Innhold. Ett steg foran s 3 Beredskap landet rundt s 4

Transkript

1 Årsmelding 2006

2 Innhold Ett steg foran s 3 Beredskap landet rundt s 4 Avdeling for dyrehelse s 6 Avdeling for fiske- og skjellhelse, regionale laboratorier s 8 Avdeling for fôr- og næringsmiddelhygiene s 10 Avdeling for helseovervåking s 12 Helsesituasjonen for oppdrettsfisk 2006 s 14 Overvåking og kontroll av fisk, dyr og skjell 2006 s 15 Styrets årsberetning 2006 s 16 Regnskap s 18 Nøkkeltall for Veterinærinstituttet s 19 Publikasjonsliste 2006 s 20 Doktorgrader 2006 s 24 Her finner du Veterinærinstituttet s 28 Foto: Jordsmyr, Hanne Mari Veterinærinstituttet s 1, 7, 22 Kirkemo, Anne-Mette Veterinærinstituttet s 1, 4, 9, 11, 12, 20, 21, 23 Poppe, Trygve Norges veterinærhøgskole s 1 Skjølsvik, Espen Alexander Veterinærinstituttet s 1, 3, 6, 8, 10 2

3 Et steg foran Veterinærinstituttets oppgave i samfunnet er å produsere og formidle kunnskap innen områdene dyrehelse, fiskehelse og mattrygghet. Denne kunnskapen skal kunne benyttes som grunnlag for forvaltningsmessige beslutninger og regelverksutvikling i tilsyn og departementer. Kunnskapen skal også kunne brukes av yrkesutøvere og næringer med sikte på å opprettholde friske populasjoner av landdyr og fisk, og som et bidrag til å sikre trygg mat for forbrukerne. For at nytteverdien av vår virksomhet skal være størst mulig må vi har inngående kjennskap til brukernes behov for kunnskap og kompetanse både i dag, men også i årene som kommer. Vår utfordring som kunnskapsinstitusjon er derfor å være i kontinuerlig bevegelse. En fot skal være plassert i dagens problemstillinger, den andre foten skal være et steg foran. Hvis begge beina står midt opp i dagens oppgaver, stopper utviklingen. Hvis begge føttene plasseres for langt unna dagens problemer, har vi mistet kontakten med grasrota. Beredskap har i alle år vært en sentral oppgave ved Veterinærinstituttet. En forutseende beredskap innebærer å være et steg foran. Trusselbildet innen våre ansvarsområder endres hele tiden, og vår beredskap må derfor til en hver tid være tilpasset endringene i våre omgivelser. Innen fôr- og matområdet representerer påvisning av genmodifiserte organismer en av de mange utfordringene. Den internasjonale agroindustrien utvikler nye planter eller andre organismer med modifiserte gener. Myndigheter og forbrukere forventer derfor at vi skal ha metodikk som kan påvise de nye organismene slik at vi til en hver tid er et steg foran. Forutseende beredskap må blant annet ha sin basis i forskning og annen kunnskapsutvikling. For å kunne være proaktiv innen beredskap og andre samfunnsoppgaver må vi ha dynamiske forskningsmiljøer med engasjerte forskere som er produktive på den internasjonale forskningsarenaen. Ettersom Veterinærinstituttet representerer kontinuitet, må vi også ha medarbeidere med kunnskap basert på lang erfaring. Erfaringsbasert kompetanse, såkalt taus kunnskap, hos medarbeidere med lang fartstid i organisasjonen kombinert med oppdatert viten fra nyere forskning er derfor en viktig del av grunnlaget for at vi hele tiden kan være et steg foran. I 2006 har den eksotiske dyresykdommen bluetongue kommet nærmere de nordiske land trolig på grunn av klimaendringer. Beredskap mot bluetongue innebærer at Veterinærinstituttet må ha diagnostisk kompetanse med personell og utstyr som kan bekrefte eller avkrefte mistanke om denne sykdommen. Vi må dessuten kunne gi råd om bekjempelse og forebyggende tiltak. Vår rolle innen beredskap er enda viktigere i arbeidet med fiskesykdommer. Som ledende internasjonal oppdrettsnasjon må vår beredskap være basert på egen kompetanse. Den nye oppdrettsarten, torsk, krever spesiell oppmerksomhet. Erfaringene fra laksefisk tilsier at sykdom kan bli en begrensende faktor, også innen torskeoppdrett. Noe av kunnskapen om sykdommer kan overføres fra laksefisk, men torsk og laks er forskjellige arter på samme måte som ku er forskjellig fra gris. 3

4 Beredskap landet rundt I september påviste Veterinærinstituttet i Trondheim en parasitt på villaks som kan bli en stor trussel hvis tendensen til varmere klima fortsetter. Det er et eksempel på hvor viktige de regionale laboratoriene er i Veterinærinstituttets overvåknings- og beredskapsarbeid. Veterinærinstituttet er ikke ett institutt, men et nettverk med hovedkontor i Oslo og fem regionale laboratorier ute i distriktene. Dette gjøre det mulig å utføre oppgavene, fra Lindesnes til Svalbard, på en effektiv og betryggende måte. Mange oppgaver Veterinærinstituttet har landsdekkende oppgaver både innenfor diagnostikk, overvåkning, risikovurdering, mattrygghet og forskning. De regionale laboratoriene i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø spiller derfor en viktig rolle for å sikre gode tjenester til lokale og regionale brukere. I tillegg ivaretar regionlaboratoriene viktige nasjonale oppgaver blant annet ved overvåking av sykdomssituasjonen hos dyr og fisk. De regionale laboratoriene har en særlig styrke ved at de har geografisk nærhet til områder langt fra Veterinærinstituttet sentralt. Det gjør at terskelen for å sende inn materiale til analyse oppleves som lav blant brukere, veterinærer og andre. På den måten oppdages sykdommer, bakterier, virus og parasitter på et tidlig stadium. Indirekte klimaeffekt Den døde lakseyngelen fra Åbjøravassdraget på Sør-Helgeland som kom inn til Veterinærinstituttet i Trondheim i september viste seg å ha kraftig oppsvulming av nyrene, samtidig som de var blodfattige. Yngelen var angrepet av parasitten Tetracapsula bryosalmonae, som forårsaker proliferativ nyresyke (PKD). Dette er første gang parasitten er påvist så langt nord, og det er også første gang den er påvist i forbindelse med dødelighet på villfisk. Parasitten gir problemer ved høye vanntemperaturer, og den antas å kunne bli en stor trussel hvis tendensen til varmere klima fortsetter i årene fremover. Forskning og samarbeid En primæroppgave for Veterinærinstituttet er å gi forskningsbasert forvaltningstøtte til myndighetene på områdene mattrygghet, fôrhygiene, dyre-, skjell- og fiskehelse. Forskning er nødvendig for å utvikle og oppdatere diagnostisk og analytisk metodikk for å skaffe kunnskap om sykdomsårsaker, zoonoser, fôr- og matkvalitet. Uten denne bevisste forskningsinnsatsen ville instituttet stått langt svakere til å takle fjorårets utfordringer fra for eksempel fugleinfluensa, E. coli og Salmonella Kedougou. Forskning foregår både sentralt og regionalt, og gjør Veterinærinstituttets apparat robust i forhold til arbeidet med nye sykdomsutbrudd, som for eksempel den døde lakseyngelen fra Sør- Helgeland. 4

5 Alarm på Jæren Selv om det ikke ble registrert fugleinfluensa i Norge i 2006, gikk alarmen flere ganger. Blant annet da det ble funnet 15 døde ender på Jæren. Det skjedde tilfeldig i mars, og den store konsentrasjonen av døde ender satte veterinærmyndigheten i høyeste beredskap. Mattilsynet sendte fuglene direkte til Veterinærinstituttets regionale laboratorium på Sandnes. Der ble det tatt prøver, som ble sendt til Veterinærinstituttet i Oslo med kurer. Her ventet spesialistene på å utføre de avgjørende analysene som ville gi svaret på det spørsmålet alle stilte: Har fugleinfluensaen nå kommet til Norge? Media hadde fått teften av hendelsen og fulgte transporten av prøvene fra Vestlandet til Oslo med falkeblikk og omringet instituttet på Adamstuen med mikrofoner og kameraer. Telefonene gikk varme, reporterne ville ha siste nytt. Temperaturen steg ytterligere da prøvene ble forsinket på Gardermoen på grunn av dårlig vær. Noen timer etter at prøvene endelig hadde kommet fram til Veterinærinstituttet i Oslo kunne ledelsen sende ut en beroligende melding: Falsk alarm, også denne gangen. Fugleinfluensaen hadde landet i Sverige, men foreløpig ikke i Norge. - I slike situasjoner settes vi på de vanskeligste prøver, sier avdelingsdirektør for helseovervåkning, Jorun Jarp. Det viser også hvor viktig det er med samspillet mellom de regionale laboratoriene og Veterinærinstituttet sentralt. Parasitter hos polarrev Veterinærinstituttet i Nord-Norge fokuserer naturlig nok på utfordringer innenfor nordområdene. I den forbindelsen ble det i 2005/06 etablert et nytt fagforum, Nord-Norsk fagforum for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet. Det ble utført et betydelig diagnostisk arbeid, som blant annet avdekket en betydelig spredning av den parasittiske sykdommen Toksoplasmose blant polarrev på Svalbard. Med de klimaendringene vi sannsynligvis står overfor blir det en stor utfordring å analysere hvordan det vil påvirke sykdomsfremkallende mikroorganismer og faunaen i Nord-Norge. Nodavirus hos torsk Ved Veterinærinstituttet Bergen mottok man i august 2006 avlivet torsk fra et yngelanlegg med økt dødelighet. Obduksjon viste ingen spesielle ytre eller indre tegn til sykdom. Rutinemessig mikrobiologiske undersøkelser av fisken viste imidlertid forekomst av nodavirus som forårsaker viral nervevevsnekrose (VNN). Det ble ikke påvist vekst av kjente sykdomsfremkallende bakterier. Lysmikroskopisk og immunhistokjemisk undersøkelse av vevssnitt viste typiske forandringer for VNN med ødeleggelse av nerveceller i øye og hjerne samt tilstedeværelse av nodavirus i lesjonene. Det er første gang VNN er påvist hos torsk i Norge. Sykdommen er kjent fra mange marine fiskearter og har tidligere forårsaket store problemer for oppdrett av kveite. Stoppet utbrudd på mink Smittsom lungebetennelse, forårsaket av bakterien Pseudomonas aeruginosa, er en alvorlig og meget smittsom infeksjon hos mink. Sykdommen hos farmmink har tidligere vært knyttet til vår og høst. I 2006 ble sykdommen påvist hyppigere og i ett større antall enn vanlig i Rogaland, opptil 50 prosent av minken i enkelte farmer døde. Veterinærinstituttet i Sandnes mottok flere mink med smittsom lungebetennelse i løpet av sommeren. Bakterieisolatene ble analysert og det ble påvist Ps. aeruginosa med ulike typer antibiotikaresistens. Vaksineprodusenten lagde i løpet av sommeren en vaksine der stammer fra Rogaland var inkludert. Kort tid etter at den nye vaksinen ble tatt i bruk, stoppet utbruddene. I 2007 skal all mink vaksineres med en nylaget autovaksine. 5

6 Viktig med forutseende beredskap I Avdeling for dyrehelse var 2006 preget av høy beredskap, diagnostikk og rådgivning særlig i forhold til fugleinfluensaen. Det har derfor vært en stor utfordring å holde god fremdrift i den forskningen vi er involvert i, sier avdelingsdirektør Jorun Jarp. Hun sier at fugleinfluensaen skapte et særlig trykk på formidlingen av kunnskap og råd til forvaltningen, næringen, og publikum generelt. Vi har en rekke dyktige medarbeidere og det var svært positivt å se hvordan de håndterte selv de mest pressede situasjonene på en forsvarlig måte. Dette har styrket våre interne og eksterne samhandlingsrutiner. Vi har også hatt mer fokus på allmennrettet formidling, for eksempel til media, og det har helt klart vært med på å styrke vår tillit i samfunnet. E. coli og Salmonella Mye av våren 2006 var preget av det omfattende utbruddet av farlige E.coli-bakterier hos mennesker der instituttet bidro med kunnskap og analyser i forbindelse med smittesporing hos dyr og overvåking av dyrepopulasjonen. På sommeren ble det registrert et annet sykdomsutbrudd hos mennesker, denne gangen av Salmonella Kedougou, i en rekke kommuner i Sør-Norge. Kort tid senere ble Salmonella Kedougou påvist hos en hest med diaresykdom. Bakterien har ikke tidligere blitt påvist i prøver fra dyr i Norge. I samarbeid med Mattilsynet ble det ved flere anledninger tatt ut prøver fra hester og fôrprøver på den berørte stallen og andre staller, og prøvene ble undersøkt ved Veterinærinstituttet. Smittekilden til hesten ble ikke klarlagt. Nye farer truer Den viktigste organisatoriske lærdommen instituttet fikk av fjorårets beredskapsaktiviteter, er at de ansatte må ha trygghet i sine roller, mener avdelingsdirektøren. For å kunne gi god beslutningsstøtte under slike kriser må vi ha oppdaterte beredskapsplaner der organisering og samhandlingsrutiner er beskrevet. Etter alt vi var gjennom i 2006, er jeg overbevist om at vi kan møte tilsvarende store utfordringer i framtiden på en tilfredsstillende måte, sier Jarp. Det er viktig med høy beredskap også i fremtiden. Blant annet så en i 2006 at Bluetongue, en sykdom som tidligere har vært kjent fra Middelhavslandene i Europa, ga sykdomsutbrudd hos drøvtyggere langt nord i Europa. Som en konsekvens av klimaendringer kan denne sykdommen blir en trussel for Norske dyr, så det er viktig å ha en forutseende beredskap. 6 Avdelingsdirektør Jorun Jarp, avdeling for dyrehelse

7 Fugleinfluensa Biofilm slik overlever bakterier Å danne biofilm er bakterienes naturlige strategi for å overleve. Den består av bakterier som er bundet til en overflate og til hverandre, omgitt av et slimlag de selv har produsert. Bakterier i biofilm er mye mer motstandsdyktige mot ytre påvirkninger. Hvis sykdomsfremkallende bakterier danner biofilm i lokaler for produksjon, transport eller lagring av næringsmidler, kan de være vanskelige å bli kvitt, og dermed utgjøre en betydelig risiko for smitte til næringsmidlene. Veterinærinstituttet har drevet forskning på biofilm de siste fem årene og fått betydelig innsikt i mekanismene som ligger til grunn for dannelsen av biofilm og hva som kan gjøres for å unngå biofilm. Dreperceller og parasitter Parasitten Neospora caninum regnes i mange land i Europa og i USA som viktigste årsak til abort hos storfe. Veterinærinstituttet kartlegger nå forekomsten i Norge gjennom testing av tankmelk fra 2000 storfebesetninger. Storfe smittes enten ved å spise bedervet fôr (parasittcyster fra hundeavføring) eller ved at parasitten blir overført fra mor til foster. Siden det verken finnes god vaksine eller behandling av N. caninum-infiserte storfe, vil kartlegging av immunresponsen mot denne parasitten hos storfe være interessant. Naturlige dreperceller (NK-celler) er en del av immunsystemets førstelinjeforsvar. Forskere ved instituttet prøver nå å identifisere hvilke strukturer på overflaten av N. caninum som gjør at NK-celler går til angrep. Vondartet katarrfebervirus hos vilt levende hjortedyr Vondartet katarrfeber er en alvorlig herpesvirussykdom som opptrer av og til hos hjortedyr, storfe og gris her i landet. Infeksjonen gir feber og betennelse i ulike vev i kroppen og ender som oftest med døden. Selv om også 2006 var et år hvor det ikke ble oppdaget fugleinfluensa i Norge, var mye av arbeidet ved Veterinærinstituttet preget av den globale situasjonen for sykdommen. Vi undersøkte bortimot 2000 døde fugler som ble funnet ute i naturen og analyserte ca 5000 blod- og vevsprøver. Strategien var å samle flest prøver fra de artene, de områdene og driftstypene vi mente var mest risikoutsatt, sier avdelingsdirektør Jorun Jarp. De fleste døde fuglene og prøvene kom via Mattilsynet, men det ble også etablert et samarbeid med aktive jegere. Instituttet har møtt trusselen fra fugleinfluensaen med høyeste beredskap. En bred tverrfaglig krisegruppe som også omfattet de regionale enhetene i Veterinærinstituttet, ble satt ned allerede i 2005, og den jobbet videre i Her knyttet instituttet dessuten til seg eksterne biologiske eksperter for å få tilgang til nyttig kompetanse. I tillegg til prøveanalysene produserte instituttet jevnlig statusrapporter, risikovurderinger, oversikt over innkomne fugler og kart som viste utbredelse av influensaen og internasjonale trekkruter. Veterinærinstituttet har undersøkt vev fra elg, rådyr og hjort med vondartet katarrfeber ved hjelp av molekylærbiologiske metoder (PCR). Mange av hjortedyrene var infisert med saue-assosiert vondartet katarrfebervirus. Sau er frisk smittebærer av viruset og smitter mottakelige dyr. Geiteassosiert katarrfebervirus ble påvist hos to elger og et rådyr. Dette viruset ble rapportert for første gang i 2001 og så langt er det vist at geit kan være frisk smittebærer av viruset. Det er første gang geiteassosiert katarrfebervirus er påvist som årsak til sjukdom her i landet. Paratuberkulose hos geit Paratuberkulose er en kronisk tarmbetennelse hos drøvtyggere. Hos geit fører sykdommen til dårlig hold, redusert melkeproduksjon, for tidlig avliving og økte veterinærkostnader. Prosjektet Friskere geiter» har hatt som mål å bekjempe paratuberkulose i norske geitebesetninger. En vellykket bekjempelse krever at man kan oppdage smittede dyr før de begynner å skille ut bakterier i avføringen. I første fase av infeksjonen er diagnosen vanskelig, på grunn av mangel på bakterier i avføringen og antistoffer i blodet. Ved paratuberkulose finner man imidlertid en immunrespons tidlig i infeksjonsforløpet, og den kan måles ved hjelp av det som kalles en interferon gamma (IFN-γ) test. En forstudie utført på geiter i Norge viste at IFN-Η testen var lovende, og testen brukes nå til å overvåke paratuberkulosestatusen til besetninger som deltar i «Friskere geiter». Et forskningsprosjekt for å optimalisere testen startet derfor opp ved Veterinærinstituttet i

8 God fiskehelse, men fortsatt store utfordringer Helsesituasjonen for laks og regnbueørret er generelt god, og forbruket av antibiotika i laksenæringen er svært lavt. Men nye sykdommer avløser gamle, og det er dokumentert høyt svinn på grunn av sykdom i oppdrettsanleggene. Trusselen fra spredning av smittsomme sykdommer, ofte flere sykdommer i anlegget samtidig og nye sykdomstilstander, krever høy beredskap hos veterinærmyndighetene. Det er viktig at vi i nasjonalt perspektiv har et godt utbygd diagnostisk apparat, et godt registreringssystem og høy forskningsinnsats, sier Brit Hjeltnes, avdelingsdirektør for Fisk og skjellhelse. Vi står også overfor helt nye utfordringer. Global oppvarming med høyere sjøtemperaturer gir grunn til skjerpet oppmerksomhet omkring nye sykdomstilstander eller økte problemer med sykdommer som helst opptrer ved høye vanntemperaturer. marine smittestoffer kan få fotfeste hos oppdrettstorsk og utgjøre et smittepress for laks og regnbueørret. Nasjonal overvåkning Selv om helsesituasjonen for fisk og skjell var relativt bra i 2006, er det viktig å være klar over at det dør et stort antall fisk på grunn av sykdom fra utsett i sjø til slakting. Det diagnostiske arbeidet vi utfører er derfor avgjørende for å finne ut hva fisken dør av slik at vi kan sette i gang med de riktige tiltakene, sier Hjeltnes. For å få bedre kunnskap på nasjonalt plan er det satt i gang utvikling av et system (MFISK) hvor Veterinærinstituttet er med. Det vil gi langt bedre data om fiskesykdommer i norsk oppdrett og deres betydning for produksjon og velferd, mener Hjeltnes. Dette vil gjøre oss i stand til å identifisere sykdommer som forårsaker slike tap at myndighetene eller oppdretterne selv bør sette i gang tiltak. Det vil også ha en funksjon for tidlig varsling av nye sykdommer, sykdommer på fremmarsj, og sykdomstrender. Hun legger til at den kraftige økningen i produksjonen av en marin art som torsk, også kan medføre endring i sykdomsbildet hos laksefisk. Tidligere eksotiske Et slikt system som kvantifiserer tap på grunn av helseproblemer, er ikke bare et nyttig verktøy for å forbedre fiskehelsen. Det vil også få betydning for økonomien i oppdrettsnæringen. Fiskehelsen i et oppdrettsanlegg har en direkte betydning for produksjonsmålene. Denne kunnskapen burde i langt større grad interessere både eiere og investorer, sier Hjeltnes. 8 Avdelingsdirektør Brit Hjeltnes, avdeling for fiske- og skjellhelse, regionale laboratorier

9 Ny torskesykdom i Norge I august mottok Veterinærinstituttet prøver fra et torskeanlegg som over noe tid hadde hatt unormalt høy dødelighet av torsk. Fisken hadde hatt nedsatt appetitt og problemer med likevekten. Analysen av materialet viste at torsken var rammet av nodavirus, som ødelegger nervevev i hjerne, ryggmarg og øye. Sykdommen var tidligere påvist hos kveite og piggvar i Norge, dette var første påvisning hos torsk. Senere har sykdommen blitt påvist på to andre anlegg for torskeoppdrett. Det finnes flere ulike varianter av viruset og det kan se ut som om hver fiskeart har sin variant. I smitteforsøk er det vist at virus fra én art, kan gi sykdom hos andre arter. Syk fisk er den viktigste smittekilden, men viruset er svært motstandsdyktig og kan overleve lenge i vann. Skottelus Skottelus (Caligus elongatus) er et parasittisk krepsdyr som har skapt problemer for oppdrettsfisk i flere land. I et forskningsprosjekt har instituttet identifisert viltlevende bærere som smittekilder. Det viste seg at rognkjeks var spesielt infisert, men også torskefisk hadde mye lus. Det var betydelige årstidsvariasjoner med hensyn på hvor sterkt fisken var infisert. På bakgrunn av genetiske, atferdsmessige og morfologiske resultater antar en at disse fiskeartene er viktige lusereservoarer for kystfisk i Sør-Norge. Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse hos oppdrettslaks Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) er en alvorlig lidelse hos oppdrettslaks som gir betennelse og nekrose i hjertet og i rød skjelettmuskulatur. Sykdommen ser ut til å være på fremmarsj og sprer seg geografisk. De siste årene er utviklingen av HSMB undersøkt i en fiskegruppe. De første hjerteskadene viste seg fem måneder etter at smolten var satt ut i sjø. Sykdomsutbruddet startet først fire måneder senere. Nær 100 prosent av fisken hadde hjerteforandringer. Etter utbruddet tok det mange måneder før hjerteskadene forsvant. HSMB synes å være svært smittsom og ha lang varighet. Mer kunnskap om pancreas disease Infeksjoner som skyldes pancreas disease (PD) fører til tapsbringende sykdommer i norsk oppdrettsnæring. Veterinærinstituttet har nå tilgjengelig et bredt spekter av diagnostiske metoder innen histologi, molekylærbiologi (PCR), serologi og celledyrkning for å kunne diagnostisere sykdommen. Siden sykdommen ikke har vært meldepliktig, kan den ha vært underdiagnostisert Et forskningsprosjekt som startet opp i 2006 har som mål å forstå mer av sykdommens utvikling og forløp, og å utvikle bedre diagnostiske metoder for å kunne oppdage den på et tidligere stadium. Prosjektet inngår i et samarbeid med skotske og irske forskningsmiljøer. Ny metode for å påvise krepsepest Ved Veterinærinstituttet har det blitt utviklet en svært følsom og spesifikk «real-time PCR metode» for påvisning av krepsepest. Metoden er raskt og robust, og benyttes nå rutinemessig for påvisning av krepsepest i Norge. Krepsepest er svært dødelig og forårsakes av eggsporesoppen Aphanomyces astaci. Krepsepestdiagnosen har tradisjonelt vært basert dyrkning av A. astaci i kultur, men mislykkes i de fleste tilfeller fordi dette krever svært optimale forhold, inkludert levende, smittet kreps. Den nye metoden kan påvise svært tidlige stadier av en infeksjon, og påvise dødsårsak fra degradert eller historisk materiale. Den har i 2006 også blitt benyttet til å verifisere bærerstatus hos symptomfri signalkreps. Flere av våre naboland ønsker nå å implementere denne metoden for diagnostikk og forskningsformål. 9

10 Med forskning som plattform Forskning og kompetanseoppbygging har stått i fokus helt siden Avdeling for fôr- og næringsmiddelhygiene ble opprettet for 10 år siden. Det har gitt avdelingen internasjonal spisskompetanse og et solid faglig nettverk. En viktig oppgave er å gi forskningsbasert støtte til myndighetene på områdene fôrhygiene og mattrygghet. I tillegg har vi ansvar for å ha relevant kompetanse innenfor mykologi og toksikologi på fiske- og dyrehelseområdet, sier avdelingsdirektør Janneche Utne Skåre. prøver for å påvise ulovlig genmodifisert ris i partier fra USA, sier Skåre. Instituttet er også i gang med å utvikle metoder for påvisning av ukjent GMO, og har utviklet et bredt analyserepertoar for matallergener. Kunnskap om matallergener og følsom metodikk for å påvise disse, er ikke bare viktig for allergikere. Det er også viktig for Mattilsynet som skal kontrollere at merkeregler for innhold av allergener i mat overholdes. Også i 2006 lå forskningsaktiviteten på et høyt nivå. Noen prosjekter ble avsluttet, andre startet opp. 10 doktorgradsstipendiater arbeidet ved avdelingen hvorav 4 fullførte sine doktoravhandlinger. Det ble publisert 39 artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Totalt sett økte forskningsinnsatsen i forhold til 2005, og den vil bli ytterligere styrket på enkelte områder i 2007, sier Skåre. Genmodifisert ris Genmodifiserte organismer (GMO) er et satsingsområde, hvor avdelingen har opparbeidet internasjonal spisskompetanse. Dette gjorde at vi kunne bistå Mattilsynet med analyse av et stort antall Sopp og sopptoksiner er et annet område hvor avdelingen har bistått Mattilsynet med vurderinger og råd i forbindelse med EUs nye forslag om grenseverdier i fôr. Beredskap og diagnostikk Beredskap, diagnostikk og metodeutvikling satte også preg på 2006, og forvaltningen etterspør i økende grad avdelingens kompetanse. I fjor merket vi det særlig tydelig i forbindelse med alvorlige utbrudd av matbåren sykdom, som skyldtes bakteriene Yersinia entercolitica, Salmonella Kedougou og E. coli O103 Dette krevde omprioriteringer av virksomheten over lang tid og stimulerte til både samarbeid på tvers i instituttet og et tettere samarbeid med Norges veterinærhøgskole og Folkehelseinstituttet. Også i 2006 gikk betydelige ressurser med til internasjonalt arbeid. Avdelingen deltar blant annet i et nordisk og et EU-finansiert nettverksprosjekt på fagområdene «mykotoksiner» og «helse og miljø», samt i en rekke internasjonale fora som arbeider med utvikling og standardisering av diagnostiske og analytiske verktøy, sier Skåre. 10 Avdelingsdirektør Janneche Utne Skåre, avdeling for fôr- og næringsmiddelhygiene

11 Viktig E. coli-metodikk Melkeallergi Kumelkallergi rammer to til fem prosent av alle norske barn i løpet av de første leveårene, men mange vokser det av seg etter hvert. Allergien kan være svært plagsom, og barn som er allergiske mot kumelk må ofte gå gjennom tidkrevende og til dels ubehagelige tester for å følge utviklingen av allergien. Det finnes ingen behandling mot denne type allergi, og barn med lidelsen må derfor unngå all mat som inneholder kumelk. Instituttet har utviklet en metode som er spesielt følsom for å måle innhold av melkeproteiner i maten, og som blant annet kan bidra til å oppdage melkeproteiner i mat som egentlig ikke skal inneholde melk. Ukjent GMO Det har vært flere tilfeller av innblanding av ukjent GMO (genmodifiserte organismer) i matprodukter, for eksempel Bt10 mais og LL601 ris i USA. Ukjent GMO er GMO som ikke er kjent i offentlige dokumenter, aldri søkt godkjent og har ikke vært risikovurdert. Ukjent GMO utgjør derfor en spesiell helse- og miljørisiko. Veterinærinstituttet har siden 2001 arbeidet målrettet med sikte på å utvikle teknologi for å påvise og karakterisere ukjent GMO. Bioinformatikk er tatt i bruk for å modellere og simulere DNA-sekvenser for ukjent GMO. Eksperimentelle studier har tatt utgangspunkt i modellplanten vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana) og ris. Muggsopp i drikkevann En studie viser at vann fra norske drikkevannssystemer normalt inneholder muggsopp. Risikoen for å påvise muggsopp er større i overflatevann enn i grunnvann. Til sammen er det identifisert 106 arter fra 30 slekter. Muggvekst i biofilm i rørsystem eller vanninstallasjoner er sannsynligvis en viktig kilde for kontaminering. Muggsopp i vann kan danne aerosoler i inneluft, og kan dermed inhaleres. Forhøyede nivåer av enkelte muggarter i vann kan derfor utgjøre en helserisiko hos særlig utsatte grupper. Noen muggarter kan også være utløsende faktorer ved sensoriske problemer i drikkevann. Det alvorligste utbruddet av matbåren smitte i 2006 var et utbrudd med E. coli O103. Totalt 17 personer ble diagnostisert i forbindelse med utbruddet, hvorav 10 barn utviklet hemolytiskuremisk syndrom og ett barn døde. Smittekilden ble sporet til morrpølser. Veterinærinstituttet bisto i fjor Mattilsynet, Gilde og Norges veterinær høgskole med viktig fagkunnskap under utbruddet. Avdelingen har høy metodekompetanse, noe som ble svært avgjørende under arbeidet med diagnostikk av denne hissige matbakterien, særlig av dens undergrupper O26, O103, O111, O145 og O157. Tradisjonelt benyttes det som kalles immunomagnetisk separasjon for isolering av bakteriene og molekylære metoder for å påvise virulensgener, men det kan være tidkrevende. Under E. coli-utbruddet i 2006 videreutviklet og optimaliserte man en annen metode, IMS-ELISA, for påvisning av E. coli O103. Mykotoksiner med effekt på nervesystemet hos hund I løpet av de siste årene har det blitt registrert flere tilfeller av skjelving og kramper hos ellers friske hunder, som skyldes giftstoffer fremkalt av sopp. Disse giftstoffene (toksinene) produseres blant annet av Penicillium crustosum som er en meget vanlig sopp i muggen mat og i matavfall. Veterinærinstituttet arbeider med å utvikle metoder for å kunne påvise disse mykotoksinene i vevsprøver og kroppsvæsker. Felles for hundene er at de har hatt tilgang til mugne matrester, kompost, eller annet organisk avfall som er bedervet på grunn av P. crustosum. 11

12 Veterinærinstituttet en stor kartprodusent Modellering av spredning av alvorlige laksesykdommer, simulering av sykdomsutbrudd, evaluering av overvåkningsprogrammer, fugleinfluensa og oppklaring av E. coliutbruddet er blant noen av temaene som preget Avdeling for helseovervåkning i Særlig merket epidemiologene fugleinfluensaen godt, da det var viktig å overvåke utviklingen av sykdommen i et globalt perspektiv. Et verktøy i denne sammenhengen var bruken av geografiske informasjonssystemer (GIS) til kart over sykdomsutbrudd, verktøy til sporing av smittekilder og risikovurderinger, eller opprettelse av smittesoner og andre tiltak ved sykdomsutbrudd. I beredskapssammenheng er GIS et effektivt hjelpemiddel til raskt å få oversikt over hva som finnes av utsatte dyrepopulasjoner i nærheten av sykdomsutbrudd. Dette kan for eksempel effektivisere arbeidet med varsling og implementering av tiltak, sier avdelingsdirektør Arne Flåøyen. For å heve presisjonen og utbyttet av GIS, arbeider Veterinærinstituttet kontinuerlig med oppdatering av data om dyrebesetninger og geografisk posisjon av disse både innen landbruk og havbruk. GIS brukes også i forskning, og har vist seg å være særlig anvendelig til generering av romlige data og kobling av ulike datakilder for modellering av sykdomsspredning. Risiko ved rekeimport Oppdrett av reker er en internasjonal vekstnæring. Men med import og eksport følger alltid risiko for spredning av sykdom og smitte. Det ble i fjor søkt Mattilsynet om tillatelse til å importere levende Stillehavsreke fra Hawaii til Norge for å starte oppdrett av reker. Handel med levende dyr medfører en betydelig fare for spredning av sjukdommer som foreløpig ikke er påvist i Norge. I slike tilfeller er det viktig med pålitelige risikovurderinger, og vi utarbeidet en risikovurdering etter de nyeste retningslinjer som er gitt av Verdens organisasjon for dyrehelse, OIE, sier Flåøyen Veterinærinstituttet deltar i et stort antall overvåkings- og kontrollprogrammer innen dyre- og fiskehelse i Norge. I denne forbindelsen har avdelingen tatt i bruk en ny analyse- og simuleringsmetode som hjelp i arbeidet med å sørge for at Norge har status «freedom of disease». Overvåkningsprogrammene viser at det stort sett står meget bra til med dyrehelsen i Norge. Den nye simuleringsmetoden går et hakk videre med overvåkningsdataene, og kan brukes til å simulere hva som kan forårsake smitteutbrudd i Norge, hvor risikofaktorene ligger for eksempel i forbindelse med import av dyr. 12 Avdelingsdirektør Arne Flåøyen, avdeling for helseovervåking

13 Risikovurdering er et dynamisk verktøy En risikovurdering etableres på grunnlag av dagens situasjon, og det er viktig at den oppdateres etter hvert som situasjonen endrer seg. Det kan være at kunnskapen om faren som skal håndteres endrer seg, at faren sprer seg til nye områder, eller at det settes inn tiltak som endrer risikobildet. Risikobildet for kugalskap (BSE) har for eksempel gjennomgått store endringer i løpet av de siste 20 årene. Veterinærinstituttet har bygget en kvantitativ risikovurderingsmodell for BSE hos storfe som tar hensyn til årlige importer av storfe og kjøtt- og benmel, BSE-forekomst i eksporterende land, og årlige endringer i regelverk og praksis med tanke på bruk av slakteavfall i Norge. Modellen oppdateres etter hvert som BSE oppdages i nye land, og kan si noe om hva som vil skje i fremtiden på grunnlag av hvilke tiltak vi velger å ha. Nyeste tall tilsier at vi er 99,98 prosent sikre på å ikke få noen tilfeller av BSE i 2007, og 88 prosent sikre på at BSE aldri har forekommet i norsk storfe. Risikovurderingen vil oversendes Verdens dyrehelseorganisasjon, OIE, i løpet av 2007 som et viktig argument for at Norge erklæres som fritt for BSE. Spredning av laksedreper Veterinærinstituttet har utviklet en modell som gir økt kunnskap om spredning av den dødbringende ferskvannsparasitten Gyrodactylus salaris. Siden saltinnholdet er lavt innerst i fjordene, er det mulig for parasitten å overleve på en fisk i brakkvannsjiktet i fjorden. I det beregningsverktøyet som er utviklet, er det gitt en definisjon av de primærinfiserte elvene, det vil si de som først ble infisert. Deretter har man plottet inn de andre vassdragene som har blitt infisert, og vassdrag som ikke har blitt infisert, i de samme fjordsystemene. På dette grunnlaget er det laget en modell som beregner sannsynligheten for spredning av Gyrodactylus mellom vassdrag, som en funksjon av ferskvannspåvirkning i fjordsystemene og avstand til utløpet av nærmeste infiserte vassdrag. Risikoanalyse for rabies Hvordan spres infeksiøs lakseanemi? En gruppe forskere fra Veterinærinstituttet, Universitetet i Oslo og Norsk regnesentral har i samarbeid analysert utbrudd av infeksiøs lakseanemi (ILA) i perioden Datasettet inneholder informasjon fra 1035 lokaliteter og 41 ILA-utbrudd. Modellen viser at 30 prosent av ILA utbruddene sannsynligvis skyldes lokal smitte fra nærliggende lokaliteter med ILA utbrudd eller kontakt mellom lokaliteter med samme eierskap. En smittet lokalitet innen fem kilometer avstand representerer den største risikoen. Stor biomasse i anlegg med ILA utbrudd synes også å ha en effekt på sannsynligheten for spredning til mottagelige lokaliteter. 70 prosent av utbruddene har en annen sannsynlig forklaring enn avstand til en smittet lokalitet, og kan skyldes faktorer som brønnbåttrafikk eller infisert smolt. Genogroups G1 G2 G3 G1 & G3 G2 & G3 Salmon farm sites 5 Km 5 Km Km Km Veterinærinstituttet har utarbeidet en modell for risikovurdering av rabies. Det er blant annet gjort en vurdering av sannsynligheten for å bringe rabies til Norge via hund, katt og vilt. Vurderingen tilsier at import av uvaksinerte kattunger og valper (yngre enn 3 mnd) fra EØS-land vil føre til en moderat økning av sannsynligheten for å importere rabies i forhold til dagens praksis. Størst risiko oppstår ved import fra Latvia, Litauen, Estland, deretter Polen, Ungarn og Slovakia. I følge modellen vil det likevel gå i gjennomsnitt 37 år mellom hver import av et tilfelle av rabies hvis det hvert år importeres 1000 uvaksinerte valper eller katter fra baltiske land og rabiessituasjonen er stabil. Sannsynligheten for introduksjon av rabies gjennom ville rovdyr som fritt passerer grensen, anses som veldig lav med dagens situasjon. Km 13

14 Norsk fiskeoppdrett er i stadig vekst. I 2006 ble det produsert tonn laks, tonn regnbueørret og tonn torsk. Fiskehelserapporten Selv om helsesituasjonen for oppdrettsfisk er relativ god, er tapene som følge av sykdommer og helserelaterte lidelser betydelige. Deler av disse tapene kan klart relateres til definerte sykdomstilstander, mens andre er mer diffuse med en uklar årsakssammenheng. Skal vi kunne bygge en bærekraftig næring er det helt nødvendig at disse tapstallene reduseres. Som et ledd i dette arbeidet har Veterinærinstituttet i flere år utarbeidet en oversikt over helsesituasjonen for laksefisk og helsesituasjonen for marine fisk. Oversikten bygger dels på diagnostiske undersøkelser foretatt ved våre laboratorier i Oslo, Sandnes, Bergen, Trondheim og Harstad. Rapportene Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk og Surveillance and control programmes for terrestrial and aquatic animals in Norway kan bestilles fra Veterinærinstituttet, eller lastes ned fra Vi arbeider kontinuerlig med å kvalitetssikre og forbedre vår diagnostikk. I dag stilles en diagnose på bakgrunn av et bredt spekter av diagnostiske tester. Veterinærinstituttet benytter seg av tradisjonelle histologiske metoder så vel som nyere molekylærbiologisk diagnostikk. Like viktig er imidlertid de opplysninger vi innhenter fra fiskehelsetjenesten langs kysten og fra samarbeidende forskningsinstitusjoner. Oversikten er ikke fullstendig, og vi arbeider kontinuerlig for å kvalitetssikre og forbedre den. Særlig for de sykdommer som ikke er meldepliktige, vil det være vanskelig å få absolutte tall. Dette gjelder viktige tapsbringende sykdommer som vintersår og «nye» sykdommer som hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og kardiomyopatisyndrom (CMS). Fiskeri og kystdepartementet har gitt Veterinærinstituttet i oppdrag å lede utviklingen av et offentlig system som kan brukes til å overvåke helse- og sykdomssituasjonen hos akvatiske organismer, i første rekke fisk (MFISK). Etableringen av systemet vil kreve et utstrakt samarbeide både fra oppdrettsnæringen og fiskehelsetjenesten. Veterinærinstituttet har forventninger til at et slikt system kan bli et godt redskap i arbeidet for å styrke fiskehelsen. 14

15 Overvåkings - programmene Overvåkingsprogrammet for bovin virus diaré (BVD) startet i desember Målet med programmet er nå nådd, da restriksjonene på den siste båndlagte besetningen ble opphevet i I årene 2000 til 2006 har mer enn storfe blitt testet for kugalskap (BSE). Alle prøvene har vært negative. Klassisk skrapesyke ble diagnostisert i én besetning og skrapesyke Nor98 ble påvist i 8 besetninger i I en geitebesetning ble det for første gang i Norge påvist skrapesyke Nor98. For sauesykdommen mædi ble det i årene 2003 til 2005 funnet seropositive dyr i fire avlsbesetninger. Ingen prøver var positive for mædi i Overvåkingsprogrammet for spesifikke svinevirus (Aujeszky s disease (AD), smittsom gastroenteritt (TGE), porcine respiratory reproductive syndrome (PRRS) og svineinfluensa) gav ingen positive funn i 2006 Disse resultatene sammen med resultater fra tidligere år bekrefter at Norge har en unik status i internasjonal sammenheng når det gjelder meldepliktige svinesykdommer. Influensa A ble påvist i 85 ville fugler av 1274 undersøkte. Ingen av de 84 var positive for høypatogene virusstammer. Det ble også testet 3199 fjørfe fra 306 flokker. Ingen prøver var positive for høypatogene influensa virusstammer. Det ble heller ikke påvist infeksiøs laryngotrakeitt i Forekomsten av Campylobacter positive slaktekyllingflokker ble redusert fra 7,7 % i 2001 til 3,3 % i De to siste årene har det imidlertid vært en økende prevalens med 3,6 % i 2005 og 4,9 % i Resultatene fra salmonellaprogrammene i 2006 bekrefter resultatene fra tidligere år. Norske storfe, svin, småfe og fjørfebesetninger er kun sporadisk smittet med Salmonella sp. Med bakgrunn i et utbrudd av Echerichia coli (E. coli) hos mennesker i 2006, ble det laget et overvåkingsprogram for forekomst av humanpatogene stammer av E. coli hos sau. Det ble tatt ut prøver høsten Disse vil bli analysert sammen med prøver tatt ut i Resultatene blir rapportert sammen med tallene for Norge har frisonestatus for fiskesykdommene viral hemoragisk septikemi (VHS) og smittsom hematopoietisk nekrose (IHN) og for skjellsykdommene bonamiose og marteiliose. Sykdommene er fremdeles ikke påvist i Norge. Gyrodactylus salaris ble påvist i to elver i 2006, en av disse ble rotenonbehandlet i I det andre vassdraget er parasitten påvist for første gang, noe som øker antallet av norske elver med påvist infeksjon med G. salaris til 46. Dyreart Infeksjon Omfang i 2006 Positive funn i 2006 Storfe IBR/IPV 10 % av melke- og kjøttfebesetningene Ingen Brucellose Ved aborter Ingen Gris BVD 20 % av besetningene i de fleste områdene Alle besetninger i visse områder. EBL 10 % av melke- og kjøttfebesetningene Ingen Bovin tuberkulose Overvåking ved slakting Ingen BSE AD, TGE, PRRS og svineinfluensa Selvdøde dyr, nødslakt, normalslakt, importdyr og avkom samt dyr som plukkes ut pga. klinisk mistanke og ved ante mortem-kontroll Alle avlsbesetninger samt et utvalg av kombinerte besetninger og slaktegrisbesetninger Ingen nysmittede besetninger Fjørfe Aviær influensa 1274 ville fugler 85 positive for AI, ingen høypatogene Ingen Ingen Newcastle disease Alle sertifiseringsflokker Ingen ILT Alle flokker i avlspyramiden for høns Ingen ART Alle flokker i avlspyramidene for høns og kalkun Ingen Campylobacter Alle broilerflokker 190 positive flokker (4,9 %) Småfe Skrapesyke Selvdøde dyr, normalslakt samt ved klinisk mistanke 16 positive dyr Mædi 911 avlsbesetninger Ingen Flere arter Brucellose 911 besetninger Ingen Salmonella Til sammen lymfeknuter fra storfe og gris, Ingen avføringsprøver fra alle svineavlsbesetninger samt avføringsprøver fra alle besetninger med >50 slaktekylling eller >250 verpehøns/avlsdyr Paratuberkulose Ved klinisk mistanke, alle lamaer samt tilfeldig 2 geitebesetninger utvalgte storfe- og småfebesetninger 2 sauebesteninger Fisk VHS/IHN 50 % av alle anlegg med laksefisk og piggvar Ingen Gyrodactylus salaris 50 % av alle ferskvannsanlegg med laks og regnbueørret 2 positive elver samt laksunger fra ca 106 elver Et nytt overvåkningsprogram for akvatiske dyr ble etablert høsten 2005; overvåknings- og kontrollprogrammet for bakteriell nyresyke hos laksefisk (BKD). Østers Bonamiose og marteiliose Østers fra 6 utvalgte prøvepunkter undersøkes to ganger pr år Ingen 15

16 Styrets årsberetning 2006 Veterinærinstituttet bidrar til samfunnsutviklingen ved å produsere og formidle kunnskap innen dyrehelse, fiskehelse og mattrygghet. Denne kunnskapen danner et faglig grunnlag for forvaltningsmessige beslutninger i Mattilsynet, og utvikling av regelverk i de to eierdepartementene. Veterinærinstituttets landsdekkende kompetanse er dessuten viktig for en bærekraftig utvikling av biologisk basert næringsvirksomhet i distriktene. Styret Styret har i 2006 hatt følgende medlemmer: Oddbjørn Nordset (leder), Omund Revhaug (nestleder), Knut Hjelt, Inger Solberg, Marit Solberg, Torkjel Bruheim, Merete Hofshagen. Styret har hatt 7 styremøter og behandlet 53 saker. Utarbeidelse av ny strategiplan har vært en prioritert sak for styret i Som et ledd i dette arbeidet har styret besøkt alle regionale laboratoriene, unntatt laboratoriet i Tromsø. Organisatoriske forhold Styret har gjennom hele året arbeidet med sikte på å få et godt beslutningsgrunnlag for vurdering av en eventuell overtakelse av VESO Trondheim. Saken har vært tidkrevende fordi det har vært nødvendig å ta hensyn til mange ulike forhold. Arbeidet forventes sluttført i første kvartal av Organiseringen av beredskapsoppgavene har blitt tydeligere ved at avdelingsdirektørene for dyrehelse og fiskehelse har fått et faglig og økonomisk totalansvar for de respektive områdene i hele instituttet. Ledelsen av instituttet har dessuten blitt styrket ved endring av forskningsdirektørens oppgaver og ved ansettelse av assisterende direktør. Veterinærinstituttet Bergen har de siste årene hatt lokaler på Bontelabo. Styret har vurdert flytting av laboratoriet med sikte på samlokalisering med andre fagmiljøer. Avgjørelse om eventuell flytting er utsatt inntil det foreligger avklaring om lokalisering av de andre instituttene under Fiskeri- og kystdepartementet. Utredningsarbeidet i regi av Kunnskapsdepartementet med sikte på eventuell flytting av veterinærmiljøene på Adamstua har blitt fulgt med stor interesse. Veterinærinstituttet er fornøyd med at instituttet har blitt vurdert på selvstendig grunnlag og at konsekvensene både på kort og lang sikt har blitt grundig belyst. Faglig aktivitet Spredningen av fugleinfluensa i Europa og de alvorlige sykdomstilfellene hos barn som følge av infeksjon med E. coli var ressurskrevende oppgaver i Begge disse sakene førte dessuten til stor medieoppmerksomhet. Erfaringene fra dette arbeidet har vist at instituttet har god faglig beredskap og at arbeidet er organisert på tilfredsstillende måte. Rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som vurderte E. coli-utbruddet bekreftet også dette. Den diagnostiske og analytiske aktiviteten endres over tid. Antall prøver fra viltlevende dyr synes å øke i antall. Innen oppdrettsnæringen har sykdom hos torsk blitt mer og mer vanlig forekommende. De metodene som benyttes i laboratoriet er også i endring. Molekylærbiologiske teknikker er mer følsomme og analysene tar kortere tid. Samtidig øker behovet for kvalitetssikring av analyser og diagnostikk. Behovet for forskningsbasert overvåking av helsetilstanden hos dyr og fisk har økt. Rapporten fra overvåkingsprogrammene benyttes som dokumentasjon blant annet ved eksport av avlsmateriale og produkter. Forskningsaktiviteten ved Veterinærinstituttet fortsetter å være høy. Det er publisert ca 100 vitenskapelige arbeider i tidsskrifter med bedømmelsesordning. Antall doktorgrader med tilknytning til Veterinærinstituttet var ni. Av disse er tre kandidater fra afrikanske land. Samhandling Arbeidet med fugleinfluensa og E. coli-utbruddet har resultert i tydeliggjøring av roller innen matforvaltningen og på den måten ført til bedre samhandling mellom Veterinærinstituttet, Mattilsynet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Sosial- og helsedirektoratet. Rapporten fra utvalget som vurderte E. coli-utbruddet, har vært et viktig bidrag til bedre rolleforståelse. Samarbeidet med Norges veterinærhøgskole har blitt videreutviklet i Dette gjelder både forskning og forskerutdanning, og undervisning av veterinær- og mastergradsstudenter. Når det gjelder forskerutdanning, har det dessuten vært økt samhandling med Universitetet i Oslo. Kommunikasjon Betydningen av godt og ryddig kommunikasjonsarbeid ble tydelig i Veterinærinstituttet har en egen profil ut fra sin faglige rolle som kunnskapsprodusent. Samtidig må kommunikasjonsarbeidet skje i nær kontakt med de andre institusjonene innen matforvaltningen slik at budskapet blir mest mulig ensartet. 16

17 Medarbeidere Veterinærinstituttet hadde 328 medarbeidere ved utgangen av Av disse av 69 % kvinner. Aldersfordelingen er balansert. Veterinærinstituttet er en attraktiv arbeidsplass for unge mennesker som ønsker å bygge opp en faglig karriere. Samtidig er det mange medarbeidere med lang ansiennitet og mye erfaring. Mer enn 20 medarbeidere har vært ansatt i 25 år eller mer. Veterinærinstituttet har vært IA-bedrift siden Sykefraværet viste en synkende tendens i de tre første årene i tråd med målsetningene i IA-avtalen. I 2006 økte imidlertid sykefraværet med ett prosentpoeng, til 4,9 %. Det er satt i verk ulike tiltak for å snu denne utviklingen. Yrkesorganisasjonene Det organiserte samarbeidet med de seks store yrkesorganisasjonene skjer ved månedlige IDF-møter. Samarbeidet med yrkesorganisasjonene er preget av konstruktiv dialog og god rolleforståelse. Miljø Veterinærinstituttet mottar materiale og arbeider med reagenser som kan representere helsefare ved feil handtering. Det er derfor viktig at laboratoriene er tilstrekkelig gode med sikte på å beskytte medarbeiderne, og at arbeidsinstruksene som beskriver rutinene for arbeid med risikomateriale, blir fulgt. Økonomi og økonomistyring Styret har lagt stor vekt på å sikre at systemene for økonomistyring er i samsvar med regelverket. Et eksternt revisjonsselskap har kommet med anbefalinger om forbedringer av rutinene for økonomikontroll. Overskuddet i 2006 var på kr Dette var vesentlig lavere enn det budsjetterte overskuddet på kr Dette har sammenheng med økte kostnader i forbindelse med fugleinfluensa og E. coli-utbruddet. Egenkapitalen per var kr Utover det som fremgår av regnskapet kjenner ikke styret til andre forhold som har betydning ved vurdering av den økonomske statusen ved virksomheten. Oppsummering Veterinærinstituttet har en sunn økonomi, gode laboratorier og dyktige medarbeidere med solid faglig og vitenskapelig kompetanse. Sammen med et godt fysisk og sosialt arbeidsmiljø bidrar til dette til at Veterinærinstituttet både er en attraktiv arbeidsplass og en interessant partner ved gjennomføring av nasjonale og internasjonale oppdrag og prosjekter. Oslo Avfall fra Veterinærinstituttet kan føre til sykdom og skade på mennesker, dyr og miljø, både i og utenfor virksomheten. Det er etablert systemer for dekontaminering og destruksjon av biologisk avfall. Kjemisk avfall blir levert til godkjent mottaker av problemavfall. I sikkerhetslaboratoriene blir alt avløpsvann behandlet med sikte på å uskadeliggjøre mikroorganismer før vannet slippes ut. Bedriftskulturen ved Veterinærinstituttet synes å være god. Det er planlagt en større undersøkelse i alle deler av instituttet for å avdekke eventuelle svakheter i det psykososiale arbeidsmiljøet. Etikk Veterinærinstituttet er på ulike måter opptatt av etiske verdier. Dyrevelferd som er et prioritert område ved instituttet, tar opp etiske verdier i forhold til dyr, herunder fisk. Etikk har dessuten alltid vært et viktig spørsmål ved gjennomføring av vitenskapelige studier. Det kontinuerlige arbeidet med å utvikle lederskap og medarbeiderskap er dessuten basert på at medarbeidere på alle nivåer følger de etiske normene. 17

18 Resultatregnskap 2006 (tall i kroner) DRIFTSINNTEKTER Oppdragsinntekter Bevilgningsinntekter Andre driftsinntekter SUM INNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Personalkostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Netto finansposter ÅRSRESULTAT Balanse per (tall i kroner) EIENDELER Varige driftsmidler: Driftsløsøre, inventar, verktøy, maskiner Finansielle anleggsmidler: Aksjer SUM ANLEGGSMIDLER Kortsiktige fordringer: Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd og kassebeholdning SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER

19 (tall i kroner) GJELD OG EGENKAPITAL Opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL Kortsiktig gjeld: Leverandørgjeld Skyldig offentlig avgifter Annen kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM GJELD OG EGENKAPITAL NØKKELTALL Soliditet 16,5 % 16,1 % 16,2 % 15,7 % 14,2 % Egenkapital rentabilitet 0,2 % 2,9 % 3,8 % 2,7 % 3,5 % Totalkapital rentabilitet 0,0 % 0,5 % 0,6 % 0,4 % 0,5 % Nøkkeltall for Veterinær instituttet Antall ansatte herav antall kvinner Antall årsverk Sykefravær % 4,9 3,94 5,0 4,30 herav langtidssykefravær % 3,1 2,06 3,2 2,80 Antall ansatte forskere herav antall med doktorgrad Antall forskerårsverk 115 Antall publiserte artikler herav antall artikler med referee Antall stipendiater Antall nye avlagte doktorgrader

20 Publikasjonsliste 2006 Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med bedømmelsesordning Andersen CB, Holst-Jensen A, Berdal KG, Thorstensen T, Tengs T. Equal Performance of TaqMan, MGM, Molecular Beacon and SYBR Green-Based Detection Assays in Detection and Quantification of Roundup Ready Soybean. J Agr Food Chem 2006; 54: Andersen G, Føreid S, Skaare JU, Jenssen MB, Lydersen C, Kovacs KM. Levels of toxaphene congeners in white whales (Delphinapterus leucas) from Svalbard, Norway. Sci Total Environ 2006; 357: Baron T, Biacabe AG, Arsac JN, Benestad S, Groschup MH. Atypical transmissible spongiform encephalopathies (TSEs) in ruminants. Vaccine 2006; Nov13 (Epub). Bjorland J, Steinum T, Sunde M, Waage S, Sviland S, Oppegaard H, Heir E. Deletion of pt181-like sequence in an smr-encoding mosaic plasmid harboured by a persistent bovine Staphylococcus warneri strain. J Antimicrob Chemoth 2006; 57: Boysen P, Klevar S, Olsen I, Storset AK. The protozoan Neospora caninum directly triggers bovine NK cells to produce gamma interferon and to kill infected fibroblasts. Infect Immun 2006; 74: Brun-Hansen HC, Kampen AH, Lund A. Hematological parameters in fifteen calves during the first six months of life. Vet Clin Path 2006; 35: Bustnes JO, Erikstad KE, Hanssen SA, Tveraa T, Folstad I, Skaare JU. Anti-parasite treatment removes negative effects of environmental pollutants on reproduction in an Arctic seabird. Proc R Soc B 2006; 273: Bustnes JO, Helberg M, Strann K-B, Skaare JU. Enviromental pollutants in endangered vs.increasing subspecies of the lesser black-backed gull on the Norwegian Coast. Environ Pollut 2006; 144: Bustnes JO, Tveraa T, Henden JA, Varpe Ø, Janssen K, Skaare JU. Organochlorines in antarcic and artic avian top predators: a comparison between the South Polar Skua and two species of Northern Hemisphere Gulls. Environ Sci Technol 2006; 40: Collins CM, Olstad K, Sterud E, Jones CS, Noble LR, Mo TA, Cunningham CO. Isolation of a FIP2-like gene from Atlantic salmon (Salmo salar L.), found up-regulated following infection with the monogenean parasite Gyrodactylus salaris Malmberg, Fish Shellfish Immun 2007; 22: Epub 2006 Jun 15. Davidson RK, Gjerde B, Vikoren T, Lillehaug A, Handeland K. Prevalence of Trichinella larvae and extra-intestinal nematodes in Norwegian red foxes (Vulpes vulpes). Vet Parasitol 2006; 136: Davidson RK, Handeland K, Gjerde B. The first report of Aelurostrongylus falciformis in Norwegian badgers. Acta Vet Scand 2006; 48: 6. Espenes A, Press CM, Landsverk T, Tranulis MA, Aleksandersen M, Gunnes G, Benestad SL, Fuglestveit R, Ulvund MJ. Detection of PrP(Sc) in rectal biopsy and necropsy samples from sheep with experimental scrapie. J Comp Pathol 2006; 134: Fæste CK, Holden L, Plassen C, Almli B. Sensitive time-resolved fluoroimmunoassays for the detection of hazelnut (Corylus avellana) protein traces in food matrices. J Immunol Methods 2006; 314: Forsyth CJ, Xu J, Nguyen ST, Samdal IA, Briggs LM, Rundberget T, Sandvik M, Miles CO. Antibodies with broad specificity to azaspiracids by use of synthetic haptens. J AM Chem Soc 2006; 128, Fuglei E, Bustnes JO, Hop H, Mørk T, Bjørnfoth H, Van Bavel B. Environmental contaminants in arctic foxes (Alopex lagopus) in Svalbard; relationship with feeding ecology and body condition. Environ Pollut 2007;146: Epub 2006 Sep 8. Gilbey J, Verspoo E, Mo TA, Sterud E, Olstad K, Hytterød S, Jones C, Noble L. Idenfication of genetic markers associated with Gyrodactylus salaris resistance in Atlantic salmon Salmo salar. Dis Aquat Organ 2006; 71: Grove S, Faller R, Soleim KB, Dannevig BH. Absolute quantification of RNA by a competitive real-time RT-PCR method using piscine nodavirus as a model. J Virol Methods 2006; 132: Grove S, Johansen R, Reitan LJ, Press CM, Dannevig BH. Quantitative investigation of antigen and immune response in nervous and lymphoid tissues of Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus) challenged with nodavirus. Fish Shellfish Immun 2006; 21: Hageskal G, Knutsen AK, Gaustad P, de Hoog GS, Skaar I. Diversity and significance of mold species in Norwegian drinking water. Appl Environ Microb 2006; 72: Hamnes IS, Gjerde B, Robertson L, Vikøren T, Handeland K. Prevalence of Cryptosporidium and Giardia in freeranging wild cervids in Norway. Vet Parasitol 2006; 141: Håstein T, Hjeltnes B, Lillehaug A, Skaare JU, Berntssen M, Lundebye AK. Food safety hazards that occur during the production stage: challenges for fish farming and the fishing industry. Rev Sci Tech Off Int Epiz 2006; 25: Haug A, Williams RB, Larsen S. Counting cocccidial oocysyts in chicken faeces: A comparative study of a standard Mc Marster technique and a new rapid method. Vet Parasitol 2006; 136: Hofgaard IS, Wanner LA, Hageskal G, Klemsdal SS, Tronsmo AM. Isolates of Microdochium nivale and M. majus differentiated by pathogenicity on perennial Ryegrass (Lolium perenne L.) and in vitro growth at low temperature. J Phytopathol 2006; 154: Holst-Jensen A, De Loose M, Van den Eede G. Coherence between legal requirements and approaches for detection of genetically modified organisms (GMO*s) and their derived products. J Agr Food Chem 2006; 54: Hopp P, Omer MK, Heier BT. A case-control study of scrapie Nor98 in Norwegian sheep flocks. J Gen Virol 2006; 87: