Nytt blikkfang for VBL

Transkript

1 Nr u tgit t av ve n t il a sjon s- o g b li k k e n s l ag e r b e drif te nes l a ndsforbu nd Nytt blikkfang for VBL Arkitekter Tradisjonsrik på seminar i lysfest i Stavanger København side 6 side 8 Laugsjubileum Profilen: Jobben i Oslo og ble livsstil for Sogn og Fjordane Ole Martin side side 16

2

3 Innhold Blikkenslageren Nr Redaktør Per Olav Berg: Entusiasme VBL-leder Svein Freitag ledet sin første oldermannssamling i oktober, og det ble en øvelse i fremtidsrettet entusiasme. Oldermannsmøtet samlet seg om en ny logo for VBL, en riktig god beslutning. Den nye logoen er moderne og har et klarere uttrykk. Den sender ikke ut like mange forvirrende signaler som den gamle. På samme oldermannsmøte samlet VBL seg om noen hovedpunkter som VBL skal arbeide med i neste handlingsplan-periode. Temaene rekruttering, markedsføring og profilering er det snakket mye om i VBLsystemet tidligere, men det har liksom ikke blitt noe ut av praten. Nå vil styret ha mer konkret handling, og Svein Freitag ledet oldermannsmøtet gjennom en workshop-lignende seanse som lover godt med tanke på at det nå omsider ser ut til å bli handling bak alle ordene. Det lignet tidvis på et vekkelsesmøte. En handlingsorientert styreleder fikk oldermannsmøtet til å samle seg om punkter som nå vil konkretisere alt det er pratet i timesvis om. Ingen tror at VBL skal bli verdensmester i rekruttering og markedsføring over natten. Fortsatt vil det gå folk der ute som ikke aner hva en blikkenslager holder på med. Men nå er det trukket opp konkrete planer for hvordan man kan komme videre. Jeg fornemmet en ny giv på dette oldermannsmøtet, som bærer bud om at man er nærmere med å lykkes. Men; det er opp til alle laugene å bidra. Et vekkelsesmøte alene gir ikke resultater. Styret er i ferd med å organisere arbeidet for at VBL kan samle seg om et felles budskap og en felles innsats og handling. Det er svært gledelig at det ikke lenger er slik at enkelte VBL-avdelinger konkurrerer med hverandre, eller at enkelte laug utvikler materiell som de tviholder til eget bryst. På oldermannsmøtet var det bred enighet om nye måter å løse fellesoppgavene på. Det lover godt; så la oss ønske hverandre et godt nytt år! 4 Rekruttering er førsteprioritet 6 Arkitekter på seminar 8 Tradisjonsrik lysfest 10 Hviterust er misvisende begrep år og stadig på hugget 14 Konfirmasjonsfesten 16 Jobben ble livsstil 18 Bedre styrket sammen kvm i egenregi 22 Kortere vei til målet 24 Leserbrev 27 VBL-lederen 28 Ventistål overtar Iso-Duct 29 På forhandlerjakt lindab vi forenkler byggingen En God Jul og Et Godt Nytt År! ønsker vi dere alle fra Lindab 50 år med forenklet bygging I Lindab jobber vi kontinuerlig for å forenkle byggingen - det har vi gjort siden 1959, da Lindhults Plåtindustri i Grevie ble grunnlagt av Lage Lindh og Valter Persson. På produktprogrammet sto serieproduserte fasadelister og vindusbeslag og en idé om fabrikkproduksjon i stor skala. Lindab 50 år - fra blikkenslager til internasjonal bransjeleder innen stålbaserte bygg- og ventilasjonsløsninger. Nå tar vi sats for de kommende 50 år! blikkenslageren

4 Oldermann Svein Gullesen, Nordland, oldermann Torgeir Rønning, Trondheim og oldermann Roy Holth, Telemark og Vestfold var med å samle seg om de fem punktene. Rekruttering er førsteprioritet På siste oldermannsmøte samlet man seg om fem punkter som VBL skal konsentrere innsatsen om i tiden fremover: Rekruttering, markedsføring, faglig kurs og oppdatering, samordning av svenneprøver og bedømming og kommunikasjon. Av Per Olav Berg De fem punktene er en presisering av handlingsplanen for perioden VBL er inne i, frem mot neste landsmøte i Førde i Oldermannsmøtet vil at VBL nedsetter et eget markedsføringsutvalg. Dessuten ble det lagt konkrete føringer for at rekrutteringsresursene samles i mye sterkere grad enn det er gjort til nå. VBL-leder Svein Freitag førte forsamlingen av oldermenn, utvalgsledere og styremedlemmer gjennom en på forhånd varslet idédugnad. Oldermennene møtte godt forberedt med begrunnelse for hvilke saker de Ønskeliste fra rekrutteringsutvalget Bjørn Kristian Pedersen, som leder rekrutteringsutvalget i VBL, ønsker at det utvikles ensartede oppgaver til programfag til fordypning. Det er også ønskelig at VBL tar initiativ for å samle oppgaver slik at prøvenemndene rundt om i landet kan gi felles prøver for hele landet. Rekrutteringsutvalget ønsker også at VBL legger til rette for en mer aktiv nettside, som inspirerer til bruk av medlemmer, lærlinger, opplæringsansvarlige og andre interesserte. Vi ønsker også at det lages en oversikt over alle muligheter for kurs som eksisterer i regi av leverandørene, sier Bjørn Kristian Pedersen. Han håper også at VBL nå lykkes med å lage rekrutteringsmateriell med et felles budskap for hele landet, som kan brukes lokalt når bedriftene går ut i sine nærmiljøer. Pedersen peker også på den fine anledningen det er å bruke NM og lærlingkonkurranser til å drive markedsføring på. anser som viktigst for VBL å gripe fatt i. Svein Freitag tok innledningsvis til orde for at VBL nå snarest må samle seg om en felles markedsføring, profilering og rekrutteringsmateriell, samt en felles strategi for å nå felles mål. I tillegg til rekruttering, markedsføring, faglig kurs og oppdatering, svenneprøver og kommunikasjon, var flere oldermenn opptatt av ROT-fradrag for private. Henning Garnes, Møre og Romsdal, ønsker at VBL skal påvirke myndighetene til å redusere skjemaveldet for små og mellomstore bedrifter, og etterlyser flere sentrale medlemsfordeler. Torgeir Rønning, Trondheim, er opptatt av at blikkenslagerbedriftene skal få regne jobber ut fra samme grunnlag som andre aktører man konkurrerer med. Tormod Hagren, Østfold, ønsker drahjelp for å øk engasjementet og aktiviseringen av medlemmene i lauget. Pål Sagen, Oslo og omegn, peker på at VBL må videreutvikle NM og lærlingkonkurranser som ledd i å øke yrkesstoltheten og kjennskap til faget utad. Magne haug, Hedmark og Oppland, lanserte ideen om en jobb-børs 4 blikkenslageren 12-09

5 i VBL-regi, der medlemsbedrifter melder inn ledig arbeidskraft eller behov for folk. Jeg vil heller leie folk av medlemsbedrifter enn å ta sjansen med utenlandske folk jeg ikke kjenner, sier han. Bent Sæthre etterlyste fokus på næringspolitikk og synliggjøring av VBLs standpunkter i media. Ellers ble det diskusjon om det tilbakevendende tema autorisasjon og sertifisering. Flere oldermenn mener det er behov for en eller annen form for sertifisering eller dokumentasjonsordning for å sikre at det er blikkenslagere som utfører arbeid på tak. En intern ordning vil kunne kvalitetssikre bedriftene og dokumentere faglige kvaliteter for omverdenen. Det er nødvendig å understreke overfor byggherrer og det offentlige hva blikkenslagerfaget står for, ble det sagt i diskusjonen. Ny logo vedtatt På oldermannsmøtet ble den nye logoen til VBL vedtatt. Den tas i bruk umiddelbart, etter hvert som nytt materiell i VBL-regi skal utarbeides. Den nye logoen er utviklet som et dugnadsprosjekt i lauget i Trondheim. Tre forslag til logo ble lagt frem på oldermannsmøtet: Å beholde dagens logo. En ny logo basert på den gamle, men uten striper, farger og stjerner. En helt ny logo. Et klart flertall gikk inn for den nye. Oslo Kobber- og Blikkenslagerlaug inviterer til : JULETREFEST Meld på egne og andres barn (g jerne med foreldre) Håndverkeren torsdag 7. januar 2010 kl Lek og Moro Barn kr. 100,- Voksne kr. 50,- Påmeldingsfrist t.o.m. 14. desember 2010 til: Kontoret Telefon: eva@ref.no Corus Colors Colorcoat HPS200 Ultra Den neste generasjon plastbelagt stål Colorcoat HPS200 Ultra kombinerer fleksibilitet, tøff overflate med opp til 40 års garanti. Et ytterligere viktig steg fremover for å øke distansen til konkurrerende produkter. Uten tvil den beste garantien i markedet. En overflate som er fleksibel og som tåler tøff behandling. Unik Scintilla pregning, et bevis på ekthet. Stort fargeutvalg. Unik Confidex Garanti opp til 40 år. Fargeutvalg inspirert av arkitekter. Optimalisert Galvalloy stålunderlag for ekstra korrosjonsbeskyttelse. Unik beleggsteknologi for farge- og glansbestandighet. Miljøvennlig og 100% resirkulerbart. Lagerføres av ledende stål- og blikkenslagergrossister. Corus Bygg Systemer AS Røraskogen Skien T: +47 (0) F: +47 (0) E: norge@cbsnordic.com blikkenslageren

6 Arkitekter, konsulenter og entreprenører får mye nyttig kunnskap på seminarene hos J. Johnsen & Sønner. Jan Edvardsen demonstrerer produksjon av kassetter Arkitekter på seminar For sjette gang inviterte blikkenslagerbedriften J. Johnsen & Sønner A/S i Stavanger arkitekter til seminar. Tilbakemeldingene er bare positive. Arkitektene synes det er verdifullt å få kjennskap til muligheter og begrensninger ved bruken av metaller. J. Johnsen & Sønner AS arrangerte arkitektseminar for første gang i Responsen og oppslutningen fra arkitekter, konsulenter og entreprenører har vært stor i alle år siden. I år var det 69 deltagere på seminaret, som ble holdt i bedriftens egne lokaler. Hovedgruppen for seminaret er arkitekter. Vi trenger å sette størst mulig fokus på metall i bygg. Arkitekter kommer med meget positive tilbakemeldinger på ny inspirasjon og nye mulige løsninger. De siste årene har vi sett at effekten er økende bruk av metall i fasader og tak, sier Ivar Endresen hos J. Johnsen & Sønner. Sammen med arkitektene ser byggherrene nytteverdien ved langsiktig tenking på vedlikeholdskostnader. Ved bruk av vedlikeholdsfrie materialer i fasadene bidrar man til mer økonomisk drift av bygningene, legger han til. Fokuset på årets seminar var også på hvor man ikke bør bruke sink. Erling Lyche i Rheinzink fortalte om ulike typer feller og hva som kan gå galt hvis man bruker materialet på feil plass eller med feil løsninger. Det var også laget flere modeller med tak og fasader som viste forslag på hvordan ting kan løses og hvordan det ser ut i virkeligheten. Utstillingen fikk i gang mange nyttige diskusjoner i løpet av kvelden. Seminaret kommer vi til å gjennomføre hver høst i årene fremover, sier Endresen. Johan Østmann knekker kassetthjørneprofil. Erling Lyche setter pris på initiativ som Jan Ove Johnsen, t.h.) tar for å spre informasjon. 6 blikkenslageren 12-09

7 HISTORIEN HAR FORTALT OSS AT VI HAR FREMTIDENS PRODUKT Johan Østman og Trond Askildsen viser Quadro profilkutter i aksjon. Rune Kommedal og Tone Olsen i prat med Alfred Randeberg, med ryggen til. Vi har et takknemlig produkt som selger seg selv. Jeg kan se en kunde inn i øynene og vite at produktet jeg selger til ham er like bra om 50 år. K Å R E L I A D A L S R. G R Ü N D E R AV G R Ø V I K V E R K Jørn Rundhovde får informasjon av Wincent Landsverk fra Astrup. Grøvikrenna TM er et av landets mest velprøvde takrennesytemer. De første takrennene fra Grøvik Verk ble produsert allerede i 1956 og er like fi ne den dag i dag. Tiden står ikke stille. Av og til bare virker det slik. Mer om Grøvikrenna TM på grovik.no Grøvik Verk Grøvikrenna TM er produsert av 100% resirkulert aluminium Elisabeth Pretzinger og Cecilie Hammersland fra JJS hygger seg på seminar. blikkenslageren

8 Gassblusset tennes i verkstedet av firmaets yngste lærling. Tradisjonsrik lysfest Søren Schmidt, firmaets sjef i dag, synes lysfesten er et av årets høydepunkter: Den holder på tradisjonene og den samler de ansatte. I Danmark var det vanlig i tidligere tider at mesteren drøyde så lenge som mulig om høsten før han tente for gassen i verkstedet. Det kostet å ha lyset på. Hos blikkenslager- og VVS-firmaet Erik Schmidt i København fikk lærlingene tenne for lyset på Mikkelsaften. Den tradisjonen har man feiret i 35 år 8 blikkenslageren 12-09

9 Før festen begynner på ordentlig, må lysene på bordet også tennes. Det var nok lagt strømledninger i verkstedet før Men det var for 35 år siden at noen nyblevne svenner i festhumør ville ha noe riktig å feire. De gikk til sjefen, Erik Schmidt, som var med på ideen om å markere den gamle lystradisjon. Og fest ble holdt første Mikkelsaften, 29. september. Den yngste lærlingen fikk tenne for gassen. Deretter var det laks til forrett og biff stroganoff til hovedrett og eplekake til dessert. Pluss øl, snaps, vin og cognac. Festen var så vellykket at det også neste år ble holdt fest. Og neste år. Stadig med samme meny. Men festene ble så vellykkede at folk hadde vondt for å komme seg på jobben dagen derpå, og lysfesten ble etter hvert flyttet til nærmeste fredag Hvorfor fikk den yngste lærling tenne for gassen? Jo, det var yngste lærling som måtte sørge for å holde lampene i orden; at de var blankpusset og renset. Tradisjonen markeres ytterligere ved at det er den samme lærling som får tenne stearinlysene i festlokalet. Også alle gjester får tenne sitt eget kuvertlys. Den som får sitt lys til å brenne lengst, æres med en overraskelse. Ikke uvanlig er det at lys blåses ut i det man går på toalettet, for eksempel. Så det gjelder å følge med på om sidemannen jukser. Blikkenslageren, som var invitert med på festen, forsøkte seg flere ganger, men ble mildt irettesatt av sidemannen, som straks var klar med sin lighter Siste frist for Nordbygg Nå er det absolutt siste frist for påmelding til Proffbyggmessen Nordbygg 2010 i Stockholm fra 22. til 24. mars. Fortsatt er det flere ledige plasser! Sammen med leverandørene Plannja, OLBI Aluminium/ IB Metall, Roald og Sønn og Astrup besøker vi Nordens mest spennende møteplass for norske blikkenslagere. Leverandørene inviterer på middager og lunsjer. Avreise 22. mars fra Gardermoen kl Avreise 24. mars fra Arlanda kl Vi bor på Rica Talk Hotell, som ligger vegg i vegg med Stockholmsmessan, 250 kr med taxi unna sentrum. Pris for pakkereisen: Kr 6.550,- i enkeltrom kr 4.900,- pr. pers. i dobbeltrom. Påmelding innen 15. desember til: Messereiser AS, ved Frøydis Thorud, Postboks 463, Brakerøya, 3002 Drammen epost: froydis@messereiser.no Tlf Faks AS StillASer: utleie og SAlg Det du trenger til rett tid! AS StillASer Schleppegrellsgt Oslo Tlf Mobil: blikkenslageren Stillaser_annonse.indd :10:33

10 Hviterust er misvisende begrep Det vi omtaler som hviterust på sink, er mest en kosmetisk forandring uten betydning for sinkens bygningsmessige funksjon eller levealder. Begrepet hviterust leder tankene på rust i vanlig forstand, som bryter ned jernet. Hviterusten er et tegn på at sinken beskytter seg selv. Av Per Olav Berg Det sier adm. direktør Erik Andersen i VMZinc-leverandøren Umicore Building Products Scandinavia AS, til Blikkenslageren. I Danmark er sink blitt brukt i over 100 år. I dag leverer vi sink i flere utgaver; valsblank, to typer forpatinerte og de nye pigmento-produktene. Sinken patineres når den møter atmosfæriske forhold. Patineringsprosessen medvirker til å beskytte sinken, på samme måte som kobberet irrer og aluminiumen oksiderer. Disse metallene beskytter seg selv gjennom en naturlig oksidering og patineringsprosess. For andre metaller, som stål, er patineringsprosessen, eller korrosjonsprosessen, destruktiv. Stålet ruster eller brytes ned, fortsetter Andersen. Hvorfor oppstår det vi kaller hviterust? Patinering av sink skjer i tre faser. Først reagerer sinken på luftens oksygen og danner zinkdioksyd, som med luftens fuktighet eller vann danner zinkhydroxid, som til slutt reagerer med kulldioksid fra luften og danner zinkkarbonat. Zinkkarbonat er musegrått og nærmest den farge som vår Quarts-Zink har fra fabrikken. Den synlige versjon av hviterust er en reaksjon på at den naturlige patineringsprosessen er blitt forstyrret. Det vi kaller hviterust oppstår når det blir for mye av det ene og for lite av det andre. Men det er fremdeles helt naturlig og skyldes ingen feil på materialet, understreker Andersen. Sinkens korrosjonsprodukter er generelt hvite uansett hvilken kjemisk reaksjon de inngår i, men kan ha ulik utseende på overflaten, tilføyer han. Hytteeieren på Nøtterøy var ikke fornøyd med at sinktekkingen etter en tid ble seendes slik ut. Blikkenslagerfirmaet Walther Karppinen & Sønn AS og deres advokat er i dialog med VMZinc for å få løst klagesaken. Ser mer alvorlig ut Erik Andersen peker på flere årsaker til at hviterust kan oppstå. Ofte oppstår det som følge av flere sammensatte faktorer. Sinken kan være oppbevart feil på byggeplass, for eksempel under en presenning uten nok ventilasjon. Den kan ha blitt transportert på åpne biler i regnvær, eller sinken er lagt i en periode med mye nedbør, eller blitt tildekket av snø kort etter montering, slik at materialet ikke har rukket å bygge opp et tilstrekkelig lag med zinkkarbonat til å motstå en ensidig kjemisk reaksjon. I tillegg er det en rekke andre faktorer som kan spille inn. Den menneskelige innblandingen har stor betydning, men ofte vil en unormal reaksjon «gå i seg selv» igjen og bevirke til at sinken bygger opp sitt naturlige patinalag med zinkkarbonat, som er den naturlige overflate som sinken får med årene. Hviterust ser jo unektelig ekkelt ut? Hviterusten som bygger seg opp på sinkens overflate, er 30 til 50 ganger større 10 blikkenslageren 12-09

11 Kuriositet om sink Korrodert kobber nedløpsrør. Da snakker ingen om «hviterust», sier Erik An dersen. I Larvik produserer Umicore Norway, et datterselskap av Umicore Building Products Scandinavia AS, tonn sinkpulver i året til bruk som råvare i maling som skal hindre rust. Det beste du gjør for å hindre jern i å ruste, er jo å dyppe det i flytende sink, best kjent som galvanisering. Alternativet er å male det med maling som inneholder nær 90 prosent sink, sier administrerende direktør Terje Evang Larsen. Bedriften i Larvik er verdensledende innen sitt felt og en av tre fabrikker i Europa som produserer sink i ørsmå melpartikler til internasjonal malingsindustri. I Norge er Jotun og Star store kunder. Til produksjonen i Larvik brukes årlig 9000 tonn resirkulerbart metallisk sinkavfall og 6000 tonn vanlig sinkavfall, som gamle takrenner etc. Produksjonen vår kan sammenlignes med en gedigen hjemmebrentfabrikk. Vi smelter sinken og fordamper den, og via en plutselig nedkjølingsteknikk omdannes sinkdampen til de ørsmå sinkpartiklene, forklarer Evang Larsen. enn det område som korroderer. Derfor ser hviterust mye mer alvorlig ut enn det er. Undersøker vi hviterusten, ser vi gjerne at «krateret» ved en hviterust prikk bare er noen få my dypt. Med andre ord forringer det ikke sinkens kvalitet. Vi snakker om en kosmetisk forandring, svarer Andersen. Ikke bare sinken Sinken er i seg selv ph nøytral, men vil reagere overfor kjemikalier som enten er syreholdige eller basiske. Kjennetegnet på slike reaksjoner er nettopp det hvite pulveret på sinkens overflate. Sinkens er ikke mer følsom enn andre metaller, men det hvite pulveret er så synlig, og virker derfor mer angrepet enn i virkeligheten er. Andersen nevner en rekke forhold som gjør at sinken reagerer, blant annet avvasking av bitumholdige produkter, avvasking av nye betongtakstein, avrenning fra mørtel, murpuss, nedfall fra skorsteiner, og saltbelegg i kystnære områder. I områder eksponert for mye salt påvirkes ikke bare sinken, men også andre metaller og produkter. Bilen ruster hvis den ikke stelles, postkassen rustes, lakkert stål angripes, galvanisert stål angripes. Selv rustfritt stål AISI 304 overlever ikke slike utsatte steder. Hvis sinken sammenlignes med kobberprodukter, har kobber den fordel at korrosjonen her er grønn. Mange mener at denne grønnfargen skjer fordi kobberet bare irrer, som er ønskelig. Men ofte vil den ikke bare irre, men korrodere. Det er bare så vanskelig å se forskjellen, avslutter Erik Andersen. EY7440 jubileumsmodell Isola Powertekk 14,4V Leveres i koffert med lykt, 2 stk 3Ah Li-ion batterier og lader. Klar akryl Farget strø Farget akryl LIMITED EDITION Epoksy primer Galvanisering (275 g/m 2 ) Kaldvalset stål (0,50 mm) Galvanisering/Polyester Vi ønsker alle våre kunder en riktig god jul og et godt nytt år! Pris til sluttkunde 2 490,- eks. mva Lett stålplatetak med stor styrke! Begrenset antall Isola Powertekk med steingranulat har utseende som takstein og rå styrke kombinert med lav vekt. Sikker og effektiv montering! Tykkelsen på produktet gjør at det tåler gangtrafikk i hele bølgeprofilen. Komplett tilbehørsprogram! Gjør at du leverer et komplett tak og utfører hele jobben selv. Powertekk er et spesielt tykt stålplatetak,- stabilt, IMPORTØR: varig, vedlikeholdsfritt og egnet for alle typer skrå takkonstruksjoner ned til 10. Fås i fargene sort, grå struktur, teglrød og rustikkrød. Rosenholmveien 15, 1252 Oslo Rosenholmveien 15, 1252 Oslo Tlf.: 23 Tlf.: Fax - Fax: e-post: firmapost@roaldsonn.no blikkenslageren Roald&Sonn_ann_12-09.indd

12 Bakerst fra venstre: Sven Erik Knutsen, Svein Kaarud, Kjell Norderhaug, Per Hoel, Knut Heimdal. 2. rad fra venstre: Sølve Damli, Bård Johansen, Jan Erik Clausen, Bjørnar Andersen, Morten Davidsen, Per Sannes, Thor W. Jacobsen, Ivar S. Ottestad. 1. rad fra venstre: Kjell Engelstad, Jan Olsen, Tor Haakensen, Magnar Akeren, Torill K. Wollebekk, Svein Iversen, Øivind Nielsen, Einar Sundby Iversen, Eilin Figenschou Guddal, Lennart Grohshennig. Sittende fra venstre: Jan Brodin, Lars Eriksen, Jan Martin Brodin, Pål Sagen, Geir Albretsen, Jan-Erik Bentzen, Thor K. Olsen. Ikke tilstede: Arne Anstensen, Svein Braathen, Torleiv Daleng, Arve Davidsen, Frank Odd Drogseth, Stein Roger Døhl, Ivar Gabrielsen, John Ragnar Haug, Frederik Heider, Tor A. Johansen, Tom Johanssen, Jarle Kristiansen, Bror Morten Lunde, Øivind Monsen, Petter Myrtun, Terje Nordahl, Thor Frode Olsen, Franke Onsrud, Bård Rollnes, Arild Siggestrøm, Kjell Terje Storbråten, Reidar Sørlie, Leif Ronnie Tagge. (Foto: Sturlason) 125 år og stadig på hugget Oslo Kobber- og Blikkenslagerlaug feiret sitt 125-års jubileum med en stilfull fest på Bristol i oktober. Oldermann Pål Sagen understreker at lauget er fremtidsrettet og stadig på hugget, men at det må være lov å dvele litt med historien på en dag som denne Av Per Olav Berg Oldermann Pål Sagen ønsket over 100 gjester velkommen til fire retters jubileumsmiddag i Bristols stilfulle selskapslokaler med å understreke at lauget er svært viktig for faget. Han takket arrangementskomiteen, ved leder Jan Brodin, Tore Jacobsen og Øivind Nielsen, for en iherdig innsats for å få jubileumsfeiringen i havn. Jan Brodin, som dessuten er æresmedlem i Oslo-lauget, tok forsamlingen med på en reise gjennom 125 år. Revyartisten Atle Jensen fra Østfold var toastmaster. Fra laugene vanket det gaver. Knut Roald fra Roald & Sønn uttrykte stolthet over å tilhøre blikkenslagerne, som han har lært mye av, og overrakte gavekort på verktøy for kroner, som Opplæringskontoret i Oslo skal disponere. Norsk Stål ved Gunnar Sørvik gav kr til et stipendfond for beste svenneprøve. Lauget i Vestfold og Telemark gav 5000 kroner til samme formål. 12 blikkenslageren 12-09

13 skole for å få utvidet fagets kapasitet ved inntak til grunnkurs. Det var mangel på lærlinger og OKBL garanterte for at elevene fikk lærlingplass. Behovet for et eget opplæringskontor for faget kom i 1986 og ble opprettet i I 1989 hadde kontoret 189 lærlingekontrakter, men dette ble redusert til 33 i Glade personer i festhumør har nettopp gått til bords. Fra venstre, Øivind Nielsen med Sølvi Ruud Hagen, Pål Sagen med Tone Samuelsen, Bjørn Brandt og Kristin Brandt, sistnevnte fra Oslo Håndverks- og Industriforening, og Svein Freitag og Anne Freitag. 30. juni av Christianias kobber- og blikkenslagermestre stiftet Christiania Kobber- og Blikkenslagerforening 30. juni i O. K. Robarth, med bakgrunn fra arbeidslivet i Bergen, ble valgt til foreningens første formann. Priskurant for utvendig arbeid, forebygging av lave anbud i konkurranseøyemed, innkjøpsavtale med farge- og jernhandlere og felles butikkpriser og åpningstider var blant de viktigste arbeidsoppgavene. I 1886 ble forholdet til svennene behandlet for første gang. Et krav om reduksjon av arbeidstid fra 12 til 10 timer førte til fagets første streik. Streiken ble en stor på kjenning. Medlemmer meldte seg ut og det førte til at aktiviteten i foreningen ble lavere trådte en ny håndverkslov i kraft, som førte til to svenneprøver, èn for utvendig- og èn for verkstedsarbeid kom det krav fra svennene som resulterte i at mestre bare kunne ansette svenner. Svennene forpliktet seg samtidig til bare å arbeide hos mestere som var medlem av foreningen. Kobber- og Blikkenslagermesteres forening i Christiania sto sentralt i arbeidet rundt dannelsen av landsforbundet. Tanken om et organisasjonsmessig samarbeid mellom mestrene i andre byer ble første gang tatt opp av formann Oluf C. Johansen i Norges Kobber- og Blikkenslagermesteres Landsforbund ble likevel ikke stiftet før i 1919 med Henrik Robrath fra Kristiania som formann. med tilgang på arbeidskraft og rekruttering. Gjennom 60 og 70 årene diskuterte man fortløpende rekrutteringen til faget. Lauget vurderte endringer av prøver og undervisningsopplegg uten å klare å bedre situasjonen. I denne perioden etablerte mange medlemsbedrifter seg i nye moderne lokaler med ny tidsriktig maskinpark. Laugets 100 års jubileum ble feiret i 1984 med stor markering og målsetning om å vise publikum kobber- og blikkenslagerfaget. I en paviljong i Studenterlunden demonstrerte man faget på sitt beste. I1985 var rekrutteringen til faget god. OKBL måtte tilskrive Sogn videregående Misnøyen med NHO I 1988 ble NHO stiftet og laugets tilknytning til organisasjonen ble et sentralt tema i begynnelsen av 1990 årene. Majoriteten av medlemsbedriftene i Oslo ønsket å melde seg ut på grunn av generell misnøye med NHOs behandling av småbedriftenes utfordringer. Konsekvensen var at de bedriftene som ønsket medlemskap, meldte seg ut av OKBL. Under parolen;"vi har sammen gått ut av NHO - la oss derfor gå sammen inn igjen" bestemte likevel OKBL på en ekstraordinær generalforsamling i 1993 å kollektivt melde seg inn igjen. Det tok imidlertid mange år før de utmeldte bedrifter var på plass i laugssalen igjen. I 1997 endres Norges Kobber- og Blikkenslagmesteres landsforbund navn til Ventilasjon og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund. Man skilte nå mellom VBL avd. Oslo og Oslo Kobber- og Blikkenslagerlaug. I dag har VBL avdeling Oslo og omegn 40 medlemsbedrifter og det er 54 personlige medlemmer i OKBL inkludert fire æresmedlemmer. Medlemstallet er relativt stabilt, men det er liten tilgang på nye, unge medlemmer. Rekruttering til faget har vært et stort problem i mange år. Mangel på lærlinger I krigsårene opprettet tyskerne Rikslaug og blandet seg inn i laugets virksomhet. Enkelte nazistvennlige medlemmer dannet en egen gruppe. De ble ekskludert etter krigen. Ut over i 1960 og 1970 årene var tilgangen på arbeid nesten ubegrenset og lauget jobbet Polonesen innledet dans og hygge i salongene, der diskusjonen gikk høyt og lavt om fagets fortid og ikke minst fremtid. blikkenslageren

14 Einar Fosse legger det nye kjedet til rette på en rørt oldermann Jostein Grotle. Konfirmasjonsfesten Sogn og Fjordane Ventilasjon og Blikkenslagerlaug feiret sine første 20 år med over hundre g jester på Alexandra hotell Loen. Sammenlignet med Oslolauget er lauget i vest rene konfirmanten. Men stoltheten over å ha sitt eget laug, er minst like stor Gunnar Sørvik i Norsk Stål hygget seg med 81-årige Hjørdis Nygård. Siden 1960 har hun arbeidet med økonomi i firmaet H. Nygård AS i Florø. Per Olav Berg «På slutten av 80-årene begynte det å danne seg konkrete planer om et blikkenslagerlaug i Sogn og Fjordane. Fylket hadde få eller ingen tradisjoner i dette med laugstilknytning, eller fag/bransjeforeninger generelt. Kommunikasjonene i fylket var dessuten dårlige, og avstanden mellom bedriftene var store. Dette medførte at hver enkelt bedrift satt på sin egen tue, og den eneste kontakten med andre bedrifter, var stort sett via omreisende leverandører.» Slik innledes jubileumsskriftet historien om 20-års jubilanten i Sogn og Fjordane. Det er blitt en fin bok, med alle viktige merkedatoer og hendelser nedtegnet for etterslekten etter stiftelsesdatoen 28. oktober En mengde bilder forteller om lystig og godt kollegialt samhold. Fra starten av het lauget Sogn og Fjordane Kobber og Blikkenslagerlaug. For oldermann Jostein Grotle var det et stort og beveget øyeblikk da lauget fikk overrakt sitt 14 blikkenslageren 12-09

15 Klar for jubileumsbankett, fra venstre Einar Fosse, Jostein Grotle, Karin Husevåg og Bent Sæthre. Jubileumsgjestene ble tatt med på Ut i det blå-tur til Jostedalsbreen Nasjonalparksenter. første oldermannskjede. Styret i jubileumsåret består ellers av Margit Roth, Terje Johansen, Bent Sæthre, Ernst Husevåg og Willy Jensen. «I den store sammenhengen er 20 år ikke veldig lang tid. Men det er en start, og vi er vel ikke sikker på om vi har lykkes med SFVBL før det har gått i alle fall 20 år til,» skriver Bent Sæthre mot slutten i jubileumsskriftet. Han var laugets første oldermann. Et av hans hjertesukk lyder: «Vi har bra ettervekst innen bedriftene. Vi har gjort mye vedrørende avleggelse av nye svennebrev. Vi har gjennomført praksiskandidatkurs, etc. Men det er ennå ingen selvfølgelighet at yngre som starter opp, eller tar over en bedrift, har svenne- og mesterbrev. Det skuffer oss litt.» Sogn og Fjordane Ventilasjon og Blikkenslagerlaug håper å få ansatt en egen daglig leder, enten alene eller sammen med et annet laug. Lauget mener det er nødvendig om det skal greie å gjennomføre alt som er nødvendig de neste 20 årene. Oldermann i Malmø-lauget og nestleder i PLR, Jørgen Rasmusson, er blitt en kjær venn av lauget i Sogn og Fjordane, og varter mer enn gjerne opp med sang og gitarakkompagnement når noen får lyst til å synge. blikkenslageren

16 Jobben ble livsstil Kjærlighet til barndomshjemmet i Romsdal og aluminium er to sentrale stikkord for Ole Martin Skjelbostad. Han eier halvparten av OLBI Aluminium, og har funnet ut at det kan være smart å la blikkenslagerne være lokale ambassadører overfor arkitekter og byggherrer. Av Per Olav Berg Ole Martin vokste opp i Innfjorden i Romsdal. Han er 1950-modell, etter eget utsagn en av de slitesterke modellene. Han hadde det tidlig travelt. Som 17-åring søkte han utdanning i forsvaret og var i Ingeniørvåpenet i sju år. Jeg tok Hærens Ingeniørskole ved Hønefoss og er faktisk ingeniør i bygg og anlegg. I hvert fall på papiret har jeg bakgrunn for det jeg driver med. I Nord-Norge avtjente jeg to og et halvt pliktår. Som 23-åring var jeg bygg- og vedlikeholdsansvarlig på Skjold Garnison i Troms, med 26 sivilt ansatte under meg. Egentlig helt sprøtt, når jeg ser tilbake på det i dag, sier han. Etter forsvaret begynte han som produktsjef i Christiania Spigerverk. Her var han i 11 år og de siste fem som markedsansvarlig. Som 31-åring hadde jeg ansvaret for en omsetning på mill. kroner. Litt sprøtt det også, selv om kvalifikasjonene betød mer her. Spigerverket var en bra skole i salg og markedsføring. Har du kremmerånden i deg, parret med en teknisk bakgrunn og interesse, er det et godt utgangspunkt, sier Ole Martin. Kjent på følelsen I 1986 ble han hentet til Schreiner-Fleicher som markedssjef for stål og metaller, og han var plass-sjef for anlegget på Lierstranda, et av hovedanleggene. Her møtte han utfordringen med å snu negative resultater til positive. Dette er utvilsomt de mest interessante årene mine. Og det var nå jeg for alvor begynte å få øynene opp for tynnplatemetaller, sier han. Schreiner-Fleicher fusjonerte med Norsk Stål på begynnelsen av 90-tallet. Ole Martin legger ikke skjul på at han synes det fusjonen var lite vellykket. Jeg fikk mest pepper ut av det, og valgte å kjøpe ut en del av virksomheten med tynnplater og takrenner. Norsk Trapes kalte vi oss og var 15 ansatte. Men så erkjente Norsk Stål at dette likevel var et marked de ville inn i, og startet en knallhard konkurranse med det selskapet de hadde solgt ut et par år tidligere. Vi var nyetablerte og kunne ikke klare oss, og konseptet vårt ble solgt til Lindab, forteller Ole Martin. Han begynte i Astrup som markedssjef metaller, og fikk mer og mer interesse for produktspekteret, særlig aluminium og egenskapene til dette metallet. Jeg var i Astrup i fem år, de siste tre som markedsdirektør. Etter en endring i konsernledelsen følte jeg at det ble for lavt under taket, og begynte å speide etter alternativer. Jeg hadde lenge kjent på følelsen av å kunne begynne med noe på egen hånd Marked langs kysten Han kjente til Ole Løvli Bygg- og Industriprodukter i Oslo. OLBI kort og godt. De manglet plutselig en som kunne aluminium. Ole Martin kjøpte seg inn i firmaet og skilte ut OLBI Aluminium som eget firma. 1. mars 2003 sto han på egne ben. Jeg synes aluminium er det mest spennende og fremtidsrettede materiale. Det er lett å jobbe med, tåler værhardt klima og ruster ikke. Det er ikke vanskelig å bruke all energi på å fronte aluminium overfor blikkenslagerne. De har lokal forankring og jeg formidler viten om produktet som de igjen kan viderebringe til lokale byggherrer og arkitekter. De har sine nettverk i nærmiljøet. Jeg har helt bevisst valgt å la blikkenslagere være førstevalget som ambassadører, sier Ole Martin. De siste årene har OLBI Aluminium ofte vært forbundet med ulike aktiviteter i blikkenslagerfaget i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og i Bergensområdet. Hvorfor det? De beste markedene for aluminium er langs kysten. Her stiller klimaet strenge krav til 16 blikkenslageren 12-09

17 Ole Martin Skjelbostad trives godt med blikkenslagere og aluminium. valg av materialer. Fra disse områdene har jeg fått mange positive tilbakemeldinger og ønske om å lære mer av dyktige fagfolk i Sverige. IB Metall i Malmö, med Åke Nilsson i spissen, er min samarbeidspartner. Åke står sterkt i svensk blikkenslagermiljø med sitt fokus på de unge. De tre laugene er nysgjerrige på å hente kompetanse hos kollegene i Malmö. Det har utviklet seg et nært og godt samarbeid med lauget i Malmö og laugene i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Bergen. Flere ganger er det arrangert studieturer for lærlinger Malmö. Nylig var seks lærlinger fra Bergen på kurs her, forteller Ole Martin, som sammen med IB Metall er med på å sponse opplegget. Solgte campingvogna Sammen med seg i OLBI Aluminium har Ole Martin en dyktig og erfaren fagmann på aluminium, Jostein Johansen. Siden Ole Martin kjøpte seg inn i OLBI, er omsetningen nesten firedoblet. For meg er det blitt en livsstil. Aluminium og blikkenslagere tar også mye av fritiden, og jeg trives med det slik. Å være ute hos blikkenslagerne, møte dem ute i laugene, gir meg mye tilbake. Det er inspirerende å få være med å gi mer kunnskap til lærlinger. Blikkenslagerfaget må holdes oppdatert med alternative materialer og bruksområder. Hvis ikke, drukner håndverket i masseproduserte løsninger som andre grupper monterer på byggeplassen, tror Ole Martin. Når han skal trekke pusten innimellom slagene, reiser han gjerne til barndomshjemmet i Innfjorden. Da han tok over stedet, solgte han campingvogna. Nå brukes det meste av ferie og langweekender i fritidsboligen. I tiden fra mars og oktober prøver jeg å være her så mye som mulig. Her er det 50 meter å gå ned til kaia hvor jeg fisker. Opp bak huset er det et fjell med et lite vann. Halvannen time å gå fra bilen finner du det vakreste sted på jord! Den turen tenkte jeg å gå 60 ganger neste år, fordi jeg da er 60. Yngste sønnen min har snakket meg til fornuft og overtalt meg til bare å ta turen 30 ganger. Opp og ned til sammen blir jo 60 Jeg kan nok aldri tenke meg å flytte fra Oslo. En av grunnene er at jeg har et sted å reise til, et sted som betyr mye for meg og som gir energi. Du er her mye alene? Om sommeren har jeg mye besøk av familie og venner, så da er det fullt hus. Kona mi, Kirsten, og jeg har flyttet fra hverandre. Vi har bodd hver for oss i fire-fem år. Fortsatt er vi gode venner og feirer jul og fødselsdager sammen med barn og barnebarn. De sakene vi kranglet om før, krangler vi ikke om lenger. Og så slipper jeg å føle at jeg bedrar henne med OLBI, smiler Ole Martin Skjelbostad til slutt. blikkenslageren

18 Daglig leder Margit B. Roth og styreformann Jan Henrik Nygård i det nye selskapet Norblikk AS. Bedre styrket sammen «Hvis du ikke kan slå dem, slå deg sammen med dem,» lyder et amerikansk slagord. De to blikkenslagerbedriftene i Florø og Førde samarbeidet litt, men konkurrerte mest. Fra 1. juli i år har de vært Norblikk og står bedre rustet til å møte fremtiden. Av Per Olav Berg Førde Metallprodukt AS ble etablert i Selskapet hadde 10 ansatte og var en tradisjonell blikkenslagerbedrift med ventilasjon og utvendige arbeider. Margit B. Roth var daglig leder fra starten av. H. Nygård AS i Florø ble etablert i 1960, og hadde også 10 ansatte. Jan Henrik Nygård har vært daglig leder. Søsteren Heidi Nygård var daglig leder ved fusjonen. Margit B. Roth, som har bakgrunn innen økonomi, er daglig leder i Norblikk, Jan Henrik Nygård er styreformann, mens Heidi Nygård er ansvarlig for kundemottak, verksted og oppfølging av lærlinger i Florø, blant annet. Vi er ikke flere enn at vi må være litt «poteter» i systemet, sier Margit B. Roth. De to firmaene lå 45 minutters kjøring fra hverandre. De har vært konkurrenter hele tiden, men har også kunnet samarbeide på større prosjekter innen ventilasjon eller fasade. Å slå oss sammen var vår måte å møte fremtiden på. Nå er vi 20 ansatte og mer fleksible med å kunne flytte folk til og fra ulike prosjekter. Fortsatt har vi to verksteder, men tanken er å spesialisere oss mer i det ene og kjøre standardproduksjon i det andre, sier Jan Henrik Nygård. Udelt positivt Å slå oss sammen var en tanke som modnet seg over tid. Men da vi endelig tok beslutningen, gjennomførte vi sammenslåingen på mindre enn et halvt år, sier Margit B. Roth. Hva var den viktigste bakgrunnen for fusjonen? Markedet der ute blir stadig tøffere. Da må også bedriftene gjøre seg i stand til å møte konkurransen. Med større organisasjon kan vi ta hånd om større oppdrag. Sammenslåingen trygger arbeidsplassene, og det gir større individuelle muligheter for de ansatte. Man trekker lærdom av hverandre i en større organisasjon, sier Margit B. Roth. Vi ser at vi samlet sette får mer effekt ut av arbeidsstyrken når vi er blitt flere. Ingen er sagt opp. Vi ønsker å ansette flere lærlinger, og føler oss nå mer rustet til å gi en komplett og allsidig opplæring, supplerer Jan Henrik Nygård. Hvordan har markedet reagert? Kundene våre har utelukkende vært positive. De ser at vi er blitt større, mer stabile, kan dekke et større geografisk område og være mer leveringsdyktig, sier Margit B. Roth. Hun understreker at det har vært spennende å skulle få to ulike bedriftskulturer til å smelte sammen til én måte å tenke og opptre på. Vi har vært igjennom en positiv opplevelse. Vi har dyktige medarbeidere som ser viktigheten av det vi har gjort. Uansett er det en prosess å etablere en ny bedriftskultur. Det gjøres ikke over natten. Blant de ansatte i Førde og Florø er det stor vilje til å utvikle et nytt, felles arbeidsmiljø, sier de to til slutt. 18 blikkenslageren 12-09

19 Fellesreise til DACH+HOLZ i Köln onsdag fredag 26. februar 2010 Expert Reiser samarbeider med VBL, Blikkenslageren og P. Meidell om en fellesreise til Dach und Holz i Köln. Bli med dine bransjekolleger og få faglig påfyll på messereise! REISEPROGRAM februar 2010 Utreise onsdag 24. februar: Avreise Oslo Gardermoen LH 3159 kl Ankomst Düsseldorf kl Buss til messeområdet, Köln (forbehold om mer enn 20 personer samlet) Felles velkomstmiddag i Köln kl Hjemreise fredag 26. februar: Avreise med buss til messen kl Buss til Düsseldorf kl Avreise Düsseldorf SK 819 kl Ankomst Oslo Gardermoen kl Det er forbehold om endring av tidene. Se tilsendt reisemappe senere INNKVARTERING Köln Marriott Hotel, Johannisstrasse 76-80, Köln Tel PRISER PER PERSON Opphold i delt dobbeltrom fra kr 6.500,- Opphold i enkeltrom fra kr 8.150,- Inkludert: - Fly direkte Oslo-Düsseldorf t/r - Buss (mer enn 20 pers må reise samlet) - Opphold 2 netter inkludert frokost - Velkomstmiddag i Köln onsdag kveld - Reiseleder fra Expert Reiser PÅMELDINGSFRIST FREDAG 18. DESEMBER Vi tar imot påmeldinger etter denne datoen, men med forbehold om prisforhøyelse. Påmelding eller mer informasjon: Send e-post til emanuela@expertreiser.no DACH+HOLZ Messen er tilbake i Köln etter rullering via Stuttgart og Leipzig. For nordmenn er Köln en enklere by å reise til, og det er kanskje også den vakreste av alle tyske byer. Dette tror vi kan være med på å friste enda flere til å bli med oss på denne fellesreisen. Fakta for messen: Dach+Holz ble sist arrangert i 2008 i Stuttgart. Det var 549 utstillere som kunne boltre seg på km 2. Messen tok i mot i underkant av besøkende. Våre samarbeidspartnere: Vi tilbyr Forsikringer Vi kan tilby reiseforsikring til deltagerne som dekker reisegods, reisesyke, ulykke og ansvar. Vi kan også tilby avbestillingsforsikring til 6 % av reisens pris, gjelder kun ved sykdom. Tilslutningsfly Kommer dere fra andre steder i landet og trenger tilslutningsfly til Gardermoen, kan vi tilby rimelige tilslutningsbilletter. Vi kan eventuelt også finne direkte flyvninger fra din nærmeste flyplass. Ta kontakt! Våre vilkår Avbestillingsregler Avbestilling etter påmelding: Avbestillingsgebyr kr ,- pr. person. Avbestilling senere enn 60 dager før avreise: Hele turprisen belastes, og refunderes kun ved sykdom hvor avbestillingsforsikring er tegnet og legeattest kan fremvises. Ansvar Arrangørene påtar seg intet ansvar for endringer av reisetider eller forsinkelser, prisstigninger og/eller valutaforhøyelser. Det forbeholdes rett til å annullere arrangementet ved for liten deltagelse, evt. foreta en mindre prisforhøyelse for å få gjennomført arrangementet. Rett til endringer i programmer, inkludert overføring til rutefly ved for liten deltagelse forbeholdes. Kontakt Expert Reiser: Emanuela Berner emanuela@expertreiser.no Tel blikkenslageren

20 VÅRE GODE PROSJEKTER: Lie CNC skal ta i bruk mesteparten av den nye produksjonshallen, der det investeres i nye maskiner og utstyr kvm i egenregi Lie Finans AS har satt opp et 5500 kvm stort bygg i egenregi for Lie CNC på Orstad i Klepp kommune. Det andre datterselskapet, Lie Blikk, har vært entreprenør. Vi har spart penger på denne måten, med god prosjektkontroll og utnyttelse av vårt nettverk, sier Tor Raymond Lie. Av Per Olav Berg Foto: Guro Waksvik Tilsiktet eller utilsiktet? Fasadene i det nye bygget er hvert fall ikke kjedelige. En ventilasjonsentreprenør skal leie 950 kvm i det nye bygget, resten skal Lie CNC benytte selv. De driver med CNC knekking, laserskjæring, stansing og vannskjæring, og med sveising, muttring, fresing og gravering. Avdelingen med skilt og bildekor får også nye lokaler. Lie Blikk AS ble etablert i 1979 av Tor Raymond Lie. Bedriften har etablert et godt fotfeste i markedet og fremstår i dag som et 20 blikkenslageren 12-09