Sted: Blindern, Lucy Smiths hus, 10 et. Rådssalen kl Fredag 22. november 2013

Transkript

1 Det odontologiske fakultet Nasjonalt fakultetsmøte 2013 Universitetet i Oslo Nasjonalt fakultetsmøte i odontologiske fag 2013 Sted: Blindern, Lucy Smiths hus, 10 et. Rådssalen kl Fredag 22. november 2013 Tilstede Universitetet i Oslo Dekan Pål Barkvoll, instituttleder Jan Eirik Ellingsen, prodekan for studier Anne Merete Aass Prodekan for forskning Ståle Petter Lyngstadaas, fakultetsdirektør Tove Langhaug, seksjonssjef TPU Kristin Beathe Hansen, førsteamanuensis Bente Brokstad Herlofson (sak 7), ass fak dir Leif E. Jensen (referent). Universitetet i Bergen Instituttleder Anne Nordrehaug Åstrøm, prodekan for undervisning (for odontologi m.fl.) v/det medisinsk-odontologiske fakultet Inge Fristad og leder for Nasjonal arbeidsgruppe for praksisstudier i odontologiske fag Kristin S. Klock. Universitetet i Tromsø Instituttleder Claes-Göran Crossner og kontorsjef Kirsten P Amundsen Universitets og Høyskolerådet (UHR) Underdirektør Guri Bakken Helsedirektoratet Seniorrådgivere Ragnhild Nordengen/Aleidis Løken (delte på møtet) HIOA og Tannteknikerutdanning Instituttleder Trude Myhrer, Generalsekretær Cecilie Holgersen og styremedlem Petter Dahl Tannlegeforeningen President Camilla Steinum og fagsjef Aril Jul Nilsen Kunnskapsdepartementet Rådgiver Hege Landmark-Høyvik Helse- og omsorgsdepartementet Seniorrådgiver Siv Svardal Norsk Tannpleierforening Leder NTpF Hilde Aga Det odontologiske fakultet Kontoradr.: Geitmyrsveien 69/71, 0455 Oslo Telefon: Telefaks: postmottak@odont.uio.no

2 2 1. Orientering fra de enkelte utdanningsinstitusjoner Utdanningen i Tromsø v/ Instituttleder Claes-Göran Crossner Tromsø har for tiden et stort rekrutteringsproblem og er cirka 50 % underbemannet på vitenskapelige stillinger. Dette gir en utfordring mht neste 5 årige periode. Problemet er høy alder på nåværende ansatte som fører til en naturlig avgang allerede de neste årene. Utfordring også ift rekruttering til dobbeltkompetanseløpet og spesialistkandidater. Utdanningen i Tromsø har hatt en effekt på tannlegedekningen i landsdelen fordi 90 % av de hittil 129 ferdig utdannede tannleger har søkt arbeid i nord Norge og det nå ikke lenger er vakante stillinger i den offentlige tannhelsetjenesten. I forhold til egen bemanning ser UiT med bekymring på den samtidige oppbygging av 5 regionale kompetansesentre. Det blir konkurranse om kvalifisert kompetanse på landsbasis. Det er et behov og ønske om samarbeid og utveksling av kompetanse på landsbasis mellom Universitetene. Tromsø ønsker å diskutere dette i ettermiddag. Det er viktig å utdanne spesialister i nord fordi det er utgangspunktet for å rekruttere for fremtiden (de som utdannes der vil trolig i større grad ha interesse av å bli værende der). Har for tiden -8 PhD kandidater, samt 3 som skal begynne i forskningsgrupper, starter en forskerlinje i grunnutdanningen i Utdanningen i Bergen v/ Instituttleder Anne Nordrehaug Åstrøm Nytt odontologisk bygg ble offisielt åpnet 15. august 2012 samtidig ble ny organisasjonsstruktur for IKO implementert. Innebar en sammenslåing av institutt og Odontologisk Universitetsklinikk. Utfordringer det siste året har vært problemer knyttet til uferdige lokaler og utstyr. I følge Statsbygg flyttet man inn 3 måneder for tidlig. Det første året har på grunn av dette vært utfordrende. Det ble stilt spørsmål om dimensjoneringen av det nye bygget. Det er for lite, spesielt når det gjelder kontorplass for spesialistkandidatene.. Vanskelig å ta i bruk kontorlandskapene. Pål Barkvoll kommenterte bakgrunn for spesialistutdanningen. Det å legge spesialistutdanningen til kompetansesenteret er å gi fra seg noe man selv har utviklet for eget behov. Claes-Gõran Crossner utrykte at man bør kunne ha ulike modeller avhengig av hvilket utgangspunkt man har på de ulike lærestedene. Det er forskjellig for Oslo, Bergen og Tromsø. Det er også en utfordring når man har ulike ansettelsesforhold som skal jobbe med samme pasient. Krever mye kommunikasjon for at alle som skal håndtere den enkelte pasient har den nødvendige oversikten, «transaksjonskostnader».

3 3 I Bergen har man fått ny fast arbeidstid for tannhelsesekretærene som innebærer en 8 ukers vaktskjema med sterilarbeid på slutten av ettermiddagsøktene. Dette arbeidet krever fleksibilitet når det gjelder bemanning på tvers av seksjonene noe som igjen har vist seg også å være en utfordring på IKO. IKO har inngått en samarbeidsavtale med kompetansesenteret som regulerer bemanning, pasientflyt og økonomiske forhold. Opprettet en teamstruktur; Instruktør og en tannhelsesekretær betjener 6 stoler. Har i høst drevet lederutvikling for instituttleders ledergruppe, seksjonsledere, overtannleger og overtannpleiere. Inngått Samarbeidsavtale med tannhelsetjenesten Hordaland. Avtalen regulerer blant annet spesialistutdanningen, henvisning, kombinerte stillinger, resepsjon, tannlegevakt, Barneavdelingen, behandling av prioritert klientell, Gerodontologi og Ansikts-kjeveradiologi. Utfordring at kompetansesentrene lønner bedre. Kompetansesentrene driver produksjon, mens organisering av spesialistutdanningen ligger på instituttnivå. Utfordring mht å få dette til å bli en godt integrert ordning. Løsning finnes blant annet gjennom kombinerte stillinger. Forskning: 4 forskergrupper: Biomaterialer, Oral infeksjon og inflammasjon, Pasientnær og samfunnsrettet klinisk odontologisk forskning og Vevsregenerasjon. Alle forskningslederne er medlemmer av forskningsutvalget ved IKO. Noen grupper er mer aktive enn andre, men det er aktivitet i alle grupper. Eksterne prosjekter: 3 EU prosjekter, noe NFR og Helse-Vest midler. Aktiviteten på vei opp, men fremdeles en vei å gå. Bergen vil prioritere forskningssamarbeid nasjonalt/internasjonalt, flerfaglige og tverrfaglig. Tiltak som kan styrke publisering Nivå 2 tidsskrift. Også oppfølging av NFR s fagevaluering 2012 Bedret koordinasjon av forskningsgruppene, mer samarbeid eksternt. Antall faste vitenskapelige årsverk har økt fra fra henholdsvis 26.1 til 26.5 Har et mål om 2 professorer ved hvert fagområde, ikke helt i mål. 13 øremerket PhD stillinger, hvorav 1 med bakgrunn i tannpleier. Totalt 32 spesialistkandidater. 3 odontologi studenter på Forskerlinjen. Avlagte dr grader: 6 i 2013 ved IKO. Publisering: Stabil, også økning på nivå 2. Utdanning/fullførte studieprogram: 37 i 2013(master), 18 på Bachelor. Mange på bachelor som slutter første året. Tannpleierutdanningen er bekymret for denne utvikling og man skal se på ulike tiltak. Viktig for tannpleierne å skape sin egen identitet og at praksis skjer tidlig i utdanningen. Informere i forkant om hva utdanningen er, med oppfølging under studiet. Innspill fra Tromsø om at de har tilrettelagt for et integrert løp med masterutdanning. Oslo har også et stort frafall på TPU utdanningen, har nedsatt et utvalg for å se på dette.

4 4 Universitetet i Oslo v/ dekan Pål Barkvoll Internasjonaliseringsåret 2012: Fokus på 1)Evaluering av utvekslingsavtalene, 2) Nedsatt et utvalg for internasjonaliseringsstrategi, 3) Fokus å etablere nye strategiske partnere, blant annet Kings College i London og Jagellonske Universitet i Krakow. Innovasjonsåret 2013: 1) Forskningskomponenten økes i grunnutdanningen på masterstudiet, 2) Avsluttet et stort prosjekt NewBone, 3) Forskningsportalen UHN videreutvikles og antall brukere utvides, 3) Offisiell åpning av Ferdighetssenteret, ett av Europas mest moderne treningssentre for tannleger. Rekrutteringssituasjonen: 1) Bra i noen disipliner kritisk i andre pga. alderssammensetningen, 2) Innstegsstillinger har ikke blitt fult opp med finansiering, 2) Kjønnsbalansen på studentsiden er fremdeles en utfordring, men har fokus på tiltak. Også fokus på gjennomføringsgrad på master- og bachelorprogrammene (blant annet lekkasjer til medisin på masterstudiet). Ett av tiltakene som settes i gang er suppleringsopptak fra utlandet fra 5 semester, første opptak høsten Etablerer nytt Masterprogram i Livsvitenskap i samarbeid med MatNat og Med. Godt samarbeid med kompetansesentrene TKØ, TKV, TKS, TKNN. NFR evalueringen gir grunnlag for å se nærmere på organisering av forskningen. Det er også interessant å se på muligheter for samarbeid mellom de ulike lærestedene. Ny studieplaner for masterstudiet og bachelorstudiet med oppstart H Målsetting om at dette gir grunnlag for å løfte oss opp blant de beste studieprogrammene i Europa. Gir robuste studieplaner for de neste 15 årene. Begge studieplaner bygger på Helsedirektoratets veileder God klinisk praksis i tannhelsetjenesten. Ny studieplan for Master inneholder mindre tannteknikk og plateprotetikk, og mer fokus på forskning, innovasjon, sedasjon, implantologi, og digitale teknikker. For TP- utdanningen gjelder det første og fremst økt fokus på Folkehelsevitenskap. Innfører karakterer på skriftlig eksamen med ekstern sensor og ukjent pasient. Skjer også en endring når det gjelder fellessemestrene i odontologi/medisin. Fakultetet er i gang med en gjennomgang av de administrative ressursene ved fakultet og forskningsorganiseringen, sistnevnte i tråd med NFR evalueringen. Fokus på omdømmebygging (styrker blant annet informasjonsarbeid internt og eksternt). KVU-utredning for ny klinisk bygg er sendt til ekstern kvalitetssikrer. Vedtar ny publikasjonsstrategi i desember. Tannteknikerutdanningen, HIOA v/ Instituttleder Trude Myhrer Institutt for radiografi og tannteknikk er foreslått slått sammen med Institutt for farmasi og bioingeniørfag. Det er fire veldig ulike utdanninger med lite felles. Tannteknikere ønsker å være i en tannhelsefaglig utdanningsinstitusjon. Her vil det finnes flere samarbeidsmuligheter og fokuset

5 5 på tannhelse vil være en samlende faktor. Ved å samle tannteknikk under odontologisk fakultet vil alle tannhelseutdanninger i høyere utdanning i Norge være samlet. NOKUT er på besøk ved HIOA. Helsefag er utvalgt for en grundigere gjennomgang. Kvalitetssikringssystemene til HIOA er noe de vil gå igjennom. NOKUT vil blant annet se på evalueringer av utdanningene, men ikke tannteknikk spesielt. En master i tannteknikk i Norge har vært diskutert i flere sammenhenger, men fagmiljøet i Norge er så pass lite at det vil være svært lite sannsynlig at det vil bli en realitet. For at mastere skal bli økonomisk bærende må det være god tilstrømning til disse, god gjennomstrømning og robust over tid. Av den grunn vil et samarbeid med andre land være mer aktuelt, der man for eksempel kan kjøre enkeltemner ved flere institusjoner. 2. Orientering om nominering av tidsskrift nivå 2 Presentert av forskningsdekan Ståle Petter Lyngstadaas 20 % av de odontologiske publikasjoner på nasjonalt nivå skal ligge på nivå 2 (inntil nå har ca 10 % ligger på nivå 2). Har vært en god prosess på dette, hvor lærerstedene har blir forespurt. Listen er primært basert på kvalitet, men også på hvor de er publisert. Viktig at alle fagfelt har et sted å publisere på nivå 2 tidsskrift. Noen tidsskrifter er fjernet fra nivå 2 grunnet lav impactfactor. 3. Praksisstudier i odontologiske fag - oppdatert nasjonal plan og videreføring av nasjonal arbeidsgruppe Presentert av professor Kristine S. Klock Praksisstudier har eksistert i studieplanen for tannpleierstudiet siden oppstart ved lærestedene, mens studieplanfestet for odontologistudiet i 1995 (UiB), 1998 (UiO) og siden oppstart som en integrert del av klinisk praksis i 2004 (UiT). Første Nasjonale plan for praksisstudier ble vedtatt i Bakgrunnen for innføring av praksisstudiene var tilbakemelding fra tannhelsetjenesten om at det var behov for erfaring fra yrkeslivet, samt å kjenne til tannhelsetjenesten og det tilbudet befolkningen får. Det var et behov for å erstatte tidligere plan grunnet fullstendig opptak av 40 studenter til odontologistudiet v/uit, samt etablering av TPU-utdanning ved Høyskolen i

6 6 Hedmark. Dette har bidratt til at det er økende aktører i praksisfeltet, økt behov for koordinering og antall praksisplasser i DOT. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe fra lærerstedene hvis mandat var å ivareta nasjonal koordinering på praksisfeltet, og bidra til å drøfte og utarbeide felles kjøreregler mellom utdanningsinstitusjonene og DOT. Arbeidsgruppens sammensetning: Studiedekan/professor Morten Rykke(Studiedekan/professor Anne Merete Aass (fra 2013) Professor Claes Göran Crossner (inst. for klinisk odontologi, UiT) Fylkestnl. Kirsten Nerheim Alfsen (DOT, Akershus) Høyskolelektor Bjørg Bugdø-Pedersen (DOF, Tannpleierutd, UiO) Seksjonsleder studieadm. Kristin Walter (MOF/UiB) sekretær Professor Kristin S. Klock (MOF/IKO, UiB) leder Arbeidet er blant annet fundert på UHR rapport 2010;«Fokus på praksisstudiene i helse og sosial utdanningen», Stortingsmelding nr.13 ( ): «Utdanning for velferd» og Stortingsmelding nr.16 ( ): «Nasjonal helse- og omsorgsplan». Arbeidsgruppen har vurdert: Faglig innhold i praksisstudiet; Tnl- og tpl.studiet, Krav til veiledere/praksisklinikker, Tidsmessig plassering i studieplanene og geografisk spredning og finansiering. Det ble en diskusjon om finansieringsbidrag til studentenes merutgifter ved praksisstudiet. Innspill fra leder for Tannlegeforeningen om at det anmodes om at odontologistudentene ved UiO får styrket finansiering av merutgifter slik som planen foreslår. Vedtatt i nasjonalt fakultetsmøte: Nasjonal arbeidsgruppe for praksisstudier i odontologiske fag videreføres for perioden Arbeidsgruppen fortsetter som tidligere, og hvor det anbefales at Kristine Klock forsetter som leder. 4. Felles stipendiatsamlinger (Geiloseminaret). Evaluering Presentert av forskningsdekan Ståle Petter Lyngstadaas I år var det ingen deltakere fra Bergen og Tromsø og kun halvparten av stipendiatene fra Oslo deltok. Samlingen er en fin mulighet for samspill mellom institusjonen på forskning/phd nivå. Seminaret savner tilstedeværelse av veiledere.

7 7 Oslo foreslår at man løfter møtet opp til et høyere nivå, som et forskningssamarbeid hvor også veilederne deltar, som et kontaktmøte for odontologisk forskning. Vedtak i nasjonal fakultetsmøte Koordinering av seminaret deles mellom institusjonene, som en roteringsordning. Støttes fra Bergen og Tromsø. Møtested blir et mer egnet (ikke Geilo). Det nedsettes en arbeidsgruppe for å planlegge seminaret. Hvert studiested spiller inn til Leif Jensen en kandidat til arbeidsgruppen innen 5. desember. Forskningsdekan fra Oslo planlegger første gang. 5. Rekruttering av vitenskapelige tilsatte/spesialister Presentert av instituttleder Claes-Göran Crossner Tromsø har vanskeligheter med rekruttering de neste fem årene og er avhengig av bistand fra Oslo og Bergen. Spesielt i forhold til grunnutdanningen. Ønske om dugnadsarbeid for Tromsø i ett 5 års perspektiv. Finnes allerede et veilednings- og undervisningssamarbeid(med kariologi i Oslo). Ønsker særlig bistand innen fagene kjeveortopedi, kariologi, gerodontologi. Men gjelder tilnærmet innen alle fagdisipliner. Oslo: Har bidratt med det man kan, prøver å ta et nasjonalt ansvar for faget. Men finnes begrenset kapasitet innen klinisk kompetanse og dr grad. Bør legges sterkere føringer på geografisk styrt opptak til spesialistutdanning/dobbeltkompetanse. Bergen: Bør prøve kortsiktige og langsiktige løsninger(tildeling av midler fra dept). Styre spesialistutdanningen ved opptak. Bindingstid med arbeidsplass. Bergen og Oslo vil overfor Tromsø, om mulig, bistå med veilednings/undervisningsressurser. 6. Evaluering av dobbeltkompetanseprogrammet Presentert av Prodekan for studier, Anne M. Aass Har noen utfordringer ved at det er få kandidater som oppfyller kravene for opptak og til hvordan ordningen praktiseres. Ønsker mer dialog med institusjonene Opplever ordningen som autonom.

8 8 Bergen: Den økonomiske satsningen er viktig. Ordningen og regelverket er for rigid og det er et fastlåst system. Høyere frihetsgrad hadde gjort dette mer attraktivt. Tromsø: Systemet er for rigid. Ved siste opptak ble kun 2 av 6 tatt opp. Vi sier nei til kandidater selv om miljøet trenger dette. Problemet er man ikke får lønn på spesialistdelen. Ser også at kandidatene må forholde seg til to utdanninger som presser på og gir kollisjoner. For stor diskrepans mellom spesialistutdanningen og PhD utdanningen(kommet for langt i PhD utdanningen). Tannlegeforeningen: Regelverket må mykes opp. Må også se på finansieringen på spesialistutdanningen. Bør tas opp med bevilgende myndigheter. Møtet ønsker å fortsette med utdanningen, men at ordningen er for rigid og bør sees nærmere på dette. Bør rette en melding til dept./dir. at regelverket virker for rigid, og bør mykes opp. Helsedir/HOD som var tilstede under møtet tar innspillet med videre. Helsedir vil tilstrebe at evalueringen skjer så raskt som mulig. 7. Bruk av karakterskalaene i odontologi og tannpleie i Norge 1) UHR karakterundersøkelse 2013 for de 5- og 6-årige profesjonsstudiene Presentert av førsteamanuensis Bente Brokstad Herlofson Overordnet mål for karakterpanelene har vært å identifisere avvik i karaktergivingen innad og mellom institusjonenes programmer for femårsperioden, samt å drøfte om det kommer fram problemstillinger som bør diskuteres i og på tvers av de nasjonale UHR-organene i 2014 Bruken av bestått/ikke-bestått vs bokstavkarakterer varierer mye mellom utdanningsinstitusjonene. Ved UiT blir 35 % av eksamene vurdert med bestått/ikke-bestått, ved UiB er tallet 59 % og hele 95 % ved UiO. Tallene viser ingen store forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene i de karaktervurderte emnene, men viktig å presisere at UiO kun bruker bokstavkarakterer ved Ex.phil. UiB har den laveste strykprosenten totalt på 2,3%, UiT har 6,9% og UiO den høyeste 11,0%. Mulig årsak til den lave strykprosenten ved UiB kan være at de har flere små emner og eksamener sammenliknet med de andre universitetene noe som kan gjøre det lettere å bestå.

9 9 Aktuelle diskusjoner: a) UiB har flere emner som vurderes med bokstav-karakterer, og flere små emner, noe som kan gjøre det lettere for studentene å bestå eksamen. b) Lettere å bestå med bokstavkarakter, siden en D eller E, normalt ville ført til stryk ved en bestått/ikke bestått vurdering. Innføring av karakterer har flere fordeler: 1) stimulerer studentene til å lese mer før eksamener, 2) en rolle for (fremtidig) arbeidsgiver, 3) gjør det lettere å sammenligne utdannet i Norge, utdanning fra andre land. Dersom karakter E ikke videreføres Ved karakteren E - Er kandidaten kvalifisert til yrket? «Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. A, B, C og F beholdes som i dag. Karakter D: Omformuleres til «En akseptabel prestasjon med noen mangler. kandidaten viser en tilstrekkelig grad av vurderingsevne og selvstendighet, slik at det kommer klart fram at en kandidat med karakteren D kan praktisere faget sitt. E skal her ikke brukes. Hvis E må brukes? Gjennomsnitt eller «hovedkarakter» bør være minst C. I noen store, essensielle fag skal karakteren være minst C. Kan ha E, men ikke i noen forhåndsdefinerte store, essensielle fag. Felles nasjonal eksamen ved studieavslutning før man får autorisasjon en autorisasjonseksamen?» Det er opp til profesjonsstudiene å bestemme hvor grensen skal gå mellom bestått eller ikke bestått. Skikkethetsvurderingens rolle og betydning for karaktersettingen. Det er behov for løpende skikkethetsvurdering som bør skjerpes og konkretiseres. Den hjemler for utestenging/bortvisning for grovt klanderverdig eller grovt usømmelig oppførsel. Noen kulturelle utfordringer, samt studenter med ulike former for mentale og fysiske funksjonshemninger, dette kan variere fra profesjon til profesjon. Kommunikasjonsferdigheter (norsk skriftlig og muntlig). Enkeltepisoder bør dokumenteres. 2) UHRs karakterundersøkelse. Karakterpanel C (sykepleie og tannpleie) Presentert av seksjonssjef Kristin B. Hansen Karakterpanelet kom sent i gang med arbeidet, og arbeidet er ikke sluttført per i dag. Det er planlagt en intensiv innspurt i helgen og kommende uke for å få levert sluttrapport til UHR innen

10 10 fristen 1. desember. Det betyr at panelet verken har trukket noen klare linjer eller kommet fram til noen anbefalinger ennå. Litt kan likevel nevnes i tilknytning til arbeidsprosessen. Panelet har valgt å se på karakterstatistikk for BA-oppgaver og emneeksamener. Siden emnene er til dels svært ulikt sammensatt har sykepleierne valgt å fokusere på BA-oppgavene. Tannpleierutdanningene har på sin side valgt å se på emneeksamener da det er her karaktersettingen mellom de ulike utdanningene spriker mest. Funnene vil diskuteres. Panelet har valgt å se på ett lengre praksisfelt både ved sykepleier- og ved tannpleierutdanningene. Sykepleierutdanningene har valgt ut en av praksisperiodene i spesialisthelsetjenesten gitt at det aller meste av praksis jo foregår i sykehus. Tannpleierutdanningene har valgt å se på et lengre praksisopphold i Den offentlige tannhelsetjenesten. Panelet ønsker å identifisere bl.a. i hvilken grad skjønnsmessig vurdering blir benyttet, i hvilken grad vurdering av studenter i praksisfeltet er harmonisert innen hver utdanningstype og mellom utdanningene, den enkeltes vurderingskompetanse osv. Panelet vil i sluttrapporten drøfte identifiserte funn og variasjoner som ikke er godt begrunnet, og vurdere behovet for eventuelle tiltak og oppfølging i form av nye kvalitetssikringssystemer eller nasjonale føringer. Funn av vesentlige avvik innad og mellom utdanningstyper og UH-institusjoner kan framover medføre et behov for nærmere undersøkelser og prinsipielle diskusjoner i UHR om kriterier for vurdering. 8. Mulighetene for forskningssamarbeid mellom de tre universitetene UiO har et pågående prosjekt vedrørende faglige prioriteringer og spissing av forskningen. Saken diskutert i sak Oppfølging fra fakultetsmøte 2012 om forskningsinfrastruktur og UHN Forskningsportal e-infrastruktur. Incentiv for forskeren informasjon til ledelsen. University Health Network (UHN), utviklet ved Institutt for klinisk odontologi ved Det odontologiske fakultet. Det var behov for et verktøy som kunne gjøre det lettere for forskerne å arbeide med de store mengder pasientdata som blir generert på et klinisk institutt med pasientbesøk pr. år. For ledelsen på Institutt for klinisk odontologi var det nødvendig å ha oversikt over de ulike prosjektene i forhold til Personopplysningsloven, NSD, REK, Datatilsynet og Helseforskningsloven.

11 11 Noen av fakultetets internasjonale partnere så det samme behovet. Samtidig ønsket forskerne et verktøy som kunne legge til rette for samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Utviklingen av portalen har vært brukerstyrt og har vært organisert som et e-infrastrukturprosjekt. Forskningsdata kan nå sikkert og anonymisert overføres mellom forskningsinstitusjoner, nasjonalt og internasjonalt. Portalen gir forskerne oversikt over egne dokumenter, samt registrerings- og spørreskjemaer knyttet til de ulike prosjektene. Kort sagt, forskerne kan få en enklere hverdag med mindre byråkrati og rapportering. Portalen er også et verktøy for operativ bruk i praksisnær klinisk forskning. Fakultets- og instituttledelsen ved universitetene (eller tilsvarende andre ledelsesnivåer) får effektivisert sin lovpålagte internkontroll etter Helseforskningsloven. Portalen ble utviklet i samarbeid med Kings College i London, University of Hong Kong, Universidad Complutense de Madrid og University of Birmingham, Alabama. De kommersielle rettighetene eies i dag av UiO gjennom Inven2. UHN-portalen har fått mye positiv oppmerksomhet fra en rekke forskningsmiljøer. Den ble installert i fullversjon på New York University på Manhatten i januar i år. Et universitet i Sør Afrika står for tur. Og Det medisinske fakultet ved UiO vil få den installert på sine tre institutter i løpet av året. Planen er at alle potensielle brukere skal få full tilgang i 2014 etter grundig kvalitetssikring. Oslo, desember 2013 Det odontologiske fakultet Universitetet i Oslo