Diabetes fotsår. Forprosjekt. Utvikling av nye telemedisinske systemer / produkter. 24. april 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Diabetes fotsår. Forprosjekt. Utvikling av nye telemedisinske systemer / produkter. 24. april 2012"

Transkript

1 Forprosjekt Diabetes fotsår Utvikling av nye telemedisinske systemer / produkter 24. april (Illustrasjon Hilde Thomsen) Prosjekttittel: Diabetes fotsår Utvikling av nye telemedisinske systemer/produkter Behovsområde: Diabetes fotsår Prosjekteier i HS: Stavanger universitetssjukehus Stavanger HF Prosjektansvarlig i HS: John Cooper, Seksjonsoverlege Prosjektleder i InnoMed: Atle Riskedal og Katrine Vetlesen Prosjektansvarlig i InnoMed: Anne Cathrin Østebø Utarbeidet av: Marjolein M. Iversen, Marie F. Hausken og Katrine Vetlesen Velg dato: 24. april 2012

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Målsetting med prosjektet Organiseringen av prosjektet Resultatet fra prosjektet Forankring av prosjektet Behovskartlegging Kartlegging og vurdering av dagens situasjon Bearbeiding av informasjon Finne bedrifter for videreføring Videreutvikling av en eksisterende løsning Markedsvurdering av ny løsning Bistand i etablering av hovedprosjekt Konklusjon Referanseliste Vedlegg...20

3 1 Sammendrag Prosjektet er et behovsdrevet samhandlingsprosjekt som skal legge til rette for utvikling av systemer og verktøy som kan gi telemedisinsk oppfølging av personer med diabetesrelaterte fotsår. Prosjektet ønsket å fremme en ny løsning for en økende pasientgruppe som ville støtte opp under kommunikasjon og samhandling, helhetlige behandlingskjeder, informasjon og beslutningsstøtte. I årene fremover får vi en betydelig økning i antall personer med diabetes både på verdensbasis og i Norge. Derfor vil også omfanget av diabetes relaterte langtidskomplikasjoner øke. Studier understreker at diabetes relaterte fotsår representerer utfordringer for den enkelte og for helsetjenesten. Det er derfor av stor betydning å organisere fremtidig helsetjeneste slik at oppfølgingsrutiner gir mulighet for tidlig og tett klinisk oppfølging av denne pasientgruppen både i kommunehelsetjenesten og sykehus. Prosjektet hadde som målsetning å legge til rette for utvikling av nye produkter, tjenester og/eller samhandlingsformer mellom sykehus og kommunesektoren som skal bidra til mer effektiv behandling og oppfølging av diabetes fotsår, redusere de direkte og indirekte kostnadene, samt øke livskvaliteten for pasienter med diabetes fotsår. Det er gjennomført behovskartlegging gjennom intervjuer/samtaler og samarbeidsmøter med sykepleiere i hjemmebaserte tjenester, sykehjem, sykepleiere på legekontor, fastleger, fagkonsulenter, ledere og fagleder i kommunehelsetjenesten samt koordinator for samhandlingsutvalget å få frem utfordringer og hindringer. I tillegg ble erfaringene fra diabetes fotteam (sykepleiere, fotterapeut, endokrinolog) på endokrinologisk poliklinikk kartlagt, gjennomført et semi-strukturert intervju og to semi-strukturerte intervju med to pasienter som har (hadde hatt) diabetes fotsår. Det er også utarbeidet en visualisering av pasientforløpet for fotsårpasienter som understreker den komplekse samhandlingen og identifisere kritiske punkter. Prosjektet har gjennomført pilottesting av en ny telemedisinsk løsning for sårbehandling og oppfølging, og etablert en tilpasset organisasjonsstruktur som muliggjør tettere samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Den nye løsningen ser ut til å være veldig aktuell også for andre sårpoliklinikker. Løsningen er blitt lagt frem for en prosjektgruppe på SUS som vurderer en omorganisering til felles sårpoliklinikk på SUS. Også andre helseforetak har vist sin interesse og vil muligens ta dette i bruk. Det ble formulert to innovasjonsprosjekt som det arbeides aktivt videre med:

4 1) Forskingsprosjektet Studien vil undersøke om telemedisinsk oppfølging av diabetesrelaterte fotsår i kommunehelsetjenesten i samarbeid med spesialisthelsetjenesten er et likeverdig alternativ til tradisjonell poliklinisk oppfølging i spesialisthelsetjenesten (non-inferiority studie) når det gjelder sårtilhelingstid. Som alternativ til oppfølging i spesialisthelsetjenesten vil behandlingsrutiner for diabetesrelaterte fotsår legges om i intervensjonsgruppen. Ved hjelp av telemedisinsk utstyr vil sykepleier i kommunehelsetjenesten overføre bilder av fotsåret til spesialisthelsetjenesten for vurdering. Sykepleieren kan deretter utføre sårstelloppgaver i henhold til spesialisthelsetjenestens vurdering. 2) Samhandlingsprosjektet Det er nødvendig med en tilpasning av organisasjonsformer/modeller både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten som inkluderer en tydelig ansvars- og rolle fordeling. På poliklinikken ved SUS er organisasjonsmodellen blitt tilpasset i løpet av forprosjektet. Imidlertid trengs det i den videre gjennomføring også en tilpasning av organisasjonsformene i kommunehelsetjenesten. Det er en ganske forskjellig organisering i by og landkommuner. Forprosjektet har ved flere anledninger blitt markedsført i regionale og nasjonale sammenheng og fått mye positiv respons. Vi har også skrevet en spalte i tidsskriftet: HelseMedisinTeknikk. Pasientforløpet, som er trykket opp som poster, har vært brukt til å markedsføre prosjektet og tydeliggjør dagens situasjon.

5 2 Bakgrunn for prosjektet I årene fremover får vi en betydelig økning i antall personer med type 2-diabetes og antall personer med type 1 diabetes øker moderat på verdensbasis. I Norge er det per i dag ca personer med kjent diabetes. Prognosen er at det vil være en årlig økning på I tillegg antas det at ca kan ha en udiagnostisert type 2 diabetes [1]. Den økende forekomsten av diabetes, spesielt type 2 diabetes i kombinasjon med en stadig større eldreandel i befolkningen, fører til store framtidige utfordringer for helsetjenesten [2]. En epidemiologisk studie av diabetesrelaterte fotsår basert på datamaterialet i HUNT2 studien viste blant annet at fotsår er en viktig markør for overdødelighet [3] og at ca. 10 % av personer med diabetes rapporterte å ha hatt fotsår [4]. Det er og påvist at fotsår er assosiert med forringet livskvalitet, sosiale begrensninger og smerter [5]. Behandling av sår utgjør en stor kostnad for samfunnet [6]. Disse resultatene understreker at diabetesrelaterte fotsår representerer utfordringer for den enkelte og for helsetjenesten. Rask tilgang til helsetjeneste for pasienter med diabetesrelaterte fotsår er vesentlig for å sikre god kvalitet i behandlingen [7]. Det har vært en betydelig utvikling innenfor telemedisinske hjelpemidler i helsetjenesten de siste ti-årene. I nasjonal helseplan ( ) fremheves det at bruk av IKT er et viktig hjelpemiddel for å nå helsepolitiske mål. Det presiseres videre at mer integrerte diagnostiserings-, behandlings, og pleieforløp på tvers av organisatoriske skillelinjer, vil tvinge frem nye måter å utnytte understøttende IKT-løsninger på. I Norge finnes det pr. i dag ikke gode telemedisinske løsninger som på en god måte muliggjør samhandling og oppfølging av pasienter med sår i kommunehelsetjenesten. Derfor er det behov for nye, innovative løsninger som bedrer samhandling mellom pasient og helsepersonell i spesialistog kommunehelsetjenesten. Prosjektet er i tråd med nasjonale føringer [7,8] og legger til rette for en tettere samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Gjennom utvikling av et produkt som bidrar til at brukernes behov for tilpassede helsetjenester vektlegges, legges det til rette for at flere pasienter kunne få behandling nærmere hjemmet.

6 3 Målsetting med prosjektet Prosjektet hadde som målsetning å legge til rette for utvikling av nye produkter, tjenester og/eller samhandlingsformer mellom sykehus og kommunesektoren som skal bidra til mer effektiv behandling og oppfølging av diabetes fotsår, redusere de direkte og indirekte kostnadene, samt øke livskvaliteten for pasienter med diabetes fotsår. Gjennom en behovskartlegging, kravspesifikasjon og utprøvingsfase har prosjektgruppen tilpasset et eksisterende produkt som muliggjør en tettere samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Delmål: Støtte opp under kommunikasjon og samhandling, helhetlige behandlingskjeder, informasjon og beslutninger. Gi pasienten mulighet for oppfølging nærmere hjemmet. Effektivisering av behandlingsprosedyrer. Samhandle med nasjonalt diabetesregister og systemleverandører, som DIPS. Øke kompetansen i kommunehelsetjenesten. Kunnskapsoverføring til andre regioner og sykdomsgrupper. Legge til rette for et hovedprosjekt. 4 Organiseringen av prosjektet Ved oppstart av prosjektet ble månedlige møter avtalt med prosjektgruppen for å kunne beholde en god fremdrift og overholde tidsplanen. Prosjektgruppen har samarbeidet med ledere, sykepleiere og fastleger fra Sandnes og Stavanger kommune, diabetes fotteam SUS, samhandlingsutvalget ved SUS, IKT Helse Stavanger HF, juridisk rådgiver SUS, juridisk rådgiver og sikkerhetsrådgiver fra Nasjonalt senter for Samhandling og Telemedisin i Tromsø, Helse Vest IKT, Diabetesforbundet og Helsedirektoratet.

7 Prosjektgruppe: Marie Fjelde Hausken Marjolein M. Iversen John Cooper Stavanger universitetssjukehus Høgskolen i Bergen/ Stavanger universitetssjukehus Stavanger universitetssjukehus Atle Riskedal Prekubator (før 1. mai 2011) Katrine Vetlesen Prekubator (etter 15. mars 2011) Ivar Terje Solberg, Svein Skeie Stavanger universitetssjukehus Stavanger universitetssjukehus Andre involverte ressurspersoner: Unni Rostøl Madla, Stavanger kommune Gunvor Rørtvedt HBT, Madla Stavanger kommune Aud Fosstveit Leovie Biadnes HBT, Tjensvoll Stavanger kommune HBT, Hillevåg Stavanger kommune Thuy Nguyen HBT, Hinna Stavanger kommune Egil Rasmussen Anne Sylvi Helland Lis Verner Hansen Ragnhild Haugseng Monica Steinsskog Kjellaug Gjøse Solveig Seldal Astrid Øglend Lene Ravndal Gjertrud Dyrnes Iren Thuen Folkvord Jon Kåre Knudsen Sven Bernard Jacobsen Ingeleiv Falkeid Olaug Beathe Wiig IKT-Stavanger kommune Hillevågsdoktoren, Stavanger Hillevågsdoktoren, Stavanger Sone Vest, Sandnes kommune Sone Sør, Sandnes kommune Sone Nord, Sandnes kommune Sone Sør, Sandnes kommune Sone Nord, Sandnes kommune Skeiane Legesenter, Sandnes Skeiane Legesenter, Sandnes IKT-Sandnes IKT- Helse Vest RHF IKT- Helse Vest RHF Diafotteam, SuS Diafotteam, SuS

8 Ragnhild Østbø Mai-Lis Herredssvela Vatn Gøril Sinnes Furenes Sissel Hauge Kjetil Meling Hetta Eva Skipenes Ellen K Christiansen Ada Steen Rolf Øverland Ingvild Sundby Diafotteam, SuS Diafotteam, SuS Diafotteam, SuS Seksjon for samhandling, SuS PKO, Praksiskonsulent. Nasjonalt senter for Samhandling og Telemedisin, Tromsø Nasjonalt senter for Samhandling og Telemedisin, Tromsø Hudpoliklinikk, Unn Tromsø Norges Diabetes Forbund avd. Rogaland Industridesigner I samsvar med den opprinnelige planen ble det avhold to møter der alle samarbeidspartnere og prosjektgruppen var invitert, et kick-off møte ( ) og et oppsummerende møte ( ). 5 Resultatet fra prosjektet 5.1 Forankring av prosjektet For å kunne lykkes med prosjektet var en forankring av prosjektet både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten vesentlig. Forankringsavtaler med SUS, Sandnes og Stavanger kommune var undertegnet ved oppstart av prosjektet. 5.2 Behovskartlegging En forutsetning for å kunne utforme en kravspesifikasjon med tanke på å utvikle nye systemer/produkter er informasjon fra både fagpersoner og pasienter vesentlig. Derfor ble det foretatt en behovskartlegging og en kartlegging av dagens situasjon. Industridesigner Ingvild Sundby deltok i kartleggingsprosessen og visualiserte dagens situasjon i form av et pasientflytskjema.

9 5.3 Kartlegging og vurdering av dagens situasjon Utfordringer og hindringer ble kartlagt gjennom intervjuer, samtaler og samarbeidsmøter med flere fagpersoner tilknyttet diabetespasienter: Sykepleiere i hjemmebaserte tjenester Sykepleiere på sykehjem Sykepleiere på legekontor Fastleger Fagkonsulenter Ledere Fagleder i kommunehelsetjenesten Koordinator for samhandlingsutvalget. I tillegg ble erfaringene fra diabetes fotteam på endokrinologisk poliklinikk kartlagt: Sykepleiere Fotterapeut Endokrinolog Det ble også gjennomført semi-strukturerte intervjuer med Representant fra Diabetesforbundet og to semi-strukturerte intervju med to Pasient med diabetes fotsår Pasient som tidligere hadde hatt diabetes fotsår Til sammen har 21 personer fra ulike deler av helsetjenesten deltatt. Intervjuene var strukturert rundt følgende tema/spørsmål: Hvilke erfaringer har du med diabetesrelaterte fotsår i din hverdag? Kan du beskrive arbeidssituasjonen rundt pasienter med diabetes fotsår? Hvilke utfordringer eller hindringer møter du i ditt arbeid med diabetes fotsår? (sårstell, dokumentasjon, organisering, samhandling innen kommunehelsetjenesten) Hvilke utfordringer har du i din hverdag knyttet til samhandling om diabetesrelaterte fotsår med spesialist helsetjenesten? Hva er kilden rundt frustrasjoner? Hvordan kan vi få til et godt samarbeid? Hvordan ser den ideelle situasjonen ut?

10 5.4 Bearbeiding av informasjon Essensen fra intervjuene med pasienter samt ansatte i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er visualisert i et pasientflytskjema utarbeidet av industridesigner Ingvild Sundby. Forløpet viser aktiviteten fra et sår oppstår til det er helet. Det kompliserte samarbeidet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten kommer tydelig frem, likeledes kritiske punkt i prosessen. Visualisering av kartlegging: Pasientflyt for pasienter med diabetes fotsår

11

12

13

14 Identifiserte utfordringer Effektiv kommunikasjon og samhandling er en stor utfordring Få kommuner har IT-struktur tilpasset kommunikasjon med sykehus Det er lite fokus i kommunene på tiltak som forebygger fotsår Det er lite kunnskap om fotsår i kommunene Det er lite kunnskap om fotsår hos fastlegene Rask tilgang til helsetjeneste for pasienter med diabetesrelaterte fotsår er vesentlig for å sikre god kvalitet i behandlingen [7]. Konsepter for nye løsninger Det har vært en betydelig utvikling innenfor telemedisinske hjelpemidler i helsetjenesten de siste ti-årene. I nasjonal helseplan ( ) fremheves det at bruk av IKT er et viktig hjelpemiddel for å nå helsepolitiske mål. Det presiseres videre at mer integrerte diagnostiserings-, behandlings, og pleieforløp på tvers av organisatoriske skillelinjer, vil tvinge frem nye måter å utnytte understøttende IKT-løsninger på. I Norge finnes det pr. i dag ikke gode telemedisinske løsninger som på en god måte muliggjør samhandling og oppfølging av pasienter med sår i kommunehelsetjenesten. Derfor er det behov for nye, innovative løsninger som bedrer samhandling mellom pasient og helsepersonell i spesialist- og kommunehelsetjenesten: Ta i bruk telemedisinske løsninger for å forenkle den kompliserte kommunikasjonsflyten mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Ta i bruk telemedisinske løsninger for å forenkle den kompliserte samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Konseptet er i tråd med nasjonale føringer [7,8] og legger til rette for en tettere samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Gjennom utvikling av et produkt som bidrar til at brukernes behov for tilpassede helsetjenester vektlegges, legges det til rette for at flere pasienter kunne få behandling nærmere hjemmet. Kravspesifikasjon for nye løsninger På bakgrunn av behovskartleggingen ble det utarbeidet en kravspesifikasjon til et nytt system som muliggjør bruk av telemedisinske bilder i behandling og oppfølging av pasienter med fotsår i samhandlingen mellom spesialist og kommunehelsetjenesten. Kravspesifikasjonen er beskrevet i tabell 1. Målgruppen er personer med diabetes og fotsår. På sikt vil dette systemet også være overførbar til andre grupper pasienter med sår, pasienter med hudproblemer eller andre relevante sykdommer.

15 Tabell 1: Kravspesifikasjon Sårbilder: Kunne sende bilder av sår fra pasientens hjem til en database som er tilgjengelig både fra kommunehelsetjenesten (hjemmesykepleiens kontor og fastlegens kontor) og spesialisthelsetjenesten (endokrinologisk poliklinikk) Kunne lagre disse sårbilder, slik at man kan se de etter hverandre (tidsperspektiv) for å gjøre medisinsk vurderinger. Kunne tegne av på bildene elektronisk og beregne størrelse på såret Kunne klassifisere type sår ihht risikoklassifiseringssystem Kunne registrere helingstid fra såret oppstår til såret er helet. Kunne registrere antall konsultasjoner Kunne registrere komplikasjoner som er direkte relatert til fotsåret. Tidsperioden før et nytt fotsår oppstår. Forekomst av amputasjon. Pasientoverlevelse. Samhandling: Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må kunne se på de samme bilder og ha tilgang til den samme informasjon om fotsåret (serverne må kommunisere sammen) Det må være mulig å sende en sms eller til spesialisthelsetjenesten innenfor systemet slik at man rask kan samhandle om pasienter. 5.5 Finne bedrifter for videreføring I forprosjektet er mulige leverandører av bildetjenester i helsesektoren kartlagt. Tabell 1 (vedlagt) gir en beskrivelse, link og kommentar til aktøren. Tabellen er basert på funn etter søk på Internett med søkeordene sårjournal, wound care journal sammen med cell phones og mobile phones, apps på iphone, medical samt søk på sidene til journalleverandørene etter EPJ og multimedia. Søkene er gjennomført av Erlend Bønes, Elisabeth Ellefsen Sjaaeng, Eva Skipenes fra Nasjonalt Senter for Telemedisin, Konseptutvikling av ny løsning Dansk Telemedisin sitt produkt var det eneste som kom i betraktning for en videre vurdering. Nasjonalt Senter for Telemedisin og UNN har allerede et samarbeid med Dansk Telemedisin. Utvikling av telemedisinske systemer for bedre samhandling mellom sykehus

16 og kommunehelsetjenestene er krevende, og erfaringer med bruk av en eksisterende løsning vil være nyttig i tilpasningen til kravspesifikasjonen. NST/UNN sitt samarbeid med Dansk Telemedisin vil ikke løse utfordringer knyttet til samhandling med nasjonalt diabetesregister og systemleverandører som DIPS på bred nasjonal basis og må derfor utvikles separat. En kobling mellom Dansk Telemedisin og Noklus Diabetes kan være interessant. I samarbeid med NST, Helse vest IKT ble det arbeidet med juridiske og sikkerhetsmessige utfordringer ved elektroniske samhandlingsløsninger. Denne prosessen hadde startet tidligere ved UNN, da UNN etterlyste en samhandlingsplattform mellom hjemmetjeneste, fastlege og pasient i forbindelse med pleie av kroniske sår hvor bilder, tekst og målinger sendes via et system utviklet av Dansk Telemedisin. Det legges opp til et system hvor alle aktørene har egne, adskilte databaser plassert hos Dansk Telemedisin AS som tilfredsstiller norske sikkerhetskrav. SUS er databehandlingsansvarlig for systemet og kommunene inngår databehandleravtaler med SUS. Sikkerhet er basert på at servere står i trygge omgivelser, med brannmur, kryptering og et system hvor kun registrerte brukere får tilgang til tjenesten. Pasienten må gi samtykke og 3-punkt-pålogging er nødvendig (pc eller mobil med brukernavn, passord og påloggingspassord sendt til brukerens forhåndsdefinerte mobil). Normen knyttet til informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren er i endring noe som medfører utfordringer. I følge denne normen (juli 2010) kreves det sikkerhetsnivå 4 (smartkort) for tilgang til helseopplysninger over eksternt nett. Dispensasjoner fra sikkerhetsbestemmelsene om nivå 4 for mobilbruk vil muligens kunne gis til et forskningsprosjekt der nytteverdien tydeliggjøres opp mot risiko. I en slik pilot vil man kunne teste ut en måte å samhandle på for å se om dette gir en gevinst i forhold til den enkelte pasient og helsesektoren. For å prøve ut sårjournalen til Dansk Telemedisin ble følgende tiltak gjennomført: Risikovurdering Avklaring av brukeradministrasjon, tilgangsstyringsregime og autentiseringsmekanismer Driftsavtale mellom HF og Dansk Telemedisin Databehandleravtale mellom HF og Dansk Telemedisin Søknad til REK for forskningsprosjekt Intern godkjenning av prosjektet på SUS Tilpasset organiseringen på poliklinikken slik at det elektroniske sårjournal kan tas i bruk.

17 Produktet er blitt prøvd ut av fotteamet i 6-8 uker. I denne tiden har organiseringen på poliklinikken blitt tilpasset og lagt til rette for å kunne ta det nye sårsystemet i bruk i forhold til en mer aktiv samhandling mot kommunehelsetjenesten. Pilottesting er kommet i gang, men ikke avsluttet pr. 1.mars Markedsvurdering av ny løsning Tilbakemeldingen i prosjektperioden har vært veldig positive. Viktig stikkord er tettere samarbeid og større trygghet for sykepleiere i hjemmetjenesten. Det er for tidlig å si om poliklinikken vil få en større rullering av pasienter. I forskningsprosjektet vil disse momenter bli nærmere undersøkt. Den nye løsningen ser ut til å være svært aktuell for andre sårpoliklinikker. Løsningen er blitt lagt frem for en prosjektgruppe på SUS som vurderer en omorganisering til felles sårpoliklinikk på SUS og ble veldig godt mottatt. Også andre helseforetak har vist sin interesse og ønsker muligens å ta dette i bruk. Prosjektet er knyttet opp mot utdanning og forskning. Utdanning gjennom en masterstudent som skriver en systematisk oversiktsartikkel over studier som viser effekt av telemedisinsk oppfølging av legg- og fotsår. Videre er den nye løsningen nå integrert i et forskningsprosjekt for å evaluere helsefaglig nytte. Dersom forskningsstudien kan dokumentere positive helsegevinster for den enkelte samt en god kvalitet i helsetjenestene vil den nye modellen kunne implementeres i hele helseregionen. Det tverrfaglige teamet i spesialisthelsetjenesten kan da utnyttes på en bedre måte og være mer tilgjengelig for personell i kommunehelsetjenesten. Modellen vil være overførbar også til andre helseregioner og bidra til en generell kompetanseheving hos sykepleiere i kommunehelsetjenesten.

18 5.8 Bistand i etablering av hovedprosjekt Det ble formulert to innovasjonsprosjekt som det arbeides aktivt videre med: 1. Forskingsprosjekt finansiert av Helse Vest og Diabetesforbundet Studien vil undersøke om telemedisinsk oppfølging av diabetesrelaterte fotsår i kommunehelsetjenesten i samarbeid med spesialisthelsetjenesten er et likeverdig alternativ til tradisjonell poliklinisk oppfølging i spesialisthelsetjenesten (non-inferiority studie) når det gjelder sårtilhelingstid. Som alternativ til oppfølging i spesialisthelsetjenesten vil behandlingsrutiner for diabetesrelaterte fotsår legges om i intervensjonsgruppen. Ved hjelp av telemedisinsk utstyr vil sykepleier i kommunehelsetjenesten overføre bilder av fotsåret til spesialisthelsetjenesten for vurdering. Sykepleieren kan deretter utføre sårstelloppgaver i henhold til spesialisthelsetjenestens vurdering. 2. Samhandlingsprosjekt For at etablering av hovedprosjektet skal lykkes er det nødvendig med en tilpasning av organisasjonsformer/modeller både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten som inkluderer en tydelig ansvars- og rolle fordeling. På poliklinikken ved SUS er organisasjonsmodellen blitt tilpasset i løpet av forprosjektet. Imidlertid trengs det i den videre gjennomføring også en tilpasning av organisasjonsformene i kommunehelsetjenesten. Det er en ganske forskjellig organisering i by og landkommuner. InnoMed vil kunne bidra i denne videreføring slik at tjenesteinnovasjon er i fokus. I et slikt hovedprosjekt vil etablering av nye/endrete organisasjonsformer i kommunehelsetjenesten i Sør Rogaland kunne utprøves. Prosjektet utfordrer kommunene til å bruke ny teknologi, for eks til å overføre bilder. Resultatet vil være overførbar til andre kommune og derfor også ha en regional og nasjonal gevinst. Uansett hvor god sårjournalen er vil hovedprosjektet ikke lykkes dersom organisasjonsmodellen ikke er tilpasset. Behov for kunnskap og erfaringer med endrete organisasjonsformer er blitt spesielt aktualisert etter at samhandlingsreformen trådte i kraft 1. januar Konklusjon Hva har vi lært? Ting Tar Tid. Prosjektperioden var satt til 6 måneder og selv om vi visste at Ting Tar Tid, så har prosjektet strukket seg over lengre tid enn planlagt (12 måneder totalt). Produktet har blitt utprøvd av fotteamet i 6-8 uker. Pilottesting er kommet i gang, men ikke avsluttet pr. 1.mai 2012.

19 Det var forskjellige aspekter som bidro til forsinkelsen. Blant annet vektla vi mye prosessarbeid med inkluderte samarbeidspartnere fra kommunehelsetjeneste. For at produktet kunne prøves ut måtte det gjennom fastlagte innkjøpsprosedyrer i HF som i tillegg gjorde at prosjektet ble en del forsinket. Vi hadde et godt samarbeid om tilpasningen av produktet i forhold til kravspesifikasjonen, men det tok mer tid enn vi hadde forutsatt. Produktet er nå inkludert i en større forskningsstudie ved poliklinikken. Forprosjektet har bidratt til et grundig forarbeid for et videre forskningsprosjekt. Viktige suksessfaktorer i prosjektet har vært: - Engasjerte personer som «drar» prosjektet fra begynnelsen til slutt. - Tidlig planlegging av møtetidspunkter for hele prosjekttiden - Tidlig dialog med og en stor grad av involvering av aktuelle samarbeidspartnere I tillegg har prosjektet medført: - En risikovurdering av sårjournalen på Stavanger universitetssjukehus i samarbeid med Stavanger kommune. - Avklaring av brukeradministrasjon, tilgangsstyringsregime og autentiseringsmekanismer - Driftsavtale mellom HF og Dansk Telemedisin - Databehandleravtale mellom HF og Dansk Telemedisin - Søknad til REK for forskningsprosjekt - Intern godkjenning av forskningsprosjektet på SUS - Tilpasset organiseringen på poliklinikken slik at det elektroniske sårjournal kan tas i bruk. - En ambisiøs satsning på økt kompetanse i kommunehelsetjenesten - At Stavanger og Sandnes er involvert i et velferdsteknologi prosjekt der bilder overføres mellom spesialist og kommunehelsetjenesten - Støtte fra Diabetesforbundet, Høgskolen i Bergen, Helse Vest på å etablere et forskningsprosjekt - Standardisering av sårprosedyrer på poliklinikken. - Omorganisering av sårpoliklinikk som gir mer rom for nye pasienter og telemedisinsk oppfølging. - Brosjyrer i forhold til bruk av telemedisin, pasientinformasjon, forskjellige sårprosedyrer.

20 Forprosjektet og forskningsprosjektet er blitt markedsført i regionale (4) og nasjonale sammenheng (3) og fått mye positiv respons. Vi har også skrevet en spalte i tidsskriftet: HelseMedisinTeknikk (vedlagt). Pasientforløpet, som er trykket opp som poster, har vært brukt til å markedsføre prosjektet og tydeliggjør dagens situasjon. 7 Referanseliste 1. Claudi T, Abrahamsen R, Andersen S, Basharat F, Birkeland K, Cooper JG, Furuseth K, Hanssen KF, Hausken MF, Jenum AK, Jørgensen KD, Lorentsen N, Midthjell K, Næbb H. Nasjonale faglige retningslinjer. Diabetes. Forebygging, diagnostikk og behandling. Oslo, Helsedirektoratet, St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett stad til rett tid. 3. Iversen MM, Tell GS, Riise T, Hanestad BR, Ostbye T, Graue M, Midthjell K: History of foot ulcer increases mortality among individuals with diabetes: ten-year follow-up of the Nord-Trondelag Health Study, Norway. Diabetes Care 2009; 32: Iversen MM, Midthjell K, Østbye T, Tell GS, Clipp E, Sloane R, Nortvedt MW, Uhlving S, Hanestad BR: History of and factors associated with diabetic foot ulcers in Norway. Scand J Public Health 2008; 36(1): Ribu L, Rustoen T, Birkeland K, Hanestad BR, Paul SM, Miaskowski C: The prevalence and occurrence of diabetic foot ulcer pain and its impact on health-related quality of life. Journal of Pain 2006, 7(4): Ortegon MM, Redekop WK, Niessen LW: Cost-effectiveness of prevention and treatment of the diabetic foot: a Markov analysis. Diabetes Care 2004, 27(4): Prompers L, Huijberts M, Apelqvist J, Jude E, Piaggesi A, Bakker K, Edmonds M, Holstein P, Jirkovska A, Mauricio D et al: Delivery of care to diabetic patients with foot ulcers in daily practice: results of the Eurodiale Study, a prospective cohort study. Diabet Med 2008; 25(6): St.medl.nr 47 ( ) Samhandlingsreformen. 9. Nasjonal strategi for diabetesområdet ( ), Helse- og omsorgsdepartementet. 8 Vedlegg Vedlegg 1: Pasientflytskjema. Vedlegg 2: Tabell 1 Vedlegg 3: Spalte HelseMedisinTeknikk (6/2011).

21 Vedlegg 1. Pasient flytskjema

22 Vedlegg 2. Mulige leverandører av bildetjenester i helsesektoren Løsning Beskrivelse Link Kommentarer 1 DIPS Multimedia I DIPS Multimedia kan brukeren presentere, redigere og lagre digitale bilder, digital lyd, EKG, video, skopi, ultralyd, metadata og skjemaer. Er tilgjengelig internt på sykehuset, men har ikke funksjonalitet for å kommunisere med eksterne. 2 PROFDOC HOSPITAL SOFTWARE Multimedia Bilder tatt med digitalt kamera kan lagres enkeltvis i jpgformat i pasientens journal. re/ CompuGroup Medical. Med i epsos-prosjektet. 3 Helserespons. Utviklet av WTW AS Time og reseptbestilling via SMS og Internett. Pasientdialog på mobil gir sikker toveiskommunikasjon mellom pasient og lege via mobil og internett. Helserespons kan brukes frittstående eller som en del av EPJ-systemet. Partner med Norsk Helsenett. 4 Dansk Telemedicin Sårbildet sendes fra mobiltelefon eller pc via internett (https) og direkte inn i en frittstående sårjournal. På sykehuset varsles hudlegen/- sykepleieren om mottatt bilde og logger seg på sårjournalen via internett og gir råd om videre behandling. (norsk versjon av tjenesten) Dansk leverandør. Vurderer å opprette kontor i Norge. (norsk versjon)

23 Løsning Beskrivelse Link Kommentarer 5 Healthcom Bruker mobiltelefon. Kan ta bilder av sår med potensial mulighet for å sende til egen journal eller lege/hudavdeling. 6 Visma Mulighet for å bruke mobiltelefon til å ta og å sende bilder av sår og skader som må vurderes av lege. 7 UNN eksem/sårveiledning via Internett 8 Woundrounds Tar bilder og registrerer data om sår. Har programvare som kan hjelpe i behandlingen. Fagsystemer/Omsorg/Visma-Omsorg- --Mobil-Profil/ https://www.mindoktor.no/publicservic e/faces/faces/main.jsp?providerid= a Det vurderes å bruke dialogmeldinger utvikla i Elin-k for å sende meldinger. En løsning for elektronisk informasjonsutveksling i pleieog omsorgssektoren. Ble benyttet i et sårprosjekt i Ikke i funksjon i dag. Amerikansk løsning. Mangler system for mobil overføring av bilder. Tabell 2: Hvorfor kandidaten ikke tilfredsstiller kravene til å være leverandør. Kandidat 1 har ikke funksjonalitet for å kommunisere med eksterne Kandidat 2 har ikke funksjonaliteten som et felles sårjournal for primær og spesialisthelsetjenesten

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014. Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014. Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014 Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator Marjolein M Iversen Prosjektleder SuS, sårpoliklinikker Endokrinologisk poliklinikk

Detaljer

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT Marie Fjelde Hausken Diabetesforum 30.oktober 2012 Helse Stavanger HF Diabetes Fotteam 3 dager pr. uke Mandag, tirsdag

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt Marjolein M. Iversen 16. november 2012 Diabetes Forskningskonferanse Clin.Trial.gov: NCT01710774 Prosjektet har så langt fått

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt Marie Fjelde Hausken, Prosjektkoordinator Marjolein Iversen, Prosjektleder Helse Stavanger HF Samhandling DiaFOTo Fulle lister

Detaljer

Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby

Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus Prosjektmål: Bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehuset for tidligere forebygging av diabetes fotsår Stavanger Universitetssykehus:

Detaljer

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Wenche Poppe, Innomed 2009 Wenche Poppe og Merete Rørvik INNOMED Nasjonalt nettverk for behovsdrevet

Detaljer

Det skal ikke være lett! Elektronisk sårjournal: Liten brikke i stort spill

Det skal ikke være lett! Elektronisk sårjournal: Liten brikke i stort spill Det skal ikke være lett! Elektronisk sårjournal: Liten brikke i stort spill Juridiske og sikkerhetsmessige problemstillinger HelsIT, 28. september 2011 Eva Skipenes, sikkerhetsrådgiver NST eva.skipenes@telemed.no

Detaljer

Sårbehandling via MMS

Sårbehandling via MMS Sårbehandling via MMS Statusrapport november 2012 1. Bakgrunn for prosjektet: I Listerregionen er det avdekket behov for enklere kommunikasjon mellom fagpersoner i primær- og spesialisthelsetjenesten mht

Detaljer

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Helse Stavanger 2.0 Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF 7000 ansatte 900 senger 60.000 innleggelser

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Status og fremdrift. Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Sissel Skarsgaard Prosjektleder

ELIN-k-prosjektet. Status og fremdrift. Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Sissel Skarsgaard Prosjektleder ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Status og fremdrift Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Finansiering: KS,Helsedirektoratet, Innovasjon Norge

Detaljer

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Styringsgruppe: Fra prosjektleder: Prosjektperiode: Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Distribusjonsliste Navn

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Finansiering: KS,Helsedirektoratet, Innovasjon Norge, Norsk Sykepleierforbund

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11 Telemedisin.e-helse Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11 Telemedisin, e-helse. Velferdsteknologi Selvhjelpsverktøy Bruk av informasjon og kommunikasjons teknologi (IKT) i helsetjenesten

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm

Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm Astrid Brevik Svarlien Annebeth Askevold www.kith.no Forprosjekt Elektronisk Helsekort for Gravide EHG Oppdrag fra Helsedirektoratet i

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Heidi Jacobsen, NST Regionale seminar november 2007

Detaljer

Fra vellykket pilot til nasjonal løsning

Fra vellykket pilot til nasjonal løsning Stavanger Kommune Stavanger Universitetssjukehus Fra vellykket pilot til nasjonal løsning Egil Rasmussen - Ove Nordstokke Det startet med en ide` I 2002 startet sykehuset å sende elektroniske epikriser

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi. Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse

Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi. Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse Utviklingstrekk diabetes Økningen av forekomsten av type 2-diabetes er dramatisk Behandlingen

Detaljer

Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS

Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS Johannes Bergsåker-Aspøy, Prosjektleder Dalane Distriktsmedisinske

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Elektronisk samhandling

Elektronisk samhandling Elektronisk samhandling Gunn Elin Blakkisrud Ahus Gunn- Elin Blakkisrud Bakgrunn Prosjekt finansiert fra Høykom 3,45 mill Prosjektperiode fra høsten 2006 til ut 2007 Samarbeid mellom Ahus og Ullensaker

Detaljer

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014 Nærhet på Avstand Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten 1 Disposisjon 1. Bakgrunn: Geografiske utfordringer Telemedisin Sunnaasmodellen 1. Pilotprosjektet 2. Video 3. Samhandling. 4. Oppsummering/

Detaljer

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7 Levanger kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Forberedelse av innføring av elektonisk Godkjent av: Side 2 av 7 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Grimstad 19. november

Grimstad 19. november Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Sårbehandling via MMS

Sårbehandling via MMS Sårbehandling via MMS - et kompetanse og utviklingsprosjekt Sørlandet sykehus HF Farsund kommune Lyngdal kommune Flekkefjord kommune Hægebostad kommune Kvinesdal kommune Sirdal kommune 1. INNLEDNING 1.1

Detaljer

E-forum 12.04.2013. emeldinger Kommunal utbredelse KomUt. v/trine Hansen

E-forum 12.04.2013. emeldinger Kommunal utbredelse KomUt. v/trine Hansen E-forum 12.04.2013 emeldinger Kommunal utbredelse KomUt v/trine Hansen Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren Samspill 2.0 (Nasjonal strategi for elektronisk

Detaljer

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Hvordan lykkes med å skape endring både internt i egen institusjon og på tvers av institusjoner? Erfaringer fra et tjenesteinnovasjonsprosjekt 1

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign Hva er Innovasjon? Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste, ny produksjonsprosess,

Detaljer

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke NSF, Tromsø 22 november 2010 Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder, NST Om NST Formål Framskaffe nye løsninger og ny

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

«Pasienten som partner i virtuelle team»

«Pasienten som partner i virtuelle team» «Pasienten som partner i virtuelle team» Samhandlingsløsning for virtuelle team, med pasienten som aktiv partner Pilotprosjekt Nasjonalt program for Leverandørutvikling 2014 1 Innhold 1.0 Introduksjon...

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter, mening Framtidas omsorgsutfordringer 9.4.1 Elektronisk handling og samhandling Regjeringen

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008

RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 InnoMed, Helse Midt-Norge v/christoffer Ellingsen, Medinnova AS, Rikshospitalet 0027

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Lenvik kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt

Lenvik kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Lenvik kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Godkjent av: Side 2 av 9 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 2.0 Forprosjektets mål og ramme...

Detaljer

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09. Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Erfaringer med elektronisk pasientjournal

Erfaringer med elektronisk pasientjournal Erfaringer med elektronisk pasientjournal Harald Noddeland Medisinsk fagsjef, Klinikk for prehospitale tjenester Ambulanseforum, Gardermoen 01.10.2012 Innhold 1. Hvorfor EPJ? 2. Fakta 3. Erfaringer 4.

Detaljer

United4Health Fagdag Telemedisin 2014 10 28, Kristiansand

United4Health Fagdag Telemedisin 2014 10 28, Kristiansand Kristiansand kommune United4Health Fagdag Telemedisin 2014 10 28, Kristiansand Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Rune Fensli Professor UiA Grete Dagsvik Rådgiver Kristiansand kommune United for Health

Detaljer

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side.

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Teknologien til nytte, glede og frustrasjon. Ønsker for fremtiden. SYKEBESØKET- nostalgi eller..? Måling av øyetrykk Før og nå Tilgjengelig teknologi år

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Organisering av forprosjektet Prosjekteier: Time

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal 22. desember 2010 RAPPORT - Forstudie Prosjekttittel: Pasientforståelig sykehusjournal Prosjektområde: IKT Dato: 22.12.2010 Utarbeidet av: Karl Øyri,

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Prosjektledelse: Sissel Skarsgaard NSF Annebeth Askevold KITH Finansiering:

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Møteplass Stavanger Anne Cathrin Østebø

Møteplass Stavanger Anne Cathrin Østebø Møteplass Stavanger Anne Cathrin Østebø Statsråd Anne-Grete Strøm Erichsens utfordring Satt på spissen: Levere verdens beste helse- og omsorgstjenester på budsjett MANGEL PÅ SAMHANDLING - ER PEKT PÅ SOM

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Forebygging og behandling Åshild Bakketun 05.11.2014 Forekomst Risikofaktorer Forebygging Behandling Hva skal jeg snakke om? 1 Diabetes og føtter Diabetes fotsår er lokalisert under fotsålen eller på tærne

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

Helse, Innovasjon, Teknologi

Helse, Innovasjon, Teknologi Helse, Innovasjon, Teknologi -erfaringer med næringsutvikling knyttet til IKT i helse og omsorg gunn-hilde.rotvold@telemed.no Nasjonalt Senter for Telemedisin Kompetansesenter for telemedisin i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder En innbygger en journal Framtid eller utopi Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder 1 Trygghet Respekt Kvalitet Historisk Programstyre: Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav) Odd Jarle Veddeng (Fagsjef

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Prosjektledelse: Sissel Skarsgaard NSF Annebeth Askevold KITH Finansiering:

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

IKT i helsevesenet. Hva er målet?

IKT i helsevesenet. Hva er målet? IKT i helsevesenet. Hva er målet? NORDAF Vintermøte 2012 Clarion Oslo Airport Hotel, Gardermoen 13. januar 2012 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Institusjonsperspektivet (mikro) Hva er betydning

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS)

Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS) Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS) Prosjektleder Johannes Bergsåker-Aspøy Dalane Distriktsmedisinske senter (DDMS) Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Samarbeidsavtale om IKT-løsninger lokalt

Samarbeidsavtale om IKT-løsninger lokalt Delavtale nr. 9 Samarbeidsavtale om IKT-løsninger lokalt Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 5 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Formål...

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. PROSJEKT Elektronisk meldingsutveksling for helse og omsorg. Harstad kommune.

Prosjektbeskrivelse. PROSJEKT Elektronisk meldingsutveksling for helse og omsorg. Harstad kommune. Prosjektbeskrivelse PROSJEKT Elektronisk meldingsutveksling for helse og omsorg. Harstad kommune. Innhold Innledning... 4 Formål... 4 Mandat... 5 Rammebetingelser... 6 Prosjektorganiseringen... 6 Gjennomføring...

Detaljer

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor?

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? FØRST 2014 Scandic Hotel Fornebu, Oslo 31. mars 2014 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Noen nøkkeltall: Aksjeselskap

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder:

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder: HVORDAN KAN OMSORGSTEKNOLOGI BRUKES I SPESIALISTHELSETJENESTE N? A L F H E N R I K A N D R E A S S E N FA G D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N Omsorgsteknologi: Aktuelle bruksområder spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Logo xx kommune. Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF)

Logo xx kommune. Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF) Logo xx kommune Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF) Samarbeid om IKT - løsninger lokalt (elektronisk kommunikasjon av pasientinformasjon) Revidert juli 2015 Versjon Dato

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon

Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon Betraktninger med bakgrunn fra flere forsknings- og utviklingsprosjekter ved NST Astrid Grøttland Innhold 1. Utvikling av selvhjelpsverktøy

Detaljer

Saltdal kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Godkjent av: Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Ut med pasienten! 1. 2. november 2010 Referat fra dialogkaffe

Ut med pasienten! 1. 2. november 2010 Referat fra dialogkaffe Ut med pasienten! 1. 2. november 2010 Referat fra dialogkaffe Innledende oppsummering Etter å ha gjennomgått referatene fra ti grupper, er det noen temaer/interessefelter som peker seg ut: Det er diskutert

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Utprøving av NHN-adresseregister

Utprøving av NHN-adresseregister Utprøving av NHN-adresseregister Prosjektleder: Sissel Skarsgaard Norsk Sykepleierforbund Prosjektansvarlig: Merete Lyngstad Norsk Sykepleierforbund Godkjent av: Side 2 av 5 1. Innholdsfortegnelse 2. Sammendrag

Detaljer

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst Regionale e-helseseminarer 2009 Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst TEMA NST hva er det? ehelse/telemedisin? Tjenester Videokonferanse Elektroniske løsninger Tjenester hjem Eksempel

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

25.09.2008. Stjørdal og Selbu Kommuner. Sluttrapport forprosjekt. Elin-k samspillprosjektet

25.09.2008. Stjørdal og Selbu Kommuner. Sluttrapport forprosjekt. Elin-k samspillprosjektet 25.09.2008 Stjørdal og Selbu Kommuner Sluttrapport forprosjekt Elin-k samspillprosjektet Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 4 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering...

Detaljer

Telemedisinsk trykksårprosjekt

Telemedisinsk trykksårprosjekt Telemedisinsk trykksårprosjekt Helt hjem til pasienten Rehabiliteringskonferansen 2013 og Gunnbjørg Aune 1 Finansiering Tildelt 500 000 kr fra Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

Detaljer