Virksomhetsplan for Vassmyra skole 2011

Transkript

1 Virksomhetsplan for Vassmyra skole 2011

2 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse Mandal kommunes visjon Virksomhetsplan Sammendrag Verdigrunnlag Presentasjon av enheten Basistjenester eksistensgrunnlag Organisasjonskart Elevgrunnlag Brukere Status Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Vurdering Målsetting / ambisjonsnivå Tiltak / handlingsplan Medarbeidere Status Nærvær/Fravær Medarbeidertilfredshet Kompetanse Vurdering Målsetting / ambisjonsnivå Tiltak / handlingsplan Økonomi Status Vurdering Målsetting / ambisjonsnivå Tiltak / handlingsplan Resultatkvalitet Status Nasjonale prøver Vurdering Målsetting / ambisjonsnivå Tiltak / handlingsplan Oppsummering målsettinger... 27

3 2. Mandal kommunes visjon I visjonen ligger: - Mandal har det som skal til - Mandal er det selvfølgelige valg - Mandal er stedet med flest soldager i året - det er (sole)klart! Mandal soleklart skal skape optimisme, tilhørighet og identitetsfølelse samtidig som det uttrykker at Mandal kommune har alt som skal til for at barn, unge, voksne og gamle trives og opplever kommunen som et godt sted å bo. Visjonen skal også være en merkevare som skal trekke flere turister til kommunen og sette Mandal på kartet nasjonalt og internasjonalt. Visjonen skal gi Mandal et positivt omdømme. Vi ønsker at flere vil flytte til byen. At flere ønsker Mandal som sin bo- og arbeidskommune samtidig som Mandal skal være det foretrukne valget ved næringsetablering. Visjonen Mandal soleklart har satt kursen for Mandal fram til Visjonen utfordrer oss til å skape en kommune som oppleves av alle våre innbyggere som den kommunen som har det som skal til. Vi har derfor ved denne planrevisjonen spesielt valgt å jobbe for: o Gode oppvekstvilkår for barn og unge. Barn og unge skal bli tatt på alvor og hørt. o Sikre en verdig og meningsfull hverdag også for innbyggere som av helsemessige, sosiale eller strukturelle årsaker ikke har lønnet arbeid. o Utvikle kulturlivet i Mandal som trivselsfaktor og kulturell møteplass for innbyggere i hele regionen. o Skape attraktive møteplasser og tilgjengelighet for folk i alle aldre med ulike behov. o Eldre innbyggere i kommunen skal oppleve en god hverdag. o Like muligheter og rettigheter i samfunnet for alle uansett hudfarge, etnisk bakgrunn, trosbekjennelse, kjønn og nasjonalitet. o Medvirke til å opprettholde og videreutvikle et variert og bærekraftig næringsliv. o Styrke bruker- og innbyggerperspektivet i tjenesteproduksjonen. o Tilrettelegge for et attraktivt og godt botilbud. o Forvaltning av strandsonen og utvikling i eksisterende og nye hytteområder 3

4 3. Virksomhetsplan Den årlige virksomhetsplanen skal være et aktivt arbeidsdokument for den enkelte enhet. Virksomhetsplanen skal inneholde status, satsingsområder og tiltak forbundet med perspektiver som brukere, medarbeidere, økonomi og resultatkvalitet. Det er viktig at virksomhetsplanen blir til som et resultat av prosesser i kollegiet der man har et felles syn på utfordringer og virkemidler for å oppnå god kvalitet i sine tjenester. 4. Sammendrag Vassmyra har fra høsten 2010 fått ny ledelse. Dette innebærer for det første et behov for å oppsummere og konkretisere forventninger innen en del viktige prosesser som har vært i gang. Dette gjelder fremfor alt Kunnskapsløftets føringer innen ulike sider av begrepene målsetting og elevvurdering. Dernest har det vært viktig for ny ledelse å definere sitt syn på satsings- og fokusområder. Virksomhetsplan 2011 for Vassmyra har følgende hovedområder: Brukere: Målsettinger: Utvikle leseferdighetene gjennom tverrfaglig fokus på emnet. Utvikle- og utnytte foreldre som en viktig ressurs for elevenes læring. Innføring av antimobbeprogrammet Respekt. 4

5 Medarbeiderere: Målsettinger: Faglig- og personlig utvikling God oversikt over behov for faglig- og menneskelig kompetanse Økt kvalitet på medarbeidersamtale Høyere svarprosent på medarbeiderundersøkelsen Sykefravær på et lavest mulig nivå Økonomi Målsettinger: Vassmyra har som målsetting å etablere en åpen og ryddig økonomistyring. I 2011 ser en for seg å redusere underskuddet til i underkant av kr Dette underskuddet vil vi i neste omgang ha klart å dekke inn i løpet av våren Etablere en økonomisk plattform som i større grad vil gi rom for innkjøp av de bøker vi må ha for å kunne ha et tilfredsstillende grunnlag for å levere ønskede resultater. Resultatkvalitet Målsetting: Vassmyra skole har som målsetting å øke elevenes lesekompetanse i alle fag. 5

6 5. Verdigrunnlag Mandal kommune er preget av et positivt menneskesyn basert på respekt, tillit og service som kjennetegnes ved: åpenhet og respekt gode relasjoner mellom innbyggere / ansatte / institusjoner der innbyggerne møtes med service og likeverd der ledelsen eksponerer kjerneverdiene har godt humør MANDAL KOMMUNE SKAL HA EN ORGANISASJON PREGET AV: Brukerorientering Aktiv innbygger- / brukerdialog valgfrihet fleksibilitet Offensiv / proaktiv holdning som gjenspeiler: initiativ stå på vilje frihet under ansvar kreativitet glede konkurransevilje Helhetstenking team smidighet fellesskapets interesser 6

7 6. Presentasjon av enheten 6.1. Basistjenester eksistensgrunnlag Vassmyra skole gir opplæring for elever fra 8. til 10. trinn. Vassmyra skole gir opplæring i følge Lov : Lov om grunnskolen og den videregående opplæring (opplæringslova) m/forskrifter. Skolens opplæring følger Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen Kunnskapsløftet, fra august Formålet med opplæringen: Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevene ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli ganglege og sjølstendige menneske i heim og samfunn (Opplæringslova 1.2). Vassmyra har en visjon om å framstå som en meget sterk bidragsyter til i samarbeid med barneskolene og videregående skole å utvikle et gjennomgående utdanningsløp som gir gode faglige- og menneskelige resultater for våre elever. 7

8 Egne fagledere og samlingsstyrere Ledergruppe Virksomhetsplan 2011 for Vassmyra skole 6.2. Organisasjonskart Rektor Alf Willy Vestergren Teamleder 8. tr. Lena Skagestad 8 faglærere 2 assistenter Ansatte fra andre Teamleder 9. tr. 8 faglærere enheter (rengjøring, Jørn Lauvsland vaktmester, helessøster Teamleder 10. tr. Nina Skagestad 6 faglærere, famileterapeut) Skinsnes skole med egen avdelingsleder samt to pedagoger og to assistenter. Spes.ped. Inspektør Sekretær Rådgiver koord. Steinar Jahn Tove Wenche Kristensen Tånevig Salvesen Dommersnes 8

9 6.3. Elevgrunnlag ANTALL ELEVER FORVENTET ANTALL ELEVER Måleindikator 2008/ / / / / /2014 Jenter Gutter Totalt Tabell 1: Oversikt antall elever siste 3 år og forventet antall elever de neste 3 årene. Kilde GSI. ANTALL ELEVER MED SPESIALUNDERVISNING 5.1 Måleindikator 2008/ / /11 Jenter Gutter Totalt ANTALL ELEVER MED SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING 2.8 Måleindikator 2008/ / /11 Totalt Tabell 2: Oversikt antall elever med spesialundervisning. Kilde: GSI Tabell 3: Oversikt antall elever med særskilt språkopplæring. Kilde: GSI Kommentarer: Prognosene viser at elevgrunnlaget er relativt stabilt de nærmeste årene. Vi må likevel være klar over at tendensen de siste årene har vært at stadig flere familier bytter bostedskommune. Høsten 2010 fikk skolen 8 nye elever som en ikke visste om på forhånd, og med tanke på at også disse skal utrustes med bøker og PC-er uten å være en del av det økonomiske beregningsgrunnlaget for skolens drift, ser en noen økonomiske utfordringer her. 9

10 Ansatte ANSATTE 2008/ / /11 Enhet Måleindikator Vassmyra Skinsnes Vassmyra Skinsnes Vassmyra Skinsnes Ansatte trinn Antall årsverk 27,8 3,7 28 3,7 29 3,7 Antall kvinner Antall menn Ansatte heltid Ansatte deltid Tabell 6: Oversikt over antall ansatte, kjønnsfordeling og stillingsstørrelse Kommentar: Antall ansatte har vært stabilt over tid. Kjønnsfordelingen er godt balansert i forhold til svært mange andre skoler. Dette er noe en vil arbeide for å opprettholde når en i løpet av de kommende årene skal gjennomgå en relativt stor utskifting av det pedagogiske personalet. Antall ansatte inkluderer personale til å ivareta elever som er finansiert gjennom SMI-skolen. 10

11 7. Brukere 7.1. Status Innen for skolens virkeområde er det elevene som er de direkte brukerne av tjenestene. Samtidig vil foreldre være indirekte brukere av skolens tjenester. I denne delen av virksomhetsplanen blir det redegjort for hvilke verktøy skolen bruker for å måle brukernes opplevelser av tjenestene og resultatene av disse. Ved Vassmyra skole måler man brukertilfredsheten ved hjelp av følgende målinger: Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er utdanningsdirektoratets årlige undersøkelse blant elever på 7. og 10. trinn i grunnskolen. Formålet med denne brukerundersøkelsen er at elevene skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Undersøkelsen er nettbasert og svarene anonymiseres. Resultatene lagres forskriftsmessig og benyttes av skoler, skoleeiere og den statlige skoleadministrasjonen som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. RESULTATER ELEVUNDERSØKELSEN 10.trinn Måleindikator Målsettinger 2013 Mandal Landet Trivsel Na 4,1 4,2 4,3 4,3 4,3 4,1 Mestring Na Na 3,7 3,8 3,8 3,8 3,8 Motivasjon Na 3,9 3,9 4,0 4,1 3,9 3,8 Faglig veiledning 2013 Na 3,2 3,3 3,5 3,6 3,1 3,1 Elevdemokrati Na 3,6 3,4 3,8 4,0 3,6 3,2 Mobbing Na 4,7 4,4 4,8 4,8 4,6 4,6 Svarprosent Na 80% 89% 95% 95% 87% 84% Tabell 7: Viser resultater fra utdanningsdirektoratets elevundersøkelse. Svarskalaen er fra 1-5 der 5 er best Kilde: Utdanningsdirektoratet - Skoleporten Kommentar: En merker seg at trivselsindikatoren viser en positiv utvikling. Samtidig er det grunn til å merke seg en score på 4,4 under emnet mobbing. Dette er lavere enn ønskelig, og vi må bl.a. sikre oss at elevene har riktig forståelse av begrepet mobbing før neste undersøkelse. Samtidig skal skolen innføre antimobbeprogrammet Respekt kommende to skoleår. 11

12 Foreldreundersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres årlig blant alle foresatte med elever i grunnskolen i Mandal kommune. Undersøkelsen har til hensikt å gi et innblikk i hvordan foresatte opplever barnets skolegang og virksomhetens kvalitet. Undersøkelsen gjennomføres elektronisk og anonymt via Mandal kommunes eget system for brukerundersøkelser. RESULTATER FORELDREUNDERSØKELSEN Måleindikator Resultat for brukeren Målsettinger Mandal 4,8 4,8 4,8 4,6 Trivsel 4,8 4,8 4,8 5 Brukermedvirkning 5,1 5,1 5,1 5 Tilgjengelighet 5,2 5,2 5,2 5,2 Informasjon 4,7 4,7 4,7 4,8 Fysisk læringsmiljø ,2 Helhetlig, alt ialt 5,2 5,2 5,2 4,8 Svarprosent 33% 90% 90% 36,5% Tabell 8: Viser resultatene av foreldreundersøkelsen siste 3 år. Skala 1-6 (best) Kilde: Mandal kommune. Kommentar: Resultatene fra foreldreundersøkelsen er lite signifikante siden svarprosenten var så lav som 33. Dette blir det viktigste utviklingsområdet ved neste gangs gjennomføring av undersøkelsen. Først ved en svarprosent rundt 90 vil det være mulig å vurdere videre utviklingsområder i lys av denne undersøkelsen Vurdering Resultatene viser at skolen kan bli enda flinkere til å gi elevene faglig veiledning. Vassmyra skole har høsten 2010 hatt relativt stort fokus på temaet vurdering,- inkludert kriterier for vurdering og kjennetegn på måloppnåelse. Vi kommer til å prioritere dette arbeidet også fremover og mener det vil gi seg utslag både i scorene for faglig veiledning, motivasjon og mestring. 12

13 7.3. Målsetting / ambisjonsnivå Skolen gjennomgår en meget stor utvikling i vår tid. Forskere kan bl.a. fortelle at mange yrker som vi i dag retter våre elever inn mot, ikke vil eksistere om 10 til 15 år. Samtidig vil det i samme tidsaspekt eksistere en rekke viktige yrker som vi i dag ikke vet noe særlig om. På denne bakgrunnen er det avgjørende at skolen klarer å prioritere hvilke kompetanser som vil være nødvendige uavhengig av de omveltninger samfunnet gjennomgår. Vassmyra har på denne bakgrunn definert to svært viktige målsettinger i tiden som kommer: 1. Utvikle leseferdighetene gjennom tverrfaglig fokus på emnet. 2. Utvikle- og utnytte foreldre som en viktig ressurs for elevenes læring. Indikasjoner på om vi lykkes med denne satsingen, vil kunne leses ut av resultater i det fleste fag, i resultater fra nasjonale prøver og i indikatorer som sier noe om motivasjon og opplevelse av mestring. Det er viktig at en vurderer slike indikatorer over tid, samtidig som en på kort sikt må være åpen for å kunne gjøre eventuelle korrigeringer av tiltak innen de ulike feltene. For 2011 vil Nasjonale prøver for 9. trinn i lesing gi en viktig indikator på om skolen har lykkes i å utvikle lesing som en gjennomgående kompetanse. Resultater fra foreldreundersøkelsen 2011 vil også kunne si oss noe om vi har lykkes i å nærme oss målsettingen om å utnytte- og utvikle foreldrene som en ressurs for elevens læring. Under de definerte hovedmålsettingene ligger det en rekke aktiviteter, tiltak og strukturer som gjennomsyrer den daglige undervisningen og som også er viktige forutsetninger for å lykkes i vårt ønske om å oppnå gode resultater. Som eksempler på dette nevnes: Aktivt bruk av ulike alternative læringsarenaer som Ryvingenprosjektet, Skinsnes alternative ungdomsskole, utegruppe, elevbedrift og yrkesrettet opplæring. Dette gir rom for verdifull kompetanseutvikling utover det som ordinær klasseromsundervisning representerer. Videreføring av prosjekt om fysisk aktivitet og kosthold. Vassmyra skole har vært modellskole for fysisk aktivitet og kosthold siden 2003 og ønsker å videreføre dette prosjektet sammen med Blomdalen skole og Folkehelsekomiteen i Mandal. 13

14 7.4. Tiltak / handlingsplan 1. Utvikle leseferdighetene gjennom tverrfaglig fokus på emnet. Skolen har høsten 2010 forberedt en tiltaksplan for dette emnet. Hvert enkelt team har ukentlig diskutert problemstillinger rundt emnet, og vi har deretter oppsummert saken i plenum. På denne bakgrunn har skolen kunne enes om følgende handlingsplan: a. Skape nysgjerrighet omkring ord og begreper. Dette oppnås bl.a. gjennom bruk av en rekke ulike metodiske virkemidler. b. Samarbeid på tvers av fag Dette innebærer en forpliktelse om å benytte alle fag som en mulighet til å utvikle lesing som kompetanse hos elevene. Lesing skal være et like selvfølgelig satsingsområde i i alle andre fag som i norskfaget. c. Studieteknikk Dette innebærer en gjennomgående forståelse i kollegiet av hvordan studieteknikk brukes som et redskap i å utvikle leseferdigheter hos elevene. Alle lærere skal kjenne til samme metodikk og skal benytte denne i sitt arbeid slik at elevene får mange anledninger til å drille inn viktige ferdigheter og samtidig møte samme overordnet tenking hos alle sine faglærere. Virkemidlene over vil fortløpende vurderes på teammøter og signaler herfra vil rapporteres til rektor via teamledermøter. 14

15 2. Utvikle- og utnytte foreldre som en viktig ressurs for elevenes læring. Også dette feltet har vært i fokus høsten Svært mange forskningsresultater peker på at den bakgrunn foreldrene har med tanke på faktorer som yrkesbakgrunn og holdninger til skolesystemet spiller en meget stor rolle for elevenes muligheter til læring. Temaet har vært diskutert på teamnivå høsten Også SU / FAU ved Vassmyra er blitt involvert i saken og har uttrykt ønske om å være en positiv støttespiller i utvikling av realistiske og effektive tiltak. Våren 2011 blir saken grundig behandlet i foreldreutvalget, og innspillene herfra vil bli samkjørt med innspill fra lærerkollegiet på en slik måte at skolen kan enes om en konkret tiltaksplan for dette emnet. 3. Innføring av antimobbeprogrammet Respekt. Respekt skal fra høsten 2011 innføres i hele grunnskolen i Mandal. Programmet er meget omfattende og skal innføres over en periode på to skoleår. Svært mye av fellestid vil gå med til dette, og på denne måten vil Respekt i svært stor grad prege både samværskultur og klima for læring i tiden som kommer. 15

16 8. Medarbeidere 8.1. Status Nærvær/Fravær Mandal kommune har prosedyre for sykefraværsoppfølging. Disse finnes på intranettet sammen med dokumentasjonsskjema for oppfølging, opplisting av aktuelle virkemidler og samtaleskjema for oppfølging. Prosedyren for sykefravær er billedliggjort i laminerte plakater som finnes på alle arbeidssteder. Månedlig tas det ut sykefraværsstatistikk for enhetene og pr. arbeidssted. Statistikken viser fraværsprosenten pr. måned og antall dager syk fordelt på egenmeldt/legemeldt korttidsfravær 1 16 dager og egenmeldt/legemeldt langtidsfravær over 16 dager. Sykefraværet blir generert inn i Fasett (dataverktøy for Balansert målstyring), senest 1 måned etter utløp av forrige måned. Lederne kan ta ut sykefraværet for sin enhet eller arbeidssted månedlig eller hittil i år. Kommunen rapporterer halvårlig sykefraværet til KS sitt PAI register. SYKEFRAVÆR Måleindikator Mandal Korttidsfravær 1-16 dager Langtidsfravær over 16 dager Målsetting ,8% 1,1% 0,9% 2,0% 1,0% 4,8% 2% 4,1% 4,9% 3,5% Totalt 6,6% 3,1% 5,0% 6,9% 4,5% Tabell 9: Oversikt over sykefraværet ved virksomheten fordelt på korttidsfravær og langtidsfravær. Kilde: Mandal kommune Kommentar: En ser at korttidsfraværet er bemerkelsesverdig lite. Totalsummen trekkes imidlertid opp av langtidsfraværet. 16

17 Medarbeidertilfredshet Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres årlig blant alle kommunens ansatte. Undersøkelsen gjennomføres elektronisk og er anonymisert. Medarbeiderundersøkelsen har til hensikt å synliggjøre enhetens kvaliteter og utfordringer slik at man kan innføre tiltak for heve kvaliteten i virksomheten for enhetens ansatte. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Måleindikator Mandal Stolthet over egen arbeidsplass Målsettinger ,4 5 5,2 4,9 5,3 Helhetsvurdering trivsel 4,8 4,7 4,8 4,7 4,9 Svarprosent 73% 83% 78% 89% 95% Medarbeidersamtale % 100% 97% 100% 93% 100% Kvaliteten på medarbeidersamtalen 4,9 4,8 4,6 4,9 5,0 Gj.snitt totalt 4,9 4,8 4,6 4,6 4,8 Tabell 10: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen siste 3 år. Skala 1-6 (best). Kilde: Mandal kommune Kommentar: Resultatene viser først og fremst en meget høy score på samarbeid med kollegaene. Faglig- og personlig utvikling samt kvalitet på medarbeidersamtale er lavere enn ambisjonsnivået. Også svarprosenten er for lav. 17

18 Kompetanse Kompetanseutvikling er et kontinuerlig utviklingsarbeid for å heve medarbeidernes kompetanse på alle områder. Økt kompetanse gir bedre tjenester og mer fornøyde brukere, og det bidrar til stolte medarbeidere og bedre omdømme. Arbeidstakere søker seg til, og blir på arbeidssteder der de får bruke og utvikle sin kompetanse. Kommentar: Et dyktig personale er antagelig den viktigste enkeltfaktoren i det bildet som kan tegnes av skolens evne til å levere et godt produkt. Vassmyra skole har totalt sett et kollegium med meget god- og relevant kompetanse. Samtidig vet vi at det de neste årene vil finne sted en betydelig utskifting av lærerstaben, noe som stiller store krav til strukturer for å sikre at skolen klarer å erstatte både den faglige- og den menneskelige kompetansen. Lærertetthet: Tall fra Kostra de siste tre årene viser følgende utvikling av antall elever pr undervisningsrelatert årsverk: ELEVER PR UNDERVISNINGSRELATERT ÅRSVERK Mandal 12,5 13,3 14,1 Kommunegruppe 10 12,0 12,0 12,1 Kommentar: Antall elever pr. undervisningsrelatert årsverk i Mandal har økt sterkt de siste tre årene. Det må vurderes om en har kommet til et punkt der det er blitt for stor avstand mellom politiske ambisjoner og reelle muligheter til å nå de resultatene som ønskes. Dette må bl.a. vurderes i lys av at Kunnskapsløftet stiller meget høye krav til gode underveisvurderinger der den enkelte elev gis nødvendig veiledning i sitt arbeid for å oppnå de mål som settes. Dersom antall elever pr. undervisningsrelatert årsverk i Mandal fortsetter å ligge så høyt som tall fra Kostra viser, vil dette arbeidet møte utfordringer som kan vise seg å bli for store. 18

19 8.2. Vurdering Sykefraværet: Det svært lave korttidsfraværet viser et kollegium som strekker seg svært langt for at enheten skal innfri de forventninger som er førende for den daglige driften. Samtidig må en være bevisst på at staben også kjennetegnes av en relativt høy gjennomsnittsalder, noe som kan være utfordrende med tanke på langtidsfraværet. Best mulig tilrettelegging av arbeidsdagen og arbeidets innhold vil kunne være med på å holde sykefraværet nede. Medarbeiderundersøkelsen: Resultatene viser først og fremst en meget høy score på samarbeid med kollegaene. Det er viktig å stimulere til fortsatt gode resultater på dette feltet siden det danner et viktig grunnlag for mange av de andre måleindikatorene. Faglig- og personlig utvikling er alltid både ønskelig og nødvendig for en god skole blir et økonomisk meget anstrengende år, og muligheter til kursing og skolering av de ansatte blir tilsvarende liten. Det er derfor viktig å etablere gode interne strukturer for utveksling av erfaringer innen mange viktige pedagogiske felt som for eksempel vurderinger og metodikk. På denne måten vil vi kunne skape en relativt stor grad av faglig- og personlig utvikling fra egne rekker. Kvaliteten på medarbeidersamtalen bør oppleves bedre. Svarprosenten bør også økes betraktelig ved neste undersøkelse. Kompetanse og kompetansesammensetning: Vassmyra har stort sett meget god og relevant kompetanse innen alle fagfelt. Det kan på sikt bli en utfordring å inneha nok fagkompetanse innen fremmedspråkene tysk, fransk og spansk. 19

20 8.3. Målsetting / ambisjonsnivå Med utgangspunkt i status og vurderinger har enheten valgt følgende målsettinger for kommende år: Faglig- og personlig utvikling God oversikt over behov for faglig- og menneskelig kompetanse Økt kvalitet på medarbeidersamtale Høyere svarprosent på medarbeiderundersøkelsen Sykefravær på et lavest mulig nivå 8.4. Tiltak / handlingsplan Faglig- og personlig utvikling satses på gjennom økte muligheter til utveksling av erfaringer. Kollegiet inviteres til ideer om hvordan fellestiden kan utnyttes på beste måte i denne sammenhengen. For å sikre tilgang til ønsket faglig- og menneskelig kompetanse i årene som kommer vil det våren 2011 bli foretatt en kartlegging med tidsakse av forventet avgang og tilsvarende behov for nytilsettinger på dette feltet. Det er relativt vanskelig å definere tiltak for å bedre nivået på medarbeidersamtalene siden ny rektor ikke har et referansegrunnlag å vurdere ut fra. Det legges likevel opp til samtaler som inviterer både til personlige- og til faglige betraktninger, og det ligger sterke intensjoner om at de ansatte skal oppleve samtalene som meningsfylte. Ledelsen vil i større grad forklare betydningen av en høy svarprosent på medarbeiderundersøkelsen. Analyser av svarene danner grunnlag for fremtidige satsingsområder og har derfor relativt stor betydning for arbeidsdagen til den enkelte ansatte. Sykefraværet søkes holdt på et lavest mulig nivå gjennom i størst mulig grad å tilrettelegge arbeid for de som ønsker at det tas spesielle hensyn med tanke på bl.a. forhold som angår helse. 20

21 9. Økonomi 9.1. Status Beskrivelse av enhetens systemer for økonomistyring / budsjettkontroll. MÅLEKART ØKONOMI Måleindikator Budsjett Regnskap Avvik i kroner Avvik i % 2,8% 5,1% 5,1% Tabell 12: Oversikt over budsjett og regnskap med eventuelle budsjettavvik siste 3 år. Kilde. Mandal kommune Kommentar: Den økonomiske utviklingen er uakseptabel og en endring av dette vil ha høy prioritet Vurdering Den viktigste årsaken til den negative økonomiske utviklingen skyldes at skolen har rundt to årsverk i overtallighet. I tillegg utgjør seniortiltak hele 124% stilling, noe som bare i en viss grad er kompensert i skolens budsjettramme. De tre største utfordringene innen økonomiperspektivet i tiden som kommer, vil være: Skaffe nødvendige skolebøker som er laget i tråd med Kunnskapsløftet. Ha nok ressurser til å gi alle elever tilpasset opplæring og rettighetselever nødvendig spesialundervisning. Kompetanseheving av personalet i tråd med de samfunnsmessige endringer som krever omstilling innen skolesektoren. 21

22 PRIORITERTE TILTAK VED ENDREDE RAMMEBETINGELSER 2 % større ramme 1. Innkjøp av skolebøker 2. Økt spesialundervisning og tilpasset opplæring 3. Kompetanseheving 9.3. Målsetting / ambisjonsnivå Vassmyra har som målsetting å etablere en åpen og ryddig økonomistyring. I 2011 ser en for seg å redusere underskuddet til i underkant av kr Dette underskuddet vil vi i neste omgang ha klart å dekke inn i løpet av våren Med den nedbemanning vi planlegger gjennomført, vil en fra 2012 ha etablert en økonomisk plattform som i større grad vil gi rom for innkjøp av de bøker vi må ha for å kunne ha et tilfredsstillende grunnlag for å levere ønskede resultater. 22

23 9.4. Tiltak / handlingsplan Enheten vil arbeide for å oppnå målsettingene gjennom følgende tiltak: Grundig budsjettarbeid med fokus på realistiske budsjett-tall Nedbemanning ca to hele stillinger fra august 2011 Innkjøpsstopp. Alle innkjøp må avklares med skolens ledelse Månedlig regnskapskontroll i ledergruppen Nær kontakt med skolefaglig rådgiver Ny ledelse ved skolen har som et av de viktigste prioriterte områder å endre den negative økonomiske utviklingen. Det er laget scenarioer for hvordan skolen kan drives med en reduksjon i pedagogstillinger tilvarende 200% fra høsten Det viktigste grepet her vil være å innføre 3 paralleller på alle trinn. Dette vil bety klassestørrelser som nærmer seg 30, og en betingelse er at en opererer med to kontaktlærere pr. klasse. De 7 første månedene av 2011 vil skolen likevel fortsatt drives med overtallighet, noe som medfører at reduksjon i bemanning først gir effekt de siste 5 månedene. For 2011 må en i tillegg holde utgifter til fritt skolemateriell på et absolutt minimum. Dette innebærer at en inneværende år ikke kan kjøpe inn nye bøker som tilfredsstiller krav i Kunnskapsløftet, noe som igjen utgjør en betydelig utfordring for de faglærere dette vil angå. 23

24 10.Resultatkvalitet 9.5. Status Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene. Det er også forutsatt at prøvene skal komme til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foresatte. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg fra de to andre prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag. De nasjonale prøvene for 8. og 9. trinn skiller elevene i fem mestringsnivåer. Det er gjennomsnittsnivået for hver ferdighet som er gjengitt i tabellen under: RESULTATER NASJONALE PRØVER Målsettinger Måleindikator Mandal Landet Lesing 8.trinn 3,2 3,2 2,9 3,1 3,5 3,0 3,1 Lesing 9.trinn na na 3,4 3,1 3,5 3,4 3,5 Regning 8.trinn 3,3 3,2 2,7 3,1 3,5 3,0 3,1 Regning 9.trinn na na 3,5 3,0 3,5 3,4 3,4 Engelsk 2,8 3,1 2,8 3,0 3,5 3,0 3, Tabell 13: Oversikt over gjennomsnittsverdien for de nasjonale prøvene på 8. og 9. trinn trinn de tre siste årene. Skala 1-5 (best). Kilde: Skoleporten (Utdanningsdirektoratet). Kommentar: Resultatene viser at 8. trinnet presterer lavt i både lesing, regning og engelsk. Resultatene er betydelig svakere enn fjorårets 8. trinn. Vi ser samtidig at det har vært en positiv utvikling fra fjorårets 8. trinn til årets 9. trinn. I lesing ligger vi nå like under landsgjennomsnittet og i regning ligger vi like over. 24

25 Kartleggingsprøver Fra 2010 har man innført en lokal digital kartleggingsprøve for både barnetrinnet og ungdomstrinnet. Denne prøven er tredelt og har til hensikt å kartlegge elevenes ferdigheter innenfor grunnleggende IKT, ferdigheter og kommunikasjon og kildekritikk/nettvett. Denne prøven blir gjennomført via læringsplattformen It s learning og består totalt av 50 spørsmål innenfor digital kompetanse. RESULTATER KARTLEGGINGSPRØVE - IKT Måleindikator Kunnskap Ferdigheter/ Kommunikasjon Nettvett/ Kildekritikk Totalt 8. trinn 11,7 8,4 8,5 28,6 10. trinn 14 9,8 8,6 32,4 Tabell 15: Oversikt over gjennomsnittet for antall riktige svar på kartleggingsprøve i digital kompetanse 2010 for alle elevene i 8. klasse ved Vassmyra Skole. Kilde: Mandal kommune Avgangskarakterer og grunnskolepoeng Både standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnskoleopplæringen. Til sammen danner dette basis for hva man kaller grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. RESULTATER AVGANGSKARAKTERER 10.trinn Målsettinger Måleindikator Norsk standpunkt 3,9 3,9 3,7 3,9 4,2 Mandal Landet Norsk eksamen na 3,3 3,7 3,9 4,2 3,6 Matematikk standpunkt Matematikk eksamen Engelsk standpunkt 3,6 3,8 3,5 3,9 4 3,6 3,9 na 3,9 4 3,2 3,9 3,9 3,9 3,5 4 Engelsk eksamen na 2,9 na 3,5 4 3,8 Grunnskolepoeng 39,6 39,9 40,0 41,1 25

26 9.6. Vurdering Det må være et mål at skolen setter realistiske mål med tanke på elevenes prestasjoner. I denne forbindelse må en ta utgangspunkt i de målinger som gjøres fortløpende på de ulike trinnene. Det er derfor viktig å skape forståelse på et kommunal nivå omkring følgende: - Hvem definerer mål - På hvilket grunnlag defineres målet Eksempelvis går det en linje fra Bystyrets definerte mål i Fra god til bedre til denne virksomhetsplan for Vassmyra. En legger merke til at det på vegne av skolene er definert at avgangskarakteren i norsk i 2013 skal ha et snitt på 4,2. Matematikk skal ha et snitt på 4,0. Når en sammenholder disse målsettingene med for eksempel det utgangspunkt som ligger i de samme elevenes prestasjoner i lesing (2,9) og regning (2,7) under nasjonale prøver høsten 2010, ser en at målsettingene kan virke urealistisk høye og noe tilfeldig bestemt. Det er derfor viktig at målsettinger vurderes fortløpende og justeres i tråd med hvilket utgangspunkt en har for å oppnå gode resultater Målsetting / ambisjonsnivå Vassmyra skole har som målsetting å øke elevenes lesekompetanse i alle fag. Lesing er grunnlaget for all læring, og jo bedre elevene mestrer de ulike elementene innen lesing, jo større sjanse har de for å prestere bra i alle fag. Vår målsetting er at en på sikt kan se en økning i prestasjoner i kartleggingsprøver, nasjonale prøver, eksamensresultater og standpunktkarakterer. 26

27 9.8. Tiltak / handlingsplan I tillegg til konkrete tiltak som er nevnt under pkt. 7.1, er Vassmyra i ferd med å etablere et resultatorientert samarbeid med barneskolene Ime og Holum. Vi har som målsetting å analysere resultater for så å benytte disse til å utvikle strategier for å oppnå gode prestasjoner i elevenes totale grunnskoleløp. 11.Oppsummering målsettinger Gjennom hele 2011 vil skolen naturlig nok ha en rekke fokusområder for å oppnå ønskede resultater. De viktigste av disse er definert i denne virksomhetsplanen der mange ulike områder er belyst og vært gjenstand for mål og tiltak. Ikke minst vil faglig oppmerksomhet på gjennomføring, kvalitetssikring og erfaringsutveksling innen feltene vurdering og kjennetegn på måloppnåelse ligge som et grunnlag for det meste vi foretar oss det kommende år. Det er likevel viktig avslutte med å presisere hva som vil være de fire absolutt viktigste fokusområdene for Vassmyra i 2011: 1. Etablere en sunn og ryddig økonomi. 2. Innføring av antimobbeprogrammet Respekt. 3. Utvikle leseferdighetene gjennom tverrfaglig fokus på emnet. 4. Utvikle- og utnytte foreldre som en viktig ressurs for elevenes læring. 27