Med hjarte for den rette staden. Atlanterhavsvegen Bud Kristiansund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Med hjarte for den rette staden. Atlanterhavsvegen Bud Kristiansund"

Transkript

1 Med hjarte for den rette staden Atlanterhavsvegen Bud Kristiansund

2 INNLEIING... 3 OM UNDERSØKINGA... 4 OM BUSTADVAL OG TRIVSEL... 6 OM BUSTADVAL... 6 OM TRIVSEL... 9 MED HJARTE FOR DEN RETTE STADEN NÆRARE OM POSITIVE FORHOLD VED HEIMSTADEN Kristiansund Averøy Eide Fræna NÆRARE OM NEGATIVE FORHOLD VED HEIMSTADEN Kristiansund Averøy Eide Fræna OPPSUMMERING REFERANSAR Møre og Romsdal fylke, Undersøkinga er gjennomført av Nina Karen Torske, Toril Skram og Sigrunn Myklebust. Notatet er skrive av Nina Karen Torske og Heidi-Iren Wedlog Olsen. 2

3 Innleiing Verdiskapingspiloten Atlanterhavsvegen Bud-Kristiansund (ABK) er eit av Møre og Romsdal fylke sine megaprosjekt, forankra i kulturavdelinga og med prosjektperiode frå 2006 til Overordna målsetting for prosjektet er å medvirke til at kulturminne og kulturmiljø vert tatt i bruk innan lokal samfunns- og næringsutvikling, med andre ord: kulturminnebasert verdiskaping. Prosjektområdet dekker dei fire kommunane Fræna, Eide, Averøy og Kristiansund, primært kystnære område. ABK har som hovudmålsetting å bli det fremste reisemålet i Sør-Noreg med utgangspunkt i levande kystsamfunn, og prosjektet har to hovudmålgrupper: 1) Fastbuande/lokalbefolkning, og 2) tilreisande/turistar. Reiseliv i tydinga opplevings- og aktivitetsbasert har altså eit hovudfokus i prosjektet, og det er sjølvsagt eit mål i seg sjølv å få fleire tilreisande til området som vel å bli her lengre. Men like viktig i denne samanhengen er det også å sjå reiseliv som eit virkemiddel innan lokal samfunnsutvikling, dvs. målgruppa er dei fastbuande. For det blir ikkje noko godt reiseliv utan aktiv medverknad og velsigning frå lokalbefolkninga, som er vertskap, ambassadørar og medspelarar. Vår enkle filosofi er at god kjennskap til og kunnskap om heimplassen, historisk så vel som notidig, gir eit godt grunnlag for tryggleik og kjensle av å høyre til. Trygge folk er ofte glade folk, og om du trivst og er glad i heimplassen din, har du også ofte lyst til å bidra, delta, engasjere deg og involvere deg. ABK har difor vald å legge stor vekt på kunnskapsformidlings- og informasjonstiltak, som retta mot lokalbefolkning vil kunne ha ein identitets- og trivselsstyrkande effekt. I tidleg prosjektfase meldte spørsmålet seg: Kor godt trivst eigentleg folk som bur her? Kvifor/eventuelt kvifor ikkje? Og kva for faktorar har mest å seie for trivsel? Trivselsnivå og - utvikling er vanskeleg å måle, men vi ville likevel prøve å hente inn informasjon nok til å gi oss ein peikepinn og valde nettbasert spørjeundersøking som metode. Formålet med undersøkinga er altså å få eit bilete på trivsel og trivselselement i dei fire prosjektkommunane, og ikkje å framskaffe ei fullstendig kartlegging over element som påverkar bustadval og trivsel. Resultata vil bli overlevert dei fire kommunane og vil brukt som rettesnor i samband med framtidige lokale utviklingstiltak i regi av ABK. Nina Karen Torske - Prosjektleiar - 3

4 Om undersøkinga Undersøkinga vart gjennomført som ei QuestBack-undersøking i dei fire kommunane Kristiansund, Averøy, Eide og Fræna i januar og februar Målgruppa var innbyggjarane i desse kommunane. Om deltakinga og kjenneteikn ved einingane i undersøkinga I alt deltok 254 personar i undersøkinga, noko som gir ein låg svarprosent i andel av befolkninga. Tabell 1: Respondentar, etter kjønn. Prosent. Kjønn I kommunane, I undersøkinga totalt Menn Kvinner Sum N = Tabell 1 samanstiller kjønnsfordelinga i dei fire kommunane i undersøkinga og respondentane i undersøkinga. Tabellen viser at fordelinga mellom kjønna i undersøkinga, skil seg frå fordelinga i befolkninga. Tabell 2: Respondentar, etter alder. Prosent Alder I kommunane, I undersøkinga totalt Under 19 år år år år år år eller eldre Sum N = Tabell 2 viser at det er noko skilnad mellom respondentane i undersøkinga og befolkninga i dei fire kommunane, når det gjeld den relative aldersfordelinga. I undersøkinga er over 70 % av respondentane i aldersgruppa år. I kommunane utgjer denne aldersgruppa omlag 40 % av samla folketal. Funna i undersøkinga vil vere prega av denne skeivfordelinga, funna må derfor ikkje lesast som eit utrykk for den samla befolkninga sine ønskjer, synspunkt, interesser og vurderingar. Også bustad og kor mange år ein har budd i kommunen er brukt som bakgrunnsvariablar i undersøkinga. I høve til bustad er det knappe 13 % av respondentane som har Eide som bustadkommune. Elles fordeler respondentane seg høvesvis likt på Averøy, Fræna og Kristiansund. 4

5 Som man spør, får man svar Det har ikkje vore eit mål for undersøkinga å framskaffe ei fullstendig kartlegging av ulike faktorar som påverkar bustadval og trivsel. Undersøkinga er derfor ikkje basert på eit sannsynligheitsutval, slik det er vanleg i survey-undersøkingar. Målgruppa for undersøkinga er innbyggjarane i dei fire kommunane i Verdiskapingsprogrammet Kristiansund, Averøy, Eide og Fræna. Spørjeskjemaet vart lagt ut på heimesidene til dei fire kommunane, samt på heimesidene til Verdiskapingsprogrammet og Møre og Romsdal fylke. Gjennom ulike tiltak, som t.d. bruk av media, vart innbyggjarane i dei fire kommunane oppmoda om å svare på spørjeskjemaet. Å trekke utvalet på denne måten, legg avgrensingar på bruken av materialet. Deltakarane har sjølv bestemt at dei vil delta i undersøkinga. Desse kan ha ulike motiv for deltaking, noko som vil påverke funna i undersøkinga. Ei frekvensanalyse, samt ein gjennomgang av datamatrisa i undersøkinga viser dessutan at fleire av respondentane har tolka spørsmåla annleis og/eller snevrare enn det som var intensjonen til spørjar 1. At svaralternativa i undersøkinga ikkje er gjensidig utelukkande, er også noko som påverkar bruken av funna i undersøkinga. Tolkinga av resultata må derfor sjåast i samanheng med dei avgrensingane som er drøfta ovanfor. Definisjon av ulike omgrep nytta i analysen Cramer V er eit statistisk mål for samanheng mellom to variablar. Cramers V varierar mellom 0 og 1 og angir ikkje retninga i samanhengen. Dess nærare korrelasjonsmålet kjem talverdien 1, dess sterkare er samvariasjonen mellom variablane. Tommelfingerregelen for kva som er sterk eller svak korrelasjon er; under 0.3 er svak korrelasjon, er middels korrelasjon og over 0.5 er sterk korrelasjon (Jacobsen 2005:335). Gjennomsnitt er eit mål vi dagleg nyttar, f. eks. når vi seier at vi nyttar i gjennomsnitt 200 kr i månaden på kino. Med dette har vi alt gjennomført eit spesielt reknestykke. Vi har tatt summen av alle pengane vi nyttar på kino i løpet av eit år, og dividert dette talet på tal månader. Dermed har vi kome fram til gjennomsnittleg forbruk. Eit av dei største problema vi har med å bruke gjennomsnittet er at det er følsamt overfor ekstermverdiar, - det at nokre få einingar avviker sterkt frå dei andre einingane (Jacobsen 2005: ). For å vise variasjonen i svarfordelinga kan vi derfor sjå nærare på standardavviket. Standardavviket seier noko om kor stort det typiske avviket frå gjennomsnittet er. Dess større avvik, dess større variasjon mellom einingane i utvalet (Jacobsen 2005: 219). 1 Prosjektleiinga i Verdiskapingsprogrammet, Møre og Romsdal fylke. 5

6 DEL 1 Om bustadval og trivsel Det er gjennomført ei rekke undersøkingar av flyttemønster til innbyggjarane i Møre og Romsdal, både blant unge og vaksne 2. Undersøkingane viser at val av bustad er påverka av faktorar som t.d. arbeid og familie. Andre faktorar er tilknyting til staden, utdanning, arbeidsmarknaden og tilgang på kultur- og fritidstilbod. Undersøkingane viser dessutan at vurderingane av faktorane, varierar i forhold til alder og kjønn. Om bustadval I undersøkinga vart respondentane spurt om kor lenge dei har budd i heimkommunen sin. Tabell 3: Kor lenge har du budd i heimkommunen din? Foredelt etter kjønn. Prosent. N = 253 Menn Kvinner Sum Mindre enn 3 år år år Meir enn 25 år Heile livet Sum N = Cramers V = Over 60 % av respondentane i undersøkinga har budd i heimkommunen sin heile livet eller i meir enn 25 år. Ser ein på forskjellen mellom kjønna, viser tabellen at fleire kvinner enn menn har budd i heimkommunen sin heile livet. Samtidig viser styrken på Cramers V at den statistiske samanhengen er svært svak og at skilnaden mellom kjønna er liten når det gjeld kor lenge ein har budd i heimkommunen sin. Heller ikkje alder synes å ha betydning for kor lenge ein har budd i heimkommunen sin. Respondentane vart også spurt om kva som var viktigaste årsak til at dei bur i dagens bustadkommune. Respondentane skulle svare på dette spørsmålet, med utgangspunkt i 2 I Arvid Blindheim (2005) er det ei oversikt over ungdomsundersøkingane som er gjennomført i Møre og Romsdal innanfor dette emnet. Søk elles også opp undersøkingar gjennomført av Møreforsking i Volda (t.d. Finn Båtevik) og Karl Johan Skårbrevik ved Høgskolen i Ålesund. 6

7 1) om dei hadde budd i kommunen heile livet, 2) om dei var født og oppvaksen i kommunen, men budd borte ei stund, eller 3) om dei var tilflyttarar. Tabell 4: Kva er årsaka til at du har budd her heile livet? Fordelt etter kjønn. Prosent. N = 146 Menn Kvinner Sum Arbeid Utdanning Naturen Miljø/samhald Familie Anna Sum N = Cramers V = Nærare 47 % av respondentane viser til familie som viktigaste grunn til at dei har budd i heimkommunen sin heile livet. Deretter følgjer arbeid og naturen, med høvesvis 27 % og 10 %. Utdanning synes å bety lite for respondentane i undersøkinga. Undersøkinga viser at det er ein skilnad mellom kjønna. Der familie er den viktigaste grunnen til at kvinnene har budd i kommunen heile livet, er arbeid den viktigaste grunnen for mennene. Styrken på Cramers V viser at det er ein reell statistisk samanheng i desse funna, og at skilnaden mellom kjønna er reell. Tabell 5: Om viktige årsaker til at ein har kome tilbake til heimkommunen, etter å ha budd borte ei stund, fordelt etter kjønn. Prosent. N = 123 Menn Kvinner Sum Arbeid Utdanning Naturen Miljø/samhald Familie Anna Sum N = Cramers V = Blant respondentane i undersøkinga som er født og oppvoksen i dagens bustadkommune, er det 123 som har budd borte ei stund. For desse er familie og arbeid dei viktigaste årsakene til at dei har flytta tilbake til heimkommunen. Heile 50 % seier at familie er viktigaste årsak til at dei har flytta heim att, 26 % seier det same om arbeid. Det er svak statistisk samanheng mellom kjønn og årsaker til at ein har flytta heim att. Heller ikkje i høve til alder og bustadkommune, synes det å vere nokon skilnad mellom menn og kvinner. 7

8 Ein stor andel av respondentane i undersøkinga er tilflyttarar. Desse vart spurt om kva som var viktigaste grunn til at dei har flytta til dagens bustadkommune. Tabell 6: Tilflyttarar viktigaste årsak til at ein flytta til sin bustadkommune, fordelt etter kjønn. Prosent. N = 111. Menn Kvinner Sum Arbeid Utdanning Naturen Miljø/samhald Familie Anna Sum N = Cramers V = Over 40 % viser til familie som viktigaste årsak til at dei flytta til dagens bustadkommune. Også arbeid synes å vere ein viktig årsak. Ein stor andel av respondentane (15 %) viser dessutan til andre årsaker enn dei som er oppgitt som svaralternativ. Det kan betyr at det er faktorar som er viktig for tilflytting, som ikkje er fanga opp i svaralternativa. Men den høge svarprosenten kan også kome av at respondentane har tolka svaralternativa annleis enn det som var meint av spørjar, og at svaralternativa ikkje var eintydige og gjensidig utelukkande. Det er t.d. fleire som kryssar av for alternativet anna, og samtidig viser til at dei flytta til kommunen på grunn av at sambuaren er frå kommunen han eller ho bur i no. Ser vi på skilnaden mellom kjønna, indikerar talmaterialet at fleire tilflyttarmenn enn -kvinner har arbeid som viktigaste årsak til at dei flytta til dagens bustadkommune. Familie synes å vere ein viktigare årsak for kvinner enn for menn. Styrken på Cramers V (0.320 moderat statistisk samanheng) indikerar at skilnaden mellom kjønna er reell. 8

9 Om trivsel Respondentane vart bedd om å vurdere eigen trivsel på heimplassen, på ein skala på 1 6 der 6 er høgaste skår. Respondentane fordelte seg slik: Tabell 7: Trivsel på heimplassen. Skår frå 1 6, der 6 er høgaste skår. Prosent. N = Gj.sn. N = Kor godt trivst du på heimplassen din? Svarfordelinga viser at det store fleirtalet av respondentane trivst på heimplassen sin. I forhold til trivsel vart respondentane dessutan bedt om å ta stilling til kva faktorar som er viktig for at dei skal trivast på heimplassen sin. Her fekk dei 10 alternativ. Den enkelte kunne dessutan merke av fleire alternativ, dersom han eller ho ønska det. Nedanfor følgjer ei oversikt over korleis respondentane vurderar dei ulike faktorane: Tabell 8: Ulike faktorar som har innverknad på trivsel, etter gjennomsnitt. Rangert. N varierar. Trivselsfaktor Gjennomsnitt Standardavvik N = Naturen Sosiale forhold Arbeid Fritidstilbodet Skole/barnehage Anna Kulturtilbodet Gang/sykkelsti Utdanningstilbod Kollektivtransporttilbodet Naturen peikar seg ut som ein sentral trivselsfaktor blant respondentane. Heile 97 % av respondentane i undersøkinga (N = 254) har vurdert den som viktig for eigen trivsel. På ein skala frå 1 til 6, der 6 betyr svært viktig, er gjennomsnittet Eit lågt standardavvik 3 indikerar dessutan at det er lite spreiing i svara til respondentane. 3 Sjå definisjon av standardavvik på side 5. 9

10 Sosiale forhold er ein annan sentral trivselsfaktor for respondentane. Også her er standardavviket lite, noko som indikerar at respondentane er einig i vurderinga av faktoren. Også arbeid blir vurdert som viktig for trivselen. Den faktoren som synes å bety minst for trivsel, er kollektivtransporten. Men som det går fram av standardavviket, er det ein viss variasjon i respondentane si vurdering av kor viktig kollektivtransporten er for trivselen. Talmaterialet viser at kjønn betyr lite for korleis ein vurderar dei ulike trivselsfaktorane. Den statistiske samanhengen (jf omgrepet Cramers V) er svært svak. Unntaket er korleis menn og kvinner vurderar gang- og sykkelsti som trivselsfaktor. Tabell 9: Viktigaste trivselsfaktor gang- og sykkelsti, fordelt etter kjønn. Prosent. N = 226 Menn Kvinner Sum Sum N = Cramers V = Om lag 45 % av respondentane vurderar gang- og sykkelsti som svært viktig (verdiane 5 og 6). Som det går fram av tabellen, vurderar kvinner i større grad enn menn gang- og sykkelsti som viktig. Styrken på Cramers V indikerar at denne skilnaden mellom kjønna er reell. Talmaterialet elles viser at det er ingen statistisk samanheng mellom alder og vurdering av dei ulike trivselsfaktorane. Vi har altså ikkje grunnlag for å seie at aldersgruppa år vurderar arbeid som ein viktigare trivselsfaktor enn dei som er i aldersgruppa 60 år og eldre. Det finst heller ikkje nokon statistisk samanheng mellom bustadkommune og respondentane si vurdering av trivselsfaktorane. 10

11 DEL 2 Med hjarte for den rette staden I undersøkinga sin siste del, vart respondentane bedt om følgjande: Kan du nemne tre konkrete ting du meiner er spesielt positivt med heimstaden tid, med tanke på trivsel Kan du nemne tre konkrete ting du meiner er spesielt negativt med heimstaden din, med tanke på trivsel Vi har valt å presentere oppsummeringa av innspela etter kommune. Nærare om positive forhold ved heimstaden Kristiansund Naturen ein av faktorane som er spesielt positivt med heimstaden for respondentane frå Kristiansund. Sjø, berg, natur, kort veg til fjell og fjord, og alle turområda innanfor bysentrum blir nemnt av mange. Ein mann uttrykker seg slik: Friområdet i forhold til havet/sjøen og fjellet som ligg i nærleiken. Det er det kommunen skal leve av når blåruss-bumen er over. Det blir dessutan peika på at det som er spesielt positivt med Kristiansund, er byen sitt flotte omland. Det er dessutan påfallande at mens mange menn ser muligheitene for natur- og friluftsliv som spesielt positivt, blir ikkje desse muligheitene nemnt av kvinner. Berre ei kvinne viser til nærleiken til sjø som noko positivt. Samtidig er det mange som peikar på frisk luft og været, nokon nemner spesifikt skiftingane i været, som viktige trivselsfaktorar. Arbeid er ein sentral trivselsfaktor, både blant kvinner og menn i Kristiansund. Gode arbeidsmuligheiter, låg arbeidsløyse og kort avstand mellom arbeid og heim er forhold som blir vektlagt av fleire. Respondentane synes å vere godt fornøgd med tilboda i kommunen. Det blir peika på at kommunen har eit rikt og godt tilbod innan kulturliv, friluftsliv og idrett. Skule- og barnehagetilbodet, nærleik til bank, butikk og andre servicetilbod blir vektlagt av mange. Konkrete døme som symjehallen og folkeparken blir nemnt av ein mann i 50-åra, medan ei yngre kvinne trekk fram badeland, handelsparken og storkaia. 11

12 Ein sentral trivselsfaktor for mange er byen sin storleik og intimitet, byens positivisme, at byen er i vekst og har gode framtidsutsikter. Men det er også dei som synes at dei har akkurat passe avstand inn til byen. At folket i kommunen er raus, trivelige og flotte, samt lett å kome i kontakt med, blir peika på av mange. At det er små forhold og gode oppvekstmiljø, blir også vektlagt. Godt naboskap, nærleik til familie og venner er andre sentrale trivselsfaktorar. Ein mann i 40-åra viste til mange søte damer som spesielt positivt med heimstaden. Averøy Kvinnene i Averøy viser til at det er fredelige å bu i Averøy, at det er trygge miljø i kommunen. Samhaldet, at folk bryr seg og er hjelpsame blir også trekt fram som særleg positivt. At ein har familie og venner i Averøy, at ein har røter eller føler at ein høyrer til i Averøy, blir omtalt som ein sentral faktor for trivsel. Også menn legg vekt på dei sosiale tilhøva. Gode naboar, opne og positive menneske, oversiktlige forhold og korte avstandar, er nokre av omgrep som blir brukt. Andre peikar på at det i Averøy er rolige og stabile miljø. Naturen er ein sentral trivselsfaktor, for både menn og kvinner i Averøy. Naturen i Averøy er ikkje berre fin og vakker, men variasjonen i han skaper muligheiter for ulike friluftslivsaktivitetar. Dette blir vektlagt både av menn og kvinner. Eller som ein mann uttrykker seg her er vakker og variert natur, [men] bytilboda er likevel ikkje så langt unna. At kultur- og fritidstilbodet er godt, blir vektlagt av fleire. Det blir peika på at kulturlivet i kommunen er godt, og det blir vist til alle eldsjelene i kommunen. Også nærleik til by og kulturtilboda der, blir vektlagt. Både Kristiansund og Molde blir omtalt. Svara til mennene indikerar at mange opplever at det er stor fridom i høve til fritid og arbeid i Averøy. Nærleiken til byane og tilboda der, er forhold som blir trekt fram, og langt fleire menn enn kvinner vektlegg Atlanterhavsvegen og dei muligheitene den representerar. Kvinner peiker i større grad på nærleik til arbeidsstaden som ein viktig årsak til at dei trivst på heimstaden sin. Også grep kommunen har tatt og tilbod frå kommunen blir vektlagt som sentrale for trivsel. Det blir t.d. oppfatta som positivt at ein har tydeliggjort Bruhagen som kommunesentrum. Andre peikar på skule- og barnehagetilbodet i kommunen, som t.d. at det er tilnærma full barnehagedekking i kommunen og at [det er] skule i nærmiljøet. Det blir også vist til at det i Averøy er tilgang på hustomter til forholdsvis låge prisar. Som kvinnene, peikar også mennene på fridomen i høve til busetting. Samtidig er det ein skilnad her, fordi menn peikar i større grad på den fridomen det medfører at ein ikkje treng å bu i bustadfelt. 12

13 Eide Natur og dei muligheitene den representerar blir også trekt fram av respondentane frå Eide. Naturen er fantastisk, med både fjell og fjordar, og mange peikar på at turterrenget er flott og variert. Også i Eide blir oppvekstvilkår og det sosiale miljøet vist til som særleg viktige trivselsfaktorar. Dei sosiale forholda blir omtalt som trygge. Det blir dessutan vist til at det er lite stress og mas i Eide. Også stillheita blir referert til som noko positivt. Folkelynnet blir peika på av fleire, og da med særleg fokus på at folk er opne og gjestfrie. Nærleiken til familie og venner er sentrale trivselsfremmande faktorar for respondentane frå Eide. At det er romslig og at ein slepp å leve som sild i tønne, blir også oppfatta som svært positivt. Eller som ein mann uttrykte det [det er] langt mellom husa. Kultur og fritidstilbodet blir av respondentane omtalt som variert og godt, spesielt tilbodet til barna. Det blir konkret vist til Eide-hallen. At kommunen er landleg, men bynær med tilbod om arbeidsplassar og kulturtilbod, er ein sentral trivselsfaktor for mange. Fleire beskriv Eide som sentralt liggande mellom Molde og Kristiansund. Ein respondent seier det slik [Eide har eit] passeleg nært bytilbod. Både menn og kvinner peikar på at infrastrukturen er god. Ein av respondentane seier dessutan at det positive med å bu i Eide, er at ein kan påverke politikken. Fræna Gode oppvekstvilkår og sosiale tilhøve er sentrale trivselsfaktorar for respondentane frå Fræna. Samhald, sosiale nettverk, lite og godt nærmiljø, trivelige naboar og nærleik til familie og venner er sentrale omgrep i svara. Tilhøyrsle er eit anna omgrep som blir nytta. Ei yngre kvinne beskriv miljøet slik: [det] verkar som om at ungdom har lyst til å vere her og busette seg her. Naturen er ein annan sentral trivselsfaktor. Fjell og sjø er elementa som går igjen i svara. Kvinnene beskriv naturen som fin og variert, med muligheiter for å bruke både sjø og fjell året rundt. Fleire av kvinnene opplever det som positivt at det blir tilrettelagt for bruk av naturen, eit døme som fleire trekk fram er kyststien. Ein mann i 50-åra beskriv naturen slik det finnest nesten ikkje maken [til natur] i Norge. Dramatisk havstrekning, med kulturlandskap og kyst/lynghei før ein møter fjella. Menn viser dessutan til at naturen gir gode fritidsmuligheiter, med aktivitetar som t.d. båtliv, padling, ski og sykkel. 13

14 Variasjonen i fritidstilboda er ein annan sentral trivselsfaktor blant deltakarane i undersøkinga. Medan ein mann viser til idrettsmiljøet i Fræna som positivt, uttrykker ei kvinne seg slik [det er] mange tilbod på fritida, sjølv på bygda. At kommunen har planar om bygging av kulturhus, at det er tilgang på oppvarma basseng og treningssenter, blir opplevd som positivt av fleire. Ein yngre mann peikar på at det er ein positiv trend [i kommunen] i forhold til tilrettelegging for ferdsel, friluftsliv, turisme og kulturtilbod. Kvinner viser i større grad enn menn til arbeid som sentral trivselsfaktor. At det er nok arbeidsplassar og at jobben er i nærleiken av heimstaden blir oppfatta som viktig. Fleire ser det som sentralt for trivselen, at det er korte avstandar og god tilgang til tenester. Ei kvinne uttrykker seg slik heimstaden har alt jobb, butikk, bank, bensinstasjon, skule og barnehage. Samtidig blir det også peika på som viktig for trivselen at ein slepp å bu oppå kvarandre. Menn viser i større grad enn kvinner til nærleiken til byen som ein viktig trivselsfaktor. Det blir vist til at det er kort veg til by, med flyplass og sjukehus. Det blir også vist til kultur-, skule- og arbeidstilbodet i Molde. Samanlikna med Averøy og Eide, er det færre i Fræna som viser til nærleiken til byen som noko positivt. Nærare om negative forhold ved heimstaden Til lags åt alle kan igjen gjera, skreiv Ivar Aasen på 1800-talet. Kva folk er nøgd og misnøgd med, varierar, og at det er vanskeleg å gjere alle til lags, kjem til uttrykk på mange måtar i denne undersøkinga. Kristiansund Mange i Kristiansund peikar på jantelova og hennar si utspreiing som svært negativt med tanke på trivsel. I undersøkinga er det fleire utsegn om at byen er liten, at det er mykje misunning og at det er vanskeleg å få venner dersom ein har få frå før. Av spesielle særtrekk ved det sosiale miljøet i Kristiansund, har fleire vist til rusproblematikken. Ein mann uttrykte seg slik det er ikkje lett å kome med negative ting om ein stad du er glad i, men vi har ein del sosiale problem med rus og fattigdom som vi må gjere noko med. Fleire viser til at det er få sosiale møteplassar i byen. Mange nyttar omgrepet dårlige tilbod, både i forhold til handelsstanden og i forhold til fritidstilbod. Andre forhold som verkar negativt inn på triveselen til enkelte av respondentane, er inngjerdinga av kaiene, bustadskatten, flytilbodet, kollektivtilbodet, infrastrukturen og at det er dyrt å reise til og frå kommunen. 14

15 Forfall av kommunale bygg, som t.d. rådhuset og skolebygningane, manglande satsing på skole, dårleg kulturplanlegging, dårleg barnehage- og skoletilbod og mangel på god arealdisponering og nedbygging av grøntområda/friluftsområda er nemnd av fleire som særleg negativt ved heimkommunen. Ei kvinne uttrykker seg slik det er nesten ikkje ein grøn flekk igjen i byen eller som mannen seier det snart er Kristiansund som alle andre samanlignbare byar. Ein respondent ytrar dessutan følgjande Når kommunen må være pådrivar i for stor grad, blir det mykje ja som totalt sett ikkje blir bra, jf utbygginga. Elles er både mangelen på gang- og sykkelveg til skole og behovet for opprusting av kommunale tilbod på badestrendene, nemnt som noko spesielt negativt med heimstaden. Det er ikkje alle som er tilfreds med arbeidsmarknaden i Kristiansund. Det skjer tilsetting i mange jobbar utan desse er kunngjort på førehand, det er vanskeleg å få fast jobb og arbeidsmarknaden er smal er nokre døme på utsegn i undersøkinga. Ikkje alle kan bli ingeniørar skriv ei kvinne, medan ein annan respondent peikar på at det er vanskeleg å få jobb for akademikarar i Kristiansund. Averøy Medan nokre ser Averøy som eit lite, godt og trygt lokalsamfunn, er det andre som ikkje ser dette utelukkande positivt. Det er i særleg grad menn som ytrar eit slikt standspunkt, og dei nyttar omgrep som små forhold, krins- og bygderivalisering og sneversyn. Dårleg vegstandard og offentleg kommunikasjon er nemnt av fleire, både kvinner og menn. Stor trafikk, dårleg vedlikehalte vegar og mangelen på gang- og sykkelstiar er det mange som ser som spesielt negativt ved heimstaden sin. Politikk synes å vere noko som engasjerer mange. Det blir gitt uttrykk for at kommunen ikkje har ambisjonar for korleis Averøy skal utvikle seg. Det blir peika på at Averøy [er] ein nei-kommune, kor det er vanskeleg å bli høyrt og at Averøy har politikarar som er lite konsekvente. Mange ytrar misnøye med den politikken kommunen fører. Det blir m.a. vist til aldersheim- og sjukeheimspolitikken, arealpolitikken og skulepolitikken. Ei kvinne i 50-åra ytrar seg slik eg er glad eg ikkje har born i skolepliktig alder. Fleire menn nyttar liknande døme. Dårleg helsetilbod, mangelfullt tilbod innanfor barnevern er andre forhold som blir påpeika. At det er mange fritidsbustader blanda inn blant heilårsbustadane og at bedrifter blir lagt i naturskjønne områder er andre forhold som blir nemnt som spesielt negativt i forhold til trivsel på heimstaden. Kulturtilbodet si betydning i forhold til trivsel er nemnt av fleire. Det blir m.a. peika på mangelfull støtte til dei frivillige organisasjonane, at det er få møteplassar for barn og unge, samt at kommunen har eit mangelfullt fritids- og kulturtilbod, spesielt for vaksne. Her er det vist til at det ikkje er kinotilbod, mange etterlyser tilbod som restaurant, pub og kafé. 15

16 Mange er opptatt av forholdet unge arbeid, og det blir peika på at det er få jobbalternativ for dei med høg utdanning, og at kommunen derfor mister mange av dei mest ressurssterke ungdomane. Ei kvinne seier det slik: - det er for dårlige arbeidsplassar for utdanna ungdom, les jenter. Eigedomsskatt, Averøy-tunnelen og svigermor i nærleiken er også nemnt som forhold som verkar negativt inn på trivselen. Samtidig er det mange av respondentane som ikkje kan eller ønskjer å nemne tre konkrete ting som er spesielt negativt med deira heimstad. Årsakene til dette kan vere mange, t.d. kan orsaka vere at dei ikkje finn noko ved heimplassen som verkar negativt inn på deira trivsel. Ei kvinne uttrykker seg slik [det er] ikkje noko spesielt negativt å seie om heimplassen i forhold til trivsel den er utmerket. Eide Krangel mellom bygdene og lite heilskapleg tenking blir vist til som spesielt negativt av fleire frå Eide. Ein mann i 40-åra seier at dette øydelegger for trivselen, [ ] og går ut over tilboda i kommunen. At respondentane er misfornøgd med det politiske nivået i kommunen, og at dette påverkar trivselen, trer klart fram. Døme som blir trekt fram er dispensasjonar i byggjesaker og skule- og barnehagepolitikken i kommunen. Mens nokon peiker på at det er blitt for få skulekretsar, hevdar andre at det er ei feilsatsing i skulepolitikken, når krinspolitikk er viktigare enn kvaliteten i skolen. Nokre er også misfornøgd med tilboda kommunen gir, spesielt i forhold til skuletannlegen og legetilbodet på kveldstid og i helgene. Elles blir det vist til at forhold som manglande kollektivtransporttilbod, bygdesladder, rusproblematikk og manglande fritidstilbod verkar negativt inn på trivselen til den enkelte. Fræna I forhold til trivsel er det påfallande mange i Fræna som viser til at farlege vegar, farleg trafikk og manglande gang- og sykkelsti har negativ verknad på respondentane sin trivsel. Både menn og kinner peikar på dette, men kvinner i noko større grad enn menn. Ei kvinne uttrykker seg slik: Farlige vegstrekningar for skulebarn, manglande gang- og sykkelveg, lite tanke for sikring,[ ] og dårlige vegløysingar. Mange etterlyser også gatelys, både langs vegar og i byggefelt. Fleire geografiske område blir nemnt, spesielt i ytre strøk av kommunen. Dårleg utbygd breiband er eit anna moment som er nemnt av både menn og kvinner i alle alderstrinn. 16

17 Med tanke på faktorar som verkar negativt inn på den einskildes trivsel, er det mange som peikar på manglande kultur- og fritidstilbod for barn og unge, spesielt for jenter og unge som ikkje driv med idrett. Respondentane gir dessutan klart uttrykk for kva dei ønskjer seg. Kino, tilbod for hesteinteresserte og treningstilbod utan golfanlegg er nokre forslag. Mange viser dessutan til at det er få sosiale møteplassar i Fræna, som t.d. kafétilbod, både på dag- og kveldstid. Samtidig uttrykker ein mann seg slik det er for lite oppslutning om grendelaget!. Det er spesielt på eit område at svara til mennene skil seg frå kvinnene, og det er i forhold til vindkraft og industribedriftene. Her blir det mellom anna peika på at vindkraftplanane vil dramatisk endre opplevinga av den storslagne naturopplevinga vi har. Arealdisponering er eit anna tema som berre er nemnt av menn. Her blir det vist til at skjemmande industri ligg for nært opp til bustad-, natur- og fritidsområde og at kommunens natur- og friluftsliv er for lite ivaretatt i arealplanlegginga. Som i dei andre kommunane blir det i Fræna vist til at sladder og misunning er negative trekk ved heimstaden. Ein mann i 50-åra synes muligvis at det er mykje sure kvinnfolk i Fræna, for han peikar på sure kjerringar som spesielt negativt med tanke på trivsel på heimplassen. Eit lite råd til kommunen kjem frå ein eldre mann. Han viser til at det er mykje dårleg medieomtale [om Fræna], m.a. om bilkøyring, og for lite fokus på alt det positive som skjer. Mannen sitt konkrete råd er å tilsette nokon som frontar/sel kommunen. Eit anna forslag kjem til uttrykk gjennom ei kvinne si misnøye, når ho uttrykker at det er dårlig informasjon om aktivitetstilbod til barn og unge i kommunen. 17

18 Oppsummering Blant respondentane i undersøkinga synes familie og arbeid å vere dei viktigaste faktorane for val av bustadkommune, medan naturen er den viktigaste trivselsfaktoren, følgt av sosiale forhold og arbeid. Det er berre i enkelte tilfelle at kjønn har betydning for respondentane sine prioriteringar. I undersøkinga vart respondentane bedt om å nemne konkrete forhold, både positive og negative, som har innverknad på deira trivsel på heimplassen. Inntrykket er at det er stor semje blant respondentane, uavhengig av bustadkommune, om at naturen er ein sentral trivselsfaktor. Det er spesielt variasjonen i naturen og dei varierte muligheitene for natur- og friluftsliv dette gir, som blir påpeika i undersøkinga. Gode sosiale forhold og nærleik til familie og venner er forhold som verkar positivt inn på trivselen til respondentane. Hyggelige folk og oversiktlige lokalsamfunn er gjennomgåande karakteristikkar i alle dei fire kommunane. Korte avstandar mellom arbeid og heim og nærleik til ulike tilbod, her også byane sine ulike tilbod, er viktige trivselsfremmande faktorar. Arbeid er ikkje nemnt i det omfanget ein kunne forvente, om vi tek omsyn til funna frå undersøkinga sin første del. Derimot er kultur- og fritidstilbodet hyppig nemnt av respondentane. At der er vanskeleg å gjere alle til lags, kjem godt til uttrykk i denne undersøkinga. For mange er det trygge lokalsamfunnet assosiert med misunning og jantelov. Mangelen på sosiale møteplassar, både for unge og vaksne, er eit anna forhold som blir peika på som svært negativt ved heimplassen. Dette er uavhengig av kommune. Misnøya med kommunen og det politiske nivå, synes å vere stor både i Averøy og Eide. Skule, helse og areal er sentrale politiske tema. Men også i Fræna og Kristiansund synes det å vere misnøye med kommunen, innanfor desse områda. I Kristiansund er nedbygginga av grøntområda omtalt av mange, medan mangelen på breiband er ein gjengangar i Fræna. Undersøkinga viser dessutan at det er mange i dei fire kommunane som er misfornøgd med kulturog fritidstilbodet i kommunen sin. I Averøy og Kristiansund er det dessutan fleire som peikar på kjenneteikn ved arbeidsmarknaden som noko negativt ved tanke på trivsel. 18

19 Referansar Jacobsen, Dag Ingvar (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskaplig metode. Høyskoleforlaget. 19

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Samandrag av prosjektrapport FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Ei kvantitativ kartlegging av flyttegrunnar blant folk som har flytta til og frå kommunen dei siste fem åra Spørjeskjema er utforma av Bykle og Hovden

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Februar 2007 Om undersøkinga Undersøkinga er gjennomført av arbeidslaget AUD (Analyse, utgreiing og dokumentasjon) på oppdrag frå Europakontoret. Datainnsamlinga

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008 ARBEIDSNOTAT Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes Dato: 29.02.2008 Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal Gjennom ulike publikasjonar og prosjekt har Møre og Romsdal fylke sett fokus på

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE OSTERØY Framtidas Osterøy Høgre vil at Osterøy skal vere ei god kommune å leve i og ei attraktiv kommune å busetje seg og etablere bedrifter i. Tryggleik for den einskilde

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

BARN OG UNGE I PLANSAKER

BARN OG UNGE I PLANSAKER BARN OG UNGE I PLANSAKER Plan- og bygningslova 5-4 gir generelt fylkeskommunen mynde til å reise motsegn i saker med vesentlege nasjonale eller regionale interesser, eller i saker som av andre grunnar

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b - 2014

Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b - 2014 Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12b - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

Oppsummering frå verkstad på Hardange Ungdomsting

Oppsummering frå verkstad på Hardange Ungdomsting Oppsummering frå verkstad på Hardange Ungdomsting Økt 1: Kvifor, lyst til å få til, utfordringar Kvifor Vil ha noke å seie lokalt Da hørtes interessant ut Påverke politikken Litt kjekt å prøve noko nytt

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

Spørjeundersøking blant medlemene av Sogn og Fjordane Parkinsonforeining (SFP).

Spørjeundersøking blant medlemene av Sogn og Fjordane Parkinsonforeining (SFP). 1 Svein Lundevall, 6788 Olden. August 2008. Spørjeundersøking blant medlemene av Sogn og Fjordane Parkinsonforeining (SFP). Representativitet i materialet. Spørjeskjema vart sendt ut rundt 20. Juli 2008

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

Maritimt Møre i møte med ei kunnskapsintensiv framtid

Maritimt Møre i møte med ei kunnskapsintensiv framtid Maritimt Møre i møte med ei kunnskapsintensiv framtid Forskingsdagane 2013, Quality Hotel Ulstein, Ulsteinvik 23. september 2013 Finn Ove Båtevik Else Ragni Yttredal Marthe Hanche-Olsen Viktige faktorar

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Resultat fra folkemøte 8. april 2015

Resultat fra folkemøte 8. april 2015 Resultat fra folkemøte 8. april 2015 Regionkommune Sunnmøre Styrker: Sterk region God tilgang på fagfolk/sterkare fagmiljø Gode utdanningsinstitusjonar Betre kvalitet og meir likeerdige tenester Profesjonell

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015 EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 215 Evaluering av spørjeundersøkinga blant gjestar på Framtidsfylket Karrieremesser 215 i, og Framtidsfylket AS Postboks 6 684 Førde Tlf. 91321392 post@framtidsfylket.no

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

SANDØY KOMMUNE 2020 REFERAT FRÅ FRAMTIDSPRATSAMLINGA 12. NOVEMBER 2008. Anne Lise Börlin - Flytta ut 16 år gamal og kom

SANDØY KOMMUNE 2020 REFERAT FRÅ FRAMTIDSPRATSAMLINGA 12. NOVEMBER 2008. Anne Lise Börlin - Flytta ut 16 år gamal og kom SANDØY KOMMUNE 2020 REFERAT FRÅ FRAMTIDSPRATSAMLINGA 12. NOVEMBER 2008 Ordføraren innleidde og ønskte alle velkomne. Stikkord frå innlegga til bidragsytarane fritt gjengjeve. Anne Lise Börlin - Flytta

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Gruppe 1. Kva er bra med Kvinnherad i dag? Kva er ikkje bra med Kvinnherad i dag? Kva gjer Kvinnherad attraktivt i framtida?

Gruppe 1. Kva er bra med Kvinnherad i dag? Kva er ikkje bra med Kvinnherad i dag? Kva gjer Kvinnherad attraktivt i framtida? K:\Kom_plan\Samfunn\Verkstad_KVV_20060406\Puncha_storark_20060406.doc Gruppe 1 Baroniet Fjell, sjø og natur Perlo Godt miljø Mykje karftproduksjon Fint fjordhotell Mange fine bygder Halsnøy Kloster Folkehøgskule

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Flytting til Hardanger

Flytting til Hardanger Flytting til Hardanger unge vaksne sine preferansar og praksisar Juni 2008 Innhald: 1. Innleiing s3 2. Metode s5 3. 31-åringane frå Hardanger kven er dei? s7 4. Bustad og Arbeid s12 5. Tilknytning, trivsel

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

HUSET I BYGDA -ein kulturarena der du bur-

HUSET I BYGDA -ein kulturarena der du bur- Sogn og Fjordane Ungdomslag www.sognogfjordane.ungdomslag.no Huset i bygda www.husetibygda.no Prosjektplan HUSET I BYGDA -ein kulturarena der du bur- 1.0 Samandrag Huset i bygda er svært viktig som sosial

Detaljer

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Spørjeundersøking blant tilsette i Hordaland fylkeskommune AUD-rapport nr. 6 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Korleis kan vi sette fruktbygda i Telemark på kartet?

Korleis kan vi sette fruktbygda i Telemark på kartet? Sauherad ein anleis kommune. Sær eller interessant? Korleis kan vi sette fruktbygda i Telemark på kartet? Sauheraddagane 2007 Gvarv, 14. mars 2007 Solveig Svardal Der er fjell og snebreer som i Sveits,

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar

Detaljer

Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid

Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid Finn Ove Båtevik Else Ragni Yttredal Marthe Hanche-Olsen Presentasjon VRI Forskersamling, 6.-7. mai 2013 Kva påverkar attraktiviteten til arbeidsplassar i marine

Detaljer

STOR FELLES ARBEIDS- MARKNAD OG VARIERT ARBEIDSLIV

STOR FELLES ARBEIDS- MARKNAD OG VARIERT ARBEIDSLIV STOR FELLES ARBEIDS- MARKNAD OG VARIERT ARBEIDSLIV Førde by er fylkessenter i Sogn og Fjordane, og kommunen har nærare 13 000 innbyggjarar. Men kommunane i Sunnfjord gror meir og meir saman, og Førde ligg

Detaljer

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Innbyggjarundersøking Kommunereforma

Innbyggjarundersøking Kommunereforma Innbyggjarundersøking Kommunereforma Undersøkinga er gjennomført for kommunane Fjell, Øygarden og Sund Spørsmål 6 (koda/kategorsiert): «Har du noko du med eigne ord du vil seia om ein ny kommune?» Overlevert

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014 Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12a - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Oppsummering frå verkstad på Hardanger Ungdomsting 2015

Oppsummering frå verkstad på Hardanger Ungdomsting 2015 Oppsummering frå verkstad på Hardanger Ungdomsting 2015 Økt 1: Kvifor, lyst til å få til, utfordringar Kvifor Vil ha noke å seie lokalt Da hørtes interessant ut Påverke politikken Litt kjekt å prøve noko

Detaljer

TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP

TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP Revidert 2009 NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1 MÅLET MED TEVLINGA Denne tevlinga er ny av 2009, og fremstår som en hybrid mellom Dialekttevling, NBU-quiz og Musikktevling altså

Detaljer

Referat fra folkehelseforum i Stord kommune 20.04.15

Referat fra folkehelseforum i Stord kommune 20.04.15 Referat fra folkehelseforum i Stord kommune 20.04.15 Stord kommune sitt tredje folkehelseforum vart halde på kveldstid på Stord hotell måndag 20.04. Folkehelseforum er ein open møteplass og ein arena for

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer