Innledning. Lykke til med arbeidet!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning. Lykke til med arbeidet!"

Transkript

1

2 Innledning Hvordan vinner vi kampen om oppmerksomheten? Dette er et stort spørsmål i en støyende mediehverdag, hvor stadig flere kjemper om din og min oppmerksomhet. Samtidig finnes det godt verktøy, som vi kan lære å ta i bruk på nye og mer effektive måter. I dette studieheftet vil vi presentere noe av verktøyet, sammen med tips til hvordan det kan brukes. Derfor har vi laget praktiske arbeidsoppgaver, både med tanke på lokal valgkamp og saker som kan være aktuelle i den politiske hverdagen. Senterpartiets har en stor utfordring, hvis vi ser det i et «merkevareperspektiv». Selv om målsetningen er at partiet og politikken skal være godt gjenkjennelig både sentralt og lokalt, blir vi ofte oppfattet som utydelige. Dette gjelder både form og innhold og hvordan vi totalt sett fremstår i det politiske landskapet. Bruk derfor både logo og design for å synliggjøre og tydeliggjøre de politiske hovedområdene i valgkampen. Dette vil også bidra til å visualisere Senterpartiet som politisk merkevare. Det skal ikke være noen tvil om hva som er Senterpartiet - både i politikk og profil. Derfor er det viktig at logo og designprogram brukes aktivt i alt medie- og kommunikasjonsarbeid. Senterpartiet skal synes! Formålet er at partiet skal bli en tydeligere merkevare, og at partiet skal settes i stand til å kommunisere mer strategisk og samlet. Gjennom dette skal vi vise hvordan store samfunnsmessige utfordringer skaper økt relevans for Senterpartiets politiske løsninger i framtiden. Lokal- og fylkesleddet er viktig i dette arbeidet. Dere er Senterpartiets ansikt utad lokalt, og når vi sammen tegner bildet av det samfunnet vi ønsker oss er sjansen større for at det setter seg hos velgerne. Studieheftet er laget med bakgrunn i Senterpartiets kommunikasjonsstrategi, og retter seg spesielt inn mot lokal- og fylkestingsvalgene i Samtidig kan verktøy og oppskrifter også brukes for å jobbe målretta med medie- og kommunikasjonsarbeid mer generelt. Lykke til med arbeidet! Dette studieheftet inngår i Senterpartiskolen, og er utarbeidet av kommunikasjonssjef Christina Søgård (Sp) og generalsekretær Kristin Madsen (SpS). Senterpartiets Studieforbund (SpS) oktober Telefon:

3 Praktisk informasjon om studieopplegget spesielt for deg som er studieleder/kursleder: Studieplan for valgkomitéarbeid og nominasjonsprosesser ligger her: Se gjennom studieplanen før dere går i gang. Innmelding av kurs i Senterpartiskolen For at vi skal få registrert studieaktivitet og studietimer, er det viktig at kurset meldes inn i Senterpartskolen. Viktig: Studielederen i lokallaget har ansvar for å føre frammøteliste og sende inn denne på e-post til eller som brev til SpS Grensen 9b 0159 OSLO snarest mulig etter at studieopplegget er gjennomført. Arbeidsformer og antall studietimer Arbeidsformene kan variere, og metodikken kan være studiering eller dialog- og debattmøter, som eventuelt kombineres med innledninger. For å få godkjent studieopplegg, må det være med minst to deltagere, som er tilstede minst 75 % av tiden. Det må være minimum åtte klokketimer. En klokketime inkluderer pause, men halve klokketimer blir ikke registrert så bruk kun hele klokketimer. Studieheftet kan gjerne deles opp i f.eks. fem til seks møter eller samlinger à 2 3 timers varighet. Tidsbruk kan variere, så her må dere selv justere tidsplan for gjennomføring. Forslag til gjennomføring kan allikevel være: Samling 1: Den overordnede diskusjonen: hvordan løfter vi en politisk sak? Samling 2: Utspillsplan og kommunikasjonsstrategi: hvordan komme på i mediene? Samling 3: Markedsføring, synlighet og innsalg i alle medier. Samling 4: Beredskap og krisehåndtering Dette er ment som et forslag til gjennomføring. Studieopplegget er fleksibelt, og kan tilpasses til lokalt medie- og kommunikasjonsarbeid. Det er tillatt å gjennomføre en liten del av studieopplegget elektronisk, ved bruk av telefon, Skype etc. Alle deltagerne må da være tilstede samtidig. Kursbevis Alle som gjennomfører kurset (dvs. er til stede på minst 75 % av tiden) får kursbevis. Kursbeviset kan bestilles fra Senterpartiskolen. Gi beskjed til Elise Fylling hvis det er ønskelig at kursbeviset sendes direkte til hver enkelt deltager på e-post. 3

4 Spørsmål? Ta kontakt Senterpartiets Studieforbund, tel Elise Fylling, eller Kristin Madsen Generell informasjon: Her finnes også flere tips og råd til gjennomføring av studiearbeidet. Noen enkle pedagogiske tips Tenk gjennom hvordan du håndterer starten og innledningen på studiearbeidet, og derved arbeidet med programmet. Skap god stemning, studiearbeid og programutvikling skal være artig å drive med. God tilgang til post-it-lapper, papir og skriveredskap er viktig for å visualisere og dokumentere arbeidet underveis. Still tydelige, enkle spørsmål som gir mulighet for diskusjon, samtale og ettertanke. Sørg for at alle kommer til orde i diskusjoner. Forsøk å stimulere og støtte gruppen hvis dialog og diskusjon kjører seg fast. Gå eventuelt videre hvis det blir «stille» når du stiller spørsmål. Vær lyttende og oppmerksom, og vær nøye på å se den enkelte deltager. Spill på de ressursene som deltagerne utgjør det er viktig å utveksle erfaringer og dele kunnskap. Husk pauser! Lykke til med studiearbeidet Senterpartiets etiske forpliktelser Allmenngyldige etiske verdier og normer som åpenhet, sannferdighet, ærlighet, pålitelighet, lojalitet, og at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet, ligger til grunn for vårt arbeid. Politisk arbeid er basert på gjensidig tillit mellom velger og folkevalgte. Partiets representanter skal opptre slik at det aldri kan være tvil om at de både som tillitsvalgte, folkevalgte og ansatte etterstreber å leve opp til, og praktiserer, en høy etisk standard og utføre sine oppgaver med høy grad av integritet. Fra Senterpartiets etiske retningslinjer, vedtatt av Senterpartiets landsstyre 17. mars

5 Innhold 1. Tenke med hodet, snakke til hjertene. Hvordan løfter vi en politisk sak?...s. 6 Verktøy nummer 1: Start med en overordnet diskusjon..s. 7 2: Sett medie- og kommunikasjonsarbeidet i system! Utspillsplan og kommunikasjonsstrategi, hvordan komme på i mediene?...s. 11 Verktøy nummer 2: Lag en utspillsplan.s.11 3: Hvordan selges inn et politisk budskap? Markedsføring, synlighet og innsalg i ulike typer medier.. s. 13 Verktøy nummer 3: Bruk nett og sosiale medier aktivt..s.18 4: Alltid beredt? Om beredskap og krisehåndtering.s. 20 Verktøy nummer 4: Medieservice som krisehåndtering. s. 21 5: Mer informasjon? Lenker og boktips s. 22 5

6 1. Tenke med hodet, snakke til hjertene. Hvordan løfter vi en politisk sak? Senterpartiet mener det er god samfunnsøkonomi å utnytte naturgitte og menneskelige ressurser i hele landet Det er et politiske ansvar å sørge for balansert regional utvikling, en aktiv distriktspolitikk og tilgang til kompetent arbeidskraft i hele landet. (Utdrag fra Sp prinsipp og handlingsprogram, , kap. 1.) Hovedsakene som peker seg ut foran valgkampen 2015 er norsk mat, kommunestruktur og gode nærmiljøer. Disse enkeltsakene må settes inn i en større sammenheng, slik at vi klarer å kommunisere vårt politiske budskap i et helhetsperspektiv. Da trenger vi å fokusere sterkere på viktige begreper som visjon, verdier og egenskaper. Bevissthet omkring dette gir mulighet for å innta en posisjon i det politiske landskapet. Slik kan vi bidra til at Senterpartiet kan fremstå som det unike, logiske og naturlige valget. I tillegg må sakene settes i en lokal eller regional kontekst. Norsk mat kan lokalt handle om jordvern, og kommunestruktur kobles opp mot smådriftsfordeler, nærhet og beredskap. Et godt nærmiljø er viktig enten en bor i byen eller på landet. Senterpartiet har dessuten et visst eierskap til begreper som «lokaldemokrati», «lokalsamfunn» og «nærmiljø», og er tradisjonelt et parti med stor troverdighet i distriktspolitikken. Visjonen Vi tar hele Norge i bruk ble hentet fram fra tidligere tider, og er resultatet av et lengre arbeid både i partiorganisasjonen, arbeidsutvalget og sentralstyret. Visjonen er benyttet med hell tidligere, og fyller kriteriet om å være særegen for oss - og dermed logisk og naturlig for andre. Referansen til Norge har vist seg å skape engasjement, og gi høy scoring i målinger av hvilke verdiord som griper hjerter. Med visjonen på plass er det viktig at vi gjør referanser til denne så ofte vi kan. Kommunikasjonsfaglig gripes folk både fornuftsmessig på sak, men kanskje mest på verdi og følelser eller på «hjertefaktoren». Derfor må vi fokusere på både visjon og hovedsaker hvis vi ønsker å gi et komplett budskap. Dette handler kort sagt om hvilke verdivalg vi mener må tas når det gjelder retningen i samfunnsutviklingen framover. Med gode begrunnelser for hvorfor Senterpartiet vil ta hele Norge i bruk, markerer dermed viktige politiske skillelinjer mellom oss og våre hovedmotstandere. Med dagens politiske situasjon, vil klare politiske motstandere være Høyre og Frp og den «blå-blå» politikken. Den verdimessige begrunnelsen for Senterpartiets politikk må brukes aktivt, fordi velgere nås både gjennom hode og hjerte. Derfor må vi tenke med hodet men snakke til hjertene! 6

7 Verktøy nummer 1: Start med en overordnet diskusjon All kommunikasjon, dersom den skal være målrettet, dreier seg om mål. Før man iverksetter må man vite svar på banale spørsmål som: Hvem, hva, hvorfor og hvordan. Alt for ofte ser vi utspill der disse spørsmålene ikke er godt nok besvart. Hvem skal du nå ut til? (Målgrupper) Ethvert fylke har sine utfordringer, og sin aktualitet. Det betyr også at aktørene er ulike, og at lokalkunnskapen om både sak og person er vesentlig. For å lykkes med å spre Senterpartiets hovedsaker, er det viktig at det legges ned tid til å finne de aktuelle vinklingene og eksemplene i hvert fylke. En analyse av hvem som er målet for kommunikasjonstiltak kan med fordel settes i system. Fig. Metodisk tilnærming til kartlegging av målgrupper og virkemidler Målgruppe Mål/strategi Utfordringer Arenaer Tiltak/-virkemidler Velgere Samarbeidspartnere/- ambassadører Opinionsdannere Våre egne Velgere/potensielle velgere Kunnskap om våre velgere og potensielle velgere har generelt sett bestått av en for stor grad av synsing, på hva vi tror er våre velgere og hva vi tror er viktig for dem. Sentralt jobbes det nå for en mer systematisk innhenting av objektiv kunnskap som gir oss mer presis informasjon om hva som er viktig for de som har partiet som sin 1. preferanse, men også de som har Sp som 2. preferanse og som ikke har bestemt seg for hvilket parti til vil stemme på. Fordelen ute i landet, er at man i mindre grad trenger stor statistikk for å kjenne forholdene, men at man har en rimelig god oversikt over hvem, hva og hvorfor. Likevel bør man vurdere: - Hvilke møtesteder bør vi være til stede på? - Aktuelle arrangementer? - Hvilke budskap er viktig lokalt? - Hvilke virkemidler fungerer best til saken (-e)? 7

8 Medlemskommunikasjon Medlemmene våre trenger jevnlig påfyll slik at de engasjeres til å bli gode ambassadører for partiet. Dette må skje gjennom kontakt, informasjon og kompetansebygging på alle nivåer og gjennom ulike kanaler. Samarbeidspartnere og opinionsdannere Alle kulturer enten de er på en arbeidsplass eller i frivillige kretser har opinionsdannere eller det noen kaller lokale høvdinger. Fellestrekket er at disse gjerne er sterke i diskusjoner, har tydeligere meninger og at de klarer å påvirke andre. Det betyr at man bør gi disse informasjon først slik at de føler eksklusivitet og får lyst til å markedsføre saken. Tilsvarende bør man lete etter samarbeidspartnere eller alliansepartnere. Aktører som har felles interesse i nettopp din sak. Kan man få til felles utspill, felles deltakelse og markeringer når man bredere og bidrar til at budskapet forsterkes. Kunnskap En politisk sak må være kunnskapsbasert, og diskusjonen må ta utgangspunkt i hva som er Senterpartiets politikk på det eller de områdene vi diskuterer. Partiprogrammet er en viktig rettesnor, sammen med nødvendig sakkunnskap og ikke minst: god kunnskap om lokale forhold. Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram Senterpartiets verdigrunnlag Notat og studieopplegg på reformer i kommunesektoren og politiske aktualitetsnotater: 8

9 Design og logo Gjennom designprogrammet skal Senterpartiet ha lik fremtoning, uavhengig hvor i organisasjonen vi befinner oss. Programmet forplikter. Suksessen ligger i at alle følger og bruker det, for hvis ikke undergraver vi hele hensikten som er å jobbe inn en profesjonell fremtoning visuelt og saklig. Designmanualen ligger på Sprint, og logo og dekorelementer kan hentes der. Se: https://sprint.senterpartiet.no/logg-inn/category8899.html (Følg instruksjonene på siden for å opprette bruker og få passord.) Designmanualen inneholder logo, som er unik og håndtegnet, en logo med forkortelsen Sp og en med hele navnet. Manualen viser også hvordan logo skal brukes og hvordan den ikke skal brukes. I tillegg har manualen en fargepalett som er de fargene vi skal bruke nå vi produserer materiell, lager nettsider osv. Lokal- og fylkeslag skal bruke logo og designmanual når de lager sitt materiell og presenterer organisasjonen utad. Det er først når den grafiske profilen er gjennomgående i hele organisasjonen at den blir gjenkjennbar og et godt kjennetegn på Senterpartiet. Eksempler på logo og dekorelement, i farger og svart/hvitt. 9

10 Oppgave 1: Hvordan løfte en politisk sak? Ta utgangspunkt i en aktuell politisk sak lokalt eller i regionen (enten dagsaktuell eller en kommende valgkampsak). Beskriv saken ved hjelp av tabellen under: Hva er problemet (problembeskrivelse)? Hva er løsningen (politisk produkt)? Hvilket historisk eierskap har Sp til saken, og i hvilken grad er det behov for politisk nytenkning? Hvilke konfliktlinjer fins, og hvilke motstandere har vi? Eventuelle allianser/alliansepartnere i saken? Hvem er publikum (målgruppe) og hvordan vinne sympati i debatten? Beskriv saken, her er identifikasjon det viktigste. Man må bruke fortellerkunstens grep i beskrivelsen av problemet slik at folk kan nikke på hodet og føle gjenkjennelse. En problembeskrivelse er det som trekker folk til saken og er en forutsetning for at de skal kjøpe produktet og din løsning etterpå. Geografisk tilknytning, relevans, opplevelse osv. Hva vil du gjøre og hvordan vil dette avhjelpe problemopplevelsen? Hva har Sp ment om dette tidligere og hva er forskjellen på oss og andre i forhold til problemet. Hva har andre ment og gjort tidligere, og hva vil de gjøre nå? Kartlegg ikke bare partier eller organisasjoner men også navn på personer du ønsker å debattere eller utfordre. Beskriv hvem dere vil nå. Hva fins av styrker/svakheter, eksternt/internt? Gi en beskrivelse 10

11 2. Sett medie- og kommunikasjonsarbeidet i system! Et systematisk kommunikasjonsarbeid øker sjansene for å komme på i media. Bak tilsynelatende «tilfeldige» nyhetsoppslag ligger det svært ofte godt planlagt mediearbeid. Medie- og kommunikasjonsplanlegging må derfor planlegges. Det er dessuten nyttig å tenke gjennom ulike sider av en sak, før denne «slippes» i nyhetsmedier. Så enkel kan en kommunikasjonsstrategi se ut: 1. Hva er «nå-situasjonen» vår? 2. Hvor vil vi hvilke mål setter vi oss for kommunikasjonsarbeidet? 3. Hvordan kommer vi dit vi vil? 4. Når skal hvilke saker spilles ut? En kommunikasjonsplan trenger derfor ikke å være komplisert og omfattende. Den enkleste varianten kan skrives på et A4-ark (eller en «Post-it- lapp» for den saks skyld) med stikkordene hva, hvor hvordan og når. Det viktige er at kommunikasjonsarbeidet systematiseres. Om dette gjøres enkelt eller mer omfattende, er mindre viktig. Vær praktiske! Flere tips til kommunikasjonsplanlegging: Kommunikasjonsforeningen: Strategisk kommunikasjonsplanlegging i 10 trinn Verktøy nummer 2: Lag en utspillsplan For å sikre at partiet løfter hovedsakene og timer utspillene sine er en plan et nyttig verktøy. Start arbeidet med å finne ut hvilke saker som skal spilles ut og når det passer tidsmessig i forhold til lokalpolitikken og det som er aktuelt. Husk at man også må ha tid til å håndtere løpende debatter og diskusjoner som plutselig dukker opp i media. En utspillsplan bør inneholde: Hva er saken? Hva er budskapet? Hvorfor mener Sp at saken er viktig (hva skal den løse)? Medium Når skal utspillet skje? (Hvem skal ta den ut?) Kanaler Det er viktig å være observant på kanaler man selv kontrollerer og de man ikke kontrollerer. Med teknologisk utvikling er det i dag mange muligheter for å drive valgkamp gjennom egne kanaler enn tidligere. 11

12 Nett og sosiale medier Internettsider og sosiale medier kan ikke undervurderes. Innsatsen her kan gi uttelling, dersom kanalene brukes riktig. Minimumskravet er at dersom man tar verktøyene i bruk så forplikter de oppdatert informasjon og aktiv tilstedeværelse. De viktigste for oss i valgkampen er hjemmesidene, Facebook og for noen Twitter. Mer om hvordan disse best skal brukes, se eget studiehefte om sosiale medier: Media Uansett hvor vant man er til å arbeide opp imot mediene er de viktige for politikken. Utspill regionalt og lokalt er generelt lite samordnet med de riksdekkende media, noe som vi sentralt vil styrke gjennom en kopling fra sentrale utspill på hovedsaker til mulighet for lokal forsterkning og oppfølging. Imidlertid er det viktig å ha i mente at det er store velgergrupper i det ganske land, og at lokale medier er takknemlig å komme på i. For partiet er en utnyttelse av disse strategisk. Media er en aktør som man må jobbe med akkurat som andre grupper. Hensynet som er viktig å ta er at man tar på alvor deres arbeidsbetingelser og tilpasser deg disse. Det gjelder deadlines, tilgjengelighet, underhånden, varsel om ting som kommer, synspunkter og ikke minst at man jevnlig er i kontakt med dem. Oppgave 2: Lag en utspillsplan basert på saken dere diskuterte i kapittel 1. Hva er saken? Hva er budskapet? Hvorfor mener Sp at saken er viktig (hva skal den løse)? Medium hvilken/hvilke mediekanaler? Når skal utspillet skje? Hvem tar ut saken? 12

13 3. Hvordan selge inn et politisk budskap? Markedsføring, synlighet og innsalg. Hvordan komme på i media? For at en sak skal bli vurdert som interessant for media, må den oppfylle ett eller flere kriterier for hva som er godt stoff. Listen nedenfor viser noen nyhetskriterier som media går etter når de presenterer stoff. Det er nyttig å kjenne til disse når vi ønsker å fange medias oppmerksomhet. Ved å vinkle stoffet vårt mot disse kriteriene blir vi mer offensive i forhold til media. EKSKLUSIVITET - innsalg til ett medium om gangen gir ofte bedre mulighet for oppslag. VIKTIGHET - får saken store følger? Er den betydningsfull for mange? NÆRHET - hører saken hjemme i mediets nedslagsfelt - geografisk/ følelsesmessig/ profilmessig? FERSKHET - er saken en nyhet, noe som nettopp har skjedd, eller som ikke er kjent fra før? DRAMATIKK - er det snakk om voldsomme eller dramatiske hendelser? KONFLIKT - for media er uenighet mye mer spennende enn enighet. KURIOSITET - betydningsløse saker kan få gode oppslag bare de er uvanlige nok. AKTUALITET - er saken på dagsorden, kan den knyttes til en debatt som pågår? POSITIVITET - en gladmelding om noe nytt, uvanlig, til glede for mange? 13

14 Innsalg media Ethvert lokal- og fylkeslag bør ha en liste over de viktigste mediene og kontaktpersoner. Innsalg til mediene er som et hvert annet salg. De må få lyst på produktet! Tips: Ha en eksklusiv sak Finn det rette mediet Ring den du kjenner, viktig å finne den rette journalisten. Legg inn tel.nr. til journalisten på mobiltelefonen din. Vær hyggelig. Får du journalisten til å le er du nesten i mål Formuler en god pressemelding på forhånd som du kan sende Journalisten rett etter samtalen. Flere tips. Fortell hva er du opptatt av del din entusiasme! Finn aktuelle datoer/hendelser Pek på hvem som er uenig Finn fram tall med nyhetsverdi - gjerne tall som er ferske og dramatiske Finn fram aktuell forskning/bestill egne rapporter! Finn noen personer med tyngde kan Let opp journalister/medium du vet er opptatt av spørsmålet Angrip kjente personer i ledende stillinger Bestill meningsmålinger Kreativitet er mediearbeidets viktigste egenskap! støtte ditt syn. 14

15 Hold seminar/temadag der du inviterer kjente personer, arranger debatter, stå på stand, demonstrer (natur og ungdom), SMS aksjoner, postkort aksjoner. Sykle fylket ditt på langs. Lek med ord. Finn fram til originale overskrifter som skaper interesse for saken Så tvil om etablerte sannheter. Pressemelding Pressemeldinger er en effektiv og lite ressurskrevende kontaktmåte. Pressemeldinger vil bli vurdert av redaksjonslederne, evt. av deskmedarbeiderne. Nyhetsverdien av informasjon i en pressemelding er relativt liten for redaksjonen, fordi samme melding blir sendt hele pressen. Det er stort sett bare meldinger om store og viktige nyheter redaksjonen går videre med. Pressemeldinger egner seg derfor best for store nyheter som redaksjonen er nødt til å gjøre noe med for å dekke det daglige nyhetsbildet. En pressemelding egner seg også for mindre saker som uansett ikke er verd mer enn en notis. For å øke sjansen for at pressemeldingen får oppslag, er det viktig å utforme den på tilsvarende måte som journalister utformer sine artikler. Pressemeldinger må alltid ha en overskrift, som på en enkel måte opplyser om nyheten i saken. I motsetning til journalisters overskrifter bør våre overskrifter være så saklige og nøkterne som mulig. Det er viktigere å lage en korrekt og informativ tittel enn å finne en sprek en som man antar redaksjonen vil bruke. De første setningene skal være skrevet som en nyhetsvinklet ingress og gi svar på spørsmålene «hva, hvem, hvordan, hvorfor, hvor og når. Hovedpoenget og konklusjonene skal komme først, deretter konsekvenser, premisser, detalj- og bakgrunnsinformasjon det viktigste skal på toppen. Å legge inn sitater fra f.eks. fraksjonsleder eller representant gjør pressemeldingen bedre språklig. Varier mellom indirekte/direkte form, og husk at pressemeldinger ikke bør være for tettskrevne og sammentrengt. Vær kort, bruk helst halvannen linjeavstand. (Dersom saken er lang er det bedre å bruke to ark, enn at alt trykkes sammen på en side uten luft. Dersom pressemeldingen består av flere sider, husk å nummerere sidene.) Pressemeldinger skal dateres. Ha alltid med fornavn, etternavn og tittel på personer som siteres eller nevnes i pressemeldingen. (Stortingsrepresentant og leder av.komiteen, B.B) Oppgi alltid kontaktpersoner, og sørg for at disse er tilgjengelige for direkte spørsmål. Pressemeldingen må være ryddig og ordentlig. Overstrykninger, stavefeil og utydelig trykk tar seg dårlig ut. Unngå grafiske virkemidler som understreking, skrift i store bokstaver og skrift i kursiv. Språket skal være enkelt: unngå lange ord, fremmedord, faguttrykk, forkortelser. Setningene skal være korte, og stilen så kortfattet og aktiv som mulig. Unngå «substantivsyken», bruk verb der det er mulig. 15

16 Hva gjør du når media kontakter deg? Noe overraskende skjer. Du blir kontaktet av media. Ikke få panikk, men benytt muligheten. Forsøk heller å være på offensive. Her er noen tips: Når journalisten ringer, og du tar telefonen: Vær hyggelig og imøtekommende, og behold fatningen uansett hva spørsmålet er. Stol aldri på de påstandene journalisten kommer med. Still kontrollspørsmål (hvem, hvor, når, hvilken sammenheng osv.) Få mest mulig ut av journalisten. Vurdere om du er den rette til å svare på dette, eller er det andre som heller bør svare? Du takker for samtalen, og sier du ringer tilbake. Når du blir spurt om et intervju: Forberedelser: Hva er temaet, og i hvilken sammenheng skal reporteren bruke dette? Budskap: Tenk nøye igjennom på forhånd hva slags budskap vi skal ha fram i intervjuet. Formulering: Jo mer velformulert og slående et budskap er, desto større er sjansen for at journalisten gir det en framtredende plass i artikkelen og gjengir det korrekt. Formuleringen bør utarbeides på forhånd. Budskapet skal være enkelt, bruk korte setninger. Vær sterk og klar! Journalisten har særlig behov for gode poeng og spenstige vendinger som kan brukes i overskrift, ingress og billedtekst. En one-liner er en setning som på en kortfattet, treffende og kraftfull måte uttrykker et budskap, slik som «Møllers tran». Journalister alltid er på jakt etter «one-linere». Gode forberedelser innebærer at du prøver å tenke deg fram til hvilke spørsmål som kan bli stilt, og ha svarene klare på forhånd. Lag en liste over de vanskeligste og mest ubehagelige spørsmålene som kan bli stilt. Å skrive ned det du ønsker skal komme på trykk, er en god regel. Ha all nødvendig informasjon for hånden, og skaff til veie fakta-ark og relevant tallbasert informasjon som kan gis til journalisten. Det kan være klokt å gjennomføre et prøveintervju, der representanten drilles på forhånd. Dette er særlig viktig foran deltakelse i debatter. 16

17 Vær folkelig, og snakk tydelig slik at du blir forstått. Skal du uttale seg i fjernsynet i forbindelse med en dårlig sak, bør du prøve å opptre mest mulig folkelig. Snakk så alle kan forstå, og vis entusiasme og engasjement. Husk på kroppsspråket ditt, det kan være avslørende hvis du «sier en ting med munnen, og noe annet med hjertet». Vær ærlig! Flere tips: Gå rett på sak. Begynn med konklusjonen, og gjenta denne til slutt. Men tenk gjennom hva du ikke må gi inntrykk av! Den beste måten å forberede seg til et intervju på, er å kunne leksa si godt. Når du føler deg faglig trygg, vil du også føle deg trygg i intervjusituasjonen. Hold ditt eget tempo, og snakk rolig. Vær forsiktig med tall, spesielt mange tall. Ett litterært bilde sier mer enn tusen ord. Smil, vær levende, vær mest mulig deg selv. Ikke godta ville premisser, og ikke vær bøllete tilbake. Da får du all sympatien hvis journalisten er bøllete. Si stopp hvis det bærer ut på viddene! Journalisten trenger bare én «overskrift», så vær gjerrig på punktene du vil ha frem. Hvis du får et spørsmål du ikke kan eller vil svare på, er det greit at du sier nettopp det, forutsatt at spørsmålet ikke gjelder opplagte ting du bør kunne. Ikke gå i forsvar, men «ta tyren ved hornene». Husk sitatsjekk! Dreier det seg om et større personorientert intervju eller en komplisert eller kontroversiell sak, bør du avtale med journalisten før intervjuet starter at sitater skal leses opp eller gjennomleses, og at du skal ha rett til å endre egne uttalelser. «Snakk til naboen», det vil si enkelt, naturlig og vennlig Flere nyttige tips og råd kan du finne på sidene til Kommunikasjonsforeningen. 17

18 Verktøy nummer 3: Bruk nettsider og sosiale medier aktivt Nett og sosiale medier blir stadig viktigere. Alle politiske partier benytter disse mediene, og spesielt de største partiene er effektive og kompetente på nett. For Senterpartiet har nok nett vært et område hvor vi har ligget litt bakpå. Nå er vi imidlertid godt i gang med tiltak som skal hjelpe oss til å bli flinkere til å bruke både digitalt verktøy og sosiale medier. Bedre nettsider Den digitale hverdagen er radikalt endret, og nettsider og sosiale nettverk gir flere muligheter til å kommunisere direkte med både velgere og medlemmer. I tillegg bidrar brukere, bloggere og webkommentariat - eller nettavisdebattanter i økende grad til informasjon, og til å sette premissene i nettbaserte medier. Derfor må vi være tilstede på de plattformene folk flest bruker. Nettsidene til Senterpartiet er en naturlig del av dette, og både fylkeslag og lokallag må være tilstede på nett. Det viktigste dere kan gjøre er å oppnevne en nettansvarlig for laget en person som ønsker å drive aktiv markedsføring av partiet på nett. Hvis dere ønsker å dele oppgaven på flere, er det selvsagt ingenting i veien for det. Bruk gjerne senterungdommer der det er naturlig. Colt kommunikasjon gjorde for en tid tilbake en studie som viser med all mulig tydelighet hvor viktig tilstedeværelse på nettet er: 92% av journalistene bruker nettet for å finne ideer til artikler 73% undersøker jevnlig pressemeldingssidene til ulike firmaer 66% av all trafikk til norske nettsteder genereres fra søkemotorene 80% bruker Google-søk For egne brukere virker gode nettsider identitetsbyggende, nettverksbyggende informative og underholdende. Husk at nettsiden og andre sosiale kanaler er de eneste stedene der du kan være 100% sikker på at det er dine meninger som presenteres. Her er det du som har full kontroll over innhold og presentasjon. Nettsiden bør brukes til internkommunikasjon og involvering og/eller påvirkning av målgruppen, både velgere, medlemmer og potensielle velgere/medlemmer. Vær oppmerksom på hvordan du fremstår, og ta gjerne en titt på for gode råd og vink om oppførsel og kjøreregler. Hvis du er usikker på noe du vil skrive eller publisere, bruker du følgende tommelfingerregel: Ville jeg likt å lese dette om meg selv eller noen jeg er glad i?. Da vil magefølelsen din i de fleste tilfeller fortelle deg hva du bør publisere og hva du bør la være. 18

19 Sosiale medier Sosiale medier brukes av mange, og er en svært effektiv form for kommunikasjon. Vi snakker i hovedsak om Facebook, Twitter og blogger. Målgruppene er noe ulike, og plattformene fungerer litt forskjellig. I følge Metronet statitstikk for sosiale medier 2014 er tre millioner nordmenn på Facebook, og 62 % av sjekker kontoen sin hver dag. Størstedelen av brukerne er mellom 25 og 44 år. Facebook er et stort sosialt felleskap på en effektiv plattform, som gir svært avanserte muligheter for segregering og målrettet informasjon. Twitter, som er et sted for meninger, brukes av rundt nordmenn. 28% tvitrer daglig, og majoriteten av brukerne finner vi i aldersgruppen år. Twitter har utviklet seg fra å være en plattform som i første rekke ble brukt av journalister, kjendiser og samfunnsdebattanter til et mer bredt og tilgjengelig forum for alle. Twitter kan fungere både som nettverksbygger og driver, noe blant annet TV og mediebransjen utnytter. Også plattformer som Snapchat, Instagram, Google+, Pinterest og LinkedIn er sosiale, digitale nettverk med mange brukere. Bilder er viktig i sosiale medier. Gode bilder som viser situasjoner, mennesker, steder og aktiviteter er gull verdt når vi skal profilere partiet og politiske saker. Samtidig må vi huske på at det ikke er fritt fram på sosiale medier, og at både personvern og opphavsrett skal respekteres. Internett og sosiale medier er ikke lovløst territorium! Les mer om bilder på internett hos Datatilsynet. Oppgave 3: Hvordan vil dere selge inn saken dere jobbet med i oppgave 1 og 2 til mediene? Hvordan vil dere bruke sosiale medier i forbindelse med innsalg? Sjekk nettsidene til lokal- eller fylkeslaget, se spørsmålene i boksen til høyre. Hvordan kan dere bruke nettsiden deres til markedsføring og innsalg av saker? o o o o o o Hvem har ansvar for nettsidene i ditt lokaleller fylkeslag? Har sidene korrekt kontaktinformasjon? Hvor relevant er stoffet på sidene? Hvordan kan du bidra til sidene blir bedre, og får flere treff? Er du selv fornøyd med ajourholdet av sidene? Senterpartiet bruker Corepublish som publiseringsverktøy. For å få hjelp kan du ta kontakt med fylkeslaget eller 19

20 4. Alltid beredt? Om beredskap og krisehåndtering «En virksomhet (organisasjon, institusjon, myndighet eller menneske) er i en krise når det oppstår en situasjon som truer eller kan true virksomhetens kjernevirksomhet og/eller troverdighet." (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) I blant dukker det opp saker som er vanskelig å håndtere og som kan være skadelig for partiet. Da er det ingen god strategi å gjemme seg og håpe at det går over av seg selv. Å nekte å svare på spørsmål fører fort til at journalistene løper i flokk, fordi de tror det er mer krutt i saken enn det faktisk er. I en vanskelig situasjon har man mest å vinne på et åpent forhold til pressen. Hvor forberedt kan vi være når slike krise oppstår, hva bør vi gjøre og hva bør vi unngå`? Først og fremst bør vi ta eierskapet over informasjonen. Det har en dempende virkning å være raskt ute med egen versjon av saken. Det er viktig å unngå å komme i en forsvarsposisjon, og da kan vi i større grad bestemme premissene. Gi derfor ærlig og korrekt informasjon, og unngå for all del spekulasjoner. Hvis det er gjort en klar feil eller tabbe, er det alltid best å legge seg flat med én gang og ta selvkritikk. Det er fort gjort å gjøre stor skade på egen troverdighet ved å prøve å unnskylde eller bortforklare en pinlig situasjon. Spesielt gjelder dette i TV, som er et sterkt medium. Forsøk heller å avdramatisere situasjonen, men uten å bagatellisere. Si aldri ingen kommentar til journalister. Uansett hvor lite du har å komme med, forsøk alltid å gi journalister noe. Hvis det er helt umulig å komme med en konkret uttalelse, så gi alltid en forklaring på hvorfor. Vær ærlig og lyv aldri! Pressekonferanser er en kontrollert og effektiv måte å formidle informasjon på. Dette kan være hensiktsmessig hvis flere medier kommer til å dekke en negativ nyhet. Det er viktig å sette strek for antall spørsmål som vil bli besvart, og å begrense konferansens varighet. Fyll informasjonstomrommet selv. Ikke overlat til andre å dekke journalistenes oppfølgingsbehov i etterkant av en negativ nyhet. Sett av tid for én talsperson til å gi kommentarer, ring gjerne rundt og avtal tidspunkt for kommentarer. Unngå å bli kjørt over på defensiven og låst fast i en forsvarsposisjon. Gå heller offensivt ut, og fortell om alt som gjøres, og som vil bli gjort for å rette opp situasjonen. Tenk «skadebegrensning», og husk at politiske saker ofte handler om både partiets omdømme, og om enkeltpersoner. I en slik situasjon må vi derfor være i stand til å ta vare på hverandre. Det er tøft for den eller de som står i stormen! 20

Innledning. Lykke til med arbeidet!

Innledning. Lykke til med arbeidet! Innledning Hvordan vinner vi kampen om oppmerksomheten? Dette er et stort spørsmål i en støyende mediehverdag, hvor stadig flere kjemper om din og min oppmerksomhet. Samtidig finnes det godt verktøy, som

Detaljer

FÅ MEG PÅ! - praktiske råd for arbeid med media

FÅ MEG PÅ! - praktiske råd for arbeid med media FÅ MEG PÅ! - praktiske råd for arbeid med media Forord Mediene er vår viktigste kanal for å nå ut med budskapet vårt og synliggjøre Arbeiderpartiets politikk. Hvis vi skal lykkes med å få frem våre saker

Detaljer

1. Praktisk informasjon om kursopplegget

1. Praktisk informasjon om kursopplegget 1 Det grønne hjulet - et kompetanseløft for organisasjon og ledelse i Senterpartiet Veiledning til bruk av studiehefte og gjennomføring av kursopplegg. Basisopplæring for tillitsvalgte på lokalt nivå høst/vinter

Detaljer

Det grønne hjulet. - et kompetanseløft for organisasjon og ledelse i Senterpartiet. Trinn 2 videregående opplæring for tillitsvalgte på fylkesnivå

Det grønne hjulet. - et kompetanseløft for organisasjon og ledelse i Senterpartiet. Trinn 2 videregående opplæring for tillitsvalgte på fylkesnivå Det grønne hjulet - et kompetanseløft for organisasjon og ledelse i Senterpartiet Veiledning til bruk av studiehefte og gjennomføring av kursopplegg. Trinn 2 videregående opplæring for tillitsvalgte på

Detaljer

Budskapsformidling 2

Budskapsformidling 2 Mediehåndtering Budskapsformidling 2 Kommunikasjonsmodell 3 Kommunikasjon er ikke alltid lett 4 Bruk av media Å forstå behovene og arbeidsmetodene til journalister er viktig hvis Diabetesforbundet ønsker

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

Hvordan få oppmerksomhet. Ung:leder 25. april Charlotte Svensen Kommunikasjonssjef i Norges Friidrettsforbund

Hvordan få oppmerksomhet. Ung:leder 25. april Charlotte Svensen Kommunikasjonssjef i Norges Friidrettsforbund Hvordan få oppmerksomhet Ung:leder 25. april Charlotte Svensen Kommunikasjonssjef i Norges Friidrettsforbund Mål: Bevisstgjøring av hvorfor vi skal bruke ulike kanaler for oppmerksomhet Bruk av ulike kanaler

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF MEDIEHÅNDTERING Arbeidsdokument for NBLF Dokumentet er i hovedsak utarbeidet for den mediehåndtering som sentralstyret til NBLF utover i forbindelse med saker som ligger innenfor NBLF s strategidokument.

Detaljer

Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag!

Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! VALGKAMPHEFTE 2013 Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! 9. september er det Stortingsvalg. En del av Diabetesforbundets oppdrag er å sørge for at diabetes er på samfunnets dagsorden. Valgkampen er

Detaljer

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Hvordan samarbeide med lokale media Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Sånn jobber Bondelaget Vi får Norge til å gro Kjærlighet til norsk mat Kommunikasjonsplan (er) Hverdagen Ressurser Utfordringer

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsberedskap noen erfaringer og mulige strategier Kurs i samfunnsmedisin, 15. september 2010 Anne Cathrine Haugland Informasjonsrådgiver, Arendal kommune

Detaljer

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media Mediemanual Råd og tips i omgang med media Det er forskjell på medier Hovedkategorier Lokalavisa nær og viktig Regionsavisa har et regionalt blikk Riksaviser mer kritisk, høy terskel Sektoravis fokus på

Detaljer

Det grønne hjulet. - et kompetanseløft for organisasjon og ledelse i Senterpartiet. Introduksjon til basisopplæring, trinn 1 for lokallag

Det grønne hjulet. - et kompetanseløft for organisasjon og ledelse i Senterpartiet. Introduksjon til basisopplæring, trinn 1 for lokallag Det grønne hjulet - et kompetanseløft for organisasjon og ledelse i Senterpartiet Introduksjon til basisopplæring, trinn 1 for lokallag Om kursopplegget Kursopplegget består av et studieheftet med ressurser

Detaljer

1. Henvendelser fra lokale medier på jakt etter lokale vrier kan besvares av kretsledere, ledere i lokale grupper og speidere.

1. Henvendelser fra lokale medier på jakt etter lokale vrier kan besvares av kretsledere, ledere i lokale grupper og speidere. Profilering i media Nedenfor kommer noen små tips til hvordan kretsen og gruppene kan profilere seg i media. Nå står jo som kjent mange kretsleirer for tur og mulighetene er mange for å promotere KFUK-KFUM-speiderne

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 1. Kommunikasjonsutfordringer Å bruke kommunikasjon strategisk, betyr i Ski kommune (SK) at vi tar hensyn til at beslutninger og handlinger skal kommuniseres i alle

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler Sosiale Medier Salgsplakaten rett i stua Sigrun Journalist og samfunnsviter Min første profesjonelle kommunikasjonsjobb i 1991 Vært redaktør for medlemsblader + Jobbet med digitale flater siden 2007 Facebook,

Detaljer

Hvordan få drahjelp fra media?

Hvordan få drahjelp fra media? Hvordan få drahjelp fra media? Sykkelbynettverket Region midt 29. sept. 2015 v/ Lars Erik Sira Ordet fritt i Adresseavisen 7.9.15. Stor medieinteresse! 2007: 600 medieoppslag 2014: 5 000 medieoppslag Nyhetskriterier

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommunes lille orange kommunikasjonsbok

Sør-Trøndelag fylkeskommunes lille orange kommunikasjonsbok Sør-Trøndelag fylkeskommunes lille orange kommunikasjonsbok Kortversjon kommunikasjonsstrategi for Sør-Trøndelag fylkeskommune Hva Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok ny kommunikasjonsstrategi våren 2011.

Detaljer

Mer på Sosiale medier

Mer på Sosiale medier Mer på Sosiale medier Suksessformel for Nett X * Cr = suksess X = klikk Cr = Conversion rate Suksessen for din nettsatsning bestemmes av forholdet mellom antall mennesker som klikker seg inn på nettsiden

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon

Detaljer

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte Illustrasjon: Jorun Roaldseth Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal aktivt bruke informasjon og kommunikasjon som strategiske virkemidler

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

Kontakt med media trussel eller mulighet?

Kontakt med media trussel eller mulighet? Kontakt med media trussel eller mulighet? NTFs tillitsvalgtkurs 2.- 3. februar 2015 Morten Harry Rolstad, kommunikasjonssjef i NTF Informasjon Generell definisjon av informasjon: «Velformede data som gir

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010.

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Kommunikasjon betyr forbindelse på latin og i overført betydning kan vi si at det handler

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Retningslinjer for informasjonsog mediehåndtering

Retningslinjer for informasjonsog mediehåndtering Retningslinjer for informasjonsog mediehåndtering Sentralstyremøtet Norsk Psykologforening 21.4.08 Rammer: skal være forankret i foreningens verdigrunnlag og vedtekter, og bygge opp om overordnede mål

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

08.05.2015. Leger i media. Strategisk kommunikasjon, og hvorfor prioritere pressen? Synlighet må ha en retning. Hva kan Legeforeningen bidra med?

08.05.2015. Leger i media. Strategisk kommunikasjon, og hvorfor prioritere pressen? Synlighet må ha en retning. Hva kan Legeforeningen bidra med? Leger i media Hva kan Legeforeningen bidra med? «Fra tillitsvalgt til leder», modul II Soria Moria, Oslo, mandag 11. mai 2015 Kommunikasjonssjef Knut E. Braaten Samfunnspolitisk avdeling, Legeforeningen

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken - Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker

Detaljer

Kisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon

Kisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon Krisekommunikasjon Kisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet og/eller troverdighet Utfordrende Overvåkning

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 2

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 2 Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 2 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid 4 Tegneleken! 31 Tegneleken!

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for VKM 2014-2018 - eksternkommunikasjon

Kommunikasjonsstrategi for VKM 2014-2018 - eksternkommunikasjon Kommunikasjonsstrategi for VKM 2014-2018 - eksternkommunikasjon Innledning Kommunikasjon skal bidra til at VKM oppfyller sitt samfunnsoppdrag. Kommunikasjon står derfor sentralt i VKMs virksomhet. Kommunikasjon

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Kommunereformen i Grenland. Fase 1

Kommunikasjonsplan. Kommunereformen i Grenland. Fase 1 Kommunikasjonsplan Kommunereformen i Grenland Fase 1 Innhold 1. Innledning s.2 2. Bakgrunn s.2 3. Kommunikasjonspolicy s.3 4. Kommunikasjonsplanen s.3 5. Mål s.4 6. Målgrupper s.4 7. Budskap s.5 8. Virkemidler

Detaljer

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere

Detaljer

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi Molde kommune Kommunikasjonsstrategi 2015 2022 1. Innledning Molde kommunes kommunikasjonsstrategi er basert på mest mulig åpenhet. Åpenhet er en forutsetning for et velfungerende demokrati, og en åpen

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

Som arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud

Som arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud Som arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud Men først; hvem er jeg Trond Atle Smedsrud Jobbet i NFIF, Bislett Games, Progresult

Detaljer

En mann biter en hund. Kurs i mediehåndtering Lillestrøm Kultursenter 10. februar 2011

En mann biter en hund. Kurs i mediehåndtering Lillestrøm Kultursenter 10. februar 2011 En mann biter en hund Kurs i mediehåndtering Lillestrøm Kultursenter 10. februar 2011 Mediebildet i dag: De aller fleste redaksjoner er multimediale Alt skjer mye raskere enn tidligere Flere/oftere direktesendinger

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

Hvordan lage en kommunikasjonsstrategi?

Hvordan lage en kommunikasjonsstrategi? KS Omdømmeprosjekt Attraktiv arbeidsgiver Hvordan lage en kommunikasjonsstrategi? Utviklet av Borghild Eldøen, Eldøen kommunikasjon DEFINISJONER Kommunikasjon - informasjon I norsk språkbruk brukes ofte

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Informasjonsstrategi i en beredskapssituasjon

Informasjonsstrategi i en beredskapssituasjon Informasjonsstrategi i en beredskapssituasjon En kort introduksjon Kurs i samfunnsmedisin, 5. september 2012 Anne Cathrine Haugland, Enhetsleder for Informasjons og service, Arendal kommune Helle Ruhaven,

Detaljer

TIPS TIL ARRANGØRER AVTALEMALER. Musikkens studieforbund Parkgata 64 2325 HAMAR Tlf 62544635 Faks 62544413 www.musikk.no/hedmark

TIPS TIL ARRANGØRER AVTALEMALER. Musikkens studieforbund Parkgata 64 2325 HAMAR Tlf 62544635 Faks 62544413 www.musikk.no/hedmark Musikkens studieforbund Parkgata 64 2325 HAMAR Tlf 62544635 Faks 62544413 www.musikk.no/hedmark TIPS TIL ARRANGØRER Til det videre arbeidet med arrangementene har vi samlet noen ressurser her. Vi håper

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 04.02.2013 Innledning Dette er en plan for kommunikasjonsarbeidet i Sørlandet sykehus HF i 2013 og 2014. Planen angir hovedmålene, hvilke overordnede

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Meldal kommune i sosiale medier. Olav Dombu eforum 18.10.2011

Meldal kommune i sosiale medier. Olav Dombu eforum 18.10.2011 Meldal kommune i sosiale medier Olav Dombu eforum 18.10.2011 Sosiale medier er fellesbetegnelse på alle nettsteder der brukerne selv skaper innholdet. Sosiale medier handler ikke om å ha egen Facebook-side,

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for DIS-Norge

Kommunikasjonsstrategi for DIS-Norge Kommunikasjonsstrategi for DIS-Norge Innledning Det foreliggende dokument er styret i DIS-Norges forslag til DIS Norges kommunikasjonsstrategi for inneværende styreperiode. Dokumentet er av overordnet

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi Bærum kommune

Kommunikasjonsstrategi Bærum kommune Kommunikasjonsstrategi Bærum kommune Vedtatt i Formannskapet 20. mai 2015 Bilde fra visjonsprosessen: Mitt Bærum ved Levre skole Innhold: 1. Innledning og kommunikasjonspyramiden 2. En visjon for bærumssamfunnet

Detaljer

RÅD FOR KOMMUNIKASJON I KLUBB

RÅD FOR KOMMUNIKASJON I KLUBB RÅD FOR KOMMUNIKASJON I KLUBB Trenere og ledere bruker mye tid på å kommunisere i sin klubbhverdag. Informasjon, beskjeder, møteinnkallinger, endring av kamptider listen er lang og krevende. Kommunikasjonsformer

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

MODUL 7 MEDIA OG KOMMUNIKASJON

MODUL 7 MEDIA OG KOMMUNIKASJON MEDIA OG KOMMUNIKASJON AVSENDER BUDSKAP MOTTAKER Hva vil vi si? Når? Hvorfor? På hvilken måte? Metode? Til hvem? Lys opp kommunikasjonen Flere verktøy og raskere medier gir både utfordringer og muligheter

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. B&W Caravan DA www.bwcaravan.no. Utført av: Jan Erik Iversen

DIAGNOSERAPPORT. B&W Caravan DA www.bwcaravan.no. Utført av: Jan Erik Iversen DIAGNOSERAPPORT B&W Caravan DA www.bwcaravan.no Utført av: Jan Erik Iversen Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med

Detaljer

SOSIALE MEDIER ADVANCED

SOSIALE MEDIER ADVANCED SOSIALE MEDIER ADVANCED Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online AGENDA «Facebook Advanced» Planlegging Facebook-annonsering Analyse Case: «Fra 0 til 1.000 likere» YouTube Snapchat

Detaljer

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Vedtatt på Oslo SVs årsmøte 8. mars 2014: Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Oslo SVs hovedprioriteringer 2012-2016 Det overordnede målet for Oslo SV de neste årene er å skape et sosialistisk folkeparti.

Detaljer

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier:

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Sosiale medier er en arbeidsmåte og kommunikasjonsform. Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig

Detaljer

Innledning. Kommunikasjonsstrategi 2015-18

Innledning. Kommunikasjonsstrategi 2015-18 Vedtatt i kommunestyret, 28. januar 2015 Innledning Kommunikasjonsstrategien skal brukes av alle som kommuniserer eller informerer på vegne av Tromsø kommune. For at Tromsø kommune skal lykkes med samfunnsoppdraget

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012 S 1 Kjøreregler Facebook Januar 2012 S 2 1. Forstå hva Facebook handler om Ikke tenk på tilstedeværelsen på Facebook som en markedsføringskampanje eller et promoteringsverktøy, men som et sted for dialog

Detaljer

Informasjonsformidling og samarbeid. Av Roy Hovdan Hovdan.Com rhovdan@hovdan.com www.hovdan.com Tel: 90860804

Informasjonsformidling og samarbeid. Av Roy Hovdan Hovdan.Com rhovdan@hovdan.com www.hovdan.com Tel: 90860804 Informasjonsformidling og samarbeid Av Roy Hovdan Hovdan.Com rhovdan@hovdan.com www.hovdan.com Tel: 90860804 Roy Hovdan Kommunikasjonsrådgiver Journalist, reporter, daglig leder og redaktør i over 20 år

Detaljer

Synlig speiding. Hvordan gjøre speidergruppen synlig i lokalmiljøet?

Synlig speiding. Hvordan gjøre speidergruppen synlig i lokalmiljøet? Synlig speiding Hvordan gjøre speidergruppen synlig i lokalmiljøet? 2 Synlig hvorfor? Hva vil det si å være synlig og hvorfor skal vi være det? Bare merarbeid eller også en bonus? 3 Viser speidergruppa

Detaljer

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Innledning til Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Kommunikasjon i og med mediene Utgangspunktet Massemediene er blitt den sentrale arena for kampen om politisk makt, og spiller en viktig

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Kurs. Høgskolestudier. Kurspakker. Programvarekurs. Skreddersyr bedriftsinterne kurs. Hel- og deltid 30 studiepoeng

Kurs. Høgskolestudier. Kurspakker. Programvarekurs. Skreddersyr bedriftsinterne kurs. Hel- og deltid 30 studiepoeng Kurs Programvarekurs Kurspakker Skreddersyr bedriftsinterne kurs Høgskolestudier Hel- og deltid 30 studiepoeng Konferanser 2015 Making Design konferansen, 9-10. juni MakingWeb_2.15, 14-15. oktober Magasindesignkonferansen,

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

Innledning. God valgkamp, og lykke til! Senterpartiskolen høsten 2014 Kristin Madsen Generalsekretær

Innledning. God valgkamp, og lykke til! Senterpartiskolen høsten 2014 Kristin Madsen Generalsekretær 1 Innledning Velkommen til heftet Klar for valgkamp 12015!, som er laget med tanke på lokallag i Senterpartiet som skal planlegge og gjennomføre valgkamp. Heftet skal benyttes som et studiehefte, slik

Detaljer

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016)

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) UMBS VISJON Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling.

Detaljer

Informasjonsstrategi

Informasjonsstrategi Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Skrive for WEB 9. juni 2016

Skrive for WEB 9. juni 2016 Skrive for WEB 9. juni 2016 Innhold Hvordan leser du på nett? Hvorfor skriver du på nett? Hvem skriver du for? Hvordan lage gode titler og ingresser Lenker Lettleste tekster Hvordan leser vi på nett? Se

Detaljer

Kommunikasjonsplan for utviklingen av Indre Fosen kommune For perioden 01.04.2016 31.12.2017

Kommunikasjonsplan for utviklingen av Indre Fosen kommune For perioden 01.04.2016 31.12.2017 1 Kommunikasjonsplan for utviklingen av Indre Fosen kommune For perioden 01.04.2016 31.12.2017 2 Innhold 1. Tidsperioden kommunikasjonsplanen skal gjelde for... 4 2. Verdier for kommunikasjonsarbeidet

Detaljer

Medialab: Vær journalist for en dag!

Medialab: Vær journalist for en dag! Medialab: Vær journalist for en dag! Lærerveiledning Passer for: 9. 10. trinn, Vg1. 3. Varighet: Inntil 120 minutter Medialab: Vær journalist for en dag! er et skoleprogram der elevene får et innblikk

Detaljer

Tilbud om å samarbeide og sponse den mest besøkte kanalen om det å flytte til Hammerfest www.tilhammerfest.no

Tilbud om å samarbeide og sponse den mest besøkte kanalen om det å flytte til Hammerfest www.tilhammerfest.no Tilbud om å samarbeide og sponse den mest besøkte kanalen om det å flytte til Hammerfest www.tilhammerfest.no TilHammerfest.no er til for å gjøre terskelen for å flytte til Hammerfest lavere, og spre positiv

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges

Detaljer