ThulePosten. Møte med Store Sire. Nye Brødre, gradspasseringer samt en tur til Odd Fellow Museet.

Transkript

1 FIRMANAVN ThulePosten ThulePosten gratulerer! Berg, Steinar Johan 65 år Andreassen, Olav Skjalgson 45 år Wright, Steinar Colin 50 År Knutsen, Eivind 65 år Pettersen, Odd Kåre 45 år Eriksen, Olaf 50 år Johnsen, Svein Olaf 65 år Lindrupsen, Jens Arne 65 år Årgang 16. nummer 3. Møte med Store Sire Redaktøren i ThulePosten var i slutten av april en tur i Oslo, og fikk da en unik mulighet til å intervjue Store Sire. Det ble et uforglemmelig møte på Store Sire sitt kontor i Storlogen, over en meget hyggelig kaffekopp. Store Sire hilser blant annet diskusjonen om vi er for nært knyttet opp mot Kristendommen velkommen! Mai 2011 Les hele intervjuet i denne utgaven av ThulePosten. Nye Brødre, gradspasseringer samt en tur til Odd Fellow Museet. Dette er noen av tingene du kan lese om i denne utgaven av ThulePosten.

2 Side 2 ThulePosten OM har ordet Det er for ganske mange Brødre ikke få timer som er nedlagt i arbeidet for å gjennomføre møter og utvikle logen. Igjen stor takk til redaktør Øivind som har nytt nummer av ThulePosten klart før vi tar sommerferie. Som en av de få logene i landet skal vi være stolte av å ha denne nettavisen som fokuserer på nyheter og begivenheter. På møte 11. mai ble tre nye Brødre innviet i Loge nr 19 Thule. Det var en verdig og stilfull seremoni og jeg vil rette en takk til alle som deltok og gjorde dette til en minnerik stund. Når nå sommeren står foran oss, kan vi se tilbake på et interessant og givende år i logen. Møtedeltakelsen har ikke vært så verst, men den kan nok alltid bli bedre. Det er trivelig når det er mange Brødre Logesalen. Dessverre sliter vi med at stolene inne i Logesalen ikke er gode å sitte på. Brødre med svake rygger beklager seg over dette særlig når møtene blir lange. Men Felleseiet jobber med å få innkjøpt nye og vi håper dette problemet kan være løst i løpet av høsten. Da håper jeg alle Brødrene får en fin sommer og kan lade batteriene. Ingen ting er som Nord- Norge når været er fint og småseien og ørreten biter. Til slutt vil jeg takke alle valgte og utnevnte embetsmenn og alle som har hatt verv i nemnder og komitèer for den innsatsen som gjort i denne toårs perioden. Det er for ganske mange Brødre ikke få timer som er nedlagt i arbeidet for å gjennomføre møter og utvikle logen. Så vil jeg ønske de nyvalgte embetsmenn lykke til i neste toårs periode og ønske alle en riktig god sommer. Med broderlig hilsen i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet. Jann Amundsen OM

3 Årgang 16. nummer 3. Side 3 Redaktøren har ordet Sommeren er her. Hvertfall kalendermessig. Så mens man lengter etter den varme sommeren, har jeg reflektert tilbake på tiden som er gått siden sist utgave av ThulePosten. Det har vært en flott Logevår for Loge Thule. Det har vært tatt opp 3 nye flotte Brødre, andre Brødre har fått nye grader i noen seremonier som har vært kvalitetsmessig nydelige å være en del av. Det har vært nominasjon og valg av nytt Embedskollegium, som tar fatt på oppgaven til høsten. Vi går spennende tider i møte. Det som slår meg når jeg tenker tilbake på våren som er gått, er kvaliteten på arbeidet som er nedlagt i Logen. Det er noe samtlige Brødre kan være stolte av. Ofte har jeg hørt på ettermøtet at det har blitt sagt dette var et godt møte. Thule har lange tradisjoner å være stolte av, og vi skal feire dem via vårt 75års jubileum til høsten. Men selve dagen skal også feires, den 28. juni. Da med heder og være til våres chartermedlemmer på deres gravsted og utdeling av vår 75års jubileumsgave. Håper så mange av våres Brødre tar seg tid til å delta på denne anledningen, selv om det er midt under sommerferien. Redaktøren har hatt en travel vår Logemessig. Han har vært på besøk i andre Loger i Tromsø, sågar Oslo. Blitt invitert til Storlogen, og fått møte og intervjuet Store Sire. Det jeg kan anbefale, er å gå i andre Loger og besøk deres medbrødre der. Man blir alltid tatt vell mot og nye vennskap formes. Da er det bare å ønske samtlige Brødre av Loge Thule en riktig god sommer. Med Broderlig hilsen i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet Øivind Benjaminsen Redaktør Thule har lange tradisjoner å være stolte av, og vi skal feire dem via vårt 75års jubileum til høsten.

4 Side 4 ThulePosten Kanskje er det en floskel, men det ligger noe viktig i ordene møt så ofte du kan. Intervju med Store Sire 1) Hva er den største utfordringen for Odd Fellow i Norge i dag? En av de største utfordringene for Odd Fellow i dag er å skape logemøter som er liv laga. Man må være med å lage et miljø som skaper engasjement, og ikke minst at møtene bidrar til at hver enkelt Bror finner det vi ønsker. Da igjennom kvalitative opplevelser i Logen. Dette blir enda viktigere i fremtiden. Det handler om å få omsatt budskapet vårt i praksis. 2)For meg er Logen blitt et fristed, hvor jeg kan virkelig slappe av, men en del yngre Brødre prioriterer kanskje ikke Logen grunnet tidsklemmen. Hvilket råd vil du gi til de yngre Brødrene i Ordenen, da i forhold til denne berømte tidsklemmen og påta seg embetsverv? Ja, tidsklemmen er et problem i dag, men jeg tror at det er viktig det du sier at Logen oppfattes som et fristed. Da må embetskollegiet være med å kunne skape gode møter, og som Bror ikke takke nei til de muligheter som blir gitt en. Det gjør at man kommer seg på innsiden av Logen, og får et større utbytte av både det rituelle og ettermøtet. Det siste her må kanskje få en annen form, en mer etisk form. Bruke tiden på ettermøtet til å bli enda bedre kjent med hverandre, og ikke minst ivareta nye Brødre og bli kjent med dem så fort som mulig. Om møtet inne i salen er 1. avdeling av kvelden, må ettermøtet bli 2. avdeling. Kanskje er det en floskel, men det ligger noe viktig i ordene møt så ofte du kan. Da får man en større opplevelse av budskapet og verdiene Ordenen står får. Man skaper seg en større helhet. Ikke minst takke ja til de mulighetene man får. 3)Hvordan skal man få ned gjennomsnittsalderen i Ordenen? En Bror må syntes at Logekveldene er noe meningsfullt, som gir han noe i hverdagen med å gå der. Dermed gir en seg selv positive opplevelser som man kan bruke når han tar kontakt med sitt nettverk av venner og familie for eventuelt nye Brødre. 4) Jeg jobber i helsevesenet, og når jeg utforsket hva Ordenen står for den gangen jeg ble forspurt om å bli med, gikk budordene rett hjem hos meg. Hvorfor er ikke rekrutteringen bedre i dette miljøet? Vi i Storlogen er klar over at rekrutteringen blant helsepersonell kunne vært bedre. Det ligger et stort potensial for Ordenen her. Vi vet det er mange Brødre som er lærere, offiserer, jobber i barnevernet osv. Man må kanskje bli flinkere til å profilere Ordenen sine Budord, og jobbe mer systematisk i forhold til rekruttering. Om hver enkelt Bror bruker sin Ordenserfaring i hverdagen, blir Ordenen kanskje mer synelig for potensielle nye Brødre. I Kristiansand har dem jobbet lenge mot å lage en åpen dag i Logen, noe som har gitt gode resultater. Dette er muligens noe man burde prøve flere steder i landet. 5) Odd Fellow har mange Loger i Norge, og enkelte byer har mange Loger. Er det for mange? Nei, jeg tror ikke det. I motsetning til Frimurerne baserer vi oss på mindre Loger, men det må være mange nok Brødre slik at det blir gode møter. Jeg har ikke troen på store loger, det kan være med å forringe forholdet man har til sine medbrødre, at man ikke blir så godt kjent og ikke kommer så tett innpå Logen.

5 Årgang 16. nummer 3. Side 5 6) Hvorfor tror du Frimurerne har fått mer negativ omtale i media enn Odd Fellow? Det er et godt spørsmål. Nå vet ikke jeg så mye om Frimurernes indre anliggende, men Odd Fellow har jobbet systematisk med media saker, for en positiv profilering av Ordenen. Vi har kanskje holdt stien ren. Frimurerne har kanskje blitt fremstilt som mer mystisk enn oss, og dem er kanskje mer hemmelighetsfulle. Odd Fellow har blitt forskånet så langt mot negativ omtale, og har kanskje blitt en mer offentlig plass. Dette igjennom å jobbe mot å bli ett etisk referanse sted. Det er klart at negativ pr. gjør noe med omdømmet. Men, vi ser jo at hver gang det blir omtalt negativt i media om Ordenslivet i Norge, går faktisk medlemstallene opp. 7) Du har snart sittet et år som Store Sire Hva er det største du har oppnådd så langt? Det må være at man har fått til et samspill mellom distriktene og Storlogen, og at samtlige trekker i en felles retning. Det er merkbart at denne retningen er positivt, og at Brødrene får noe igjen for dette. Dette sees igjennom kunnskapsløftet, at entusiasmen er stor og at utviklingen av kunnskap og kultur er positiv. Det som er spennende i fremtiden nå er Leiren sin utvikling, det er en glede og entusiasme å spore blant dem som er involvert i dette arbeidet. Og ikke minst, når det kommer en forespørsel fra Storlogen om en jobb, er det meget sjeldent at det svares negativt! 8) Det går en debatt i enkelte Loger om troen på et høyeste vesen og om dette er for nært knyttet opp mot kristendommen, hvordan stiller du deg til dette? Ja, det er krefter i Norge i dag som jobber for at vi skal få et større skille mellom Kristendommen og troen på et høyeste vesen. Snart er det Stor Kapellan møte i København, og der skal dette være et av temaene. Jeg mener at dette skal diskuteres. Hva vil vi egentlig med Gudsbegrepet vårt? I utgangspunktet er Ordenen åpen for alle, men man må jo føle seg bekvem med å folde hendene. Samtidig ligger det ingen forpliktelse at man må legge hånden på bibelen når man avgir sine løfter. Religion er i utgangspunktet en privatsak. Men som sagt, vi skal diskutere dette i Ordenen, og kanskje bli enda klarere i forhold til det vi står for. Jeg hilser diskusjonen velkommen! Hva vil vi egentlig med Gudsbegrepet vårt? Store Sire, Morten Buan på sitt kontor.

6 Side 6 ThulePosten Nye Brødre av Vennskapsgraden Den 13 april ble Brødrene Johan Brynjulfsen og Rolf Kristian Isvik Edøy forfremmet til det Gode Vennskapsgrad. Det var en meget praktfull seremoni som ble ledet trygt igjennom av vår CM. Til middag ble det servert kjøttkaker. Fra venstre:johan Brynjulfsen og Rolf Kristian Isvik Edøy

7 Årgang 16. nummer 3. Side 7 Nye Brødre av Den Edle Kjærlighetsgrad Den 23 mars ble 3 Brødre forfremmet til Den Edle Kjærlighetsgrad. Det var Brødrene Oddbjørn Nilssen, Stian Pedersen og Olav Pedersen. Den ble nydelig gjennomført og var praktfull å se på. Til middag ble det servert gryterett. Fra venstre: Oddbjørn Nilssen, Stian Pedersen og Olav Pedersen

8 Side 8 ThulePosten Nye Brødre i Loge Thule 11. mai ble 3 nye Brødre innviet i Loge 19 Thule. Dette var de siste Brødrene som OM Jann Amundsen hadde æren av å innvie for et nytt embetskollegium inntrer til høsten. De innvidde er: Norvald Iversen, Isak Berntsen og stig Solheim. Middagen under denne store anledning var lammestek. Fra venstre: Norvald Iversen, Isak Berntsen og Stig Solheim

9 Årgang 16. nummer 3. Side 9 En tur på Odd Fellow Museet i Oslo Jeg var en tur i oslo i slutten av april, og deltok der på et møte i Logge 132 Albert Scweitzer. Den kvelden møtte jeg Bror Stor Arkivar som inviterte meg dagen etter til en omvisning i Storlogen samt en tur innom Odd Fellow Museet. Det var en meget trivelig omvisning. Spesielt var det, siden det samtidig var besøk fra en Tysk Odd Fellow Loge, som gjestet en Loge i Fredrikstad. Her følger noen bilder som ble tatt på museet. Det er kun et lite utvalg, og undertegnede oppfordrer Brødrene til å besøke museet neste gang dem er i Oslo. Nederst til venstre: Hestesko med kjente Odd Fellow symboler, brukt bak på præriervognene for trygg ferdsel mot nye mål. Nederst til høyre: Loge Thule sin vimpel i Odd Fellow museet. Bror Storarkivar Knut Aslak Wickmann.

10 Side 10 ThulePosten Odd Fellow Pocket Companion. Skrevet av James Rigdely og Paschal Donaldson. Forordet er fra november Forsikringbrev fra Odd Fellow. Kunne leveres til en Loge ved en Brors død for å få støtte til begravelse. OM og UM sine klubber fra Loge Noreg. Den første Logen i Norge, Stiftet 26. april 1898 i Stavanger. Initiativtaker var Gustav Olaus Abrahamsen.

11 Årgang 16. nummer 3. Side 11 Øverst til venstre: Patriark Militantis uniform. Øverst til høyre: Odd Fellow plakat fra USA. James Rigdley er avbildet i søylen i midten, og med Thomas Wildey nederst. Budordene til ordenen er omgjort til bilder, og ellers kan man se kjente Loge symboler Nederst til høyre: Amerikanske veteran juveler.

12 Side 12 ThulePosten Ord om Sannhet og betingelseløs kjærlighet. Og hva er vel kjærlighet,- om den ikke får næring fra nettopp sannheten? Hva betyr sannhet for oss? Er det en forlengelse av vennskap og kjærlighet, en del av begge eller en enestående kvalitet som utfyller og understreker de foregående? For hva er vel vennskap, søstre og brødre,- om ikke det er bygd på sannhet? Og hva er vel kjærlighet,- om den ikke får næring fra nettopp sannheten? Vi bekrefter vår eksistens og våre idealer nettopp gjennom å bevisstgjøre sammenhengen mellom kvaliteter og personlige egenskaper. Vennskap, Kjærlighet og Sannhet er høye mål, og det krever noe av oss! Det krever blant annet disiplin og styrke, innrømmelser og avkall på egoistiske idealer. For hvem setter vennskapet høyest i valgets time, hvem velger kjærligheten framfor likegyldigheten og hvem velger sannheten framfor «minste motstands vei»? Vi har alle befunnet oss ved veivalg, lidd valgets kvaler og måtte tatt avgjørelser, samvittighetsfullt eller ofrende. Det er nettopp ved å ofre at vi får nye venner, opplever kjærligheten og blir tilbudt sannheten. Derfor bygger vi vår Orden på disse egenskapene, de edleste av alle. De understrekes i Bibelen og påminner oss om troen på et høyere vesen. Derfor velger vi å gjengi replikker fra det gamle testamentet - nettopp for å gjennoppleve de fortellingene som viser eksempler på gode og dårlige egenskaper hos mennesket. Vi velger også å sette dette inn i en ramme. På dennne måten styrker vi fundamentet som vår Orden er bygd på. Repetisjonen av ritualene og ordene fra Bibelen må ikke undervurderes og derfor heller ikke fravikes! Den som tror er halvveis mot målet, den som vil er der nesten og den som kan - har fullendt sin målsetning. Hun/ han er også en sann venn, sterk i kjærligheten og en ærlig søster/bror, et eksempel på vårt ideal. Forts. neste side.

13 Årgang 16. nummer 3. Side 13 Betingelsesløs Kjærlighet Jeg vil fortelle dere en historie. Den het opprinnelig «Piken og Gullesken», men jeg forandret tittelen til «Betingelsesløs kjærlighet»: me. «Vet du, unge dame, at når man gir noen en innpakket gave, så er det meningen at det skal være noe inni!» Den lille piken så opp på sin far med tårer i øynene og sa: «Å, men pappa, den er ikke tom. Jeg fylte den med kyss før jeg lukket lokket.» Faren var knust. Hvordan kunne han...? Han falt ned på sine knær og holdt armene rundt den lille piken sin. Han ba henne tilgi ham for at han ikke hadde forstått. Ikke lenge etter døde den lille piken i en ulykke, og det blir fortalt at faren beholdt esken med gullpapir ved siden av sengen så lenge han levde. Hver eneste gang han var mismodig, trist eller stod overfor et vanskelig problem åpnet han esken og hentet seg et kyss. Og hver eneste gang tenkte han på Det var engang en far som straffet sin fem år gamle datter for at hun hadde sløst bort en hel rull gullfarvet innpakningspapir. Familien hadde lite penger og faren var ekstra sint fordi hun hadde brukt alt papiret til å pakke inn en eske som lå under juletreet. Tidlig neste morgen hentet den lille piken esken og ga den til sin far. «Denne er til deg, pappa». Faren ble først flau over at han hadde overreagert. Han fjernet papiret og åpnet esken, men da han så at den var tom blusset sinnet opp igjen. Han snakket til henne med sint stemhenne som hadde lagt dem der. Er det ikke slik det er da? Alle mennesker har fått hver sin lille gulleske, fylt med betingelsesløs kjærlighet og vennskap fra våre barn, vår familie og Gud. Ingen andre eiendeler kan måle sin verdi opp mot dette. Tekst: Ketil Stokkan, publisert første gang i Odd Fellow Bladet 2002 nr 3. Det er nettopp ved å ofre at vi får nye venner, opplever kjærligheten og blir tilbudt sannheten.

14 Side 14 ThulePosten Avslutning i Loge Thule for sommeren Den 25. mai hadde Loge Thule sitt siste møte før sommerferien. Det ble et innholdsrikt møte med både valg av nytt Embedskollegium og det tradisjonsrike Brodermåltidet Havets delikatesser. Bror Åge Gerhardsen og Bror Dagfinn Nilsen loset Brødrene igjennom den ene delikatessen etter den andre På ettermøtet ble loddsalget avsluttet, og med trekning av mange flotte premier donert av Brødre i Thule.

15 Årgang 16. nummer 3. Side 15 Bilder fra ettermøtet den 25. Mai

16 Side 16 ThulePosten Paulus første brev til korinterne 13Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. 2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. 3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet. 4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. 5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. 7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 8 Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå. 9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. 12 Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. 13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem Hvem, Hva, Hvor ER GUD? Er n blitt religiøs nå da? Dette var kommentaren som marxisten og ateisten Trond Linstad ofte møtte da han ble muslim. Kommentaren kunne tyde på at det norske folk er et a- religiøst folk. Men det stemmer på ingen måte med undersøkelser om dette spørsmål. Den store majoritet tror at det finnes en Gud. Men etter at dette er konstatert, er det mye sprik. Dette spriket skyldes en rekke ting. Skal man oppfatte og diskutere noe, må man ha begrepene klare. Slik er det ikke når vi nærmer oss nettopp de religiøse områder. Det hender ganske ofte at ett begrep kan oppfattes på diametralt forskjellige måter. La oss ta begrepet ateist. I dag brukes det vanligvis om «en som ikke tror det finnes noen gud». Men for å komme videre i samtalen må man da spørre hvilken gud er det han eller hun ikke tror på? I den romerske antikken ble jøder og deretter kristne beskyldt for å være ateister, nettopp fordi de ikke trodde på det majoriteten trodde. I dag ville en slik bruk av begrepet ateist være ganske meningsløs. Det er altså et behov, før vi svarer på overskriftens spørsmål, å klargjøre våre begreper. En liten og allikevel stor bok Professor dr. theol. Jan-Olav Henriksen kom 2001 med en bok som er blitt noe av en bestselger. Den har tittelen: «Gud fortrolig og frem med». Det er en liten og kort bok på 168 sider og utgitt på Gyldendal Akademisk. Den

17 Årgang 16. nummer 3. Side 17 kunne hatt som tittel noe i retningen: Historien om Gud de siste par hundre år. Han tar fatt i de brede strømninger i tiden som ingen av oss blir upåvirket av. En av disse forklaringsstrømningene har vært å snu setningen: «Gud skapte mennesket i sitt bilde» på hode slik at den blir lydende: «Mennesket skapte Gud i sitt bilde». Blant dem som mente at forklaringen på Gud er menneskets eget behov for Gud, er Karl Marx, Friedrich Nietzsche og Sigmund Freud. Utbredelsen av denne behovsteorien er ganske stor. I samtaler av denne typen er det raskt en eller annen som bringer på bane at Gud ikke er uttrykk for noe mer enn vårt eget behov for noe å tro på. Men hvor langt holder en slik tanke? Gir religionenes liv og virke støtte for en slik oppfatning? En annen strømning er at det går ikke an å tro på Gud etter Auschwitz. Når vi konfronteres med ondskapen i verden, blir det for mange vanskelig å tro at det finnes en Gud, gjerne med tilføyelse av adjektivet rettferdig. Men hva slags Gud er det som da ikke kan finnes? Det ondes problem har ridd filosofien og teologien gjennom hundreder av år. Auschwitz er et uhyrlig monument over umenneskelighet og genocid. Men har det ikke egentlig vært slik til alle tider? En tredje strømning er den populistiske å se for seg Gud som en bestefar med hvitt skjegg som sitter og dupper på en sky. Noen lar dette være sitt Gudsbilde for deretter å konstatere at noe slikt kan de ikke tro på. Det er da heller ikke nødvendig med en slik avvisning for et slikt Gudsbegrep har aldri fremkommet i seriøse sammenhenger. En fjerde og forholdsvis ny strømning er spørsmålet om Gud er mann eller kvinne. Historien om den engelske suffragetten som møtte en gråtende småpike og sa: «Be til Gud du, vennen min. Hun vil nok hjelpe deg!», påkalte hoderystende latter for noen tiår siden. I dag rister ingen på hodet. For feminismen har også nådd de religiøse dimensjoner i våre liv. Spørsmålet som betimelig stilles i dag er om de monoteistiske religioner er blitt preget for mye av menn slik at de feminine sider ved religionene er blitt undertrykket. Hva vil skje med religionen hvis eller når denne undertrykkelsen forsvinner De Dype Spørsmål Det har vært hevdet at mennesket er et religiøst dyr. Religionen skiller oss fra dyrene. Hvis dette er tilnærmelsesvis riktig, er det vesentlig å bli klar over hva man snakker om. Mange samtaler går på grunn fordi man enten snakker forbi hverandre, eller rett og slett ikke begriper hva den andre snakker om. Henriksens bok er forbilledlig klargjørende. Han skriver godt og har anlagt boken slik at den gir utbytte både for leg og lærd. Ethvert tilløp til vitenskapelig apparat er utelatt. Dette er popularisering av komplisert stoff på en elegant måte. Denne boken kan tilføre den løpende religionsdebatt som alltid føres på mange plan i samfunnet en betydelig hjelp til å bli både klarere og mer matnyttig. For enhver samtale i vår Orden som dreier seg om Det Høyeste Vesen bør denne boken være et must. Tekst: Odd Fellow bladet 2003 nr 4.

18 ThulePosten To historiske bilder. Første bildet er av det første Embetskollegiet i Loge Thule. Det andre er av Loge Thule sitt Charterbrev Redaktør Øivind B. Benjaminsen Telefon: E-post: oivind.benjaminsen@gmail.com