Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling."

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Thoralf Åge Røen Leiar AP Frode Pletten Nestleiar H Bente Karin Isdahl Medlem H Dagfinn Brekke Medlem KRF Grete Marit Veka Maraas Medlem SP Varamedlemar Funksjon Representerer Britt Lise O. Volden Varamedlem AP Bjørg Karin Tislevoll Varamedlem H Solfrid Sandvik Bø Varamedlem KRF Geir Arne Solbakken Varamedlem SP Konrad Westvik Varamedlem FRP Thoralf Åge Røen Leiar Bente Fitjar møtereferent Side1

2 Saksnr Innhald Lukket PS 8/15 PS 9/15 PS 10/15 PS 11/15 PS 12/15 Godkjenning av protokoll Meldingar Saker handsama etter delegering Søknad om salsbevilling - Det beste fra norsk landbruk Joar Hope Høyring om endringar i alkoholloven - varigheita på kommunale sals- og skjenkeløyve PS 13/15 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar 2015 PS 14/15 Årsmelding skule og barnehage PS 15/15 Årsmeldingar frå helse-, sosial og omsorgssektoren PS 16/15 Ymse Side2

3 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/7 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 8/15 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Protokoll frå møte Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg godkjenner protokoll frå sist møte. Atle Tornes Rådmann Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/7 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Meldingar Utval sak Utval Møtedato 9/15 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Oppfølgjing av lovpålagde samarbeidsavtalar årleg melding 2014 og årsmelding FOUSAM Notat Tannhelsetenesta i Fitjar Plan over tiltak Melding frå skulesjef vedk. møte om kollektivtilbod Melding frå skulesjef vedk. revidert budsjett Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek meldingssakene til vitande. Atle Tornes Rådmann Side10

11 Side11 file:// /ephortepdfconvert/ephortefk/73597_fix.html Side 1 av Sender her årleg melding frå Samhandlingsutvalet og frå felles FOUeining for samhandling (FOUSAM) som vedlegg til kommunar og helseføretak. Ber om at meldingane blir gjort kjende/behandla i organisasjonane gjennom øvste leiing. Vennleg helsing Kari Ugland Leiar av Samhandlingsutvalet Samhandlingssjef / Helse Fonna HF

12 ! r le g me ld ing S amhand lin gs utvale t Bokn kommune Bømlo kommune Etne kommune Fitjar kommune Haugesund kommune Jondal kommune Karmøy kommune Kvinnherad kommune Odda kommune Sauda kommune Stord kommune Suldal kommune Sveio kommune Tysnes kommune Tysvær kommune Ullensvang herad Utsira kommune Vindafjord kommune Årleg melding Samhandlingsutvalet Side12

13 Samansetting av utvalet Medlemmer Aud Gunn Løklingholm, leiar Kari Ugland, Nestleiar Jostein Havnerås Nils Magne Kloster Oddvar Larsen Andreas Moe Larsen Sissel Hynne Laila Nemeth Berit Haaland Kenneth Eikeset Marianne Hauge Wennersberg Gunn Haraldseid Bømlo kommune Helse Fonna Brukarutvalet Brukarutvalet Kvinnherad kommune Fitjar kommune Haugesund kommune Helse Fonna Helse Fonna Helse Fonna FOUSAM HSH Samhandlingskoordinator Margareth Worre Bårdsen- frå Årleg melding Samhandlingsutvalet Side13

14 Samhandlingsutvalet Samhandlingsreformen som trådte i kraft tar utgangspunkt i tre hovudutfordringar: For liten innsats for å fremje helse og førebygge sjukdom Pasientane sine behov for heilskapelege og koordinerte tenester blir ikkje besvart godt nok Demografisk utvikling og endring i sjukdomsbilete vil krevje endring i måten vi yter helsetenester på, om vi skal oppretthalde eller betre tilbodet i åra som kjem Samhandlinga mellom Helse Fonna HF og kvar av dei 18 samarbeidande kommunane vert regulert i eit sett med avtalar som skal bidra til å møte utfordingane. Desse avtalene skal styrast, utviklast og følgjast opp gjennom ein etablert samhandlingsstruktur som er beskriven i ein overordna samarbeidsavtale inngått av partane. Samhandlingsutvalet er eit partssamansett samarbeidsutval mellom Helse Fonna HF og kommunane som har inngått overordna samarbeidsavtale, og Partane fremjer saker gjennom representantane. Det er inngått eit trepartssamarbeid mellom helseføretaket, kommunane og Høyskolen Stord/Haugesund om om ei felles forskings-og utviklingseining (FOUSAM). Samhandlingsutvalet består av fire representantar frå kommunane, fire representantar frå Helse Fonna HF og to brukarrepresentantar. Leiar av FOUSAM har møte- og talerett i utvalet. I tillegg har Høyskolen Stord/Haugesund (HSH) ein representant med møte- og talerett som endrar status til reelt medlem i saker som omhandlar felles FOU-eining for samhandling. Samarbeid og aktivitet Samhandlingsutvalet har i 2014 publisert nyhende gjennom 4 utgåver av samhandlingsnytt. Lenke til Samhandlingsnytt (www.fousam.no) Utvalet har hatt 11 møter, eitt av desse telefonmøte. I tillegg er det halde eit eige evalueringsmøte. Referat frå alle møter og samlingar i regi av Samhandlingsutvalet blir lagt på nett. Lenke til referat frå Samhandlingsutvalet ( I evalueringsmøtet var særleg det gode samarbeidet i utvalet løfta fram. Evalueringsmøtet diskuterte utfordringa med den krevjande årlege evalueringa av avtalane og meiner det er behov for eit tydeleg fokusskifte frå revisjon av avtalar til implementering. I evalueringa var samhandlingsutvalet samstemte om at utvalet må halde fokus på intensjonane i Samhandlingsreforma. Brukarane skal oppleve ei samanhengande helseteneste på tvers av forvaltningsnivåa! Med bakgrunn i dette vil Samhandlingsutvalet mellom anna ha eit større fokus på oppfølgjing av brukarundersøkingar og relevant statestikk. Årleg melding Samhandlingsutvalet Side14

15 Oppfølgjing av samarbeidsavtalar Samhandlingsutvalet har bede kommunar og helseføretak om å gi innspel til behov for endringar i overordna samarbeisavtale og 11 tenesteavtalar. Dei fleste innspela som vart gitt omhandla manglande implementering hos partane, og er gjort greie for i eigen tlbakemelding frå Samhandlingsutvalet. Det kom innspel på to gråsonar i avtalane der samhandlingsutvalet ba FOUSAM om å setje ned arbeidsgrupper som skulle komme med forslag til ei tydleggjering. Dette gjaldt blodtransfusjonar utanfor sjukehus (Tenesteavtale 1. p ) der det nå ligg føre ny prosedyer, og intravenøs cytostatikabehandling og anna intravenøs behandling med krav til høg sikkerheit (Tenesteavtale 1. p ) Utvalet la fram endringar i sju av avtalene som har vore til ny behandling i helseføretak og kommuner. Samhandlingsutvalet har i tillegg utarbeidd to nye avtalar som begge har vore til behandling i kommunar og føretak; Avtale for følgjeteneste under opphald i sjukehus Avtale om felles FoUeining for samhandling (FOUSAM) Samhandlingsutvalet har godkjent tre nye nettverk i 2014; Tuberkulosenettverk Palliasjon og lindrande behandling (Erstatter tidligare avtale) Fagnettverk innan barn og unge Områdemøter For å ivareta oppfølgjing av lovpålagde avtalar er det inneværande år etablert områdemøter mellom helseføretak og kommunar knytt til dei tre somatiske sjukehusa og tilhøyrande kommunar. Etableringa er forankra i overordna samarbeidsavtale. Det er halde to områdemøter knytt til Stord sjukehus, to knytt til Odda sjukehus og eitt møte knytt til Haugesund sjukehus. Områdemøte i Sunnhordland resulterte mellom anna i eitt samhandlingsseminar/dialogseminar som fokuserte på forståing og gjennomføring av utskrivingsprosessen frå sjukehus og til kommune for pasientar som trenger kommunale tenester. Evalueringa av seminaret viste at dette var ein særleg nyttig samarbeidsform. Lenke til referat frå Samarbeidsseminaret på Stord (www.fousam.no) Årleg melding Samhandlingsutvalet Side15

16 Samhandlingskoordinator Kommunane og helseføretaket har ansvar for å syte for sekretærfunksjon i Samhandlingsutvalet annakvart år, og det er tenkt at dette skal følgje leiarfunksjonen. Helse Fonna har hatt sekretær for utvalet fram til 1. april For å ivareta sekretærfunksjon for kommunane er det oppretta ei koordinatostilling på 50%. Stillinga er lagt til felles FOUeining (FOUSAM), og det er tilsett midlertidig i stillinga. Samhandlingsutvalet vi fremje sak for partane med forslag til koordinatorfunksjon etter Regnskap 2014 Samhandlingsutvalet Inntekter Innbetaling fra kommune Sum Inntekter Kostnader Lønn SU koordinator Bruker representanter Sum Lønnsutgifter Driftsutgifter Møter, konferansar og arrangement Brukerrepresentasjon Øvrige driftsutgifter Sum driftsutgifter Sum kostnader, lønn + driftsutgifter Resultat / overført til FOUSAM Helse Fonna HF, kommunane i regionen og Høyskolen Stord/Haugesund har frå 2009 hatt eit samarbeid om ei felles FOUeining. Det starta som eit samarbeidsprosjekt knytt til Helsetorgmodellen og som ei førebuing til Samhandlingsreforma, og er vidareført i drift som FOUSAM. Eininga er sentral i arbeidet med å følgje opp samarbeidsavtalar og utvikle tenestene. FOUSAM skal bidra til å sikre betre pasientforløp og helsetenester for store pasientgrupper og til å følgje opp intensjonane i samhandlingsreforma. Aktiviteten gjennom året har vore svært stor og trepartsamarbeidet som her er etablert blir lagt merke til langt utanfor vår region. FOUSAM var omtala som vekas innovasjon i Helse Vest rett etter årsskifte. Det er utarbeida eigen årleg melding for 2014 som syner den store aktiviteten. Årleg melding Samhandlingsutvalet Side16

17 FOUSAM vert finansiert ved hjelp av tilskot frå kommunane og ved søkbare prosjektmidlar. HSH og Helse Fonna bidrar med kompetanse/personell som i kostnad skal være i same størrelse som kommunane jf samarbeidsavtale. Regnskap 2014 FOUSAM Inntekter Overføring frå Inntekt Sum Inntekter Kostnader Lønn Lønnskostnad og frikjøp Sum Lønnsutgifter Driftsutgifter Møter, konferanser og arrangement Brukerrepresentasjon Øvrige driftsutgifter Sum driftsutgifter Sum kostnader (lønn + driftsutgifter) Resultat / Overført til Helse Fonna Bidrag v. personell: kr I 2014 og 2015 har Helse Fonna lagt personale frå Lærings- og Meistringssentert til felles FOUeining, derav størrelse på bidraget. HSH Bidrag v. personell og praksismidler: kr: HSH dekker og kompetanseheving for leiar og ein FoU-rådgivar samt kontor, regnskapsføring og andre administrative tenester for FOUSAM. Årleg melding Samhandlingsutvalet Side17

18 FOU - EN HET FOR SAMHAN DLIN G FOUSAM Årsmelding 2014 Side18

19 Innhold 1. FOUSAM 2 2. Finansiering 3 3. Sammensetning i FOUSAM 4 4. Satsingsområder, oppgaver og aktiviteter Satsingsområder Oppgaver Prosjektstøtte Publikasjoner Faglige nettverk Arbeidsgrupper Kompetanseheving Brukermedvirkning Forskning Samhandlingsarena Kommunikasjon og markedsføringsaktivitet Kommunikasjon Representasjon Informasjonsmateriell Nettside Arrangementer Prosjektstøtte Profilartikler 16 FOUSAM ÅRSMELDING Side19

20 1. FOUSAM Sammen om bedre helse FOUSAM er en felles forsknings- og utviklingsenhet mellom Helse Fonna helseforetak, Høgskolen Stord/Haugesund og 18 kommuner. Samarbeidet om enheten er forankret i forpliktende avtaler mellom partene, i tillegg til samarbeidsavtale med Høgskolen Stord/ Haugesund (HSH). Mandat og oppgaver er gitt av Samhandlingsutvalget (SU), som er ansvarlig styringsorgan. Sammen kan kommunene, helseforetaket og høgskolen løse utfordringene i Samhandlingsreformen, tilpasset regionens struktur og behov. FOUSAM ÅRSMELDING Side20

21 2. Finansiering Finansieringen av FoU-enhet for samhandling er delt likt mellom de tre samhandlingspartene. Kommunene bidrar ved innbetaling per innbygger. Høgskolen Stord/Haugesund og Helse Fonna bidrar tilsvarende i form av stillingsressurser. Regnskap 2014 Inntekter Overføring Inntekt Sum inntekter Kostnader Lønn Lønnskostnad og frikjøp Sum lønnsutgifter Driftsutgifter Møter, konferanser og arrangement Brukerrepresentasjon Øvrige driftsutgifter Sum driftsutgifter Sum kostnader (lønn og driftsutgifter) Resultat / overført til Helse Fonna sitt bidrag med personell: kr Helse Fonna bidrar med ressurser i form av FoU-rådgivere. I 2014 valgte Helse Fonna også organisatorisk å legge Læring- og mestringsteamet til FOUSAM, derav størrelsen på bidraget. HSH sitt bidrag med personell og praksismidler: kr Høgskolen Stord/Haugesund dekker også kompetanseheving for leder og én FoU-rådgiver samt kontor, regnskapsføring og andre administrative tjenester for FOUSAM. FOUSAM ÅRSMELDING Side21

22 3. Sammensetning i FOUSAM FoU-enhet for samhandling besto i 2014 av ni medarbeidere som til sammen har bred og tverrfaglig kompetanse. Leder av FOUSAM er ansatt i full stilling, mens rådgiverne er ansatt hos en av de tre samhandlingspartene og har deltidsstilling i enheten. FOUSAM-teamet har totalt 4 stillinger. Helse Fonna valgte i 2014 organisatorisk å legge Læring- og mestringsteamet til FOUSAM. LM-teamet styrker FOUSAM-enheten med ytterligere 2.7 stillinger totalt. Leder av FOUSAM har administrativt ansvar. Leder har også faglig ansvar for LM-teamet og FoU-rådgiverne i tillegg til personalansvar for kommunikasjonsrådgiver og en FoU-rådgiver. Leder Marianne H. Wennersberg HSH Kommunikasjonsrådgiver og administrativ støtte Claudia Mocci HSH FoU-rådgivere Astrid Håland Sølvi Heimestøl Knut Skaug Christense E Ek Lars Malvin R. Kvinge Tove V. Agdestein Kristin Ådnøy Eriksen Bjørgene Utviklingssenter, Haugesund Helse Fonna Helse Fonna Læring- og mestringsteam, Helse Fonna HSH Perm. fra Stord kommune, ansatt i HSH HSH Læring- og mestringsteam i Helse Fonna Christense Eileraas Ek Sigrid Bøthun Kari Vik Stuhaug Aase Borgen Haktorsen Bente Mølstre Knutsen Liv Esther Jacobsen Jorunn Sekse Leder LM-team LM, Klinikk for psykisk helsevern LM-team, Klinikk for psykisk helsevern LM-team, Klinikk for psykisk helsevern LM-team, somatikk Helsesektretær LM-team, somatikk Rådgiver koordinerande eining, Helse Fonna og LM-team Koordinator for samhandlingsutvalget (SU koordinator) Margareth Worre Bårdsen SU koordinator FOUSAM ÅRSMELDING Side22

23 4. Satsingsområder, oppgaver og aktiviteter FOUSAM har hatt 16 interne møter og to team-samlinger sammen med hele LM-teamet. Leder har deltatt i møter i SU. Et viktig tema har vært ny organisering og struktur, kommunikasjonsstrategi og aktivitetsplan. Nettverksbygging og profilering har vært viktig fokus i FOUSAM har hatt stor aktivitet i dette første året med ny organisering Satsingsområder Etter innspill fra de tre partene ble følgende satsingsområder for FOUSAM vedtatt i SU: Brukermedvirkning Forebygging og tidlig intervensjon KOLS Kommunalt ØH-tilbud Lindrende behandling Læring & mestring Psykisk helse og rus Rehabilitering Velferdsteknologi 4.2. Oppgaver Samhandling for gode pasientforløp FOUSAM bidrar til å utvikle bedre pasientforløp og helsetjenester ved å: Gi prosjektstøtte fra planlegging til evaluering og implementering Etablere og følge opp faglige nettverk og arbeidsgrupper Kartlegge kompetansebehov og koordinere kompetansetiltak Sikre reell brukermedvirkning Stimulere til forskning og innovasjon Skape en samhandlingsarena gjennom forskings- og erfaringskonferanser samt workshops for helsepersonell, politikere og brukere Ivareta sekretariat for Samhandlingsutvalget (SU) Prosjektstøtte FOUSAM har gitt prosjektstøtte til 14 samhandlingsprosjekter i Alle prosjektene har navngitt kontaktperson i FOUSAM. Se for informasjon om hva FOUSAM bidrar med i prosjekter) Oversikt over finansieringskilder er utarbeidet og tilgjengelig på FOUSAM ÅRSMELDING Side23

24 I 2014 mottok to prosjekt i samarbeid med FOUSAM Samhandlingsmidler fra Helse Vest: «Helseteam for eldre» og «Samarbeid om lærings- og mestringstilbud i pasientforløp mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste for hjertepasienter» Tabell 1: Oversikt over prosjekt i samarbeid med FOUSAM 2014 Navn på prosjekt ACT-team Brukarråd i samband med planlegging av interkommunal legevakt og ØH-plassar Eksistensiell og åndelig omsorg for alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten Etablering av «Frisklivsentral med lærings og meistringstilbod» Familieambulatoriet Gruppebasert undervisning og trening for personer med diabetes type II Helseteam for eldre Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag KOLS-prosjekt, fase 3 (KOLS-team) «Korleis betra samhandlinga mellom 1. og 2. linjetjenesta for å gi pasienter med rus, dobbel- eller trippel-diagnose eit betre og meir samanhengande behandlingstilbud.» Læring- og mestringstilbud for personer med KOLS Pasientforløp mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste for hjertepasienter» (videreføring) Deltakende kommune Haugesund Vindafjord, Etne Sauda og Suldal Tysvær Odda/Ullensvang Haugalandskommunene Prosjekteier: Helse Fonna foretak Vindafjord, Etne, Suldal og Sauda Bokn Stord, Bømlo og Fitjar Tysvær Odda, Ullensvang, Jondal og Folgefonna DPS Karmøy Potensielt alle, men foreløpig deltar kommunene Haugesund, Karmøy, Sveio, Stord Fitjar, Bømlo, Kvinnherad og Odda/ Ullensvang Kontaktperson FOUSAM Tove Agdestein (Sigrid Bøthun) Sigrid Bøthun Astrid Håland Jorunn Sekse Sølvi Heimestøl Lars Kvinge Knut Skaug og Lars Kvinge Bente Kvilhaugsvik og Arvid Birkeland, HSH Marianne H. Wennersberg og Knut Skaug Sigrid Bøthun Tove Agdestein Christense E. EK og Tove Agdestein Rus/Somatikk Haugalandskommunene Sølvi Heimestøl Samhandlingsprosjekt mellom Tysvær kommune og klinikk for psykisk helsevern Tysvær Astrid Håland og Sigrid Bøthun FOUSAM ÅRSMELDING Side24

25 Publikasjoner/ rapporter Alle prosjektrapporter inngår i FOUSAM sin rapportserie og følgende rapporter er publisert i Heimebasert rehabilitering. Eit samarbeidsprosjekt mellom Bømlo kommune, Fitjar kommune, Stord kommune, Helse Fonna og Høgskolen Stord/Haugesund: evalueringsrapport, 2014/1 Å leva godt med diabetes. Gruppebasert trening og undervisning for personar med type 2 diabetes: evalueringsrapport, 2014/2 Eksistensiell/ åndelig omsorg for alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten: delrapport, Rapport frå Diaologmøte mellom Karmøy kommune og Helse Fonna, Faglige nettverk Felles mandat for faglige nettverk ble godkjent i SU mars Akutt Beredskap Mandat fra SU. To møter avholdt. Temadag arrangert i april med tema beredskap, nødnett, samhandling. Leder: Ingerid Paulsen, Helse Fonna Kontaktperson i FOUSAM: Margareth Worre Bårdsen Barn og unge SU vedtok i november å støtte opprettelse av faglig nettverk for barn og unge. Mandat fra FOUSAM godkjent. Representanter oppnevnes og nettverket etableres i jan/feb Kontaktperson i FOUSAM: Sølvi Heimestøl Geriatrisk fagnettverk Oppstartmøte/inspirasjonsdag ble avholdt 3. april Nettverket består i dag av 22 faste medlemmer og har hatt 4. samlinger. SESAM har bevilget midler til en lokal nettverkskoordinator i 20 % stilling i Helse Fonna. Leder: Målfrid Christoffersen, Helse Fonna Kontaktperson i FOUSAM: Astrid Håland IKT Nettverk Ett møte gjennomført. Leder: Paula A Nordbø, Helse Fonna Kontaktperson i FOUSAM: Sølvi Heimestøl FOUSAM ÅRSMELDING Side25

26 Kreftomsorg og lindrende behandling FOUSAM har på oppdrag fra SU utarbeidet forslag til mandat og organisering av KLB nettverket. SU ønsker primært at KLB nettverket legges inn i den strukturen som allerede er etablert, og SU har vært i dialog med det eksisterende nettverket. Vedtak på organisering fattes i begynnelsen av Fagnettverk for læring og mestring To fellessamlinger gjennomført. Helse Fonna regionen har en koordinator i hvert geografisk område: Haugesund, Odda og Stord. Lederen av LMS-teamet sitter i FoU-enhet for samhandling (FOUSAM). Haugesund regionen Christense Eileraas Ek, LMS-teamleder/ FOUSAM (leder i nettverket) Elisabeth Lunde Sørheim, Etne kommune (nestleder i nettverket) Odda regionen Jorunn Sekse, LMS-team/ FOUSAM (leder i nettverket) Mariann Wesenlund Hauge, Jondal kommune (nestleder i nettverket) Stord regionen Sigrid Bøthun, LMS-team/ FOUSAM (leder i nettverket) Kari Raunholm, Fitjar kommune (nestleder i nettverket) Tuberkulosenettverk Oppstartsmøtet 23. oktober 2014, 7 kommuner representert. Senere har ytterligere en kommune meldt inn en representant. Leder: Knut Skaug, Helse Fonna Kontaktperson i FOUSAM: Knut Skaug Arbeidsgrupper I forbindelse med evaluering av Samarbeidsavtalene 2014 besluttet Samhandlingsutvalget å sette ned to arbeidsgrupper med mål om å klargjøre ansvars og oppgavefordeling innenfor to gråsoneområder: Arbeidsgruppe for intravenøs behandling og behandlingshjelpemidler og arbeidsgruppe for blodtransfusjon. Mal for mandat og arbeidsflyt er utarbeidet. Arbeidsgruppe intravenøs behandling/ behandlingshjelpemidler Arbeidsgruppa består av representanter fra behandlingshjelpemidler og kommunehelsetjenesten to fra Helse Fonna, to fra Karmøy kommune, en representant fra Haugesund kommune og en representant fra Suldal kommune. Det utarbeides retningslinjer som klargjør ansvarsfordeling mellom helseforetak og kommuner når det gjelder intravenøs behandling og behandlingshjelpemidler. Kontaktperson i FOUSAM: Margareth Worre Bårdsen FOUSAM ÅRSMELDING Side26

27 Arbeidsgruppe Blodtransfusjon i kommunehelseteneste Arbeidsgruppa består av representanter fra seksjon for laboratoriemedisin, klinisk avdeling og kommunehelsetjenesten. Det er utarbeidet prosedyre for transfusjon av blodprodukt i kommunehelsetjenesten og praktisk opplæring. Leder av arbeidsgruppa: Tatjana Sundic Kontaktperson i FOUSAM: Tove V. Agdestein Kompetanseheving ØH-kompetansepakke FOUSAM har gjennomført ØH-kompetansepakke i Karmøy kommune. Tilbudet bestod av to fagdager i kombinasjon med hospitering. Nye kommuner som starter opp ØH-døgntilbud får samme tilbud om kompetanseheving. Andre kompetansehevingstilbud: se arrangement Brukermedvirkning FOUSAM fikk i oppdrag å se på brukermedvirkning i samhandlingsfeltet. En arbeidsgruppe med representant fra Brukerutvalget, HSH, LMS og FOUSAM, ledet av Kristin Ådnøy Eriksen har laget et forslag som omfatter ansvar for opplæring, oppfølging og ivaretakelse av brukermedvirkning, organisering og administrering, samt retningslinjer og rutiner. For å sikre gjennomgående brukermedvirkning i FOUSAM, foreslås ansettelse av erfarings-/ brukarmedarbeider tilsvarende 20 % stilling i teamet. Ansvarsområde er skissert som å ha oversikt i brukerfeltet, være kontaktperson, kvalitetssikre brukermedvirkning i prosjekt og arbeidsgrupper. FOUSAM har midler i budsjett for 2015 til denne stillingen. Forslaget ble vedtatt i SU i november og arbeidet med utlysning er startet. FOUSAM har deltatt i arbeidsgruppe sammen med Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) kommunene Karmøy og Haugesund, Haugaland A-senter og Helse Fonna for å planlegge inspirasjonsdag og idemyldringsdag mars Dette er et tiltak for å stimulere til økt deltakelse i brukerorganisasjoner. Idéene som presenteres denne dagen vil følges opp og resten av kommunene vil deretter inviteres til ny samling. Tiltaket er i tråd med vedtatt regional rusplan innen TSB i Helse Vest. Et av de 5 sentrale og overordnede punktene er at brukermedvirkning og mestringsperspektivet må ligge til grunn i møte med rusavhengige. Nasjonale retningslinjer som ROP retningslinjene og «Sammen for mestring» peker også på viktigheten av brukermedvirkning Forskning Forskningsaktivitet i prosjekter Gruppebasert undervisning og trening for personer med diabetes type II, VESS-kommuner Mastergradstudent i prosjektgruppa Bjørg Oftedal, professor II ved HSH og Lars M. R. Kvinge, ved HSH og FOUSAM i samarbeid med prosjektleder forfatter vitenskapelig artikkel med resultater fra prosjektet. FOUSAM ÅRSMELDING Side27

28 Familieambulatoriet Kristin Å Eriksen, HSH og FOUSAM bistår prosjektgruppa i utforming av forskningsspørsmål Pasientforløp mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste for hjertepasienter» (videreføring) Brynjar Foss, professor II ved HSH, bidrar med faglig støtte til utarbeiding av søknad om forprosjektmidler fra Regionalt Forskningsfond Vest. Stipendiater To doktorgradsstipendiater er tilknyttet FOUSAM. Astrid Fjell, HSH Hvordan oppfatter og forstår eldre hensikten med hjemmebesøkene og hvordan bruker helsepersonell sine kommunikasjonsferdigheter. Fjell ønsker å finne svar på hva som er den beste måten å gjennomføre forebyggende og helsefremmende besøk hos eldre som bor hjemme. Else Cathrine Rustad, HSH «Continuity of care as affected by the process of moving patients from the hospital to the municipal health care service: Describing the experiences of the oldest old patients, their relatives and nurses, using mixed methods» I tillegg har FOUSAM samarbeid med doktorgradsstipendiant Heidi B. Bringsvor, Helse Fonna Health promotion and quality of life in patients with COPD. Forskergruppe Helseteam for eldre Forskergruppa har hatt fem møter. Gruppa består av representanter fra kommune, helseforetak, høgskolen, Karolinska Institutt, Universitetet i Stavanger og Sykehusapoteka Vest HF. Hensikten med forskergruppa er å bistå med rådgiving og videreutvikling av «Helseteam for eldre»-modellen, og å bruke innsamlede data til forskning og utviklingsarbeid. Forskergruppa kan også, på bestilling fra kommunene som har vært involvert, gjøre analyser av det innsamlede datamaterialet, til bruk til driftsformål. Forskergruppa startet i 2014 skriving av første vitenskapelig artikkel, som blir den første artikkelen i doktorgradsarbeidet til stipendiat Astrid Fjell. FOUSAM ÅRSMELDING Side28

29 4.3. Samhandlingsarena Erfaringskonferanse I april 2014 arrangerte FOUSAM erfaringskonferansen med tittelen «Samhandling gir gode pasientforløp». Tema var samhandling i prosjekt, nettverksarbeid, implementering av prosjekt og brukermedvirkning. Erfaringskonferansen markerte i tillegg FoU-enhetens overgang fra prosjekt til drift. Rundt 40 deltakere fikk mulighet til å bli bedre kjent med FOUSAM og hva enheten kan bidra med for alle tre parter; kommunene, helseforetaket og høgskolen. Forsknings-, utviklings- og innovasjonskonferanse 13. november 2014 arrangerte FOUSAM sin forsknings-, utviklings- og innovasjonskonferanse «Sammen om bedre helse» på høgskolebygget i Haugesund. Omkring 70 oppmøtte deltakere fra både kommuner, helseforetak og høgskole fikk med seg et innholdsrikt program. Opptak av foredragene er tilgjengelig på Prosjektledersamling Mer enn 30 deltakere fra kommuner, helseforetak, høgskolen, samt brukerrepresentanter deltok på prosjektledersamling i september Arrangement Mars Å leve et friskere liv Samarbeid med Karmøy kommune og LM-nettverket (mars/april) April Inspirasjonsdag Fagnettverk Geriatri Samling i nettverk for erfaringsformidlere innen psykisk helsefeltet Samarbeid LM-teamet og Klinikk psykisk helsevern Mai «Erfaringsdeling med fokus på evaluering- og måleverktøy innen læring og mestring og frisklivstilbud» Samarbeid med LM-nettverket «Grupper på vektskåla Påfyll og utveksling for alle som er involvert i gruppebaserte lærings- og meistringstilbod». Samarbeid med LMS somatikk og Klinikk psykisk helsevern FOUSAM ÅRSMELDING Side29

30 Juni Brukersamling for brukerorganisasjonene innen psykisk helse rusfeltet Samarbeid med LM-nettverket og Klinikk psykisk helsevern September Prosjektleiarsamling «Kva trengst for å lykkast?» 30 deltakere fra kommune, foretak, høgskolen og brukerrepresentanter Dialogmøte mellom Karmøy kommune og Helse Fonna avslutning på Rehabiliteringsprosjekt Samarbeid med prosjektgruppa Kurs for pårørande til personar med demenssjukdom (september/oktober) Samarbeid med LM-teamet Oktober Pårørande ved rusproblem: «Du er ikkje åleine!» i VESS kommunane Samarbeid med LM-teamet Kurs i Helsepedagogikk med fokus på ungdom (oktober/november) Samarbeid med BUP Haugesund, Lærings- og mestringssenteret og Helsestasjon for ungdom i Haugesund Erfaringsseminar «Eksistensiell og åndelig omsorg i kommunehelsetjenesten» Samarbeid med prosjektgruppa «Eksistensiell og åndelig omsorg til alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten» November Sped- og småbarnsdagane: «Å vere den vaksne og sjå dei små» Samarbeidsgruppa for sped- og småbarnsdagane representert ved Haugalandsløftet, FOUSAM, Haugesund barnevernstjeneste, Helsestasjonen i Stord kommune, Barne- og familietjenesten i Bømlo kommune, BUP Stord og BUP Haugesund «Habilitering og rehabilitering til alle som treng det». Fagdag i rehabiliteringsveka 2014 Samarbeid med arbeidsutvalet i koordinerande eining i Helse Fonna «Morgendagens omsorg» Samarbeid med Bjørgene Utviklingssenter og Fylkesmannen i Rogaland «Å leve eit friskare liv» (november/desember) Samarbeid med studieforbundet FUNKIS, LMS Helse Fonna og Karmøy kommune FOUSAM ÅRSMELDING Side30

31 «Livslyst når det røyner på». Utvikling av nytt kurstilbud på tvers av diagnoser. Prøvd ut pilot i samarbeid med LMS Frisklivssentral Odda «Samhandling til barnets beste. Barn som pårørende i kommuner og spesialisthelsetjeneste» Samarbeid med Helse Fonna, Fylkesmannen i Rogaland, KoRus Vest, BarnsBeste og Haugalandsløftet Desember Samhandlingsseminar med tema «Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune» Samarbeid mellom Stord sjukehus og kommunene i Sunnhordland FOUSAM ÅRSMELDING Side31

32 5. Kommunikasjon og markedsføringsaktivitet 5.1. Kommunikasjon Beslutning i SU i jan 2014 at enhetens offisielle navn blir «FoU-enhet for samhandling». Akronymet FOUSAM tas i bruk. Ny kommunikasjonsstrategi (ny logo, visjon) Omdømmeundersøkelse (119 svar) Størst respons på undersøkelsen fra Helse Fonna ansatte (med direkte pasientkontakt) Flertallet er introdusert til FOUSAM via møter og konferanser På spørsmål om hvilke oppgaver/funksjon i FOUSAM som er relevant for deres arbeid er svaret kompetansehevingstiltak, brukermedvirkning, faglig nettverk og prosjektstøtte Skape nettverk (rundt 300 kontaktadresser) 5.2. Representasjon FOUSAM er presentert i ulike fora Topplederforum Styremøte i Helse Fonna Klinikkdirektørmøte i Helse Fonna (Odda og Haugesund) Områdemøter, Haugalandet, Sunnhordland og Hardanger Ledernettverk Helse- og omsorg Haugalandet Velferdsteknologinettverk Sunnhordland Velferdsteknologiseminar i Helse Vest Forskermøte med forskere fra Karolinska Institutt på besøk ved HSH Dialogmøte mellom Karmøy og Haugesund Samhandlingsseminar på Stord Samling for koordinerande eining i Karmøy ØH-kompetansepakke Forskningsdagene ved HSH Avdeling for helsefag, HSH Vrimledager ved LMS, Sentralsykehuset i Stavanger Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Representanter fra Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Nettverk for utvikling av kunnskap om pårørendeinvolvering og pårørendestøtte Regional utdannings- og forskningskonferanse i Midt-Norge, Ålesund Haugland Vekst (10 kommuner på Haugalandet) sin samling med fokus på samhandling og velferdsteknologi FOUSAM ÅRSMELDING Side32

33 5.3. Informasjonsmateriell 2 brosjyrer om FOUSAM 4 utgaver av nyhetsbrevet Samhandlingsnytt (51 abonnenter) 4 innlegg i media (NSF medlemsblad, Praksisnytt, Kronikk Haugesunds Avis, Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse). Flere prosjekter har i tillegg fått god medieomtale i større og mindre lokale aviser i Helse Fonna regionen. FOUSAM-standardpresentasjon (37 slides) FOUSAM-film FOUSAM-brosjyrer Samhandlingsnytt FOUSAM-standardpresentasjon FOUSAM-film 5.4. Nettside Ny nettside (www.fousam.no) med rundt 160 sider (54 navigasjonssider, 28 nyheter om FOUSAM, 45 nyheter om arrangementer og 31 kalenderinnlegg). 520 dokumenter kan lagres. Trafikk: sidevisninger i 2014 (beste måned: november 2014 med sidevisninger) Brukerundersøkelse (52 svar) Brukerne oppsøker hovedsakelig våre nettsider for å finne generell informasjon om FOUSAM, informasjon om samhandling (samarbeidsavtalene) og konkret informasjon om prosjekter. FOUSAM ÅRSMELDING Side33

34 5.5. Arrangementer 14 invitasjoner/program (se bilde) 2 brosjyrer 4 annonser Eksempler på invitasjoner 5.6. Prosjektstøtte 8 brosjyrer 5 plakater 8 informasjonsskriv 10 skjema (til registrering, evaluering osv.) 13 maler til prosjektarbeid (f.eks. prosjektplanmal, rapportmal) Eksempler på brosjyrer Eksempler på plakater 5.7. Profilartikler Mapper, display/roll-up, visittkort FOUSAM ÅRSMELDING Side34

35 FoU-enhet for samhandling ved Høgskolen Stord/Haugesund Bjørnsonsgate 39, 5528 Haugesund Telefon: E-post: FOUSAM ÅRSMELDING Side35

36 NOTAT OFFENTLEG TANNHELSETENESTE I FITJAR KOMMUNE Møte på tannklinikken Stord. Wenche Tislevoll Fitjar kommune, Margareth Råen - klinikksjef, Diana Henriques tannklinikkleiar. God kvalitet og kompetanse. Eit robust fagmiljø. Ulike fagområder med brei kompetanse. Har Too-Team (tortur, overgrep, odontofobi (tannlegeskrekk)), og narkosetilbod på Stord sjukehus. Open heile året ikkje fellesferie. Nye og tenlege lokaler. Tannlegevakt i Bergen og Haugesund. Forebygging: Samarbeid med helsestasjonen informasjon frå før barnet er 1 år, undervisningstilbod til alle 5. klassar, samarbeid/opplæring personale (tannlegeansvarlig) på FBB, samarbeid RUS koordinator, opplæring personale og bebuarar på PU avdelinga. Innkalling: Alle blir kalla inn med 24 mnd. intervall til tannpleier. 3 år, 5 år, osv. Utfordrande ved flytting, innvandring og flyktningar. Pasientar med serskilte behov og/eller høg kariesaktivitet blir kalla inn individuelt. Det er få som ikkje møter opp til timen sin. Tilrettelegging: Har god dialog med pasientar og foresatte. Ynskje om time blir tilpassa, legg opp til offentlege transport viss ynskje. Søsken ilag viss praktisk mogleg. Fleire operasjonar pr. konsultasjon viss det er mogleg. (pasientomsyn og alvorsgrad) Tilstrebar at elevar i vdg. skule skal ha minst mogleg fråvær frå undervisninga. Samarbeid med FBB, PU, RUS for å samkjøre timar for pasientane slik at kjøreutgifter og fylgje blir minst mogleg krevande. Planar: Fylkestannlegen arbeider med eit opplegg for å kunne opne for utvida opningstid på kveldstid i Hordaland. Er uvisst om dette vil koma og om det vil gjelda for Stord. Fitjar Wenche Tislevoll Side36

37 Plan over tiltak, program eller prosessar langs La linea - etter prinsippet "tidleg innsats". Øverste tittelrad tilsvarar periodane mellom knekkpunkta (dokumenterte kritiske overgangar i eit barn sit liv, med fare for "å dette av lasset") i La linea. Tittelkolonna til venstre viser kvar ansvar for gjennomføring er plasert. Kvart tiltak, program eller prosess er skildra i eigne avsnitt etter tabellen. I den digitale versjonen på heimesida, finn ein desse ved å klikke i tabellen. er i sett i fast ordning er i introduksjonsfase/implementeringsfase. Resten er i planleggingsportefølgje La linea Før fødsel Første leveår Barnehagealder 1.-4.klasse 5.-7.klasse klasse år Jordmor Kvalitetssamtale og kartleggingsverktøy om fysisk og psykisk helse med mor/far Heimebesøk etter fødsel Helsestasjon Heimebesøk etter fødsel Kvalitetssamtale og kosultasjoner med foreldre og barn. Inkludering av framandspråklege. Bruk av «Gode vanar for god helse» verktøy i førskuleundersøkinga Open dør Open dør Open dør Jentegruppe Gutegruppe Eit betre verktøy med 18.mnd konsultasjon, i samarbeid med barnehagar. ICDP samen med alle barnehagane i Fitjar kommune. Samarbeid om sosial kompetanse og psykisk helse i barnehagane. Samarbeid om overgang bhg.skule Rettleiingsgrupper leia av Helsestasjon og PPT i samband med zippys venner Delta/samarbeid i samband med «Alle har ei psykisk helse? Program og undervisning Delta i ressursteam på skulane Side37

38 Helsestasjon for ungdom Legetenesta Fysioterapi Kvalitetssamtaler med foreldre v/6 veker 6 mnd 1 år 2 år på førskule us 4 mnd kontroll m/generell informasjon. Barselgruppe Samarbeid jentegruppe PPT Sakkunnig vurdering rettleiing systemarbeid - Pedagogisk psykologisk teneste.pptx Barnevernteneste Deltek på fasttidsmøter tilgjengeleg for anonym drøfting? BUP Barnehage Utgreiing og rettleiing delta på fasttidsmøter ev samarbeidsmøter? Årsplaner «Være sammen» Foreldremøte samtaler Fasttidsmøter med PPT/Barnevern/helse osv Overgang barnehage- skule Side38

39 Språkplan felles for kommunen Skule Zippys venner Det er mitt val MOTprogrammet «Handbok for læring og utvikling» «Handbok for udokumentert fråvær» «Plan mot mobbing og tiltak» 7.trinn: «Unge og rus» «FRI» Vær snus og røykfri - program Alle har ei psykisk helse Kultur Rusfritt 16.mai arr Frivilligsentralen + andre Traffikkdag Temakvelder SLT Ope Hus Side39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Side43

44 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/7 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Saker handsama etter delegering Utval sak Utval Møtedato 10/15 Utval for Oppvekst og omsorg Følgjande saker er handsama etter delegering: DS 8/15 Vedtak og svar på søknad om logopedtimar DS 9/15 Vedtak og svar på søknad om logopedtimar DS 10/15 Enkeltvedtak om rett til spesialundervisning for ******* for våren 2015 (1. mars til 19. juni) og skuleåret DS 11/15 Søknad om følgekort - ledsagerbevis DS 12/15 Skjenkeløyve for einskildhøve - Fitjar Festivalforeining org.nr og "Sjøsio" DS 13/15 Søknad om parkeringstillatelse DS 14/15 Dåfjorden barnehage - kommunalt tilskot drift 2015 DS 15/15 Årskog barnehage - kommunalt tilskot drift 2015 DS 16/15 Fjellheim FUS Friluftsbarnehage AS - kommunalt tilskot drift 2015 DS 17/15 Fitjar soknerådsbarnehage - kommunalt tilskot 2015 DS 18/15 Vedtak om vederlag for kommunale helse- og omsorgstenester. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for oppvekst og omsorg tek delegeringssakene til vitande. Atle Tornes Rådmann Side44

45 Fitjar kommune Arkivkode: U60 Saksmappe: 2015/152 Sakshandsamar: Andreas Moe Larsen Dato: SAKSFRAMLEGG Søknad om salsløyve - Det beste fra norsk landbruk Joar Hope Utval sak Utval Møtedato 11/15 Utval for Oppvekst og omsorg Bakgrunn: Det beste frå norsk landbruk Joar Hope (org.nr ) søkte 9. mars om løyve for sal av alkohol frå butikk i Fitjar sentrum. Etter retningslinene for alkoholforvaltinga skal enkeltsaker som dette fremjast for formannskapet. Etter siste reglement for politiske utval har utval for oppvekst og omsorg fått ansvar for alkoholforvaltinga, og saka blir difor fremja for dette organet. Skatteetaten melder at søkjar, eigar, styrar og stedfortredar har tilfredsstillande vandel etter skatte-, avgifts- og rekneskapslovgjevinga. Fitjar lensmannskontor har ikkje merknad til styrar eller stedfortredar. Sosialtenesta har ikkje gjeve uttale om søknaden. Det er krav om at styrar og stedfortredar har bestått kunnskapsprøva om alkoholloven. Fitjar kommune har p.t. ikkje fått inn dokumentasjon for dette. Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv set ei skranke mot tildeling av løyve til bensinstasjon eller kiosk. I forskrifta er kiosk skildra som «utsalg som i det vesentlige selger kioskvarer». Etter «Vedtekter for regulering av alkoholomsetnaden i Fitjar kommune» kan løyve gjevast til «vanlege daglegvareforretningar». Det kan etter same dokument ikkje gjevast løyve til «bensinstasjonar, kioskar/storkioskar og andre etablissement med stort og variert varespekter og med enklare servering». Ettersom det ikkje har vore handsama søknadar om salsløyve for tilsvarande salsstadar som dette før, har administrasjonen konferert med Fylkesmannen i Hordaland. Embetet konkluderer med at det ikkje vil vera lovstridig å gje løyve til søkjar, då butikken ikkje kan reknast som ein «kiosk». Fylkesmannen meiner kommunen må gjera ein konkret vurdering med basis i alkoholloven og kommunale alkoholpolitiske retningsliner. Fylkesmannen meiner skranken mot løyve til «kiosk» må sjåast i samanheng med lova sin formålsparagraf: «å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære», og skriv: «Dersom det var adgang til å gi salgsløyve til kiosker, ville dette nok kunne medføre en omfattende tilgjengelighet av alkoholutsalgssteder, noe lovgiver ikkje har ønsket». Vurdering: Rådmannen meiner denne type salsstad utgjer eit supplement til ordinære daglegvarebutikkar, og at eit løyve ikkje vil auke krinsen av butikkar som kan få løyve i stor grad. Rådmannen meiner søkjar stettar krav til å få løyve, og rår til at dette blir gjeve. Side45

46 Utvalet bør gjere ei vurdering av om saka bør sendast vidare til kommunestyret, då det i skjenkevedtektene berre er skildra salsløyve til «vanlege daglegvareforretningar». Framlegg til vedtak/tilråding: Med heimel i alkoholloven 1-7 vert det gjeve slikt salsløyve: 1. Det beste fra norsk landbruk Joar Hope (org.nr ) får salsløyve for alkoholhaldig drikk i gruppe 1. Løyvet gjeld i verksemda sitt butikklokale i Fitjarsjøen 12, 5419 Fitjar. 2. Løyvet gjeld til Joar Hope f , vert godkjent som styrar av salsløyvet. Benedikte Hope, f , vert godkjent som nestleiar/stedfortredar for styrar. 4. Rådmannen set løyvet i verknad frå det tidspunktet søkjar godtgjer at styrar og stedfortredar har bestått kunnskapsprøva om alkoholloven. Atle Tornes Rådmann Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Fitjar kommune Arkivkode: Saksmappe: 2015/144 Sakshandsamar: Andreas Moe Larsen Dato: SAKSFRAMLEGG Høyring om endringar i alkoholloven - varigheita på kommunale sals- og skjenkeløyve Utval sak Utval Møtedato 12/15 Utval for Oppvekst og omsorg Bakgrunn: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høyring framlegg til endringar i alkoholloven, med høyringsfrist 24. april. Dokumenta kan lesast via nettstaden Departementet ønskjer å få inn høyringsinstansane sine vurderingar av to framlegg til endringar i alkoholloven: 1. Ei endring i alkoholloven 1-6 som inneber at kommunale sals- og skjenkeløyve ikkje må utløpa etter fire år, men kan vidareførast utan krav om nytt løyve (fornying av løyve). Det kjem framlegg om to alternative løysingar: a. Alternativ 1: Fireårsregelen blir behalde som hovudregel, men kommunen kan gje unntak og la løyvet løpa vidare utan ny handsaming. b. Alternativ 2: Kommunale løyve løp inntil vidare, men kommune kan vedta at dei likevel skal handsamast på nytt. 2. Ei endring i alkoholloven 1-4c som inneber at det kan seljast alkoholhaldig drikk engros til løyvehavar med sals- eller skjenkeløyve for einskildhøve. Vurdering: Eit viktig prinsipp i alkoholforvaltinga i Noreg har vore at sals- og skjenkeløyve gjeld inntil fire år, og nye søknadar blir handsama samstundes som alkoholpolitisk handlingsplan. For det fyrste sikrar dette ein samanheng mellom kommunestyret sin alkoholpolitikk og politikk for tildeling av løyve. For det andre sikar det eit regelfast oversyn over at vilkåra for løyvet framleis gjeld, til dømes for krav om vandel. For det tredje sikrar det handlingsfridomen for nye kommunestyre i alkoholpolitikken. Næringa har trong for føreseielege driftsvilkår, og har etterspurt løyve som gjeld inntil vidare. Rådmannen meiner kommunestyret å ha høve til å gjera endringar i løyvestrukturen dersom det blir sett som tenleg. Det er difor positivt at kommunen etter begge framlegga frå departementet har høve til å trekkja attende løyve utan at løyvehavar har brote vilkåret for løyvet. Eit slikt høve gjer vilkåra for sals- og skjenkenæringa mindre føreseieleg, men det vil vera ei kommunal oppgåve å sikre vilkåra for næringa. Skilnaden mellom dei to framlegga er etter rådmannen sitt syn kva som skal vera hovudregelen, ny vurdering av alle løyve eller automatisk vidareføring. For å sikra ein tydeleg samanheng mellom den lovpålagte alkoholpolitiske handlingsplanen og løyvepolitikken, går rådmannen inn for at alternativ 1 blir vedteke. Dersom kommunestyret i samband med handsaming av alkoholpolitisk handlingsplan ser det som kurant å vidareføra alle løyve i ny fireårsperiode, vil det då vera mogleg å gjera vedtak om automatisk fornying av alle løyve. Side51

52 Rådmannen har ikkje merknad til endringa skildra i punkt 2. Framlegg til vedtak/tilråding: Fitjar kommune sender følgjande høyringsuttale i saka: 1. Fitjar kommune meiner at løyve framleis som hovudregel skal gjelda inntil fire år, men er positiv til at kommunane sjølv kan vedta at løyve skal løpa inntil vidare. Fitjar kommune går difor inn for alternativ Fitjar kommune har ikkje merknad til endring av 1-4c som opnar for engrossal av alkoholhaldig drikk til løyvehavarar for einskildhøve. Atle Tornes Rådmann Side52

53 Fitjar kommune Arkivkode: B00 Saksmappe: 2009/105 Sakshandsamar: Kristin Skare Dato: SAKSFRAMLEGG Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar 2015 Utval sak Utval Møtedato 13/15 Utval for Oppvekst og omsorg Kommunestyret Vedlegg: «Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune 2015» Bakgrunn: Opplæringslova seier i 13 m.a.: Ansvarsomfang Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. 13 i Opplæringslova sikrar at styringsorgana i kommunen har eit informert tilhøve til kvaliteten i grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å fylgja opp utviklinga på sektoren på ein god måte. Dette krev at både fagutvalet og kommunestyret har denne rapporten til handsaming. Saman med annan informasjon, saker og dokument om grunnopplæringa vil denne rapporten vera viktig i det politiske arbeidet. Både fagutval og kommunestyre har interesse både av rammefaktorar og innhald i grunnopplæringa. Innhaldet i den rapporten som vert lagt fram her, er i all hovudsak henta frå opne opplysningar som er å finna I saka frå vart tilstandsrapporten døypt om til Kvalitetsmelding. Dette for å tydleggjera fokuset på kvifor ein årleg handsamar resultata frå Skoleporten. Fokuset skal vera å nytta resultata til å betra kvaliteten på opplæringa. Ein har no med resultat frå Elevundersøkinga og dei nasjonale prøvane som vart gjennomført i inneverande skuleår. Skulekontoret har i arbeidet med skulebruksplan hatt ei omfattande drøfting med skuleleiarane om målsetjingar for skulen i komande planperiode. Dette er omtala i kvalitetsmeldinga og vil danna grunnlag for dialogane med skulane om skuleutviklinga. Eit årshjul for plan, vurdering, dialog, korrigering m.v er under utprøving. Det er utarbeidd rutinar for korleis skulane skal gjennomføra og evaluera resultata i Skoleporten. Resultata i rapporten har vore drøfta i personala på skulane, samt i dialogmøte med skulekontoret og dei to grendaskulane. Rimbareid skule vil få skulebesøk til neste år. Vurdering: I kvalitetsmeldinga for grunnskulen i Fitjar 2015, er teke med dei moment som Opplæringslova krev skal vera med. Rapporten skal omhandla læringsmiljø og læringsresultat ut frå gjennomførte undersøkingar og innhenta resultat. Det er viktig å hugsa at det ikkje berre er det som kan teljast som betyr noko i høve til ein god skule, men noko både kan og bør målast og talfestast. Fitjar kommune har framleis god lærartettleik og godt kvalifiserte lærarar. Det er framleis kvalifiserte søkjarar til lærarstillingar og ein får framleis tilsett lærarar med godkjent utdanning og relevant kompetanse. Dei elevane som ikkje har, eller kan få tilfredstillande utbyte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett på spesialundervisning etter opplæringslova 5.1 I Fitjar utgjer dette om lag 9,2% av elevmassen. Side53

54 Skoleporten har no utvikla eit målesystem som gjer at ein skal kunna samanlikna resultat frå år til år på ein meir rett måte. Det er såleis nye måletal. Det er framleis utfordringar knytt til analyser på så lågt talgrunnlag som ein har i Fitjar kommune. Nokre få elevar sine resultat kan slå veldig ut på målingane våre samanlikna med større kommunar. Samla sett er resultata på 5.trinnet ikkje så bra i år, medan dei er noko betre på 8.trinnet. Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: 1. Kommunestyret tek «Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar 2015» til vitande. 2. Fitjar kommune legg meldinga til grunn for vidare arbeid med utvikling av eit godt grunnskuletilbod i Fitjar kommune Atle Tornes Rådmann Side54

55 2015 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune krsk Fitjar kommune Side55

56 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Innleiing... 2 Hovudområde og indikatorar:... 3 Elevar og undervisningspersonale... 3 Lærartettleik... 3 Spesialundervisning... 4 Læringsmiljø... 6 Elevundersøkinga oversyn 7. trinn... 7 Meistring... 8 Motivasjon... 8 Støtte heimefrå... 9 Elevundersøkinga oversyn 10.trinn Meistring Støtte frå lærarane: Mobbing på skulen Læringsresultat og fagleg utvikling Oversyn over nasjonale prøvar 5.trinn oversyn nasjonale prøvar 8.trinn Lesing Leseplan for Fitjar kommune Rekning Engelsk Karakterar Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO Kompetanseutvikling og rekruttering av personale Vidareutdanning Arbeid med å auke elevane sitt læringsutbyte Samandrag: Kjelder: Side56

57 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune INNLEIING Årets Kvalitetsmelding fortel oss at skulen i Fitjar arbeider godt med elevane på mange felt, men at ein har ein veg å gå på nokre område. Når ein skal lesa årets melding så bør ein ha med seg faktaboksen under i bakhovudet. Den omhandlar Sogn og Fjordane, som gjer det svært bra på nasjonale prøver over tid. På mange måtar liknar Fitjar på kommunar i Sogn og Fjordane; det er grisgrendt strok, ein ligg lågare på utdanningsnivå blant foreldre, ein har framleis skulesjef, men på ein del område har Sogn og Fjordane skilt seg frå landet. Kan ein ta lærdom frå Sogn og Fjordane på nokre område? Skulesjefen har, saman med dei andre kommunalsjefane i regionen vore på besøk i Sogn og Fjordane for å læra. Via kompetanseheving på skulekontoret har ein også fått oppdatert kunnskap om korleis ein kan arbeida på dette nivå, for å auka elevane sitt læringsutbyte. Dette er omtala i Kvalitetsplan for Fitjar kommune. Regionen gjer endringar i høve organisering av kompetanseheving av lærarar alt frå hausten. På ein del område har ein sett i verk tiltak, men ein vil ikkje sjå effekt av desse før om nokre år. Dette gjeld t.d. førebyggjande program mot mobbing. Kva er det med Sogn og Fjordane? På listetoppen for nasjonale prøver finn vi Oslo, Akershus og Sogn og Fjordane. Ferdigheitene som blir testa er lesing, rekning og engelsk. Dei gode resultata i Oslo og Akershus er tidlegare sett i samband med foreldra sitt utdanningsnivå, sidan det er høgare enn i landet elles. Kva så med Sogn og Fjordane? Det er eit paradoks at dette fylket gjer det like bra. Og her har foreldra langt lågare inntekt og utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. Det finnes ingen tradisjonell overklasse i dette fylket. Men det finnes lokale hierarkia. I Sogn og Fjordane høyrer ein framleis på patriarken. Og det er ofte skulelæraren. I tillegg har Sogn og Fjordane i over hundre år, vore det fylke med den desidert sterkaste rekrutteringa til læraryrket. Læraren har hatt og har fortsatt ei sterk stilling i fylket. Forskarane har også studert om det er samanheng mellom elevane sine prestasjonar på nasjonale prøvar og det at skuleleiarane har gode prosedyrarar for evaluering av resultata. Dei har også sett på om lærarane nyttar desse evalueringane. Sogn og Fjordane startet i tillegg tidligere og har jobbet hardere med profesjonell utvikling av skoler og barnehager, enn andre norske fylker. Studien viser at det er positiv samanheng mellom å ha talfestede målsetjingar for nasjonale prøver og elevresultat. Ein har også sturdert samarbeidet mellom elev og lærar, mellom elevar og mellom skule og heim. Altså tilhøva mellom læringsmiljøet og elevane sine resultat. Her er det små skilnader mellom fylka, men dette gjeld berre på dei to første områda, ikkje det siste: det som omhandlar foreldra si rolle og interesse for skulen og barnets skulearbeid. Foreldra i Sogn og Fjordane syner gjennomgåande større engasjement i skulen enn foreldre i dei andre fylka. Dei søkjer m.a. meir informasjon og har meir kontakt med skulen. Kort oppsummert: I Sogn og Fjordane er skolen viktig (Jackobsen, 2015) 2 Side57

58 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune HOVUDOMRÅDE OG INDIKATORAR: ELEVAR OG UNDERVISNINGSPERSONALE Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Fitjar kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 51,0 48,3 50,9 53,2 49,6 Fitjar kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, LÆRARTETTLEIK Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. 3 Side58

59 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune Fitjar kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Fitjar kommune har framleis nokså høg tettleik av lærarar på barnetrinnet, men nærma seg nasjonalt nivå på ungdomstrinnet. Den høge tettleiken på barnetrinnet heng saman med dei to få-delte skulane i krinsane. SPESIALUNDERVISNING 5-1.Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. Det er ei målsetjing at talet på elevar som får spesialundervisning skal ned. (Skuleåret får 9,2 % av elevane spesialundervisning. Timar til spesialundervisning i % av det totale lærartimetalet ligg for høgt i høve til samanliknbare kommunar. I vår kostragruppe er talet 10,3 i Hordaland er talet 7,7 og nasjonalt 8,1 (landet utan Oslo). Det har kome nye presiseringar frå sentralt hald i høve til Opplæringslova som forsterkar denne føringa. Dette fører til at ein må betra kvaliteten i den tilpassa opplæringa. Når talet på elevar som får spesialundervisning går ned vil det bli frigjort ressursar som må bli verande i skulen som frie midlar. Her er det viktig å framheva behovet for tidleg innsats som vil vera 4 Side59

60 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune eit viktig førebyggjande tiltak for å hindra at elevane i framtida vil ha rett til spesialundervisning. Å nytta meir midlar til styrking på dei lågare trinna, vil vera langt betre økonomi enn spesialundervisning på eit seinare tidspunkt og er ei god investering. Dessverre kjem utgiftene før innsparinga. Forsking syner at norsk utdanning har vore prega av ei venteå-sjå-haldning. Trua på at problema løyser seg etter kvart viser seg i mange tilfelle å vera feil. Difor introduserte departementet «tidleg innsats» som strategi. Naudsynte tiltak skal setjast inn tidleg i utdanningssystemet og når utfordringar oppdagast. (Kunnskapsdepartementet, 2011) BILETE: ELEVAR PÅ SÆLEVIK LAGAR BOKSTAVEN F 5 Side60

61 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune LÆRINGSMILJØ Lokale mål: Frå skulebrukslpanen heiter det: Opplæringslova 9a. Nulltoleranse for krenkjande åtferd. Om Læringsmiljø Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga kvar haust for elever på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skolen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) I Kvalitetsmelding for Fitjar vel ein å laga eit oversyn over alle indikatorane samanlikna med fjorårets tal. Grøne område er dei områda kommunen ligg på eller kun 0,1 poeng under nasjonalt snitt. Når ein har 0,2 poeng under nasjonalt snitt, så kan ein seia at ein har ein signifikant skilnad frå snittet og ein vel å farge desse gule. Det er område ein bør følgja med på. Oransje område er 0,3 under snitt. Og når det er farga raudt, så skil kommunen seg i negativ lei frå Hordaland og landet for øvrig. Ein bør setja inn tiltak. Metoden er henta frå PULS som er eit verktøy som gjer dette automatisk. Eit godt psykososialt miljø der elevar trivst og føler seg trygge, legg eit viktig grunnlag for læringa. Å bli utsett for erting, truslar eller vald av medelevar hindrar læring (Nakamoto og Schwartz 2010) og har ein langvarig negativ påverknad på helsa og velværet til elevane (Coggan mfl. 2003, Arseneault mfl. 2010). Alle elevar har rett på eit trygt og læringsfremmande skolemiljø. (Utdanningsdirektoratet, 2014) 6 Side61

62 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune ELEVUNDERSØKINGA OVERSYN 7. TRINN Skoleporten - Elevundersøkelsen Enhet: Fitjar kommune skoleeier Fitjar kommune skoleeier, Grunnskole, Læringsmiljø, Elevundersøkelsen , Offentlig, , Trinn 7 Indikator og nøkkeltall Fitjar kommune Fitjar kommune Nasjonalt 2015 Trivsel 4,2 4,3 4,4 Støtte fra lærerne 4,3 4,1 4,4 Støtte hjemmefra 4,1 4,4 4,4 Faglig utfordring 3,9 4,1 4,0 Vurdering for læring 3,8 3,7 4,0 Læringskultur 4,2 3,6 4,1 Mestring 3,9 4,0 4,1 Motivasjon 3,6 3,7 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,7 3,7 3,8 Felles regler 4,2 4,2 4,3 Mobbing på skolen 1,3 1,4 1,2 Utdanning og yrkesveiledning Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 5,3 11,1 4,7 I Fitjar tek ein elevundersøkinga på 7.trinn på Rimbareid, medan dei to grendaskulane har valt å ta med heile storskulen for å få eit større materiale. Ein veit at elevane si kjensle av tryggleik, støtte og motivasjon har direkte innverknad på elevane sine læringsresultat. I Kvalitetsmelding vel ein å sjå på heile kommunen sine resultat under eitt. I tillegg har skulekontoret vore på skulebesøk hjå dei ulike skulane og drøfta resultata for deira skule spesifikt. Grendaskulane kan ha svært ulike resultat enn på kommunenivå grunna lite talgrunnlag. Ein ser at trivselen på årets 7.trinn har gått noko ned, medan støtte frå lærarane og læringskultur har gått opp. Elevane rapporterer også mindre mobbing en i fjor, men sidan mobbing har gått ned på nasjonalt nivå, så ligg ein framleis over på dette. Mobbing vert omtala i eige avsnitt. I det vidare ser ein litt nærmare på dei områda der ein skil seg frå landssnitt. Meistring og motivasjon heng nær saman med læringsresultat og elevane skårar under landssnitt på dette for 2.år på rad. I tillegg skårar kommunen lågt på støtte heimafrå. 7 Side62

63 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune MEISTRING 4,4 4,3 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når lærerne Får du lekser som du går gjennom og greier å gjøre på egen forklarer nytt stoff på hånd? skolen. Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår og forklarer? Fitjar kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Hordaland fylke Nasjonalt Elevane rapporterer at dei ikkje greier oppgåvene dei får på skulen, i same grad som andre og at dei har vanskar med å forstå når læraren forklarer. Men, det er særleg på leksesida Fitjar skil seg frå andre. Skulekontoret er i gong med ei høyring som omhandlar leksehjelpa, samt omfang og type lekser. Endringar i leksehjelpa kan koma som følgje av dette og ein bør i drøftingane ha med seg det elevane på 7.trinnet svarer her. MOTIVASJON 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Er du interessert i å lære på skolen? Hvor godt liker du skolearbeid? Jeg gleder meg til å gå på skolen Fitjar kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Hordaland fylke Nasjonalt Elevane i Fitjar rapporterer også lågare på motivasjon en nasjonalt, men også kommunegruppe 2 som er «like» kommunar i storleik som oss, skil ein seg frå. Motivasjon for å læra er eit felles ansvar for oss alle. Norge skårar også dårlegare en andre OECD-land på motivasjon og også dårlegare en dei andre nordiske landa. Ein har drøfta om dette kan ha samanheng med retten til vidaregåande opplæring? Manglande meistring er sjølvsagt også ein viktig faktor i høve til motivasjon. 8 Side63

64 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune STØTTE HEIMAFRÅ 4,5 4,4 4,3 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 Hjemme viser de interesse for det jeg gjør på skolen Jeg får god hjelp til leksene mine hjemme Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet Fitjar kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Hordaland fylke Nasjonalt Dette er viktig informasjon for skulen og ein må sjå vidare på dette i samarbeid skule-heim. Dette årskullet rapporterer altså under nasjonalt snitt på fleire viktige faktorar som også er med å påverkar læringsresultata. For å sikra 7.klassane ei god tid på ungdomskulen bør fleire enn berre tilsette i skulen på bana. BILETE: TRIVSELSLEIARAR I FRIMINUTTA PÅ SÆLEVIK 9 Side64

65 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune ELEVUNDERSØKINGA OVERSYN 10.TRINN Skoleporten - Elevundersøkelsen Enhet: Fitjar kommune skoleeier Fitjar kommune skoleeier, Grunnskole, Læringsmiljø, Elevundersøkelsen , Offentlig, , Trinn 1 Indikator og nøkkeltall Fitjar kommune Fitjar kommune Nasjonalt Trivsel 4,1 4,1 4,2 Støtte fra lærerne 3,8 3,7 4,0 Støtte hjemmefra 3,9 3,7 3,9 Faglig utfordring 4,4 4,0 4,2 Vurdering for læring 3,4 3,1 3,2 Læringskultur 4,0 2,9 3,7 Mestring 3,7 3,7 4,0 Motivasjon 3,5 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,4 3,1 3,2 Felles regler 3,9 3,9 3,8 Mobbing på skolen 1,1 1,4 1,2 Utdanning og yrkesveiledning 3,7 4,2 3,8 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2,2 3,6 4,7 Resultata frå 10.klasse er jamt over meir positive en for 7.trinnet. Ein ser t.d. at der ein skåra lågt på læringskultur i fjor, skårar ein over landssnittet i år. Læringskultur fortel noko om bråk og uro i klasserommet og det er gledleg at dette kullet opplever arbeidsro i timane. Det er også positivt at elevane rapporterer godt på vurdering for læring og fagleg utfordring. Her ligg ein over nasjonalt snitt. Ein ser også her at elevane rapporterer om mindre meistring en på landssnitt: MEISTRING 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår og forklarer? Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? Fitjar kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Hordaland fylke Nasjonalt 10 Side65

66 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune 10.trinnet rapporterer også om manglande meistring i høve til skulearbeidet og rapporterte også dette i fjor. På Rimbareid skal ein i desse dagar i gong med ungdomstrinnsatsinga der Klassemiljø vil vera hovudtema. Her vil ein gå djupare inn i tema som også er med å styrkar faktoren i neste spørsmål: STØTTE FRÅ LÆRARANE: 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 Fitjar kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Hordaland fylke Nasjonalt Det første spørsmålet er om elevane opplever at lærarane bryr seg om dei. Her svarer våre elevar over landssnittet, sameleis på neste spørsmål der ein spør «Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen?». Dette tyder på at lærarane har gode relasjonar med elevane og såleis er dei neste spørsmåla til å undra seg over: «Opplever du at lærerne behandler deg med respekt?» Her er det tydleg at Fitjar-elevane opplever det annleis en større utval i undersøkinga.: «Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen får eg god hjelp av lærerne» og «Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære.» Også på desse to siste spørsmåla skåra 10.klassingane våre annleis en både kommunegruppe 2 og landet for øvrig. BILETE: 8.KLASSE PÅ LEIRSKULE PÅ VOSS 11 Side66

67 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune MOBBING PÅ SKULEN Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. 7.trinnet rapporterer 0,1 over nasjonalt snitt på at dei har blitt mobba på skulen, medan 10.trinnet rapporterer 1,1 mot 1,3 nasjonalt. Altså er det over nasjonalt snitt på mobbing på 1.-7.trinnet og under på ungdomstrinnet. Når ein spør om hyppighet (2-3 gonger i månaden eller meir) så ser ein at det ikkje er så hyppig på 10.trinnet. Ein ser også at andelen som vert mobba 2-3 gonger i månaden eller oftare er langt under snitt på u- trinnet, men framleis over snitt på barnetrinnet. Her må ein vera varsom med tolking av tala, då ei mobbesak får store utslag på talmaterialet når ein har små elevgrupper. Også i år har ein kjennskap til kva som ligg bak tala og at det er sett inn tiltak. Også i år veit ein om mobbesaker på dei skulane der elevane rapporterer over landssnittet og det er sett inn tiltak i høve desse sakene. Arbeidet med programma ein nyttar for å styrka det sosiale samspelet er godt i gang. Status no: Tilbakemelding frå skulane i kortform: Øvrebygda: klasse har Zippy 1 gong i veka. Tilpassar til elevgruppa. Fornøyd klasse har Zippy. Byrja etter jul. Nokre av tekstane går ut. Ellers ok klasse har Det er mitt val. Legg det inn i bolkar. Gode erfaringar. Selevik: klasse har Zippy på fast på timeplanen. Fungerer fint klasse har Det er mitt val ein gong i veka. Fungerer fint. Rimbareid: klasse har Zippy 1 gong i veka trinn har Zippy. Er mykje nettbasert fungerer med elektroniske tavler trinn har Det er mitt val. Går fint trinn har MOT. Går fint. 12 Side67

68 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune LÆRINGSRESULTAT OG FAGLEG UTVIKLING Frå og med hausten 2014 vert nasjonale prøvar publiser på ein ny skala. Den vil gjera det mogeleg å samanlikna resultat mellom prøvar alt i haust, og resultata mellom år frå og med hausten To prøvar vil aldri vera nøyaktig like vanskelege og ha det same faglege innhald. Ein reknar om elevane sine resultat i den nye skalaen, slik at same dugleik i t.d. rekning vert gjeve same verdi, uavhengig av kva for versjon av prøva eleven tok. I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen liggje på 50, med ei spreiing på 10 poeng. Snittet kan justera seg over tid, dersom elevane sine prestasjonar endra seg. Skulane har i år skriftleggjort sine analyser av nasjonale prøvar, samt at skulekontoret har vore på skulebesøk på krinsskulane. I tillegg har ein hatt tilsyn frå Fylkesmannen på Rimbareid, så ein har fått ein del gjennomgang på korleis me arbeider med elevane sitt læringsutbyte. Informasjonen frå skulane fortel om læreboksituasjon, vanskar i nokre elevgrupper, timeplantekniske utfordringar med meir. Dette kjem til nytte når me skal leggje planer for neste skuleår. Noko av informasjonen vil syna att i det følgjande. Dette ligg det føringar for i Kvalitetsplanen som vart handsama i utvalet tidlegare i vår og det samsvarer også med forskinga frå Sogn og Fjordane vist til i innleiinga. OVERSYN OVER NASJONALE PRØVAR 5.TRINN Indikator og nøkkeltall Fitjar kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Hordaland fylke Nasjonalt Engelsk 46 (2,5) 48 (0,4) 49 (0,3) 50 (0,1) Lesing 47 (2,7) 48 (0,4) 50 (0,2) 50 (0,1) Regning 49 (2,4) 48 (0,4) 50 (0,2) 50 (0,1) Fitjar kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn 2014, *Tala i parantes syner usikkerhet. Ein ser at Fitjar har høg usikkerhet i resultata. Dette er grunna lite elevgrunnlag. Nasjonalt Hordaland fylke Kommunegruppe 02 Regning Lesing Engelsk Fitjar kommune skoleeier Side68

69 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune Resultata på nasjonale prøvar på 5.trinn er i år urovekkjande særleg i engelsk. Dette er eit fag ein har skåra lågt på år om anna også tidlegare. Rekning har ein som oftast hatt gode resultat på i Fitjar, men også her skåre ein under nasjonalt snitt i år. Når det gjeld lesing, så har ein i Fitjar for mange elevar som skåre på meistringsnivå 1. Meir om dette i kapittelet om lesing. OVERSYN NASJONALE PRØVAR 8.TRINN Indikator og nøkkeltall Fitjar kommune Kommunegruppe 2 Hordaland Nasjonalt Engelsk 50 (2,7) 48 (0,4) 49 (0,3) 50 (0,1) Lesing 50 (3,0) 49 (0,4) 49 (0,3) 50 (0,1) Regning 47 (2,4) 49 (0,4) 49 (0,3) 50 (0,1) Fitjar kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn 2014, I Fitjar har ein som regel løfta seg på resultata fram til 8.trinnet. Slik er det også i år, men det er urovekkjande at ein skåre såpass lågt i faget matematikk som ein gjer dette året. Ein såg i midlertid at dette kullet skåra lågt på matematikk også når dei gjekk på 5.trinnet. Det er nær korrelasjon mellom resultata på 5.trinnet og 8.trinnet på nasjonalt nivå, men slik har det ikkje vore i Fitjar. Her har ein oftast betra resultata på 8.trinnet. Det er viktig å ta med seg at ein del variasjon i våre resultat vil vera naturleg grunna små elevtal og at ein må vera varsam i tolkingane av resultata. Likevel er det viktig at ein nyttar informasjonen prøvane gjev oss til å auka elevane sitt læringsutbyte. Dette arbeidet føregår internt på skulane og det vert snakka om i klassane, på utviklingssamtalane og på trinnmøter. Det føreligg gode verktøy der lærarane får god hjelp til å analysere kva for oppgåvetypar som må trenast meir på, både på elev og gruppenivå. 14 Side69

70 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune LESING Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Krafttak på trinnet LESING 5.TRINN: Tabellen under syner plassering på meistringsnivå i Fitjar kommune samanlikna med Figuren syner at Fitjar har fleire elevar på meistringsnivå 1 en kommunar det er naturleg å samanlikna seg med. I rapportane frå skulane finn ein at ein har svært mange på nivå 1, som ligg tett oppunder poenggrensa for å bikka til nivå 2. Såleis er det mogeleg å få fleire over på nivå 2 med meir målretta arbeid. I rapportane frå skulane reflekterer ein kring dette at elevane treng meir øving på å trekkje ut informasjon av tekst, lesa mellom «linjene», dei treng meir mengdelesing og det må arbeidast med lesestrategiar. 15 Side70

71 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune LESING 8.TRINN Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Resultata på 8.trinn viser en fordeling på 7,7% av elevane på nivå 1, 12,8% på nivå 2, 51,3% på nivå 3, 17,9% på nivå 4 og 10,3% på høgaste nivå. Me kan då konstatere at me har færre elevar på nivå 1 og 2 enn landsgjennomsnittet. Dette er bra. Fleirparten av elevane ligg på nivå 3, midt på skalaen. Det ville vore ynskjeleg å få nokre av desse opp på dei neste nivåa. LESEPLAN FOR FITJAR KOMMUNE Ei gruppe av leserettleiarar har i løpet av vinteren laga ein leseplan for Fitjar kommune. Denne vert lagt fram for politikarane i vår. I denne planen vert alle tilsette i skulen forplikta til å arbeide målretta og etter metodikk ein veit har god effekt. Planen skisserer praktisk metodikk, gjev forslag til undervisning og seier ein del om kartlegging. Meir systemisk bruk av leserettleiarane vil også vera bra i høve til å få fleire gode lesarar, samt førebyggja spesialundervisning ved tidleg innsats 16 Side71

72 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune REKNING REKNING 5.TRINN Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Dette året ligg Fitjar om lag på nivå med kommunegruppe 2 i rekning på 5.trinnet. Totalt er ein under nasjonalt snitt i rekning. Skulane drøftar i rapportane sine korleis dei kan arbeida med den 17 Side72

73 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune grunnleggjande dugleiken rekning. Det er også tankar om å sjå på læreverket for 1.-4.klasse, då lærarane rapporterer om for langsam progresjon. REKNING 8.TRINN Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning På 8.trinn ligg 5% av elevane på nivå 1, 42.5% på nivå 2, 42,5% på nivå 3, 2,5% på nivå 4 og 7,5% på nivå 5, noko som er jamt over svakare enn landsgjennomsnittet. Det er gledeleg at ein har lågt tal elevar på nivå 1, men i andre enden har ein også for få på nivå 4 og 5. Dette kullet skåra dårleg på nasjonale prøvar også på 5.trinnet. I rapportane frå skulane kom det fram at det er ønskeleg med ein heilskapleg plan for arbeidet med rekning som ein grunnleggjande dugleik. Det er også viktig at ein sikrar at lærarane har god kompetanse i matematikkfaget. Ein lærar har søkt vidareutdanning i faget. 18 Side73

74 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune ENGELSK ENGELSK 5.TRINN Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. På 5.trinn fordeler elevane sine resultat seg slik: 32% på nivå 1 mot 25% på nasjonalt nivå, 50% på nivå 2 mot 50% på nasjonalt nivå og 18% på nivå 3 mot 25% på nasjonalt nivå. Eit noko svakt resultat. I samtale med skulane kjem det fram at elevane på 1.-4.trinn har eit leseverk som (til no) har mangla tilstrekkeleg lesestoff i engelsk. Forlaget har no kome med nye utgåver og ein vil fokusera meir på lesing i engelsk-faget framover. Dette vert vurdert. Det er også slik at elevar med spesialundervisning ikkje får dette godt nok vurdert i sakkunnige vurderingar frå PP-tenesta (dei har oftast ikkje noko om engelsk i vurderinga og skal dermed følgja ordinær undervisning i faget og tek dermed prøvane i engelsk). 19 Side74

75 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune ENGELSK 8.TRINN Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. På 8.trinn ser me at 5,1% av elevresultata ligg på nivå 1 og 12,8% på nivå 2. Dette er bra. Vidare ser me at me har heile 61,5% på nivå 3. På nivå 4 er det 12,8% og på nivå 5 7,7% noko som viser at me burde hatt fleire elevar frå nivå 3 oppover mot nivå 4 og 5. Det er trong for å sjå også på Engelsk-faget og særleg korleis ein arbeider med å styrka lesedugleiken i faget. Dette vil henga samen med korleis ein får til utviklinga i lesing. 20 Side75

76 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune KARAKTERAR Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Årets karakterer syner at dette kullet hadde utfordringar i høve dei to føregåande. Særleg var det utfordringar knytt til matematikkfaget som gav utslag. 21 Side76

77 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune GRUNNSKOLEPOENG Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Årets kull hadde lågare grunnskulepoeng en tidlegare år. Ser ein over tid ser ein likevel at Fitjar leverer elevar med høgt snitt på grunnskulepoeng. 22 Side77

78 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune GJENNOMFØRING Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO OVERGANG FRÅ GRUNNSKOLE TIL VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Fitjar kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Fitjar kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Hordaland Nasjonalt fylke 100,0 98,5 97,9 Fitjar kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, BILETE: MOT TIL Å GLEDE-DAGEN PÅ RIMBAREID 23 Side78

79 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING AV PERSONALE Opplæringslova: Krav om kompetanse ved tilsetjing av undervisningspersonell Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. I Fitjar kommune er det viktig å ha skuleleiarar med gode leiareigenskapar, god skulefagleg kompetanse og med god pedagogisk bakgrunn. Det vert også stilt høge kompetansekrav til pedagogar, assistentar og barne- og ungdomsarbeidarar. Dette vil ein også i framtida kunna sikra gjennom gode tilsetjingsprosessar, god personalpolitikk og kontinuerleg kompetanseutvikling. Ved den enkelte skulen er kompetansen til personalet kartlagt slik at ein ved tilsetjingar veit kva for kompetanse ein søkjer etter. Lærarane er tilsett i Fitjar kommune med arbeidsstad ved. skule. Dette gir rom for å flytta på personale dersom det er manglande kompetanse innafor eit fagfelt på ein annan skule. I åra som kjem vil mange av dei eldre pedagogane gå av med pensjon. Om lag 20 % av lærarane er i dag over 60 år. Av den grunn vert det svært viktig å erstatta den kompetansen som no går ut med nye kompetente medarbeidarar. Lærande nettverk som arbeidsform handlar om å etablera strukturar og arbeidsformer som bidrar til å utvikla kompetanse og endra praksis, som igjen kan bidra til auka tolkningsfellesskap. For å understreka at føremålet er læring og endring av praksis, bruker vi omgrepet lærande nettverk. Knut Roald har sett opp 7 bod for at lærande nettverk skal fungera optimalt: 1 Alle må vera skriftleg førebudde 2 Leiarane for nettverka må ha reist førebuingsspørsmål på førehand 3 Ein må ikkje gå frå kvarandre før ein har avtalt konkret kva ein skal gjera til neste gong 4 Møteleiinga på omgang 5 Rekkeframlegging. Kvar deltakar legg fram sine synspunkt før diskusjonane tar til. 6 Diskuter det positive med eit forslag/tiltak før ein diskuterer det negative/utfordringane Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og 7 Ikkje avslutt nettverket utan å bli einige om milepælar og ansvarlege til neste møte/samling. (Kjelde: FOS-notat) å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Ungdomstrinnsatsinga har teke opp i seg at ein lyt ha felles kompetanseheving i personalet, der alle på skulen deltek. I Sogn og Fjordane nyttar ein også omgrepet lærande region og lærande kommune. Sentralt i dette ligg at alle aktørane som er del av skulesamfunnet, saman finn ny kunnskap og utviklar skulen vidare. 24 Side79

80 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune I FOS (forum for oppvekst i Sunnhordland) har ein samarbeidd svært godt om kompetanseheving dei seinare år. Likevel har det vore utfordrande når ein har to felles kursdagar i regionen, der ein tilbyr mange kurs. Enkeltståande kursdagar i enkeltståande tema er ikkje nok dersom ein har som mål å sjå endring i klasserommet. Då er det naudsynt med felles refleksjon på skulane, utprøving og felles forankring. Dette må føregå over tid. Det har synt seg at når ein arbeider i nettverk, så kan ein betre få til slike endringar. Difor har kommunalsjefane og skulesjefane i regionen vore på studietur til Sogn for å læra og i samarbeidet i regionen, forsøker ein no å gå over på meir nettverksbasert arbeid (sjå faktaboks). Dette er ei meir krevjande arbeidsform både reint organisatorisk og for den einskilde som deltek og ein vel difor å starte opp forsiktig, medan ein fortset å tilby einskilde kursdagar. VIDAREUTDANNING Fitjar kommune har hatt relativt høgt antal lærarar på vidareutdanning dei siste åra. Det har vore god søknad til vidareutdanning og ein har ikkje kunne prioritera alle som har hatt ønske. Skuleåret er det desse som har fullført og fullfører sine vidareutdanningar: Nasjonal skuleleiarutdanning Nasjonal skuleleiarutdanning Naturfag Matematikk Sakshandsaming i skule og barnehage Fleire? Inspektør Haugesund Inspektør fullfører hausten 2014 Skulefagleg rådgjevar Lærar ungdomstrinn Lærar ungdomstrinn Skulesjef, skulefagleg rådgjevar + 2 rektorer og 1 inspektør Haugesund Universitetet i Bergen Høyskolen i Bergen Høgskulen Stord Haugesund Skulefagleg rådgjevar fullfører hausten 2014 Oppstart haust 2014 Oppstart haust 2014 Fullfører våren 2015 Frå hausten 2015 er det ein lærar som har søkt vidareutdanning og vil få plass på dette. Framleis får ein kvalifiserte søkjarar til stillingane i kommunen og til årets ledige stillingar har ein fått inn heile 49 søkjarar. 25 Side80

81 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune ARBEID MED Å AUKE ELEVANE SITT LÆRINGSUTBYTE Frå hausten av kjem Rimbareid skule for alvor i gong med ungdomstrinnsatsinga (sjå faktaboks neste side). I tillegg vil ein ha ein leseplan som er godt forankra i forsking og som ein må arbeida godt med å få implementert. Så vil ein vonleg sjå resultat av dette året på noko sikt. Skulebasert vurdering I høve til målsetjingar Nasjonale prøvar Elevundersøkinga Ståstadsanalyse Kommunen som skuleeigar skal vera meir synleg ut mot skulane i form av «minitilsyn» der kommunen etterspør kvaliteten i det arbeidet som vert utført på den enkelte skulen. Rektorane på kvar av skulane skal syta for at det vert gjennomført skulebasert vurdering og det skal gjennomførast skulevandring på den enkelte skulen. (s 3-4 i Skulebruksplanen ) I løpet av året som har gått, har ein fått på plass ein plan for kvalitetsutvikling i skulen i Fitjar. Skulekontoret er i gong med eit meir systematisk arbeid opp mot skulane, der ein besøker skulen etter oppsett plan og har dialog kring: Resultat nasjonale prøvar basert på skulane si eiga analyse. Dette er ei oppfølging og etterspørjing for å sikra at ein får nytta informasjonen frå målingane til endringsarbeid. Resultat elevundersøkinga ein snakkar også med elevråda om dei har kjennskap til resultata her og har påverknad på betringsarbeid. Ein vil vidare variera tema i tråd med satsingane til skulane. I år har ein fokus på lesing og ein gjekk i djupna på leseresultata, samt at ein etterspurte korleis skulen arbeider med vurderingshandboka på barnetrinnet. Dette er dei omtalte «minitilsyna» i skulebruksplanen. I desse besøka er det sett av ein halv dag pr skule etter oppsett program og ein snakkar med rektor, elevråd og heile lærargruppa i fellesskap på dei små skulane. På sikt kan ein vurdera å trekkja fleire parter inn i dette besøket (t.d foreldrerepresentantar). Besøka var ei positiv oppleving og særleg var det interessant å få elevane sitt syn på korleis dei opplever kvardagen sin også i høve til det elevundersøkinga syner. Det at ein vert etterspurt på resultat på ein måte der ein i fellesskap søkjer ny informasjon og endring vonar me kan verka positivt på utviklingsarbeidet ved den einskilde skule. Tema som vert samtala om må i neste omgang syna att i utviklingsplanane til skulane, slik at ein får ei læringssløyfe. Rimbareid har ikkje fått besøk i år då dei hadde eit større tilsyn frå Fylkesmannen og fekk såleis ein del tilbakemelding i rapporten. Skulen var svært godt førebudd til tilsynet og opplevde tilsynet som lærerikt. Rektorane er i gong med skulevandring på skulane. 26 Side81

82 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune SAMANDRAG: Årets Kvalitetsmelding syner at elevane i Fitjar får eit godt opplæringstilbod. Ser ein utvikling over tid, så ser ein at resultata varierer noko år om anna. Noko kan forklarast ut frå at ein har lågt talmateriale, men meir kollektiv kompetanseheving vil kunna vera med å endra på sikt. Særleg har ein tru på at ein heilskapleg plan for leseopplæringa som er forankra i heile personalet vil ha ein effekt på leseresultata. På dei ulike skulane har ein vidareutdanna lærarar med særleg kompetanse innan lesing. Greier ein å nytta desse betre i opplæringa, vil dette hjelpa å implementere den felles lesestrategien. Det ligg i skulebruksplanen at ein må auka innsatsen på 1.-4.klassetrinn. Dette er også i tråd med forskinga til John Hattie, som uttrykkjer at ein må få på plass ein funksjonell lesedugleik før ein har fylt 9 år. Er ein seinare en dette er det eit parameter på nokon som vil få vanskar i vidare livsløp. Ein del av resultata i elevundersøkinga tyder på at dei vaksne rundt eleven har noko å gå på. Det er gode relasjonar mellom lærarar og elevar, men elevane strevar med motivasjon og opplever kanskje ikkje nok støtte i læringsarbeidet sitt. Ungdomstrinnsatsinga har klasseleiing som hovudfokus. Ein vil få sett av tid i personalet til å læra og prøva ut i fellesskap. Ei slik satsing må få gå over tid for at ein skal sjå effekt av det. Det interkommunale samarbeidet i FOS er svært bra og inne i utvikling. I åra som kjem vil ein vidareføra og spissa ein del av nettverka ein alt har, samt oppretta nokre nye. At ein får ein dreiing mot skulebasert og nettverksbasert kompetanseheving er i tråd med nyare forsking på korleis ein kan få til organisasjonar som lærer og fornyar seg. Det vert ei svært spennande tid frametter. Lokalt har ein fått på plass mykje dei seinare år, både når det gjeld elevane sitt læringsmiljø og på det faglege. MOT, Det er mitt val, Zippy går som planlagt. I tillegg arbeider ein med å få til eit betre tverrfagleg samarbeid kring dei borna som har utfordringar. La linea er eit system som ser heile oppveksten under eitt og forsøker å plassera ansvar for dei ulike «knekkpunkta» i eit ungt menneske sitt liv. Fitjar kommune er ein liten kommune og det ligg til rette for å enkelt få til nær dialog mellom alle aktørane i skuleverda. Greier ein å skapa gode arenaer for dialog og læring, som forpliktar alle engasjerte i skulesamfunnet, det vere seg lærarar, politikarar, foreldre, elevar og leiing, så vil ein truleg greie å heva ein del av resultata der det trengs. BILETE: BRODERKJEDA PÅ ØVREBYGDA SKULE 27 Side82

FOU-ENHET FOR SAMHANDLING FOUSAM

FOU-ENHET FOR SAMHANDLING FOUSAM FOU-ENHET FOR SAMHANDLING FOUSAM Årsmelding 2014 Innhold 1. FOUSAM 2 2. Finansiering 3 3. Sammensetning i FOUSAM 4 4. Satsingsområder, oppgaver og aktiviteter 5 4.1. Satsingsområder 5 4.2. Oppgaver 5 4.2.1.

Detaljer

Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling

Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling MANDAT OG ORGANISERING versjon 1, 03.2015 Fagleg nettverk mellom kommunane, Helse Fonna HF, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion

Detaljer

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna MANDAT OG ORGANISERING versjon 1, 03.2015 Barn og unge 1 Forklaring av forkortingar SU: Samhandlingsutvalet (www.fousam.no) FOUSAM: Forsking- og utviklingseining

Detaljer

ARBEIDSGRUPPE BRUKARINVOLVERING

ARBEIDSGRUPPE BRUKARINVOLVERING ARBEIDSGRUPPE BRUKARINVOLVERING versjon 1, 11.2014 Rapport til samhandlingsutvalet Bakgrunn Som eit tiltak i arbeidet for reell brukarmedverknad sette samhandlingsutvalet 06.03.14 ned ei arbeidsgruppe

Detaljer

Samhandlingsutvalet. Referat. Tid og stad: Tysdag 25.febr 2014 kl 10.00 14.00 Haugesund sjukehus, styrerom

Samhandlingsutvalet. Referat. Tid og stad: Tysdag 25.febr 2014 kl 10.00 14.00 Haugesund sjukehus, styrerom Samhandlingsutvalet Referat Tid og stad: Tysdag 25.febr 2014 kl 10.00 14.00 Haugesund sjukehus, styrerom Til stades: Meldt fråfall: Referent: Aud Gunn Løklingholm, Bømlo kommune Kari Ugland, Helse Fonna

Detaljer

Velkommen! Møteplass med fokus på kvardagsrehabilitering som er tverrprofesjonelt samarbeid i praksis

Velkommen! Møteplass med fokus på kvardagsrehabilitering som er tverrprofesjonelt samarbeid i praksis Velkommen! Møteplass med fokus på kvardagsrehabilitering som er tverrprofesjonelt samarbeid i praksis Koordinerande eining i habilitering og rehabiliteringo Helse Fonna. Jorunn Sekse www.helse.fonna.no

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL FØRE TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTA RESSURSANE SINE OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKULE 4 hovudområde for

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

/0,)1- 9 -jut, ' 1)15. Avtale mellom Bokn kommune, Helse Fonna HF og Høgskolen Stord / Haugesund. Felles FoU eining for samhandling (FOUSAM)

/0,)1- 9 -jut, ' 1)15. Avtale mellom Bokn kommune, Helse Fonna HF og Høgskolen Stord / Haugesund. Felles FoU eining for samhandling (FOUSAM) /0,)1- Felles FoU eining for samhandling (FOUSAM) Avtale mellom Bokn kommune, Helse Fonna HF og Høgskolen Stord / Haugesund 9 -jut, ' 1)15 Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2,1 Avtalen byggjer

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

Effekt- og prosessevaluering Erfaringar frå FOUSAM. Lars M. Kvinge Høgskulelektor Høgskolen Stord/Haugesund, FoU-rådgjevar FOUSAM

Effekt- og prosessevaluering Erfaringar frå FOUSAM. Lars M. Kvinge Høgskulelektor Høgskolen Stord/Haugesund, FoU-rådgjevar FOUSAM Effekt- og prosessevaluering Erfaringar frå FOUSAM Lars M. Kvinge Høgskulelektor Høgskolen Stord/Haugesund, FoU-rådgjevar FOUSAM Felles FoU-eining for Samhandling (FOUSAM) Hovedstrategien er ei felles

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING

Austevoll kommune MØTEINNKALLING Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF

INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF Stad: Haugesund sjukehus møterom 6.etg.vest Møtetidspunkt: 22.04.15 Kl. 09.00 14.00 Styremøtet er ope for publikum og presse Går til: Styremedlemmer: Brian Bjordal

Detaljer

Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Formannskapet Møtetid: Møtestad: 31.10.2011 kl Korrespondanse pr e-post Medlemer som ikkje kan møta, må melda frå til Kundetorget tlf 5349 6645 eller e-post: post@stord.kommune.no Varamedlemer

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen

Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen Hjertetrim,- Trening for livet Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen 2 Hovedmål Flytte «Hjertetrimmen» fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten/ privat aktør, samtidig som kvaliteten på

Detaljer

Notat. Kari Ugland Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna HF 2014

Notat. Kari Ugland Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna HF 2014 Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 13.03.15 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kari Ugland Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna HF 2014 Styresak 14/15 O Administrerande direktør si

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

OVERORDNA AVTALE OM SAMHANDLING MELLOM DET KOMMUNALE BARNEVERNET OG DET STATLEGE BARNEVERNET I REGION VEST

OVERORDNA AVTALE OM SAMHANDLING MELLOM DET KOMMUNALE BARNEVERNET OG DET STATLEGE BARNEVERNET I REGION VEST Vår referanse: 11/00625-20 Kommunene i område Fonna Arkivkode: Saksbehandler: Astrid Toft Deres referanse: Dato: 20.03.2012 Til kommunane ved ordførar, rådmann og leiar for barnevernet: Vedlagt følgjer

Detaljer

Møteprotokoll Komité for rehabilitering, helse og omsorg og open høyring

Møteprotokoll Komité for rehabilitering, helse og omsorg og open høyring Møteprotokoll Komité for rehabilitering, helse og omsorg og open høyring Møtedato: 15.11.2012 Tid: 14:00 19:00 17:00 18:00 høyring Møtestad: Formannskapsalen Møte leiar: Helge Einar Vie Faste medlemer

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-016 Objekt: Tilråding frå Hardangerrådet om vidareføring av Prosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger

Kvam herad. Arkiv: N-016 Objekt: Tilråding frå Hardangerrådet om vidareføring av Prosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 14.06.2011 039/11 HASO Kvam heradsstyre 20.06.2011 065/11 HASO Avgjerd av: Saksh.: Hans Atle Soldal Arkiv:

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato

Saksnr Utval Møtedato Arkivref: 2011/2088-16986/2012 Saksh.: Lars Helge Sørheim Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato INTERKOMMUNAL LEGEVAKT OG Ø.HJ. DØGNTILBOD Framlegg til vedtak: 1. Komite for helse, rehabilitering og omsorg

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

Å rsmelding. Brukarutvalet Helse Fonna 2012. Årsmelding Brukarutvalet Helse Fonna 2012SHEIME 1

Å rsmelding. Brukarutvalet Helse Fonna 2012. Årsmelding Brukarutvalet Helse Fonna 2012SHEIME 1 Å rsmelding Brukarutvalet Helse Fonna 2012 Årsmelding Brukarutvalet Helse Fonna 2012SHEIME 1 Samansetjing av utvalet fram til nyoppnevning Medlemmer: Leiar: Nestleiar: Johann Belsvik Otto Blokhus Otto

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015

Detaljer

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 27. NOVEMBER KL. 15.00-18.00 I MATRE

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 27. NOVEMBER KL. 15.00-18.00 I MATRE REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 27. NOVEMBER KL. 15.00-18.00 I MATRE Desse møtte: Renate Klepsvik Austevoll kommune Helge Skugstad Austevoll kommune Odd Harald Hovland Bømlo

Detaljer

Styresak. Kari Ugland Nye tenesteavtalar mellom Helse Fonna og kommunane. Arkivsak Styresak 51/12 B 7 vedlegg Styremøte 21.06.2012

Styresak. Kari Ugland Nye tenesteavtalar mellom Helse Fonna og kommunane. Arkivsak Styresak 51/12 B 7 vedlegg Styremøte 21.06.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 12.06.12 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kari Ugland Nye tenesteavtalar mellom Helse Fonna og kommunane Arkivsak Styresak 51/12 B 7 vedlegg Styremøte

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Referat fra møte i Brukerutvalget

Referat fra møte i Brukerutvalget Referat fra møte i Brukerutvalget Tid: Torsdag 18.09.2014, kl.10:00 14:00 Sted: Haugesund sjukehus Tilstede: Erland Bakken, Kjell Steinar Andreassen, Anne Grete Stake, Otto Blokhus, Jostein Havnerås, Nils

Detaljer

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 13. JUNI 2013 KL. 13.00-16.00, SCANDIC HOTEL, HAUGESUND

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 13. JUNI 2013 KL. 13.00-16.00, SCANDIC HOTEL, HAUGESUND REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 13. JUNI 2013 KL. 13.00-16.00, SCANDIC HOTEL, HAUGESUND Desse møtte: Elling Hetland Wenche Tislevoll Atle Tornes Synnøve Solbakken Trond Sætereng

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Arne Prestbø Medlem H. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Terje Træet Arne Prestbø H

Forfall: Namn Funksjon Representerer Arne Prestbø Medlem H. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Terje Træet Arne Prestbø H 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 18.05.2016 Tid: 14:00 18:20 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Vidareutvikling av Sogn frisklivssentral TILRÅDING: 1. Kommunestyret sluttar seg til at Sogn frisklivssentral vert vidareutvikla

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

MØTEINNKALLING Tysnes kommune

MØTEINNKALLING Tysnes kommune 1 : OPPVEKST/OMSORG Møtestad : : 24.10.2011 Tid : MØTEINNKALLING SAKLISTE: saknr. Arkivsaknr. Tittel PS 43/11 11/800 FRAMLEGG TIL ENDRING AV VEDTEKTENE I BARNEHAGANE PS 44/11 11/802 TILSTANDSRAPPORTEN

Detaljer

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel Sauda kommune Innhold Innhold 1 1. Partar 2 2. Bakgrunn og formål 2 3. Virkeområdet 2 4. Ansvar 3 5. Organisering

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval Styresak 009/12 B Styremøte 01.02. 2012 Forslag til

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

FOU-ENHET FOR SAMHANDLING FOUSAM

FOU-ENHET FOR SAMHANDLING FOUSAM FOU-ENHET FOR SAMHANDLING FOUSAM Årsmelding 2015 1 Innhold 1. Sammendrag 4 2. FOUSAM 5 3. Finansiering 6 4. Organisering 7 5. Arbeidsmetoder, satsingsområder, oppgaver og aktiviteter 8 5.1. Arbeidsmetoder

Detaljer

Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde

Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde Årsrapport 2014 Målsetting

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET Sak 1/10 Utval: PERSONALUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 08.02.2010 Tid: Kl 18.00 MØTEINNKALLING SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET 2/10

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Brukarmedverknad på systemnivå i Helse Vest retningslinjer for brukarutval

Brukarmedverknad på systemnivå i Helse Vest retningslinjer for brukarutval Brukarmedverknad på systemnivå i Helse Vest retningslinjer for brukarutval 1 Innleiing Dette dokumentet inneheld retningslinjer og rammer for brukarutval i føretaktsgruppa i Helse Vest. Retningslinjene

Detaljer

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 29. JANUAR 2015 KL. 14.30-17.30, KULTURSKULESENTERET HUSNES

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 29. JANUAR 2015 KL. 14.30-17.30, KULTURSKULESENTERET HUSNES REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 29. JANUAR 2015 KL. 14.30-17.30, KULTURSKULESENTERET HUSNES Desse møtte: Edvard J. Stangeland Odd Harald Hovland Sverre Olav Svarstad Elling

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03. NOTAT VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen Til: Frå: Kopi: Anna Lianes Sak: Kommunesamanslåing - f.o.m 2012 Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.2015

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 81/08 08/440 PORTEFØLJESTATUS JUNI 2008 960

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 81/08 08/440 PORTEFØLJESTATUS JUNI 2008 960 OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 26.08.2008 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Forfall: Nils-Olav Nøss (Ap) Vara som møter: Norvald Skåtøy (Ap) SAKLISTE

Detaljer

Tenesteavtale 8. Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF. Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for

Tenesteavtale 8. Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF. Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for Tenesteavtale 8 Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for gravide og fødande InnhaId 1 Partar 3 2 Formål og virkeområde 3 3 Bakgrunn og lovgrunnlag

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Utviklingsprosjekt: Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Mona Ryste Volda, april 2011 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS) Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: 024 G00 &01 Arkivsaksnr.: 11/808-2. Rammeavtale for samhandling mellom kommunane og Helse Førde

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: 024 G00 &01 Arkivsaksnr.: 11/808-2. Rammeavtale for samhandling mellom kommunane og Helse Førde SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: 024 G00 &01 Arkivsaksnr.: 11/808-2 Rammeavtale for samhandling mellom kommunane og Helse Førde TILRÅDING: Leikanger kommune har ikkje merknader til framlegget

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Leder Styringsgruppen: Laila Nemeth, Helse Fonna Ny leder driftsgruppen: Marianne Wennersberg

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: Rådhuset - kommunestyresal Møtedato: 04.12.2012 Kl: 12.30 14.15 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Ann Margrethe Kråvik Kari

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 18.02.2015 Tidspunkt: 10:00 13:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 31.01.13 Særavtale mellom Sogndal kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Midsund kommune. Møteinnkalling. Utval: Helse- og omsorgsutval Møtestad: Møterommet, Midsund omsorgssenter Dato: 27.11.

Midsund kommune. Møteinnkalling. Utval: Helse- og omsorgsutval Møtestad: Møterommet, Midsund omsorgssenter Dato: 27.11. Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Helse- og omsorgsutval Møtestad: Møterommet, Midsund omsorgssenter Dato: 27.11.2014 Tid: 09:30 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Vår ref. 2014/1235-78. Høyringsuttale til tannhelsetenesta sin klinikkstrukturplan

Vår ref. 2014/1235-78. Høyringsuttale til tannhelsetenesta sin klinikkstrukturplan Fellestenester Politisk sekretariat HFK Tannhelseavdelinga Postboks 7900 Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Overrca avtale samhandling mellom det kommunale barnevernet i omrle Fonna cget statlege barne i Region Vest

Overrca avtale samhandling mellom det kommunale barnevernet i omrle Fonna cget statlege barne i Region Vest Overrca avtale samhandling mellom det kommunale barnevernet i omrle Fonna cget statlege barne i Region Vest Bokn Bømlo Eidfjord Etne Fitjar Haugesund Karmøy Kvinnherad Jondal Odda Sauda Stord Suldal Sveio

Detaljer

Tenesteavtale 6. Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling

Tenesteavtale 6. Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Tenesteavtale 6 Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Prosedyrar og rettleiar for NSSU

Prosedyrar og rettleiar for NSSU Prosedyrar og rettleiar for NSSU - Nettbasert sakshandsaming av søknad om spesialundervisning Innleiing Det er utvikla i Hordaland eit nettbasert program for sakshandsaming av søknadar om spesialundervisning.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: rådhuset Møtedato: 19.05.2010 Kl: 12.30 15.30 Medlemar: Forfall: Varamedlemar: Frå adm. (evt. andre): Anne Margrethe Kråvik (KrF), leiar, Leif Grinde

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer