Nr. 7. Skoleutviklingsprosjekt der leseforskere støtter rektorer og lærere - s 6. Rektor Engelsø: Realkompetanse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 7. Skoleutviklingsprosjekt der leseforskere støtter rektorer og lærere - s 6. Rektor Engelsø: Realkompetanse"

Transkript

1 Nr. 7 September Skoleutviklingsprosjekt der leseforskere støtter rektorer og lærere - s 6 Rektor Engelsø: Realkompetanse også for ungdom? s 21 Professor Møller: Hva slags resultater er det som vektlegges? s 14 Professor Haug: Tilpasset opplæring som kollektiv handling. s 16

2

3 Skolelederen Nr årgang INNHOLD Leder...4 Tegneserie Ti råd til skoleledere...5 Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes s entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 1. halvår 2008: 5831 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: Utgivelsesplan 2009 nr materialfrist utgivelse Diskusjonens kraft...6 Doktorgradsavhandling om skoleutvikling og leseutvikling. Utgangspunktet var at man skulle dele erfaringer om den gode leseundervisningen. Leseekspertene skulle så tilføre teori gjennom en periode på to år. Pensjon...8 Hva ble nå egentlig resultatet av pensjonsoppgjøret 2009? Spredningen av et skoleforbedringsprosjekt...11 Hvilke betingelser er viktige for at et skoleforbedringsprosjekt skal spre seg internt ved en skole? Ansvaret for den gode skolen I debatten om utviklingen av den gode skolen bør vi være fokusert på grenseoppgangen mellom ansvaret for danning og utdanning. Skolelederen som fanebærer...14 God ledelsespraksis er at jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid, lærernes kompetanseutvikling og sin egen læring knyttet til skolens kjernevirksomhet, jo større er deres innflytelse på elevenes resultater. Kunnskapsskolen tilpasset hvem?...16 Inkludering stiller mer konkrete krav enn integrering. I dette begrepet ligger krav til svært variert undervisning og variert innhold. Fagenes innhold og skolens kunnskapssyn...20 I debatten om yrkesretting av fellesfag høres mange stemmer som advarer mot nivåsenkning. Hva lags syn på kunnskap reflekteres i slike kommentarer? På forbundssiden:...23 Ny administrativ leder i NSLF Bokmelding: Dagmarerittet...24 Spørrespalten...26 Hva kan vi gjøre for å løse bemanningsproblemer? Jeg ser at skolen kan få problemer dersom influensaen slår til. Skolelederen

4 Forbunds LEDEREN I tiden fremover vil det vise seg om ambisjoner om satsing på tidlig innsats lever over et spennende stortingsvalg. Det gjenstår å se om iverksatte tiltak får positiv effekt. På kort sikt bør det vise seg i form av bedre rammevilkår for lederne slik at de kan omsette politiske ambisjoner og forventninger til reell handling. Dette innebærer blant annet økonomi til å øke voksentettheten med godt kvalifiserte ansatte som raskt avdekker behov og setter inn effektive tiltak. På lengre sikt bør resultatene kunne spores i form av økt læringsutbytte, økt mestringsopplevelse og trivsel og redusert frafall. Ikke alle er like overbeviste om at de vil merke noen forskjell; tilbakemeldinger fra både lærere og ledere gir grunn til bekymring om at det snarere blir flere elever pr voksen enn færre! Betydningen av barnehager og SFO for barn og unges læring er i fokus. Barnehagens betydning for barns læring og utvikling har vært kjent, og vi har de senere år sett en gedigen satsing på utvikling av gode barnehager der lek og læring utgjør et helhetlig tilbud basert på det enkelte barns behov. Betydningen av SFO har derimot ikke vært like åpenbar for alle til tross for at mange barn, foreldre og skoler har hatt stor glede og nytte av SFO som et verdifullt supplement. Oppslag i media de siste ukene har klart vist at SFO generelt sett ikke har vært satsingsområde. Resultatet er at det i dag er meget store variasjoner i pris, omfang, aktivitetstilbud og kvalitet fra kommune til kommune. Det er all grunn til å sette SFO s plass i morgendagens skole høyere opp på dagsorden. En forskningsrapport som nylig ble offentliggjort, viser at barn som har gått i SFO profitterer på dette ikke bare når det gjelder sosial utvikling, men også i form av økt læringsutbytte. Disse funnene underbygger de gode resultater fra evaluering av forsøk med utvidet skoledag. Det er god grunn til å stille spørsmål ved om norsk skole har for stor fokus på reparasjon og for lite på forebygging. I en av rapportene som utvalget for tidsbruk og organisering i grunnskolen har fått utarbeidet, blir det pekt på dette. Både ungdomsskole og videregående opplæring er en stor utfordring for mange elever; en del av disse kommer desillusjonerte fra barneskolen med manglende tro på egne evner og muligheter. Å forvente at dette kan rettes opp senere i skoleløpet for alle, er å tro på mirakler. Det nyttes store ressurser i videregående opplæring på reparasjon og tiltak for å sikre at elevene ikke faller ut av opplæringssystemet. Ressursene må flyttes fra reparasjon til forebygging! Det er valgår og vurdert ut fra partiprogrammene er oppvekst og opplæring et satsingsområde for de aller fleste partier. Men løfter er en ting; handling med synlige resultater noe ganske annet! Godt valg!! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 7-09

5 Ti råd til skoleledere Tekst og foto: Tormod Smedstad 1 Du skal kunne og være glad i ditt arbeid. Det er selvfølgelig viktig med innsikt og kunnskap i det du skal lede. Det vil også gi deg tillit hos dem du skal lede. 2 Du skal tenke igjennom ditt menneskesyn. Begrepet menneske omfatter alle mennesker. Vi har en lang historisk tradisjon for å definere ut grupper av mennesker. Alle mennesker er født frie med samme menneskeverd. Mennesket er noe unikt og uerstattelig, men vi er også like. Menneskeverdet må være knyttet til det at vi er mennesker. Vi kan ikke knytte menneskeverdet til prestasjoner. 3 Du skal være nærværende. Du må være tilstede når du er tilstede. Det er lett å tenke på alt det andre du har å gjøre i møte med andre mennesker. Når du møter en person som er entusiastiske og nærværende, blir møtet mye mer verdifullt. Men møtet med andre mennesker gjør oss også sårbare. Det er viktig ikke å være for nær medarbeiderne. Alle mennesker har en urørlighetssone rundt sine liv den kan være brei eller smal men den må iakttas. Vær forsiktig med å karakterisere en kollegas motiv. 4 Du skal se mennesker og lytte til dem. Det at skoleledere ser medarbeiderne sine er utrolig viktig. No eye can see itself du kan bli sett bare gjennom blikket til andre. Et distansert og kritisk blikk gjør noe med oss. Skap anledninger så den enkelte får lykkes og mestre. 5 En god skoleleder må være glad i mennesker. 6 Du skal bidra til kollegenes trivsel og utvikling. Hvordan styrker vi lærerkollegiet? Forfatteren Jens Bjørneboe sa at pedanteri og humørløshet er ødeleggende. John Steinbeck sa det slik: A great teacher is a great artist. Læreren må få tid nok til mentalt overskudd og kreativitet. Det blir ikke arbeidsglede og inspirasjon av den målstyrende, byråkratiske og rapporterende skolen. 7 Du skal være opptatt av ritualenes betydning. Ritualer og feiring styrker fellesskapet VÅR skole. 8 Du skal ikke unngå konflikter, men løse dem. Der mennesker lever sammen og vil noe, oppstår konflikter. 9 Du skal bidra til samtale om skole, politikk og samfunn. Skoleledere bør også vise (mer) samfunnsansvar og delta i den offentlige debatten. Det som er viktig, kan forklares på en enkel måte, sier for fatteren Inge Eidsvåg. Han har satt opp noen enkle råd for skoleledere, basert på egne erfaringer. Disse er notert fra en forelesning Eidsvåg hadde på et skolelederseminar i Steinkjer for ei tid tilbake. 10 Du skal lese skjønnlitteratur. En leder må så klart lese sin faglitteratur, men skjønnlitteratur er viktig på så mange måter. Den gir språk og innsikt. Vi har muligheter til å leve tusenvis av forskjellige liv når vi fødes, men vi får bare levd ett av dem. Gjennom skjønnlitteraturen kan vi faktisk leve flere liv! Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS, telefon , Skolelederen

6 Diskusjonens kraft Et prosjekt der ulike skoler deler erfaringer, og får støtte og hjelp utenfra, er på lang sikt den mest fruktbare veien å gå når det gjelder endringsprosesser, sier forsker Marit Aas. Tekst og foto: Tormod Smedstad Tittelen på avhandlinga er lang og prosessen har også vært lang. Marit Aas har vært prosjektleder på et leseprosjekt samtidig som hun har forsket på hva som skjer når leseeksperter/ forskere støtter skoler i deres arbeid med å utvikle leseundervisning. Det har vært et toårig samarbeid. Nå foreligger doktorgradsavhandlinga: Diskusjonens kraft. En longitudinell studie av et skoleutviklingsprosjekt der leseeksperter/forskere støtter rektorer og lærere ved sju skoler i utvikling av skolens leseundervisning. Forsker og prosjektleder Før jeg rekker å spørre om det er uheldig med kombinasjonen å være forsker samt å være prosjektleder for skolenes utviklingsarbeid, griper Marit Aas fatt i denne problemstillingen. Det kan selvsagt være slik at en blir blind for en del problemstillinger som en tar for gitt, men samtidig er det en styrke å kjenne feltet. Jeg tror det har vært en fordel med denne kombinasjonen. Marit Aas er nå førstelektor på Utdanningsledelse ved ILS. Før dette har hun vært lærer, rektor og pedagogisk veileder på kommunalt nivå. Hun har hele tida vært opptatt av lesing og har i den sammenheng vært på studietur til New Zealand og Australia. Nå fikk hun altså anledning til å studere skoleutvikling gjennom et prosjekt for å utvikle skolens leseundervisning. Leseutvikling og skoleutvik ling Det kan være store forskjeller i leseundervisning mellom skoler men også innenfor den enkelte skole. Leseutviklingsprosjektet ble initiert av fylkesmannen i Buskerud på bakgrunn av ønsket om å skape en mer helhetlig leseundervisning. Fokus var ikke individuelt nivå det å utvikle kompetanse hos den enkelte lærer hver for seg. Utgangspunktet var at man skulle dele erfaringer om den gode leseundervisningen. Leseekspertene skulle så tilføre teori gjennom en periode på to år. Aas har i perioden gjennomført skole - samtaler, veiledningssamtaler og deltatt på utviklings - Marit Aas er førsteamanuensis ved masterprogrammet i Utdanningsledelse og prosjektleder for Uio s Rektorskole. Hun har skrevet en doktor gradsavhandling om et skoleutviklingsprosjekt. møter med prosjektgruppene ved hver skole. Hun har hatt tilgang til skriftlig dokumentasjon der tanker og ideer om lesing har vært nedfelt fra skolens side over en treårsperiode. Gjennom fellessamlinger og skolesamtaler har skolene blitt introdusert for nye metoder og ideer. Ved å følge diskusjoner i prosjektets fellessamlinger og i prosjektgruppene på den enkelte skole, har jeg studert hva som skjer når skoler introduseres for nye metoder og idéer, teoretiske og praksisbaserte. Hvorfor eller hvorfor ikke metoder og idéer settes i spill og hvilke forhold som avgjør at snakket om lesing ender i ny praksis på klasse- eller skolenivå. Hvordan snakker man sammen om lesing? Hvor finnes spenningene i samtalene? Det kan riktignok være et problem å avdekke spenningene. Det er ofte en harmonisk kultur som formidles: Vi på vår skole Det er også slik at selv om lærerne sier de jobber i team på en skole så er den autonome lærerkulturen ofte framtredende, og det er litt uklart hva de egentlig deler, påpeker Aas. Det ligger noen spenninger i at noen lærere føler sin individuelle 6 Skolelederen 7-09

7 frihet innskrenket og at det blir mye kontorarbeid med kartlegging og systematikk. Vi skal huske på at tidligere hadde spesialpedagogene egen tidsressurs til slikt arbeid, konverteringsressursen. Fra individ til fellesskap Skolene har gått fra en tradisjon med diagnostiske kartleggingsprøver, der fokus har vært individuell hjelp, til en gruppebasert screening jamfør for eksempel PISA. Samfunnskonteksten påvirker en bevegelse fra enhetsskole til rangering og sortering. Skolebasert kartlegging kan heve kvaliteten på lesing når det brukes på en fornuftig måte. Rektors viktigste strategi i utviklingsprosessene er å få lærerne til å samarbeide mer. I det daglige er lærerne mest opptatte av læringen for den enkelte elev, mens rektor må forholde seg til eksterne krav om konkurranse og rangering. Gruppebasert screening blir et styringsverktøy for rektor, men det er samtidig viktig at det blir et pedagogisk verktøy for lærerne. I rektors styringsstrategi blir teamet en viktig kraftfaktor og en viktig kunnskapsarena. Resultatet av screening drøftes i teamene og blir gjenstand for kunnskapsutvikling på skolen, forteller Aas. Det profesjonelle læringsfellesskapet framstår som en avgjørende arena for drøfting av hvordan de faglige utviklingsoppgavene kan håndteres innenfor en ny organisasjonspraksis. Aas har brukt aktivitetsteoretiske analyseverktøy i sin studie og har dokumentert hvor kompleks kollektiv aktivitet er, hvordan spenninger utgjør både en drivkraft og en hindring i utviklingsarbeid, og hvordan "alt henger sammen med alt". Forandringer av skolens lesepraksis må forstås i relasjon til skolens helhetlige virksomhet. Felles forståelse Det er ingen tvil om at det tar lang tid å få til varige endringer. Dette står i sterk kontrast til det politiske kravet om raske forandringer. Aas forteller at et prosjekt der ulike skoler deler erfaringer, og får støtte og hjelp utenfra, er på lang sikt den mest fruktbare veien å gå. Da har man forutsetninger for å utvikle et profesjonelt læringsfellesskap. Det kan se ut som spenningene er konstruktive når strategi og teori drøftes på et overordnet nivå mellom skolene, men når en kommer tilbake til skolene og skal implementere et nytt kartleggingssystem, dukker uenighetene opp. Hvis det er bestemt at alle skal starte med 15 minutters lesing hver dag, kan det likevel være noen som er uenige. Da må ledelsen arbeide for at det skapes felles forståelse. Rektors foretrukne endringsstrategi er strukturelle endringer, som for eksempel å opprette team, men skal endringer vare over tid, må det legitimeres i det profesjonelle fellesskapet. Rektorer som lykkes bruker mye tid på å diskutere endringer med sitt personale. Endringene må selvfølgelig iverksettes selv om noen skulle være i mot etter denne prosessen. Og en må stadig minne om hensikten og sørge for at det som er avtalt blir gjennomført. Det er en fordel om systemer følges opp med faglige samtaler, forteller Aas. Jeg har møtte mange dyktige rektorer og lærere i dette arbeidet. Det gir grunn til optimisme i forhold til utvikling av skolen, avslutter Marit Aas. n Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Visma Oppvekst Datasystemer for enkel og god administrasjon av Skole Barnehage Kulturskole Helsestasjon PP-tjenesten Alltid oppdatert på nettet! visma.no/oppvekst Visma Unique AS Biskop Gunnerusgt. 6 PB 774, Sentrum 0106 Oslo Tel: Faks: visma.no Skolelederen

8 Pensjonsoppgjøret 2009: Hva ble nå egentlig resultatet? Av: Åsmund Johansen, spesialrådgiver NSLF Vårens oppgjør om pensjoner var svært krevende. Langt på overtid ble partene enige om å videreføre dagens ordning med 66 % ved 67 år og med 30 års opptjening som nøkkeltall. Men med de tilpasningene til modernisert folketrygd som også ligger i avtalen, er bilde noe mer komplisert. Tilpasningene gjelder levealdersjustering og ny regulering av løpende pensjoner (indeksering), samtidig som det er gitt en individuell garanti til dem som er født i 1958 eller tidligere. Levealdersjustering For offentlige pensjonister betyr levealdersjusteringen at en i framtida vil måtte jobbe utover 67 år for å oppnå 66 % pensjon. Generelt kan en si at jo yngre en er i dag, jo lenger må en arbeide utover 67 år for å kompensere for levealdersjusteringen. De som er født i 1959 og senere, omfattes ikke av den individuelle garantien og skal levealdersjusteres fullt ut. SSB beregner leve alder for hvert årskull. Regulering av løpende pen sjoner Pensjonsutbetalingene skal etter 2011 reguleres noe lavere enn nå. Fram til 2011 har pensjon fulgt lønnsutviklingen gjennom Grunnbeløpet i folketrygden. Ny regulering er lønnsutviklingen Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! fratrukket 0,75 prosentpoeng. Dette betyr at en får kompensert for prisstigning, men i mindre grad for lønnsutviklingen generelt. Altså en noe dårligere utvikling av pensjon fra det tidspunktet den tas ut. Individuell garanti I oppgjøret var spørsmålet om retten til 66 % pensjon var grunnlovsfestet i den forstand at pensjonsordningen i det Skole Barnehage Pleie og omsorg offentlige er basert på Lov om Statens pensjonskasse og at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Resultatet av dette kravet var at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år (født 1958 eller før) eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 % av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. AFP AFP-ordningen er videreført slik den er i dag. Dvs. at ved kan man ta ut en folketrygdberegnet AFP. Det gis ikke mulighet til å tjene mer enn kroner årlig. Fleksibel folketrygd Fra 2011 gis det anledning til for alle å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år og jobbe ved siden av. Ved fylte 67 år får man tjenestepensjonen samordnet med folketrygden. Uavklarte forhold NSLF registrerer at det er en rekke uavklarte forhold. Det er nødvendig med nye og tilpassede samordningsregler til folketrygden. Disse er ikke klare. Slik det ser ut nå vil mange tape på den samordningsfordelen som ligger i systemet i dag. Det er også noe uklart hvorvidt, og på hvilken måte, AFP skal levealderjusteres. Derfor er det viktig for NSLF å signalisere en rekke forbehold til ulike påstander i media. Selv om vi kan finne mye av kravene våre igjen i resultatet av årets pensjonsoppgjør, tør vi ikke konkludere før vi får se partenes endelige tolkninger og nød vendige tilpasninger. Det er faktisk så mye uavklart at det er grunn til å anta at hele høsten vil gå med til avklaringsrunder partene mellom. n 8 Skolelederen 7-09

9 Norgeslån! Ditt lokale bibliotek har vokst Norgeslån er en gigantisk utvidelse av ditt bibliotektilbud. I tillegg til å låne det som finnes på ditt bibliotek, kan du med Norgeslån bestille lån fra andre bibliotek over hele landet! Du velger også fritt hvilket bibliotek du ønsker å få det bestilte materialet sendt til. Norgeslån sørger for så kortreiste lån som mulig. Dette betyr kortere ventetid for deg (og lavere utgifter for bibliotekene). Norgeslån krever at du har nasjonalt lånekort. Om du ikke har det allerede, så gå på biblioteket og be om å få et. Med nasjonalt lånekort i hånd, er du klar til å ta i bruk Norgeslån. For mer informasjon om Norgeslån, se levert av Bibliotek-Systemer AS. Postboks 2093, 3255 Larvik Telefon: Telefaks: Internett: E-post:

10 Spredningen av et skoleforbedringsprosjekt Hvilke betingelser er viktige for at et skoleforbedringsprosjekt skal spre seg internt ved en skole? Av: Professor Eyvind Elstad og seniorforsker Are Turmo Indikatorer Skolereformer skjer dels som initiativ fra toppen og nedover i et hierarki (for eksempel Kunnskapsløftet som læreplanreform) og dels som tilrettelegging av forbedringsprosesser initiert av skolene (for eksempel Kunnskapsløftet fra ord til handling). Denne artikkelen handler om det sistnevnte. Lærernes innstillinger og skolekultur er viktige premisser for at denne typen forbedringsarbeid skal lykkes. Som del av prosjektet Lede, prioritere og organisere Skoleutvikling gjennom fokus på resultater og undervisningspraksis i realfagsfeltet utviklet vi flere indikatorer knyttet til skolens menneskelige resurser. Vi presenterer disse kort i det følgende. Eyvind Elstad er professor, dr.polit. og Are Turmo er seniorforsker, dr.scient. ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS), Universitetet i Oslo. Arbeidstakeres oppfatning av hvordan organisasjonen behandler sine arbeidstakere, vil kunne ha innflytelse på hvordan arbeidstakere forholder seg til organisasjonen, og til motivasjon og innsats. Man kan skille mellom sosialt bytte (for eksempel Jeg forsøker å bidra til å ivareta denne skolens interesser fordi jeg stoler på at den vil ta godt vare på meg ) og økonomisk bytte (for eksempel: Mitt forhold til skolen som organisasjon er upersonlig jeg er lite følelsesmessig involvert i jobben min ) i lærernes relasjon til skolen: sosialt bytteforhold legger vekt på de sosioemosjonelle aspektene ved arbeidsgiverarbeidstaker-relasjonen (for eksempel følelse av forpliktelse og tillit), mens økonomisk bytteforhold framhever de finansielle og konkrete aspektene ved relasjonen (Shore mfl. 2006). En høy grad av sosialt bytte og lav grad av økonomisk avmålthet i lærernes innstilling antas her å være gunstig for skoleforbedring. Å yte litt ekstra ut over det som er en anstendig minimumsinnsats, er ønskelig for arbeidet som lærer i skolen, og det er grunn til å forvente at personer som yter mer enn minimumsinnsats, ser på relasjonen til arbeidsgiver som et sosialt bytteforhold. I vår undersøkelse måles dette som ekstraytelse, og dette handler om å hjelpe andre i jobben på en måte som overstiger de formelle jobbkravene (Kuvaas 2008). Lærere som ser på relasjonen til arbeidsgiver som et sosialt bytteforhold, motiveres gjerne av et moralsk etos. Affektiv organisasjonsforpliktelse beskriver følelsesmes- Illustrasjonsfoto, foto Synli 10 Skolelederen 7-09

11 sige bånd til organisasjonen som gjør at individet identifiserer seg med organisasjonen som helhet. Denne typen forpliktelse er dokumentert å ha vesentlig betydning for arbeidstakeres jobbengasjement. I vår tid er troen på at lederes virksomhet har betydning for resultatene i skolen sterk. Tydelig ledelse er et begrep som fanger opp dette. Et annet begrep er Undersøkelsen 11 skoler var med i en lærerundersøkelse med responsrate på 54 %. Her refereres det fra resultatene ved 2 skoler. Lærerne besvarte et elektronisk spørreskjema ved å krysse av på en sjupunkts skala mellom kategoriene Svært uenig og Svært enig, der svaralternativet 4 representerer et nøytralt midtpunkt. Indikatorene ble målt ved grupper av enkeltspørsmål. Spredningen av skole for - bedringsprosjektet internt ved skolene ble målt ved hjelp av fire ulike spørsmål (for eksempel Gode ideer fra prosjektet Kunnskapsløftet fra ord til handling har spredd seg til hele skolen ). Resultater Det er betydelig variasjon mellom skolene når det gjelder lærernes oppfatning opplevelse av jobbautonomi ved de to skolene. Konklusjon Vår sammenlikning av to skoler med henholdsvis liten og stor intern spredning av et skoleforbedringsprosjekt indikerer at tydelig ledelse og lærere har tillit til sine skoleledere kan være viktige faktorer for at spredning av et skoleforbedringsprosjekt skal lykkes. Indikator Skole A Skole B Skole B - Skole A (lavest spredning) (høyest spredning) (effektstørrelse) Lærernes opplevelse av tydelig ledelse 2,5 5,6 2,2 Lærerne har tillit til sine skoleledere 3,3 6,2 2,2 Læringstrykk ved skolen 3,9 5,9 1,8 Opplevd jobbautonomi 5,0 5,3 0,3 Ekstraytelse 4,1 5,6 1,7 Sosialt bytte - innstilling blant lærerne 3,5 5,0 1,5 Økonomisk bytte - innstilling blant lærerne 2,8 2,2-0,6 Lærernes affektive org. forpliktelse 4,6 5,8 1,1 Gjensidig tillit mellom lærere 4,7 6,0 1,2 Lærernes forbedringskapasitet 2,8 2,3-0,4 Tabell 1: Sammenlikning av de to skolene med henholdsvis lavest (Skole A:2,7) og høyest (Skole B:5,2) spredning av skoleforbedringsprosjektet. Positive verdier i favør av skolen med høyest spredning (Skole B). Måleskala fra 1,0-7,0. læringstrykk i skoleorganisasjonen, som for alvor kom inn i norsk offentlighet i forbindelse med arbeidet med den første kompetanseberetningen. For at trykk skal fungere konstruktivt, antar vi at det er viktig at lærere har tillit til sine skoleledere, samt gjensidig tillit mellom lærere. Videre må lærere oppleve at de har kapasitet til skoleforbedring, til å innfri forventningene som samfunnet har til skolens virke. Blant annet kan for stor belastning når det gjelder dokumentasjon og papirarbeid gå ut over lærernes kapasitet til profesjonell utvikling (med referanse til fokuset på de såkalte tidstyvene i skolen, Jorfald 2009). Opplevd jobbautonomi vil kunne være et betydningsfullt vilkår for å ha kapasitet. av spredningen av skoleforbedringsprosjektet. Den laveste gjennomsnittsverdien er 2,7 på den syvdelte skalaen, mens den høyeste verdien er 5,2, altså betydelig høyere enn det nøytrale midtpunktet (4,0). Hvordan kan denne betydelige variasjonen forklares? I tabell 1 sammenlikner vi gjennomsnittsverdier ved skolen som skårer lavest for spredningseffekten (Skole A) med den skolen som skårer høyest (Skole B). I kolonnen lengst til høyre i tabellen har vi framstilt forskjellene uttrykt som effektstørrelser. Tabellen viser at vi finner de største forskjellene for lærernes opplevelse av tydelig ledelse, samt positive relasjoner til skolelederen. Lærerne ved skole B opplever dette i betydelig større grad enn lærerne ved skole A. I to tilfeller har skole A høyere verdier enn skole B. Det gjelder for innstilling preget av økonomisk bytte og for lærernes forbedringskapasitet. Dette siste funnet kan tolkes som at det i større grad finnes uutnyttet kapasitet for forbedring ved skole A. Det er også interessant å merke seg at det kun er liten forskjell i lærernes Med andre ord tror vi at god skoleledelse kan ha stor betydning for at forbedringsprosjekter skal lykkes og spres innad i skoler. Imidlertid er resultatet bare fundert på en måling, og andre faktorer enn de vi har vektlagt, kan influere det vi har målt. Undersøkelsen presenteres i større detalj her: forskning/publikasjoner/actadidactica n Referanser Jordfald, B., Nyen, T. & Seip, Å.A. (2009). Tidstyvene. En beskrivelse av lærernes arbeidssituasjon, Fafo. Kuvaas, B. (2008). An Exploration of How the Employee Organization Relationship Affects the Linkage Between Perception of Developmental Human Resource Practices and Employee Outcomes. Journal of Management Studies 45:1. Shore, L. M. (2006). Social and Economic Exchange: Construct Development and Validation. Journal of Applied Social Psychology, 36, Skolelederen

12 LESERINNLEGG Ansvaret for den gode skolen Drøyt tretti tusen elever i grunnskolen og om lag ti tusen elever i den videregående opplæring er på plass til et nytt år med læring og samspill i skolesamfunnet. I året som har gått har skolen fått mye spalteplass i media. Debatter og artikler har gjenspeilet skolens kompleksitet i temaene som er løftet frem. Temaer som en hver skoleleder og lærer kjenner seg igjen i: elevvurdering, eksamensavvikling, digital kompetanse, tilpasset opplæring, spesial undervisning og utfordrende atferd. Av: Leder Ann Elisabeth Gunnulfsen, Norsk skolelederforbund, Buskerud fylke Skolen skal og bør ha stor plass i samfunnsdebatten. Den gjenspeiler det samfunnet vi alle er en del av og har ansvar for. Om vi tar til ordet for å skape en bedre skole og mer profesjonelle lærere, bør vi da ikke i samme åndedrag ta til ordet for å skape bedre foreldre og et bedre lokalsamfunn? Noen har etterlyst rektor som en person hvis ansvar og profesjon bør bidra aktivt i debatten om den gode skole. Dette er et viktig og riktig poeng. Skolelederne, i samspill med skolens lærere, er de som kjenner skolesamfunnet, og dets mangfold og kompleksitet best. De oppfordres til å bidra til nyanserte innlegg, fortrinnsvis om gode pedagogiske og sosiale prosesser i skolen. Det er deres profesjon. Skolelederes engasjement må funderes på noe som kan fungere som et ankerfeste og veiledning i de mange dilemmaene skolen vanligvis kommer opp i. Et nytt politisk valg er nært forestående. Som alltid vil vi erfare at satsing på skole vil være et yndet tema for partienes markedsføring av valgmat i avisspaltene. Det kan være på sin plass å mane til forsiktig refleksjon over ordvalg og begrepsbruk for ivrige stortingslistepolitikere. Den gode skolen eksisterer i beste velgående i Norge. Dyktige og profesjonelle ledere og lærere samarbeider daglig om den beste metodikken og pedagogikken for sine elevgrupper. Skolen er imidlertid, som samfunnet for øvrig, i stadig bevegelse og utvikling. Et samfunn består av konflikter og stadig søken mot balanse. Så også i skolen. Samfunnet, elever, foreldre og lærere er ikke alltid tjent med det ensidig negative fokuset enkelte politikere ynder å rette mot skolen. En av de vanskeligste utfordringene vi står ovenfor i skolen, er forholdet mellom tilpasset opplæring for den enkelte, og fellesskapet. Skolen som organisasjon er rettet mot elevkollektivet og det sosiale fellesskapet elevgrupperingene utgjør. Skolen er ikke organisert med tanke på å fokusere på den enkelte elev spesielt. Forskning om læring viser også at den beste læring skjer i fellesskap og utvikling med andre. Som ellers i samfunnet. Respekt for hverandre utvikles ikke gjennom isolering, men gjennom fellesskap. I debatten om utviklingen av den gode skolen bør vi være fokusert på grenseoppgangen mellom ansvaret for danning og utdanning. Ikke alt som teller kan telles i menneskers utvikling. Ikke all læring kan måles. Skolens oppdrag hand ler om en forpliktelse i forhold til barn og unge og en pedagogisk innsikt i forhold til denne forpliktelsen. Debatten om danning og utdanning handler i bunn og grunn om menneskesyn. Ansvaret for danningsperspektivet hviler på oss alle. n 12 Skolelederen 7-09

13 Lederlitteratur Lars Grongstad JUSS i skolehverdagen En praktisk rettet håndbok om juridiske problemstillinger i skolehverdagen Boka tar opp sentrale juridiske spørsmål som skoleledere og lærere støter på i sin hverdag, fra elevenes rettigheter og skolens ansvar i forbindelse med opplæringen, til spørsmål om ansvarsplassering når skade skjer med elever eller på andres eiendom i skoletiden. Forfatteren tar utgangspunkt i praktiske situasjoner. Lars Grongstad har hele sin yrkeserfaring fra skoleverket, som lærer, skoleleder og rådgiver hos fylkesmannen. Han har juridisk embetseksamen, og har holdt flere kurs i juss for skoleledere. Kr 229, Erling Lars Dale (red.) Læreplan i et forskningsperspektiv Læreplanen er et av de viktigste dokumentene i samfunnet. Læreplanstudier representerer analyser av de samfunns- og mentalitetsendringer som skjer i utdanningsfeltet, sett både i historisk og samtidsaktuelt perspektiv. Hvordan historien om skole og utdanning fortolkes og forvaltes av forskere i feltet er derfor et viktig tema. Boka er skrevet av noen av landets fremste eksperter på utdanning. Kr 299, Rolf Mikkelsen og Henrik Fladmoe Lektor adjunkt lærer. 2. utgave Artikler for studier i praktisk-pedagogisk utdanning Denne grundige innføringsboka i praktisk-pedagogisk utdanning tar bl.a. opp forholdet mellom skole og samfunn, læreplaner, differensiert undervisning, teorier om læring og lærerens oppgaver. De rene didaktikkartiklene omhandler norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnskunnskap, historie, geografi, RLE og fremmedspråk. Kr 399, Rita Hvistendahl (red.) Flerspråklighet i skolen En innholdsrik bok om flerspråklighet fra barneskole til lærerutdanning, med særlig vekt på opplæringen for elever fra språklige minoriteter. Boka gir kunnskap om flerspråklighet som fenomen, opplæringen for elever fra språklige minoriteter, bruk av flere språk i undervisningen, de tospråklige lærernes rolle i skolen samt ressurser og læremiddelsituasjon. Innledningskapitlet er oversatt til arabisk, engelsk, persisk, polsk, tyrkisk og urdu. Flere av forfatterne er selv flerspråklige. Kr 299, Joar Aasen Ettertanken Invitasjon til pedagogisk filosofi Den som åpner døra til pedagogisk filosofi for første gang, risikerer å stå overfor et materiale som virker fremmedgjørende. I denne boka tar forfatteren andre grep om stoffet ved å kopiere noen av skjønnlitteraturens virkemidler. Hensikten er å ta noen av pedagogikkens store tenkere ned på jorda, og la dem komme til orde på begripelig vis. De åtte filosofene som medvirker, har nokså forskjellige svar på skole- og oppdragelsesspørsmål. Gjennom åtte dialoger samtaler de om forhold som blant annet angår individ og samfunn, kultur og natur, godt og ondt, religionens plass i skolen og barnets rett til å være barn. Hver dialog tar også opp sider ved dagens skolesituasjon. Kr 329, Informasjon og innholdsfortegnelser, se Kjøp bøkene her: i bokhandelen tlf / Faks

14 Skoleledere som fanebærere En investering i lederutdanning på alle nivåer er nødvendig, sier professor Jorunn Møller. Tekst og foto: Tormod Smedstad Da man i sin tid pekte ut demonstrasjonsskoler, var det en politisk ide om å dele den gode praksis som lå til grunn. Noen ble utpekt til å heise fanen. I noen tilfelle var det skolelederen som iscenesatte. I ettertid kan man peke på at det var få demonstrasjonsskoler som hadde gode eksamensresultater; de var mer på det gjennomsnittlige. Det var imidlertid ikke dette det ble lagt vekt på ved utnevnelsen. Hvordan definerer vi suksess i skolen? Er det noen resultater som er viktigere enn andre? Hva vet vi om relasjonene mellom formell ledelsesatferd og gode resultater i skolen i vid forstand? Professor Jorunn Møller holdt foredrag på Skolelederdagene i juni og hun startet med å stille de nevnte spørsmålene. Vi lever i ei tid med stor medieoppmerksomhet knytta til resultater, men hva slags resultater er det som vektlegges? Er det Pisa-resultatene, lav dropout, høy trivsel eller resultatene på eksamen? Ledelse og elevenes læringsresultater Møller pekte på at det er store motsetninger mellom politikernes tro på lederskap og forskning som viser moderat effekt av betydningen av ledelse. Er det likevel en spesiell ledelsesform som gir gode resultater? I en metaanalyse på tvers av en rekke kvantitative undersøkelser ble det sett nærmere på fem områder for ledelsespraksis: (1) Lederens evne til å etablere mål og forventninger, (2) strategisk bruk av ressurser, (3) planlegge, koordinere og evaluere undervisning og læreplan, (4) fremme og delta i lærernes læringsprosesser, (5) og om lederen sikrer et systematisk og støttende læringsmiljø. Det å fremme og delta i læringsprosesser slo sterkest ut, målt i forhold til tester. En konklusjon på hva som er god ledelses praksis er at jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid, lærernes kompetanseutvikling og sin egen læring knyttet til skolens kjernevirksomhet som handler om undervisning og læring, jo større er deres innflytelse på elevenes resultater. Fem år etter Fem år etter undersøkelsen om successful leadership der man i Norge tok utgangspunkt i demonstrasjonsskolene er det gjennomført en oppfølgingsundersøkelse med tre skoler. I Norge var det en videregående skole og to 1 10-skoler som ble plukket ut. En intervjuguide ble utarbeidet på tvers av landene som deltok. Møller og andre forskere ville blant annet finne ut hva man vet om læringstrykk over tid. Hvordan står det til i de anerkjente skole ne 5 år etterpå? Noe av det forskerne fant i de norske skolene var at det har skjedd store endringer i skolens kontekst, men at det likevel var stor grad av kontinuitet i skolens arbeid og valg av ledelsesstrategier. Endringer i kontekst dreier seg blant annet om et mye sterkere fokus på resultater, rapportering og ansvarliggjøring. Teamarbeid var fortsatt sentralt. I løpet av de fem årene hadde det Jorunn Møller er professor på Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo. naturligvis skjedd endringer i elevgruppa og lærerstab, men skolenes læringssentrerte fokus var opprettholdt og videreutviklet. Endringer i elevprestasjoner ble tilskrevet endring i elevrekruttering, men endring i elevrekruttering hadde ført til nye tiltak, for eksempel ansettelse av miljøarbeider på den videregående skolen. Det var større oppmerksomhet knyttet til eksamens resultater og nasjonale prøver, men også sterk vilje til å sikre det sosiale læringsmiljø. To av skolene hadde fått positiv omtale for å ta seg av de svake elevene med det resultat at flere elever søkte seg til skolen, og eksamensresultatene gikk ned. Lederne i de tre skolene hadde ulik stil, men alle hadde en sterk forpliktelse på skolens verdier slik de er uttrykt i lærerplanen. En av skolene hadde tilsatt ny leder noe som endret skolens fortelling og viste hvordan lederes påvirkning av retning og samspill også handler om lede rens personlige egenskaper. Danmark og Sverige Den samme undersøkelsen ble altså gjennomført i Danmark og Sverige. I Danmark har det vært store endringer i skolens kontekst med en sterkere styring 14 Skolelederen 7-09

15 ovenfra og sterkere grad av ansvarliggjøring. Det har skjedd en re-sentralisering med detaljerte mål for undervisning og læring, og det er innført et nytt testregime. Det viser seg at det har ført til mindre tillit oppover i systemet, og at rektorene har blitt mer re-aktive i og med at de nå var mer opptatt av å oversette styringssignaler fra sentralt hold. Det hadde også skjedd en dreining mot sterkere fokus på grunnleggende ferdigheter og mindre tverrfaglig undervisning. I Sverige har det også skjedd store endringer i skolens kontekst. To av skolene i undersøkelsen hadde fått nye rektorer. Begge var i ferd med å slutte da studien ble gjennomført; de klarte ikke å følge opp det gode arbeidet som forgjengerne hadde iverksatt. Lærerne synes ikke den nye lederen var god nok. Skolene hadde likevel ikke noen nedgang i elevresultatene fordi det var etablert sterke lærerkulturer. Læringstrykket The Impact of School Leadership on Pupil Outcomes er en omfattende statistisk analyse fra 2009 gjennomført av Day, Sammons m.fl. Den viser at rektorene/skolelederne er viktigste kilde til ledelse og at gode skoleledere anvender det samme repertoar av grunnleggende ledelsesverdier, kunnskaper og praksiser. Men skoleledernes innflytelse på elevenes læringsresultater var primært indirekte gjennom deres påvirkning av medarbeidernes motivasjon, forpliktelse, undervisningspraksis og ledelseskapasitet. De bidrar til å skape gode arbeidsforhold og en utvikling av medarbeiderne. Gode skoleledere involverer foresatte og lokalsamfunn som allierte, og det er også et positivt samsvar mellom distribuert ledelsesansvar og kontinuerlig forbedring. Tillit og legitimitet er helt av - gjørende for at distribuert ledelsesansvar skal fungere godt. Skolelederdagene er en årlig møteplass for skoleledere i slutten av juni. Det er ILS og Universitetet i Oslo og Fylkesmannen i Oslo og Akershus som står som arrangører. Temaet i år var Skolen som fanebærer med fokus på kunnskapsskolens muligheter og utfordringer - og ledelse av det pedagogiske arbeidet. Vi refererer to av innleggene på konferansen i dette nummeret av Skolelederen. Konsekvenser for skolelederutdanning Professor Møller la fram noen av de konsekvensene nevnte studie burde få for skolelederutdanningen. Den bør fokusere på verdier og anvendelse av strategier som er kontekstspesifikke. Det er videre viktig å vektlegge kunnskaper, ferdigheter og strategier som rektorer trenger for å kunne motivere og holde ved like medarbeidernes motivasjon, forpliktelse og ekspertise. Tillit og legitimitet er nøkkelord; hva skal til for å utvikle dette i forhold til personale, foreldre og elever? En skal være særlig oppmerksom når en rekrutterer ledere til skoler med store atferds- og motivasjonsproblemer. Her blir det viktig med stabil ledelse over tid, og det er behov for støtte i form av ekstra utdanningstilbud for ledere i slike tilfelle. I det hele tatt er det viktig å satse på å utvikle medarbeidernes kapasitet når det gjelder å påta seg ledelsesansvar. Det kan ta tid å bygge opp en kultur med høy kapasitet for ledelse. En investering i lederutdanning på alle nivåer er nødvendig, presiserte Møller. n Skolelederen

16 Kunnskapsskolen Tilpasset opplæring som kollektiv handling er underkommunisert, sa professor Peder Haug på Skolelederdagene. Tekst og foto: Tormod Smedstad Skolen skal være for alle, men hva betyr alle? Vi får ulike svar etter hva vi legger i begrepet integrering, sa professor Peder Haug på Skolelederdagene Hva vi legger i dette begrepet har en konsekvens for hvordan vi skal forstå kunnskapsskolen. I begrepene integrering og inkludering ligger det at alle elever skal være på samme plass, innenfor de samme rammer. De skal settes i stand til å fungere Inkludering Inkludering stiller mer konkrete krav enn integrering. I dette begrepet ligger krav til svært variert undervisning og variert innhold. Det er skolen som må tilpasse seg eleven. Når en snakker om integrering, er det snarere elevene som må tilpasse seg skolen. Inkludering kom overraskende inn i reform 97, og det er et sammensatt begrep som er nødvendig å dekonstruere. En kan snakke om inkludering Alle elever skal ha rett til opplæring som sikrer dem utbytte. Alle har tilgang til fellesskapet i et offentlig skolesystem. Omfanget av ulike tilbud utenfor fellesskapet øker i omfang det er tredobla siden Nå er det 2 % som er utenfor. sammen med alle andre. For å få dette til må en sette i verk kompensatoriske tiltak. En del elever har likevel vært med uten å få resultater. på mange nivå, for eksempel det statlige nivå i forhold til verdier, ideologi og politikk. Når det gjelder skole og klasse nivå er det snakk om praktisk hand ling. Fellesskapet Haug redegjorde for bruk av datagrunnlag fra tidligere publisert forskning og nasjonal statistikk (mest fra grunnskolen) i vurderingen av hvordan skolen mestrer den inkluderende utfordringa. I tillegg hadde han nye data fra forskningsprosjektet Kvalitet i opplæringa som er i gang ved Høgskulen i Volda. 16 Skolelederen 7-09

17 tilpasset hvem? Hvor stor prosentdel av tida er ulike elevgrupper ute av klasse/gruppe? Den største gruppa som settes utenfor fellesskapet i klassen, er de som får spesialundervisning. Fra omtrent 16 % av elevene i 3. klasse økende til 22 % av elevene i 9. klasse får spesialundervisning utenfor klasserommet. 75 % av spesialundervisningen skjer utenfor klassen. Det foregår en skjult spesial undervisning der opplæringen er identisk med spesialundervisning, men uten enkeltvedtak. Tospråklige elever utgjør om - trent 18 % av elevene som tas ut i 9. klasse. Deltakelse Det er også undersøkt hva utvalgte elever gjør i løpet av en skoledag. 4 % av tida får de lærerstøtte, mens i 40 % av tida jobbes det med arbeidsoppgaver. 9 % av tida er elevene uvirksomme, 27 % lyttes det til læreren og i 19 % av tida samhandles det med andre elever. Tida som brukes på identifiserbare fag varierer stort fra klasse til klasse; noen klasser bruker over dobbelt så mye tid til fag som andre. Det er ingen tvil om at arbeidet i klasserommet har endra seg radikalt, sa Haug. Disse tallene viser at elever har gode vilkår for deltaking. En god del av elevene er svært passive, og det kan skyldes at arbeidet er for krevende eller ikke utfordrende nok. Det ser ut til at % har behov for ekstra støtte til å følge med og at over halvparten av elevene ikke får nok utfordringer. En konklusjon på dette kan være at skolen passer godt for bare 20 % av dem som går der! Foreldre svarer at samarbeidet med skolen er godt og velfungerende. Det er først og fremst foreldre som er på linje med skolen som opplever et godt samarbeid. Halvparten av elevene rapporterer at de ikke har innvirkning på arbeids planene, men trivselen er god. Elevene rapporterer også at de i stor grad får til matematikk i 9. klasse godt over 80 %. Dette står ikke i forhold til resultatene på TIMMS og PISA. Det er en klar systematikk i at elever som har foreldre med høy utdanning, lykkes best i skolen. Inkluderende skole? Det kan ikke gis noe klart og entydig svar på om vi har en inkluderende skole. Det er ulike meninger og oppfatninger om hvordan det står til. Svært mange elever og foreldre er fornøyde med skolen. Politikere og elever og foreldre har helt ulike oppfatninger av hva det betyr å ha godt utbytte av skolen. Det er store Skolelederkonferansen Skolen i digital utvikling november 2009 Thon Hotell Arena Lillestrøm For skoleledere, skoleeiere, lærerutdannere og skoleansvarlige hos fylkesmannen. IKT, innovasjon og kvalitet Ledelseskompetanse i en digital verden Ledelse og kunnskapsorganisering: IKT som endringsfaktor Safer Children in a Digital World: the report of the Byron Review Rektor og IKT spill av tid eller strategisk ledelse? Jobbnorge.no Program og påmelding: Skolelederen

18 variasjoner mellom klasser og grupper av elever når det gjelder deltaking, medbestemmelse og utbytte av undervisning. Enkelte grupper av elever kommer dårligere ut enn andre på alle variablene, og vi har en skole som praktiserer integrering mer enn inkludering. Skolen fungerer godt på mange områder for mange elever, men på en rekke områder er det et potensial for en mer tatt lang tid. De som skal skje vil også ta lang tid. for resultatene. Det er imidlertid mye læreren ikke har kontroll på, kanskje har det vært for sterkt fokus på læreren? omfattende inkluderende praksis. Vi har fortsatt en elitistisk skole, men i mindre grad enn andre land. Hvorfor? Vi er på en måte vant til at alle ikke har like vilkår for å utvikle seg i skolen. Tradisjonelt har vi ikke sett på dette som noe problem, sa Haug. Om du lykkes på skolen eller ikke, var ikke avgjørende for den enkeltes skjebne etter at skolen var over. Hernes var en av dem som tidlig pekte på at skolen er den instansen som er viktigst for å opprettholde sosiale forskjeller. Det må skje en positiv diskriminering for å snu dette noen må få mer enn andre. Med Kunnskapsløftet har fokus på de sosiale forskjellene blitt løftet fram i sterkere grad. Det er ikke gjort i en håndvending å endre på dette. De forandringene som har skjedd har Allerede i 1939 signaliserte man mer elevaktive arbeidsformer, men alle evalueringer av tidligere læreplaner har konkludert med at de klassiske lærerstyrte aktivitetene har dominert. Nå tyder det på at vi har fått det til det er mye elevaktivitet. Dette har imidlertid ført til nedprioritering av det faglige innholdet fordi vi har vært for lite opptatt ev elevenes utbytte på skolen. Nå er det output som gjelder. Innholdsidealet i skolen har vært det encyklopediske kunnskapsidealet der innsikt og evner var viktigst. Dette passer bare til noen få. Det eksemplariske idealet passer for flere. Man kan noe godt, og det danner et utgangspunkt for å lære mer. Etter Kunnskapsløftet kan man arbeide eksemplarisk, det er kompe tansemål. Dette krever prioritering. Tilpassa opplæring og individualiseringsidealet har fått for stor oppmerksomhet. Det er tatt for lite hensyn til mangfoldet i elevgruppa. Det er i klasserommet det skal skje, ved å møte elevene der de er. Det er læreren som har ansvaret for dette møtet og som blir stilt til rette Det har vært for smal forståelse av tilpasset opplæring, nemlig i retning av individualisering, mener Haug. Individualisering krever oppfølging av den enkelte. Læreren har 135 sekunder til disposisjon for hver elev i løpet av en time. Jo mer individualisering, dess større problem. Undervisningens kvalitet skal treffe mange. For de få som blir igjen må det settes i verk tiltak. Tilpasset opplæring som kollektiv handling er underkommunisert. Undervisningsidealet har skapt en forestilling om at enkelte arbeidsformer er bedre enn andre. Kateterundervisning er ikke bra, mens prosjektundervisning er bra. Alle måter kan fungere godt, men det avhenger av en mengde forhold. Det en skal gjøre, det skal en gjøre med høy kvalitet. Kvalitet er overordna arbeidsformer. Noen faglige opplegg passer for kollektivet, elever lærer forskjellig. Haug understreket at det er viktig å kombinere økt elevaktivitet, tilpasset opplæring og læringstrykk. n 18 Skolelederen 7-09

19 Fokus skolebibliotek La oss sammen styrke skolebibliotekene! Ønsker du å abonnere på bokpakker som våre erfarne konsulenter setter sammen? Stadig flere skolebibliotek velger å la oss gjøre deler av bokvalget. Gjennom tjenesten Fokus skolebibliotek setter vi sammen både fag- og skjønnlitteratur, også lettlest-bøker. Alle bøkene leveres hylleklare, det vil si plastet og klassifisert. Ta kontakt med oss på tlf for å få mer informasjon om Fokus skolebibliotek eller for å bestille tjenesten fra høsten Gjør som mange av dine kollegaer, bli med på Fokus skolebibliotek Aud Kristine Johnsen - markedskonsulent, Kundebiblioteket og skolebibliotek Biblioteksentralen AL, Malerhaugveien 20, Postboks 6142 Etterstad, 0602 Oslo. Telefon: Faks:

20 Fagenes innhold og skolens kunnskapssyn I debatten om yrkesretting av fellesfag høres mange stemmer som advarer mot nivåsenkning. Hva lags syn på kunnskap reflekteres i slike kommentarer? Tekst: Kjell Arne Engelsø Det andre hovedaspektet i spørsmålet om gjennomføring i videregående skole, er innholdssiden. Siden problematikken er sterkest knyttet til den yrkesfaglige utdanningen, vil jeg begrense meg til denne, og åpner med spørsmålet: Er det gitt at fagbrevet skal være normalen i videregående skole? I samfunnet vårt kreves det stadig mer kompetanse for å utføre jobbene. Like vel anslås det for å være % av jobbene i arbeidsmarkedet der det ikke stilles krav til fagbrev. Ved min skole har vi hatt flere eksempler på elever som ikke taklet skolekravene, men som fikk praksisplass utenfor skolen. I svært mange av tilfellene har dette utviklet seg til lykkelige historier der disse ungdommene etter ei tid ble tilbudt fast jobb. Holder vi oppe et kunnskapssyn i skolen som kolliderer med kompetansebehovet i samfunnet ellers? Grunnkompetanse Kunne vi for eksempel tenke oss at en grunnleggende kompetanse som i dag vil tilsvare lærekandidaten, var standarden? Så kunne man bygge seg opp til et fagbrev ut fra dette. En slik ordning vil fjerne nesten alle skoletaperne, og det vil være i tråd med den gjennomgående intensjonen i læringsarbeidet: Å bygge opp gjennom å oppleve mestring. I stedet har vi laget et system der man må klatre ned fra normalen, og komme ut med en mindreverdig kompetanse fra videregående skole. Kompetanse på lavere nivå høres ikke særlig attraktivt ut. Mens arbeidslivet har et system som verdsetter disse ferdighetene gjennom tariffavtaler, har dette nivået falt ut av skolen (rektor Grahn, Bjørkelangen vgs Aftenposten ) Erling Lars Dahle (2008) viser til forsk ning som konkluderer med at det alltid vil være en betydelig del av ungdomskullet som ikke vil være i stand til å oppnå studie- eller yrkeskompetanse uansett. Dette står i motstrid til den hittil rådende tankegangen om at alle vil kunne oppnå dette, bare differensieringen i opplæringen er god nok. Dahle bruker en spissformulering som høy kompetanse langs hele karakterskalaen for å vise at man ikke er uten kompetanse selv om karakteren er dårlig, fordi man vil kunne ha avgrensede felt i et fag der man er dyktig. Vi vet at mange av skolesliterne kan utmerke seg i arbeid med høy forståelse basert på intuisjon og innsikt eleven ikke kan skriftliggjøre godt nok for skolen. Jeg har selv hatt ansatt en person innen IKT uten noen formell skolekompetanse, men som i utøvelse var blant de ypperste i regionen på trådløse nett. Når vi vurderer realkompetanse for voksne, hvorfor kan vi ikke tenke slik om ungdommer? I debatten om yrkesretting av fellesfag høres mange stemmer som advarer mot nivåsenkning. Hva slags syn på kunnskap reflekteres i slike kommentarer? Ulike kunnskapssyn Vi har ulike historiske linjer til hvordan kunnskap er blitt oppfattet og forklart: noe som mennesker besitter og over - føres (realisme/empirisme) prosess i individet eller som en sosial prosess (konstruktivisme/konstruksjonisme) Rektor Kjell Arne Engelsø skrev om frafall i videregående skole i forrige nummer av bladet. Her fortsetter han med å fokusere på fagenes innhold. Engelsø er rektor ved Brønnøysund videregående skole. kunnskap som vokser fram i kom plekse responderende prosesser (Stacey 2001) Tradisjonelt har skolen hatt sin basis i et kunnskapssyn basert på det kognitive. Kunnskap har vært noe som kunne overføres fra et hode til et annet. Når man for eksempel skal på kurs, så er det for å få påfyll. Skolens kunnskap er en størrelse. Alle disse ordene og bildene vi bruker, henger igjen fra Lockes Tabula Rasa, den uferdige hjerne som skal fylles med kunnskap, og Decartes Jeg tenker, altså er jeg. Fra engelsk har vi skillet mellom knowing what og knowing how. På norsk har vi ikke dette skillet så distinkt annet enn at vi bruker teoretisk og praktisk kunnskap. Polany bygger nettopp på denne siste med sin tause kunnskap ( tacit knowledge.) Min egen forståelse av taus kunnskap er at denne ikke er helt uten språk, men at den kommer til uttrykk på måter som ikke er i tråd med skolenormen. Kan det være på tide å se om det virkelig er noe skille mellom te- 20 Skolelederen 7-09

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Kvalitet i anerkjente skoler

Kvalitet i anerkjente skoler Kvalitet i anerkjente skoler Ledelse og kvalitet i skolen konferanse om pedagogisk ledelse Rica Hell, Stjørdal, 5.-6.februar 2007 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Den menneskelige faktors betydning for skoleutvikling

Den menneskelige faktors betydning for skoleutvikling Den menneskelige faktors betydning for skoleutvikling Av Eyvind Elstad og Are Turmo Utdanningsmyndighetene ønsker å forbedre kvaliteten i skolen gjennom å satse spesielt på lærerne. Gjennom å utvikle gode

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Veiledning av nye lærere

Veiledning av nye lærere Veiledning av nye lærere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv nå også! (ny lærer) Når du kommer dit, så opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny lærer). 1 Hva vi vet Mange slutter de

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Hvordan forbedre skoler?

Hvordan forbedre skoler? Hvordan forbedre skoler? av ulf blossing, anna hagen, torgeir nyen og åsa söderström Arbeidet med å forbedre skoler er ofte krevende prosesser som fordrer mye tid og engasjement. Likevel ender de ofte

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer