Porsgrunn kommune Vestfoldbanen- Dobbeltspor. TILLEGGSREGISTRERINGER 2012

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Vestfoldbanen- Dobbeltspor. TILLEGGSREGISTRERINGER 2012 GNR. FLERE, BNR. FLERE Figur 1 Feltmannskapet på soldestasjonen på Vestgård

2 Kommune: Gårdsnavn: Gårdsnummer: Tiltakshaver: Adresse: Navn på sak: RAPPORT FRA ARKEOLOGISK Porsgrunn REGISTRERING Jernbaneverket Saksnummer: 09/5761 Registrering utført: Bruksnummer: Postadresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Besøksadresse: Stortorvet 7, Oslo Vestfoldbanen dobbeltspor Ved: Rapport utført: Ved: Maria Westrum Solem Maria Westrum Solem, Knut Fossdal Eskeland, Stian Finmark og Volker Demuth Tidsbruk Forarbeid Dagsverk Maskinell sjakting Overflateregistrering Dagsverk Prøvestikking 34 Dagsverk Metallsøk Dagsverk Etterarbeid 9 Dagsverk Totalt 43 Automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet: Fornminnetype Steinalderlokalitet Steinalderlokalitet Askeladden id Andre kulturminner innenfor planområdet: Kullprøver ( 14 C) sendt til datering: Steinalderlokalitet (2011) Steinalderlokalitet (2011) Kullmile Kullmile Kullmile Det ble sendt inn en kullprøve til datering id Kullmile og rydningsrøyser

3 Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med automatisk fredete kulturminner x Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Merknader: - 2 -

4 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 4 KULTURMINNER, LOVVERK OG DATERING... 5 Datering... 5 OMRÅDET... 9 Terrenget ØNNADALEN LILLEGÅRDSSÆTRET HERREGÅRDSBEKKEN PASADALEN TOLLESKOGEN GUNNARSRØD ULSBRU OG NØKLEGÅRD STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom Innmåling Automatisk fredete kulturminner Lokaliteter fra Andre kulturminner Kullmiler Kulturmiljø på Gunnarsrød id KONKLUSJON

5 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med anlegning av ny jernbanetrasé mellom Larvik og Porsgrunn med dobbeltspor ble det foretatt registreringer av anleggsområdet i 2009 (Demuth) og 2010 (Nyland). Planlagt anleggsstart er høsten I 2011og 2012 ble det foretatt små justeringer av anleggsområdet, og enkelte nye områder ble berørt. Det ble derfor igangsatt et nytt registreringsprosjekt i regi av Telemark Fylkeskommune hvor de nye områdene ble undersøkt. De nye områdene omfattet utvidelser av tidligere registrerte anleggsområder og nye anleggsveier samt rømningsveier. I forbindelse med registreringen våren 2012 ble det registrert 2 steinalderlokaliteter (utheva med fet skrift i tabellen under) som er i direkte konflikt med reguleringsplanen. Det ble også registrert 3 kullmiler og noen rydningsrøyser som ligger i umiddelbar nærhet til de nyregistrerte planområdene. Disse er etterreformatoriske og dermed ikke automatisk fredet Område Pasadalen- Tolleskogen Ønnadalen Status Automatisk fredet Automatisk fredet Automatisk fredet Automatisk fredet ID Askeladden (2011) Type Bosetningsområde Bosetningsområde Moh Datering Gård, Gårds- og bruksnummer MM (strandlinje) Tveten Søndre, gnr. 51, bnr. 49 SM (strandlinje) Vestgård, gnr. 20, bnr Bosetningsområde 60 MM (strandlinje) Vestgård, gnr. 20, bnr (2011) Bosetningsområde MM (strandlinje) Vestgård, gnr 20, bnr 13 Ikke fredet Kullmile Etterreformatorisk Vestgård, gnr 20, bnr 13 Ikke fredet Kullmile Etterreformatorisk Nøklegård gnr 21, bnr 5 Ikke fredet Kullmile Etterreformatorisk Gunnarsrød, gnr 20, bnr 9 Ikke fredet Kullmile og rydningsrøysfelt 100 Etterreformatorisk Gunnarsrød, gnr 20, bnr 9 Figur 2 Oversikt over kulturminner som ble registrert 2012 Se forøvrig Vestfoldbanen Dobbeltspor tilleggsregistreringer, (Finmark 2011)for beskrivelse og funn fra registreringen vinteren

6 Kulturminner, lovverk og datering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Maritimt museums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner eldre enn 100 år. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert.fgh En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Publikumsversjonen av Askeladden heter Kulturminnesok.no, og er tilgjengelig for alle. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. Datering Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter - 5 -

7 over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 4 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 5 for en mer detaljert inndeling. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 3 Hovedperiodene fra istidens slutt og frem til vår tid (fvt= før vår tidsregning) - 6 -

8 Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidligmesolitikum Tørkop / Mellommesolitikum Nøstvet / Seinmesolitikum Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca fvt Ca fvt Ca fvt Ca fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca fvt Mellomneolitikum Seinneolitikum Ca fvt Ca fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca fvt Yngre bronsealder Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca fvt Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca Folkevandringstid Ca Yngre jernalder Merovingertid Ca Vikingtid Ca Middelalder Ca Nyere tid 1536 Figur 4 Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling

9 For steinalderlokaliteter kan beregning av endret vannstandsnivået benyttes. Når isen smeltet etter istiden hevet landet seg, og det er lagt beregninger for denne landhevningen for ulike deler av landet ved hjelp av 14C-dateringer fra steinalderboplasser i forskjellige høyder over havnivået. For å datere steinalderlokalitetene ved dette prosjektet har det vært anvendt et strandlinjediagram av KHM for Vestfoldbaneprosjektet i 2010, og som er basert på regionale steinalderboplasser. Figur 5 Strandlinjekurve for Langangen (Etter: Persson, P Vestfoldbaneprosjektet - Årsrapport 2011, Kulturhistorisk Museum, Oslo. Digitalt: Lastet: ) - 8 -

10 Området Traséen og tilhørende anleggsområder strekker seg fra grensa mellom Porsgrunn kommune i Telemark og Larvik kommune i Vestfold. Selve jernbanetraséen er ca 13 km lang, og områdene som ble registrert i 2012 ligger nord og sør for denne. De fleste justeringene og tilleggene i reguleringsplanen som ble registrert i 2012 er små utvidelser av anleggsområder og nye anleggsveier. I denne rapporten er de samme områdenavna som ble brukt i rapportene fra 2009 (Demuth) og 2010 (Nyland) anvendt. Figur 6 Oversiktskart over traseen De nye registreringene omfatter delområdene Pasadalen Tolleskogen, Herregårdsbekken, Lillegårdsætret, Ønnadalen, Gunnarsrød, Ulsbru og Nøklegård. Rapporten er inndelt i kapitler som tar for seg hvert av delområdene, og beskriver de enkelte delområders geografiske og topografiske forhold samt tidligere registrerte kulturminner - 9 -

11 Figur 7 Kart over planområdet Terrenget Traseen og deponiområdene ligger primært i skog, i noe mindre er utstrekning veier og boligområder berørt. Terrenget er overveiende svært kupert med bratte fjellknauser og myrer i dalbunnene. Enkelte steder hvor terrenget tillater det er det ryddet beitemarker og gammel kulturlandskap. Moderne skogbruk med flatehogst og granplantasjer finnes også mange steder. På grunn av den store variasjonen av terrengformasjoner og landskapstyper i traseen er det nødvendig å dele planområdet opp i flere mindre enheter. Oppdelingen skjer da etter landskapsenheter og reguleringsplanen, som avsetter nøyaktig avgrensete områder til utbyggingsformål. Det er 6 områder som blir behandlet og beskrevet hver for seg i det følgende kapitel. Disse fordeler seg forholdsvis jevnt over hele traseen. ØNNADALEN Ønnadalen er et dalføre, ligger innerst i Langangsfjorden. Dalen er relativt flat, og det ligger flere småbruk i dalen, og det renner en bekk i bunnen. I dalbunnen langs bekken, går Markavegen som leder til Bjørkedalen og Oklungen. Åsene på hver side av dalen er relativt bratte, men terrasserte og har meget høyt potensiale for funn av boplasser fra steinalder, noe registreringa i 2009 og 2010 viste. Særlig den østre delen av dalen har en høy konsentrasjon av steinalderlokaliteter. Jernbanetraséen skal gå i bru over dalen, og det er planlagt tunnel på hver side av dalen. På vestsiden av dalen ligger tunnelinnslaget for Storberget tunnel og på østsiden av dalen går jernbanelinja inn i Ønnsåsen tunnel. Det er planlagt å anlegge et massedeponi på en åsrygg vest for dalen, i tillegg til dette skal det bygges flere anleggsveier på begge sider av dalen, samt et midlertidig anleggsområde på østsiden. I 2012 ble det registrert et areal på ca m² ble registrert. Området som ble registrert ligger stort sett i tilknytning til en eksisterende vei som går opp på vestsiden av Ønnåsen. Det ble tatt flere prøvestikk og det ble registrert to nye automatisk fredede kulturminner (Id og ). Disse er nærmere beskrevet i kapittelet om automatisk fredede kulturminner. Området ble også overflateregistrert

12 Tidligere registrerte automatisk freda kulturminner i Ønnadalen AskeladdenID Rapport Type Status 2905 Gass Bosetningsområde - steinalder Automatisk fredet Bosetningsområde - steinalder Automatisk fredet Bosetningsområde - steinalder Automatisk fredet Finmark 2011 Bosetningsområde - steinalder Automatisk fredet Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Figur 8 Tabell over kulturminner i området Figur 9 Bilde av den nordre delen av planområdet

13 Figur 10 Kart over planområdet ved Ønnadalen

14 LILLEGÅRDSSÆTRET Lillegårdssætret eller Lillegårdseter ligger omtrent midt i traséen. Mesteparten av planområdet består av skog ved gamle senterområder, som i dag benyttes til skytebane. Området er omgitt av lave skogkledte åsdrag, og med et flatere område hvor skytebanen ligger. Jernbanelinja skal gå i tunnel gjennom området. Det er planlagt et massdeponi og en rømningstunnel ved Lillegårdseter, samt at skytebanen skal opprettholdes. Våren 2012 ble det registrert et tilleggsområde på ca m som er utmarksterreng. Vegetasjonen var her blandingsskog. Området ligger fra 120 moh. og opp mot ca. 180 moh. Tidligere undersøkelser har påvist nyere tids kulturminner kullmiler ID136620, og i området. Området ble kun overflateregistrert, ettersom potensialet for funn fra steinalderen var meget lavt og området stort sett bestod av en høy ås hvor fjellet lå oppe i dagen med spredt furu. Figur 11 Planområdet ved Lillegårdseter

15 Figur 12 Planområdet bestod i stor grad av en stor ås med spredt furu Figur 13 I nedkant av åsen var det meget vått og fremdeles endel snø

16 HERREGÅRDSBEKKEN Herregårdsbekken ligger sørøst for Pasadalen-Tolleskogen. Området består av en lavtliggende dal, med en bekk. Dalbunnen består i hovedsak av et stort flatt område med fin sand og spor etter dyrkning i moderne tid. Bekken har gravd seg dypt ned i løsmassene i dalbunnen, og skapt et terreng bestående av dype kløfter. Ved Herregårdsbekken er det planlagt et stort riggområde, og det skal anlegges ei bru over dette området. På hver side av Herregårdsbekken skal jernbanelinja ligge i tunnel, henholdsvis Eidanger tunnel i vest og Storberget tunnel i øst. På vestsida av bekken blei det i 2011 gravd ut tre graver fra eldre jernalder og et hulveisystem Id I 2012 ble det registrert en utvidelse av riggområdet på til sammen 3500 m² fordelt over to mindre områder. Det største området (2600 m²) ligger nord for veien (Movegen) mellom Herregårdsbekken og E-18. Området var bevokst med voksen granskog. Området som ble registrert ligger vest for en liten fjellknaus. På den lille fjellknausen ligger en skyttergrav, id , som trolig er fra andre verdenskrig. Det ligger også en gravhaug id på knausen. Nedenfor denne knausen går en gammel vei, kantsatt med gamle kantsteiner. Det er planlagt å utvide riggområdet sør for Movegen også, denne utvidelsen er på ca 3500 m². Store deler av planområdet omfatter krysset mellom Movegen, Nystrandvegen, Bergsbygdavegen og Langangsvegen. Mesteparten av arealet ligger på en terrasse, bestående av løsmasser og bevokst med granskog, nedafor dagens veikryss. En bratt skråning leder ned til terrassen og det er gjort store inngrep der. Det er blant annet gravd en voll og lagt ned kabler på terrassen. Tidligere registrerte automatisk freda kulturminner AskeladdenID Rapport Type Status Gass Hulvei Undersøkt av KHM Gravminne Gravfelt Delvis undersøkt av KHM TFK 2007 Gravminne Demuth 2009 Bosetningspor jernalder Undersøkt av KHM Demuth 2009 Bosetningspor jernalder Undersøkt av KHM Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Automatisk fredet Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Automatisk fredet Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Automatisk fredet Nyland 2010 Hulvei Automatisk fredet Veianlegg Automatisk fredet Bosetnings-aktivitetsområde Automatisk fredet Gravfelt Automatisk fredet Gravminne Automatisk fredet Gravminne Automatisk fredet Gravminne Automatisk fredet Veianlegg Automatisk fredet Bosetnings-aktivitetsområde Automatisk fredet Veianlegg Automatisk fredet Gravminne Automatisk fredet

17 Bosetnings-aktivitetsområde Automatisk fredet Gravminne Automatisk fredet Gravfelt Uavklart Veianlegg Automatisk fredet Gravminne Uavklart Gravminne Automatisk fredet Forsvarsanlegg Ikke fredet Bosetnings-aktivitetsområde Automatisk fredet Bosetnings-aktivitetsområde Automatisk fredet Gravminne Automatisk fredet Funnsted Uavklart Bosetnings-aktivitetsområde Automatisk fredet Figur 14 Tabell over tidligere registrerte kulturminner ved Pasadalen- Tolleskogen Figur 15 Bilde av gamle veikantseteiner

18 Figur 16 Kart over planområdet ved Herregårdsbekken

19 Figur 17 Arkeolog Stian Finmark på toppen av en gammel skytestilling

20 PASADALEN TOLLESKOGEN Pasadalen Tolleskogen er den vestre enden av jernbanetraséen. Denne delen av planområdet ligger nærmest Porsgrunn sentrum, og mesteparten av traséen skal her ligge i dagen og følge foten av et nordvest-sørøstgående åsdrag. Området er preget av mye utbygging i form av boligfelt, næringsområder, et stort kalksteinsbrudd og søppelfyllinga i Pasadalen. Det finnes dog bevarte skogholt med blandingsskog og små åkerlapper. I tilknytning til traséen skal det anlegges et massedeponi og en rømningstunnel med tilhørende vei i Pasadalen. Våren 2012 ble det foretatt overflateregistrering, og det ble tatt noen få prøvestikk i området. Store deler av området var forstyrret av moderne utbygginger. Tidligere registrerte automatisk freda kulturminner AskeladdenID Rapport Type Status Gravfelt Automatisk fredet Vestfoldbanen dobbeltspor. Tilleggsregistreringer (Finmark 2011) Vestfoldbanen dobbeltspor. Tilleggsregistreringer (Finmark 2011) Vestfoldbanen dobbeltspor. Tilleggsregistreringer (Finmark 2011) Vestfoldbanen dobbeltspor. Tilleggsregistreringer (Finmark 2011) Vestfoldbanen dobbeltspor. Tilleggsregistreringer (Finmark 2011) Bosetning-aktivitetsområde Bosetning-aktivitetsområde Bosetning-aktivitetsområde Bosetning-aktivitetsområde Bosetning-aktivitetsområde Automatisk fredet Automatisk fredet Automatisk fredet Automatisk fredet Automatisk fredet

21 Figur 18 Prøvestikking ved Pasadalen. Søppeldeponi i bakgrunn

22 Figur 19 Planområdet ved Pasadalen

23 GUNNARSRØD Gunnarsrød ligger østsørøst for Ønnadalen og nordvest for Gaukåsen. En rekke kulturminner er tidligere kjent fra området. Vegetasjonen består av løvskog i sentrale deler av dalen, mens den domineres av granskog langs østsiden. Flere bekker renner i dalen. Deler av Gunnarsrød er benyttet som beite for kyr i dag. En privat vei går nordover i dalen og blir benyttet som treningsvei for hest Store deler av planområdet våren 2012 gikk i våtmark og myr, og i mørke dalbunner. I disse områdene lå det fremdeles snø, og det var frost i bakken. I de vestvendte og sørvendte liene var det derimot full vår med hvitveis og blåveis. Planområdet bestod av en lang og smal tarm som strekker seg fra Gunnarsrød ned til Ulsbru. Traseen går i stor del i en gammel vei og i deler av en skiløype. De østre delene av planområdet går først og fremst i myr. Siden det er funnet flere kulturminner i området ble det prøvestukket intensivt i området, og da i særdeleshet i de vestre delene av planområdet. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredede kulturminner, men det ble funnet et steingjerde, en kullmile og flere rydningsrøyser i området. Disse er nærmere beskrevet i kapittelet om andre kulturminner (s. 46). Tidligere registrerte automatisk freda kulturminner AskeladdenID Rapport Type Status Gass Bosetningsområde - steinalder Gass Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Gass Løsfunn Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Demuth 2009 Kavlebru Undersøkt av KHM Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2011 Figur 20 Tidligere registrerte kulturminner i området Gunnarsrød

24 Figur 21 Kart over planområdet ved Gunnarsrød

25 Figur 22 I deler av planområdet var det full vinter Figur 23 Mens i andre deler av planområdet var det full vår

26 ULSBRU OG NØKLEGÅRD Ulsbru er området som ligger øst for Gunnarsrød, og rett nord for nye E-18 som skal være ferdig sommeren Området er i stor grad skogkledd utmark, med lave knauser, åsrygger og bekkefar. Jernbanetraséen går i tunnel gjennom området, men det er planlagt massdeponi, rømningstunnel og tilhørende vei(er). Massedeponiet og to mulige traséer for vei inn til dette, er tidligere registrert. Terrenget er et utmarksområde med lave åser og koller og smale daler. Flere bekker renner gjennom området. Enkelte partier er også flatere beiteområder. Vegetasjonen omfatter både løv- og barskog. Områdene som skulle undersøkes i år var i hovedsak lagt til smale skar hvor potensialet for funn av steinalderboplasser var lavt. Nøklegård er brukt som benevnelse for delområdet som ligger lengst øst i planområdet, og dermed helt inn til grensa mellom Vestfold og Telemark. Området består av utmark, og er ulendt og småkupert. Det er skogkledde åser i mesteparten av området. Sør for jernbanetraséen ligger et seterområde (Solbergsetra), med seterbygg og kulturlandskap.. Tidligere registrerte automatisk freda kulturminner AskeladdenID Rapport Type Status Merkestein Ikke fredet Bosetningsområde - steinalder Automatisk fredet Seter Automatisk fredet

27 Figur 24 Kart over planområdet ved Ulsbru

28 Tidligere registrerte automatisk freda kulturminner AskeladdenID Rapport Type Status Kullmile Ikke fredet Bosetningsområde - steinalder Automatisk fredet- Undersøkt av KHM 2008 Figur 25 Tabell over tidligere registrerte kulturminner på Nøklegård Figur 26 Kart over planområdet ved Nøklegård

29 Figur 27 Planområdet ved Ulsbru Figur 28Planområdet endte ved nye E18 som ennå ikke er tatt i bruk

30 Strategi og metode For 2012-registreringa var størsteparten av planområdet utmark. For utmarksområdene var potensialet for funn fra steinalder stort, og det ble derfor bestemt at det skulle prøvestikkes der hvor det var behov for dette. For øvrig ble alle planområder visuelt overflateregistrert. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca. 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Registreringa ble påbegynt den , og vi startet med å gå gjennom området og prøvestikke på Vestgård (Ønnadalen) og. Ønnadalen og Gunnarsrød var de stedene hvor potensialet for funn fra steinalder var antatt å være høyest, og ble derfor prioritert først. Samtlige dager i felt gikk med til prøvestikking, overflateregistrering og innmåling. Deltagere og tidsrom Undersøkelsen Undersøkelsen i felt blei gjennomført i tidsrommet til De som deltok var Maria Westrum Solem, Knut Fossdal Eskeland, Volker Demuth og Stian Finmark. Etterarbeid og påfølgende rapport ble skrevet av undertegnede, fra til sammen 9 dagsverk. Været var svært fint, og det var godt og varmt til å være så tidlig om våren. De værmessige forholdene har ikke spilt noen rolle for resultatet av det utførte arbeidet. Navn Ansatt periode Sum dv. Stian Finmark Knut Fossdal Eskeland Volker Demuth Maria Westrum Solem (feltleder) / /9 SUM Antall dagsverk 20 14/ /9 Figur 29 Oversikt over tidsbruk for feltarbeid med sorte tall og etterarbeid med røde tall

31 Dokumentasjon i felt besto i hovedsak av at feltleder førte feltdagbok, hvor også lokaliteter og prøvestikk, samt terreng ble beskrevet. Det ble ført fotoliste, hvor alle fotografier er beskrevet med nummer, motiv, himmelretning og dato. Alle foto er tatt med digitalt kompaktkamera. Alle prøvestikk ble fortløpende nummerert. Alle prøvestikk ble fylt igjen etter innmåling og dokumentasjon. I prøvestikkskjemaet ble det notert hvor dypt under torven funnene ble gjort, tykkelse på det funnførende laget, jordsmonn, vegetasjon og eventuelle merknader. Innmåling Alle prøvestikk er innmålt med Toughbook med innebygd gps (negative prøvestikk) eller CPOS (positive prøvestikk) og ArcPAD-programvare. De negative prøvestikka er kun innmålt og ikke videre beskrevet. Positive prøvestikk, det vil si funnførende prøvestikk, er beskrevet i feltdagbok og fotografert. Alle positive prøvestikk er nummerert fortløpende, fra PS 1, og alle funn er oppbevart i funnposer med nummerering. Lokalitetene ble forsøkt innmålt med CPOS men pga dårlige innmålingsforhold ble de redigert i etterkant.. Hver av lokalitetene er beskrevet og fotografert, og funnposene fra de enkelte prøvestikka er samla i lokalitetsposer. På alle posene er gårds- og bruksnummer, askeladdenid og kommune oppgitt. Dårlige satelittforhold, topografi og tett vegetasjon vanskeliggjorde til tider innmålingen. Man må derfor regne med en viss unøyaktighet på plasseringen av de innmålte prøvestikkene og lokalitetene. Lokalitetsfilene og enkelte av prøvestikkfilene er i ettertid også redigert

32 Automatisk fredete kulturminner Det ble våren 2012 registrert to nye steinalderlokaliteter, id og id , som er automatisk fredet. Begge lokalitetene ligger ved Ønndalen, Vestgård. Dette er et område med flere steinalderlokaliteter, hvorav flere er utgravd av KHM. De nyregistrerte lokalitetene ligger tett på hverandre. De ligger langsmed en skogsvei som går opp fra et lite sagbruk på Vestgård. De nyregistrerte lokalitetene ligger på sørsiden vav veien. I 2011 ble det registrert en Steinalderlokalitet id nord for veien, mellom de nyregistrerte lokalitetene. Under registreringen ble det etter samtale med jernbaneverket besluttet å utvide traseen. Det ble derfor prøvestukket et stykke utenfor den opprinnelige traseen. I tillegg vil de nye plangrensene påvirke to lokaliteter som ble registrert i 2011 (id og id ). Figur 30 Kart over kulturminner ved Vestgård

33 Figur 31 Planområdet ved Vestgård, med utvidelse

34 Id Vestgård Gnr. 20 Bnr. 13 Hoh. 40 Areal: 300m² Datering: SM (strandlinje) Lokalitetsbeskrivelse Id ble påvist med to positive prøvestikk. Lokaliteten ligger på en smal øst-vest orientert flate. Mot nord går det en bratt skråning opp til veien, og dette danner den nordlige avgrensingen av lokaliteten. Mot sør faller terrenget og lokaliteten er således avgrenset topografisk mot sør. I tillegg er det et negativt prøvestikk mot sør. Mot øst og vest er det negative prøvestikk og fallende terreng som avgrenser lokaliteten. På flaten vokser det store grantrær og tett vegetasjon vanskeliggjorde til tider innmålingen Figur 10: id Graveutstyr og C-pos ved positivt prøvestikk nr 1. Prøvestikk Prøvestikk 1 og 2: Torvlaget på lokaliteten var 5 til 10 cm tjukt, og under dette laget var det et mørkt rødbrunt humusholdig, siltig og sandig lag, med endel grus og noe stein.. Funndybde 5-25 cm. Funnbeskrivelse PS 1: 1 flint PS 2: 1 flint Figur 32 Tabell over id

35 Figur 33 Kart over id

36 Id Vestgård Gnr. 20 Bnr. 13 Hoh. 60 Areal: 1900 m² Datering: MM (strandlinje) Lokalitetsbeskrivelse Id ble påvist med åtte positive prøvestikk. Lokaliteten ligger på nedsiden av veien på en stor flate som vender mot sørvest. Lokaliteten er avgrenset mot nord og nordøst av en bratt skråning opp mot veien. Lokaliteten er videre avgrenset topografisk mot vest og sør ved at terrenget fallet bratt ned i en ravine. Det er flere negative prøvestikk mot vest og sør. Under prosjektet ble det etter avtale med jernbaneverket besluttet å stikke en del utenfor opprinnelig trase. Det ble da registrert flere positive prøvestikk. Disse lå så tett inntil lokaliteten at det ble besluttet å ta disse inn som en del av lokaliteten. Lokaliteten er bevokst med plantet grantrær. Tett vegetasjon vanskeliggjorde til tider innmålingen Innmålingen av prøvestikk og lokalitetens avgrensing er derfor ikke god. Prøvestikk Prøvestikk 3-10: Torvlaget på lokaliteten var 5 til 10 cm tjukt, og under dette laget var det et mørkt rødbrunt humusholdig lag, med endel grus og noe stein. Funndybde 5-35 cm. Mot sør og øst var det mye torv og vår jord. Funnbeskrivelse PS 3: 3 biter flint PS 4: 19 flint, hvorav en med retusj PS 5: 20 flint PS 6: 30 flint, hvorav ett flekkefragment PS 7: 2 flint, hvorav ett flekkefragment PS 8: 1 flint PS 9: 1 bit flint PS 10: 2 flint, hvorav et flekkefragment Figur 34 Tabell over id med bilde av et utvalg funn

37 Figur 35 Kart over id

38 Lokaliteter fra 2011 Under den arkeologiske registreringen i 2011 ble det registrert to automatisk fredede kulturminner som blir berørt av de nye planavgrensningene. Disse kulturminnene er to steinalderboplasser, den id ligger på Vestgård, i nær tilknytning til årets lokaliteter. Id ligger på Tveiten Søndre i Pasadalen/Trollskogen. Følgende beskrivelser er hentet fra Vestfoldbanen Dobbeltspor tilleggsregistreringer 2011 ( Finmark 2011). ID Vestgård Gnr. 20 Bnr. 13 Hoh m Areal: ca 500 m² Datering: MM Strandlinje Lokalitetsbeskrivelse ID blei påvist med to positive prøvestikk. Lokaliteten ligger på en slakt skrånende flate, som heller mor sør. I sørenden faller flata bratt av mot oppbygd vei. Lokaliteten er avgrensa mot vei i sør, av stigende terreng i øst, vest og nord.i vest er det også en langsgående bergrygg. En gammel traktorvei kan ha påført skade på lokaliteten, men sannsynligvis i liten grad. På lokaliteten vokser det grantrær. Det er en del stein på lokalitetsflata. Grunna meget dårlige innmålingsforhold er lokaliteten manuelt tegna på kartgrunnlaget. ID med PS 13 ved gul blokk midt i bildet, PS 14 2 meter til høyre for PS 13. Tatt fra vei i sør, mot nord. Prøvestikk Prøvestikk 1 og 2: Massene består av sandig, humusholdig og grusholdig jord. Mye grus og stein. Funndybde: cm. Funnbeskrivelse PS 13: 6 flint, hvorav 1 mikroflekke PS 14: 1 flint Funn fra PS 13, og 14(fra venstre mot høyre) Figur 36 Tabell over id

39 Figur 37 Kart over id

40 ID Tveten Søndre Gnr. 51 Bnr. 49 Hoh m Areal: ca 4300 m 2 Datering: MM - Strandlinje Lokalitetsbeskrivelse ID blei påvist med femten positive prøvestikk, og ligger 15 m sørvest for den nye utvidelsen av planområdet. Lokaliteten er avgrensa av en langsgående bergknaus i nord, stigende terreng og negative prøvestikk i øst og sør, og fallende terreng i øst. Terrenget heller slakt mot øst. De positive prøvestikka er spredd over et stort område (4300 m²), men de fleste befinner seg på den nordlige delen av lokaliteten. På den sørlige delen av lokaliteten har det velta mange store grantrær, og dette har berørt et område tilsvarende % av lokalitetsflata. Det blei ikke sålda masser fra rotveltene, ettersom massene hadde frosset. Lokaliteten er bevokst med voksen granskog og enkelte løvtrær. Figur 19: ID mot sør Prøvestikk Prøvestikk 18-32: Torvlaget er ca 5 cm tjukt. Massene på lokaliteten består av sandblanda jord og silt, med litt grus. Funndybde cm. Funnbeskrivelse Funn fra PS øverste rekke, midtre rekke og nedre rekke (fra venstre mot høyre) Figur 38 Tabell over id PS 18: 9 flint PS 19: 2 flint PS 20: 3 flint PS 21: 6 flint PS 22: 1 flint PS 23: 3 flint PS 24: 4 flint, hvorav 1 mikroflekke PS 25: 1 flint PS 26: 6 flint, hvorav 1 flekkefragment, 1 perle av brent leire PS 27: 2 flint PS 28: 6 flint PS 29: 12 flint PS 30: 1 flint PS 31: 1 bergartsavslag PS 32: 2 flint Figur 39 Detaljkart over id

41 Figur 40 Oversiktskart over id Figur 41 Detaljkart over id

42 Andre kulturminner Kullmiler Det ble registrert fire kullmiler, et steingjerde og tre rydningsrøyser under prosjektet. Samtlige av disse er tolket som etterreformatoriske og dermed ikke automatisk fredet. ID Kullmile Vestgård Gbnr: 20/13 Hoh. 98 Diameter: 18 Datering: EREF - Typologisk Lokalitetsbeskrivelse ID er ei kullmile som er meget tydelig i terrenget. Den ligger på en liten flate mellom bergknauser mot øst og vest. Den ligger i et meget bratt terreng. Den er sirkulær og har en diameter på 18 m. I nord går det ei renne ut fra mila, og det ser ut til at den er tømt fra denne siden. Det ble påvist kull med spadestikk. Figur 42 Tabell over kullmile id

43 Figur 43 kart over kullmile id

44 ID Kullmile Nøklegård Gbnr: 21/5 Hoh.98 Diameter: 15 Datering: EREF - Typologisk Lokalitetsbeskrivelse Kullmilen ligger like ved en anleggsvei, og er tydelig i landskapet. Kullmilen er sirkulær og er ca 15m i diameter. Den ligger i et hogstfelt, like nord for en anleggsvei. Figur 44 Tabell over kullmile id

45 Figur 45 Kart over id

46 ID Kullmile Gunnarsrød Gbnr: 20/9 Hoh.100 Diameter: 16 Datering: EREF - Typologisk Lokalitetsbeskrivelse Kullmilen er ca 16m i diameter. Kullmilen ligger i en gammel vei, og i kanten av kullmilen er det stablet flere gamle jernbanesviler. Mot sørligger er vårmarksområde. Kullmilen ligger i åpent lende, omgitt av tett granskog. Figur 46 Tabell over kullmile id

47 Figur 47 Kart over kullmile id

48 Kulturmiljø på Gunnarsrød id På Gunnarsrød ble det registrert en kullmile, et steingjerde, et rydningsgjerde og flere rydningsrøyser innenfor et meget lite område. Samtlige av kulturminnene er tolket som etterreformatoriske, og er derfor ikke automatisk fredet. Alle kulturminnene ligger innenfor samme lanskapsrom, med en gammel vei mot sør og bergvegger mot øst og nord. Mot vest er det meget vått og en liten bekk. Kulturminnene er derfor tatt inn som en lokalitet med id Figur 48 Kart over kulturmiljøet på Gunnarsbø

49 Figur 49 Kart over lokalitet

50 ID Gunnarsrød Gbnr: 20/9 Hoh.100 Diameter:20 Datering: EREF - Typologisk Lokalitetsbeskrivelse Kullmilen er meget stor og tydelig og ligger i et kulturmiljø med steingjerder og rydningsrøyser. Kullmilen er ca 20 m i diameter. Det ble tatt et prøvestikk i toppen av kullmilen, og det ble tatt ut kullprøve

51 Figur 50 Tabell over id

52 ID Steingjerde Gunnarsrød Gbnr: 20/9 Hoh.100 Lengde: Datering: etterreformatorisk Lokalitetsbeskrivelse Gjerdet går sørst langsmed den gamle skogsveien, før den brekker mot nord. Gjerdet ligger på østsiden av kullmilen. Den nordre delen av gjerdet er ganske rufsete og gir mer innttrykk av å være et rydningsbelte. Figur 51 Tabell over steingjerde id

53 ID Rydningsrøys Gunnarsrød Gbnr: 20/9 Hoh.100 Str: Datering: etterreformatorisk Lokalitetsbeskrivelse Det ble registrert tre små rydningsrøyser innenfor lokaliteten. Disse ligger alle øst for gjerdet opp mot en liten ås. Steinen varierer fra håndball størrelse til små sekker. Figur 52 Tabell over rydningsrøys

54 Konklusjon Under den arkeologiske registreringen i forbindelse med utarbeidelse av Vestfoldbanen-dobbeltspor våren 2012 ble det registrert to nye steinalderlokaliteter som er automatisk fredet (id og id ). Begge disse lokalitetene ligger på Vestgård 20/13. I tillegg til disse nyregistrerte lokalitetene vil de nye områdene påvirke det automatisk fredede kulturminnet og som ble registrert vinteren Steinalderboplassene må sees i sammenheng med landskapet de befinner seg i. Erfaring har vist at de fleste boplassene ligger i relasjon til gamle strandlinjer. Lokalitetenes plassering i Ønnadalen, på smale terrasser i et ellers bratt landskap er skoleeksempler på hvordan landskapet ble tatt i bruk etter hvert som landet hevet seg etter istiden og havet sank. Tilknytningen til vann har tydeligvis vært en viktig lokaliseringsfaktor både i forhold til kommunikasjon og tilgang på ressurser. Koblingen til vann og sjø kan også ha vært et viktig element i menneskers sosiale eller rituelle liv, og verdensforståelse. Det ble også registrert fire kullmiler, som alle er etterreformatoriske og dermed ikke automatisk fredet. I samband med kullmile id på Gunnarsrød, ble det registrert et steingjerde og tre rydningsrøyser som også er tolket som etterreformatoriske. SKIEN Mari Westrum Solem.. Feltleder / Saksbehandler

55 Vedlegg: Liste over strukturer fra registreringen våren 2012 Område Pasadalen- Tolleskogen Ønnadalen Status Automatisk fredet Automatisk fredet Automatisk fredet Automatisk fredet ID Askeladden (2011) Type Bosetningsområde Bosetningsområde Moh Datering Gård, Gårds- og bruksnummer MM (strandlinje) Tveten Søndre, gnr. 51, bnr. 49 SM (strandlinje) Vestgård, gnr. 20, bnr Bosetningsområde 60 MM (strandlinje) Vestgård, gnr. 20, bnr (2011) Bosetningsområde MM (strandlinje) Vestgård, gnr 20, bnr 13 Ikke fredet Kullmile Etterreformatorisk Vestgård, gnr 20, bnr 13 Ikke fredet Kullmile Etterreformatorisk Nøklegård gnr 21, bnr 5 Ikke fredet Kullmile Etterreformatorisk Gunnarsrød, gnr 20, bnr 9 Ikke fredet Kullmile og rydningsrøysfelt 100 Etterreformatorisk Gunnarsrød, gnr 20, bnr 9 Område Pasadalen- Tolleskogen Strukturlister registreringen vinteren 2011 ID Askeladden Feltlok. navn Type Moh. Kvm./ tykkelse funnf. lag Bosetningsområde / Bosetningsområde / Bosetningsområde / Bosetningsområde /30 Ønnadalen Bosetningsområde / Bosetningsområde / Bosetningsområde /15 Ulsbru Bosetningsområde /20 Datering SM (strandlinje) SM (strandlinje) MM/SM (strandlinje) MM (strandlinje) MM (strandlinje) MM (strandlinje) MN (strandlinje) MM (strandlinje) Gård, Gårds- og bruksnummer Tveten Søndre, gnr. 51, bnr. 49 Tveten Søndre, gnr. 51, bnr. 49 og 343 Tveten Søndre, gnr. 51, bnr. 343 Tveten Søndre, gnr. 51, bnr. 49 Vestgård, gnr. 20, bnr. 13 Vestgård, gnr. 20, bnr. 13 Vestgård, gnr. 20, bnr. 13 Lønnebakke og Solberg, gnr. 20, bnr. 11 Funnliste: PS 1: 1 flint PS 2: 1 flint PS 3: 3 biter flint PS 4: 19 flint, hvorav en med retusj PS 5: 20 flint

56 PS 6: 30 flint, hvorav ett flekkefragment PS 7: 2 flint, hvorav ett flekkefragment PS 8: 1 flint PS 9: 1 bit flint PS 10: 2 flint, hvorav et flekkefragment Prøver Det ble sendt inn en kullprøve til datering id Figurliste Figur 1 Feltmannskapet på soldestasjonen på Vestgård... 1 Figur 2 Oversikt over kulturminner som ble registrert Figur 3 Hovedperiodene fra istidens slutt og frem til vår tid (fvt= før vår tidsregning)... 6 Figur 4 Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling Figur 5 Strandlinjekurve for Langangen (Etter: Persson, P Vestfoldbaneprosjektet - Årsrapport 2011, Kulturhistorisk Museum, Oslo. Digitalt: Lastet: )... 8 Figur 6 Oversiktskart over traseen... 9 Figur 7 Kart over planområdet Figur 8 Tabell over kulturminner i området Figur 9 Bilde av den nordre delen av planområdet Figur 10 Kart over planområdet ved Ønnadalen Figur 11 Planområdet ved Lillegårdseter Figur 12 Planområdet bestod i stor grad av en stor ås med spredt furu Figur 13 I nedkant av åsen var det meget vått og fremdeles endel snø Figur 14 Tabell over tidligere registrerte kulturminner ved Pasadalen- Tolleskogen Figur 15 Bilde av gamle veikantseteiner Figur 16 Kart over planområdet ved Herregårdsbekken Figur 17 Arkeolog Stian Finmark på toppen av en gammel skytestilling Figur 18 Prøvestikking ved Pasadalen. Søppeldeponi i bakgrunn Figur 19 Planområdet ved Pasadalen Figur 20 Tidligere registrerte kulturminner i området Gunnarsrød Figur 21 Kart over planområdet ved Gunnarsrød Figur 22 I deler av planområdet var det full vinter Figur 23 Mens i andre deler av planområdet var det full vår Figur 24 Kart over planområdet ved Ulsbru Figur 25 Tabell over tidligere registrerte kulturminner på Nøklegård Figur 26 Kart over planområdet ved Nøklegård Figur 27 Planområdet ved Ulsbru Figur 28Planområdet endte ved nye E18 som ennå ikke er tatt i bruk Figur 29 Oversikt over tidsbruk for feltarbeid med sorte tall og etterarbeid med røde tall Figur 30 Kart over kulturminner ved Vestgård Figur 31 Planområdet ved Vestgård, med utvidelse Figur 32 Tabell over id Figur 33 Kart over id Figur 34 Tabell over id med bilde av et utvalg funn Figur 35 Kart over id Figur 36 Tabell over id Figur 37 Kart over id

57 Figur 38 Tabell over id Figur 39 Detaljkart over id Figur 40 Oversiktskart over id Figur 41 Detaljkart over id Figur 42 Tabell over kullmile id Figur 43 kart over kullmile id Figur 44 Tabell over kullmile id Figur 45 Kart over id Figur 46 Tabell over kullmile id Figur 47 Kart over kullmile id Figur 48 Kart over kulturmiljøet på Gunnarsbø Figur 49 Kart over lokalitet Figur 50 Tabell over id Figur 51 Tabell over steingjerde id Figur 52 Tabell over rydningsrøys