PROSJEKTNR.:!30437! GRADERING:!Åpen! DATO:! ! SIDETALL:!91! VEDLEGG:!4!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKTNR.:!30437! GRADERING:!Åpen! DATO:!04.09.2014! SIDETALL:!91! VEDLEGG:!4!"

Transkript

1 RAPPORT&nr.&2&+&2014 Nasjonalkompetansetjenestefor prehospitalakuttmedisin Norwegian*National*Advisory*Unit*on* Prehospital*Emergency*Medicine TITTEL:Triageidenakuttmedisinskekjeden Postadresse: OslouniversitetssykehusHF Ullevålsykehus Postboks4956Nydalen 0424OSLO Besøksadresse: Ullevålsykehus Kirkeveien166 Bygning31B Telefon: Faks: Web:www.nakos.no FORFATTERE:KarolineStadheimHalvorsen,JanErik Nilsen,JanÅgeOlsen OPPDRAGSGIVER:Helsedirektoratet OPPDRAGSGIVERSREF.:SteinarOlsen PROSJEKTLEDER:KarolineStadheimHalvorsen PROSJEKTNR.:30437 GRADERING:Åpen ISBN: DATO: Copyright Nasjonalkompetansetjenestefor prehospitalakuttmedisin(nakos) SIDETALL:91 VEDLEGG:4

2 2 TRIAGE&I&DEN&AKUTTMEDISINSKE&KJEDEN&

3 Innhold 3 Sammendrag 4 Mandat 9 Bakgrunn #juli(kommisjonens#og#Helsedirektoratets#evaluering#av#triage#ved#regjeringskvartalet#og# Utøya# 11 Øvrig#utvikling#innen#den#akuttmedisinske#kjeden#som#bakgrunn#for#prosjektet# 13 Triage#og#triagesystemer# 16 Kartlegging#av#dokumentasjonsgrunnlaget# 25 Kartlegging#av#nåsituasjon* 26 Dokumentasjonsgrunnlagetfortriageidenakuttmedisinskekjeden 29 Dokumentasjonsgrunnlaget#for#prehospital#triage# 29 Dokumentasjonsgrunnlaget#for#triage#i#akuttmottak# 30 Dokumentasjonsgrunnlaget#for#triage#i#den#akuttmedisinske#kjeden# 31 Dokumentasjonsgrunnlaget#for#implementerte#triagesystem#i#Norge# 31 Kartleggingavnåsituasjon 35 Erfaringer#med#bruk#av#triagesystemer#i#den#akuttmedisinske#kjeden# 35 Intervjuer#av#ressurspersoner#innen#triagefeltet# 36 Nasjonal#kartlegging#av#bruk#av#triagesystemer#ved#legevakt# 40 Nasjonal#kartlegging#av#bruk#av#triagesystemer#ved#akuttmottak# 45 Bruk#av#triagesystemer#på#tvers#av#leddene#i#den#akuttmedisinske#kjeden# 49 Meninger#om#innføring#av#ett#nasjonalt#triagesystem#i#den#akuttmedisinske#kjeden# 50 Oppsummering#av#kartleggingen# 51 Diskusjon 53 Begrepsavklaringerogoversiktoverforkortelser 63 Referanser 66 Vedlegg 69 Vedlegg#1#Intervju# Triage#i#den#akuttmedisinske#kjeden # 69 Vedlegg#2a##Spørreundersøkelse#til#ambulansetjeneste#og#akuttmottak# 70 Vedlegg#2b#Spørreundersøkelse#til#legevakt# 81 Vedlegg#3#Tabeller#med#regional#og#fylkesvis#oversikt#over#triagesystemer#som#anvendes#i# ambulansetjenesten,#ved#legevakt#og#akuttmottak# 89

4 4 Sammendrag Etterterrorhendelsene22.juli2011fikkHelsedirektoratetioppdragfraHelse^og omsorgsdepartementetåstyrkedetakuttmedisinskefeltetogåforeståenkoordinertoppfølgingav anbefalteoppfølgingstiltak.ettavdeprioriterteoppfølgingstiltakeneomhandlernasjonale retningslinjerforhastegradsvurderingogprioritering(triage)avpasienter.ijuni2013utgav Helsedirektoratetennasjonalveilederformasseskadetriage.Foratmasseskadetriageskalfungere optimaltvedkriserogkatastrofer,børsystemetlignemestmuligpådetsystemetmanhartildaglig, jflikhetsprinsippet.vedutviklingogimplementeringavennasjonalveilederformasseskadetriageer detderforbehovforåvurderetriagesystemenesombrukesidenakuttmedisinskekjedenveddaglig driftogomdetogsåernødvendigmedennasjonalretningslinjefordissesystemene. SomendelavoppfølgingstiltaketsomomhandlertriageharNasjonalkompetansetjenestefor prehospitalakuttmedisin(nakos)fåttioppdragfrahelsedirektoratetåutarbeideenrapportmeden vurderingavtriagesystemenesomanvendesidenakuttmedisinskekjeden.rapportenskal beskriveihvilketomfangtriagebenyttesideulikedeleneavtjenesten& beskrivehvilketypertriagesystemersomfinnes& anbefaleomdetbørstilleskravtilenetablerttriageløsningforenheteriden akuttmedisinskekjeden& anbefaleomdeternødvendigmedenenhetligtriagemodellnasjonalt.& SidenimplementeringenavNorskIndeksforMedisinskNødhjelp(Indeks)iAMK^sentralenei1994, harbrukenavtriagesystemeridenakuttmedisinskekjedenværtøkende.systemersomertattibruk erindeks,manchestertriagesystem(mts),rapidemergencytriageandtreatmentsystem(retts) ogsouthafricantriagescalenorge(satsnorge).foråsynliggjørelikheterogforskjellermellom systemeneredegjøresdetirapportenforutviklingstrekk,strukturogtriagemetodeforindeks,mts, RETTSogSATSNorge.Deviktigsteforskjellenemellomsystemeneerforskjelleridefinisjonerog terminologi,uliktantallhastegraderogomsystemenebrukerprosesstriageellerikke.enutfordringi forholdtiletenhetligsystemforhelekjedeneratingenavsystemeneharmodulersomertilpasset brukialleleddeneikjeden. GrunnlagetforNAKOSsineanbefalingerbeståravtohoveddeler:enkartleggingav dokumentasjonsgrunnlagetfortriagegjennomsystematiskelitteratursøk,ogenkartleggingav nåsituasjongjennomerfaringsinnhentingogennasjonalspørreundersøkelsesomomhandlerbrukav triageiambulansetjenesten,legevaktogakuttmottak.

5 5 Engjennomgangavdokumentasjonsgrunnlagetfortriagesystemeridenakuttmedisinskekjeden visermanglendedokumentasjonforeffektenavåbruketriagesystemerprehospitaltogeffektenavå brukeetttriagesystempåtversavtoellerflereleddidenakuttmedisinskekjeden.dokumentasjonen fortriagesystemerbruktiakuttmottakogforsystemenesomertattibrukinorgeerogså manglendeellerbegrenset.detmanglerstudiernasjonaltoginternasjonaltsomsammenligner systemenedirekte. EnsentraldriverforimplementeringavtriagesystemererHelsetilsynetslandsomfattendetilsynved akuttmottaki2007.tilsynetavdekketatflereavvirksomhetenemangletetforsvarligsystemforå prioriterepasientervedankomsttilmottaket.øktfokuspåpasientsikkerhet,øktpågangavpasienter ogetopplevdbehovhoshelsepersonellforenmersystematiskhastegradsvurderingerogsåviktige drivereforimplementeringavtriagesystem.deterforventningeromatsystemeneskalgikvalitativt bedrepasientomsorg,bedrepasientsikkerheten,føretilmereffektivressursutnyttelseogbedre samhandlingmellomaktøreneidenakuttmedisinskekjeden.erfaringerviseratimplementeringav triagesystemharbedretpasientsikkerhetengjennomstandardiseringogsystematiseringav informasjonsinnhenting,pasientundersøkelsenogobservasjonavpasienten.flerepekerpåat dokumentasjonenavvitaleparametreharblittbedre.erfaringerviserogsåatbrukavtriagehar bedretsamhandlingogkommunikasjonmellomaktøreneikjeden. Dennasjonalekartleggingenavbrukavtriagesystemeriambulansetjenesten,akuttmottakog legevakthaddehøysvarprosent.kartleggingenviseratsystemerforhastegradsvurderingog prioriteringerimplementerthosdeflesteakuttmottak(97%)ogambulansetjenester(72%).ved mottakavtelefonhenvendelsertillegevaktbruker68%indeksog56%brukertelefonråd.få legevakter(6%)anvendertriagesystemenemtsellerrettsveddirekteoppmøtepålegevakten,og 8%anvenderlokaltutarbeidetetriagesystemer. Egenrapportertandelavtotaltantallpasientersomtriageresvariererframindreenn29%tilover79 %iambulansetjenesten,mensdeflesteakuttmottakenetriagerermerenn79%avtotaltantall pasienter.kartleggingenviserogsåatdeterstoreforskjellerihvorhyppigakuttmottakeneog legevakteneoppleverkøpågrunnavatpågangenavpasienteroverskridertilgjengelige legeressurser.deflesteakuttmottakene(90%)oppleversværthyppigellerhyppigkømens79%av legevaktenesjeldenelleraldrioppleverkø.kartleggingenviseratvalgavtriagesystemiettleddiden akuttmedisinskekjedentroligpåvirkervalgavtriagesystemisamarbeidendeledd.mtsharikkeen egenmodulforambulansetjenesten.detersannsynligatdetteerenbidragendefaktortilatdet entenertattibruketlokaltutvikletsystemelleratdetikkeinnførttriagesystemi ambulansetjenestendermtsanvendesisamarbeidendeakuttmottak.

6 6 Detmanglerdokumentasjonsgrunnlagforåkunnegienevidensbasertanbefalingomdetbørstilles kravtilenetablerttriageløsningforleddeneidenakuttmedisinskekjeden.desistesyvårenehardet skjeddenbetydeligøkningibrukavtriagesystemer.dettolkessometopplevdbehovfor beslutningsstøtte,kvalitetssikringogstandardiseringavakuttmedisinsketjenester.deterviktigå understrekeatettriagesystemikkekanveieoppformanglenderessurserellermanglende kompetanseogerfaringhoshelsepersonellet.prosesstriage,hvorkontaktårsakoghastegradkobles tilbeslutningeromhvilkeressurserogbehandlingsnivåpasientenharbehovfor,vilbidratilenmer bevisstpraksisvedrørenderessursbrukbådepåsystem^ogindividnivå.prosesstriagevilogsåbidratil åsikrepasienteneliktilgangpåhelseressurser.nakosanserdenneutviklingensompositiv,og menerdeterviktigåunderstøttearbeidetvedåinnførekravomatalleleddeneiden akuttmedisinskekjedenskalimplementeretriagesystemunderfølgendeforutsetninger: Detbøretableresetforskningsprogrammedstudiersomevaluerereffektenav triagesystemerprehospitaltogeffektenavåbruketriagesystemeritoellerflereleddiden akuttmedisinskekjeden. o Detbørgjennomføresstudiersomserpågradavover^ogundertriageideulike systemeneslikatdetermuligåevalueretriagesystemeneseffektpå pasientsikkerhetogressursbruk. o Deterbehovforflerekontrollertestudiermedbedreegnetdesignforåevaluere reproduserbarhetenogvaliditetentiltriagegenereltogtildeenkeltesystemene. o DeterbehovforvalideringavIndeks. Deterbehovfornorskestudiersomvurderereffektenavdeuliketriagesystemene,ogsom direktesammenlignerdepublisertetriagesystemenesomerimplementertinorge.peridag erdeflestevalideringsstudieneavdeulikesystemeneutførtilandsomikkeharenlikesterkt utvikletprimærhelsetjeneste. IngenavdepublisertetriagesystemenesomerimplementertiNorge(MTS,RETTSogSATS Norge)harmodulersomertilpassetbrukialleleddidenakuttmedisinskekjeden.Detmå iverksettesprosjekterforutviklingavmodulerslikatdetermulighetforsamarbeidende enheterikjedenåbrukesammesystem. Detvilhosalleenheterikjedenværeengruppepasientersomikkeharbehovfor hastegradsvurdering.detbøropprettesenkonsensusgruppemedrepresentanterfraalle leddeneikjedenogfradenorskefagmiljøeneinnenmts,rettsogsatsnorgesom utarbeiderenkonsensusforhvilkepasientersomikkeskaltriageres. DenakuttmedisinskekjedeniNorgetilpassersegbetydeligevariasjoneribefolkningstetthet, geografi,tilgangpåressurser,nærhettilsykehusetc.dissevariasjoneneerenutfordringi

7 7 forholdtilstandardiseringavtjenesten.detbørtilstrebesnasjonallikhetsålangtdetlarseg gjøre,ogetminstekravmåværeattiltaksomanbefalesitriagesystemenesamsvarermed tiltakisystemenesombrukesavsamarbeidendeenheter.deteruheldigom helsepersonelletmåbeherskefleresystemer.anbefalingeritriagesystemenemåogså samsvaremednasjonaleretningslinjeriakuttmedisin. Begrepetenhetligtriagemodellimandatetåpnerforenvurderingavettnasjonalttriagesystemeller etfellesrammeverkfordeulikesystemene.detmanglerforskningsomdirektesammenlignerde uliketriagesystemeneogsomgirsvarpåhvilketsystemsomgirbestutfallforpasienten.valgavett systemvillederformåttebaseresegpåensubjektivvurderingavhvilketsystemsomerbestegnet fordennorskehelsetjenesten.nakosfraråderutviklingavetegetnorsksystem,oganbefaleratet eventueltnasjonaltsystembaserespåetalleredepubliserttriagesystem.systemetmåkunne tilpassesdennorskeorganiseringenavhelsetjenesten. Forskjellermellomdeimplementertetriagesystemenekanskapeutfordringervedsamhandling mellomaktøreneikjeden.uliktantallhastegrader,ulikbenevnelseavhastegraderogforskjelleri terminologiereksemplerpåforskjellersomkanføretilkommunikasjonsbristmellomsamarbeidende enheterikjeden. NAKOSvurdererdetsomnødvendigatdetgjennomenkonsensusprosessetablereset rammeverkfortriagesystemerhvordetutarbeidesfellesdefinisjonerogbenevnelserforde ulikehastegradene. Detbørstilleskravtilattriagesystemenefølgervitenskapsbaserteanbefalinger.For eksempelbørdetstilleskravtilattriagesystemeneskalværefemgradige.detbøropprettes etnasjonaltorgansomsørgerforoppdatertkunnskappåfeltetogsomutarbeiderkravtil systemene. Brukavenenhetligtriagemodellnasjonaltgirmulighetforenheteneikjedentilågitilbakemeldinger tilsamarbeidendeaktørerbakoverikjedenhvorvidthastegradsvurderingensamstemtemedegen vurdering.denneformenforevalueringkanbidratilkontinuerligfagutviklingbådepåsystem^og individnivå.oppfølgingavtriagesystemetiformavkvalitetsmålingerogjusterendetiltaker nødvendigforatsystemeneskalhatilsiktetfunksjon.intervjuermederfarneklinikereavdekkeren bekymringforattilstandersomsepsisogalvorligetilstanderhoseldremeduspesifikkesymptomer ikkefangesopp.detfinnesingenkvalitetssystemersomfangeroppsystematiskundertriageav alvorligetilstander.

8 8 Detbørgjennomenformalisertkonsensusprosessopprettesenighetomhvilkekvalitetsmål somskalanvendesvedevalueringavtriagesystemene,ogutarbeidesfellesdefinisjonerog fellesmetoderforinnhentingavenhetligedata. Kvalitetsmålenebørværeprosessindikatorersomforeksempelmålerandelpasientersom triageresogtidfratriagetillegetilsyn.detmåogsåutviklesresultatindikatorersommåler utfalliformavkomplikasjoner,dødelighet,pasienttilfredshet,etc. Detbøropprettesetsystemsomfangeroppsystematiskundertriageavalvorligetilstander. Ansvaretforsystemetbørliggehosetnasjonaltorgansomovervåkerhvilkealvorlige tilstanderogpasientgruppersomikkefangesoppavtriagesystemene,ogkoordinerer prosjektersomsikterpååbedresystemenesoghelsepersonelletsevnetilåidentifiseredisse tilstandeneogpasientgruppene. Implementeringogkvalitetssikringavtriagesystemerialleleddidenakuttmedisinskekjedenvilbidra tiløktforståelseformetodikkenimasseskadetriage.ienmasseskadesituasjonvildenviktigste effektenavkvalitetssikredetriagesystemeranvendtidagligdriftværeatkjedensåtidligsom ressurssituasjonentilsierdet,harevnetilåskifteframasseskadetriagetiltriagesystemersom optimaliserervurderingogbehandlingavpasientene.

9 9 Mandat Nasjonalkompetansetjenesteforprehospitalakuttmedisin(NAKOS)harfåttioppdragfra Helsedirektoratetåutarbeideenrapportmedenvurderingaveksisterendeverktøyfor hastegradsvurderingogprioritering(triage)idenakuttmedisinskekjeden. NAKOSerendelavAvdelingforforskningogutvikling(FoU),Akuttklinikken,Oslouniversitetssykehus HF.NAKOSskalbidratilåsikrekompetansebyggingogkompetansespredninginnenfor akuttmedisinen.kompetansetjenestenskalbidramedforskningogfagutviklinginnenfagfeltet.dette innebærerforskningiegenregi,samtåbidratilforskningogfagutviklingiandremiljøerforåbygge oppnasjonalkompetanse.tjenestenforutsettesåfølgeinternasjonalfagutviklingogvedbehovbidra tiletableringogkvalitetssikringavnasjonalefagligeretningslinjerognasjonalemedisinske kvalitetsregistreinnenforfagområdet. IforbindelsemedHelsedirektoratetsoppfølgingetter22.julioggenerellstyrkingavdet akuttmedisinskefelteterdetbehovforåkartleggenåsituasjonogvurderebehovfornasjonale retningslinjer.helsedirektoratetharidenforbindelsegittnakosioppdragåvurdereeksisterende verktøyforhastegradsvurderingogprioritering(triage)iheledenakuttmedisinskekjeden. Vurderingenskalomfattenorskmedisinskindeksogdeandretriagesystemenesomeribrukiden akuttmedisinskekjeden^manchestertriagesystem(mts),rapidemergencytriageandtreatment System(RETTS)ogSouthAfricanTriageScale(SATS). Rapportenskal beskriveihvilketomfangtriagebenyttesideulikedeleneavtjenesten beskrivehvilketypertriagesystemersomfinnes anbefaleomdetbørstilleskravtilenetablerttriageløsningforenheteriden akuttmedisinskekjeden anbefaleomdeternødvendigmedenenhetligtriagemodellnasjonalt. Prosjektgruppenharbeståttavprosjektleder/legeKarolineStadheimHalvorsenogfølgende medarbeiderevednakos: Dagligleder/overlegeJanErikNilsen Seniorforsker/overlegeDr.Med.LarsWik ProfessorII/overlegePh.D.JoKramer^Johansen Ph.D.^stipendiat/legeJan^ÅgeOlsen

10 10 SeniorrådgiverLarsDidrikFlingtorp SeniorrådgiverKnutStyrkson RegisterlederIngvildB.Tjelmeland LederassistentNoraSeland Referansegruppenharbeståttav: JosteinDale;Overlege,MottaksavdelingenSt.Olavshospital GretheDølbakken;Enhetsleder,AkuttmottakSørlandetsykehusHFKristiansand HeidiBrevik;Avdelingssjef,AkuttmottakHaukelanduniversitetssjukehus MaritRøedHalvorsen;Avdelingssykepleier,fagutvikling/McSAllmennlegevakten HelseetatenOslokommune VivviBjørnø;Seksjonsleder/overlege,AkuttmedisinskseksjonSykehusetiVestfold^Tønsberg HF IngridHjulstadJohansen;ForskerII,Nasjonaltkompetansesenterforlegevaktsmedisin ToneMorken;Nestleder,Nasjonaltkompetansesenterforlegevaktsmedisin VivianMidtbø;ForskerIII,Nasjonaltkompetansesenterforlegevaktsmedisin KristinePedersen;Sykepleiermedvidereutdanningiakuttsykepleie,BarnemottaketSt. Olavshospital OleMagnusFilseth;Overlege/anestesilege,AkuttmottakogobservasjonspostenUNN Tromsø StineEngebretsen;Fagutviklingssykepleier,AkuttklinikkenOslouniversitetssykehusHF HåvardLarsen;Paramedic,VestreVikenHF GermarSchneider;Overlegeogmedisinskansvarlig,LegevakteniAskerogBærum HildeFredriksenRikheim;FagutviklerAMK,PrehospitalklinikkVestreVikenHF

11 11 Bakgrunn Helse^ogomsorgsdepartementet(HOD)hargjennomStortingsproposisjon1S2012^2013(1)og tildelingsbrevgitthelsedirektoratetioppdragåstyrkedetakuttmedisinskefeltet. Iproposisjonenomtaleshelsesektorenskrisehåndteringsevnesettilysavterrorangrepenemot regjeringskvartaletogutøya22.juli2011.helsedirektoratetharfåttioppdragåforeståen koordinertoppfølgingavanbefalteoppfølgingstiltaki22.juli^kommisjonensoghelsedirektoratets rapport.sammenmedderegionalehelseforetakene,fylkesmennene,kommuneneogandreberørte fagmiljøerskaldirektoratetbidratilenbestmulighelseberedskapoghelseinnsatsvedfremtidige kriser. ItildelingsbrevetfraHODtilHelsedirektoratet, Oppdragomoppfølgingaverfaringeretter22.juli 2011 (2),angirdepartementethvilkeoppfølgingstiltaksomskalprioriteres.Ettavdeprioriterte oppfølgingstiltakenegjeldernasjonaleretningslinjerfortriageringavpasienter. 22.juli7kommisjonensogHelsedirektoratetsevalueringavtriageved regjeringskvartaletogutøya INOU2012:14 Rapportfra22.juli^kommisjonen (3)konkludererkommisjonenmedattriageutført påskadeplasservedregjeringskvartaletvarsværtgodogverdifull.triageutførtpåsamleplassenog tovedutøyabeskrivessomeffektiv,ogatdetheletidenvartilstrekkeligkapasitetfortriageog transportvidere.detvarerfarneanestesilegerogtraumekirurgersomgjennomførtetriageav pasienterpåsamleplasserogakuttmottak. Helsedirektoratetkonkludererogsåisinrapport, Helseinnsatsenetterterrorhendelsene22.juli 2011.Læringforbedreberedskap (4),attriageringenbleutførtmegetgodtogatdetblegjortgode beslutningervedtriagering.dettesettesisammenhengmedatdetvarrutinerteakuttmedisinere somutførtetriageringen. Helsedirektoratets*vurdering*av*triage*utført*ved*regjeringskvartalet:Detbleikkeforetattvesentlig undertriageringvedregjeringskvartalet.baretopasienterav69skaddebleoverflyttettilsykehus etteratdeinitialthaddeblittvurdertvedlegevakten.treavtipasientersombletransporterttilous, Ullevålkunneværtbehandletvedetannetogmindrespesialisertsykehusutenvesentligtapav behandlingskvalitet.pådettetidspunktethaddeullevålnødvendigbehandlingskapasietet,og overtriageavdissepasientenefikksåledesingennegativekonsekvenser.(4) Helsedirektoratets*vurdering*av*triage*utført*ved*Utøya:*VedUtøyabledetforetattnoe undertriagering.syvav35pasientersomblefraktetfrautøyatilringerikesykehushaddesåalvorlige

12 12 skaderatdesenerebleoverflyttettiltraumesenteretvedous,ullevål.evalueringentil HelsedirektoratetavdekkerogsåatdetbleforetattovertriagevedUtøya.ISS^scoreforgruppenav pasientersombletransporterttilullevålfrautøyaindikererenpasientgruppemedalvorligeskader, menatdetipasientgruppenlikevelvarpasientersomkunneværtbehandletvedandresykehusuten atbehandlingskvalitetenvilleblittvesentligredusert.overtriageringenfikkingennegative konsekvenserpågrunnavuutnyttetbehandlingskapasietetvedullevål.blantpasientenesomble innlagtpåringerikesykehuskunneflereblittbehandletvedringerikeinterkommunalelegevaktsom ersamlokalisertmedakuttmottaket.helsedirektoratetpekerpåunder^ogovertriagenvedutøya somenindikasjonpåsviktendeprehospitaltriage.(4) IsinrapportkonkludererHelsedirektoratetmedatetfellestriagesystemvilbidratilålegge forholdenetilretteforregionaleoglokalepraktiskeløsningerpåsammegodenasjonalenivå.god triageringvilistorgradværeavhengigavatdeteretablertetenhetligtriagesystemisituasjonerhvor tjenesterfraulikeforetakskalsamhandle,ogisituasjonerhvormanikkedisponererrutinerte akuttmedisinere.(4) AnbefalingerfraHelsedirektoratetsomgjeldertriage: Sykehusoglegevaktersomersamlokalisertemågjennomgårutinenedeharforsamarbeid ogtriageringavpasientervedstørreulykkerellerandrehendelsersommedførerstor tilstrømningavpasienter. Arbeidetmedforskningogfagutviklinginnenakuttmedisinbørstyrkes.Utviklingav undervisningsopplegg,prosedyrerogsamarbeidsrutinerkanværedeleravdette.deter naturligatlandetsakuttmedisinskekompetansemiljøstårsentraltidettearbeidet.(4) Somendelavoppfølgingenetterhendelsene22.juliutgavHelsedirektoratetijuni2013ennasjonal veilederformasseskadetriage(5).veilederenerharmonisertmedalleredeimplementertesystemer forhastegradsvurderingogprioriteringavsykeogskaddeforåsikrelikhetisymbolikkogtankegang. Iveilederenomtalesdissesystemenesomhverdagstriageogdefineressomkvalitetssystemersom ogsåbrukesiordinærdriftvedenkeltehelseforetak(5).tradisjoneltdelesuliketypertriageinnetter situasjonenellerkontekstentriageutføresi^foreksempeltriageiakuttmottak,telefontriage,triage vedulykkerogtriagevedkatastrofer. Vedenkatastrofekanmangelenpåressurserværeenorm.Iensliksituasjonkanenikkegialle pasienteroptimalbehandling,ogenvelgeråbrukesystemersomgjøratensparertidved

13 13 hastegradsvurderingogprioriteringavpasienter.eksemplerpåtriagebruktvedkatastrofeer grovtriage 1 ogindividuellmasseskadetriage 2 (5). Enavgrunnenetilatmasseskadetriagemåharmoniseremedtriagesystemerbrukttildagligerat helsepersonelletogsåvedkatastroferarbeiderietkontinuumavgradavmangelpåressurser.så tidligsomressurssituasjonentilsierdet,skaldetskjeenovergangframasseskadetriagetil hverdagstriage.eksempel:vedoppstartavambulansetransporttilsykehusmedenpasienti ambulansenharpersonellettilstrekkeligeressursertilåoptimaliserevurderingogbehandling. Situasjonentillaterdaatpersonelletgåroverframasseskadetriagetilhverdagstriage. Enannengrunntilatmasseskadetriagemåharmoniseremedtriagesystemerbrukttildagliger likhetsprinsippet.likhetsprinsippeterettavdeoverordnedeprinsippeneforaltsikkerhets^og beredskapsarbeid;ansvar,likhet,nærhetogsamvirke.prinsippeneansvar,likhetognærhetble introdusertist.meld.nr.17(2001^2002)samfunnssikkerhet veientiletmindresårbartsamfunn (6).Likhetsprinsippetinnebæreratdenorganisasjonmanopererermedunderkriser,børlignemest muligpådenorganisasjonenmanhartildaglig.begrunnelseneratsåvelindividersom organisasjonerfungererbest,ikkeminstunderpress,nårdekanløsesinearbeidsoppgaverihenhold tilkjenteprosedyrerogregelverk(3). Foratetenhetligsystemformasseskadetriageskalfungereoptimaltvedkriserogkatastroferogfor atenskalkunneoppnåsammenivånasjonalt,erdetnødvendigåvurderesystemenefor hastegradsvurderingogprioriteringsombrukestildaglig.detmåvurderesomdeternødvendigmed ennasjonalretningslinjefordissesystemeneforåkunnegjøreenoptimalhastegradsvurderingog prioriteringvedallegraderavressursmangelogforåoppfyllelikhetsprinsippet. Øvrigutviklinginnendenakuttmedisinskekjedensombakgrunnforprosjektet Helsetilsynetutførtei2007etlandsomfattendetilsynmedforsvarlighetogkvalitetiakuttmottaki somatiskspesialisthelsetjeneste.isinrapport(7)konkludertehelsetilsynetmedatflereav virksomheteneitilsynetmangletetforsvarligsystemforåprioriterepasientenenårdekommertil akuttmottaket.undertilsynetbledetavdekketatlegerogsykepleiereikkevarenigeomhvilke pasientersomtrengtemedisinskhjelpførst.vedstorpågangiakuttmottaketoppstoddetlang ventetidhvorpasientermeduavklartetilstandermåtteventeifleretimerpålegensundersøkelseog diagnostisering.imangetilfellerbleikkepasientenegodtnokfulgtoppiventetiden.helsetilsynet 1 Grovtriage:Denenklesteformfortriagesomeraktuellvedmasseskadesituasjonerellerstoreulykker.Hensiktenerå grupperedeinvolverteutfraderesresponspåverbalkommando.grovtriagebenyttesoftestsominnledningførindividuell triageogbaserersegpåådeleinnmenneskemengdenigruppene liggerstille, kanikkegå og gårselv.(5) 2 Individuellmasseskadetriage:Prioriteringavenstorgruppeskaddebasertpåenforenkletogmegetraskklinisk undersøkelseavhverenkeltperson.utfraflytskjemaerog/ellertabellerforvitalekliniskeparametreangisdeten prioriteringsgruppetildenenkeltepasient.(5)

14 14 meneratprioriteringssystemerersærligviktigiperiodermedstorpågangavpasienter.systemet skalhasomfunksjonågiretningtilogunderstøttearbeidsprosesseneiakuttmottaket,hjelpe personalettilikkeåoversealvorligelidelserogbidratilatdesomeralvorligstsykefårhjelpførstog atbehandlingstartesinnenkorttid(6).helsetilsynetstilsynogkonklusjonharværtenpådriverfor implementeringavtriagesystemerinorskeakuttmottak. I2010bledetgjennomførtentverrsnittsundersøkelse(8)blantnorskeakuttmottakforåkartlegge brukavtriage.undersøkelsenavdekketvarierendebrukogorganiseringavtriage.45av56norske akuttsykehus(80%)deltok.34(76%)angaatdebruktetriageskalaer,ogavdisseanvendte17(50%) egenkomponerteskalaer.(8)deterikkeinnførtetnasjonaltsystemfortriageavpasienterved ordinærdriftinorge.iløpetavdesisteårenehartriagesystemerblittimplementerti ambulansetjenester,legevakterogakuttmottakutenatdetnødvendigviserenighetpåregionaltnivå ellerinnadihelseforetakeneomhvilketsystemsomskalimplementeres.detteeruheldigfor samhandlingenmellomenheteneidenakuttmedisinskekjedenogisituasjonerhvorressurserfra ulikeforetakskalsamhandle. Aktivitetenøkerhosalleenheteneidenakuttmedisinskekjeden.Tjenestenhargjennommedisinsk utviklingstadigbedrebehandlingstilbudoggevinstenavraskbehandlingvedakuttetilstanderblir større.totalthardetpålandsbasisværtenøkningiantallakuttinnleggelsermed3^5%desenereår (9).AMK^sentralenehaddeenøkningpå5,7%avsamtalertil113fra2011til2012,mensantall ambulanseoppdragmedbilellerbåtøktemed5,8%isammetidsperiode(10).omorganiseringav kommunallegevaktogdetakuttmedisinsketilbudetvedsykehuseneførertiløktbrukav ambulansetjenester.størrelegevaktdistrikt,etableringavstasjonærelegevakterogreduksjoni sykebesøkbidrartiløktbrukavambulanseforåbringepasientertillegevakt.funksjonsfordeling mellomsykehuseneogsentraliseringavbehandlingstilbudinnebærerogsåøktbrukavambulanseog atambulanseneerlengreuteavsittprimærområde(11).spekteretavpasientersomtashåndomi kjedenerbredt,ogspennerfrapasienterutenumiddelbarthjelpebehovtilpasientermedtidskritiske tilstander 3.Øktbrukavtjenesteridenakuttmedisinskekjedenhvortilgangenpåressurserer begrenset,gjørdetnødvendigåidentifisereogprioriterepasientermedtidskritisketilstander. Helsepersonellsomarbeideriakuttmedisinsketjenesterutenforsykehusmåtaenbeslutningom hvilketbehandlingsnivåsomgirdenenkeltepasientbestkvalitetpåbehandlingen.samtidigskal behandlingskapasitetenpåallenivåerutnyttesutentapavkvalitetibehandlingen,jfleon^ 3 Tidskritisketilstander:Akuttehendelserhvordeterdirektesammenhengmellomsykdomsutfallelleroverlevelseogtid frasymptomdebuttilbehandlingstarter(11)

15 15 prinsippet 4.Sentraliseringogspesialiseringavsykehusenesakuttfunksjonergirflere behandlingsnivåerogbidrartiløktkompleksitetidenakuttmedisinskekjeden. Tradisjoneltrefererertriagetilfordelingavbegrensedemedisinskeressurserbasertpåenrelativ hastegradsvurdering.betingelsenforbrukavtriageerdamangelpåhelseressurser.idenne tradisjonenanseshastegradsvurderingsomunødvendigisituasjonerhvorressurseneertilstrekkelige tilåhåndtereallemedisinskebehovutenforsinkelse.utviklingeninnendetakuttmedisinsketilbudet tilbefolkningenreiserspørsmålometenhetligtriagesystem,ogsåisituasjonerutenmangelpå helseressurser,eretegnetverktøyforåunderstøttearbeidsprosesseneidenakuttmedisinske kjeden.prosesstriageertriagesomitilleggtilåværeetverktøyforhastegradsvurderingharet logistiskperspektiv.meddetmenesattriagesystemenepåbakgrunnavkontaktårsakoghastegrad anbefalertiltaksombøriverksettes.eksempel:*vedrødhastegradskalamk^sentralenpåbakgrunn avretningslinjerinorskindeksformedisinsknødhjelpumiddelbartvarsleambulanseog legevaktlegeidetaktuellelegevaktdistriktet. Vedspørsmålomdetbørstilleskravtilatalleenheteneidenakuttmedisinskekjedenskaltaibruk triagesystemmådettasstillingtilhvilkenfunksjonsystemetskalha.skaltriagesystemervære verktøyforhastegradsvurderingogprioriteringavpasienterisituasjonermedbegrensederessurser? Ellerskaltriagesystemerogsåværeetverktøyforsamhandlingikjedenogetvirkemiddelfor standardiseringvedforeksempelåanbefalehvilketiltaksomskaliverksettesoghvilket behandlingsnivåpasientenharbehovfor? NAKOSharisinutredninglagtvektpååfinnegodedefinisjonerfordeulikebegrepeneinnen triagefeltet.ensærligutfordringharværtåfinnedefinisjonersomkanskapeenfellesforståelsefor skilletmellomtriagesystemer,prosesstriageogbeslutningsstøtteverktøy.godedefinisjonerer nødvendigforenfellesplattformidiskusjonersomomhandlerhvilkeeffekterenkanforventeavet system,samtforvalgavmetodervedevalueringavsystemene. Triagesystem:Ettriagesystemkandefineressometverktøysombrukesforåfastsette hvilkenhastegradpasientenhar(12).triagesystemereretglobaltutbredtverktøyfor risikostyringihelsetjenesten.medrisikostyringmenesensystematiskogstrukturert fremgangsmåteforåkartlegge,analysere,planleggeogprioriteretiltakogfølgeopprisiko. Formåletmedtriageringeråfangeopppasientenemedakuttbehovforhelsehjelpellerhøy risikoforforverringavsintilstandogsikreatdefårbehandlingførst. 4 LEON^prinsippet=tiltakpålavesteffektiveomsorgsnivå

16 16 Prosesstriage:Enhastegradsvurderinglederinoentriagesystemerfremtilanbefalingerom behandlingstiltakellerhvilketbehandlingsnivåpasientenskaltil.dennetilleggsfunksjoneni ettriagesystemkanbenevnessomprosesstriageellerprosessfokusert^triage.prosesstriage kandefineressomettriagesystemsomitilleggtilenhastegradsvurderinginkludereret logistiskperspektiv.(12) Beslutningsstøtteverktøy:Etbeslutningsstøtteverktøysettersammenfleretyperinformasjon ogfungerersomenstøttevedbeslutningstagning.ienmedisinskkontekstutgjør triagesystemerbareendelavbeslutningsstøtteverktøyet(13).indeksereteksempelpået beslutningsstøtteverktøy. Triageogtriagesystemer Begrepettriagekommerfradetfranskeverbet trier *sombetyrskillefrahverandre,sileeller selektere.triagebrukesidagutelukkendeienmedisinskkontekstomhastegradsvurderingog prioriteringavpasienter.detførsteoffisielletriagesystemetforsystematiskfordelingavressurser blantskaddeoppstodpå1800^talletogbleutvikletavbarondominique^jeanlarrey,somvar sjefskirurginapoleonshær.formåletmedtriagesystemetvaråbehandleogevakueredesom trengteakuttbehandlingmest.(14;15) Underførsteogandreverdenskrigbledettattibruknyevåpensommaskinpistoler,gassog bombefly.denyevåpneneskapteetuvanligstortantallskadde,noesommedførteetøktbehovfor triage.samtidigblenyetyperbehandlingsompenicillinogplasmatilgjengelig.undervietnamkrigen redusertebrukavhelikoptretidfraskadetildefinitivbehandling.enøkningiantallskaddesamtidig sommuligheteneforbehandlingblebedreskapteenøkendeubalansemellombehovogressurser. Detoppstoddermedogsåetbehovforenbeslutningstagningomhvordanressurseneskullefordeles. Tildetteformåletbletriagesystemertattibruk.(14;15) Triageiakuttmottak,hvorkøentillegetilsynbleorganisertutframedisinskhastegrad,bleinnførtpå 1950^talletiUSAogoppstoddaventetidentillegetilsyn kunnekommeoppifleretimer(16).frausa spredtetriagesegførsttilaustraliaogcanada.iløpetavsluttenav1990^talletogbegynnelsenav 2000^talletharbrukavtriagesystemerspredtsegtilstoredeleravverden.Før1990^talletvar triageskalaenetregradige.detvistesegimidlertidattregradigetriageskalaerdifferensiertefordårlig mellompasienterogatdeflestepasientenetiltrossforuliksykdommedulikalvorlighetsgradble triagerttil triagenivå2.denaustralskeakuttlegenfitzgeraldpublisertei1989enavhandling(17) somomhandletdette,noesomresulterteidenfemgradigetriageskalaenipswichtriagescale. Senereforskningbekrefterattre^ogfiregradigetriageskalaerdifferensiererfordårligmellomulike alvorlighetsgrader(18),ogalleutbredtetriageskalaersommts,retts,australasiantriagescale

17 17 (ATS),CanadianTriageandAcuityScale(CTAS)ogEmergencySeverityIndex(ESI)harfem hastegrader. Norsk&Indeks&for&Medisinsk&Nødhjelp& Norskindeksformedisinsknødhjelp(Indeks)eretbeslutningsstøtteverktøysombleutvikletgjennom etsamarbeidmellomdennorskelægeforeningoglaerdalmedicali1994.iarbeidetdeltok helsepersonellmedlangakuttmedisinskerfaringinnenprimær^ogspesialisthelsetjenesten.indeks blelagetmedutgangspunkticriteriabaseddispatch(cbd) 5 innførtiambulansetjenestenikings County,Washingtoni1990.Systemetbleutarbeidetmedmålomåkunneutløseressursermedriktig kompetansenivårelaterttilpasientensmedisinskebehov(als 6^ellerBLS 7^enhet),samtfastsette riktighastegrad.kriterienefornivåoghastegradblesattavmedisinskeledereitjenesten. TidsfristenforimplementeringavIndeksblesatttil1995,ogbrukesidagavalleAMK^sentraleri Norge.IndeksinngårogsåiTelefonråd,etoppslagsverkogverktøyforhåndteringav pasienthenvendelsertilallmennpraksisoglegevakt.indeksblereviderti1999,2005og2009. Indeksbeståravetstartkortog39kapitlermedsymptomkriteriersomerdeltinnitrehastegrader. Prioritet Benevnelse Rød Akutt Tidskritisktilstandsomerlivstruendeellerpotensieltlivstruendedervitale funksjonererustabileellertruet Gul Haster Muligalvorligtilstanddervitalefunksjonerkanblitruetogdeterbehov forrasksituasjonsvurderingavlege Grønn Vanlig Tilstandersomikkehastermerennatdekanventetilførstepassende anledning Tabell*1:*Hastegrader*i*Norsk*Indeks*for*Medisinsk*Nødhjelp* Vedrødhastegradskalambulanseoglegevaktlegeidetaktuellelegevaktdistriktetumiddelbart varsles.ambulanseskalrykkeut,menslegenkanvurdereomdeter behovforhøyere medisinsk kompetanse.hvordanhendelserskalhåndteresmedtankepåressurserogkompetansenivå beskrivesilokaleprosedyrersomtarhensyntiltilgjengeligeressurser,ressurseneskvalifikasjoner, utstyr,geografi,værogtidpådøgnet.determedisinskansvarligpådeenkelteamk^og 5 CBDogMedicalPriorityDispatchSystem(MDPS)erdemestbruktesystemeneiEmergencyMedicalDispatch(EMD) internasjonalt.cbderbasertpåretningslinjersomtarutgangspunktiatdetermedisinskkyndigpersonellsombesvarer nødsamtalenoginneholderikkespesifikkespørsmålelleralgoritmersomkrevesbruktvedintervjuavpasientenogtriage. Forslagtilspørsmålermentsomenstøtteforoperatørenforåbestemmeriktignivåoghastegradforresponsen.MDPSer basertpåprotokollmedstrukturertespørsmålogalgoritmersombestemmerhastegradoghvilkeressursersomskal utløses. 6 ALS^enhet:AdvancedLifeSupport,ambulansebemannetmedparamedic 7 BLS^enhet:BasicLifeSupport,enhetbemannetav EmergencyMedicalTechnicians (EMTs)ansattibrannvesenet

18 18 legevaktsentralenesomifølgeanbefalingeriindeksbørskrivedelokaletilpasningenepåangittstedi Indeks. DeteridagingentidskravknyttettildeulikehastegradeneiIndeks.AkuttutvalgetanbefalteiNOU 1998:9 Hvisdethaster Fagligekravtilakuttmedisinskberedskap (19)innføringavkravtil prehospitalresponstidvedrødhastegrad.vedrødhastegradbledetanbefaltat90%av befolkningenibyerogtettstederskullenåsavambulanseinnentolvminutter,og25minutteri grisgrendtestrøk(19). Svensk&Medicinskt&Index&og&Dansk&Indeks&for&Akuthjælp ISverigebleMedicinsktIndex(20)implementerti1997.MedicinsktIndexbyggerpåNorskindeks, menertilpassetsvenskeforhold.medicinsktindexerintegrertisosalarmsittdatasystem.den tilpasseslokaleretningslinjer,oghvertlandstingharlokaleretningslinjerforprioriteringog håndteringavhenvendelsene. Prioritet 1 Akutlivshotandesymptomellerolycksfall 2 Akutmenejlivshotandesymptom 3 Övrigaambulansuppdrag 4 Uppdragdärdetintekrävstillsynellervårdavmedicinskpersonalundertransporten. Transportenkangenomförasavannatfordonänambulans Tabell*2:*Hastegrader*i*Svensk*Medicinskt*Index* IDanmarkbleDanskIndeksforAkuthjælp(21)implementerti2011.DanskIndekseroversattog bearbeidetfranorskindeks3.utgave.danskindeksertilpassettildanskspråk,danskakuttmedisinsk praksisogdanskeforhold. Prioritet Fargekode A Rød Akuttetilstandersomvurderesåværepotensieltlivstruende B Oransje Hastetilstandersomikkevurderessomakuttlivstruende C Gul Ikke^akuttetilstandermedbehovforobservasjonogbehandlingi ambulansen D Grønn Liggendetransportutenbehovforobservasjonellerbehandlingunderveis E Blå Tilstanderhvordetiverksettesannenhjelp,f.eksentaxi,henvisningtil legevakt,godtråde.l Tabell*3:*Hastegrader*i*Dansk*Indeks*for*Akuthjælp*

19 19 DenforeslåtteresponstilhvertkriteriumiDanskIndekssespåsomenfagliganbefaling.Forhvert kriteriumiindeksenerdetlagetavkrysningsruterhvoramk^vaktcentralenpåbakgrunnavlokale forholdskalkrysseavomdetaktuellekriterietskalutløseambulansemedakuttlege,ambulansemed paramedic,legehelikopterellerførsterespondent 8.Responstypensomsendesidetenkeltetilfellet kanvarieremellomregionenepågrunnavforskjelleridenprehospitaleorganiseringen. HastegradeneiSverigeogDanmarkgjenspeilerorganiseringenavdenprehospitaletjenestenidisse landene,blantannetatdeharmulighettilliggendetransportutenmedisinskovervåkningog behandling. Manchester&Triage&System&(MTS)& ManchesterTriageSystemerettriagesystemutarbeidetavManchesterTriageGroup engruppe erfarneakuttmedisinereogakuttsykepleieresomblenedsattinovember1994.bakgrunnenfor arbeidetvaratdetvedakuttmottakeneistorbritanniavartattibrukuliketriagesystemermed betydeligevariasjoneridefinisjonerognomenklatur.måletforarbeidetigruppenvaråetablereen konsensusomstandardmetoderfortriagegjennomutviklingavfellesnomenklaturogdefinisjoner, enrobusttriagemetode,enopplæringspakkeogenveiledningforkvalitetssikringavtriage. ResultatetbleManchesterTriageSystemsombleutgitti1996,oginnførtsomnasjonaltsystemi Storbritanniai1997.(22)MTSertattibrukiflerelandsomNorge,Sveits,Brasil,Tyskland,Japan, Portugal,SverigeogSlovenia(23).Triagesystemetharenmodultilpassetforbrukiakuttmottakog vedlegevakt.mtsharogsåenegenmodulfortelefontriage,telephonetriageandadvice(tta),som brukesinewzealand,deleravportugalogstoredeleravengland.ttaeroversatttilnorskogskal tasibrukvedlegevakteniosloogaskerogbærumfra1.oktober2014.systemetharikkeegen modulforbrukiambulansetjenesten. TriagemetodeniMTSbeståriåidentifisereenkontaktårsakutfradetmestfremtredendetegnet ellersymptometsompasientenellerenomsorgspersonbeskriver.mtshar51kontaktårsaker^for eksempelallergi,brystsmerteroghodeskade,hvorhverkontaktårsakharetegetflytskjema. Flytskjemaetinneholdergenerelle 9 ogspesifikke 10 diskriminatorersomdifferensierermellom pasienteneslikatdekanplasseresiénavfemhastegrader.vitalparametremålesdersomdeinngår somdiskriminatorerveddenenkeltekontaktårsaken.vitalparametresominngårsom diskriminatorerisystemeter:puls,oksygenmetning(spo2)iblodet,blodtrykk,pustefrekvensog blodsukker.(22) 8 Førsterespondent:(firstresponder)personsomeropplærtiførstehjelpogbrukavdefibrillator(12) 9 Generellediskriminatorer:Gjelderforallepasienteruavhengigavhvilkenkontaktårsakdeangirogledertilsamme hastegrad,foreksempelkraftigesmerter(22) 10 Spesifikkediskriminatorer:Brukesforindividuellekontaktårsakerellersmågrupperavkontaktårsakerogvilvanligvis relateresegtilhovedtrekkvedspesielletilstander,foreksempelkardialesmerterogrespirasjonsavhengigesmerter(22)

20 20 Prioritet Fargekode Benevnelse Maksimalventetid(min) 1 Rød Umiddelbart 0 2 Oransje Hasterveldig 10 3 Gul Haster 60 4 Grønn Vanlig Blå Hasterikke 240 Tabell*4:*Hastegrader*i*MTS* Ideellmaksimalventetid,tidfratriagetilførstekontaktmedenbehandlendelege,forhastegradfire ogfemersattavnationalhealthservice(nhs).tideneerfordissehastegradeneikkemedisinske prioriteringstider,mendetforventedeservicenivåetistorbritannia.(22) MTSomtalerretriagesomdynamisktriage.Menspasientenventerpåbehandlingerdet triagesykepleierensomharansvaretforåobserverepasientenesomsitterpåventerommet,og fangeoppeventuelleendringeritilstandentilpasientene.detanbefalesatenfornyetvurdering utføresetterenintervensjon,foreksempelsmertebehandling,elleretterenpassendetidsperiode. DiskriminatoreneiMTSkanogsåanvendesvedkontinuerligobservasjonavenpasient,ogomtales som Manchester^monitoren.(22)Vedflereakuttmottakoglegevakterretriagerespasienten dersomideellmaksimalventetidoverskrides.mtsharenintegrertkvalitetskontrollavutførte triagehendelsersombrukereavsystemetforpliktersegtilåutføreregelmessig. MTSharinntilsisterevisjonværtetrendyrketverktøyforhastegradsvurdering,ogharikketattibruk prosesstriage.iandreutgaveavhovedbokenformts, Akuttmedisinsktriage,stårdetbeskrevet hvordanenkombinasjonavkontaktårsakoghastegradkanknyttestilspesifikkeakuttmedisinske behandlingstypersomskadelegevakt,tannlegevaktellerøyeklinikk.(22)erfaringermedbrukavmts inorgeharvistbehovforlokaleprosedyrersomstøttetilsystemet,foreksempeltraumeprosedyrer medegnekriterier,tidtilsutureringavkuttskaderogprosedyrervedhjerneslag.tredjeutgaveav bokeneroversatttilnorskvåren2014,oginneholder presentation^prioritymatrixmapping som dannergrunnlagetforprosesstriage.gjennomenkonsensusprosessskaldetutarbeidesmatrisersom basertpåkontaktårsakoghastegradanbefalerhvorpasientenskaltashåndomvidere.matrisene skaltautgangspunktilokaleforholdsomtilgjengeligeressurserpåstedetogvariasjoneri behandlingstilbudgjennomdøgnet.oslolegevaktstorgataharstartetetprosjekthvorslikematriser skalbrukestilorganiseringavpasientlogistikken.askerogbærumlegevaktarbeidermedå implementeredetsammesystemet. Rapid&Emergency&Triage&and&Treatment&System&(RETTS)& RapidEmergencyTriageandTreatmentSystem(RETTS),tidligerekaltMedicalEmergencyTriageand

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Triage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo

Triage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo Triage Akuttdagene Tromsø 17.10.2007 Ole Christian Langlo Utgangspunkt Antallet pasienthenvendelser i akuttmottakene øker hvert år. Det kommer, og oppholder seg flere pasienter i akuttmottak, enn vi klarer

Detaljer

Manchester Triage Scale

Manchester Triage Scale Manchester Triage Scale 1 TRIAGE SYSTEMER Hospital triage innført ca 1950 ved ulike sykehus i USA. Deretter Australia og England De første akuttmottak i Sverige innførte Triage (MTS) i 1997 Første akuttmottak

Detaljer

TITTEL: Triage i den akuttmedisinske kjeden Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin

TITTEL: Triage i den akuttmedisinske kjeden Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin RAPPORT nr. 2-2014 TITTEL: Triage i den akuttmedisinske kjeden Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin Norwegian National Advisory Unit on Prehospital Emergency Medicine Postadresse: Oslo

Detaljer

Innføring av METTS triage- system i ambulansetjenesten i Sør-Trøndelag. Skandinavisk Akuttmedisin 2011 Siv Moen Overlege, Akuttmedisinsk fagavdeling

Innføring av METTS triage- system i ambulansetjenesten i Sør-Trøndelag. Skandinavisk Akuttmedisin 2011 Siv Moen Overlege, Akuttmedisinsk fagavdeling Innføring av METTS triage- system i ambulansetjenesten i Sør-Trøndelag Skandinavisk Akuttmedisin 2011 Siv Moen Overlege, Akuttmedisinsk fagavdeling TRIAGE Riktig behandling til riktig pasient til riktig

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Spørreskjema: Hastegradsvurdering av pasienter i norske akuttmottak

Spørreskjema: Hastegradsvurdering av pasienter i norske akuttmottak Appendiks til Stine Engebretsen, Olav Røise, Lis Ribu. Bruk av triage i norske akuttmottak. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 285-9. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet

Detaljer

Triage i akuttmottak OUS Ullevål

Triage i akuttmottak OUS Ullevål Triage i akuttmottak OUS Ullevål Stine Engebretsen Fagutviklingssykepleier Avdeling for Akuttmottak Akuttklinikken OUS Akuttmottaket OUS Ullevål Ca 29 000 pasienter årlig 10-15% teampasienter Triage siden

Detaljer

Arendal; implementering og evaluering

Arendal; implementering og evaluering Triage i akuttmottaket Sørlandet sykehus Arendal; implementering og evaluering Prosjektmedlemmer: Torunn Vatnøy fagutviklingssykepleier; g Prosjektleder Nina Smith enhetsleder Akuttmottaket Mariann Sundseth

Detaljer

RETTS i ambulansetjenesten NAKOS

RETTS i ambulansetjenesten NAKOS RETTS i ambulansetjenesten NAKOS 7.5.15 Erfaringer fra Midt-Norge Per Chr. Juvkam Leder fag og fagsystemer, Regional fellesfunksjon for ambulansetjenesten Klinikk for Akutt- og mottaksmedisin St Olavs

Detaljer

Triagering ved Legevakten i Oslo

Triagering ved Legevakten i Oslo Triagering ved i Oslo Endre Sandvik Direktør, Helseetaten Triage Triage er klinisk risikostyrings- og prioriteringssystem som kan brukes innen akuttmedisin for å styre pasientflyt når behovene/etterspørselen

Detaljer

Visjon legevakt Ingeniørenes hus, Oslo 17. februar 2010

Visjon legevakt Ingeniørenes hus, Oslo 17. februar 2010 Visjon legevakt 2015 Ingeniørenes hus, Oslo 17. februar 2010 Jesper Blinkenberg Forsker, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Spesialist i allmennmedisin, fastlege og legevaktlege Askøy Medredaktør

Detaljer

Nasjonalt legevaktregister - 2014

Nasjonalt legevaktregister - 2014 Nasjonalt legevaktregister - 2014 Gjennomføres av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin etter oppdrag fra Helsedirektoratet. Når du har startet, må du fullføre hele registreringen uten å avbryte.

Detaljer

Nasjonal standard for triagering

Nasjonal standard for triagering SKADETRIAGE Nasjonal standard for triagering Masseskadetriage er et verktøy som skal sikre at man gjør best mulig for flest mulig ved hendelser der antallet pasienter overstiger de tilgjengelige behandlings-

Detaljer

METTS-A pasientsikkerhet i prioritering for legetilsyn. - evaluering etter implementering av triage i Akuttmottaket SSA.

METTS-A pasientsikkerhet i prioritering for legetilsyn. - evaluering etter implementering av triage i Akuttmottaket SSA. METTS-A pasientsikkerhet i prioritering for legetilsyn. - evaluering etter implementering av triage i Akuttmottaket SSA. Triage i akuttmottaket SSA; implementering og evaluering Prosjektgruppen: Torunn

Detaljer

Erfaringer med RETTS prehospitalt

Erfaringer med RETTS prehospitalt 1 Erfaringer med RETTS prehospitalt Jon E Steen-Hansen klinikkoverlege Mål med innføring av RETTS i ambulansetjenesten Kvalitativt bedre pasientomsorg Mer systematikk i pasientundersøkelse og dokumentasjon

Detaljer

SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Bakgrunnen for arbeidet med triage i Helse- Bergen er fokus på kvalitet og pasientsikkerhet

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons

Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons En undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens

Detaljer

Sak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus

Sak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus Sak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus Frå: Styringsgruppeleiar Møtedato: 27. februar 2013 Sak 17/13 «Raude responsar» - pasientar som har kome med kriterium kirurgisk og

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Høringsuttalelse ved revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp

Høringsuttalelse ved revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp Den norske legeforening Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tlf +47 55586500 Fax +47 55586130 post@legevaktmedisin.no www.legevaktmedisin.no Postboks

Detaljer

Triage i den akuttmedisinske kjede

Triage i den akuttmedisinske kjede Triage i den akuttmedisinske kjede 1 ERFARINGER FRA ET AKUTTMOTTAK OVERLEGE VIVVI BJØRNØ Tilbakeblikk hvorfor triage Sentral driver Helsetilsynets landsomfattende akuttmottakene 2007. kjede ikke lenger!?

Detaljer

Nytt verktøy for Prehospital Triagering av pasienter

Nytt verktøy for Prehospital Triagering av pasienter Kort om Ambulansetjenesten Ambulansetjenesten i Fonna er en godt utviklet tjeneste, som dekker både et stort areal og en stor befolkningsgruppe. Populasjonen består av ca 170.000 personer, fordelt på de

Detaljer

Akuttutvalgets mandat

Akuttutvalgets mandat Akuttutvalgets mandat Befolkningsperspektivet Skole, arbeidsplasser, idrett Andre etaters rolle Frivillig sektors rolle Den akuttmedisinske kjeden (somatikk, psykisk helse og rus): Legevakt (forslag til

Detaljer

Masseskadetriage. Jan Erik Nilsen Daglig leder/overlege. Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin. Legevaktskonferansen 2014 Sarpsborg

Masseskadetriage. Jan Erik Nilsen Daglig leder/overlege. Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin. Legevaktskonferansen 2014 Sarpsborg Masseskadetriage Jan Erik Nilsen Daglig leder/overlege Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin Legevaktskonferansen 2014 Sarpsborg Anders Rostrup Nakstad (1975-2014) Anestesilege Anders

Detaljer

Nasjonal IKT prosjekt Ny teknologi AMK. Kravspesifisering/beskrivelse Medisinsk beslutningsstøtte

Nasjonal IKT prosjekt Ny teknologi AMK. Kravspesifisering/beskrivelse Medisinsk beslutningsstøtte Nasjonal IKT prosjekt Ny teknologi AMK Kravspesifisering/beskrivelse Medisinsk beslutningsstøtte Overordnet om prosjektet Prosjektet skal anskaffe ny teknologi til landets AMK sentraler med formål om å

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

Evaluering av SATS Norge

Evaluering av SATS Norge Mottaksklinikken, Helse Bergen HF Evaluering av SATS Norge Rapport Merete Eide 1.1.215 Bakgrunn Akuttmottak ved Haukeland Universitetssjukehus fikk i 212 lokale kvalitetsutviklingsmidler for å identifisere

Detaljer

Status, behov og utfordringer i Helse Nord

Status, behov og utfordringer i Helse Nord Utfordringer og muligheter i den akuttmedisinske kjeden Status, behov og utfordringer i Helse Nord InnoMed Gardermoen Oktober 2008 Elsbak/Kristoffersen Helse-Nord Visjon: Helse i Nord der vi bor Pasientene

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie 1 Spørsmålene: Hva er øyeblikkelig hjelp på de ulike nivåer både i somatikk og psykiatri

Detaljer

Norwegian Manchester Triage Group

Norwegian Manchester Triage Group Styringsgruppen NMTG Deres ref: Vår ref (saksnr): Endre Sandvik Referent: Mrh Dato: 06.03.2012 Referat fra styringsgruppemøte Tilstede: Henriette Tyldum, Ahus. Germar Schneider, Bærum legevakt. Martha

Detaljer

Massetriage ved store ulykker

Massetriage ved store ulykker Massetriage ved store ulykker Basert på Nasjonal veileder for masseskadetriage Johan- Arnt Hegvik 1 TRIAGE Beslutningsprosessen om hvilke pasienter som skal behandles først, basert på pasientens 9lstand

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Bruk av Manchester Triage System ved en legevakt og et aku8mo8ak, en erfaringsstudie

Bruk av Manchester Triage System ved en legevakt og et aku8mo8ak, en erfaringsstudie Bruk av Manchester Triage System ved en legevakt og et aku8mo8ak, en erfaringsstudie Grethe Dølbakken, Marit Røed Halvorsen, Trine Staff og SBne Engebretsen (OUS) Bakgrunn for studien Helse&lsynets rapport

Detaljer

Forenkle og forbedre med LEAN på UNN v/pasientforløpskoordinator Merete Postmyr

Forenkle og forbedre med LEAN på UNN v/pasientforløpskoordinator Merete Postmyr Forenkle og forbedre med LEAN på UNN v/pasientforløpskoordinator Merete Postmyr Hva er Lean? Metodikk og filosofi for kvalitetsforbedring. Avdekke plunder og heft ved å gjennomgå arbeidsprosesser i detalj,

Detaljer

Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er fremme

Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er fremme Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen

Detaljer

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital

Detaljer

Kvalitetsoppfølging/Internkontroll AMK Vestre Viken. Bodø 29. mars 2017 Lise-Mette Lindland Avdelingssjef AMK

Kvalitetsoppfølging/Internkontroll AMK Vestre Viken. Bodø 29. mars 2017 Lise-Mette Lindland Avdelingssjef AMK Kvalitetsoppfølging/Internkontroll AMK Vestre Viken Bodø 29. mars 2017 Lise-Mette Lindland Avdelingssjef AMK AMK Vestre Viken Drøye 300 000 innbyggere Buskerud, 2 kommuner i Vestfold, 1 kommune i Oppland

Detaljer

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Samhandlingsreformen Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Styrker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er forberedt

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Helseradio og varsling

Helseradio og varsling 29 Helseradio og varsling ved rød respons sett fra AMK AV JESPER BLINKENBERG (Nklm), ÅGE JENSEN (KoKom) OG KENNETH PRESS (Nklm) Varsling ved akuttmedisinske hendelser og bruk av helseradio er ofte tema

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 06/16 Risikovurdering av overordnede styringsmål Evaluering av måloppnåelse ved årets slutt.

Styresak. Arild Johansen Styresak 06/16 Risikovurdering av overordnede styringsmål Evaluering av måloppnåelse ved årets slutt. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 04.02.2016 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2016/2/012 Arild Johansen Styresak 06/16 Risikovurdering av overordnede styringsmål

Detaljer

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut?

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Erik Zakariassen Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Stiftelsen norsk luftambulanse

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videretutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Konvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker

Konvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker NILU: OR 60/2003 NILU: OR 60/2003 REFERANSE: O-2205 DATO: AUGUST 2003 ISBN: 82-425-1490-9 Konvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker 1 Innhold

Detaljer

Svar på forespørsel om innspel om prehospitale tenester i Helse Bergen

Svar på forespørsel om innspel om prehospitale tenester i Helse Bergen Helse Vest RHF v/ingvill Skogseth Bergen 18.10.16 Svar på forespørsel om innspel om prehospitale tenester i Helse Bergen Styret i Helse Vest har bede om ei styresak med oppdatering om ambulansedekning

Detaljer

For raskere redning. Nasjonalt system for skadestedsmerking i Norge

For raskere redning. Nasjonalt system for skadestedsmerking i Norge For raskere redning Nasjonalt system for skadestedsmerking i Norge Predoc er et verktøy y for: Rask overs ikt - riktig prioritering Antall skadde Hastegrad Kvalitativ og tydelig informasjon riktig respons

Detaljer

Triage av ø.hjelpspasienter i den akuttmedisinske kjede.

Triage av ø.hjelpspasienter i den akuttmedisinske kjede. Triage av ø.hjelpspasienter i den akuttmedisinske kjede. Ulike triagesystemer, nytten av triage og faktisk bruk av triagesystemet RETTS ved UNN Tromsø. MED 3950,-5.årsoppgave Profesjonsstudiet i medisin

Detaljer

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Utfordringsbildet Befolkningsutviklingen/demografi Flere eldre, sentralisering Forventingsgapet Personellutfordringer Færre må

Detaljer

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Svarer akuttforskriften på fremtidens utfordringer for AMK og nødmeldetjenesten? -Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Kirsten Mo Haga avdelingssjef Medisinsk nødmeldetjeneste og

Detaljer

STATUSRPPORT HJERNESLAG SYKEHUSET I VESTFOLD

STATUSRPPORT HJERNESLAG SYKEHUSET I VESTFOLD STATUSRPPORT HJERNESLAG SYKEHUSET I VESTFOLD ORGANISERING AV ARBEIDET 5 HOVEDOMRÅDER Informasjon til befolkningen Tid til sykehuset Door to needle time Implementering av sjekkliste Fall Målinger Informasjon

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Publikasjonens tittel: Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Utgitt: 01/2016 Publikasjonsnummer: IS-2406 Utgitt av: Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Triagering og rådgivning i den akuttmedisinske kjeden

Triagering og rådgivning i den akuttmedisinske kjeden Triagering og rådgivning i den akuttmedisinske kjeden Endre Sandvik Direktør, i Oslo Kvifor går det ikkje i hop? Forventninger Nye metoder 15 nye produkt daglig Nye modeller hver 8-9 mnd Fergal, FDA, Juni

Detaljer

M A S T E R O P P G A V E

M A S T E R O P P G A V E M A S T E R O P P G A V E Hva ligger til grunn for sykepleieres prioriteringsbeslutninger i triage? Utarbeidet av: Merete M. Jansen og Linda Abelsen Fag: Masterstudium i organisasjon og ledelse Avdeling:

Detaljer

Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp?

Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp? Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp? Vi har en stor utfordring med tanke på fremtidig demografi og sykdomspanorama Demografi

Detaljer

Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117. Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18.

Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117. Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18. Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117 Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18. Nov 2015 16 110 Forskrift 20. mars 2015 nr. 231 om krav til og organisering

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde.

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde. Helse- og omsorgsdepartementet v/ avdelingsdirektør Cathrine Dammen Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/4274-2014/23052 Bergen 16.01.2015 HØRINGSUTTALE TIL AKUTTUTVALGET SIN DELRAPPORT

Detaljer

og ved innleggelse i sykehus

og ved innleggelse i sykehus Triagesystemer for akuttmedisinske tjenester prehospitalt og ved innleggelse i sykehus Rapport fra Kunnskapssenteret nr 22 2011 Systematisk oversikt Bakgrunn: Betegnelsen triage benyttes ofte om systemer

Detaljer

Hurtigfrigjøring Kjettingmetoden

Hurtigfrigjøring Kjettingmetoden Hurtigfrigjøring Kjettingmetoden Forskningen Jan-Einar Andersen Prosjektleder TAS Abstract Hurtigfrigjøring - Kjettingmetoden Hurtigfrigjøring: (Kjettingmetoden) Kombinert anvendbarhet og tverrsnittstudie

Detaljer

Retningslinjer for øyeblikkelig hjelp innleggelser ved HSS

Retningslinjer for øyeblikkelig hjelp innleggelser ved HSS Retningslinjer for øyeblikkelig hjelp innleggelser ved HSS Målgruppe Retningslinjene gjelder for innleggende lege på legevakt / legekontor i Hallingdal, og personalet ved somatisk døgnbehandling / intermediæravdeling

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videreutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Agenda Greit å bli kikket i kortene Klinikkoverlege Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Beskrive hendelse som førte til tilsyn fra utrykningsgruppa Administrative vurderinger/tiltak

Detaljer

Akuttbehandling av KOLS

Akuttbehandling av KOLS Akuttbehandling av KOLS Denne behandlingslinjen er laget for akuttbehandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Ved å følge behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, pleie,

Detaljer

Beredskapsavdelingen. Kvalitetssystemet. Instruks for tilsynsmann. Instruks for tilsynsmann. Innhold

Beredskapsavdelingen. Kvalitetssystemet. Instruks for tilsynsmann. Instruks for tilsynsmann. Innhold Side 1 av 5 Innhold 1. Hensikt og omfang 2 2. Referanser 2 3. Ansvar og myndighet 2 4. Beskrivelse 2 4.1 Ansvarsforhold 2 4.2 Tilsyn med depotet 2 4.2.1 Rengjøring 3 4.2.2 Inspeksjon av utstyret 3 4.2.3

Detaljer

Sørlandets sykehus HF 08. Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Sørlandets sykehus HF 08. Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus I Delavtale 3 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom e- Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus 1 Delavtalc 3 Søgne kommune gjeldende

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunenstilbudom døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunenstilbudom døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunenstilbudom døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innholdsfortegnelse Parter 3 Bakgrunn

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 048/ Trykte vedlegg: 1. Risikovurdering i matrise (2) 2. Tiltaksplan

Styret ved Vestre Viken HF 048/ Trykte vedlegg: 1. Risikovurdering i matrise (2) 2. Tiltaksplan Saksfremlegg Risikovurdering Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 19.05.11 Jan Reidar Bergwitz-Larsen 913 67 503 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 048/2011 26.05.11 Trykte

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Oppfølging av forløpspasienter - Bruk av «intern hast»

SAKSFREMLEGG. Oppfølging av forløpspasienter - Bruk av «intern hast» Sentral stab Samhandlingsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 31/15 Oppfølging av forløpspasienter - Bruk av «intern hast» Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 19.11.2015 Saksansvarlig: Tor Åm Saksbehandler:

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Somatiske akuttmottak i Helse Nord status

Somatiske akuttmottak i Helse Nord status Møtedato: 20. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Trond M. Elsbak, 75 51 29 00 Bodø, 7.6.2013 Styresak 84-2013/3 Somatiske akuttmottak i Helse Nord status Formål Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Lars Nysether Overlege Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Regional koordinerende

Detaljer

Takk til gode kolleger for gode innspill og ulike aktiviteter for å få utarbeidet heftet med CD-rom.

Takk til gode kolleger for gode innspill og ulike aktiviteter for å få utarbeidet heftet med CD-rom. EGNE NOTATER 1. Forord Samhandling i akuttmedisinske situasjoner blir utført av helsepersonell i et nært og tett samarbeid. Det er nødvendig at du og dine kolleger kjenner egne og andres ansvar og oppgaver

Detaljer

Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse

Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse Kommunale ø-hjelpsplasser og seleksjonskriterier Hvem skal hvor? Fremtidens geriatri hvor er vi og hvor går vi? 12. november 2013. Kommuneoverlege Kjell

Detaljer

Fargekode-tabeller for telekabler Utvalgstabell for varmekabel

Fargekode-tabeller for telekabler Utvalgstabell for varmekabel Fargekode-tabeller for telekabler Utvalgstabell for varmekabel Gjeldende fra 1/4-05 FARGEKODE DIN 47100 MULTIKABEL Leder Farge Leder Farge Leder Farge 1 hvit 2 brun 3 grønn 4 gul 5 grå 6 rosa 7 blå 8 rød

Detaljer

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 04.08.2016 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015 AMK Østfold 3 Medisinsk Nødmeldetjeneste Fredrik 3 Westmark - ambulansearbeider fra 999 ved Sykehuset Østfold - AMK Østfold fra 2007 som AMK-koordinator - fra 20 vært systemansvarlig/opplæringsansvarlig/seksjonsleder

Detaljer

Kidsmonitor tutorials for mobil

Kidsmonitor tutorials for mobil Kidsmonitor tutorials for mobil Hvordan sende en melding? Dette er for den typen melding som gjelder kun den ene dagen den sendes. Send disse samme dag som meldingen gjelder, FØR klokken 12.00. Sendes

Detaljer

Triage i akuttmottak. og akkreditering. Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling

Triage i akuttmottak. og akkreditering. Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling Triage i akuttmottak og akkreditering Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling Program Bakgrunn Triage Medvirkende årsaker Erfaringer Plan Bakgrunn Hovedutfordring - sammensatt Definert

Detaljer

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp VEDLEGG til delavtale nr. 4 Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og Stavanger kommune 1 Innhold 1 Parter 3 Bakgrunn

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin

Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Til Justis- og beredskapsdepartementet, Gullhaug Torg 4A, 0484 Oslo Deres ref.: 15/2144 MESE Vår ref.: jen Dato: 30.11.15 Mulighetsstudien høringssvar

Detaljer

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten)

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten) Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tlf +47 55586500 Fax +47 55586130 post@legevaktmedisin.no www.legevaktmedisin.no Det kongelige justis- og politidepartement

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN

PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN Akutt klinikken ved Stavanger universitetssykehus inviterer til ukeshospitering 1 uke gir 25 poeng til videre og etterutdanning. En lege ved akuttklinikken

Detaljer

Årsrapport 2013 Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler - AMK

Årsrapport 2013 Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler - AMK Rapport IS- 2198 Årsrapport 2013 Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler - AMK Publikasjonens tittel: Årsrapport 2013. Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler - AMK Utgitt: 06/2014 Bestillingsnummer: Utgitt

Detaljer

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig,

Detaljer

Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang. Østre Agder styremøte

Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang. Østre Agder styremøte Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang Østre Agder styremøte 28.11.2014 Oppnevnt høsten 2013 Leder: Mandat: Delrapport: 31.10.2014 Sluttrapport: 01.12.2015 Akuttutvalget

Detaljer

FORELØPIG ARBEIDSDOKUMENT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR AMBULANSETJENESTEN. Erlend Sundland

FORELØPIG ARBEIDSDOKUMENT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR AMBULANSETJENESTEN. Erlend Sundland FORELØPIG ARBEIDSDOKUMENT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR AMBULANSETJENESTEN Erlend Sundland Arbeidsgruppens medlemmer Geir Grimstad, Helse Sunnmøre HF Per Christian Juvkam, Helse Sunnmøre HF Lars Erik Sjømæling,

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR NEDRE TORV

DETALJREGULERINGSPLAN FOR NEDRE TORV Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) DETALJREGULERINGSPLAN FOR NEDRE TORV Forfatter: BOARCH arkitekter a.s v/siv.ark. mnal Gisle Jakhelln, Postboks 324, 8001 Bodø Forslagsstiller til planforslag:

Detaljer

år alvorlig syke og skadde ikke innretter seg etter år sykehusstruktur hvilke systemer må vi da etablere

år alvorlig syke og skadde ikke innretter seg etter år sykehusstruktur hvilke systemer må vi da etablere år alvorlig syke og skadde ikke innretter seg etter år sykehusstruktur hvilke systemer må vi da etablere Agenda Reise noen problemstillinger Fokusere på et eksempel Trekke veldig få konklusjoner Medical

Detaljer

22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog

22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog 22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog 22. juli 2011: Helsetjenesten leverte bra; mye å lære Et godt og testet beredskapssystem Helsepersonell med stor faglig tynge og

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Transport av psykisk syke. Frode Bremseth prosjektleder

Transport av psykisk syke. Frode Bremseth prosjektleder Transport av psykisk syke Frode Bremseth prosjektleder Evaluering Evaluering av konferansen Hvordan var informasjonen om konferansen på forhånd? Dårlig Kunne vært bedre Helt greit Veldig bra Hvordan kan

Detaljer

Kommunal øyeblikkelig hjelp - KØH nå også for psykisk helse og rus

Kommunal øyeblikkelig hjelp - KØH nå også for psykisk helse og rus Kommunal øyeblikkelig hjelp - KØH nå også for psykisk helse og rus Kommunelegemøte Agder 2017 1 KØH psykisk helse og rus Varslet i Primærhelsemeldinga Nytt veiledningsmateriell Iverksatt fra 1. jan 2017

Detaljer