Govddesåga kraftverk AS - Søknad om bygging av Govddesåga kraftverk, Beiarn kommune, Nordland

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 16 DES2011 Vår ref.: NVE kv/flrh Arkiv: 312 /161.ABZ Saksbehandler: Deres dato: Finn Roar Halvorsrud Deres ref.: Govddesåga kraftverk AS - Søknad om bygging av Govddesåga kraftverk, Beiarn kommune, Nordland NVEs innstilling Innhold Innhold 1 Sammendrag 1 Søknad 3 Høring og distriksbehandling 40 Uttalelser til søknaden 41 Søkers kommentarer til uttalelsene 49 NVEs vurdering av konsekvensutredningen 55 NVEs vurdering av søknaden 56 Konklusjon etter vannressursloven 73 Vurdering av søknad etter oreigningsloven 73 Merknader til forslag til konsesjonsvilkår 74 Sammendrag Prosjektet er unntatt behandling i Samlet plan etter vedtak i Direktoratet for naturforvaltning Vannet i Govddesåga blir i dag overført til Arstaddalsmagasinet gjennom et bekkeinntak på kote 375. For å utnytte vannet i Govddesåga i større grad enn i dag, er det planlagt et nytt inntak på kote 544. Ovenfor inntaket flater Govddesdalen ut og her vil det bli et inntaksbasseng på m2.dette er en økning av vannspeilet i dalen på ca m2. Fra inntaksområdet vil det gå en vanntunnel ned til en kraftstasjon i dagen ved Arstaddalsmagasinet.

2 Side 2 Govddesåga kraftverk er planlagt å produsere gjennomsnittlig ca. 58 GWh i året, hvorav ca. 8 GWh er vinterkraft og 50 GWh er sommerkraft. Utbyggingsprisen er beregnet til 3,5 kr. I driftsfasen vil kraftverket gi inntekter til eierne av produksjonsselskapet og til kommune og stat gjennom skatter og avgifter. Det er i dag begrenset kapasitet til å transportere kraft fra påtenkte kraftprosjekt i kommunen. Det planlegges derfor å erstatte dagens 22 kv-kraftlinje med en 132 kv-kraftlinje. En slik linje vil kunne ha kapasitet nok til å transportere kraft fra eksisterende og påtenkte kraftprosjekt i Beiarn kommune. En søknad om bygging av 132 kv-kraft linje ble mottatt av NVE og er nå under behandling. Alternativt kan dagens 22 kv-kraftlinje mellom Arstaddalsdammen og Sundfjord forsterkes til å transportere kraften fra Govddesåga kraftverk. De fleste høringsinstanser er for en utbygging, deriblant Beiarn kommune, Nordland fylkeskommune og Reindriftsforvaltningen Nordland. Sistnevnte bemerket at en ev. utbygging måtte tilpasses reindriftsnæringens bruk av området, noe søker har også har påpekt i sin søknad. Fylkesmannen i Nordland og FNF Nordland er i mot en utbygging. De negative virkningene av den planlagte utbyggingen er i hovedsak knyttet til landskap og tap av INON-områder. Redusert vannføring i Govddesåga og bygging av inntaksdam er de største inngrepene ved en ev. utbygging. NVE har vektlagt at Govddesåga i dag allerede er utbygd og at elva er tørrlagt fra eksisterende bekkeinntak på kote 375. Videre mener NVE at sperredammen er planlagt på en slik måte at den ikke blir dominerende i landskapsbildet. NVE konstaterer at en ev. utbygging vil medføre bortfall av inngrepsfri natur med tap av sone 2 og statusendring fra sone 1 til sone 2. Villmarkspregede områder vil ikke bli berørt. Tiltaket vil berøre INON-areal ved innhogg i randsonen og således ikke føre til noen oppsplitting av et større sammenhengende område. Naturtypene langs Govddesåga er ikke karakterisert som spesielt artsrike og er uten påviste rødlistearter. NVE mener konsekvensene av den omsøkte utbyggingen ikke er større enn at det vil være mulig å redusere disse til et akseptabelt nivå ved gjennomføring av avbøtende tiltak som slipp av tilstrekkelig minstevannføring, miljøtilpasning av fysiske inngrep, og innføring av standardvilkår. Vi mener det bør siippes minstevannføring hele året for å oppretthoide viktige bioiogiske funksjoner i elva, og av hensyn til landskapet. Vi foreslår differensiert minstevannføring med størst påslipp i sommermånedene ( ) og mindre resterende del av året, slik det fremgår av forslaget til vilkår. Det er NVEs oppfatning at konsekvensutredningen for Govddesåga kraftverk, sammen med eksisterende kunnskap, tilleggsundersøkelser, høringsuttalelser og tiltakshavers kommentarer til disse, gir tilstrekkelig informasjon til å avgi innstilling i saken. Etter en samlet vurdering av søknaden og mottatte horingsuttalelser finner NVE at fordelene og nytten ved en utbygging av Govddesåga kraftverk er større enn skadene og ulempene for allmenne og private interesser. Vannressurslovens 25 er dermed oppfylt. Vår vurdering legger til grunn planene i søknaden og forutsetter gjennomføring av avbøtende tiltak. NVE anbefaler derfor at Govddesåga kraftverk AS får tillatelse etter 8 i vannressursloven til bygging og drift av Govddesåga kraftverk. Vi anbefaler at tillatelsen gis på de vilkår som følger vedlagt.

3 Side 3 Søknad NVE har mottatt følgende søknad fra SKS Produksjon AS datert : "SKS Produksjon AS søker om å utnytte vannfallet i Govddesåga i Beiarn kommune i Nordlandfiilke til kraftproduksjon. I den tidligere konsesjonen er navnet Kovdisåga benyttet på det samme vassdraget. Vannet er allerede utnyttet ved en tidligere overføring til Arstaddalsmagasinet i henhold til kgl. res. av 9.juni Det overførte vannet utnyttes i dag i Sundsfiord kraftverk. Det er det lokalefallet fra et nytt inntak i Govddesåga som nå ønskes utnyttetfør vannetføres ut i Arstaddalsmagasinet. Det aktuelle kraftverket er større enn et småkraftverk. Vannet er tillatt overført med tidligere konsesjon. Det søkes derfor ikke om konsesjon etter vassdragsreguleringsloven selv om vannet tas inn ca 2 km lenger opp i Govddesåga. Prosjektet har imidlertid en slik størrelse at detfølger vassdragsreguleringsloven med hensyn til konsekvensutredninger. Prosjektet medfører bedre utnyttelse av vannet som det allerede er gitt konsesjon til å overføre. Selve krafistasjonen blir liggende i et steinbrudd i et område som er sterkt berørt av tidligere utbygging. Tunnelmassene vil bli benyttet til å arrondere det gamle steinbruddet. Det er ikke behovfor ny vegbygging eller nye arealinngrep i det som vil bli krafistasjonsområdet. Det nye miljøinngrepet er etableringen av inntaksområdet i Govddesåga som ligger vegløst til ca 3 km oppfra samløpet med Arstadåga. Inngrepet er begrenset ved å velge et lite inntaksbasseng. Dette er mulig ved å investere i en stor slukeevne i stasjonsområdet (lav brukstid)for å unngå magasineringsbehov. Prosjektet vil gi ny nettmulighetfor flere småkrafiverk i området hvorav ett harfått konsesjon og ett er konsesjonssøkt. Det er i tillegg sannsynlig at ett til tre andre i nedre del av Beiarn vil bli konsesjonssøkt. Med henvisning til søknadens beskrivelse av teknisk utførelse og konsekvensutredningen søkes det omfølgende tillatelser: Etter Lov om vassdrag og grunnvann av 20. november 2000 (vannressursloven) 8 om å bygge Govddesåga kraftverk og overføre vannetfra Govddesåga kote 546,5 til Arstaddalsmagasinet. Dette vannet er tidligere overførtfra kote ca 375, Etter Lov om produksjon, omforming, overføring ogfordeling av energi av 29.juni 1990 (energiloven) om tillatelse til å bygge og drifte Govddesåga kraftverk i tillegg til å bygge nødvendige krafilinjer/kabler i umiddelbar nærhet av kraftverket. Dersom det blir bygget en ny/forsterket kraftlinje overfiellet til Sundsfjord kraftverk på spenningsnivå 132 kv, vil det bli søkt spesielt om dette. Dette krever atflere aktører er interessert. Enforsterkning av eksisterende 22 kv-linje overfiellet til Sundsfjord vil kunne bygges utfra eksisterende områdekonsesjon.

4 Side 4 NVE Etter Lov om oreigning avfast eiendom av 23. oktober 1959 (oreigningsloven) 2 nr. 51 om tillatelse til å eksproprierefall, grunn og andre rettigheter som er nødvendigefor å kunne utnyttefallet fra kote 546,5 i Govddesåga. Jf Vannressursloven 51. Etter Lov om vannforurensing av 13. mars 1984 (forurensningsloven) om nødvendige utslippstillatelser i krafistasjonsområdet og inntaksområdet. Fra søknaden refereres videre (figurer, bilder og vedlegg i søknaden er ikke gjengitt): "SAMMENDRAG Basert på økonomi, tekniskeforutsetninger og konsekvenserfor naturmiljø og samfunnsinteresser søker SKS Produksjon AS om konsesjonfor bygging av Govddesåga kraftverk med kraftstasjonsutløp i Arstaddalsmagasinet. Områdebeskrivelse Govddesåga ligger i Beiarn kommune, Nordlandfidke. Det aktuelle planområdet ligger nord for Saltfiellet og sørfor Beiarfjorden. Nedbørfeltet strekker seg opp tilfjellområdene rundt Habresfonna med Habrestinden på 1363 moh, som høyeste punkt. Høyeste regulerte vannstand (HRV)i Arstaddalsmagasinet er på 333 moh. Govddesdalen ligger som en sidedal til Arstaddalen ca. 1,5 km nordfor Arstaddalsmagasinet Planstatus Prosjektet er unntatt behandling i Samlet plan etter vedtak i Direktoratet for Naturforvaltning Tiltaket skal konsekvensutredes i henhold til bestemmelser i plan- og bygningsloven (PBL) og er konsesjonspliktig i henhold til energiloven og vannressursloven. Tiltaket skal også behandles etterforurensingsloven og kulturminneloven. SKS Produksjon har gjennomført konsekvensutredninger (KU) i henhold til utredningsprogramfastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utbyggingsplanene Govddesåga kraftverk vil utnyttefallet mellom Govddesåga på ca. kote 546,5 og Arstaddalsmagasinet med HRV på 333 moh. (334,24 etter dagens høydegrunnlag, NN1954), og vil produsere gjennomsnittlig 58 GWh årlig. Maksimal slukeevne blir 13,7 m3/s, og installert effekt blir ca. 25 MW. Kraftutbyggingen innbefatter: I. Bygging av kraftverksinntak i Govddesåga ca. 2 km (1,7 km i lufilinje) oppstroms dagens bekkeinntak. Etablering av et mindre inntaksbasseng, tilsvarende ca. et halvt døgns kraftproduksjon, ved det nye inntaket i Govddesåga. Driving av ny vanntunnelfi-a dette inntaket til et kraftverk i dagen i eksisterende steinbrudd østfor og oppstroms Arstaddalsdammen. Utføring av strøm til enforsterket eksisterende krafilinje eller ny krafilinje fra Arstaddalsdammen til Sundsfjord kraftverk

5 Side5 Konsekvenser for naturmiljø, ressurser og samfunnsinteresser Tabellen under oppsummerer konsekvensvurderingenefor de ulikefagområdene (tabell 1). Konsekvensgraden er angittfor driftsfase og anleggsfase. For enkeltefagområder vil konsekvensene kunne være noe større i anleggsfasen og noe mindre i drifisfasen. En omtale av 0-alternativet, som beskriver utviklingen i området dersom tiltaket ikke gjennomføres, er inkludert i de respektivefagrapporter. Vi ser av Tabell 1 at de negative konsekvensene ved utbyggingen er vurdert som små til middels negativefor allefagtema. Et unntak erfor andre samfunnsinteresser som blir vurdert som positiv konsekvens. Tabell 1. Oppsummering av konsekvensvurderingene. Fagtema Konsekvens Anleggsfasen Driftsfasen Hydrologi Vanntemperatur, isforhold og Ubetydelig 0 lokalklima Grunnvann,flom og erosjon Ubetydelig 0 Forurensning og vannkvalitet Ubelydelig 0 Naturmiljø Middels negativ Landskap Arstaddalen Liten negativ Govddesdalen Stor negativ Friluftsliv og reiseliv Liten negativ - Kulturhistorie Ubetydelig 0 Reindrift Ubetydelig 0/Liten negativ - Andre samfunnsinteresser Positiv Landbruk Ubetydelig 0 Ferskvannsressurser Ubetydelig 0 Det er utarbeidet en brosjyre som beskriver kort konsekvensutredningen og konsesjonssøknaden (vedlegg 10). Avbøtende tiltak Tiltaket skal i størst mulig grad tilpasses omgivelsene. Arealbruken skal være så liten og skånsom som mulig: Som minstevannføring på strekningen mellom eksisterende og nytt inntak er det foreslått 200 liter/s i sommersesongen ( ) og 118 liter/s i vintersesongen (1.10

6 Side ). Et tiltakfor lav- og mosefloraen langs Govddesåga er å opprettholde denforeslåtte minstevannføringen. Den alpine vegetasjonen er kjentfor å være ømfintligfor inngrepfordi lave temperaturer gjør vekstsesongen kort. Det vil derfor ta lang tidfør inngrep i vegetasjonen iform av veier og anleggsarbeid gror igjen til slik det opprinnelig så ut. Derfor vil et avbøtende tiltak kunne være å begrense slike typer inngrep så mye som mulig samt åjevne over dype spor i bakken der anleggsarbeidet harforegått. Inngrep ved inntaket tilstrebesplassert slik at de vil bli liggende under vann etter at inntaksbassenget er etablert. Miljøoppfølgingsprogramfor anleggsarbeidene. Egen landskapsplanfor stasjonsområdet ved Arstaddalsdammen. Renseløsningerfor drens-, spyle- og borevannfra tunnelene iform av slamavskiller/ sandfang og oljeutskiller. Større reparasjons- og servicearbeid ved inntaket i Govddesdalen bør gjøres iperioder der området ikke brukes av reindriftsnæringen. Hvis dette ikke er mulig må arbeidet planlegges i god tid og koordineres med reindriftas bruk av dalen, slik at det kan benyttes alternative beiteområder den tiden arbeidet skal pågå. Det samme gjelderfor helikopterflyving til anlegget. 1 INNLEDNING 1.1 Presentasjon av tiltakshaver Tiltakshaverfor Govddesåga kraftverk er SKS Produksjon AS som er et datterselskap av Salten Kraftsamband (SKS). Konsernet Salten Kraftsamband (SKS) er eid av Bodø kommune, det danske energikonsernet Dong Energy AS, Fauske kommune, Nordkraft AS og Sjøfossen Energi AS. Gjennom datterselskapet SKS'Produksjon AS driver konsernet med produksjon av elektrisk energifra vannkraft. SKS Produksjon er eid av Salten Kraftsamband (79,1 %) og Hydro Produksjon AS (20,9 %). Selskapet har en middelproduksjon av kraft på ca. 1,8 TWh fordelt på 9 krafistasjoner i Salten; 4 i Sulitjelma, 3 i Sundsfjord og 2 i Misvær. Dette gjør selskapet til Nord-Norges største kraftprodusent utenom Statkraft. SKS Produksjon AS er den formelle søkeren. 1.2 Bakgrunn og formål SKS Produksjon ønsker å utnytte kraftpotensialet i Govddesåga: Utbyggingen har en økonomi som er akseptabel. Miljøkonsekvensene anses som små og akseptable. Produksjonen bidrar til nasjonal kraftoppdekking. Produksjonen gir inntekter til SKS Produksjon, Beiarn kommune og staten. Utbyggingen bidrar til lokal verdiskaping. Utbyggingen kanføre til utbedring av det lokale linjenettet. Dette skaper mulighetfor å realisereflere småkraftprosjekter. Vannet i Govddesåga er per i dag overført til Sundsfjord kraftverk gjennom en tunnel til Arstaddalsmagasinet. Dette er i henhold til Kg1.Res Vannet tas innpå ca. kote 375, føres via bekkeinntaket og tunnel ned til Arstaddalsmagasinet ogvidere i tunnel til Sokumvatnet. Vannetføres herfra til krafistasjonen i Sundsfjord. Fra bekkeinntaket i Govddesåga til Arstaddalsmagasinet er det et betydeligfall som ikke er utnyttet til energiproduksjon.

7 Side7 SKS Produksjon satser på en optimal utnytting av vannkraftmuligheter i allerede berørte områder. SKS Produksjon ønsker å utnytte dette kraftpotensialet ved å bygge en kraftstasjon ved Arstaddalsdammen. I dette tilfellet er atkomstveier og linjetraseèr etablert. Det planlagte Govddesåga kraftverk vilfå en installert effekt på ca. 25 MW og gi ca. 58 GWh i årlig energiproduksjon. Dette tilsvarer tonn CO2-ekvivalenterper år (kull). Energiproduksjonen styrker driften og kraftproduksjonen i SKS Produksjon og medfører bedre utnyttelse av eksisterende personell - og utstyrsressurser. Prosjektet vil styrke Beiarn kommune med økt næringsaktivitet og inntekter. De aktuelle nettmuligheter kreverforsterkninger, enten valget blir overfiellet til Sundsfjord eller ned til Moldjord i Beiarn. Begge alternativene vil gi mulighetfor bedre stromforsyning til/fra Beiarn kommune og øke mulighetenfor ønsket småkraftutbyggingfra andre interessenter. Tilsvarende åpner prosjektet for en alternativ bredbåndmulighet til Beiarn kommune. 1.3 Geografisk plassering Govddesåga ligger i Beiarn kommune, Nordlandifike. Det aktuelle planområdet ligger nord for Saltfjellet og sørfor Beiarftorden. Nedbørfeltet strekker seg opp tilfjellområdene rundt Habresfonna med Habrestinden på 1363 moh. som høyeste punkt. Høyeste regulerte vannstand (HRV) i Arstaddalsmagasinet er på 333 moh. (334,24 etter dagens høydegrunnlag, NN1954). Govddesdalen ligger som en sidedal til Arstaddalen ca. 1,5 km nordfor Arstaddalsdammen (Figur 1.1). Dalen går østoverfra Arstaddalen og opp på fjellpartiet mellom Arstaddalen og Beiardalen. Skoggrensen i området er på ca moh. I Arstaddalen går det en sommeråpen vei inn til Arstaddalsmagasinet. Figur 1.2 viser kraftverk ved Arstaddalsmagasinet inntegnet med nytt inntak i Govddesåga, eksisterende bekkeinntak, atkomsttunnel og ny overføringstunnel. 1.4 Kort beskrivelse av planene SKS Produksjon søker om konsesjonfor utbygging av Govddesåga kraftverk Govddesåga kraftverk vil utnyttefallet mellom Govddesåga på ca. kote 546,5 og Arstaddalsmagasinet på 333 moh. (HRV= 334,24 etter dagens høydegrunnlag, NN1954), og vil produsere ca. 58 GWh årlig. Maksimal slukeevne blir 13,7 m3/sog installert effekt blir ca. 25 MW. Kraftutbyggingen innbefatter: Bygging av kraftverksinntak i Govddesåga ca. 2 km (1,7 km i luftlinje) oppstrøms dagens bekkeinntak Dagens bekkeinntak beholdes og vilfungere som tidligerefor tilrenningen nedstrøms det nye inntaket samt vann som rennerforbi det nye inntaket ved høye vannforinger. Etablering av et mindre inntaksbasseng, tilsvarende ca. et halvt døgns kraftproduksjon, ved det nye inntaket i Govddesåga. Driving av ny vanntunnelfra dette inntaket til et kraftverk plassert i eksisterende steinbrudd østfor og oppstrøms Arstaddalsdammen. Utforing av strøm tilforsterket, eksisterende kraftlinje eller ny kraftlinjefra Arstaddalsdammen til Sundsfjord kraftverk. 1.5 Dokumentets innhold og avgrensning Konsekvensutredningen er utarbeidet i samsvar med krav iplan- og bygningsloven og konsekvensutredningsprogram fastsatt av NVE. Konsekvensutredningen beskriver SKS

8 Side 8 Produksjons planer for å etablere et nytt vanninntak i Govddesdalen og ny tunnel til et kraftverk ved Arstaddalsmagasinet. Hovedinnholdet i utredningen er ellers: Områdebeskrivelse og planstatus Formelleforhold vedrørende en utbygging Statusbeskrivelsefor ulike interesser og verdier i vassdraget Konsekvenserfor berørte interesser og verdier Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser 2 PLANSTATUS 2.1 Nasjonale planer Samlet plan for vassdrag forbindelse med utarbeidelse av Samlet plan for Vassdrag ble det utarbeidet 2 vassdragsrapporter i området. Dette var Sundsfjord (68102 Storvatn og Langvatn) og Klumpen ( Klumpen). I tillegg er det utført en del videreføringsprosjekter i regi av i sin tid Statkraft Engineeringfor Sundsfjord krafilag. Statlige planer og verneplanfor vassdrag Sør og vestfor Arstaddalsmagasinet ligger Sundsfjordfjella planområde som erforeslått vernet etter naturvernloven. Området inngår i det største sammenhengende rene kalksteinsplatået i Skandinavia. Her er det beskrevetflere interessante grotte- og karstformasjoner. Govddesåga ligger i nedbørfeltet til Beiarelva. I St.prp. nr. 32 ( ) om vern av villaksen ogferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er denneforeslått som nasjonalt laksevassdrag. Proposisjonen uttaler at kraftutbygging som ikke har nevneverdig negativ betydningfor laksen kan glennomføres i nasjonale laksevassdrag. Planenefor Govddesåga kraftverk vil ikke endre vannføring eller vannkvalitet i Beiarvassdragets lakseførende deler. 2.2 Regionale og kommunale planer Fylkesplanen har ingen konkreteføringer for området som berøres av planene (Sandvik pers. medd. 2007). I kommuneplanens arealdel er det berørte området avsatt som landbruks-, natur ogfrilufisområde (LNF). Orientering om prosjektplanene ble sendt inn til Beiarn kommune i januar 2007 (under siste rullering av kommuneplanens arealdel). 2.3 Nødvendige tillatelser Tiltaket skal konsekvensutredes i henhold til bestemmelser iplan- og bygningsloven (PBL) og er konsesjonspliktig i henhold til energiloven og vannressursloven. Tiltaket skal også behandles etterforurensingsloven og kulturminneloven. SKS Produksjon har gjennomført konsekvensutredninger (KU) i henhold til utredningsprogramfastsatt av Norges vassdrags og energidirektorat (NVE). Prosjektet er unntatt behandling i Samlet plan, etter vedtak i DN Området der kraftverket er planlagt bygget er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel. Detforutsettes nærmere avklaring mellom kommunen og utbygger mht. prosjektets plassering i kommuneplanens arealdel. Dette må også sees i sammenheng med ny PBL.

9 Side9 2.4 Saksbehandling Melding medforslag til utredningsprogram ble oversendt NVE Det ble deretter sendt på offentlig horing med høringsfrist 14.mars Utredningsprogram blefastsatt av NVE des Utredningene er gjort iperioden Det er utarbeidet en brosjyre som beskriver kort konsekvensutredningen og konsesjonssøknaden (vedlegg 10). Denne konsesjonssøknaden med konsekvensutredninger er sendt på høring til NVE i desember NVE behandler saken videre. 2.5 Framdriftsplan Govddesåga kraftverk kanfå byggestart vinteren/våren Detteforutsetter godkjente planer og at de nødvendige politiske vedtak blirfattet i tråd med,framdriftsplanen (Tabell 2.1). Tabell 2.1 Framdriftsplan Tiltak Forventetferdigstilt Søknad om unntak.fra Samla Plan Sommer 2007 Konsekvensutredningsrapport Sommer 2008 Konsesjonssøknad sendes Årsskiftet 2008/2009 Innstilling fra NVE til Olje- og Årsskiftet 2009/2010 energidepartementet Konsesjon gisfra Olje- og Høstivinter 2010 energidepartementet Byggestart 2011 Produksjonsstart UTBYGGINGSPLANENE 3.1 Hydrologi og tilsig Utbyggingsplanene er detaljert beskrevet i egenfagrapport i hydrologi (Sandsbråten 2008). Nedbørfeltene er lokalisert i sin helhet i Beiarn kommune, Nordland fidke. Planlagt regulert nedbørfelt er beregnet til 39,4 km2 ved inntak på 546,5 moh. Nedstrøms restfelt ned til naturlig utløp i Arstadåga er på 6,25 km2. Området er vist i Figur 3.1. Nedbørfeltene strekker seg mellom 260/988 moh. og 546,5/1360 moh. Detaljer for de enkelte delfelter er beskrevet i Tabell 3-1. Nedborfeltene har noenfå mindre vann. Inntaksfeltet har lite myr, men om lag 23 % bre. Vassdraget ligger hovedsakelig vendt mot nordvest. Vassdraget er tidligere regulert med et inntak på ca. kote 375 moh i Govddesåga, med overføring til Arstaddalsmagasinet. Tabell 3-1 Nedbørfeltparametere Areal i Innsjø i Innsjø Bre i Bre Minste Midlere Max NAVN km2 km2 % km2 % Høyde Høyde Høyde (m.o.h.) (m.o.h.) (m.o.h.) Govddesåga - Inntaksfelt Restfelt nedstrøms inntak 39,400,822,19,2523, ,250,172,70,

10 Side 10 Spesifikk avrenning Qm,di m3/s NAVN i 1/s/km Govddesåga - Inntaksfelt 97,22 3,83 Restfelt nedstrøms inntak 80,74 0,50 Hydrologisk datagrunnlag Det eksisterer ingen observasjoner av avløpet i nedbørfeltet. For beregning av tilsigsserie er det derfor nødvendig å benytte andre avløpsstasjonerfor å beskrive vannføringen ved de ønskede steder ifeltet. I slike tilfeller er detflere kriterier som ønskes oppfilt. Lengst mulig uregulert måleserie, helst dekkende perioden , nærliggende i avstand, lignende hydroftsiske forhold som feltstørrelse, gradient, sjø-, myr- og breandel og lignende. Det er vanskelig åfinne måleserier som dekker alle disse krav og kompromisser er derfor nødvendig. Flere stasjoner i nærheten har vært vurdert som mulig datagrunnlag. Plassering er vist i Figur 3-2 og ytterligere feltopplysninger finnes i Tabell 3-2 og Tabell 3-3. Arealskalerte avlopsserierfor sammenligning er vist i Figur 3-3. Tabell 3-2 Stasjonsfeltparametere Stasjonsnr Navn Feltstørrelse Minste Midlere Max Innsjø Bre Uregulert ( km2) høyde i høyde i høyde i % % m.o.h. m.o.h. m.o.h. Serielengde Gråtåga ,5 22, Bredek , Bogvatn 37, , Nabovassdraget til Govddesåga, Gråtåga har hatt observasjoner i perioden ved stasjon Gråtåga. Dette vassdraget har lignendeftsiografiske forhold. Nedre del er noe lavereliggende men breandelen er relativt lik Feltet er imidlertid 3 ganger større enn i Govddesåga, i tillegg er dataperioden noe kort. Stasjonen antas imidlertid å representere variabiliteten i området på en god måte. For åfå en noe lengre dataseriefor bruk bl.a. til produksjonssimuleringer har vi sett på ytterligere to stasjoner innen rimelig nærhet, Bredek og Bogvatn. Alle er vist i Figur 3-2. Begge stasjoner er brefelt, men har en noe lav breandel i tillegg til at selve feltstorrelsen erfor stor. Stasjon Bogvatn har tilnærmet likfeltstørrelse som Govddesåga og tilnærmet samme breprosent og høydefordeling. Stasjonen har også et variasjonsmønster i avrenningen som korresponderer meget bra med det målte nabovassdraget til Govddesåga, stasjon Gråtåga. Serielengden dekker perioden , noe som gir en akseptabel lengde på tidsserien. Denne stasjonen foreslås benyttet som grunnlag for skalering av tilsig til Govddesåga kraftverk Beregnes middelavløpetfor nedbørsfeltet til Govddesåga ved hjelp av NVEs digitale avrenningskart blir verdienfor som gitt i Tabell 3-1. Er dette en korrekt verdi og gir den beregnede verdifor normalen et riktig bilde av avrenningen i perioden fremover? Ifølge Beldring, Roald & Voksø (2002) vil usikkerheten i avrenningskartet variere fra område til område avhengig av tettheten av stasjonene som måler nedbør og avrenning og usikkerheten i de observerte dataene. Usikkerheten antas å varierefra ±5 % til ±20 % og

11 Side 11 i enkelte områder helt opp mot 30 %. Usikkerheten vil i alminnelighet øke når størrelsen av området som betraktes avtar. Beregner man verdierfor nedborfeltene til noen av de vurderte avløpsstasjoner, og sammenligner med observerte verdier,får man resultater som vist i Tabell 3-3. I hovedsak viser de observerte verdiene noe økningfra perioden før 1990 til perioden etter Stasjon Gråtåga har dog kun noenfå årfrem til ut 1992 med data. Stasjonen , som er den stasjonen som har lengst dataserie etter 1990, viser enforskjell mellom avrenningskartet og observerte verdier på om lag + 15 %. Perioden før 1990 er dog relativt lik med avrenningskartet. Tabell 3-3 Beregnet spesifikk middelavrenningfra NVEs digitale avrenningskart for vurderte avløpsstasjoner Stasjonsnr Stasjonsnavn Gråtåga Bredek Bogvatn Spesifikt middeltilsig Beregnetfra NVEs digitale avrenningskart 86,77 69,85 72,18 Observert Spesifikt Middeltilsig "frem til 1990" 66,72 69,80 74,89 Observert Spesifikt Middeltilsig "etter 1990" 61,14 71,59 83,09 Verdienefi-a avrenningskartet er imidlertidfortsatt valgt benyttet som grunnlag for skalering av tilsiget til Govddesåga, men det gjøres oppmerksom på usikkerheten i området. Den benyttede stasjonen ser dog ut til å sammenfalle rimelig bra med avrenningskartet iperioden Tilsig For tilsiget til det planlagte Govddesåga kraftverk er disse ovenfor beskrevne vurderinger lagt til grunn. En tilsigsserie er utarbeidet, vist i Figur 3-4 med data i Tabell 3-4. Forflere statiske parametere vises det til egenfagrapport hydrologi (Sandsbråten 2008). Når det gjelder årsfordeling av avløpet gir analyser av de tilgjengelige dataserier indikasjoner på at Bogvatn best ivaretar årsfordelingen av avløpet. Serien benyttetfor skalering er den naturlige avlopsserien Bogvatn. Tidsserien består av generert avlopfra 1971 til og med Tabell 3-4 Tilsigsdata Midlere spesifikk Stasjons/ Nedbørfelt Govddesåga Kraftverk avrenning iperioden (NVEs digitale avrenningskart) Feltstørrelse i km2 39,4 Største Vannforing m3/s Midlere Vannføring m3/s Minste Vannføring i m3/s 35,63 3,83 0,04 Alminnelig Lavvannføring i m3/s 0,118 Varighetskurve er en sortering av vannføringene etter størrelse og angir hvor stor del av tiden, angitt i %, vannforingene har vært større enn en viss verdi (Figur 3-5). Kurven for "slukeevne" viser hvor stor del av den totale vannmengde (angitt i prosent) kraftverket kan utnytte, avhengig av den maksimale kapasiteten i turbinen (iprosent av middelavlopet). Kurvenfor "sum lavere " viser hvor stor del av vannmengden (angitt i

12 Side 12 prosent) som vil gå tapt når vannføringen underskrider lavest mulig driftsvannforing i kraftverket. Nyttbar vannmengde til produksjon på grunnlag av hydrologiske data vises i Tabell 3-5. Tabell 3-5: Beregnet nyttbar vannmengde vha hydrologiske data. Tilgjengelig vannmengdel Beregnet vanntapfordi vannføringen er større enn maks slukeevne Beregnet vanntapfordi vannføringen er mindre enn min slukeevne Beregnet vanntap på grunn av slipp av minstevannføring Nyttbar vannmengde til produksjon % av rniddelvannføringen 100 % 7,8 % 3,9 % 88,2 % Mill.m3 120,80 9,48 4,73 106,59 Flont Tiltaket vil ikkeføre tilforverrede fl omforhold. Flomforholdene på strekningen medfraført vann vil derimot bli redusert, og med en slukevne i kraftverket på 13,7 m3/s vil dette gi synlig utslag også på de størreflomhendelsene. Slukekapasiteten i eksisterende bekkeinntak er oppgitt til 33 m3/s. Flomforhold oppstroms inntak vil ikke blipåvirket. 3.2 Eksisterende kraftanlegg og situasjon Vannkraft Området der kraftverket er planlagt erfra før sterkt påvirket av tidligere vannkrafiutbygginger: Arstaddalsmagasinet er etablertfor å magasinere/overføre deler av Arstadvassdraget til Sokumvatnet og Sundsfjord kraftverk. Arstaddalsmagasinet fungerer normalt ikke som et eget magasin, men "hengerpå" Sokumvatnet. Det er etablert en 3,9 km lang overføringstunnel,fra Arstaddalsmagasinet til Sokumvatnet. Tunneltverrsnitt er ca. 17 m2. Govddesåga er overført til Arstaddalsmagasinet via en 1500 meter lang overføringstunnel med et tverrsnitt på 8 m2.det nåværende bekkeinntaket i Govddesåga er på ca. 375 moh. Vannferingen nedstrøms dette er sterkt redusert. Bygging av Arstaddalsdammen og overføringstunnelene i området skjedde i perioden og 2007 ble det gjort en større rehabilitering av Arstaddalsdammen i henhold til dagens krav Kraftlinjer Det går en 22 kv-krajilinje mellom Sundsfjord og Beiarn. Denne kommerfra Sokumvatnet og passerer Arstaddalsdammen før den svinger nordover ned Arstaddalen til Beiarn. Denne linjen ble bygget tilforsyning av anleggskrafi i anleggsperioden på begynnelsen av 60-tallet, men er i ettertid blitt en av treforsyningslinjer inn til Beiarn kommune. Linjen.fra Sundsfjord til Arstaddalsdammen (Govddesåga) eiesfortsatt av SKS Produksjon. Dagens linje må mest sannsynlig erstattes av en ny 132 kv-linjefor å kunneføre kraftenfra et eventuelt Govddesåga

13 Side 13 NVE kraftverk ut av området. I tillegg passerer Statnett sin 420 kv-krafilinje ca. 2 km nordfor Arstaddalsdammen Annen utbygging forbindelse med byggingen av Arstaddalsdammen ble det etablert bilveifra Moldjord og inn til dammen. Denne veien er åpenfor allmennferdsel om sommeren, men blir ikke holdt åpen vinterstid (Bilde 3-1). SKS Produksjon har en bolig (tidligere damvokterbolig) med innlagt vann og strøm ved veien ca. 1,2 km nedstrøms Arstaddalsdammen. Denne blir brukt i forbindelse med vedlikeholdsarbeid. VedArstaddalsdammen og nedstrøms denne er det etablert parkeringsplasser, rasteplass med gapahuk for allmennheten og i sørenden av Arstaddalsmagasinet står ei hytte som er åpenfor allmennheten. Hytta er bygd av grunneiere og blir brukt avjegere og turgåere. 3.3 Beskrivelse av tiltaket Sammenligningsgrunnlaget for analyse av Govddesåga kraftverk er dagens situasjon i vassdraget. Dette betyr en vurdering av hvordan situasjonen vil bli uten bygging av Govddesåga kraftverk Dette sammenligningsgrunnlaget kalles Alternativ 0. I kapittel 4 er dagens situasjon og områdets verdi vurdertfor en rekke ulikefagtema. Alternativ A er utbyggingen som dette kapittelet beskriver. I vedlegg 1, 2 og 10 vises oversiktskart over utbyggingsplanene. I vedlegg 3 til 9 vises plan- tegninger over stasjonsområde og inntaksområde Kraftverk Krafistasjonen etableres i steinbruddet oppstroms Arstaddalsdammen (Bilde 3-2). Steinbruddet fungerer dermed iprinsipp som en allerede utsprengt byggegrop. Løsningen eliminerer behovetfor å komme innpå uberørt terreng. Stasjonen fundamenteres på utsprengt nivå ca. kote 327 med støptforbindelse til bakenforliggendefjell og tunnel. Utløpet etableres i platået ut til kanten til neste bruddavsats og overstøpes med solid betongdekke som senere,filles over med sprengsteinfra tunneldriften. Steinbruddet fidles opp til nivå ca. kote 336, med steinfra tunneldriften. Det etableres et platå omkring kraftstasjonen, med atkomst rettfra Arstaddalsdammen og veien som kommer dit. Hovedtransporten vil skje innpå dette platået, og større løft gjøres med mobilkran rett ned i stasjonen. Kraftstasjonen utstyres derfor med avtakbart tak. Kraftstasjonen får en installert effekt på ca. 25 MW, fordelt på to aggregater på henholdsvis 18,9 MVA og 9,5 MVA. Begge aggregater blir av turbintypen Francis med på 9,1 og 4,6 m3/s og med turbinsenter på kote 320. Hovedtransformatoren blir 28 MVA, som opptransformerer spenningsnivået fra 6 kv til 22 kv. I tillegg blir det en 1 MVA lokal stasjonstransformator 6,0 kv / 240 V tilforsyning av krafistasjonen (se Tabell 3-8). Dersom detfør byggeoppstart avdekkes forhold med steinbruddet (geologi, vannlekkasjer til byggegrop) og/eller problemer med å holde vannstanden nede i magasinet (tilrenning, økonomi) i en byggefase, holdes muligheten åpenfor å trekke kraftstasjonen inn ifjell til området hvor den nåværende prosjekterte betongpluggen for trykkrøret er plassert.

14 Side 14 SKS Produksjon vurderer også internt atkomstmuligheten og drift- ogpersonsikkerheten utfra tidligere vintererfaring i dette området. Dette påvirker i såfall kun den lokale bygningsmessige utformingen av stasjonen og ikke de øvrige planene og miljøforhold. Det vil bli orientert spesielt om dette om det blir aktuelt Inntaksbasseng Det planlegges ett mindre inntaksbasseng ved å etablere en sperredam ifossestryket like nedenfor inntaket. Sperredammen er tenkt som en 4-5 m høy platedam i betong, samt at terrenget mot sørvestforhøyes med en steinfylling. Hensikten med sperredammen er å lede vannet mot inntakstunnelen, sikre tilstrekkelig dykking av inntaket og å muliggjøre bestpunktdrifi i vintersesongen. Vannmengden som holdes tilbake vil utgjøre et volum ca. 0,5 mill. m3eller tilsvarende et halvt døgns produksjon vedfullt pådrag. Etablering av bassenget innebærer en økning av vannspeilet i dalen på ca. 80 dekar noe som gir en total vannflate på ca m2.i perioder med tilsig lavere enn minstevannføringskravet slippes tilsigetfra inntaket. Ved normal kraftverksdrift vil vannstanden i inntaket ikke synke under ca. kote 544. I spesielle tilfeller kan vannstanden senkes ned til nivå med inntaksterskelen (Tabell 3-6). Tabell 3-6 Data for inntaksbasseng For utbygging Etter utbygging Areal Volum, mill. m3 Laveste v/høyeste Areal NV Vannstand Vannstand HRV km2 Kote v/ normal Demning Senking Sum nivå drift km2 0, ,11 546, ,5 0 0,5 Sperredammen forventes å bli klassifisert i konsekvensklasse 0; ingen skader av betydning ved eventuelt dambrudd Inntak og overføring Vannet som skal benyttes til krafiproduksjon benyttes allerede i eksisterende Sundsfjord kraftverk Vannet tas i dag innfra bekkeinntaket lenger ned i Govddesåga og overføres til Arstaddalsmagasinet og videre til Sokumvatnet som er inntaksmagasinfor Sundsfjord kraftverk. Inntaket skal etableres i Govddesåga ca. 3,3 km ovenfor utløpet i Arstadåga og ca. 2 km (1,7 km i lufilinje) ovenfor eksisterende bekkeinntak. Dette medfører endring i vannføring på strekningen mellom kote 546,5 og ca. kote 375 i Govddesåga. Govddesåga har dannetflere naturlige fiellterskler der terrenget og elva vider seg ut ovenfor iflatere partier. Avsatsen ved inntaksområdet dannes av en meter lang, lavfiellrygg tvers over dalen og denne danner en naturlig sperre (Bilde 3-3). Den naturlige vannstanden ovenfor gjennombruddet ifiellterskelen erforeslått hevet ca. 5,0 meter med en inntaksdam i betong, til ca. 546,5. Inntaksdammen får et 30 meter langt overløp og utstyres med tømme/ spyleluke i bunnen. Dammenfår noe lavere høyde ennfjellterskelen og allflomvannføring vilfortsatt følge samme løp. Dermed vil helefjellryggen fortsatt danne en naturlig sperre for inntaksbassenget.

15 Side 15 NVE Inntaket legges i den sammefielhyggen, men ca. 300 meter mot syd Plasseringen bestemmes hovedsakelig av tunneltraseen somføres fra kralistasjonen opp til inntaksbassenget. Tunnelen legges i en liten bue utenom et dalsøkk nedenforfiellterskelen. Inntaket blir lagt rett iforskjæringen til tunnelen og blir dykket slik at vannstanden normalt vil dekke hele åpningen ogforskjæringen. Inntaket vil dermed værefrostfritt og ligge under eventuelt isdekke. Inntaket vil derfor ikke bli synlig. Tunnelen drivesfra steinbruddet og opp til inntaket på ca. kote 542. Forskjæringen føres videre inn i inntaksområdet opp til naturlig terrengnivå på ca. kote 542. Dermed kan tunnelen drives opp til Govddesåga uten at vann renner inn, og inntaksområdet kan normalt tørrlegges ved å åpne bunnluken i dammen. Denne vil ogsåfungere som spylelukefor sand og grus og vil derforfå stor kapasitet Tunnel Vannveienfra Govddesåga til kraftverket blir hovedsakelig i tunnel som drives fra steinbruddet ved Arstaddalen. Tunnelen blir om lag 2230 meter lang med ca. 25 m2tverrsnitt. Fra betongpluggen legges et trykkrør ned til krafistasjonen. Oppstrøms betongpluggen etableres det et sandfang. Trykkrøretfår lengde L=290 m og diameter Ø= 2000 mm og utstyres med rørbruddsventil like ved betongpluggen. Trykkrøretføres i rett linje til hovedaggregatet. Oppstrømsfor inntaksventilen etableres en avgrening til aggregat nr 2. Det etableres en kort atkornsttunnelfi-a steinbruddet ned til driftstunnelen. Starten på denne tunnelen legges på ferdig oppfidlingsnivå ca. kote 336, og tunnelen drives på synk ned til trykktunnelen ca. kote 320. Denne benyttes til all tunneldrift i anleggstiden og alle masser fra tunneldriften kan dermed deponeres direkte i bruddområdet. Atkomsttunnelen vil senere gi permanent atkomstfor mindre kjøretøyer til rørtunnel, betongpropp og lavere del av krafistasjonen. Tunneldriving med tverrsnitt 25 m2 i de opptredende bergartene vurderes som greit gjennomførbar. Tunnelen vilfå en stabilitetsmessig bra orientering slik den ligger tvers på hovedoppsprekkingen og de svake tettskifrige soner som kan opptre langs skiferens lagdeling. Sikring i tunnelen ventes å kunne ivaretas med bolter og sprøytebetong (Buen 2008). Vannveienforventes å bli klassifisert i konsekvensklasse 0; ingen skader av betydning ved eventuelt brudd Veier Atkomst til krafistasjon blirfi-a eksisterende vei til Arstaddalsdammen. Veien til Arstaddalsdammen forlenges inn i steinbruddet. Denne blir liggende omtrent der båtutsetting foregår i dag. Det må derfor etableres ny vei/båtrampe ned til tilsvarende nivå som i dag. Atkomst til dam og inntak blir i anleggsfasen via tilløpstunnelen. Fra inntaket etableres det en enkel, ca.150 meter lang anleggsvei bort til damområdet. Veien vil ligge under vannivået i inntaksbassenget, og veien blir ikke synlig etter at anleggsfasen er avsluttet. Det vesentlige av transport av materialer og personell vil bli gjennom tunnelen. I tillegg vil det bli noe transport med helikopter. I kraftverkets driftsfase vil det ikke være veiatkomst til dam/inntak

16 Side Krafdinjer Beiarn kommune har en godt utbygd infrastrukturfor transport av elektrisk energi når det gjelderforsyning til kunder. Det er i dag begrenset kapasitet til å transportere kraftfra påtenkte kraftprosjekt ut av kommunen. Anlegget tilknyttes mest sannsynlig en ny 132 kv-linje. Det etableres en trafostasjonfor opptransformering til 132 kv like ved stasjonen. Denne linjen vil, om den bygges med tilstrekkelig kapasitet, også kunne betjene småkraftverket Steinåga/Staupåga til Sjøfossen Energi som nylig harfått konsesjon. Dette kraftverket ligger ca. 5 km nedenfor Govddesåga i Arstaddalen. Tilsvarende vil denne linjen kunne betjene Breivikelva kraftverk til Nord-Norsk Småkraftverk som nylig er omsøkt og ligger plassert noen kilometer ut i Beiarfjorden. Linjen vil også kunne ha kapasitet til 2-3 småkraftverk som er under planlegging i nedre del av Beiarn (Sagåga, Eiteråga og Moråga). Beiarn trafo vil dermed ikke belastes med disse utbyggingene. Beiarn trafo har en kapasitet på 15 kva. Dette tilsvarer omtrent behovet til andre småkraftverk som er under planlegging lengre opp i Beiarn. Dagens 22 kv-linje i Arstaddalen eies av Bodø Energi. Eier måforsterke denne linjenfor å kunne ta produksjonen.fra de nevnte kraftverkene opp Arstaddalen til transformering ved Govddesåga til 132 kv-linjen overfjellet til Sundsfjord Tipper og massetak Overskuddsmasserfra tunneldriften er tenkt plassert i eksisterende steinbrudd som ble åpnet iforbindelse med byggingen av Arstaddalsdammen på 60-tallet. Steinmasser.fra tunneldriften vil i hovedsak bli benyttet til terrengarrondering av det gamle steinbruddet hvor kraftverket plasseres. Det betyr at en del av steinmassene ligger under vann i Arstaddalsmagasinet når dette er på HRV.I tillegg vil den nederste delen av kraftstasjonsbygningen bli innbygd i masser. Det blir ikke behovfor andre areal til massedeponering enn steinbruddet. Massene fra tunneldrivingen består av bergarter som egner seg dårlig til veibygging eller annen bruk som krever høy mekanisk styrke. I inntaksområdet vil alle maskinbevegelser i anleggstiden skje i terreng som blir liggende under,fremtidig vannstand. Steinmasserfra forskjæringen benyttes til atkomstvegfra tunnel bort til dam. Veien legges slik at den blir liggende under vann, men kan benyttes dersom vannet senkes. Torvlaget som bli liggende under vann graves ctvi området omkring tunnelinnløpet. Torv og humusmasser deponeres på egnede steder i terreng eller i randsonen av inntaksbassenget over høyeste vannstand Kjøremonster og drift av kraftverket Govddesåga kraftverk har et magasin på 0,5 mill.m3og et tilsig på 128 mill.m3/år.dette betyr at kraftverket vil ha svært liten mulighet til å regulere tilsiget til kraftproduksjon. Det antas at regulert vannføring kan settes lik 10 % av middeltilsiget, det vil si ca 0,4 m3/s, som er større enn alminnelig lavvannføring. Kraftverket vilfå en stor andel sommerproduksjon, ca 50 GWh/ år som tilsvarer nesten 90 % av den totale årsproduksjonen. Dette produksjonsvolumet er forutsatt produsert på uregulert tilsig og på varierende virkningsgrad mellom kraftstasjonens største og minste slukeevne.

17 Side 17 I vinterhalvåret er detforutsatt at det minste aggregatet benyttes til såkalt bestpunktdrift (intermitterende drift) i stasjonen. Det minste aggregatet vilfå et bestpunkt på ca 3,2 m3/s. Med et vintertilsig opp til ca 1,6 m3/svil kraftstasjonen klare å produsere hele døgntilsiget på bestpunkt uten å overføre magasinvolum til neste døgn. Synker nettotilsiget ned mot 0,1 m3/s vil krafistasjonen kunne magasinere tilsiget i 23 timerfor så å produsere hele døgntilsiget på 1 time. Ved å gå opp til maksimal slukeevne på det minste aggregatet, 4,6 m3/s, vil kraftstasjonen klare å produsere på et døgntilsig lik 2,3 m3/suten å overføre vann til neste døgn. Ved tilsig over 2,3 m3/svil det største aggregatet i økende grad bli lastet opp. Med en slik driftsform er det antatt at hele vintertilsiget kan utnyttes på god virkningsgrad, men vil måtte oppveies mot økt stopp/start slitasje på aggregatene. Produksjonsberegningene viser ca. 7 GWh større produksjon pr år enn om kraftverket skulle ha kjørt på uregulert tilsig alene. 3.4 Produksjon, kostnader og tekniske data Produksjon er beregnet ved å avregne tilsig mot totalvirkningsgradskurven for de to aggregatene i kraftstasjonen. Da kraftverket har avløp til Arstaddalsmagasinet er detforutsatt bestpunktdrift i stasjonen. Tilsiget er beregnet med vannmerke Bogvatn som er skalert til nedslagsfelt ved inntaket i Govddesåga. Inntaket er satt til kote 546,5 og utløpsterskel er på kote 325 ogfallhøyden er korrigertfor observerte vannstander i Arstaddalsmagasinet i samme periode. Produksjonen er beregnet med døgnoppløsning for perioden Det er gjort fradrag for slipp minstevannføring, 0,2 m3/si sommerhalvåret og 0,118 m3/s i vinterhalvåret. Det er også beregnet ytelse i naturhestekrefter. Denne størrelsen gir produksjon beregnet utfra den regulerte vannføringen. Våre beregninger tar da utgangspunkt i 10 % av middelvannføringen fratrukket alminnelig lavvannføring. Bruttofallet er beregnet utfra HRV fratrukket 1/3 av reguleringshøyden, bådefor overvannet ogfor undervannet. Beregnet gir da Govddesåga kraftverk en ytelse på 759 NHK Kostnadene er beregnet på grunnlag av kart, enkle planskisser og NVEs kostnadsgrunnlag for små vannkraftkverk (2005) som er blitt korrigert til prisnivå Kostnadene er vurdert og eventueltjustert skjønnsmessig utfra stedligeforhold, og også utfra erfaringer vedrørende generell kostnadsutvikling i den senere tid Kostnadene (i mill. kroner) er satt opp i Tabell 3-8. Uforutsett er satt til 10 % og kostnaderfor planlegging og administrasjon er satt til 10 %. Finansieringskostnader er beregnet med en rente på 7 %p.a. Byggetiden er anslått til ca. 2 år. En skal være oppmerksom på at det kan være lang bestillingstid på utstyr, og dette kan være "kritisk vei" for en utbygging. Hoveddata for Govddesåga kraftverk vises i Tabell 3-7 og Tabell 3-8. Kostnadsoverslag er vist i Tabell 3-9.

18 Side 18 Tabell 3-7 Hoveddatafor Govddesåga kraftverk. GOVDDESÅGA KRAFTVERK, HOVEDDATA TILSIG Nedbørfelt Årlig tilsig til inntak Spestfikk avrenning Middelvannføring (totalt) Alminnelig lavvannføring 5-persentil sommer (1/5-30/9) 5-persentil vinter (1/10-30/4) Beregnet ytelse i naturhestekrefter KRAFTVERK Inntak Avløp (referanse) Lengde på berørt elvestrekning Fallhøyde, brutto Midlere energiekvivalent Slukeevne, maks Slukeevne, min Tunnel, tverrsnitt Tunnel, lengde Tilløpsrør i tunnel, diameter Tilløpsrør, lengde Turbinsenter, kote Installert effekt, maks Brukstid INNTAKSBASSENG Volum Neddemt areal inklusiv elv Høyeste vannstand PRODUKSJON Produksjon, vinter (1/10-30/4) Produksjon, sommer (1/5-30/9) Produksjon, året ØKONOMI Byggekostnad Utbyggingskostnad (ekskl. netttilknytning*) Alt. A km2 39,4 mill ,8 l/s/km2 97, /S 3,830 m3/s 0,118 m3/s 0,301 m3/s 0,118 NHK 759 moh. 544 moh m Ca m 226,5 kwh/m3 0,525 m3/s 13,7 m3/s 1,8 m2 25 m 2230 MM 2000 m 290 moh 320 MW Ca.25 timer 2300 Mill m3 0,5 dekar 110 moh 546,5 GWh Ca. 7,5 GWh Ca. 50 GWh Ca.58 mill. NOK 203 kr/kwh 3,5 Tabell 3-8 Oversikt elektrisk anlegg GOVDDESÅ GA KRAFTVERK, Aggregat 1 Aggregat 2 Samlet Elektromekanisk anlegg TURBIN Slukeevne Turbin effekt GENERATOR Ytelse generator, cos q)=0,9 m3/s 4,6 9,1 13,7 MW 8,8 17,5 25,8 MVA 9,5 18,9 28,0

19 Side 19 Spenning kv 6 TRANSFORMATOR Ytelse ved, cos q)=0,9 MVA 9,4 18,7 27,7 Omsetning kv/kv (132) 22/6 STASJONSEFFEKT MW 8,5 16,8 24,9 NETTTILKNYTNING (Kraftlinje) Lengde kabelfra stasjon til linje km 0,5 Nominell spenning kv 22 (132) Tabell 3-9 Kostnadsoverslag med 2 aggregater. Kostnadsoverslag Govddesåga kraftverk Mill kr Overføringsanlegg (ingen) 0,0 Reguleringsanlegg, overløpsterskel og inntak 8,3 Drifisvannveier, tunnel, rør i tunnel og utløp under vann 49,2 Krafistasjon, bygg (rigg alle anleggs og byggposter inkludert med ca 20 % 29,9 Krafistasjon, maskin/elektro 61,8 Transportanlegg, anleggskrafi 3,1 Linjetilknytning, linjer, kabler, ekskl. nettilknytning 0,8 Tiltak Landskapspleie og miljotiltak 0,7 Uforutsett, (av alle kost ekskl. rigg) 19,9 Planlegging administrasjon 9,7 Erstatninger, tiltak, erverv, etc. 5,0 Finansieringsutgifter (middel/år) 15,0 TOTALSUM ANLEGG (2008) 203,3 *) Ekskludert nettilknytning. Nettilknytning med 132 kv-linje er anslått til 25 mill. Investeringen er avhengig avflere interessenter. 3.5 Vannføringsendringer Vannfaringen vil som enfølge av inngrepet bli redusert på en 2 km (1,7 km i lufilinje) lang strekning mellom eksisterende bekkeinntak på ca. kote 375 og planlagt nytt inntak ca. kote 546,5. Det vises til detaljerte beskrivelser av vannføringsendringer i kapittel 4.1 ogfagrapport hydrologi (Sandsbråten 2008). 3.6 Slipping av minstevannføring Som minstevannføring på strekningen mellom eksisterende og nytt inntak er det i disse vurderingene benyttet 200 liter/sekund i sommersesongen ( ) og 118 liter/sekund i vinter-sesongen ( ). Betydning av ulike krav til slipp av minstevannføring er vist i Figur 3-6. Foreslått krav på 200 liter/sekund i sommersesongen og 118 liter/sekund i vintersesongen vises med rødstiplet linje. Sefor øvrigfagrapport hydrologi for begrunnelse for valg av minstevannføringer. Tiltakshavers anbefalte krav på 200 liter/sekund i sommersesongen og ingen krav på vinterstid vises som stiplet blå linje. Se kapittel 7.2for tiltakshavers anbefalinger.

20 Side Manøvreringsreglement Det planlegges ikke magasiner iforbindelse med kraftverket utover etablering av en sperredam som sikrer tilstrekkelig dykking av inntaket samt mindre "skvalpektøring", se kapittel Eiendomsforhold SKS Produksjon har tidligere ervervetfallrettighetene opp til dagens bekkeinntak på kote ca 375. De øvrigefallretter og rett til grunn videre oppover i Govddesåga eies av Statskog (73/1) og Opplysningsvesenets Fond (48/1). Disse rettighetene må erverves opp til planlagt inntak på kote 546,5. Krafistasjonsområdet og arealene rundt Arstaddalsdammen som vil bli berørt, eies av SKS Produksjon. I tillegg er infrastrukturen i området iform av vei (ca 15 km), kraftlinje ogfiber overfjellet til Sundsfjord kraftverk (ca. 15 km) eid av SKS Produksjon. Eierfordelingen av det aktuellefallet er: Statskog ca. 70 % Opplysningsvesenets Fond ca. 10 % SKS Produksjon ca. 20 %. Dette er tatt ut av kart med ekvidistanse på 5 m. Tallene må derfor oppdateres etter mer nøyaktige data/oppmålinger. Det søkes i dette prosjektet om rett til å eksproprierefallrettigheter, grunn og andre rettigheter som er nødvendigefor gjennomføringen av prosjektet. Parallelt med at det søkes om ekspropriasjon pågår detforhandlinger med Statskog som er største falleier. Opplysningsvesenets Fond holdes oppdatert om utviklingen. 3.9 Tidligere vurderte utbyggingsalternativ Alternativt har det vært diskutert å bygge en høyere og lengre dam ved inntaksstedet i Govddesåga. Dette villeført til at et langt større areal ved inntaket ble neddemt. Av miljøhensyn er dette alternativet utelukket. Det er i stedet prioritert høy slukevne. For selve kraftstasjonen har det blitt vurdert løsninger med krafistasjon ifiell og andre plasseringer i dagen. En krafistasjon ifjell ville bli lagt ifiellet østfor Arstaddalsdammen med atkomsttunnel ca. 200 meter nordfor Arstaddalsdammen og utløpstunnel ut i magasinet. En slik løsning erfrafalt på grunn av kostnad. Overføring av elva Habres har også vært diskutert, men dette er skrinlagt. Dette er i dag en elv uten inngrep ned til Arstaddalsmagasinet. 4 VIRKNING FOR MILIO, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Konsekvensutredningene er utarbeidet i 2007 og Det henvises til NVEs utredningsprogram, NVE , datert 19. desember Konsekvensene for hydrologi, vannkvalitet ogforurensing, naturmiljø, landskap,friluftsliv og reiseliv, kulturhistorie, reindrift og samfunn er beskrevet i egnefagutredninger. I konsesjonssøknaden beskrives alle sammendragfra fagrapportene landbruk ogferskvannsressurser.