Fredrikke. Helse i hvert smil. jentebølgen: N.K.S. Kløverinstitusjoner i 10 år. møt kvinnepanelets leder loveleen rihel brenna

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fredrikke. Helse i hvert smil. jentebølgen: N.K.S. Kløverinstitusjoner i 10 år. møt kvinnepanelets leder loveleen rihel brenna"

Transkript

1 Fredrikke Norske kvinners Sanitetsforening nr. 3 I juni 2010 I 95. årgang møt kvinnepanelets leder loveleen rihel brenna N.K.S. Kløverinstitusjoner i 10 år jentebølgen: Helse i hvert smil

2 Forskning gjør en forskjell INNHOLD Sanitetskvinnene gjør en forskjell! Forskjellen vises hver dag over hele landet. Mange tiltak er et lysglimt i hverdagen for mennesker som trenger det. Våre foregangskvinner erkjente tidlig at kunnskap ofte gjør en forskjell. Allerede i 1898 startet N.K.S. sykepleierutdanning. De var også tidlig ute ved å erkjenne den betydning forskning har for utvikling av ny kunnskap som et bidrag til bedre behandling av sykdom, forebygging og en bedret folkehelse. 32 år før Radiumhospitalet ble bygget, ble det første N.K.S.-fondet etablert kreftfondet i I snart 100 år har N.K.S. vært en viktig bidragsyter til forskning i Norge. I dag har organisasjonen et særskilt fokus på kvinners livsvilkår og helse. Det tildeles midler både gjennom stiftelsen Helse- og rehabilitering og gjennom egne fond. Mange spør er ikke dette et offentlig ansvar? Hvorfor skal lokale sanitetsforeninger gi penger til fondene? Betyr det noe? Svaret på det siste spørsmålet er JA. N.K.S. er den eneste bidragsyter som i sitt forsknings- og utviklingsarbeid har et spesielt fokus på kvinnehelse. N.K.S. har også lange tradisjoner i å bidra til banebrytende forskning innenfor svangerskaps- og fødselsområdet. Likeledes har N.K.S. vært tidlig ute med å bevilge midler til sykdommer som rammer kvinner mest, som spiseforstyrrelser og revmatiske lidelser. N.K.S. har også tradisjon for å «se det ingen andre ser», slik som vold mot kvinner. N.K.S. ønsker å være en samfunnsaktør innen kvinners livsvilkår og helse. Å frembringe ny kunnskap er definitivt sentralt for å bidra til positiv utvikling på området. Vi lever i et kunnskapssamfunn, og skal vi være en samfunnsaktør må vi også være synlige på forskningsarenaen. Dette er bakgrunnen for at landsmøtet 2009 vedtok en resolusjon om kvinnehelse, der en blant annet krever at det opprettes et forskningsprogram innen kvinnehelse i Forskningsrådet. Til sanitetskvinnene som leser dette: Vær stolte over det N.K.S. har ytt i over 100 år vær stolte av det dere samler inn hvert år til fondene. Vi må alle være takknemlige over hvordan vi gjennom forskning og utvikling kan bidra til å redde liv og til at flere får et bedre liv. Ja, det nytter. Våre bidrag gjør en forskjell. God sommer! Anne-Karin Nygård GENERALSEKRETÆR Fredrikke Utgiver Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fem ganger i året og har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen er avsluttet 1. juni Redaktør Marianne J. Seip Telefon: E-post: Materiellfrist nr september Design og presentasjon Metro Branding AS Trykk Aller Trykk AS Annonser Per Sletholt & Co. Telefon: Fax: E-post: ISSN Forsidefoto Per-Åge Eriksen Svanemerket Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen. 06 Institusjon med tradisjoner MS-syke Bente-Sidsel Wee Pettersen og sanitetskvinnen Lise Walberg har begge et hjerte som banker for Eiksåsen MS-senter. 16 Spreke damer Spar Jentebølgen har rullet over landet. N.K.S. har vært med på lasset hele veien som ideell samarbeidspartner med fokus på kvinnehelse. Kvinnepanelets leder Loveleen Rihel Brenna vil kjempe for alle de kvinnene som ikke høres i samfunnet. 04 Organisasjonsleder 05 Smånytt 40 Beredskap landet over Stadig flere steder starter sanitetskvinner med omsorgsberedskapsarbeid. Nå er tilbudet etablert hele 88 steder. 06 N.K.S.-institusjon: Eiksåsen MS-senter 12 Jubileum: N.K.S. Kløverinstitusjoner 10 år 16 Kvinnehelse: Jentebølgen 22 Intervjuet: Loveleen Rihel Brenna 28 Støttespiller: Blogger med blikk for N.K.S. 30 Historie: De som bygde landet 34 Organisasjonsnytt 42 Sanitetsnorge rundt Fredrikke nr. 3 / 10

3 organisasjonsleder smånytt junkfood virker som narkotika Sommer en tid for ettertanke Junkfood kan være like avhengighetsskapende som narkotika. Kaloririk mat setter nemlig i gang avhengighetslignende prosesser i hjernen. Dermed er usunn mat nesten like avhengighetsskapende som kokain og heroin, viser ny amerikansk forskning. Vi har funnet ut at når rotter blir overvektige, skjer det endringer i hjernens belønningssystemer. Endringer som normalt sees hos rotter som utvikler avhengighet av narkotika. Det antyder at forbruket av velsmakende mat kan bli vanedannende, akkurat som narkotikamisbruk, forteller førsteamanuensis Paul John Kenny. Kilde: forskning.no Sommeren er ei rolig tid i vår organisasjon. Etter fylkesårsmøtene og sommermøtene i lokalforeningene, er det andre sysler vi fyller fritida vår med. Vi nyter sommeren og fyller på med energi for å være godt forberedt til høstens mange prosjekter og aktiviteter. Opplæring av tillitsvalgte er nødvendig i alle organisasjoner. Det tar vi på alvor i N.K.S. Landsstyret har vedtatt at dette skal det satses på. Det er lagt ned et stort arbeid i å utarbeide opplegg for denne opplæringen. I vår ble det gjennomført skolering av ressurspersoner som skal ut i fylkene med organisasjonsopplæring. Det skal tilbys opplæring til tillitsvalgte på alle plan i organisasjonen, og vi starter med lokalforeningene. Det er jo lokalforeningene som er grunnmuren i vår organisasjon, og det er der mesteparten av sanitetsarbeidet gjøres. Medlemmene stiller opp på dugnader, selger lodd, fastelavnsris og maiblomster, de arrangerer basarer og åpne møter. Innsatsen til sanitetskvinnene er enorm. Vi håper at flere ønsker å være med slik at vi kan nå målene i vår strategiske plan og handlingsplan, fortsette å bevilge penger til forskning og utvikling, til «Min dag i dag» og det viktige arbeidet vi gjør i Etiopia. Verving har vært i fokus siden fastelavn, og vi ser at det nytter. Mange vil være medlemmer i Norske Kvinners Sanitetsforening. Gjennom det bidrar vi blant annet til at N.K.S. skal nå målet om å framstå som landets ledende organisasjon knyttet til utvikling av kvinners livsvilkår. Askeskyen fra Island satte dessverre en stopper for Etiopia-turen i april. Jeg hadde gledet meg lenge til den turen, men naturkreftene kan selv ikke sanitetskvinnene styre over. Det forberedes en ny tur til høsten, så nå håper jeg inderlig at den lar seg gjennomføre. Nyt sommeren og kos dere! Gunvor Kjølhamar 2. nestleder Gravid kvalme går i arv Kvinner har tre ganger så høy risiko for ekstrem svangerskapskvalme dersom mor også led av det samme i ett eller flere av sine svangerskap.det viser en studie fra Folkehelseinstituttet publisert i siste nummer av British Medical Journal (BMJ). Studien er blant de første som ser på gjentakelsen av ekstrem svangerskapskvalme gjennom generasjoner. Dette er ny kunnskap som kan hjelpe oss å komme på sporet av årsakene til alvorlig svangerskapskvalme, sier stipendiat Åse Vikanes ved Folkehelseinstituttet. Studien har undersøkt 2,3 millioner fødsler i Norge fra 1967 til Kilde: NTB Skal se på jernstatus og beinskjørhet Forskere ved Folkehelseinstituttet har ferske funn som viser at kroppen tar opp mer av andre metaller når den har lite jern. Disse funnene skal etter hvert sammenstilles med beinbruddsregisteret i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Det kan avklare en ny hypotese om at fruktbare kvinner med jernmangel har økt risiko for beinskjørhet når de blir eldre. Kvinner i fruktbar alder er spesielt utsatt for lave jernlagre på grunn av blodtapet under menstruasjonen. Det er godt kjent at det er mye mer beinskjørhet blant kvinner enn blant menn. Kilde: forskning.no 6000 flyktninger bosatt i fjor I fjor tok det 5,3 måneder i gjennomsnitt fra flyktninger fikk vedtak om opphold, til de fikk flytte inn i egen bolig i en kommune. Det er en reduksjon på over en halv måned fra Totalt ble personer bosatt i 270 kommuner, mot personer i Fra ankomst til Norge og innflytting i en kommune tok det i gjennomsnitt 14,3 måneder i Det er en reduksjon saksbehandlingstiden for asylsøknaden på elleve måneder fra året før. Kilde: integrerings- og mangfoldsdirektoratet 04 Fredrikke nr. 3 / 10 Fredrikke nr. 3 / 10 05

4 N.K.S.-institusjon eiksåsen ms-senter Et meningsfylt MS-opphold Når jeg er her, føler jeg meg hjemme, sier MS-syke Bente-Sidsel Wee Pettersen og ser bort på Lise Walberg. Sanitetskvinnen er en av dem som sørger for det lille ekstra ved Eiksåsen MS-senter. Eiksåsen MS-senter med unikt landsdekkende tilbud for personer med langtkommen MS. Huser mye: Vel kan boligblokka se helt alminnelig ut på utsiden, men kjelleretasjen rommer et helt spesielt tilbud. En helt vanlig boligblokk i et helt vanlig boligstrøk i Bærum. Ingenting tilsier at man skal stoppe opp ved Eiksveien 90. Hadde det ikke vært for at underetasjen skjuler et helt uvanlig tilbud. Tekst og foto: åse toril holten Det er sju år siden Bente-Sidsel Wee Pettersen første gang rullet inn dørene til Norges eneste landsdekkende rehabiliteringssenter for personer med langtkommen multippel sklerose (MS). Og 43 år siden Lise Walberg som 37-årig sanitetskvinne satt bak symaskinen og sydde metervis med gardiner på dugnad til det nye MShjemmet. Siden den gang er gardinene byttet ut. MS-hjemmet med permanente boplasser er blitt til MS-senter for multippel sklerosesyke på rehabiliteringsopphold. Men den samme peisen i stua varmer fremdeles på kalde kvelder, og fortsatt gjør de ansatte sitt beste for at brukerne skal føle seg hjemme. Når jeg kommer hit, føler jeg at jeg kommer inn i et hjem. Det er noe med atmosfæren. Med bare ni brukere blir det veldig intimt. Ved større institusjoner er det annerledes, sier Bente-Sidsel Wee Pettersen. Damen med stearinlysene Hun har selv sørget for å gjøre det koselig på enerommet sitt. Barnebarna smiler mot henne fra fotokalenderen på veggen, og akvarellene på veggen har en venninne malt. Brukerne er her en til to ganger årlig, fra to til seks uker. Wee Pettersen vært her elleve-tolv ganger siden Her får jeg trent og vært sammen med likesinnede. Det betyr mye. Selv om sykdommen er veldig individuell har vi likevel noen felles utfordringer, sier Wee Pettersen, som til daglig bor i omsorgsbolig i Drammen. multippel sklerose Multippel sklerose er en kronisk, uhelbredelig nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen). Rammer oftest kvinner mellom år. Symptomer er blant annet nedsatt førlighet, dårlig syn, lammelser og koordinasjonsvansker, men pasientene har ulike symptomer alt etter hvor i hjernens eller ryggmargens myelin betennelsen(e) oppstår. Norge er drøyt personer rammet av sykdommen MS. Kilde: Wikipedia og multippelsklerose.no 06 Fredrikke nr. 3 / 10 Fredrikke nr. 3 / 10 07

5 N.K.S.-institusjon eiksåsen ms-senter Også må man ikke glemme måltidene! Her får jeg ikke plastpakket storkjøkkenmat, men god, hjemmelaget mat, smiler hun, og ruller mot kjøkkenet. Der står Kari Ringvoll og kutter opp frukt til dagens dessert. Florence Nightingale ble kalt «The lady with the lamp». Jeg kaller Kari «the lady with the candles», for hun er så flink til å tenne lys og lage det hyggelig, smiler Wee Pettersen før hun ruller videre bortover gangen. Det lille ekstra En etasje opp sitter daglig leder Stine Rakkestad og koordinator Helle Næstvold. Flere av de ansatte har kontor i annen etasje, men det betyr ikke at de ikke har føttene på bakkenivå. Her sløses det ikke med penger som kan brukes på nødvendig drift. Derfor er veggene malt på dugnad og møblene kjøpt på loppemarked. N.K.S.-arven ligger ikke bare i veggene, men er også synlig på bordet med kløverduk. Eiksåsen MS-senter eies av Eiksmarka sanitetsforening gjennom et eget aksjeselskap. Eiksåsen er hjertebarnet vårt. Vi gir hyggelige gaver og tilskudd, og stiller opp når det trengs. Et av medlemmene våre steker for eksempel vafler for brukerne hver tirsdag, forteller Sidsel Melander. Som leder av Eiksmarka sanitetsforening gjennom mange år og tidligere styremedlem for MS-senteret, har hun ofte tatt turen innom. Kløverdamene gjør det lille ekstra, sier daglig leder Stine Rakkestad, og kommer med et konkret eksempel: En periode hadde vi sykdom blant kjøkkenpersonalet, og dette fikk sanitetsforeningen vite om. I løpet av noen timer hadde de fylt opp hele turnusen de neste to ukene. Genial underholdning En av dem som virkelig har tatt sin «turnus», er Lise Walberg. De av dere som ikke kan løfte på hånden kan i stedet nikke litt, oppfordrer hun og ser utover forsamlingen i dagligstuen. Det er onsdag, og da står «Geni» på timeplanen. Hver eneste uke, året rundt, tar Walberg med kortene fra spørrespillet og lar beboerne bryne seg. Nå kommer lett blanding, og det er vanskelig, smiler 80-åringen. Hun har tilbrakt halve livet som frivillig siden hun startet med å sy gardiner til det nye MS-hjemmet i Siden hjalp hun Genial underholdning: Nå kommer lett blanding, og det er vanskelig, smiler Lise Walberg. Hun stiller Geni-spørsmål hver uke. eiksåsen ms-senter Stedet ble gitt som gave til Eiksmarka Sanitetsforening Tilbyr rehabiliteringsopphold til personer med langtkommen MS. Mottar MS-syke fra hele landet. Eiksåsen MS-senter ble åpnet 12. januar 1967 Har direkte avtale med de regionale helseforetakene Helse Sør-øst. I tillegg kjøper de andre helseregionene enkeltopphold beboerne med å skrive brev. Ofte tok hun med sine egne barn og nabobarna. De hadde dannet sanggruppe som underholdt med jevne mellomrom, også på julaften. Som voksen møtte både Lises datter og hennes mann samme skjebne som dem datteren sang for. Da datteren nylig holdt tale for sin mor, trakk hun fram verdigheten og varmen hun møtte på Eiksåsen. Jeg kan si det samme selv. Det er lysten som driver meg. Det å vite at man er ventet, er livets lykke. Det har hendt jeg har gått gjennom korridoren og hørt fra et rom «Nå kommer hun!» og beveger rullestolen inn mot dagligstua. Da tenker jeg at jeg har fått lønn fra himmelen. Lise Walberg er troende, og understreker at hun ikke er aktiv i lokallaget. Men hun betaler sitt N.K.S. medlemskap, og viser hva uegennyttig arbeid innebærer i praksis. Å være her så ofte og ikke betale medlemskap, det ville jo vært en skandale! ler hun. Enkeltmennesket på Eiksåsen Norske Kvinners Sanitetsforening har til alle tider sett behovene til dem storsamfunnet ikke alltid har sett. Det er Eiksåsen MS-senter nok et eksempel på: Mennesker med langt framskreden Vaffelkos og trim: En uke ved MS-senteret er innholdsrik. Alternativet til vårt tilbud er ofte sykehjem, og det er jo ikke noe alternativ. helle næstvold, koordinator Spørrerunde: Hvor høyt kan et furutre bli? Brukerne får brynt seg når Lise Walberg stiller spørsmålene fra «Geni». Samhandling: Ved Eiksåsen MS-senter er ikke forholdene større enn at eiere og ansatte kan slå av en prat. Her er sykepleier Kirsten Dalen Tornes, daglig leder Stine Rakkestad, og leder i Eiksmarka sanitetsforening, Sidsel Melander. 08 Fredrikke nr. 3 / 10 Fredrikke nr. 3 / 10 09

6 N.K.S.-institusjon eiksåsen ms-senter N.K.S.-institusjon eiksåsen ms-senter Det hender ofte jeg tenker «stakkars dem som ikke har MS!» Alf Hollund, MS-syk I farta: Reidun Kristiansen og Alf Hollund trener seg opp både fysisk og mentalt under et opphold på Eiksåsen. Her på trimsykkel. MS er ofte relativt unge. Alternativet til vårt tilbud er ofte sykehjem, og det er jo ikke noe alternativ. Det finnes også rehabiliteringstilbud innen nevrologi, men de stiller ofte krav om at pasientene skal være selvhjulpne med å dusje og stelle seg selv. Dermed faller brukerne her mellom to stoler, forklarer Helle Næstvold, som jobber som koordinator. Å se de MS-syke som enkeltmennesker har vært, og er, viktig for de ansatte ved Eiksåsen. Vi har bare ni plasser. Fordelen med å være liten, er at vi ikke er tungrodd. Det er kort vei til ledelsen, og om en ansatt ser at et tilbud burde endres på, slipper en å gå veien om byråkratiet, framhever Stine Rakkestad, som kom tilbake til Eiksåsen etter sykepleierutdanningen. Under utdanningen hadde jeg praksis her, men endt utdanning var jeg klar for å se verden. Jeg likte nok ikke alltid det jeg så. Da jeg jobbet på et offentlig sykehjem var det alltid travelt. Ved Eiksåsen kunne man se enkeltmennesket. Det er vel anvendt tid. MS-mestring Det å oppleve å bli sett kan Alf Hollund skrive under på. Jeg har vært på en annen institusjon. Der hadde de ikke tid til å snakke ordentlig med oss. Det ble et «morn» i farta. Her stopper de ansatte opp, tar deg på skulderen, og sier: «God morgen, Alf. Hva vil du gjøre i dag?» Akkurat denne dagen har Alf både spasert langs korridoren, deltatt på Genispørrerunde og nå sykler han av gårde på den spesialtilpassede treningssykkelen han har dyttet rullestolen helt inntil. Det betyr mye å være her. Jeg tror ikke så mange i Helse Vest vet hvor mye det betyr. Bare det å få treffe likesinnede gjør mye. Her får vi riktig kost og riktig trening. Hjemme kan de kun tilby avlastning. Her får jeg rehabilitering, og lærer å mestre meg selv, sier haugesunderen. En må lære seg å snu ting til noe positivt. Når man får en slik sykdom, lukker en dør seg. Men så åpnes en anen, sier den tidligere sjømannen, og legger til: Det å lære å mestre seg selv er ikke viktig bare for oss syke, men også for alle som er friske. Det hender ofte jeg tenker «stakkars dem som ikke har MS!» Jeg er heldig som får være her. Den syngende renholdsarbeider Det anser også Anne-Helene Rosenfors seg for å være. Du aner ikke hvor mange sydenturer jeg har dratt på sammen med pasientene! smiler hun mens hun legger nyvaskede håndklær på sengene. Ja, i fantasiverdenen, altså! ler Rosenfors. Hun er utdannet tannpleier, skolert som sanger, og har tittelen «renholdsarbeider» ved Eiksåsen. Jeg har sunget masse for dem som er her, og ikke minst pratet mye. Det er viktig å ta seg tid til å prate med folk. Det første året jeg jobbet her, møtte jeg en dame som ikke kunne prate. En dg bare plumpet jeg ut med at jeg hadde fem barn, og da lyste hun opp. Hun hadde jobbet med barn tidligere. Etter det snakket hun med meg på sin måte, med latter og smil, sier Rosenfors og går for å finne flere håndklær. Jeg er takknemlig for hver dag jeg får jobbe her. Og da tenker jeg ikke først og fremst på vaskingen, men på å møte mennesker som kan gi så mye til tross for at de er veldig syke. Trofast: I løpet av 20 år har renholdsarbeider Anne-Helene Rosenfors både sunget og dratt på sydenturer i arbeidstiden. Sistnevnte vel og merke i fantasien, sammen med brukerne. Kløverinstitusjonene gjør oss bedre rustet Stadig høyere krav til det å drive institusjon gjorde at Eiksåsen MS-senter ble tilsluttet N.K.S. Kløverinstitusjoner as. Det er både eiere og ansatte godt tilfredse med i dag. Tekst og foto: åse toril holten Å forhandle med helseforetakene er tøft, og det har vært utrolig viktig å ha med profesjonell hjelp. De har fagkunnskapen, og jeg ser at vi blir tatt på alvor når vi har kløverinstitusjonene i ryggen, sier Sidsel Melander, leder i Eiksmarka sanitetsforening. Foreningen eier har det juridiske ansvaret for institusjonen, som den eier. Når vi skriver under avtaler er underskriften på vegne av Eiksmarka sanitetsforening juridisk bindende, forteller Melander, som innrømmer at hun var skeptisk da det kom på tale å bli en del av selskapet. Jeg trodde vi måtte betale penger for at noen skulle bestemme over oss. Men etter hvert skjønte vi at vi var avhengige av hjelp, og nå er jeg veldig glad for at vi valgte å bli tilsluttet N.K.S. Kløverinstitusjoner as. Det er også daglig leder Stine Rakkestad. Kløverinstitusjonene gjør oss bedre rustet på mange måter. Da jeg begynte som daglig leder skulle vi forhandle om avtaler med helseforetakene. Men hva betød det som sto i avtalene? N.K.S. Kløverinstitusjoner lærte meg det spillet. Det er godt å ha noen som kan sine saker og som står på for oss. Takket være direktør Mette Kalve fikk vi driftsavtale med Helse Sør-Øst i fire år, og ikke for to. Serviceerklæring Rakkestad og koordinator Helle Næstvold og mener N.K.S. Kløverinstitusjoner er med på å gjøre institusjonen mer bevisst på hva institusjonen tilbyr. Ved hjelp av N.K.S. Kløverinstitusjoner as har de blant annet fått en serviceerklæring ned på papiret. Der står det svart på hvitt hva institusjonen driver med, og for hvem. Den hjalp oss å finne identiteten vår. Vi bruker den både på nettsidene våre og når vi er ute og snakker om institusjonen. I februar ble institusjonen ISO-sertifisert, og kløverinstitusjonene var aktivt med på arbeidet i forkant. ISO-sertifiseringen er et Godt samarbeid: Eiksmarka sanitetsforening eier Eiksåsen MS-senter. Her representert ved Sidsel Melander, leder i sanitetsforeningen, og Stine Rakkestad, daglig leder for MS-senteret. kvalitetsstempel, som innebærer at institusjonen oppfyller et sett lover og regler. Hypermoderne og koselig Institusjonen vår er både litt gammeldags, og samtidig hypermoderne. Vi har bevart kosen foran peisen og den gode samtalen. Samtidig er vi veldig bevisste på at tilbudet skal være i tråd med dagens krav. Vi fokuserer for eksempel veldig på brukermedvirkning, forteller Næstvold. N.K.S. Kløverinstitusjoner har hjulpet oss til å forstå hva slike begreper innebærer i praksis, skyter Rakkestad inn. Hva betyr begreper som brukermedvirkning og kost/nytte-prinsippet og hva sier loven om dette? Det nytter ikke å fortelle myndighetene at det er så koselig her. Vi blir målt på hvordan vi oppfyller ulike begreper, og ved hjelp av N.K.S. Kløverinstitusjoner gjør vi vårt beste for å oppfylle dem, avslutter Næstvold. 10 Fredrikke nr. 3 / 10 Fredrikke nr. 23 / 10 11

7 N.K.S. kløverinstitusjoner Direktør Mette Kalve om N.K.S. Kløverinstitusjoner: Vi er sporhunder Velferdsbygger: Norske Kvinners Sanitetsforening har vært viktig for velferdsbyggingen i Norge. Den skal vi fortsatt være en del av, sier Mette Kalve, direktør for det ti år gamle selskapet N.K.S. Kløverinstitusjoner as. i samfunnet Sanitetskvinnene har tradisjon for å bry seg om dem som ikke får et tilbud et annet sted, sier Mette Kalve og sikter til alle sanitetsforeningene som driver sine egne institusjoner. Som direktør for N.K.S. Kløverinstitusjoner as skal han hun hjelpe dem med nettopp det. Tekst: åse toril holten Avlastningsbolig for multifunksjonshemmede barn. Et nasjonalt rehabiliteringstilbud for de sykeste MS-pasientene. Psykiatritilbud for eldre, barn og voksne. Et behandlingssted for ungdom med rusproblemer, og nasjonalt veiledningstilbud for pårørende til rusavhengige. Totalt 30 institusjoner og virksomheter rundt om i landet er en kløverinstitusjon. I år er det ti år siden N.K.S. Kløverinstitusjoner as ble opprettet. Det betyr ikke at det er nytt at sanitetskvinnene eier og driver sine egne institusjoner. Det er over 100 år siden N.K.S. opprettet Norges første tuberkulosehjem. Siden den gang har sanitetsforeninger landet rundt drevet alt fra feriekolonihus til sykepleierskoler og revmatismesykehus. For ti år siden så en derimot behovet for å samle sanitetsforeningenes institusjoner under samme paraply. Hjelper seg selv N.K.S. Kløverinstitusjoner ble etablert for at sanitetskvinnene skulle kunne kunne hjelpe seg selv til fortsatt å kunne være eiere og drivere av sine egne institusjoner. Det ble stilt stadig strengere krav til helseog sosialtjenesten. Det var tøft for sanitetskvinner som ikke var fagfolk å sette seg inn i dette, forteller Mette Kalve. Hun er direktør for selskapet, som ikke eier N.K.S.-institusjonene. Det er det ulike sanitetsforeninger som gjør. Derimot er institusjonene tilknyttet N.K.S. Kløverinstitusjoner, som er et ressurssenter og en fellesskapsarena for alle institusjonene. Samme verdigrunnlag Norske Kvinners Sanitetsforening er den største eieren av N.K.S. Kløverinstitusjoner as, og de ulike institusjonene er direkte knyttet opp mot N.K.S. verdigrunnlag. Vi har verdigrunnlag og tradisjon for å bry oss om dem som ikke får et tilbud et annet sted. Det er betydningsfullt, mener Kalve. Hun synes det er viktig at ideelle organisasjoner som N.K.S. er en del av helsevesenet. I motsetning til de kommersielle aktørene bygger vi ikke opp tilbud for å tjene penger til organisasjonen. Vi bygger opp fordi vi ser et behov. Vi vil bety en forskjell i helse- og sosialtjenesten. Sanitetskvinnene er en viktig velferdsbygger i det norske samfunnet. Styrker helsetjenesten Kalve mener N.K.S.-institusjonene bidrar til å styrke den offentlige helsetjenesten, og nevner Eiksåsen MS-senter som et godt eksempel på det (se egen sak). I likhet med flere av institusjonene våre gir Eiksåsen MS-senter tilbud til de aller dårligste pasientene. Det å ta seg av de dårligste pasientene er en utrolig viktig, men ingen lønnsom geskjeft. Dermed er vi ekstra sårbare. Vi blir avhengig av å ha driftsavtaler med det offentlige, påpeker direktøren. Sanitetskvinnene har avtaler med regionale helseforetak når vi driver en spesialisthelsetjenesete, og med kommuner når vi driver kommunehelsetjeneste. Noen ganger finansieres driften av prosjektmidler. 12 Fredrikke nr. 3 / 10 Fredrikke nr. 3 / 10 13

8 N.K.S. kløverinstitusjoner Det lille ekstra Så om det offentlige betaler for driften og N.K.S. Kløverinstitusjoner as er faglig støttespiller for institusjonene; hvor kommer da sanitetsforeningene inn? Sanitetsforeningene bidrar til det lille ekstra. For det første har de etablert og eier institusjonen, og de vedlikeholder og ivaretar denne. I tillegg kan de kjøpe ekstra utstyr og bidra med støtte slik at de ansatte får forbedret kompetansen sin. De står også for sosiale tiltak, forklarer Kalve, og legger til at sanitetsforeningene som eiere også har et formelt ansvar: Det er de lokale foreningene som står ansvarlig for at det drives ordentlig. Det er de som står som har driftsavtalen med det offentlige, og ofte eier de eller leier de bygningene. I tillegg er de formelt arbeidsgivere eller har et aksjeselskap som har denne oppgaven, forklarer Kalve. Gir råd N.K.S. Kløverinstitusjoner as skal sammen med sanitetsforeningene være en sporhund i samfunnet, slår Mette Kalve fast. Sanitetskvinnene har alltid sett etter nye behov i samfunnet. Pårørende til rusavhengige er for eksempel en gruppe som ikke er blitt så godt sett av det offentlige helsevesenet. Sanitetskvinnene har bestemt at de vil etablere et veiledningstilbud til denne gruppen. Det er derfor etablert tre nye sentre i Norge i tilegg til de to N.K.S. har drevet i mange år. Det betyr at det nå finnes et slikt tilbud i hver av regionene i Norge. I tillegg til å se nye behov og hjelpe institusjonene med å oppfylle disse, har N.K.S. Kløverinstitusjoner as også andre betydningsfulle oppgaver. En av de viktigste er å gjøre Norske Kvinners Sanitetsforenings identitet kjent blant de som jobber på institusjonene. Verdiene og tenkningen skal gjennomsyre organisasjonen. Hjelpende part I løpet av ti år har N.K.S. Kløverinstitusjoner as fått mye erfaring, enten det har vært å bygge opp institusjoner, eller å avvikle dem. Det høres kanskje litt fælt ut å være stolt over å ha avviklet institusjoner, men vi har gjort det på en skikkelig og ordentlig måte. Da vi for eksempel overdro en institusjon til en kommune, ga vi oss ikke før de ansatte beholdt alle sine opparbeidede rettigheter, sier Kalve og legger til: Gjennom hjelp fra N.K.S. Kløverinstitusjoner as har sanitetskvinnene opprettet flere institusjoner enn de har avviklet de siste 10 årene. Selskapet har også andre store utfordringer å ta tak i. Det er blitt utrolig tøft å være ideell organisasjon i helsevesenet i dag, sier Kalve, og sikter til anbudskonkurransene hvor de konkurrerer med offentlig og privat helsevesen. Helseforetakene har ofte en presset økonomi, og presser dermed oss enda mer. Vi konkurrerer mot kommersielle aktører med stor kapital i ryggen. Vi taper ofte fordi vi ikke konkurrerer på like vilkår, hevder Kalve, som arbeider for å få politikerne til å skjønne at vilkårene må være like for alle. Og her står N.K.S. Kløverinstitusjoner mye sterkere enn om hver enkelt institusjon som er eid av sanitetsforeninger, skulle talt sin sak alene. På ti år er vi blitt en synlig aktør på den offentlige arenaen. Vi blir hørt, og det er jeg stolt over, sier Kalve, som brenner for jobben sin. Jeg er stolt av å representere og utvikle den historien sanitetskvinnene står for. Hver eneste dag ser jeg at vi gjør en forskjell for folk som trenger det. Det er den store drivkraften. N.K.S. Kløverinstitusjoner as Er et felles utviklingsselskap og ressurssenter for institusjoner og virksomheter som N.K.S. eier og driver. N.K.S. er hovedaksjonær, og selskapet driver etter organisasjonens verdier. Har to ansatte på heltid, samt en halv stilling som prosjektmedarbeider. I disse dager jobber de med å rekruttere en medarbeider til slik at det totalt blir tre faste årsverk. Driften finansieres med en halvpart betalt av N.K.S. ved landsstyret, og en halvpart som alle institusjonene til sammen betaler inn. I dag er 30 institusjoner tilsluttet N.K.S. Kløverinstitusjoner as. Institusjonene/virksomhetene har avtaler med det offentlige i form av stat og/eller kommuner Langtidsreiser Mallorca Forlat den mørke kalde vinteren og reis til sydligere breddegrader der du kan nyte av Middelhavets sol og milde klima. Det er om vinteren Mallorca viser seg fra sin aller vakreste side. I februar blomstrer mandeltrærne før den solgule mimosaen overtar den tidlige sommerflørten. Bo sentralt i Palma Nova på vårt populære leilighetshotell Viva Palmanova. Dette er vårt hovedhotell på Mallorca, der de fleste aktiviteter foregår. Fly fra Oslo til Kypros og Mallorca Fly fra Bergen til Kypros og Lanzarote Replens Ad 192 x /1/10 16:32 Page 1 LANGTID 5. jan 2011, 43 dgr Viva Palmanova 2-romsleil. fra Oslo ,- Pris/pers. når to reiser sammen Bestill katalog i dag! Tlf eller Kløe, irritasjon, sviende følelse? - en langtidsvirkende klinisk dokumentert behandling av tørrhet i skjeden. I overgangsalderen endrer skjedens slimhinne seg ved at den blir tynnere og mindre elastisk. Den naturlige sekresjonen avtar og gjør skjeden tørrere. Plagene varierer fra lett ubehag til sterk kløfølelse, svie og irritasjon. Mange kvinner opplever også smerter under samleie. ReplensMD er en effektiv, klinisk dokumentert behandling uten østrogen. ReplensMD fester seg til skjedeveggen og avgir fuktighet over tre dager. Derfor trenger du kun å dosere hver tredje dag. Studier viser at ReplensMD gjenoppbygger og forsterker skjedens slimhinner. Skjedens ph verdi normaliseres slik at faren for infeksjoner reduseres. ReplensMD er like effektiv til å lindre plagene kløe, svie og irritasjon som lokalbehandling med østrogen. ReplensMD kan kjøpes i alle landets apotek. Daglig 27.juni 28.juni 17.august 16.august 8.august Spennende og morsomt for fjortisen, for 7-åringen og for bestemor! Åpne miniforestillinger og omvisninger hver halve time kl Tlf: Eidsvoll Verk Les mer på 14 Fredrikke nr. 3 / 10 Fredrikke nr. 3 / 10 15

9 kvinnehelse vi var med på jentebølgen Vel blåst for Jentebølgen! Tidligere skiskytter Liv Grete Skjelbreid Poirée fronter Spar Jentebølgen. Et par omganger på skjerfet tok hun seg også tid til, og skiskytterdronningen var spent på hvor langt skjerfet kom til å bli før hun skulle strikke videre på løp i Voss noen uker senere. Jentebølgen har skyllet over landet de siste ukene. Årets mest spennende løp for Norske Kvinners Sanitetsforening var Spydeberg. Her var Spydeberg første sanitetsforening til å stå som lokal arrangør av mosjonsløpet, som er landets største kvinneløp. Tekst: Beate Framdal foto: Beate Framdal, Åse Toril Holten og Marianne J. Seip Både de rundt 200 deltakerne og Spydeberg sanitetsforening kom vel i mål. Jeg ble spurt av fylkeslederen i Østfold om vi kunne arrangere løpet. Vi tok ufordringen, og 18. februar ble det bestemt at vi skulle være arrangør. Vi hadde også et møte med Ulf Rødvik i Bislett Alliansen som fortalte hva de forventet av oss. Dette veiledningsmøtet kom godt med, sier leder i Spydeberg sanitetsforening, Anne-Lise Strande til Fredrikke. Invitasjon og planlegging 2000 invitasjonsbrosjyrer ble delt ut, og det ble kalt sammen til pressekonferanse med lokalavisen Øvre Smaalenene. Fjorten dager før løpet var det nesten ikke kommet noen påmeldinger, men så løsnet det når det nærmet seg løpsstart, sier en fornøyd leder. I beste sanitetskvinnestil ble oppgaver fordelt og organisert. Det var behov for en gjeng som kunne drive kafé, og løps- funksjonærer som kunne ta seg av dirigering av trafikken. De av oss som har mannfolk i hus sørget for at de merket løypene. Et musikkorps som vi har gitt midler til tidligere tok kontakt og spurte om det var noe de kunne bidra med, sier Anne-Lise Strande. Med litt samarbeid på kryss og tvers ble altså et løp til. Folkefest Over store deler av landet har Jentebølgen blitt gått og løpt i all slags vær. Verken fraværet av sola, eller nærværet av regnet ser ut til å stoppe damer som har bestemt seg for å gjøre en innsats. I 17 år har Bislett Alliansen arrangert Spar Jentebølgen på forskjellige steder i Norge. Norske Kvinners Sanitetsforening har signert en treårskontrakt som ideell samarbeidspartner. Bakgrunnen for dette er et ønske om å fokusere på kvinners helse og livsvilkår på en ny måte, og gjennom det profilere N.K.S. inn mot nye grupper. Målet er at Spar Jentebølgen skal arrangeres 40 steder i Norge og gjennom det bidra til at flest mulig kvinner får fokus på egen helse og livskvalitet. Det fem kilometer lange mosjonsløpet er for alle kvinner i alle aldre, uansett form og tempo. Det handler om å delta, og det handler om godt humør og sporty innstilling, der alle deltakere er vinnere. Mange steder i landet er Spar Jentebølgen årets største arrangement, og på mange av stedene er løpet en folkefest. Hver arrangør finner sin vri. Oslo stilte med Johan Olav Koss som hare. I Skånevik ble det delt ut pris for beste kostyme. I Sandefjord og Notodden ble det gitt bonus til den skolen som stilte med flest elever. Alle stedene er det feiende flott felles oppvarming. Over kvinner skal ha deltatt i løpet når vårens vakreste er over for denne gang, nærmere bestemt søndag 13. juni. 16 Fredrikke nr. 3 / 10 Fredrikke nr. 3 / 10 17

10 kvinnehelse vi var med på jentebølgen Ingrid Nordengen og Aase Steen (til høyre) fra Gjerdrum sanitetsforening strikket hver sin omgang på stand før de skulle gå runden. Der var de i godt selskap. Gjerdrum sanitetsforening leide nemlig en hel buss for å ta med medlemmene sine på tur! Tidligere skøyteløper Johann Olav Koss stilte som hare sammen med andre menn fra «Right to play». De ble jaget av en skokk startklare damer. 350 stilte på startstreken i Bamble i Telemark. Sprek oppvarming i Fagernes sentrum. Hjørdis Nilsen intervjues her av speaker Jens Aas. 87-åringen passerte målstreken i fin stil. Jeg er heldig og har fått to gode bein og sterk helse, sier den spreke damen. her gikk løpene 11.5 Oslo 19.5 Bamble 20.5 Notodden 21.5 Larvik 25.5 Fagernes 26.5 Drammen 27.5 Sandnes 28.5 Odda 29.5 Skånevik 30.5 Spydeberg 31.5 Sandefjord 1.6 Grenland/Skien 2.6 Asker 2.6 Kopervik 4.6 Grong 5.6 Koppang 5.6 Trondheim 6.6 Skarnes 7.6 Steinkjer 9.6 Molde 10.6 Ålesund 11.6 Ørsta 12.6 Skreia 13.6 Os i Østerdalen Humøret og gleden av å delta er viktigere enn formen. En blir sulten av å være i bevegelse, og alle får premier for gjennomført løp. Den lokale sanitetsforeningen kom vel i mål som første sanitetsforening som har arrangert et Spar Jentebølgen løp. Her er en fornøyd duo, leder av Spydeberg sanitetsforening Anne-Lise Strande og generalsekretær Anne-Karin Nygård, Norske Kvinners Sanitetsforening(th) Anne-Lise Strande deler ut medalje til fornøyd deltager. 18 Fredrikke nr. 3 / 10 Fredrikke nr. 3 / 10 19

11 kvinnehelse vi var med på jentebølgen En ny vår Ferskvann Foto: Margrethe Myhrer Stor aktivitet på N.K.S.-standen i Sandnes. Hmmm Hvor mange maiblomster er dette, tro? Disse to er blant de mange som er med i tippekonkurransen der vinneren får en ipod. Kreative jenter hadde tatt utfordringen med å finne på noe gøy for å sikre seg premie for beste kostyme. på tirsdag! Hver tirsdag kan tusenvis av nordmenn glede seg over en hyggelig premie fra Extra. Sporty brudepar stilte opp for SparJentebølgen. Det er ikke alle nygifte som har hatt Bislett Alliansen og Norske Kvinners Sanitetsforening som en del av bryllupsdagen sin. * UNGARN * ET RIMELIG OG AVSLAPPENDE FERIEMÅL Terapi- veits og Helsereiser Fire varmebasseng med termalkildevann, fra grader. Daglige massasjer og daglig vanntrening ledet av fysioterapeut. Trygghet, trivsel og sosialt fellesskap er høyt prioritert, og norsk reiseleder er med og tilgjengelig under hele oppholdet. I løpet av oppholdet arrangeres flere frivillige utflukter. Ta kontakt i dag for uforpliktende informasjon: / Her samlet løpet flere generasjoner, fra minstemann i vogn til mamma og bestemor. Selv om du ikke vinner hver gang er det godt å vite at overskuddet fra Extra kommer viktige helseprosjekter i hele Norge til gode. Spiller du Extra gleder du også mange andre. Ta gjerne en kikk på helseogrehab.no. 20 Fredrikke nr. 3 / 10

12 intervjuet loveleen rihel brenna Loveleen Rihel Brenna ALDER: 42 år En myk kvinne av stål aktuell: Leder av regjeringens Kvinnepanel En dag i 1972 sto det en liten indisk jente på Oslo Lufthavn Fornebu. Lite visste hun om hva som ventet henne. Annerledesheten har gjort henne sta og sterk. Nå er Loveleen Rihel Brenna (42) leder av regjeringens kvinnepanel. Min annerledeshet er min identitet, min styrke og min normaltilstand! Loveleen Rihel Brenna Tekst: beate framdal Foto: per-åge eriksen Det er mange år og illusjoner siden Loveleen satte sin små barneføtter på norsk jord. I dag tråkker hun opp stier. Forhåpentligvis blir hun gjennom dette en veiviser for alle kvinner ikke bare minoritetskvinner. Jeg ønsker en ny og vitaliserende debatt om likestilling. Målsettingen med kvinnepanelet er å få innspill, engasjement og å sette dagsorden i forhold til dagens likestillingspolitiske utfordringer. Ikke minst håper jeg å engasjere dagens unge, og trekke debatten inn på arenaer der man kanskje ikke har diskutert likestilling tidligere, sa barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken da Kvinnepanelet holdt sitt første møte mandag 1. februar i år. Hans selvfølgelige valg av leder av panelet var Loveleen Rihel Brenna. Den 42 år gamle integreringsrådgiveren, med flere tunge verv, mottaker av flere priser og med akademisk utdanning, var rett kvinne i rett panel. Ville bli noe Når i livet ditt bestemte du deg for å ville bli noe? Allerede da jeg var ganske liten. Hjemme hos oss fikk vi lov til å se film, og vi så mye film. Når jeg så filmer der den kvinnelige heltinnen sa noe klokt, var Å være minoritetskvinne betyr at det er de andre som har definisjonsmakten, sier Loveleen Rihel Brenna. 22 Fredrikke nr. 3 / 10 Fredrikke nr. 3 / 10 23

13 intervjuet loveleen rihel brenna kritisk eller protesterte på hvordan ting ble gjort og hvordan folk ble behandlet, så tenkte jeg at sånn skulle jeg også bli, sier Loveleen. Hun husker spesielt en film der mannen hadde vært utro mot kona, og hadde forlatt familien til fordel for nye eventyr. En dag kom han hjem. Han angret og ba om tilgivelse. Da han hadde snakket ferdig så kona opp på ham og ville vite om han hadde tilgitt henne hvis det var hun som hadde forlatt ham og familien. Hvis han hadde kunnet tilgi henne, så kunne hun gjøre det samme for ham, forteller Loveleen. Filmen endte med at mannen måtte gå. Tause stemmer Hvordan er det å lede et kvinnepanel som ikke har fått noe mandat for oppdraget sitt? Det er jeg veldig glad for. Et mandat kan lett bli en tvangstrøye. Nå står vi fritt til å sette søkelyset på de saker vi synes er viktige, slik at vi kan få løftet disse opp på den politiske agendaen. Likestillingsarbeidet i Norge er ikke kommet så langt som vi liker å tro. Likestilling gjelder fortsatt ikke for alle kvinner. Du har kvinner som ikke får jobben de har søkt fordi de er gravide. Du har kvinner som ikke har noen stemme som høres. Eksempler på dette er kvinner som lever med mishandling og rus. Det sitter mange kvinner i dette landet i sitt eget hjem som ikke har noen dør som kan åpnes fra innsiden slik at de kommer seg ut. Grunnen til at kvinner ofte holder ut med en voldelig mann er at da har hun en slags kontroll over ham, og hva han gjør mot barna. Så lenge det er tause stemmer i dette landet, har vi ikke likestilling, sier Loveleen. Over sommeren skal Kvinnepanelet levere sine innspill til barne-, likestillingsog inkluderingsminister Audun Lysbakken. Forstår vi lederen av panelet rett kommer den ikke til å være forsiktig pakket i silkepapir. I det du får et lite blikk inn i livet hennes, forstår du hvor viljen og staheten kommer fra. Annerledesheten Som femåring kom hun til Norge. Familien skulle gjenforenes med faren som hadde søkt lykket i landet i nord to år tidligere. Jeg hadde ikke sett pappa siden jeg var tre år. Men jeg kjente ham igjen med en gang jeg så ham på flyplassen. Mamma hadde også vært flink til å holde minnet om ham levende for meg, sier Loveleen. Kristiansand ble hennes barndomsby i Norge. I Kristiansand delte vi hus med tre andre indiske familier, to av familiene var fra samme by som min mor. De voksne fikk jobb på Høie fabrikker AS, og vi barna begynte etter hvert på skolen, sier hun. I barneårene forløp livet ganske udramatisk for den indiske jenta, helt til en ettermiddag som for alltid har brent seg fast i henne. Jeg var ute og lekte med de andre barna. På grunn av leken merket jeg ikke at mørket kom på. Da jeg kom hjem hadde det vært mørkt ute en stund, og jeg fikk kjeft fordi jeg var ute etter mørkets frembrudd. I vinterhalvåret måtte jeg passe på å være inne før det var mørkt, så det ble ikke mye utetid med venner, minnes Loveleen. Siden det var fri flyt i filmer og musikk i hjemmet var hun godt oppdatert om det som skjedde i underholdningsbransjen på lik linje med jevnaldrende. Jeg fikk lov til å sitte barnevakt hos en nabodame foreldrene mine stolte på. Nabodamen hadde mange bøker. I barndommen var det stort sett bare indiske filmer, men da jeg kom i ungdomsårene og begynte å jobbe i en kiosk, brukte jeg nesten alle pengene på å kjøpe moteriktige klær og musikk. Dermed kunne jeg ha noe til felles med de andre i klassen uten å ha fritidsaktiviteter sammen med dem. Det var en måte å finne noe som kunne binde oss sammen på. Men samtidig opplevde jeg at det også kunne skape misunnelse, sier Loveleen. Arrangert gift Allerede i tenårene drømte jenta om å bli sosionom. Fra tidlig alder slukte hun alt av bøker hun kom over. Faren hadde flyttet til Norge for å gi familien et bedre liv, men opp i det hele var det ikke mangel på ting som var kimen til hverdagskonflikten: Det var livssynet og verdiene. Selv med liberale foreldre opplevde unge Loveleen mye urettferdighet. Vi hadde en nabodame som mine foreldre stolte på, så her fikk jeg lov til å sitte barnevakt. Naboen hadde huset fullt Dette er Kvinnepanelet Består av 28 kvinner, både ukjente og kjente, fra ulike samfunnsgrupper, yrkesgrupper og aldersgrupper, med ulike erfaringer og etnisitet. Leder Loveleen Brenna, integreringsrådgiver, Jessheim. Nestleder Kirsti Bergstø, barnevernspedagog, Nesseby. Medlemmer Anette Sagen, skihopper, Mosjøen. Anne-Berit Kolås, pensjonist, Frekhaug. Benedichte Limmesand, student/fylkespolitiker, Lyngdal. Bushra Ishaq, student/ leder i Muslimsk studentsamfunn, Oslo. Christine Koht, programleder/journalist, Oslo. Gerd Malme, leder, Panserdivisjonen, Forsvaret, Bardufoss. Hannah Helseth, sosiolog/skribent, Tønsberg. Hannah Wozene Kvam, programleder/dokumentarist/reporter, Oslo. Ingrid Liland, student/leder elevorganisasjonen, Rørvik. Iram Haq, skuespiller, Oslo. Karen Pinholt, leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), Oslo. Karianne Karlsrud, omsorgsarbeider, Jaren. Lindis Sloan, rådgiver KUN, Senter for kunnskap og likestilling, Steigen. Lisbeth Normann, leder Norsk Sykepleierforbund, Oslo. Malin Stensønes, direktør i Norges Rederiforbund, Nesodden. Margreth Olin, filmskaper/regissør, Oslo. Mariann Fossum, dagarbeider på Krisesenter for kvinner, Bergen. Ragnhild Dalheim Eriksen, festivalleder for Riddu Riddu, Samuelsberg. Renathe Arevoll, leder i Landsforeningen for barnevernsbarn, Skoppum. Shabana Rehman Gaarder, komiker/programleder, Oslo. Sol Valland Schind, pensjonist, Bergen. Solfrid Marthiniussen, skogbruksleder/styreleder Jenter i Skogbruket, Drammen. Synnøve Hinnaland Stendal, teolog og medlem av Kirkerådet, Oslo. Therese Anita Holmen, elektriker, El & it, Hauge i Dalane. Trine Lise Sundsnes, LO-sekretær, Oslo. Åse Amble, lærer, Oslo. Spar penger med varmepumpe! fujitsu general limited Høy varmeeffekt! 5,6 kw ved -7 Råtassen som overgår det meste på markedet! General sin Plasma Inverter varmepumpe benytter seg av nyutviklet teknologi og er blant de mest effektive og stillegående på markedet. Denne modellen er en luft-luft varmepumpe som kan spare deg for rundt 50-60% av fyringsutgiftene dine. Automatisk filterrengjøring både medfører energisparing og forenklet vedlikehold. Denne fine funksjonen alene tillater et spart energiforbruk på 25% pr. år. Avanserte rengjøringsfunksjoner i varmepumpen forhindrer dårlig lukt og bakterier i rommet. Og ikke nok med dette, Plasma Inverter varmepumpen har en computerdesignet vifte som skaper en luftstrøm som er over 10% større enn på mer ordinære modeller. I tillegg til alle disse fantastiske funksjonene har modellen også en høy varme/ kjøle-effekt og en høy COP/EER - faktor. Modellen kan også brukes som airconditioner. Varmepumpen med ren design og lavt lydnivå. General sin gulvmodell er valget for de som er ekstra opptatt av pent design. Denne lekre Inverter varmepumpen har en praktisk 10 borteknapp og et filter som er enkelt å rengjøre. I tillegg kan den som alle Inverter varmepumper også brukes som airconditioner. GENERAL aircondition og varmepumper er det profesjonelle valget fra Fujitsu General Ltd og selges kun hos autoriserte forhandlere. Les mer om General og finn en forhandler nær deg på Modell: AWHZ14LBC Med 10 borteknapp! Modell: AGHV9LAC 24 Fredrikke nr. 3 / 10 Fredrikke nr. 3 / 10 25

14 intervjuet loveleen rihel brenna av bøker, blant annet mye litteratur innen psykologi. Og jeg kunne lese og lese, sier hun. Det var ikke sosionomutdanning i 1980-årenes Kristiansand, og som ung indisk kvinne var det ikke aktuelt å flytte hjemmefra uten å være gift. Jeg ble arrangert giftet bort i altfor tidlig alder som 18-åring. Pappa trodde nok at han gjorde dette for at jeg skulle få starte på sosionomstudiet, sier Loveleen. At ekteskapet mitt gikk i oppløsning var et nederlag for mine foreldre og en skam. Loveleen Rihel Brenna Vaskehjelp Til Norge kom han. Mannen som skulle bli hennes ektemann, far til hennes to sønner og frikortet til å flytte hjemmefra for å studere. I stedet ble hun tolk og familiens hovedforsørger. Siden mannen ikke snakket norsk, ble det til at ekteparet hadde indisk omgangskrets. Jeg måtte ta vaskejobber for å livnære oss, sier Loveleen. Hun lot seg ikke knekke, selv om sjansen til å ta utdanning nå var omtrent null. Det ble deltidsstudier, sier Loveleen. Småbarnsmoren vasket, jobbet deltid i kommunen, og studerte. Døgnet ble brukt fullt ut. Så kom dagen da hun forsto at hun ikke orket tanken på å tilbringe resten av livet med sin ektemann. Utstøtt Det ble skilsmisse. Dagen før nyttårsaften Da hadde hun holdt ut i flere år. Loveleen hadde mistet kontakten med sitt norske nettverk. I tillegg ble det en opprivende skilsmisse. Hun ble utstøtt. Barnas far prøvde også å føre barna til USA for å bo hos hans familie. Han fikk visum til begge sønnene våre ved å opplyse den amerikanske ambassaden om at barna ikke hadde mor, forteller hun. Personalet hadde ikke stilt et eneste kontrollspørsmål rundt denne opplysningen. Jeg fikk vite om planene ved at kontaktlæreren på skolen tilfeldigvis stilte spørsmål rundt flyttingen til barna under en konferansetime, sier Loveleen. Barna ble i Norge hos henne. Som fri kvinne kunne hun for alvor gå for det hun ville, nemlig å studere, bli noe mer, gjøre noe mer. For å tjene penger tok hun vakter på en barnevernsinstitusjon. Når jeg ikke hadde barna, bodde jeg på jobben. Jeg hadde ikke penger, og husker at jeg handlet mat for 200 kroner. Da hadde jeg mat i over en uke, sier hun. På den tiden bodde hun så stusselig at det var ikke noe å invitere folk hjem heller. Barna pleide å si: mamma det er så kjedelig. Vi besøker nesten ingen, og vi får ikke besøk av noen heller. Men de visste ikke grunnen. De tenkte jeg var en sær kvinne, og ikke utstøtt og fattig, sier Loveleen. Lærerik reise Det ble tre år i nesten ren isolasjon. Jeg trengte de årene til å reise i meg. Finne ut hvem jeg egentlig er, sier Loveleen. Etter skilsmissen fikk hun igjen kontakt med en venninne, Ania Lian Flem, lektor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. At jeg mistet mange venner i skilsmisseprosessen spilte ingen rolle. Du trenger bare en god venn når du har den rette vennen. Aina er en god lytter. Hun er aldri fordømmende, men har en egen evne til å stille de rette spørsmålene, sier Loveleen. Aina hjalp henne å sortere og plassere ansvar der det hører hjemme. Så pleide hun å si at medlidenhet er gift. Hun hjalp meg med å finne styrken i meg selv, minnes Loveleen. Fortsatt har de to meget god kontakt. I løpet av disse tre årene la jeg sten for sten, og bygget meg et fundament, både personlig, faglig, økonomisk og relasjonsmessig. Jeg brukte tiden på å bygge meg selv og min fremtid i stedet for å ergre meg over det som ikke fungerte. Hele tiden spurte jeg meg selv «Hva kan jeg lære av det jeg opplever nå? Hva tapper meg for energi, og hva gir meg energi?». Mine to sønner ga meg energi, og jeg måtte lykkes som mor og voksen for deres skyld. Jeg visste at uansett hva jeg valgte var jeg en rollemodell for dem, sier hun. Inn i varmen Etter flere år som utstøtt fikk Loveleen igjen kontakt med faren. At ekteskapet mitt gikk i oppløsning var et nederlag for mine foreldre og en skam. Jeg var første generasjon inder i Kristiansand som ble giftet bort. Utad så det ut som det var et meget vellykket ekteskap. Det var Loveleen som rakte ut hånden, og faren tok den. Men ikke med en gang. Bak ryggen på pappa hadde mamma og jeg kontakt på telefonen. Innimellom kunne hun stille meg spørsmål om forsikringer og lignende var i orden, og i disse spørsmålene hørte jeg pappas stemme. Han var i nærheten, sier Loveleen. Broren var en viktig støttespiller for henne i denne tiden. Han sviktet meg aldri. Han var ung, men veldig sterk og bevisst på at han aldri ville svikte sine søstre, uansett hvilke valg vi gjorde, sier hun. I dag er Loveleen frivillig gift med Johnny Brenna, som er krimekspert på TV2. Sammen har de en datter på halvannet år. Fra før har de til sammen fem barn. Trebarnsmoren gjør hva hun vil. Hun er leder av Foreldreutvalget for grunnopplæring (FUG) og da talskvinne for en million foreldre med barn i norsk skole. Hun er også leder av Brennautvalget for kunnskapsdepartementet, varamedlem i European Wergelands center. Og hun er forfatter og driver sitt eget konsulentfirma. I tillegg er hun godt i gang med å ta mastergrad i utdanningsledelse ved Universitetet i Oslo. Skriver bok Gjensynet på Fornebu i 1972 er på mange måter lysår unna for henne nå. Men Loveleen klarer ikke å hvile bare fordi hun selv har fått en stemme som blir hørt i det offentlige rom. Derfor skriver jeg bok der jeg har snakket med kvinner som bor i Norge. På grunn av familiebakgrunn, etnisitet eller tro, er det ingen som er der for dem. Det er både etnisk norske og kvinner med annen etnisk bakgrunn. De holdes fast av voldelige ektemenn, mangel på nettverk eller traumer på grunn av overgrep og andre svik, sier Loveleen Rihel Brenna. Dette er også kvinner som trenger en stemme, gjerne en sterk en en sånn som Loveleen har. Min mann snakket ikke norsk, så jeg ble tolk og forsørger, forteller Loveleen R. Brenna. Ønsket om å bli noe levde like sterkt og løsningen ble deltidsstudier. Så lenge det er tause stemmer i dette landet, har vi ikke likestilling. Loveleen Rihel Brenna 26 Fredrikke nr. 3 / 10

15 N.K.S. min dag i dag Blogger med blikk for N.K.S. tekst og Foto: BEATE FRAMDAL Karianne Gamkinn (36) er småbarnsmor, kommunikasjonsrådgiver og populær mammablogger på nettet med et hjerte for N.K.S. Vinner jeg Nivea Award 2010 går premien til prosjektet Min dag i dag, sier Karianne til Fredrikke. Da jeg ble nominert var jeg bestemt på at pengene måtte gå til tiltak for barn. karianne gamkinn Vi møter den sympatiske buskerudjenta på Nesodden der hun og familien har etablert seg. Herfra skrives bloggen som heter mammadamen.com mennesker, les mest mammaer, følger med på det Karianne Gamkinn skriver på nettet. Hjemme fra sofaen har hun kontakt med flere tusen andre mammaer, og sammen møtes de på nettet for diskusjoner og utveksling av nyttige tisp og ideer. Uten at de trenger barnepass til minsten. En dagbok til nytte Jeg er glad i å skrive, og er nysgjerrig og kreativ. Det var slik det hele startet like etter at jeg fikk min sønn i I begynnelsen skrev jeg ikke jevnlig, da jeg befant meg i ammetåka. I mai 2009 var det struktur på bloggen, smiler Karianne. Hun ønsket å dele sine tanker, tips, råd og erfaringer med andre mammaer. Det er egentlig en slags dagbok fra en mamma. Jeg ønsker ikke at bloggen bare skal handle om meg personlig, men bruker meg selv som eksempel når jeg tar opp aktuelle temaer og problemstillinger, sier Karianne. I mammadamen.com tar hun opp hverdagen i hele sin bredde, fra aktuelle politiske problemstillinger til interiørtips og mote. Den har også et kulturelt innslag. Jeg tar for meg barnebøker, da jeg synes litteratur for barn er viktig, sier hun. Lykketips Det var lykketipsene 36-åringen delte ut som gjorde at hun ble nominert som kandidat til Nivea Award 2010, der førstepremien er kroner. Vinneren får ikke beholde pengene selv, men må gi dem videre til et veldedig formål. Vinner jeg, går pengene til Min dag i dag. Da jeg ble nominert var jeg bestemt på at pengene måtte gå til tiltak for barn. Jeg hadde hørt om Min dag i dag, og at dette var et godt tiltak. For å vite mere googlet jeg Min dag i dag, og fant da ut at her var det noen som gjorde noe for barn som trenger et frikvarter i hverdagen. Helt perfekt i forhold til mine tanke om hva prispengene bør gå til, sier Karianne. Årets vinner kåres i uke 26. Har du lyst til å stemme på Karianne, er det tid igjen. Hun er på twitter, og på Facebook under navnet mammadamen. Nivea Award 2010 skjer i samarbeid med magasinet Kvinner&Klær. nominert til Nivea Awards 2010 Mammabloggeren Karianne Gamkinn vil gi kroner til N.K.S.-prosjektet Min dag i dag dersom hun vinner Nivea Award Du kan stemme på henne via Karianne Gamkinn er en av mange unge og populære mammabloggere på nettet. Hennes lykketips gjorde at hun nå er nominert til Nivea Awards Vinner hun denne, har hun bestemt seg for at pengene skal gå til N.K.S. Nærmere bestemt til Min dag i dag. 28 Fredrikke nr. 3 / 10 Fredrikke nr. 3 / 10 29

16 n.k.s. historie Helsehistorien sett fra en frivilligs ståsted «de som bygde landet» tekst: anne-karin nygård foto: N.K.S. Hvilke krefter står bak oppbygging av norsk helsevesen? Hva og hvem har drevet historien om velferdsstatens utvikling fremover? «Gjør deres plikt, sett alle krefter inn i arbeidet for land og folk. Men la alle ting skje i det stille». Ordene fra formann Martha Larsen Jahn ( ) i Norske Kvinners Sanitetsforening har drevet tusenvis av kvinner frem i kampen mot sykdommene og i arbeidet med de syke (1). Uten enkeltmennesker i bresjen og de frivillige organisasjoners bidrag ville dagens helsevesen utvilsomt sett annerledes ut (2, 3). Våren 2008 sendte NRK1 en programserie med tittelen «De som bygger landet». Der ble fremtredende næringslivsledere presentert gründere og flittige mennesker over hele landet som har bidratt til byggingen av Norge. Det var en viktig dokumentasjon som vil ha betydning i et historisk perspektiv. Min første refleksjon da jeg hørte tittelen på programmene var: Om man skal se helsehistorien fra mitt frivillige ståsted, så vil det handle om «de som bygde landet». Uten evnene til de frivillige organisasjonene til å se udekkede behov i samfunnet og til å handle i forhold til dette, hadde ikke Norge vært det velferdssamfunnet det er i dag. Helsehistorien og de frivillige organisasjoner er historien om mange forhold i samfunnet. Det er historien om fremveksten av det moderne demokrati i Norge, om likestilling og utdanning. Og ikke minst, det er historien om hva personlig engasjement og drivkraft betyr for endringsvilje og mot til å gå nye veier. Ofte var dette basert på personlig erfaringer. Det er verdt å merke seg at i stortingsmelding nr. 39 ( ) «Frivillighet for alle» er det begrenset omtale av den rollen frivillige organisasjoner har som eiere og drivere av helse- og sosialtjenester i dag. Den innsatsen de frivillige gjennom år har gjort innen forskning er ikke omtalt. Derimot er det fokus på at det er behov for forskning på frivillighet, og det er positivt. Det frivillige arbeidet som utføres i Norge tilsvarer i dag årsverk, og over 58% av befolkningen bidrar med frivillig innsats i løpet av et år. Frivillighet har vært, og er fortsatt, en drivkraft i forandring av samfunnet (4). Et kapittel i en bok vil gi begrenset omtale av denne viktige delen av helsehistorien. Men kan det inspirere andre til å gå dypere inn i den betydningen de frivillige organisasjoner har hatt for velferdsutviklingen, og at noe av forskningen som initieres ut fra «frivillighetsmeldingen» også blir i et historisk perspektiv, så er det bra. Hva er en frivillig organisasjon? I forbindelse med at det arbeides med å opprette et frivillighetsregister ble behovet for en klargjøring av «frivillighetsbegrepet» tydelig. I stortingsmelding nr. 27 ( ) ble det bl.a. skrevet om frivillige organisasjoner: Organisasjoner som kjennetegnes ved at de har et allmennyttig siktemål bygger på medlemskap av individer eller organisasjoner har en demokratisk styringsstruktur. I en arbeidsgruppe som har arbeidet med «frivillighetsregisteret» (NOU 2006:15) foreslås en definisjon som legger til grunn at frivillige organisasjoner har aktiviteter som ikke er fortjenestebasert (nonprofit). Det er ca frivillige organisasjoner i Norge. I 2004 var 84 % av innbyggerne i Norge medlem i minst én organisasjon, og 60 % var medlem i minst to organisasjoner, ifølge Frivillighetsmeldingen. Når vi er så aktive i organisasjonslivet, så tror jeg det har sammenheng med den historiske arven vi har på dette feltet og den betydning den norske «dugnaden» har hatt over hele landet. Dette kapitlet vil omhandle den betydning velferdsorganisasjoner har hatt for etablering og utvikling av helsetilbud i Norge. Fokuset vil være på de som var tidlig ute, de som viste vei for andre. Det betyr ikke at de som i senere tid har kommet inn på denne arenaen, f.eks. pasientforeninger, har ytt mindre. Fremvekst av frivillige organisasjoner i Norge Wollebæk, Selle og Lorentzen omtaler haugianerbevegelsen på slutten av 1700-tallet som en tidlig folkelig bevegelse (5). Selskapet for Norges Vel ble etablert i De første sparebankene ble etablert i 1823 og hadde et klart sosialt siktemål. Flere organisasjoner ble etablert på midten av 1800-tallet: Det norske Misjonsselskap (1842), Oslo Indremisjon (1855) (i dag Kirkens Bymisjon), Foreningen for blinde (1858). Det internasjonale Røde Kors ble etablert i 1863, med nasjonale medlemsforeninger. Fra 1880-årene vokste kvinneorganisasjonene frem: Norsk Kvinnesaksforening (1884), Landskvinnestemmerettsforeningen (1898) og Norske Kvinners Sanitetsforening i Det var mange av de samme kvinnene som var aktive i disse tre foreningene. De var opptatt av at kvinnene skulle få mulighet til å delta i samfunnsdebatten og ta sin del av ansvaret som en likeverdig samfunnsborger. Arbeidet var knyttet til stemmerett for kvinner og de var opptatt av folkeavstemmingen som gjaldt unionsoppløsningen med Sverige. Fredrikke Marie Qvam ( ), initiativtaker og den første lederen av Norske Kvinners Sanitetsforening, var i en periode leder for alle de tre nevnte foreningene samtidig (6). Det var spesielt på ett område disse kvinnene mente de kunne ta ansvar som samfunnsborgere, og det var å fremstille sanitetsmateriell til norske soldater i tilfelle det ble krig med Sverige (3). For disse kvinnene arbeidet for unionsoppløsningen. De ville først bli en kvinnenes Røde Kors (1895), og det ble innkalt til stiftelsesmøte 26. februar Men det må ha oppstått mistillit til mennene som var i ledelsen i Røde Kors. Og den var nok sterk, for kvinnene bestemte seg for at denne dagen skulle brukes til å stifte en uavhengig norsk forening med formål å arbeide for hærens sanitet (6). Både Røde Kors og Norske Kvinners Sanitetsforening ble etablert der beredskap inngikk i formålet. Mange religiøse organisasjoner ble også viktige som utøvere av helsetjenester og innenfor utdanning. Deres hovedmål var å frelse mennesker. For å nå menneskene drev de mye oppsøkende virksomhet, og merket seg mye sosial nød og sykdom. De ønsket å avhjelpe disse menneskene og iverksatte ulike tiltak. Det var kanskje også slik at å hjelpe til bedre helse var en inngangsport til forkynnelse og frelse. Oslo Indremisjon ga i forbindelse med sitt 125-årsjubileum ut boken «Mellom vekkelse og velferd» og der skriver Knut Lundeby: «Nød i byen drev indremisjonens folk ut på husbesøk. Det var den åndelige nød som opptok dem fra begynnelsen av. Men misjonærene fikk snart lære kroppens nød å kjenne i de hus de kom inn i. Som sykdom, fattigdom og moralisme gikk over i hverandre i byen, gikk husbesøk, fattigpleie og forkynnelse sammen i indremisjonens arbeid. Forkynnelse ble nok sette på som det viktigste. Men indremisjonens utsendinger skjønte raskt at det ikke holdt å komme med Gudsord uten først å komme med mat og hjelp til sykdom» (7). Mange så også hvilken nød og lidelse alkoholen gjorde i store deler av befolkningen. Derfor ser en fremvekst av avholdsbevegelser som Det norske Afholdenhedselskab i 1844 og Blå Kors i Senere kom organisasjoner som var etablert direkte for å bekjempe sykdom, f. eks. Nasjonalforeningen mot Tuberkulose i Pionerene på helsearenaen Som nevnt ble flere av de frivillige organisasjonene etablert ut fra et annet formål enn å yte helsetjenester til befolkningen. De var etablert ut fra et ønske om å hjelpe til og delta i samfunnet. Et godt eksempel på dette er Norske Kvinners Sanitetsforening. Det ble ikke krig med Sverige, og det tok ikke lang tid før Sanitetskvinnene ble en svært sentral aktør innen både forebyggende og kurativ helsetjeneste. Noe av det første de grep fatt i var helsesituasjonen til mor og barn. Det ble etablert «morbarn»-stasjoner som er grunnlaget for dagens helsestasjoner, og Norske Kvinners Sanitetsforening arbeidet for at dette skulle bli en del av kommunenes tilbud. Da helsestasjonsvirksomheten ble lovpålagt i 1970-årene, var det i overkant av 1200 helsestasjoner i Norge, og Norske Kvinners Sanitetsforening eide og drev over 600 av disse. Sanitetskvinnene erkjente tidlig betydningen av hygiene og bygget også folkebad over hele landet. De etablerte tidlig «Sanitetens uke» med fokus på at dårlig hygiene kunne resultere i helseproblemer. I 1924 var soplimen symbolet. I 2009 er «Sanitetens uke» en håndvaskkampanje, snakk om god timing! Sanitetskvinnene var de som startet det systematiske arbeidet mot tuberkulose i Norge. Fredrikke Marie og Anton Qvam ( ) hadde fem barn og fire av disse døde som små (3, 6). Vi vet med sikkerhet at sønnen Olav døde av tuberkulose i Etter sønnens død skal hun ha uttalt: «Jeg vil gjøre mitt til at andre mødre ikke skal lide hvad jeg har lidt». Her ser vi hvordan personlige erfaringer var drivkraft til å etablere nye tilbud. Allerede i 1899 sto kampen mot tuberkulose på agendaen hos Norske Kvinners Sanitetsforening. Tuberkuloseloven kom året etter. Loven forutsatte at det skulle finnes sykehus eller tuberkulosehjem for de syke. Det var svært dårlig med dette i Norge på den tiden. Sanitetskvinnene samarbeidet med fremtredende leger og drev folkeopplysning om sykdommen samtidig som de samlet inn penger. I 1903 kunne det første tuberkulosehjem åpnes, «Haugen» på Grorud i Oslo. Etter hvert kom det mange tuberkulosehjem ut over landet. Sanitetskvinnene hadde studert hvordan man behandlet tuberkulose i andre land, og bygde opp institusjoner etter det. Det mest kjente er kuringen med verandaer til senger, slik at pasientene kunne ligge ut og «kure» i frisk luft. Sanitetskvinnene utarbeidet også plakater med paroler om ikke å spytte i trappen, på fortauet osv. (1, 6, 8). Den norske lægeforening og deres tuberkulosekomité ønsket å få kontroll over sanitetskvinnenes tuberkulosearbeid. Det var en strategi som Fredrikke Marie Qvam ikke likte. I en tale på Legeforeningens møte i Bergen i 1909 sa hun bl.a.: «Igaar anførte Doktor Engh, at jeg som Sanitetforeningens formand paa det bestemteste havde fraraadet Sanitetsforeninger å samarbeide med Lægerne. Ja, det har jeg gjort, naar vilkaarene for samarbeidet tilbødes under former som Sanitetsforeningen ikke kunde gaa med paa. Vilkaar som simpelten vilde føre til at Sanitetsforeningene vilde blive skubbet tilside og ikke faar nogen Bestemmelsesrett over de penge og Foretagener, som de har slidt sammen» Til tross for denne skepsis mot legestanden stilte styret i Norske Kvinners Sanitetsforening seg positive til Den norske Nasjonalforening mot Tuberkulose, og stilte seg også bak et opprop til det norske folk om saken. Oppropet ble offentliggjort, og sanitetskvinnene ble krenket. De var ikke nevnt i oppropet i det hele tatt, men det de likte minst var at det var en appell til det norske folk om å melde seg inn i Nasjonalforeningen. Etter inngående drøftinger meddelte fru Qvam at Norske Kvinners Sanitetsforening ikke kunne gå med på de foreslåtte vilkår (6). Det ble derfor to foreninger som begge var opptatt av tuberkulosesaken. Etter hvert innledet de et samarbeid. 30 Fredrikke nr. 3 / 10 Fredrikke nr. 3 / 10 31

17 n.k.s. historie Særlig ønsket Nasjonalforeningen å få del i de inntekter som Norske Kvinners Sanitetsforening hadde. Sanitetskvinnene startet med julemerker i 1907 og maiblomsten i I 1912 ble Sanitetsforeningens Forretningskontor og Nasjonalforeningenes felles kontor: Forretningskontoret for tuberkulosearbeidet (8, 9). På denne tiden innførte Sanitetskvinnene også husmorvikarordningen (husmorhjelp) (8). Bakgrunnen var at kvinner som hadde fått plass til behandling på et tuberkulosesanatorium ofte ikke møtte opp. I ett av disse tilfellene fikk de et brev fra en kvinne som begrunnet dette med at hun ikke hadde noen til å passe barna. Da sa Sanitetskvinnene; «det må vi ordne», og så gjorde de det. Et annet eksempel på handlekraft er resultatet av et foredrag som legen Andreas Tanberg ( ) holdt på landsmøte til Norske Kvinners Sanitetsforening i Han talte om «Den kroniske leddrevmatisme, betydning for individ og samfunn» (8). Ut fra talens innhold startet Norske Kvinners Sanitetsforening «revmatismesaken». Det ble nedsatt en komité og Norske Kvinners Sanitetsforening var inne på et nytt innsatsområde. Formannen i Oslo sanitetsforening Anna Dahl fikk ideen om å bygge et revmatismesykehus på tomten til Oslo Sanitetsforening i Akersbakken. Arbeidet gikk tregt i begynnelsen, men legestanden og direktøren på Rikshospitalet støttet sanitetskvinnene. Det var meningen å bygge et sykehus med 50 senger, men da det sto ferdig var det 145 senger. Den første pasient kom 15. september i Dette pionersykehuset inspirerte andre sanitetsforeninger. Og under andre verdenskrig greide sanitetskvinner i de seks nordligste kretsene å samle inn kr. Dette var midler som skulle brukes til å bygge sykehus i Trondheim. På Sør-Vestlandet var det Haugesund Sanitetsforening som gikk foran i kampen mot revmatisme. Men de hadde også i all stillhet arbeidet sammen med andre sanitetsforeninger i Rogaland, samt Aust- og Vest-Agder og Telemark. Resultatet her var også ca kr. Lillehammer Sanitetsforenings Revmatismesykehus ble etablert i Sykehuset ble etablert i det tidligere Lillehammer Sanitetsforenings Tuberkulosehjem (fra 1915). Dette er et eksempel som man ser over hele landet. Mange av de institusjoner som Norske Kvinners Sanitetsforening eier og driver i dag ble etablert som tuberkuloseinstitusjoner. Like etter krigen drev Norske Kvinners Sanitetsforening ca. 50 institusjoner, hvorav ni sykehus og 22 tuberkulosesanatorier. De hadde 270 kontrollstasjoner for mødre, spedbarn og småbarn, 89 folkebad og 16 feriekolonihus. Disse tall og bestrebelser er ett eksempel på hvordan frivillige organisasjoner har gått foran og vist vei i utviklingen av det norske velferdssamfunn. Andre pionerer har også vist vei og etablert hjelp til bestemte og forsømte grupper i samfunnet. Et eksempel på dette er Conrad Svendsen ( ) som var døveprest og døvelærer på 1880-tallet. Han reiste rundt i landet og møtte mange døve og døvstumme. Han sa bl.a.: «Det er en trist opplevelse å treffe disse mennesker. Jeg vet ikke hva som er verst, enten å treffe på disse som er blitt så sjelelige sløve at de ikke lenger føler sin egen ulykke, eller disse som går der bange for døden uten å kjenne til Guds kjærlighet og med dette spørsmål ulmende på bunnen av sitt hjerte: Hva skal jeg gjøre for å bli salig?» (10). Han hadde erfart at det var mulig å undervise voksne døve og så at her var det bare en ting å gjøre; å undervise. På denne bakgrunn etablerte han Hjemmet for døve på Nordstrand i I over 100 år har Conrad Svendsen Senter, i dag Stiftelsen Signo, arbeidet for døve og døvblindes rettigheter. Det har etablert skoler og helsetjenester for denne gruppen over hele landet. Den ferske Fritz Moen-saken har vist betydningen at det arbeidet denne ideelle stiftelsen har nedlagt for tilbudet til døve og døvblinde. Andre viktige ideelle stiftelser er de diakonale stiftelser som Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg, Stiftelsen Diakonhjemmet og Stiftelsen Betanien. Frivillige organisasjoner og kunnskapsutvikling Frivillige organisasjoner så tidlig sammenhengen mellom kvalitet i helsetjenestetilbudet og kunnskap innen feltet. Rikshospitalet ble etablert i En av årsakene var at Universitetet som ble etablert i 1811, skulle utdanne leger, og da måtte man ha en universitetsklinikk. På pleiesiden var det ikke på den tid erkjennelse av behov for kunnskap, selv om man vet at direksjonen på Rikshospitalet kjente til de tyske diakonisseanstaltene. Foregangsmannen for moderne sykepleie regnes for å være presten Theodor Fliedner ( ) i Kaiserwerth i Tyskland. Det var her bl.a. Florence Nightingale ( ) tok sin utdannelse. De som tok opp saken i Norge var Oslo Indremisjon. I 1867 satte de ned en komité for å arbeide med å gjenopplive oldkirkens diakoni. På samme tid utdannet Cathinka Guldberg ( ) seg i Kaiserwerth. Og ved tilbakekomst til Norge ble den første norske sykepleierutdanningen etablert i 1868 (11 15). Røde Kors hadde lenge arbeidet for sykepleierutdanning, men kom ikke i gang før i 1894 (16). Norske Kvinners Sanitetsforening startet utdanning av sykepleiere i I 1897 startet Stiftelsen Betanien sykepleierutdanning. Igjen ser man at frivillige organisasjoner og ideelle stiftelser har sett behovet for utdanning og kunnskap i helsetjenesten, og handlet. Uten disse hadde ikke utdanning av sykepleiere kommet så tidlig i gang i Norge. Med kunnskapsutvikling kom også behovet for forskning, og igjen var frivillige organisasjoner tidlig ute. I denne sammenheng vil jeg nevne at Norske Kvinners Sanitetsforening allerede i 1916 etablerte et kreftfond. Det Norske Radiumhospital ble åpnet på Montebello 21. mai Samarbeid med offentlige myndigheter I Norge er det lange tradisjoner for samarbeid mellom frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter (2). Dette understrekes også i frivillighetsmeldingen hvor det sies: «Det er tradisjon for samhandling og samarbeid mellom frivillig sektor og det offentlige. Møteplasser mellom frivillig sektor og myndighetene er viktige for å bidra til økt dialog og medvirkning» (s. 12). Det understrekes at «hensikten med meldingen er også å gi sektoren anerkjennelse og understreke sektorens autonomi» og «Politikken skal også tydeliggjøre frivillig sektor som en selvstendig sektor i samfunnet» (s. 11). I et historisk perspektiv kan man se at kanskje nettopp samspillet og det nære forholdet som har vært til offentlige myndigheter har truet autonomien og på denne måten også den ideologi som ligger til grunn for at frivillige organisasjoner eier og driver institusjoner. Heitmann og Selle viser til «eksempler på at organisasjoner er blitt oppslukt av det offentlige eller har fått visket ut sin identitet som følge av samarbeid» (17). De henviser til Håkon Lorentzen som i boken Frivillighetens integrasjon introduserer begrepet «institusjonell likedanning». Det dreier seg om at strukturelle krefter tvinger institusjoner til å bli like hverandre (18). Og dersom man ikke ser noen forskjell på offentlige institusjoner og de som de frivillige driver, hvorfor skal de frivillige da være på denne arenaen? Dette er nok noe av forklaringen på at svært mange institusjoner ble overtatt av det offentlige i1970- og 80-årene. I dag bør det være synlig for offentlige myndigheter og befolkningen at frivillige organisasjoner på helsearenaen selvfølgelig står for kvalitet, men også at de kan være et korrektiv, et alternativ og et supplement til offentlige helsetjenester. Ofte representerer en frivillig organisasjon det eneste tilbudet, f.eks. i Vestre Slidre, der sanitetskvinnene eier og driver sjukeheimen etter avtale med kommunen. Mitt håp er at dagens og fremtidens myndigheter ser den egenverdi det er at ideelle organisasjoner fortsatt skal være aktør på helsearenaen; at organisasjonene gis rammevilkår slik at de kan videreutvikle sin rolle som samfunnsaktør i stedet for at institusjonsdriften blir en «kamp» for å overleve. Jeg håper og ser frem til at vi i de ideelle organisasjonene fortsatt i samspill med offentlige myndigheter skal «bygge landet». Litteratur 1. Bjarnar O. Norske kvinners sanitetsforening Veiviser til velferdssamfunnet. Bd. 2. Oslo: Foreningen, Schiøtz A. Folkets helse landets styrke Det offentlige helsevesen i Norge Bd. 2. Oslo: Universitetsforlaget, Larsen Ø. Krigen som ikke kom. I: Larsen Ø, Alsvik B, Nylenna M et al, red. Helse og nasjonsbygging. Oslo: Gyldendal, Frivillighet Norge. ( ). 5. Wollebæk D, Selle P, Lorentzen H. Frivillig innsats: sosial integrasjon, demokrati og økonomi. Bergen: Fagbokforlaget, Aune T. Korridorenes dronning: Fredrikke Marie Qvam. Levanger: Nord-Trøndelag Krets av Norske Kvinners Sanitetsforening, Lundby K. Mellom vekkelse og velferd: bymisjon i opp- og nedgangstider. Oslo: Gyldendal, Schram CW, red. Norske kvinners sanitetsforening: tiden og menneskene som skapte den: vekst og virke i femti år: Veiviser til velferdssamfunnet. Bd. 1. Oslo: Norske Kvinners Sanitetsforenings hovedstyre, (Opptrykk 1995). 9. Spytt ikke på golvet! Riksarkivet www. arkivverket.no/manedens/april2003/hovedside.html ( ). 10. Dehli M, Vadseth HC. Tro, håp og kjærlighet: Stiftelsen Hjemmet for Døve 100 år: Oslo: Stiftelsen, Wyller I. Sykepleiens historie i Norge. 2. utg. Oslo: Gyldendal, Hansen I. Sykepleiens historie: korte glimt fra en lang historisk utvikling. Kompendium utgitt ved Diakonissehusets Sykepleierhøgskole. 2. utg. Oslo: Diakonissehusets sykepleierhøgskole, Bloch-Hoell N. Diakonissehusets første hundre år : - - at vi skulle vandre i dem. Oslo: Diakonissehuset i Oslo, Martinsen K. Freidige og uforsagte diakonisser: et omsorgsyrke vokser fram, Oslo: Aschehoug, Nissen R. Lærebog i Sygepleie for Diakonisser. Oslo: Gyldendal Akademisk, Faksimile. Først utgitt Kristiania: Trykt af U.T. Rolstad, Wolan G. Tradisjon og fornyelse: Røde kors sykepleieskole i Oslo og Akershus Oslo: Fabritius, Heitmann JH, Selle P. Frivillige organisasjoner: fornyelse, vekst og utvikling. Kristiansand: Høyskoleforlaget, Lorentzen H. Frivillighetens integrasjon: staten og de frivillige velferdsprodusentene. Oslo: Universitetsforlaget, Artikkelen er hentet fra boken «Historier om helse» tidsskriftets skriftserie. Utgiver: Den norske legeforening. Redaksjon: Jacob B. Natvig, Elisabeth T. Swärd og Erlend Hem. 32 Fredrikke nr. 3 / 10 Fredrikke nr. 3 / 10 33

18 organisasjonsnytt organisasjonsnytt Har du sett den nye brosjyren? Synes du det er vanskelig å forklare andre alt det gode sanitetskvinnene gjør? Eller har du ikke selv full oversikt? Vi gjør en forskjell! Norges største kvinneorganisasjon Lanserer nye nettsider Norske Kvinners Sanitetsforenings nettsider har fått en kraftig ansiktsløftning, og vil være oppe i løpet av juni. Sidene har et eget område for medlemmer og verktøykasse for tillitsvalgte. Nå er det utarbeidet en ny brosjyre som kan hjelpe deg med dette. I tillegg til generell informasjon om organisasjonen blir hvert av fagområdene presentert. Brosjyren egner seg ypperlig i forbindelse med verving, eller i andre sammenhenger hvor sanitetskvinner møter andre, enten det er i forbindelse med salg av maiblomster eller på basar. Tilskudd til integreringsarbeid Norske Kvinners Sanitetsforening har også søkt Nav om pengestøtte til integrering, og fått positivt svar. Nav har gitt rundt kroner i tilskuddsmidler fra Nav i forbindelse med Det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon Dette var den nest største tildelingen som en organisasjon fikk. Hele 70 organisasjoner hadde søknader inne, og kun 24 av disse fikk positivt svar. Kun to organisasjoner fikk tildelinger på over kroner, og en av disse er Norske Kvinners Sanitetsforening. Midlene er øremerket seminar om integrering (se egen sak) hvor temaet fattigdom og sosial eksklusjon inngår i programmet. Seminaret skal øke kompetansen til sanitetskvinnene. Også integreringsprosjektet SESAM får tilskudd fra andre hold. De fikk i fjor kroner fra Gjensidige-stiftelsen. Disse pengene gjelder for to år, altså også for i år. bestilling Brosjyren på 12 sider kan bestilles fra Artisti og koster 6 kroner per stykk. Selges minimum i pakker à 10 stk. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har gitt kroner til flyktningprosjektet, slik at det kan videreføres og etableres i nye kommuner. Utseendet er forandret i tråd med organisasjonens nye visuelle profil. I tillegg er strukturen endret. Administrasjonen har fått tilbakemeldinger på at de gamle sidene var rotete og vanskelig å finne fram på. De nye sidene tar hensyn til dette. Egen medlemsportal Den største endringen er at informasjon som spesifikt angår medlemmer og tillitsvalgte, blir flyttet til en egen side som krever innlogging. Innloggingsboksen er godt synlig fra hovedsidene, og medlemssidene vil se akkurat ut som hovedsidene, bare med andre faner å klikke på. Slik skal det bli lettere og mer oversiktlig både for sanitetskvinner og folk utenfra å finne fram til akkurat det de er ute etter. Det vil si at skjemaer for regnskap og kjøregodtgjørelse, og påmelding til interne arrangementer, heretter ikke vil være tilgjengelig for alle, men kun for medlemmer. Medlemsportalen vil også inneholde en fane med en verktøykasse for tillitsvalgte. I de tillitsvalgtes verktøykasse finnes blant annet viktige dokumenter, viktige frister og de siste utgavene av nyhetsbrevet Nytt og Nyttig. Fredrikke er derimot ment å være et blad som skal nå utover vår egen medlemsmasse, og ligger derfor ute på hovedsidene som er tilgjengelig for alle. Nytt er også at sanitetskvinnene vil få et eget samtalested, eller diskusjonsforum, på medlemssidene. Her kan medlemmene utveksle erfaring og gi hverandre gode råd gjennom å skrive innlegg. Pålogging Av praktiske årsaker vil alle medlemmer ha samme innloggingsnavn og passord. I den forbindelse er det viktig å understreke at medlemssidene ikke vil inneholde sensitiv informasjon som er spesifikk for hvert enkelt medlem. Det som vil ligge ute på medlemssidene er i hovedsak samme type informasjon som lå ute på de gamle sidene under fanen for medlemmer og tillitsvalgte. Forskjellen er at det nå vil bli tydeligere hvilken type informasjon som er ment for medlemmer og hva som er ment for menigmann. Dessuten vil det bli etablert en egen verktøykasse med sentrale skjemaer, dokumenter osv. for tillitsvalgte. I motsetning til en trykksak blir en nettside aldri ferdig. Grunnmuren og rammeverket er nå ferdig, men detaljer og små elementer vil komme og gå. Adressen til de nye sidene blir som før; Herfra kan du logge inn på medlemssidene, hvor både innloggingsordet og passord er: nks (med små bokstaver, uten punktum). Intranett i ny drakt Det nye nettstedet vil ha en tredje del som erstatter dagens intranett. Her vil sentrale tillitsvalgte (landsstyret), ledelse og administrasjon ha brukertilgang. Sidene vil inneholde møteprotokoller etc. Denne løsningen vil komme opp i løpet av sommeren, og de som skal ha tilgang vil få mer informasjon med personlig brukernavn og passord. 34 Fredrikke nr. 3 / 10 Fredrikke nr. 3 / 10 35

19 organisasjonsnytt Sanitetskvinnene så betydningen av kunnskap og utvikling allerede i 1916, da de opprettet et eget kreftfond, påpekte generalsekretær Anne-Karin Nygård i sitt innlegg på N.K.S. sin første forskerkonferanse i historien. Nasjonal konferanse om voldtekt organisasjonsnytt Konferanse for forskere med N.K.S-støtte Støtte fra N.K.S. har en enorm betydning for meg. tekst og foto: beate framdal Det sier ph. lege, Ivana Hollan ved Revmatismesykehuset, Lillehammer, og legger til: Det gir oss mulighet til å fortsette i vårt arbeid for å kaste lys på mulige årsaker til økt hjertekarsykelighet ved revmatiske sykdommer, og til hjertekarsykdom generelt. Hollan var en av flere forskere som deltok på konferansen som Norske Kvinners Sanitetsforening arrangerte for «sine» forskere på Aker Brygge i april. Hollan var en av to forskere som presenterte sitt prosjekt, der hun leter etter årsaken til at folk rammes av hjerte-og karsykdommer. Gjør det mulig Støtten fra N.K.S. gjør det mulig å finansiere hennes postdoc-stilling. Det gjør at jeg kan arbeide for fullt med koordinering av prosjektet, prøveanalyser og sammenskriving av resultatene. I tillegg har støtte fra N.K.S. en stor psykologisk betydning for meg, og øker klart motivasjon til å fortsette med forskning. Et forskerliv er i stor grad usikker eksistens. Mange blir fristet til å gå tilbake til en legestilling fremfor å fortsette i usikkerheten. En forsker bruker vanligvis en stor del av sin arbeidstid til å skaffe finansiering for prosjektet, men likevel er det knyttet en stor usikkerhet knyttet til om man lykkes/ eventuelt for hvor lenge man klarer å skaffe midler Derfor er det en meget stor lettelse å få en full lønnsfinansiering for en lengre tid fremover, slik at man kan konsentrere seg mer om selve forskningen, sier Ivana Hollan. Ros til N.K.S. Finansieringen fra Norske Kvinners Sanitetsforening har hatt avgjørende betydning for prosjektet Barns levekår. Jeg vil særlig fremheve verdien av at sanitetskvinnene har vært villige til å satse over lengre tid. Det har resultert i at Barns levekår er et av de få prosjekt som har fulgt barn i familier med lav inntekt over flere år, sier forsker, dr.polit. Mona Sandbæk i NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. I ti år har hun sett hvordan familiens inntekt påvirker barn hverdag. Kjerneområde Kvinners livsvilkår er hovedsatsingsområdet til N.K.S. Sentralt står forskning på kvinnehelse. Sanitetskvinnene forsto viktigheten av kunnskap og utvikling i 1916, da opprettet de et forskningsfond for kreft. Vår satsing på forskning er en del av en større sammenheng. N.K.S. har gjort et banebrytende og viktig arbeid ved å sette kvinnehelse på dagsorden. Vi vil også ha et eget kvinnehelseprogram i statsbudsjettet, påpekte generalsekretær Anne-Karin Nygård i N.K.S. i sitt foredrag på konferansen. Hun understreket også at N.K.S. bygger opp sitt fokus på forskning og utvikling for å øke profesjonaliteten utad. Historisk dag Det var en historisk dag da Norske Kvinners Sanitetsforening holdt sin første forskerkonferanse i april. Til stede på konferansen var et tyvetalls forskere. Selv om det var organisasjonens første, vil det ikke være den siste konferansen forskere inviteres til. Vi tar nå sikte på å holde en årlig konferanse for våre forskere og prosjektledere, opplyser forskningsansvarlig i N.K.S. Elisabeth T. Swärd. Målet med konferansen var blant annet å ansvarliggjøre og tydeliggjøre roller og forventninger som N.K.S. har til forskerne og omvendt. Seksualisert vold mot kvinner må på den politiske dagsorden. Derfor har Norske Kvinners Sanitetsforening og Kirkens Nødhjelp gått sammen for å holde en nasjonal voldtektskonferanse 10. september. Voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem. I samarbeid med Kirkens Nødhjelp arrangerer Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) en nasjonal konferanse om voldtekt til høsten. Når det alvorlige temaet settes på dagsorden har konferansen både et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Voldtekt av både kvinner og menn brukes som et strategisk krigsvåpen. Sentrale foredrag På konferansen vil en av foredragsholderne være dr. Denis Mukwege som har mottatt FNs menneskerettighetspris for sitt arbeid ved Panzi sykhus i Kongo. Dr. Mukwege leder sykehuset, og som kirurg operer han voldtatte kvinner for skadene de er blitt påført under gruppevoldtekter, og ofte er handlingen utført med gjenstander som påfører kvinnene omfattende skader i underlivet, sier Ragnhild Bommen i fagstaben i Norske Kvinners Sanitetsforening. Dr. Mukwege er innehaver av Olof Palmes pris. I 2009 ble han også nominert til Nobels fredspris. Til konferansen i Gamle Logen fredag 10. september kommer også overlege Helle Nesvold ved overgrepsmottaket ved Oslo legevakt. Nesvold vil si noe om hva hun har funnet ut i sin doktorgradsavhandling, der hun har tatt for seg seksualovergrepene, helsevesen og rettsvesen. Nesvolds prosjekt er finansiert av N.K.S. fond. Dystre tall Forskningsrapporter fastslår at det skjer mellom 8000 og voldtekter/voldtekstforsøk i Norge årlig. Dette er en dyster sannhet som beviser at seksuelle overgrep skjer nærmere oss enn vi tror. Kun av disse blir anmeldt til politiet, sier Bommen. Mørketallene er store, og det gjelder også overgrep mot menn og gutter. Målgruppen for konferansen er alle som arbeider med temaet, eksempelvis fagfolk innen helsevesenet. Konferansen vil også ha et politisk tilsnitt. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen og justisminister Knut Storberget er invitert, sammen med en rekke andre topp-politikere. Formål Som Norges største kvinneorganisasjon, jobber N.K.S, for kvinner og barns helseog levevilkår. Kirkens Nødhjelp (KN) er en organisasjon som arbeider for å redde og beskytte liv i katastrofesituasjoner i verden. Begge organisasjonene ser med bekymring på den internasjonale og nasjonale situasjonen når det gjelder utviklingen innen seksualisert vold. 36 Fredrikke nr. 3 / 10 Fredrikke nr. 3 / 10 37

20 organisasjonsnytt Integreringsseminar Fredag 19. november blir det avholdt et åpent seminar med hensikt å profilere N.K.S. sitt integreringsarbeid. Seminaret er blitt til med støtte fra Nav (se egen sak). Seminaret vil bli avholdt i Oslo, og er åpent for alle interesserte. Seminaret skal være et kompetansehevende seminar i forhold til ulike temaer innenfor integrering, herunder fattigdom og sosial ekskludering. Samtlige sanitetskvinner og andre utenom organisasjonen delta. Mer informasjon kommer når programmet er endelig spikret, men hold av datoen allerede nå! I tillegg vil det bli avholdt et eget seminar for sanitetsforeninger som ønsker å starte opp med N.K.S. flyktningprosjekt og/eller SESAM, allerede har startet, eller er interessert i å høre mer om dette. Dette seminaret blir avholdt 25. og 26. september. NY plakat & brosjyre Bestill materiell til Sanitetens uke Landsstyret har bestemt at tema for Sanitetens uke i 2010 og 2011 er fysisk aktivitet og ernæring i et forebyggende perspektiv og verving, selvsagt. Nytt materiell er nå klart. Bestill innen 15. august! I forbindelse med dette utgår Rene hender-materiellet fra de to foregående påmelding Ta kontakt med: Leder for N.K.S. flyktningprosjekt Afshan Rehman: Telefon: eller Prosjektleder for SESAM Ragnhild Handeland Bommen: Telefon: Skal hjertet slå må beina gå! årene, og nytt materiell er utarbeidet. Ny firesiders brosjyre samt plakater må bestilles fra Artisti innen 15. august. Bestillingene vil danne utgangspunkt for hvor mye materiell som skal trykkes opp. Bestilling av materiell fra Artisti i kløverbutikken på nett eller telefon Men det hjelper å leve sunt! Du sover bedre og forebygger sykdommer. Og et sunt og aktivt liv har ofte positiv innvirkning på humøret! Skal bli! En god vilje kan dra et stort lass. Veien til et sunnere liv En dag uten trening er en dag uten mening! Ta trappa! Mange bekker små gjør en stor å! Mulig det. Men jeg har ikke tid til trening. Kanskje du spiser feil? Bruk mindre sukker og spis grønt. Spis sunt, året rundt! Høres slitsomt ut... De ordtakene dine hjelper ikke på meg... Sikter du til meg? OK. Jeg skal møte deg på halvveien. Om du hjelper meg, kan jeg ta første skritt sammen med deg. Men slutt med de ordtakene! Illustrasjon: Trude Tjensvold Legatpenger til Min dag i dag Reidar og Gunnar Holsts legat har bevilget kroner til N.K.S.-prosjektet Min dag i dag. I tillegg er givergleden blant sanitetskvinnene stor. Det betyr at enda flere barn som har det vanskelig får sin egen drømmedag. N.K.S. regner med at en stor dag i snitt koster kroner. Det betyr at legatpengene bidrar til at kan arrangeres om lag 75 store dager for barn som trenger det. Reidar og Gunnar Holsts legat støtter tiltak som er rettet mot barne- og ungdomsarbeid, og som har arbeidet seriøst og målrettet for å bedre oppvekstvilkår og livskvaliteten for barn og ungdom. Anders Lunde tilbyr i 2010: 12/4 Holland, 7 dgr. 24/9 Rundtur i Midtvesten, 9/5 Bornholm, 5 dgr. Minnesota, Sør Dakota 30/5 Sommer i Tyrol (Seefeld) med Pasjons og Nord Dakota med Norsk Høstfest i spillet i Oberammergau, 9 dgr. Begrenset Minot, 14 dgr. antall! Spesielle betingelser! 10/10 Berlin, 6 dgr. 24/6 Helgeland og Lofoten, 10 dgr. 21/10 Istanbul med fly, 5 dgr. 16/7 Evert Taube Spelen, 3 dgr. 5/11 Rakfiskfestivalen på Fagernes, 3 dgr. 23/7 Stiklestad med Trondheim, 3 dgr. 27/11 Julemarked i Rostock, 5 dgr. 29/7 Peer Gynt Spelet ved Gålåvannet og Tidar 3/12 Julehelg i Karlstad, 3 dgr. Å ved Fryajuvet, 3 dgr. 6/9 Elvecruise på Donau m. Wien og Budapest, 11 dgr. Sommer på Sundvolden Hotel Pris fra kr 345,- per person inkludert frokost. vi serverer hjemmelaget mat i rolige og grønne omgivelser. Velkommen til oss! Ring eller se Prisene gjelder fra 18/6-22/8 N.K.S.-dagene 2010 organisasjonsnytt Under N.K.S.-dagene i Oslo oktober kan medlemmer og tillitsvalgte få påfyll og inspirasjon. 300 plasser går til dem som er først til mølla Meld dere på raskt og senest innen 10. august! N.K.S.-dagene arrangeres for første gang høsten 2010, og skal arrangeres i år uten landsmøter altså annethvert år. Dette seminaret er åpent for alle medlemmer og tillitsvalgte i N.K.S. Seminaret er ment som en arena for faglig påfyll og meningsutveksling for medlemmer og tillitsvalgte i N.K.S. På programmet står blant annet interessante foredrag om forskning, integrering og fysisk aktivitet. Verving vil dessuten stå sentralt, blant annet gjennom presentasjon av N.K.S. vervekampanje for Det vil på søndagen bli arrangert parallelle sesjoner over temaene: 1. Organisasjonsstruktur 2. Min dag i dag 3. Integrering 4. Kvinnehelse 5. Etiopia-prosjektet 6. Å være tillitsvalgt Alle må velge tema for parallelle sesjoner ved påmelding. Mer programdetaljer og informasjon vil bli lagt ut på Arrangementet går av stabelen helgen oktober på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo. Pris kr 3500,-. Prisen inkl. overnatting, full pensjon og semniaravgift. NB! Reise kommer i tillegg. NB! Påmeldingsfrist 10. august 2010! For påmelding velg mellom alternativene: 1. Skjema: 2. E-post: 3. Telefon: Erna Solberg kommer kommer du? Meld deg på innen 10. august! 38 Fredrikke nr. 3 / 10 Fredrikke nr. 3 / 10 39

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Nyhetsbrev for mai Nyhetsbrevene kommer hvert månedsskifte og viser med bilde og teks

Nyhetsbrev for mai Nyhetsbrevene kommer hvert månedsskifte og viser med bilde og teks Nyhetsbrev for mai Nyhetsbrevene kommer hvert månedsskifte og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienbergsenteret måned for måned. «Kom mai du skjønne milde» synger vi på Sofienberghjemmet,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014 Gullstjerna Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014 Mars har gitt oss varmere vær og vi har kost oss og «kjent på våren». Barna har oppdaget uteområdet på nytt, snøen er borte og det er lettere å

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Livsgledeuka. i Kristiansand 26. - 30. august 2013

Livsgledeuka. i Kristiansand 26. - 30. august 2013 Livsgledeuka i Kristiansand 26. - 30. august 2013 Velkommen til Livsgledeuka For 9. året på rad arrangerer lokalforeningen i Kristiansand Livsgledeuka. Fra 26-30 august gir vi deg muligheten til å delta

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

ÅRSHJUL. Knøttekroken 2015/2016

ÅRSHJUL. Knøttekroken 2015/2016 ÅRSHJUL Knøttekroken 2015/2016 INNLEDNING Velkommen til et nytt og spennende barnehageår i Ping Vinn barnehage. Vi i Ping Vinn barnehage bygger vår virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

PULS. Lenge leve. drømmen

PULS. Lenge leve. drømmen PULS Lenge leve drømmen Du behøver ikke si opp jobben for å følge drømmen din. Møt Jannice og Katrin som gir alt for det de virkelig elsker utenfor arbeidstid. Tekst: Marta Holstein-Beck Foto: Gry Traaen

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

AKTIV HVERDAG Sosialt nettverk. Mål for temaet

AKTIV HVERDAG Sosialt nettverk. Mål for temaet Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Sosialt nettverk Sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Hvorfor har dere valgt dette temaet? Lysbilde 2 Mål for temaet Økt bevissthet rundt

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

En plan som viser vei videre

En plan som viser vei videre Strategisk plan 2014 2017 En plan som viser vei videre I denne planen har Sanitetskvinnene nedfelt hva som skal være innretningen på vår innsats i denne fireårsperioden. Planen slår fast hva som er formålet

Detaljer

Her skal du bo en tid fremover. Du vil møte mange nye personer, både ansatte og beboere.

Her skal du bo en tid fremover. Du vil møte mange nye personer, både ansatte og beboere. 1 Her skal du bo en tid fremover. Du vil møte mange nye personer, både ansatte og beboere. Verdal bo og helsetun er delt i 2 avdelinger, en i 1.etasje og en i 2.etasje. Hver avdeling har 3 enheter med

Detaljer

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over:

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over: Muruvikposten oktober 2013 DUGNAD Huskomiteen la opp til en dugnad i høst for å få malt grendahuset og garasjen utvendig. Det ble åpnet for mange kvelder/dager hvor man kunne ta del i dugnaden. Dessverre

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer