HVA PÅVIRKER LAKSEPRISER. Professor Atle G. Guttormsen Handelshøyskolen ved UMB

Transkript

1 HVA PÅVIRKER LAKSEPRISER Professor Atle G. Guttormsen Handelshøyskolen ved UMB

2 LAKSEPRISER DISPOSISJON Litt teori Litt historie Litt empiri Litt analyse Og en hel del kvalifisert synsing 2

3 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 3

4 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 4

5 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 5

6 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 6

7 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 7

8 LAKSEPRIS Dagens pris ca 41 kroner Prisen for ett år siden 36 Prisen for to år siden ca 36 Laveste pris siste 10 år: 15,24 Høyeste pris siste 10 år: 44,70 Gjennomsnittspris siste 10 år 28,21 8

9 LAKSEPRIS Hva er prisen om ett år? Dersom vi skal tro på forwardpriser: Om ett år: 34,00 Om to år: 31,00 Finnes det en normalpris? Gjennomsnittspris siste 10 år 28,21 9

10 LAKSEPRISER LAKSEPRISER, avhengig av tidsperspektivet 10

11 LAKSEPRISER HVA BESTEMMER LAKSEPRISEN? TILBUD OG ETTERSPØRSEL 11

12 HVA BESTEMMER LAKSEPRISEN? TILBUD OG ETTERSPØRSEL Pris P 0 S Markedskrysset er i likevekt siden etterspørsel er lik tilbud kvantum ved prisen P 0 D Q 0 Kvantum

13 ETTERSPØRSELSVEKST Inntektsvekst, endring i preferanser eller endring i pris på substitutter Etterspørsel E skiftes til E P P 3 P 1 E E T Overskuddsetterspørsel P 1, mellom Q 1 og Q 2 Ny likevekt P 3, Q 3 Q 1 Q 3 Q 2 Q

14 PRODUKTIVITETSVEKST Reduksjon i prisen på innsatsfaktorer eller økt produktivitet T flyttes til T Produseres for mye for prisen P 1 mellom Q 1, Q 2 Prisen justeres til ny likevekt P 3, Q 3 P P 1 P 3 E T T Q 1 Q 3 Q 2 Q

15 LAKSEPRISER PRODUKSJON, KOSTNADER OG PRISER 15

16 HVORFOR ØKER PRODUKSJONEN? To hovedforklaringer 1. Lavere produksjonskostnader gjør at en lønnsomt kan selge produktet til lavere priser 2. Økt etterspørsel på grunn av endrede konsumentpreferanser gjør at konsumentene er villig til å kjøpe mer til samme pris Frem til midten av nittitallet var lavere produksjonskostnader den viktigste drivkraften for laksenæringens vekst. Etterspørselsvekst har alltid vært viktig, men betydningen øker ettersom produktivitetsveksten blir tregere

17 LAKSEPRISER FREM TIL 97: SKIFT I TILBUD ETTER 97: SKIFT I ETTERSPØRSEL 17

18 Prisutviklingen bestemmes av to hovedfaktorer TILBUD: Lakseproduksjonen Etterspørselen etter laks I tillegg tilpasses markedet hvert enkelt land gjennom valutautviklingen

19 LAKSEPRISER TILBUDSSIDEN 19

20 LAKSEPRISER TILBUDSSIDEN Chile var på vei til å ta igjen Norge, men problemene gjorde at Norge nå er alene på toppen 1,000 tonn 2000" 1800" 1600" 1400" 1200" 1000" 800" 600" 400" 200" 0" 1980" 1983" 1986" 1989" 1992" 1995" 1998" 2001" 2004" 2007" 2010" 100" 90" 80" 70" 60" 50" 40" 30" 20" 10" 0" Prosent( Norge" Totalt" Andel" 20

21 Metric tonnes ØRRET, ATLANTISK OG STILLEHAVSLAKS, TOTAL PRODUKSJON Large rainbow trout Coho salmon Atlantic salmon E 2013E 21 Sources: FAO, Kontali

22 ATLANTISK LAKS PRODUKSJON OG EU15 PRISER, Production in metric tonnes EU real import price (EUR/kg) E 2013E Sources: FAO, Kontali, NSEC/Eurostat (prices). Note: Prices are annual averages. Price in 2012 is January- August average. 22

23 ATLANTISK LAKS PRODUKSJON Metric Tonnes (WFE) E 2013E 0 Norway Chile UK Canada Faroe Islands Australia Ireland USA 23 Source: Kontali

24 LAKSEPRISER TILBUDSSIDEN Situasjonen i Chile er fortsatt kun forsiktig optimisme Lite trolig med store produksjonsøkninger med det første Politisk klima tilsier fortsatt mager vekst i Norge Nye grønne konsesjoner kan gi en begrenset økning Uavklart hvilke effekt en eventuell ny MTB-ordning vil ha Regjeringsskifte kan gi ny vekst Lus og lusebehandling øker kostnader 24

25 LENGER SIKT Den manglende produksjonskapasiteten som har ført til høye priser de siste årene, vil etter alt å dømme vedvare i flere år selv om en nå ser en økning i produksjonen Chile kommer tilbake? Og hvis de øker produksjonen for fort, så får de fort sykdomsproblemer igjen (double dip) Norge øker neste år, men produksjonskapasitet med dagens konsesjoner og MTB er mest sannsynlig ikke veldig mye over 1.3 mill tonn Teknologiutvikling? Større smolt? Skotter og Færøyene hadde historiske topper i 2003 Kanada? Tilbudssiden vil mest sannsynlig være stram i flere år fremmover

26 TILBUDSSIDEN Lite som tyder på at vi får noen reduksjon I kostnader eller stor produktivitetsvekst I nær fremtid. P E Får derfor en tilbudsskurve som er veldig bratt. Dvs. økt etterspørsel fører ikke til noe særlig mer kvantum, kun høyere pris. Tilsvarende, redusert etterspørsel gir brutal prisnedgang Q

27 LAKSEPRISER ETTERSPØRSELSSIDEN 27

28 ETTERSPØRSELEN ØKER Etterspørselen er hvor mye laks konsumentene er villig til å kjøpe til forskjellige priser Isolert sett vil alltid en reduksjon i prisen øke konsumet Effekten modifiseres imidlertid av prisutvikling for andre produkter og preferanser Laksnæringen har fått en betydelig drahjelp av en økende etterspørsel

29 ETTERSPØRSELSVEKST GLOBALT Euro/kg 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Etterspørselsvekst Pris Prosentvis etterspørselsvekts

30 Etterspørselsveksten varierer mellom regioner 80,00 % 70,00 % 60,00 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % EU ØstEuropa USA Asia Sør- Amerika 0,00 % - 10,00 % ,00 %

31 ETTERSPØRSELSVEKST Årlig etterspørselsvekst har de siste 10 årene vært i gjennomsnitt 11% Dette er mer enn produksjonsveksten, og forklarer hvorfor prisen har økt Etterspørselen øker fordi en finner nye geografiske markeder, som Brasil, og fordi laks tilbys konsumentene i stadig flere produktformer Videreforedlerne i Europa er blant laksenæringens beste venner

32 ETTERSPØRSELSVEKST ER STADIG VIKTIGERE Lønnsom produksjonsvekst de siste ti årene har primært vært mulig bare fordi etterspørselen øker Skyldes i stor grad produktutvikling, nye produkter og nye markedskanaler For mange av disse produktene er det betydelig kapitalbinding i produksjonen Verdikjeden har endret seg fra en tradisjonell spotorientert kjede, til en mengde nye omsetningsformer, og hovedsakelig etter at laksen har forlatt Norge Gir mange nye typer risiko i verdikjeden

33 HOVEDÅRSAK TIL DEN EKSTREME ETTERSPØRSELSVEKSTEN Dampet Burger Carpaccio Grillet Salat med røkelaks Lakse taco Sushi Lakse spread Røkelaks på kjeks

34 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 34

35 KORT ELLER LANG SIKT Forskjellig effekter av endringer i tilbud og etterspørsel på kort og lang sikt. Forskjellen på kort og lang sikt er hvor stor fleksibilitet produsentene har. Hva som er kort og hva som er lang sikt varierer fra industri til industri. 35

36 LAKSEPRISER SLAKTEBESLUTNINGER OG PRISER På kort sikt er det været og slaktebeslutninger som styrer tilbudet. I et prosjekt bruker vi produksjonsdata, optimaliseringsmodeller og økonomisk teori for å si noe om prisdynamikk Ønsker å kunne si noe om hva som påvirker priser (på kort sikt). Hvordan påvirker optimalt slaktetidspunkt eventuelle prissykler. Starter med en enkel slaktemodell for et utsett, utvider gradvis modellen og ser hva som skjer når en tar inn flere faktorer: flere utsett, marked, biologi, meteorologi osv. 36

37 LAKSEPRISER LAKSEPRISER Lakseprisene blir noen ganger urimelig høye Lakseprisene blir noen ganger urimelig lave Det finnes et (ustabilt) sesongmønster i lakseprisene. Prisene er høyere på våren og lavere på høsten 37

38 SESONGMØNSTER 38

39 BIOMASSEUTVIKLING 39

40 LAKSEPRISER SLAKTEMODELLER Slaktemodeller viser når det er optimalt for oppdretteren å slakte gitt ulike forutsetninger om økonomi, biologi og marked. Kan eksempelvis si noe om hvordan optimal slaktetid endres ved endringer i pris eller andre eksogene faktorer. Dersom prisen går mye opp: Vil oppdretteren slakte før og få en lavere vekt? Vil oppdretteren vente med å slakte i påvente av at fisken blir større? 40

41 TO ÅRLIGE UTSETT 41

42 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN SLAKTETID FOR ULIKE ÅRSKLASSER 42

43 SLAKTET BIOMASSE SISTE TO ÅR 43

44 SLAKTEMØNSTER 44

45 LAKSEPRISER RESULTATER Når prisen er størrelsesuavhengig vil en økning i dødlighet for en cohort føre til at denne slaktes tidligere, Kan føre til at mange slakter tidligere en vanlig, det igjen gir lavere biomasse som igjen kan føre til prisøkninger En bedring i vekst for en cohort, vil føre til at denne cohorten slaktes senere. Motsatt ved dårligere tilvekst Dersom en eksemepelvis får dårligere tilvekst og høyere dødlighet vil en få rush to harvest og potensielt en prisoppgang senere. 45

46 ENDRING I ETTERSPØRSEL KAN GI PRISSYKEL Etterspørselen på lang sikt er slakkere enn den vi får på kort sikt. P E Q

47 ENDRING I ETTERSPØRSEL KAN GI PRISSYKEL Etterspørselen på lang sikt er slakkere enn den vi får på kort sikt. P E D Q

48 ENDRING I ETTERSPØRSEL KAN GI PRISSYKEL På kort sikt får vi en økt pris og litt økt kvantum Vi får en ny likevektspris P D D Q

49 ENDRING I ETTERSPØRSEL KAN GI PRISSYKEL På lenger sikt vil prisen skifte ned fordi produsentene kan tilpasse seg. Ny likevekt er mellom ny etterspørsel og den langsiktige tilbudskurven. P D D Q

50 LAKSEPRISER UTFORDRINGER Etterspørselen øker, produksjonskapasiteten er begrenset Rett og slett for lite laks De høye prisene vil gradvis bli overført til forbrukerne. Vet lite om hvor prissensitive de er. Manglende fleksibilitet på tilbudssiden gjør næringen utsatt for kraftige prissvingninger. 50

51 LITT MER OM DAGENS SITUASJON 51

52 HVA ER NORMALSITUASJONEN? 52

53 AVHENGIG AV HVOR LANGT TILBAKE EN VIL HUSKE? 53

54 LAKSEPRISER Siste halvår Siste halvår 54

55 LAKSEPRISER IKKE SÅ VELDIG LENGE SIDEN 55

56 LAKSEPRISER Siste halvår 56

57 Lakseprisen har i vår, igjen, vært over 40 kroner Bidrar sterkt til at lakseprisen fortsatt fremstår som svært volatil Utfordrende for brukere av laks, og spesielt for foredlere som investerer i produksjonsprosesser som krever laks som innsatsfaktor

58 PRISSVINGNINGER ER UUNNNGÅLIGE Så lenge ingen med tilstrekkelig presisjon kan predikere produktivitetsvekst, priser på innsatsfaktorer, etterspørselsvekst, valutakurser etc. vil det være prissvingninger Finnes i alle markeder Det største råvaremarkedet, olje er like utsatt som andre markeder

59 Hvordan prissvingninger påvirker verdikjeden er stadig viktigere for laksenæringens vekst

60 Prisen er den viktigste mekanismen i ethvert marked for å bestemme hvem som får et knapt produkt Eller hvem som får selge et produkt det er mye av i markedet En kan likevel undres hvorfor priser opp mot og over 40 kroner er nødvendig i korte perioder gitt den biomassen som til enhver tid er tilgjengelig i merdene

61 Men i øyeblikket synes lakseprisen å bli svært god i 2013: Laksepris før i høyprisperioder NOK/kg

62 Men i øyeblikket synes lakseprisen å bli svært god i 2013: Laksepris før i høyprisperioder NOK/kg

63 Men i øyeblikket synes lakseprisen å bli svært god i 2009: Laksepris før i høyprisperioder NOK/kg

64 ET FELLES MØNSTER? 64

65 Det er begrenset tilbud og det faktum at noen må ha laks som skaper disse kjeglene i prisen Er det noen spesielle forhold noen somre som gjør at en har fått disse kjeglene i sommermånedene i 2000, 2006, 2009, 2010, 2011 og 2013? Et stramt marked i utgangspunktet synes å være nødvendig, men det er ikke tilstrekkelig

66 PRISSVINGNINGENE HÅNDTERES FORSKJELLIG Det er ikke uventet at svingningene i eksportprisen håndteres forskjellig i forskjellige verdikjeder Svingningene påvirker dermed også lønnsomheten i de verdikjedene forskjellig Vi har her observert at hele prissvingingen sendes videre, deler av den gjør det, intet av den gjør det og at prisendringen blir permanent At den blir permanent er selvfølgelig det verste utfallet for laksenæringen fordi det reduserer verdikjedens konkurransedyktighet, og er den største risikopremien som kan taes I alle verdikjeder vil det gi en risikopremie eller avskalling av antall aktører

67 VI VET FOR LITE OM VIDEREFOREDLERE Effekten på røykt laks er mest sannsynlig den mest representative for mange av de nye lakseproduktene som er blitt introdusert Detaljistene krever liten variasjon i utsalgsprisen Bedriftene må da ha finansiell styrke til å tåle svingningene, eller sikre seg Men den kapitalen må også forrentes Alternativ forsvinner videreforedlingsbedrifter og/ eller produksjonslinjer Begge deler gir en økt risikokostnad i verdikjeden, og dermed svekket konkurransedyktighet

68 ANDRE TILNÆRMINGER TIL PRISUSIKKERHET Kontrakter Prissikring (Fish Pool) Begge tilnærmingene gir jevnere kontantstrøm, men endrer også profilen i lønnsomheten Med Fish Pool blir også risikopremien åpenbar, og fordeles forholdsvis jevnt over tid

69 KONKLUSJONER Langsiktige prissvingninger for laks er uunngåelig, Synes ikke å være en stor utfordring Normalnivå for lakseprisen synes å være et sted på 20-tallet per kilo (SKREV JEG I 2009) USIKKER PÅ OM DET FORTSATT GJELDER? Produktspekteret, verdikjedene og salgskanalene for laks har endret seg sterkt de siste 20 årene

70 KONKLUSJONER Forskjellige typer av verdikjeder har forskjellig evne til å håndtere kortsiktige prissvingninger Tradisjonelle verdikjeder er mest fleksibel, fordi alle prissvingninger sendes videre til konsument Er også vanlig for ubearbeidede produkter Røykt laks selges ofte på kontrakter med prisforhandlinger en gang i året Vi har sett at prisendringene håndteres forskjellig i forskjellige kjeder, og at det ikke bare er avhengig av typen produkter UK, fersk fillet har fått en permanent økning i prisen I alle verdikjeder vil det være en høyere risikopremie jo høyere kortsiktig prisvolatilitet Er pris kjeglene i 2000, 2006, 2009, 2010, 2013? nødvendig?

71 LAKSEPRISER EN LAKS ER IKKE EN LAKS 71

72 LAKSEPRISER ET VARIG MØNSTER! Uavhengig av prisnivå! 72

73 THE FISHMEAL TRAP HYPOTHESIS (Wijkstrøm, Naylor et al) Growth in aquaculture production increase demand for forage fish to produce feed 1. This makes aquaculture inherently unsustainable and environmentally degrading Requires that forage fisheries are poorly managed, that forage fish has no substitutes, and that cost is not important for aquaculture production 2. This will eventually also put a limit on aquaculture production Requires that aquaculture feed must contain marine ingredients

74 LAKSEPRISER VI TRENGER MER FISK! Depending on assumptions, projected global demand for seafood is between 138 and 159 Million Tons (MT) by Aquaculture production would then need to be between 74 and 100 MT by 2025, an increase of 22 or 42 MT from 2008 levels 74

75 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN FREMTIDEN ER LYS Global Seafood Requirements (million tonnes) Projections based on Medium pop n estimates from UN 08 Revision - 9 billion by 2050 World needs 138 & 159 Mt by 2025 & 2050 if consumpt at 2008 level World needs 164 & 232 Mt by 2025 & 2050 if consumpt increases Therefore. need 74 & 95 Mt from aqua (extra 22 & 42 from 2008 prod) at 2008 consumpt & stable capture Need 100 & 167 Mt from aqua (extra 48 & 116 from 2008 prod if consumpt increases) Additional demand if consumption increases at same rate as from Additional demand if consumption stable at 2008 level kg/capita whole fish Aquaculture production less plants (assume stable production past Mt) Capture production less non-food (assume stable production past Mt) 75

76 GLOBAL AQUACULTURE AND FISHMEAL PRODUCTION

77 GLOBAL PRODUCTION BY SOURCE FOR FISHMEAL

78 GROWTH IN GLOBAL AQUACULTURE DOES NOT LEAD TO INCREASED USE OF MARINE INGREDIENTS

79 INCLUSTION LEVELS OF FISH MEAL AND OIL IN SALMON FEED 35,0 30,0 Inclusion levels of marine ingredients in Salmonid diets % Dietary Inclusion 25,0 20,0 15,0 10,0 Fishmeal % Fish OIl% 5,0 0,

80 The fishmeal trap is a good story, but does not hold up against the data

81 For potential consumers of small pelagics, it comes down to what you want to eat or have it converted to this one This fish or maybe consume no fish at all