Jo mindre selvinnlysende og jo mer sammensatt valget av virkemidler er, jo sterkere står tverrfagligheten og samhandling som den beste veien å gå. Tverrfaglighet og samhandling har fire sentrale utfordringer. Disse er verdier, ledelse og samhandlingskompetanse og brukermedvirkning. Verdimessig er tverrfaglighet en menneskesentrert virksomhet som ser mennesket som et hele, som et subjekt, ikke objekt, som en deltaker, ikke tilskuer. Peter Hjort (2004) hevder at tverrfaglighet og brukermedvirkning er nært forbundet med hverandre tverrfaglighet uten medvirkning er som et skip uten ror. Brukermedvirkning er en menneskerettighet, en demokratisk rettighet og en sikring av kvaliteten på tjenestene. Utfordringene i brukermedvirkning og tverrfaglighet sammenfaller på et avgjørende punkt i begge tilfeller handler det om evne og vilje til samspill med andre. Derfor kommer samhandling ikke utenom relasjonell kompetanse. Helhetsperspektivet handler om å se mennesket i dets omgivelser. Hvis vi skal se og møte hele mennesket og dets behov, er tverrfaglige perspektiver, metoder og organisasjonsformer det vi har å hjelpe oss med. Eksempler på samarbeidsavtaler i Larvik kommune

22 22 Samarbeidsavtale Innhold Samarbeidspartnere Samarbeidsavtale mellom PPtjenesten i Larvik kommune og Oppfølgings- og PP-tjenesten i Vestfold fylkeskommune. Samarbeidsavtale skole PPT Bekymringsfullt fravær. (Prosess i kvalitetshåndboka). Samhandling bekymringsfullt fravær. (Prosess i kvalitetshåndboka). Samarbeid i overgangen til videregående skole. Familiesentervirksomheten. (Prosess i kvalitetshåndboka). Trygg start, tidlig intervensjon. (Prosedyre i kvalitetshåndboka). 4 år- Trygg og klar Avtale om lærlinger Avtale om tilrettelegging for minoritetsspråklige elever. 16/24 gruppa. Rutiner for samarbeidsmøter. Samarbeid i enkeltsaker. Kartleggingsmodell. Saksgang for henvisning til sakkyndig vurdering. Ansvarsfordeling. Prosedyre for oppfølging av bekymringsfullt fravær. Veileder og sjekkliste. Ansvarsfordeling Prosedyre for oppfølging av bekymringsfullt fravær. Familiesentrenes rolle og ansvar. Veileder og sjekkliste. Felles rådgiverforum. Oppfølging første halvår i videregående skole. Ungdomsskolen etterspør enkeltelever med stort fravær. Rett kursvalg i 9. og 10 kl. i regì av videregående skole. Målsetting, ansvars-/myndighetog oppgavefordeling. Retningslinjer for tverrfaglig samarbeid i familierådene. Samarbeidsrutiner. Oppfølging av (bl.a) unge gravide. Samarbeid om 4 års undersøkelsen. Samarbeidsrutiner og avtaler mellom de ulike samarbeidspartnerne. Larvik kommune Vestfold fylkeskommune Skole PP-tjenesten Skole Helsesøstertjenesten PP-tjenesten Elev/foreldre Skole Helsesøstertjenesten PP-tjenesten Barneverntjenesten Familiesentrene Elev/foreldre Ungdomsskolene Thor Heyerdahl videregående skole Barnehage Skole Helsesøstertjenesten PP-tjenesten Barneverntjenesten NAVsosial Omsorgstjenesten for funksjonshemmede Helsesøstertjenesten PP-tjenesten Barneverntjenesten NAVsosial Helse-og rehabilitering. BUPA DPS Arbeid og kvalifisering Opplæringskontoret for offentlig sektor Larvik læringssenter Thor Heyerdahl videregående skole

23 7. Eksisterende avtaler mellom kommuner Det foreligger to typer avtaler som regulerer samarbeid over kommunegrensene. Den ene er generell for alle kommuner, kalt Vestfoldavtalen og den andre er lokale avtaler mellom enkeltkommuner som har gjensidig nytte av en slik. 23 Årsaken til at en har utarbeidet slike avtaler, har først og fremst sitt opphav i kostnader knyttet til enkeltelever, både med og uten behov for ekstraressurser. Det er sjeldnere at avtalene er begrunnet i ønsket om en bedret opplæringssituasjon, selv om det også kan forekomme, for eksempel på det sosialpedagogiske området. Vestfoldavtalen Denne avtalen ble reforhandlet og vedtatt høsten 2008 og er gyldig f.o.m Avtalen gjelder tre avtaleområder: Fosterhjemsplasserte barn. Avtale om enkeltelever som går i grunnskole i en nabokommune. Fellesordning i Vestfold vedrørende tildeling av ressurser til spesialundervisning til elever i private grunnskoler. Avtalen om fosterhjemsplasserte barn omtaler kun økonomiske forhold i forbindelse med ordinær undervisning (grunnsats) og eventuelle lønnsutgifter til spesialundervisning og SFOplass. Avtalen om enkeltelever som går i grunnskole i en nabokommune favner videre, i og med at den også tar for seg tilfelle der økonomi settes til side. Den gir bl.a. elever mulighet til å fullføre skoleåret ved opprinnelig skole etter flytting, uten at kommunen krever kompensasjon for dette. Etter søknad til hjemkommunen kan elever også få skoleplass i nabokommune av sosialpedagogiske grunner. Dette må imidlertid kompenseres økonomisk.

24 24 Fellesordningen vedrørende elever med behov for spesialundervisning i private grunnskoler følger samme ordning som nabokommuneordningen, bortsett fra at grunnbeløpet bortfaller. Vestfoldavtalens styrke er at den gjelder for alle kommunene og har hatt gyldighet i mange år. Den gir klare signaler om saksgang og ansvarsfordeling (økonomisk og forvaltningsmessig). Avtalen må sees på som en minimumsløsning, i og med at den åpner for at andre avtaler kan inngås. I enkelte tilfelle vil nok grunnsatsen pr. elev kunne hindre fleksible løsninger for utveksling av elever som bor i grenseområder mellom kommuner. Skoler med ledig kapasitet ville lettere kunne forsvare sin berettigelse, og skoler som har kapasitetsproblemer ville kunne utsette/unngå utbygging. I gjeldende avtale er grunnsatsen ,- kr pr. elev pr. år. I en skole med god kapasitet, er det ikke gitt at noen elever ekstra krever flere lærertimer. Da er det kun materiellutgiftene som gjenstår, og de er svært beskjedne. Kommunene burde i større grad forhandle fram omforente løsninger m.h.t. kompensasjon for gjesteelever. Hvis en åpner for økt fleksibilitet, bør en samtidig drøfte konsekvenser for hele skoleløpet. Overgangsordninger mellom hovedtrinn og skoleslag kan bli ekstra utfordret når en har overlatt deler av opplæringen til nabokommunen. Dette burde likevel ikke være til hinder for å utvide avtaleverket. 8. Avtaler mellom skoleslag Avtaler mellom skoleslag er ofte preget av lokale forhold og knyttet til rutiner mellom grunnskoler i ett område og en felles videregående skole. Avtalene inneholder som oftest

25 25 rutiner knyttet til overgangen mellom skolene, både generelle bestemmelser, men også i forhold til elever som trenger tilrettelagte tilbud. Det er også utarbeidet ordninger for samarbeid i regioner mellom rådgivere i ungdomsskolen og videregående skoler, kalt Vestfoldmodellen. Arbeidsgruppe 2 har foreslått flere tiltak som kan inngå i et helhetlig kvalitetssystem for å sikre overgangen mellom grunnskole og videregående skole. Tiltakene kan også bidra til å øke samarbeidet mellom kommunene og fylkeskommunen når det gjelder oppfølging av enkeltelever i videregående skole. I innsatsområde 5: Systematisering av samarbeidet mellom ungdomsskoler og videregående opplæring, foreslås bl.a.: Det etableres et forpliktende samarbeidsforum mellom rektorene i ungdomsskolene og videregående skoler innenfor hvert av de fem utdanningsområdene. Dette er basert på de nåværende fem karrierenettverkene som blir en fast ordning f.o.m. høst -09. Mål for nettverkene har vært å: - Sikre en felles standard for karriereveiledning. - Gi de utdanningssøkende tilgang til profesjonell karriereveiledning. - Redusere antall bortvalg og unødige valg fra videregående opplæring Ungdomsskolens gjennomføring av faget Utdanningsvalg skal ha særskilt fokus på elever som er i frafallssonen. Faget skal danne grunnlag for god og systematisk jobbing for å motivere elever til framtidsrettet innsats System og rutiner for oppfølging av lærlinger/lærekandidater i bedrift gjennomgås, avklares og videreutvikles med tanke på økt innsats for å forebygge frafall Ungdomsskoler og videregående skoler skal ha planer og rutiner for forebyggende arbeid, tidlig innsats og beredskap for snarlig intervensjon. Ut fra ovenstående er det foreslått å gi ett av nettverkene i den utvidede Vestfoldavtalen i oppdrag å utarbeide forslag til et kvalitetssystem som både inneholder ulike elementer av praktisk tilnærming, samt en avtaletekst som forplikter kommunene og fylkeskommunen til felles innsats. 9. Avtaler mellom forvaltningsnivåer

26 26 Avtaler mellom forvaltningsnivåene kommune, fylkeskommune og stat kan være med på å fordele ansvar for drift knyttet til for eksempel institusjoner for elevgrupper med spesielle vansker. Det kan også være avtaler mellom kommuner/fylkeskommune mot næringslivet i forbindelse med alternativ opplæring og utplassering i bedrifter. I slike avtaler kan også NAV være en part. 10. Avtaler mellom kommuner og spesialisttjenester Avtaler mellom kommuner og spesialisttjenester er ofte initiert av statlige myndigheter for å sikre brukernes rettigheter og gi alle kommuner like vilkår. Inngåelse av avtaler kan også være en forutsetning for utbetaling av ulike tilskudd. I en oppstartfase kan det ha noe for seg å legge slike føringer, men over tid er det en fare for at avtalen blir en formalitet uten substans. 11. Avtaler mellom fylkeskommunen og NAV I tillegg til avtaler som nevnt ovenfor, er det også utarbeidet en overordnet avtale mellom Vestfold Fylkeskommune og NAV Vestfold. 12. Samhandling i kommunen Hvorfor satse på forpliktende samarbeid? Tjenesteutøverne i kommunen møter ofte utfordringer av sammensatt karakter. Valg av faglig tilnærmingsmåte og organisering, er et spørsmål om hensiktsmessighet, kvalitet og hva som gir det beste resultat for brukeren. Tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid er løsningen når: problemet er sammensatt, målet er uklart og virkemidlene er sammensatte Avtaler og rutiner for et forpliktende samarbeid i kommunen er etablert for å sikre:

27 27 et helhetssyn på mennesket, koordinerte og individuelt tilpassede tjenester. at ikke noe viktig blir glemt eller forblir uløst, effektiv utnyttelse av ressursene, en utfylling av spesialitetene, felles ansvar for sluttresultatet og samhandling for å bidra til sluttresultatet. Utfordringer Det er fire sentrale utfordringer. Disse er: felles verdier, ledelse, samhandlingskompetanse (koordinering) og brukermedvirkning. Suksesskriterier Larvik kommune er her valgt som eksempel. 1. Verdiplattform Tverrfaglighet og brukermedvirkning er nært forbundet med hverandre. I begge tilfeller handler det om evne og vilje til samspill med andre. Brukermedvirkning er en menneskerettighet, en demokratisk rettighet og en sikring av kvaliteten på tjenestene. Samhandling dreier seg om å være god selv og gjøre de andre bedre. Larvik kommune har som eksempel en tydelig verdiplattform som grunnlag for samhandling. Tre sentrale verdier og to viktige føringer understreker dette: Sentrale verdier Dialog Delegering Deltakelse Viktige føringer Vi gjør hverandre gode og vil hverandre vel Vi skaper de beste løsningene i fellesskap 2. Kompetanse Tverrfaglighet og samhandling kommer ikke utenom relasjonell kompetanse. Larvik kommune har hatt en omfattende, systematisk kompetanseheving for ledere og medarbeidere over flere år med fokus på tverrfaglig samarbeid, brukermedvirkning, relasjonskompetanse, kommunikasjon og empowermentperspektivet. I tillegg felles, enhetsovergripende

28 28 metodeutvikling og verktøy for samhandling. 3. Tro Å se behovet for samarbeid og tro på at det nytter er grunnleggende og avgjørende holdninger for å lykkes. Den enkelte medarbeiders holdning skapes gjennom ny kunnskap og erfaring. Oppmerksomhet og systematisk innhenting av gode erfaringer og suksesshistorier ser ut til å styrke troen på og viljen til samarbeid. 4. Møteplasser Strukturer og samarbeidsrutiner tvinger frem et formelt samarbeid. Etablerte møteplasser og samarbeidsarenaer legger til rette for regelmessige møter og tett dialog som samtidig sikrer et uformelt samarbeid. Trygghet, respekt, tillit og likeverdighet utvikles over tid med formell og ikke minst uformell kontakt. 5. Ledelse En viktig erkjennelse er at endringsprosesser og samarbeid må eies, villes og kommuniseres fra toppen. Den tverrfaglige innsatsen trenger en ledelse, basert på likhet, dialog og konsensus. De formelle rutinene i Larvik kommune er forankret i ledelsen, hos enhetsledere og mellomledere, og nedfelt i kommunens kvalitetssystem. Kommunens planmodell brukes som verktøy og sikrer en felles målsetting. Stikkord for utvikling av samarbeidet er målstyring, resultatoppfølging/gjennomføringsansvar, evaluering og erfaringsbasert utvikling. 6. Organisering/samordningsstrukturer Larvik kommune har etablert formelle strukturer for samordning. Kommunen er organisert i en tonivåmodell med 33 resultatenheter (tidligere 62). Det er etablert en rutine med ledermøte annen hver uke hvor alle resultatenhetslederne møter sammen med rådmannen. Strukturen sikrer regelmessig formell og uformell kontakt på ledernivå. Ledergruppa er delt opp i resultatsikringsgrupper som skal sikre gjennomføring av de overordna, enhetsovergripende, årlige mål som gruppene setter. Dette er politisk vedtatte mål. Enhetene følger opp målene med tiltak i enhetens virksomhetsplan. Det er en hovedansvarlig for hvert mål som skal sikre at tiltakene henger sammen og målet nås.

29 29 Kommunenes 4 familiesentra har formelle strukturer for daglig tverrfaglig samarbeid. En koordinerende enhet for re-/habilitering evaluerer og endrer nå eksisterende rutiner for å sikre bedre samordnede og koordinerte tjenester til barn og unge med langvarige, sammensatte problemer. 13. Samhandling mellom kommune, fylkeskommune og fylkesmann Eksempel: LOS-prosjektet 2006/2007 Nøtterøy og Holmestrand kommuner: Hovedmålsetting for LOS-prosjektet var å: Sikre den enkeltes mulighet for kvalifisering til yrkeslivet. Hindre frafall fra skole og/eller arbeid/aktivitet ved å gjennomføre et forsøksprosjekt for å prøve ut LOS-modellen. I de utvalgte kommunene skulle et visst antall ungdommer i aldersgruppen år få tildelt en kontaktperson en los, for å bistå dem i å gjennomføre grunnopplæringen, ta del i annen kvalifisering eller få innpass i arbeidslivet. Losene var rekruttert fra ulike arenaer, men mest fra skoler. De fikk ansvar for et visst antall ungdommer og fikk avsatt tid og ressurs til oppgaven. Det vurderes som en forutsetning at slike ressurser forefinnes og avsettes. Det å få én person å forholde seg til som skal gi råd, være døråpner og gi annen adekvat hjelp, er i seg selv et gode. Effekten av i det hele tatt å bli sett skal ikke undervurderes. Dette gjelder kanskje særlig for ungdommer som ikke har vært en del av hjelpeapparatet fra før, men likevel har slitt i forhold til oppmøte på skolen og motivasjon. Høgskolen i Vestfold foretok evaluering av prosjektet. De anbefalte bl a: Det er spesielt viktig å gi tilbud til ungdom i overgangen barneskole - ungdomsskole og ungdomsskole videregående skole. De ungdommene som velges ut til LOS-modellen, bør fortrinnsvis være ungdom uten tiltak fra barnevern, PPT eller andre instanser. Det er behov for å sikre at ungdommene i LOS-modellen er utredet for evt. lese- og skrivevansker, konsentrasjonsvansker o.a. og at meldinger mellom skole og los er