Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen

Transkript

1 Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen Møtested: Mysen videregående skole. Tidspunkt: kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Nina Johansen, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger-Christin Torp Leder Arbeiderpartiet Rune Fredriksen Medlem Arbeiderpartiet Trine-Merethe Høistad Medlem Arbeiderpartiet Tormund Hansen Medlem Arbeiderpartiet Skinnarmo Elisabeth Morfjord Nestleder Kristelig Folkeparti Roar Høisveen Medlem Senterpartiet Marta Lindås Medlem Fellesgruppe Fremskrittspartiet og Venstre Ove Henry Virik Jørgensen Medlem Fellesgruppe Fremskrittspartiet og Venstre Monica Gåsvatn Medlem Fellesgruppe Fremskrittspartiet og Venstre Fredrik Bjercke Punsvik Medlem Høyre Rolf Sigmund Klerud Medlem Høyre Anne Karine Jahren Medlem Sarpsborg, 6. april 2010 Inger-Christin Torp leder

2 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side saker til behandling PS 15/2010 Høring. Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg 11 PS 16/2010 Oppnevning av styreledere og styremedlemmer til 67 fylkesgalleriet Punkt Ø i Moss og Det Norske Blåseensemble i Halden PS 17/2010 Status for arbeidet med Fylkesscenen og samlokalisering av 69 Østfold Teater, Østfold Kulturproduksjon og Østfodl Fylkesbibliotek PS 18/2010 Regional plan for folkehelse i Østfold - oppstart 72 PS 19/2010 Tilskudd til studieforbund for 2010 etter 75 voksenopplæringslovens 6 PS 20/2010 Utredning - effektivisering av de videregående skolene 106 PS 21/2010 Innføringsklasser og alternativ ressursanvendelse skoleåret PS 22/2010 Melding om inntak, formidling og fagopplæring i bedrift PS 23/2010 KulturDråpen - orientering om gjennomført prosjekt og 113 framtidig deltakelse PS 24/2010 Søknad fra Mysen og omegn Røde Kors (MORK) om 115 samarbeid og økonomisk støtte til Momarkedet PS 25/2010 Revisjon av vaktavtalen med Østfold tannlegeforening. 117 PS 26/2010 Orientering. Nasjonale mål og hovedprioriteringer fra 120 Helsedirektoratet PS 27/2010 Ny samarbeidsavtale innenfor helse- og omsorgsområdet 124 mellom Sykehuset Østfold og kommunene i Østfold PS 28/2010 Statsbudsjettet tilskudd til frivillig virksomhet som 127 bidrar til deltakelse, dialog og samhandling PS 29/2010 Orienteringer i opplæring, kultur og helsekomiteen 20.april Kjøreplan Møtested: Mysen videregående skole Mulighet for gruppemøter på skolen Møtet starter. Rektor ønsker velkommen og orienterer om utbygginger og endringer Behandling av saker starter Lunsj Behandling av saker fortsetter til møtets slutt

3 Saksnr.: 2010/917 Løpenr. 7505/2010 Klassering: 243 Saksbehandler: Jan Petter Olsen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2010 Fylkestinget /2010 Høring. Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg Vedlegg 1. Rapport Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg. Utrykket vedlegg Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune har mottatt overnevnte rapport Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg til høring. Fristen var først satt til 15. mars På grunn av kort høringsfrist ble det bestemt å avgi en administrativ uttalelse innen fristen til framlegging i fylkesutvalget ( ) for ettersending til Kulturdepartementet. En utsatt frist til 1. mai åpner for en politisk behandling etter vanlig prosedyre. Kriterier for fordeling av midler til idrettsanlegg, herunder friluftsliv fra 1991, har variert gjennom tidene som redskap for å fordele midler etter statlig målsettinger. Som følge av økt spillemiddelomsetning gjennom de siste årtier, dog med en utflatning de siste årene, har likevel ikke tilgjengelige spillemidler holdt tritt med behovet for midler til nye idrettsanlegg. Dette skaper bl. a. behov for justering av kriteriene for fordeling for å etterleve de statlige målsettinger. Fakta Til grunn for fordelingen mellom fylkene ligger et sett objektive kriterier. Fra tidlig på tallet og fram til og med fordelingen i 1995 ble fordelingen foretatt ved å bruke lik prosentsats i forhold til samlet søknadssum i fylkene. En evaluering av ordningen konkluderte med at dette ikke gav en rettferdig fordeling av midler. Den viktigste grunnen til å velge et annet grunnlag for fordeling, var at tildelte midler kunne variere i et forhold opp til ti til en mellom fylker, målt i kroner pr. innbygger. Ett sett kriterier ble da utarbeidet, vektet og lagt til grunn for fordelingen 1996 til og med Disse var som følger: Godkjent søknadssum, vektet 50 % Antall innbyggere i fylket, vektet 125 % Antall personer som bor spredt i fylket, vektet 15 % Anleggsdekning (anleggsfordeling), vektet 10 % Målsettingen med valg av disse kriterier og vektingen av disse var å oppnå en fordeling som skulle gjøre tilskuddsordningen mer behovsbasert og utjevnende.

4 Fordelingskriteriene for den fylkesvise fordeling har vært gjennom flere faser for å etterkomme de intensjoner som den statlige anleggspolitikken til enhver tid har lagt til grunn for fordelingspolitikken. En hovedmålsetting er at: Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen skal tilpasses aktivitetsprofilen i befolkningen. Den statlige idrettspolitikken skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom mulighet for egenorganisert aktivitet. Departementet søker gjennom fastsettelsen av beløpet til de respektive fylkeskommuner å sikre en mest mulig rettferdig og utjevnende virkning ved fordeling av spillemidlene. Gjennom St. meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring og behandlingen av denne ble det gitt tilslutning til endring av kriteriene. Kriteriet for spredt bosetning hadde vist seg ikke å ivareta de hensyn som var ment ivaretatt gjennom bruk av dette kriteriet, mens kriteriet for anleggsfordelingen ble vurdert til å kunne tillegges større vekt med begrunnelse i bedret kvalitet på datagrunnlaget. På denne bakgrunn ble de kriteriene for spredt bosetting og anleggsdekning slått sammen til anleggsdekning, vektet 25 %. - Summen av alle godkjente tilskuddsbeløp fra spillemidlene utgjør godkjent søknadssum fra det enkelte fylket. - Antall innbyggere er alle innbyggere i fylket. - Anleggsdekning bygger på opptelling av antall eksisterende idrettsanlegg i fylket. Anleggene ble vektet med en skjønnsmessig fastsatt vektor, der anleggets kostnad og brukspotensial er vektlagt. Vektorene varierte fra 1 til 8, der eksempelvis et orienteringskart var vektet 1, fotballbane kunstgress 4 og en ishall 8. Særlige tilskuddsatser Tilskuddsatsene er gjenstand for noe differensiering gjennom såkalte særlige tilskuddssatser. Det er bare mulig å benytte en av disse særlige tilskuddsatsene. Følgende særlige tilskuddsatser: - Anlegg i kommuner i Troms og Finmark får et tillegg på 25 % av ordinært tilskudd - Anlegg i kommuner i Namdalen og Nordland får et tillegg på 20 % av ordinært tilskudd - Anlegg i kommuner som ikke er omfattet av de to første punktene med færre enn 2000 innbyggere og som ikke har fri inntekt på mer en 50 % over landsgjennom_ snittet, gis et tilskudd på 10 % utover ordinært tilskudd til bygging av små flerbrukshaller og små svømmehaller. Tilskudd til nærmiljøanlegg fordeles til fylkeskommunene etter lik prosentsats av godkjent søknadsum. Tilskudd til mindre kostnadskrevende nærmiljøanalegg fordeles til fylkeskommunene etter antall barn og unge i aldersgruppa 6 16 år. I 2002 ble Anleggspolitisk program lansert som følge av Sundbergutvalgets rapport. Det ble vist til at programsatsinger kan stimulere til mer og bedre anleggsutbygging av befolkningstette områder. Satsinger kan bidra til en planmessig og behovsstyrt utbygging av større kostnadskrevende anlegg for mindre særidretter. I tillegg kan programsatsinger stimulere til nytenkning når det gjelder anleggsfeltet. To anleggspolitiske programmer ble konkretisert, et for perioden og et for I første periode ble det stilt ekstra midler, totalt kr. 234 mill., til rådighet for 4 programområder; pressområder, til kostnadskrevende anlegg, moderne anlegg og en utstyrspott (forvaltet av Norges idrettsforbund). I andre periode ble kr. 250 mill. stilt til rådighet til samme formål med unntak av moderne anlegg.

5 Fylkesrådmannens vurdering Kommentarer til det enkelte kriterium: Fra Østfolds side støttes det opp om at stønadsordningen skal være søknadsbasert. Anleggene er ført opp og vurdert i de respektive kommuners kommunedelplaner i hele landet og danner et reelt behovsgrunnlag for anleggsutbygging. Fylkesrådmannen vil anbefale at fylkestinget gir sin tilslutning til at søknadsmassen fortsatt skal vektes 50 %. Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet omfatter så store deler av befolkningen at et fordelingskriterium basert på rent innbyggertall er reelt og oversiktlig. Barn og unge er et satsningsområde for idretten, og antall barn og unge kunne vært benyttet som alternativt kriterium, men nedslagsfeltet for spillemiddelordningen har et videre omfang i store deler av befolkningen. Dessuten gir et kriterium basert på antall barn og unge små utslag i forhold til antall innbyggere. Andel barn og unge i fylkene varierer fra 17.6 % % med et landsgjennomsnitt på 18.2 %. Anleggsdekning innebærer at en har tilstrekkelig antall anlegg fordelt på aktivitetsprofilen til brukerne i fylket. Antall anlegg alene er ikke egnet som indikator på god og dårlig anleggsdekning, men må sees i forhold til befolkningstetthet, avstander til idrettsanlegget o.l. De nye kriterier baserer seg på en vekting av anlegg fra 1 6 der sentrale anleggskategorier utgjør vektingsgrunnlaget. Fylkesrådmannen mener de nye vektingskriteriene for de ulike anlegg, basert på bruk og kostnad, synes greie og håndterbare. Kommunenes økonomiske situasjon påvirker utbygging av drettsanlegg. Kommuner med sterk økonomi mottar etter Riksrevisjonens vurdering uforholdsmessig stor andel av spillemidlene. Dette henger sammen med at spillemidlene er en toppfinansiering og at velsituerte kommuner har bedre økonomisk grunnlag til å finansiere store og kostbare anlegg. Dessuten har de økonomisk evne til å bidra med tilskudd til lag og foreningers anleggssøknader. Kommuner med mindre enn 2000 innbyggere og frie inntekter mindre enn 50 % av landsgjennomsnittet har hatt 10 % i ekstrastønad. Til nå har ingen av de to østfoldkommunene som dette omfatter, gjort seg nytte av denne ordningen. Kommunal og arbeidsdepartementets regionalpolitiske overføringer bør være hovedverktøyet for regjeringens politikk for distriktene og fordeling av inntekter mellom kommunene. De foreslåtte nye kriterier for fordeling vil gi liten endring for Østfold. Østfold har relativt få søknader i forhold til mange andre fylkeskommuner. Kriteriet søknadsmasse gir derfor liten tildeling til Østfold. Derimot bor det relativt mange mennesker i fylket, også barn og unge. Befolkningen og eller antall barn og unge 6-19 år gir Østfold relativt god tildeling på dette kriteriet. Ettersom fylket har hatt og har fremdeles relativt få søknader i forhold til andre fylker, gir dette vårt fylke god uttelling på kriteriet anleggsdekning. Østfold er i den situasjon at fylket ligger lavest på statistikken (med unntak av Oslo) målt i tilskuddskroner pr. innbygger og øverst på statistikken målt i tildeling i prosent av søknadsmassen. Målet om å gi flest mulig anledning til å drive fysisk aktivitet på sitt nivå innenfor den organiserte idretten og som egenorganisert virksomhet forutsetter at det bygges behovsprøvede anlegg og fasiliteter der folk bor. I så måte er anleggsdekningen målt i kr. pr. innbygger den nest laveste i landet for Østfold. Østfold er blitt definert som et pressområde (Fredrikstad og Sarpsborg). Gjennom anleggspolitisk program mottok bl. a. Sarpsborg ekstra midler til kunstgressbaner og ishockeyhall. Moss har også mottatt midler til ishockeyhall. Rudskogen Motorsenter AS og Borg MC har mottatt til sammen tilsagn om kr. 20 mill. til sine anlegg. I videreføringen av anleggspolitisk program er ikke Østfold inne med noen ekstra anleggskroner med unntak forsøksprosjektet Friplassen i Sarpsborg, et av to forsøksanlegg for fridrett i landet.

6 Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Østfold fylkeskommune slutter seg til konklusjonen den oppnevnte arbeidsgruppa har kommet fram til når det gjelder grunnlaget for den framtidige fylkesvise fordeling av spillemidler til ordinære anlegg. 2. Godkjent søknadssum, vektes 50 % Antall innbyggere 6-19 år, vektes 25 % Anleggsfordeling, beregnet etter ny modell, vektes 25% 3. Videre slutter Østfold fylkeskommune seg til at ordningen med særskilte tilskuddssatser for kommunene i Namdalen, Nordland, Troms og Finnmark og for kommuner med færre enn 2000 innbyggere avvikles. Sarpsborg, 16. mars 2010 Atle Haga fylkesrådmann Odd Roald Andreassen fylkesdirektør

7 Saksnr.: 2010/2647 Løpenr. 8551/2010 Klassering: 033 Saksbehandler: Bjørn Edvardsen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2010 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2010 Oppnevning av styreledere og styremedlemmer til fylkesgalleriet Punkt Ø i Moss og Det Norske Blåseensemble i Halden Vedlegg 1. Fylkesutvalgssak 30/2010. Utrykket vedlegg 2. Vedtekter for aksjeselskapet Punkt Ø og stiftelsen Det Norske Blåseensemble. Utrykket vedlegg Bakgrunn for saken Fylkesutvalget vedtok : Østfold fylkeskommune ser positivt på å overta ansvaret for å oppnevne styreledere og styremedlemmer til knutepunktsinstitusjonen fylkesgalleriet Punkt Ø og til landsdelsinstitusjonen Det Norske Blåseensemble. Fylkesrådmannen bes forberede en sak til fylkesutvalget i april om oppnevninger av ledere og styremedlemmer til Punkt Ø og Det Norske Blåseensemble. Fakta I Fylkesutvalgssak 30/2010 var det ved en inkurie gitt feil opplysninger vedr antall styrerepresentanter som fylkeskommunen og Halden kommune har oppnevnt tidligere til Det Norske Blåseensemble. Det riktige tallet har vært en representant med en vararepresentant fra fylkeskommunen og tilsvarende antall fra Halden kommune, noe som det ble opplyst om av fylkesrådmannen i møtet. Kulturdepartementet har fått oversendt Fylkesutvalgets vedtak i sak 30/2010 av Da generalforsamlingene avholdes i mai måned har departementet lovt raskt svar og underhånden har administrasjonen fått forståelsen av at fylkeskommunen blir overført ansvaret med å oppnevne styreledere og statens tidligere oppnevnte styremedlemmer til nevnte institusjoner. (styreleder + tre styremedlemmer til DNBE og styreleder til Punkt Ø) Da vil fylkeskommunen ha ansvaret for å oppnevne følgende representanter: Styret for stiftelsen Det Norske Blåseensemble styreleder og fire styremedlemmer, og 2 vararepresentanter

8 Halden kommune oppnevner 1 styremedlem med vararepresentant og de ansatte oppnevner tilsvarende. Til sammen syv styremedlemmer i henhold til deres vedtekter. I følge Lov om stiftelser er styremedlemmenes funksjonstid 4 år av gangen. Alle er oppnevnt i fra med funksjonstid fram til , men kan velge selv om de ønsker tidligere avløsning. Aksjeselskapet Punkt Ø s generalforsamling 2010: foreslå styreleder med vararepresentant Fylkeskommunens to representanter (Tormund Hansen Skinnarmo og Rolf Wiggen) ble valgt på generalforsamlingen i 2008 og er på valg igjen i Moss kommune foreslår 2 styremedlemmer med vararepresentanter, Punkt Ø s venneforening foreslår 1 representant med 1 vararepresentant og de ansatte foreslår 1 representant med 1 vararepresentant. Til sammen 7 medlemmer som i henhold til egne vedtekter velges av selskapets generalforsamling, men slik at henholdsvis 3 og 4 styremedlemmer er på valg annethvert år. Fylkesrådmannens vurdering Begge institusjonene er viktige bærebjelker i Østfolds profesjonelle kulturliv med stort ansvar for å bidra til Østfolds regional utvikling generelt og innen sine fagfelt spesielt. Derfor er det av stor viktighet å finne styreledere og styremedlemmer som har nødvendig og komplementær kompetanse, nettverk og vilje til å lede og arbeide i styrene på en måte som sikrer institusjonene best mulig rammevilkår for en positiv videreutvikling. Når det gjelder Punkt Ø er det viktig at generalforsamlingen forholder seg til egen vedtekter når det gjelder å fase inn valgperiodene for 3 og 4 av sine styremedlemmer. Slik fylkesrådmannen forstår siste innsendt årsmelding (for 2008) er det bare styreleder som er på valg i år. Daglig leder oppgir at styrets leder, Marianne Lie, har meddelt at hun ønsker å tre tilbake ved årets generalforsamling etter å ha ledet arbeidet først som styreleder for Galleri F15, så sammenslåingsprosessen med Galleri F15 og Momentum og tilslutt som styreleder for det nye fylkesgalleriet Punkt Ø i fra Når det gjelder Det Norske Blåseensemble så må det komme meldinger om det er noen av dem som fylkeskommunen oppnevner som ønsker å fratre sitt styreverv før funksjonstiden utløper før saken settes på dagsorden igjen. Hvis ikke slike meldinger er mottatt, settes saken ordinært på dagsorden i oktober i år. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Som ny styreleder for fylkesgalleriet Punkt Ø foreslås med vararepresentant til selskapets generalforsamling. 2. Oppnevning til fylkeskommunens representanter til nytt styre for Det Norske Blåseensemble legges fram til politisk behandling i oktober. Sarpsborg, 18. mars 2010 Atle Haga fylkesrådmann Odd Roald Andreassen fylkesdirektør

9 Saksnr.: 2009/2753 Løpenr. 8253/2010 Klassering: C33 Saksbehandler: Bjørn Edvardsen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2010 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2010 Status for arbeidet med Fylkesscenen og samlokalisering av Østfold Teater, Østfold Kulturproduksjon og Østfold Fylkesbibliotek Vedlegg: 1. Kopi av møtebok i fra Fredrikstad Bystyre, sak 129/2009 av Utrykket vedlegg 2. Søknad av til Kulturdepartementet om midler til investering. Utrykket vedlegg Bakgrunn for saken Fylkestingets vedtak : 1. Østfold fylkeskommune ser positivt på etablering av Fylkesscene på Værsteområdet i Fredrikstad. 2. Det legges til grunn at andelen fra staten til Fylkesscenen blir kr. 60 mill. og at Østfold fylkeskommunes og Fredrikstad kommunes andel beregnes til kr. 20 mill. hver. 3. Endelig finansieringsmåte vedtas i forbindelse med framlegg av økonomiplan Som grunnlag for finansieringsmåte legges: Kr. 5 mill. er allerede avsatt på Regionalfondet. Kr. 2 mill. omdisponeres fra bundet fond til Kulturbyen-prosjektet Det avsettes kr. 13 mill. fra desentraliserte midler til kulturbygg i perioden Østfold fylkeskommune vil bidra med kr. 1,5 mill. pr år i driftsstøtte. Tilskuddet innarbeides i økonomiplan Fylkesrådmannen gis fullmakt til å utrede, sammen med Fredrikstad kommune, organisering/selskapsform og komme tilbake med egen sak til fylkestinget. Det legges til grunn at eierformen skal sikre offentlig eierskap, lokal og regionalpolitisk innflytelse og kontroll. Fakta Fylkesrådmannen arbeider fortsatt med avklaringer knyttet til Fylkestingets vedtak i pkt 5. Det er særlig forholdet mellom merverdikompensasjon og eierform som krever mer tid til avklaring for fylkeskommunen og Fredrikstad kommune i fellesskap. Det er innhentet vurderinger i fra konsulentselskapet Ernst & Young og erfaringer i fra et sammenlignende prosjekt i Kristiansand kommune (kulturhuset KILDEN IKS), samt at det føres samtaler med Halden kommune om deres erfaringer med bygging og drift av Brygga Kultursal og Fredrikstad kommune vedr. tilsvarende for Kulturhuset Blå Grotte.

10 Fylkesrådmannen har bedt den tidligere politisk oppnevnte samarbeidsgruppa for fylkeskommunen og Fredrikstad kommune om å vurdere bakgrunnsmaterialet og en mulig eier- og driftsmodell før saken legges fram til politisk behandling i juni-møtene i år ble det avholdt et administrativt møte med Kulturdepartementet om statlig tilskudd til investering i tråd med fylkeskommunens og bystyrets vedtak vedr. finansiering av bygget sendte Østfold fylkeskommune søknad, på vegne av samarbeidspartene, til Kulturdepartementet om et investeringsbidrag på 60 millioner kr. over post 73 Nasjonale Kulturbygg. Da må innholdet i Fylkesscene vise at den fyller en landsdeldekkende funksjon. Noen annen støtteordning har ikke staten til dette. Det er søkt om en statlig andel som avviker fra departementets hovedregel for slik støtte som nå oppgis til å være inntil 1/3. I et tidligere møte med politisk ledelse mellom fylkeskommunen og departementets statssekretær sommeren 2009, ble statens andel oppgitt å være inntil 60%. Det må argumenteres godt, både administrativt og politisk, om en skal få det ønskede resultatet her. Også i etterkant av søknaden. Fylkesrådmannens vurdering I FT-saken , s. 5, pekes det på viktigheten av å samlokalisere våre ytre virksomheter i lokaler med umiddelbar nærhet til Fylkesscenen på Værsteområdet på Kråkerøy. Det ble ikke lagt opp til, eller gjort vedtak om dette forholdet i saken den gang. En samlokalisering synes å være en viktig premiss for både en kunstnerisk utvikling av, og standard på, innholdet som skal presenteres på Fylkesscenen og for muligheten til å påvise nødvendige kompetente innsatsfaktorer som trengs for å kunne fylle en landsdelsfunksjon. Dessuten har både Den Norske Blåseensemble, Østfold Teater og Opera Østfold sagt de vil påpeke viktigheten av en fullverdig Fylkesscene for deres kunstneriske utvikling i sine budsjettsøknader til staten for I nært samarbeid mellom fylkeskommunes eiendomsforvaltning og kulturvirksomhetene, er tilbudet fra Værste as om ledige lokaler i Kulturskolebygget ved siden av Fylkesscenebygget blitt vurdert og tilpasset virksomhetenes behov nå og de nærmeste årene. Østfold Teater leier i dag lokaler av Nasjonale Festningsverk (NFV) i Gamlebyen i Fredrikstad. Disse lokalene er allerede for små, særlig gjelder det prøvesalen hvor nyoppsetninger innstuderes før forestillingene kommer ut til skolenes gymsaler for det meste, men også i noen grad til fylkets kulturhus. Med fylkestingets nylig vedtatte plan for scenekunstutvikling i Østfold, statens anerkjennelse av Østfold Teaters potensial som et regionalt teater og økning av statens andel til driftsutgiftene, forventes det nå at Østfold Teater ikke lenger bare skal produsere teater for Den Kulturelle Skolesekk og gymsaler. Teateret må nå kunne sette opp større og flere oppsetninger også for et alminnelig publikum, både på den nye Fylkesscenen og i de øvrige kulturhusene mer regelmessig enn de har hatt kapasitet og ressurser til i dag. Fylkesscenen vil være den fremste scenen for det som vises av scenekunst i Østfold og vår landsdel og Østfold Teater vil ha det som den scenen som gir teateret de største kunstneriske utfordringer til utvikling. Derfor er det avgjørende for teaterets utvikling at det også får tilgang på tidsmessig scene i samme format som Fylkesscenen til innstudering av stykker som skal settes opp der. Det er fullt mulig å få til i Kulturskolebygget, sammen med nødvendige lagerog verkstedlokaler, kontorer med mer. Uavhengig av Fylkesscenen vil likevel teateret ha behov for å finne nye lokaler om de skal kunne utvikle seg slik scenekunstmeldingen for Østfold og staten legger opp til. Østfold Kulturproduksjon leier også lokaler av NFV i Gamlebyen. Dette er gode lokaler tilpasset dagens virksomhet, men fullt utnyttet og uten rom for eventuell utvidelse ved nye oppgaver som måtte bli pålagt virksomheten. De nye lokalene i kulturskolebygget vil ha både utviklingsmuligheter, så vel som standardhevinger for lagerrom med mer, prøvesal (som de kan leie av Østfold Teater ved behov) og fellesarealer. De samarbeider også med Østfold Teater og fylkesbiblioteket. Østfold Fylkesbibliotek leier i dag et havnebygg av Fredrikstad Havnevesen. Etter omlegging av driften de senere år, hvor bl.a. innkjøp av bøker er opphørt, trenger de ikke så stort areal

11 som de i dag disponerer. De samarbeider dessuten en del med både Østfold Kulturproduksjon og Østfold Teater slik at en samlokalisering vil styrke deres utvikling, særlig på formidlings- og kommunikasjonssida med publikum. Dette vil være en effekt som alle tre virksomhetene vil være påvirket av. Det vil være flere positive effekter etter en samlokalisering. Faglig utvikling for alle i virksomhetene er sannsynlig når flere fagfelt innen kulturområder omgås daglig og nye ideer på tvers av fagrenser utvikles når mennesker møtes lettvint, både formelt og uformelt. Kort sagt nyskaping og en utvikling i pakt med menneskene og tiden får bedre vekstvilkår under et felleskap enn om de utvikles hver for seg. Blant de negative effektene mener fylkesrådmannen det bare finnes en; i første omgang kan det synes å bli mer kostbart. I dag betaler virksomhetene samlet noe over 1 million kroner i husleie. Det er grunn til å tro at en samlokalisering blir dyrere, selv om det ennå ikke er forhandlet med Værste as om ny husleie. En samlet husleieøkning for virksomhetene må i så fall forutsettes dekket innenfor budsjettrammene. Fylkesrådmannen vil gjøre oppmerksom på at selv uten en samlokalisering vil Østfold Teater måtte finne andre lokaler. Eksempelvis av den type og størrelse som nå Akademiet for scenekunst, Høyskolen i Østfold, forlater i Gamlebyen til fordel for nye på Værsteområdet. Noe som sannsynligvis blir høyere alene for Østfold Teater enn det de tre virksomhetene har til sammen i dag. Fylkesrådmannen vil derfor anmode om fullmakt til å forhandle fram forslag til en leieavtale med Værste as om en samlokalisering i kulturskolebygget for Østfold Teater, Østfold Kulturproduksjon og Østfold Fylkesbibliotek. Eventuelle økninger i husleie, strøm, kommunale avgifter med mer forutsettes dekket innenfor virksomhetens budsjettrammer ved gevinst av effektivisering og økte statlige rammer til drift. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Status for Fylkesscenen tas til orientering. 2. Fylkesrådmannen får fullmakt til å forhandle fram utkast til kontrakt med Værste as om husleiekontrakt i kulturskolebygget for Østfold Teater, Østfold Kulturproduksjon og Østfold Fylkesbibliotek. 3. Det forutsettes at økninger i husleie, strøm, kommunale avgifter med merdekkes innenfor virksomhetens budsjettrammer ved gevinst av effektivisering og økte statlige rammer til drift. 4. Utkast til kontrakt med Værste as legges fram for fylkesutvalget til godkjenning. Sarpsborg, 17. mars 2010 Atle Haga fylkesrådmann Odd Roald Andreassen fylkesdirektør

12 Saksnr.: 2010/3554 Løpenr. 9318/2010 Klassering: Saksbehandler: Jan Thyrhaug Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2010 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2010 Regional plan for folkehelse i Østfold - oppstart Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Under behandlingen av årsbudsjett 2010 vedtok fylkestinget bl.a. følgende om folkehelse (PS 69/2009, pkt 7.4.4): Folkehelsearbeidet videreføres i nært samarbeid med kommunene Med utgangspunkt i ny folkehelselov og ny plan- og bygningslov rulleres folkehelseprogrammet og det utarbeides en regional folkehelsestrategi som tar hensyn til regionale utfordringer og oppgaver knyttet til samhandlingsreformen. Foruten fylkesplanen for Østfold arbeider partnerskapet etter de strategier og målsettinger som er nedfelt i strategidokumentet Østfoldhelsa , som nå er prolongert ut På denne bakgrunn foreslås det at arbeidet med en regional plan for folkehelse starter opp slik at partnerskapet Østfoldhelsa får et videre mandat å arbeide ut fra etter Dette følger også som en oppfølging av de lovendringer som er kommet. Det vises her til ny Plan- og bygningslov gjeldende fra og ny lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet gjeldende fra Samhandlingsreformen, som ble lagt fram som stortingsmelding i juni 2009, og nå fremmes til behandling i Stortinget i april 2010 er også viktig som grunnlag for dette planarbeidet. Fakta I henhold til ny Plan- og bygningslov er regional plan nå innført som plantype. Regional plan kan gjelde for hele fylket (jfr. dagens fylkesplan), for deler av fylket, eller den kan ta opp mer avgrensete tema for hele eller deler av fylket (jfr. tidligere fylkesdelplaner). Selv om regionale planer kan være ulike når det gjelder geografi og tema, vil de være like når det gjelder behandling og virkning. Loven skiller derfor ikke mellom ulike plantyper når det gjelder regionale planer. Ved oppstart av planarbeidet skal det utarbeides et planprogram i henhold til Plan- og bygningslovens (PBL) 4-1. Forhold som naturlig vil inngå i planprogrammet for regionale planer vil være opplysninger om formålet med planarbeidet, overordnede rammer for arbeidet, organisering, framdrift og medvirkning, samt en beskrivelse av hvilke alternativer som skal vurderes. En regional plan skal alltid ha en planbeskrivelse som omfatter en beskrivelse av virkningene av planen.

13 Folkehelsearbeidet i Østfold Folkehelsearbeidet i Østfold har vært godt forankret i alle fylkesplaner i Østfold, helt siden MONA-planen ( ). Satsingen er også fulgt opp i fylkesplanen Østfold mot 2050 under hovedtema levekår og folkehelse. Folkehelsearbeidet er både erfaringsbasert og kunnskapsbasert og skal jobbe for å nå fylkesplanens folkehelsemål. Gjennom helsefremmende og forebyggende aktiviteter skal dette gi positive resultater for den enkelte og for samfunnet. Politisk er folkehelsearbeidet i Østfold fylkeskommune lagt til opplæring, kultur og helsekomiteen. I tillegg er folkehelsearbeidet på tvers av forvaltningsnivåene organisert som et partnerskap kalt Østfoldhelsa. Dette er basert på samarbeidsavtaler mellom Østfold fylkeskommune og kommunene i fylket (hvorav 17 av 18 kommuner deltar). Også Fylkesmannen i Østfold, Sykehuset Østfold HF, Høgskolen i Østfold, og Frivillighetssentralene og ulike organisasjoner deltar i partnerskapet. Planarbeid Regional plan for folkehelse skal utarbeides etter plan- og bygningslovens bestemmelser om regional planlegging. Dette innebærer bl.a. at det skal utarbeides planprogram som skal redegjøre for planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning handlingsprogram som skal rulleres årlig, samordnet med økonomiplanen Planen skal følge opp gjeldende fylkesplan. Det vises her til hovedtema levekår og folkehelse, og hvor hovedmålet er God livskvalitet for alle som bor i Østfold. Delmål for folkehelse er gitt slik: Folkehelsearbeidet i Østfold skal bidra til at forebyggende og helsefremmende arbeid gir positive resultater for den enkelte og samfunnet. Østfold skal bli et ledende fylke i å utjevne sosiale helseforskjeller. Planarbeidet må styres politisk av OKH-komiteen, forankres hos aktørene i partnerskapet Østfoldhelsa og vedtas endelig av fylkestinget i Østfold. Utarbeiding av planen vil skje i et tett samarbeid med kommunene, samt med de øvrige aktørene i partnerskapet. Slik organisering vil være tidkrevende. Som vist under vil det ta innpå 2 år fra vedtak om oppstart til sluttbehandling av planen. Skisse til framdriftsplan Framdriftsplanen for selve planarbeidet legges i planprogrammet. Foreløpig skisse til framdriftsplan kan tjene som en grov ramme. Sak om oppstart april 2010; OKH og FU Behandling av forslag til planprogram september 2010; OKH og FU Høring av planprogram oktober november 2010 Endelig behandling av planprogram januar 2011; OKH og FU Utarbeiding av planforslag februar august 2011 Behandling av høringsforslag september 2011; OKH og FU Høring av planforslag oktober desember 2011 Avsluttende behandling av planen februar 2012; OKH, FU og FT Fylkesrådmannens anbefaling Østfold har vært et foregangsfylke i det nye folkehelsearbeidet. Arbeidet på tvers av forvaltningsnivåene har vært organisert i eget partnerskap, Østfoldhelsa. Partnerskapet vil bli evaluert i Hovedinntrykket per dags dato er like fullt at partnerskapet har fungert meget tilfredsstillende. Folkehelsearbeidet er nå også aktualisert gjennom den nye plan- og

14 bygningsloven og ny lov om fylkeskommunenes oppgaver innen feltet. Samhandlingsreformen har tilsvarende satt dette arbeidet på den politiske dagsorden. På denne bakgrunn er det nå naturlig, og tidsmessig riktig, at folkehelsearbeidet utvikles videre. Regional plan for folkehelse vil da være ett virkningsfullt tiltak for å sikre en helhetlig og politisk styrt utvikling av feltet. Det legges opp til en stor grad av medvirkning i planarbeidet. Partnerskapet Østfoldhelsa er sentral i planarbeidet. OKH-komiteen vil være fylkeskommunens egen politiske fagkomité som må styre prosessen og avveie innspill før behandling i fylkesutvalg og fylkesting. Planarbeidet vil i stor grad bli utført av egne ansatte. I prosessen vil også aktuelle samarbeidspartnere bli trukket inn med tanke på å gi konkrete bidrag. Arbeidsform og medvirkning vil bli beskrevet nærmere i sak om planprogram. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Østfold fylkeskommune starter arbeidet med en regional plan for folkehelse med utgangspunkt i den foreløpige framdriftsplanen. Målsettingen er å utvikle en tydelig og helhetlig regional politikk med egnede virkemidler. 2. Planarbeidet skal sikre bred medvirkning fra berørte aktører i Østfold. 3. Det legges fram forslag om planprogram til OKH-komiteen og fylkesutvalget. Planprogrammet tar for seg formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, behov for utredninger, og eventuelt hvilke alternativer som vil bli vurdert. Sarpsborg, 30. mars 2010 Atle Haga fylkesrådmann Odd Roald Andreassen fylkesdirektør

15 Saksnr.: 2010/1686 Løpenr. 9628/2010 Klassering: 223 Saksbehandler: Hroar Gravning Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2010 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2010 Tilskudd til studieforbund for 2010 etter voksenopplæringslovens 6 Vedlegg 1. Seks søknader. Sammendrag Gjennom flere år har Østfold fylkeskommune tildelt midler til studieforbund etter lov om voksenopplæring. I budsjett for 2010 er det avsatt kr til formålet. Tilskuddet er hjemlet i ny lov om voksenopplæring 6, siste ledd: Kommuner og fylkeskommuner kan gi tilskudd til studieforbund ut fra kommunale og fylkeskommunale planer. Søknadsberettigede er studieforbund slik disse er definert i lovens 5. Østfold fylkeskommune har utarbeidet retningslinjer for tildeling av tilskudd. De ble vedtatt i fylkesutvalget og gjelder fra Fylkesutvalget vedtok endring av retningslinjens pkt. 4.3 annet ledd: Vedlagt søknaden skal følge revisorgodkjent avdelingsregnskap pr. kurs foregående år. Søknad som ikke er korrekt utfylt og oversendt vil ikke bli behandlet. Utbetaling av tilskudd forutsetter innsending av revisorgodkjent totalregnskap for studieforbundet foregående år. Tilskuddet har vært kunngjort i pressen og på hjemmesiden til Østfold fylkeskommune. Ved søknadsfristens utløp 1. mars 2010 var det innkommet følgende søknader: Studieforbund Søknadssum Tildelingssum Til fordeling kr Voksenopplæringsforbundet, VOFO, driftstilskudd kr Voksenopplæringsforbundet, VOFO, generelt tilskudd kr Funksjonshemmedes Studieorganisasjon kr AOF Fredrikstad og Moss kr AOF Sarpsborg, Halden og Indre Østfold kr Østfold musikkråd kr

16 SUM kr kr Fylkesrådmannens vurdering Det skal i 2010 i alt tildeles kr , mens det omsøkte beløp er kr Det har tidligere vært praksis at de organisasjonene som søker om små beløp, får omtrent det de søker om. Dette har vært begrunnet blant annet ut fra følgende: Planlagte tiltak er avhengige av en minimumstildeling for å kunne bli iverksatt. Konsekvensene av å redusere beløpet til de små organisasjonene/gruppene er betydelig større enn å redusere beløpet til de store organisasjonene. Resterende beløp foreslås tildelt forholdsmessig ut fra søknadssum og planlagt studieaktivitet. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Følgende studieforbund ytes slikt tilskudd for 2010 under forutsetning av at vilkårene i retningslinjen er oppfylt (jfr. pkt. 4.3 annet ledd og pkt VOFO, driftstilskudd kr VOFO, generelt tilskudd kr Funksjonshemmedes Studieorganisasjon kr AOF Fredrikstad og Moss kr AOF Sarpsborg, Halden og Indre Østfold kr Østfold musikkråd kr SUM kr Sarpsborg, 24. mars 2010 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium kst. fylkesdirektør

17 Saksnr.: 2010/3848 Løpenr /2010 Klassering: Saksbehandler: Egil F. Olsen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2010 Administrasjonsutvalget Yrkesopplæringsnemnda Utredning - effektivisering av de videregående skolene Vedlegg 1. Utredningen 25 mill + Bakgrunn for saken Fylkestinget har i forbindelse med sak 32/2009 Økonomiplan fattet et verbalvedtak om at de videregående skolene i Østfold skal drives like effektivt og rasjonelt som i andre fylker det er naturlig å sammenligne seg med. I tillegg er det vedtatt økonomiske rammer for Videregående opplæringstjenester som innebærer et krav til kostnadseffektivisering på kr 12,5 mill i 2011, kr 9 mill i 2012 og kr 3,5 mill i 2013 til sammen kr 25 mill for årene På denne bakgrunn har fylkesrådmannen gjennomført et utredningsarbeid som følge som vedlegg til denne saken. I utredningen er det identifisert muligheter for (netto) kostnadseffektivisering slik: 2011 kr 11,9 mill 2012 kr 24,5 mill akkumulert, dvs. 12,6 mill utover kr 33,6 mill akkumulert, dvs. 9,1 mill utover I tillegg pekes det i utredningen på femten områder og tiltak der det antas å være et potensiale for effektivisering, men der det ikke er foreslått konkrete tiltak foreløpig fordi temaene må utredes nærmere. Fylkesrådmannens vurdering Utredningen viser et betydelig potensiale for effektivisering av både tilbudsstruktur og støttetjenester knyttet til driften av de videregående skolene. I høringsrunden som kommer nå er det viktig å få frem både konsekvenser av de tiltak som foreslås, og innspill/synspunkter på de temaene som det foreslås å arbeide videre med. I tillegg bør høringsinstansene benytte anledningen til å fremme forslag på andre tiltak eller andre temaer det bør arbeides videre med for å nå effektiviseringsmålet. Dersom OKH mener det er temaer i utredningen som er uaktuelle kan det signaliseres eller tas ut av høringsdokumentet nå. Tilsvarende kan temaer som eventuelt ikke er berørt angis slik at det blir med i høringsrunden.

18 Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Utredningsdokumentet 25 mill + sendes på høring til rektorene ved de videregående skolene og arbeidstakerorganisasjonene som organiserer ansatte ved skolene. 2. Høringsinstansene oppfordres til å gi innspill på: de tiltak som foreslås gjennomført de temaer som foreslås utredet videre alternative tiltak for effektivisering eller temaer som bør utredes for effektiviseringspotensiale. 3. Høringsfristen settes til 10. mai 4. På bakgrunn av utredningen og mottatte høringsuttalelser får fylkesrådmannen i oppdrag å fremme endelig forslag til effektiviseringstiltak i forbindelse med forslag til økonomiplan for Sarpsborg, 30. mars 2010 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium kst. fylkesdirektør

19 Saksnr.: 2010/3373 Løpenr. 8884/2010 Klassering: Saksbehandler: Torstein Wroldsen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2010 Innføringsklasser og alternativ ressursanvendelse skoleåret Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Mange minoritetsspråklige ungdommer med rett til vgo mangler de språklige forutsetningene som skal til for å nyttiggjøre seg undervisningen på ordinære utdanningsprogram. Innføringsklasser kan derfor være til god hjelp for å tilegne seg kunnskaper i norsk og norsk samfunnsliv slik at en lettere kan lykkes med sin videregående opplæring. Elever i innføringsklassene bruker ikke av retten til videregående opplæring. Dette er et ekstra år i tillegg til de tre ordinære årene, og i tillegg til retten til to år ekstra. Inneværende skoleår har følgende skoler 1 innføringsklasse hver: Askim, Frederik II, St. Olav, Halden, Kirkeparken og Malakoff, og med det finnes tilbudet i alle regioner. Elever i videregående opplæring som har annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære undervisningen. For disse elevene skal det fattes vedtak om særskilt norskopplæring, jfr. Opplæringsloven Hvert år er det ca. 500 søkere med minoritetsspråklig bakgrunn i Østfold, som har behov for særskilt norskopplæring. Særskilt norskopplæring kan organiseres på flere måter: Innføringsklasser, tilrettelegging i ordinære klasser eller organisert i mindre grupper. Om nødvendig har disse elevene også rett til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Elever som har rett til ekstra språkopplæring har også rett til inntil 2 år ekstra videregående opplæring, jfr. Opplæringsloven 3-1, femte ledd. Fakta For skoleåret er det to søkere til innføringsklassen for språklige minoriteter ved Halden videregående skole. I Moss kan det ut fra søkningen reduseres fra to til en klasse. Til tilbudene på de øvrige skolene er det god innsøkning som vil gi god oppfylling. Både i Moss og i Halden, og til andre skoler uten innføringsklasser, er det imidlertid mange søkere med minoritetsspråklig bakgrunn som har rett til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring som isteden har søkt seg til ordinære utdanningsprogram.

20 Ut fra søkertallene er det grunnlag for å inndra to klasseressurser til innføringsklasser, til sammen utgjør dette i overkant av kr 2 mill - i tråd med det generelle oppdraget om å effektivisere vår samlede tilbudsstruktur. Alternativt kan disse midlene anvendes til særskilt norskopplæring organisert på en alternativ måte på de skolene som hadde innføringsklassene eller ved å disponere midlene på alle skoler i Østfold med mange fremmedspråklige. Det har ved flere anledninger vært drøftet hvordan denne opplæringen kan legges bedre til rette for elever i yrkesfaglige utdanningsprogram, jfr. Bortvalgsprosjektet. Fylkesrådmannens vurdering Denne elevgruppens interesser isolert sett tilsier at ressursene til innføringsklasser omdisponeres til særskilt norskopplæring for elever i ordinære utdanningsprogram. Elevenes ferdigheter skal kartlegges før oppstart av opplæringen, og før det fattes vedtak. Videre skal elevenes ferdigheter kartlegges underveis og ved avsluttet opplæring. Et slikt opplegg kan gjennomføres under forutsetning av at skolen avgir en rapport om resultatene av alternativ opplæring, både økonomisk og når det gjelder elevenes faglige utbytte. På den annen side gir den lave søkningen en anledning til å spare i overkant av kr 2 mill. Besparelsen kan beregnes som klasseressursene fratrukket eventuelle skyssutgifter hvis f.eks elevene i Halden blir overført innføringsklasse i Nedre Glomma som et alternativ, samt fratrukket mulige utgifter til ekstra tilrettelegging dersom elevene tas inn i vanlige klasser. På bakgrunn av det sterke presset for effektivisering av fylkeskommunens tilbudsstruktur foreslår fylkesrådmannen at klasseressursene til innføringsklassene inndras som følge av den lave søkningen. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Innføringsklassen videreføres ikke i Halden vgs, og antallet reduseres fra 2 til 1 klasse i Moss for skoleåret Sarpsborg, 6. april 2010 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium kst. fylkesdirektør