Mitt tips 20 Reportasje 22 Reportasje 26 Portrettet NOVEMBER 2013 Bred enighet blant forskere: Advarer mot mer XXXXX karakterbruk UTDANNING

Transkript

1 Mitt tips 20 Aktive bygger passive Reportasje 22 Fanger identiteten med lasso Reportasje 26 Skole med bråkete nabo Portrettet 28 Komikken i sorgfull barndom NOVEMBER Bred enighet blant forskere: Advarer XXXXXXXXX mot mer karakterbruk XXXXX 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout NOVEMBER 2013 utdanningsnytt.no Innhold Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist 12 Hovedsaken: TROSSER FORSKNINGEN Til tross for at flertallet av forskerne advarer mot bruk av karakterer, ønsker blant annet Oslo og Bergen forsøk med karakterer i barneskolen. Illustrasjonsfoto Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Kari Oliv Vedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Gylne øyeblikk Åtte småborn gav Helene Rislaa ein heilt spesiell måndagsmorgon i Mariknotten barnehage i Vennesla nyleg. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 11 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Reportasje 22 Portrettet 28 Friminutt 32 Frisonen 33 På tavla 34 Innspill 36 Debatt 40 Kronikk 46 Stilling ledig/ kunngjøringer 50 Minneord 53 Lov og rett 55 Fra forbundet 56 Mitt tips 20 På byggteknikk ved Åfjord videregående skole i Sør-Trøndelag har elevene lite fravær. Grunnen er de energiøkonomiske passivhusene de bygger. 2 UTDANNING nr. 20/29. november 2013

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu En krig skolen ikke trenger 28 xx Portrettet Når noe blir for sørgelig, får det et tragikomisk skjær. Du ser det, hvis du ikke tar deg sjøl alt for høytidelig, sier komiker Trine Lise Olsen. 22 Med lasso på skolen Åarjel-saemiej skuvle i Snåsa i Nord-Trøndelag er nå den eneste egne sameskolen i sørsamisk område som har elever til stede i klasserommet. Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Cathrine Camtu Tran som stiller opp som modell for illustrasjonsbildet, er elev ved Eknes ungdomsskole. I motsetning til de aller fleste norske ungdomsskoler, er Eknes-hverdagen fri for karakterer. Foto: Erik M. Sundt Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad I forrige uke startet forhandlingene om lærernes arbeidstid. Det er en sak som alltid engasjerer mange av Utdanningsforbundets medlemmer, kanskje i enda sterkere grad enn lønnsforhandlingene. Kommunenes interesseog arbeidsgiverorganisasjon KS har i mange år forsøkt å endre på lærernes arbeidstidsavtale, men i hovedsak er den blitt videreført med noen justeringer fra gang til gang. Også denne gangen går KS høyt på banen og sier at de skal stå løpet ut og få til større endringer. Inspirasjonen til dette henter de i Danmark som var gjennom en stor konflikt på vårparten i år. Arbeidsgiverne stengte lærere ute fra skolene i flere uker før regjeringen grep inn. Det endte med braktap for lærerne. Konflikten mellom Danmarks Lærerforening og søsterorganisasjonen til KS i Danmark, KL, var lang og bitter. Flere måneder før lockouten var et faktum, varslet arbeidsgiverne at de kunne komme til å bruke dette våpenet. I forståelse med den sosialdemokratiske regjeringen ble det lagt opp et løp som skulle tvinge lærerne i kne. Ingen annen sak fikk så stor oppmerksomhet i danske medier, og DLF-leder Anders Bondo Christensen var i flere måneder Danmarks største kjendis. Men det hjalp ikke med all oppmerksomheten og med mye sympati og støtte fra folk flest, lærerne måtte gå tilbake til arbeidet uten å ha oppnådd noe som helst. Nå er det lokale avtaler som gjelder, og i praksis innebærer det at lærerne må arbeide mer enn tidligere. KS-direktør Per Kristian Sundnes, som har provosert lærerne mange ganger tidligere, sier til Kommunal Rapport at det ikke er noen lockout-stemning her i landet. Samtidig vil KS gjerne se de samme resultatene i Norge som i Danmark. Det betyr ikke annet enn at det kommer til å bli en knallhard kamp i tiden som kommer. Blir ikke partene enige om en ny avtale innen årsskiftet, kan det ende med at arbeidstid blir et tema ved vårens tariffoppgjør. Da har lærerne streikerett, og KS kan eventuelt bruke det samme våpenet som KL brukte i Danmark. Sundnes sier i sin kommentar til Kommunal Rapport at «vi har konstatert en viss utålmodighet fra kommunene for å få en arbeidstid som i større grad er tilpasset de utfordringene som norsk skole står overfor.» Vi har store problemer med å forstå hva KS-direktøren her sikter til, for det er neppe noen annen yrkesgruppe som har vært så tilpasningsdyktige som norske lærere. De har lojalt og samvittighetsfullt gjort sin jobb under skiftende politiske regimer med helt ulike prioriteringer. Vi regner med at den nye kunnskapsministeren og den nye regjeringen ikke vil sitte stille og se på at KS kjører sitt løp framover. Det kan ende med et tilbakeslag for et område de har så store ambisjoner for. 3 UTDANNING nr. 20/29. november 2013

4 Aktuelt Høy elevtilfredshet ved norske folkehøgskoler En ny måling viser at godt over halvparten av elevene ved folkehøgskolene er meget godt tilfreds. Studenter ved norske universiteter og høyskoler er middels tilfredse, ifølge en pressemelding fra analysebyrået EPSI. Arbeidstidsforhandlingene KS vil binde opp mer av lære KS vil ha mer bunden tid for lærerne på skolen. Forhandlingene med Utdanningsforbundet er i gang. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no KS ønsker å oppheve lærernes vetorett mot nye arbeidsavtaler og dermed gi arbeidsgiverne økt styringsrett over lærernes arbeidstid, heter det i en pressemelding fra KS. KS direktør for arbeidsliv, Per Kristian Sundnes, foreslår dette for å kunne gi skolelederne økt handlingsrom, ifølge Dagens Næringsliv. Det har skjedd mange endringer i skolen, men avtalen om arbeidstid har stått siden tidenes morgen, sier Sundnes. Arbeidsgiverne ønsker seg større fleksibilitet, økt makt over arbeidstidsordningen for lokale skoleledere og mer bunden tid på skolen for lærerne. Men viktigst er altså å få fjernet Utdanningsforbundets vetorett mot lokalt inngåtte avtaler om arbeidstid. Her er kravene Utdanningsforbundet: reduksjon i årsrammene for undervisning tydeliggjøring av hva som er å regne som undervisning tid til faglig og pedagogisk veiledning av nyutdannete endringer i avtalen som sikrer lærerne større mulighet til å bestemme hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres tydeliggjøring av kommunens/fylkeskommunens ansvar tiltak som gir lærerne og skolelederne mulighet til å konsentrere seg om lærerprofesjonens kjerneoppgaver og handlingsrom til å prioritere de oppgavene som de mener er viktigst KS: dagens skille mellom arbeidsplanfestet tid og selvstendig tid oppheves et mindre komprimert arbeidsår endring/oppmyking av systemet med årsrammer for undervisning Direktør for arbeidsliv i KS, Per Kristian Sundnes, ønsker at arbeidsgiverne skal få mer styring over lærernes arbeidstid. FOTO JOHNY SYVERSEN Det gir bedre tilrettelegging for både lærere og elever med mulighet for lokale tilpasninger. Og med litt mer bunden tid og litt mindre tid til selvstendig arbeid for lærerne, sier Sundnes. Kortere uke, lengre arbeidsår I dag har lærerne en arbeidsuke på mer enn 43 timer i gjennomsnitt i de 38 ukene elevene er på skolen i løpet av ett år. Ikke minst med tanke på jobben de gjør, er det en for stor belastning. Ved å legge arbeidet som ikke er direkte knyttet til undervisning av elever utenom elevåret, får lærerne en mindre belastende hverdag. Dette vil også legge til rette for bedre læring, sier Sundnes. Undervisningstiden, det som gjerne kalles leseplikt, er det tredje forholdet som må endres, ifølge KS. I dag er det klassetrinn og fag som alene avgjør hvor mye undervisningstid lærerne har. For å sette det på spissen: En erfaren lærer som underviser ti elever med samme bakgrunn og samme forutsetninger, har like mange timer avsatt til undervisning og for- og etterarbeid som en nyutdannet lærer som underviser en klasse med 28 elever med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger. Skoleledere må ha mulighet til å fordele oppgaver på den måten som gir best mulig læring på den enkelte skole, sier Per Kristian Sundnes. Dersom partene ikke blir enige om en ny arbeidstidsordning for lærerne innen 31. desember, går særavtalen inn som en del av tariffoppgjøret i På kollisjonskurs KS' krav i arbeidstidsforhandlingene går i feil retning, mener leder for Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied. Utspillene fra KS peker i motsatt retning av hva lærerne sier er den nødvendige utviklingen. Kravet vil gjøre det krevende å komme fram til en avtale som sikrer kvaliteten i undervisningen i norsk skole, uttaler Lied til forbundets nettsider. Hun minner om at det i dag er mange lærere som er frustrerte over ikke å ha tilstrekkelig tid til å forberede undervisningen. De mange tilleggsoppgavene lærerne blir pålagt, stjeler verdifull tid fra elevene og truer lærernes mulighet til å holde 4 UTDANNING nr. 20/29. november 2013

5 Én av fem støtter utvidelsen av kontantstøtten Bare 21 prosent av de spurte i en meningsmåling Ipsos MMI har gjort for Dagbladet er enig med regjeringen i at kontantstøtten bør utvides til også å gjelde toåringer. 39 prosent av de spurte vil beholde dagens ordning for barn mellom ett og to år, mens 28 prosent vil vrake den. NTB Rektorer vil ikke ha barnevernsbarn Vi opplever at våre gutter blir stemplet som bråkmakere før de har begynt på ny skole, sier daglig leder Line Andersen ved en statlig barnevernsinstitusjon på Østlandet til Vårt Land. De opplever også at skoler ikke svarer på søknader. NTB rnes tid Lærerne er i harnisk Fordelingen av arbeidstiden i løpet av året blir et tema i arbeidstidsforhandlingene mellom Utdanningsforbundet og KS. ILL. FOTO KARI OLIV VEDVIK Forhandlingene om arbeidstid engasjerer Utdannings lesere. Her er noen av meningsytringene som er kommet fram: «Mange skoleledere (og skoleeiere) tror at det faktum at de kan disponere lærernes bundne tid er ensbetydende med at de må disponere all tid. Dermed brukes svært mye tid til oppkonstruerte gjøremål og endeløse møter som ikke har annet formål enn å diskutere hvilken farge en skal ha på det nye dekket under husken utenfor 1. klasse. Helt meningsløse møter og diskusjoner om ting som burde og kunne vært avgjort av mennesker med langt lavere utdanning og/eller rektor.» Kjetil Anthun For å utvikle norsk skole videre må ikke lærerne pålegges økt tilstedeværelse og mer detaljstyring, mener Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied. FOTO TOM-EGIL JENSEN «Per Sundnes viser igjen at KS ikke har fnugg av peiling på hva skolens oppgaver er, og hvordan lærerne settes i stand til å utføre disse. Nå er det på tide at Erna tar grep og tilbakefører forhandlingsansvaret til staten.» Willy Riber «KS viser en grunnleggende mistillit til alle lærere når de vil inn og detaljstyre hverdagen til lærerne. Som leder i videregående skole er det ingen tvil i min sjel at et godt arbeidsmiljø og frihet under ansvar er det som skal til for å skape god læring og motiverte medarbeidere.» Trond Erik Nilsson seg oppdatert i den faglige utviklingen. For å utvikle norsk skole videre må ikke lærerne pålegges økt tilstedeværelse og mer detaljstyring. Våre lærere trenger et utvidet profesjonelt handlingsrom som styrker motivasjonen og muligheten til å gi god undervisning, og som gir mer tid til å utnytte og videreutvikle den kompetansen de besitter, sier Lied. I Dagens Næringsliv viser KS til et notat om arbeidstid i offentlig sektor, utarbeidet av den liberalistiske tenketanken Civita. Dessverre oser den delen av notatet som handler om skolen av mistillit mot lærerne, og vitner om at notatet er utarbeidet av personer med liten forståelse for vilkårene for god undervisning og for skolens særegne oppdrag, sier Lied. Hun minner om at regjeringen har tilkjennegitt at den har store ambisjoner for norsk skole, og at de ser nødvendigheten av å ha lærerne med seg i dette arbeidet. Det er vi selvfølgelig enige i. Da vil det være synd hvis arbeidsgiverorganisasjonen KS torpederer dette arbeidet ved å så splid og konflikt, sier Lied. < Følg dekningen og debatten på utdanningsnytt.no «Flere og flere yrker får hjemmekontor og fleksitid, mens lærere, nei de skal bindes mer til arbeidsplassen. Kjenner at det går mot bytte av yrke etter hvert!» Marianne Espeseth «For min egen del kunne det ha vært interessant å jobbe 7,5 timer hver dag og ha fri alle kvelder, i alle helger og ferie fem uker i året. Slik det er nå har vi i virkeligheten fire ferieuker, så det ville ha vært en stor forbedring fra i dag.» Eva Lin Hansen 5 UTDANNING nr. 20/29. november 2013

6 Aktuelt Latvisk lærerorganisasjon viser muskler Latviske lærere krever en årlig lønnsøkning på 10 prosent de nærmeste årene. Dette og flere andre krav er sendt til myndighetene. Nå forbereder fagorganisasjonen streik dersom kravene ikke oppfylles, skriver den russiske utdanningsavisa Utsjitelskaja Gazeta. Nasjonale prøver Skal offentliggjøre resultater på skolenivå Fra høsten 2014 blir det full åpenhet om hver enkelt skoles resultater på nasjonale prøver, ifølge Kommunal Rapport. Dette er en sak det har stått stor strid om. Det er ingen store endringer i engelskferdighetene til norske elever, viser resultatene fra årets nasjonale prøver. ILL.FOTO SXC Folkerike fylker best i engelsk Skolene i Oslo-området og i Rogaland gjorde det best på nasjonale prøver i engelsk. Nasjonale prøver i engelsk ble gjennomført i uke 38 på 5. trinn og uke 39 på 8. trinn. Prøvene er elektroniske og måler elevenes kunnskaper i generell leseforståelse, vokabular og grammatikk i faget engelsk. Elevenes resultater presenteres på en skala med tre mestringsnivå på 5. trinn og fem mestringsnivå på 8. trinn. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter, skriver Utdanningsdirektoratet i en pressemelding. Resultatene skal brukes av skoler og kommuner som grunnlag for å bedre kvaliteten på opplæringen. Små endringer Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene på nasjonale prøver i engelsk, og det er liten endring i gjennomsnittlig mestringsnivå for fylkene og de største kommunene. På 5. trinn er resultatene best i Oslo og Akershus, mens skolene i Akershus og Rogaland har de beste resultatene på 8. trinn. Det er store forskjeller mellom fylkene i andelen elever på laveste mestringsnivå. Andelen elever som ble fritatt fra nasjonale prøver i engelsk, øker svakt for både 5. og 8. trinn. Resultatene er tilgjengelige på Utdanningsdirektoratets nettsider. Skolenes resultater på nasjonale prøver ligger klar til publisering på Utdanningsdirektoratets nettsted Skoleporten.no. Men tallene er i dag kun tilgjengelige for rektorer og andre med brukernavn og passord for sin skole. Den forrige regjeringen ønsket ikke å publisere resultater fra nasjonale prøver på skolenivå. Vi ønsker større åpenhet om resultater på nasjonale prøver, og fra høsten 2014 blir alle resultatene tilgjengelige på nett, også på skolenivå, sier statssekretær Birgitte Jordahl (H) til Kommunal Rapport. Dette er en sak det har stått stor strid om, blant annet fordi det åpner for rangering av skoler. Både Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen har hatt klare synspunkter på dette, og den rødgrønne regjeringen stanset praksisen med offentliggjøring av resultatene på skolenivå. Nå vil Solberg-regjeringen gå tilbake til den gamle ordningen. Statssekretær Jordahl sier til Kommunal Rapport at det for tiden jobbes med en god løsning for presentasjon av resultatene på Skoleporten.no. Kunnskapsdepartementet ønsker ikke et opplegg med rangering av skoler, selv om opplysningene nå blir tilgjengelige. > Følg oss på Facebook: facebook.com/ utdanningsnytt 6 UTDANNING nr. 20/29. november 2013

7 Frp-ere har endret seg de siste årene Frp har gått fra å være et parti der flertallet ikke har høyere utdanning, til et parti der tre av fire er akademikere. En opptelling Klassekampen har gjort blant partiets statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere viser at mer enn tre av fire er akademikere. NTB Skoleprotest i Ålesund Elever og ansatte ved Kolvikbakken ungdomsskole gjennomførte i dag en protestaksjon mot budsjettforslaget i Ålesund, der totalrehabilitering av skolen skyves fram i tid, melder Sunnmørsposten. Både foreldre og besteforeldre deltok også i aksjonen. Spesialundervisning Skolen brøt loven Fylkesmannen i Finnmark slår fast at Alta ungdomsskole brøt loven da Ann-Kristin Olsens sønn Martin ble plassert på Altagård spesialtiltak. TEKST Sonja Holterman sh@utdanningsnytt.no Utdanning har tidligere skrevet om Martin (16) som var plassert på Altagård, et spesialtiltak i Alta. Martin ønsket å komme tilbake til Alta ungdomsskole og de andre elevene, men fikk ikke lov. Moren, Ann-Kristin Olsen, klaget saken inn til Fylkesmannen i Finnmark og har nå fått støtte. Vedtakene som ble fattet og plasseringen av sønnen var ikke gjort i henhold til lover og regler. Tilbake på ungdomsskolen I vedtaket angående klagen på opplæring ved Altagård skriver Fylkesmannen: «Alta kommune har ikke fattet vedtak i samsvar med opplæringsloven om tilhørighet til klasser og om spesialundervisning i forbindelse med alternativ opplæringsarena» Martin er nå tilbake på Alta ungdomsskole, og kommunen blir derfor ikke pålagt å gjøre nye vedtak. Ann-Kristin Olsen beskrev i vinter en gutt som var ensom og frustrert, men like etter skolestart i høst fikk Martin en hyggelig beskjed av den nye rektoren ved Alta ungdomsskole, Magne Medlie. Han fortalte at Martin skulle være i den vanlige klassen, og at han skulle ha en ekstra ressurs første uka. Nå blir vi møtt med både respekt og anerkjennelse, sier Ann-Kristin Olsen til Utdanning. Brøt to lover Ifølge Fylkesmannen brøt Alta kommune både opplæringsloven og forvaltningsloven da Martin ble plassert på Altagård. Alta ungdomsskole gjorde tre enkeltvedtak om spesialundervisning i løpet av ett år. Alle tre bryter med kravene i loven. Før det fattes vedtak om spesialundervisning, krever loven at det skal utarbeides en sakkyndig vurdering. I Martins tilfelle ble det første vedtaket gjort i omvendt rekkefølge. Skolen baserte altså ikke Faksimile fra Utdanning nr 10. vedtaket om spesialundervisning på en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen kom en måned etter vedtaket om spesialundervisning, og var ikke i tråd med det skolen hadde bestemt for Martin. Den sakkyndige vurderingen anbefalte at Martin skulle få fem timer spesialundervisning i uken, og dette kunne skje utenfor basisgruppen dersom det var nødvendig. Likevel fulgte skolen sitt eget vedtak og plasserte Martin på Altagård. Martin var på Altagård i over ett år, og bare i noen få tilfeller fikk han være i klassen på Alta ungdomsskole. Det som ifølge den sakkyndige vurderingen skulle være spesialundervisning fem timer i uken, ble altså en fast ordning. Dette er i strid med loven, slår Fylkesmannen fast. Fylkesmannen slår fast at det må foreligge saklige og tungtveiende grunner for å ta en elev ut av klassen eller basisgruppen. Bakgrunnen er at alle elever har behov for sosial tilhørighet. På Altagård var Martin alene store deler av tiden. Fylkesmannen slår fast at opplæringen til Martin ikke var i samsvar med lovens krav. Slikt som skjedde med Martin, skal ikke skje, sier moren Ann-Kristin Olsen. FOTO ALF OVE HANSEN Skulle gjort det annerledes Vi skal gjøre vårt ytterste for å oppfylle Opplæringslovens bestemmelser og sikre at vi har gode rutiner på dette, sier rektor ved Alta ungdomsskole, Magne Medlie. Medlie tiltrådte som rektor i høst, og var ikke rektor da Martin ble plassert ved Altagård. Kunne skolen ha håndtert denne saken annerledes? I enhver sak er det flere løsninger. I denne saken skulle saksbehandlingen vært gjort annerledes, sier Medlie. Han bekrefter at skolen fortsatt bruker Altagård til spesialundervisning. 7 UTDANNING nr. 20/29. november 2013

8 Aktuelt Tilbakeviser juks med PISA Skolemyndighetene i Slovenia avviser i et brev til den svenske avisa Dagens Nyheter at det har foregått juks med PISA-undersøkelsene i landet, slik avisa tidligere har antydet. Mojca Straus, sjef for det slovenske utdannings- og forskningsinstituttet (ERI), reagerer på at avisa ikke har sett på den tekniske rapporten for PISA 2009, som hun sier forklarer og understøtter hvorfor svarmønsteret fra Slovenia ble slik det ble. Videregående opplæring Kroken på døra for flere skoler Fylkesråd for utdanning i Troms, Magnus Mæland (H). FOTO: TROMS FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet i Troms foreslår kraftige kutt i det videregående skoletilbudet. TEKST Anne Grethe Norbeck 19. november la Magnus Mæland (H), fylkesråd for utdanning i Troms, frem forslag til fremtidig skolestruktur i den videregående skolen i Troms. Ifølge Nordlys skal Nord-Troms videregående skole, skolested Skjervøy, legges ned fra Rå videregående skole legges ned samme dato, og det gjenværende opplæringstilbudet i Kvæfjord legges da administrativt under Heggen videregående skole og Stangnes videregående skole. Videre foreslås det at Senja videregående skole, skolested Gibostad, legges ned når nybygget står ferdig ved Senja videregående skole, skolested Finnfjordbotn. Fylkesrådet foreslår også at Nordkjosbotn videregående skole skal legges ned når et internat/ hybelbygg er på plass i Tromsø. I Midt-Troms skal det kun finnes to skoler. Hvor disse skal ligge og hvilke linjer som skal tilbys, avgjøres i fylkestinget i mars I Tromsø foreslås det at det maksimalt skal være tre skoler, dette betyr at minst to skoler skal legges ned der. Fylkesrådet opprettholder sine forslag om å legge ned musikk og drama ved Heggen videregående skole og danselinjen ved Kongsbakken. De holder også fast ved forslaget om å legge ned idrettsfag utenom Tromsø og å kutte kraftig i antall studieplasser ved medier og kommunikasjon. Fylkesrådets forslag skal behandles av fylkestinget i Troms i desember. Troms fylke har et parlamentarisk system, og fylkesrådet består av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Varsler flere utdanningskutt Troms fylkeskommune må kutte 38 millioner kroner i utdanningsbudsjettet for 2014, ifølge fylkesrådet. Ytterligere innsparinger er ventet. Forslaget til opplæringstilbud for utgjør bare første del av de sparetiltakene som kommer i utdanningssektoren i fylket. Det sier Magnus Mæland (H), fylkesråd for utdanning. De grepene vi gjør nå, utgjør en innsparing på 8 10 millioner kroner, sier han til Utdanning. Problemer for Troms Kraft, som fylkeskommunen eier 60 prosent av, er en viktig årsak til krisen, ifølge Pia Svensgaard (Ap), fylkesrådsleder i Troms. Vi har hatt et årvisst utbytte fra Troms Kraft på 72 millioner. Disse pengene har i alle år ligget inne i driften til fylkeskommunen. I forbindelse med at Troms Kraft gikk på et tap på 1,8 milliarder kroner, har de ikke vært i posisjon til å betale utbytte. Disse midlene forsvant ut av fylkeskommunens driftsbudsjett «over natten» og er en grunn til at vi nå har en krevende økonomisk situasjon i fylkeskommunen, sier Svensgaard til Utdanning. Vil bruke mer på utdanning Ellen Øseth, SVs gruppeleder i Troms fylkesting, lover å kjempe for de videregående skolene. Vi mener det må hentes penger til utdanning, og vi har hele tiden ment at fylkesrådet bruker for lite penger på utdanningssektoren, sier hun til Utdanning. Nordkjosbotn videregående skole i Balsfjord er en av skolene som fylkesrådet i Troms foreslår nedlagt. ARKIVFOTO: KIRSTEN ROPEID 8 UTDANNING nr. 20/29. november 2013

9 11 prosent færre lærere i Danmark på fire år Mens elevtallet har falt med 3 prosent, har antall fulltidsansatte lærere i den danske grunnskolen gått ned med 11 prosent på fire år. Tallene gjelder fulltidsansatte lærere inklusive lærere i spesialundervisning, i kommunal regi, ifølge folkeskolen.dk. Én av ti jenter har blitt presset til sex Én av ti jenter har blitt presset til oralsex eller samleie, viser en undersøkelse om seksuell trakassering blant elever ved videregående skoler i Sør-Trøndelag, skriver forskningsmagasinet Gemini. Vidaregåande opplæring Inga nedlegging i Nord-Trøndelag Fylkesrådet i Nord- Trøndelag tilrår ikkje å leggje ned vidaregåande skolar i dei midtre delane av fylket. Fylkesrådet i Nord- Trøndelag følgjer ikkje tilrådinga frå konsulentane om å kutte i dei vidaregåande skolane. Ane Vangen (til venstre), Tiril Aasenhus, Kamilla Brønstad, Eva Skåra og Kristin Simila er elevar ved Inderøy videregående skole. FOTO LEIF ARNE HOLME TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Fylkesråd for utdanning i Nord- Trøndelag fylkeskommune, May Britt Lagesen (Ap), presenterte 19. november fylkesrådet si tilråding om skolestruktur. Fylkesrådet gjekk mot tilrådinga frå konsulentselskapet Norconsult, som etter å ha laga ein rapport tilrådde å leggje ned Leksvik videregående skole, slik Utdanning skreiv om i nr. 18. Lagesen vedgjekk at denne skolen hadde eit elevtal som var på grensa til å vere kritisk lågt. Men ho viste til ideane om å samarbeide med Sør- Trøndelag fylkeskommune om ein ny, større skole i Vanvikan, som kan ta imot elevar frå begge fylka. Ho gav inntrykk av at for Nord-Trøndelag sin del vil denne skolen kunne ta over mye av funksjonen Leksvik har i dag. Forsvarte musikk, dans og drama Lagesen leverte også ein sterk forsvarstale for Inderøy videregående skole, ein skole mange har oppfatta som nedleggingstruga. Trass i å vere ein relativt liten skole tilbyr skolen både musikk, dans og drama. May Britt Lagesen slo fast at det skal vere tilbod om musikk, dans og drama i alle tre regionane i fylket. Dessutan viste ho til arbeidet med opprettinga av Inderøy kultur- og oppvekstsenter. Her skal grunnskole, kulturskole og vidaregåande skole samarbeide, ikkje berre om å dele lokale, men om pedagogikk og innhald. Dette arbeidet blir unikt, ingen andre i landet vårt er kome så langt i å planleggje slikt samarbeid, sa May Britt Lagesen. Lite vinst i skolekutt Lagesen vedgjekk at fylkeskommunen med å følgje dette vedtaket framleis hadde økonomiske problem. Ho understreka at den økonomiske vinsten med å leggje ned ein skole er svært liten, og at dei økonomiske problema må handsamast saman med dei overordna måla for skolane i Nord-Trøndelag, som mellom anna er lågare fråfall. I skildringa av korleis økonomien skal handterast, trekte ho fram fleire meir eller mindre konkrete omgrep og tiltak, som å ta i bruk ein «ressursfordelingsmodell», og å «effektivisere tilbodsmodell». Fylkestinget gjer vedtak i saka 5. desember. Flere nyheter: utdanningsnytt.no 9 UTDANNING nr. 20/29. november 2013

10 Aktuelt Fastlåst konflikt i Unesco USA og Israel er fratatt stemmeretten i Unesco, FNs organisasjon for kultur, forskning og utdanning. Siden 2011 har landene nektet å betale bidragene sine til organisasjonen i protest mot at de palestinske selvstyremyndighetene ble tatt opp som medlem, melder BBC. Økonomi 11,1 barnehageårsverk foreslås kuttet i Bodø. Da blir nok turer vanskeligere å få til, som rypejaktturen her. ARKIVFOTO BIRGIT RØE MATHISEN Underskudd innen helse og omsorg Kommunedirektør for oppvekst og kultur Arne Øvsthus må også de kommende årene kutte i sine budsjetter. Nei til kutt i Bodø-barnehagene Foreldrene protesterer mot nye kutt i barnehagene i Bodø. Kommunens forslag betyr et kutt på 26,2 millioner kroner. TEKST Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no Rådmannens innstilling til budsjett rammer barnehagene med kutt på 26,2 millioner kroner. To barnehager foreslås lagt ned, 11,1 årsverk blir overtallig. Barnehager slås sammen for å spare styrerressurser, og antallet barn per voksen øker. Foreldrene har startet et opprop mot budsjettet. Initiativtaker er Magnus Larsen Tønseth. Disse drastiske tiltakene vil gi et dårligere tilbud for det mest dyrebare vi har. Vi har allerede merket innsparingene i forrige budsjett. Sykdomsfraværet har blant annet gått opp, sier Tønseth til Utdanning. I de kommunale barnehagene foreslås en ytterligere nedjustering av bemanningen fra 6,5 til 6,6 barn pr. ansatt. Tidligere har leder kunnet steppe inn ved sykdom. Nå er det foreslått at ledere skal ha ansvaret for flere barnehager. I tillegg får hver ansatt ansvaret for flere barn. Vi protesterte også da de første kuttene kom. Nå håper jeg de tar til fornuft, sier Tønseth. Magnus Larsen Tønseth FOTO PRIVAT Nedbemanning Totalt håper administrasjonen å spare 26,2 millioner i barnehagesektoren de neste to årene; 6,2 millioner i 2014 og 20 millioner i Åtte barnehager ble slått sammen, til tross for stor avstand mellom dem. Reelt sett betød dette en reduksjon av styrerressurs fra 100 prosent til 50 prosent, sier Tønseth. Totalt blir 11,1 årsverk overtallige. Barn som allerede har plass i barnehager som foreslås nedlagt, vil bli omplassert. I tillegg vil kommunen legge ned kveldstilbudet ved Vestbyen barnehage. Da blir Bodø stående helt uten et slikt tilbud. De åpne barnehagene, Sentrum og Tverlandet foreslås lagt ned. Bodøgarantien, som har garantert barn barnehageplass det året de fyller ett år, uavhengig av når på året de er født, foreslås fjernet. Det er dessverre ingen vei utenom. Oppvekst og kultur må spare nesten 100 millioner neste år og ytterligere 50 millioner kroner kommende år. Bodø har store underskudd innen helse og omsorg og må sette av midler til pensjon. Vi satser på å nedbemanne ved naturlig avgang, sier Øvsthus til Utdanning. Budsjettet behandles i formannskapet og vedtas endelig i kommunestyret 12. desember. Budsjettet vil justeres for å få på plass endringen som ble gjort i statsbudsjettet, sier Øvsthus. På spørsmål om ikke dette vil føre til mer sykefravær, svarer Øvsthus at det er vanskelig å forutsi, men at han mener kuttforslagene er forsvarlige. Bodø vil kutte i skolene også I Bodø-skolene foreslås det å redusere med 18 årsverk. Da øker antall elever per pedagog fra 11,1 i dag til 11,5 i 2014/2015. Dette er kjempealvorlig. Lærere og barnehagepedagoger roper i dag ut om at de allerede er for få pedagoger per barn, og at de ikke har tid til å gjøre arbeidet de er satt til å gjøre, sier hovedtillitsvalgt Karina Vertot i Utdanningsforbundet i Bodø til Avisa Nordland. 10 UTDANNING nr. 20/29. november 2013

11 Aktuelt navn Dikt til folket! Vinneren av språkprisen liker å gå sine egne veier, og veien fra prekestolen til livet som gatepoet er ikke nødvendigvis så lang. TEKST Anne Grethe Norbeck FOTO Gorm Kallestad/NTB Scanpix Gyrid Gunnes (35) Hvem Stipendiat ved Diakonhjemmet Høgskole Aktuell Vinner av Språkrådets bokmålspris «Man skal kunne si 'hun' om Gud.» Hva betyr det for deg å vinne språkprisen? Det er veldig hyggelig. Overraskende og veldig flott. Det er en anerkjennelse i den posisjonen jeg prøver å ha, en innenfraposisjon: å være teolog, feministisk, selvkritisk og intellektuelt etterrettelig i møte med kirken. Det er en anerkjennelse av det langsomme ordet, at alle ord ikke trenger å være raske, som på internett. Hvilket forhold har du til det liturgiske språket? Det er et språk jeg er veldig glad i. Det er blant annet viktig når det gjelder bryllup. Det hjelper oss gjennom store hendelser i livet vårt. Men jeg er opptatt av at det skal gjenspeile begge kjønn, også kvinners erfaringer. Man skal kunne si «hun» om Gud. Hvordan opplevde du din rolle som kontroversiell prest? Da jeg jobbet som prest, fikk jeg mye støtte og mange positive tilbakemeldinger om at jeg brukte stemmen min i offentligheten. Men det var også mange ubehagelige leserinnlegg. Hva er du mest stolt over å ha oppnådd i ditt liv? Vennskap og kjærlighet. Hvordan vil du beskrive deg selv med tre ord? Nysgjerrig, varm og rotete. Hva tror du at folk kommer til å huske deg for? At jeg er en person som står for meningene mine. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Jeg stemmer på partier som kan bidra til å redde verden. Og når det gjelder klimakrisen, sånn på privat nivå, er det at jeg selv ikke har bil, og at jeg prøver å spise mindre kjøtt. Hva er din favorittbok? «Hundre tusen timer» av Gro Dahle. Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva handler timen om? Viktigheten av solidaritet og nødvendigheten av å bry seg om mennesker, også dem uten norsk statsborgerskap. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Sturla Stålsett, generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Jeg har hatt ham som lærer og skulle gjerne ha hatt ham igjen. Han er en flink og varm person. Hvem er din favorittpolitiker? Jeg tror faktisk ikke at jeg har noen favorittpolitiker. Hva angrer du mest på at du ikke har gjort? Noe som jeg ikke har fått gjort ennå, men som jeg har lyst til, er å bli gatepoet, å lese dikt på gaten, under mottoet «dikt til folket». Det tror jeg at jeg skal gjøre. Hvis du kunne få en stor drøm til å gå i oppfyllelse. Hva skulle det være? At all krig i verden tok slutt. Hva er ditt favorittsitat? Jeg har to favorittsitater. Det ene er «ballett til folket» av Freddie Mercury. Det er et utrolig bra slagord. Og det var så utidstypisk, å være opptatt av ballett i punkrockens tid. Det viser et stort mot. Det andre sitatet er «Det jeg misunner mine mannlige venner, er deres evne til å være konge» av Patti Smith. Det er noe til etterfølgelse og ettertanke for alle kvinnelige feminister, at man skal være dronning i verden og i sitt eget liv. 11 UTDANNING nr. 20/29. november 2013

12 Karakterk Hovedsaken VURDERING I SKOLEN Enkelte politiske beslutningstakere ønsker å teste karaktersetting i barneskolen, et av argumentene er at det kan minke frafallet i videregående skole. Forskerne er ikke enig. Modeller fra Eknes ungdomsskole. De nærmeste er Anders Næsset Hansen, Christoffer Schulsrud-Hansen og Anders Tangen. (Illustrasjonsfoto)

13 Høyre-styrte kommuner ønsker å prøve ut karakterer i barneskolen. Flere forskere, både nasjonalt og internasjonalt, mener det er en dårlig idé. rangelen 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken VURDERING I SKOLEN I 13 år har Eknes ungdomsskole hatt en karakterfri skolehverdag. Vi vil ha en helt karakterfri skole, sier rektor Anne Margrethe Horsrud. Men enkelte foreldre protesterer. TEKST Kari Oliv Vedvik og Jørgen Jelstad kov@utdanningsnytt.no, jj@utdanningsnytt.no FOTO Erik M. Sundt Der karakterene ikke styrer Motiverer karakterer elevene til å lære, eller er tallet uviktig? (Illustrasjonsfoto) «Jeg synes diskusjonen bærer preg av synsing heller enn kunnskap om karakterers virkning i barneskolen.» Harald Victor Hove (H), byråd for barnehage og skole i Bergen kommune Flere kommuner, deriblant Oslo og Bergen, ønsker å gjennomføre forsøk med karakterer på barnetrinnet. Høyre sa før valget at de ønsket karakterer fra og med 5. trinn, noe kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har avblåst, men han har åpnet for å innvilge gode søknader om forsøk på barnetrinnet. Ved Eknes ungdomsskole i Buskerud mener de at elevene ikke trenger karakterer. Der får elevene, i motsetning til ved de fleste ungdomsskoler i Norge, kun sluttkarakterer etter hvert semester, noe som er pålagt. Det finnes gode metoder for å vurdere hvilket ferdighetsnivå elevene ligger på uten å gi dem karakterer, sier rektor Horsrud. Da en karakterfri hverdag ble innført ved Eknes, var ikke fyldige tilbakemeldinger av skolearbeidene så vanlig. Karakterer kunne bli gitt uten videre begrunnelse. To som deltok i overgangen til en karakterfri hverdag, var lærerne Stig Abrahamsen og Hilde Høivik. Vi hadde alltid drevet mye med prosjekter som ble vurdert underveis. Derfor ble det en gradvis og glidende overgang før vi bestemte at vi skulle gå helt bort fra karakterene, sier Høvik. Jeg kunne ikke tenkt meg å gå tilbake til å sette karakterer. Det vi gjør nå er best, sier Abrahamsen. Virker negativt Av åtte nasjonale og internasjonale forskere Utdanning har tatt kontakt med, svarte seks at de mener at karakterer er negativt for læring og motivasjon. Førsteamanuensis Åge Diseth ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, sier store analyser av forskningen på bruk av karakterer viser at: De svake elevene blir demotiverte av negativ tilbakemelding. De flinke gjør bare akkurat det som er tilstrekkelig for å få en god karakter. De vil unngå utfordrende oppgaver av frykt for å få dårligere karakter. Har en elev en indre motivasjon for læring, og det innføres en ytre motivasjonsfaktor som en karakter, ødelegger det den indre motivasjonen. Får en elev både en formativ vurdering og en karakter, vil eleven kun huske karakteren. Ønsker forsøk Byråd for barnehage og skole i Bergen kommune, Harald Victor Hove (H), er positiv til et forsøk med karakterer på 7. trinn. Byråden er i dialog med Oslos skolebyråd med tanke på å utarbeide en eventuell søknad sammen med Oslo kommune. Forskere sier at å innføre karakterer på barnetrinnet ikke har noen positiv innvirkning på læring. Hvorfor vil dere da gjøre nye forsøk? Jeg synes diskusjonen bærer preg av synsing heller enn kunnskap om karakterers virkning i barneskolen. En norsk studie ville derfor vært interessant for å se om det å gi karakterer tidligere faktisk har en positiv eller negativ effekt, sier Hove. Hvilke forskere mener dere har kommet med positive funn på dette feltet? Hva forskningen sier om erfaringer i andre land, forteller oss noe, men vi trenger mer data om effekten i vårt eget skolesystem for seriøst å kunne diskutere karakterer i barneskolen, sier Hove, uten å svare på om han kjenner til 14 UTDANNING nr. 20/29. november 2013

15 Pedagogene på Eknes ungdomsskole vil ikke sette karakterer på elevene og har stor tro på at deres metode motiverer til læring, (f.v.) Stig Abrahamsen, Hilde Høivik og Anna Margrethe Horsrud. To former for vurdering l Summativ vurdering blir ofte beskrevet som å oppsummere eller gjøre opp status når det gjelder en elevs faglige kompetanse, ofte knyttet til avslutningen av et fag, et kurs eller en opplæringsperiode. Karakterer regnes som en summativ vurdering. l Formativ vurdering blir beskrevet som vurdering av elevers prestasjoner, arbeid eller oppgaver, som grunnlag for videre læring og for å utvikle elevenes kompetanse. l Summativ vurdering regnes som «vurdering av læring», mens formativ vurdering regnes som «vurdering for læring». Kilde: Utdanningsdirektoratet forskning med positive funn. Vil dere ha karakterer helt fra 5. trinn? Både Høyre og Fremskrittspartiet har programfestet karakterer fra 5. trinn. For å kunne ta en seriøs diskusjon, må vi ha mer data. I dag føres debatten om effektene av karakterer i vårt skolesystem på et for tynt forskningsmessig grunnlag. Hvordan vil dere gjennomføre forsøkene? Det må være et tidsavgrenset forsøk med et tilstrekkelig utvalg klasser. I 2011 søkte Oslo om å få gjøre forsøk i ti klasser. Hva vi ender opp med nå, er ikke avgjort. Ingen vil ta skade av et slikt forsøk, sier Hove. Byråd for kunnskap og utdanning i Oslo, Anniken Hauglie svarer via e-post: «Vi er ikke i nærheten av å søke om et slikt forsøk ennå strengt tatt har jeg ikke bestemt meg for om vi skal gjøre det heller. ( ) Jeg har sagt at jeg ikke kan utelukke det, men at det er for tidlig å si noe om nå». Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUB) ønsker ikke karakterer i barneskolen, og leder av FUG, Elisabeth Strengen Gundersen, synes det holder med karakterer i ungdomsskolen. Ett av målene skal være å bedre gjennomføringsprosenten. Jeg klarer ikke å se at tidlig innføring av karakterer skal løse den problematikken. Da vil jeg heller at man starter forsøk med tidlig innsats. Karakterer mener jeg gir få svar, sier Gundersen. Foreldreprotest Enkelte foreldre ved Eknes ungdomsskole har protestert mot at elevene ikke får karakterer. Dagens leder av foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), Anita Bjerknes, ønsker at lærerne skal sette flere karakterer. Vi er enige i at vurdering er viktig og bra, men vi ville gjerne hatt karakterer. Når elevene først får karakterer til jul, er det for seint, sier Bjerknes. Eknes skole skårer høyt på trivsel, og både lærerne og foreldrene er veldig fornøyde med skolens miljø, men Eknes skårer litt under landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene. Hvis dette er den beste metoden, hvorfor gjør ikke alle som Eknes, undrer Bjerknes. Eknes-lærerne gir elevene mange muntlige og skriftlige tilbakemeldinger om ståsted og om hva de skal gjøre for å oppnå bedre kompetanse, både faglig og metodisk, også i orden og oppførsel. Hele eleven skal vurderes. Vi mener vår metode motiverer til læring. Hvorfor ikke alle gjør som oss, kan henge sammen med at det er veldig arbeidskrevende, sier lærer Stig Abrahamsen. Rektor Anne Margrethe Horsrud er klar over at ikke alle foreldrene er fornøyde med ordningen. Skolen kommer ikke til å endre praksis av den grunn. Vi kan stadig bli bedre til å gi tilbakemeldinger og forklare hvorfor vi gjør som vi gjør, men grundig forskning viser at karakterer ikke virker læringsfremmende, sier hun. Elevrådets leder Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen synes dagens ordning er genial og ønsker ikke karakterer. Han sier til Utdanning at flertallet i elevrådet støtter hans syn. Målet er at våre vurderinger skal være så godt skrevet at det skal være mulig for alle parter å vite hvor elevene står i de enkelte fagene, sier Horsrud. Elevene får både vurderinger av egne arbeider, gruppearbeider og en fremover-vurdering. Jeg bruker nesten en time på hver vurdering etter en skrivedag i engelsk, og jeg har 45 elever. To former for motivasjon l Indre motivasjon: elevene blir motivert av et ønske om å forbedre sin kunnskap og mestre noe. l Ytre motivasjon: elevene blir motivert av å prestere og demonstrere sin kompetanse, blant annet gjennom å få gode karakterer. > 15 UTDANNING nr. 20/29. november 2013

16 Hovedsaken VURDERING I SKOLEN Hver og en skal ha en skikkelig tilbakemelding. Hvis vi skulle satt karakter i tillegg, ville arbeidet med vurdering ikke blitt prioritert så høyt, sier lærer Hilde Høivik. Elever vurderer De 45 pedagogene ved Eknes tester ut ulike læringsmetoder på de 350 elevene. Lærer Silje Solberg kom som nyutdannet til Eknes i fjor. Det var uvant å skulle vurdere i så stor grad. Å rose og finne bra ting er ikke så vanskelig, men å gi konstruktive og fremoverrettede tilbakemeldinger er ikke alltid lett. Jeg har nettopp hatt en engelsktime med 8. trinn der de skulle vurdere hverandres tekster, og elevene syntes det var veldig vanskelig å si hva som kunne gjøres bedre, forteller Solberg. Rektor Horsrud sier at de utdanner elever til en fremtid man ennå ikke kjenner. Enkelte av dagens unge skal jobbe i yrker som i dag kanskje ikke finnes. Da er det viktig å ruste dem på best mulig måte, og vi mener vår praksis gir dem de beste forutsetningene, sier hun. OECD anbefaler ikke karakterer Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) laget rapporten: «Improving lower secondary schools in Norway» i Forskerne ga råd om hvordan ungdomstrinnet kunne forbedres. Høyre har brukt OECD-rapporten som en støtte for sitt standpunkt om å innføre tidligere karakterer. Bergens Tidende tok kontakt med Kirsti Klette, en av forskerne bak OECD-rapporten, for avklaring. Hun er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo. Klette svarte: «Vi (OECD) anbefaler ikke å innføre karakterer på barnetrinnet i denne rapporten - tvert imot. Men vi anbefaler en bedre introduksjon til karakterer i overgangen barnetrinnet/ ungdomstrinnet - især viktig for svake elever som er uforberedt på denne type vurdering og som lett blir demotivert av å stadig få en 2'er uansett egeninnsats. Det er argumentet bak bedre 'assessment practices' i overgangen barnetrinn/ ungdomstrinn.» Karakterer ikke egnet Karen E. Andreassen, førsteamanuensis ved Aalborg universitet i Danmark: Hvis formålet med evaluering er å støtte faglig læring, er summative evalueringsformer som karakterer ikke hensiktsmessig. Dette er det forsket nok på til at man kan si, skriver Karen E. Andreassen i en e-post til Utdanning. Hun har forsket på bruk av karakterer i skolen og mener karakterer særlig har en negativ effekt på lavtpresterende elever. Hun peker også på at karakterer fører til en rekke prestasjonsforventninger fra lærere, foreldre og venner i tillegg til elevenes egne forventninger. For faglig svake elever kan det ha svært uønskede virkninger i form av lave forventninger til egne faglige prestasjoner og lav faglig selvtillit, sier Andreassen. Hun mener karakterer fort fører til marginalisering av elever, og at det påvirker om man inkluderes eller ekskluderes fra fellesskapet. Jo tidligere denne form for evaluering innføres, jo tidligere begynner disse prosessene, sier Andreassen. FOTO AALBORG UNIVERSITET Dylan Wiliam, professor ved Institute of Education på University of London: Dylan Wiliam er en av forskerne bak det som nå kalles vurdering for læring, og den britiske avisen The Guardian har kalt han for en utdanningsguru. Han peker på at karakterer kan ha noen positive effekter, for eksempel hvis høytpresterende elever konkurrerer med hverandre. Men selv om forskningen ikke er fullstendig negativ til karakterer, er det sterke bevis for at karakterer stort sett har negativ virkning på de fleste elevenes prestasjoner. Og denne negative effekten kan være temmelig stor, skriver Wiliam i en e-post til Utdanning. En av effektene av karakterer er at elever velger enkle oppgaver, fremfor å ta sjansen på noe mer utfordrende, ettersom det lettere vil gi en god karakter. Jeg har ingen problemer med å si at å gi elever karakterer på barneskolen, ikke er klokt. Det er svært usannsynlig at det vil bedre elevprestasjonene, og det kan vel så gjerne endre situasjonen til det verre, skriver Wiliam. FOTO PRIVAT Caroline Pulfrey, forsker ved Universitetet i Lausanne i Sveits: Det er rimelig enighet om at en dårlig karakter har negativ effekt på den indre motivasjonen for en oppgave, skriver Pulfrey i en e-post til Utdanning. Ifølge Pulfrey har flere metaanalyser vist at gode karakterer ser ut til å ha en umiddelbar positiv effekt gjennom at elevene blir fornøyde og sier de likte å jobbe med oppgaven. Men samtidig reduseres motivasjonen for å fortsette med samme type oppgave med en gang det ikke lenger gis en karakter. Forskning viser også tydelig at hvis elevene får både en karakter og en formativ vurdering, er det kun karakteren som fester seg, ikke vurderingen. Karakterer undergraver effekten av formativ vurdering. Pulfrey sier at oppgaver med karakterer vurderes som viktigere enn andre oppgaver, og at yngre elever kan se på karakterer som en merkelapp. På spørsmål om det er nok forskning på bruk av karakterer til å trekke gode konklusjoner, svarer Pulfrey et ubetinget ja. FOTO UNIVERSITETET I LAUSANNE 16 UTDANNING nr. 20/29. november 2013

17 Én av få studier som viser positiv effekt I 2012 innførte Sverige karakterer på 6. trinn. Den svenske forskeren Anna Sjögren ved Institutet för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering står bak én av få studier som viser en positiv effekt av karakterer. Tallene lærer Silje Solberg setter på et knippe åttendeklassinger ved Eknes ungdomsskole har ingen betydning, de stiller bare opp som modeller for Utdannings fotograf. Mye av det som ble sagt i diskusjonen som foranlediget reformen var at karakterer ville være spesielt skadelig for svake elever. I min studie ser det ut som det er litt tvert imot at elever av foreldre med lav utdanning klarte seg dårligere når de ikke fikk karakterer, sa Sjögren til bladet Lärarnas Nyheter i Studien viste at det var større sjanse for at disse elevene tok videregående, hvis de hadde fått karakterer i barneskolen. Sjögren sa at de positive effektene var små, men at hennes studie viser at det er lite som tyder på at det vil være skadelig med karakterer i barneskolen. De fleste av de nasjonale og internasjonale forskere Utdanning har hatt kontakt med, mener at karakterer er negativt for læring og motivasjon. Åge Røssing Diseth, førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen: Forskning viser at jo yngre elevene er, jo bedre gjør de det på skolen dersom de er mer opptatt av å mestre enn å prestere, altså at de har en indre motivasjon. Når elevene blir eldre, for eksempel på videregående, gjør de det derimot bedre når de er mer opptatt av å prestere enn å mestre, sier Diseth. Han mener mye forskning peker i retning av at karakterer er betenkelig. I norsk skole er lærerne gode til formative tilbakemeldinger. Forskningen viser tydelig at denne type tilbakemelding er best for læring. Innføres det karakterer på barnetrinnet, risikerer man å ødelegge den gode effekten av formativ tilbakemelding. At dårlige karakterer motiverer svake elever til å skjerpe seg, er det ikke forskningsmessig belegg for, ifølge Diseth. Han sier det er forsket nok til å vite at karakterer virker negativt på svake elever, og at elevene ikke trenger å tilvennes karakterer før ungdomsskolen. Karakterer har én fordel, og det er å kategorisere elevene etter nivå. Det er selvsagt nødvendig for å sortere inn i høyere utdanning, men det er uansett en helt uaktuell problemstilling i barneskolen, sier Diseth. FOTO UNIVERSITETET I BERGEN Alli Klapp, forsker ved Institutt for pedagogikk og spesialpedagogikk ved Göteborgs universitet: Klapp har vært involvert i store forskningsprosjekter om effekten av karakterer. For tiden er hun tilknyttet Columbia University i New York. Det finnes veldig få studier som viser at karakterer er positivt for læring, mens det er en stor mengde studier som viser negative effekter. Karakterer er blitt et politisk spørsmål, noe det er grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved. Mange tror at mennesker lærer mer og bedre gjennom belønning og straff, men forskningen viser at det er feil, skriver Klapp i e-post til Utdanning. Hun peker på at små barn har vanskelig for å forstå om en karakter handler om en prestasjon eller om deres person, og at dårlige karakterer dermed har negativ påvirkning på selvfølelsen. Mine studier viser at det er en gruppe høytpresterende elever som blir positivt påvirket av å få karakterer, men den gruppen utgjør kun cirka ti prosent av elevmassen. De resterende 90 prosent av elevene blir negativt påvirket av karakterer, sier Klapp. FOTO GÖTEBORGS UNIVERSITET Hans Bonesrønning, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet: Bonesrønning har forsket mye på praksis i norsk skole, og han sier det har vært en diskusjon om elever blir demotiverte av dårlige karakterer. Han har ikke forsket direkte på karakterer, men vurdering. Vi har forsket på om lærere som har en tøffere vurderingspraksis gjør elevene mer umotiverte. Vår forskning gir ikke støtte til at det påvirker motivasjonen til elevene i negativ retning. Bonesrønning mener karakterdebatten i Norge er for lite opplyst, og at deltakerne i debatten må bringe forskningen til torgs. Han er positiv til tanken om et forsøksprosjekt hvor det forskes på effektene. Det er en glimrende idé. Men da må forsøkene settes opp som rene eksperimenter, det vil si at man har en gruppe elever som får karakterer, og en kontrollgruppe som ikke får det. Først når man sammenligner disse, kan man si noe om effekten, sier Bonesrønning. > På utdanningsnytt.no/karakterforskning finner du linker til flere av forskningsrapportene. FOTO NTNU 17 UTDANNING nr. 20/29. november 2013

18 Kort og godt «Med den som aldri klager, har man aldri medlidenhet.» Jane Austen ( ), britisk forfatter Kroppsøving Dusjer ikke etter timene Elever i Trondheim vegrer seg for å dusje etter kroppsøving. ILL. FOTO SXC Ved ungdomsskoler i Trondheim er det blitt helt vanlig å ikke dusje etter gymtimene, skriver Byavisa. Elevene er redde for å bli kalt stygge ting og bli tatt bilde av. To niendeklassinger avisa har snakket med, forteller at de sluttet å dusje etter kroppsøvingstimene i sjette klasse. De vegrer seg fordi de er redde for hva andre skal si om kroppen deres, og fordi de er redde for å bli tatt bilde av i garderoben. Ingen kan tvinge elevene til å dusje, men gymlærerne fortviler over at stadig færre dusjer. De skolene som har singeldusjer, rapporterer at der er det langt flere som dusjer. Grunner for ikke å dusje Byavisa har kontaktet mange av ungdomsskolene i Trondheim, og svarene på hvorfor elevene velger å ikke dusje, er blant annet: Redd for å vise kroppen min til andre. Det burde vært mer privat å skifte og dusje etter gymmen. Alle skal være tynne og slanke med fin kropp. Det er mye baksnakking om kroppene til jentene. Redd for at noen skal ta bilde med mobiltelefon. Naturbruksopplæring Vil ha flere elever til grønne fag Barnehage Fysisk aktivitet er viktigst Oppland fylkeskommune vil styrke skoletilbudet innen naturbruk, men det er uenighet om virkemidlene. ILL. FOTO KIRSTEN ROPEID Valle videregående skole i Oppland skal rustes opp til en framtidsrettet arena for naturbruksopplæring. Målet er å få enda flere ungdommer til å søke seg til grønne fag og levere kompetent og attraktiv arbeidskraft til næringene, men det er ulike syn på hvordan skolen skal organiseres for å nå disse målene, skriver Oppland fylkeskommune på sine nettsider. Ei gruppe satt ned av fylkesrådmannen har ulike oppfatninger om husdyropplæringen og hva som vil fungere best for elevene i deres læringsarbeid. Det kommer fram i en rapport om rehabilitering og nybygg på Valle som ble levert denne uka. Uenigheten gjelder både plasseringen av skolens husdyrproduksjon og hvor store besetningene skal være. Et flertall vil videreføre dagens organisering med en delt løsning mellom Valle i Lena sentrum og Presteseter på Reinsvoll, mens mindretallet går inn for å samle mest mulig av opplæringsaktivitetene på Valle. Flertallet består av ledelse og tillitsvalgte på Valle, i tillegg til rektor på Lena videregående skole. Gruppedeltakerne fra fylkesopplæringssjefen og eiendomsenheten i fylkeskommunen utgjør mindretallet. Foreldre med barn i barnehage mener det er viktigere å vektlegge fysisk aktivitet enn språk i barnehagen. 86 prosent av de spurte i en undersøkelse Opinion Perduco har gjennomført, sier helse og fysisk aktivitet er det temaet de ønsker at barnehagen skal ha størst fokus på, skriver Dagsavisen. Kategoriene «Samfunn og nærmiljø» og «Tall og realfag» rangeres som viktigst av henholdsvis 42 og 33 prosent av foreldrene. Temaene miljø og kultur ligger begge på rundt 20 prosent. Norske foreldre er lite opptatt av om barnehagen barna deres går i, er privat eller kommunal. ( NTB) Prisvinner Gjermund Larsen fekk Ole Vig-prisen 2013 Gjermund Larsen er årets vinnar av prisen som ber namnet til skulemannen Ole Vig. FOTO GEIR DOKKEN Gjermund Larsen er fødd i 1981 og vart den første til å gå opp til diplomeksamen i folkemusikk på fiolin ved Norges Musikkhøgskole i Oslo våren Prisen vart delt ut i Stjørdal 12. november. Ole Vig-prisen skal gå til ein ungdom mellom 20 og 35 år som har gjort ein framifrå kulturell innsats i Ole Vigs ånd. Det inneber ein meir enn vanleg god innsats innanfor folkeopplysningarbeid, kunst eller kulturarbeid. medrekna idrett. Ole Vig ( ) var ein norsk skule- og folkeopplysingsmann som arbeidde for utdanning for alle, mellom anna som sekretær for Selskabet til Folkeoplysnings Fremme og redaktør i Den norske Folkeskole. Han er òg kjend som forfattaren av diktet «Blant alle lande». 18 UTDANNING nr. 20/29. november 2013

19 Ut i verden Pakistan Pakistanske skoler forbyr Malala-bok Pakistanske privatskoler får ikke ta i bruk Malala Yousafzais selvbiografiske bok fordi den er antipakistansk og antiislamsk, opplyser pakistanske tjenestemenn. Ja, vi har forbudt Malalas bok («Jeg er Malala») fordi dens innhold er imot vårt lands ideologi og islamske verdier, bekrefter lederen for Pakistans privatskoleforbund, Kashif Mirza. Ingen av skolene kommer til å kjøpe boken til sine biblioteker eller andre pensumrelaterte formål på skolens område, fortsetter han og avviser at forbudet er innført som følge av press fra militante grupper. Tidligere har Taliban truet med å angripe pakistanske bokhandlere som selger Malalas bok. 16 år gamle Malala har i flere år kjempet for pakistanske jenters rett til å gå på skole. Hun ble kjent verden over etter at hun ble skutt i hodet på en skolebuss av Taliban i oktober i fjor. Forbudet er rettet mot boken og ikke imot Malala, presiserer Mirza. Hun er vår datter, og hun er selv forvirret når det gjelder boka. Hennes far har bedt om at avsnittet som omhandler Salman Rushdie, blir fjernet, og at det skrives «fred være med ham» etter navnet på vår hellige profet Muhammed, sier Mirza. (NTB) Pakistanske Malala Yousafzai har skrevet en selvbiografi, men den får ikke benyttes i pakistanske privatskoler. FOTO OLIVIA HARRIS / REUTERS / NTB SCANPIX Feir grunnlovsjubileet i historietimen! Minstemme.no har ressurser, oppgaver, videoer og konkurranser for historiefaget i forbindelse med grunnlovsjubileet. Innholdet er gratis og kvalitetssikret av lærere. 19 UTDANNING nr. 20/29. november 2013

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips».. Håvar Engen Hvem Lærer i byggfag ved Åfjord videregående skole i Sør-Trøndelag. Aktuell Elevene hans bygger kommunale boliger. Aktive arbeidsfolk bygger passivhus I Åfjord bygger elevene for framtida. Passivhusene de setter opp, skal brukes av funksjonshemmede i kommunen. TEKST Sonja Holterman sh@utdanningsnytt.no PALprosjektet PAL-prosjektet står for Passivhus-aktiv læring. Froland kommune i Aust- Agder startet et lignende prosjekt, og det er der ideen kommer fra. Kommunen stiller med tomt og materialer, og får de ferdige husene. Husbanken finansierer kurs. Forskningsorganisasjonen SINTEF kurser elevene og følger opp husbyggingen. Prosjektet har spredd seg til flere skoler i fylket. På byggteknikk ved Åfjord videregående skole i Sør-Trøndelag har elevene få fraværsdager. Årsaken er de energiøkonomiske passivhusene som skal bygges. Vanligvis bygger elevene små ting som de må demontere igjen. Det de lager nå, blir stående og skal brukes i ettertid. Det motiverer dem, sier Håvar Engen. Han er lærer for annenklassingene ved byggteknikk ved skolen. Lærer og arbeidsleder. Elevene hans sitter ikke mye bak pulten, for her foregår størstedelen av undervisningen utendørs. I fjor var 16 elever fra byggfag med på boligbyggingen, i år er det ni. Men læreren lover at husene blir ferdige. Vi har nesten ikke fravær. Elevene er blitt veldig glad i skolen. De sier ikke at de skal på skolen, de skal på jobb, sier lærer Håvar Engen. Elevene dokumenterer arbeidet Elevene setter opp miljøvennlige hus for Åfjord kommune. To er ferdige utvendig, nå er de i gang med det tredje. Når prosjektet er ferdig, skal det stå fire boliger som skal huse folk med spesielle behov. Åfjord videregående tar seg av mer enn tømringen. Alle er med og jobber på husene. Skolen har UTDANNING I MIDT- NORGE MØRE OG ROMSDAL ÅFJORD SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG anleggsmaskin, betong, tømrerfag og elever fra naboskolen, Fosen videregående skole, bidrar med elektrisk installasjon. Elevene bygger husene fra grunnen av, sier Engen. Prosjektet kalles «PAL», og elevene har laget en egen blogg hvor de dokumenterer arbeidet. Etter å ha sett de gode resultatene, ønsker nå flere andre videregående skoler å starte et lignende prosjekt. Det anbefaler lærer Håvar Engen dem. Det var egentlig Husbanken som presenterte prosjektet for oss. De viste til et lignende opplegg i Aust-Agder. Vi har tilpasset det til våre og Åfjord kommunes behov, sier Engen. Miljøhus Husene er passivhus. De skal bruke minst mulig 20 UTDANNING nr. 20/29. november 2013