Forprosjekt Lokalmedisinske tjenester et mulig samarbeid mellom 9 kommuner i Vestfold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjekt Lokalmedisinske tjenester et mulig samarbeid mellom 9 kommuner i Vestfold"

Transkript

1 Forprosjekt Lokalmedisinske tjenester et mulig samarbeid mellom 9 kommuner i Vestfold Rapporten ser nærmere på muligheten for et samarbeid om lokalmedisinske tjenester mellom 9 kommuner i Vestfold, Sykehuset i Vestfold HF og Høgskolen i Vestfold 30. september 2012

2 Forord Denne rapporten er resultatet av et forprosjekt som PricewaterhouseCoopers (PwC) har utført for Horten, Re, Hof, Holmestrand, Tjøme, Stokke, Nøtterøy, Andebu og Tønsberg kommuner i perioden mars september Forprosjektet er delfinansiert av Helsedirektoratet. Rapporten konsentrerer seg om muligheter, forutsetninger og riski for et samarbeid om lokalmedisinske tjenester for de ni kommunenes innbyggere. Samhandlingsreformen i helse og omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten, har vært bakgrunn for utredningsarbeidet. Det har vært særlig utfordrende å fange opp og innpasse innholdet i de sentrale rammebetingelsene, lokale tiltak og strategiske beslutninger som har kommet i lys av Samhandlingsreformen underveis i arbeidet. For å sikre mest mulig aktualitet på datagrunnlaget og de faglige perspektivene, valgte man å gjennomføre et særskilt fagseminar med høyt kompetente innledere fra Helsedirektoratet og relevante faginstanser i England, Finland og Danmark. Forprosjektet og rapporten har hatt som siktemål å belyse strategiske veivalg og legge grunnlag for politiske prinsippbeslutninger i de ni kommunene når det gjelder etablering av lokalmedisinske tjenester. Både Sykehuset i Vestfold HF, Høgskolen i Vestfold og 12K har vært aktive bidragsytere i dette utredningsarbeidet gjennom deltakelse i prosjektets referansegruppe sammen med representanter fra de ni kommunene, fagorganisasjonene og brukerorganisasjonene. Representantene i referansegruppen har bidratt med verdifulle innspill ut fra sine erfaringer og sin kompetanse og således ikke opptrådt ut fra respektive organisasjoners offisielle syn på de ulike problemstillingene. Utredningsarbeidet er utført av Kathrine Melheim og Trygve Sivertsen i PwC, med sistnevnte som prosjektleder. Prof. Anders Grimsmo (NTNU) og prof. Steinar Hunskår (UiB) har vært konsultert underveis for nødvendig kvalitetssikring. Kommunalsjef Emil Hansen i Horten kommune har vært prosjektansvarlig på vegne av de ni kommunene. Vi takker for et spennende oppdrag og god samhandling. Tønsberg, 30. september 2012 PricewaterhouseCoopers AS Trygve Sivertsen Direktør Leder for PwCs rådgivningstjenester til kommunal sektor 2

3 Innhold Sammendrag Bakgrunn i lys av samhandlingsreformen Samhandlingsreformen og lokalmedisinske tjenester Kommunal medfinansiering Utskrivningsklare pasienter Tilbud om døgnopphold øyeblikkelig hjelp Folkehelse og forebyggende arbeid Legevakter i Vestfold Lærings- og mestringssenter sykehuset i Vestfold Rus og psykisk helsearbeid E-helse Rammer for oppdraget Mandat Prosjektorganisasjon Arbeidsform Relevant faktainformasjon fra kommunene Befolkningsstatistikk Beliggenheten for de samarbeidende kommuner KOSTRA nøkkeltall og status Drift og investering Samhandlingsstatistikk Sykehus statistikk Tønsberg legevakt statistikk Horten legevakt statistikk Sentrale samhandlingsprosjekter i og utenfor Norge Erfaringer fra Danmark Erfaringer fra Skottland Erfaringer fra Finland Erfaringer fra England Øyeblikkelig hjelp tilbud i Saltenregionen Ambulerende legevaktbil Asker/Bærum Ambulerende radiologitjenester Ambulerende team i Larvik Velferdsteknologi Sammenfatning, drøfting og analyse av innsamlede data Felles rammer og perspektiver Organisasjonsformer for samarbeid om lokalmedisinske tjenester Scenario 1 - Samarbeid om etablering av et LMS Scenario 2 - Samarbeid om tjenester uten felles bygg Scenario 3 - Felles akuttjenester, telefonsentral og ambulante fagteam Tilrådinger og risikovurderinger Overordnede forutsetninger og premisser Prinsippmodell for samarbeidet Strukturelle rammer for samarbeidet Tjenester og målgrupper for samarbeidet

4 6.5 Kompetansen i samarbeidet Organisering og økonomi i samarbeidet Helhetlige pasientstrømmer og prosedyrer IKT og pasientopplysninger i samarbeidet Forholdet til brukerne og brukermedvirkning Forholdet til folkehelse og helsefremmede arbeid Vedlegg Statistikk sykehuset Vestfold 1. tertial Ulike organisasjonsformer

5 Sammendrag Denne rapporten er resultatet av et forprosjekt som PricewaterhouseCoopers (PwC) har utført for Horten, Re, Hof, Holmestrand, Tjøme, Stokke, Nøtterøy, Andebu og Tønsberg kommuner i perioden mars september Forprosjektet er delfinansiert av Helsedirektoratet. Rapporten konsentrer seg om muligheter, forutsetninger og riski for et samarbeid om lokalmedisinske tjenester for de ni kommunenes innbyggere. Samhandlingsreformen i helse og omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten og som er inne i sitt første år av realiseringen, har vært bakgrunn for utredningsarbeidet. Rapporten er basert på gjennomgang av relevant lov- og avtaleverk, foreliggende forskningsresultater og utredninger, intervjuer (38) og dokumentstudier. I tillegg er det innhentet grunnlagsinformasjon gjennom et særskilt fagseminar med innledere på høyt faglig nivå fra Helsedirektoratet, NHS Dorset i England, Det Nationale Analyse- og Forskningsinstitut for Regioner og Kommuner i Danmark og Finlands Kommunförbund. Innledningsvis i kapittel 1-4 redegjør rapporten for bakgrunnen for forprosjektet, sentrale begreper i lys av Samhandlingsreformen, rammebetingelsene de ni kommunene virker under, situasjonsbeskrivelser for de samme kommunene og sentrale relevante samhandlingsprosjekter i og utenfor Norge. Kapittel 5 trekker opp og beskriver tre hovedscenarioer for samarbeidet mellom de ni kommunene og hvor hvert scenario drøftes i lys av kvalitet i tjenesteytingen, sikker pasientbehandling, organisatoriske løsninger og økonomi. De tre hovedscenarioene med utvalgte fordeler og utfordringer er forsøkt sammenfattet og belyst i figuren under. 1. Felles tverrfaglig lokalmedisinsk senter (LMS) Fordeler attraktivt og tungt flerfaglig miljø samordnet tjenestetilbud og ressursutnyttelse oversikt over kapasitet og kompetanse stordriftsfordeler og robusthet styring og ledelse økonomistyring og finansiering 2. Tjenestesamarbeid etter behov og faste avtaler, men uten felles senter Fordeler kommunevis fleksibilitet trinnvis utbygging og svært begrenset investeringsbehov kommunevis ressursutvikling og ansvarsdeling kjent løsning for samarbeid tydelig lokal selvråderett over ressursbruk 3. Felles senter for akuttjenester, observasjon, telefonsentral og ambulante fagteam Fordeler felles sentral for kompetanseog kapasitetsoversikt og samordnede akuttfunksjoner trinnvis utbygging og gradvise investeringer utnytting eksisterende ressurser og investeringer robuste og attraktive fagmiljø fokus på at hjelp ytes i hjemmet og i pasientens nærmiljø Utfordringer et ekstra "mellom" nivå krever investeringer umiddelbart brain-drain fra kommuner konkurrerer med lokal tjenesteyting svekket innflytelse fra enkeltkommuner og mulig tap av arbeidsplasser Utfordringer uforutsigbart vedr tilbud, behov og etterspørsel beredskap ved behovsendringer tungrodd planleggings- og beslutningssystem om fellestiltak økonomistyring og finansiering likeverd mellom små og store kommuner Utfordringer krever investeringer ledelse og styring, mange "kokker" håndtering av endringer i kapasitet og kompetanse sårbart ved endringer i spesialiseringskapasitet i aktuelle kommuner Det vil være et viktig utgangspunkt for beslutningen om et mulig interkommunalt samarbeid å fokusere på oppgaver, tjenester og helhetlige pasientstrømmer og ikke bli for opptatt av organisasjonsform, lokalisering og bygningsmasse. 5

6 Uavhengig av valgt løsning for samarbeidet, må følgende sentrale forutsetninger være tilstede for at kommunene skal kunne ta på seg større og flere oppgaver og slik forebygge sykehusinnleggelse evt. ta raskt hånd om utskrivingsklare pasienter fra sykehus: Oppgavene må gjelde problemstillinger som er egnet for den generalistkompetansen som yrkesgruppene og organisasjonen i helse og omsorgstjenesten i kommunene har og skal ha. Helse og omsorgspersonell i kommunene må legge til grunn prinsippet om hjelp til selvhjelp for all sin innsats og som må baseres på flerfaglig tjenesteyting over tid. Det er ikke reformens intensjon å bygge opp ny spesialisthelsetjeneste utenfor sykehus. Sykehusets spesialister må derimot være faglige støttespillere for den lokale tjenesteytingen, sikre kompetanseoverføring og videreutvikle sin egen spesialistkompetanse og tjenesteyting i helhetlige pasientforløp. Ansvars- og oppgaveoverføringen for døgnbasert øyeblikkelig hjelp tillegges alle kommuner fra og med For å sikre et faglig forsvarlig tilbud må planleggingen, kompetanseutviklingen og den praktiske tilretteleggingen starte allerede nå. Samarbeidsformen og innholdet i samarbeidet må tilstrebe tydelige ansvarsavklaringer, enkle styringssystemer og handlekraftig ledelse. Oppgavene må ha et omfang og innhold som står i forhold til nødvendige tilpasninger og behovet for ressursøkning for etableringen av diagnoseuavhengige tilbud også slik at de minste kommunene tilgodeses. Samarbeidet må ta utgangspunkt i og omhandle pasientforløp der kommunen med sitt helse og omsorgspersonell reelt kan påvirke eller styre valget av behandlingsalternativer. Finansieringsmodell må avklares. Denne modellen må virke stimulerende på kommunene til å gi tjenestetilbudene selv enten ved forebygging eller ved et fungerende hastetilbud slik at man unngår sykehusinnleggelse. Videre må modellen sikre at kommunen får økonomiske gevinster ved å ta ansvaret for utskrivingsklare pasienter tidligere enn normal oppholdstid i sykehuset. Samarbeidet bør uavhengig av samarbeidsmodell basere seg på en gradvis opptrapping etter hvert som man vinner erfaring og får fremskaffet mer kunnskapsbasert viten om diagnosegrupper, tilstander og pasientforløp. Opptrappingen og videreutviklingen bør være helhetlig i fht målgrupper, pasientforløp, tjenestetyper, kapasitet, kompetanse og organisasjonsstruktur. Det er et minimumskrav at aktørene (fastleger, sykehjem, kommuner, legevakt, helseforetak) er tilknyttet Norsk Helsenett, har tilgang til felles Nasjonal Kjernejournal, har felles plattform for EPJ-systemer og at alle fagsystemer som nevnte aktører skal bruke, har full og reell kompatibilitet. Elektronisk utveksling av pasientopplysninger vil være nøkkelen til å behandle pasienter rettidig, av riktig instans og på riktig måte. Etableringen av et samarbeidende fellesskap vil forsterke denne utfordringen av elektronisk meldingsutveksling av pasientopplysninger og bør derfor snarest bringes i orden. 6

7 Gitt at samarbeidet mellom de ni kommunene er sammenlignbart med kostnadsestimeringen i store og mellomstore kommuner ved å ta i bruk elektronisk meldingsutveksling av pasientopplysninger, bør det avsettes felles investeringskostnader i størrelsesorden 1,1 til 2 millioner kroner og årlige felles drifts- og vedlikeholdskostnader fra 0,75 til 1,3 millioner kroner. En felles strategisk plan for utvikling og rekruttering av kompetanse til både kommunene, helseforetaket og samarbeidet er en nødvendig forutsetning for å dekke opp behovet for kvalifisert arbeidskraft på sikt. I samarbeidet må det legges til rette for brukermedvirkning uten at brukermedvirkningen i de respektive kommuner svekkes. Utgangspunktet må være en gjensidig erkjennelse av at frivillig og offentlige sektor er uavhengige og likeverdige parter, og at partene anerkjenner frivillighetens egenverdi og samfunnsverdi. Dette vil også kreve at det legges opp til systematiske opplæringstiltak for brukerrepresentanter slik at de har god innsikt i sin rolle, sine oppgaver og evner knytte sin medvirkning til alle de ulike pasientforløpene. PwC vil tilrå at de 9 kommunene går inn for å samarbeide etter modellen i Scenario 3. De ni kommunene anbefales å gå sammen om å etablere felles legevakt som lokaliseres i nye tidsmessige lokaler utenfor Tønsberg sentrum, men likevel slik at god logistikk og trafikal kommunikasjon mot Sykehuset i Vestfold blir ivaretatt. Et av flere lokaliseringsalternativer som vil være fruktbart å utrede nærmere, er Barkåker. Uavhengig av valgt lokaliseringsalternativ anbefales nybygget stå klart for innflytting høsten 2015 slik at det også kan huse kommunenes ansvar for døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud (2016) og nødvendige observasjonstjenester. Scenario 3 bygger på tjenesteprinsippet om nærmeste effektive omsorgsnivå for kommunenes innbyggere. Mest mulig hjelp ytes i hjemmet og med støtte fra flerfaglige ambulante fagteam. Disse fagteamene bør i første omgang være få og dedikerte. De kan med fordel springe ut fra et formalisert samarbeid mellom sykehuset og de ni samarbeidende kommunene. Siktemålet må imidlertid være systematisk og praksisnær kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten gjennom involvering av den kommunale helse og omsorgstjeneste slik at denne kvalifiseres for å yte innbyggerne sine bistand på egen kjøl i fremtiden. Velges Scenario 1 eller 3 vil det medføre et investeringsbehov som må dekkes av økte bevilgninger i kommunene. Velges scenario 2 vil det ikke bli investeringskostnader for kommunene i nærmeste framtid, men det vil etter vår vurdering bli et lang dyrere alternativ for kommunene i et lengre økonomisk perspektiv. 7

8 1 Bakgrunn i lys av samhandlingsreformen Kommunene Holmestrand, Hof, Horten og Re, samt Sykehuset i Vestfold og Høgskolen i Vestfold gjennomførte høsten 2011 et forprosjekt der tema var overordnet fokus på muligheter, forutsetninger og risiki for å etablere et eventuelt lokalmedisinsk senter i nordre Vestfold. En av konklusjonene i forprosjektet var at befolkningsgrunnlaget i de fire kommunene er for lite for optimal drift av et LMS. Prosjektet utvides nå til også å omfatte kommunene Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Andebu og Stokke. Fokuset i dette prosjektet er å vurdere muligheten for å etablere et samarbeid som dekker nødvendige lokalmedisinske tjenester for alle de 9 kommunene. 1.1 Samhandlingsreformen og lokalmedisinske tjenester Lokal medisinske tjenester er kommunale helsetjenestetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før, etter eller istedenfor innleggelse i sykehus. Noen kjennetegn ved lokalmedisinske tjenester kan være: tilbyr helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester, basert på sammenhengende pasientforløp legger stor vekt på egenmestring og tidlig intervensjon - inkludert rehabilitering og lærings- og mestringstilbud legger vekt på tverrfaglig tilnærming, inkluderer habiliterings- og rehabiliteringstjenester, tjenester til barn og unge, tjenester til personer med kroniske lidelser og tjenester til personer med kognitiv svikt 1 Hvilke type pasienter og diagnoser som kan behandles i et kommunalt tilbud og utenfor sykehuset vil være avhengig av tilgjengelig kompetanse, mulighet for diagnostikk og overvåking. Et mulig samarbeid enten lokalisert i et felles bygg eller ute i kommunene kan dekke følgende behov: Døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud Observasjonssenger Akutt poliklinikk Intermediære plasser, oppfølging utskrivningsklare pasienter Forebygge, rehabilitere 1.2 Kommunal medfinansiering Hovedformålet med samhandlingsreformen er økt fokus på forebyggende arbeid som vil kunne medføre reduksjon i helsetjenesteutgiftene på sikt. Fra og med skal kommunene betale en del av regningen når innbyggerne legges inn på sykehus. Når kommunene er med på å betale for innleggelsene vil det føre til at de blir mer bevisst på viktigheten av å fremme helse, forebygge sykdom og bygge opp lokale tilbud. 1 Nasjonal helse- og omsorgsplan 8

9 Målet med kommunal medfinansiering er å få kommunene til å ta større ansvar for innbyggernes helse. Det er vedtatt en felles forskrift Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter av 18. november Forskriften gjelder ved behandling av somatiske tjenester i offentlige sykehus og private sykehus som har avtale med regionalt helseforetak. Forskriftens kapittel 2 definerer kommunens medfinansieringsplikt. Detaljene i beregningsreglene er knyttet opp mot DRG-systemet og regelverket for Innsatsstyrt finansiering (ISF-ordningen). Alle pasienter som legges inn på sykehuset, knyttes til et bestemt DRG-poeng (diagnoserelaterte grupper). DRG-systemet er et pasientklassifiseringssystem bestående av 880 ulike diagnoser, der hver enkel DRG har en kostnadsvekt om forventet ressursbruk. Kostnadsvekten uttrykker det relative ressursforbruk for en pasientbehandling i forhold til gjennomsnittet for alle pasientbehandlinger. Det som er nytt fra er at kommunene skal dekke 20 % av deler av sykehusutgiftene for innbyggerne folkeregistrert i kommunen. Mer presist betyr dette at kommunene skal dekke 20 % av enhetsprisen for ett DRG-poeng for alle somatiske sykehusinnleggelser. Enhetsprisen for et DRG-poeng er satt til kroner for Kirurgisk behandling, nyfødte barn, fødsler og behandling med kostbare biologiske legemidler omfattes ikke av kommunal medfinansiering. Det er også fastsatt et maks tak på 20 % av inntil 4 DRG-poeng, dvs. maks kroner for en enkelt behandling. Det betyr at uansett diagnose og lengde på sykehusoppholdet, vil behandlingen koste kommunen maks kroner. Ved reinnleggelser vil det regnes som ny behandling, og ny beregning vil foretas. Det er i dag mye usikkerhet rundt definisjonen av reinnleggelse, og mye tyder på at sykehusene kan praktisere dette ulikt. 12k skal nå utarbeide et notat som oversendes KS, der blant annet definisjonen av reinnleggelser ønskes presisert. Alle kommunene betaler nå et akontobeløp for forventede kostnader til medfinansiering som vil avregnes mot endelige medfinansieringsutgifter. Sykehuset rapporterer månedlig kommunevise DRG-poeng inn til Helsedirektoratet via Norsk Pasientregister. Helsedirektoratet er ansvarlig for å beregne endelig kostnad per kommune basert på innrapporterte data av DRG-poeng. Foreløpige tall på kommunens medfinansiering publiseres månedlig via nettsidene til Helsedirektoratet. Dette presenteres som sum utgifter per måned og sum kostnad hittil i år fordelt på DRG-navn og antall opphold. Endelige tall for medfinansieringsutgifter 2012 er klart i mars Utskrivningsklare pasienter Forskriftens kapittel 3 definerer kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Forskriften gjelder kun for utskrivningsklare pasienter behandlet for somatiske tilstander og som ligger på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. Den gjelder ikke for pasienter innen psykisk helsevern, behandling av rusmiddelavhengige og private opptreningsinstitusjoner. En pasient er utskrivningsklar når lege i spesialisthelsetjenesten vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Avgjørelsen skal være basert på en medisinskfaglig vurdering. 9

10 For at finansieringsplikten skal være tilstede er det flere prosedyrer som må være fulgt: 1. Innen 24 timer etter innleggelse skal spesialisthelsetjenesten gjøre en vurdering om pasienten trolig vil ha behov for tjenester fra kommunen etter utskrivning fra sykehuset. 2. Innen 24 timer etter innleggelse skal kommunen varsles om innleggelsen, pasientens status, antatt forløp og forventet utskrivningstidspunkt. 3. Når pasienten er utskrivningsklar skal kommunen umiddelbart varsles. Dersom kommunen ikke har mulighet til å gi pasienten et forsvarlig tilbud fra første dag, vil finansieringsplikten inntreffe med 4000 kroner per døgn så lenge pasienten oppholder seg på sykehuset etter at pasienten er erklært utskrivningsklar. 1.4 Tilbud om døgnopphold øyeblikkelig hjelp Et sentralt mål i samhandlingsreformen er å bedre pasientforløp og å gi tjenester nærmere der pasienten bor 2. I henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 har kommunene fra 2016 en plikt til å kunne tilby øyeblikkelig hjelp tilbud på døgnbasis. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Dette er en oppgaveføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, og vil bidra til at antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten blir redusert. Kommunenes plikt vil i all hovedsak gjelde pasienter med kjente sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. Plikten gjelder kun for de pasientene som kommunene har mulighet til å utrede og behandle. Midler til dette overføres gradvis fra helseforetakene til kommunene i perioden 2012 til Halvparten av midlene gis som øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet. Hovedkriteriet for å utløse tilskuddet er at kommunene har inngått samarbeidsavtale med helseforetaket, som inneholder forpliktende og konkrete planer om å etablere tilbudet i det året det søkes midler i. Den andre halvparten av midlene overføres fra helseforetaket fra det tidspunkt som er fastsatt i samarbeidsavtalen. Fra 2016 skal midlene i sin helhet innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Regionale helseforetak og kommunene er sammen ansvarlig for å bygge opp tilbud. 2 Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, veiledningsmateriell utgitt av Helsedirektoratet februar

11 1.5 Folkehelse og forebyggende arbeid Lov om folkehelsearbeid av 24. juni 2011 Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Ifølge lovens 4 har kommunene ansvar for å fremme befolkningens helse og trivsel, jobbe for å forebygge psykisk og somatisk sykdom og beskytte faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Alle kommuner plikter å ha oversikt over folkehelse utfordringene og i henhold til planog bygningsloven kapittel 11 skal det i kommuneplanen fastsettes overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Folkehelselovens kapittel 3 hjemler miljørettet helsevern og folkehelseloven kapittel 6 hjemler blant annet samarbeid mellom kommuner, samfunnsmedisinsk kompetanse og beredskap. Økt fokus på forebyggende arbeid og folkehelse vil bedre helsetilstanden i befolkningen. På sikt vil dette kunne gi store reduserte helseutgifter. Det er om lag 130 kommuner som har etablert frisklivssentral i Norge. I Vestfold er det etablert frisklivstilbud i Stokke, Sandefjord, Re, Tønsberg, Nøtterøy, Holmestrand og Andebu. Vestfold fylkeskommune har utarbeidet regional plan for Folkehelse i Vestfold og utarbeider årlig handlingsprogram som angir mål, tiltak, ansvarlig enhet og samarbeidsaktører for følgende innsatsområder: 1. Levevaner 2. Fysisk miljø 3. Psykososialt miljø 4. Partnerskap for folkehelse Tannhelse Tannhelse er et fylkeskommunalt ansvar. I Vestfold er Tannhelsetjenesten delt inn i tre tannhelsedistrikt (Nordre Vestfold, Tønsberg og Søndre Vestfold) og til sammen 16 tannklinikker. I følge loven gis det et gratis regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud til følgende grupper: Barn og ungdom fra fødsel t.o.m. 18 år. Psykisk utviklingshemmende. Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. I tillegg får åringer tilbud om undersøkelse og tannbehandling til 25 % av offentlige takster. Det gis også tilbud om undersøkelse og tannbehandling for fengselsinnsatte og personer i kommunal og statlig rusomsorg. Behov for øyeblikkelig hjelp dekkes fra nærmeste tannklinikk på dagtid, og via vakttelefon på kveld og natt. Trenger en akutt tannlegehjelp i helger og høytider kan en henvende seg til "Tannlegevakta i Vestfold" som ligger i Tønsberg 3. 3 Fylkeskommunens nett sider 11

12 1.6 Legevakter i Vestfold Det er fire legevakter i Vestfold; Tønsberg, Horten, Sandefjord og Larvik. Befolkningsgrunnlaget kan illustreres i følgende tabell: Antall innbyggere 1/ Kommuner Tabell 1 Tønsberg Horten Sandefjord Larvik Tønsberg, Tjøme, Nøtterøy, Stokke, Re, Andebu - Kodal Horten, Holmestrand, Hof Sandefjord og Kodal fra Andebu Larvik, Lardal Alle legevaktene ligger i dag i nær tilknytning til sykehus/tidligere sykehus. Tønsberg interkommunale legevakt omorganiseres fra til et IKS. Tønsberg interkommunale legevakt leier i dag lokaler av Sykehuset i Vestfold. Det er per i dag et økt plassbehov som på kort sikt kunne dekkes ved at Tønsberg legevakt eventuelt øker sine leiearealer med SiV, slik at hele første etasje av Y-bygget kunne stilles til disposisjon som legevaktlokaler. Horten interkommunale legevakt, med Horten kommune som vertskapskommune, holder til i 1. etasje i Horten gamle sykehus. Det er planlagt flytting til nyoppussede lokaler i 2. etasje fra høsten Lærings- og mestringssenter sykehuset i Vestfold Lærings- og mestringssenteret er et helsepedagogisk ressurssenter for de som lever med en kronisk tilstand, langvarig sykdom eller funksjonshemming og for fagpersonell. Lærings og mestringssenteret arbeider for at pasienter og pårørende skal få informasjon, få utvidet innsikt i egen situasjon og tilegne seg kunnskaper for å bedre mestre sin livssituasjon. 4 Lærings og mestringssenteret bidrar til å utvikle et likeverdig samarbeid mellom erfarne brukere og fagpersonell om helsepedagogiske tilbud Tilrettelegger og veileder i forbindelse med ulike opplæringstiltak for pasient og pårørende Stimulerer til samhandling med kommunehelsetjenesten om pasient og pårørende opplæring Arbeider for å styrke likemannsarbeidet ved å samarbeide med de ulike pasientorganisasjonene 1.8 Rus og psykisk helsearbeid Psykiatrien i Vestfold var fram til 2012 drevet som eget selvstendig Helseforetak, men er nå en del av Sykehuset i Vestfold (SiV). Kommunene har ansvar for forebyggende rus og psykisk helsearbeid og oppfølging/rehabilitering i etterkant av eventuelle opphold i spesialisthelsetjenesten. 4 Sykehuset i Vestfolds nett sider 12

13 Behandling innen psykisk helsevern og behandling av rusmiddelavhengige er foreløpige ikke en del av de økonomiske intensivene i Samhandlingsreformen. Det er imidlertid varslet at også denne delen av helsetjenesten vil innlemmes etter hvert. I veilederen for kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold står det at kommunene bør planlegge for at investeringer og drift gis en utforming og organisering som på et senere tidspunkt forenkler innlemming av psykisk helse og rus. 1.9 E-helse Nasjonalt meldingsløft og elektronisk pasientjournal Helseinformasjonssikkerhetsforskriften ble vedtatt juni 2011 og vil trolig tre i kraft i løpet av Forskriften skal styrke informasjonssikkerhet internt i virksomheten, men også når elektroniske pasientopplysninger skal deles mellom de ulike delene av helsetjenesten. Meldingsløftet i kommunene, et prosjekt i 50 kommuner i regi av Helsedirektoratet ble avsluttet i desember Norsk Helsenett har fra januar 2012 et særskilt ansvar som pådriver i sektoren for ytterligere utbredelse av meldingsutveksling. Helsedirektoratet har publisert resultat av en statuskartlegging på meldingsutveksling i kommunene. Per 1. januar 2012 har 64 % av kommunene etablert og implementert meldinger. Se mer om status meldingsutveksling for de 9 kommunene i kapittel Nasjonal kjernejournal Lovforslag om kjernejournal ble vedtatt i sommer (Lov om endringer i Helseregisterloven), og det skal fremlegges et forslag til egen ny forskrift. Med Nasjonal kjernejournal menes en samling av viktige og kritiske helseopplysninger som omhandler den enkelte pasient. Journalen vil være tilgjengelig for relevant helsepersonell uavhengig av hvor i landet pasienten blir syk og gir helsepersonell rask tilgang til kritisk informasjon som for eksempel legemidler, allergier, implantater, relevante kroniske tilstander osv. Hver enkelt innbygger kan selv bestemme om en ønsker å ha en slik type journal. Så langt det er mulig skal pasientene slippe å gjenta hele sin medisinske historie hver gang de oppsøker helsepersonell som ikke fra tidligere kjenner pasientens forhistorie. Mange pasienter er heller ikke i stand til å redegjøre det for dette. En kjernejournal vil i så måte helt klart føre til økt pasientsikkerhet. Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å realisere nasjonal kjernejournal. Arbeidet med å anskaffe og utvikle løsningen starter i Nødnett Innføringen av nytt Nødnett innebærer at dagens analoge Helseradionett fases ut (skal holdes i parallell drift minst i 2 år pga beredskap opp mot nabo fylker som får installert nødnett senere). Nødnett er fellesbetegnelsen på den nye digitale sambandsløsningen for brann, politi og helsetjenesten. Per i dag er det nye nødnettet innført i Østfold, Akershus, Oslo og Søndre del av Buskerud. I Vestfold, Telemark og Agderfylkene skal det implementeres i slutten av 2013, begynnelsen av Ferdig utbygd Nødnett i hele Norge forventes å være etablert innen utgangen av

14 Ifølge opplysninger fra Helsedirektoratet 5 er det svært varierende hvor store investeringskostnader det blir i kommunene når det nye nødnettet skal innfases. Alle kommunene/legevaktsamarbeid har nå fått veiledning til hvilke krav som stilles til å motta utstyret. Forskjellen i kostnader er først og fremst knyttet til hvor mange legevakter og dataskap det må investeres i. Tallberegninger viser i følge Helsedirektoratetat at dersom to samarbeider/kommuner går sammen om dette kan det spares minimum kroner i investeringer (vanskelig å fastsette da tilpasninger av teknisk rom er varierende) og om lag kroner i driftsutgifter i året. Driftsutgifter som vil påløpe fremover er drift per operatørplass, utgifter til nettleie og pris per håndapparat til vaktlegene. Ifølge Tønsberg legevakt forventes det et investeringsbehov i 2013 på omlag 1,2 mill kroner. Horten legevakt forventer et investeringsbehov i 2013 på om lag 0,5 mill kroner. 5 Rune Arnesen 14

15 2 Rammer for oppdraget 2.1 Mandat Målet til prosjektet er å utarbeide et beslutningsgrunnlag på overordnet nivå for de ni kommunene som belyser forutsetningene, rammebetingelsene, begrensningene og mulighetsrommet for samarbeid om lokalmedisinske tjenester i lys av Samhandlingsreformen. Nytenking og utradisjonelle løsninger skal legges til grunn i arbeidet. Mandatet som er satt opp i konkurransegrunnlaget og drøftet med oppdragsgiver er inndelt i 12 punkter og dekker de samme områdene som i det første forprosjektet. Det som er kommet med i tillegg er å vurdere legevakttjenestene særskilt, behov for øyeblikkelig hjelp tilbud innenfor somatikk, tannhelse, lærings- og mestringssenter, psykisk helse og rus. Referansegruppen er gitt som mandat for sitt utredningsarbeid å belyse: 1. Hvilke lokalmedisinske oppgavetyper/tjenester, inklusive legevakttjenester, er aktuelle å etablere for disse 9 kommunenes innbyggere. Herunder en overordnet dimensjonering i hht kvalitet, kompetanse, økonomi og eksisterende kapasitet i kommunene 2. Hvilke målgrupper de lokalmedisinske tjenester skal kunne betjene 3. Hvilken rolle de lokalmedisinske tjenester skal ha i samspillet med Sykehuset i Vestfold HF, andre aktuelle instanser i spesialisthelsetjenesten og forholdet til HiVe 4. Hvilken rolle de lokalmedisinske tjenester skal ha i samspillet med de aktuelle kommunenes helse- og omsorgstjenester herunder f. eks behov for øyeblikkelig hjelp tilbud innenfor somatikk, tannhelse, lærings- og mestringssenter, psykiatri og rus m. m. 5. Krav til formaliseringer og behov for juridisk forankring. 6. Faglig kvalitet og sikker pasientbehandling ved de aktuelle pasientstrømmer og lokalmedisinske tjenester. 7. En samordnet, aktiv og effektiv rehabiliteringskjede i de aktuelle kommunene 8. IKT-baserte systemer for effektiv informasjonsflyt av pasientopplysninger og håndtering av administrative plan- og støttefunksjoner 9. Medfinansiering av opphold, kapasitetsfordeling mellom kommunene og effektiv økonomistyring 10. Hvordan medvirkning fra brukere og pårørende kan ivaretas på en god og systematisk måte 11. Bemanningskapasitet, kompetansebehov og kompetanseutvikling/rekruttering 12. Formell organisering (eks. IKF, AS, IKS), rutiner, beslutningsstruktur, ansvar, plan/styringssystemer og lokaliseringsmuligheter. 15

16 2.2 Prosjektorganisasjon I figuren under har vi illustrert organiseringen av prosjektet. Oppdragseier (OE) Rådmennene i 9k Prosjektansvarlig (PA) Kommunalsjef Emil Hansen Horten kommune Arbeidsgruppe (AG) Referansegruppe (RG) Prosjektleder (PL) PwC Trygve Sivertsen Prosjektmedarbeider Kathrine Melheim - PwC Andre prosjektmedarbeidere PwC Figur 1 Oppdragsteam i PwC Oppdragseier (OE) er rådmennene i Holmestrand, Hof, Horten, Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Andebu, Stokke og Re kommuner på vegne av respektive kommunestyrer. Prosjektansvarlig leder (PA) for oppdragseierne er kommunalsjef Emil Hansen fra Horten kommune som har vært PwC sin kontaktperson i prosjektet og som godkjenner PwC aktiviteter og rapportering. Prosjektleder (PL) har vært Trygve Sivertsen fra PwC. Han har hatt det operative ansvaret for prosjektet fra PwC side, drevet prosjektet fremover og selv vært operativ rådgiver i arbeidet. PL har hatt faglig og praktisk støtte fra prosjektmedarbeider Kathrine Melheim i PwC. Referansegruppe (RG) for oppdraget er oppnevnt med kommunalsjef Emil Hansen i Horten kommune som leder og kommunalsjef Karen Kaasa i Nøtterøy kommune som nestleder. Øvrige deltakere har vært: Brukerrepresentant Terje Rindalsholt - Brukerutvalget på SiV Brukerrepresentant Liv Sannum - FFO Kommunalsjef Anne Marit Bakka Holmestrand kommune Kommunalsjef Mette Halvorsen Re kommune Helse og omsorgssjef Trond Karlsen Hof kommune Kommunaldirektør Tove Hovland Tønsberg kommune Kommunalsjef Johnny Steinsvaag Tjøme kommune Kommunalsjef Vidar Andersen Stokke kommune Virksomhetsleder Nina Klevan (til juni 2012) og kommunalsjef Gro Gustavsen Andebu kommune 16

17 Samhandlingssjef Irene Jørgensen Sykehuset i Vestfold HF Fagdirektør Anita Schumacher _ Sykehuset i Vestfold HF Instituttleder Ingun Stang Høgskolen i Vestfold Kommuneoverlege Ole Johan Bakke Representant for kommuneoverlegene Fastlege Tom Ole Øren Vestfold legeforening Hilde Næss - Norsk sykepleieforbund Merete Dahl Fagforbundet Samhandlingskoordinator 12k - Cecilia Haglind Arbeidsgruppe (AG) Arbeidsgruppen har bestått av Emil Hansen (Horten kommune), Karen Kaasa (Nøtterøy kommune), Kathrine Melheim og Trygve Sivertsen (PwC). For øvrig har kommunalsjefene for helse og omsorgstjenesten i de ni kommunene kommet sammen og drøftet felles problemstillinger. 2.3 Arbeidsform Dokument- og datagjennomgang Det er gjennomført oppdateringer av det analysearbeidet som ble gjort i det opprinnelige forprosjektet, og status i de fem nye kommunene ble kartlagt. I tillegg til gjeldende lovverk med forskrifter er blant annet følgende dokumenter gjennomgått og lagt til grunn for analysearbeidet i prosjektet: KS Fou-prosjekt I gode og onde dager Nasjonal veileder vedrørende lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak Kommuneproposisjonen og Statsbudsjett 2012 Veileder kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt, rapport nr Diverse informasjonsmateriell delt ut på Helsekonferansen 2012 Folkehelsestatistikk og annen Samhandlingsstatistikk og styringsdata publisert på Helsedirektoratet sine nettsider Notat 12k velferdsteknologi - Visningsleilighet Intervju Det er gjennomført 22 halvstrukturerte intervjuer med utvalgte nøkkelinteressenter både individuelt og i grupper. I de nye fem kommunene er det gjennomført intervjuer av ansatte innenfor pleie og omsorg, i tillegg til kommunalsjef. I de fire andre kommunene ble det gjennomført intervjuer av kommunalsjef. I tillegg er følgende interessenter intervjuet: Representanter for de to legevaktene (Tønsberg og Horten) Tre representanter fra Sykehuset i Vestfold En representant fra HiVe Samhandlingskoordinator 12k En representant for brukerne Tre representanter for Kommunelegene En representant fra Legeforeningen En representant fra Sykepleierforbundet En representant fra Fagforbundet 17

18 Referansegruppemøter Oppstartsmøte ble avholdt 21. mars Deltakere på dette møtet var kommunalsjefene i de 9 kommunene og PwC. På dette møtet ble prosjektplanen gjennomgått og vedtatt, og deltakere i referansegruppen, intervjuobjektene og kommunikasjonsplan ble diskutert. Etter møtet ble det utarbeidet referat og infoskriv, som ble distribuert til alle kommunene. Referansegruppemøte 11. mai var første møtet med alle deltakerne i referansegruppen. Hovedtema på dette møtet var gjennomgang av resultatene fra intervjuene. Utkast til faktadel av rapporten var klar 20. juni, og ble sendt ut til alle i referansegruppen med frist for tilbakemelding innen 10. august. Formålet var å kvalitetssikre faktagrunnlaget for de vurderinger og avklaringer/konklusjoner som skulle bearbeides videre, og gi innspill til hvilket faktagrunnlag som burde være med i rapporten. Oppsummering av tilbakemeldingene som ble mottatt ble sendt referansegruppa. Utkast til rapport ble sendt deltakerne i forkant av det andre referansegruppemøtet 21. september. Endelig rapport ble lagt fram 30. september. Arbeidsgruppemøter Oppstartsmøtet 21. mars 2012 Arbeidsmøte i etterkant av fagseminar ble gjennomført Arbeidsmøte i forkant av siste referansegruppemøte ble gjennomført Fagseminar august ble det avholdt et fagseminar for referansegruppen. Følgende presentasjoner ble holdt: "Utfordringer og sammenhenger mellom Øyeblikkelig hjelp, AMK, Legevakt, Nødnett og IKT - løsninger? Forøvrig: Har vi noe å lære av Skottland?" Prosjektdirektør for koordinering av Samhandlingsreformen Jon Hilmar Iversen - Helsedirektoratet "Elektroniska patientjournaler i Finland - för vem, varför, när och hur?" Forøvrig: Hva kan vi lære fra Finland? Dr. Mårten Kvist - Finlands Kommunförbund ledningsgrupp/woncas klassifikationskommitté Experiences in Intermediate Care in England Senior Joint Commissioning Manager - Christine Howell - NHS Dorset Om styringsmessige, organisatoriske og tjenestemessige erfaringer knyttet til helse og omsorgstjenestene i Fredricia (DK) og Østersund (S), men også andre relevante evalueringer PhD Pia Kürstein Kjellberg Det Nationale Analyse- og Forskningsinstitut for Regioner og Kommuner (Danmark) 18

19 Tjøme Nøtterøy Stokke Andebu Re Hof Tønsberg Holme strand Horten Tjøme Nøtterøy Stokke Andebu Re Hof Tønsberg Holme strand Horten 3 Relevant faktainformasjon fra kommunene 3.1 Befolkningsstatistikk SSB - Statistikkbank Folkemengde i alt per Sum Prognose 10 år+ per Sum 9k Økning til 2022 Sum 9k Prognose 20 år + Per Sum 9k Økning til 2032 Sum 9k Tabell 2 *middels nasjonal vekst Per var det innbyggere i de 9 kommunene. Dette tilsvarer 56 prosent av Vestfolds befolkning på innbyggere. Med middels nasjonal vekst viser SSB sin prognose en økning på innbyggere fram mot 2022 og fram mot Ser vi 20 år fram i tid vil befolkningen i 9k utgjøre innbyggere. Neste tabell viser kun aldersgruppen 80 år og eldre framskrevet etter middels nasjonal vekst. Tabellen viser en økning på 705 innbyggere fram mot 2022 og innbyggere fram mot Eldrebølgen kommer først etter Tabell 3 Innbyggere over 80 år Sum 9k Prognose 10 år + per Sum 9k Endring til 2022 Sum 9k 705 Prognose 20 år + Per Sum 9k Økning til 2032 Sum 9k

20 3.2 Beliggenheten for de samarbeidende kommuner Dataene er hentet fra Gule Siders Veibeskrivelse. Avstand fra kommunesentrum til Avstand i km. Kjøretid i minutter Sykehuset i Vestfold Horten-SiV 18,4 18 Holmestrand-SiV 26,9 21 Tønsberg-SiV 0,0 0 Hof-SiV 38,5 35 Re-SiV 15,5 15 Andebu-SiV 16,2 16 Stokke-SiV 13,6 14 Nøtterøy-SiV 6,1 8 Tjøme-SiV 20,3 20 Snitt 9k 17,3 16,3 Tabell 4 Avstanden til sykehuset i Vestfold er ikke stor for noen av kommunene. Gjennomsnittlig kjøretid i minutter er 16 og varierer fra noen få minutter fra Tønsberg kommunesentrum til 35 minutter fra Hof kommunesentrum. For å belyse hvor små avstander det faktisk er i Vestfold fylke har vi også sett på avstanden fra kommunesentrum til to områder langs E18, henholdsvis Kopstadkrysset og Sem. Avstand fra kommunesentrum til Avstand i km. Kjøretid i minutter Kopstadkrysset Horten E18 Horten-Kopstad 11,3 13 Holmestrand-Kopstad 10,2 10 Tønsberg-Kopstad 19,9 17 Hof-Kopstad 24,1 19 Re-Kopstad 13,2 15 Andebu-Kopstad 28,1 22 Stokke-Kopstad 26,7 21 Nøtterøy-Kopstad 25,2 23 Tjøme-Kopstad 39,3 37 Snitt 9k 22,0 19,7 Tabell 5 Avstand fra kommunesentrum til Avstand i km. Kjøretid i minutter Sem E18 Horten-Sem 21,2 19 Holmestrand-Sem 26,3 19 Tønsberg-Sem 6 7 Hof-Sem 40,1 28 Re-Sem 10,1 12 Andebu-Sem 10,2 11 Stokke-Sem 8,8 9 Nøtterøy-Sem 11,2 14 Tjøme-Sem 25,4 28 Snitt 9k 17,7 16,3 Tabell 6 20

21 Tjøme Nøtterøy Stokke Andebu Re Hof Tønsberg Holme strand Horten Tjøme Nøtterøy Stokke Andebu Re Hof Tønsberg Holme strand Horten 3.3 KOSTRA nøkkeltall og status Kostra-data 2011 per juni 2012 Netto driftsutgifter til 34,4 34,7 33,0 31,8 26,2 28,6 30,6 34,0 35,6 pleie og omsorg i % av totale netto driftsutgifter Andel Institusjonsomsorg Andel hjemmetjenester Andel Aktivisering Tabell 7 Andel netto driftsutgifter til pleie og omsorg påvirkes blant annet av andel eldre og andel ressurskrevende brukere. Andelen i de 9 kommunene varierer fra 26,2 % i Re til 35,6 % i Tjøme. De fleste kommunene bruker en høyere andel til hjemmetjenester enn til institusjonsomsorg. Kostradata 2011 per juni 2012 Antall sykehjemsplasser Antall sykehjemsplasser for tidsbegrenset opphold og % Legetimer per uke per beboer i sykehjem Fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem Tabell % 5 9 % % 5 15 % % % % % 4 12 % 0,33 0,37 0,35 0,32 0,62 0,29 0,43 0,42 0,65 0,33 0,42 0,24 0,72 0,75 0,38 0,24 0,76 0,39 Antall plasser til tidsbegrenset sykehjemsopphold vil bety noe for kapasiteten til å ta imot utskrivningsklare pasienter. De kommunene som har benyttet disse plassene til dette, har fått lengre ventelister på avlastning/rehabiliteringsplass. Nøkkeltallet legetimer per uke per beboer i sykehjem viser gjennomsnittlig antall legetimer per uke per beboer i sykehjem. Verdien angis i timer med 2 desimaler, dvs. 0,25 timer tilsvarer 15 minutter per beboer. Gjennomsnittet i Vestfold var på 0,31 timer i 2010 og er i 2011 økt til 0,36 timer. Horten, Tønsberg, Hof og Andebu ligger under snittet i Vestfold mens Holmestrand, Re, Stokke, Nøtterøy og Tjøme ligger over snittet. Landsgjennomsnittet på dette nøkkeltallet har økt fra 0,36 timer per beboer i 2010 til 0,39 timer per beboer. 21

22 Nøkkeltallet fysioterapitimer per uke per beboer er beregnet på samme måte som legetimer per beboer. I de 9 kommunene varierer dette fra 0,24 timer i Tønsberg til 0,76 timer i Nøtterøy. I 2011 viser KOSTRA nøkkeltall at snittet i Vestfold lå på 0,48 timer og landsgjennomsnittet på 0,34 timer Status Horten Det er fire sykehjem i kommunen inkludert Brårudåsen som har både kortidsplasser og avdeling for lindrende behandling. Hjemmesykepleien er organisert i to geografiske soner. Brårudåsen sykehjem hadde 30 kortidsplasser, som nå er økt til 32 kortidsplasser. Det er ved Brårudåsen satt av to rom med fire senger til mottak av utskrivningsklare pasienter fra 1. januar, og per 1 tertial er det kun en pasient som ikke er tatt i mot dag 1. I budsjett 2012 ble det vedtatt å bruke 3,5 mill kroner til økt grunnbemanning og nye stillinger innenfor ergoterapi, fysioterapi og sykepleie. Kommunelegestillingen er økt fra 20 til 100 %. Utskrivingsklare pasienter som skrives direkte ut til hjemmet med nytt eller økt hjelpebehov henvises til et tverrfaglig vurderingsteam (sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut) som innen 2 dager skal iverksette eventuelle nødvendige tiltak. Følgende forberedelser er gjort med formål å redusere sykehusinnleggelser og medfinansieringsutgiftene: Informasjonsmøter med fastleger Utarbeidet og implementert program tilknyttet infeksjonsforebygging, ernæring, medisin håndtering Møter med kommunens allmennlegeutvalg, kommunal legevakt, hjemmetjenester Tverrfaglige sammensatte arbeidsgrupper som har utarbeidet rutiner og prosedyrer for å hindre unødvendige innleggelser i sykehus Kompetansehevende tiltak i sykehjem og hjemmetjenester For å møte Folkehelselovens intensjoner er folkehelsekoordinator utnevnt i 20 prosent stilling og det er etablert et folkehelseprosjekt i Åsgårdstrand med aktivisering av en rekke lag og grupperinger i tråd med intensjonene i den nye loven Status Holmestrand Det er et sykehjem i kommunen med 55 plasser og herav 5 kortidsplasser. Per 1. tertial er det kun en pasient med en liggedag utover dag 1. Ingen direkte tiltak er iverksatt annet enn at kompetansen er oppgradert og at en stilling er gjort om fra hjelpepleier til sykepleierstilling. Det har ikke vært behov for å øremerke senger ved sykehjemmet for disse pasientene, da en har hatt kapasitet til å ta de imot. Det er ingen økning av stillinger i budsjett 2012 grunnet samhandlingsreformen. Følgende forberedelser er gjort med formål å redusere sykehusinnleggelser og medfinansieringsutgiftene: Ved sykehjem og omsorgsboliger er det gjort flere kompetansehevende tiltak slik som; prosjekt i regi av SiV intravenøs behandling, kompetanse ift observasjoner, LCP prosjekt (lindrende behandling) Virksomhetslederne har hatt idédugnad på forslag til forebygging og innsatsområder for å redusere sykehusinnleggelsene Sikret god tilgjengelighet til tilsynslege og kommuneoverlege ved sykehjemmet utenom arbeidstid, også i helger Kommuneoverlegen har dialog med fastlegene og det jobbes med at fastleger og legevakt skal være kjent med kommunens kompetansenivå Oppretter kreftkoordinator stilling i samarbeid med Kreftforeningen Oppretter boveilederstilling i samarbeid med Fylkesmannen 22

23 For å møte Folkehelselovens intensjoner er folkehelsekoordinator ansatt i 40 prosent stilling. Kommuneoverlegen arbeider mer med folkehelseoppgaver enn tidligere. Helse i plan gjøres av kommuneoverlege og Miljørettet Helsevern. Det drives konkrete folkehelseprosjekter (strøsand, skileik) og Frisklivssentral er etablert. Eldresenteret setter mer fokus på forebyggende arbeid. På samfunnsmedisinsk nivå arbeides det mye med alle aspekter ved reformen, spesielt pasientsikkerhet og kvalitet Status Tønsberg I Tønsberg er det i dag tre sykehjem (bo- og behandlingssenter) med 230 plasser og i tillegg kjøpes 80 private plasser. Det var opprinnelig vedtatt å bygge ut et nytt bo- og behandlingssenter med 50 plasser som skulle stå ferdigstilt i Dette ble i fjor imidlertid utsatt til oppstart av bygging tidligst i For å kunne ta imot de utskrivningsklare pasientene fra første dag er det etablert et samarbeid med Nøtterøy og Tjøme om intermediæravdeling ved Gipø behandlingssenter. Avdelingen skal i 2012 drives innenfor en ramme på 7,15 mill kroner. Dette finansieres av overføringene kommunene får i budsjett 2012 for å dekke kostnader til utskrivningsklare pasienter og fordeles etter innbyggertall, justert i ettertid for antall liggedøgn. I løpet av årets fire første måneder er det registrert 402 utskrivningsklare pasienter fra Tønsberg og av disse er det registrert 85 liggedager utover dag 1 (grunnlag for betaling). Følgende forberedelser er gjort med formål å redusere sykehusinnleggelser og medfinansieringsutgiftene: Intravenøsprosjekt Ernæringsprosjekt på bo- og behandlingssentrene og i hjemmetjenesten Implementering av Liverpool Care Pathway, kreftbehandling Rent vann til eldre Vekt og mestring, større skolebarn Omorganisering av helse- og omsorgstjenestene for å bedre møte nye utfordringer Riktig legemiddelbruk i sykehjem, pasientsikkerhetskampanjen Interkommunalt hjelpemiddellager under planlegging For å møte Folkehelselovens utfordringer er det i tillegg til 25 % stilling folkehelsekoordinator nedsatt en egen folkehelsegruppe. Frisklivssentralen Impuls er lokalisert til Flinthallen og skal arbeide for å fremme folkehelsen til innbyggere i Tønsberg kommune. Impuls drives av fysioterapeuter og ergoterapeuter. Senteret har flere forskjellige tilbud og de fleste drives i Flinthallen på dagtid. Eksempler på tilbud er: Frisklivsresepten 4x4 Kondisgruppe og bevegelsesgruppe Treningsgruppe med lett intensitet og moderat intensitet Trening i hall og terapiridning Gratis røykeslutt gruppe, som er et samarbeidsprosjekt mellom Kreftforeningen og Frisklivssentralene på Nøtterøy og i Tønsberg Bra mat kurs. Dette er en kurspakke som er laget av Helsedirektoratet og som innebærer både praktisk og teoretisk tilnærming til mat Kostholdsundervisning med ernæringsfysiolog 23

24 3.3.4 Status Hof I 2011 ble nytt sykehjem og 8 nye omsorgsboliger ferdigstilt. Det er 33 plasser i det nye sykehjemmet, herav 8 omsorgsboliger med heldøgnsbemanning. Alt er samlet under en sektorleder og to virksomhetsledere. Av 25 sykehjemsplasser er 5 avsatt til rehabilitering/tidsbegrenset opphold. For å møte utfordringen vedrørende mottak av pasienter fra er antall plasser til rehabilitering/kortid økt med tre senger, til sammen 8 senger. En del av samhandlingsmidlene har gått til å styrke grunnbemanningen både innenfor hjemmesykepleien og sykehjemmet, da grunnbemanningen tidligere har vært svært lav. Per 1 halvår har kommunene tatt i mot alle de utskrivningsklare pasientene fra dag 1. Følgende forberedelser er gjort med formål å redusere sykehusinnleggelser og medfinansieringsutgiftene: Prosjekt i regi av Siv vedrørende intravenøsbehandling Følger USHT-prosjektet i Sandefjord Sikret god tilgjengelighet til tilsynslege og kommuneoverlege ved sykehjemmet utenom arbeidstid, også i helger For å møte Folkehelselovens intensjoner er folkehelsekoordinator ansatt i 20 prosent stilling og mange ulike prosjekter er etablert (strøsandprosjekt, fedmeprosjekt barn/unge mv) Status Re Det er et sykehjem i kommunen med 20 kortidsplasser. Det planlegges et nytt omsorgsbygg der alt av eldreomsorg skal samles. Til sammen 116 plasser, herav 72 institusjonsplasser og 44 boenheter omsorgsbolig. Av institusjonsplassene planlegges det trolig 36 plasser til demente, 20 plasser til palliativ alvorlig langtidssyke og 16 plasser til kortid/rehabilitering. Kommunens kortidsplasser benyttes for å ta i mot de utskrivningsklare pasientene og per 1 halvår er det kun 1 pasient som ikke er tatt imot fra dag 1. I forbindelse med budsjettet i 2012 ble det satt av ca kr av samhandlingsmidlene til å opprettholde bemanningen på sykehjem og i boligene for demente. Dette for å sikre kapasitet på sykehjemmet for å ta imot utskrivningsklare. For å redusere sykehusinnleggelser og medfinansieringsutgifter er disse tiltakene i gang: Intravenøsprosjektet i regi av SiV Dialog med fastleger og kommuneoverleger Kompetanseheving av ansatte Søknad om midler til Kreftsykepleier Ulike velferdsteknologi prosjekter både hjemme og i institusjon For å møte Folkehelselovens intensjoner er følgende tiltak iverksatt de senere år: Folkehelsekoordinator i 40 % stilling er plassert i rådmannens stab Godkjent som et Trygt lokalsamfunn i 2011 Etablert frisklivssentral Trim på resept Røris Aktive barn Bra mat kurs Smart oppvekst (prosjekt for å hindre frafall i vg skole og sikre overgang ungdomsskole vg skole, men har en viktig funksjon også i folkehelseperspektivet) Kartlegging av skader og ulykker Kommuneoverlege som spesialiserer seg innen samfunnsmedisin 24

25 3.3.6 Status Andebu I Andebu er det et sykehjem med 38 plasser og herav 12 kortidsplasser. Av kortidsplassene er to rom omgjort fra dagplass til døgnplass fra og med Sykehjemmet ble også styrket med 2 nye årsverk sykepleiere. Kommunen har hittil klart å ta imot de utskrivningsklare pasientene fra dag 1. Følgende forberedelser er gjort med formål å redusere sykehusinnleggelser og medfinansieringsutgiftene: Avholdt møter med fastlegene hvor blant annet samhandlingsreformen, nytt lovverk og avtalene med SiV har vært diskutert Informasjon og avtale med legene om muligheten for innleggelse i nevnte to rom i stedet for sykehus Intravenøsprosjekt i regi av SiV For å møte Folkehelselovens intensjoner er følgende tiltak iverksatt de senere år: Ansatt folkehelsekoordinator i 100 prosent stilling Etablert Frisklivssentral Prosjekt fall forebygging, strø, balansetrening Prosjekt skade- og ulykkesregistrering i samarbeid med Re, Nøtterøy og Sandefjord Wetvest og varmtvannstrening Demensskole for pårørende Røykesluttkurs Status Stokke Soletunet bo- og servicesenter har til sammen 43 sykehjemsplasser og derav 10 kortidsplasser. 2 senger i kortidsavdelingen er frigjort for å ta imot de utskrivningsklare så raskt som mulig fra sykehuset. En sykepleier er øremerket med et medansvar for mottak av utskrivningsklare i kortidsavdelingen. Per 1 tertial er det ingen liggedager utover dag 1, dvs. kommunen har hittil lykkes med å ta i mot de utskrivningsklare fra første dag. Stokke er med i utredning om mulig samarbeid med Sandefjord og Andebu vedrørende utskrivningsklare pasienter og mulig samarbeid om lokalmedisinske tjenester. Følgende forberedelser er gjort med formål å redusere sykehusinnleggelser og medfinansieringsutgiftene: Bevisstgjøring innenfor kommunens institusjonstjeneste og hjemmetjeneste Samarbeidet med Sandefjord omkring utskrivingsklare pasienter Fastlegenes mulighet for å benytte en plass ved sykehjemmet Møte med fastlegene omkring innleggelsespraksis Deltagelse i intravenøsprosjektet Kompetanseheving av personalet Mer fokus på pasientenes egenmestring For å møte folkehelselovens utfordringer er følgende tiltak iverksatt de senere år: Utviklingskontrakt for folkehelse: Stokke kommune inngikk i 2006 et gjensidig forpliktende samarbeid med Fylkesmannen i Vestfold og Vestfold Fylkeskommune vedrørende folkehelsearbeid. Folkehelsekoordinator: Det ble i 2007 opprettet en 20 % stilling som folkehelsekoordinator i Stokke kommune. Stillingen ble fra 2011 lagt inn i kommunens budsjett og samtidig økt til 30 % 25

26 Frisklivssentral: Opprettet i Stokke i mai Følger prinsippene i Helsedirektoratets Veileder for kommunale Frisklivssentraler og har tilbud innenfor fysisk aktivitet og kostholdsveiledning. Målsetningen er å forebygge utviklingen av livsstilssykdommer. Folkehelseutvalg: Opprettet i Utvalget består foreløpig av kommuneoverlege, seksjonssjef helse og velferd og folkehelsekoordinator og har i oppdrag å koordinere og lede folkehelsearbeidet i Stokke kommune. Utvalget har startet kartleggingen av folkehelseutfordringene i Stokke kommune og skal utarbeide forslag til en prioritert gjennomføringsplan med mål og strategier i tråd med lov av Lov om folkehelsearbeid. Alle seksjoner i kommunen deltar i denne prosessen. Helse i Plan: Arealplanlegger og folkehelsekoordinator i kommunen gjennomførte i 2009/2010 studiet Helse i Plan ved Høgskolen i Vestfold. Formålet er å bedre ivaretakelsen av helsehensyn i kommunal planlegging Status Nøtterøy Gipø bo- og behandlingssenter er et senter som har 117 omsorgs- og behandlingsplasser fordelt på 6 ulike avdelinger. Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter er organisert som en avdeling under Gipø og dette sykehjemmet er et sykehjem for personer med demens. Bjønnesåsen har 22 døgnplasser fordelt på tre bogrupper. Fra og med ble det opprettet et nytt tilbud ved Gipø; intermediæravdeling med til sammen 7 plasser i samarbeid med Tønsberg og Tjøme. Denne avdelingen ble etablert for å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra Nøtterøy, Tønsberg og Tjøme og tar også imot fra sykehjem i stedet for innleggelse i sykehus. Lege er tilgjengelig på dagtid, og maks antall liggedøgn per pasient er satt til 7 dager. Per 1 tertial har kommunen tatt imot alle utskrivningsklare pasienter fra første dag. Det er også etablert et innsatsteam i hjemmetjenesten (tre sykepleiere og en fysioterapeut). Dette teamet skal følge opp pasientene med et ekstra stort eller intensivt omsorgs og rehabiliteringsbehov i hjemmet. Teamet gir en intensiv behandling, omsorg og rehabilitering i inntil 4 uker. Følgende forberedelser er gjort med formål å redusere sykehusinnleggelser og medfinansieringsutgiftene: Møter med fastlegene Opprettelse av egen døgnbasert øyeblikkelig hjelp plass på Gipø bo- og behandlingssenter som fastlegene kan henvise til Innsatsteam i hjemmesykepleien Intermediæravdeling ved Gipø Prosjektet Fremtidens Helsehus (er for alle aldre) Forebyggende poliklinikk under planlegging på helsehuset som åpner i 2013 For å møte Folkehelselovens intensjoner er følgende tiltak iverksatt de senere år: Frisklivssentral Folkehelsekoordinator Prosess mot WHO godkjenning som safe community Forebyggende hjemmebesøk til eldre Depresjonsmestringskurs i regi av frisklivsentralen Opprettet løypenett med merkede helsestier Folkehelseutvalg opprettet høsten 2012, to ansatte har utdanningen helse i plan og tre til er under utdanning 26

27 3.3.9 Status Tjøme Tjøme kommune har et sykehjem med 33 sykehjemsplasser og av disse 4-6 kortidsplasser. Tjøme er også med i TNT samarbeidet vedrørende intermediæravdeling ved Gipø. I dette samarbeidet er 1 seng av 7 satt av til å dekke Tjømes behov. Dette i tillegg til ordinært tjenesteapparat har vært nok til å ta imot alle de utskrivningsklare pasientene fra første dag. Fra og med 2010 er legetjenesten på sykehjemmet økt til 50 % stilling. Følgende forberedelser er gjort med formål å redusere sykehusinnleggelser og medfinansieringsutgiftene: Månedlige lunsj møter med alle fastlegene og sentrale folk i PLO til stede Vårt interne PLO apparat prøver generelt å bli bedre på alle oppgaver som kan påvirke antall sykehusinnleggelser, og fagutvikling / kompetanseheving har stort fokus Det er utarbeidet og implementert program tilknyttet infeksjonsforebygging, ernæring og medisinhåndtering Har deltatt i prosjekt i regi av Siv vedrørende intravenøsbehandling Implementering av LCP Det er ikke iverksatt særskilte tiltak for å møte folkehelselovens intensjoner. Det praktiske ansvaret for å koordinere folkehelsetiltak er nettopp bestemt lagt til Oppvekst og Kultur. I første omgang jobbes det nå med å inngå partnerskapsavtale med fylkeskommunen, og at folkehelsekoordinator blir ansatt i for eksempel 20 % stilling Oppsummert og status elektronisk meldingsutveksling i de 9 kommunene De ni kommunene har forskjellig utgangspunkt og har innrettet seg på forskjellig måte for å møte Samhandlingsreformens utfordringer. Fokuset har de første månedene vært å få på plass gode rutiner og prosedyrer for å klare å ta i mot de utskrivningsklare pasientene. Alle kommunene i 12k rapporterer månedlige data på dette til 12k, og statistikken viser at de små og mellomstore kommunene klarer nesten å ta i mot alle, mens de største kommunene ikke klarer dette, se nærmere om statistikken for 2012 i kapittel Alle kommunene opplever at det er et stort behov for å starte opp med elektronisk meldingsutveksling med SiV. Noen av kommunene har igangsatt elektronisk meldingsutveksling med enkelte fastleger. Neste tabell viser hvilke fagsystem som ligger til de 9 kommunene og status tilknyttet Norsk Helsenett (NHN): Kommune Fagsystem PLO Omsorgstjenesten Fagsystem allmennlegene/fastlegene Tilknyttet Norsk Helsenett Horten CosDoc De fleste Winmed, en lege SystemX Ja Holmestrand Profil Systeme X, Infodoc Plenario, Ja Winmed Tønsberg Profil System X, Infodoc Plenario, Winmed Ja Hof Gerica Winmed Bestilt tilkobling Re Gerica CosDoc Bestilt tilkobling Andebu Gerica Winmed Nei Stokke CosDoc System X, Winmed Planlagt Nøtterøy Gerica System X, Infodoc Plenario, Winmed Ja Tjøme Profil Winmed Bestilt tilkobling Tabell 9 27

28 Ifølge prosjektleder for Kommunal meldingsutbredelse i Vestfold og Telemark Bjørn Larsen fra Sandefjord kommune kan status meldingsutveksling per september 2012 oppsummeres i følgende tabell: Kommune Antall Melding Melding Melding SiV fastlegekontor fastleger helsestasjon Horten 7 Er i gang Planlagt Nei Holmestrand 5 Er i gang Planlagt Nei Tønsberg 14 Er i gang Planlagt Nei Hof 1 Planlagt Planlagt Nei Re 3 Planlagt Planlagt Nei Andebu 1 Planlagt Planlagt Nei Stokke 3 Planlagt Nei Nei Nøtterøy 7 Er i gang Planlagt Nei Tjøme 2 Planlagt Planlagt Nei Tabell 10 Det som er felles for alle kommunene er at de er usikre på om økningen i rammetilskudd dekker de økte utgiftene i forbindelse med samhandlingsreformen. 3.4 Drift og investering Driftsmessige forutsetninger Økte inntekter i statsbudsjett 2012 grunnet Samhandlingsreformen (i tusen kroner): Horten Holme Strand Tønsberg Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Sum Tabell 11 De 9 kommunene har til sammen blitt tilført 174 mill kroner for 2012 som skal dekke forventede økte utgifter i forbindelse med samhandlingsreformen. Midlene er fordelt etter samhandlingsnøkkelen og alderskriteriet, og i tillegg er det ytt en kompensasjon for de kommunene som ser ut til å tape på denne fordelingen. Kompensasjonen er beregnet med bakgrunn i historiske data og skal gis i en periode på tre år. Omlag 100 av landets kommuner har mottatt kompensasjon og derav alle kommunene i dette prosjektet. Kompensasjonen til de 9 kommunene varierer fra 7,5 mill kroner i Tønsberg kommune til kroner i Hof. De kommunene som mottar høy kompensasjon de tre første årene, må innarbeide reduksjon i sine rammer fra og med Investeringsmessige forutsetninger Statsbudsjettet for 2012 medførte ingen nye finansieringsmuligheter i forbindelse med investeringsbehov grunnet Samhandlingsreformen. Som tidligere kan kommunene søke om investeringstilskudd via Husbanken, dersom kommunen bygger ut institusjonsplasser eller omsorgsboliger. Satsene er per dato kroner per omsorgsbolig og kroner per institusjonsplass. 28

29 Dette medfører at når det gjelder investering i et eventuelt Lokalt medisinsk senter, basert på dagens finansieringsmuligheter, vil deler av investeringskostnaden kunne dekkes av dette investeringstilskuddet, eksempelvis: I tusen kroner Sum investeringstilskudd Lokalt medisinsk senter med 15 sengeplasser Lokalt medisinsk senter med 20 sengeplasser Lokalt medisinsk senter med 25 sengeplasser Lokalt medisinsk senter med 30 sengeplasser Lokalt medisinsk senter med 35 sengeplasser Tabell 12 Øvrig finansiering av kommunene blir bruk av lån, investeringsfond og momskompensasjon av investeringer. Mulighet for delfinansiering av investeringskostnadene fra helseforetaket er trolig minimale. Norconsult har utarbeidet prisbok for byggekostnader per kvadratmeter. I henhold til denne ligger byggekostnadene per kvadratmeter for sykehjem på kroner inkludert mva i I tillegg kommer tomtekostnadene. Dersom det forutsettes 100 kvadratmeter per sengeplass (inkludert kontor og fellesareal)og kroner i byggekostnader per kvm, kan følgende grove beregning settes opp: I tusen kroner Sum investeringskostnader uten tomtekostnader 15 sengeplasser og kvm: sengeplasser og kvm: sengeplasser og kvm: sengeplasser og kvm: sengeplasser og kvm: Tabell 13 Med de forutsetninger som her er tatt, vil et eventuelt nybygg med 35 sengeplasser koste omlag 87,5 mill kroner i byggekostnader, i tillegg kommer tomtekostnaden. Sum investeringstilskudd kan dekke 31 mill kroner av investeringskostnadene. En eventuell renovering av eksisterende bygg vil vanligvis medføre lavere investeringskostnader og ingen direkte tomtekostnader. 29

30 3.5 Samhandlingsstatistikk Kommunal medfinansiering Alle kommuner betaler i 2012 et månedsbeløp på antatt medfinansieringsutgift, som vil avstemmes opp mot endelige kostnader for Prognose for medfinansieringsutgifter i 2012 (i tusen kroner) publisert 18. november er basert på historiske data for sykehusinnleggelser per 2. tertial 2011: Horten Holme strand Tønsberg Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Sum Tabell 14 Kommunene i dette prosjektet betaler nå månedlig /12 = kroner til helseforetaket. I juli 2012 vil reelle kostnader for 2012 avstemmes mot innbetalt beløp, og månedsbeløpene vil bli justert dersom det ligger an til store avvik. Endelig tall for medfinansieringsutgifter for 2012 vil først bli klart i mars Endelige medfinansieringskostnader er publisert per 1 tertial 2012 og viser at fem av de ni kommunene ligger an til å få økning i medfinansieringskostnadene i forhold til de regninger som betales inn. Statistikken fra tidligere år viser at gjennomsnittlig forbruk per 1. tertial ligger på om lag 33,8 %. Dersom vi beregner prognose ut året basert på dette, kan endelige medfinansieringskostnader for de 9 kommunene ligge på til sammen 169,5 mill ved årets slutt. Horten Holme strand Tønsberg Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Sum Tabell 15 Avvik i sum mellom forventet kostnad publisert 18. november og prognose for året samt avvik per innbygger vises her. Horten Holmestrand Tønsberg Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Sum Tabell 16 I sum ser vi at prognosen for negativt avvik er høyest i Tønsberg som kan ligge an til merutgifter i forhold til prognose av 18. november på 7 mill kroner. Per innbygger er det imidlertid Re og Andebu som ligger an til størst andel negativt avvik. Dersom kommunen har budsjettert annet beløp enn forventet medfinansieringskostnad basert på publisering 18. november, vil ikke dette avviket være ensbetydende med budsjettavviket i kommunen. Vi tar med avvikstallene i rapporten kun for å synliggjøre at det er store forskjeller mellom de ni kommunene. Det må også poengteres at dette er usikre prognoser, og at det spesielt i små kommuner kan være store svingninger som kan få store utslag. Det er publisert foreløpige medfinansieringskostnader t.o.m. august, men disse tallene skal først kontrolleres av Helsedirektoratet og er ikke endelige. Vi velger derfor å bruke tallene for 1. tertial i denne rapporten. 30

31 3.5.2 Utskrivningsklare pasienter Dataene er hentet fra Norsk Pasientregister og er publisert av Helsedirektoratet. Gjennomsnittlig liggetid som utskrivningsklar siste to år per 1000 innbygger kan illustreres i følgende graf: Sum liggedøgn pr 1000 innbygger sum liggedøgn pr 1000 innbygger Figur 2 Det kan se ut til at antall liggedøgn siste to år per 1000 innbygger er lavest i Holmestrand, Re og Stokke og høyest i Horten, Tønsberg og Hof. Det må imidlertid presiseres at statistikken på tidligere års utskrivningsklare er usikker da helseforetakene ikke har hatt gode nok registreringer på dette tidligere. Antall utskrivningsklare og liggedager utover dag 1 døgn rapporteres til 12 k og statistikken viser at alle kommunene har redusert antall utskrivningsklare liggedøgn i forhold til tidligere år. Følgende tabell er mottatt fra 12k og viser statistikk for utskrivningsklare per 1. tertial 2012 for de 9 kommunene: Kommune per 1 tertial 2012 Totalt utskrivningsklare Kommunen tatt imot dag 1 Liggedager utover dag 1 (betaling) Horten Holmestrand Tønsberg Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Sum 9k Tabell 17 I perioden januar til april er det totalt blitt skrevet ut pasienter fra sykehusene og derav har de 9 kommunene tatt i mot for videre kommunalt tilbud pasienter. I Horten, Holmestrand og Re er det hittil kun en liggedag utover dag 1 (og dermed grunnlag for betaling på 4.000,- per døgn). I Tønsberg er liggedager utover dag 1 hittil 85 dager. Også de to andre store kommunene i Vestfold Larvik og Sandefjord har liggedager utover dag 1, henholdsvis 29 dager i Larvik og 124 dager i Sandefjord. 31

32 3.5.3 Tilbud om døgnopphold øyeblikkelig hjelp I Veileder for Kommunens plikt øyeblikkelig hjelp døgnopphold publisert av Helsedirektoratet i februar 2012, fremkommer følgende eksempler på hvilke pasienter dette kan være: pasienter med forverring av kjente tilstander (for eksempel infeksjon, dehydrering, ernæringssvikt), med avklart diagnose og funksjonsnivå. Forut for innleggelse skal pasienten være tilsett av lege pasienter med behov for observasjon og behandling hvor innleggelse i institusjon er nødvendig (fall uten brudd, diaré etc.) pasienter med behov for observasjon og utredning av uavklarte tilstander som mage- og brystsmerter, eller andre tilstander hvor det etter konferering med lege eller relevant bakvakt ved sykehus ikke anses nødvendig med sykehusinnleggelse pasientgrupper med planlagt behandling hvor det kan oppstå et øyeblikkelig hjelp behov. Planlagt behandling eller undersøkelse som kan være en del av et kommunalt istedenfor tilbud kan være medikamentjustering hos pasienter med kjent, kronisk smerteproblematikk samt palliativ og terminal omsorg Tilstandene som skal observeres kan gi en akutt forverring som krever en rask innleggelse og behandling. Dette forutsetter nærhet til sykehus eller legevakt og/ eller tett samhandling med spesialisthelsetjenesten. Tilgjengelig kompetanse og medisinsk utstyr må vurderes i forhold til at dette er pasienter med uavklarte symptomer som kan representere alvorlig sykdom. Gjennomføring av faglig forsvarlig observasjon og behandling i et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, forutsetter ifølge veiledningsheftet blant annet tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet. Pasienter som får kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud, skal være vurdert av lege forut for innleggelse. Dette kan dekkes av leger på legevakt, sykehjemsleger, fastleger eller andre kommunalt ansatte lege. For å kunne ha sirkulasjon på øyeblikkelig hjelp døgnplassene, er det viktig at plassene brukes til øyeblikkelig hjelp. Det anbefales at det settes maksimal tid før pasienten enten skrives ut eller overføres til annet tilbud. Dette kan for eksempel være maksimum 72 timer. Dette samsvarer med antall gjennomsnittlig liggedøgn som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget for kostnader knyttet til døgnopphold øyeblikkelig hjelp tilbudet i kommunene. Fordeling av rammen knyttet til øyeblikkelig hjelp: Beregningen har tatt utgangspunkt i historisk forbruk av øyeblikkelig hjelp plasser, og midlene er fordelt etter samme fordelingsnøkkelen som er brukt til utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering. Følgende beregning viser hva kommunene kan forvente i midler knyttet til øyeblikkelig hjelp fra og med 2016 (alle beregninger er i 2012 kroner og i hele tusen kroner): Horten Holme Strand Tønsberg Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Sum Tabell 18 32

33 Hvert døgn er forutsatt å koste kroner. Med denne forutsetningen vil disse midlene dekke om lag 18 senger til sammen for de 9 kommunene: ,65 18 plasser til øyeblikkelig hjelp 1,45 5,62 0,43 1,11 0,7 1,41 3 0,69 antall plasser Figur 3 Vi ser her tydelig at små kommuner bør samarbeide om å etablere døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud. I år er det første året kommunene kan søke midler til å etablere øyeblikkelig hjelp plasser. Av kommunene i dette prosjektet har Horten søkt om midler til å dekke to plasser. Tilbudet er tenkt plassert i Horten gamle sykehus i nært samarbeid med Brårudåsen sykehjem. Nøtterøy, Tjøme og Stokke har sammen søkt om å få finansiering til tre plasser. Dette tilbudet er tenkt plassert ved Gipø bo- og behandlingssenter og vil bli flyttet til Helsehuset når dette er ferdigbygd. Stokke kommune har også søkt om finansiering av 3 plasser sammen med Andebu og Sandefjord kommune. Midlene fra Helsedirektoratet ble fordelt 31. august, og alle kommunene som søkte fra dette prosjektet fikk innvilget midler til å dekke oppstart fra og med Det er nå uklart om de kommunene som starter opp øyeblikkelig hjelp døgntilbud får andelen fra helseforetaket og hvordan denne andelen skal fases inn fra k skal i disse dager sende et brev til Helsedirektoratet om dette Forebyggende tjenester St.meld. nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen, beskrev et utfordringsbilde med en aldrende befolkning og flere med kroniske sykdommer som vil trenge behandling i spesialisthelsetjenesten. For å møte disse utfordringene legger reformen vekt på en sterkere satsing på forebygging som en viktig del av en ny framtidig kommunerolle. En større andel av den framtidige veksten i helsesektoren skal skje i forebyggende kommunale tjenester. Kommunenes frie inntekter ble derfor styrket med 230 mill. kroner i 2010 til satsing på forebyggende arbeid i kommunene. Dette kommer i tillegg til de fylkeskommunale midlene som delvis dekker folkehelsekoordinator stillingene. Disse midlene ble videreført i kommunenes frie inntekter i 2011 og 2012, og i 2012 utgjør dette 255 mill kroner på landsbasis. For de 9 kommunene i dette prosjektet utgjør dette til sammen 6,1 mill kroner. Styrking av kommunenes frie inntekter i 2012: Tabell 19 Horten Holme- Strand Tønsberg Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Sum

34 3.6 Sykehus statistikk Medfinansiering 2011 per pasientgruppe Helsedirektoratet har publisert styringsdata statistikk for 2010, 2011 og 1. tertial Tabellen under viser sum per pasientgruppe med kommunal medfinansiering for de 9 kommunene i I kolonnen helt til høyre er det beregnet hva dette ville utgjort i kommunal medfinansiering (2012 kroner). Styringsdata kommunal medfinansiering Pasienter Innlegg Ligge Liggedager Innl pr 1000 DRG-poeng Kommunal 2011 pr pasientgruppe 9 kommuner i pr gruppe elser dager pr 1000 innb innbygger pr 1000 innb medfinansiering Vestfold (publisert av HS direktoratet) i 2012 kroner 1: Kreftsykdommer ,1 108,9 234, : Hjerteinfarkt og andre smerter i brystkassen ,6 61,5 34, : Lungebetennelse ,1 58,0 83, : Sykdommer i nyrer, urinblære og prostata ,0 62,6 74, : Sykdommer i hjerte og blodårer, ,1 69,9 59, ekskl hjerteinfarkt og hjerneslag 6: Smerter i buk/bekken ,0 19,6 9, : Sykdommer i nervesystemet inkl hjerneslag ,5 103,3 92, : Sykd i luftveiene, unntatt lungebetennelse ,2 48,9 71, : Sykdommer i fordøyelsessystem ,8 83,0 70, : Sykdommer i muskler og ledd ,0 102,8 79, : Diabetes inkl komplikasjoner ,3 8,6 14, : Akutt skade hofte/lår - ikke kirurgi ,5 1,0 0, : Andre pasientgrupper ,2 906,1 598, Total sum , , , Tabell 20 Som vi ser i siste rad utgjør andre pasientgrupper nær halvparten av totale pasientgrupper. Helsedirektoratet opplyser at de jobber med å spesifisere denne sekkeposten. Vi ser også at pasientgruppen med sykdom i luftveiene, unntatt lungebetennelse utgjør til sammen 7,5 mill av totalt 163 mill (kun totalt 5 % av medfinansieringsutgiftene). Her vil innleggelser av KOLS pasienter utgjøre en stor gruppe Aggregerte data fra 2010,2011 og 2012, SiV Følgende tabell viser antall sykehusinnleggelser ved Sykehuset i Vestfold på ett gitt tidspunkt (per august hvert år). Tabell 21 Omsorgsepisoder DRG-poeng Heldøgn Dagopph Pol kons Sum Heldøgn Dagopph Pol kons Sum per august per august per august per august per august per august per august per august Som vi ser er det volumet i de polikliniske konsultasjonene som øker mest. Prosentvis økning på heldøgns innleggelser fra 2010 til 2012 utgjør om lag 6 prosent og prosentvis økning på polikliniske konsultasjoner utgjør om lag 16 prosent. Volum på innleggelser på dagopphold er redusert fra 2010 til Ifølge SiV kommer økningen i polikliniske konsultasjoner både av reel aktivitetsøkning, men også grunnet en årlig utvidelse av de diagnoser som sykepleier/jordmor og klinisk ernæringsfysiolog er godkjent som utførende helsepersonell for. 34

35 I sykehusets oppdrag fra eier heter det også at den største delen av aktivitetsøkningen bør komme innenfor poliklinikk og ikke innenfor innleggelser. Sykehuset ser også at noe av økningen skyldes friske 40- og 50 åringer som ønsker en bekreftelse på nettopp det at de er friske. Neste tabell viser antall heldøgnsopphold på utvalgte diagnosegrupper per 1 tertial 2012 og nivå per 1000 innbygger. Horten Holmestrand Tønsberg Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Sum/snitt 9k Lungebetennelse som hovedårsak per 1000 innbygger 2,1 2,9 2,1 3,6 1,6 3,3 2,4 2,8 1,2 2,5 KOLS som hovedårsak per 1000 innbygger 2,5 2,8 2,4 2,0 2,0 2,8 1,5 2,2 2,5 2,3 KOLS som kompliserende tilstand per 1000 innbygger 2,7 2,0 2,6 2,6 3,0 1,7 3,0 1,9 2,3 2,4 Diabetes som hovedårsak per 1000 innbygger 0,1 0,3 0,4 0,0 0,1 0,2 0,4 0,3 0,0 0,2 Diabetes som kompliserende tilstand per 1000 innbygger 2,8 1,6 2,8 3,6 2,2 1,8 2,0 2,1 1,7 2,3 Hjertesvikt / brystsmerte per 1000 innbygger 1,0 0,4 0,8 1,6 0,7 1,1 0,7 1,0 0,6 0,9 Uttørring som hovedårsak per 1000 innbygger 0,2 0,1 0,1 0,0 0,0 0,6 0,2 0,2 0,6 0,2 Uttørring som kompliserende tilstand per 1000 innbygger 3,7 3,2 3,7 1,6 2,2 4,0 2,5 3,5 3,7 3,1 Øsofagitt som hovedårsak per 1000 innbygger 1,3 0,5 1,3 0,0 1,3 1,1 1,5 1,2 1,0 1,0 Tabell 22 Dataene omfatter kun 1. tertial 2012 og viser dermed kun om lag 1/3 del av antall opphold i løpet av et år. Det blir et for lite grunnlag til å kunne trekke noen konklusjoner, men vi kan imidlertid se en tendens at det innenfor flere av diagnosetypene er flere heldøgnsopphold blant Tønsberg kommune sine innbyggere sammenlignet med snittet i 9k. SiV har også utarbeidet statistikk som viser antall opphold og nivå på DRG poeng per 1. tertial Denne statistikken følger som vedlegg 2 bakerst i rapporten. Her ser vi også en tydelig tendens til at Tønsberg kommune forbruker mer sykehustjenester enn de andre kommunene. DRG poeng per 1000 innbygger for alle opphold med overnatting omfattet av kommunal medfinansiering viser 29,2 i Tønsberg mot gjennomsnitt i 9k på 26,8. DRG poeng per 1000 innbygger alle kontakter omfattet av kommunal medfinansiering viser 41,7 i Tønsberg mot gjennomsnitt i 9k på 38,6. Når det gjelder disse to forholdstallene ligger også Andebu og Nøtterøy kommuner høyere enn snittet i 9k, per 1. tertial

36 3.7 Tønsberg legevakt statistikk Statistikken som presenteres i dette kapittelet er mottatt fra daglig leder ved Tønsberg interkommunale legevakt. År Antall telefoner Antall konsultasjoner Antall sykebesøk Totalt Tabell 23 Fra 2004 og frem til i dag ser vi at antall konsultasjoner ved legevakten er økt fra omlag til per år, en økning på 21 %. Kontakt per telefon er mest hyppig og utgjør 63 % av totale konsultasjoner til legevakten i Samtidig ser vi at antall sykebesøk hjem til pasientene er mer enn halvert i perioden fra 2004 til 2001 (fra 561 besøk til 259 besøk). Med totale konsultasjoner i året utgjør dette et snitt på 180 konsultasjoner per døgn. 6 Det føres også statistikk på hvor pasientene kommer fra. Hvilke kommune pasienten tilhører Antall konsultasjoner i 2010 Antall konsultasjoner i 2011 Antall innbyggere/ antall konsultasjo ner Tønsberg ,2 Tjøme ,1 Nøtterøy ,6 Stokke ,6 Re ,8 Andebu ,1 Sum Horten Holmestrand Hof Sum Larvik Sandefjord Bærum Oslo Asker Sum totalt stemmer ikke med de tre kolonnene. En kolonne mangler og dette gjelder ifølge Tønsberg legevakt pasienter som kun skal betale for forbruksmateriell eller har kjøpt medisiner på legevakta. 36

37 Tabell 24 Tønsberg er en storby, og omkringliggende hytter og fritidseiendommer vil også være en av årsakene til at Tønsberg legevakt behandler mange pasienter som ikke bor opprinnelig i distriktet. Når det gjelder pasienter med bostedsadresse lokalisert til Horten legevakt ser vi at det årlig behandles i underkant av pasienter ved Tønsberg legevakt. Tabellen viser også i kolonnen helt til høyre at det er Tønsberg kommune som har flest konsultasjoner til legevakta sett i forhold til antall innbyggere. Hadde Tønsberg ligget på samme forholdstall som Andebu og Tjøme ville antall konsultasjoner blitt redusert fra til Her vil selvsagt alderssammensetning og storbyproblematikk også spille en stor rolle. Hoveddiagnoser behandlet ved Tønsberg legevakt i 2010 og 2011 kan oppsummeres i følgende tabell: ICPC Hoveddiagnose A Allment og uspesifikt R Luftveier L Muskel- og skjelett S Hud D Fordøyelsesorganer P Psykisk U Urinveier F Øye N Nervesystemet K Hjerte- kar H Øre W Svangerskap - fødsel T Endokrine/ ernæring X Kvinnelige kjønnsorgan Y Mannlige kjønnsorgan Z Sosialt Tabell 25 Det er innenfor hoveddiagnose A Allment og uspesifikt og R Luftveier at det behandles flest pasienter ved Tønsberg legevakt. Vi ser også at hoveddiagnosetypene er forholdsvis likt fordelt i de to årene 2010 og Opplysninger gitt i intervjuene tilsier at omlag 10 % av pasientene som blir behandlet ved legevakta blir innlagt til døgnopphold på sykehuset. For disse pasientene er det en fordel at legevakt og sykehus ligger i nær tilknytning til hverandre. For den andre andelen (90 %) er det ikke kritisk om det er noe avstand mellom legevakt og sykehus. Det er gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse ved Tønsberg legevakt våren Den gjennomførte ROS-analysen viser at Tønsberg legevakt har dels store utfordringer. På en rekke områder synes det å være en uakseptabelt høy risiko knyttet til driften, og risikoreduserende tiltak anbefales iverksatt innenfor: Legeberedskap (økt antall, bakvaktordning) Legebemanning (økt antall, kursing, veiledning) Sykepleierbemanning (økt antall, bakvaktordning) Kommunikasjon med fastlege (datakommunikasjon, prosedyrer) 7 Tønsberg legevakt HOVEDRAPPORT, SAFETEC, dokument nr.: ST

38 Følgende utdrag er hentet fra ROS analysen: De fysiske fasilitetene ved Tønsberg legevakt ble trukket frem som en sterkt medvirkende faktor til den eksisterende risikoen. Skal risikoen reduseres til et tilfredsstillende nivå må dels omfattende oppgraderinger av eksisterende bygningsstruktur foretas. De fysiske fasilitetene er imidlertid av en slik karakter at et akseptabelt risikonivå trolig kun vil oppnås ved flytting til nye lokaler. 3.8 Horten legevakt statistikk Statistikken som presenteres i dette kapittelet er mottatt fra daglig leder ved Horten interkommunale legevakt. År Antall telefoner Antall konsultasjoner Antall sykebesøk Totalt Tabell 26 Fra 2004 og frem til i dag ser vi at antall konsultasjoner ved legevakten er økt fra omlag til per år, en økning på 12 %. Økningen har ikke vært like stor her som ved Tønsberg legevakt som har hatt en økning på 21 %. Kontakt per telefon utgjør 59 % av totale konsultasjoner til legevakten i Vi ser også her den samme utviklingen når det gjelder antall sykebesøk ut til pasientene, en reduksjon fra 207 besøk i 2004 til 143 besøk i Dette er en reduksjon på 31 %. Dette er ikke en like stor reduksjon som det har vært ved Tønsberg legevakt (54 %). Med totale konsultasjoner i året utgjør dette et snitt på 63 konsultasjoner per døgn. Pasientene kommer fra følgende kommuner: Hvilke kommune pasienten tilhører Antall konsultasjoner i 2010 Antall konsultasjoner i 2011 Antall innbyggere/antall konsultasjoner 2011 Horten ,7 Holmestrand ,3 Hof ,8 Sum Tønsberg Tjøme 5 11 Nøtterøy Stokke 0 0 Re Andebu 9 18 Sum Bærum Oslo

39 Tabell 27 Når det gjelder pasienter med bostedsadresse lokalisert til Tønsberg legevakt ser vi at det årlig behandles i overkant av 200 pasienter ved Horten legevakt. Dette er en mye lavere andel enn den andelen pasienter som behandles ved Tønsberg legevakt og som har bostedsadresse lokalisert til Horten legevakt. Dette kan tyde på at innbyggere som tilhører Horten legevakt i større grad velger å benytte seg av tjenester ved Tønsberg legevakt. Kolonnen helt til høyre viser det samme som ved Tønsberg legevakt. Det er innbyggerne fra Horten som forholdsmessig har flest konsultasjoner, dvs. den kommunen legevakta er lokalisert i. Forskjellen mellom forholdstall 1,7 i Horten og 2,8 i Hof, utgjør om lag antall konsultasjoner. Årsakene til dette er selvsagt flere, både alderssammensetning og storby problematikk. Men legevaktstatistikken for landet viser også samme tendens. Legevakter lokalisert sentralt i byer mottar flere direkte henvendelser enn legevakter plassert utenfor byer. Hoveddiagnoser behandlet ved Horten legevakt i 2010 og 2011 kan oppsummeres i følgende tabell: ICPC Hoveddiagnose A Allment og uspesifikt R Luftveier L Muskel- og skjelett S Hud D Fordøyelsesorganer P Psykisk U Urinveier F Øye N Nervesystemet K Hjerte- kar H Øre W Svangerskap - fødsel T Endokrine/ ernæring X Kvinnelige kjønnsorgan Y Mannlige kjønnsorgan Z Sosialt Tabell 28 Tabellen viser samme fordeling av diagnosetyper som ved Tønsberg legevakt. Det er heller ikke store variasjoner mellom de to årene. 39

40 4 Sentrale samhandlingsprosjekter i og utenfor Norge Som nevnt innledningsvis under mandatet skal nytenking og utradisjonelle løsninger legges til grunn i arbeidet. Det er derfor naturlig å se til andre sentrale samhandlingsprosjekter både i og utenfor Norge. 4.1 Erfaringer fra Danmark Ifølge Pia Kurstein Kjellberg fra Det Nationale Analyse- og Forskningsinstitut for Regioner og Kommuner 8 i Danmark oppsto det allerede fra 1980 tallet en holdning i Danmark om at det er bedre for de eldre å være lengst mulig i eget hjem fremfor institusjon. Dette er muligens en litt annen holdning enn vi har sett i Norge hvor det har vært satset mye på utbygging av sykehjemsplasser og boliger med heldøgnsomsorg. Fredericia kommune i Danmark som har om lag innbyggere har fra 2008 jobbet med to ulike modeller for hjelp i hjemmet. Her samarbeider ergoterapeuter og fysioterapeuter med basispersonalet i hjemmetjenestene om rehabiliteringstjenester til eldre. Hensikten er å legge til rette for at de eldre kan klare seg lengst mulig i eget hjem. Formålet med hverdagsrehabilitering er å redusere behovet for offentlig hjelp og støtte gjennom et tverrfaglig tilbud om rehabilitering i eget hjem og nærmiljø. Det er viktig å merke seg at tjenestene i all hovedsak er rettet mot den eldre del av befolkningen og i liten grad mot yngre hjelpetrengende. Modell 1: Hverdagsrehabilitering er rettet mot nye brukere som henvender seg til kommunen med behov for hjelp og støtte i hjemmet og for de utskrivningsklare som kan rehabiliteres i eget hjem. Fremfor å henvise disse til å bli passive mottakere av hjemmesykepleie, blir de tilbudt hverdagsrehabilitering i de tilfeller man ser at det er et rehabiliteringspotensiale. Dette er et intensivt tverrfaglig tilbud om rehabilitering i eget hjem og nærmiljø levert av en nyopprettet spesialisert hjemmepleiegruppe med særlig høy terapeutnormering. De ansatte jobber på helt annen måte. Målet er ikke å hjelpe brukeren med daglige gjøremål, men å hjelpe brukeren til selv å kunne gjøre de daglige gjøremål. Modell 2: Trenende hjemmehjelp er rettet mot brukerne som i kortere eller lengre perioder har vært tilknyttet kommunal hjemmetjeneste. Fremfor å fortsette kompenserende hjemmehjelp på ubestemt tid, henvises de til trenende hjemmehjelp i de tilfeller man ser et rehabiliteringspotensial. Tilbudet er levert av den eksisterende kommunale hjemmetjenesten tilført ekstra terapeutressurser. De brukerne som er vurdert til ikke å ha et rehabiliteringspotensial gis også tilbud om trenende hjemmehjelp. Her er formålet å forebygge fremfor å gjenopprette funksjonstap. Pia Kurstein Kjellberg har jobbet med evalueringen av modellene. Evalueringen viser at det er modell 1 som har fungert best. For 45 % av brukerne ble hjelpen avsluttet helt og for 40 % av brukerne ble det gitt mindre hjelp. Til sammen har prosjektet resultert i en innsparing på 13 mill danske kroner, dvs. om lag 14 % av hjemmetjenestebudsjettet. 8 Dansk Sundhetsinstitutt, KREVI og AKF er fra fusjonert inn i dette instituttet 40

41 Mye av årsaken til at denne modellen fungerte ligger ifølge Kjellberg i at det var topp motiverte ansatte. Dette var en ny måte å arbeide på, og hjemmetrenerne ble sett på som et slags prosjektteam. Hver bruker hadde tre faste hjemmetrenere. Av innbyggere betjener disse teamene om lag 35 innbyggere av gangen. Gruppen består av en leder, en planlegger, en sykepleier, to ergoterapeuter, en fysioterapeut og 12 hjemmetrenere. Evalueringen av modell 2 viser at potensialet lå kun på 1/3 del av brukerne. Av disse ble 11 % avsluttet helt og 19 % avsluttet delvis. 4.2 Erfaringer fra Skottland Organiseringen av helsevesenet i Skottland minner mye om organiseringen i Norge, men det er noen få forskjeller. NHS24 (telefonisk og felles opplysnings- og akuttjeneste) er statlig finansiert og bygges stadig ut med flere funksjoner. 9 Dette er en døgnåpen sentral hvor en kan få råd om sykdom og behandling. NHS24 kan også bistå med henvisning til helsehjelp eller ambulanse dersom det er nødvendig. Analyser gjort i Skottland har vist at befolkningen ikke bruker helsevesenet på en optimal måte. Blant annet viser det seg at opptil halvparten av dem som på egenhånd oppsøker akuttmottaket heller skulle benyttet rimeligere helsetjenester på et lavere omsorgsnivå, som å gå til sin fastlege. Ved telefonkontakt med NHS24 får pasienter ved akutt sykdom råd og eventuell henvisning videre. De tilbyr også informasjon via sine nettsider, der en kan lese seg til hva man bør gjøre ved sykdom. Dette er ikke ment å erstatte direktekontakt med NHS24 eller helsevesenet, men skal gi råd ved sykdom og kan også være en god forberedelse før man evt. ringer. Som andre land merker Skottland økt press mot helsevesenet ettersom befolkningen blir eldre. To tiltak har vært gjort for å møte denne utfordringen; opprettelsen av NHS24 og opprettelsen av Emergency Case Summary (ECS). ECS i Skottland er det vi i Norge omtaler som kjernejournal og således også her noe annet enn Elektronisk Pasient Journal (EPJ). 4.3 Erfaringer fra Finland Finland gjennomfører for tiden en omfattende kommunestrukturreform, der målsettingen er at en kommune, eller eventuelt et samarbeidsområde, som har ansvar for primærhelsetjenesten og sosiale tjenester, skal ha minimum innbyggere. Reformen innebærer at det trolig vil bli en reduksjon på antall kommuner i Finland fra 350 kommuner til ca 100 kommuner. Finland består av 21 sykehusdistrikt med ett eller flere sykehus. Det er også 5 sentraliserte sykehus som kun tar seg av spesialiserte sykdomstilfeller. Kommunene er pliktige til å være medlem av et sykehusdistrikt, som er organisert som en samkommune. Samkommunen finansierer sykehuset med 100 % og inngår de økonomiske avtalene med sykehuset. Innbyggertallet i samkommunene ligger på mellom til innbyggere. 9 Notat fra studietur til Edinburgh i Skottland av Kompetansesenteret for IT i helsesektoren (KITH). 41

42 Økonomisk sett gir dette kommunene en økonomisk trygghet ved at eventuelt svært høye kostnader knyttet til medisinsk behandling i en kommune kan deles på flere kommuner. I 2010 ble det vedtatt at hver samkommune har ansvar for å tilby prehospital akutsjukvård. Døgnbaserte øyeblikkelig hjelp plasser i Finland er altså etablert i store samkommuner med høyt innbyggertall. Ifølge Dr. Mårten Kvist fra Finlands Kommunförbund satte to av samkommunene i gang med elektronisk pasientjournal fra og med Internt i en samkommune kan legene via et elektronisk kort (sertifikattjeneste) se alt av journaldata på pasientene som hører til samkommunen. Når det gjelder videre kommunikasjon utenfor samkommunene, er ikke opplegget for dette på plass ennå. Det er de samme utfordringene i Finland som i Norge med hensyn til at man har mange ulike dataprogrammer som ikke snakker sammen. 4.4 Erfaringer fra England Manager Christine Howell- NHS Dorset sitt innlegg på fagseminaret handlet om intermediate care teams som drar ut til brukerne der hvor de faktisk oppholder seg. Disse teamene tar seg kun av personer over 18 år. I området Dorset var det til sammen innbyggere og tre sykehus. Innenfor dette geografiske området var det etablert 89 intermediate care team, 4 slagteam og enkelte palliative team. For fem år siden var det langt flere spesialiserte team, slik som for eksempel parkinson team, ALS-team etc. Etterhvert ble det funnet mest hensiktsmessig å redusere antall team, da det ble uoversiktlig og mange av brukerne viste seg å ha mange ulike diagnoser samtidig. Intermediate care teamene er tverrfaglige og gir tjenester hovedsakelig på dagtid. De møtes i teambaser en gang i uken, der ulike problemstillinger og utfordringer blir drøftet og innsats besluttet. I England er det for øvrig mange små lokalsykehus (på om lag 20 senger) som er litt tilfeldig geografisk lokalisert. Ofte er disse minisykehusene bygget/ombygget etter donasjoner fra innbyggere. Det er ikke egne ansatte leger ved disse sykehusene. I enkelte områder av landet er det ingen slike community hospitals og der vil de som ikke kan hjelpes i hjemmet overføres til lokale nursing homes. Det er også veldig forskjellig hvordan disse er geografisk spredt og hvilke type tjenester de tilbyr. Som Howell uttrykte det i sitt innlegg: Organiseringen is very complicated. 4.5 Øyeblikkelig hjelp tilbud i Saltenregionen Kommunene Steigen, Saltdal og Meløy har i samarbeid med Nordlandssykehuset HF drevet et øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHJD) med oppstart av pasienter fra Enheten er forkortet til PreOB som står for prehospital observasjon og behandling. PreOB-enhetene er etablert i tilslutning til sykehjemmene i de tre kommunene slik at personalet ved sykehjemmet også kan disponeres for denne enheten. Fastlege og legevakt kan legge inn pasientene til disse plassene for inntil 3 døgn for aktiv observasjon, utredning og behandling. Systemansvarlig lege har tilsyn alle dager mandagfredag. Om kveld og i helger/høytidsdager er legevakten ansvarlig. Sykepleier er tilgjenglig hele døgnet. 42

43 En egen undersøkelse av 394 pasienter viser at 63 % av pasientene ville blitt innlagt i sykehus og at de tre plassene i løpet av et år med førte 745 sparte sykehusdøgn. Av pasientene innlagt til PreOB plassene ble 14 % av pasientene overført videre til sykehus for videre behandling, 25 % ble overført til sykehjemsopphold og 53 % ble utskrevet til hjemmet 10. Diagnoser som blir behandlet kan vises i følgende tabell: Lunge 18 % Endokrin/metabolske 8 % Muskel/skjelett 10 % Psykisk 8 % Urinveier 10 % Infeksjoner 17 % Hjerte-/kar 8 % Tabell 29 Behandlinger som tilbys ved enheten er først og fremst legemiddelbehandling med tabletter eller mixtur, intravenøs væsketilførsel, intravenøs legemiddelbehandling og oksygentilførsel. I tillegg gis det forstøverbehandling, smertebehandling med smertepumpe, blærekaterisering og sårbehandling. For å lykkes med å etablere denne type plasser ble det blant annet gitt følgende råd: Gi realistisk informasjon om hvilke pasienter som skal tas imot, observeres og behandles Sørg for å involvere legene i utviklingen av ØHJD-tilbudet. Det er viktig at legene har tillit til at det lokale ØHJD-tilbudet er et alternativ de kan benytte ved innleggelse for utvalgte pasientgrupper Sørg for best mulig rutiner for henvisning (samme krav som henvisning til sykehusinnleggelse), elektroniske kommunikasjonsløsninger og epikrise Sørg for god dialog med øvrig pleie- og omsorgstjeneste i kommunen. Med et tidsperspektiv på 3 døgn for innleggelse må man allerede fra starten ha fokus på hva man skal gjøre etter utskrivelse 4.6 Ambulerende legevaktbil Asker/Bærum Fra og med 2009 har det vært i drift en legevaktbil i Asker og Bærum. Totalt befolkningsgrunnlag i Asker og Bærum er til sammen innbyggere. Legevaktbilen er operativ med lege og sykepleier alle virkedager fra 9:00-23:00 og helligdager/helger fra 10:00-23:00. Den er bemannet med lege i 100 % stilling og fire årsverk sykepleiere. Bilen er utstyrt med medisinsk utstyr for diagnostikk og behandling utenom røntgen. Videre er den utstyrt med helseradio, egen mobiltelefon, bærbar PC knyttet opp mot datasystemet på legevakten og GPS. Legevaktbilen startet opp som et prosjekt, men er nå gått over i drift og finansieres av Asker og Bærum kommune fordelt etter folketall. Netto budsjettramme i 2011 var på 2,6 mill kroner. Jan Morten Engzelius, prosjektleder for Legevaktbilen, har foretatt en evaluering av prosjektet Innlegg Kommuneøkonomikonferansen 2012 av prosjektleder Kai Brynjar Hagen, Salten regionråd og Kjell Gunnar Skodvin, kst kommuneoverlege i Saltdal og leder av PreOB-prosjektet 11 RAPPORT-Prosjekt Legevaktbil Asker og Bærum , Jan Morten Engzelius 43

44 Oppsummert viser rapporten blant annet følgende historiske data for driften i 2011: Totalt antall registrerte sykebesøk (SB) i 2011 var (drøyt 9 SB per døgn) Ved 14,3 % av samtlige sykebesøk vurderte LV-legen det som overveiende sannsynlig at pasienten ville blitt innlagt i sykehus dersom utstyr på LV-bilen ikke hadde vært tilgjengelig. Dette tilsvarer 484 sparte sykehusinnleggelser på årsbasis Ved 640 sykebesøk forhindret man unødig bruk av ambulanse ved at LV-bilen rykket ut. I de fleste tilfellene ville en påregnet returtransport også, dvs sparte ambulanseoppdrag på årsbasis Bruk av LV-bilen sparte 85 politioppdrag i Personalet foretok undersøkelse av psykisk syke pasienter i dere eget hjem, i stedet for at politiet transporterte de til LV-sentralen for vurdering 67 % av sykebesøkene var til pasienter over 70 år Henvendelsene til LV med forespørsel om sykebesøk kom i 39 % av tilfellene fra pasienten eller dennes pårørende, 22 % fra sykehjem, 15 % fra hjemmesykepleie, 12 % fra bo- og omsorgssentra og 1,4 % fra fastlegene Drøyt 30 % av sykebesøkene var relatert til infeksjonsmedisinske problemstillinger og om lag 10 % psykiatriske problemstillinger 4.7 Ambulerende radiologitjenester I forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen har SiV nedsatt 16 ulike arbeidsgrupper som har jobbet med ulike prosjekter. Et av disse prosjektene er ambulante radiologitjenester. Dette forprosjektet skal utrede behov, konsekvenser og kostnader knyttet til etablering av ambulante tjenester for radiologi. Arbeidsgruppen er satt sammen med lik representasjon fra 12k og SiV. Foreløpig rapport skal legges fram i uke 41 og endelig rapport skal foreligge i uke Det vises i presentasjonen til en undersøkelse av helsemessige hendelser i sykehjem. Ved ca 1/3 del av hendelsene er det behov for spesialisthelsetjenester og om lag halvparten av disse gjelder røntgentjenester. Formålet med ambulerende radiologitjenester er å flytte diagnostikken ut der pasienten bor. Røntgenapparatet fraktes av radiograf til sykehjemmet og digitale bilder blir tatt på pasientens rom. Bildene sendes så til sykehuset via Helsenett og tydes av en røntgenlege som gir raskt svar tilbake til sykehjemmet. En slik ambulerende tjeneste er et godt eksempel på kvalitetsforbedrende samhandlingstiltak. Det blir en redusert belastning for pasienten som slipper transport inn til sykehuset. Transporten kan være krevende for de eldste pasientene og medfører følgebehov og ofte ventetid. Det vil bli en god beslutningsstøtte for sykehjemspersonalet både vedrørende diagnose og behandling og pleie videre. En slik tjeneste vil hindre mange unødige sykehusinnleggelser. Erfaringene så langt fra andre sykehusområder som har etablert et tilsvarende tjenestetilbud er at det mangler en sentralisert oppgjørsordning for ambulante røntgentjenester. Tilbudet forutsetter at både sykehus og kommune bidrar økonomisk. Investeringskostnader for en slik ordning kan ligge på 1,8-2,0 mill kroner og årlige driftskostnader kan ligge på 1,3-1,8 mill kroner. 12 Presentasjon fra SiV på 12k sitt lederforum helse

45 4.8 Ambulerende team i Larvik I 2011 har det vært gjennomført et prosjekt mellom Sykehuset i Vestfold HF og Larvik kommune som sammen har drevet og finansiert et ambulant team av ansatte fra både sykehus og kommune 13. Hensikten med prosjektet har vært å bistå sykepleierne i hjemmesykepleien med sykepleiefaglige oppgaver. Målet har vært rett behandling på rett sted og å øke sykepleiekompetansen i kommunen. Det er utført praktiske sykepleieoppgaver, undervisning og veiledning. Teamet samarbeider med fastlege/legevakt/sykehusleger/ poliklinikker og sykepleiere ute i kommunen. Det er hjemmesykepleien og sykehuset som kan rekvirere teamet. I 2011 hadde teamet 620 pasienthenvendelser og 473 pasientutrykninger. I forbindelse med dette arbeidet er det registrert hva teamets bistand til kommunehelsetjenesten har forebygget av transport. Pasienten har sluppet å bli transportert til kommune- /spesialisthelsetjeneste på grunn av Ambulant teams funksjon og tette samarbeid med fastlege/tilsynslege/legevakt og SiV. Det er beregnet at teamet trolig har forbygget følgende antall transporter i løpet av 2011: Transport Antall Taxi 122 Taxi m 43 rullestol Ambulanse 179 Neste tabell viser de henvendelser som det ambulante teamet har tatt seg av og som ellers måtte håndteres av fastlege/hjemmebesøk, legevaktsbesøk/hjemmebesøk og SiV eksempelvis ved laboratorie, poliklinikk, døgnopphold. Helsetjeneste nivå Antall Kommunehelsetjeneste (legevakt, fastlege, tilsynslege) 209 Spesialisthelsetjeneste (SiV) 93 Arbeidet som er utført av teamet er i stor grad relatert til forebyggende arbeid, så tallene kan være noe usikre. Erfaringen så langt i Larvik er at Ambulant team er et viktig bidrag til å styrke sykepleietjenesten ute i kommunen, og at det kan ha helsemessige og økonomiske gevinster. 4.9 Velferdsteknologi Rammebetingelser Velferdsteknologi er teknologi som gjør at personer med hjelpebehov kan klare seg bedre selv i hverdagen og/eller som bidrar til økt livskvalitet. Eksempler er smarthusløsninger, overvåkning av sykdomsforløp, trygghets- og sikkerhetssystemer. Velferdsteknologi er videre ment å øke mellommenneskelig kontakt mellom helse og omsorgspersonell og tjenestemottaker. 13 Notat til SiV vedrørende prosjekt ambulant team 45

46 Hagen-utvalget 14 peker på viktigheten av at kommunene ved renovering og nybygg legger til rette for tilkopling av alarmer, sensorer og smarthusteknologi. For å konkretisere dette arbeides det på flere hold med å spesifisere kravene til bygninger og utstyr for omsorgssektoren. Det er bl.a. bygget demonstrasjonsleiligheter som viser hvilke muligheter som finnes, og det arbeides videre med innovasjon og teknologiutvikling. Vi viser i denne sammenheng til Nasjonalt program for leverandørutvikling i regi av NHO, KS og andre samfunnsaktører, der et av to viktige områder er helse, pleie og omsorg. 55 % av landets kommuner opplyser å ha tatt i bruk velferdsteknologi i helse og omsorgstjenestene, men ser vi bak tallene dreier dette svaret seg stort sett om trygghetsalarmer 15. Svært få kommuner har per i dag planer om å ta i bruk velferdsteknologi ca. 25 %. For disse kommunene dreier planleggingen seg om fall- og bevegelsesdetektorer, sensorer knyttet til trygghetsalarmen og smarthusinstallasjoner som styrer lys, varme, dører eller vinduer. Andre former vil for eksempel kunne være GPS-sporing, talende medisindosetter, bildetelefon og tids/aktivitetsanvisninger. Forutsetninger for å ta i bruk velferdsteknologi er at man har oversikt over løsningsmulighetene, konsekvensene, rådgivning og opplæring i bruken og nødvendig økonomiske bevilgninger. 57 % av kommunene mener bruk av velferdsteknologi kan være et rekrutteringsfortrinn fremover. Skoleringsutfordringen blant helse og omsorgspersonellet knytter seg imidlertid til kvinnene som gjør andre typer studievalg enn det menn gjør. Kvinnene dominerer helse og omsorgstjenesten i kommunene, velger helsefag og omsorg i sin videreutdanning og har relativt lav interesse for data og tekologi. (Prof. K. Øvsthus - Høgskolen i Bergen 2011). Dette er en særlig utfordring for kommunene, helseforetakene og utdanningsinstitusjonene NOU 11:2011 Innovasjon i omsorg NOU 11:2011 Innovasjon i omsorg pekte på at det blir flere eldre med hjelpebehov og nye yngre hjelpegrupper. Tre faktorer blir det mindre av; knapphet på frivillige omsorgsytere, manglende samhandling og medisinsk oppfølging samt mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov. Utvalget peker på utvikling av omsorgsteknologi som et av fem viktige strategier for å møte disse utfordringene. Det pekes her på utvikling i tre trinn: 1. Trinn 1: Gjøre trygghetsalarmen til en trygghetspakke som inkluderer tilrettelegging for smarthus 2. Trinn 2: Ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologi og sosiale medier for at brukerne kan ta kontakt med helse- og sosialtjenesten, redusere ensomhet, og holde kontakt med familie og venner og delta i brukerfora 3. Trinn 3. Ta i bruk teknologi som stimulerer, underholder, aktiviserer og strukturerer hverdagen for brukerne Velferdsteknologi skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen, gi støtte til pårørende og bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestene. Velferdsteknologi kan bidra til at den enkelte kan bo trygt hjemme i egen bolig så lenge som mulig. 12k har hatt fokus på utvikling av velferdsteknologi over lengre tid og deltar i prosjekt Trygghetspakken og behovskartlegging i regi av SINTEF. Sju av kommunene i 12 k deltar sammen med Bærum, Drammen, Skien, Lørenskog, Skedsmo, Høgskolen i Vestfold og Universitetet i Oslo. 14 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg 15 KS-undersøkelse

47 I dette prosjektet skal 12k jobbe med tre temaområder: 1. Kartlegge behov og prøve ut velferdsteknologi som kan bidra til en enklere hverdag for pårørende til barn og unge med nedsatt funksjonsevne 2. Prøve ut teknologiløsninger for eldre til bruk i hjemmet 3. Etablere en visningsleilighet for velferdsteknologi k demonstrasjonsleilighet for velferdsteknologi Det er initiert et samarbeidsprosjekt i Vestfold om oppbygging, utvikling og drift av en visningsleilighet for velferdsteknologi på Bakkenteigen. Dersom prosjektet blir igangsatt skal prosjektet bygge opp og utvikle en visningsleilighet for smarte teknologiske løsninger for brukenes hjem, med fokus på en enklere hverdag for eldre og pårørende til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. 4 parter er invitert i prosjektet, Høgskolen i Vestfold (HiVe), Sykehuset i Vestfold (SiV), 12k og Vestfold fylkeskommune (VFK). HiVe ønsker visningsleilighet velkommen på Bakkenteigen, SiV har takket nei til deltakelse, mens i 12k og VFK er ikke saken ferdigbehandlet. Kommunene vil med et slikt prosjekt få økt kompetanse på hva som finnes av muligheter som kan bidra til å lette hverdagen i hjemmet for både pasienter og pårørende. Høgskolen i Vestfold vil få en praktisk arena for kompetansebygging og læring både for studenter og ansatte. Fylkeskommunen kan bruke leiligheten til å gi elever ved fagskoler og videregående skoler med helsefaglig utdanning kunnskap og erfaring med velferdsteknologi. Eksempel på teknologi i leiligheten kan være: 16 Toaletter med vask og tørring som gjør brukerne i stand til selv å klare toalettbesøk Spisehjelpemidler, som støtter brukernes mulighet for å spise selv Bade/dusj innretninger som gjør bruker mer selvhjulpen Medisineringsautomater GPS-løsninger Styring av lys, varme etc. (smarthusteknologi) Telemedisinske løsninger ved behandling av sår, KOLS og diabetes Pasientorientert kommunikasjonsteknologi Løfteheiser/løfteredskaper som reduserer arbeidsbelastninger for ansatte Ulike sensorer for fall, bevegelser, fukt Medisinske måleapparater som blodtrykksmålere og lungekapasitet (KOLS) KOLS-koffert Verdens Helseorganisasjon (WHO) har opplyst at fra 2020 vil sykdommen KOLS ligge bak den tredje hyppigste dødsårsaken i verden. KOLS-kofferten er en teknologisk nyvinning som gir pasientene mulighet til å være hjemme og kommunisere med medisinsk personell via direktesendte bilder og lyd. Ved hjelp av kofferten kan både surstoffmetning, puls og lungefunksjon måles. Sammen med pasientens orientering om egen helsetilstand kan pasienten behandles daglig via kofferten i eget hjem. 16 Notat fra 12k vedrørende visningsleilighet prosjektet 47

48 Prosjektleder og overlege ved Dalane DMS opplyser i informasjonskampanje på internett at hensikten med KOLS-kofferten er å redusere antall liggedøgn ved sykehus og gi nødvendig behandling i hjemmet i stedet for sykehus. KOLS pasienter har i følge overlegen gjennomsnittlig fire innleggelser på sykehus per år og til sammen 28 liggedøgn. Etter at de etablerte ordningen med KOLS-koffert er antall liggedøgn per pasient i året redusert til 4 liggedøgn. Dette gir en vinn-vinn situasjon. Det blir mer riktig bruk av helsekronene, og pasientene trenger ikke flyttes inn og ut av sykehus. Man trenger ikke internett-tilgang til dette i hjemmet. Brukerundersøkelser som er gjennomført viser at utryggheten ved å være i hjemmet i en forverret fase, enten etter utskrivelse fra sykehus eller når pasientens tilstand har blitt verre, er blitt tilnærmet eliminert. De har også sett at den tryggheten KOLS-kofferten gir medfører mindre bruk av trygghetsalarm, og dermed er kostnader innenfor hjemmesykepleien blitt redusert. Per i dag leases det ved Dalane DMS 23 kofferter som dekker 18 kommuner i Stavanger området, et befolkningsgrunnlag på om lag innbyggere. Koffertene leases fra det danske firmaet MediSat. Det var en engangsinvestering på kjøp av sentral på om lag kroner og leasing kostnadene per koffert ligger nå på om lag kroner per måned. 48

49 5 Sammenfatning, drøfting og analyse av innsamlede data 5.1 Felles rammer og perspektiver Befolkningsutviklingen i Norge fram mot 2050 innebærer i seg selv utfordringer mht. helsetjenestens volum og kapasitet. Tallet på personer over 80 år vil i følge SSBs framskrivninger stige fra ca i 2000 til over i I samme periode antas antall yrkesaktive personer per eldre å synke fra 4,7 til 2,9. Selv med et stabilt sykdomsbilde vil denne utviklingen kreve omfattende omstilling mht. ressursutnyttelse og oppgaveløsning for at helse- og omsorgstjenesten skal være i stand til å møte behovet. Det er stor vekst i sykdommer som kan knyttes til levevaner. Eksempler på dette er KOLS, diabetes og kreft. Personer som rammes av disse sykdommene vil ofte måtte leve med dem livet ut. Behandling og pleie av pasienter innenfor disse gruppene stiller store krav til samhandling mellom tjenestene og forekomsten av sykdommene gjelder for en stor del også den yngre delen av befolkningen. Det er grunn til å tro at omfanget av yngre brukere innen helse- og omsorgstjenesten vil vokse betydelig. I tillegg til at dette nye sykdomsbildet i stor grad øker presset på tjenestenes volum og kapasitet, skapes det også andre samfunnsøkonomiske utfordringer. Veksten innenfor de nevnte sykdommene vil kunne påvirke omfanget av uføretrygdede/personer som faller utenfor arbeidslivet mens de er i yrkesaktiv alder. Dette vil igjen svekke aldersbæreevnen (antall yrkesaktive per eldre) og viser hvor viktig forebygging og tidlig innsats blir for å sikre en robust og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i framtida. Parallelt med den demografiske utviklingen og endringene i sykdomspanoramaet foregår det medisinsk og teknologisk utviklingsarbeid som også påvirker framtidig tjenestetilbud og kompetansebehov. Den medisinske utviklingen fører til at stadig flere sykdommer og tilstander kan behandles. En stadig voksende del av diagnostikk og behandling benytter mer eller mindre avansert medisinskteknisk utstyr både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Oppgaveoverføring fra sykehus til kommune vil dermed raskt også dreie seg om innføring av nytt utstyr og ny teknologi i de kommunale tjenestene noe som har både kostnadsmessige og kompetansemessige konsekvenser for kommunene. Samtidig er velferdsteknologi og telemedisin verktøy som kan ivareta og evt. støtte noen av de funksjonene som menneskelig arbeidskraft i dag innehar. Utviklingen går også i retning av et gradvis mer flerkulturelt helsepersonell. En stadig større andel er utdannet i andre land og dette stiller endrede krav til rekruttering. Dessuten har også flere pasienter i helse og omsorgstjenesten innvandrerbakgrunn. Språk og kulturkompetanse er derfor også en viktig del av kompetanseutfordringen og pasientsikkerheten. I FoU-rapporten I gode og onde dager er det dokumentert en stor grad av enighet mellom partene om hvilke hovedutfordringer man står overfor når det gjelder å få til et godt samspill. Vi ser her at kommunene og helseforetakene stort sett er enige om hva som bør prioriteres. Bedre samarbeidskultur mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten, fokus på kompetanse, rekruttering og informasjonsteknologi. 17 Meld St nr 47 Samhandlingsreformen, 49

50 5.1.1 Samarbeidskultur og samhandling Samarbeidskulturen må vies særlig stor oppmerksomhet for å få effekt ut av felles tiltak for pasientbehandling og tilhørende kompetanseoverføring 18. Ved utskriving av pasienter er det mange overganger som skal passeres i skifte fra spesialisthelsetjenesten til helse og omsorgstjenesten i kommunene ulikt eierskap og regelverk, ulik administrativ oppbygning og økonomi, og sterke begrensinger i informasjonsflyt. Representasjon, bredde og beslutningstyngde i de fora som etableres vil være grunnleggende faktorer for å lykkes i samhandlingen. Samkjøring av aktiviteter og felles forståelse mellom koordinatorer både på HF-siden og de som opptrer på vegne av kommunene er nødvendig for at behandlingen i pasientforløpene skal bli mest mulig effektiv og gi størst mulig nytteverdi for pasientene. Samhandlingsutvalgene vil ha tilsvarende utfordringer. Disse må imidlertid være tydelige på egen rolle, ha effektiv møtestruktur og være selektiv på type oppgaver som dette forumet skal prioritere. Produktivitetsorientert behandlingsfilosofi og kultur i spesialisthelsetjenesten og hjelptil-selvhjelps-filosofien og kulturen i den kommunale helse og omsorgstjenesten er motsetningsfylte i forhold til tidsaspektet i behandlingen. Spesialisthelsetjenesten er opptatt av at diagnose og behandling blir videreført etter utskrivningen. Omsorgstjenesten på sin side er opptatt av pasientens funksjonsnivå hjemme, og at dette i størst mulig grad skal kunne ivaretas av pasienten selv. Disse forskjellene i behandlingsmål kan skape spenninger mellom helse og omsorgstjenesten i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det vil være viktig at partene søker innsikt i hverandres rammebetingelser, organisasjonskultur og kompetanse for å sikre gjensidig tillit, hindre misforståelser og styrke relasjonsforholdet. Forskjellene er illustrert, oppsummert og spesifisert i tabellen under 19 Planlegging Helseproblemer Behandling Forholdet mellom pasient helse- og omsorgspersonell Beslutninger Samarbeid Helse og omsorgstjenesten i kommunene Langsiktig mot resten av livet Gjerne flere parallelt og hele spektret av diagnoser ADL-orientert med tilrettelegging, enkel og pasienten deltar mye selv. Lite/langsom endring Kontinuerlig over mange år, personlig og omfattende. Sterk pasientrolle Tas ofte av helsepersonell alene eller av få, og ofte med vekt på pasientpreferanser Med mange, også utenfor helse- og omsorgstjenesten, og tett med evt. pårørende Spesialisthelsetjenesten Kortsiktig t.o.m. utskriving Ett problem, evt. fokus på ett om gangen. Diagnoseorientert og med avansert teknologi. Ofte med store endringer på kort tid Sjelden og oftest bare i korte perioder. Mange involverte samtidig. Svak pasientrolle Tas gjerne i møter med flere og med adheranse først og fremst til faglige retningslinjer I hovedsak med kommunal helse og omsorgstjeneste, sporadisk kontakt med pårørende 18 PwC FoU-rapport I gode og onde dager (2010) 19 A. Grimsmo (2012) 50

51 Utfordringer i innskrivningsforløpet I det følgende har vi sett nærmere på samhandling knyttet til pasientenes vei inn i sykehuset, dvs. den akuttmedisinske kjeden. Det fins to slike pasientforløp: Det ene er forløpet fra hjem til fastlege til poliklinikk, det andre er forløpet fra hjem til legevakt til innleggelse på sykehus. I Norge er det henvisningsplikt når det gjelder tilgang til spesialisthelsetjenester. Dette medfører at allmennleger har en form for portvaktsfunksjon i motsetning til flere andre land. Mange har derfor også antatt at storparten av innleggelsene i sykehus skyldes fastleger, men nærmere analyse gir et annet bilde. Antallet pasienter som innlegges i sykehus fra primærhelsetjenesten (hovedsakelig allmennleger), er faktisk lavere enn antallet pasienter som innlegges av spesialisthelsetjenesten selv (sykehusleger) dersom en inkluderer både døgn og dagopphold. I rapporten I gode og onde dager 20 ble det vist at leger i primærhelsetjenesten sender om lag 2 millioner henvisninger per år. Om lag 25 % av henvisningene er øyeblikkelig hjelp og fører til direkte innleggelse, mens om lag 75 % av henvisningene er elektive (planlagte). Alle henvisningene utløser omlag 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner og 1,3 millioner opphold i sykehus per år. Av de 1,3 millioner oppholdene var det i dette materialet om lag planlagte/elektive døgn- og daginnleggelser og innleggelser i form av øyeblikkelig hjelp. Øyeblikkelig hjelp utgjorde da 40 % av alle innleggelsene (døgn og dag), evt. 2/3 (67 %) av døgnoppholdene. Dette er illustrert i figuren under 21. Figur 4 Innskrivningsforløpet Av de 40 % øyeblikkelig hjelp innleggelsene i sykehuset er det slik at % av disse kommer fra legevakten, mens svært få av disse innleggelsene kommer fra fastlegekontor. Når det gjelder de elektive henvisningene til spesialisthelsetjenesten blir om lag halvparten avsluttet poliklinisk. Den andre halvdelen blir i neste omgang lagt inn i sykehuset. Spesialisthelsetjenesten selv effektuerer slik ca 60 % av innleggelsene (døgn og dag) i sykehus, eller vel 30 % av døgnoppholdene. Litt grovere sagt så er lege i legevakt og spesialisten på poliklinikken ansvarlig for hver sin halvpart av innleggelsene i sykehus legevakten med øyeblikkelig hjelp og spesialisten med elektive problemstillinger. 20 PwC FoU-rapport I gode og onde dager Kilde: Prof. Anders Grimsmo - NTNU 51

52 Det er imidlertid øyeblikkelig hjelp innleggelsene for døgnopphold som er tilgjengelig for endringer av kommunenes ansvar og oppgaver. Det gjelder spesielt innleggelser som går under betegnelsen grønn respons og disse utgjør om lag 50 % av øyeblikkelig hjelp innleggelsene 22. Data for hvilken instans henvisningene inn til sykehuset kommer fra er nå publisert fra Helsedirektoratet, men inneholder mye feil og kan ikke brukes. Vi har sendt henvendelse til både SiV og Helse Sør-Øst om å få nyere aggregerte data på dette fra Vestfold, men også her er det ifølge tilbakemeldingene mangelfulle data. Utfordringer i utskrivningsforløpet Omsorgs- og rehabiliteringskjeden er knyttet til samspillet mellom sykehus og kommuner ved utskrivning av pasienter. Denne kjeden er tverrfaglig hvor først og fremst sykepleiere, men også fysio- og ergoterapeuter er hovedaktører. Utskrivingsprosessen fra sykehus til kommunal tjeneste har tradisjonelt vært preget av omfattende utfordringer. Informasjonsflyten har vært suboptimal, ansvarsfordelingen har vært uklar og det har manglet økonomiske og juridiske incentiver for å understøtte en effektiv utskrivingsprosess. Resultatet har vært at et betydelig antall utskrivingsklare pasienter har blitt liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. Dette har blitt vurdert som svært uheldig for pasientene. Det har også vært en samfunnsøkonomisk ugunstig oppgavefordeling som bl.a. har bidratt til økning i antall korridorpasienter i sykehusene. Samhandlingsreformen legger opp til å løse disse utfordringene gjennom å overføre det finansielle ansvaret for utskrivingsklare pasienter fra sykehusene til kommunene, regulert gjennom en ny forskrift om kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter. Denne forskriften klargjør ansvars- og oppgavefordelingen mellom partene samtidig som den gir kommunene et kraftig økonomisk incentiv til å ta i mot pasienter umiddelbart etter at de er utskrivingsklare. Dette innebærer en betydelig endring i forutsetningene rundt utskrivingsforløpet, og det vil være viktig for både kommunene og sykehusene og tilpasse sine interne prosesser og tjenester slik at utskriving fra sykehus i størst mulig grad kan foregå i tråd med disse nye forutsetningene og til pasientenes beste. Det er pleie- og omsorgstjenesten i kommunene som er den mest aktive parten i å skaffe/sørge for tilstrekkelig informasjon om pasientene før de kommer hjem. Undersøkelser viser at det er sprikende rutiner rundt varsling av kommunene når pasienter utskrives. Noen varsler idet pasienten innlegges, noen ganger blir ikke kommunene varslet før dagen pasienten skal hjem. Det er også en utfordring for kommunene at pasientene ofte ikke kommer hjem før på ettermiddag og kveld, når vanlig arbeidstid er over. Det er også stor variasjon i hvilke dokumenter som sendes med pasientene og hva de inneholder. Det er gjennomgående at det er hjemmesykepleien som blir dårligst informert, samtidig som de er den gruppen som arbeider mest alene. Det er trolig unntaksvis at fastlege blir varslet. Fastlege er ofte uvitende om både innleggelsen og utskrivingen inntil en eventuell epikrise kommer en god stund etterpå. Selv når fastlege får epikrisen er det ikke automatikk i at det opprettes kontakt mellom fastlege og pleie- og omsorgstjenestene om pasienten. Samarbeidet fungerer best der fastlegen til pasienten hører til samme område eller distrikt som hjemmetjenesten, men mange ganger blir det pasienten som blir informasjonsbærer mellom tjenestene. Den nye forskriften om medfinansiering m.v. og fastlegeforskriften vil sannsynligvis rette på dette forholdet. Mens mandater og roller i forbindelse med innleggelse på sykehus er godt regulert, er tilsvarende nesten fraværende på utskrivingssiden

53 Under kartleggingen kom det klart frem at kommunene mente samhandlingen med sykehuset gradvis har blitt bedre. Det er nå få uoverensstemmelser og konflikter mellom kommunene og sykehuset. Når det gjelder kompetanseoverføring fra sykehuset til kommunene mente flere at den fortsatt var for dårlig. Sykehusets personell kan for lite om hva kommunene har av kompetanse og hva kommunene kan tilby. Det ble påstått at kommunehelsetjenesten har større kunnskap om spesialisthelsetjenesten enn omvendt. Men her står påstand mot påstand da tilbakemeldingene fra sykehuset er at kommunene heller ikke kjenner så godt til spesialisthelsetjenesten. Det var mange innspill på at en bør få på plass mer gjensidighet i hospiteringsordningen særlig gjaldt dette å få ansatte ved sykehuset til å hospitere ute i kommunene. Spesialisthelsetjenestens lovforankrede veiledningsplikt utnyttes sjelden og lite systematisk. I flere av kommunene er det mye som tyder på at helse og omsorgspersonellet ikke kjenner til den plikten som foreligger. Økt press for å flytte pasienter inn i kategorien utskrivingsklare pasienter, håndteringen av 24-timersregelen og utviklingen av det kommunaløkonomiske handlingsrommet vil særlig være medbestemmende for en effektiv og kvalitativ god tjenesteyting. Dette gjelder både i fht spesialisthelsetjenester og forebyggende kommunal helse og omsorgstjeneste. En uforutsett vekst i sykehustjenestene som fordrer økt medfinansiering fra kommunene, vil kunne bidra til at reformen likevel ikke blir fullfinansiert fra statens hånd slik som forutsatt. Løsninger for samarbeid om lokalmedisinske tjenester knyttet til helhetlige pasientforløp Innad i sykehuset vil det være nødvendig å ha et våkent blikk på konsekvensene av subspesialiseringsavdelinger og samhandlingen mellom disse. Eksempelvis hvordan er pasientforløpet hvis en pasient er utskrivningsklar etter behandling på en avdeling, men trenger ytterligere behandling fra en annen avdeling på det samme sykehuset? Rutiner må sikre at pasienter kan overføres direkte mellom sykehusets avdelinger og poliklinikker, uten å gå veien om det kommunale hjelpeapparatet. Definisjonen av utskrivningsklar pasient er for øvrig inntatt i forskriften utskrivningsklar fra spesialisthelsetjenesten 23. De to etablerte arenaene for samhandling Strategisk Forum og underliggende Samhandlingsutvalget har samlet sett en styrende, koordinerende og til dels operativ rolle overfor de aktuelle aktørene i Vestfold. Strategisk Forum bestående av ordførere, rådmenn og sykehusdirektører er ment å gi føringer til underliggende Samhandlingsutvalg (kommunalsjefer og koordinatorer fra hhv SiV og 12k) om hva det skal satses på, viktige veivalg, håndtering av risiko og konsekvenser. I intervjurunden kom det innspill på at Samhandlingsutvalget bør kunne være mer konkret og praktisk orientert. For eks ble det uttrykt forslag om at Samhandlingsutvalget burde kunne utarbeide og spesifisere hensiktsmessige pasientforløp. Videre ble det foreslått å etablere faglige nettverksmøter der de ulike pasientforløpene kan utvikles sammen. Legene vil her ha en nøkkelrolle, særlig fastlegene, men også kommuneoverleger, legevaktsleger og sykehjemsleger. Samhandlingsutvalget har nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal jobbe med pasientforløp innenfor KOLS, hjertesvikt og geriatri. ROS analysene bør i følge flere respondenter forenkles. Samhandlingsutvalget bør da følgelig ha en mer operativ rolle i dette. 23 Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter av

54 Kartleggingen viser at det stilles store spørsmålstegn med hensiktsmessigheten av modellen, representasjonen, styringen og hvordan man definerer sine respektive oppgaver. Denne samhandlingsmodellen bør følgeevalueres med sikte på å få til så hensiktsmessig samhandling, rolleforståelse og styring som mulig. Det vil være særlig viktig å sikre at fagkompetansen både i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og omsorgstjenesten involveres i drøftingene om strategiske veivalg, prioriteringer og konkrete tiltak. De avtalene som nå er inngått mellom de respektive kommuner og SiV HF må danne basis for følgeevalueringen. Løsningen for å sikre helhetlige pasientforløp må gjøres uavhengig av et samarbeid om lokalmedisinske tjenester. Dersom det etableres et formalisert samarbeid må dette ha en tydelig rolle, veldefinerte oppgaver og finne sin plass i et helhetlig pasientforløp. Uansett organisering må et slikt samarbeid være tillitvekkende både for pasienter, pårørende og fagpersonell som henviser eller tar imot pasienter. Pasientstrømmene må speile kommunenes størrelse og det må være god dialog mellom samarbeidspartnerne om disse. Det bør være raushet mellom partene inntil samarbeidet har fått gått seg til. Å tilstrebe millimeterrettferdighet mellom partene er en liten farbar vei å gå. Ideelle organisasjoner av ulike slag, leverandører av velferdsteknologiske løsninger og frivillighetsinitiativer i forhold til å yte visse praktiske tjenester, antas å bli mer og mer viktig ettersom behovet for hjelpetiltak øker og fagkvalifisert arbeidskraft mer og mer blir en knapphetsfaktor. En av sykehusenes fire lovpålagte hovedoppgaver er opplæring av pasienter og pårørende. Dette er ofte organisert som del av sykehusenes lærings- og mestringsaktivitet. I forbindelse med utskrivingsforløpene fra sykehus gjennomføres gjerne strukturert individuell (evt. i en liten gruppe) undervisning og ferdighetstrening av 1-2 timers varighet på sykehusavdelingene eller poliklinikken. Når pasienten skal reise hjem er det også et tidspunkt da pasienten er spesielt motivert og mottakelig for informasjon. I hvilken grad pasienter tar til seg veiledning og råd er sterkt knyttet til deres tro på egne muligheter for å håndtere oppgaver og oppsatte trenings-/rehabiliteringsmål. Dette kan påvirkes gjennom såkalt emnerettet kommunikasjon, eller endringsfokusert rådgivning 24. Kommunene bør i sine avtaler med spesialisthelsetjenesten sikre seg at sykehusene gjennomfører individuell veiledning av pasienter og pårørende der dette vurderes som viktig for det videre forløpet. Ulikt nivå i forståelsen av samhandlingsreformens grunnleggende ideer og målene i dette prosjektet, kan vise seg å bli en kritisk utfordring med hensyn til å etablere et samarbeid om lokalmedisinske tjenester. Her vil også lokaliseringsspørsmålet bli en kritisk faktor dersom samarbeidet skal lokaliseres til et felles bygg Kompetanse og rekruttering Helse- og omsorgssektoren, særlig i kommunene, har flere utfordringer knyttet til personell og rekruttering. Det er et stort behov for mer arbeidskraft fremover, bl.a. fordi pleie- og omsorgsbehovet i befolkningen vil øke når vi får flere eldre som lever lenger. Tilveksten av helse- og omsorgspersonell holder per i dag ikke tritt med etterspørselen, og det registres en særlig mangel på helsefagarbeidere og sykepleiere. Innenfor disse yrkene meldes det om frafall i utdanningen, og fokus på forskning og fagutvikling blir derfor sentralt fremover. Det store behovet for økt tilgang på personell kommer mellom 2020 og Regjeringen varsler at det er behov for nye medarbeidere i helse- og omsorgssektoren. 24 Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder og video om teknikken («Å snakke om endring») 54

55 Tall fra SSB viser at en fremskrivning av hvordan tilbud og etterspørsel av helse- og omsorgspersonell fram mot 2030 vil gi: et underskudd på sykepleiere et underskudd på helsefagarbeidere tilnærmet balanse for leger tilstrekkelig med psykologer Videre er nyrekruttering en særlig utfordring for mange mindre kommuner. Storbyene og de bynære strøk merker foreløpig denne manglende tilgangen i mindre grad enn ute i distriktene. I så måte er Vestfold noe heldigere stilt i kraft av sin beliggenhet enn andre fylker og kommuner. Konsekvensen er imidlertid at konkurransen om den samme arbeidskraften og kompetansen tiltar både fordi behovene for behandling endres i lys av nye sykdomsbilder, effektene i lys av Samhandlingsreformen øker etterspørselen og utvikling i alderssammensetningen påvirker både tilgangen på tjenesteytende personell og antall personer som trenger hjelpetiltak. Å skape attraktive fagmiljøer/nettverk, nye arbeidsmåter og stillingsbetingelser vil være en hovedoppgave både for den kommunale helse og omsorgstjeneste, det lokalmedisinske samarbeidet og spesialisthelsetjenesten. Rekruttering handler både om å beholde og utvikle eksisterende medarbeidere, omdisponere medarbeidere internt og tiltrekke seg nye. Rekrutteringsutfordringene knytter seg også til hva den enkelte medarbeider opplever som attraktivt. I helse og omsorgssektoren synes attraktiviteten å være styrt av ulike hierarkier som både er geografisk, faglig og diagnoseorientert. Eksempelvis kan det virke som om det er mer attraktivt å arbeide i sykehus fremfor den kommunale helse og omsorgstjeneste, og at det er mer ønskelig å arbeide i store fagmiljøer enn i arbeidssituasjoner der medarbeideren som oftest står alene med oppgavene. En siste utfordring som vi vil trekke frem er den høye andelen ansatte som jobber deltid. Dette betyr at det er stor forskjell mellom antall ansatte og antall årsverk, særlig i kommunene. Dessuten er sykefraværet høyt sammenlignet med sykefraværet i andre sektorer. Høgskolen i Vestfold kan komme til å spille en nøkkelrolle som strategisk samarbeidspart for de samarbeidende kommunene. Tiltak som å videreutvikle attraktive studieretninger innen helse og sosialtjenestene, etablere forsknings- og utviklingsoppdrag som er relevant for helse og omsorgstjenesten, sikre studenter praksisplasser i den kommunale helse og omsorgstjeneste vil være noen virkemidler for å gjøre fylket attraktivt for kompetanseutvikling. En stor utfordring høyskolen i dag har, er manglende tilgang på praksis- og lærlingplasser i kommuner og helseforetak. Sammenholdt med Kunnskapsdepartementets aktivitetsmål for hvor mange studenter Høgskolen i Vestfold kan ha, må det iverksettes både politiske, faglige og administrative målrettede tiltak dersom antall studieplasser skal økes. Høyskolen kan bistå i utvikling av kommunale planer for kompetanseutvikling, veiledning og rekruttering. Ved hjelp av tilgjengelig rekrutteringsmodell 25 kan kommunene nå lage prognoser for rekrutteringsbehovet for ulike stillingsgrupper de nærmeste 10 årene. Dette gjøres på grunnlag av historiske data, anslag på endringer i kommunens innbyggertall og aldersstruktur. Vi vil anbefale at partene nyttiggjør seg et slikt verktøy for å jobbe systematisk med rekrutteringsspørsmålet og da gjerne på tvers av kommunegrensene. Høyskolen bør også være en arena for etterutdanning, videreutdanning og forskning for helse og omsorgsfaglig personell både i kommunene og i sykehuset. Fagområder her kan nevnes; ledelse, geriatri, anestesi- og intensivsykepleie, psykisk helsearbeid, helsefremmede forbyggende arbeid og helseteknologi. Høyskolens kommende fag- og rammeplaner bør tilpasses Samhandlingsreformen

56 Det finnes flere rekrutteringstiltak som kommuner kan benytte for å tiltrekke seg personell og fagfolk. Etablere sterke fagmiljøer, jobbe for å skape et positivt omdømme for organisasjonen og kommunen, og generelt gjøre de ulike stillingene attraktive gjennom god organisering, utviklingsmuligheter og godt nettverk er noen sentrale virkemidler. Større stillingsbrøker, flere faste stillinger og jevnere fordeling av ubekvemme vakter og arbeidsoppgaver, vil også langt på vei kunne løse noe arbeidskraftproblemet de nærmeste årene. Å redusere andelen deltidsstillinger og midlertidige ansettelser er også et beskrevet mål i St.meld. nr 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). For å rekruttere nye og unge arbeidstakere må det satses aktivt og systematisk på rekrutteringskampanjer og da gjerne nært opp mot videregående skoler og universiteter/høyskoler. Et alternativ kan være å tilby relevante praksisplasser og sommerjobber i helse og omsorgstjenesten for lærlinger og skoleelever i kommunen. Det er vist at rekruttering til arbeid utenfor sykehus øker dersom studenter har tidlig og regelmessig arbeidsrelasjon med kommunehelsetjenesten. Tiltak ovenfor nye og unge arbeidstakere er spesielt viktige for kommuner med mange eldre arbeidstakere som om få år blir pensjonister Informasjonsteknologi I forbindelse med innføring av Samhandlingsreformen er det stor oppmerksomhet knyttet til utbredelse av elektronisk meldingsutveksling mellom helse- og omsorgstjenesten og aktuelle samhandlingsaktører. Det er en kjensgjerning at det er et stort løft for den enkelte kommune å ta i bruk løsningene. Det er særlig krevende organisatorisk, og for mange også økonomisk. Samhandlingsreformen vektlegger behovet for at meldingsutveksling og samhandling må skje elektronisk om reformarbeidet skal lykkes. Videre pekes det på at sektoren må kombinere arbeidet med innføring av elektroniske samhandlingsløsninger med organisasjonsutvikling og endring i samarbeidsrutiner for å oppnå forventet effektivisering, pasientsikkerhet i pasientforløpene og nødvendig kvalitetsforbedring. Dette stiller krav om både utviklingsorientert og driftsmessig IKT-kompetanse i kommunene. Kompetansekrav retter seg mot brukere av EPJ-systemer 26, teknisk kompetanse som kan håndtere utstyr og kommunikasjonsløsninger og beslutningstakere som evner å se IKT-investeringene i et samlet nytte, økonomi og innovasjonsperspektiv. Det nylig avsluttede Meldingsløftet i kommunene 27 (MiK) var en del av satsingen Nasjonalt meldingsløft. MiK er nå overtatt og videreført av prosjektsatsingen Meldingsutbredelse 28 og som sorterer under Norsk Helsenett SF. MiK og Nasjonalt meldingsløft, ble i sin tid etablert for å bidra til utbredelse av elektroniske meldinger og løsninger i samhandlingskjeder hvor kommunale helse og omsorgstjenester inngår. Utbredelsen har imidlertid hittil gått saktere enn planlagt, blant annet fordi det har vært frivillig å ta løsningen i bruk. Innføringshastigheten har også vært påvirket av ulike varianter av spesialsystemer og at kompatibiliteten mellom systemene har vært for svak. Samlet sett kan dette være noe av forklaringen på hvorfor bruken av systemer er variabel og lite forankret i helhetlige pasientforløp. Se nærmere om status i Vestfold i tabell 9 og 10. Det elektroniske tjenestenettet er nå godt utbygget i Vestfold med fibernett mellom alle de 9 samarbeidende kommunene og helseforetaket. I et samarbeid om lokalmedisinske tjenester må det være et minimumskrav at alle de involverte aktørene (fastleger, sykehjem, kommunene, legevakt og helseforetaket) er tilknyttet Norsk Helsenett, har felles plattform for EPJ-systemer, tilgang til felles Kjernejournal og at alle fagsystemer som skal nyttes har full kompatibilitet. 26 Elektronisk pasientjournal

57 Elektronisk meldingsutveksling av pasientopplysninger vil være nøkkelen til å behandle pasienter rettidig, av riktig instans og på riktig måte. Per i dag er slik meldingsutveksling ikke godt nok i varetatt internt i HF, heller ikke mellom HF og de samarbeidende kommuner. En etablering av et nytt formalisert samarbeid om tjenester i tiltakskjeden, vil forsterke denne utfordringen av elektronisk utveksling av pasientopplysninger. Sett i forhold til hva det vil koste å investere i og ta i bruk elektronisk meldingsutveksling i helse og omsorgstjenesten, har PwC beregnet og estimert dette i en FoU-rapport 29 for KS. Kostnadstallene er hentet fra fem av de 11 hovedsamarbeidskommunene i prosjektet Meldingsløftet i kommunene og kostnadsanalysen viser at for mellomstore og store kommuner kan det forventes investeringskostnader i størrelsesorden 1,1 til 2 millioner kroner. Når det gjelder driftskostnader kan store kommuner forvente årlige drifts- og vedlikeholdskostnader fra 0,75 til 1,3 millioner kroner. Rapporten viser også til sentrale gevinstområder ved elektronisk meldingsutveksling mellom helse- og omsorgstjenesten og fastleger. Rapporten konkluderer med at elektronisk meldingsutveksling fører til økt kvalitet på helsehjelp, økt pasientsikkerhet, bedre tilgjengelighet og effektivitet, og økt kapasitet og samhandling. Med tanke på å gjøre de rette grepene, vil vi henvise til veilederen Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling i kommunen som er utviklet av hovedsamarbeidskommunene i Meldingsløftet i kommunene. 5.2 Organisasjonsformer for samarbeid om lokalmedisinske tjenester Det anslås at om lag somatiske liggedøgn i sykehus kunne vært unngått dersom det fantes et alternativt tilbud i kommunen (Innst. 212 S ). Kommunale løsninger er gjerne billigere for samfunnet og løsninger nær hjemmet gir gjerne bedre rehabilitering. Sammenfatningen og vurderingen av de innsamlede dataene gir grunnlag for å ta utgangspunkt i tre organisasjonsformer for hvordan etablere et tilbud om lokalmedisinske tjenester i de 9 vestfoldkommunene. I hver av organisasjonsformene oppsummeres noen sentrale fordeler og utfordringer som vurderes i de påfølgende kapitler. 29 PwC - Elektronisk meldingsutveksling i kommunene kostnader og gevinster, januar

58 De tre organisasjonsformene er sammenfattet i følgende oversiktsfigur: 1. Felles tverrfaglig lokalmedisinsk senter (LMS) Fordeler attraktivt og tungt flerfaglig miljø samordnet tjenestetilbud og ressursutnyttelse oversikt over kapasitet og kompetanse stordriftsfordeler og robusthet styring og ledelse økonomistyring og finansiering 2. Tjenestesamarbeid etter behov og faste avtaler, men uten felles senter Fordeler kommunevis fleksibilitet trinnvis utbygging og svært begrenset investeringsbehov kommunevis ressursutvikling og ansvarsdeling kjent løsning for samarbeid tydelig lokal selvråderett over ressursbruk 3. Felles senter for akuttjenester, observasjon, telefonsentral og ambulante fagteam Fordeler felles sentral for kompetanseog kapasitetsoversikt og samordnede akuttfunksjoner trinnvis utbygging og gradvise investeringer utnytting eksisterende ressurser og investeringer robuste og attraktive fagmiljø fokus på at hjelp ytes i hjemmet og i pasientens nærmiljø Utfordringer et ekstra "mellom" nivå krever investeringer umiddelbart brain-drain fra kommuner konkurrerer med lokal tjenesteyting svekket innflytelse fra enkeltkommuner og mulig tap av arbeidsplasser Utfordringer uforutsigbart vedr tilbud, behov og etterspørsel beredskap ved behovsendringer tungrodd planleggings- og beslutningssystem om fellestiltak økonomistyring og finansiering likeverd mellom små og store kommuner Utfordringer krever investeringer ledelse og styring, mange "kokker" håndtering av endringer i kapasitet og kompetanse sårbart ved endringer i spesialiseringskapasitet i aktuelle kommuner Sett i forhold til kostnadseffektiv tjenesteproduksjon, fremtidig befolkningsgrunnlag på om lag (2032), fysiske avstander i tid og rom i Vestfold samt økte muligheter for å håndtere tilstander som i dag behandles i sykehus, synes det være enighet i kommunene om at formalisert samarbeid både om ressursbruk og tjenesteyting må til for å lykkes. Vestfold har et særlig fortrinn med sine små avstander og har derfor en unik mulighet til å samarbeide om enkelttjenester som ikke kan eller bør løses av kommunene hver for seg. Avstandene mellom SiV og den enkelte kommunes administrasjonssentrum varierer mellom noen få hundre meter (Tønsberg) til ca 38 km for Hof kommune som ligger lengst unna. I kjøretid utgjør dette en variasjon mellom noen få minutter til ca ½ time. Mulighetsrommet for rask hjelp er med andre ord stort, enten det er innbyggerne som må oppsøke hjelpeinstansene eller at hjelpeinstansene oppsøker innbyggerne. De korte avstandene gjør det også mulig å etablere ulike ambulante tverrfaglige team som kan overføre kompetanse til kommunalt helse og omsorgspersonell gjennom praktisk støtte slik at kommunene blir gradvis mer selvhjulpne på sikt. Mange av informantene var opptatt av at de ordinære helse- og omsorgstjenestene i de respektive kommuner må styrkes for å sikre nødvendig forebygging, nærhet mellom pasient og hjelpeapparat og å unngå at behandling og hjelp blir gitt på for høyt omsorgsnivå. Et formalisert samarbeid om lokalmedisinske tjenester må supplere de ordinære helse- og omsorgstjenestene i kommunene og ikke bidra til å svekke kvaliteten og kapasiteten her. Samhandling, samhandlingsavtaler og koordinert innsats mellom aktørene i pasientforløpene, må sikre behandling på nærmeste effektive omsorgsnivå (NEON) og en felles oppfatning om hvilke tilstander som fordrer behandling hvor (jfr. figuren under). Dette krever også et nært samarbeid mellom det lokalmedisinske samarbeidet og respektive sykehjem ute i de 9 kommunene. 58

59 Rehabilitering må i prinsippet primært ytes i pasientenes nære og kjente omgivelser (hjem) og sekundært i lokalmedisinsk senter og særskilte rehabiliteringsinstitusjoner innen spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten Interkommunalt samarbeid om lokalmedisinske tjenester Kommunal helse og omsorgstjeneste Forebygging og folkehelsearbeid ble i kartleggingen fremhevet som det viktigste området for en vellykket reform, og at det egentlig er der pengene ligger. For å få en friskere befolkning på sikt og dermed reduksjon av medfinansieringskostnadene, må kommunene satse mer på forebygging og folkehelse. I intervjuene kom det fram at kommunene i oppstartsfasen har måttet bruke uforholdsmessige store ressurser på de utskrivningsklare pasientene. Flere uttrykte sin bekymring over at kommunene ville forsette med å være opptatt av kortsiktig økonomisk tenkning og daglig drift. Den største gevinsten av forebygging vil imidlertid ta både 10 og 15 år før man kan se effekten av. Det er derfor en viss fare for at de forebyggende tiltakene skyves til side i prioriteringen av nødvendige helse og omsorgstjenester. For å styrke den forebyggende innsatsen, kan det være formålstjenlig at kommunene samarbeider om slike tjenester særlig blant de mindre kommunene. Det er en utbredt oppfatning at forebygging og tidlig innsats i mange tilfeller gir betydelig høyere ressurseffektivitet enn komplisert og høyteknologisk behandling sent i et sykdomsforløp. Storparten av folkehelsearbeidet foregår utenfor helsetjenesten. Det er derfor viktig at innsats for å styrke forebygging innrettes mot et bredt spekter av tjenester og sektorer. Kulturlivet og frivillig sektor (inkl. idretten) er viktige aktører med hensyn til livsstil og fysisk aktivitet. Skole og barnehage er eksempler på arenaer hvor det er mulig å nå veldig bredt med tiltak som iverksettes siden de aller fleste innenfor de aktuelle aldersgruppene deltar på disse arenaene. Fysisk aktivitet, kosthold og kunnskap og holdninger knyttet til helse og livsstil er områder hvor skolen og barnehagen har gode muligheter for å gjøre en innsats. Infrastruktur, herunder gang- og sykkelveier, universell utforming og tilrettelegging for friluftsliv er andre områder hvor kommunene spiller en vesentlig rolle og hvor kommunale prioriteringer og politiske beslutninger får betydelig innvirkning på befolkningens livsstil og folkehelsen. 59

60 Det er i lovverk og avtaleverk gjort avgrensinger og presiseringer i forhold til hvilke pasientgrupper som kommunene må etablere et utvidet behandlingstilbud til. Det er imidlertid svært ulike oppfatninger blant helse og omsorgspersonell om hvilke pasientgrupper dette er og hva det ordinære kommunale helse og omsorgsapparatet skal ta seg av. Til en viss grad fanger avtalene mellom SiV og de enkelte kommunene opp dette. Alle typer tjenester som små kommuner vanskelig kan bygge opp god kompetanse på alene, vil være naturlige områder å samarbeide om. Forskriften 30 og de formelle avtalene vil være virkemidler som skal stimulere til kommunal innsats før, etter og i stedet for opphold i sykehus. Det vil imidlertid være en forutsetning at partene tilstreber og makter å utvikle en akseptabel likeverdighet seg imellom. Hvilke type pasienter og diagnoser som kan behandles i et kommunalt tilbud og utenfor sykehuset, vil være avhengig av tilgjenglig kompetanse, mulighet for diagnostikk og overvåking. Rapport fra SiV HF arbeidsgruppe nr 7 utarbeidet følgende tabell for nærmere konkretisering og spesifisering 31 : Før eller istedenfor sykehusinnleggelse Kronikere (KOLS, diabetes) med kjent sykdomsbilde og forbigående funksjonsreduksjon Akutt pleie Pasienter fra sykehjem/eget hjem med behov for diagnostisk avklaring og observasjon Intravenøs væskebehandling (fallerende allmenntilstand, urinveisog luftveisinfeksjon, kvalme, oppkast, dehydrering) Ustabil diabetes Lettere forvirringstilstander Observasjon av utprøving/justering av medikamenter Etter sykehusinnleggelse / tidlig utskriving Rehabilitering/veiledning av slagpasienter, kronisk lungesyke, hjertepasienter, hofteopererte, geriatriske pasienter Etterbehandling av ulike bruddskader Eldre med dårlig allmenntilstand Infeksjon og med behov for intravenøs antibiotikabehandling Pasient- og pårørendeopplæring og veiledning (diabetes, kosthold) Lærings og mestringstilbud Tilbakemeldingene fra respondentene i kommunene har i dette nye prosjektet vært at intravenøs væskebehandling og intravenøs antibiotikabehandling like godt kan utføres ved sykehjemmene ute i kommunene. Samarbeidet og dialogen mellom fastlegene/allmennlegene, sykehjemslegene, kommuneoverlegen og legevaktslegen må styrkes og videreutvikles koordineringen, felles policy på henvisninger/innleggelsespraksis i sykehus og ressursstyringen må bli klarere. Per i dag er det store forskjeller på f eks fastlegenes henvisnings- og innleggelsespraksis i spesialisthelsetjenesten. En videreutvikling her vil også være en sentral forutsetning for at et samarbeid om lokalmedisinske tjenester vil kunne fungere optimalt. 30 Forskrift om kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter fastsatt Rapport SiV HF Arbeidsgruppe nr 7 (2011) 60

61 En vitalisert og gjensidig hospiterings- og praksiskonsulentordning er et av flere nødvendige virkemidler for å styrke den samlede kompetanse både i kommunene, i interkommunale ordninger og helseforetaket. Per i dag er det stort sett kommunalt helse og omsorgspersonell som hospiterer i sykehus og i liten grad motsatt 32. At helsepersonell i spesialisthelsetjenesten får god innsikt i arbeidsvilkårene i den kommunale helse og omsorgstjenesten, samtidig som helse og omsorgspersonell i kommunene får tilsvarende innsikt i arbeidsoppgavene på sykehuset, vil være av avgjørende betydning for videreutvikling av gode relasjoner mellom aktørene. Dette stiller krav til både målrettet styring, systematisk oppfølging og tydelig strategisk ledelse. Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt 33 bør trekkes inn i det samme resonnementet, gjøres mer kjent for alle samhandlende faggrupper og utnyttes mer systematisk enn tilfellet er i dag. Sentralt i dette arbeidet står også rollen som frivillig medhjelper en rolle som stadig flere mennesker påtar seg og som er en uvurderlig ressurs for å løse viktige helse og omsorgstjenester. Frivillighetens utbredelse utgjør per i dag lag og foreninger, 8,4 millioner medlemmer og en beregnet omsetning på godt over 40 MRD kroner. I følge samme satellittregnskap går det 7 frivillige årsverk for hvert betalte årsverk i dagens frivillighetsarbeid innen kultur og fritidssektoren enten dette skjer i frivillige organisasjoner, arrangementer eller gjennom frittstående innsats fra enkeltmennesker. Støttearbeidet retter seg også inn mot helse og omsorgstjenestene og er følgelig en indikator på at denne ressursen er et betydelig supplement til helse og omsorgstjenestene i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. I Frivillighetsmeldingen 34 varslet regjeringen at den vil innføre jevnlige kontaktmøter mellom regjeringen, KS og Frivillighet Norge hvor målet er å styrke samhandlingen mellom offentlig og frivillig sektor. Alle kommuner har i dag Råd for funksjonshemmede med representanter for ulike brukergrupper, men her finnes det også et mangfold av aktører i tillegg. Ved SiV er det også opprettet eget pasient/brukerutvalg. Frivillig sektor, aktuelle næringslivsbedrifter og offentlige sektor er alle uavhengige og selvstendige parter i samarbeid om lokalmedisinsk tjenesteyting. En særlig utfordring for offentlig sektor og næringslivsbedrifter er å anerkjenne frivillighetens egenverdi, likeverdighet og samfunnsverdi. En særlig utfordring for frivilligheten er å ha nødvendig innsikt i de andre partenes rammebetingelser og rolle. Dette vil imidlertid ikke være til hinder for at det legges opp til systematiske opplæringstiltak for brukerrepresentanter slik at disse sikres god innsikt i sin rolle og oppgaver. Råd for funksjonshemmede, ulike etablerte former for brukerutvalg og pårørendeutvalg vil være naturlige instanser å bygge videre på i samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten om lokalmedisinske tjenester. Brukerrepresentanter bør involveres i defineringen av pasientforløpene og da fortrinnsvis med den personen som har innsikt i det aktuelle forløpet for den aktuelle tilstanden. I den videre planleggingen av et samarbeid kan et alternativ til brukemedvirkning være dialogkonferanser. Brukerorganisasjonene, frivillighetssentraler, ulike foreninger bør utfordres på hvilke tjenester disse kan bidra med. Ikke som en erstatning for fagkvalifiserte ressurspersoner i helse og omsorgstjenesten, men som et nødvendig supplement. Tjenestene kan være av individuell karakter, men også tiltak rettet mot grupper f eks pasient og pårørende sammen med fagpersonell fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten. Arenaene kan være den enkeltes hjem, sykehjem, dagsenter, eventuelt LMS og sykehus. 32 NOU 2005: 3, Fra stykkevis til helt - En sammenhengende helsetjeneste s Lov om spesialisthelsetjenester St.meld.nr. 39 ( ) Frivillighet for alle 61

62 Grovt sett har halvparten av kommunene i landet erfaringer med interkommunale driftsløsninger og halvparten har det ikke. Blant kommunene med erfaringer, er langt de fleste godt fornøyd med interkommunale driftsløsninger på dette området. Hvis derimot alle kommunene skal delta i prosessen med å utvikle nye rutiner, nye retningslinjer, nye enheter m.v., kan organiseringen av samarbeidet og samhandlingen fort bli tungvint og ressurskrevende. Flere steder har man derfor etablert en ordning med representasjon, hvor en eller to kommuner stiller som representant for de andre kommunene i opptaksområdet. Eksempler på dette er samarbeidet rundt Helse Fonna, ved Kongsvinger sykehus og St. Olavs Hospital i Trondheim (KS FoU rapport I gode og onde dager 2010 s. 57). Det er videre et kjent trekk ved interkommunalt samarbeid at dersom bygningsmessige investeringer og bemanningsmessige driftsutvidelser av tjenester legges til en av de samarbeidende kommunene, vil ofte samarbeidet svekkes av og til også opphøre. For å regulere organiseringen av interkommunalt samarbeid, er det i lovverk og annen overordnet styringsdokumentasjon trukket frem følgende fire aktuelle hovedvarianter 35 : 1. Kommunalt samarbeid etter kommunelovens Vertskommunesamarbeid etter kommunelovens Interkommunale selskap (IKS) 4. Aksjeselskap (AS) Få av respondentene hadde imidlertid klare formeninger om organisasjonsform for de lokalmedisinske tjenestene. Likevel ble det pekt på at en eller annen form for vertskommunemodell og et administrativt styre ville være å foretrekke. Kommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 utgjør en stor del av de interkommunale samarbeidsordningene som eksisterer i dag. Samarbeidsformen er utformet med tanke på driftsmessig og administrativt samarbeid mellom kommuner, som for eksempel innen helse- og omsorgssektoren. Det som imidlertid kjennetegner interkommunalt samarbeid innenfor kommunelovens 27, er at offentlig myndighetsutøvelse ikke kan omfattes av samarbeidet. Det er da den enkelte kommune som vil stå ansvarlig for kommunal tjenesteproduksjon som er definert i særlovgivningen. Vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 er utviklet for samarbeid mellom kommunene på områder av forvaltningsmessig karakter. Vi omtaler dette organisasjonsgrunnlaget som Det nye vertskommunesamarbeidet, for å unngå forveksling med dagens uformelle bruk av begrepet vertskommunesamarbeid. Det nye vertskommune-samarbeidet har to varianter: 1. Administrativt vertskommunesamarbeid 2. Vertskommune med en felles folkevalgt nemnd Det nye vertskommunesamarbeidet har som et overordnet mål å legge til rette for samarbeid om kommunens lovpålagte ansvar på kjerneområder, hvor behovet for å ivareta hensyn som politisk ansvar, kontroll og rettssikkerhet gjør seg gjeldende. Det er innført en generalbestemmelse i kommuneloven som gir en generell hjemmel for å legge lovpålagte oppgaver som kommunene har ansvar for gjennom særlov til en vertskommune. Det nye vertskommunesamarbeidet er således et supplement til gjeldende lovgivning og vil bidra til å gi kommunene mulighet til å samarbeide om oppgaver som er pålagt kommunen gjennom lov. 35 Se nærmere beskrivelse av disse variantene i vedlegget til rapporten 62

63 Begge variantene av Det nye vertskommunesamarbeidet er utviklet for å sikre de demokratiske og rettsmessige aspektene ved samarbeid på områder som omfatter utøvelse av offentlig myndighet. Det blir spesielt viktig å ta en grundig diskusjon om de demokratiske styringsutfordringene så vel som styringsmulighetene Det nye vertskommunesamarbeidet åpner for. Et vedtak som avgir forvaltningsmyndighet til en vertskommune innen f eks helse- og omsorgstjenester, skal være forankret og gjennomdiskutert i kommunestyret. Dette for å sikre at de folkevalgte fortsatt har mulighet for å utøve og påvirke sin rolle som ansvarlig instans og ombud overfor innbyggerne. I et vertskommunesamarbeid vil det være nødvendig å ha en bevisst holdning til - og forebygge at vertskommunen får en uforholdsmessig sterk posisjon i samarbeidet sett i forhold til de andre samarbeidende kommunene. I et samarbeid organisert gjennom et interkommunalt selskap (IKS) kan kun kommuner og fylkeskommuner være deltakere. En særskilt lov regulerer denne samarbeidsformen 36. Lovpålagte oppgaver som for eksempel brann- og redning, revisjon, samt tjenester der det kan være økonomisk regningssvarende og strategisk å løse oppgavene felles, er eksempler på virksomhet som er særlig egnet for denne selskapsformen. Tilsvarende gjelder regionale utviklingsoppgaver, prosjekter og anlegg. Myndighets- og forvaltningsoppgaver vil imidlertid kreve overføring av myndighet dersom oppgavene legges til et interkommunalt selskap (IKS), og det kan være begrensninger i særlovgivningen som gjør at kommunestyret ikke kan delegere slik myndighet. Slike vurderinger må gjøres i forhold til at selskapet er eget rettssubjekt. Lov om offentlige anskaffelser oppstiller regler for selskapsdannelsen med henhold til konkurransereglene. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har følgelig partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. Et moment som er viktig å merke seg er at rådmenn ikke har anledning til å være styrerepresentant i et IKS. Et aksjeselskap (AS) er et eget rettsubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen kan derfor være tjenelig dersom man ønsker å ha ulike grupper av eiere (både kommunale, statlige og private instanser) eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Selskapsformen innebærer altså fleksibilitet på eiersiden. Aksjeselskap er en selskapsform som er lovregulert i forhold til at selskapet driver sin virksomhet i et marked og basert på bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Innretningen av selskapsformen (se Lov om aksjeselskap) bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert virksomhet innebærer. Et motstykke til ansvarsbegrensningen er at selskapets eiere ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue. De ulike variantene av interkommunalt samarbeid hvor ansvar og myndighet overføres fra kommunestyrene til et interkommunalt styre, representantskap eller nemd, ivaretar ikke i like stor grad grunnleggende demokratiske hensyn som tiltak drevet av og i den enkelte kommune. Avstanden fra velgerne til utøverne av det interkommunale samarbeidet vil være lengre og mer indirekte. Beslutninger treffes av andre organer som ikke står direkte ansvarlig overfor velgerne. På den annen side kan styret for samarbeid utformes slik at kravet til representativitet og kjønnsbalanse mv møtes. De demokratiske svakhetene kan også dempes ved at kommunestyrene har en aktiv oppfølging av egne representanter i styret for vertskommunesamarbeidet evt. representantskapet for IKS og AS. 36 Lov av 29. januar 1999 nr. 6 63

64 I praksis kan dette være vanskelig fordi den enkelte kommunestyrerepresentant kan mangle informasjon og kunnskap om områdene det samarbeides om. I tillegg vil beslutningsprosessene kunne bli omstendelige når eierorganet består av mange kommuner. Uansett organisasjonsform må samarbeidet ha en eller annen form for felles koordinering forankret i de respektive kommunestyrer. En farbar vei vil være å ha en godt gjennomdrøftet eierstrategi som speiles i selskapsavtaler, samarbeidsavtaler og vedtekter. Et praktisk eksempel for hva en slik drøfting bør omfatte, anbefaler vi disposisjonen som er tatt inn til høyre for dette avsnittet 37 Dette vil være avgjørende for en samordnet og effektiv ressursutnyttelse både fra de 9 kommunenes side og for sykehuset. Vurderingene i det videre tar utgangspunkt i tre ulike scenarioer for samarbeid om lokalmedisinske tjenester for de 9 kommunene i Vestfold. De ulike samarbeidsmodellene beskrives og det vurderes fordeler og ulemper knyttet opp mot kritiske suksessfaktorer som kvalitet, pasientbehandling, økonomi og organisering. Hvilken organisasjonsform som skal velges for de tre scenarioene vil forutsette en nærmere kommunevis avklaring om: 1. Hvilken eierstrategi i kommunestyrene skal legge til grunn for samarbeidet 2. Samarbeidet skal omfatte utøvelse av myndighets og forvaltningsoppgaver 3. Ønsket grad av direkte folkevalgt styring og innflytelse (demokratiaspektet) 4. Eierskapet skal bestå av både kommunale, statlige og private eiere PwC finner følgelig ikke grunnlag for å foreslå entydige organisasjonsmodeller for de tre scenarioene, men viser til foranstående problematisering og drøfting. Selv om det erfaringsmessig er viktig å ha det strukturelle organisatoriske rammeverket på plass, vil samspillet og tilliten mellom de samarbeidende aktørene være vel så avgjørende for om en organisasjonsløsning blir god eller ikke. 37 KS All makt i denne sal (2006) 64

65 5.3 Scenario 1 - Samarbeid om etablering av et LMS Det som karakteriserer denne måten å samarbeide på er at det bygges opp et mellomnivå i behandlingskjeden, samlet i et felles bygg og hvor de samarbeidende kommunene finansierer driften forholdsvis seg i mellom. Tjenestene som gis i dette samarbeidet er hovedsakelig det tjenestebehovet som dekker nivået mellom spesialisthelsetjenesten og de tjenestene som i dag ytes i det lokale hjelpeapparat. Forholdet til legevakttjeneste må avklares separat. Horten Hof Stokke Tjøme Felles LMS med øhjplasser, observasjon, flerfaglige tjenester, rehabilitering Andebu Re Tønsberg Nøtterøy Holmestrand Beskrivelse av samarbeidet, målgrupper og tjenestetyper Dette scenarioet er en videreføring av 4k prosjektet. De 9 kommunene går sammen om å bygge et lokalmedisinsk senter som kan dekke kommunenes behov for hovedsaklig øyeblikkelig hjelp plasser og de utskrivningsklare. Senteret blir et behandlingsnivå med sengeplasser mellom sykehuset og det kommunale helse- og omsorgsapparatet. Det vil også være naturlig at Lærings- og mestringssenteret flytter fra sykehusets lokaler og inn i dette nye senteret. Etter hvert kan også senteret etablere tverrfaglige team som jobber med rehabilitering enten ved senteret eller ute i kommunene. I dette scenarioet vil kortidsplassene ute i kommunene som i dag i stor grad brukes til de utskrivningsklare pasientene bli frigjort. Det betyr at kommunene heller kan benytte disse plassene til langtidsplasser og avlastning av demens pasienter og hjemmeboende kronikere. I hovedsak vil opphold på et LMS være av kortvarig karakter. Det lokalmedisinske senteret kan fylle rollen som en støttefunksjon for det ordinære kommunale helse og omsorgstilbudet på samme måte som sykehustjenester vil kunne gjøre det. Det er imidlertid tjenestetilbudet, tjenesteytingen og pasientens tilstand/behov som må være utgangspunktet for behandling, ikke hvorvidt man har et LMS eller ikke. Her vil også vedkommendes hoveddiagnose ha sekundær betydning. Spesialisthelsetjenesten (SiV) Felles lokalmedisinsk senter (LMS) Ordinær kommunal helse og omsorgstjeneste 65

66 Flerfaglighet er det prinsipielle utgangspunktet og pasienter med kronisk sykdom hvor tilstanden er avklart og diagnosen(e) er stilt, vil være aktuelle brukere av tjenester av et LMS. Det vil ikke være av avgjørende betydning at kommunene etablerer et felles LMS med tanke på å ta hånd om alle de utskrivingsklare pasienter i de 9 kommunene, da disse like gjerne kan bli tatt hånd om av kommunens ordinære helse og omsorgstjeneste evt. med en forsterkning av denne. Det vil sannsynligvis være mer rasjonelt for SiV HF å samhandle med et fåtall LMS, enn med kommunene enkeltvis. Fra kommunenes side vil det også være gevinster å hente ved at LMS et tar seg av og samordner samhandlingen med SiV HF. For å sikre en best mulig vinn vinn situasjon mellom partene, bør det vurderes muligheten for en viss delfinansiering fra SiV om etableringen av et felles lokalmedisinsk senter. Ambulante spesialistteam fra HF som støtter LMS-personellet evt. personellet i den ordinære kommunale helse og omsorgstjenesten, vil være en aktuell praktisk løsning på nødvendig kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten 38. Etablering av lokale mestrings- og læringssentra og aktiv bruk av telemedisinske løsninger det samme. Samarbeid om Øyeblikkelig-hjelp-plasser ble av alle våre informanter fremhevet som det mest innlysende område å samarbeide om. Flere ser for seg at enkelte av sengeplassene i et LMS må dekke opp behovet kommunene har for døgnplasser øyeblikkelig hjelp. Selv om flere av kommunene som er med i 9k har etablert døgnplasser for øyeblikkelig hjelp tilbud fra og med 2012, er ikke det til hinder for at disse flyttes inn i senteret når det står klart. Byggingen er ikke avhengig av at alle kommunene ønsker et samarbeid om disse plassene. Behovet for alle de 9 kommunene antas som vi så innledningsvis å ligge på om lag 18 plasser per 2012, men dette vil jo øke i takt med befolkningsveksten. Når det gjelder å vurdere døgnplasser for øyeblikkelig hjelp i samvirke med legevakt, har vi valgt å drøfte dette nærmere under Scenario 3. Døgnbaserte øyeblikkelig hjelp plasser etablert i et LMS, vil gi tjenester før og i stedet for sykehus. Andre tjenestetyper som LMS et kan tilby kan eksempelvis være: Palliativ behandling, lindrende behandling, observasjon, tilstandsavklaring og utredninger Rehabilitering, slik som for eksempel ortopedisk opptrening Psykisk helsearbeid og rus ble av flere nevnt som mulig fagområde for samarbeid. Hver kommune skal ha et kriseteam innenfor disse fagfeltene. Slike team jobber imidlertid på dagtid og ikke på kveldstid og natt. Hvis det samarbeides om dette, kan kriseteamet profesjonaliseres, utvide sitt virke i tid og det kan iverksette ambulerende team. Spesialisthelsetjenesten har i dag to slike ambulerende akutteam innenfor psykisk helsearbeid i Vestfold (Nord og Sør). Disse fungerer i dag tilfredsstillende for kjente pasienter, men ikke like tilfredsstillende for de nye tilfellene. Selv om psykisk helsearbeid og rusbehandling foreløpig ikke er en del av de økonomiske insentivene i Samhandlingsreformen, er det store forventninger til at dette blir en realitet i den aller nærmeste fremtid. Signaler fra KS er imidlertid at her må det brukes noe mer tid enn det vestfoldkommunene forventer 39. Kompetansen innenfor dette feltet er i dag for spredt og det vil være en fordel å samlokalisere kompetansen muligens i et lokalmedisinsk senter, når nødvendige avklaringer fra sentralt hold er på plass. 38 Lov om spesialisthelsetjenester 39 Kommunal Rapport

67 Dersom det etableres et samarbeid i et eget nytt bygg (Scenario 1 eller 3), kan dette samarbeidet gradvis utvides til også å dekke følgende områder: tannhelsetjeneste hjelpemiddellager SO team (voldtektsmottak) barnevernsvakt spesialkompetanse innenfor syn og hørsel samarbeid om boveileder (hjelp til selvhjelp) I intervjuene var det mange uttalelser om de korte reiseavstandene i Vestfold. Dette gir store muligheter for å kunne samle tjenester i et felles bygg. De minste kommunene var veldig klare på at det innenfor mange områder er vanskelig å bygge opp gode nok lokale tilbud. Alle kommuner skal uansett størrelse tilby spesialkompetanse innenfor for eksempel syn og hørsel. Det sier seg selv at dette ikke vil være mulig i små kommuner, som derfor må kjøpe tjenesten av andre Kvalitet og sikker pasientbehandling Kommunenes samarbeid om lokalmedisinske tjenester i et robust felles senter vil kunne skape sterke og attraktive fagmiljøer, gjøre det lettere å rekruttere nødvendig fagpersonell og sikre en mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon. Dette innebærer å skape et fagmiljø som tåler svingninger i behov, raskere utskrivninger av pasienter fra sykehus og kan være fleksibelt i forhold til å dekke endringer i hjelpebehov. I tillegg til fast ansatte sykepleiere og annet helsepersonell, må et lokalmedisinsk senter ha egne ansatte og kontinuerlig tilgjengelige leger uavhengig av bemanningen på legevakt. Reforhandling av fastlegenes formelle avtaler med kommunene er nødvendig herunder inngå avtale om tjenester i et LMS. Et robust senter kan skape et fellesskap for fastlegene i de 9 kommunene. Det vil trolig medføre at det blir lettere å få fast ansatte leger som kommer i tillegg til legevaktene 40. Fastleger som har tilsynsoppgaver med sykehjemmene kan foreksempel organisere turnus seg i mellom for å sikre en større legetjenesteandel ved disse institusjonene. Et stort samarbeid lokalisert i et felles bygg kan også legge forholdene til rette for å videreutvikle gjeldende Praksiskonsulentordning (PKO) og gjøre den mer attraktiv. Denne ordningen er et sentralt virkemiddel for utvikling av den faglige kompetansen i tiltakskjeden, men også i forhold til endringsprosesser, samhandling og praktisk tilrettelegging mellom aktørene herunder et interkommunalt LMS. Praksiskonsulentene er som regel ansatt av helseforetaket. Tilgangen og knappheten på helse og omsorgsfaglig kompetanse vil bli som vi har omtalt tidligere i rapporten kritisk i fremtiden. Særlig i lys av Samhandlingsreformen vil en rekke instanser konkurrere om den samme arbeidskraften også den som SiV HF har i dag. Dess flere LMS i Vestfold dess sterkere blir denne konkurransen. Spesielt forventes det i nær fremtid mangel på sykepleiere, men etter hvert også leger. Attraktiviteten og sårbarheten i fag og arbeidsmiljøene vil spille en avgjørende rolle i rekrutteringsmulighetene og tjenestekapasiteten ved de ulike hjelpeinstansene. PKO er et nettverk av allmennpraktiserende leger som skal medvirke til å styrke samarbeidet mellom sykehusenes avdelinger, deres leger, andre ansatte, de allmennpraktiserende leger og den kommunale pleie- og omsorgstjenesten, til gagn for den enkelte pasient. I sin funksjon skal PKO medvirke til å sikre helheten og kvaliteten i pasientforløpet, et pasientforløp som involverer både første og andrelinjetjenesten. (Almennlegeforeningen/DnL) 40 Jfr. høringsutkastet Forskrift om fastlegeordningen

68 Høyst sannsynlig vil det forekomme ulike former for brain-drain-effekter 41 mellom faginstanser innen kommunen og mellom kommunene, LMS og SiV HF. Tilgangen på medisinsk- og sykepleiefaglig kompetanse vil i den videre utviklingen være kritisk også i fht hvordan faglig veiledning skal kunne løses i praksis. Et bygging av et LMS kan medføre tap av arbeidsplasser i egen kommune. Når tjenestene sentraliseres og veksten av tjenester som kommer grunnet befolkningsveksten legges til senteret, vil det på sikt kunne redusere arbeidsplasser i kommunen. Senteret vil måtte fungere som en slags mellomstasjon mellom sykehus og lokal pleie- og omsorgstjeneste. Dette mellomnivået med høyt kvalifisert personell vil kunne gi innbyggerne i de 9 kommunene den samme kvaliteten på tjenesten, uavhengig av hvilken kommune du hører til. Men samtidig medfører dette at pasienten får flere instanser å forholde seg til. Tidligere lå pasientene lengre på sykehus, før de ble utskrevet til enten hjemmet eller opphold i institusjon. Dersom det etableres et lokalt medisinsk senter, vil dette bli et nytt nivå som for den enkelte pasient kan oppleves som strevsomt og belastende. Når det blir flere overganger, øker også risikoen for feil i pasientjournaler, som igjen i verste fall også kan medføre feilmedisinering. Økt satsing på forebyggende folkehelsearbeid i kommunene vil være en forutsetning for dimensjonering av kapasiteten ved et fremtidig felles lokalmedisinsk senter. Pasientgrupper som både hører til det somatiske og det psykosomatiske området vil stille store krav til samordning av den faglige innsatsen og etablering av riktig behandlingsopplegg. Særlig i den første tiden etter at et felles lokalmedisinsk senter er etablert, vil alle samarbeidende parter ha en pedagogisk utfordring i å informere og skape tillit til LMS-tilbudet overfor både pasienter og pårørende. Så lenge det bygges opp en egen fast legebemanning ved et LMS, vil kommunenes samhandling med to legevaktssentra neppe by på praktiske vanskeligheter av betydning. Legebemanningen ved LMS vil kunne fange opp en del av tilfellene som i dag håndteres av legevakt. Likeledes dersom kommunenes ansvar for døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud i 2016 også legges til et LMS. Utfordringen er imidlertid å sikre at både legevakt og fastleger har god og tillitvekkende kunnskap om hva et felles lokalmedisinsk senter inneholder og kan yte av tjenester. Det handler om å bygge tillit i behandlingskjeden og sikre at LMS blir en attraktiv behandlingsinstans for pasienter, et effektivt øyeblikkelig hjelp tilbud og en attraktiv tverrfaglig kompetansebase for helse og omsorgspersonell. I et felles lokalmedisinsk senter må det legges til rette for brukermedvirkning uten at brukermedvirkning i de respektive kommuner svekkes. Brukerrepresentantene har selv tatt til ordet for etablering av et særskilt Brukerkontor i et felles lokalmedisinsk senter etter modell fra sykehuset i Kristiansand (SiS) Økonomi og organisering Økonomiske beregninger Norm for sengeplasser for et lokalmedisinsk senter kan baseres på folketall, avstand til sykehus og om det skal behandles pasienter både før, istedenfor og/eller etter sykehusopphold. I rapporten Helsetjenester til syke eldre anslås det 1 seng per tusen innbyggere dersom det gis tilbud til pasienter før, istedenfor og/eller etter sykehusopphold. Dette tilsvarer 130 sengeplasser for de ni kommunene. På de 7 LMS /DMS sentrene vi har hatt kontakt med var normtallet 0,5 senger per tusen innbyggere. For de 9 kommunene i Vestfold skulle dette tilsi et senter med 65 sengeplasser. 41 Kompetanseforflytting mellom hjelpeinstansene 68

69 På Nordbyhagen spesialiserte kortidsenhet, som er et samarbeid mellom A-HUS, Lørenskog, Rælingen, Skedsmo og Nittedal, var det 15 sengeplasser på innbyggere. For de 9 kommunene skulle det tilsi et senter med om lag 16 sengeplasser. Disse kortidsenhetene behandlet bare pasienter etter sykehusopphold. 12k var på besøk ved Norbyhagen kortidsenhet i De ansatte mente at de burde hatt 30 sengeplasser på de innbyggerne. Av de 7 eksisterende lokalmedisinske sentra i Norge vi har intervjuet, er tre delfinansiert av helseforetaket og kan følgelig defineres som desentraliserte sykehusavdelinger. De andre fire sentrene var alle geografisk plassert langt fra sykehuset. Både Nordbyhagen spesialiserte kortidsenhet og også 3 andre tilsvarende sentra i Oslo (Stovner-, Ullern- og Østensjø bydel) var delfinansiert av sykehusene. Driftkostnadene til de intermediære plassene lå på om lag 1 mill kroner per seng per år. På disse sentrene så vi at antall årsverk lå på om lag det samme som antall plasser. For de plassene som kan karakteriseres som desentraliserte sykehusavdelinger, lå kostnaden på om lag 1,5 mill kroner per seng per år. Ved Nordbyhagen kortidsenhet på Lørenskog var kostnaden per seng per døgn kroner i 2010 (1,3 mill kroner per år). Hvordan skal et eventuelt LMS i Vestfold finansieres, og hva koster drift av intermediære plasser? De ni kommunene har fått til sammen 174 mill kroner i økte inntekter i 2012 som skal dekke forventede økte utgifter til Samhandlingsreformen, se tabell 11. Pengene kan gå tilbake til helseforetaket, benyttes til å bygge opp tilbud i egen kommune eller eventuelt inngå som finansiering i et LMS. I 4k rapporten ble det satt opp et regneeksempel med følgende forutsetninger: Kostnader for øyeblikkelig hjelp plasser ble beregnet til 1,5 mill kroner per år per seng som ble forutsatt fullfinansiert fra staten Senteret tar i mot alle de utskrivningsklare pasientene og finansierer dette av de samhandlingsmidlene som overføres fra kommunene til senteret Deretter ble det beregnet hvor mye medfinansieringskostnadene måtte reduseres i % for at sum kostnader skulle dekkes av samhandlingsmidlene. Beregningen viste at med et senter med 25 intermediære sengeplasser måtte medfinansieringskostnadene til sykehuset reduseres med 36 %, eller 21,1 mill kroner. Dette tilsvarte DRG-poeng og omtrent det samme som alle sykehusinnleggelsene for Holmestrand og Re i løpet av et år. Det ble vurdert at et 4k samarbeid om bygging av et LMS ville medføre en for høy økonomisk risiko for de fire kommunene, og at et samarbeid var avhengig av en viss medfinansiering fra helseforetaket. Dersom vi gjør de samme forutsetningene og beregningene for de 9 kommunene kan reduksjon i medfinansieringsutgiftene vises i følgende graf. Det er i dette regneeksempelet forutsatt at senteret tar imot alle de utskrivningsklare pasientene tilsvarende gjennomsnittet av utskrivningsklare i perioden som er døgn (12 mill kroner) og at totale medfinansieringskostnader for de 9 kommunene ligger på 158 mill kroner, se tabell 14. Grafen viser at et senter med 20 sengeplasser kan fullfinansieres av samhandlingsmidler, dersom senteret overtar behandlinger tilsvarende en reduksjon av medfinansieringsutgiftene på 5 % (eller 8 mill kroner). Det vil kunne være realiserbart uten for høy økonomisk risiko for de 9 kommunene. 69

70 Vi ser imidlertid i dag at flere av disse forutsetningene allerede i ferd med å endres. Antall utskrivningsklare døgn har økt. De fleste kommunene har klart og tatt imot pasientene fra dag en og medfinansieringskostnadene ligger an til å bli muligens 11 mill mer enn de 158 mill kronene som var prognosen for 9k per 01. januar Dette gjør at det er veldig utfordrende å lage økonomiske beregninger. Et senter som bygges med for eksempel 15 øyeblikkelig hjelp plasser vil kunne fullfinansiere disse plassene av Ø-hjelpsmidlene som tilføres kommunene fra og med 2016 (eller ved oppstart). Videre foreslår vi i dette scenarioet å vise et regneeksempel der det opprettes i tillegg 20 sengeplasser. Fem av disse plassene øremerkes som observasjonssenger. Dette antas å dekke noe av behovet i stedet for innleggelse og delvis behov for tjenester etter utskrivning for de kommunene som har behov for det. Dersom en velger å etablere observasjonssenger tilknyttet legevaktene i stedet for, foreslås det å redusere antall intermediære sengeplasser til 15. Disse 20 sengeplassene vil finansieres delvis ved reduksjon av medfinansieringskostnader og delvis ved overføringer fra kommunene. Når LMS overtar flere av de utskrivningsklare som kommunene i dag tar imot innenfor det ordinære lokale hjelpeapparatet, vil det også frigjøre og øke antall kortidsplasser i kommunene. Behovet for avlastningsplasser for blant annet demente og hjemmeboende kronikere vil øke kraftig i tiden fremover, og vi forutsetter at dette behovet kan dekkes lokalt. Antall 80+ i 9k øker i løpet av de neste 20 årene med innbyggere. Selv om de fleste kommunene per i dag klarer å ta imot de utskrivningsklare pasientene vil kapasiteten til det i kommunene reduseres grunnet den kraftige befolkningsveksten blant den eldre befolkningen. Det er mer lønnsomt og kostnadseffektivt å dekke opp denne veksten i framtiden via trinnvis utbygging av et nytt felles senter enn at alle de 9 kommunene må bygge dette ut i sine kommuner. Hvordan skal en så enes om fordeling av kostnader i et slikt samarbeid? Det vil være naturlig at kostnadene i utgangpunktet fordeles etter innbyggertall, men at det i ettertid justeres for faktisk bruk. En kostnadsnøkkel basert på innbyggertall vil gi følgende prosentvise fordeling (se tabellen til høyre): Tabell 30 Basert på de opplysningene vi har om kostnadsnivået på driften av slike plasser kan årlig drift av senteret settes opp på følgende svært forenklede måte: LMS senter med 15 plasser øyeblikkelig hjelp og 20 intermediære plasser Årlig utgifter (i 1000 kr) Årlig inntekter (i 1000 kr) 15 Ø-hjelpsplasser (4330*365 dager = 1,580 mill * 15) Finansieres av Ø-hjelpsmidler intermediære plasser 1,1 mill per plass observasjonssenger 1,5 mill per plass Flytting av midler til utskrivningsklare pasienter Reduksjon av medfinansiering 8 % Reduksjon sykehusinnleggelser grunnet observasjonssenger Sum totalt Tabell 31 Kommune Befolkning % fordeling Tønsberg o,9 % Horten ,0 % Nøtterøy ,0 % Stokke ,5 % Holmestrand ,8 % Re ,8 % Andebu ,1 % Tjøme ,6 % Hof ,3 % Sum 9k % 70

71 Det vil etter vår vurdering være mulig å finansiere dette senteret uten store økte driftsbevilgninger i de 9 kommunene. Men når det kommer til investeringene vil finansieringen av dette måtte dekkes delvis av økte bevilgninger i de 9 kommunene. Som vist i tabell 12 og 13 i kapittel 3,4 kan et senter med 35 plasser tilsi et arealbehov på kvm, og investeringer i størrelsesorden 87,5 mill kroner inkludert mva. Dersom vi forutsetter et investeringstilskudd på 31 mill kroner og et forsiktig anslag på momskompensasjon investeringer på 14 mill kroner, tilsier det et behov for egenfinansiering på 42,5 mill kroner 42. I tillegg kommer tomtekostnader anslått her til 4 mill kroner. Et låneopptak på for eksempel 46,5 mill kroner og forutsatt 30 års løpetid, serielån og gjennomsnittlig 4 % rente vil medføre til sammen om lag 3,4 mill kroner i økte årlig driftsutgift år 1 i de 9 kommunene: Kommune % fordeling etter innbyggertall Rente og avdrags utgifter i 1000 kroner Tønsberg 3o,9% Horten 20,0 % 680 Nøtterøy 16,0 % 544 Stokke 8,5 % 289 Holmestrand 7,8 % 265 Re 6,8 % 231 Andebu 4,1 % 139 Tjøme 3,6 % 122 Hof 2,3 % 78 Sum 9k 100 % Tabell 32 En eventuell renovering av et eksisterende bygg vil vanligvis medføre lavere investeringskostnader og ingen direkte tomtekostnader. Alle kommunene i Vestfold har en stram økonomi. Langsiktig økonomisk tenkning i for eksempel utviklingen av et felles, kostnadseffektivt og robust lokalmedisinsk senter, kan fort tape i konkurransen mot kortsiktige administrative grep, balanse i dagsaktuell driftsøkonomi og oppfyllelse av juridiske spesifikasjoner. Her vil det være en utfordring særlig for det politiske miljø å være strategiske i sine beslutninger og håndheve disse på en konsekvent og målrettet måte. Likevel skal man ikke undervurdere den enkelte kommunes ønske om å være uavhengig og selvstendig i sine prioriterte satsinger, ressursstyring og valg av løsninger for sine innbyggere. Særlig vil dette være utfordrende når det gjelder å fremforhandle enighet om interkommunale vertskapsavtaler om tjenesteyting og et felles lokalmedisinsk senter tuftet på likeverd mellom både små og store kommuner og der kulturforskjellene også kan være store. Likeledes der 9 kommuner skal enes om hvor et vertskapsansvar og et eventuelt senter skal lokaliseres Organisatoriske drøftninger Informantene i kartleggingen var opptatt av at likeverdighet mellom samarbeidspartene må sikres på et overordnet og prinsipielt nivå. Det er viktig å tydeliggjøre overfor innbyggerne hva et LMS kan tilby av tjenester sikre aksept, troverdighet og tillit. For at dette samarbeidet skal bli en realitet må innbyggerne overbevises om at de får like gode eller bedre tjenester. Grunnpilaren i Samhandlingsreformen er at innbyggerne i prinsippet skal få hjelp nær hjemmet eller der man bor. 42 Dette forutsetter at momskompensasjonen i sin helhet overføres fra drift til investering. 71

72 Organiseringsform for et evt fremtidig LMS bør etter vår vurdering bygge på en nøye gjennomdrøftet eierstrategi slik som anbefalt avslutningsvis i kapittel 5.2. Det forutsettes imidlertid en avtale om tydelig økonomisk oppgjørsordning, spilleregler og formelle avtaler mellom felles lokalmedisinsk senter, sykehuset og de samarbeidende kommunene. Dette også for å tilstrebe likeverdighet mellom partene og en ryddig håndtering av tilbud, behov og etterspørsel av lokalmedisinske tjenester. Det at samarbeidet legges til et felles bygg, vil være et viktig bidrag for en ryddig og tydelig styring og ledelse av samarbeidet. For å sikre LMS nødvendig attraktivitet i forhold til bemanning, tilgjengelighet og internt/eksternt samvirke vil bygningsmessig standard, tidsmessig utstyr, størrelse på fagmiljø og gode trafikale løsninger spille en avgjørende rolle. Særlig er det viktig med god logistikk mot sykehuset i Tønsberg. Lokaliseringsmessig vil det være mulig å tenke seg et nybygg som kan etableres på eksisterende byggeklare tomter på Kopstad, Barkåker, Sem eller ved høyskolen på Bakkenteigen. Et viktig tilleggsmoment i lokaliseringsdiskusjonen vil være anbefalinger fra sentralt hold om endringer i legevaktsstrukturen nasjonalt. Vi kommer nærmere tilbake til dette under Scenario 3. For øvrig vises det til drøftingene av organisatoriske forhold under Kap. 5.2 (side 63 65). 72

73 5.4 Scenario 2 - Samarbeid om tjenester uten felles bygg Kjennetegnet i dette scenarioet er stort sett å ha tjenesteytingen slik som i dag, med to legevakter, samarbeid mer eller mindre formalisert på utvalgte tjenester, samarbeid mellom to eller flere kommuner, og ingen felles koordinering utover det som er avtalt i det enkelte samarbeid. Horten Hof Stokke Formelle avtaler mellom to eller flere kommuner uten felles enhet Andebu Tjøme Re Tønsberg Nøtterøy Holmestrand Beskrivelse av samarbeidet, målgrupper og tjenestetyper I dette scenarioet ser vi for oss at kommunene samarbeider uten at dette lokaliseres til et felles bygg. Utgangspunktet er tanken om at enkelte kommuner er bedre på enkelte tjenestetyper enn andre. Noen av kommunene har også bedre kapasitet innenfor enkelte områder enn andre. Vi ser for oss at for eksempel kommune X velger å kjøpe øyeblikkelig hjelp plasser de har behov for av kommune Y, og at kommune Z spesialiserer seg på en viss type behandling. Spesialisthelsetjenesten (SiV) Formelle avtaler om tjenesteyting mellom 2 eller flere av kommunene Kommunal helse og omsorgstjeneste - kommunevis styrking På noen områder kan man også se for seg at en kommune som har bygget opp kompetanse på en type behandling, kan bidra med opplæring og veiledning innenfor det samme området for de andre kommunene i samarbeidet. Et godt eksempel på dette kan være behandling av ALS pasienter. Dette er en forholdsvis sjelden sykdom som det i små kommuner vil være vanskelig å inneha spesialkompetanse på. I et samarbeid der en kommune har spesialkompetanse på denne sykdommen, vil veiledning kunne gis og/eller et eventuelt ambulant team vil kunne foreta nødvendig behandling av pasienten enten hjemme eller i institusjon i den kommunen vedkommende bor i. 73

74 Ambulante team kan være spesialiserte team som skal bidra til kompetanseoverføring mellom behandlingsnivåene, forebygge innleggelser og motvirke at pasienter og pårørende må reise unødig ofte til hjelpeinstansene. På denne måten kan også ambulante team og annen ambulant virksomhet bidra til å skape gode faglige nettverk. Det er viktig at de ambulante teamene ikke kun blir "reisende i gode råd", men kan delta aktivt i pasientbehandlingen sammen med helse og omsorgstjenesten i kommunene. Det bør være et mål at det etableres ambulante team innenfor flere relevante fagområder. Det er allerede flere eksempler på kommunevise samarbeid som er i gang. Det er politisk besluttet at Stokke og Andebu skal samarbeide om alt det kan samarbeides om. Re, Holmestrand og Hof har samarbeid innenfor skatt og regnskapskontroll etter vertskommunemodellen, der Re kommune er vertskommune. TNT samarbeidet (Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme) har blant annet samarbeidsavtaler om hjelpemiddellager, og mottak av de utskrivningsklare ved Gipø bo- og behandlingssenter. Fremtidens helsehus som skal stå klart i Nøtterøy i 2013 som omfatter tre hovedområder; 1. Samarbeid om intermediæravdelingen (på Gipø) 2. Kommunal poliklinikk med behandling, oppfølging og et forebyggende fokus 3. Tettere samarbeid fastleger og kommunens øvrige helsetjenester med fokus på multisyke eldre. Som nevnt tidligere i rapporten skal det fra i høst etableres et samarbeid mellom Nøtterøy, Tjøme og Stokke om 3 øyeblikkelig hjelp plasser som skal lokaliseres ved Gipø. Innføring av Samhandlingsreformen og ingen endringer i kommunestrukturen, vil trolig medføre en vekst i interkommunale samarbeid de kommende år. Innenfor helse- og omsorgsområdet vil det for små økonomisk vanskeligstilte kommuner bli en utfordring å møte eldrebølgen alene uten å inngå samarbeid med andre Kvalitet og sikker pasientbehandling I dette scenarioet ser vi for oss at den overordede oversikten over behov av tjenester kommunen har og kompetanse som bør kunne deles med andre kommuner, legges til kommunalsjefnivå og Samhandlingsutvalget. Dette utvalget består av kommunalsjefene og koordinator fra SiV og 12k. I det praktiske vil ansatte på tjenestekontoret være den som holder oversikt. I intervjuene kom det fram flere uttalelser om kommuner som ble regnet for å inneha god kompetanse på et område, for eksempel ble dette med palliativ behandling i Horten kommune trukket fram av flere. Siden dette scenarioet ikke forutsetter et felles bygg, vil tjenestene måtte ytes i hjemmet eller i de ulike institusjonene ute i kommunene. Et av områdene som det for de minste kommunene kan være relevant å samarbeide med andre kommuner om, er hverdagsrehabilitering. Vi ser for oss at det i dette scenarioet vil være hensiktsmessig å dra veksler på de erfaringer som er gjort i Danmark vedrørende Fredericia-modellen. Fremfor å henvise pasienter med rehabiliteringsbehov til å bli passive mottakere av hjemmesykepleie, blir pasientene tilbudt hverdagsrehabilitering der man ser at det er et potensial for slik behandling. Dette er for mange kommuner og fagpersonell en helt ny måte å jobbe på. Som Pia kurstein Kjellberg fortalte om i sitt innlegg på fagseminaret er ikke målet å hjelpe brukeren med daglige gjøremål, men å hjelpe brukeren til selv å kunne gjøre de daglige gjøremål. Grunnpilaren i Samhandlingsreformen er nettopp å gi pasienter hjelp nær hjemmet. Et tverrfaglig ambulant opptreningsteam vil kunne bestå av både fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier. I et stort og omfattende samarbeid er det mulig å realisere et slikt spesialisert team. 74

75 Det vil være ressurskrevende og også lite effektivt å etablere slike spesialiserte team i de minste kommunene. Nøtterøy kommune etablerte eksempelvis i år innsatsteam i hjemmesykepleien og ser allerede nå at det gir resultater i reduserte sykehusinnleggelser (se nærmere om innsatsteamet i kapittel 3.3.8). Perspektivet på hvor behandlingen skal foregå vil være avgjørende for kvalitet, resultat og økonomi. Rehabilitering med vante oppgaver i vante omgivelser gir de beste resultatene (Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Askim m. fl og Maltais m. fl. 2008). Det foreligger ingen sikker forklaring på hvorfor det er slik, men trolig motiverer kjent miljø til å ta opp igjen tidligere gjøremål. Dette understøttes også av at pasienter som får arbeidstrening knyttet til det som er kjent, raskere greier seg bedre selv ( Legg m. fl. 2006). Rehabiliteringstiltaket med mest gjennomgående virkning på tvers av alle diagnoser, er imidlertid fysisk trening. På kort sikt gir trening i studioer og lignende best resultat, men treningsprogram hjemme ser ut til å ha bedre langtidsresultater (Ashworth m. fl. 2005). I dette scenarioet vil kommunene måtte etablere øyeblikkelig hjelp plassene innenfor egen helse og omsorgstjeneste, eller i samarbeid med noen av de andre kommunene. I kapittel 4.5 omtalte vi øyeblikkelig hjelp tilbudet som i 2010 ble etablert i Saltenregionen. Sengene som er forbeholdt øyeblikkelig hjelptilbudet er plassert på sykehjemmene i de tre samarbeidende kommunene. I følge veilederen er målgruppen for dette tilbudet pasienter med forverring av kjente tilstander, men med avklart diagnose og funksjonsnivå. Forut for innleggelse skal pasienten være vurdert av lege. Det er ikke noe krav om at lege må være til stede døgnet rundt. Det er imidlertid krav om sykepleiefaglig kompetanse 24 timer i døgnet. Det står også i veilederens punkt 4.5 at det for å etablere et faglig forsvarlig døgntilbud for øyeblikkelig hjelp kan være utfordringer knyttet til investeringer og drift av utstyr. For å oppnå driftsfordeler knyttet til sambruk, vil det være hensiktsmessig å vurdere om øyeblikkelig hjelptilbudet skal lokaliseres sammen med andre kommunale tjenester, eventuelt i interkommunalt samarbeid. (Fra veilederen) Dersom kommunene har kapasitet i sin kommune, og kan tilby slike plasser til andre kommuner samtidig som helseforetaket vurderer at det er et kvalitativt godt nok tilbud, kan denne oppgaveoverføringen fra sykehus til kommuner bli en realitet uten et større investeringsbehov. Problemet er at i de fleste kommunene er behovet for sykehjemsplasser stort. Dersom øyeblikkelig hjelp plassene i de ni kommunene skal etableres uten å styrke sengekapasiteten, vil dette føre til høyere terskel for å få sykehjemsplass. I et samarbeid som dette kan ulik beredskap legges til for eksempel en av kommunene. Et aktuelt eksempel er barnevernsvakta som er lokalisert i Tønsberg. Rus og psykiatritjenester er også et område der en med fordel kan samhandle om beredskapen, jamfør omtalen om dette i Scenario 1. Geografisk sett er avstandene i Vestfold så små at det stort sett blir samarbeidsviljen kommunene imellom som kan begrense samhandlingen. I 9k prosjektet er oppfatningen fra de kommunale informantene at mye kan gjøres ute i de respektive samarbeidskommunene uten ekstern støtte. De minste kommunene har frem til nå klart å ta i mot nesten alle de utskrivningsklare pasientene. 75

76 En forutsetning for å kunne klare dette fremover uten et formelt samarbeid, er imidlertid at legekapasiteten i den enkelte kommune må økes. Det er også mye som tyder på at kommuner tar imot utskrivningsklare pasienter på bekostning av gamle som trenger sykehjemsplass. 43 Flere av informantene i kartleggingen var kritiske til kvaliteten på det tilbudet kommunene nå tilbyr de utskrivingsklare pasientene og etterlyste blant annet kvalitetsmålinger på de tjenester som nå gis. Fra samtlige 9 kommuner ble det gitt tilbakemeldinger om at tilstanden til pasientene er dårligere når de skrives ut fra sykehuset nå enn det de var før reformen ble iverksatt. Tilstandsendringene stemmer også med nasjonale undersøkelser foretatt av KS. Dette må det tas høyde for både faglig, organisatorisk og økonomisk. 12k har informert oss at de ser en tendens til at reinnleggelsene øker, og at dette kanskje skyldes at pasientene burde blitt værende på sykehus noe lenger før de ble skrevet ut. Andre vil kunne påstå at dette skyldes at kommunene ikke klarer å tilby pasienten gode nok tjenester i det kommunale behandlingsapparatet. Legene uttrykte bekymring om foranstående i intervjuene, og var skeptisk til om det er mulig å gi et godt nok kvalitativt tilbud hjemme og i kommunene, fremfor å bygge et nytt senter? Hva med legedekningen? Økonomi og organisering Økonomiske beregninger I dette scenarioet slipper kommunen å foreta investeringer i et nytt bygg. Modellen sikrer tydelig lokal selvråderett. Hver kommune tar selv stilling til hva den trenger å samarbeide med andre om, når det er aktuelt å samarbeide og hva kommunen selv kan tilby andre kommuner. Noen kommuner har bedre kapasitet til å ta imot de utskrivningsklare pasientene enn det andre kommuner har. En kommune som ser et økende behov for behandlingsplasser i sin kommune, kan i et slikt etablert samarbeid henvende seg til nabokommunen for kjøp av tjenester, fremfor å måtte foreta store investeringer i egen kommune. Imidlertid vil nok dette scenarioet gi noen utfordringer når vi ser 10 til 20 år fram i tid. Kommunene vil uansett måtte foreta investeringer for å dekke den økte etterspørselen av pleie- og omsorgstjenester. Spørsmålet er om kommunen ønsker å styre dette helt innenfor egne kommunegrenser, eller om utbyggingen kan skje sammen med andre kommuner. Driftsøkonomiske beregninger i dette scenarioet er forholdsvis enkelt. Det inngås avtaler mellom kommuner der det økonomiske ansvaret avtales. Flere av de tiltakene som er nevnt i rapporten for å redusere medfinansieringskostnadene kan etableres i mindre samarbeid mellom kun noen av kommunene. Noen vil også vurdere det slik at så lenge det kun er 20 % medfinansiering som gjelder, vil det lønne seg økonomisk at pasientene legges inn på sykehus, fremfor at pasienter mottar tjenester i kommunen. Det er gitt signaler fra flere hold på at de økonomiske insentivene bør øke, før kommunene igangsetter større utbyggingsprosjekter for å nå formålet i samhandlingsreformen. 43 Kommunal rapport 13. september

77 Organisatoriske drøftinger Et samarbeid etter denne modellen vil kreve klare avtaler mellom partene. For noen kan de ulike samarbeidsområdene virke uklare og flytende. Det kan muligens være en fordel at samarbeidet koordineres av en part, for eksempel tilknyttet 12k. Det arbeidet som er utført ute i kommunene dette siste året, både vedrørende samarbeidsavtaler mellom kommuner, helseforetak og dette 9k prosjektet, ser ut til å ha medført styrket samarbeidsvilje innenfor administrasjonene i de 9 kommunene. Det gjenstår å se om tilsvarende styrking av samarbeidsviljen på politisk nivå er like stor som på administrativt nivå. For øvrig vises det til drøftingene av organisatoriske forhold under Kap. 5.2 (side 63 65) 5.5 Scenario 3 - Felles akuttjenester, telefonsentral og ambulante fagteam I dette scenarioet tenker vi et felles bygg som i Scenario 1, felles legevakt og i første omgang kun sengeplasser som dekker det akuttmedisinske. Helse og omsorgstjenester ytes der innbyggerne bor ved at det etableres ambulante team med base fra senteret. Denne måten å organisere tjenestene på blir en slags blanding av det som er omtalt i Scenario 1 og 2, og kan illustreres i følgende figur: Horte n Hof Stokke Tjøme Felles legevakt, øyeblikkelig hjelp, observasjonssenger, sentral og ambulante team Andebu Re Tønsberg Nøtterøy Holmestrand Beskrivelse av samarbeidet, målgrupper og tjenestetyper Lokalmedisinske tjenester er tjenester som gis enten før, stedet for eller etter sykehusinnleggelse. I dette scenarioet foreslår vi en to trinns utbygging der fokuset først rettes mot før og i stedet for. Horten og Tønsberg legevakt foreslås slått sammen til en enhet i et bygg lokalisert utenfor Tønsberg sentrum (for eksempel nær E18). Kommunenes tilbud til døgnbaserte øyeblikkelig hjelp plasser, lokaliseres i samme enhet. Enheten bygges med observasjonssenger og størrelsen på samarbeidet muliggjør også egen drift av legevaktsbil. Både observasjonssenger og egen legevaktsbil vil kunne føre til reduserte sykehusinnleggelser. 77

78 Et større formalisert samarbeid kan ta i bruk ulik velferdsteknologi som igjen vil kunne redusere sykehusinnleggelser, for eksempel bruk av KOLS koffert. Samarbeidet kan etablere en felles telefonsentral/call senter som vil kunne fungere som førstesortering når innbyggerne tar kontakt og som også vil kunne tilby veiledning både for innbyggerne og den kommunale helse og omsorgstjenesten etter samme modell som i Skottland. Denne sentralen vil også kunne ha full oversikt over status ute i de 9 kommunene, slik som for eksempel ledig kapasitet i sykehjem. Som i Scenario 2 rettes også her fokuset mot at pasientene skal få mest mulig hjelp i hjemmet. Hverdagsrehabilitering kan tenkes gjennomført i tråd med Fredericiamodellen og det kan etableres ambulante tverrfaglige og spesialiserte team som omtalt i kapittel 4.4 Erfaringer fra England. Etter at trinn 1 er godt etablert og evaluert, vil en kunne tenke seg at samarbeidet kan utvides til at sengeplassene i dette bygget også dekker tjenester etter sykehusinnleggelse, dvs. de utskrivningsklare som ikke kan sendes hjem, får hjelp fra ambulante team eller kortidsplass i institusjon. Her vil det mest sannsynlig være ulikt behov i de 9 kommunene. Til slutt vil et slikt fellesbygg, som vi heretter kan kalle Helsesenter NM Vestfold (NM = nordre midtre) også etter hvert kunne huse andre type tjenester slik som Lærings og mestringstjenester, kriseteam psykiatri, tannhelse, kriseteam beredskap, barnevernsvakt etc Kvalitet og sikker pasientbehandling Trinn 1 Felles legevakt og akuttfunksjoner Spesialisthelsetjenesten (SiV) Helsesenter NM Vestfold Kommunal helse og omsorgstjeneste Samarbeid om plasser for døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud og akuttberedskap peker seg ut som det mest innlysende område å samarbeide om. Dette er en oppgaveoverføring fra sykehus til kommuner, og alle kommunene må kunne tilby dette fra og med Det er imidlertid viktig å se dette samarbeidsområdet i sammenheng med legevakt, observasjonssenger og AMK-tjenester. Et sentralt spørsmål vil være hvor mange legevakter det er hensiktsmessig å ha i Vestfold med sine korte fysiske avstander. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin utarbeidet på oppdrag for Helse og omsorgsdepartementet i 2009 et utkast til handlingsplan for legevakt. I dette omfattende arbeidet ligger det anbefalinger og innspill på hvordan styrke kommunale legevakter. Bl a tar utredningen til ordet for en sterkere sentralisering av legevakttjenesten (fra 200 til 80 på landsbasis) 44. Dette skulle tilsi kun to legevakter i hele Vestfold. En større interkommunal legevakt mener man vil være en mer robust organisasjon med blant annet flere fast ansatte leger, ikke så sårbart ved turnover og den vil kunne inneha økt kapasitet på kompetent hjelpepersonell. 44 Rapport nr er hjelpa nærmast! Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt (Nasjonalt kompetansesenter for Legevaktmedisin) 78

79 PwC har intervjuet prof. Steinar Hunskår 45 som var ansvarlig for legevaktsutredningen og drøftet dimensjonen for legevakt og øyeblikkelig hjelp plasser. Han konkluderte med at Samhandlingsreformen og oppgaveføringen av øyeblikkelig hjelp plasser, styrker behovet for robuste legevaktorganisasjoner og mer diagnostisk utstyr. Hans oppfatning er at disse akuttsengene i stor grad blir lagt i tilknytning til legevaktene, hovedsakelig fordi det kan samarbeides om døgnbemannet legefunksjon. Med de fysiske avstandene som er mellom de 9 kommunene, ser han det som en stor fordel om de to legevaktsenhetene slås sammen til en robust organisasjon. Han tok imidlertid også til orde for at dette ikke er ensbetydende med at alle som søker legevakttjenester må dra til samme plass døgnet rundt. Han mente at det også bør kunne legges til rette for at de kommunene som ønsker det, kan etablere lokale enheter på dagtid og ettermiddag. Samtidig anbefaler han at det etableres felles legevaktberedskap om natten for de 9 kommunene og at det er en felles enhet som er ansvarlig for all organisering og kontroll med vaktlegene. Etter vår vurdering vil en blanding av lokale legevaktsenheter og felles legevakt med ulike åpningstider og delt ansvar kunne virke forvirrende på innbyggerne særlig i etableringsfasen. Hunskår var også klar på at et stort samarbeid med legevakt og opptil 18 øyeblikkelig hjelp senger vil kreve betydelige medisinske ressurser, og at det vil kreve mer enn en lege på vakt samtidig. Ifølge Hunskår viser statistikken at dersom legevakten ligger i sentrum vil det medføre langt flere unødvendige henvendelser enn om legevakten ligger for seg selv, utenfor sentrum. I kommentarene til tabell 24 og 27 ser vi at det ved legevaktene er langt flere henvendelser fra innbyggere i Tønsberg og Horten enn fra de andre kommunene som er med i legevaktordningen. I sentrumsnære legevakter oppsøker de hjelpesøkende legevakten direkte uten forhåndsavtale. På denne måten oppstår det lett køer som en slik forhåndssamtale og avtale kunne forebygge en slags førstesortering. I både Stavanger og i Tromsø er det i følge Hunskår pågående prosjekter for å få vekk den åpne døra. Dersom henvendelsen gjøres per telefon, vil legevakten kunne gi vedkommende et møtetidspunkt, slik at pasienten like gjerne kan vente hjemme. En flytting av legevakt vekk fra sentrum i Tønsberg og Horten til for eksempel Sem eller Barkåker, vil medføre lengre avstand til legevakt for innbyggerne i Tønsberg og Horten. For innbyggerne i de andre kommunene ser vi av tabell 6 at det kun vil bli mindre endringer i reisetid. Etablering av en legevaktsbil vil Vi jobber under et stort arbeidspress, marginalt med ressurser og marginalt utstyr mange plasser. Jeg vet ikke om noen annen del av Helse-Norge som har et så stort ansvar som oss som er så underprioritert. Ut i fra de ressursene vi har er jeg egentlig positivt overrasket over at det ikke skjer mer. (Per Magne Mikalsen - leder for Norsk legevaktforum og Drammen legevakt (TV2 Nyhetene ) imidlertid kunne medføre at innbyggerne slipper å dra selv til legevakten. Vi ser i kapittel 4.6 om Ambulerende legevaktsbil Asker og Bærum at 67 % av sykebesøkene i 2011 var til pasienter over 70 år. Legevaktsbilen hadde i 2011 resultert i sparte ambulanseoppdrag og 85 sparte politioppdrag. Ved 14,3 % av samtlige sykebesøk ble det av legevaktslegen vurdert som overveiende sannsynlig at pasienten ville blitt innlagt på sykehus dersom utstyret på legevaktbilen ikke hadde vært tilgjengelig. Det blir en vinnvinn situasjon hvor pasientene slipper den påkjenningen med først å reise til legevakten for deretter å bli lagt inn på sykehus, og kommunenes medfinansieringskostnader blir samtidig redusert. 45 Forskningsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og professor ved Universitetet i Bergen. 79

80 I intervjurunden var det flere som ga uttrykk for svak bemanningskapasitet ved legevakten i Tønsberg og også lav behandlingseffektivitet (køer). Dette bildet stemmer også overens med den risiko og sårbarhetsanalysen som er gjennomført ved Tønsberg legevakt og omtalt i kapittel 3.7. Det foreslås risikoreduserende tiltak gjennom både økt legebemanning og økt sykepleierbemanning. Det bemerkes også i rapporten at de fysiske fasilitetene er av en slik karakter at et akseptabelt risikonivå trolig kun vil oppnås ved flytting til nye lokaler. I intervjuene kom det også frem at legevakten påtar seg oppgaver som det ville være mer naturlig at den kommunale helse og omsorgstjenesten tok seg av. Det ble også gitt uttrykk for at ved å ha tilgang til observasjonssenger, ville dette være et viktig bidrag for å hindre sykehusinnleggelser. Slike observasjonssenger kan med fordel også organiseres i et felles LMS, og er også omtalt under Scenario 1 lenger foran i rapporten. Når det gjelder Horten legevakt var det i intervjuene flere som var kritiske til beliggenheten ved Horten gamle sykehus. Legevakta ligger sentralt i Horten, midt i det sentrale boligstrøket. Dette er sannsynligvis et fortrinn for innbyggerne i byen, mens det er langt fra så gunstig for de andre kommunene som er med i legevaktsamarbeidet. Vi ser også i tabell 24 og 27 at flere av innbyggerne som tilhører Horten legevakt i større grad velger å benytte seg av tjenester ved Tønsberg legevakt, enn motsatt. Som nevnt tidligere i rapporten står legevakten på landsbasis for ca 40 % av øyeblikkelig hjelp innleggelsene på sykehus, resterende 60 % fra sykehuset selv via respektive poliklinikker (Grimsmo, A. 2010). I årsrapporten fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin fremkommer at de vanligste årsakene til kontakt med legevakt for personer 60 år+ er knyttet til allmenntilstand, urinveisplager, respirasjonsproblemer, muskel og skjelettplager og hjerteproblemer. Som vi ser av tabell 25 og 28 vedrørende behandlede diagnoser ved Tønsberg og Horten legevakt, stemmer dette bildet også i vårt distrikt. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet som yter disse tjenestene også får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett. Akuttmedisinsk beredskap ivaretas av et stort antall aktører med forskjellige oppgaver og organisatorisk tilhørighet. For å sikre at alle tjenestene samhandler på best mulig måte er det viktig å etablere klare ansvarsforhold og egnede samarbeidsfora som forplikter. Kravet om koordinering gjelder også mellom de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter 46. Bygging av Helsesenter NM Vestfold vil bli et robust senter som vil legge forholdene godt til rette for dette. Det vil trolig være bedre for helseforetakene å forholde seg til få akuttilbud i Vestfold, enn om at akuttilbudet fordeles på flere av kommunene. For innbyggerne i de 9 kommunene vil dette samarbeidet gi et likeverdig akuttmedisinsk tilbud, uavhengig om du er innbygger i for eksempel Andebu eller Tønsberg kommune. 46 Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (2005) 80

81 Trinn 1 Felles sentral, ambulante team og bruk av velferdsteknologi En felles telefonsentral for samarbeidet vil kunne fungere som førstesortering, og medføre at tjenestene som må ytes gjøres på det riktige nivået i behandlingskjeden, både ut ifra kvalitetsmessige hensyn og økonomiske hensyn. Når innbyggerne tar kontakt vil denne sentralen ha full oversikt over tilgjengelig muligheter og tilbud, både ved senteret og ute i kommunene. Kanskje vedkommende kan få hjelp per telefon, eller kanskje vedkommende blir rådet til å ta kontakt med sin fastlege. Noen vil trenge besøk av legevaktsbil, mens andre trenger timeavtale på legevakt eller hjelp til rehabilitering i hjemmet. Den kommunale helse og omsorgstjenesten i kommunen kan ta kontakt med sentralen når det oppstår nye uventede situasjoner som kommunen ikke har erfaringer med. Vi ser for oss at senteret i samarbeid med sykehuset organiserer gjensidige hospiteringsordninger. Det vil også være naturlig at ulik opplæringsvirksomhet legges til senteret. For eksempel kursvirksomhet innenfor folkehelse. En felles telefonsentral vil selvsagt også være mulig å få på plass i et samarbeid som Scenario 1 og 2. Skal telefonsentralen også fungere som felles telefonsentral for både akuttilbudet og øvrig kommunal omsorgstjeneste, vil det imidlertid etter vår vurdering være nødvendig at det lokaliseres sammen. Hvilke tjenester som bør legges til dette samarbeidet utover felles legevakt og akuttilbud vil bero på hva slags tjenester, ressurser og kapasitet kommunene selv har eller ønsker å ha. Her anser vi at behovet vil være forskjellig og varierende de 9 kommunene imellom. Som omtalt i kapittel 4.4 Erfaringer fra England, er den engelske modellen basert på at brukerne skal få hjelp der hvor de faktisk oppholder seg. Det er i et område med innbyggere etablert 89 intermediate care team som driver oppsøkende behandling ute hos innbyggerne. Teamene er tverrfaglige og gir tjenester på dagtid. De ansatte som jobber i teamene møtes i teambaser en gang i uken, der ulike problemstillinger og utfordringer blir drøftet og innsats besluttet. De hadde også enkelte få spesialiserte team som slagteam og palliative team. For mange pasienter vil det å få hjelpen i hjemmet gi en høyere opplevd kvalitet. Mange ønsker å tilbringe sine siste dager hjemme fremfor å ligge i en seng på institusjon. Palliative team som for eksempel settes sammen av ulike helsepersonell og også prest kan dra hjem til pasienten og bidra til en at det blir en verdig sluttfase på livet. Slagteam kan dra hjem til pasienten og drive rehabilitering i kjente omgivelser. Forskning viser som vi har omtalt tidligere at dette gir størst effekt. Det finnes i dag flere eksempler i Norge der sykehuset organiserer og tilbyr sine spesialiserte ambulante tjenester i samvirke med det lokale hjelpeapparat, jamfør prosjektet i Larvik kapittel 4.8. Dette bidrar til en målrettet kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunal helsetjeneste. I et større formalisert samarbeid vil det være mulig å etablere slike tverrfaglige og spesialiserte team. Dette vil ikke være lett å få til i mindre kommuner. Helsesenteret vil kunne fungere som base for de ansatte, og et naturlig samlingspunkt for veiledning og opplæring. Det å få mye og omfattende hjelp hjemme, er ikke alltid er det beste for alle pasienter. Vi tenker da spesielt på demens pasienter, der flere sliter med redsel og paranoide forestillinger. For disse pasientene og ikke minst pårørende er det i mange tilfeller heller ikke trygt at pasienten bor hjemme. Avhengig av graden på demens, kan det oppstå farlige situasjoner med blant annet fyring og matlaging. Med muligens en økning på innbyggere over 80 år de nærmeste 20 årene i de 9 kommunene, og en befolkning som blir stadig eldre, vil sykdommen demens bli en stor utfordring for kommunene å håndtere. 81

82 Vi ser for oss at sykehjemsplassene ute i kommunene vil utvikle seg til rene demensplasser i de kommende årene og ser også en tendens til at dette allerede er slik i flere av kommunene. Med den veksten som kan forventes av demenspasienter i framtiden, kan ikke alle utfordringer løses ved at det etableres ambulante team knyttet til et Helsesenter. Det vil fortsatt være behov for utbygging av institusjonsplasser som enten kan gjøres av kommunen alene eller i samarbeid med andre. Imidlertid vil trolig denne måten å jobbe på kunne føre til at utbyggingsbehovet for institusjonsplasser i framtiden blir noe mindre. For at brukerne skal kunne bo lengst mulig hjemme vil det å utnytte ulik bruk av velferdsteknologi være nødvendig. GPS løsninger, sensorer for fall og bevegelser, telemedisinske løsninger for behandling av sår, KOLS og diabetes er noen av de teknologiske mulighetene som utvikles og som kommunene i Vestfold vil få mer kunnskap om dersom prosjektet Drift av visningsleilighet plassert ved Høgskolen i Vestfold blir en realitet (kapittel 4.7.3). Et stort felleskap kan, uavhengig av hvilket scenario som velges, også ha muligheten til å etablere sentral og videreformidling av KOLS-kofferter etter samme modell som ved Dalane DMS (omtalt i kapittel 4.7.4). Evalueringen av dette prosjektet viser at antall gjennomsnittlige liggedøgn i sykehus for KOLS pasienter var blitt redusert fra 28 liggedøgn i året til 4 liggedøgn i året. Brukerundersøkelser blant de som har brukt KOLSkofferten viser at utryggheten ved å være i hjemmet ved en forverring av sykdommen eller etter utskrivelse fra sykehus, er blitt tilnærmet eliminert Trinn 2 Utskrivningsklare pasienter Dersom det bygges et nytt felles bygg til det samarbeidet som er skissert i Scenario 3, vil det være hensiktsmessig at utbyggingen dimensjoneres slik at det er mulig med en framtidig utvidelse av arealene. Mens trinn 1 er rettet mot før og i stedet for sykehusopphold, rettes trinn 2 mot tjenester etter sykehusinnleggelse. Per i dag ser en at de fleste kommunene faktisk har klart å ta imot de utskrivningsklare innenfor tilgjengelig helse og omsorgsapparat. Dette vil neppe være mulig hvis vi tenker år fram i tid uten utbygginger ute i kommunene. Som omtalt under Scenario 1 antas det å være mer lønnsomt og kostnadseffektivt å dekke opp veksten av utskrivningsklare i framtiden via trinnvis utbygging i et felles senter. Alternativet er at alle de 9 kommunene må bygge dette ut i sine kommuner. Dette vil trolig medføre samlet sett høyere kostnader for kommunene. Et stort og robust senter kan tilby likeverdige tjenester uavhengig av bostedsadresse. Senteret vil samle ressurser og kompetanse, og kunne tilby interessante og utfordrende jobber. Som omtalt innledningsvis i analysen holder ikke tilveksten av helse- og omsorgspersonell tritt med etterspørselen. De aller fleste innen helsefaglig personell ønsker å jobbe i større robuste fagmiljøer. Er fagmiljøet for lite, vil det kunne medføre usikre avgjørelser og arbeidssituasjoner der helsearbeideren står alene om oppgaven. Se for øvrig mer utfyllende om dette i kapittel vedrørende Scenario 1. 82

83 5.5.3 Økonomi og organisering Økonomiske beregninger Følgende tabell viser nettoutgifter til legevakt i budsjett 2012 i de ni kommunene. Opplysningene er hentet fra budsjettsaken til Legevaktstyret i Tønsberg saksnummer 016/11 og tallgrunnlag opplyst fra de tre kommunene i Horten samarbeidet. Kommune Totale utgifter budsjett 2012 Per innbygger 2012 basert på innbyggere Horten Holmestrand Hof Sum Horten legevakt Tønsberg Re Andebu (minus Kodal) Stokke Nøtterøy Tjøme Sum Tønsberg legevakt Sum i 9k Som vi ser er totale legevaktutgifter i budsjett 2012 i de 9 kommunene til sammen 25 mill kroner. Utgifter per innbygger er høyere innenfor legevaktsamarbeidet i Horten enn i Tønsberg. Utgiftsnivået ved Tønsberg legevakt er lavt. Legevaktsutgifter per innbygger ved Drammen legevakt ligger på 224 kroner per innbygger i budsjett Dette legevaktsamarbeidet består av kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker, Sande, Svelvik, til sammen innbyggere. I denne summen ligger også utgifter til legevaktsbil som i Drammen utgjør 1,3 mill kroner årlig. I Asker og Bærum modellen utgjorde årlig kostnader til legevaktbilen 2,6 mill kroner. Forskjellen mellom 224 kroner per i innbygger og 180 kroner per innbygger i et samarbeid på innbyggere utgjør 5,7 mill kroner. En sammenslåing av Tønsberg og Horten legevakt vil medføre stordriftsfordeler. Blant annet vil det bli noe reduksjon i behovet for administrative stillinger. Samtidig ser vi fra tilbakemeldingene i intervjuene og i ROS analysen vedrørende Tønsberg legevakt at risikoen med den bemanningen som er der i dag er for høy. ROS analysen viser fire hendelser i rød sone der flertallet av disse var knyttet til bemanning og vaktstruktur. Selv med stordriftsfordeler mener PwC at en ny felles legevakt likevel vil kunne medføre en viss økning i kostnadene for kommunene. Men samtidig kan sammenslåingen være nødvendig for å sikre god nok kvalitet ved legevaktstjenestene. Vi har i analysen redegjort for flere tiltak i dette scenarioet som vil kunne redusere medfinansieringskostnadene, for eksempel etablering av observasjonsplasser og legevaktbil. Det antas derfor at økte kostnader delvis kan dekkes inn via reduserte medfinansieringskostnader. Som vist i tabell 18 vedrørende fordeling av rammen knyttet til øyeblikkelig hjelp kan de 9 kommunene forvente økte overføringer på til sammen 28,5 mill kroner fra og med 2016 (i 2012 kroner). Flere av kommunene i 9k har søkt om disse midlene allerede fra og med Selv om samarbeid nå er etablert utenfor 9k, betyr ikke det at dette kan endres fram mot Pengene forutsettes da å overføres til senteret og det tilbudet som etableres der. Hvis vi ser til Finland, ser vi at ansvaret for å tilby prehospital akutsjukvård ligger til samkommunene. Innbyggertallet i en samkommune ligger på mellom innbyggere. 83

84 Etablering av felles telefonsentral slik som tenkt i dette scenarioet vil trolig medføre både et økonomisk investeringsbehov og økt behov for driftskostnader. Samtidig vil en slik felles sentral frigjøre noen ressurser ute i kommunen, og delvis finansieres på denne måten. En slik telefonsentral vil også være banebrytende i Norge, og det vil høyst sannsynlig være muligheter for å søke prosjektmidler til et pilotprosjekt. Etablering av ambulante team medfører at befolkningen får mer hjelp hjemme fremfor på sykehus eller i institusjon. Økonomisk sett er dette gunstig, da tjenester som ytes nederst i omsorgstrappa er billigere enn tjenester som ytes høyere opp. Ifølge Pia Kjellberg var det for innbyggere ansatt en gruppe leder, en planlegger, en sykepleier, to ergoterapeuter, en fysioterapeut og 12 hjemmetrenere, til sammen 18 stillinger. Utgifter til ambulante team vil grovt sett kunne finansieres av hjemmetjenestemidler i kommunene. De ansatte kan enten knyttes til driften av senteret, eller være lønnsmessig ansatt ute i kommunene. I det forenklede eksempelet nedenfor er ambulante team forutsatt lønnet ute i kommunene. Basert på en svært forenklet beregning kan driften uten rente og avdragsutgifter av Helsesenter NM Vestfold etter trinn 1 settes opp slik i 2012 kroner: Helsesenter med felles legevakt, legevaktbil, 18 Årlig Årlig inntekter akuttplasser, sentral utgifter Legevaktutgifter inkludert 6 observasjonsplasser og legevaktbil Overføringer fra kommunene Redusert medfinansieringskostnad Ø-hjelpsplasser (4330*365 dager = 1,580 mill * 18) Finansieres av Ø-hjelpsmidler Felles telefonsentral Prosjektmidler og overføringer fra kommuner Sum totalt For å kunne si noe om investeringsbehovet i dette scenarioet har vi tatt kontakt med Drammen legevakt som i disse dager bygger ut legevakta til også å dekke øyeblikkelig hjelp plasser. Den nye legevakta i Drammensregionen vil få et klinisk areal på ca kvm pluss ca 300 kvm for administrasjonsavdelingen. Her er det planlagt 6 observasjonssenger, med tiltenkt observasjon for inntil 6 timer. Befolkningsgrunnlaget for denne legevaktdriften er om lag og dermed noenlunde samme størrelse som 9k samarbeidet. Vedrørende øyeblikkelig hjelp døgnplasser for inntil tre døgn har denne regionen totalt fått beregnet et behov på 17 plasser. I første omgang planlegges det for ni plasser tilknyttet legevakt, de øvrige på kommunale sykehjem. For å dekke dette behovet planlegges det å bygge ut en avdeling på ca 350 kvm. Her vil det bli to 4-sengs rom og et enerom (9 plasser). Investeringsbehovet i scenario 3 vil i første omgang (trinn 1) bli lavere enn i scenario 1. Hvis vi tar utgangspunkt i arealberegningen ved Drammen legevakt og forutsetter at samarbeidet dekker opp 6 observasjonsplasser og 18 øyeblikkelig hjelp senger, kan det antas et utbyggingsbehov arealmessig på totalt kvm. Det forutsettes da fem 3-sengs rom og 3 enerom for å dekke øyeblikkelig hjelp plasser og tre tomanns rom for å dekke observasjonsplassene. Byggekostnader per kvadratmeter for sykehjem utgjør ifølge Norconsult om lag kroner per kvadratmeter inkl. mva. Til sammen skulle det tilsi et investeringsbehov på om lag 62,5 mill kroner inkl. mva. 84

85 Videre forutsettes det at investeringstilskudd kan dekke 21,5 mill kroner og momskompensasjon investeringer forsiktig anslått til 10 mill kroner 47. Det skulle tilsi et grovt regnet investeringsbehov på 31 mill kroner. I tillegg kommer tomtekostnader som vi anslår til 4 mill. kroner. Et låneopptak for dette samarbeidet på 35 mill kroner vil medføre 2,6 mill kroner i økte rente- og avdragsutgifter i år 1 (forutsatt 30 år avdragstid, serielån og gjennomsnittlig 4 % rente). Kommune % fordeling etter innbyggertall Rente og avdrags utgifter i 1000 kroner Tønsberg 3o, 9 % 803 Horten 20,0 % 520 Nøtterøy 16,0 % 416 Stokke 8,5 % 221 Holmestrand 7,8 % 203 Re 6,8 % 177 Andebu 4,1 % 107 Tjøme 3,6 % 93 Hof 2,3 % 60 Sum 9k 100 % Organisatoriske drøftinger I dette scenarioet er det forutsatt felles drift av legevakt. De to legevaktene i 9k er i dag organisert etter vertskommunemodellen (kommunelovens 28). Det er imidlertid fattet vedtak i de fleste samarbeidende kommunene for Tønsberg legevakt at organiseringen skal endres til et IKS fra og med 01. januar Tilsvarende organisasjonsform er valgt for Drammen legevakt. Tønsberg legevakt har hatt et styre med politiske representanter (vertskommune med en felles folkevalgt nemnd). Økonomien til legevakta har i denne organiseringen vært en del av kommunenes økonomi. Når legevakten nå organiseres i et eget IKS, vil det bli økonomisk adskilt fra kommunene. IKS et vil selvsagt være økonomisk avhengig av eierkommunene, men kan allikevel styre sin egen økonomi på en annen måte enn tidligere. I en vertskommunemodell vil for eksempel økonomisk overskudd innenfor driften i utgangpunktet ikke kunne overføres til neste år. Dette vil det bli muligheter for når samarbeidet organiseres som et IKS. Argumentene og begrunnelsene for den organisatoriske endringen er godt belyst i bystyresak BY-048/12 i Tønsberg kommune. Utgangspunktet for organisasjonsendringen og valg av løsning er imidlertid tuftet på de lokale erfaringene fra dette samarbeidet og følgelig ikke direkte generaliserbart for andre samarbeidsopplegg. For øvrig vises det til drøftingene av organisatoriske forhold under Kap (side 63-65) 47 Det er forutsatt at momskompensasjonen av investeringene overføres i sin helhet fra drift til investering og dermed reduserer behov for låneopptak. 85

86 6 Tilrådinger og risikovurderinger Målet i dette prosjektet er å utarbeide et beslutningsgrunnlag på overordnet nivå for de ni kommunene som belyser forutsetningene, rammebetingelsene og mulighetsrommet for samarbeid om lokalmedisinske tjenester i lys av Samhandlingsreformen. Nytenkning og utradisjonelle løsninger skulle legges til grunn i arbeidet. I analysen er mulighetene kommunene har til å samarbeide om tjenester belyst i tre utvalgte scenarioer. Oppsummert er Scenario 1 en bearbeidet videreføring av 4k prosjektet om bygging av et felles bygg som kan dekke opp behovet for akuttplasser, observasjon/ avklaringer av pasientenes tilstander og tjenestetilbud til utskrivningsklare pasienter. Etter hvert bør også ambulante flerfaglige team knyttes til senteret. Scenario 2 er å fortsette med de kommunevise ordninger som man har i dag og basere seg kun på ulike formaliserte samarbeid mellom aktuelle enkeltkommuner. Scenario 3 er en trinnvis utbygging som tar utgangspunkt i etablering av felles lokalisert legevakt/øyeblikkelig hjelp plasser, felles telefonsentral og ambulante fagteam. Neste trinn blir å bygge ut senteret med flere sengeplasser som også kan dekke opp behovet kommunene har til de utskrivningsklare pasientene. Det er viktig her å understreke at tiltak som er omtalt i et av scenarioene også kan tenkes etablert i de andre scenarioene. For eksempel kan det selvsagt tenkes å etablere felles telefonsentral i Scenario 1 og at felles lokalisert legevakt kan inngå i alle tre scenarioene. Det kan også tenkes å slå sammen de to legevaktene uten at øyeblikkelig hjelp plasser legges til det aktuelle bygget. Beslutningsgrunnlaget bør imidlertid etter PwC sin vurdering være tilrettelagt slik at politikerne kan ta stilling til tre hovedproblemstillinger: 1. Ønsker de ni kommunene et tettere og utvidet samarbeid 2. Bør de to legevaktene slås sammen til en felles sentral legevakt 3. Hensiktsmessigheten av at øyeblikkelig hjelp plassene legges inn til en felles sentral legevakt Dersom de ni kommunene ikke ønsker å gå sammen om et samarbeid i et felles bygg, bør Scenario 2 velges. Dersom de ønsker et samarbeid knyttet til et felles bygg, men ser ikke at det er riktig å slå sammen de to legevaktene, bør Scenario 1 velges. Dersom de mener det vil være riktig å slå sammen de to legevaktene og legge øyeblikkelig hjelp plassene inn i samarbeidet, bør Scenario 3 velges. 6.1 Overordnede forutsetninger og premisser Noen sentrale forutsetninger må være tilstede for at kommunene skal kunne ta på seg større og flere oppgaver og på den måten forebygge sykehusinnleggelse evt. ta raskt hånd om utskrivingsklare pasienter fra sykehus. Overordnede forutsetninger er disse: Oppgavene må gjelde problemstillinger som er egnet for den generalistkompetansen som yrkesgruppene og organisasjonen i helse og omsorgstjenesten i kommunene har og skal ha. Helse og omsorgspersonell i kommunene må legge til grunn prinsippet om hjelp til selvhjelp for all sin innsats og som må baseres på flerfaglig tjenesteyting over tid. 86

87 Det er ikke reformens intensjon å bygge opp ny spesialisthelsetjeneste utenfor sykehus. Sykehusets spesialister må derimot være faglige støttespillere for den lokale tjenesteytingen, sikre kompetanseoverføring og videreutvikle sin egen spesialistkompetanse og tjenesteyting i helhetlige pasientforløp. Ansvars- og oppgaveoverføringen for døgnbasert øyeblikkelig hjelp tillegges alle kommuner fra og med For å sikre et faglig forsvarlig tilbud må planleggingen, kompetanseutviklingen og den praktiske tilretteleggingen starte allerede nå. Samarbeidsformen og innholdet i samarbeidet må tilstrebe tydelige ansvarsavklaringer, enkle styringssystemer og handlekraftig ledelse. Oppgavene må ha et omfang og innhold som står i forhold til nødvendige tilpasninger og behovet for ressursøkning for etableringen av diagnoseuavhengige tilbud også slik at de minste kommunene tilgodeses. Samarbeidet må ta utgangspunkt i og omhandle pasientforløp der kommunen med sitt helse og omsorgspersonell reelt kan påvirke eller styre valget av behandlingsalternativer. Finansieringsmodell må avklares. Denne modellen må virke stimulerende på kommunene til å gi tjenestetilbudene selv enten ved forebygging eller ved et fungerende hastetilbud slik at man unngår sykehusinnleggelse. Videre må modellen sikre at kommunen får økonomiske gevinster ved å ta ansvaret for utskrivingsklare pasienter tidligere enn normal oppholdstid i sykehuset. Samarbeidet bør uavhengig av samarbeidsmodell basere seg på en gradvis opptrapping etter hvert som man vinner erfaring og får fremskaffet mer kunnskapsbasert viten om diagnosegrupper, tilstander og pasientforløp. Opptrappingen og videreutviklingen bør være helhetlig i fht målgrupper, pasientforløp, tjenestetyper, kapasitet, kompetanse og organisasjonsstruktur. En felles strategisk plan for utvikling og rekruttering av kompetanse til både kommunene, helseforetaket og samarbeidet er en nødvendig forutsetning for å dekke opp behovet for kvalifisert arbeidskraft på sikt. Det er et minimumskrav at aktørene (fastleger, sykehjem, kommuner, legevakt, helseforetak) er tilknyttet Norsk Helsenett, har tilgang til felles Nasjonal Kjernejournal, har felles plattform for EPJ-systemer og at alle fagsystemer som nevnte aktører skal bruke, har full og reell kompatibilitet. Elektronisk utveksling av pasientopplysninger vil være nøkkelen til å behandle pasienter rettidig, av riktig instans og på riktig måte. Etableringen av et samarbeidende fellesskap vil forsterke denne utfordringen av elektronisk meldingsutveksling av pasientopplysninger og bør derfor snarest bringes i orden. Gitt at samarbeidet mellom de ni kommunene er sammenlignbart med kostnadsestimeringen i store og mellomstore kommuner ved å ta i bruk elektronisk meldingsutveksling av pasientopplysninger, bør det avsettes felles investeringskostnader i størrelsesorden 1,1 til 2 millioner kroner og årlige felles drifts- og vedlikeholdskostnader fra 0,75 til 1,3 millioner kroner. 87

88 I samarbeidet må det legges til rette for brukermedvirkning uten at brukermedvirkningen i de respektive kommuner svekkes. Utgangspunktet må være en gjensidig erkjennelse av at frivillig og offentlige sektor er uavhengige og likeverdige parter, og at partene anerkjenner frivillighetens egenverdi og samfunnsverdi. Dette vil også kreve at det legges opp til systematiske opplæringstiltak for brukerrepresentanter slik at de har god innsikt i sin rolle, sine oppgaver og evner knytte sin medvirkning til alle de ulike pasientforløpene. 6.2 Prinsippmodell for samarbeidet PwC vil tilrå at de 9 kommunene går inn for å samarbeide etter modellen i Scenario 3. De ni kommunene går sammen om å etablere felles legevakt som lokaliseres i nye tidsmessige lokaler utenfor Tønsberg sentrum, men likevel slik at god logistikk og kommunikasjon mot Sykehuset i Vestfold blir ivaretatt. Et av flere lokaliseringsalternativer som etter vårt syn vil være fruktbart å utrede nærmere, er industriområdet ved Barkåker (Wirgenes vei). Nybygget bør uavhengig av lokaliseringsalternativ stå klart for innflytting høsten 2015 slik at det også kan huse kommunenes ansvar for døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud (2016) og nødvendige observasjonstjenester. En hurtigarbeidende prosjekteringsgruppe med representanter fra de ni kommunene, sykehuset og legevakten nedsettes for å gi tilråding om endelig lokaliseringsvalg, krav til lokaliteter, investeringsbehov og driftsøkonomi av senteret. Det vil her være hensiktsmessig å dra veksler på de erfaringer som nå gjøres i drammensregionen. Scenarioet bygger på tjenesteprinsippet om nærmeste effektive omsorgsnivå for innbyggerne. Mest mulig hjelp ytes i hjemmet og med støtte fra etablerte ambulante fagteam. Disse fagteamene bør i første omgang være få og dedikerte. De kan med fordel springe ut fra et formalisert samarbeid mellom sykehuset og de ni samarbeidende kommunene. Siktemålet må imidlertid være systematisk og praksisnær kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten gjennom involvering av den kommunale helse og omsorgstjeneste slik at denne kvalifiseres for å yte innbyggerne sine bistand på egen kjøl i fremtiden. Dette scenarioet vil etter vårt syn føre til et bedre kvalitativt legevakttilbud enn det innbyggerne har i dag. Videre løser scenarioet kommunenes ansvar for døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud på en kvalitativt god måte. Et godt planlagt tjenestetilbud med felles legevakt, døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud, observasjonsplasser, etablering av legevaktbil og ulik bruk av velferdsteknologi vil samlet kunne redusere behovet for sykehusinnleggelser i betydelig grad. En felles telefonsentral i form av et kompetent callcenter vil etter vår mening ytterligere bidra til en effektiv tjenestetildeling og sikre at hjelp i større grad enn nå ytes på et riktig nivå. Senteret som etableres må planlegges slik at det tar nødvendig høyde for fremtidige endringer i både tjenestetilbud og organisering av tjenester. På sikt vil for eksempel utfordringen med å kunne tilby god nok hjelp til de utskrivningsklare pasientene medføre større investeringsbehov ute i kommunene. Dette investeringsbehovet vil da kunne dekkes ved at senteret utvides med flere sengeplasser. Inntil fase 2 er etablert vil kommunene måtte styrke sin ordinære helse- og omsorgstjeneste, basere seg på kjøp av tjenester og intermediære plasser hos hverandre og til en viss grad akseptere å betale helseforetaket for overliggetid for utskrivingsklare pasienter. 88

89 6.3 Strukturelle rammer for samarbeidet De ni vestfoldkommunenes beliggenhet og de relativt korte avstandene mellom de sentrale samarbeidsaktørene både i tid og rom, er et unikt fortrinn når det gjelder å tilby innbyggerne kvalitativt gode tjenester og rask hjelp. Så godt som samtlige respondenter i kartleggingsfasen konkluderte med at kommunene i Vestfold burde kunne samarbeide mer innenfor helse- og omsorgstjenestene enn det som har vært praksis hittil. Begrunnelsene knytter seg da til bedre kostnadseffektivitet, korte avstander, attraktive kompetansemiljøer og konkurranse om kompetent arbeidskraft. Utfordringen er imidlertid å sikre at alle samarbeidende instanser har god og oppdatert kunnskap om hva samarbeidet innebærer og hvilke tjenester som kan ytes. Det handler videre om å bygge tillit og tydelighet i hele behandlingskjeden og sikre at samarbeidet oppfattes som et attraktivt behandlingstilbud både for pasienter, pårørende og helse og omsorgspersonell. PwC mener at et felles bygg vil være det beste utgangspunktet for å samordne sentrale tjenester, strukturere samvirket mellom kommunene og sikre nødvendig tillit i behandlingskjeden. Sett fra SiV HF side antar vi det vil være mer rasjonelt å strukturere samarbeidet om døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud inn i mest mulig like og samordnede avtaler. Det antas også å være mer formålstjenlig og rasjonelt for SiV HF å samhandle med en koordinerende instans enn kommunene enkeltvis. Fra kommunenes side vil det være tilsvarende gevinster å hente ved at en slik koordinerende instans tar seg av og samordner samhandlingen med SiV HF. I Scenario 3 anbefaler vi en gradvis etablering av organisasjonsstrukturen knyttet opp mot den fysiske samordningen av felles legevakt, felles akuttilbud og observasjon, felles telefonsentral (call center) og ambulante fagteam. Flere av kommunene uttrykker at de stort sett har kapasitet til å dekke behovet for intermediære sengeplasser på kort sikt. Eksempelvis har Hof kommune nytt sykehjem, nye omsorgsboliger og har ikke større behov for tjenester enn at hjelpebehovet på kort sikt kan dekkes i egen kommune. Re kommune skal investere i nytt omsorgsbygg og vil ventelig ta høyde for en viss dekning av innbyggernes hjelpebehov for utvidede tjenester her. Tønsberg Nøtterøy Tjømesamarbeidet (TNT) har etablert behandlingstilbud til utskrivningsklare pasienter ved Gipø- bo og behandlingssenter. Når vi anbefaler en gradvis utvikling av samarbeidets organisasjonsstruktur, er det nettopp for å sikre en hensiktsmessig innlemming av allerede etablerte og planlagte investeringer i de respektive kommunene. En gradvis opptrapping av nødvendig tjenesteutvikling, relevant kompetanse, utvikling av strategiske planer for kompetanseutvikling og rekruttering, beslutninger om samarbeidsavtaler, eierstrategier og styringssystemer, tilsier også at det vil være nødvendig å gå skrittvis frem i implementeringen av valgt scenario. Denne samhandlingsmodellen bør følgeevalueres med sikte på å få til så hensiktsmessig samhandling, rolleforståelse og styring som mulig etter hvert som man vinner erfaring. Det vil være særlig viktig å sikre at fagkompetansen både i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og omsorgstjenesten involveres direkte i evalueringene og drøftingene om strategiske veivalg, prioriteringer og konkrete tiltak. Det er lite formålstjenlig at slike drøftinger overlates til den overordnede administrative og politiske ledelse hos de samarbeidende instansene alene. 89

90 6.4 Tjenester og målgrupper for samarbeidet Siden det allerede er et registrert behov for nye lokaliteter ved legevaktene i Tønsberg og Horten og behovet for samarbeid om døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud tvinger seg fram for de minste kommunene, vil vi tilrå å starte med tilretteleggingen, beslutningene og etableringen om hvordan disse behovene skal dekkes. Horten kommune har politisk vedtak på at de ønsker egen legevakt lokalisert til Horten gamle sykehus. En samlokalisering med Tønsberg legevakt vil medføre at innbyggerne i Horten får noe lengre reisevei til legevakttjenestene. Imidlertid kan det legges til rette for at det etableres lokale legevaktsenheter ute i de kommunene for eksempel på dagtid. Vår tilråding vil være at det etableres en felles stasjonær legevakt for innbyggerne i de ni kommunene og som suppleres med en eller flere ambulerende legevaktsbiler. Samarbeidet mellom de ni kommunene omfatter tjenester for ca innbyggere i dag antatt stigende til ca innen Erfaringene med stasjonær og mobil legevakt fra drammensregionen tilsier at befolkningsgrunnlaget for de ni kommunene forsvarer en slik investering og også at det er kostnadsmessig regningssvarende å utstyre legevaktsbil med mobilt røntgen. En felles telefonsentral og felles base for ambulante fagteam bør utvikles og etableres gradvis. Telefonsentralen (call center) anbefales å ha ansatte med tilstrekkelig kompetanse for å veilede innbyggere per telefon, men også veilede helse og omsorgspersonell ute i de respektive kommunene. Helsesenter NM Vestfold bør gradvis utvikles til å bli et kompetansesenter som i tett samarbeid med Høgskolen i Vestfold også utvikler bruk av velferdsteknologi for å møte framtidens utfordringer innenfor helse- og omsorgssektoren. Når det gjelder etableringen av ambulante fagteam, vil vi tilrå at man starter opp med samarbeid om et flerfaglig team innenfor slagbehandling. Dernest anbefales det å etablere et flerfaglig palliativt team. Jfr. erfaringene fra Dorset NHS i England. Tiltaket vil etter vår vurdering bidra til at antall reinnleggelser i sykehus blir redusert og at innbyggerne kan bo lengre hjemme før de trenger døgnbemannet helse og omsorgstjeneste. Erfaringene med ambulante fagteam bør imidlertid evalueres underveis og danne grunnlag for beslutninger om evt. etablering av nye fagteam. Nøtterøy kommunes modell for slike flerfaglige ambulante team bør trekkes inn i denne evalueringen. Vi vil imidlertid advare mot å etablere for mange spesialiserte ambulante team, da de stiller særlige utfordringer i hht styring, koordinering og ressursbehov. Trinn 1 i samarbeidsmodellen retter seg mot å yte hjelp før og i stedet for i sykehus. Trinn 2 retter seg mot de pasientene som trenger hjelp og bistand etter sykehusinnleggelser (utskrivingsklare pasienter). Erfaringen hittil har vært at kommunene stort sett klarer å ta imot de utskrivningsklare pasientene innenfor eget helse- og omsorgsapparat. Etter vår vurdering er det mye som tyder på at behovet for et nytt lokalmedisinsk senter med 20 intermediære plasser som beskrevet i Scenario 1 ikke vil være presserende de nærmeste årene. Behovet vil imidlertid kunne melde seg på noe lenger sikt og det er derfor viktig at den løsning som velges ikke sperrer for en slik etablering. PwC mener derfor at det mest riktige for disse ni kommunene er å velge Scenario 3, som også legger opp til en utbygging av felles intermediære plasser på et senere tidspunkt. Som omtalt i Scenario 1 er det flere muligheter for tjenester og ordninger som kan legges til samarbeidet dersom man har et felles bygg til rådighet. Tannhelsetjeneste, hjelpemiddellager, voldtektsmottak, beredskap innenfor psykisk helse og rus samt barnevernsvakt er eksempler på slike. PwC anbefaler at det beste vil være å ta et skritt av gangen, bygge gradvis ut og ikke overdimensjonere samarbeidsområdene i starten. 90

91 En mulig fremdriftsplan på dette samarbeidet fram mot 2022 kan illustreres i følgende figur: Fase År Etablere arbeidsgruppe Endelig lokalisering felles legevakt og akuttfunksjoner Endelige kostnadsberegninger Byggeprosess felles legevakt Etablere spesialisert team slagbehandling Etablere spesialisert team palliativ behandling Etablere felles telefonsentral Etablert felles legevakt og akuttfunksjoner Etablere legevaktbil Etablere felles ambulante team Etablere arbeidsgruppe utredning trinn 2 Behov for intermediære plasser i de 9 kommunene Utrede andre helsetjenester som legges til senteret Endelige kostnadsberegninger Byggeprosess felles LMS Etablert felles LMS 6.5 Kompetansen i samarbeidet I 4k rapporten ble blant andre følgende risikomomenter omtalt: 1. Etableringen av et felles og attraktivt samarbeid vil kunne tappe kommunenes ordinære helse og sosialtjeneste for viktig kompetanse og derved vanskeliggjøre muligheten for nødvendig forebyggende og flerfaglig innsats 2. Konkurransen om kvalifisert arbeidskraft akselererer og rekrutteringen blir vanskelig både for spesialisthelsetjenesten og den lokale helse og omsorgstjenesten Selv om dette samarbeidet nok på sikt kan medføre noe færre arbeidsplasser ute i kommunene, vil ikke samarbeidet tappe kommunene for kompetanse og heller ikke ta bort tjenestetilbud for innbyggerne. En felles telefonsentral (call center) med ansatte som også har en veilederrolle, vil bidra som støtte til kommunenes ansatte i helse og omsorgstjenesten. Fremtidig konkurranse om faglig arbeidskraft er en av hovedårsakene til at det vil lønne seg å etablere et større samarbeid. En sammenslåing av de to legevakttjenestene til et større og mer samordnet fagmiljø, vil etter vår vurdering bidra til en samlet heving av legevaktfaglig kompetanse og kapasitet. Samarbeidet vil også kunne åpne for muligheten til å få flere fast ansatte vaktleger. Den nye fastlegeforskriften har gitt legene rett til fritak fra legevakt fra 55 år. 91

92 Konsekvensen av denne bestemmelsen er at mange kommuner nå vil få problemer med å få tak i nok leger, og ikke minst leger med tilstrekkelig og relevant kompetanse. 48 Helse senter NM Vestfold vil samlet sett utgjøre et robust kompetansesenter for kommunene og vil gjøre det lettere å rekruttere fagpersonell og kompetente medarbeidere. Robustheten innebærer å etablere et fagmiljø som tåler svingninger i behov, raskere utskrivninger av pasienter fra sykehus og som kan være fleksibelt i forhold til å dekke endringer i hjelpebehov. Høgskolen i Vestfold anbefales å spille en nøkkelrolle som strategisk samarbeidspart for de samarbeidende kommunene. Tiltak som å videreutvikle attraktive studieretninger innen helse og sosialtjenestene, etablere forsknings- og utviklingsoppdrag som er relevant for helse og omsorgstjenesten, sikre studenter praksisplasser i den kommunale helse og omsorgstjeneste vil være noen virkemidler for å gjøre fylket attraktivt for kompetanseutvikling og sikre kommunene nødvendig rekruttering av fagpersonell. Gjensidig hospiterings- og praksiskonsulentordning (PKO) er et av flere nødvendige virkemidler for å styrke den samlede kompetansen både i kommunenes helse og omsorgtjeneste og i SiV. Per i dag er det stort sett kommunalt helse og omsorgspersonell som hospiterer i sykehus og i liten grad motsatt. At helsepersonell i spesialisthelsetjenesten får god innsikt i arbeidsvilkårene i den kommunale helse og omsorgstjenesten, samtidig som helse og omsorgspersonell i kommunene får tilsvarende innsikt i arbeidsoppgavene på sykehuset, er en nødvendig forutsetning for å oppfylle Samhandlingsreformens krav om kompetanseutvikling. Dette stiller krav til både målrettet styring, systematisk oppfølging og tydelig ledelse. Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt 49 bør trekkes inn i det samme resonnementet, gjøres mer kjent for alle samhandlende faggrupper og utnyttes mer systematisk. Dette vil etter vår vurdering være lettere å få på plass dersom samarbeidet mellom kommunene koordineres fra - og har etablerte fellestjenester i et felles bygg. KS nyhetsmelding: Frem til forskriften trådte i kraft var det gjeldende praksis at leger deltok i legevaktordningen frem til de var 60 år. Det er også en bekymring at det ikke ble fremforhandlet en overgangsordning som kunne ha gitt kommunene tid til å finne en løsning på legebemanningen i sine legevakter. KS mener det er nødvendig med en integrert og forsterket legetjeneste for å oppnå intensjonene med samhandlingsreformen. (Fra KS nettsider ) 6.6 Organisering og økonomi i samarbeidet For å sikre samarbeidet nødvendig attraktivitet i forhold til bemanning, tilgjengelighet og internt/eksternt samvirke vil bygningsmessig standard, tidsmessig utstyr, størrelse på fagmiljø og gode trafikale løsninger spille en avgjørende rolle. Særlig er det viktig med god logistikk og trafikal kommunikasjon mot sykehuset i Tønsberg. Lokaliseringsmessig vil det etter vår vurdering være formålstjenlig å vurdere nybygg som kan etableres på eksisterende byggeklare tomter på eksempelvis Kopstad, Sem eller Barkåker. 48 KS nyhetsmelding fra Lov om spesialisthelsetjenester

93 I kapittel 3.2 har vi via Gule Siders Veibeskrivelse laget tabeller som viser at avstanden i tid fra kommunesenteret i de ni kommunene til Kopstadkrysset ved E18 er gjennomsnittlig 19,7 minutter. Avstanden i tid fra kommunesentrene til Sem ved E18 er gjennomsnittlig 16,3 minutter og avstanden i tid fra kommunesentrene til Barkåker er gjennomsnittlig 15,8 minutter. I dette siste alternativet vil innbyggerne i Hof og på Tjøme få den lengste reisetiden på henholdsvis 25 og 27 minutter. For innbyggerne som bor nær Hof sentrum er det 3 minutter kortere kjøretid enn til dagens legevakt i Horten. For innbyggerne som bor nær Tjøme sentrum vil det bli en økning på ca 7 minutter. Kartet som følger viser at en lokalisering av et felles bygg nær Barkåker (rød markering), vil ligge geografisk sentrert i forhold til de grønne merkene som indikerer kommunesentrum i de 9 kommunene. Hof Andebu Re Helse senter NM Vestfold, Barkåker Uansett valgt lokalisering av fellesbygg på strekningen Sem Kopstad, er reiseavstandene i tid og rom svært små. I et nasjonalt perspektiv antar vi at kommunene vil møte liten forståelse og stor undring, dersom samarbeidet skulle strande på grunn av lokalisering. Hvilken plassering av felles bygg medregnet legevakt er så det beste for innbyggerne i de 9 kommunene? PwC mener at god logistikk og trafikal kommunikasjon mot sykehuset i Tønsberg, fleksible muligheter for å utvide arealene til flere byggetrinn og gode parkeringsforhold for brukere og ansatte er viktige hensyn å ta. Et viktig hensyn i lokaliseringsspørmålet er også at det er forholdsvis mange innbyggere i Tønsberg/Nøtterøy området ( av totalt ). PwC anbefaler derfor at det gjøres en grundig analyse av alternative tomter på aksen Kopstad, Barkåker, Sem (nær E-18) og at dette arbeidet starter opp så fort som mulig. 93

STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR

STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR Møteinnkalling Møtested: NB! Engveien Dato: 31.10.2012 Tidspunkt: 15:00 16:00 Ordinært møte i Kommunestyresalen Forfall meldes til møtesekretær

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Samhandling Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Bakgrunn I juni 2009 la regjeringen fram samhandlingsreformen som en stortingsmelding. Vedtatt 27. april 2010 med sitat; Norge bruker

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Handlingsplan 2013. Årsrapport

Handlingsplan 2013. Årsrapport Handlingsplan 2013. Årsrapport Samarbeidsavtalene: Tjenesteavtale for ansettelse av turnusleger Delavtale C) om retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale

Detaljer

Forprosjekt Etablering av et lokalmedisinsk senter i Nordre Vestfold (LMS NV)

Forprosjekt Etablering av et lokalmedisinsk senter i Nordre Vestfold (LMS NV) www.pwc.no Forprosjekt Etablering av et lokalmedisinsk senter i Nordre Vestfold (LMS NV) Rapporten ser nærmere på muligheten for et samarbeid om etablering av et lokalmedisinsk senter mellom kommunene

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF)

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF) xx kommune Delavtale c) mellom xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon mellom NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen Helseregion Sør-Gudbrandsdal Haakon B. Ludvigsen Samarbeid om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen Sammensatt av fem parter Lillehammer kommune Gausdal kommune Øyer

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen Tj.avtale nr. 5 utkast endringer som konsekvens av PLO-varsling 1. Parter Avtalen er inngått mellom xxxxx kommune og Nordlandssykehuset HF (NLSH HF). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold

Detaljer

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Avtale. mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Avtale. mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 5 om retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Delavtale nr. 5 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Arkiv: G00 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Dato: 05.02.2014 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 10.02.2014 Kommunestyret 25.02.2014 Etablering

Detaljer

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Helse og omsorgskomiteen 5. februar 2015 medisinsk - faglig rådgiver Ottar T. Christiansen Akuttutvalgets delrapport 5 utfordringer

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Samhandling i Øst-Finnmark

Samhandling i Øst-Finnmark Berlevåg kommune Båtsfjord kommune Deanu gielda Samhandling i Øst-Finnmark Beskrivelse av et fellesprosjekt for å møte samhandlingsreformens utfordringer Sør-Varanger kommune Januar 2011 Unjárgga gielda

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

Samarbeidsavtale om helhetlig pasientforløp

Samarbeidsavtale om helhetlig pasientforløp Samarbeidsavtale om helhetlig pasientforløp 1 Generelle forhold... 2 1.1 Parter... 2 1.2 Formål og virkeområde... 2 1.3 Lovgrunnlag... 2 1.4 Elektronisk samhandling... 2 1.5 Brukermedvirkning... 3 1.6

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer