INNLEDNING... 2 ITU ANSATTE I ITUS FAGLIG KOMITÉ... 4 INTERNASJONALISERING... 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNLEDNING... 2 ITU ANSATTE I 2000... 3 ITUS FAGLIG KOMITÉ... 4 INTERNASJONALISERING... 4"

Transkript

1 Årsrapport 2000

2 INNLEDNING... 2 ITU ANSATTE I ITUS FAGLIG KOMITÉ... 4 INTERNASJONALISERING... 4 FORSKNING - ITUS PROSJEKTER... 5 INNOVATIVE LÆRINGSMILJØER... 5 SITES M PILOT... 7 PLUTO - PROSJEKT LÆRERUTDANNING MED TEKNOLOGISK-PEDAGOGISK OMSTILLING... 8 PLUTO PROSJEKTER... 9 ITUS HOVEDPROSJEKTER FRA KAOS TIL KUNNSKAP DOCTA NSS WISE RESEPSJON OG RETORIKK IKT SOM MEDIATOR FOR KUNNSKAPSPRODUKSJON EDUACTION II UTVIKLINGSAKTIVITETER ITUS SKRIFTSERIE ITUS UTREDNINGSSERIE ITU-MAGASINET ITU-WEBEN ITU-LISTEN DR. GRADS STIPENDIATER NASJONALT HOVEDFAGSFORUM FUTURAMA/ EPEDEMIC EPEDemic KVINNERS BRUK AV INFORMASJONSTEKNOLOGI I SKOLE SAMMENHENG (KISS) HOTSYNC BINDING ELLER BRUDD: IKT OG SELVFORSTÅELSE BLANT FLERKULTURELL UNGDOM I SKOLE, HJEM OG FRITID INNOVATIVE LÆRINGSMILJØER OG BIBLIOTEKET ITU-KONFERANSEN SO WHAT? KRITISKE REFLEKSJONER OM IKT I UTDANNING WORKSHOP, SEMINARER FOREDRAG, FAGLIGE KONTAKTER, NETTVERKSMØTER OG KONFERANSEDELTAKELSE

3 Innledning Det nasjonale Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdannings (ITU) oppdrag fra Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementet (KUF) må sies å være en omfattende utfordring: Å bidra til en modernisering av det norske utdanningssystemet med bruk av IKT. ITU ble etablert med to medarbeidere i september 1997, for nettopp å løse dette oppdraget. I de neste årene ekspanderte ITU i takt med igangsatte prosjekter og aktiviteter. I år 2000 gikk ITU inn i en ny prosjektperiode ( ), noe som har medført at vi gjennom ITU-nettverket utgjør en relativt omfattende prosjektgruppe (ITUs stab utgjør per i dag seks fulltidsansatte, en rekke deltidsstidstillinger og engasjementer, internasjonal gjesteforsker, forsker II-stillinger og forskningsassistenter). ITU er med andre ord på vei til å bli det nettverket vi hadde som målsetning å bli; vi fungerer med noder ved ulike universiteter og høgskoler nasjonalt, samt at vi har et godt fungerende internasjonalt samarbeid, særlig mot Canada og USA. KUFs oppdrag til ITU er ennå ikke ferdig utført. Oppdraget er omfattende og mange vil kunne mene at vi er stilt ovenfor et oppdrag som kan betegnes som Mission Impossible. Det er vel og merke ikke i ITUs ånd å mene at noe er umulig, vi har i stedet latt blant annet erfaringene og resultatene fra våre tidligere prosjekter vise oss hvilken retning vi bør følge. I det perspektivet mener vi at vi i dag har en rekke spennende prosjekter, som nettopp kan vil være med på å løse oppdraget fra KUF. Erfaringene har lært oss at utdanningssektoren ikke kan forandres på kort tid, men vi mener likevel at vi er midt i en slags langsom eksplosjon. ITUs årsrapport dokumenterer et høyt aktivitetsnivå. Etter en forprosjektfase ble det i starten av året initiert seks nye hovedprosjekter: EduACTION II, Docta NSS, Fra kaos til kunnskap, IKT som mediator for kunnskapsproduksjon, Resepsjon og retorikk, WISE. Prosjektene representerer et vidt spekter av innfallsvinkler i feltet IKT og læring, noe som er en viktig målsetning ved ITUs enhet. I mars ble vinnerne av ITUs lærerutdanningskonkurranse valgt ut: Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Østfold og Institutt for lærer- og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo. Disse ble etablert som ITUs PLUTO-prosjekt (Prosjekt LærerUtdanning med Teknologisk-pedagogiske Omstilling). I siste halvår ble PLUTO utvidet til også å omfatte prosjekter utviklet innen ADL (Arbeidsgruppen for digitale læremidler). Samt at nye miljøer er blitt integrert gjennom en ny utlysning i desember. PLUTO representerer per i dag KUFs spiss-satsning på lærerutdanning Samtidig ble følgende større prosjekter videreført: Innovative læringsmiljøer, PILOT og SITES M2. Videre bør det understrekes at det er en viktig målsetning for ITU å synliggjøre våre erfaringer og resultater. Forskningsresultater er formidlet gjennom publisering av ITUs rapportserie. Samt at aktiviteter og erfaringer også er formidlet gjennom ITUs web-magasin. Årets ITU-konferanse So What? Kritiske refleksjoner om IKT i utdanning samlet ca 400 deltagere, og fremstår per i dag som et samlingspunkt i et nasjonalt forsknings- og kompetansenettverk for IKT i utdanning. 2

4 I september 2000 flyttet ITU inn Forskningsparken II i Gaustadbekkdalen. Samlokaliseringen med IKT- og mediefaglige miljøer ved Universitetet i Oslo kan bidra til å gi ITU den nødvendige tverrfaglige synergien i det videre arbeid som nasjonal endringsagent. I tildelingsbrevet fra KUF for år 2000 ble ITUs funksjonstid forlenget med fire år. ITU har frem til nå vært et dynamisk og ikke-byråkratisk nettverk. Det er en forutsetning at dette videreutvikles, slik at det innovative trykket i nettverket kan bidra til å skape nye erfaringer knyttet til læring med IKT. ITU ansatte i 2000 o Prosjektleder o Rådgiver Vibeke Kløvstad * o Forsker Ola Erstad o Førsteamanuensis Sigmund Lieberg o Førstekonsulent Trude Haram Frølich o Førstekonsulent Louise Mifsud o Forskningsassistent Cecilie Falleth Flo (50%) o Førstekonsulent Torill K. Landgraff Bratlie (60%) o Økonomikonsulent Raveendranathan Mahesan (50%) o Gjesteforsker Alain Breuleux o Forsker II Jens Haugan (NTNU 20%) o Forsker II Eva Songe Paulsen (Høgskolen Stord-Haugesund 20%) * Vibeke Kløvstad har vært i svangerskapspermisjon fra 12. mai 2000 til 2.februar

5 ITUs faglig komité I forbindelse med opprettelsen av ITU utarbeidet KUF "Rammebetingelser og resultatkrav vedrørende etablering og drift av forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen" ( ). Her heter det: "UiO skal opprette et faglig råd eller utvalg, bestående av 5-9 representanter fra sentrale fagmiljøer, samarbeidspartnere og skoleverket. Rådet eller utvalget skal ha en rådgivende rolle for enheten, basert på tildelinger og føringer fra KUF. KUF forbeholder seg retten til å møte som observatør". ITUs faglige komité består per i dag av: Førsteamanuensis Espen Aarseth, Seksjon for humanistisk informatikk, Universitetet i Bergen. Professor Gunnar Grepperud, UniKom, Universitetet i Tromsø. Rådgiver Eldar Dybvik, Statens utdanningskontor, Vestfold. Pedagogisk sjef Tove Kristiansen, IT Fornebu Knowation. Professor Svein Lorentzen, Program for lærerutdanning, NTNU. Avdelingsdirektør Fred-Arne Ødegaard, Næringsdepartementet. Dekan Lise Vislie, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Internasjonalisering ITU er medlem av Telelearning Network Centres of Excellence (Canada) som har følgende målsetning: "The TeleLearning Network of Centres of Excellence (TL NCE) stimulates and tracks leading telelearning research advances in collaboration with university and industry partners throughout the world. Over 60 faculty from 28 Canadian universities are evaluating the effectiveness of new learning models, analyzing the cost-benefits and social impact of implementing telelearning, and creating new educational technologies". Alain Breuleux har vært gjesteforsker ved ITU i Breuleux er Associate Professor ved McGill University i Montreal, Canada. Han er sentral i kanadiske FoUprosjekter innen IKT i lærerutdanning. Ved ITU har han vært delaktig i ulike ITUprosjekter, blant annet bidratt med veiledning inn i PLUTO-prosjektet. 4

6 Forskning - ITUs prosjekter ITUs hovedprosjekter presenteres i årsrapporten i kortversjon. Informasjonen og presentasjonene av de enkelte prosjektene i denne årsrapporten er ufullstendige i forhold til prosjekt beskrivelsene og prosjektrapporter. Prosjektbeskrivelsene ligger samlet på ITUs websider: Bidragene som er representert i denne rapporten er skrevet av prosjektene selv og har derfor noe ulike form. Innovative Læringsmiljøer Institusjon: ITU Prosjektleder: Ola Erstad (våren 2000)/ Trude Haram Frølich (høsten 2000) Kontaktpersoner: Trude Haram Frølich Ola Erstad Louise Samarbeidspartnere: Nesodden videregående skole, Akershus fylkeskommune, Sandefjord videregående skole, Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR). Mål/problemfokus: Vårt primære siktemål er å studere pedagogisk innovasjon. I utgangspunktet inntok vi en holistisk tilnærmingsmåte for å kunne se sammenhenger mellom organisatoriske, pedagogiske og teknologiske prosesser og endringer. Gjennom dette søker vi å belyse premisser for en bedre og mer moderne skole, samtidig som det fokuseres mot elevenes læring. Et kjernepunkt i denne sammenhengen er å studere hvordan bruk av IKT kan skape nye premisser for utviklingen av læringsmiljø innen norsk utdanning. Delmål for prosjektet er: I) Organisatorisk innovasjon: Å vurdere hvordan skolen som organisasjon må endres for bedre å tilpasses nye rammer for læringsvirksomhet. II) Pedagogisk innovasjon: Studere hvordan bruken av IKT kan være med på å stimulere og fremme elevenes læring. III) Teknologisk innovasjon: Kartlegge hvordan ulike teknologiske hjelpemidler bidrar til å skape et fleksibelt og kunnskapsrikt læringsmiljø. To skoler er involvert: BOT - Bærbar og trådløs skole ved Nesodden videregående skole. Her har elever og lærere tatt bærbare maskiner i bruk og det er etablert et trådløst nett på skolen. InnsIKT Innovativ skole og IKT ved Sandefjord videregående skole. Her har lærerne tatt bærbare maskiner i bruk, mens elevene har tilgang på stasjonære maskiner i klasserom og på bibliotek. I år 2000 har arbeidet i prosjektet hovedsakelig vært rettet mot Nesodden vgs. Dette har sammenheng med at prosjektet ved Sandefjord vgs. er tonet ned i forhold til 5

7 aktiviteten innledningsvis. Ved Nesodden har vi dokumentert prosesser i klasserommet gjennom bruk av videofilming, samt at vi har intervjuet lærere og elever. Denne andre fasen viser et prosjekt som begynner å etablere seg. Lærere prøver seg frem med teknologiske og pedagogiske muligheter, selv om en del fremdeles nøler og føler seg usikre. Skolen har opplevd store problemer med det trådløse nettet. Det er igangsatt en rekke tiltak for å løse dette, uten at man har lykkes helt. Dette har skapt en god del frustrasjon både blant lærere, elever og ledelse. Uten et stabilt nett blir det vanskelig å drive frem gode læringsprosesser basert på bruk av IKT. Intensjonen om å følge to årskull over tre år opprettholdes. Forskningsfokus er rettet mot konkrete læringssituasjoner med integrert bruk av IKT. SITES M2 Institusjon ITU Nasjonal forskningskoordinator: Ola Erstad, ITU Kontaktpersoner: Ola Erstad Cecilie Falleth Flo SITES II er et IEA-initiert (International Association for the Evaluation of Educational Achievement) forskningsstudie som omhandler innovativ pedagogisk praksis med bruk av IKT. 30 land deltar i studien på verdensbasis. Prosjektet ledes fra Stanford University i USA, med samarbeidepartnere i Nederland og Canada. Analyseenheten for studien er klasserommet, videre fokuserer man på konkrete prosjekter der bruk av teknologi spiller en vesentlig rolle. I Norge deltar vi med 12 case hentet fra to ulike utdanningsnivåer (grunnskole og videregående skole) innhentet fra hele landet. Casene er hentet fra følgende skoler: Godøy skole Huseby ungdomsskole Bokn skole Mølladammen ungdomsskole Karlsøy skole Charlottenlund ungdomsskole Røyse skole Ringstabekk ungdomsskole Nesodden videregående skole Haram videregående skole Sandefjord videregående skole Oscarsborg videregående skole Status: Rapportskriving skal være ferdigstilt sensommeren I løpet av høsten 2001 vil en selvstendig nasjonal rapport bli ferdigstilt. 6

8 PILOT Institusjon: Prosjektleder: Kontaktpersoner: ITU Ola Erstad, ITU. Ola Erstad Trude Haram Frølich Samarbeidsfylker: Hedmark Finnmark Rogaland Hordaland Møre og Romsdal Nordland Vestfold Vest Agder Troms Samarbeidende forskningsmiljøer: Høgskolen i Agder Høgskolen i Vestfold Høgskolen Stord Haugesund Høgskolen i Volda Universitetet i Tromsø, UNIKOM PILOT er et omfattende nasjonalt prosjekt initiert av KUF, knyttet til pedagogisk bruk av IKT i grunnskole og videregående opplæring. ITU har hovedansvar for forskningsog evalueringsdelen, mens Læringssenteret har hovedansvar for utviklingsdelen. Mer spesifikt har ITU ansvaret for koordineringen av forskningsmiljøene, samt for forskernes webforum. Hovedproblemstillingene i PILOT er: - Utvikle og vinne erfaring med læringsformer og organisasjonsformer hvor bruk av IKT er integrert, og med fokus på elev- og lærerrollen - Opprettholde og videreutvikle små lokale skoler og et desentralisert og mangfoldig utdanningssystem gjennom bruk av IKT - Utvikle skolen som ressurssenter i nærmiljøet gjennom bruk av IKT - Utvikle fleksible, IKT -baserte opplæringstilbud både for barn, unge og voksne - Øke IKT -kompetansen i det pedagogiske personalet Status per i dag: Utviklingsmiljøene er nå godt i gang og aksjonsforskning i fylkene følger utvalgte skoler. Evalueringsrapporter publiseres fortløpende i prosjektet. Sluttrapport vil foreligge i desember Workshops: Oppstartsworkshop i PILOT 17. mars med Jon Frod Blikkfeldt, Arbeidsforskningsinstitutt og Kirsti Klette fra UiOs Pedagogisk forskningsinstitutt. Workshop for forskermiljøene i PILOT i Oslo 4. og 5. september Deltagere fra Vestfold, Stord Haugesund, Agder, Volda og Tromsø (UNIKOM) forskningsmiljøer. Temaet var aksjonsforskning og endagskurs i Imaker. Leif Lahn fra UiO (PFI) var invitert som veileder. 7

9 PLUTO - Prosjekt LærerUtdanning med Teknologisk-pedagogisk Omstilling Institusjon: Prosjektansvarlig: Leder av programstyre Kontaktpersoner: ITU Vibeke Kløvstad, ITU Sten Ludvigsen, Intermedia Vibeke Sten Ludvigsen Fra omtale i Computerworld 2001: PLUTO skal bringe IT inn i skolen. Høgskolen i Østfold har som den første i Norge gitt lærerskolestudentene hver sin PC, og studentene er mer motivert enn noensinne. PLUTO er ITUs sin treårige nasjonale satsning på lærerutdanning og er plassert under KUFs spiss-satsning på lærerutdanning. Satsningen ble igangsatt høsten 1999 gjennom en nasjonal konkurranse som fokuserte på nye pedagogiske innovasjoner i lærerutdanningen, basert på organisasjonsmessig og helhetlig integrering av IKT. To allmennlærerutdanningsmiljøer og et praktisk pedagogisk utdanningsmiljø (henholdsvis Høgskolen i Østfold, Avd. for lærerutd., Høgskolen Stord/Haugesund, Avd. for lærerutd. og Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling) fikk i første omgang muligheter til å igangsette sine prosjekter. Høsten 2000 ble PLUTO ytterligere videreført og oppskalert, og et programstyre ble opprettet for å ivareta den faglige styringen og oppfølgingen av de ulike prosjektene. Tre prosjekter ble overført fra LUT-programmet (Høgskolen i Bergen, Avd. for lærerutd., Høgskolen i Vestfold, NTNU) som tidligere var plassert under Arbeidsgruppen for digitale lærermidler (ADL), USIT, UiO. LUT-prosjektene ble overført til PLUTO, fordi ADL ble lagt ned høsten 2000 samt at man ønsket å samle satsningen på lærerutdanning i et prosjekt. Tre nye prosjekter ble deretter integrert i PLUTO gjennom en utlysning i desember 2000 (To prosjekter ved Universitetet i Bergen, Pedagogisk-Praktisk utdanning ved NTNU samt Avd. for lærerutdanning ved Høgskolen i Volda). Ved utgangen av 2000 omfattet PLUTO ni ulike prosjekter ved fem høgskoler og tre universiteter med en foreløpig ramme på rundt 20 millioner over tre år. PLUTOs programstyre har i 2000 bestått av, ITU, Ann-Mari Presthus, HiA, Sigmund Lieberg, ITU/PFI, UiO og Sten Ludvigsen, Intermedia, UiO som også er leder for programstyre. PLUTOs WORKSHOPS Det er en fremtredende målsetning ved PLUTO prosjektet at prosjektene skal samarbeide og utveksle erfaringer, samt at de faglig veiledes og følges opp av ITU og nettverket rundt enheten. I den forbindelse ble det i 2000 arrangert en oppstartsworkshop i regi av ITU, hvor miljøene presenterte sine prosjekter samt at de ble gjennomført et faglig og nettverksorientert program. Deretter ble stafettpinnen sendt videre ved at de ulike prosjektene arrangerer workshop integrert i sine miljøer innenfor prosjektperioden. ILS/UiO arrangerte i august 2000 en workshop, hvor 8

10 mange fokuserte på ulike faglige problemstillinger i de ulike prosjektene. Et hovedfokus var oppfølgning av forsknings- og evalueringsdelen i prosjektene. PLUTO PROSJEKTER Praktisk pedagogisk utdanning i digitale læringsomgivelser Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, prosjektleder Trond Eiliv Hauge Fokus i prosjektet er å bygge opp en felles problemorientert og praksisnær læringsplattform ved hjelp av IKT som et integrert organisasjons- og læringsverktøy. IKT i lærerutdanninga Høgskolen i Østfold, Avdeling for lærerutdanning, prosjektleder Odd Eriksen Prosjektet har som målsetting å bli en praksisbasert og fleksibel grunnutdanning med nær kontakt med grunnskolemiljøene rundt seg. Både studenter, lærere og praksisskolene har bærbare PC-er og fungerer i et trådløst nett. Organisatoriske og pedagogiske innovasjonar basert på heilskapleg integrering av IKT Høgskolen Stord/Haugesund, Avdeling for lærerutdanning, prosjektleder Knut Steinar Engelsen Prosjektet setter fokus på å prøve ut IKTs rolle som mediator i studentenes refleksjonsprosess og som hjelpemiddel og verktøy i fag i tverrfaglig arbeid; det vil si som partner i kognisjon. Det Åpne rommet for læring Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning, prosjektleder Odd Inge Steen Fokus for prosjektet er bruk av IKT spesielt rettet mot matematikk og pedagogikk, samt hvordan en økt integrasjon mellom fag og IKT vil påvirke organiseringen av lærerutdanningen. Danning, informasjonsvurdering og argumentering i naturvitenskap Universitetet i Bergen, PPU, prosjektleder Stein D. Kolstø Prosjektet setter fokus på hvordan bruk av gruppevare og digitale verktøy som støtter argumentasjon kan bidra til økt kvalitet på læring innen naturvitenskap. Innovasjons med IKT i språklærerutdanningen Universitetet i Bergen, PPU, prosjektleder Turid Trebbi I prosjektet tar man i bruk internett og gruppevare for å skape autentiske språkmiljøer for lærerstudentene. IKT i lærerutdanningen Høgskolen i Volda, prosjektleder Roy-Asle Andreassen Prosjektet har fokus på å skape nye modeller for lærerutdanning, spesielt rettet mot engelsk, naturfag og matematikk. IKT og organisering av fag er sentrale elementer. IKT og nye lærerprosesser Høgskolen i Vestfold, prosjektleder Mattias Øhra Fokus i prosjektet er hvordan IKT, organisatoriske endringer og nye perspektiver på fag kan skape nye typer av lærerprosesser innen lærerutdanning. Fleksibel praktisk pedagogisk utdanning NTNU, PPU, prosjektleder Ove K. Haugaløkken I prosjektet prøves IKT ut i forhold til pedagogikk, norsk, samfunnsfag og naturfag. Nye organisatoriske modeller og hvordan integrere pedagogikk og fagene utgjør de sentrale forhold. 9

11 ITUs hovedprosjekter Fra kaos til kunnskap Institusjon: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Prosjektleder: Fagkonsulent Kristine Enger, NSD. Kontaktpersoner Kristine Enger Britt Unni Wilhelmsen Agnethe Weisæth Samarbeidspartnere: Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning HEMIL-senteret, Psykologisk fakultet Universitetet i Bergen Bakgrunn NSD har arbeidet med utvikling av programvare og læremateriell til skoleverket fra midten av 1980-tallet. Allerede i 1985 utviklet NSD statistikkprogrammet NSDstat som har spilt en viktig rolle for bruken av IT ved et stort antall videregående skoler, spesielt innenfor samfunnsfagene. På begynnelsen av 1990-tallet innledet NSD et samarbeid med HEMIL-senteret om utvikling av IT-baserte lærepakker med utgangspunkt i senterets forskning om helsevaner blant skolebarn. Mål/problemfokus Prosjektet utvikler og evaluerer to ulike pedagogisk-teknologiske modeller. Disse modellene bygger på teori om problembasert læring og på bruk av statistikkprogrammet NSDstat Skole og NSD/HEMIL-senterets lærepakker. En overordnet målsetting med prosjektet er å utvikle gode pedagogisk-teknologiske modeller som kan fremme bruk av IKT blant lærere og elever/studenter på ungdomstrinnet, i videregående skole og i lærerutdanningen. I Fra kaos til kunnskap deltar lærere og elever fra seks videregående skoler i Vest- Agder, tolv ungdomsskoler og tolv videregående skoler i Hordaland, i tillegg til studenter ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen. For mer informasjon om Fra kaos til kunnskap, se: 10

12 DOCTA NSS Background Lessons from the first phase of DoCTA indicate that theoretical underpinnings, telelearning artefacts and evaluation of artefacts need to mutually inform each other in pedagogical design. To address this we will extend the sociocultural evaluation perspectives taken in phase I with discourse- and conversation analysis. This will enable the evaluation of collaboration telelearning scenarios at different levels of activity. The extended theoretical basis will inform the design and development of technology that is tailor-made for various collaborative learning approaches aimed at natural science education (biology or physics) at the high school level (vidergående). The students collaboration will be grounded both in hands on real world experiences and on reflections based on expert opinions. The basic technological infrastructure will be the World Wide Web (WWW), which will be extended with a tailor-made discussion tool that is integrated with pedagogical software agents. The tool will be employed in a number of case studies where student activities are evaluated both in small-scale experiments and in field trials in high schools. Aims The aims for the DoCTA II project is to understand how students learn in different web-based collaborative learning environments. By following up the experiences and results from DoCTA I we will be able to differentiate between what can be learned in different types of learning environments under what kind of condition. This will then have implication for further design of tools for creating powerful learning environments. Four main objectives can be identified: To understand the relation between artifacts and learning in collaborative environment To understand the relation between collaboration patterns and students conceptual development To understand the relation between discourse and students understanding of a specific knowledge domain To understand how state of art technology can support learning in specific knowledge domains Collaborators Institution InterMedia, University of Bergen & Department of Information Science, University of Bergen Department of Applied Education University of Bergen InterMedia, University of Oslo University of Oslo Department of Teacher Education and School Development University of Oslo Institute for Educational Research University of Oslo Telenor R&D & InterMedia, University of Oslo Contact Person Professor Barbara Wasson Project Leader Associate Professor Stein D. Kolstø Associate Professor Sten R. Ludvigsen Associate Professor Anders Isnes Ph.D Student Hans Chr. Arnseth Associate Professor II Annita Fjuk 11

13 WISE Prosjektets tittel: Nettbasert læringsmiljø i naturfag Prosjektets subtittel: Integrering av WISE-prosjektet (Web-Based Integrated Science Environment ) til norske læreplaner og undervisning Kontakt personer: Doris Jorde Alex Strømme WISE-prosjektet (Web-based Integrated Science Environment) er blitt utviklet over en tiårsperiode ved University of California, Berkeley. Prosjektet hadde sitt utspring i bruk av IT til å bearbeide og tolke data knyttet til laboratorieforsøk i naturfag. I de siste årene er det blitt utviklet programvare og prosjekter som i stor grad benytter seg av Internett til å formidle informasjon, samle og lagre svar fra elevene, samt til å formidle diskusjoner mellom elever. Nå har WISE kommet til Norge. WISE er godt egnet i naturfagundervisningen fordi konseptet gjør det mulig for lærere og elver å delta i aktuelle naturfaglige problemstillinger og debatter, i tillegg til at det legges opp til en konstruktiv vekselvirkning mellom ny teknologi og tradisjonelle læremidler. Man bruker Internett på en kontrollert måte der forskere, lærere og fagdidaktikere går sammen om å utvikle lærestoffet. Internett brukes til å formidle informasjon, men elevene slippes primært ikke fritt løs på egen hånd. Internettsidene er spesiallaget og tilpasset et bestemt tema. I tillegg til informasjonsinnhenting blir nettverket også brukt til informasjons og meningsutveksling der det bla. er mulig å føre diskusjoner med andre elever. Elevene kan skrive notater og løse forskjellige typer oppgaver. Elevenes arbeid blir lagret på en sentral "server" (tjener) og kan bedømmes av læreren. Lærerne er også en viktig del av WISE prosjektet. Vi skal utvikle Internett sider for å hjelpe lærere å komme i gang, og for å knytte dem opp mot andre lærere og forskere gjennom diskusjonsgrupper. Forskningsdelen av prosjektet vil hjelpe oss å forstå hvordan vi best kan implementere WISE i naturfagundervisningen. Web page: viten.no 12

14 Resepsjon og retorikk Institusjon: Prosjektleder: Kontaktpersoner: Samarbeidspartnere: Høgskolen i Oslo Margareth Sandvik Margareth Sandvik, Høgskolen i Oslo Bengt Engan, Høgskolen i Bodø Hildegunn Otnes, Høgskolen i Vestfold Ture Schwebs, Høgskolen i Bergen Lise Alant, Oslo Horten, Granly skole: Stian Ludvigsen og Elin Moskvil Bodø, Østbyen skole: Leif-Ingar Pettersen, Anne Grethe Sivertsen, Sverre Eriksen Oslo, Kampen skole: Kari Lise Hove, Stina Haukerud, Camilla Hoholm Løren skole: Liv Bakke, Mette Brødholt Bakgrunn: Prosjektet har sin bakgrunn i vår interesse for barns forståelse, opplevelse og bruk av digitale tekster. Resepsjonsteori og teori om hypertekstorganisering er sentralt i prosjektet. Det samme er problemstillinger som angår kvalitet i digitale tekster. Mål/problemfokus: Fokus for prosjektet er barns bruk av digitale tekster i en læringssammenheng der en tekstlingvistisk og pragmatisk-retorisk resepsjon av leke- og læringsaktiviteter står sentralt. Vi vil sette søkelys på hvordan barn bruker og opplever disse tekstene i samband med prosjektorganisert temaarbeid i 1., 2. og 3. klasse. IKT som mediator for kunnskapsproduksjon Institusjon: Prosjektleder : Kontaktpersoner : Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Høgskolelektor Carl F. Dons Rektor Per Egil Toldnes, Høgskolelektor Carl F. Dons Samarbeidspartnere : Samarbeid mellom Huseby skole og Høgskolen i Sør- Trøndelag. Kjernen i prosjektet er organisert rundt utvalg på 40 elever (en stor klasse) som startet i 8. klasse skoleåret 2000/01 og et lærerteam på 5 som er knyttet til denne klassen. Fra Høgskolen i Sør-Trøndelag er forskere fra flere fag involvert. Bakgrunn: IKT som mediator for kunnskapsproduksjon er et forsknings- og utviklingsprosjekt som skal bidra til innovasjon i en bestemt skole, samtidig skal aksjonene i utviklingsprosjektet forskningsmessig dokumenteres slik at en blant annet kan gi et bidrag til ufordringer i KUFs handlingsplan for IKT i norsk utdanning hvor nettopp dette etterlyses. 13

15 Mål/problemfokus: Forskningstema for prosjektet er elevers opplevelse av læring og kunnskapsproduksjon ved bruk av IKT i prosjektarbeid på grunnskolens ungdomstrinn. Målene for prosjektet er : 1. Å identifisere kritiske faktorer knyttet til bruk av IKT i prosjektarbeid 2. Å prøve ut teknologiformer som kan gi elevene større muligheter for reformulering og kunnskapsproduksjon. 3. Å gjøre erfaringer med bruk av IKT knyttet til organiseringsformer og elev- /lærerroller som kan utvikle ulike former for læringsfellesskap. Eduaction II Institusjon: Prosjektleder: Kontaktpersoner: Samarbeidspartnere: Telenor Forskning og Utvikling Anniken Larsen Anniken Larsen Annita Fjuk Ringstabekk ungdomsskole Nordberg ungdomsskole Bakgrunn/Mål/Problemfokus: Prosjektet EduAction fokuserer på utvikling og bruk av nettbaserte 3D-omgivelser som stimulerer til aktiv deltakelse og samarbeid i læringsprosesser. Nasjonal og internasjonal forskning og utvikling, relatert til interaktiv 3D-teknologi, har vært preget av ensidig teknologifokusering. Samspillet mellom sentrale prinsipper for læring, faglig innhold og de unike egenskapene ved 3D-teknologi og andre supplerende medier, har i liten grad vært vektlagt både i forhold til analyse av bruk og som utgangspunkt for design og utvikling. Prosjektet EduAction er et bidrag i retning av å forstå et slikt samspill. Sosiokulturelle perspektiver på læring utgjør det teoretiske fundamentet for prosjektet. Dette gir oss retningslinjer for hvilken betydning samarbeid og sosial interaksjon har for læringsprosesser, samtidig som teknologi betraktes som integrerte elementer i disse prosessene. Målsettingen for prosjektet er å utvikle en nettbasert 3D-omgivelse som eksplisitt integerer komplekse problemområder hentet fra naturfag, mer spesifikt DNAproblematikk. Videre vil prosjektet gjennomføre studier der fokus er å belyse hvordan elevers opplevelse og forståelse av DNA-problematikk kan understøttes gjennom samarbeid i nettbaserte 3D-omgivelser. Den nettbaserte 3D-omgivelsen vil utvikles på bakgrunn av erfaringer hentet fra bruk og utviking av 3D-omgivelsen Corpus Callosum. Gjennom samhandling og kommunikasjon i denne 3D-omgivelsen løste elever praktiske oppgaver relatert til å forhindre miljømessige katastrofer på planeten Corpus Callosum. Flere brukerforsøk i ungdomsskolen viser at interaktive 3D-omgivelser har et stort potensiale for å fremme produktive læringsprosesser. Erfaringer fra brukerforsøkene viser også at interkative 3D-omgivelser er sælig egnet til elevers konstruksjon av kunnskap relatert til abstrakte og komplekse fenomener. 14

16 Utviklingsaktiviteter ITUs skriftserie Skriftserien inneholder prosjektrapporter og artikkelsamlinger som alle tar opp temaer knyttet til IKT i utdanning. I 2000 er rapportene 5 11 utkommet, samt at rapport 1 og 2 er kommet ut i nytt opplag pga stor etterspørsel. Disse utgivelsene er gjort i samarbeid med UniPub forlag, og designer er Jørn Jøntvedt/Adcore. Det totale antall abonnenter er nå 172, noe som inkluderer både enkeltpersoner og institusjoner. Det er utsendt totalt 1209 rapporter til abonnentene. Det er solgt 265 rapporter via Akademika, enten direkte til kunder eller til biblioteker og andre bokhandlere. Enkelte av rapportene er gått inn på pensumlistene ved UiO. Alle utgitte rapporter er i løpet av 2000 lagt ut på ITUs websider, fritt nedlastbart i pdfversjoner, samt at man kan kjøpe enkeltrapporter via Akademikas nettbokhandel. Utgitte rapporter i ITUs skriftserie: Rapport 1. Ola Erstad. Innovasjon eller tradisjon? Evaluering av prosjektvirksomhet under KUFs handlingsplan: "IT i norsk utdanning - Plan for " Opplag nr 2: 500 eks. Rapport 2. Sten Ludvigsen, Hans Christian Arnseth og Svein Østerud. Elektronisk ransel. Ny teknologi og nye praksisformer. En evaluering av et pilotprosjekt med innføring av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i videregående skole. Opplag nr. 2: 500 eks. Rapport 3. Svein Østerud, Anniken Larsen og Ola Erstad. Når ideer flyter sammen En studie av implementering av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i grunnskolen i Hole kommune Rapport 4. Mona Hovland Jakobsen. Skoleveien videre Strategier og utfordringer for IKT-bruk i skolen etter prosjektperioden. Basert på erfaringer fra Tjøme ungdomsskole. Rapport 5. Barbara Wasson, Frode Guribye og Anders Mørch. Project DoCTA. Project DoCTA focuses on understanding interaction in a set of collaborative telelearning scenarios aimed at teacher training. Opplag: 1000 eks. Rapport 6. Geir Haugsbakk. Interaktivitet, teknologi og læring. Begrepet interaktivitet belyses ut fra læringsteoretiske, utdanningspolitiske og samfunnsmessige perspektiver. Opplag: 1000 eks. 15

17 Rapport 7. Harald Haugen m.fl. SULDAL. SkuleUtvikling, LærarutDAnning, Læringsmiljø. To kommuner og høgskole- og universitetsmiljøer samarbeider i et aksjonsforskningsdesign, hvor utnyttelse av IKT i skole- og opplæringssammenheng står i fokus. Opplag: 1000 eks. Rapport 8. Sten R. Ludvigsen og Svein Østerud (red). Ny teknologi - nye praksisformer. Tredje rapport fra prosjektet "Ny teknologi - nye praksisformer". Forskningsfokuset her er læring med teknologi innenfor skolen som institusjon. Bidragsytere er, i tillegg til redaktørene, Hans Christian Arnseth, Camilla Wiig og Anniken Larsen. Opplag: 1000 eks. Rapport 9. Ingeborg Krange, Tove Kristiansen, Lars Helljesen, Ola Ødegaard og Annita Fjuk. Samarbeidsorientert læring i skolen med distribuert bruk av interaktiv 3D. Rapporten bygger på erfaringer fra prosjekt EduAction. Temaet er samarbeidsrettet læring med bruk av pedagogisk tilrettelagte tredimensjonale dataprogrammer. Opplag: 1000 eks. Rapport 10. Geir Haugsbakk og Yvonne Fritze (red). Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring. 5 bidragsytere presenterer sine perspektiver på interaktivitet, teknologi og læring. I tillegg til redaktørene er det følgende bidradgsytere: Daniel G. Apollon, Jens F. Jensen og. Opplag: 1000 eks. Rapport 11. Ola Erstad, Trude Haram Frølich, Vibeke Kløvstad og Guri Mette Vestby. Den langsomme eksplosjonen. Rapporten er den første fra ITUs prosjekt "Innovative læringsmiljøer" og fokuserer mot implementeringsprosessene ved Nesodden og Sandefjord videregående skoler. I rapporten er de teknologiske, pedagogiske og organisatoriske sider ved implementering belyst. Opplag: 1000 eks. Rapport 12. Gunnar Liestøl m.fl var ikke klar for trykking i 2000, men vil bli det i begynnelsen av ITUs utredningsserie I 2000 har vi opprettet en ny serie for tekster av en noe lettere sjanger, som for eksempel utredninger og scenarietenkning. Av de tre utredningene som er igangsatt, er det en som er ferdig og utgitt i år: Utredning 1. Leikny Øgrim, Henni Urdal og Monica Johannesen. Scenarier: Lærerutdanning 2005 Tre fremtidsbilder presenteres, hvor henholdsvis lærerutdanningen som profesjonsutdanning, lærerutdanningen som springbrett til næringslivet og erfaringer fra en kvinne/ikt klasse står i fokus. Opplag:

18 ITU-magasinet ITU-magasinet presenterer med jevne mellomrom aktuelle artikler i popularisert form. Temaene spenner vidt, men omhandler på forskjellige måter ny teknologi, ny pedagogikk og nye organisasjonsformer. Det kan også være intervjuer av sentrale personer på disse feltene. ITU-Magasinets journalister jobber free-lance. ITU-weben ITUs websider ble gjennomsnittlig besøkt ca 4000 ganger per dag i Aktiviteten varierte i løpet av året, og var klart høyest i ukene før og under konferansen. Det ble registrert treff på ITU-sidene til alle døgnets tider gjennom ukeen. ITU-listen ITU-listen har per i dag 226 deltagere. Listens deltagere er hovedsakelig representanter fra de ulike forskningsmiljøene i Norge, i tillegg til forlag, skoler, biblioteker, SU-kontorer, IT-sentre på kommuneplan med flere. Listen fungerer som en informasjonsspreder for viktig informasjon om konferanser, utlysninger, events, og liknende. Listen oppsøkes også av andre institutter og liknende som ønsker å spre informasjon om sine aktiviteter. Alle henvendelser krever godkjenning av ITU før de sendes ut til listens medlemmer, slik at man unngår reklame og liknende. Dr. grads stipendiater ITU lyste ut tre doktorgradsstillinger innen feltet IKT og læring knyttet til ITUs prosjekter. Den ene stillingen er besatt og tiltredelse er i Utlysningen var knyttet til to arbeidsområder som ITU er opptatt av: Den ene omhandler innovasjon og omstilling i koblingen mellom organisasjonsutvikling, pedagogisk utviklingsarbeid og bruk av IKT. Det andre området omhandler ulike applikasjoner for å fremme læring og læringsaktiviteter i og utenfor skole og i lærerutdanning. Det er generelt behov for forskning som både kan gi relevante empiriske data, stimulere metodeutvikling og legge grunnlag for teoriutvikling for dette området. ITU lyste ut stipendiatstillinger med tilknytning til prosjekter som allerede har fått støtte fra ITU. Dels er det for å styrke forskningskomponenten ved aktuelle ITU-prosjekter, men samtidig også for å definere starten av et nasjonal satsing på forskning om digitale medier, utdanning og læring innen rammene av ITUs øvrige virksomhet. 17

19 Nasjonalt hovedfagsforum ITUs hovedfagsforumet er et nasjonalt nettverk for studenter som skriver hovedoppgave innen feltet IKT og utdanning. Hovedfagsforumet er ment å ivareta et faglig og sosialt fellesskap for studentene samt å bidra til økt rekruttering innen feltet. Forumet ble gang satt i 1998, og bestod da av åtte studenter. I 1999 støttet ITU 15 hovedfagstudenter, hvorav fire av disse leverte ferdige oppgaver i I mars 2000 ble det utlyst nye stipender. Følgende ni nye studenter fikk stipend fra ITU: Karianne Omdahl, UiB Silje Jondahl, UiB Tina Rebecca Hov Gylthe, UiO Kyrre Øygarden, NTNU Eskild Høyem, NTNU Knut Augedal, UiO Jo Singstad, UiO Per Tellef Wirsching, UiO Asgjerd Vea Karlsen, HiVe Tre av disse er tilknyttet ITUs prosjektportefølje. I løpet av 2000 har følgende levert sine oppgaver, og dermed avsluttet sitt engasjement i hovedfagsforum: Per Tellef Wirsching, UiO Hauge, Brit, UiO Hegerholm, Hallstein, HiNesna Jogeir Storås, UiO Hovedfagsforum møtes et par ganger årlig i arbeidsworkshops. I mai ble det avholdt en workshop for nye og etablerte medlemmer. Det ble holdt innlegg ved Ola Erstad, ITU og Hans Christian Arnseth, UiO. I tillegg deltok Alain Breuleux, McGill University, Canada, som veileder og diskusjonspartner under deler av workshopen. Temaene fokuserte på metodiske utfordringer i nye medier, samt at man mer konkret var opptatt av selve teknologien. I år, som i fjor, ble studentene utfordret til å holde innlegg under den såkalte Morningbirds-sesjonen ved ITU-konferansen. To av studentene ble valgt ut til å holde kortpresentasjoner. 18

20 Futurama/ epedemic Prosjektansvarlig: Kontaktpersoner: Samarbeidspartnere: og Trude Haram Frølich, Trude Haram Frølich. Futurama-nettverket, Communicating Science, Huseby skole i Trondhjem, Ulike freelance journalister. I løpet av 2000 er det inngått samarbeid med fremtidsportalen Futurama. Formålet med Futurama er å samle kompetanse innen ulike områder, hvor det presenteres innhold om fremtiden knyttet til såkalte arenaer. ITU har påtatt seg redaktøransvaret for arenaen Utdanning. Dette anser vi som en mulig økning av vårt nedslagsfelt. Vi ønsker å gjenbruke noe av det som legges ut på ITU-sidene, men også produsere tekster, multimedier og liknende spesielt for Futurama. Det er planlagt å opprette en redaksjon. EPEDemic Som del av denne satsningen har ITU igangsatt arbeidet med et nettbasert spill om bioteknologi. Her ønsker ITU at ungdommer skal medvirke i produksjonsprosessen. Det ble utbetalt ,- i forprosjektmidler, og forprosjektet ble levert ITU 31. januar I tillegg er det tenkt opprettet et samarbeid med Huseby skole, hvor tanken er at elever skal få muligheten til å gjøre prosjektarbeid innen temaet bioteknologi. Ønsket er at dette skal munne ut i videoer på tre minutter som kan presenteres under ITU-konferansen Kvinners bruk av informasjonsteknologi i skole sammenheng (KISS) Fiskeridata og Apriori har gjennomført et prosjekt som hadde som mål å Videreutvikle og formalisere metoder, teknikker og verktøy fra prosjektet ved Alta videregående skole Forsterke prosesser ved skolene som gjør at kvinnelige lærere i større grad tar ansvar for læreplanens mål om integrering av IKT i undervisningen Utvikle en erfaringsdatabase for deling av undervisningsopplegg og erfaringer om bruk av IKT i undervisningen Teste en del hypoteser relatert til innføring av IKT i skolen Utvikle og gjennomføre valgfaget Jenter og IT ved Andøy videregående skole. Prosjektet er gjennomført i henhold til planene og et oppfølgingsprosjekt som videreutvikler erfaringsdatabasen er finansiert og igangsatt. I oppfølgingsprosjektet vil det også bli arbeidet med oppbygging av innhold i databasen, samt utredning av grunnlaget for drift. Kontaktperson: Tore Berg, Fiskeridata 19

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

velkommen ITU-KONFERANSEN 2007 - FREMTIDENS LÆRING

velkommen ITU-KONFERANSEN 2007 - FREMTIDENS LÆRING velkommen ITU-KONFERANSEN 2007 - FREMTIDENS LÆRING ÅPNING ROGER PEDERSEN POLITISK RÅDGIVER, KUNNSKAPSDEPARTEMENTET PÅ høyden i en flat verden ITU: 10 år som fremtidssøker, Morten Søby The World Is Flat:

Detaljer

ITUs work shop: digital kompetanse og digital dannelse

ITUs work shop: digital kompetanse og digital dannelse ITUs work shop: digital kompetanse og digital dannelse Fagliggjøring Forankring Formidling 20. april 2005 WS1, 20.04.05 1 Tidspunkt 9.00-9.15 9.15-9.30 9.30 10.00 10.00-10.30 10.30 10.45 10.45-11:45 12.00-13.00

Detaljer

- Utfordringer med innhold

- Utfordringer med innhold LAVA - Utfordringer med innhold Bent Foyn Norsk Regnesentral Verdikjede - forskning Nettransport Innhold Innholdsproduksjon Pedagogikk Opphavsrettshåndtering Forretningsmodeller Skoler Pedagogikk Dataverktøy

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø ProTed Centre for Professional learning in Teacher education University of Oslo and University of Tromsø Mål for ProTed senteret Senteret har som sitt langsiktige mål å drive fram fremtidsrettede og bærekraftige

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

FUNN OG PERSPEKTIVER I PILOT-FORSKNINGEN Oppsummering fra forskningen i PILOT 2000-2003. Ola Erstad og Trude Haram Frølich

FUNN OG PERSPEKTIVER I PILOT-FORSKNINGEN Oppsummering fra forskningen i PILOT 2000-2003. Ola Erstad og Trude Haram Frølich FUNN OG PERSPEKTIVER I PILOT-FORSKNINGEN Oppsummering fra forskningen i PILOT 2000-2003 Ola Erstad og Trude Haram Frølich 1 Bakgrunn PILOT står for Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi.

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn. Læring. Bent Foyn Norsk Regnesentral. ITU 2000: So What. Til første foil

Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn. Læring. Bent Foyn Norsk Regnesentral. ITU 2000: So What. Til første foil Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn Bent Foyn Norsk Regnesentral Interaktivitet... Hva går forut for klikkingen? Refleksjon i tilknytning til interaktiviteten etterlyses Samarbeidslæring...

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013

ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013 ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013 ProTed designer og prøver ut strategier, modeller og kvalitetsindikatorer

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Prosesser og metoder for evaluering av IKT satsning i norsk skolesektor

Prosesser og metoder for evaluering av IKT satsning i norsk skolesektor Prosesser og metoder for evaluering av IKT satsning i norsk skolesektor Ola Erstad, forskningsleder, ITU 1 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning Utgangspunkt 1: Handlingsplan IT i utdanningen

Detaljer

Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme?

Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme? 17. MARS 2015 Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme? v/førsteamanuensis Sissel Tove Olsen (PhD) Et forskningssamarbeid mellom Høgskolen i Oslo/Akershus (HiOA) og Høgskolen

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I HEDMARK AVD. FOR ØKONOMI, SAMFUNNSFAG OG INFORMATIKK Studieplan Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap 30 studiepoeng 1 1.0 Innledning og bakgrunn I oktober i 2003 la regjeringen

Detaljer

Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m)

Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m) CV Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m) UTDANNING 1979 Examen Philosophicum 1980-83 Allmennlærerutdanning,

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

ProTed: Centre for Professional Learning in Teacher Education Senter for fremragende utdanning

ProTed: Centre for Professional Learning in Teacher Education Senter for fremragende utdanning ProTed: Centre for Professional Learning in Teacher Education Senter for fremragende utdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø Noen trekk ved lærerprofesjonen Akselererende

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-63 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse Nettskolen

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige læringsaktiviteter.

Detaljer

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Utdanning, forskning og arbeidsliv Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Mål med samarbeid med næringsliv 1) Styrke kvalitet og relevans på utdanning bidrar til humankapital og employability

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

Asbjørn Kårstein Ph.d. i Tverrfaglige kulturstudier

Asbjørn Kårstein Ph.d. i Tverrfaglige kulturstudier Asbjørn Kårstein Ph.d. i Tverrfaglige kulturstudier Stilling: Forsker 2 Telefon: 915 51 325 E-post: ak@ostforsk.no CV norsk Asbjørn Kårstein har doktorgrad fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier,

Detaljer

Landsbynr. 11. IKT og læring

Landsbynr. 11. IKT og læring Landsbynr. 11 IKT og læring IKT og læring omfatter Teknologi Tilgang til Pedagogikk læringsressurser Utdanningssektoren Næringslivet og forvaltningen Dagliglivet IKT - et sentralt element i all utdanning

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Sammendrag. Finland Singapore Frankrike Slovakia Hong Kong Slovenia Israel Sør-Afrika Italia Thailand

Sammendrag. Finland Singapore Frankrike Slovakia Hong Kong Slovenia Israel Sør-Afrika Italia Thailand Sammendrag SITES 2006 (Second Information Technology in Education Study) er den tredje SITESstudien i rekken. IEA (The International Society for the Evaluation of Educational Achievement) initierte og

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT

ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT VEDLEGG 2 ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT ARBEIDSPROGRAM APRIL 2013 APRIL 2014 Drift av NHR Det skal arbeides for å øke medlemstallet i Norsk hydrologiråd. Formidling og utdanning Nytt fra Hydrologirådet NHR

Detaljer

Oppstartmøte 19. mai 2015. Nye BALANSE-prosjekter

Oppstartmøte 19. mai 2015. Nye BALANSE-prosjekter Oppstartmøte 19. mai 2015 Nye BALANSE-prosjekter Agenda Velkommen Presentasjonsrunde Hvorfor dette møtet? Litt om BALANSE Kontrakt, endringer og rapportering Spørsmål og svar Presentasjon av BALANSE-prosjektene

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

De regionale instituttene

De regionale instituttene De regionale forskningsinstituttene Hva kan evalueringen brukes til? Seminar i regi av TFoU 5.Mars 2013 Jørn Rangnes De regionale instituttene Institutt Organisasjon Lokalisering Inntekter*) (mill kr)

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Kompetanseutvikling i utdanningene. Kompetanseutvikling i utdanningene. Utfordringer knytta til kompetansebygging og involvering I flerkulturelle problemstillinger. Høgskolen i Bergen 25.11 2014 Elisabeth Egeli Universitetet i Stavanger

Detaljer

Evalueringsrapport Utviklingsprosjekt for økt entreprenørskap i utdanning i Trondheimsregionen.

Evalueringsrapport Utviklingsprosjekt for økt entreprenørskap i utdanning i Trondheimsregionen. Evalueringsrapport Utviklingsprosjekt for økt entreprenørskap i utdanning i Trondheimsregionen. Et samarbeidsprosjekt mellom Ungt Entreprenørskap Trøndelag og Trondheimsregionen Oktober 2013 Forord Samarbeidet

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST S TIFTELSEN N ORDNORSK VITENSENTER STRATEGI- OG UTVIKLINGSPLAN 2011-2015 1) INNLEDNING Nordnorsk vitensenter (heretter kalt Vitensenteret) ble stiftet 29.08.02.

Detaljer

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest

Detaljer

Det nasjonale PIL-prosjektet

Det nasjonale PIL-prosjektet Det nasjonale PIL-prosjektet (Praksis som Integrerende element i Lærerutdanningen) Svein Lorentzen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, 6.4.2011 Bakgrunn Stort behov for å utvikle nye praksisformer og samhandlingsmodeller

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank!

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank! UiA 1100 employees 10000 Students Frank! Health and Sport Sciences Humanities and Education Fine Arts Engineering and Science Economics and Social Sciences Teacher Education Unit http://www.uia.no/nyheter/ny-kraftig-vekst-i-soekningen-til-uia

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Digitale læremidler - hva finnes?

Digitale læremidler - hva finnes? Digitale læremidler - hva finnes? Dina Dalaaker Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning - ITU, Universitetet i Oslo ITU - Nasjonal enhet ved UiO FoU - Kartlegging ITU Monitor 2009/SITES 2006

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Story Starter

Prosjektbeskrivelse: Story Starter Prosjektbeskrivelse: Story Starter -med biblioteket som arena Hovedmål: Gi barn og unge i aldersgruppen 6 16 år mulighet for å dele sine historier og bli bedre kjent med hverandre gjennom kreativt samarbeid.

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Detaljer

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Brita Bjørkelo, UiB Aslaug Grov Almås, HSH Presentasjon 1 Bakgrunn for prosjektet 2 Forskningsspørsmål 3 Metodisk tilnærming 4 Teoretisk bakteppe 5 Status og framdrift

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Dagens tekst. IKT og læring. Hvordan jeg forstår teknologisk endring InterMedias forskningsfunn Fire glimt fra forskningsfronten 23.01.

Dagens tekst. IKT og læring. Hvordan jeg forstår teknologisk endring InterMedias forskningsfunn Fire glimt fra forskningsfronten 23.01. NPHseminaret 2012 IKT og læring Dagens tekst Hvordan jeg forstår teknologisk endring InterMedias forskningsfunn Fire glimt fra forskningsfronten 1 Tradisjonell fysisk transport kan erstattes med informasjonstransport

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

Oversikt over KU organisasjon. 23.08.13 js & pc

Oversikt over KU organisasjon. 23.08.13 js & pc Oversikt over KU organisasjon js & pc KHiB legger til grunn en forståelse av kunstnerisk utviklingsarbeid som: inkluderer ansattes individuelle kunstneriske/designfaglige arbeid, tematiske fellesprosjekter

Detaljer

Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen

Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen Notat 15/2006 Frode Sætre, Ola Einang og Kolbjørn Hansen Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen VOLDA 2006 Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Frode Sætre, Ola

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014 NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er andre del av årsstudiet

Detaljer

Sentrale pedagogiske forskningsmiljøer, personer og publikasjoner ved høgskoler og universitet

Sentrale pedagogiske forskningsmiljøer, personer og publikasjoner ved høgskoler og universitet Norge Begrepene interkulturell og flerkulturell pedagogikk brukes om hverandre i Norge. Dette ligger innenfor det utdanningsvitenskapelige feltet. Ved institutter som arbeider med dette innenfor det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator

NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator Ingrid Sogner, UiO og NUAS Forskning og Innovasjon Hva skal jeg snakke om? Litt om NUAS fram til nå Organisasjon og virkefelt Plangruppen Forskning og

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Ann Margareth Aasen f. 17.05.78 Heggebærvegen 23, 2409 ELVERUM E-post: ann.aasen@hihm.no Tlf.: 62 51 78 74 (arb) 41 64 83 01 (mob)

Ann Margareth Aasen f. 17.05.78 Heggebærvegen 23, 2409 ELVERUM E-post: ann.aasen@hihm.no Tlf.: 62 51 78 74 (arb) 41 64 83 01 (mob) Ann Margareth Aasen f. 17.05.78 Heggebærvegen 23, 2409 ELVERUM E-post: ann.aasen@hihm.no Tlf.: 62 51 78 74 (arb) 41 64 83 01 (mob) UTDANNING 2008 (høst): Pedagogisk veiledning, ved Høgskolen i Hedmark,

Detaljer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

THE NETWORK IS THE MESSAGE... 4 ITUS ANSATTE I 2001... 6 ITUS FAGLIG RÅD 2001... 6

THE NETWORK IS THE MESSAGE... 4 ITUS ANSATTE I 2001... 6 ITUS FAGLIG RÅD 2001... 6 Årsrapport 2001 THE NETWORK IS THE MESSAGE... 4 ITUS ANSATTE I 2001... 6 ITUS FAGLIG RÅD 2001... 6 INTERNASJONALISERING... 7 SECOND INFORMATION TECHNOLOGY IN EDUCATION STUDY - SITES... 7 NASJONAL SATSNING

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical

Detaljer