Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. FAGPLAN FOR ALLMENNLÆRERUTDANNING General Teacher Education

Transkript

1 UNIVERSITETET I TROMSØ Institutt for lærerutdanning og pedagogikk FAGPLAN FOR ALLMENNLÆRERUTDANNING General Teacher Education Obligatoriske fag gjelder kull 2008 og 2009 Fagvalg gjelder kull 2007 og årig yrkesutdanning på 240 studiepoeng Fagplanen er bygd på rammeplan fastsatt 3.april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Fagplanen består av generell del og planer for de enkelte fag. Vedtatt i avdelingsstyret ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Tromsø, 6. juni 2007 og 11. juni Justert ved dekan 20. juni Valg- og fordypningsfag 2 x 30 sp eller 60 sp Hovedvekt på skolefag eller skolerelevante fag (tilbudet varierer) 3 Valg- og fordypningsfag 2 x 30 sp eller 60 sp skolefag (tilbudet varierer) 2 Pedagogikk 15 sp Norsk 15 sp GLSM, 10 sp KRL 20 sp 1 Pedagogikk 15 sp Norsk 15 sp Matematikk 30 sp Praksisplan Pensumliste Rammeplan, justert 2008

2 INNHOLDSLISTE: 1. Generell del OBLIGATORISKE FAG: 2. Matematikk1 30sp 3. Pedagogikk -30sp 4. Norsk 1 30sp 5. Religion, livssynskunnskap og filosofi 20sp 6. Grunnleggende lese- skrive og matematikkopplæring ( GLSM) 10sp 7. Plan for praksis FAGVALG: 8. Matematikk 2 for ungdomstrinnet 30sp 9. Matematikk 3 30sp 10. Matematikkdidaktikk 1 for barne- og mellomtrinnet 15sp 11. Matematikkdidaktikk 2 for mellom- og ungdomstrinnet 15 sp 12. Naturfag 1 for barnetrinnet 30 sp 13. Naturfag 2 for ungdomstrinnet 30sp 14. Norsk for ungdomstrinnet 30 sp 15. Drama 1 30sp 16. Drama 2 30sp 17. Engelsk 1 for barnetrinnet - 30sp 18. Engelsk 1 for ungdomstrinnet -30sp 19. Engelsk 2 for ungdomstrinnet -30sp 20. Ernæring, helse og miljø - 30sp 21. Kroppsøving 2 for barnetrinnet 30sp 22. Kroppsøving 3 for ungdomstrinnet 30sp 23. Ledelse og teamarbeid 30sp 24. Musikk i skolen 1 30sp 25. Musikk i skolen 2 30sp 26. Musikk i skolen 3 30sp 27. Samfunnsfag for barnetrinnet 30sp 28. Samfunnsfag for ungdomstrinnet Europa og verden 30sp 29. Sosialpedagogikk 30sp 30. Spesialpedagogikk 30sp 31. Utefag 30sp Merk: Det tas forbehold om endringer i både den enkelte emneplan og i emneplansporteføljen. 2

3 GENERELL DEL AV FAGPLANEN Mål for studieprogrammet Allmennlærerutdanning skal kvalifisere for arbeid som lærer i grunnskolen. Studiet skal være yrkesrettet og tar utgangspunkt i lærernes arbeidsfelt, prinsipper i opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnskolen. Utdanningen tar sikte på at studentene skal utvikle kunnskap og ferdigheter innen fem kompetanseområder: - faglig kompetanse - didaktisk kompetanse - sosial kompetanse - endrings- og utviklingskompetanse - yrkesetisk kompetanse Dette innebærer at allmennlærerutdanninga skal legge til rette for at studentene tilegner seg fagkunnskap som grunnlag for personlig vekst, samtidig som denne kunnskapen skal danne et solid fundament i utviklingen av yrkeskompetansen. De fem kompetanseområdene skal komme til uttrykk i emneplanene for fagene i utdanningen, i årsplaner, i undervisningsformer og arbeidsmåter og i praksis. Målgruppe, opptakskrav og rangeringsregler Målgruppa er studenter som vil bli lærere og arbeide med barn. Utdannelsen gir også grunnlag for annet arbeid som informasjonsarbeid, skolerådgivning, voksenopplæring og skoleledelse. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 3 i matematikk. Realkompetanse kan være relevant utdanning som skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanninga, som f.eks norsk, engelsk og matematikk. Relevant praksis for realkompetansesøkere til allmennlærerutdanningen er arbeid fra skole (assistent/lærervikar), barnevernsinstitusjon, skolefritidsordning, barnehage (assistent ). Realkompetansesøkere må kunne dokumentere kunnskaper i norsk, matematikk og engelsk tilsvarende norsk videregående kurs 1, matematikk grunnkurs og engelsk grunnkurs. Rangeringsregler ved opptak med generell studiekompetanse vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole. Realkompetansesøkere vil ha individuell vurdering. Det gjøres oppmerksom på at de som har vært fritatt for sidemålsprøving i videregående skole på grunn av dysleksi eller andre lese-/skrivevansker, eller har hatt sidemålsopplæring i andre språk, ikke vil få slikt fritak i lærerutdanningen. Studieprogrammets innhold og oppbygging Allmennlærerutdanninga er et fireårig heltidsstudium sammensatt av veiledet praksisstudium og fagstudium hvor teoretisk og praktisk kunnskapstilegnelse, refleksjon, øvelser og 3

4 veiledning inngår i en helhet. Studiet har en obligatorisk fagdel de to første studieårene og en valgfri del de to siste studieårene. I allmennlærerstudiet inngår fag som kan gi innpass i et videre studieløp. Dette innebærer at studiet gir muligheter for videreutdanning eller masterstudium både etter 3. og 4. studieår. Den obligatoriske delen på 120 studiepoeng består av fagene pedagogikk (30 sp), norsk (30 sp), matematikk (30 sp), Religion- og livssynskunnskap (RL) (20 sp) og Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM) (10 sp). Den valgfrie delen består av de fleste skolefag i grunnskolen og noen skolerelevante fag som sosialpedagogikk, spesialpedagogikk og IKT og læring. Tilbudet i de valgfrie fagene vil variere fra år til år. 5.år år Tilbys også som videreutdanninger Ev. masterutdanning Valg- og fordypningsfag 60 sp: Skolefag (alle gis ikke hvert år): Engelsk 60 sp (inkl Eng. 1) Ernæring 30 sp Forming 30 sp Kroppsøving 60 sp (inkl Krø 2) Matematikk sp Matematikkdidaktikk 1 + 2, sp Musikk i skolen 30 sp Naturfag sp Norsk 2 30 sp Religion, livssyn og filosofi 30 sp Samfunnsfag sp Skolerelevante fag (alle gis ikke hvert år): Dans 1 30 sp Digitale bilder og videobruk 30 sp Drama 1 30 sp IKT og læring sp Ledelse og teamarbeid 30 sp Norsk som 2. språk 30 sp Sosialpedagogikk 30 sp Spesialpedagogikk 30 sp Utefag 30 sp 2. år Høst: Norsk 15 sp Vår: GLSM 10 sp RL 7,5 sp RL 12,5 sp Ped. 7,5 sp Ped 7,5 sp 1. år Høst: Mat 15 sp Vår: Mat 15 sp Ped 7,5 sp Ped 7,5 sp Norsk 7,5 sp Norsk 7,5 sp I den valgfrie delen av studiet 3. og 4. året kan studentene velge nye fag/fagområder som retter utdanninga mot spesielle nivå eller oppgaver i grunnskolen. De kan også videreføre fag som inngår i den obligatoriske delen av utdanninga. I denne delen av studiet skal minst 60 studiepoeng være i grunnskolefag. Alle studenter må velge skolefag 3. året i utdanningen. Det fjerde året kan de ta alle fag som tilbys. 4

5 Valg av studieenheter på 30 studiepoeng vil gi stor faglig bredde og vil først og fremst være tilpasset grunnskolens barnetrinn. Fordypning til 60 sp, eller en kombinasjon av studieenheter på 30 og 60 sp, vil gi faglig grunnlag for undervisning på ungdomstrinnet. I fagene norsk, engelsk og matematikk må man etter endring av forskrift til opplæringsloven fra høsten 2008 ha 60sp for å bli tilsatt for undervisning i faget. Under forutsetning av at tidligere valg har gitt nødvendig fordypning, kan noen studenter i det fjerde året velge studieenheter som inngår som første år i et masterstudium, slik at mastergraden samlet tas innenfor en ramme på fem år. Høgskolen i Tromsø samarbeider med Universitetet i Tromsø og andre høgskoler om fordypningsfag og mastergradstilbud, men vil etter hvert også ha egne mastergradstilbud. Fagtilbudet i 3. og 4. år vil bli utformet slik at det er forutsigbart og med intensjonen om å gi et så godt tilbud som mulig, både i bredde og dybde. Studentene vil gjennom tverrfaglige tema i løpet av de to første årene få møte fagene som tilhører den valgfrie delen. Dette, sammen med studieveiledning, skal gjøre dem i stand til å treffe hensiktsmessige valg i den valgfrie delen av utdanninga. Tverrfaglige tema og prosjekter i allmennlærerutdanninga: 1. år: - Oppstartprogram med introduksjon til studiet, studieteknikk, kildebruk m.m. - Førstehjelp - Det flerkulturelle samfunn med vekt på samisk kultur og historie. 2. år: - Barn i utsatte situasjoner/barn i krise - Praksisprosjekt - Lærerollen - Trafikk og skole år - Minimum ett større prosjektarbeid Praksisopplæring i grunnskolen Praksisopplæringa omfatter 20 uker med praksis i grunnskolen. Praksisen er fordelt over alle fire år med seks uker på hvert av de tre første årstrinn og to uker på det siste. Praksisopplæringa er en integrert del av alle fag som inngår i den obligatoriske delen av utdanninga. I 2. året er praksis knyttet til begynneropplæringa. I 3. året er det praksis med vekt på de fagvalg studentene gjør, og i 4.år er det skoleovertaking eller praksis. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut og bearbeide sine faglige og didaktiske kunnskaper. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er også sentrale utgangspunkt for fagstudiet. Studentens utbytte av praksisopplæringa er avhengig av studentens eget arbeid samt faglig oppfølging og kyndig veiledning. Øvingslærer skal gjennom sin veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentens yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på høgskolen. Krav til studentens kvalifikasjoner i praktisk pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha en tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste. Det legges til rette for tverrfaglige møtesteder i for- og etterkant av praksis. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i Plan for praksis. 5

6 Undervisnings-, arbeids- og læringsformer Studentene skal gjennom utdanninga få erfaring med yrkesrelevante undervisnings- og arbeidsformer. Praksisstudiet og fagstudiet skal sammen utfylle hverandre og bygge på hverandre. Ved siden av undervisning organisert som forelesninger og seminargrupper med studentaktivitet og dialog og studentenes arbeid individuelt og i grupper, vil andre arbeidsformer som benyttes vise en progresjon fra første til fjerde studieår. 1. studieår: - Veksling mellom gruppearbeid og individuelt arbeid med vekt på veiledning. Minst ett større arbeid skjer individuelt med veiledning. - Prosessorientert skriving - Case fra praksisfeltet som utgangspunkt for teoriundervisning - Drama som metode (metodekurs i høstsemesteret) - IKT som redskap, Fronter som læringsarena 2. studieår: - Videreføring av arbeidsformene fra 1. studieår - Prosjekt knyttet til praksis 3. og 4. studieår: - Videreføring av arbeidsformene over - Innføring i kvalitativ og kvantitativ metode i tilknytning til en større prosjektoppgave - Kunnskap om og innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid - Ulike arbeidsformer avhengig av fag (som verkstedarbeid, laboratoriearbeid med mer) Se mer om undervisnings-, arbeids- og læringsformer under hver fagplan i studiet. Digital kompetanse Alle lærerstudenter må gjennom studiet sørge for å utvikle en grunnleggende god digital kompetanse i tråd med de kravene som ligger til bruk av IKT i skolens/barnehagens planverk. Didaktisk kompetanse i bruk av IKT bygger på grunnleggende ferdigheter der bruk av vanlige program for tekstbehandling, regneark, bildebehandling, presentasjonsverktøy, videoproduksjon og digital lydproduksjon, danner grunnlaget for å lede læreprosesser der bruk av IKT inngår. Videre vil søkekompetanse på internett være en viktig grunnleggende ferdighet, der blant annet kildekritikk er en viktig del. Bruk av pedagogisk tilrettelagte digitale ressurser og pedagogisk programvare vil også være ivaretatt i fagene. Bruk av læringsplattform (Fronter) i studiet gir i tillegg viktig erfaring i hvordan en kan bruke læringsplattform som pedagogisk redskap og informasjonskanal. Studentene får tilgang til kurs og utviklingsressurser men det gis ikke egen undervisning i IKT utenom det som gis i fagene. Det forventes derfor at alle studenter sørger for å skaffe seg nødvendige ferdigheter, og gjør seg kjent med tilbud om kurs og veiledning for å sikre at de får gode nok grunnferdigheter. Obligatoriske deler av studiet Deltakelse i seminarundervisninga ses på som så viktig for forberedelsen til yrket at den er gjort obligatorisk. Dette innebærer at studentene må være tilstede i minimum 80 % av 6

7 seminarundervisningen. I de enkelte fag vil det være obligatoriske arbeidskrav som må være gjennomført for å få gå opp til eksamen. Studenter som på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser, vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med avdelingen på forhånd. Høgskolen er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Organisering av studiet Studiet er et heltidsstudium. Det kan organiseres med ukentlig undervisning på Høgskolen i Tromsø eller som samlingsbasert studium med ukesamlinger. Det samlingsbaserte studiet kan desentraliseres til andre regioner/studiesteder i Troms eller ligge med samlinger i Tromsø. Det samlingsbaserte studiet forutsetter at studentene disponerer PC med Internettilknytning. Studentene vil de to første årene av studiet være tilknyttet en seminargruppe med seminarveileder. Seminarveilederen vil følge opp studentene gjennom individuelle årlige samtaler. Hvert årstrinn er organisert i et årstrinnsteam. Dette består av lærere, studentrepresentanter, praksiskonsulent og studieleder. Teamet drøfter og beslutter saker som er av viktighet for studietilbudet på det enkelte årstrinn. Vurdering Vurdering skal være en del av læringsprosessen. Vurderingsformene vil variere fra fag til fag. Det skal være skriftlige vurderingskriterier i alle fag som skal ligge tilgjengelig for studentene på Fronter. Vurderingsformene skal: - kommunisere studiekravene til studentene gjennom hele studiet - skape sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag - fremme selvstendig tilegnelse av kunnskap og bidra til refleksjon - fremme profesjonell samarbeidskompetanse - gi erfaring med og innsikt i ulike vurderingsformer - være grunnlag for sertifisering og inngå i skikkethetsvurdering - omfatte både underveis- og sluttvurdering og gjennomføres individuelt og i gruppe - medvirke til kvalitetssikring og utvikling av studiet Internasjonalisering Studenter oppfordres til å ta deler av utdanningen ved utenlandske institusjoner. Det skal legges til rette for at studenter i 3. studieår skal kunne ha et tre måneders studieopphold ved avdelingens samarbeidsinstitusjoner i utlandet uten å miste studieprogresjon. Det tilrettelegges også for 6 ukers praksisopphold ved skoler/samarbeidsinstitusjoner i utlandet. 7

8 EMNEPLAN I MATEMATIKK FOR GRUNNSKOLEN allmennlærerutdanningen, ALU 30 studiepoeng English name: Mathematic Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den 11. juni Innledning Emnet er obligatorisk i allmennlærerutdanningen. Det er to hovedmål med faget, man skal lære matematikk, samt lære om hvordan man kan undervise i matematikk (matematikkdidaktikk). Vi har delt innholdet i emnet inn i fem delemner av ulikt omfang: 1. Aritmetikk og algebra I. 2. Aritmetikk og algebra II. 3. Geometri og måling. 4. Statistikk og sannsynlighet. 5. Matematikkdidaktiske emner. Et overordnet mål er at studenten har oversikt over emnene som inngår i kompetansemålene i grunnskolen, og selv innehar følgende kompetanse: - Innsikt i, og forståelse av det matematiske innholdet i emnene. - Oversikt nok til å knytte sammen de ulike emnene der det er naturlig og nødvendig. Forståelse for hvordan man bygger opp matematikkundervisningen på en strukturert måte gjennom årene i grunnskolen. - Kjenne til og kunne analysere aspekter av ulike undervisningsmetoder knyttet til ulike matematiske emner. 2. Mål, målgruppe og opptakskrav 2.1 Mål Emnet har som hovedmål å forberede studenten på å undervise i matematikkemner på barnetrinnet, herunder også å legge grunnlaget for matematikkemnene som undervises på ungdomstrinnet. Studenten skal opparbeide matematikkfaglig oversikt og forståelse, samt kompetanse i forskjellige undervisningsmetoder. De matematikkdidaktiske emnene knyttes til de ulike matematiske emnene, i tillegg til å stå som egen faglig del. Et grunnleggende kompetansemål for studentene vil være å kunne analysere og reflektere over ulike undervisningsmetoder, forankret i en forståelse av de matematiske emnene. 2.2 Målgruppe Målgrupper er studenter på første året i allmennlærerutdanningen. Emnet er obligatorisk for alle allmennlærerstudenter. 2.3 Opptakskrav Opptakskravet er som ved opptak til allmennlærerutdanningen; generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 3 i matematikk. 8

9 3. Innhold i emnet I hvert av delemnene er det et gjennomgående fokus på didaktikk og undervisningsmetode, som en overbygning for innholdet i kurset. Delemne 1 : Aritmetikk og algebra I Mål Delemner 1 og 2 skal sammen kvalifisere til undervisning i tall- og algebrarelaterte emner i grunnskolen, med fokus på barnetrinnet. Studenten skal også kjenne til hva som venter eleven av algebraiske emner på ungdomstrinnet, og bygge undervisningen på barnetrinnet slik at eleven får et godt grunnlag for videre utvikling i de øvre trinn. Delemne 1 fokuserer på de grunnleggende ferdighetene innen tallære og regnemåter og tilknyttede didaktiske metoder. Aritmetikk og algebra I - Tall og grunnleggende aritmetikk: 1) Fra introduksjon av de små heltall, videre til alle heltall, utvidelse av tallområdene til å inkludere brøk og desimaltall. Arbeidsmetoder. 2) Telle- og regnestrategier, også knyttet til innlæring av tallene. 3) De fire regneartene. 4) Posisjonssystemet og forbindelsen med oppstilte regnealgoritmer. 5) Andre tallemner. Figurtall, følger. Delemne 2: Aritmetikk og algebra II Mål Delemnene 1 og 2 skal sammen kvalifisere til undervisning i tall- og algebrarelaterte emner i grunnskolen, med fokus på barnetrinnet. Studenten skal også kjenne til hva som venter eleven av emner på ungdomstrinnet, og bygge undervisningen på barnetrinnet slik at eleven får et godt grunnlag for videre utvikling i de øvre trinn. Funksjonslære er i hovedsak et emne i ungdomstrinnet, men grunnlaget for forståelsen av emnet legges i emner som undervises på barnetrinnet. Algebra- og tallforståelse, forståelse for grafiske fremstillinger og koordinatsystem er eksempler på emner som kommer sammen innen funksjonslæren. Studentens bevissthet på emnet er viktig for valg som gjøres i undervisningen på barnetrinnet, og studenten skal kunne bygge undervisningen i tilknyttede emner på barnetrinnet slik at eleven får et godt grunnlag for videre utvikling i de øvre trinn. Aritmetikk og algebra II Symbolsk regning og funksjonslære 1) Pre-algebra: Grunnlaget for symbolsk regning. Overgang til symbolsk regning. 2) Forbindelsen med funksjonsbegrepet. Pre-funksjonslære. Algebratilknyttede emner på ungdomstrinnet, ligninger. Delemne 3: Geometri og måling Mål Emnet skal kvalifisere til undervisning i geometrirelaterte emner i grunnskolen, med fokus på barnetrinnet. Studenten skal også kjenne til hva som venter eleven av relaterte emner på ungdomstrinnet, og bygge undervisningen på barnetrinnet slik at eleven får et godt grunnlag for videre utvikling i de øvre trinn. Noen hovedpunkter 9

10 1) Geometrisk konstruksjon. Formlikhet og kongruens. Formell begrunnelse/beviser, samt aksiomer i matematikken. 2) Jobbe med forståelse av lengde, omkrets, areal og volumbegrep, blant annet knyttet til måling. 3) Geometriske avbildninger, symmetri og mønster.. Delemne 4: Statistikk og sannsynlighet Mål Kurset skal kvalifisere til undervisning i statistikk og sannsynlighet i grunnskolen, med fokus på barnetrinnet. Studenten skal også kjenne til det som venter eleven av relaterte emner på ungdomstrinnet, og bygge undervisningen på barnetrinnet slik at eleven får et godt grunnlag for videre utvikling i de øvre trinn. Noen hovedpunkter 1) Standardbegreper fra statistikk. 2) Aspekter av grafisk fremstilling og tolkninger av statistisk materiale. 3) Tenkning omkring sannsynlighet, emnets plass i barnetrinnet. Delemne 5: Matematikkdidaktiske emner Mål Matematikkdidaktikken kommer inn i tilknytning til de ulike matematiske emnene, blant annet som konkret teori om læring tilknyttet ulike matematiske emner. Studenten skal kunne vurdere metoder i forhold til kompetansemål i læreplanen, og øve opp evnen til å analysere undervisningsopplegg i forhold til det faglige innholdet i emnene. Generell didaktisk teori og metode kommer i tillegg til de som er spesifikt tilknyttet de øvrige delemnene: Noen hovedpunkter: 1) Hva vil det si å kunne matematikk? 2) Kartlegging. 3) Holdninger. 4. Organisering og arbeidsformer 4.1 Generelt Arbeidsformer i seminartimer vil variere mellom individuelt arbeid, arbeid i plenum og i grupper. Aktiv deltakelse fra studentene i seminartimene er avgjørende for øvelse i forhold til å jobbe med stoffet, øve på muntlig diskusjon og presentasjon av stoffet, både i forhold til lærerrollen og eksamen. Det er aktuelt å jobbe med bruk av IKT i tilknytning til de emner der det er naturlig, med hensiktsmessig programvare for de ulike emnene. Det vil kreves bruk av IKT i forbindelse med obligatoriske innleveringer. Studenten lager en personlig læringsbok underveis i kurset. 4.2 Praksis Dersom praksis er vurdert til ikke bestått, kan studenten ikke gå opp til eksamen. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav 10

11 To individuelle oppgaveinnleveringer ut fra gitte oppgaver som må være godkjent før at studenten kan fremstille seg til eksamen. Innleveringene krever bruk av IKT. 5.2 Eksamen Det er en todelt vurdering, med skriftlig eksamen i høstsemesteret, og muntlig eksamen i vårsemesteret. - Skriftlig individuell eksamen på 6 timer i høstsemesteret der man har lov å ha med personlig læringsbok, kalkulator, passer og linjal. Denne eksamen teller 50% av hele karakteren i emnet. - Muntlig eksamen i vårsemesteret. Studenten får en utdelt oppgave med forberedelsestid. I forberedelsestiden får studenten ha med personlig læringsbok og kalkulator. Deretter gjennomføres muntlig eksaminasjon der en del av eksamen består av å legge fram løsning på utdelt oppgave. Denne eksamen teller 50% av hele karakteren i kurset. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. Ved vurdering av eksamen brukes graderte karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger finner en i Eksamensreglement for Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriene for lærerutdanningen er kunngjort på hjemmesidene til Høgskolen i Tromsø. Ved deleksamener brukes omregningsskalaen som er gitt i 14 i Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Tromsø. 6. Pensum Pensumliste vil foreligge ved studiestart. 11

12 EMNEPLAN FOR PEDAGOGIKK for allmennlærerutdanningen, ALU 30 studiepoeng English name: Pedagogics General Teacher Education Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den 11. juni Innledning Pedagogikk er både en vitenskap og et fag i lærerutdanningen. Det pedagogiske interessefeltet inkluderer fagfelt som idehistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi. Pedagogikk inngår som en sentral yrkesdannende komponent i allmennlærerutdanningen. Fagplanen bygger på rammeplan av 3. april Mål, målgruppe og opptakskrav 2.1 Mål Studiet skal stimulere til faglig og personlig vekst og utvikling samt bidra til yrkesetisk bevissthet slik at den enkelte student blir i stand til: kritisk å kunne analysere lærernes og elevenes arbeid i lys av kulturelle og samfunnsmessige forutsetninger, relevante dokumenter samt ulike teorier knyttet til læring og utvikling å kunne organisere og tilrettelegge læringsvirksomhet slik at den blir utfordrene og utviklende for alle elever uavhengig av evner og sosiale og kulturelle forutsetninger å kunne takle utfordringer, drive utviklingsarbeid og samhandle i et foranderlig faglig, sosialt og kulturelt landskap preget av kompleksitet og mangfold De fem kompetanseområdene (faglig, sosial, didaktisk, yrkesetisk og endring og utviklingskompetanse) inngår i mål / emneområder for studiet. 2.2 Målgruppe Pedagogikk 30 sp er et obligatorisk fag i allmennlærerutdanningen. Det undervises i emnet både første og andre studieår. 2.3 Opptakskrav Opptakskravet er som ved opptak til allmennlærerutdanningen; generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 3 i matematikk. 3. Innhold Innholdet i pedagogikkfaget tar utgangspunkt i de fem kompetanseområdene beskrevet i Rammeplan for Allmennlærerutdanningen: didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, faglig kompetanse, endrings og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse. 1. studieår: Skolens mandat og oppgaver Styringsdokumenter for skolens virksomhet Sosialisering og oppvekstmiljø 12

13 Didaktikk Ulike syn på kunnskap og læring Planlegging, gjennomføring, observasjon, kartlegging og vurdering av undervisning Læreren som klasseleder Barn og unges utvikling og læring Ulike perspektiv på barn og unges utvikling Intellektuell utvikling og læring Sosial og emosjonell utvikling Gruppeprosesser Motivasjon, identitet og selvoppfatning 2. studieår: Lærerollen og læringsmiljø Den profesjonelle læreren Elevrollen Etiske utfordringer, holdninger og verdier Differensiering, vurdering og tilpasset opplæring Inkludering, likeverd, vurdering og tilpasset opplæring Elever med spesielle behov Lærevansker, adferdsvansker og mobbing Ulike former for omsorgssvikt Skolen som lærende organisasjon Utdanningshistorie og idehistorie Skolen som organisasjon Skolens kulturelle mangfold Skole hjem samarbeid Skoleutvikling 4. Organisering og arbeidsformer 4.1 Generelt Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, seminarundervisning, tema og prosjektarbeid, studentfremlegg og selvstudium. Når det gjelder arbeidsformerer legges det stor vekt på studentaktivitet. 4.2 Praksis Dersom praksis er vurdert til ikke bestått, kan studenten ikke gå opp til eksamen. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav. Følgende arbeidskrav må være fullført og godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen: 1.år: Individuell oppgave i didaktikk med obligatorisk veiledning. Oppgaven gjennomføres på studiestedet. Gruppearbeid med fremlegg, knyttet til temaet Barn og unges utvikling og læring. 13

14 2 år: Gruppeoppgave knyttet til temaet lærerollen læringsmiljø. Andre studieår skal alle studenter i tilknytning til sin praksis i høstsemesteret gjennomføre et arbeidskrav innenfor ett av årets studiefag. Arbeidskravet innebærer en mindre gruppevis oppgave i praksis, samt fremføring i gruppe etter praksis. Dersom praksis er vurdert til ikke bestått, kan studenten ikke gå opp til eksamen. Årsplan / semesterplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av studiet. 5.2 Eksamen Samlet karakter i faget gis på grunnlag av to komponenter, som begge teller 50%. - 1.år: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 1 uke. - 2 år: Individuell muntlig eksamen. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det vil bli gitt tilbud om kontinueringseksamen ved karakteren F. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger fremgår av forskrift om eksamener for Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanningen er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. Ved deleksamener benyttes omregningsskala som er gitt i forskriftens Pensum 1 år: Felles obligatorisk pensumsliste. Pensumsliste vil foreligge ved studiestart. 2 år: 50% fellespensum og 50% selvvalgt pensum. Selvvalgt pensum skal hentes fra en ressursliste lagd av faglærer. Selvvalgt pensum skal godkjennes av faglærer. 14

15 EMNEPLAN I NORSK 1, for allmennlærerutdanningen, 30 studiepoeng English name: Norwegian language Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den 11. juni Innledning Denne fagplanen gjelder den obligatoriske studieenheten i norsk i allmennlærerutdanninga, som gir et teoretisk og didaktisk grunnlag for å undervise i norsk i barneskolen og for andre studier i norsk i allmennlærerutdanninga. Fagplanen har seks hovedavsnitt: innledning, mål, innhold, organiserings og arbeidsformer, vurdering og pensumlitteratur. Det andre hovedavsnittet er meget kortfattet, da studiets mål og målområder er detaljert beskrevet i rammeplanen for allmennlærerutdanninga. Når det gjelder siste punkt, vises det til egen pensumliste. 2 Mål, målgruppe og opptakskrav 2.1 Mål Rammeplan for allmennlærerutdanningen fra 3. april 2003 formulerer målene for norskfaget i allmennlærerutdanninga og krav som stilles til norsklærere i dagens grunnskole. Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon. Studentene skal utvikle innsikt i det norskfaglige arbeidet til elevene, og være i stand til å hjelpe dem til å sette seg inn i de faglige emnene og lære av de tekstene en arbeider med i faget. Studiet tar også hensyn til at mange elever har et annet morsmål enn norsk, og dette krever en utvidet kompetanse hos norsklæreren. De fem kompetanseområdene (faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) inngår i mål/emneområder for studiet. 2.2 Målgruppe Norsk 1, 30 sp er et obligatorisk fag i allmennlærerutdanningen. Undervisningen i faget strekker seg over to år. 2.3 Opptakskrav Opptakskravet er som ved opptak til allmennlærerutdanningen; generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 3 i matematikk. 3 Innhold Dette avsnittet inneholder ei opplisting av hovedemnene i faget og viser hvilket tidsrom disse blir gjennomgått i undervisninga. Det første året er særlig innrettet mot de laveste klassetrinnene i barneskolen, mens det i det andre studieåret legges større vekt på høyere klassetrinn. Vær likevel oppmerksom på at de fleste emnene griper inn i hverandre og derfor ikke kan behandles som isolerte enheter. Didaktiske spørsmål og overveielser er gjennomløpende i studiet. 15

16 Muntlig og skriftlig språkutvikling hos barn Talemålsvariasjon og standardmål Barnelitteratur Eventyr, sagn og annet muntlig tradisjonsstoff Bruk av litteratur i skolen didaktiske overveielser Følgende emner er sentrale andre studieår: Leseutvikling og lesestrategier Sakprosa for barn og voksne Multimediale tekster (ord, lyd og bilde) Tekstlingvistikk Videregående skriveopplæring Læreverk og andre læremidler i norskfaget, inkl. IKT og bruk av bibliotek Følgende emner er sentrale både første og andre året: Grunnleggende lese- og skriveopplæring Muntlig norsk Fortellende og sakprega elevtekster analyse, vurdering og rettleiing Grammatikk og grammatikkundervisning 4 Organiserings- og arbeidsformer 4.1 Generelt Norskstudiet byr på ulike former for muntlig og skriftlig arbeid med fagstoffet. Didaktiske og metodiske overveielser er en integrert del av studiet. Studentene skal delta aktivt i planlegging og evaluering av både eget studium og av undervisninga. Noen emner og ferdigheter er mer grunnleggende enn andre, for eksempel muntlig språkbruk, begynneropplæring i lesing, barnelitteratur og sentrale begreper fra språklæra og litteraturteorien. De fleste av disse emnene vil derfor bli introdusert på et tidlig stadium i studiet. Ellers er norskstudiet i sterk grad et tekststudium, dvs. at arbeid med tekster av ulike slag, både analyse av andres og produksjon av egne tekster, vil gå som en rød tråd gjennom studiet. Studentene skal også bli fortrolige med bruk av IKT i studiet og i pedagogisk arbeid. Vi opererer med er vidt tekstbegrep, som omfatter både skriftlige, muntlige, digitale og multimediale tekster. Arbeidsmåten vil veksle mellom forelesninger, seminarer, individuelt arbeid, gruppearbeid og eventuelt tverrfaglig temaarbeid. Seminartimene, som inneholder diskusjon og øvinger i tilknytning til forelesningene, studentframlegg og annen ferdighetstrening, er obligatorisk. I praksisperiodene skal studentene få anledning til å undervise i emner og prøve ut opplegg som er gjennomgått eller forberedt i undervisningen forut for praksis. Det vises for øvrig til egen praksisplan. 4.2 Praksis Dersom praksis er vurdert til ikke bestått, kan studenten ikke gå opp til eksamen. 5 Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav 16

17 Studentene skal ha utført og fått godkjent følgende obligatoriske arbeid før de kan gå opp til eksamen: To individuelle skriftlige tekster om relevante fagtema, en på bokmål (1. studieår) og en på nynorsk (2. studieår) Et muntlig framlegg om et relevant fagtema, individuelt eller parvis (1. studieår); ved felles framlegg må begge bidrag være tilfredsstillende Flere mindre kunnskaps- og ferdighetsprøver, utført på Fronter og/eller i seminartimene Andre studieår skal alle studenter i tilknytning til sin praksis i høstsemesteret gjennomføre et arbeidskrav innenfor enten norsk, pedagogikk eller KRL (gjelder ikke Alu real). Arbeidskravet innebærer en mindre, gruppevis oppgave i praksis, samt en framføring i gruppe etter praksis. Årsplan/semesterplan, pensumliste og andre dokumenter vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av studiet. For å kunne gå opp til eksamen må de obligatoriske arbeidskravene samt praksis være bestått. 5.2 Eksamen Avsluttende vurdering bygger på to eksamensprøver, en skoleeksamen (første året) og en hjemmeeksamen (andre året). Disse skal måle studentenes evne til skriftlig framstilling og til å bruke kunnskapene sine i selvstendig arbeid med faglige og/eller fagdidaktiske problemstillinger. Det gis én karakter i faget. Den endelige karakteren fastsettes på grunnlag av: En individuell skriftlig prøve 1. studieår med utgangspunkt i gjennomgått fagstoff. Varighet: 8 timer. Målform: bokmål. Tillatte hjelpemidler: ordliste og gjeldende læreplan for grunnskolen. En individuell skriftlig prøve 2. studieår med utgangspunkt i hele norskpensumet. Varighet: 5-7 dager. Omfang: inntil 10 maskinskrevne sider inkl. forside og litteraturliste. Målform: nynorsk. Hver av prøvene teller 50 prosent av den endelige karakteren. Ved stryk på en av de to prøvene må bare denne delen tas på nytt. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. Kandidaten får sluttkarakter i faget når alle deler av vurderingsgrunnlaget er vurdert til bestått. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. Ved deleksamener benyttes omregningsskala som er gitt i forskriftens Pensumlitteratur Det vises til egen pensumliste i faget. Pensumlista vil foreligge ved studiestart. 17

18 EMNEPLAN FOR RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK 1 20 studiepoeng Engelsk navn: Religion and ethical education Vedtatt av Avdelingsstyret Innledning Sammen med Rammeplanen 2003 utgjør denne Emnplanen det forpliktende grunnlaget for studenter og faglig tilsatte. Videre er denne emneplanen tilpasset den nye læreplanen i RLE for grunnskolen. Studiet i RLE er en obligatorisk del av 2. studieår, og strekker seg over 2 semestrene. 2. Mål Studenter i RLE skal tilegne seg kunnskap om ulike religioner og livssyn, og bidra til økt respekt, dialog og fredelig sameksistens i et flerkulturelt samfunn. Studentene skal også settes i stand til selvstendig innhenting og kritisk bearbeidelse av RLEfaglig informasjon gjennom blant annet arbeid med primærkilder og feltarbeid i religiøse lokalmiljø. Rammeplanene definerer målområdene i RLE som: - Faglig og didaktisk kunnskap innenfor emnene religioner og livssyn, og etikk og filosofi - Å være lærer i RLE - Samhandling og refleksjon Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselsspill mellom teoretisk kunnskap, didaktisk refleksjon og praksis. 3. Innhold Følgende emner er sentrale i studiet: Kristen tro og livstolkning, herunder konfesjonskunnskap og læstadianisme Kristendommens historie Bibelens tilblivelse, innhold og funksjon som kultur- og troskilde Jødedom Islam Buddhisme Hinduisme Etikk og filosofi Nyere religioner og livssyn Samisk religion Religions- og livssynsdidaktikk Den estetiske dimensjonen, IKT og fokus på det lokale/regionale vil være naturlige elementer i studiet. 18

19 4. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene i faget vil veksle mellom forelesninger, seminargrupper, gruppearbeid, veiledning og selvstudium. Forelesninger har til hensikt å gi oversiktskunnskaper i de forskjellige emnene og på den måten belyse og supplere pensum med henblikk på å oppnå målene som er nevnt i Rammeplan og Fagplan. Seminargruppene vil bestå av omkring 30 studenter og ha som funksjon å gjennom samtale, diskusjon, gruppeframlegg og lignende, følge opp og bearbeide emner tatt opp i storforelesningene og knytte dette fagstoffet til praksis i grunnskolen. Veiledning er viktig for at studentene skal bli faglig stimulert og vurdert som enkeltindivider. Dette kan skje digitalt dersom studenten har særlige grunner for det. Studenter må selv ta initiativ til denne veiledningen. Da forelesning og gruppearbeid kun kan dekke deler av fagets innhold, blir selvstudium en forutsetning for å gjennomføre studiet. Denne arbeidsformen er også viktig for at den enkelte student skal utvikle evne til å lære seg nytt stoff på egenhånd og dermed ta ansvar for egen læring. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav Studentene må ha godkjent følgende obligatoriske elementer for å kunne gå opp til eksamen i RLE 1: - En skriftlig individuell oppgave - En gruppeoppgave - Deltakelse og evt. skriftlige innleveringer knyttet til tverrfaglig seminarer, se fagplan for allmennlærerutdanning. Kriterier for vurderinger av de ulike elementene blir gitt av faglærer. Faglærer kan i spesielle tilfeller gi anledning til å kompensere fravær fra obligatoriske arbeider med avtalt skriftlig eller muntlig dokumentasjon. 5.2 Eksamen Den avsluttende vurderingen består i en 6 timers skoleeksamen. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om studier og eksamener ved Høgskolen i Tromsø. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. Kontinuasjons- og utsatt eksamen tilbys påfølgende semester. 5. Pensumlitteratur Pensum består av ca sider. Pensumliste fås ved henvendelse til ekspedisjonen ved lærerutdanninga. 19

20 Emneplan for Grunnleggende lese- skrive og matematikkopplæring, 10 sp Engelsk navn: Basic literacy and Mathematic Vedtatt av dekan på fullmakt Planen bygger på rammeplan av 3. april Innledning Studieenheten har et omfang på 10 studiepoeng, og bygger på studiene i de obligatoriske fagene matematikk, norsk og pedagogikk i allmennlærerutdanningen. 2. Mål, målgruppe og opptakskrav Studieenheten skal styrke studentenes faglige og didaktiske grunnlag for å gjennomføre grunnleggende lese- og skrive- og matematikkopplæring på småskoletrinnet. 2.1 Mål Målområdene er gitt i Rammeplanen for grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring. Hovedområdene der er; begreper og ordforråd lesing, skriving og matematikk på tvers av fag organisering og samarbeid. De fem kompetanseområdene ( faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) skal inngå i mål / emneområder for studiet. 2.2 Målgruppe Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring er obligatorisk for studenter i allmennlærerutdanningen og er lagt til vårsemesteret andre studieår. 2.3 Opptakskrav Opptakskravet er som ved opptak til allmennlærerutdanningen; generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 3 i matematikk. 3. Innhold Tema 1: Fokus på utvikling av begreper Innholdet i tema 1 er et eksempel på praktisk bruk av teoretiske kunnskap i den grunnleggende opplæringen. Det forutsettes at studentene kjenner teoretikere som Vygotsky, Piaget og Bruner fra fagene norsk, matematikk og pedagogikk. Studenten skal kunne utforme et undervisningsopplegg i begrepslæring som inkluderer mål for opplæringen, innhold, arbeidsmetoder og evaluering. Studentene må kunne begrunne dette i teoretisk tenkning. Innholdet skal være så konkret at studentene kan bruke det i gruppeoppgavene i tema 2 og 3. Tema 2: Fokus på fagene Studentenes læringsmål i begynnende matematikkopplæring Studenten skal: Bli i stand til å planlegge og gjennomføre undervisning i matematikk med fokus på begrepslæring og forståelse. 20

21 Vurdere ulike arbeidsmåter og kunne bruke disse med en planlagt variasjon for å hjelpe elever til å forstå matematikk og trene opp ferdigheter i matematikk. Innhold i begynnende matematikkopplæring består av å utforme en plan for innholdet i matematikkundervisningen på småskoletrinnet. Deretter analysere en del av planen i forhold til relevant teori. På denne måten skal en få fram en balanse mellom ulike uttrykksformer som ferdighetstrening, begrepstrening og språklig forståelse og presisering. I tillegg skal studenten lage konkrete undervisningsopplegg som viser balansen i arbeidsmåtene. Minst ett av oppleggene skal være knyttet til et dataprogram. Studentenes læringsmål i begynnende lese- og skriveopplæring: Studentene skal bli så fortrolig med å analysere, vurdere og ta i bruk ulike typer kartleggingsmateriell slik at de kan dra nytte av denne kunnskapen når de skal planlegge systematiske og varierte opplæringsmåter i lese- og skriveopplæring. I tillegg bli bevisst på hva slags lek som fremmer læring innenfor målområdet Innhold i begynnende lese- og skriveopplæring består av: Å kartlegge og vurdere elevenes lese- og skriveferdigheter, kunne gjøre rede for den leseteoretiske forståelsen som ligger til grunn for utarbeidingen av kartleggingsmateriellet. Å kunne et repertoar av leker og aktiviteter, og kunne begrunne utvalget i relevant teori. Å utarbeide et opplegg i lese- og skriveopplæring der behovet for systematikk, variasjon og tilpasninger er ivaretatt. Tema 3: Fokus på tilpasset opplæring Studentens læringsmål Studenten skal kunne: Gjøre bruk av metoder for løpende observasjon av elevenes faglige utvikling. Differensiere undervisningen ut fra pedagogiske og organisatoriske vurderinger. Vurdere lærerens rolle som samarbeidspartner i foreldresamarbeidet Innhold med fokus på å: Identifisere kritiske moment som kan skape barrierer i utviklingen innenfor lesing, skriving og matematikk. Gjøre bruk av arbeidsformer som fremmer elevenes selvstendighet. Gjøre bruk av strategier som fremmer elevenes innsikt i egen læringsprosess. Identifisere områder for samarbeid, måter å samarbeide på og tilbakemeldingsrutiner sammen med foreldrene om lese-, skrive- og matematikkopplæringen. Tema 4: Flerspråklighet Studentenes læringsmål Studentene skal: Kjenne til de spesielle utfordringene som er knyttet til skolestart for flerspråklige elever og kunne ta hensyn til dette i begynneropplæring. Gjøre rede for kritiske områder for elever som får opplæring på sitt andrespråk (minoritetsspråklige barn, samiskspråklige barn og barn med tegnspråk som førstespråk). 21

22 Innhold som studentene skal kjenne til er: Elevenes rettigheter til undervisning i morsmål, norsk som andrespråk og tospråklig fagopplæring for samisktalende barn og elever fra språklig minoriteter. Kunne ha en kvalifisert mening om hvilket språk begynneropplæring i lesing og skriving bør skje på. Forstå betydningen av et kognitivt/akademisk språk for skolefaglig utvikling. Analysere og vurdere et læremiddel til bruk i andrespråksundervisningen. 4. Organiserings- og arbeidsmåter 4.1 Generelt Studieenheten er tverrfaglig. Hver seksjon har hovedansvar for ulike temaområder. Matematikk- og pedagogikkseksjonen har ansvar for tema 1, norsk- og matematikkseksjonen for tema 2, pedagogikkseksjonen for tema 3 og norskseksjonen for tema 4. Arbeidsmåtene vil variere mellom forelesninger, seminarer, veiledning og skriftlige gruppeoppgaver. 4.2 Praksis Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis ved Universitetet i Tromsø. Praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være godkjent for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være fullført og godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen: Utarbeidelse av en plan for hvordan en kan undervise i matematikk på et avgrenset område. Planen skal gjennomføres i praksisperioden. Utarbeidelse av en kartleggingsoppgave i lese- og skriveopplæring. Planen skal gjennomføres i praksisperioden. Årsplan/ semesterplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av studiet. 5.2 Eksamen En skriftlig individuell eksamen med et omfagn på 3 timer. Studentene må være forberedt på eksaminasjon fra hele pensum. Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Det vil bli gitt tilbud om kontinueringseksamen ved karakteren F. 6. Pensum Pensumliste vil foreligge ved studiestart. 22

23 Plan for praksis i allmennlærerutdanninga Vedtatt av avdelingsstyret 2.juni 2004, endringer godkjent av dekan 6.august 2007 INNHOLD: Innledning 1 Mål for praksisdelen av studiet 1 Mål og innhold for de enkelte studieårene 2 1. studieår 2 2. studieår 2 3. studieår 3 Organisering og arbeidsformer 3 Praksisperiodene 3 Forarbeid til praksisperiodene 4 Gjennomføring av praksis 4 Retningslinjer for praksismøte / praksisbesøk ved praksisskolen 4 Fravær 4 Permisjoner 5 Dokumentasjon/ praksismappe 5 Vurdering 5 Egenvurdering og veiledende vurdering 5 Vurderingskriterier for bestått/ ikke bestått 6 Prosedyre ved ikke bestått praksis 6 Klage 6 Ny praksis 7 Skriftlig avsluttende vurdering av praksisperioden 7 Avsluttende vurdering av praksis 7 Skikkethetsvurdering 7 23

24 Innledning Praksisplanen må sees i sammenheng med praksisdelen av Rammeplan for allmennlærerutdanninga og de enkelte fagplanene som inngår i utdanninga. Praksisopplæringa, i likhet med fagstudiene, bygger på de fem kompetanseområdene Rammeplanen angir som grunnleggende i læreryrket; faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse. Studentene, faglærerne og praksisskolene har sammen ansvar for planlegging, gjennomføring og bearbeiding av praksiserfaringene. Mål for praksisdelen av studiet Praksisdelen av studiet har som mål at studentene skal utvikle sin profesjonskunnskap gjennom å prøve ut og bearbeide egne faglige og didaktiske kunnskaper. Gjennom praksisopplæringa skal studentene få en innføring i læreryrket og gis muligheter til å utvikle egen yrkeskompetanse i tråd med de fem kompetanseområdene: - faglig kompetanse: kjenne innhold, teorier og metoder i de enkelte basisfagene, ha kunnskaper om barn, barndom og pedagogisk arbeid og kunnskaper om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag - didaktisk kompetanse: kunne analysere læreplaner og reflektere over innhold og arbeidsmåter og legge til rette lærings og utviklingsprosesser for alle elever - sosial kompetanse: kunne observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter, kunne samarbeide med elever, kolleger og foreldre/foresatte og kunne være ledere i et lærende fellesskap - endrings- og utviklingskompetanse: kunne vurdere egen og skolens virksomhet, være med på å prege utviklingen i yrket, delta i lokalt utviklingsarbeid og styrke egen kompetanse - yrkesetisk kompetanse: ha innsikt i egne holdninger og de etiske utfordringene i yrket og kunne vurdere læringssituasjonene i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på Disse kompetanseområdene regnes som mål for all praksisopplæring. De danner også grunnlag for de spesifiserte mål som gjelder for hvert enkelt studieår. Målene for de enkelte studieår vil derfor også være identiske med de krav som stilles til studenten for å få bestått praksis. (Se eget pkt. om Vurdering i denne planen.) Mål og innhold for de enkelte studieårene 1. studieår I første praksisperiode blir det lagt vekt på at studentene tilegner seg et reflektert forhold til opplæring og oppdragelse i tillegg til grunnleggende didaktiske ferdigheter. Studentene skal - kunne tilrettelegge lærestoff og arbeidsmåter, inkludert bruk av læremidler - kunne planlegge, lede og vurdere pedagogisk arbeid i tråd med gjeldende læreplaner 24

25 - ha kunnskap om skolens mål og grunnleggende verdier for opplæring og oppdragelse - ha kjennskap til og kunne bruke ulike arbeids- og vurderingsformer tilpasset ulike opplæringssituasjoner - vise kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter i forhold til elever, foreldre, medstudenter, øvingslærer og andre voksne i skolen - vise evne til å reflektere, både i forhold til eget og medstudenters arbeid - kunne ta til seg og nyttiggjøre seg veiledning - vise forståelse og respekt for taushetsplikten Den første uka i praksisperioden bør studentene få anledning til observasjon, og til det å erfare den sosiale forskjellen det ligger i det å være lærer sammenlignet med å være student. Studentene og øvingslærer kan i fellesskap bli enige om eventuelt å bruke mindre tid til observasjon. Etter hvert skal studentene selv få erfaring med å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg i elevgrupper av forskjellig størrelse. 2. studieår Andre studieår forventes det at studentene videreutvikler læring og erfaring fra 1. studieårs praksis. Dette innebærer at studentene i tillegg til de krav som stilles 1. studieår skal - kunne tilrettelegge lærestoff og arbeidsmåter i forhold til enkeltelevers bakgrunn, forutsetninger og utviklingsmuligheter - vise oppfinnsomhet og kreativitet i undervisninga og kunne veilede elever gjennom en aktiv tilnærming til lærestoffet, bearbeiding og problemløsning - kunne tilrettelegge tverrfaglig temaorganisert undervisning og prosjektarbeid - vise interesse og engasjement i lærerarbeidet og kunne legge opp undervisning som stimulerer og setter i gang læring - være en klar og tydelig leder for elevene, og vise lærerautoritet i situasjoner som krever pedagogisk skjønn - kunne analysere og løse konflikter - kunne skape gode omsorgs- og læringssituasjoner for enkeltelever og grupper av elever - ha kjennskap til skolen som organisasjon I praksis andre studieår skal studentene i løpet av få dager kunne overta ansvaret for planlegging og gjennomføring av undervisningen. En helhetlig og tverrfaglig tenkning rundt dette arbeidet skal vektlegges. Likeledes skal en finne måter å gjennomføre en differensiert undervisning og tilpasset opplæring på. 3.studieår I 3.studieår blir studentene utfordret på alle fem kompetanseområdene, hovedvekten vil imidlertid ligge på faglig kompetanse sammen med endrings- og utviklingskompetanse. I tillegg til de krav som stilles i 1. og 2. studieår skal studentene - vise kunnskaper i forhold til mål og virkemidler knyttet til fag - kunne se fagene i forhold til yrkes og samfunnsliv - ha kompetanse og vilje til å mestre endring og fornyelse av lærerrollen og medvirke til faglig og pedagogisk utviklingsarbeid - være bevisst på hvordan institusjonelle rammefaktorer virker inn på lærerens planlegging og elevenes læring og utvikling - vise evne og vilje til aktiv deltakelse i aktuelle pedagogiske debatter i kollegiet/ praksisgruppa 25

26 Studentene skal i tredje studieår så snart som mulig overta ansvaret for planlegging og undervisning. Selvstendighet og evne til å vurdere praksiserfaringer i et didaktisk og yrkesetisk perspektiv vektlegges. Organisering og arbeidsformer Praksisopplæringen er en obligatorisk del av utdanningen, og omfatter 18 uker veiledet praksis de tre første studieårene. Gjennomføringen av praksis skjer ved grunnskoler som høgskolen har en samarbeidsavtale med. Rektor/inspektør ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av øvingsopplæringen, mens øvingslærer har ansvaret for selve gjennomføringen. I tredje studieår kan studentene ha en to ukers selvvalgt praksis ved andre pedagogiske institusjoner som for eksempel barnehage, skolefritidsordning, musikk- og kulturskole, videregående opplæring eller voksenopplæring. Denne delen av praksis legges til de to siste ukene av den obligatoriske praksisperioden dette studieåret, og det forutsettes at studenten har gjennomført grunnskolepraksisen på en tilfredsstillende måte. Også denne praksisen skal være veiledet. I fjerde studieår skal studentene ha en to ukers obligatorisk praksisperiode, og praksis her kan organiseres litt ulikt for de forskjellige studiefagene. Skoleovertakelse og utprøving av faglige og tverrfaglige prosjekter kan være aktuelle organiseringsformer dette studieåret. Praksisperiodene 1.studieår: Praksisen legges fortrinnsvis på 4. 7.trinn i grunnskolen, og utgjør til sammen 6 uker. 2. studieår: Praksisen legges fortrinnsvis på 1. 3.trinn i grunnskolen. Hvis praksis likevel gjennomføres på 4. 7.trinn, må deler av praksis legges til 1. 3.trinn i forbindelse med oppgaver innenfor GLSM faget. Samlet praksis skal utgjøre 6 uker. 3. studieår: Praksisen dette studieåret er også en allmennpraksis, men det tilstrebes at studentene får deler av praksisen innenfor sine fagvalg. Praksisen legges fortrinnsvis på ungdomstrinnet, men enkelte fagvalg tilsier praksis på barnetrinnet. Samlet praksis skal utgjøre 6 uker. 4. studieår: Samlet praksis skal utgjøre 2 uker. Dersom skoleovertakelse gjennomføres, utgjør planlegging en uke og selve skoleovertakelsen en uke. Forarbeid til praksisperiodene Minst to uker før hver praksisperiode arrangeres det på høgskolen et formøte for studenter, faglærere og øvingslærere. Målsettingen med et slikt møte er å knytte fag og praksisfelt nærmere sammen, samt å begynne planleggingen for det som skal skje i praksisperioden. Praksiskonsulent og studieleder er ansvarlig for innkalling og organisering av formøtet. Ved samlingsbasert utdanning vil informasjon om praksis gis til studentene på samling eller via Fronter i forkant av praksis. Øvingslærere vil få tilsendt nødvendig informasjon. Gjennomføring av praksis Øvingslærer skal i praksisperioden til vanlig gi studentene 20 timers øvingsopplæring i uken i gjennomsnitt. Studentene skal ha 1 veiledningstime per 2 undervisningstimer. Ellers skal 26

27 studentene delta i de oppgavene som øvingslærer har i grunnskolen. I veiledningstimene deltar samtlige studenter i praksisgruppa, mens det er opp til øvingslærer å vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig at hele gruppa deltar samtidig i undervisningen. Dette avhenger av organisering og fysiske rammebetingelser. I forkant av undervisningen leverer studenten et veiledningsdokument til øvingslæreren, og dette dokumentet danner grunnlaget for den veiledningen som blir gitt. Dersom det ikke foreligger en særskilt praksisorganisering, skal hver praksisgruppe i løpet av praksisperioden minimum ha et praksismøte på praksisskolen med en av faglærerne. Retningslinjer for praksismøte /praksisbesøk ved praksisskolen - faglærer skal i god tid avtale tid for praksismøte med studentgruppe og øvingslærer - rektor bør (via øvingslærer) være kjent med at faglærer fra høgskolen kommer på praksisbesøk - senest dagen før et praksisbesøk skal praksisgruppa ha levert veiledningsdokument (situasjon, mål, lærestoff, læreprosess og vurdering) til faglærer - faglærer er til stede i minimum 1-2 skoletimer der studenter har ansvar for undervisningen - faglærer deltar i veiledning etter gjennomført undervisning sammen med studentgruppe og øvingslærer Fravær: Egenmelding kan brukes for inntil tre kalenderdager regnet fra første hele fraværsdag. Ved sykdom utover tre dager skal det fremlegges sykemelding fra lege. Denne leveres øvingslærer innen 48 timer fra første sykemeldingsdag, og følger siden vurderingsrapporten til praksisadministrasjonen. Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, og dette er uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 % må en ta igjen den delen av praksis som overstiger denne prosenten. Studenter som i løpet av praksisperioden opparbeider seg et udokumentert fravær på mer enn 10 % må avslutte praksisen. Dersom studenten blir sykemeldt over lengre tid, plikter studenten å gi praksiskonsulenten beskjed om friskmelding. På grunnlag av friskmeldingen vil det bli avtalt når studenten kan fullføre sin praksis (fortrinnsvis hos samme øvingslærer og ved samme praksisskole). Ved en eventuell alternativ praksis i tredje studieår, regnes fraværet atskilt for de to periodene. Permisjoner: Velferdspermisjoner inntil 2 dager kan innvilges på den enkelte praksisskole. Trenger studenten permisjon utover dette, må permisjonssøknad leveres praksisadministrasjonen i god tid i forveien. Det er viktig å merke seg at permisjoner vil bli regnet med under samlet fravær. Ved lengre permisjoner (utover 10 % av samlet praksis) vil påbegynt praksis regnes som et tellende forsøk. Dokumentasjon / praksismappe Praksisperioden skal dokumenteres i en individuell, skriftlig praksismappe. Praksismappen skal være en dokumentasjon på studentens egen læring i praksis, og skal inneholde følgende: - forventningslogg (1.studieår) - egne utviklingsmål for neste praksisperiode (2. og 3.studieår) - vurderingsrapport fra siste praksisperiode (2. og 3.studieår) 27

28 Studenten har ansvaret for praksismappen, og at den blir lagt frem for øvingslærer ved oppstart på ny praksisperiode. Praksisevaluering: Studenten er forpliktet til å fylle ut og levere inn avdelingens vurderingsskjema av praksis innen avtalt tidsfrist. Ikke innlevert skjema medfører at praksis ikke kan godkjennes. Taushetsplikt: Studenten er underlagt lovbestemt taushetsplikt som gjelder for grunnskolen. Før hver praksisperiode er det rektor/inspektør ved praksisskolen sitt ansvar å påse at taushetserklæring blir undertegnet av studenten. I skriftlige arbeider hvor studentene bruker erfaringer fra praksisfeltet, kreves det person- og stedsanonymitet. Vurdering Egenvurdering og veiledende vurdering Midtveis og i siste uke av praksisperioden, leverer studenten en skriftlig egenvurdering til øvingslærer. Denne danner grunnlaget for individuelle samtaler mellom øvingslærer og student. Hvis en student i tredje studieår på grunn av alternativ praksis kun skal ha fire uker grunnskolepraksis, skal midtveisvurderingen gis etter to uker. Etter endt praksis får studentene en skriftlig vurderingsrapport. Dersom det ser ut til at studenten kan få vansker med å bestå praksis, skal også midtveisevalueringen være skriftlig. Denne sendes praksisadministrasjonen, som igjen innkaller til et møte mellom student, øvingslærer, faglærer, studieleder og praksiskonsulent (se Prosedyre ved ikke bestått praksis) Dersom en student i siste del av praksisperioden viser en svært negativ utvikling, kan studenten få ikke bestått i praksis, til tross for at det ikke foreligger en skriftlig midtveisvurdering. Vurderingskriterier for bestått/ikke bestått Målene for hvert studieår danner grunnlaget for vurderingen, som gis ut fra følgende kriterier: Bestått Ikke bestått Har innenfor alle de 5 kompetanseområdene (faglig, didaktisk, sosial, endring- og utvikling, yrkesetisk) demonstrert et kunnskaps-/ferdighetsnivå som tilfredsstiller det som kreves for å kunne praktisere som lærer. Har et kunnskaps-/ferdighetsnivå på minst ett av de 5 kompetanseområdene (faglig, didaktisk, sosial, endring- og utvikling, yrkesetisk), som ligger under det som kreves for å kunne praktisere som lærer. Prosedyre ved ikke bestått praksis Studenter som i løpet av praksisperioden opparbeider seg et udokumentert fravær på mer enn 10 % må avslutte praksisen. Praksisperioden vil i så tilfelle bli regnet som et tellende forsøk. Øvingslærer gir skriftlig beskjed til Avdeling for lærerutdanning. Ved mulighet for ikke bestått i praksis gjennomføres følgende: 1. Øvingslærer skriver midtveisvurdering, jf. retningslinjer for vurdering. 2. Praksiskonsulent i samarbeid med studieleder innkaller til møte der student, øvingslærer, studieleder, faglærer og praksiskonsulent deltar, for drøfting og avklaring av midtveisvurderinga. Også andre involverte parter kan innkalles til 28

29 møtet. Praksiskonsulent har ansvar for å føre referat fra møtet. I referatet må det komme klart fram hva som må forbedres for at studenten skal få karakteren bestått. Ved ikke bestått i praksis må øvingslærer skrive en sluttvurderingsrapport, som på en avklarende og begrunnende måte redegjør for det vurderingsstandpunktet øvingslærer, i samråd med studieleder, er kommet fram til. Sluttvurderingsrapporten skal følge retningslinjer for vurdering. Sluttvurderingsrapporten må umiddelbart, og senest en uke etter praksis, sendes Avdeling for lærerutdanning. Studieleder har ansvar for videre oppfølging. Klage Ikke bestått praksis kan bare påklages med grunnlag i formelle feil. Klage over formelle feil rettes til Avdeling for lærerutdanning. Klagefristen er 3 uker fra studenten har mottatt praksisvurdering, eller er/burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Høgskolestyrets klagenemnd er klageinstans, jf. Forskrift om eksamener ved Høgskolen i Tromsø. Der klagenemnda finner at det foreligger formelle feil som har hatt innvirkning på studentens prestasjon eller bedømmelse av denne, oppheves sensurvedtaket. Etter reglene i lov om universiteter og høgskoler 51, 2.ledd, må praksisperioden tas på ny ved en annen praksisskole. Avdeling for lærerutdanning avgjør om ny praksisperiode kan legges på et alternativt tidspunkt i årsplanen. Ny praksis En student som har fått karakteren ikke bestått praksis, kan gjøre 1 ett nytt forsøk på å oppnå bestått karakter. Dersom studenten da ikke får bestått, må studenten slutte på utdanningen. Studenten skal gjøres skriftlig oppmerksom på dette før andre forsøk i praksis påbegynnes, jf. Forskrift om eksamener ved Høgskolen i Tromsø. Ny praksisperiode gjennomføres når ordinær praksis gjennomføres påfølgende studieår. Studenter som har fått karakteren ikke bestått kan ikke fremstille seg til eventuelt avsluttende eksamen gjeldende studieår. Studieleder i samarbeid med praksiskonsulent innkaller studenten til møte der ny praksisperiode og det videre studieforløp avklares. Det skal føres referat fra møtet. Skriftlig avsluttende vurdering av praksisperioden For hver praksisperiode skal studentene vurderes etter karakteren bestått / ikke bestått. Studenten vurderes ut fra de mål som er satt for praksis i hvert studieår. For å få karakteren bestått, må studenten ha tilfredsstilt alle de krav som gjelder for studieåret, og som igjen representerer de fem kompetanseområdene. Øvingslærer fastsetter karakter. Vurderingsrapporten sendes til høgskolen innen en uke etter avsluttet praksis, og ved endt praksis skal studenten få en kopi av denne hos øvingslærer. Studenten må ha bestått praksis i studieåret for å kunne gå videre i praksisopplæringen. Hvis en student har fått karakteren ikke bestått i praksis, får studenten kun 1 ett nytt forsøk på å oppnå bestått karakter. Ny praksisperiode gjennomføres når ordinær praksis gjennomføres påfølgende studieår. Avsluttende vurdering av praksis Endelig praksiskarakter, etter skalaen bestått / ikke bestått, gis etter tredje studieår. Vurdering av praksis i fjerde studieår inngår i det enkelte fag, og er avhengig av hvilken organiseringsform som er valgt. 29

30 Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. Alle parter som har med praksisfeltet å gjøre har ansvar for å melde fra til høgskolens skikkethetsnemnd, hvis det foreligger tvil om studentens skikkethet for læreryrket. (se Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt ) 30

31 FAGVALG: EMNEPLAN FOR MATEMATIKK 2 for ungdomstrinnet, 30 studiepoeng English name: Mathematic 2 Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den , endra i avdelingsstyret Innleiing I matematikk 2 får ein lære meir om funksjonar, statistikk og sannsynlighet. Ein del av studie går også på didaktikk knytt til ungdomstrinnet. Det er tilpassa lærarar som vil undervise på ungdomstrinnet. 2. Mål og opptakskrav 2.1 Mål Målet er å auke forståinga av fagområda funksjonslære, statistikk og sannsynlighet. I tillegg er det ein didaktisk del knytt til undervisning av funksjonar, sannsynlighet og statistikk på ungdomstrinnet. De fem kompetanseområdane ( faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) skal inngå i mål / emneområdar for studiet. 2.2 Opptakskrav og målgruppe Målgruppe: Både vidareutdanning og 3-4 års studentar ved allmennlærarutdanninga Opptakskrav: Matematikk 1 eller tilsvarande. 3. Innhald Delemne 1: Kalkulus (Funksjonslære) Det vert lagt vekt på å vise korleis funksjonar inngår i løysinga av praktiske problem, derivasjon, integrasjon, grenseverdi, kontinuitet. Problemløysing, matematiske modellar og IKT vert også viktig. Delemne 2 : Statistikk, sannsynlighet og didaktikk Statistikk var i utgangspunktet læra om korleis ein stat kunne innhente opplysningar om fødslar, dødsfall og talet på innbyggjarar. Ein viktig del av dette var korleis ein skulle presentere desse opplysningane. No omfattar statistikk også metodar for korleis ein kan hente ut informasjon utan å telle alle. I den samanheng vert sannsynlighetsrekning sentralt. I fagdidaktikken vil teori knytt til forståing og undervisning i funksjonslære, statistikk og sannsynlighet stå sentralt. 4. Organisering og arbeidsformer 4.1 organisering Studietilbodet er samlingsbasert over eit heilt studieår med mellom 7-9 samlingar. Delemne 1 vert undervist første semester med avsluttande eksamen. Delemne 2 vert undervist i andre semester med avsluttande eksamen. Undervisninga vil veksle mellom forelesning, arbeid med oppgåver og presentasjonar frå studentane. 4.2 Praksis 31

32 Praksis skal gjennomførast i samsvar med eigne planar for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærarutdanning. Praksis, samt før- og etterarbeid knytt til denne, må være godkjent for at studentar kan gå opp til avsluttande eksamen. For studentar som tek studiet som vidareutdanning gjeld ikkje kravet om praksis. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav Følgjande obligatoriske arbeidskrav må være fullført og godkjent før man kan framstille seg eksamen. Ei innlevering i deleemne 1, og to innleveringar i delemne 2 er obligatoriske. Innleveringa i delemne 1 leverast individuelt, medan den eine av dei to innleveringane i delemne 2 leverast individuelt, og den andre leverast gruppevis. 5.2 Eksamen Eksamen består av to delar : Skriftleg individuell eksamen på 6 timar i delemne 1, eksamen i desember/ januar. Munnleg individuell eksamen i delemne 2, eksamen i mai/juni. Munnleg eksamen tel 50 % og skriftleg eksamen tel 50%. Under både munnleg og skriftleg eksamen er alle trykte og skrive hjelpemiddel tillete. Dersom studenten ikkje består ein av delane er det tilstrekkelig å ta den delen på nytt. Karakter i faget får ein først når begge delane er bestått. Ved vurdering av eksamen brukar ein graderte karakterar etter ein skala med seks trinn frå A til E for bestått, og F for ikkje bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysningar finn ein i Forskrift om studier og eksamen for Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ skildring av vurderingskriteria for lærarutdanninga er kunngjort på heimesidene til Høgskolen i Tromsø. 6. Pensum Pensumliste er under utarbeiding og vil foreligge ved studiestart. 32

33 EMNEPLAN FOR MATEMATIKK 3, 30 studiepoeng English name: Mathematic 3 Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Vedtatt i avdelingsstyret , endra i avdelingsstyret Innleiing I matematikk 3 får ein lære meir om geometri, algebra og tallære. Ein del av studie går også på didaktikk knytt til ungdomstrinnet. Det er tilpassa lærarar som vil undervise på ungdomstrinnet. 2. Mål og målgruppe 2.1 Mål Målet er å auke forståinga av fagområda tal, geometri med vektorrekning og matriser og algebra. I tillegg er det ein didaktisk del knytt til undervisning av tal, algebra og geometri på ungdomstrinnet. De fem kompetanseområdane ( faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) skal inngå i mål / emneområdar for studiet. 2.2 Opptakskrav og målgruppe Målgruppe: Både vidareutdanning og 3-4 års studentar ved allmennlærarutdanninga. Opptakskrav: Matematikk 1 eller tilsvarande. 3. Innhald Delemne 1 : Geometri med vektorrekning og matriser Det blir det fokusert på problemløysing. Det er naturleg å ta utgangspunkt i den historiske utviklinga i deler av emnet. Studentane skal også bruke verktøyprogrammet Cabri i dette emnet. For dei fleste vil mykje være nytt så ein vesentleg del av dette delemnet går på utvikling av eigen forståing og mindre på didaktikk. Delemne 2 : Talteori og didaktikk I talteorien vil den historiske utviklinga være eit naturleg utgangspunkt. Viktige emne vil være kvadratsetningane, figurtal, følger og rekker, primtal og delelighet. I didaktikken vil teori knytt til undervisning og forståing av emna tal, algebra og geometri stå sentralt. 4. Arbeids- og undervisningsformer 4.1 Generelt Studietilbodet er samlingsbasert over eit heilt studieår med mellom 7-9 samlingar. Delemne 1 vert undervist første semester med avsluttande eksamen. Delemne 2 vert undervist i andre semester med avsluttande eksamen. Undervisninga vil veksle mellom forelesning, arbeid med oppgåver og presentasjonar frå studentane. 4.2 Praksis 33

34 Praksis skal gjennomførast i samsvar med eigne planar for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærarutdanning. Praksis, samt før- og etterarbeid knytt til denne, må være godkjent for at studentar kan gå opp til avsluttande eksamen. For studentar som tek studiet som vidareutdanning gjeld ikkje kravet om praksis. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav Følgjande obligatoriske arbeidskrav må være fullført og godkjent før man kan framstille seg eksamen. Ei innlevering i deleemne 1, og to innleveringar i delemne 2 er obligatoriske. Innleveringa i delemne 1 leverast individuelt, medan den eine av dei to innleveringane i delemne 2 leverast individuelt, og den andre leverast gruppevis. 5.2 Eksamen Eksamen består av to delar : Munnleg gruppeeksamen med individuell vurdering i delemne 1, eksamen desember/januar. Skriftlig eksamen på 6 timar i delemne 2, eksamen i mai/juni. Munnleg eksamen tel 50% og skriftleg eksamen tel 50%. Under både munnlegg og skriftleg eksamen er alle trykte og skrive hjelpemiddel tillete. Dersom studenten ikkje består ein av delane er det tilstrekkelig å ta den delen på nytt. Karakter i faget får ein først når begge delane er bestått. Ved vurdering av eksamen brukar ein graderte karakterar etter ein skala med seks trinn frå A til E for bestått, og F for ikkje bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysningar finn ein i Forskrift om studier og eksamen for Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ skildring av vurderingskriteria for lærarutdanninga er kunngjort på heimesidene til Høgskolen i Tromsø. 6. Pensum Pensumliste foreligger ved studiestart. 34

35 EMNEPLAN FOR MATEMATIKKDIDAKTIKK FOR BARNE- OG MELLOMTRINNET, 15 studiepoeng English name: Mathematicdidactic, Primary School Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den Innleiing Studietilbodet i Matematikkdidaktikk for barne- og mellomtrinnet er samlingsbasert. Matematikkdidaktikk for barne- og mellomtrinnet er eit emne som tek grundig for seg den første innlæringa i matematikk, særleg med fokus på tal, talrekning og geometri. Grunnlaget for faget er det same som dei nye læreplanane og nasjonale prøver bygger på. Det vert særleg lagt vekt på undervisning med forståing og bevisst variasjon. 2. Mål og målgruppe 2.1 Mål Målet er å vidareutvikle kompetansen i undervisning i matematikk slik at undervisninga er meir fokusert på det som er sentralt i faget og slik at ein klarer å variere undervisninga på ein bevisst måte. De fem kompetanseområdane ( faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse)inngår i mål / emneområdar for studiet. 2.2 Målgruppe og opptakskrav Målgruppe er lærarar som undervisar i barne og mellomtrinnet. For allmennlærarstudentar kan dette studietilbodet tas som fagval såframt man tar Matematikkdidaktikk for mellom- og ungdomstrinnet samtidig. Opptakskrav: Generell studiekompetanse eller tilsvarande realkompetanse. 3. Innhald For å fungere godt som matematikklærar er det i følge rapporten Kompetencer og matematiklæring (Mogens Niss m.fl.) ein føresetnad at ein har kompetanse til å gjennomføre fokusert og bevisst variert undervisning, der ein framhever dei bærande ideane i eit emne tilpassa målgruppa (Undervisningskompetanse) analysere, vurdere og iverksette læreplanar (Læreplankompetanse) sjå matematikken i praktiske samanhengar slik at ein kan samarbeide med andre fag i prosjekt og samtidig få matematikkfagleg utbytte (Samarbeidskompetanse) observere og fortolke læring og utvikling (Elevutviklingskompetanse) bruke ulike vurderingsformer undervegs og til slutt, samt kommunisere dette til eleven for å hjelpe utviklinga vidare (Evalueringskompetanse) sette seg inn i ny didaktisk forsking og bruke denne til å gjennomføre eigne undervisningsforsøk og vurdere resultata av desse (Sjølvutviklingskompetanse) Som grunnlag for alt dette ligg læraren sin eigen matematikk-kompetanse. Studiet vil fokusere på undervisningskompetanse, læreplankompetanse og samarbeidskompetanse 35

36 Særleg vil undervisningskompetansen blir vektlagt. Innanfor undervisningskompetansen skal ein vise evne til bevisst språkbruk og kjennskap til språket sin betydning i matematikkundervisninga og ein skal vise evne til å kunne legge opp undervisninga tilpassa ulike uttrykksformer. Ein skal også kunne legge opp til ein strukturert mangfoldighet. Med dette er meint at ein skal kunne gjere bruk av ein mangfoldighet av aktivitetar (aktivitet, ferdighetstrening, fokus på forståing, utforsking etc) samtidig som det kjem i ein gjennomtenkt rekkefølge både den enkelte dag, i det enkelte emne og med hensyn til heile matematikken sitt mål. 4. Arbeidsformer 4.1 Generelt Ny teori vert introdusert på forelesningar. Elles baserer arbeidsformene seg på arbeid i små grupper, og for kvar kompetanse arbeider ein med oppgåver. I løpet av kurset skal ein ha vore gjennom følgjande arbeid i grupper : 1. Undervisning i praksis med fokus på henholdsvis ferdighetstrening, utforskande matematikk, aktiv matematikk og matematikk med fokus på forståing (Undervisningskompetanse) 2. Analyse av læreplanen (Læreplankompetanse) 3. Vurdering av matematikklæringa i eit prosjekt som er gjennomført på ein skule (enten ved observasjon eller ved intervju etterpå) (Samarbeidskompetanse) Det skal lagast rapportar som dekker punkta over, og desse rapportane utgjer ei arbeidsmappe. 4.2 Praksis Praksis skal gjennomførast i samsvar med eigne planar for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærarutdanning. Praksis, samt før- og etterarbeid knytt til denne, må være godkjent for at studentar kan gå opp til avsluttande eksamen. For studentar som tek studiet som vidareutdanning gjeld ikkje kravet om praksis. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav For å få gå opp til eksamen må arbeidsmappa med 3 rapportar være godkjent, se punkt 4.1. Årsplan/ semesterplan vil presisere innhald og omfang av de obligatoriske delane av studiet. 5.2 Eksamen Munnleg eksamen i gruppe med individuell karakter. Utgangspunktet er mappa som skal vise utviklinga av kompetansen som matematikklærar, deretter går ein vidare til resten av pensum. Ved vurdering av eksamen brukar ein graderte karakterar etter ein skala med seks trinn frå A til E for bestått, og F for ikkje bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysningar finn ein i forskrift om eksamen for Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ skildring av vurderingskriteria for lærarutdanninga er kunngjort på heimesidene til Høgskolen i Tromsø. Ved deleksamenar nyttar ein omregningsskalaen som er gitt i forskriftens Pensumliste Pensumliste vil foreligge ved studiestart. 36

37 EMNEPLAN FOR MATEMATIKKDIDAKTIKK FOR MELLOM- OG UNGDOMSTRINNET, 15 studiepoeng English name: Mathematicdidactic Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den Innleiing Studietilbodet Matematikkdidaktikk for mellom- og ungdomstrinnet er samlingsbasert. Matematikkdidaktikk for mellom- og ungdomstrinnet er eit emne der ein går gjennom sentrale tema innanfor matematikk og ser på korleis desse kan undervisast. Særleg er det viktig å sjå på forholdet mellom regel-læring og forståing innanfor geometri, algebra, statistikk og sannsynlighetsrekning. Ein del av studiet kjem til å utfordre studentane sin eigen forståing av matematikk. Grunnlaget for kurset er det same som dei nye læreplanane og nasjonale prøver bygger på, og eleven sine utvikling av kompetanse i matematikk vil stå sentralt. 2. Mål og målgruppe 2.1 Mål Ei sentral målsetning er å vidareutvikle kompetansen i undervisning i matematikk slik at undervisninga er meir fokusert på det som er viktig, og slik at ein klarer å variere undervisninga på ein bevisst måte. Ei anna sentral målsetning er å arbeide med eigen forståing av matematiske emne som grunnlag for eigen undervisning. De fem kompetanseområdane ( faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) skal inngå i mål / emneområdar for studiet. 2.2 Målgruppe og opptakskrav Målgruppe er lærarar som undervisar i barne og mellomtrinnet. For allmennlærarstudentar kan dette studietilbodet tas som fagval såframt man tar Matematikkdidaktikk for barnemellomtrinnet samtidig. Opptakskrav: Matematikk 1 eller tilsvarande. 3. Innhald For å fungere godt som matematikklærar er det i følge rapporten Kompetencer og matematiklæring (Mogens Niss m.fl.) ein føresetnad at ein har kompetanse til å gjennomføre fokusert og bevisst variert undervisning, der ein framhever dei bærande ideane i eit emne tilpassa målgruppa (Undervisningskompetanse) analysere, vurdere og iverksette læreplanar (Læreplankompetanse) sjå matematikken i praktiske samanhengar slik at ein kan samarbeide med andre fag i prosjekt og samtidig få matematikkfagleg utbytte (Samarbeidskompetanse) observere og fortolke læring og utvikling (Elevutviklingskompetanse) bruke ulike vurderingsformer undervegs og til slutt, samt kommunisere dette til eleven for å hjelpe utviklinga vidare (Evalueringskompetanse) sette seg inn i ny didaktisk forsking og bruke denne til å gjennomføre eigne undervisningsforsøk og vurdere resultata av desse (Sjølvutviklingskompetanse) Som grunnlag for alt dette ligg læraren sin eigen matematikk-kompetanse. Studiet vil fokusere på undervisningskompetanse, elevutviklingskompetanse, evalueringskompetanse og sjølvutviklingskompetanse. Vi kjem også inn på åtte kompetanseområder innan matematikk som til saman utgjer eleven 37

38 sin matematiske kompetanse. Desse er tankegangs-, problembehandlings-, modellerings-, resonnements-, representasjons-, symbol og formalisme-, kommunikasjons-, og hjelpemiddelkompetanse. 4. Arbeidsformer 4.1 Generelt Ny teori vert introdusert på forelesningar. Elles baserer arbeidsformene seg på arbeid i små grupper. I løpet av kurset skal ein ha vore gjennom følgjande arbeid i grupper : 1. Undervisning i praksis med fokus på henholdsvis ferdighetstrening, utforskande matematikk, aktiv matematikk og matematikk med fokus på forståing (Undervisningskompetanse) 2. Prøve ut ulike vurderingsformer på kvarandre eller på elevar (Evalueringskompetanse) 3. Bruke ny didaktisk forsking til å utvikle, gjennomføre og vurdere eit undervisningsopplegg i matematikk (Sjølvutviklingskompetanse) Det skal lagast rapportar som dekker punkta over, og desse rapportane utgjer ei arbeidsmappe. Rapportane skal leverast individuelt. Ein del av arbeidet vert i responsgrupper slik at ein rettleier kvarandre. 4.2 Praksis Praksis skal gjennomførast i samsvar med eigne planar for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærarutdanning. Praksis, samt før- og etterarbeid knytt til denne, må være bestått for at studentar kan gå opp til avsluttande eksamen. For studentar som tek studiet som vidareutdanning gjeld ikkje kravet om praksis. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav For å få gå opp til eksamen må arbeidsmappa, med 3 rapportar være godkjent (se punkt 4.1). Årsplan/ semesterplan vil presisere innhald og omfang av de obligatoriske delane av studiet. 5.2 Eksamen Munnleg individuell eksamen. Utgangspunktet er mappa som skal vise utviklinga av kompetansen som matematikklærar, deretter går ein vidare til resten av pensum. Ved vurdering av eksamen brukar ein graderte karakterar etter ein skala med seks trinn frå A til E for bestått, og F for ikkje bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysningar finn ein i forskrift om eksamen for Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ skildring av vurderingskriteria for lærarutdanninga er kunngjort på heimesidene til Høgskolen i Tromsø. Ved deleksamenar nyttar ein omregningsskalaen som er gitt i forskriftens Pensum Pensumliste vil foreligge ved semesterstart. 38

39 EMNEPLAN I NATURFAG 1 for barnetrinnet, allmennlærerutdanningen, 30 studiepoeng English name: Natural sciences Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den 01. juni 2005 Justert ved dekan 20. juni Innledning Naturfag 1 skal gi et faglig og didaktisk grunnlag for å undervise i naturfag i grunnskolen. Innholdet er særlig rettet mot undervisning på barnetrinnet. Sammen med Naturfag 2 vil studiet gi et godt grunnlag for å undervise naturfag i hele grunnskolen. 2. Mål, målgruppe og opptakskrav 2.1 Mål Studiet tar sikte på at studentene skal Tilegne seg faglige kunnskaper innenfor naturvitenskap som grunnlag for å arbeide med naturfag i grunnskolen. Studiet legger særlig vekt på nordnorske og arktiske forhold. Beherske naturvitenskapelige arbeidsmåter og metoder for å kunne gjøre undersøkelser i felt og laboratorium. Tilegne seg kunnskaper om barn og ungdoms forståelse av og holdninger til naturfag som grunnlag for å drive god undervisning rettet mot begge kjønn. Kunne tilpasse lærestoff, arbeidsmåter og organisasjonsformer slik at naturfaget blir et opplevelsesfag for alle elever også elever med spesielle forutsetninger. Utvikle økt respekt for og tilhørighet med liv, natur og nærmiljø og økt medansvar for å ta vare på naturressursene. De fem kompetanseområdene (faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) skal inngå i mål / emneområder for studiet. 2.2 Målgruppe Målgruppen for studiet er studenter som er - eller vil bli - lærere i grunnskolen. Studiet kan tas som en del av den fireårige lærerutdanningen eller som videreutdanning. 2.3 Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. 3. Innhold Studiet inneholder 5 hovedemner: 2. Didaktikk 3. Biologi 4. Kjemi 5. Fysikk 6. Geofag Didaktikk Didaktiske problemstillinger tas opp både som eget emne og sammen med det faglige innholdet i hovedemnene. Under arbeidet med fagemnene vektlegges en praktisk tilnærming til fagstoffet med observasjoner, undersøkelser og forsøk. Naturfag som vitenskapsfag og skolefag. Kunnskapsbegrepet og læring i naturfag. 39

40 Naturfagundervisning basert på opplevelser og aktiviteter. Læremidler i naturfag og læremiddelanalyse. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i naturfag. Sikkerhet, lover og forskrifter i forbindelse med naturfagundervisning. Etiske problemstillinger knyttet naturfag, spesielt til helsespørsmål og naturforvaltning. Biologi Menneskekroppens bygning og funksjon; sanseorganer, fordøyelse, skjelett, ledd og muskler, menneskets utvikling fra befruktning til voksen, pubertet, hvordan sykdommer oppstår, indre og ytre forsvar mot sykdommer og helsemessige effekter av kosthold og rusmidler. Mangfold i naturen; kunnskap om et utvalg av sentrale planter og dyr i Nord-Norge, økologi, livssyklus og tradisjonell bruk. Kunnskap om utvalgte biotoper og økosystemer (nærmiljø, ferskvann, skog), fenologi (årstidsendringer), biotiske og abiotiske faktorer. Praktiske aktiviteter i felt og på laboratorium: planlegging og organisering av aktiviteter, innsamlingsteknikker, artsbestemmelse, prepareringsteknikker og presentasjoner av resultater. Kjemi Kjemiske begreper og forståelsen av disse; for eksempel grunnstoff, molekyl, ion, isotop, kjemisk forbindelse. Kunnskap om det periodiske system, kjemiske reaksjoner, kjemiske bindinger Næringsmidler og organisk kjemi. Forklare sentrale egenskaper ved gasser, væsker og fast stoff ved hjelp partikkelmodellen Kjemi i hverdagen. Sikkerhet i forbindelse med laboratoriearbeid. Fysikk Enkel innføring i sammenhengen mellom krefter og bevegelse. Underliggende prinsipper for tekniske konstruksjoner som f. eks. likevekt og tyngdepunkt. Planlegging og utførelse av tekniske konstruksjoner. Egenskaper hos væsker og gasser, spesielt vann og luft. Værobservasjoner. Svingninger og bølger. Lys og lyd. Enkel magnetisme. Nordlys som fysisk fenomen. Nordlys i kulturell sammenheng, bla. i samisk tradisjon. Stjernehimmelen. Solsystemet. Planetbevegelse Stjernehimmelen i kulturell sammenheng, bla. i samisk tradisjon Simulering på datamaskin som verktøy i fysikk og astronomi. Geofag Jordklodens dannelse og prosesser i jordskorpa. Vanlige mineraler og bergarter. 4. Organisering og arbeidsformer 4.1 Generelt Studiet består av teoretisk og praktisk undervisning i klasserommet samt feltarbeid. Undervisningsformene vil være varierte med veksling mellom lærerstyrte aktiviteter og mer åpne problemstillinger. Studentene vil arbeide med teori og med praktiske oppgaver som 40

41 observasjon i felt, innsamling, undersøkelser og eksperimenter i laboratoriet. Det blir lagt stor vekt på bearbeiding og presentasjon av data fra praktiske øvelser, og her vil regneark være et sentralt hjelpemiddel. Presentasjonen av resultatene gis gjerne i form av klare og ryddige tabeller og grafiske framstillinger. Ofte vil presentasjonen ha form av en rapport som i hovedsak skal følge Standardkrav til skriftlige fagtekster gitt ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning. IKT vil også bli brukt i kommunikasjonen mellom studenter og lærere, i arbeid med spesielle dataprogram knyttet til enkelte tema i undervisningen og i arbeid med innhenting av informasjon via internett. Deler av det praktiske og teoretiske lærestoffet må studentene tilegne seg på egen hånd. 4.2 Praksis Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, kan ikke være ikke bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. For studenter som tar studiet som videreutdanning gjelder ikke kravet om praksis. 4.3 Årsoppgave Årsoppgaven består i at studenten velger et faglig tema fra årsplanen og ut fra dette utarbeider og gjennomfører et undervisningsopplegg som dekker temaet (eventuelt deler av dette) for medstudentene. Arbeidet med oppgaven må skje i nært samarbeid med faglærer. Frister for valg av tema, veiledning etc. gis i årsplanen. Oppgaven skal resultere i 3 delprodukter: Gjennomføring av undervisningsopplegget for medstudentene. Dokumentasjon som inneholder en skriftlig framstilling av undervisningsopplegget med nødvendig bakgrunnsstoff/referanser og didaktiske refleksjoner. Oppgavedisposisjonen må være levert inn for godkjenning og veiledning seinest 5 uker før undervisningsopplegget skal gjennomføres, og innen 1. desember. Årsoppgaven vil normalt være individuell. Frist for innlevering av den skriftlige delen er 1 uke før undervisningsopplegget skal gjennomføres. Årsoppgaven inngår som en del av vurderingen i studiet. Årsoppgaven vurderes etter en gradert karakterskala slik som beskrevet under pkt Vurdering 5.1 Obligatoriske elementer Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studenten kan framstille seg til avsluttende eksamen: Feltkurs med tilhørende rapport. Feltkurset er av ca en ukers varighet ved semesterstart. Praktiske øvinger med rapporter Årsoppgave, godkjent oppgavedisposisjon og obligatorisk veiledning (se punkt 4.3) Rapporter fra feltkurs og praktiske øvinger vurderes til godkjent/ikke godkjent. Rapportene skal leveres til angitte frister. Årsplan/semesterplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av studiet. Ved fravær fra obligatoriske feltkurs/ekskursjon som ikke kan gjennomføres på egen hånd, vil det bli gitt alternative oppgaver. 41

42 5.2 Eksamen Endelig vurdering er todelt: Årsoppgaven, skriftlig produkt og undervisningsopplegg (se pkt. 4.3) En individuell skriftlig eksamen av fire timers varighet. Den endelige karakteren fremkommer ved en vekting hvor årsoppgaven utgjør 50 % og skriftlig eksamen 50 %. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. Ved deleksamener benyttes omregningsskala som er gitt i forskriftens Pensum Pensumliste fås ved studiestart. 42

43 EMNEPLAN I NATURFAG 2 for ungdomstrinnet, allmennlærerutdanningen, 30 studiepoeng English name: Natural sciences 2 Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den 01. juni 2005 Justert ved dekan 20. juni Innledning Natur- og miljøfag 2 skal gi et faglig og didaktisk grunnlag for å undervise i naturfag i grunnskolen. Innholdet er særlig rettet mot undervisning på ungdomstrinnet. Sammen med Naturfag 1 vil studiet gi et godt grunnlag for å undervise naturfag i hele grunnskolen. 2. Mål, målgruppe og opptakskrav 2.1 Mål Studiet tar sikte på at studentene skal Tilegne seg faglige kunnskaper i naturvitenskap som grunnlag for arbeid med naturfag i grunnskolen. Et nordnorsk og arktisk perspektiv vil bli vektlagt. Skaffe seg et faglig grunnlag for å utvikle undervisningsopplegg med utgangspunkt i naturen i Nord-Norge. Skaffe seg innsikt i naturfag som skolefag og vitenskapsfag, forståelse for faget som basis for arbeid i felt og laboratorium samt skaffe seg erfaring med forsøks- og utviklingsarbeid i naturfag. Tilegne seg kunnskaper om barn og ungdoms naturfagforståelse som grunnlag for å gjøre naturfaget til et spennende og virkelighetsnært fag på ungdomstrinnet. Kunne tilpasse lærestoff, arbeidsmåter og organisasjonsformer slik at naturfaget blir et opplevelsesfag for alle elever også elever med spesielle forutsetninger. Få innsikt i naturvitenskapelig forskning som foregår i Nord-Norge. Få innsikt i teknologiens betydning i skole og samfunn. Få erfaring med datateknologi i naturfagundervisning. Utvikle økt respekt for og tilhørighet med liv, natur og nærmiljø og økt medansvar for å ta vare på naturressursene. De fem kompetanseområdene (faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse)inngår i mål / emneområder for studiet. 2.2 Målgruppe og opptakskrav Målgruppen for studiet er studenter som er - eller vil bli - lærere i grunnskolen. Studiet kan tas som en del av den fireårige lærerutdanningen eller som videreutdanning. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. 3. Innhold Studiet inneholder 5 hovedområder: 1. Didaktikk. 2. Biologi. 3. Kjemi. 4. Fysikk. 5. Geofag. Didaktikk Naturvitenskapenes egenart og naturvitenskapelige arbeids- og tenkemåter. 43

44 Tema- og prosjektarbeid i naturfagundervisning. Praktisk naturfagundervisning i felt og laboratorium, lover og forskrifter for sikkerhet i undervisningen. Læremidler i naturfag på ungdomstrinnet. Jenter og gutters holdning til og interesse for naturfag. Etiske problemstillinger knyttet til naturfaget, spesielt i tilknytning til helsespørsmål og naturforvaltning. Biologi Biologisk utvikling og grunnleggende mekanismer for evolusjonen. Oppbygging av og funksjon til virus, bakterier, plante- og dyreceller. Cellebiologi og genetikk med celledeling, genetisk variasjon, DNA og gener. Menneskekroppens bygning og funksjon; nervesystemet, transport og regulering, hormoner, forplantning, fosterutvikling, prevensjon og kjønnssykdommer. Muligheter og konsekvenser knyttet til moderne genteknologi. Økologiske prosesser fotosyntese, celleånding, nedbryting. Flora og fauna i utvalgte biotoper og økosystem relatert til Nord-Norge og arktis (hav, strand, kulturlandskap og fjell). Metodikk for feltarbeid og ekskursjoner i de utvalgte biotoper og økosystem. Kjemi Grunnstoffer og oppbygning av periodesystemet. Syre- og basebegrepet; klassifisere sure og basiske stoffer, organiske og uorganiske syrer, syrers betydning i miljøsammenheng. ph- begrepet og ph-målinger. Kjemiske reaksjoner og kjemisk likevekt, oksidasjon og reduksjon. Kjemi i hverdagen. Sikkerhet i forbindelse med laboratoriearbeid. Fysikk Elektrisitet og energi. Begreper knyttet til enkle strømkretser. Elektromagnetisme. Overføring av elektrisk energi. Bygging og programmering av enkle roboter. Datalogging. Hvordan datamaskinen kan brukes som måleinstrument. Regneark som hjelpemiddel i analyse av eksperimentelle data. Grunnleggende begreper innenfor radioaktivitet og kjernefysikk. Måling av radioaktivitet. Radioaktivitet og miljø. Atmosfæreforskning i Nord-Norge. Eksperimenter med ballong- og bakkebaserte instrumenter. Geofag Olje og gass. Sammenhenger mellom vegetasjon, jordsmonn, jordarter, bergarter og klima. Kvartærgeologi i Nord-Norge. Vær og værfenomener. Klimavariasjoner og klimautvikling. 4. Arbeids- og undervisningsformer 4.1 Generelt 44

45 Undervisningsformene vil være varierte med veksling mellom lærerstyrte og studentstyrte aktiviteter. Studentene vil arbeide med lærestoff og oppgaver som medfører observasjoner i felt, innsamling, undersøkelser, eksperimentering og bearbeiding av data. Studentene skal bli kjent med datamaskinen som hjelpemiddel i naturfaglig arbeid og i naturfagundervisning. Datateknologi vil bli brukt i forbindelse med målinger, programmering av roboter, dataanalyse, arbeid med spesielle undervisningsprogram, innhenting av informasjon fra internett og i kommunikasjon mellom studenter og lærere. Deler av det praktiske og teoretiske lærestoffet må studentene tilegne seg på egen hånd. 4.2 Praksis Praksis gjennomføres etter de generelle regler for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning, og må være bestått før studenten kan gå opp til muntlig eksamen. For studenter som tar studiet som videreutdanning gjelder ikke kravet om praksis. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske elementer Studiet inneholder følgende obligatoriske elementer Feltkurs i kystlandskap med inntil fem dagers varighet. Feltkurset legges utenfor Tromsø. Feltkurs i fysikk ved Andøya rakettskytefelt. Praktiske øvinger (praktisk laboratoriearbeid) med rapporter. Det skal skrives feltrapport fra de 2 feltkursene. Rapportene fra feltkursene inngår som en del av vurderingen i studiet. De to rapportene skal, i tillegg til en grundig faglig og metodisk beskrivelse av hva som er gjort, inneholde en didaktisk vurdering av det gjennomførte arbeidet relatert til aktuelle klassetrinn. Utkast av rapportene skal leveres til angitte frister. Årsplan/ semesterplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av studiet. 5.2 Eksamen Endelig vurdering er todelt: Rapporter fra 2 feltkurs settes i mappe og blir vurdert samlet (se punkt 5.1). En individuell muntlig eksamen hvor kandidatene kan prøves i spørsmål knyttet til teori, praktisk arbeid og feltarbeid. Den endelige karakteren fremkommer ved en vekting hvor rapporter fra feltkurs utgjør 50 % og muntlig eksamen 50 %. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om studier og eksamener ved Høgskolen i Tromsø. 6. Pensum Pensumliste foreligger ved studiestart. 45

46 Drama 1, 30 studiepoeng Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 English name: Drama 1 Godkjent i Avdelingsstyret Revisjoner godkjent av dekan på fullmakt Innledning Drama er et estetisk kommunikasjonsfag og har sin forankring både i teaterkunst og pedagogikk. Drama 1 har et omfang på 30 studiepoeng og er organisert i tre moduler à 10 studiepoeng. 2. Mål og målgruppe 2.1 Mål for studiet Mål for studiet er å gi studentene forståelse for dramafaglig arbeid i skole, barnehage og i det frivillige kulturlivet, og å utvikle deres kompetanse til å kunne igangsette og lede slikt arbeid. Studiet er bygget opp rundt rammeplanens målområder: - Faglig og fagdidaktisk kunnskap - Å være lærer i drama - Samhandling og refleksjon Målområdene vil med ulik vektlegging og i ulik grad knyttes til studiets tre moduler. Rammeplanen gir målene for faget, og må derfor leses i sammenheng med denne fagplanen. 2.2 Målgruppe og opptakskrav Studiet er et valgtilbud rettet mot studenter i høgskolens lærerutdanninger: - Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag - Førskolelærerutdanningen - Allmennlærerutdanningen. Drama 1 kan også tas som valgområde innenfor andre utdanninger, som videreutdanning eller som en selvstendig enhet. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Studenter i lærerutdanningene prioriteres ved opptak. 3. Innhold og oppbygging Studiet organiseres i tre moduler som bygger på hverandre. Årsplan i Drama 1 vil gi nærmere presiseringer av innhold og organisering av de enkelte moduler. Modul 1: Grunnleggende dramafaglig innsikt og forståelse, 10 sp Modul 2: Teaterarbeid, 10 sp Modul 3: Dramapedagogisk arbeid med barn og ungdom, 10 sp 3.1 Modul 1: Grunnleggende dramafaglig innsikt og forståelse - Grunnelementene i drama - Grunnleggende dramaturgi - Dramafagets uttrykksmidler; kropp og stemme - Lek og improvisasjon - Enkel spillforståelse - Enkle dramatiseringer - Grunnleggende fagdidaktisk forståelse; dramafagets egenart og plass i planverket 46

47 3.2 Modul 2: Teaterarbeid - Teaterhistorie fra antikken og fram til vår tid - Grunnleggende skuespillerteknikk - Enkel teaterteknikk; som lys, lyd, kostyme og scenografi - Teaterproduksjon; fra idé til forestilling - Fagdidaktiske refleksjoner i forhold til teaterarbeid med barn 3.3 Modul 3: Dramapedagogisk arbeid i skole og barnehage - Dramapedagogisk historie og teori - Dramapedagogiske metoder - Dramapedagogiske opplegg - Fagdidaktiske refleksjoner i forhold til planlegging og gjennomføring av dramapedagogiske opplegg 4. Arbeids- og undervisningsformer 4.1. Generelt Studiet går over to semester og kan organiseres samlingsbasert eller med ukentlig undervisning. På studiesamlingene vil det være varierte arbeidsformer, som forelesninger, teaterbesøk, demonstrasjoner, ulike typer utprøvinger og verkstedsarbeid, individuelt og i grupper. Det fagdidaktiske perspektivet integreres i alle hovedområder. Teorien vil delvis bli dekket gjennom forelesninger, men selvstudium og kollokviearbeid utgjør en vesentlig del av studiet. Studiet er i stor grad prosessorientert og basert på kollektive arbeidsformer. Det forutsettes derfor aktiv deltakelse i undervisningen, og det er krav om obligatorisk tilstedeværelse ved medstudenters presentasjoner. IKT- relaterte verktøy inngår i studiet. 4.2 Praksis Studenter i lærerutdanningene skal gjennomføre praksis i henhold til egne planer for praksis ved Avdeling for lærerutdanning. Praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være bestått for at studenter på lærerutdanningene kan få avlegge den siste eksamen i studiet Utenlandsopphold Kortere studieopphold i utlandet kan gjennomføres under forutsetning av godkjenning av det faglige innhold. 4.4 Andre arbeidsformer. Studenter på lærerutdanningene må delta i utdanningens tverrfaglige tema- og prosjektarbeid, der drama har en funksjon både som regi- og støttefag. Tverrfaglig prosjektarbeid kommer i tillegg til de ordinære samlinger. 5. Vurdering og vurderingsformer 5.1 Obligatoriske arbeidskrav Obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen i den enkelte modul: Godkjent deltakelse i: Modul 1: Gruppeframvisning av dramatiseringsoppgave, både som aktør og tilskuer. Modul 2: Gruppepresentasjon av teaterhistoriske spill, både som aktør og tilskuer 47

48 Modul 3: Parvis gjennomføring av dramapedagogisk opplegg, og deltakelse i medstudenters opplegg. Fravær fra obligatorisk undervisning kan ikke overstige 20 %, men faglærer kan i spesielle tilfeller gi enkeltstudenter anledning til å erstatte obligatoriske tema og aktiviteter med avtalt skriftlig, muntlig eller annen form for dokumentasjon. For studenter i lærerutdanningene må følgende krav være godkjent før studenten får framstille seg til avsluttende eksamen i Drama 1: - Deltakelse i tverrfaglig tema- og prosjektarbeid i den lærerutdanningen studiet inngår i. - Praksis med tilhørende for- og etterarbeid 5.2 Eksamen Eksamen i drama består av tre deler som til sammen utgjør endelig karakter i Drama 1. Eksamen avholdes på slutten av eller etter at den enkelte modul er gjennomført, og årsplan gir nærmere beskrivelse av eksamenskrav og frister knytta til den enkelte modul. Modul 1: Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Eksamen vurderes med gradert karakter. Modul 2: Gruppevis framføring av teaterproduksjon, med etterfølgende muntlig gruppeeksaminering. Gruppen vurderes med én felles gradert karakter. Eksamen kan i spesielle tilfeller avlegges individuelt. Modul 3: Individuell muntlig eksamen i dramapedagogisk teori og metode. Eksamen vurderes med gradert karakter. Eksamen i de tre deles vektes likt. Alle eksamensdeler må være bestått for å få en endelig sluttkarakter. Ved stryk i en av delene må kandidaten avlegge ny eksamen i den delen som ikke er bestått. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det vil bli gitt tilbud om kontinueringseksamen ved karakteren F. Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. 6. Pensum Pensum omfatter totalt ca 1000 sider, hvorav 800 sider er obligatorisk pensum og 200 sider er selvvalgt. Pensumliste for selvvalgt pensum utarbeides i samarbeid med faglærere. 48

49 Drama 2, 30 sp Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 English name: Drama 2 Vedtatt i Avdelingsstyret Revisjon godkjent på dekanfullmakt Innledning Drama er et estetisk kommunikasjonsfag og har sin forankring både i teaterkunst og pedagogikk. Drama 2 har et særlig fokus på teaterarbeid for og med barn. Studiet vil gi kompetanse til å lede drama- og teaterfaglig arbeid med barn og ungdom, innenfor barnehage, ulike skoleslag og i kulturlivet for øvrig. Utvikling av studentens egen spillkompetanse er også vektlagt i studiet. 2. Mål og målgruppe 2.1 Mål for studiet Studenten skal gjennom studiet: Videreutvikle sin forståelse for og kompetanse til å kunne igangsette og lede teaterfaglig arbeid, i skole, barnehage og i det frivillige kulturlivet. Videreutvikle sin innsikt, uttrykksevne og spillkompetanse gjennom å eksperimentere med og utforske dramatiske virkemidler og ulike spillestiler. Utvikle ferdigheter i å uttrykke seg ekspressivt gjennom bruk av kropp og stemme. Utvikle praktisk og teoretisk innsikt i de forskjellige sidene ved en teaterproduksjon. Videreutvikle sin innsikt i og kjennskap til teatrets historie, teori og teknikk. 2.2 Målgruppe og opptakskrav Studiet er primært et fagtilbud i Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, men kan også tas som videreutdanning. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Opptak på Drama 2 forutsetter at studenten enten har bestått Drama 1 tidligere, eller tar Drama 1 og 2 samtidig. Studenter i Faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag blir prioritert ved opptak. 3. Innhold og oppbygging Studiet er bygget opp rundt målområdene: Teaterarbeid Drama- og teaterpedagogisk arbeid med barn og ungdom Fagteori integreres i målområdene og skal gi fordypning med sikte på analytisk og kritisk tenkning i forhold til studiets innhold. Årsplanen vil gi nærmere presiseringer av innhold og organisering. 3.1 Teaterarbeid Drama 2 har hovedvekt på målområdet teaterarbeid. Studiet fokuserer på eksperimenterende, utforskende og fordypende utprøving, samt refleksjon knyttet til praktisk, kunstnerisk, didaktisk og teoretisk arbeid. I studiet er det flere teaterproduksjoner der studentene tilegner seg erfaring med å bygge opp og utvikle dramatisk fiksjon og spillsituasjoner. En av produksjonene er lagt til første semester. Fokus er fysiske og visuelle uttrykk. I målområdet inngår: 49

50 Monologarbeid. Fysisk teater, bevegelse og dans. Improvisasjon og teatersport. Materielle former, eksempelvis masker og dukker. Integrerte uttrykksformer. Skuespillerteknikk og karakterarbeid Instruktørens arbeid. Innføring i ulike teaterpedagogers fag- og metodesyn. Dramaturgi/estetikk. Forhold mellom form og innhold. Enkel teaterteknikk; som lys, lyd, kostyme og scenografi. Teaterhistorie; innføringer i barneteatrets historie og i nordnorsk teaterhistorie. Sentrale trekk ved utviklingen av skuespillerkunsten. Skuespillanalyse; forholdet mellom form og innhold. Vurdering av teater for barn, teaterkritikk. 3.2 Drama- og teaterpedagogisk arbeid med barn og unge Det drama- og teaterpedagogiske målområdet vil bli arbeidet med både teoretisk og ved praktiske utprøvinger, og vil bli vektlagt i begge eksamenskomponentene. Et dramapedagogisk opplegg skal utarbeides og utprøves på medstudenter og barn/ungdom. Dette opplegget tilknyttes det forestillingsarbeidet som utgjør den kunstneriske eksamen i studiet. I målområdet inngår: Dramafagets egenart og læringspotensial. Fagdidaktikk knyttet til teater med barn. Barns estetiske utvikling i relasjon til dramafaglige spørsmål. Forholdet mellom lek, drama og teater. Forholdet mellom prosess og produkt i en teaterproduksjon med barn og unge som aktører. Instruktørens arbeid og rolle i teater med barn. Dramapedagogisk opplegg i tilknytning til teaterforestilling. Teater i pedagogiske sammenhenger, som for eksempel TIU, forumteater og livsteater. Drama, teater og tilpasset opplæring. 4. Arbeids- og undervisningsformer 4.1 Generelt Studiet går over to semester og kan organiseres samlingsbasert eller med ukentlig undervisning. I studiet vil det være varierte arbeidsformer, som forelesninger, demonstrasjoner, ulike typer utprøvinger og verkstedsarbeid, forestillingsarbeid og skriftlige oppgaver. Arbeidet foregår både individuelt og i grupper. Teorien vil delvis bli dekket gjennom forelesninger, men selvstudium og kollokviearbeid utgjør en vesentlig del av studiet. Det fagdidaktiske perspektivet integreres i alle hovedområder. Det kunstfaglige studiet er i stor grad prosessorientert og basert på kollektive arbeidsformer. Det forutsettes aktiv deltakelse på studiesamlingene og det er krav om obligatorisk tilstedeværelse ved medstudenters gruppepresentasjoner og seminarinnlegg. IKT-relaterte verktøy inngår i studiet. 4.2 Studietur I løpet av studiet legges det opp til en studietur med fokus på teater for barn. 50

51 4.3 Utenlandsopphold Kortere studieopphold i utlandet kan etter avtale inngå i utdanningen. 4.4 Praksis Studenter i Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag skal gjennomføre praksis i henhold til utdanningens praksisplan. Praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være bestått for at studenter på lærerutdanningene kan få avlegge eksamen i studiet. Det er ikke krav om praksis for studenter som tar studiet som en selvstendig enhet, men det er praksiselementer i studiet i form av å spille teater for barn, og å gjennomføre dramapedagogiske opplegg i tilknytning til dette. 4.5 Andre arbeidsformer. Studenter på lærerutdanningene må delta i utdanningens tverrfaglige tema- og prosjektarbeid, der drama har en funksjon både som regi- og støttefag. Tverrfaglig prosjektarbeid kommer i tillegg til de ordinære samlinger. 5. Vurdering 5.1. Obligatoriske arbeidskrav Obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i Drama 2, er: Deltakelse i teaterproduksjon med vekt på fysiske/visuelle uttrykk. Muntlig seminarinnlegg om en teaterregissør sin teori og metode. Skriftlig teateranmeldelse. Refleksjonslogg for minst tre teaterforestillinger som studenten har sett i løpet av studiet. Planlegging og gjennomføring av en teaterforestilling for barn eller unge. Forestillingen skal spilles en gang for medstudenter og faglærer, og minst to ganger for et barne- eller ungdomspublikum. Planlegging, gjennomføring og rapportering av et dramapedagogisk arbeid i tilknytning til teaterforestillingene. Deltakelse ved medstudentenes gruppepresentasjoner og seminarinnlegg. For studenter i lærerutdanningene må følgende krav være godkjent før studenten får framstille seg til avsluttende eksamen i Drama 2: - Deltakelse i tverrfaglig tema- og prosjektarbeid i den lærerutdanningen studiet inngår i. - Praksis med tilhørende for- og etterarbeid. 5.2 Eksamen Eksamen i Drama 2 består av to deler. 1. Individuell skriftlig hjemmeeksamen: Studenten skriver ved slutten av første semester en didaktisk oppgave. Oppgaven skrives ut fra en problemstilling som er blitt utarbeidet av studenten og som er godkjent av faglærer. Problemstillingen skal ta utgangspunkt i det obligatoriske seminarinnlegget. 2. Kunstnerisk gruppeeksamen. Gruppeframvisning av obligatorisk teaterforestilling som er blitt produsert i løpet av studiet. Skriftlig rapport av det dramapedagogiske opplegget. Muntlig gruppeeksaminasjon. Eksamen vurderes med individuell karakter, der de to deler vektes likt. Begge eksamensdeler må være bestått for å få en endelig sluttkarakter. Ved stryk i en av delene må kandidaten avlegge ny prøve i den delen som ikke er bestått. Den kunstneriske delen kan gjennomføres individuelt. 51

52 Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det vil bli gitt tilbud om kontinueringseksamen ved karakteren F. Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. 6. Pensum Pensum består av en obligatorisk og en selvvalgt del. Liste over obligatorisk pensum vil foreligge ved studiestart. Pensumliste for selvvalgt pensum utarbeides i samarbeid med faglærere 52

53 Emneplan for Engelsk 1 barnetrinnet 30 studiepoeng Engelsk navn: English 1 Vedtatt i Avdelingsstyret Innledning Engelsk 1 er et fagvalg innrettet først og fremst mot undervisning på grunnskolens barnetrinn, som også kan tas som videreutdanning. Studiet gir 30 studiepoeng. I tillegg til normal undervisning kommer en to ukers studietur til England. 2. Mål og målgruppe 2.1 Mål for studiet Gjennom et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon skal studentene tilegne seg en rekke kunnskaper, ferdigheter og holdninger: Faglig kunnskap og ferdigheter Studentene skal kunne bruke engelsk språk sikkert og funksjonelt både muntlig og skriftlig kunne gjøre greie for den grunnleggende oppbygginga av det engelske språket kjenne til grunnleggende teori om språktilegnelse kjenne til noen utvalgte emner innen engelskspråklig litteratur, herunder barnelitteratur kjenne til noen utvalgte temaer innenfor kultur og samfunnsliv i engelskspråklige land Fagdidaktikk: Å være lærer i engelsk Studentene skal kunne planlegge å gjennomføre opplæring i engelsk etter intensjonene i læreplanen for grunnskolen kunne integrere digitale verktøy i undervisningen kunne utvikle elevenes evne til å bruke engelsk for å kommunisere kunne gi elevene kjennskap til engelskspråklig barnekultur og -litteratur Samhandling og refleksjon Studentene skal kunne analysere og vurdere egen læring se egen læring i sammenheng med elevenes læring i faget kunne plassere engelskfaget i tverrfaglige sammenhenger De fem kompetanseområdene (faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) danner en naturlig basis for studiet. 2.2 Målgruppe og opptakskrav Engelsk 1 omfatter de første 30 studiepoeng som forbereder til undervisning i engelsk i grunnskolens trinn. Opptakskav: Generell studiekompetanse eller realkompetanse. 3. Studiets innhold, oppbygging og sammensetning Studiet omfatter disiplinene språklære, litteratur, samfunnsstudier og fagdidaktikk. I avsnittet om mål for studiet beskrives innholdet mer detaljert. For alle disiplinene gjelder det at, utvikling av god språkkompetanse er viktig og dette får derfor en stor plass i hele studiet. Så 53

54 langt det er mulig er undervisningen tematisert slik at de forskjellige disiplinene integreres når det er naturlig. Det vil foreligge detaljert semesterplan og pensumliste ved studiestart. 4. Arbeids- og undervisningsformer 4.1 Arbeidsformer Studentene vil møte et bredt spekter av undervisnings- og læringsformer. Kommunikasjonsspråket i undervisningen vil være engelsk. Det legges vekt på at studentene får erfaring med arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen. Studentene får arbeide med bruk av forskjellige medier som kan fremme språklæring. Didaktiske og metodiske vurderinger er en integrert del av studiet. 4.2 Praksis Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling For lærerutdanning. Praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være godkjent for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. For studenter som tar studiet som videreutdanning gjelder ikke kravet om praksis. 4.3 Ekskursjoner Et studieopphold i et engelsktalende land er av stor betydning for studiet av engelsk, ikke minst for praktiske språktilegnelse og kulturkunnskap. I engelskstudiet inngår det derfor hvert år en to ukers tur til Det norske studiesenteret i Storbritannia ved University of York. Statens Lånekasse gir ekstralån til reiseutgifter, og universitetet kan bidra med tilskudd til studieavgift. Ekskursjonen er obligatorisk, men det blir anledning til å søke fagansvarlig om fritak. 5. Vurdering og vurderingsformer 5.1 Obligatoriske elementer Gjennom hele studiet skal studentene produsere ulike typer arbeid. Semesterplanen vil gi nærmere retningslinjer for disse arbeidene når det gjelder frister og lengde. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen: Skriftlige innleveringer (3-5) En skriftlig prøve Ekskursjon Årsplan/ semesterplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av studiet. 5.2 Eksamen Hjemmeeksamen (7 sider). Dette skal være en individuell oppgave der kandidatene fordyper seg i et emne fra samfunnsstudier og/eller litteratur. Eksamensoppgaven skal følge Avdeling for lærerutdannings standardkrav til skriftlige fagtekster. Vekting: 30% av eksamensresultatet. Skriftlig individuell skoleeksamen i språk ( 4 timers eksamenstid). Det er ikke tillatt å bruke hjelpemidler. Vekting: 40% av eksamensresultatet. 54

55 Muntlig eksamen i gruppe med individuell vurdering. Kandidatene må drøfte emner fra pensum i litteratur, samfunnsstudier og fagdidaktikk. Her vil også kandidatenes evne til god og flytende språkbruk samt kommunikativ kompetanse i engelsk bli vurdert. Vekting: 30% av eksamensresultatet. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karkater. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om eksamen fra Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. Ved deleksamener benyttes omregningsskala som er gitt i forskriftens Pensum Pensumliste vil foreligge ved studiestart. 55

56 Emneplan for Engelsk 1 for ungdomstrinnet 30 studiepoeng Engelsk navn: English 1, Primary School Vedtatt i Avdelingsstyre Innledning Engelsk 1 for ungdomstrinnet er et fagvalg som også kan tas som videreutdanning. Studiet gir 30 studiepoeng. I tillegg til normal undervisning kommer en to ukers studietur til England. 2. Mål og målgruppe 2.1 Mål for studiet Gjennom et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon skal studentene tilegne seg en rekke kunnskaper, ferdigheter og holdninger: Faglig kunnskap og ferdigheter Studentene skal kunne bruke engelsk språk sikkert og funksjonelt både muntlig og skriftlig kunne gjøre greie for den grunnleggende oppbygginga av det engelske språket kjenne til grunnleggende teori om språktilegnelse kjenne til noen utvalgte emner innen engelskspråklig litteratur, herunder ungdomslitteratur kjenne til noen utvalgte temaer innenfor kultur- og samfunnsliv i engelskspråklige land Fagdidaktikk: Å være lærer i engelsk Studentene skal kunne planlegge og gjennomføre opplæring i engelsk etter intensjonene i læreplanen for grunnskolen kunne integrere digitale verktøy i undervisningen kunne utvikle elevenes språklæringskompetanse kunne gi elevene kjennskap til engelskspråklig samfunnsliv og litteratur Samhandling og refleksjon Studentene skal kunne analysere og vurdere egen læring se egen læring i sammenheng med elevenes læring i faget De fem kompetanseområdene (faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) danner en naturlig basis for studiet. 2.2 Målgruppe og opptakskrav Engelsk 1 for ungdomstrinnet omfatter de første 30 studiepoeng som forbereder til undervisning i engelsk i grunnskolens trinn. Opptakskav: Generell studiekompetanse eller realkompetanse. 3. Studiets innhold, oppbygging og sammensetning Studiet omfatter disiplinene språklære, litteratur, samfunnsstudier og fagdidaktikk. I avsnittet om mål for studiet beskrives innholdet mer detaljert. For alle disiplinene gjelder det at, utvikling av god språkkompetanse er viktig og dette får derfor en stor plass i hele studiet. Så langt det er mulig er undervisningen tematisert slik at de forskjellige disiplinene integreres når 56

57 det er naturlig. Det vil foreligge detaljert semesterplan og pensumliste ved studiestart. 4. Arbeids- og undervisningsformer 4.1 Arbeidsformer Studentene vil møte et bredt spekter av undervisnings- og læringsformer. Kommunikasjonsspråket i undervisningen vil være engelsk. Det legges vekt på at studentene får erfaring med arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen. Studentene får arbeide med bruk av forskjellige medier som kan fremme språklæring. Didaktiske og metodiske vurderinger er en integrert del av studiet. 4.2 Praksis Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning. Praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være godkjent for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. For studenter som tar studiet som videreutdanning gjelder ikke kravet om praksis. 4.3 Ekskursjoner Et studieopphold i et engelsktalende land er av stor betydning for studiet av engelsk, ikke minst for praktiske språktilegnelse og kulturkunnskap. I engelskstudiet inngår det derfor hvert år en to ukers tur til Det norske studiesenteret i Storbritannia ved University of York. Statens Lånekasse gir ekstralån til reiseutgifter, og universitetet kan bidra med tilskudd til studieavgift. Ekskursjonen er obligatorisk, men det blir anledning til å søke fagansvarlig om fritak. 5. Vurdering og vurderingsformer 5.1 Obligatoriske elementer Gjennom hele studiet skal studentene produsere ulike typer arbeid. Semesterplanen vil gi nærmere retningslinjer for disse arbeidene når det gjelder frister og lengde. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen: Skriftlige innleveringer (3-5) En skriftlig prøve Ekskursjon Årsplan/ semesterplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av studiet. 5.2 Eksamen Hjemmeeksamen (7 sider). Dette skal være en individuell oppgave der kandidatene fordyper seg i et emne fra samfunnsstudier og/eller litteratur. Eksamensoppgaven skal følge Avdeling for lærerutdannings standardkrav til skriftlige fagtekster. Vekting: 30% av eksamensresultatet. Skriftlig individuell skoleeksamen i språk (4 timers eksamenstid). Det er ikke tillatt å bruke hjelpemidler. Vekting: 40% av eksamensresultatet. Muntlig eksamen i gruppe med individuell vurdering. 57

58 Kandidatene må drøfte emner fra pensum i litteratur, samfunnsstudier og fagdidaktikk. Her vil også kandidatenes evne til god og flytende språkbruk samt kommunikativ kompetanse i engelsk bli vurdert. Vekting: 30% av eksamensresultatet. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karkater. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om eksamen fra Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. Ved deleksamener benyttes omregningsskala som er gitt i forskriftens Pensum Pensumliste vil foreligge ved studiestart. 58

59 Emneplan for Engelsk 2 for ungdomstrinnet 30 studiepoeng Engelsk navn: English 2, Lower Secondary School Vedtatt i Avdelingsstyremøte Innledning Engelsk 2 for ungdomstrinnet er et fagvalg som også kan tas som videreutdanning. Studiet bygger på Engelsk 1 eller Engelsk 1 for ungdomstrinnet og gir 30 studiepoeng. 2. Mål og målgruppe 2.1 Mål for studiet Studiet bygger på Engelsk 1 eller Engelsk 1 for ungdomstrinnet, og mange av målene representerer derfor en utvidelse av dette grunnlaget. Gjennom et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon skal studentene tilegne seg en rekke kunnskaper, ferdigheter og holdninger: Faglig kunnskap og ferdigheter Studentene skal kunne bruke engelsk språk sikkert og funksjonelt både muntlig og skriftlig kunne gjøre greie for engelsk grammatikk og fonologi kunne anvende teori om språktilegnelse i planlegging av undervisning ha kunnskap om flere utvalgte emner innen engelskspråklig litteratur ha kunnskap om flere utvalgte temaer innenfor kultur- og samfunnsliv i engelskspråklige land Fagdidaktikk: Å være lærer i engelsk Studentene skal kunne planlegge, grunngi, gjennomføre og vurdere opplæring i engelsk etter intensjonene i læreplanen for grunnskolen kunne integrere digitale verktøy og nye digitale læringsarenaer i undervisningen kunne utvikle elevenes evne til å bruke engelsk tilpasset forskjellige situasjoner kunne utvikle elevenes språklæringskompetanse kunne gi elevene kjennskap til engelskspråklig samfunnsliv og litteratur Samhandling og refleksjon Studentene skal kunne analysere og vurdere egen læring se egen læring i sammenheng med elevenes læring i faget kunne plassere engelskfaget i tverrfaglige sammenhenger De fem kompetanseområdene (faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) danner en naturlig basis for studiet. 2.2 Målgruppe og opptakskrav Engelsk 2 for ungdomstrinnet bygger på Engelsk 1 eller Engelsk 1 for ungdomstrinnet, og forbereder til undervisning i engelsk i grunnskolens trinn. Opptakskav: Engelsk 1, Engelsk 1 for ungdomstrinnet eller tilsvarende. Engelsk 1 og Engelsk 2 kan tas samtidig. 3. Studiets innhold, oppbygging og sammensetning Studiet omfatter disiplinene språklære, litteratur, samfunnsstudier og fagdidaktikk. I avsnittet 59

60 om mål for studiet beskrives innholdet mer detaljert. For alle disiplinene gjelder det at, utvikling av god språkkompetanse er viktig og dette får derfor en stor plass i hele studiet. Så langt det er mulig er undervisningen tematisert slik at de forskjellige disiplinene integreres når det er naturlig. Det vil foreligge detaljert semesterplan og pensumliste ved studiestart 4. Arbeids- og undervisningsformer 4.1 Arbeidsformer Studentene vil møte et bredt spekter av undervisnings- og læringsformer. Kommunikasjonsspråket i undervisningen vil være engelsk. Det legges vekt på at studentene får erfaring med arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen. Studentene får arbeide med bruk av forskjellige medier som kan fremme språklæring. Didaktiske og metodiske vurderinger er en integrert del av studiet. 4.2 Praksis Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling For lærerutdanning. Praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være godkjent for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. For studenter som tar studiet som videreutdanning gjelder ikke kravet om praksis. 5. Vurdering og vurderingsformer 5.1 Obligatoriske elementer Gjennom hele studiet skal studentene produsere ulike typer arbeid. Semesterplanen vil gi nærmere retningslinjer for disse arbeidene når det gjelder frister og lengde. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen: Skriftlige innleveringer (3-5) En skriftlig prøve Årsplan/ semesterplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av studiet. 5.2 Eksamen Hjemmeeksamen (7 sider). Dette skal være en individuell oppgave der kandidatene fordyper seg i et emne fra samfunnsstudier og/eller litteratur. Eksamensoppgaven skal følge Avdeling for lærerutdannings standardkrav til skriftlige fagtekster. Vekting: 30% av eksamensresultatet. Skriftlig individuell skoleeksamen i språk (4 timers eksamenstid). Det er ikke tillatt å bruke hjelpemidler. Vekting: 40% av eksamensresultatet. Muntlig eksamen i gruppe med individuell vurdering. Kandidatene må drøfte emner fra pensum i litteratur, samfunnsstudier og fagdidaktikk. Her vil også kandidatenes evne til god og flytende språkbruk samt kommunikativ kompetanse i engelsk bli vurdert. Vekting: 30% av eksamensresultatet. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Hvis Engelsk 1 og 2 tas samtidig vil eksamen i de to emnene slås sammen til én seks timers 60

61 skoleeksamen, én lengre muntlig eksamen og én mer omfattende hjemmeeksamen. Vektingen mellom de tre elementene vil være den samme som skissert over. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karkater. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om eksamen fra Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. Ved deleksamener benyttes omregningsskala som er gitt i forskriftens Pensum Pensumliste vil foreligge ved studiestart. 61

62 Ernæring, helse og miljø 1, 30 studiepoeng Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 English name: Nutrition, health and environment. Høgskolen i Tromsø avdeling for lærerutdanning justert ved dekan Innledning Formålet med ernæring, helse og miljøer å gjøre studentene i stand til å undervise etter gjeldende planer i grunnskolen. Ernæring, helse og miljø 1, 30 studiepoeng kan velges både av allmennlærerstudenter og studenter i faglærerutdanning for praktiske og estetiske fag. Vektlegging og organisering av studieenheten vil ta hensyn til et differensiert løp. Studenter som har fullført ernæring, helse og miljø1 (5 vekttall) etter Rammeplan og forskrift for Allmennlærerutdanning skal gjennomføre et fordypningsarbeid med et omfang på 5 vekttall. Det hevnvises til rammeplanene når det gjelder mål for faget og det forutsettes at studentene bruker både rammeplanene og emneplanen i det daglige arbeidet. Mat og helse er et obligatorisk skolefag på alle tre hovedtrinnene i grunnskolen, der elevene skal lære kunnskap og ferdigheter og utvikle handlingskompetanse som de trenger i sitt dagligliv og for framtidig arbeidsliv. Opplæringen skal være praktisk anvendbar og framtidsrettet samtidig som den skal ivareta kulturarven og være knyttet til forvaltning av husholdningen, kosthold og måltider til hverdag og fest. Holdningsskapende og helsefremmende arbeid og den estetiske dimensjonen vil stå sentralt i studiet. I henhold til Rammeplan for Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og Rammeplan for Allmennlærerutdanning er målområdene: Faglig og fagdidaktisk kunnskap Å være lærer i mat og helse Samhandling og refleksjon 2. Mål og målområder 2.1 Mål Studiet i ernæring, helse og miljø skal forberede studenter til å arbeide med mat og helse på alle trinn i grunnskolen etter gjeldende planer for faget og til annet lærerarbeid knyttet til faglig og kulturelt arbeid for barn, unge og voksne. Hovedmålet er at studentene skal tilegne seg solid faglig- og fagdidaktisk kompetanse. Gjennom studiet vil en få erfaring med forskjellige arbeidsformer og teknikker som en trenger for å gjennomføre opplæringen i praksis når det gjelder emneområder som matkultur, kosthold og ernæring, forbruk, økonomi, samhandling og livsstil. Alle målområdene er obligatoriske 2.2. Målgruppe og opptakskrav Studiet kan tas som en del av den 4-årige allmennlærerutdanningen eller som videreutdanning. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. 3.1 Innhold Faglig og fagdidaktisk kunnskap Studentene skal kjenne fagets historisk utvikling, faginnhold og arbeidsmetoder. Etter fullført studie skal studentene ha tilegnet seg kunnskaper og praktiske ferdigheter innen ernæring og 62

63 kosthold, hygiene og renhold, forbrukerkunnskap og økonomi. De skal ha kunnskap om helsefremmende arbeid og kjenne til barns oppvekstvilkår. Sentralt i målområdet er: Hygiene Matvarer og matvarekunnskap Matlagingsteknikker Redskaper og utstyr Ernæring og helse Forbruk og bærekraftig utvikling Produktmerking, informasjon og kommersiell påvirkning Husholdningsøkonomi og budsjett Livsstil og helsefremmende arbeid Å være lærer i mat og helse Studentene skal i arbeidet med faget rette oppmerksomheten mot arbeidet i skolen ved å omsette kunnskaper til handlinger og praktiske aktiviteter. De skal arbeide med faget i et kulturelt perspektiv og ta opp problemstillinger knyttet til det å være forbruker i et moderne samfunn. Helsefremmende og forebyggende arbeid er et viktig fundament i opplæringa. Sentralt i målområdet er: Planlegge, gjennomføre og vurdere praktiske aktiviteter i faget Lage tradisjonelle og moderne matretter og retter fra samisk og andre lands matkultur Estetikk og sanseopplevelser i faget Barn og unges kosthold og helse Samhandling og refleksjon Studentene skal utvikle helhetlig kompetanse og se sammenhengen mellom teoretisk og praktisk opplæring i faget. De skal systematisk analysere og reflektere over eget arbeid som grunnlag for å videreutvikle egen yrkeskunnskap. Studentene skal bli kjent med nyere forskning og utviklingsarbeid som er relevant for mat og helsesfaglig arbeid i skolen. Sentralt i målområdet er: Tverrfaglig og flerfaglig tema- og prosjektarbeid Norsk ernæringspolitikk og kostholdsutvikling Den estetiske dimensjonen Nærmiljøet og samarbeidet hjem - skole 4. Organisering og arbeidsformer Studiet legges opp slik at studenter erfarer og medvirker til at teoretisk stoff integreres i fagets praktiske del. Flere målområder og delemner overlapper hverandre i praktiske og teoretiske deler av faget og det er viktig med en helhetlig tilnærming til faget. Valg av arbeidsmåter og organisering av undervisningen vil være i tråd med planer i grunnskolen (K 06). En del av studiet legges til rette som praktisk - teoretiske aktiviteter i spesialrom med egnet utstyr, materiell og bruk av IKT og Fronter. Arbeidet i faget vil i noen grad være tema- og problembasert og tverrfaglig. Studentene vil få kjennskap til ulike arbeidsmåter i mat og helsesfaget og få veiledning enkeltvis og i grupper. Praksisopplæringen planlegges i samarbeid mellom studenter, faglærer, praksiskontoret og øvingslærere. Den estetiske dimensjonen i faget vil bli vektlagt. Egentrening og utprøving er virkemiddel som fører til 63

64 større sikkerhet i teknikker og ferdigheter i det praktiske arbeidet. Studentene må ha hensiktsmessig arbeidstøy i henhold til hygieniske krav. 4.2 Praksis Studentene på grunnutdanningen skal i løpet av studieåret ha praksis. Det vises til egen praksisplan ved avdeling for lærerutdanning. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være bestått for at studenten kan få avlegge avsluttende eksamen i studiet. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav For å gå opp til eksamen kreves det obligatorisk fremmøte og studiedeltagelse i all praktisk undervisning som omfatter arbeidsprosesser og produkter i praktisk, teoretisk og didaktisk arbeid. Obligatorisk fremmøte ved gjesteforelesninger og ekskursjoner. Fravær utover 20 % innebærer at studiet ikke blir godkjent. Vurderingen omfatter alle målområdene slik de er beskrevet i rammeplanene og emneplanen. Målene i rammeplanene og emneplanen utgjør kriterier for vurderingen. Følgende arbeidskrav skal godkjennes for å opp til eksamen: Skriftlig oppgave i å planlegge ei praktisk arbeidsøkt i mat og helse, individuell oppgave Et forslag til årsplan i mat og helse for barnetrinnet eller ungdomstrinnet, gruppeoppgave Et praktisk metodisk undervisningsopplegg som gjennomføres for medstudenter (individuelt eller i grupper) 5.2 Eksamen Avsluttende individuell praktisk didaktisk eksamen består av: 1. en skriftlig plan for gjennomføring av undervisning i ett eller flere mat og helsesemner på fastlagt klassesteg i grunnskolen. Det gjøres for valg og tilrettelegging av teoretisk og praktisk lærestoff, organisering, vurdering, m.v. 2. en praktisk del der studenten utfører et utvalg av praktiske aktiviteter hentet fraplanen. Den skriftlige planen utarbeides i løpet av 48 timer, og den praktiske delen gjennomføres i løpet av 3 klokketimer. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det vil bli gitt tilbud om kontinueringseksamen ved karakteren F. Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. 64

65 EMNEPLAN I kroppsøving rettet mot barnetrinnet(1-7) allmennlærerutdanningen, ALU, 30 studiepoeng English name: Physical education, Primary School Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den 11. juni Innledning Studietilbudet går over et studieår og utgjør 30 studiepoeng. Fagplanen vil være rettet mot arbeid på barnetrinnet (1.-7. klasse), men utgjør også en god basis for arbeid i frivillige organisasjoner. Studiet vektlegger ulike emner innen lek i ulike læringsmiljø, idrettsaktiviteter, dans og friluftsliv. Det stilles krav til egenferdighet i tillegg til fagdidaktisk metodisk og kunnskapmessig utvikling. 2 Mål, målgruppe og opptakskrav 2.1 Felles mål for faget Studentene skal: Tilegne seg kunnskap om perspektiver, teorier og begreper som er sentrale i kroppsøving og utvikle kunnskap og ferdigheter i lek i ulike læringsmiljø, idrettaktiviteter, dans og friluftsliv som er relevant i grunnskolen rettet mot barnetrinnet. Utvikle evne til refleksjon over tradisjoner og verdier i kroppsøving, oppøve dyktighet i å tilrettelegge for barn og unges tilegnelse av kunnskap og ferdigheter, og kunne stimulere skapende evner, bevegelsesglede og lærelyst. Utvikle forståelse for den betydning lek i ulike læringsmiljø, idrettaktiviteter, dans og friluftsliv kan ha for samhandling, og oppøve evne til samarbeid og tverrfaglig arbeid.. Utvikle kunnskap om og forståelse for samspillet mellom menneske, natur og kultur, samt kunne tilrettelegge for allsidig naturkontakt. Utvikle endrings- og utviklingskompetanse for å kunne fornye praksis og faget i grunnskolen. De fem kompetanseområdene (faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) inngår i mål / emneområder for studiet. 2.2 Målgruppe og opptaktskrav Studiet kan tas som en del av den 4-årige allmennlærerutdanningen eller som videreutdanning. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. 3. Innhold Sansemotorikk og lek (PBL) Studentene skal kunne: Gjøre rede for barn og unges fysiske vekst og sansemotorisk utvikling og læring. Ha kunnskap om kroppens og personlig hygiene. Gjøre rede for observasjon i et utvalg aktiviteter med utgangspunkt i mestring og motorisk utvikling. Gjøre rede for planlegging og tilrettelegging av varierte og stimulerende læringsmiljø. Gjøre rede for leik som fenomen, og leikens betydning for menneskets utvikling.. 65

66 Kroppsøvingsdidaktikk (PBL) Studenten skal kunne: Se sammenhengen mellom barns behov for fysisk aktivitet, kroppsøving i skolen og oppvekstvilkår. Ha kunnskap om kroppsøvingsfagets mål, innhold, undervisningsformer og vurdering. Reflektere rundt fagets og lærerens rolle, samt eget faglig og didaktisk ståsted. Utarbeide lokale års/ lærerplaner i kroppsøving. Oppøve ferdigheter og undervise i kroppsøvingsfaget. Idrettaktiviteter i ulike bevegelsesmiljø og dans (Praktisk aktivitet) Studentene skal kunne: Mestre å organisere idrettsaktiviteter, fri aktivitet og eksperimentere innen idrettsrelaterte aktiviteter, samt vurdere dette. Planlegge å tilrettelegge for grunnleggende bevegelser i ulike aktivitetsmiljø ute og inne Bevege seg til ulike rytmer i takt med musikken og utvikle dette kreativt. Mestre et utvalg norske rekke, ring og pardanser. Planlegge, organisere og vurdere dans i undervisning. Friluftsliv (Praktisk aktivitet) Studentene skal kunne: Ha kjennskap til sentrale verdier og lokale tradisjoner i friluftsliv/naturliv. Planlegge, organisere og lede turer i nærmiljøet, samt overnattingstur. Ha kunnskaper og ferdigheter i friluftsliv i varierte naturmiljøer på høsten. Ha ferdigheter i kart og kompass og kunne ta seg frem i kjent og ukjent terreng. Vurdere vei valg, gruppeforutsetninger og faremomenter i forhold til egne kvalifikasjoner. Ha kunnskap og ferdigheter i førstehjelp og livredning. 4. Organisering og arbeidsformer 4.1 Generelt Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, praktisk arbeid og selvstudium. I teori brukes problembasert læring (PBL) som metode. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium, egentrening, gruppearbeid og lignende, slik at samlet arbeidsmengde blir ca 20 timer i uka. I løpet av studiet vil studentene få utlevert obligatoriske oppgaver i teori og praksis. 4.2 Praksis Studentene på grunnutdanningen skal i løpet av studieåret ha praksis. Det vises til egen praksisplan ved avdeling for lærerutdanning. Videreutdanningsstudentene skal i denne perioden utarbeide et undervisningsopplegg i kroppsøving. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav Følgende obligatoriske arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for å få gå opp til avsluttende eksamen: Praksis for grunnutdanningsstudentene kan ikke være vurdert til ikke bestått, og for videreutdanningsstudentene må undervisningsopplegg være bestått. To basisarbeid i gruppe. (Inkluderer ressursforelesning, veiledning, fremlegg (PBL)). Individuelle refleksjonsnotater knyttet til PBL tema. 66

67 80 % aktiv deltagelse i undervisning. Bestått praktisk-metodiske oppgave. Deltagelse på en overnattingsturer høst, samt logg. Observasjonsoppgave Bestått prøve i livredning og hjerte- lungeredning. Faglærer kan i spesielle tilfelle gi anledning til å kompensere fravær fra obligatoriske arbeider med avtalt skriftlig, muntlig eller praktisk dokumentasjon. 5.2 Eksamen Eksamen er todelt. 1) Ett framlegg i gruppe (PBL). (Vektes 2/5) 2) Individuell praktisk-metodisk eksamen. (Vektes 3/5) Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. 6. Pensum Se egen liste for pensum 67

68 Kroppsøving rettet mot ungdomstrinnet, 30 studiepoeng Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 English name: Physical education, Lower Secondary School Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den 11. juni Innledning Studietilbudet går over et studieår og utgjør 30 studiepoeng. Fagplanen vil være rettet mot arbeid på ungdomstrinnet ( klasse), men utgjør også en god basis for arbeid i videregående skole, samt frivillige organisasjoner. Studiet vil vektlegge ulike emner innen idrett, dans og friluftsliv hvor det stilles krav til egenferdighet og kunnskapmessig utvikling. 2 Mål, målgruppe og opptakskrav 2.1 Felles mål for faget Studentene skal: Tilegne seg kunnskap om perspektiver, teorier og begreper som er sentrale i kroppsøving og utvikle kunnskap og ferdigheter i lek i ulike læringsmiljø, idrettaktiviteter, dans og friluftsliv som er relevant i grunnskolen rettet mot ungdomstrinnet. Utvikle evne til refleksjon over tradisjoner og verdier i kroppsøving, oppøve dyktighet i å tilrettelegge for tilegnelse av kunnskap og ferdigheter, og kunne stimulere skapende evner, bevegelsesglede og lærelyst. Utvikle forståelse for den betydning idrettaktiviteter, dans og friluftsliv kan ha for samhandling, og oppøve evne til samarbeid og tverrfaglig arbeid. Utvikle kunnskap om og forståelse for samspillet mellom menneske, natur og kultur, samt kunne tilrettelegge for allsidig naturkontakt. Utvikle endrings- og utviklingskompetanse for å kunne fornye praksis og faget i grunnskolen. De fem kompetanseområdene (faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse)inngår i mål / emneområder for studiet. 2.2 Målgruppe og opptakskrav Studiet kan tas som en del av den 4- årige allmennlærerutdanningen eller som videreutdanning. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Opptak forutsetter gjennomført eller samtidig gjennomføring av Kroppsøving rettet mot barnetrinnet. 3. Innhold Anatomi, fysiologi og treningslære (PBL) Studenten skal tilegne seg: Kunnskap om grunnleggende anatomi, fysiologi og ergonomi med tanke på fysisk aktivitet. Kunnskap om grunnleggende prinsipper i trenings- og bevegelseslære. Kropp, kultur og helse (PBL) Studentene skal: Ha kjennskap til hovedtrekk og motsetninger i kroppsøvingsfagets historie. 68

69 Reflektere rundt og ivareta sikkerhet i valg av utstyr, lærestoff og læringsmiljøer. Ha kunnskap om etiske forhold ved undervisning av unge og voksne, og problemstillinger ved kjønn og ulik kulturell identitet. Ha kunnskap om selvbilde og helsefremmende livsstil, rus og kroppskultur relatert til kroppsøvingsfaget. Få innsikt i sammenhengen mellom fysisk aktivitet, helse, kroppsidealer, kosthold, rusmidler og livsstil. Ha kunnskap om endringer i unges oppvekstvilkår med vekt på idrettens, dansens og friluftslivets plass og betydning. Utviklingsarbeid og faglig fordypning (FoU) Studenten skal: Ha kjennskap til hovedtradisjoner i vitenskapelig tenkemåte, kunnskap om metoder for utprøving og kunnskapsproduksjon. Kunne utarbeide problemstillinger, observere, analysere og drøfte fagaktuelle forhold i kroppsøvingsfaget. Kunne formidle kunnskap og innsikt gjennom eget utviklingsarbeid i form av en individuell skriftlig oppgave. Idrett (Praktisk aktivitet) Studentene skal: Mestre et utvalg individuelle idretter og lagidretter. Planlegge å tilrettelegge for læring og trening ved bruk av elementer fra ulike idretter. Anvende idretter i trening av fysiologiske egenskaper og bevegelser. Ha kunnskap om sentrale verdier i skolens formidling av idrett. Ha kunnskap om idrettens plass i skole, kultur og samfunnsliv. Dans (Praktisk aktivitet) Studenten skal: Kunne skape dans selv, og mestre danser fra ulike kulturer. Kunne velge å bruke musikk i varierte danseformer. Planlegge, tilrettelegge og vurdere undervisning i dans. Kjenne til dansens plass i skole, kultur og samfunnsliv. Friluftsliv (Praktisk aktivitet) Studenten skal: Ha kjennskap til sentrale verdier i skolens formidling av friluftsliv. Planlegge, organisere og lede vintertur med overnatting. Ha kunnskaper om og ferdigheter i friluftsliv i varierte naturmiljøer på vinteren. Kunne vurdere veivalg, gruppeforutsetninger og faremomenter i forhold til egne kvalifikasjoner. Ha kunnskap om hovedtrekk i menneskets forhold til natur i et kulturhistorisk perspektiv. 4. Organiserings og arbeidsformer 4.1 Generelt Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, praktisk arbeid og selvstudium. I teori brukes problembasert læring (PBL) som metode. Det forutsettes at 69

70 studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium, egentrening, gruppearbeid og lignende, slik at samlet arbeidsmengde blir ca 20 timer i uka. I løpet av studiet vil studentene få utlevert obligatoriske oppgaver i teori og praktisk aktivitet. 4.2 Praksis Studenter i lærerutdanningene skal gjennomføre praksis i henhold til egne planer for praksis ved Avdeling for lærerutdanning. Praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være bestått for at studenter på lærerutdanningene kan få avlegge eksamen i faget. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav Følgende obligatoriske arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for å få gå opp til avsluttende eksamen: Praksis for grunnutdanningsstudentene kan ikke være vurdert til ikke bestått, og for videreutdanningsstudentene må undervisningsopplegg være bestått. To basisgruppearbeid. (Inkluderer ressursforelesning, veiledning, fremlegg (PBL)). 80 % aktiv deltagelse i undervisningen. Bestått praktisk-metodiske oppgaver. Deltagelse på en overnattingstur vinter, samt godkjent logg. Deltagelse på skikurs. Skikurset kan bli lagt opp som dagsturer rundt Tromsø, og hver student må påberegne utgifter til transport og heiskort. Bestått prøve i livredning og hjerte- lungeredning Årsplan/ semesterplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av studiet. Faglærer kan i spesielle tilfelle gi anledning til å kompensere fravær fra obligatoriske arbeider med avtalt skriftlig, muntlig eller praktisk dokumentasjon. 5.2 Eksamen Eksamen er todelt. 1) Individuell fordypningsoppgave (FoU) (Vektes 2/5) Maks 15 sider. 2) Individuell praktisk-metodisk eksamen (Vektes 3/5) Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det vil bli gitt tilbud om kontinueringseksamen ved karakteren F. Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. 6. Pensum Se egen liste for pensum 70

71 EMNEPLAN LEDELSE OG TEAMARBEID, 30 studiepoeng English name: Managing Teacher Cooperation in Educational Institutions. Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den , endret Innledning Barnehage- og skolesektoren står overfor omfattende utfordringer og endringer som kommer til uttrykk gjennom offentlige dokumenter som: Lov om barnehager, Opplæringsloven, Rammeplan for barnehagen, St. meld. 30 ( ); Kultur for læring. Dette stiller nye krav til ledere i pedagogiske institusjoner, og studiet er derfor rettet mot å utvikle studentenes leder- og samarbeidskompetanse i forhold til arbeid i barnehage, skole og SFO. 2. Mål, målgruppe og opptakskrav Formålet med studiet er å bidra til dyktiggjøring i ledelse av-, og arbeide i lærende organisasjoner Målgruppe Studiet er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere som jobber i skole- eller barnehagesektoren, eller kan inngå som fordypningsfag i grunnutdanningene for førskole- og allmennlærerstudenter Opptakskrav For grunnutdanningsstudenter - generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse For videreutdanningsstudenter - fullført og bestått pedagogisk grunnutdanning. 3. Innhold I undervisningen vil det etableres et relasjonelt perspektiv på ledelse og samarbeid. Formålet er at studentene skal utvikle forståelse for de problemstillinger som både ledere og medarbeidere står overfor, samt kunne reflektere over mulige handlingsmuligheter. Innhold vil blant annet være: Ledelse av organisasjoner. Dette temaet er viet drøfting av muligheter og begrensninger i ledelse generelt. Undervisningen bygger på skillet mellom leders tilrettelegging gjennom bygging av struktur, prosedyre og regler, samt leders håndtering av samhandlingen med sine medarbeidere. I denne sammenhengen er der særlig aktuelt å se nærmere på mulige konsepter som kan nyttes i utformingen av egen lederstil. Den pedagogiske institusjonen som organisasjonskultur Det sentrale i denne delen av studiet er hvordan pedagogiske institusjoner kan beskrives og forstås som organisasjonskulturer, og fokus rettes mot ledelsens muligheter og begrensninger i arbeidet med endring av kulturen i ønsket retning. Lærende organisasjoner og personalet som kompetanseressurs Offentlige dokumenter slår fast at barnehager og skoler skal være lærende organisasjoner. Det er derfor nødvendig å gi en innføring i hva begrepet betyr og 71

72 hvordan man arbeider for å oppnå en kultur for læring i de pedagogiske institusjonene. Spørsmålet om hvordan personalet kan utgjøre en kompetanseressurs behandles og aktuelle arbeidsoppgaver i samband med anskaffelse, bruk, utvikling og avvikling av personalet vil bli gjennomgått. Konfliktforståelse, konfliktforebygging og konflikthåndtering Studiet legger vekt på å gi en økt forståelse for konflikten i forhold til organisasjonsutvikling. Vi har ulike typer konflikter, både konstruktive og destruktive. Konflikters innvirkning på organisasjoner vil bli belyst. Kommunikasjon, refleksjon, veiledning og samspill Kvaliteten på kommunikasjonen, refleksjon, veiledning og samspill har stor betydning. Aksjonslæring og løsningsfokusert tilnærming vil være sentralt i forhold til ledelse av utviklings- og endringsprosesser. Utviklingsprosesser Spørsmålet om hvordan det kan arbeides med utvikling av pedagogiske institusjoner kobles til de faglige hovedtilnærmingene i organisasjonsutvikling. Organisering av prosessene samt hva slags arbeidsmetoder som kjennetegner de respektive tilnærmingene inngår her. Det er særlig aktuelt å ta opp ulike metoder som brukes i utvikling av pedagogiske institusjoner. 4. Organisering og arbeidsformer 4.1. Generelt Studiet organiseres med 8-9 samlinger av 2,5 dagers varighet over to semestre. Arbeidsmåten i studiet skal veksle mellom teoriformidling, drøftinger, øvelser, individuelt og gruppebasert arbeid med praktiske og teoretiske problemområder. En del av studiet legges til mellomperiodene. Fronter brukes som kommunikasjonsverktøy Praksis Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning. Praksisperioden, samt for- og etterarbeid, må være godkjent for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. For videreutdanningsstudenter gjelder ikke kravet om praksis 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen: - Et skriftlig, individuell refleksjonsnotat på 4 5 sider. Dersom studenten ikke får notatet godkjent, vil vedkommende ha to nye forsøk til disposisjon. - Muntlig fremlegg av notatet til diskusjon og respons. Det kreves minimum 80% deltakelse ved seminarvirksomhet (gruppedrøftinger, framlegg, casedrøftinger, veiledningsøvelser og andre studentaktive arbeidsformer) 72

73 Dersom praksis er vurdert til ikke bestått, kan studenten ikke gå opp til eksamen (gjelder kun studenter som tar studiet som fagvalg i førskolelærer- eller lærerutdanning) Årsplan/semesterplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av studiet. Obligatoriske arbeidskrav/elementer vurderes til godkjent/ikke godkjent. 5.2 Eksamen Eksamen består av to deler: Skriftlig eksamen: individuell eller gruppevis prosjektrapport på sider. Maksimum gruppestørrelse er 3. Skriftlig eksamen må være bestått før kandidaten kan framstille seg til muntlig eksamen. Individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i studiets hoveddeler og pensum Prosjektrapporten og muntlig eksamen teller begge 50 % ved karakterfastsetting. Ved stryk på en deleksamen må bare denne delen tas på nytt. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om studier og eksamener ved Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til Høgskolen i Tromsø (HiTø). 6. Pensum Det vises til pensumsliste. I tillegg skal studenten ha 300 sider selvvalgt litteratur. Selvvalgt litteraturliste leveres for godkjenning sammen med prosjektoppgaven. 73

74 EMNEPLAN, MUSIKK I SKOLE 1 A, 30 studiepoeng English name: Music in elementary schoo Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret, AFK Mål for studieprogrammet Studenten skal gjennom studiet: - tilegne seg kunnskaper og utvikle ferdigheter for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i faget musikk i grunnskolen - kunne reflektere over musikkfagets betydning for eleven og musikkens posisjon i samfunnet - kunne bruke musikk i tverrfaglig samarbeid, tema- og prosjektarbeid - kunne vurdere sin egen læring - utvikle egne musikalske ferdigheter og tilegne seg et variert repertoar innenfor sang og spill Rammeplanen gir mål for faget og må derfor leses i sammenheng med denne fagplanen. 2. Målgruppe, opptakskrav og rangeringsregler 2.1 Målgruppe Studiet er en fordypningsenhet rettet mot studenter i Allmennlærerutdanningen. Musikk i skole 1A kan også tas som valgområde innenfor andre utdanninger, som videreutdanning eller som en selvstendig enhet. 2.2 Opptakskrav Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. 2.3 Rangeringsregler For vurdering av realkompetanse må det angis relevant musikkerfaring og/eller praksis. Studenter i Allmennlærerutdanningen blir prioritert ved opptak. 3. Studieprogrammets innhold og oppbygging Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentens eget arbeid, faglige oppgaver og didaktisk refleksjon Innhold Målene skal oppnås gjennom arbeid og refleksjon med følgende emner knyttet til metodikk, teori og praksis. 1. Fagdidaktikk 2. Musisere 3. Komponere 4. Lytte Fagdidaktikk - planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i musikk i samsvar med Kunnskapsløftet-06 - grunnleggende musikkdidaktiske problemstillinger - musikalsk utvikling hos barn og unge med ulike forutsetninger. - analysere og vurdere egen læring og se sammenheng med læringen til elevene - musikkfaget i ulike former for tverrfaglig samarbeid og i tema- og prosjektarbeid - undervisningsprosjekt 74

75 3.1.2 Musisere o Sang - utvikle egen kompetanse i sang og få et variert repertoar innenfor ulike musikalske sjangre og uttrykk. Musikk i Skole 1 A kunnskap om barnets stemmeutvikling og omfang på de ulike alderstrinn - sanger og sangleker o Spill - opplæring på gitar eller piano med fokus på grunnleggende spilleferdigheter og akkompagnement innenfor ulike musikalske sjangre. o Ensemblespill og ensembleledelse - samspill i varierte besetninger med vekt på instruksjon og ledelse av musikalske aktiviteter innenfor ulike sjangre. - arbeid med klasseromsinstrumenter som Orff - og bandinstrument Komponere Skapende arbeid - utforske og eksperimentere med musikkens grunnelementer - sette sammen musikalske forløp i lyd og bevegelse og skape egne musikalske uttrykk - oppøving av musikalsk hukommelse - arrangere og legge til rette musikalsk materiale - prinsipper for arrangement av sanger og spillestykker - digitale verktøy opptak og bearbeiding av lyd Lytte Musikkhistorie - kjennskap til barnesangkultur, samisk musikk, folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk - kjennskap til ulike instrumenter - lytting og lytteaktiviteter Musikkteori - innføring i elementær musikklære - grunnleggende gehørtrening 4. Undervisnings-, arbeids- og læringsformer 4.1 Undervisningsformer Undervisningen foregår som klasseundervisning og i grupper. Studentene skal drive gruppearbeid, ha praktiske øvelser og framlegg. Det gis individuelle oppgaver. Undervisning på instrument gis som enetimer eller i mindre grupper, og det legges opp til faste samspillgrupper. Det forventes at studentene tilegner seg deler av pensum på egen hånd og arbeider både selvstendig og i grupper. Studiet er i stor grad prosessorientert og basert på kollektive arbeidsformer, og det forutsettes derfor tilstedeværelse og aktiv deltakelse på studiet. Studenten har tilgang til internett og IKT- relaterte verktøy inngår i studiet. 4.2 Andre arbeidsformer Tverrfaglige tema- og prosjektarbeid Studenter på lærerutdanningene må delta i utdanningens tverrfaglige tema- og prosjektarbeid Praksis Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis ved Avdeling for lærerutdanning. Praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være bestått for at studenten kan få avlegge avsluttende eksamen i studiet. 75

76 Musikk i Skole 1 A For studenter som tar studiet som videreutdanning eller som selvstendig enhet gjelder ikke dette kravet om praksis Undervisningsprosjekt Med utgangspunkt i målområder fra studieprogrammets innhold skal studentene drive utprøving av musikkaktiviteter for et gitt klassetrinn i grunnskolen. Under veiledning av faglærer i didaktikk er studentene ansvarlige for å planlegge, gjennomføre og evaluere musikktimer for elever i grunnskolen. Prosjektet er et samarbeid med Høgskolens partnerskapsskoler. 5. Obligatoriske deler av studiet Obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan framstille seg til avsluttende eksamen i Musikk i Skole 1A. Alle arbeidskrav må være godkjent innen en gitt frist. 5.1 Arbeidsmappe - Et aktivt repertoar på 15 sanger og sangleker fra ulike musikalske sjangre og uttrykk, hvorav minst 2 med metodiske opplegg som studenten har prøvd ut i klassen eller i praksis. - 7 instrumentalsatser for klasseromsinstrumenter, hvorav minst 2 i eget arrangement - 3 egne lyd/musikk- komposisjoner - 5 lytteaktiviteter 5.2 Arbeidskrav - deltakelse og gjennomføring av undervisningsprosjekt - én didaktisk oppgave - 3 timers skriftlig prøve i musikkteori/hørelære og musikkhistorie - gjennomføre én praktisk - metodisk vokalaktivitet - spilleprøve på piano eller gitar. Prøven har en varighet på ca.10 minutter. 5.3 Andre krav Obligatorisk deltakelse i semesterplanlagt undervisning. Studenter som på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser, vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med avdelingen på forhånd. Høgskolen er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Fravær for disse deler av studiet kan ikke overstige 20 %, men faglærer kan i spesielle tilfeller gi enkeltstudenter anledning til å erstatte obligatoriske tema og aktiviteter med avtalt skriftlig, muntlig eller annen form for dokumentasjon Praksis Praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være bestått for at studenten kan få avlegge avsluttende eksamen i studiet. For studenter som tar studiet som videreutdanning eller som selvstendig enhet gjelder ikke dette kravet om praksis. 6. Organisering av studiet Studiet organiseres over to semester. I tillegg må studenter i lærerutdanningen gjennomføre ordinær praksis. Musikk i Skole 1 A Vurdering Med utgangspunkt i studentens arbeidsmappe skal faglærer utforme en oppgave der studenten skal lage et undervisningsopplegg på 20 minutter. Det gis 72 timer til forberedelse. Til 76

77 eksamen leveres også et planleggingsdokument med beskrivelse av opplegget med mål og didaktisk analyse. Eksamen vurderes med gradert karakter etter en skala fra A til F. Karakter Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Det henvises for øvrig til Forskrift om eksamen og Utfyllende regler og retningslinjer for eksamen fastsatt av Høgskolen i Tromsø. 8. Internasjonalisering. Det er mulighet for å ta periodepraksisen i utlandet. 77

78 Musikk i skole 2, 30 sp Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 English name: Music in elementary school 2 Godkjent i Avdelingsstyret avdeling for Kunstfag Mål for studieprogrammet Studenten skal gjennom studiet: Utvikle kunnskaper og ferdigheter for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i skolefaget musikk Kunne bruke musikk i tverrfaglig samarbeid, tema- og prosjektarbeid Kunne vurdere sin egen læring Utvikle egne musikalske ferdigheter og tilegne seg et variert repertoar innenfor sang og spill Være i stand til å bruke musikkinstrument og tekniske og elektroniske hjelpemiddel innenfor et bredt spekter av musikkopplæring Kunne improvisere, komponere, utøve, lede og framføre musikk som kunstnerlig uttrykk. Rammeplanene gir mål for faget og må derfor leses i sammenheng med denne fagplanen. 2. Målgruppe, opptakskrav og rangeringsregler 2.1 Målgruppe Studiet er en fordypningsenhet rettet mot studenter i allmennlærerutdanningen og faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag Musikk i skole 2 kan også tas som valgområde innenfor andre utdanninger, som videreutdanning eller som en selvstendig enhet. Det kan være mulig å ta Musikk i skole 2 og Musikk i skole 3 samtidig som en årsenhet, tilsvarende 60 studiepoeng. 2.2 Opptakskrav Musikk i skole 1 eller tilsvarende utdanning. 2.3 Rangeringsregler Studenter i allmennlærerutdanningen og faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag blir prioritert ved opptak. 3. Studieprogrammets innhold og oppbyggin Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentens eget arbeid, faglige oppgaver og didaktisk refleksjon Innhold Undervisningen er organisert i følgende temaer: 1. Fagdidaktikk 2. Instrument/sang 3. Samspill med komponering og improvisasjon 4. Musikkhistorie og musikkteori/hørelære 5. IKT/ musikkteknologi 78

79 6. Folkemusikkurs Fagdidaktikk Det arbeides med Planlegging, gjennomføring og vurdering av musikkaktiviteter for ulike trinn i grunnskolen Tilpasset opplæring Vokal aktivitet og stemmebruk Lyttemetoder for ulike trinn i grunnskolen Ulike former for komponering Musikk som tverrfaglig tema Instrument/sang Studenten får undervisning på et selvvalgt instrument/sang med utgangspunkt i studentens nivå. Studentene skal tilegne seg et aktivt og allsidig musikalsk repertoar til bruk i grunnskolen Samspill med komponering og improvisasjon Emnet inneholder elementer fra målområdene musisere, komponere og lytte (Kunnskapsløftet-06). Samspill bygger på studentenes instrumentale egenferdigheter og tidligere musikalske erfaring. Det vil bli lagt spesiell vekt på bruk av eget instrument og sang. Gjennom praktisk musisering i samspill arbeides det med Komposisjon, arrangering og improvisasjon Egenferdigheter på eget instrument og andre bandinstrument Læreverk/opplegg i samspill og kunnskap om metoder på de mest aktuelle instrumentene Musikkhistorie og musikkteori/hørelære Emnet inneholder elementer i hovedsak fra målområdet lytting. Det arbeides med - musikalsk analyse av ulike sjangre som kunstmusikk, samisk og annen etnisk musikk, jazz, pop og rock - lytting til viktige karakteristiske trekk i musikk - rytme- og melodilesing - notering og gjengivelse av melodiske og rytmiske forløp - akkorder og akkordprogresjoner IKT/musikkteknologi Denne disiplinen skal gi studentene nødvendige ferdigheter og kunnskaper i aktuelle notasjonsprogram i musikalske og pedagogiske oppgaver, opptaksutstyr og datateknikk Dessuten kan det gis opplæring i bruk av databaserte opptaks- og redigeringsverktøy i forhold til lyd- og lyd/bildearbeid Folkemusikkurs Et mangfoldig møte med den nordnorske folkemusikktradisjonen. Innføring i folkedanser, folkeviser, instrumentalmusikk og joik fra landsdelen. 4. Undervisnings-, arbeids- og læringsformer Studiet er organisert som ukentlig studium over to semester, med 22 uker undervisning. I tillegg må studenter i lærerutdanningen gjennomføre ordinær praksis. 79

80 4.1 Undervisningsformer Undervisningen foregår som klasseundervisning og i grupper. Studentene skal drive gruppearbeid, ha praktiske øvelser og framlegg. Det gis individuelle oppgaver. Undervisning på instrument gis som enetimer eller i mindre grupper, og det legges opp til faste samspillgrupper. Det forventes at studentene tilegner seg deler av pensum på egen hånd og arbeider både selvstendig og i grupper. Studiet er i stor grad prosessorientert og basert på kollektive arbeidsformer, og det forutsettes derfor tilstedeværelse og aktiv deltakelse på studiet. Studenten har tilgang til internett og IKT- relaterte verktøy inngår i studiet. 4.2 Praksis Studenter i lærerutdanningene skal gjennomføre praksis i henhold til egne planer for praksis ved Avdeling for lærerutdanning. Praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være bestått for at studenter på lærerutdanningene kan få avlegge eksamen i faget. For studenter som tar studiet som videreutdanning eller som selvstendig enhet gjelder ikke dette kravet om praksis. 5. Vurdering Obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan framstille seg til avsluttende eksamen i Musikk i Skole 2. Alle arbeidskrav må være godkjent innen en gitt frist. 5.1 Obligatoriske arbeidskrav o Spill/sang. - Faget avsluttes med intern prøve. Studenten legger opp et variert repertoar på minst 30 minutter hvorav minutter skal fremføres. o Samspill m/komponering og improvisasjon - repertoarliste på minst 20 samspill/arrangementer, hvorav 4 selvarrangerte og 2 selvkomponerte legges i eksamensmappa o Musikkhistorie og musikkteori/hørelære - foredrag for medstudenter om et selvvalgt tema innenfor emnene samisk musikk/rock/jazz/kunstmusikk/etnisk musikk. Foredraget leveres skriftlig på forhånd - Intern prøve i hørelære og musikkteori o Fagdidaktikk - Inntil 4 individuelle oppgaver o Folkemusikk kurs - Deltakelse i kurset 5.2 Andre krav Obligatorisk deltakelse i semesterplanlagt undervisning. Studenter som på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser, vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med avdelingen på forhånd. Høgskolen er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Fravær for disse deler av studiet kan ikke overstige 20 %, men faglærer kan i spesielle tilfeller gi enkeltstudenter anledning til å erstatte obligatoriske tema og aktiviteter med avtalt skriftlig, muntlig eller annen form for dokumentasjon. 5.3 Eksamen 80

81 Deleksamen 1 Individuell praktisk-metodisk eksamen. Studentene får utdelt en sang og har 48 timer til å forberede et variert didaktisk opplegg på 20 minutter med sangen som utgangspunkt. Medstudenter fungerer som øvingselever. Deleksamen 2 Praktisk/muntlig eksamen. Studenten får i oppgave å instruere og lede en gruppe i et musikalsk forløp. Til eksamen skal faglærer velge ut 2 arrangement/komposisjoner fra studentenes eksamensmappe. Av de 2 utvalgte stykkene velger studenten 1 av disse som skal instrueres og fremføres på eksamen. Studenten har 25 minutter til rådighet. Oppgaven gis av faglæreren 72 timer før eksamen. Det gis individuell gradert karakter for hver deleksamen og vektingen er 40 % til den praktisk -metodiske eksamen og 60 % til praktisk/muntlig eksamen. Disse settes sammen til endelig karakter i Musikk i skole 2. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det vil bli gitt tilbud om kontinueringseksamen ved karakteren F. Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. 81

82 Musikk i skole 3, 30 sp Planen bygger på bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fastsatt og Rammeplan for faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet. English name: Music in elementary school 3 Godkjent i Avdelingsstyret Mål for studieprogrammet Studenten skal gjennom studiet: Studentene skal: Tilegne seg kunnskaper og utvikle ferdigheter for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i skolefaget musikk Kunne bruke musikk i tverrfaglig samarbeid, tema- og prosjektarbeid Kunne vurdere sin egen læring Utvikle egne musikalske ferdigheter og tilegne seg et variert repertoar innenfor sang og spill Kunne bruke musikkinstrument og tekniske og elektroniske hjelpemiddel innenfor et bredt spekter av musikkopplæring Kunne improvisere, komponere, utøve, lede og framføre musikk som kunstnerlig uttrykk. Rammeplanene gir mål for faget og må derfor leses i sammenheng med denne fagplanen. 2. Målgruppe, opptakskrav og rangeringsregler 2.1 Målgruppe Studiet er en fordypningsenhet rettet mot studenter i allmennlærerutdanningen og faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag Musikk i skole 3 kan også tas som valgområde innenfor andre utdanninger, som videreutdanning eller som en selvstendig enhet. 2.2 Opptakskrav Musikk i skole 1 og 2 eller tilsvarende utdanning. Musikk i skole 2 og Musikk i skole 3 kan tas samtidig som en årsenhet, da er opptakskravene Musikk i skole 1 eller tilsvarende utdanning 2.3 Rangeringsregler Studenter i allmennlærerutdanningen og faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag blir prioritert ved opptak. 3. Studieprogrammets innhold og oppbygging Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentens eget arbeid, faglige oppgaver og didaktisk refleksjon Innhold Undervisningen er organisert i følgende emner: 1. Fagdidaktikk 2. Instrument/sang 3. Komponering, arrangering og samspill 82

83 4. Ensembleledelse 5. Lytting/gehør 6. IKT/Musikkteknologi Fagdidaktikk Undervisningen sikter mot refleksjon over musikkpedagogisk arbeid og har en forankring i pedagogisk og didaktisk teori. Det arbeides også praktisk-metodisk innenfor aktivitetsformene musisere, lytte og komponere.(kunnskapsløftet -- 06) Sentral i undervisningen er følgende temaområder: Musikkdidaktiske hovedretninger Musikkpedagogiske hovedretninger Musikkpsykologi Prosjektarbeid Forskning og utviklingsarbeid innenfor musikkpedagogikk Metodisk tilrettelegging for musikkaktiviteter innen aktivitetsformene musisere, lytte og komponere Instrument/sang Studenten får undervisning på et selvvalgt instrument eller i sang med utgangspunkt i studentens nivå. Studenten skal videreutvikle egne musikalske ferdigheter og utvide repertoaret innenfor sang eller spill Komponering, arrangering og samspill Disiplinen skal utvikle studentens kreative evner og sjangerbredde og inneholder følgende områder: Arrangering og samspill relatert til komposisjon. Grunnleggende kompositoriske formprinsipper fra ulike sjangrer Den kreative prosessen fra ide til utforming Melodi og akkompagnement Ulike notasjonsformer Improvisasjon Ensembleledelse Denne disiplinen har som målsetting å gi studentene ferdigheter og trygghet i instruksjon og ledelse av forskjellige vokale og instrumentale ensembletyper. Den vokale delen av disiplinen er innholdet knyttet til sangaktiviteter i grunnskolen, som for eksempel klassesang, skolekor og valgfaggrupper. Det arbeides med dirigenttekniske elementer og vokalmetodiske spørsmål. Den instrumentalspesifikke delen fokuserer på dirigentens ulike arbeidsområder, slagteknikk, musikalsk uttrykk, instrumentkunnskap, partiturlesning, transponering og repertoarvalg Lytting/gehør Lytting som gjennomgående aktivitet i musikkfaget. Faglig fokus på musikkopplevelse og refleksjon. Utvikling av følsomhet for musikkens grunnelementer og ulik bruk av disse. Kjennskap til ulike former for musikk. Det kan arbeides med bla. barnesangkultur, samisk musikk, klassisk musikk, folkemusikk, improvisert og rytmisk musikk. 83

84 3.1.6 IKT/musikkteknologi Denne disiplinen skal gi studentene nødvendige ferdigheter og kunnskaper for å kunne bruke opptaksutstyr, datateknikk og relevant programvare i musikalske og pedagogiske oppgaver. Det arbeides med aktuelle notasjonsprogram. Dessuten gis det opplæring i bruk av databaserte opptaks- og redigeringsverktøy i forhold til lydarbeid. 4. Undervisnings-, arbeids- og læringsformer Studiet organiseres over to semester. Studenter i lærerutdanningen må gjennomføre ordinær praksis. 4.1 Undervisningsformer Undervisningen foregår både som klasseundervisning, individuell undervisning og i grupper, forelesninger og intensive kurs. Studentene skal drive gruppearbeid, ha praktiske øvelser, framlegg og forestillinger. Undervisning på instrument gis som enetimer. Det forventes at studentene tilegner seg deler av pensum på egen hånd og arbeider både selvstendig og i grupper. Dette gjelder i særskilt grad teorifag og øving på instrument. Studiet er i stor grad prosessorientert og basert på kollektive arbeidsformer, og det forutsettes derfor tilstedeværelse og aktiv deltakelse på studiet. Studenten må ha tilgang til internett, og bruk av Classfronter, og andre IKT relaterte verktøy som inngår i studiet. Det gis individuell veiledning i løpet av studiet og i arbeid med prosjektoppgaven.. Undervisningen i ensembleledelse og komponering foregår primært i form av klassetimer der studentene fungerer som ensemble for hverandre i innstuderingssituasjoner. Andre ensembler kan også benyttes. 4.2 Praksis Studenter i lærerutdanningene skal gjennomføre praksis i henhold til egne planer for praksis ved Avdeling for lærerutdanning. Praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være bestått for at studenter på lærerutdanningene kan få avlegge eksamen i faget. 5. Arbeidskrav Obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan framstille seg til avsluttende eksamen i Musikk i Skole 3. Alle arbeidskrav må være godkjent innen en gitt frist 5.1 Obligatoriske arbeidskrav o Didaktikk - I løpet av studiet gjennomføres det inntil 3 praktiske/didaktiske oppgaver, til dels gruppeoppgaver, til dels av individuell karakter. o Spilleprøve. - Høst - Ved slutten av første semester avlegger studenten en semesterprøve med repertoar på 5 minutter. - Vår - Disiplinen avsluttes med en intern spilleprøve der studenten legger opp et repertoar på minst 30 minutter hvorav minutter fremføres. o Komponering, arrangering og samspill - Minst 3 komposisjonsoppgaver i forskjellig sjanger og besetning o Ensembleledelse - Avsluttes med intern prøve o Lytting/gehør - Inntil 3 lytteoppgaver 84

85 o IKT - Det gis to obligatoriske oppgaver hvorav én dokumenterer studentens ferdigheter i et notasjonsprogram og den andre bruk av opptaks- og redigeringsverktøy o 1 konsert gjennomføres i løpet av våren 5.2 Andre krav Obligatorisk deltakelse i semesterplanlagt undervisning. Studenter som på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser, vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med avdelingen på forhånd. Høgskolen er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Fravær for disse deler av studiet kan ikke overstige 20 %, men faglærer kan i spesielle tilfeller gi enkeltstudenter anledning til å erstatte obligatoriske tema og aktiviteter med avtalt skriftlig, muntlig eller annen form for dokumentasjon. 6. Vurdering Deleksamen 1 Studenten skal skrive en individuell prosjektoppgave (10 15 sider). Oppgaven er basert på en selvvalgt didaktisk problemstilling som tar utgangspunkt i en av disiplinene i Musikk i skole 3. Problemstillingen skal godkjennes av faglærer. Studenten må delta i veiledning før oppgaven legges fram til vurdering. Deleksamen 2 Studentene på Mis3 skal planlegge, arrangere og gjennomføre en eksamenskonsert, der hver av studentene skal være representert med minst to egne komposisjoner. Det vil bli gitt en samlet karakter i Mis3 etter en skala fra A til F. I endelig vurdering inngår eksamenskarakteren i prosjektoppgaven med 60 % og eksamenskarakteren på eksamenskonserten med 40 %. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det vil bli gitt tilbud om kontinueringseksamen ved karakteren F. Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. 85

86 EMNEPLAN I Samfunnsfag for barnetrinnet allmennlærerutdanningen, ALU, 30 studiepoeng English name: Social studies, Primary School Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den Innledning Samfunnsfag for barnetrinnet er et 30 studiepoengs studium. Studiet går over 1/2 år. Undervisningsfaget samfunnsfag består av disiplinene historie, geografi og samfunnskunnskap. Dette gjenspeiles i dette studiets hovedbolker, hvor disse er sammenfallende med undervisningsfagets disipliner. I tillegg kommer en hovedbolk, kalt samfunnsfag og didaktikk, som knytter seg til de øvrige bolkene gjennom å ha fokus på undervisningsfaget samfunnsfag. Der det er mulig vil undervisningen forsøke å knytte disse disiplinene sammen under mer overordna tema. Dette studiet er utarbeidet med særlig tanke på kompetanse for å undervise på barnetrinnet. Studiets innhold baserer seg derfor i første rekke på Kunnskapsløftets læreplan for samfunnsfag sine kompetansemål for små- og mellomtrinnet. Et nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de tema der dette er naturlig å gjøre. 2. Mål, målgruppe og opptakskrav 2.1 Mål Studiet har tre hovedmålsetninger: 1) anvende de ulike fagdisiplinenes arbeidsmåte, teori og metode på sentrale undervisningsemner i grunnskolens samfunnsfagsundervisning. 2) gi studentene kunnskaper og faglig tyngde innenfor undervisningsemner både knyttet til lokale, regionale og globale samfunnsfaglige problemstillinger. 3) utvikle kunnskap og refleksjon omkring planverk og didaktiske aspekter ved det å undervise i samfunnsfag. De fem kompetanseområdene (faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) skal inngå i mål / emneområder for studiet. 2.2 Målgruppe Studiet kan tas som en del av den 4-årige grunnutdanninga til allmennlærerstudenter eller som etter- og videreutdanning. 2.3 Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. 3. Innhold I Samfunnsfag for barnetrinnet har historie, geografi og samfunnskunnskap omtrent den samme vekt når det gjelder undervisningsomfang. Undervisningen er organisert i bolker som er selvstendige og kan bli undervist parallelt. Til tider vil emner under disse hovedbolkene bli koblet sammen, der det finnes naturlige faglige og tematiske knutepunkter. 86

87 Hovedbolkene med undertema er som følger: I. Samfunnsfag og didaktikk II. Historie Historiebevissthet Historieforståelse, årsak virkning, ulike perspektiver, periodeinndeling, ideologi Story-line Historie, minne, myter og sagn Samfunnsfag og IKT Kildekritikk Samfunnsfag og vurdering Undervisningsplanlegging Historie, geografi og samfunnskunnskap i skolen i fortid og nåtid Verdenshistorie o Steinaldersamfunnet og fram til jordbruksrevolusjonen Greske og romerske samfunn i antikken Europeisk historie fra middelalder til opplysningstida o Europeiske oppdagelsesreiser Norgeshistorie fram til 1814 Nasjonale minoriteter Samisk historie og kultur Fram til dagens samfunn Forholdet til storsamfunnet III. Geografi Naturgeografi Landskap og landskapstyper o Formingen av landskap o Kjennetegn og utbredelse ved ulike landskapstyper Miljøforurensning o Økosystem o Produksjon og forbruk o Tiltak mot forurensning o Bærekraftig utvikling Samfunnsgeografi Kartkunnskap o Ulike typer kart (papir og digitale) o Kart med ulike formål o Lokalisere geografiske hovedtrekk Sentrale geografiske begreper Geografiske sammenligninger 87

88 o Norge og andre land o Europa og land i andre verdensdeler Migrasjonsforståelse o Flyktningstrømmer Naturressurser, næringer, bosetning og levevis o Norges forbruk av utenlandske ressurser IV. Samfunnskunnskap Sosiale system og normer o Samfunnet o Familien o Kjønnsroller o Forbruk og forbruksmønstre blant unge o Seksualitet o Rusmiddelproblematikk Kultur o Flerkulturell forståelse o Kultur og identitet o Kulturelle symbol Politikk o Maktinstitusjoner i Norge o Norge på den internasjonale arena, FN og urfolkssamarbeid o Demokrati o Demokrati i skolesamfunnet o Ikke-demokratiske styreformer o Rettferdighet o Konflikter i verdenssamfunnet 4. Organisering og arbeidsformer 4.1 Generelt Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Formen vil variere fra lærerstyrt undervisning til undervisningsformer der studentene kan gjøre individuelle og gruppemessige valg. Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges. IKT og audiovisuelle hjelpemidler vil bli utnyttet på de områder dette er hensiktsmessig og forholdene for øvrig ligger teknisk til rette for det. Datainnsamling og ekskursjoner i lokalmiljøet kan også være aktuelle arbeidsformer. Det kan arrangeres feltkurs på 3-5 dager knyttet til et av undervisningsemnene. 4.2 Praksis Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning, og har følgende arbeidskrav: Studenter på 3. året i utdanninga skal skrive et individuelt refleksjonsnotat på 1-2 sider knyttet til erfaringa med samfunnsfagsundervisninga i praksisperioden. 88

89 Studenter på 4.året i utdanninga skal skrive et refleksjonsnotat på 1-2 sider knyttet til av de fem kompetanseområdene (faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk, endring- og utvikling). For studenter som tar studiet som videreutdanning gjelder ikke kravet om praksis. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav Før studenten kan framstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være fullført og godkjent: Planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert samfunnsfaglig undersøkelse i gruppe på 2-3 studenter, samt vurdere arbeidsprosessen og resultatene At førsteutkast til mappebidrag er levert til oppgitte frister og at studenten har møtt til obligatorisk veiledning. Årsplan og semesterplaner vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av studiet. 5.2 Eksamen - En mappeeksamen: Det opprettes en mappe på omkring 15 sier for hver student. Til denne leverer studenten to skriftlige arbeider i løpet av studiet. Studenten kan forbedre begge mappebidragene til endelig sluttfrist sent i andre semester. Studentene gjøres kjent med retningslinjene for mappebidrag, arbeidskrav, tidsfrister, eksamen og vurderingskrav gjennom eget skriv som deles ut ved oppstart og som legges ut på Fronter. - En individuell muntlig eksamen: Studiet avsluttes med en individuell muntlig eksamen der kandidaten kan bli prøvd i hele pensum. Framstilling til muntlig eksamen forutsetter at kandidaten har bestått mappeeksamen. Ved fastsetting av endelig karakter teller mappa 50% og muntlig eksamen 50%. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. Studenter som får karakteren F på sin mappe til ordinær eksamen, får tilbud om veiledning forut for ny eksamen. Ny mappe leveres innen en oppgitt frist. Oppgavene som hører til mappen, samt antall arbeider, er de samme som ved ordinær eksamen. Den nye mappen kan inneholde bare individuelt utførte arbeid. Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av forskift om eksamen for Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til Høgskolen i Tromsø. Ved deleksamener benyttes omregningsskala som er gitt i forskriftens Pensumlitteratur Pensum utgjør ca sider. Forutsatt at det godkjennes av faglærer, er det mulig å bytte ut deler av pensum. Pensumliste vil foreligge før semesterstart. 89

90 EMNEPLAN I SAMFUNNSFAG 2 FOR UNGDOMSTRINNET, EUROPA OG VERDEN allmennlærerutdanningen, ALU, 30 studiepoeng English name: Social studies 2, Europe and The world Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Vedtatt av dekan på fullmakt den Innledning Samfunnsfag Europa og verden er et 30 studiepoengs studium. Studiet er samlingsbasert og går over et år. Det vil bli lagt opp til 7-9 samlinger. Begrepet samfunnsfag omfatter fagene historie, geografi og samfunnskunnskap det siste bygger på fag som sosiologi, sosialantropologi, statsvitenskap osv. Samfunnsfag Europa og verden gir kompetanse til å undervise i samfunnsfag i grunnskolen, både på småskoletrinnet, og på mellom- og ungdomstrinnet. 2. Mål og målgruppe 2.1 Mål Studiet har tre hovedmålsetninger: 1) anvende de ulike fagdisiplinenes arbeidsmåte, teori og metode på sentrale undervisningsemner i grunnskolens samfunnsfagsundervisning. 2) gi studentene kunnskaper og faglig tyngde innenfor undervisningsemner både knyttet til lokale, regionale og globale samfunnsfaglige problemstillinger. 3) utvikle kunnskap og refleksjon omkring planverk og didaktiske aspekter ved det å undervise i samfunnsfag. De fem kompetanseområdene ( faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) skal inngå i mål / emneområder for studiet. 2.2 Målgruppe og opptakskrav Studiet kan tas som en del av den 4-årige grunnutdanninga til allmennlærerstudenter eller som etter- og videreutdanning. Studiet kan kombineres med studietilbudene Samfunnsfag Norge og nordområdene og Samfunnsfag utviklingsstudier. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. 3. Innhold I Samfunnsfag - Europa og verden har historie, geografi og samfunnskunnskap omtrent den samme vekt når det gjelder undervisningsomfang. Undervisningsmessig er de tre disiplinene i størst mulig grad forsøkt integrert under større deltema. Unntaket her er geografifaget, der naturgeografi belyses i en egen bolk mens samfunnsgeografi er integrert i deltemaene. Undervisningstemaene er konsentrert om begrep som nasjon, stat, ideologi, demokrati, integrasjon og globale prosesser. Her legges vekt på forholdet nord-sør, herunder også nærstudium av en ikke-europeisk region. Didaktiske og undervisningsmetodiske emner er synliggjort gjennom en egen bolk, men vil bli integrert i de ulike faglige tema som tas opp i undervisninga. IKT og audiovisuelle formidlingsformer som informasjonskilde og kommunikasjonskanal vil knytes til de ulike bolkene. Undervisningen er organisert i bolker som er selvstendige og kan bli undervist parallelt. Til tider vil emner under disse hovedbolkene bli koblet sammen, der det finnes naturlige faglige og tematiske knutepunkter. Hovedbolkene med undertema er som følger: I. Fagdidaktikk 90

91 - temaene her skal i stor grad integreres i arbeidet med de andre bolkene Samfunnsfagsdidaktikk Kjennetegn ved samfunnsfag i skolen og som vitenskap Kildekritikk: med særlig vekt på internett og massemedia Bruk av rollespill e.l som arbeidsmetode i samfunnsfag II. Europeiske stater, statsskikk og sentrale politiske idéer fra tallet til 1940 Statssystemet tar form nye og gamle stater i Europa fra 1600-tallet Styresett i Europa enevelde og parlamentkontroll Nasjonalstaten oppstår og nasjonalismens ulike røtter 1800-tallet ideologienes århundre: konservatisme, liberalisme og sosialisme Det norske nasjonsbyggingsprosjektet Idéen om demokratiet og menneskerettighetene - røtter, utvikling og forståelse. III. Europeisk integrasjon Integrasjonsprosesser Bosettingsmønster og bosettingsutvikling i Europa Immigrasjon til Europa årsaker og konsekvenser Regioner og regionaliseringsprosesser i Europa Identiteter, moderniteter og identitetsdanning Integrasjon og demokrati Europeiske internasjonale organisasjoner (EU, OSSE m.fl.) Norges forhold til europeisk integrasjon Nasjonalisme og disintegrasjon. IV. Nord Sør m/ fokus på en valgt ikke-europeisk region (Valg av region vil kunne variere fra år til år) Globaliseringsprosesser Bistandshistorie Kulturforståelse og bistandsarbeid Den tredje verden og forholdet nord-sør Kolonisering og avkolonisering Utviklingsbegrepet og teorier om utvikling Bygeografi og urbanisering Natur, samfunn og kultur ressursbruk og teknologi Demokrati og menneskerettigheter Internasjonale konflikter og FNs rolle. V. Kart Fra klode til plane kart (kartprojeksjoner mm) Framstilling av kart i fortid og nåtid, ulike typer kart, fjernmåling og geografiske informasjonssystemer (GIS) Statistisk illustrasjon av geografiske fenomener (diagrammer mm.) Om kart og bruk av kart i grunnskolens undervisning 4. Arbeids- og undervisningsformer 4.1 Generelt Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Formen vil variere fra lærerstyrt undervisning til undervisningsformer der studentene kan gjøre individuelle og gruppemessige valg. 91

92 IKT og audiovisuelle hjelpemidler vil bli utnyttet på de områder dette er hensiktsmessig og forholdene for øvrig ligger teknisk til rette for det. Datainnsamling og ekskursjoner i lokalmiljøet kan også være aktuelle arbeidsformer. Det kan bli arrangert feltkurs på 3-5 dager knyttet til et av undervisningsemnene. 4.2 Praksis Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning, og har følgende arbeidskrav: Studenter på 3. året i utdanninga skal skrive et individuelt refleksjonsnotat på 1-2 sider knyttet til erfaringa med samfunnsfagsundervisninga i praksisperioden. Studenter på 4.året i utdanninga skal skrive et refleksjonsnotat på 1-2 sider knyttet til av de fem kompetanseområdene (faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk, endring- og utvikling). For studenter som tar studiet som videreutdanning gjelder ikke kravet om praksis. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav Før studenten kan framstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være fullført og godkjent: Resymé av pensumlitteratur 1-2 siders synopsis i starten av første semester. Individuelt arbeid. Rollespill eller lignende med framføring/deltakelse knyttet til delemne III: Nord Sør m/ fokus på en valgt ikke-europeisk region. Organisert som gruppearbeid. Refleksjonsnotat knyttet til praksis må være godkjent, gjelder ikke studenter som tar faget som videreutdanning. Se punkt 4.2. At førsteutkast til mappebidrag er levert til oppgitte frister og at studenten har møtt til obligatorisk veiledning. Årsplan/ semesterplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av studiet. 5.2 Eksamen Det opprettes en mappe for hver student. Til denne leverer studenten to skriftlige arbeider i løpet av studiet. Studenten kan forbedre begge mappebidragene til endelig sluttfrist sent i andre semester. Mappa skal inneholde minimum et individuelt arbeid. Studentene gjøres kjent med retningslinjene for mappebidrag, arbeidskrav, tidsfrister, eksamen og vurderingskrav gjennom eget skriv som deles ut ved oppstart og som legges ut på Fronter. Studiet avsluttes med en individuell muntlig eksamen der kandidaten kan bli prøvd i hele pensum. Framstilling til muntlig eksamen forutsetter at kandidaten har bestått mappeeksamen. Ved fastsetting av endelig karakter teller mappa 50% og muntlig eksamen 50%. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Studenter som får karakteren F på sin mappe til ordinær eksamen, får tilbud om veiledning forut for ny eksamen. Ny mappa leveres innen en oppgitt frist. Oppgavene som hører til mappen, samt antall arbeider, er de samme som ved ordinær eksamen. Den nye mappa kan inneholde bare individuelt utførte arbeid. Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av forskift om eksamen for Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til Høgskolen i Tromsø. Ved deleksamener benyttes omregningsskala som er gitt i forskriftens

93 6. Pensumlitteratur Pensum utgjør ca sider, inklusive en mindre valgfri del. Forutsatt at det godkjennes av faglærer, er det mulig å bytte ut deler av pensum. Pensumliste vil foreligge før semesterstart. 93

94 EMNEPLAN I SOSIALPEDAGOGIKK, 30 studiepoeng English name: Social education Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den 29. oktober Innledning Denne fagplan gjelder de første 30 studiepoeng i faget sosialpedagogikk. Målgruppe er studenter som tar sikte på å arbeide med barn og ungdom, f.eks. i barnehage, skole, fritidsaktiviteter og innen hjelpeapparatet. Studiet kan inngå som fordypningsfag i allmennlærerutdanninga og faglærerutdanning i praktiske- og estetiske fag eller tas som videreutdanning. Innholdet kan etter vurdering godkjennes i kombinasjon med andre halvårsenheter/årsenheter i spesialpedagogikk og pedagogikk. Opptakskrav: Fullført pedagogisk grunnutdanning og relevante helse- og sosialfaglige utdanninger på høgskole- eller universitetsnivå kan søke opptak. For eksempel barnevernspedagog, sosionom, vernepleier eller fysioterapeut. Andre med 3-årig høgskoleeller universitetsutdanning som inkluderer minimum 30 studiepoeng pedagogikk kan søke. Studenter fra allmennlærerutdanninga og faglærerutdanning i praktiske- og estetiske fag kan ta sosialpedagogikk 30 studiepoeng som fordypning dersom eksamen i pedagogikk er bestått. 2. Mål Målet med studiet er å gi studentene økt forståelse for samspillet mellom individ, institusjon og samfunn. Studiet har sosialisering som overordnet begrep. Dette omfatter den prosessen hvor individet utvikles, formes og modnes til et tenkende, villende og handlende menneske i en sosial sammenheng. Studentene skal i løpet av studiet tilegne seg grunnleggende teoretiske ferdigheter innen feltet. Disse skal kunne anvendes til å analysere og forstå ulike miljøer. Studiet tar sikte på en personlig utvikling hos studentene i retning av en dypere selvforståelse og forståelse av andre, både som enkeltmenneske og i gruppesituasjoner. Studiet søker å utvikle bedre forutsetninger hos studentene for å kunne oppdage og hjelpe personer med personlige og sosiale vansker som har negative konsekvenser for læring og utvikling. Gjennom dette skal studentene dyktiggjøres til forebyggende arbeid på det sosiale og personlige området. Studentene skal gjennom studiet få en innføring i omsorgsbegrepet, sosiale nettverksfunksjoner, det sosiale hjelpeapparatet og samarbeidsrelasjoner det er naturlig og nødvendig at pedagoger som arbeider med denne type problematikk kjenner til. Studiet tar sikte på å utvikle en forståelse hos studentene for sentrale sider ved ledelse av læreprosesser. Studiet sikter mot å gi grunnleggende innsikt og perspektiv på samarbeid mellom ulike profesjonsgrupper - til barnets eller ungdommens beste. Ut fra deres behov er det viktig at de ulike fagmiljøene kan samarbeide, og at fagmiljøene har en felles faglig plattform å arbeide ut fra. 3. Innhold Ulike fagprofesjoner arbeider i dag ofte med samme barne- og ungdomsgruppe, men ut fra forskjellige vinklinger. Det kan f.eks. være i barnehagen, i skolen, i institusjon, i bomiljøet, på fritiden, i familien o.s.v. Innholdet bygger på ulike perspektiver på sosialpedagogiske kunnskaper: filosofi og pedagogisk idéhistorie, didaktikk, sosiologi, psykologi, sosialiseringsteori og organisasjonsteori. 94

95 3.1. Sosialiseringsteorier Emnet gir innføring i grunnleggende begreper og teorier om sosialisering: 1. Individet Teoriene omfatter utviklings- og læringspsykologi og sentrale fagområder er: følelsesmessig-, sosial-, språklig-, kognitiv- og moralsk utvikling. En rekke problemstillinger vil bli drøftet i lys av individuelle forutsetninger for sosialisering. Eksempler på problemstillinger: Hvordan utvikler individet en forståelse av omverdenen ved hjelp av forestillinger, begreper, tanker, handlinger, følelser? Hva er de individuelle forutsetninger for menneskers tilegnelse av normer, verdier, holdninger, kunnskaper og ferdigheter i ulike aldre og miljø? Hvilket menneskesyn vektlegges i ulike psykologiske teorier? 2. Samfunnet Studiet gir innføring i teorier om menneskers livsvilkår i samfunnet. Sentralt er forutsetninger for livsvilkår belyst ut fra ulike samfunnssyn; bl.a. økonomiske og materielle kår, utdanning, etnisitet, kjønn, og samfunnsmessige formasjoner/institusjoner (familie, barnehage, skole, spesialinstitusjoner, sykehus, arbeidsliv etc.) Videre vil forståelse av forutsetninger for overføring og utvikling av kunnskap og kultur være sentralt. Andre sentrale problemstillinger er: Hvordan skapes, reproduseres og vedlikeholdes strukturer i samfunnet? Hvilket innhold skal barnehage, skole og andre institusjoner ha? Hvilken funksjon har autoritet, disiplin og makt i et samfunn? 3. Individ og samfunn Denne del av studiet ser sosialisering som interaksjon mellom individ og samfunn. Studiet gir innføring i teorier som forutsetter mennesket som et aktivt og sosialt vesen som på den ene side påvirkes av omgivelsene, men som på den annen side også selv påvirker sine omgivelser. Sentrale tema er formell og uformell sosialisering, identitetsutvikling, det flerkulturelle samfunn med vekt på nord-norske forhold. Eksempler på problemstillinger er: Hvilken betydning har familie og nærmiljø for barns sosialisering? Hva har sosial og kulturell bakgrunn å si for individets sosialisering i samfunnsmessige institusjoner? 4. Kommunikasjon og gruppeprosesser Studiet omfatter innføring i begreper og teorier som kan foreskrive og forklare sosiale prosesser i kommunikasjon mellom mennesker. Dessuten omfatter studiet kommunikasjonsteoretiske perspektiver på barne- og ungdomskulturer, subkulturer, massekommunikasjon m.v.. Eksempler på problemstillinger er: Hvordan og av hvem bestemmes hva som skal kommuniseres? Hvordan kan pedagoger få til samarbeid med barn og ungdom? Kommunikasjon i grupper. Kommunikasjon gjennom symboler. Er grunnlaget for kommunikasjon det samme for gutter og jenter? Samarbeid institusjon - hjem Filosofi, vitenskapsteori og pedagogisk idéhistorie Studiet søker å gi en grunnleggende innføring i filosofiske problemstillinger knyttet til utdanning. Undervisningen i emnet skal hjelpe studenten til å avklare sitt pedagogiske grunnsyn. Emnet tar opp til drøfting hvilke normer og verdier som preger kunnskaps-, menneske- og samfunnssyn i ulike pedagogiske retninger. Gjennom innsikt i emnet skal studentene kunne velge mellom teorier og metoder og samtidig ivareta institusjonens etiske og moralske ansvar slik det kommer til uttrykk i overordnede målsettinger. Eksempler på problemstillinger: Er det samsvar mellom intensjoner, teorier, resultater av praksis og vurderingskriterier? Hva er utdanning? Kunnskap? Oppdragelse? Hva er frihet, autoritet og 95

96 disiplin? Hva er forskjellen på å overtale og å overbevise; indoktrinering og politisering? Hva er virkelighet, hvordan konstitueres og fastholdes virkeligheten? 3.3. Likeverd og tilpasset opplæring Studiet vil søke å utvikle forståelse hos studentene for hvordan man gjennom sosialpedagogisk arbeid i barnehage og skole kan fremme likeverd og sikre alle barn tilpasset opplæring. Herunder å utvikle et begrepsapparat slik at man kan delta i og forstå den sosiale samhandling i barnehage og skole. Et emne i denne forbindelse vil være hvordan arbeidet med barn og unge kan organiseres for å fremme trygge og stabile kontaktforhold mellom barn på ulike alderstrinn og med voksne. Dette innebærer et helhetssyn på barn og unge og forholdet mellom undervisning, oppdragelse og omsorg der målet er en allsidig personlighetsutvikling. Videre vil en måtte ta opp og belyse problemstillinger knyttet til rettferdighet og fordeling av ressurser. 4. Arbeidsmåter og organisering Studiet legger vekt på arbeidsmåter som fremmer studentenes refleksjon knyttet til ulike sosialpedagogiske problemstillinger. Forelesninger, der studentene forventes å delta aktivt i diskusjoner, selvstudium, både individuelt og i grupper, kollokviearbeid, gruppearbeid og veiledning vil være grunnleggende arbeidsmåter. Sosialiseringsteorier vil danne grunnlaget for å beskrive og analysere barns sosialiseringsmiljøer. Studiet er bygd opp rundt følgende element: 1. Studium av grunnleggende teori Første semester brukes til å gjennomgå og belyse grunnbegreper innenfor teoriene i punkt 3.1 til 3.3. Det vil hovedsakelig skje i forelesinger av lærere og studenter. 2. Temaundervisning Lærere og studenter vil i fellesskap avgrense noen problemområder/tema og bygge opp undervisning rundt disse. Sentrale begreper fra sosialiseringsteorier kan anvendes som analyseredskap. Eksempel på problemområder: Samarbeid mellom institusjon og hjem om oppdragelse og læring. Samarbeid mellom barnehage, skole, helsevesen, kirke og politi i krisesituasjoner. Samarbeid mellom lokalt næringsliv og barnehage og skole. Barnevernets nye organisering - betydning for barnehagen og skolen. Hvilken status har barnehagen og skolen i en kommunes oppvekst-, miljø- og kulturpolitikk? 3. Prosjekt Studiet avsluttes med et prosjektarbeide av 3 ukers varighet. Prosjektarbeidet gir studentene anledning til ut fra eget interessefelt og i samarbeid med veileder, å utdype sosialpedagogiske problemstillinger. Prosjektet gjennomføres i grupper og veiledning vil bli gitt av faglærer. Det gis en innføring i vitenskapsteori og forskningsmetode før prosjektarbeidet gjennomføres. Ut fra grunnleggende teori og temaundervisning velger studentene selv prosjekter, der de bruker sosialiseringsteori som tilnærmingsmåte for valg av problemstilling, metode, tolking og analyse. Prosjektet er obligatorisk og inngår som del av den avsluttende vurdering. Tema og problemstilling skal godkjennes av faglærer. Prosjektet skal munne ut i et skriftlig produkt på sider. I tillegg kommer eventuelle vedlegg. Prosjektarbeidet vurderes av sensor og faglærer etter gradert karakter skala. 5. Praksis Studenter som tar dette studiet som del av grunnutdanning skal i løpet av studieåret ha praksis i henhold tilgjeldende praksisplan for ALU/PELU. 96

97 6. Vurdering Obligatorisk arbeidskrav: Et refleksjonsnotat. For å framstille seg til eksamen skal studentene ha godkjent refleksjonsnotatet. Avsluttende vurdering er todelt og består av: 1. Prosjektarbeidet 2. En individuell muntlig eksamen hvor kandidatene prøves i spørsmål knyttet til pensum og undervisning. De to eksamener vurderes 1:1. Det gies en samlet karakter for studiet. Ved bedømmelse av eksamen benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved deleksamener benyttes omregningsskala som er gitt i Forskrift om eksamener ved Høgskolen i Tromsø

98 EMNEPLAN I SPESIALPEDAGOGIKK, 30 studiepoeng English name: Special education Justert av dekan Innledning 1.1 Grunnlag for fagplanen Fagplanen bygger på Rammeplan for halvårsenhet i spesialpedagogikk fra Lærerutdanningsrådet, godkjent Målgruppe Målgruppen for studiet er søkere med pedagogisk grunnutdanning (lærer- førskole og barnevernsutdanning). Allmennlærerstudenter og studenter fra faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag kan ta 30 studiepoeng (SP) fordypning i spesialpedagogikk 3. eller 4. studieår dersom eksamen i pedagogikk er bestått. Andre faggrupper, for eksempel vernepleier, fysioterapeut og opptak etter individuell vurdering, med 3-årig høgskole/ universitetsutdanning kan delta i studiet. 1.3 Kompetanse Studiet gir 30 studiepoeng (SP) fordypning, i allmennlærerutdanningen og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag 30 studiepoeng (SP) videreutdanning for førskolelærere, allmennlærere og faglærere studiekompetanse for 2. avdeling spesialpedagogikk for studenter med pedagogisk grunnutdanning eller etter individuell vurdering 1.4 Prinsippgrunnlaget for planen Planen bygger på følgende prinsipper: Samspill og gjensidig avhengighet mellom individ, gruppe og samfunn. Spesialpedagogisk arbeid må fokusere både på de samfunnsmessige forhold som skaper og vedlikeholder funksjonshemninger og på det enkelte individ med særskilte behov. Utviklingsorientering, som utfordrer læreren på systematisk tilrettelegging av lærings- og utviklingsmuligheter i samarbeid med instanser som kan bidra både på individ og samfunnsplan. Praksisorientering, som innebærer at de teoretiske problemstillingene rettes mot realistiske problemstillinger i arbeidssituasjonen. Tematisering av undervisningen, som fører til at teoristoffet organiseres som emner med fokus på både system og individ. Studentens medansvar for studiet med hensyn til både innhold og gjennomføring. 2. Mål Studiet skal fremme nasjonale mål slik de er gitt i lover og læreplaner. Det skal videreutvikle de holdninger, kunnskaper og ferdigheter som det spesialpedagogiske arbeidet krever. Utdanningen søker å bidra til faglig og personlig utvikling slik at studentene skal stå rustet til å ivareta viktige spesialpedagogiske arbeidsoppgaver i barnehage, skole og voksenopplæring. Den skal forberede studentene til å kunne planlegge og gjennomføre forebyggende tiltak. Studiet skal utvikle evne til kritisk tenkning og vurdering, selvstendighet og evne til samarbeid hos studentene. Egenutvikling av studentene er en sentral målsetting for studiet. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og utvikle holdninger om: Rammebetingelser for spesialpedagogisk virksomhet. Administrative, juridiske og økonomiske forhold for barn i barnehage og elever i skole og voksenopplæring som trenger særlig hjelp og støtte. Barnet og eleven som individ og i samspill med andre. Egenart og forskjeller når det gjelder fysiske, sosiale, emosjonelle og kognitive forutsetninger for læring. Didaktiske tilnærmingsmåter innenfor det spesialpedagogiske arbeidsområdet. Dette krever 98

99 kunnskap om utvikling av individuelle læreplaner. Arbeidet vil omfatte planlegging, gjennomføring og vurdering av spesialpedagogiske tiltak som en del av den tilpassede undervisningen. De spesialpedagogiske tiltakene skal balansere barnets/elevens allmenne og sosiale utvikling mot behovet for særskilt tilrettelagt opplæring. 3 Innhold 3.1 Bakgrunn for valg av tema Studiet har fire temaområder. Hvert tema har felles fagstoff for førskolelærer, allmennlærer og faglærer, men litteraturutvalget kan tilpasses de forskjellige grunnutdanningene når det er hensiktsmessig. Temaene er valgt ut på bakgrunn av: det prinsipielle grunnlaget for studiet slik det er skissert i kapittel 2 kvalifikasjonskrav til pedagogisk personale i barnehage, skole og voksenopplæring på grunnskolenivå studiets omfang. 3.2 Tema 1 Administrative og organisatoriske perspektiv på tiltak for elever med særskilte behov Studiet tar opp grunntanker og rammer for spesialpedagogisk arbeid og yrkesidentitet. Det skal forberede for å gi tilpasset opplæring til elever med behov for særskilt tilrettelegging. Emnet omfatter: Intensjoner i lover og læreplaner o historisk utvikling av idegrunnlag o alminneliggjøring av funksjonshemninger vs. usynliggjøring o fokus på individrettede tiltak vs. miljørettede tiltak o tilpasset opplæring vs. spesialpedagogiske tiltak Holdninger og begrepsbruk angående normalitet og avvik Spørsmål rundt organisering av tilpasset opplæring for elever med behov for særskilte tilrettelegging Oversikt over aktuelle samarbeidspartnere, både innenfor og utenfor egen etat, og ulike landsdekkende kompetansesentra Spesialpedagogikk som fag og forskningsfelt Tema 1 er beregnet til 3 SP Tema 2: Utviklingsteorier og læringsteorier Studiet skal gi forståelse for utvikling, læring og atferd hos barn og unge med vekt på konsekvensene avvik kan få. Emnet omfatter: nevrologi og nevropsykologi læringsteori kognitiv utvikling sosiokulturelt perspektiv på utvikling og læring Tema 2 er beregnet til 3 SP Tema 3: Funksjonsvansker og lærevansker Studieemnet gir innføring i de vanlige funksjons- og lærevansker, deres årsaksforhold, ytringsformer og omfang, følgetilstander og kombinasjonsvansker. Emnet omfatter: drøfting av lærevanskebegrepet lærevansker på grunn av sanseavvik skjulte funksjonshemninger psykiske funksjonshemninger motoriske vansker språk- og talevansker lese- og skrivevansker matematikkvansker sosiale og emosjonelle vansker 3. 5 Tema 4: Spesialpedagogiske tiltak Studieemnet skal gi kunnskap om spesialpedagogisk utredning og metode. Det skal gi grunnlag for planlegging, gjennomføring og evaluering av ulike opplæringstiltak. Emnet omfatter: systematisk observasjon og funksjonsutreding hjelpemidler og læremidler o tradisjonelle kartleggingsprøver og læremidler o IT-basert programvare for kartlegging og læring læreplanarbeid spesialpedagogisk tiltak, individ- og miljøorienterte samarbeid, veiledning og rådgivning Tema 3 og 4 er beregnet til 24 SP. 4 Organisering og arbeidsmåter Organisering av undervisningen på studiet må ta hensyn både til målsettingen om utvikling av holdninger, kunnskaper og ferdigheter. Studiedeltakelse i tema 1 og tema 2 er obligatorisk. 99

100 Tema 1 er et grunnleggende tema for forståelse av spesialpedagogikk som fag og spesialpedagogens oppgaver. Tema 2 representerer en spesialpedagogisk vinkling på utvikling og læring. I tillegg vil følgende områder på tema 3 og 4 være obligatoriske: lese- og skrivevansker, matematikkvansker, sosiale og emosjonelle vansker, læreplanarbeid og rådgivning. Ved fravær ut over 20 % på temaer med obligatorisk studiedeltakelse, må studenten presentere en oppgave (skriftlig eller muntlig) fra temaet. Litteraturpensum er på ca.1700 sider. Undervisningsformen vil veksle mellom forelesninger, seminarer, basisgruppearbeid og individuelt arbeid. Studentene vil bli pålagt framlegging av faglig bearbeidet stoff. Hver basisgruppe skal levere en kortere oppgavebesvarelse på tema 1 og 2. Oppgavebesvarelsene skal gi trening i praktisk oppgaveløsning, erfaring i å kommunisere spesialpedagogisk kunnskap og anledning til å bearbeide og utvikle holdninger. Det skal leveres en semesteroppgave på tidspunkt som fremgår av semesterplanen. Tema for oppgaven skal være fagplanrelatert, eller det kan være knyttet til praksiserfaringene. Problemstilling skal godkjennes av faglærer. 5 Praksis Praksis er en obligatorisk del av studiet og er inkludert i alle temaenes studiepoeng. Praksisomfanget er 2 uker for studiet. Studenten vil få en oppgave knyttet til praksis. Oppgaven leveres praksisveileder og faglærer 2 uker etter avsluttet praksisperiode (se for øvrig praksisplan for spesialpedagogikk 30 SP). 6 Vurdering For å melde seg opp til avsluttende eksamen må kandidaten ha fått godkjent de obligatoriske kravene i studiet: framlegging av faglig bearbeidet stoff pålagt av temaansvarlig levering av to gruppeoppgaver gjennomført praksis levert praksisoppgave levert semesteroppgave studiedeltakelse på obligatoriske tema Eksamen * Individuell 6-timers skriftlig eksamen. Vekting 60 % * Individuell muntlig eksamen. Vekting 40 % Eksamen relaterer til både den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Både skriftlig og muntlig eksamen må være bestått før det gis en samlet karakter. Ved bedømmelse av eksamen benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved deleksamener benyttes omregningsskala som er gitt i Forskrift om eksamener ved Høgskolen i Tromsø

101 EMNEPLAN I UTEFAG, 30 studiepoeng English name: Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø vår 2003, endret Innledning Planen tar utgangspunkt i rammeplanen for utefag. Fordypingsenheten skal sikre allsidig faglig kompetanse hos personalet i barnehager, skolefritidsordninger og på småskoletrinnet. Fordypingsenheten skal gi studentene økt forståelse for hvor viktig dette fagområdet er for barns helhetlige utvikling. Sentralt i fordypingsenheten i utefag står opplevelse, oppdagelse, utforsking, mestring og samhandling med naturen. Planen forutsetter læring i ulike naturmiljøer til ulike årstider kombinert med teoretisk faglig studium. 2. Mål 2.1. Mål Studentene skal - Tilegne seg teoretisk kunnskap om og praktiske erfaringer med ulike naturtyper og bevegelsesmiljø, og utvikle kunnskap om og forståelse for vekselvirkninger mellom naturen og mennesket. - Tilegne seg teoretisk og praktisk kunnskap for å kunne stimulere barn til lek, undring, glede og mestring i naturen med utgangspunkt i sine egne forutsetninger. - Tilegne seg kunnskap for å kunne skape et prosessorientert læringsmiljø, og utvikle selvstendighet, ansvar og kreativitet. - Videreutvikle fagdidaktisk kompetanse, kritisk refleksjonsevne og innsikt i pedagogisk utviklingsarbeid relatert til samvær med barn i naturen. - Tilegne seg større innsikt i forholdet mellom barn og deres naturmiljø, i den motoriske utviklingen hos barn og i samspillet mellom den motoriske utviklingen hos barn og bevegelser i naturen til ulike årstider Målgruppe Studiet er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere som jobber i skole- eller barnehagesektoren, eller kan inngå som fordypningsfag i grunnutdanningene for førskole- og allmennlærerstudenter. 2.2.Opptakskrav For grunnutdanningsstudenter - generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse For videreutdanningsstudenter - fullført og bestått pedagogisk grunnutdanning. 3. Innhold Naturen og mennesket. I målområdet naturen og mennesket blir det lagt vekt på en økologisk forståelse av hvordan naturen fungerer og ulike former for liv, livsprosesser og grunnlaget for livet på jorda. Mennesket er en del av de globale økosystemene, og menneskets forhold til naturen sentralt i dette målområdet. Erfaringer med å ferdes i naturen, forståelse av økologi og innsikt i samisk kultur er sentrale elementer i dette målområdet. Studentene skal kunne: - Gjøre greie for mangfold og sammenhenger i de vanligste naturtypene i landsdelen og 101

102 sammenligne livsforhold i ulike typer naturmiljø. - Gjøre greie for hvordan grunnleggende krefter og prosesser i naturen er med på å forme landskap, miljø og forutsetninger for liv vise innsikt i naturbruk og naturforståelse i samisk kultur. - Gjøre greie for lover og regler for ferdsel i naturen og vurdere hvordan dette kan ha innvirkning på aktiviteter for barn. - Bruke feltmetodikk og være i stand til å leve et enkelt liv i naturen hvor det blir tatt hensyn til vær og vind. - Utføre enkel førstehjelp og kameratredning. Barn bevegelse - natur Naturen representerer et miljø med mange utfordringer. Barn kan skaffe seg grunnleggende erfaringer og ferdigheter ved å leke og lære i og med naturen. Naturen representerer en lekeplass som kan stimulere barns sanser og motoriske utvikling, skaperevne, undring og trang til utforsking. Intuitivt bruker barn landskapet til fysiske utfordringer, lek og utforsking. Aktive, deltakende og verdibevisste voksenmodeller er avgjørende for å sikre progresjon og helhetlig utvikling og læring. Studentene skal kunne: - Stimulere barna til å bli nysgjerrige og oppdagende gjennom oppsøkende aktiviteter i naturen, og tilrettelegge for naturglede gjennom lek og læring i ulike naturtyper til ulike årstider. - Planlegge, gjennomføre og vurdere enkelt og sikkert friluftsliv med barn i naturen til ulike årstider. - Gjøre greie for bruk av naturmaterialer. - Gjøre greie for barnekultur og kjønnsrolleproblematikk i tilknytning til fri og organisert lek i naturen. - Gjøre greie for hvorfor lek og læring i naturen er viktig for barn og unge. - Gjøre greie for aktiviteter som stimulerer den motoriske utviklingen hos barn i tilknytning til den modningsbestemte utviklingen, og tilpasse mestring i naturen til evner og ferdighetsnivå. - Gøre greie for og evaluere pedagogisk utviklingsarbeid relatert til barn, bevegelse og natur. - Stimulere barn til frie uteaktiviteter, igangsette utforskende aktiviteter og reflektere over egen praksis sammen med barn i naturen. Uteområdet og nærmiljøet i barnehage og skole. Utforsking og bruk av miljøet gir mulighet for å søke utfordringer i ulike deler av naturen og mulighet til å sanse, oppdage, oppleve og mestre. Barn trenger allsidig og variert fysisk stimulering for å få en best mulig utvikling. Det er derfor viktig å kunne vurdere et uteområde og ha kunnskaper om hvordan det kan brukes. Studentene skal kunne: - Kartlegge og vurdere mulige områder i nærmiljøet for varierte former for lek og læring. - Tilrettelegge naturlekeplasser og gjøre greie for hvordan en kan utnytte disse til opplevelser og læring i samsvar med rammeplan for barnehagen og læreplanverket for grunnskolen. - Gjøre greie for og gjenkjenne de vanligste plante- og dyreartene i nærmiljøet observere og drøfte naturfenomener og livsformer og prosesser i et naturområde over tid. 102

103 - Vurdere sikkerhet og risikomomenter i utendørs lekemiljø og vurdere tiltak for å trygge miljøet. 4. Organisering og arbeidsformer 4.1. Generelt Teori, praktisk arbeid og prosjektarbeid skal sammen danne grunnlaget for en helhetlig og reflektert forståelse av arbeidet med fordypingsenheten i utefag. Det vil bli vektlagt å integrere undervisningen med tema som inneholder ulike fagområder innenfor fagene naturfag og fysisk fostring. Temabasert problemløsende arbeid vil bli organisert på tvers av fagene, slik at studentene får erfare en metodisk organisering som passer for barnehage og småskole. Opplevelsesaspektet vil bli vektlagt når en arbeider ute. Det praktiske arbeidet krever en sansende, opplevende, utforskende og eksperimenterende arbeidsform. Praktisk-pedagogisk arbeid vil i hovedsak foregå ute i naturen, slik at studentene får erfaring med å tilrettelegge aktiviteter for og med barn i naturen. I studiet er ekskursjoner og aktiviteter utendørs et hovedelement. Ulike typer læringsmiljø vil bli benyttet: ulike naturtyper, ulike årstider og elementer. I praksis skal studentene gjennom reflekterte valg overføre innholdet i studiet til samhandling med barn og natur. Det vil bli lagt vekt på at studentene får arbeide med det teoretiske stoffet gjennom veiledet gruppearbeid med faglige og praktisk-metodiske oppgaver. I løpet av studiet vil det bli gjennomført tre delvis studentorganiserte ekskursjoner med overnatting. En ekskursjon vil bli lagt til høsten ved semesterstart, en om vinteren og en om våren. Disse ekskursjonene er obligatoriske. Studentene skal i løpet av studiet skrive en individuell semesteroppgave som skal ta utgangspunkt i et eller flere av temaene i studiet. Semesteroppgaven og presentasjonen av denne inngår som en del av vurderingen i studiet Praksis Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning. Praksisperioden, samt for- og etterarbeid, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. For videreutdanningsstudenter gjelder ikke kravet om praksis. 5. Vurdering 5.1. Obligatoriske elementer Studentenes rett til å få eksamen i faget er avhengig av at studenten har oppfylt de obligatoriske arbeidskravene som er: - Utført og fått godkjent minimum to praktisk-metodiske gruppeoppgaver. - Deltatt på minst 80% av undervisningen. - Deltatt på minimum to av de tre studentorganiserte ekskursjonene Eksamen Vurderingen er todelt og består av: - Semesteroppgaven og presentasjonen av denne. - En praktisk-metodisk eksamen gjennomført i grupper etter følgende prosedyre: Den praktisk-metodiske eksamen foregår slik: Gruppene trekker oppgave, og leverer en skriftlig besvarelse etter 48 timer. Studentene skal så gjennomføre opplegget for de øvrige studentene, og eksamineres av faglærer med sensor til stede. Det gis individuell karakter. Semesteroppgaven vektes 50 % og den praktisk-metodiske eksamen vektes 50 % når endelig 103

104 karakter i faget gis. For å få bestått til eksamen i studiet må det oppnås bestått i begge delene. Ved stryk på en deleksamen må bare denne delen tas på nytt. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om studier og eksamener ved Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til Høgskolen i Tromsø (HiTø). 6. Pensumlitteratur Det vises til vedlagte pensumsliste. 104

105 Universitetet i Tromsø PENSUM Allmennlærerutdanninga studieåret PENSUM OBLIGATORISKE FAG: 1. Matematikk 1 2. Pedagogikk 30sp 3. Norsk 1 4. Kristendom, livssyn og religion 5. Grunnleggende lese, skrive og matematikkopplæring PENSUM FAGVALG: 6. Matematikkdidaktikk 1 7. Matematikkdidaktikk 2 8. Matematikk for ungdomstrinnet 2 9. Naturfag for barnetrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Dans 12. Drama Drama BiViDoc 15. Engelsk 1 for barnetrinnet 30 sp 16. Engelsk 1 for ungdomstrinnet 30 sp 17. Engelsk 2 for ungdomstrinnet 30 sp 18. Ernæring, helse og miljø 19. Kroppsøving 1 for barnetrinnet 20. Kroppsøving 2 for ungdomstrinnet 21. Ledelse og team 22. Musikk Musikk Musikk Norsk for ungdomstrinnet 26. Samfunnsfag for barnetrinnet 27. Samfunnsfag for ungdomstrinnet Norge i Verden 28. Sosialpedagogikk 29. Spesialpedagogikk 30. Utefag 31. Kunst og Håndverk for barnetrinnet NB: Det tas forbehold om at det kan forekomme mindre justeringer av de enkelte pensumplaner. 105