PROSJEKTNR.:!30437! GRADERING:!Åpen! DATO:! ! SIDETALL:!91! VEDLEGG:!4!

Transkript

1 RAPPORT&nr.&2&+&2014 Nasjonalkompetansetjenestefor prehospitalakuttmedisin Norwegian*National*Advisory*Unit*on* Prehospital*Emergency*Medicine TITTEL:Triageidenakuttmedisinskekjeden Postadresse: OslouniversitetssykehusHF Ullevålsykehus Postboks4956Nydalen 0424OSLO Besøksadresse: Ullevålsykehus Kirkeveien166 Bygning31B Telefon: Faks: Web: FORFATTERE:KarolineStadheimHalvorsen,JanErik Nilsen,JanÅgeOlsen OPPDRAGSGIVER:Helsedirektoratet OPPDRAGSGIVERSREF.:SteinarOlsen PROSJEKTLEDER:KarolineStadheimHalvorsen PROSJEKTNR.:30437 GRADERING:Åpen ISBN: DATO: Copyright Nasjonalkompetansetjenestefor prehospitalakuttmedisin(nakos) SIDETALL:91 VEDLEGG:4

2 2 TRIAGE&I&DEN&AKUTTMEDISINSKE&KJEDEN&

3 Innhold 3 Sammendrag 4 Mandat 9 Bakgrunn #juli(kommisjonens#og#Helsedirektoratets#evaluering#av#triage#ved#regjeringskvartalet#og# Utøya# 11 Øvrig#utvikling#innen#den#akuttmedisinske#kjeden#som#bakgrunn#for#prosjektet# 13 Triage#og#triagesystemer# 16 Kartlegging#av#dokumentasjonsgrunnlaget# 25 Kartlegging#av#nåsituasjon* 26 Dokumentasjonsgrunnlagetfortriageidenakuttmedisinskekjeden 29 Dokumentasjonsgrunnlaget#for#prehospital#triage# 29 Dokumentasjonsgrunnlaget#for#triage#i#akuttmottak# 30 Dokumentasjonsgrunnlaget#for#triage#i#den#akuttmedisinske#kjeden# 31 Dokumentasjonsgrunnlaget#for#implementerte#triagesystem#i#Norge# 31 Kartleggingavnåsituasjon 35 Erfaringer#med#bruk#av#triagesystemer#i#den#akuttmedisinske#kjeden# 35 Intervjuer#av#ressurspersoner#innen#triagefeltet# 36 Nasjonal#kartlegging#av#bruk#av#triagesystemer#ved#legevakt# 40 Nasjonal#kartlegging#av#bruk#av#triagesystemer#ved#akuttmottak# 45 Bruk#av#triagesystemer#på#tvers#av#leddene#i#den#akuttmedisinske#kjeden# 49 Meninger#om#innføring#av#ett#nasjonalt#triagesystem#i#den#akuttmedisinske#kjeden# 50 Oppsummering#av#kartleggingen# 51 Diskusjon 53 Begrepsavklaringerogoversiktoverforkortelser 63 Referanser 66 Vedlegg 69 Vedlegg#1#Intervju# Triage#i#den#akuttmedisinske#kjeden # 69 Vedlegg#2a##Spørreundersøkelse#til#ambulansetjeneste#og#akuttmottak# 70 Vedlegg#2b#Spørreundersøkelse#til#legevakt# 81 Vedlegg#3#Tabeller#med#regional#og#fylkesvis#oversikt#over#triagesystemer#som#anvendes#i# ambulansetjenesten,#ved#legevakt#og#akuttmottak# 89

4 4 Sammendrag Etterterrorhendelsene22.juli2011fikkHelsedirektoratetioppdragfraHelse^og omsorgsdepartementetåstyrkedetakuttmedisinskefeltetogåforeståenkoordinertoppfølgingav anbefalteoppfølgingstiltak.ettavdeprioriterteoppfølgingstiltakeneomhandlernasjonale retningslinjerforhastegradsvurderingogprioritering(triage)avpasienter.ijuni2013utgav Helsedirektoratetennasjonalveilederformasseskadetriage.Foratmasseskadetriageskalfungere optimaltvedkriserogkatastrofer,børsystemetlignemestmuligpådetsystemetmanhartildaglig, jflikhetsprinsippet.vedutviklingogimplementeringavennasjonalveilederformasseskadetriageer detderforbehovforåvurderetriagesystemenesombrukesidenakuttmedisinskekjedenveddaglig driftogomdetogsåernødvendigmedennasjonalretningslinjefordissesystemene. SomendelavoppfølgingstiltaketsomomhandlertriageharNasjonalkompetansetjenestefor prehospitalakuttmedisin(nakos)fåttioppdragfrahelsedirektoratetåutarbeideenrapportmeden vurderingavtriagesystemenesomanvendesidenakuttmedisinskekjeden.rapportenskal beskriveihvilketomfangtriagebenyttesideulikedeleneavtjenesten& beskrivehvilketypertriagesystemersomfinnes& anbefaleomdetbørstilleskravtilenetablerttriageløsningforenheteriden akuttmedisinskekjeden& anbefaleomdeternødvendigmedenenhetligtriagemodellnasjonalt.& SidenimplementeringenavNorskIndeksforMedisinskNødhjelp(Indeks)iAMK^sentralenei1994, harbrukenavtriagesystemeridenakuttmedisinskekjedenværtøkende.systemersomertattibruk erindeks,manchestertriagesystem(mts),rapidemergencytriageandtreatmentsystem(retts) ogsouthafricantriagescalenorge(satsnorge).foråsynliggjørelikheterogforskjellermellom systemeneredegjøresdetirapportenforutviklingstrekk,strukturogtriagemetodeforindeks,mts, RETTSogSATSNorge.Deviktigsteforskjellenemellomsystemeneerforskjelleridefinisjonerog terminologi,uliktantallhastegraderogomsystemenebrukerprosesstriageellerikke.enutfordringi forholdtiletenhetligsystemforhelekjedeneratingenavsystemeneharmodulersomertilpasset brukialleleddeneikjeden. GrunnlagetforNAKOSsineanbefalingerbeståravtohoveddeler:enkartleggingav dokumentasjonsgrunnlagetfortriagegjennomsystematiskelitteratursøk,ogenkartleggingav nåsituasjongjennomerfaringsinnhentingogennasjonalspørreundersøkelsesomomhandlerbrukav triageiambulansetjenesten,legevaktogakuttmottak.

5 5 Engjennomgangavdokumentasjonsgrunnlagetfortriagesystemeridenakuttmedisinskekjeden visermanglendedokumentasjonforeffektenavåbruketriagesystemerprehospitaltogeffektenavå brukeetttriagesystempåtversavtoellerflereleddidenakuttmedisinskekjeden.dokumentasjonen fortriagesystemerbruktiakuttmottakogforsystemenesomertattibrukinorgeerogså manglendeellerbegrenset.detmanglerstudiernasjonaltoginternasjonaltsomsammenligner systemenedirekte. EnsentraldriverforimplementeringavtriagesystemererHelsetilsynetslandsomfattendetilsynved akuttmottaki2007.tilsynetavdekketatflereavvirksomhetenemangletetforsvarligsystemforå prioriterepasientervedankomsttilmottaket.øktfokuspåpasientsikkerhet,øktpågangavpasienter ogetopplevdbehovhoshelsepersonellforenmersystematiskhastegradsvurderingerogsåviktige drivereforimplementeringavtriagesystem.deterforventningeromatsystemeneskalgikvalitativt bedrepasientomsorg,bedrepasientsikkerheten,føretilmereffektivressursutnyttelseogbedre samhandlingmellomaktøreneidenakuttmedisinskekjeden.erfaringerviseratimplementeringav triagesystemharbedretpasientsikkerhetengjennomstandardiseringogsystematiseringav informasjonsinnhenting,pasientundersøkelsenogobservasjonavpasienten.flerepekerpåat dokumentasjonenavvitaleparametreharblittbedre.erfaringerviserogsåatbrukavtriagehar bedretsamhandlingogkommunikasjonmellomaktøreneikjeden. Dennasjonalekartleggingenavbrukavtriagesystemeriambulansetjenesten,akuttmottakog legevakthaddehøysvarprosent.kartleggingenviseratsystemerforhastegradsvurderingog prioriteringerimplementerthosdeflesteakuttmottak(97%)ogambulansetjenester(72%).ved mottakavtelefonhenvendelsertillegevaktbruker68%indeksog56%brukertelefonråd.få legevakter(6%)anvendertriagesystemenemtsellerrettsveddirekteoppmøtepålegevakten,og 8%anvenderlokaltutarbeidetetriagesystemer. Egenrapportertandelavtotaltantallpasientersomtriageresvariererframindreenn29%tilover79 %iambulansetjenesten,mensdeflesteakuttmottakenetriagerermerenn79%avtotaltantall pasienter.kartleggingenviserogsåatdeterstoreforskjellerihvorhyppigakuttmottakeneog legevakteneoppleverkøpågrunnavatpågangenavpasienteroverskridertilgjengelige legeressurser.deflesteakuttmottakene(90%)oppleversværthyppigellerhyppigkømens79%av legevaktenesjeldenelleraldrioppleverkø.kartleggingenviseratvalgavtriagesystemiettleddiden akuttmedisinskekjedentroligpåvirkervalgavtriagesystemisamarbeidendeledd.mtsharikkeen egenmodulforambulansetjenesten.detersannsynligatdetteerenbidragendefaktortilatdet entenertattibruketlokaltutvikletsystemelleratdetikkeinnførttriagesystemi ambulansetjenestendermtsanvendesisamarbeidendeakuttmottak.

6 6 Detmanglerdokumentasjonsgrunnlagforåkunnegienevidensbasertanbefalingomdetbørstilles kravtilenetablerttriageløsningforleddeneidenakuttmedisinskekjeden.desistesyvårenehardet skjeddenbetydeligøkningibrukavtriagesystemer.dettolkessometopplevdbehovfor beslutningsstøtte,kvalitetssikringogstandardiseringavakuttmedisinsketjenester.deterviktigå understrekeatettriagesystemikkekanveieoppformanglenderessurserellermanglende kompetanseogerfaringhoshelsepersonellet.prosesstriage,hvorkontaktårsakoghastegradkobles tilbeslutningeromhvilkeressurserogbehandlingsnivåpasientenharbehovfor,vilbidratilenmer bevisstpraksisvedrørenderessursbrukbådepåsystem^ogindividnivå.prosesstriagevilogsåbidratil åsikrepasienteneliktilgangpåhelseressurser.nakosanserdenneutviklingensompositiv,og menerdeterviktigåunderstøttearbeidetvedåinnførekravomatalleleddeneiden akuttmedisinskekjedenskalimplementeretriagesystemunderfølgendeforutsetninger: Detbøretableresetforskningsprogrammedstudiersomevaluerereffektenav triagesystemerprehospitaltogeffektenavåbruketriagesystemeritoellerflereleddiden akuttmedisinskekjeden. o Detbørgjennomføresstudiersomserpågradavover^ogundertriageideulike systemeneslikatdetermuligåevalueretriagesystemeneseffektpå pasientsikkerhetogressursbruk. o Deterbehovforflerekontrollertestudiermedbedreegnetdesignforåevaluere reproduserbarhetenogvaliditetentiltriagegenereltogtildeenkeltesystemene. o DeterbehovforvalideringavIndeks. Deterbehovfornorskestudiersomvurderereffektenavdeuliketriagesystemene,ogsom direktesammenlignerdepublisertetriagesystemenesomerimplementertinorge.peridag erdeflestevalideringsstudieneavdeulikesystemeneutførtilandsomikkeharenlikesterkt utvikletprimærhelsetjeneste. IngenavdepublisertetriagesystemenesomerimplementertiNorge(MTS,RETTSogSATS Norge)harmodulersomertilpassetbrukialleleddidenakuttmedisinskekjeden.Detmå iverksettesprosjekterforutviklingavmodulerslikatdetermulighetforsamarbeidende enheterikjedenåbrukesammesystem. Detvilhosalleenheterikjedenværeengruppepasientersomikkeharbehovfor hastegradsvurdering.detbøropprettesenkonsensusgruppemedrepresentanterfraalle leddeneikjedenogfradenorskefagmiljøeneinnenmts,rettsogsatsnorgesom utarbeiderenkonsensusforhvilkepasientersomikkeskaltriageres. DenakuttmedisinskekjedeniNorgetilpassersegbetydeligevariasjoneribefolkningstetthet, geografi,tilgangpåressurser,nærhettilsykehusetc.dissevariasjoneneerenutfordringi

7 7 forholdtilstandardiseringavtjenesten.detbørtilstrebesnasjonallikhetsålangtdetlarseg gjøre,ogetminstekravmåværeattiltaksomanbefalesitriagesystemenesamsvarermed tiltakisystemenesombrukesavsamarbeidendeenheter.deteruheldigom helsepersonelletmåbeherskefleresystemer.anbefalingeritriagesystemenemåogså samsvaremednasjonaleretningslinjeriakuttmedisin. Begrepetenhetligtriagemodellimandatetåpnerforenvurderingavettnasjonalttriagesystemeller etfellesrammeverkfordeulikesystemene.detmanglerforskningsomdirektesammenlignerde uliketriagesystemeneogsomgirsvarpåhvilketsystemsomgirbestutfallforpasienten.valgavett systemvillederformåttebaseresegpåensubjektivvurderingavhvilketsystemsomerbestegnet fordennorskehelsetjenesten.nakosfraråderutviklingavetegetnorsksystem,oganbefaleratet eventueltnasjonaltsystembaserespåetalleredepubliserttriagesystem.systemetmåkunne tilpassesdennorskeorganiseringenavhelsetjenesten. Forskjellermellomdeimplementertetriagesystemenekanskapeutfordringervedsamhandling mellomaktøreneikjeden.uliktantallhastegrader,ulikbenevnelseavhastegraderogforskjelleri terminologiereksemplerpåforskjellersomkanføretilkommunikasjonsbristmellomsamarbeidende enheterikjeden. NAKOSvurdererdetsomnødvendigatdetgjennomenkonsensusprosessetablereset rammeverkfortriagesystemerhvordetutarbeidesfellesdefinisjonerogbenevnelserforde ulikehastegradene. Detbørstilleskravtilattriagesystemenefølgervitenskapsbaserteanbefalinger.For eksempelbørdetstilleskravtilattriagesystemeneskalværefemgradige.detbøropprettes etnasjonaltorgansomsørgerforoppdatertkunnskappåfeltetogsomutarbeiderkravtil systemene. Brukavenenhetligtriagemodellnasjonaltgirmulighetforenheteneikjedentilågitilbakemeldinger tilsamarbeidendeaktørerbakoverikjedenhvorvidthastegradsvurderingensamstemtemedegen vurdering.denneformenforevalueringkanbidratilkontinuerligfagutviklingbådepåsystem^og individnivå.oppfølgingavtriagesystemetiformavkvalitetsmålingerogjusterendetiltaker nødvendigforatsystemeneskalhatilsiktetfunksjon.intervjuermederfarneklinikereavdekkeren bekymringforattilstandersomsepsisogalvorligetilstanderhoseldremeduspesifikkesymptomer ikkefangesopp.detfinnesingenkvalitetssystemersomfangeroppsystematiskundertriageav alvorligetilstander.

8 8 Detbørgjennomenformalisertkonsensusprosessopprettesenighetomhvilkekvalitetsmål somskalanvendesvedevalueringavtriagesystemene,ogutarbeidesfellesdefinisjonerog fellesmetoderforinnhentingavenhetligedata. Kvalitetsmålenebørværeprosessindikatorersomforeksempelmålerandelpasientersom triageresogtidfratriagetillegetilsyn.detmåogsåutviklesresultatindikatorersommåler utfalliformavkomplikasjoner,dødelighet,pasienttilfredshet,etc. Detbøropprettesetsystemsomfangeroppsystematiskundertriageavalvorligetilstander. Ansvaretforsystemetbørliggehosetnasjonaltorgansomovervåkerhvilkealvorlige tilstanderogpasientgruppersomikkefangesoppavtriagesystemene,ogkoordinerer prosjektersomsikterpååbedresystemenesoghelsepersonelletsevnetilåidentifiseredisse tilstandeneogpasientgruppene. Implementeringogkvalitetssikringavtriagesystemerialleleddidenakuttmedisinskekjedenvilbidra tiløktforståelseformetodikkenimasseskadetriage.ienmasseskadesituasjonvildenviktigste effektenavkvalitetssikredetriagesystemeranvendtidagligdriftværeatkjedensåtidligsom ressurssituasjonentilsierdet,harevnetilåskifteframasseskadetriagetiltriagesystemersom optimaliserervurderingogbehandlingavpasientene.

9 9 Mandat Nasjonalkompetansetjenesteforprehospitalakuttmedisin(NAKOS)harfåttioppdragfra Helsedirektoratetåutarbeideenrapportmedenvurderingaveksisterendeverktøyfor hastegradsvurderingogprioritering(triage)idenakuttmedisinskekjeden. NAKOSerendelavAvdelingforforskningogutvikling(FoU),Akuttklinikken,Oslouniversitetssykehus HF.NAKOSskalbidratilåsikrekompetansebyggingogkompetansespredninginnenfor akuttmedisinen.kompetansetjenestenskalbidramedforskningogfagutviklinginnenfagfeltet.dette innebærerforskningiegenregi,samtåbidratilforskningogfagutviklingiandremiljøerforåbygge oppnasjonalkompetanse.tjenestenforutsettesåfølgeinternasjonalfagutviklingogvedbehovbidra tiletableringogkvalitetssikringavnasjonalefagligeretningslinjerognasjonalemedisinske kvalitetsregistreinnenforfagområdet. IforbindelsemedHelsedirektoratetsoppfølgingetter22.julioggenerellstyrkingavdet akuttmedisinskefelteterdetbehovforåkartleggenåsituasjonogvurderebehovfornasjonale retningslinjer.helsedirektoratetharidenforbindelsegittnakosioppdragåvurdereeksisterende verktøyforhastegradsvurderingogprioritering(triage)iheledenakuttmedisinskekjeden. Vurderingenskalomfattenorskmedisinskindeksogdeandretriagesystemenesomeribrukiden akuttmedisinskekjeden^manchestertriagesystem(mts),rapidemergencytriageandtreatment System(RETTS)ogSouthAfricanTriageScale(SATS). Rapportenskal beskriveihvilketomfangtriagebenyttesideulikedeleneavtjenesten beskrivehvilketypertriagesystemersomfinnes anbefaleomdetbørstilleskravtilenetablerttriageløsningforenheteriden akuttmedisinskekjeden anbefaleomdeternødvendigmedenenhetligtriagemodellnasjonalt. Prosjektgruppenharbeståttavprosjektleder/legeKarolineStadheimHalvorsenogfølgende medarbeiderevednakos: Dagligleder/overlegeJanErikNilsen Seniorforsker/overlegeDr.Med.LarsWik ProfessorII/overlegePh.D.JoKramer^Johansen Ph.D.^stipendiat/legeJan^ÅgeOlsen

10 10 SeniorrådgiverLarsDidrikFlingtorp SeniorrådgiverKnutStyrkson RegisterlederIngvildB.Tjelmeland LederassistentNoraSeland Referansegruppenharbeståttav: JosteinDale;Overlege,MottaksavdelingenSt.Olavshospital GretheDølbakken;Enhetsleder,AkuttmottakSørlandetsykehusHFKristiansand HeidiBrevik;Avdelingssjef,AkuttmottakHaukelanduniversitetssjukehus MaritRøedHalvorsen;Avdelingssykepleier,fagutvikling/McSAllmennlegevakten HelseetatenOslokommune VivviBjørnø;Seksjonsleder/overlege,AkuttmedisinskseksjonSykehusetiVestfold^Tønsberg HF IngridHjulstadJohansen;ForskerII,Nasjonaltkompetansesenterforlegevaktsmedisin ToneMorken;Nestleder,Nasjonaltkompetansesenterforlegevaktsmedisin VivianMidtbø;ForskerIII,Nasjonaltkompetansesenterforlegevaktsmedisin KristinePedersen;Sykepleiermedvidereutdanningiakuttsykepleie,BarnemottaketSt. Olavshospital OleMagnusFilseth;Overlege/anestesilege,AkuttmottakogobservasjonspostenUNN Tromsø StineEngebretsen;Fagutviklingssykepleier,AkuttklinikkenOslouniversitetssykehusHF HåvardLarsen;Paramedic,VestreVikenHF GermarSchneider;Overlegeogmedisinskansvarlig,LegevakteniAskerogBærum HildeFredriksenRikheim;FagutviklerAMK,PrehospitalklinikkVestreVikenHF

11 11 Bakgrunn Helse^ogomsorgsdepartementet(HOD)hargjennomStortingsproposisjon1S2012^2013(1)og tildelingsbrevgitthelsedirektoratetioppdragåstyrkedetakuttmedisinskefeltet. Iproposisjonenomtaleshelsesektorenskrisehåndteringsevnesettilysavterrorangrepenemot regjeringskvartaletogutøya22.juli2011.helsedirektoratetharfåttioppdragåforeståen koordinertoppfølgingavanbefalteoppfølgingstiltaki22.juli^kommisjonensoghelsedirektoratets rapport.sammenmedderegionalehelseforetakene,fylkesmennene,kommuneneogandreberørte fagmiljøerskaldirektoratetbidratilenbestmulighelseberedskapoghelseinnsatsvedfremtidige kriser. ItildelingsbrevetfraHODtilHelsedirektoratet, Oppdragomoppfølgingaverfaringeretter22.juli 2011 (2),angirdepartementethvilkeoppfølgingstiltaksomskalprioriteres.Ettavdeprioriterte oppfølgingstiltakenegjeldernasjonaleretningslinjerfortriageringavpasienter. 22.juli7kommisjonensogHelsedirektoratetsevalueringavtriageved regjeringskvartaletogutøya INOU2012:14 Rapportfra22.juli^kommisjonen (3)konkludererkommisjonenmedattriageutført påskadeplasservedregjeringskvartaletvarsværtgodogverdifull.triageutførtpåsamleplassenog tovedutøyabeskrivessomeffektiv,ogatdetheletidenvartilstrekkeligkapasitetfortriageog transportvidere.detvarerfarneanestesilegerogtraumekirurgersomgjennomførtetriageav pasienterpåsamleplasserogakuttmottak. Helsedirektoratetkonkludererogsåisinrapport, Helseinnsatsenetterterrorhendelsene22.juli 2011.Læringforbedreberedskap (4),attriageringenbleutførtmegetgodtogatdetblegjortgode beslutningervedtriagering.dettesettesisammenhengmedatdetvarrutinerteakuttmedisinere somutførtetriageringen. Helsedirektoratets*vurdering*av*triage*utført*ved*regjeringskvartalet:Detbleikkeforetattvesentlig undertriageringvedregjeringskvartalet.baretopasienterav69skaddebleoverflyttettilsykehus etteratdeinitialthaddeblittvurdertvedlegevakten.treavtipasientersombletransporterttilous, Ullevålkunneværtbehandletvedetannetogmindrespesialisertsykehusutenvesentligtapav behandlingskvalitet.pådettetidspunktethaddeullevålnødvendigbehandlingskapasietet,og overtriageavdissepasientenefikksåledesingennegativekonsekvenser.(4) Helsedirektoratets*vurdering*av*triage*utført*ved*Utøya:*VedUtøyabledetforetattnoe undertriagering.syvav35pasientersomblefraktetfrautøyatilringerikesykehushaddesåalvorlige

12 12 skaderatdesenerebleoverflyttettiltraumesenteretvedous,ullevål.evalueringentil HelsedirektoratetavdekkerogsåatdetbleforetattovertriagevedUtøya.ISS^scoreforgruppenav pasientersombletransporterttilullevålfrautøyaindikererenpasientgruppemedalvorligeskader, menatdetipasientgruppenlikevelvarpasientersomkunneværtbehandletvedandresykehusuten atbehandlingskvalitetenvilleblittvesentligredusert.overtriageringenfikkingennegative konsekvenserpågrunnavuutnyttetbehandlingskapasietetvedullevål.blantpasientenesomble innlagtpåringerikesykehuskunneflereblittbehandletvedringerikeinterkommunalelegevaktsom ersamlokalisertmedakuttmottaket.helsedirektoratetpekerpåunder^ogovertriagenvedutøya somenindikasjonpåsviktendeprehospitaltriage.(4) IsinrapportkonkludererHelsedirektoratetmedatetfellestriagesystemvilbidratilålegge forholdenetilretteforregionaleoglokalepraktiskeløsningerpåsammegodenasjonalenivå.god triageringvilistorgradværeavhengigavatdeteretablertetenhetligtriagesystemisituasjonerhvor tjenesterfraulikeforetakskalsamhandle,ogisituasjonerhvormanikkedisponererrutinerte akuttmedisinere.(4) AnbefalingerfraHelsedirektoratetsomgjeldertriage: Sykehusoglegevaktersomersamlokalisertemågjennomgårutinenedeharforsamarbeid ogtriageringavpasientervedstørreulykkerellerandrehendelsersommedførerstor tilstrømningavpasienter. Arbeidetmedforskningogfagutviklinginnenakuttmedisinbørstyrkes.Utviklingav undervisningsopplegg,prosedyrerogsamarbeidsrutinerkanværedeleravdette.deter naturligatlandetsakuttmedisinskekompetansemiljøstårsentraltidettearbeidet.(4) Somendelavoppfølgingenetterhendelsene22.juliutgavHelsedirektoratetijuni2013ennasjonal veilederformasseskadetriage(5).veilederenerharmonisertmedalleredeimplementertesystemer forhastegradsvurderingogprioriteringavsykeogskaddeforåsikrelikhetisymbolikkogtankegang. Iveilederenomtalesdissesystemenesomhverdagstriageogdefineressomkvalitetssystemersom ogsåbrukesiordinærdriftvedenkeltehelseforetak(5).tradisjoneltdelesuliketypertriageinnetter situasjonenellerkontekstentriageutføresi^foreksempeltriageiakuttmottak,telefontriage,triage vedulykkerogtriagevedkatastrofer. Vedenkatastrofekanmangelenpåressurserværeenorm.Iensliksituasjonkanenikkegialle pasienteroptimalbehandling,ogenvelgeråbrukesystemersomgjøratensparertidved

13 13 hastegradsvurderingogprioriteringavpasienter.eksemplerpåtriagebruktvedkatastrofeer grovtriage 1 ogindividuellmasseskadetriage 2 (5). Enavgrunnenetilatmasseskadetriagemåharmoniseremedtriagesystemerbrukttildagligerat helsepersonelletogsåvedkatastroferarbeiderietkontinuumavgradavmangelpåressurser.så tidligsomressurssituasjonentilsierdet,skaldetskjeenovergangframasseskadetriagetil hverdagstriage.eksempel:vedoppstartavambulansetransporttilsykehusmedenpasienti ambulansenharpersonellettilstrekkeligeressursertilåoptimaliserevurderingogbehandling. Situasjonentillaterdaatpersonelletgåroverframasseskadetriagetilhverdagstriage. Enannengrunntilatmasseskadetriagemåharmoniseremedtriagesystemerbrukttildagliger likhetsprinsippet.likhetsprinsippeterettavdeoverordnedeprinsippeneforaltsikkerhets^og beredskapsarbeid;ansvar,likhet,nærhetogsamvirke.prinsippeneansvar,likhetognærhetble introdusertist.meld.nr.17(2001^2002)samfunnssikkerhet veientiletmindresårbartsamfunn (6).Likhetsprinsippetinnebæreratdenorganisasjonmanopererermedunderkriser,børlignemest muligpådenorganisasjonenmanhartildaglig.begrunnelseneratsåvelindividersom organisasjonerfungererbest,ikkeminstunderpress,nårdekanløsesinearbeidsoppgaverihenhold tilkjenteprosedyrerogregelverk(3). Foratetenhetligsystemformasseskadetriageskalfungereoptimaltvedkriserogkatastroferogfor atenskalkunneoppnåsammenivånasjonalt,erdetnødvendigåvurderesystemenefor hastegradsvurderingogprioriteringsombrukestildaglig.detmåvurderesomdeternødvendigmed ennasjonalretningslinjefordissesystemeneforåkunnegjøreenoptimalhastegradsvurderingog prioriteringvedallegraderavressursmangelogforåoppfyllelikhetsprinsippet. Øvrigutviklinginnendenakuttmedisinskekjedensombakgrunnforprosjektet Helsetilsynetutførtei2007etlandsomfattendetilsynmedforsvarlighetogkvalitetiakuttmottaki somatiskspesialisthelsetjeneste.isinrapport(7)konkludertehelsetilsynetmedatflereav virksomheteneitilsynetmangletetforsvarligsystemforåprioriterepasientenenårdekommertil akuttmottaket.undertilsynetbledetavdekketatlegerogsykepleiereikkevarenigeomhvilke pasientersomtrengtemedisinskhjelpførst.vedstorpågangiakuttmottaketoppstoddetlang ventetidhvorpasientermeduavklartetilstandermåtteventeifleretimerpålegensundersøkelseog diagnostisering.imangetilfellerbleikkepasientenegodtnokfulgtoppiventetiden.helsetilsynet 1 Grovtriage:Denenklesteformfortriagesomeraktuellvedmasseskadesituasjonerellerstoreulykker.Hensiktenerå grupperedeinvolverteutfraderesresponspåverbalkommando.grovtriagebenyttesoftestsominnledningførindividuell triageogbaserersegpåådeleinnmenneskemengdenigruppene liggerstille, kanikkegå og gårselv.(5) 2 Individuellmasseskadetriage:Prioriteringavenstorgruppeskaddebasertpåenforenkletogmegetraskklinisk undersøkelseavhverenkeltperson.utfraflytskjemaerog/ellertabellerforvitalekliniskeparametreangisdeten prioriteringsgruppetildenenkeltepasient.(5)

14 14 meneratprioriteringssystemerersærligviktigiperiodermedstorpågangavpasienter.systemet skalhasomfunksjonågiretningtilogunderstøttearbeidsprosesseneiakuttmottaket,hjelpe personalettilikkeåoversealvorligelidelserogbidratilatdesomeralvorligstsykefårhjelpførstog atbehandlingstartesinnenkorttid(6).helsetilsynetstilsynogkonklusjonharværtenpådriverfor implementeringavtriagesystemerinorskeakuttmottak. I2010bledetgjennomførtentverrsnittsundersøkelse(8)blantnorskeakuttmottakforåkartlegge brukavtriage.undersøkelsenavdekketvarierendebrukogorganiseringavtriage.45av56norske akuttsykehus(80%)deltok.34(76%)angaatdebruktetriageskalaer,ogavdisseanvendte17(50%) egenkomponerteskalaer.(8)deterikkeinnførtetnasjonaltsystemfortriageavpasienterved ordinærdriftinorge.iløpetavdesisteårenehartriagesystemerblittimplementerti ambulansetjenester,legevakterogakuttmottakutenatdetnødvendigviserenighetpåregionaltnivå ellerinnadihelseforetakeneomhvilketsystemsomskalimplementeres.detteeruheldigfor samhandlingenmellomenheteneidenakuttmedisinskekjedenogisituasjonerhvorressurserfra ulikeforetakskalsamhandle. Aktivitetenøkerhosalleenheteneidenakuttmedisinskekjeden.Tjenestenhargjennommedisinsk utviklingstadigbedrebehandlingstilbudoggevinstenavraskbehandlingvedakuttetilstanderblir større.totalthardetpålandsbasisværtenøkningiantallakuttinnleggelsermed3^5%desenereår (9).AMK^sentralenehaddeenøkningpå5,7%avsamtalertil113fra2011til2012,mensantall ambulanseoppdragmedbilellerbåtøktemed5,8%isammetidsperiode(10).omorganiseringav kommunallegevaktogdetakuttmedisinsketilbudetvedsykehuseneførertiløktbrukav ambulansetjenester.størrelegevaktdistrikt,etableringavstasjonærelegevakterogreduksjoni sykebesøkbidrartiløktbrukavambulanseforåbringepasientertillegevakt.funksjonsfordeling mellomsykehuseneogsentraliseringavbehandlingstilbudinnebærerogsåøktbrukavambulanseog atambulanseneerlengreuteavsittprimærområde(11).spekteretavpasientersomtashåndomi kjedenerbredt,ogspennerfrapasienterutenumiddelbarthjelpebehovtilpasientermedtidskritiske tilstander 3.Øktbrukavtjenesteridenakuttmedisinskekjedenhvortilgangenpåressurserer begrenset,gjørdetnødvendigåidentifisereogprioriterepasientermedtidskritisketilstander. Helsepersonellsomarbeideriakuttmedisinsketjenesterutenforsykehusmåtaenbeslutningom hvilketbehandlingsnivåsomgirdenenkeltepasientbestkvalitetpåbehandlingen.samtidigskal behandlingskapasitetenpåallenivåerutnyttesutentapavkvalitetibehandlingen,jfleon^ 3 Tidskritisketilstander:Akuttehendelserhvordeterdirektesammenhengmellomsykdomsutfallelleroverlevelseogtid frasymptomdebuttilbehandlingstarter(11)

15 15 prinsippet 4.Sentraliseringogspesialiseringavsykehusenesakuttfunksjonergirflere behandlingsnivåerogbidrartiløktkompleksitetidenakuttmedisinskekjeden. Tradisjoneltrefererertriagetilfordelingavbegrensedemedisinskeressurserbasertpåenrelativ hastegradsvurdering.betingelsenforbrukavtriageerdamangelpåhelseressurser.idenne tradisjonenanseshastegradsvurderingsomunødvendigisituasjonerhvorressurseneertilstrekkelige tilåhåndtereallemedisinskebehovutenforsinkelse.utviklingeninnendetakuttmedisinsketilbudet tilbefolkningenreiserspørsmålometenhetligtriagesystem,ogsåisituasjonerutenmangelpå helseressurser,eretegnetverktøyforåunderstøttearbeidsprosesseneidenakuttmedisinske kjeden.prosesstriageertriagesomitilleggtilåværeetverktøyforhastegradsvurderingharet logistiskperspektiv.meddetmenesattriagesystemenepåbakgrunnavkontaktårsakoghastegrad anbefalertiltaksombøriverksettes.eksempel:*vedrødhastegradskalamk^sentralenpåbakgrunn avretningslinjerinorskindeksformedisinsknødhjelpumiddelbartvarsleambulanseog legevaktlegeidetaktuellelegevaktdistriktet. Vedspørsmålomdetbørstilleskravtilatalleenheteneidenakuttmedisinskekjedenskaltaibruk triagesystemmådettasstillingtilhvilkenfunksjonsystemetskalha.skaltriagesystemervære verktøyforhastegradsvurderingogprioriteringavpasienterisituasjonermedbegrensederessurser? Ellerskaltriagesystemerogsåværeetverktøyforsamhandlingikjedenogetvirkemiddelfor standardiseringvedforeksempelåanbefalehvilketiltaksomskaliverksettesoghvilket behandlingsnivåpasientenharbehovfor? NAKOSharisinutredninglagtvektpååfinnegodedefinisjonerfordeulikebegrepeneinnen triagefeltet.ensærligutfordringharværtåfinnedefinisjonersomkanskapeenfellesforståelsefor skilletmellomtriagesystemer,prosesstriageogbeslutningsstøtteverktøy.godedefinisjonerer nødvendigforenfellesplattformidiskusjonersomomhandlerhvilkeeffekterenkanforventeavet system,samtforvalgavmetodervedevalueringavsystemene. Triagesystem:Ettriagesystemkandefineressometverktøysombrukesforåfastsette hvilkenhastegradpasientenhar(12).triagesystemereretglobaltutbredtverktøyfor risikostyringihelsetjenesten.medrisikostyringmenesensystematiskogstrukturert fremgangsmåteforåkartlegge,analysere,planleggeogprioriteretiltakogfølgeopprisiko. Formåletmedtriageringeråfangeopppasientenemedakuttbehovforhelsehjelpellerhøy risikoforforverringavsintilstandogsikreatdefårbehandlingførst. 4 LEON^prinsippet=tiltakpålavesteffektiveomsorgsnivå

16 16 Prosesstriage:Enhastegradsvurderinglederinoentriagesystemerfremtilanbefalingerom behandlingstiltakellerhvilketbehandlingsnivåpasientenskaltil.dennetilleggsfunksjoneni ettriagesystemkanbenevnessomprosesstriageellerprosessfokusert^triage.prosesstriage kandefineressomettriagesystemsomitilleggtilenhastegradsvurderinginkludereret logistiskperspektiv.(12) Beslutningsstøtteverktøy:Etbeslutningsstøtteverktøysettersammenfleretyperinformasjon ogfungerersomenstøttevedbeslutningstagning.ienmedisinskkontekstutgjør triagesystemerbareendelavbeslutningsstøtteverktøyet(13).indeksereteksempelpået beslutningsstøtteverktøy. Triageogtriagesystemer Begrepettriagekommerfradetfranskeverbet trier *sombetyrskillefrahverandre,sileeller selektere.triagebrukesidagutelukkendeienmedisinskkontekstomhastegradsvurderingog prioriteringavpasienter.detførsteoffisielletriagesystemetforsystematiskfordelingavressurser blantskaddeoppstodpå1800^talletogbleutvikletavbarondominique^jeanlarrey,somvar sjefskirurginapoleonshær.formåletmedtriagesystemetvaråbehandleogevakueredesom trengteakuttbehandlingmest.(14;15) Underførsteogandreverdenskrigbledettattibruknyevåpensommaskinpistoler,gassog bombefly.denyevåpneneskapteetuvanligstortantallskadde,noesommedførteetøktbehovfor triage.samtidigblenyetyperbehandlingsompenicillinogplasmatilgjengelig.undervietnamkrigen redusertebrukavhelikoptretidfraskadetildefinitivbehandling.enøkningiantallskaddesamtidig sommuligheteneforbehandlingblebedreskapteenøkendeubalansemellombehovogressurser. Detoppstoddermedogsåetbehovforenbeslutningstagningomhvordanressurseneskullefordeles. Tildetteformåletbletriagesystemertattibruk.(14;15) Triageiakuttmottak,hvorkøentillegetilsynbleorganisertutframedisinskhastegrad,bleinnførtpå 1950^talletiUSAogoppstoddaventetidentillegetilsyn kunnekommeoppifleretimer(16).frausa spredtetriagesegførsttilaustraliaogcanada.iløpetavsluttenav1990^talletogbegynnelsenav 2000^talletharbrukavtriagesystemerspredtsegtilstoredeleravverden.Før1990^talletvar triageskalaenetregradige.detvistesegimidlertidattregradigetriageskalaerdifferensiertefordårlig mellompasienterogatdeflestepasientenetiltrossforuliksykdommedulikalvorlighetsgradble triagerttil triagenivå2.denaustralskeakuttlegenfitzgeraldpublisertei1989enavhandling(17) somomhandletdette,noesomresulterteidenfemgradigetriageskalaenipswichtriagescale. Senereforskningbekrefterattre^ogfiregradigetriageskalaerdifferensiererfordårligmellomulike alvorlighetsgrader(18),ogalleutbredtetriageskalaersommts,retts,australasiantriagescale

17 17 (ATS),CanadianTriageandAcuityScale(CTAS)ogEmergencySeverityIndex(ESI)harfem hastegrader. Norsk&Indeks&for&Medisinsk&Nødhjelp& Norskindeksformedisinsknødhjelp(Indeks)eretbeslutningsstøtteverktøysombleutvikletgjennom etsamarbeidmellomdennorskelægeforeningoglaerdalmedicali1994.iarbeidetdeltok helsepersonellmedlangakuttmedisinskerfaringinnenprimær^ogspesialisthelsetjenesten.indeks blelagetmedutgangspunkticriteriabaseddispatch(cbd) 5 innførtiambulansetjenestenikings County,Washingtoni1990.Systemetbleutarbeidetmedmålomåkunneutløseressursermedriktig kompetansenivårelaterttilpasientensmedisinskebehov(als 6^ellerBLS 7^enhet),samtfastsette riktighastegrad.kriterienefornivåoghastegradblesattavmedisinskeledereitjenesten. TidsfristenforimplementeringavIndeksblesatttil1995,ogbrukesidagavalleAMK^sentraleri Norge.IndeksinngårogsåiTelefonråd,etoppslagsverkogverktøyforhåndteringav pasienthenvendelsertilallmennpraksisoglegevakt.indeksblereviderti1999,2005og2009. Indeksbeståravetstartkortog39kapitlermedsymptomkriteriersomerdeltinnitrehastegrader. Prioritet Benevnelse Rød Akutt Tidskritisktilstandsomerlivstruendeellerpotensieltlivstruendedervitale funksjonererustabileellertruet Gul Haster Muligalvorligtilstanddervitalefunksjonerkanblitruetogdeterbehov forrasksituasjonsvurderingavlege Grønn Vanlig Tilstandersomikkehastermerennatdekanventetilførstepassende anledning Tabell*1:*Hastegrader*i*Norsk*Indeks*for*Medisinsk*Nødhjelp* Vedrødhastegradskalambulanseoglegevaktlegeidetaktuellelegevaktdistriktetumiddelbart varsles.ambulanseskalrykkeut,menslegenkanvurdereomdeter behovforhøyere medisinsk kompetanse.hvordanhendelserskalhåndteresmedtankepåressurserogkompetansenivå beskrivesilokaleprosedyrersomtarhensyntiltilgjengeligeressurser,ressurseneskvalifikasjoner, utstyr,geografi,værogtidpådøgnet.determedisinskansvarligpådeenkelteamk^og 5 CBDogMedicalPriorityDispatchSystem(MDPS)erdemestbruktesystemeneiEmergencyMedicalDispatch(EMD) internasjonalt.cbderbasertpåretningslinjersomtarutgangspunktiatdetermedisinskkyndigpersonellsombesvarer nødsamtalenoginneholderikkespesifikkespørsmålelleralgoritmersomkrevesbruktvedintervjuavpasientenogtriage. Forslagtilspørsmålermentsomenstøtteforoperatørenforåbestemmeriktignivåoghastegradforresponsen.MDPSer basertpåprotokollmedstrukturertespørsmålogalgoritmersombestemmerhastegradoghvilkeressursersomskal utløses. 6 ALS^enhet:AdvancedLifeSupport,ambulansebemannetmedparamedic 7 BLS^enhet:BasicLifeSupport,enhetbemannetav EmergencyMedicalTechnicians (EMTs)ansattibrannvesenet

18 18 legevaktsentralenesomifølgeanbefalingeriindeksbørskrivedelokaletilpasningenepåangittstedi Indeks. DeteridagingentidskravknyttettildeulikehastegradeneiIndeks.AkuttutvalgetanbefalteiNOU 1998:9 Hvisdethaster Fagligekravtilakuttmedisinskberedskap (19)innføringavkravtil prehospitalresponstidvedrødhastegrad.vedrødhastegradbledetanbefaltat90%av befolkningenibyerogtettstederskullenåsavambulanseinnentolvminutter,og25minutteri grisgrendtestrøk(19). Svensk&Medicinskt&Index&og&Dansk&Indeks&for&Akuthjælp ISverigebleMedicinsktIndex(20)implementerti1997.MedicinsktIndexbyggerpåNorskindeks, menertilpassetsvenskeforhold.medicinsktindexerintegrertisosalarmsittdatasystem.den tilpasseslokaleretningslinjer,oghvertlandstingharlokaleretningslinjerforprioriteringog håndteringavhenvendelsene. Prioritet 1 Akutlivshotandesymptomellerolycksfall 2 Akutmenejlivshotandesymptom 3 Övrigaambulansuppdrag 4 Uppdragdärdetintekrävstillsynellervårdavmedicinskpersonalundertransporten. Transportenkangenomförasavannatfordonänambulans Tabell*2:*Hastegrader*i*Svensk*Medicinskt*Index* IDanmarkbleDanskIndeksforAkuthjælp(21)implementerti2011.DanskIndekseroversattog bearbeidetfranorskindeks3.utgave.danskindeksertilpassettildanskspråk,danskakuttmedisinsk praksisogdanskeforhold. Prioritet Fargekode A Rød Akuttetilstandersomvurderesåværepotensieltlivstruende B Oransje Hastetilstandersomikkevurderessomakuttlivstruende C Gul Ikke^akuttetilstandermedbehovforobservasjonogbehandlingi ambulansen D Grønn Liggendetransportutenbehovforobservasjonellerbehandlingunderveis E Blå Tilstanderhvordetiverksettesannenhjelp,f.eksentaxi,henvisningtil legevakt,godtråde.l Tabell*3:*Hastegrader*i*Dansk*Indeks*for*Akuthjælp*

19 19 DenforeslåtteresponstilhvertkriteriumiDanskIndekssespåsomenfagliganbefaling.Forhvert kriteriumiindeksenerdetlagetavkrysningsruterhvoramk^vaktcentralenpåbakgrunnavlokale forholdskalkrysseavomdetaktuellekriterietskalutløseambulansemedakuttlege,ambulansemed paramedic,legehelikopterellerførsterespondent 8.Responstypensomsendesidetenkeltetilfellet kanvarieremellomregionenepågrunnavforskjelleridenprehospitaleorganiseringen. HastegradeneiSverigeogDanmarkgjenspeilerorganiseringenavdenprehospitaletjenestenidisse landene,blantannetatdeharmulighettilliggendetransportutenmedisinskovervåkningog behandling. Manchester&Triage&System&(MTS)& ManchesterTriageSystemerettriagesystemutarbeidetavManchesterTriageGroup engruppe erfarneakuttmedisinereogakuttsykepleieresomblenedsattinovember1994.bakgrunnenfor arbeidetvaratdetvedakuttmottakeneistorbritanniavartattibrukuliketriagesystemermed betydeligevariasjoneridefinisjonerognomenklatur.måletforarbeidetigruppenvaråetablereen konsensusomstandardmetoderfortriagegjennomutviklingavfellesnomenklaturogdefinisjoner, enrobusttriagemetode,enopplæringspakkeogenveiledningforkvalitetssikringavtriage. ResultatetbleManchesterTriageSystemsombleutgitti1996,oginnførtsomnasjonaltsystemi Storbritanniai1997.(22)MTSertattibrukiflerelandsomNorge,Sveits,Brasil,Tyskland,Japan, Portugal,SverigeogSlovenia(23).Triagesystemetharenmodultilpassetforbrukiakuttmottakog vedlegevakt.mtsharogsåenegenmodulfortelefontriage,telephonetriageandadvice(tta),som brukesinewzealand,deleravportugalogstoredeleravengland.ttaeroversatttilnorskogskal tasibrukvedlegevakteniosloogaskerogbærumfra1.oktober2014.systemetharikkeegen modulforbrukiambulansetjenesten. TriagemetodeniMTSbeståriåidentifisereenkontaktårsakutfradetmestfremtredendetegnet ellersymptometsompasientenellerenomsorgspersonbeskriver.mtshar51kontaktårsaker^for eksempelallergi,brystsmerteroghodeskade,hvorhverkontaktårsakharetegetflytskjema. Flytskjemaetinneholdergenerelle 9 ogspesifikke 10 diskriminatorersomdifferensierermellom pasienteneslikatdekanplasseresiénavfemhastegrader.vitalparametremålesdersomdeinngår somdiskriminatorerveddenenkeltekontaktårsaken.vitalparametresominngårsom diskriminatorerisystemeter:puls,oksygenmetning(spo2)iblodet,blodtrykk,pustefrekvensog blodsukker.(22) 8 Førsterespondent:(firstresponder)personsomeropplærtiførstehjelpogbrukavdefibrillator(12) 9 Generellediskriminatorer:Gjelderforallepasienteruavhengigavhvilkenkontaktårsakdeangirogledertilsamme hastegrad,foreksempelkraftigesmerter(22) 10 Spesifikkediskriminatorer:Brukesforindividuellekontaktårsakerellersmågrupperavkontaktårsakerogvilvanligvis relateresegtilhovedtrekkvedspesielletilstander,foreksempelkardialesmerterogrespirasjonsavhengigesmerter(22)

20 20 Prioritet Fargekode Benevnelse Maksimalventetid(min) 1 Rød Umiddelbart 0 2 Oransje Hasterveldig 10 3 Gul Haster 60 4 Grønn Vanlig Blå Hasterikke 240 Tabell*4:*Hastegrader*i*MTS* Ideellmaksimalventetid,tidfratriagetilførstekontaktmedenbehandlendelege,forhastegradfire ogfemersattavnationalhealthservice(nhs).tideneerfordissehastegradeneikkemedisinske prioriteringstider,mendetforventedeservicenivåetistorbritannia.(22) MTSomtalerretriagesomdynamisktriage.Menspasientenventerpåbehandlingerdet triagesykepleierensomharansvaretforåobserverepasientenesomsitterpåventerommet,og fangeoppeventuelleendringeritilstandentilpasientene.detanbefalesatenfornyetvurdering utføresetterenintervensjon,foreksempelsmertebehandling,elleretterenpassendetidsperiode. DiskriminatoreneiMTSkanogsåanvendesvedkontinuerligobservasjonavenpasient,ogomtales som Manchester^monitoren.(22)Vedflereakuttmottakoglegevakterretriagerespasienten dersomideellmaksimalventetidoverskrides.mtsharenintegrertkvalitetskontrollavutførte triagehendelsersombrukereavsystemetforpliktersegtilåutføreregelmessig. MTSharinntilsisterevisjonværtetrendyrketverktøyforhastegradsvurdering,ogharikketattibruk prosesstriage.iandreutgaveavhovedbokenformts, Akuttmedisinsktriage,stårdetbeskrevet hvordanenkombinasjonavkontaktårsakoghastegradkanknyttestilspesifikkeakuttmedisinske behandlingstypersomskadelegevakt,tannlegevaktellerøyeklinikk.(22)erfaringermedbrukavmts inorgeharvistbehovforlokaleprosedyrersomstøttetilsystemet,foreksempeltraumeprosedyrer medegnekriterier,tidtilsutureringavkuttskaderogprosedyrervedhjerneslag.tredjeutgaveav bokeneroversatttilnorskvåren2014,oginneholder presentation^prioritymatrixmapping som dannergrunnlagetforprosesstriage.gjennomenkonsensusprosessskaldetutarbeidesmatrisersom basertpåkontaktårsakoghastegradanbefalerhvorpasientenskaltashåndomvidere.matrisene skaltautgangspunktilokaleforholdsomtilgjengeligeressurserpåstedetogvariasjoneri behandlingstilbudgjennomdøgnet.oslolegevaktstorgataharstartetetprosjekthvorslikematriser skalbrukestilorganiseringavpasientlogistikken.askerogbærumlegevaktarbeidermedå implementeredetsammesystemet. Rapid&Emergency&Triage&and&Treatment&System&(RETTS)& RapidEmergencyTriageandTreatmentSystem(RETTS),tidligerekaltMedicalEmergencyTriageand