F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R

Transkript

1 Årgang 13 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R Av innholdet: Forsuringsstatus 2006 Etter mange års forbedringer, har utviklingen nå stagnert. side 3 Økt humusinnhold er relatert til sur nedbør Økt humusinnhold i vann henger sammen med reduksjonen i sur nedbør, og ikke med klimaendring som tidligere antatt. side 4 Nitrogenutslipp i Norge De norske utslippene må reduseres kraftig de neste fire årene for at våre forpliktelser skal innfris. side 5 Nitrogenlekkasje Naturen har ikke ubegrenset kapasitet til å hold tilbake nitrogen. side 6 Nitrogenutslipp i Europa Over halvparten av landene må redusere NOx-utslippene sine ytterligere for å nå målene. side 8 Norsk-svensk kalkingsseminar Tross betydelige forbedringer, er det fortsatt omfattende forsuringsskader i begge land. Det er behov for en ny utslippsavtale. side 10 Nytt fra TEFA Fiskeflyttingsprosjekt ved Syrtveit Fiskeanlegg, innstramminger i laksefisket og frykt for sulfidholdig stein. side 12 Lakselus og kalking Effektene av kalkingen kan utebli ved massive luseangrep. side 16 Fortsatt for mye nitrogen Det er viktig å få ned nitrogenutslippene nå for å unngå et stort skadeomfanget i framtiden. Nitrogenutslippene er noe redusert siden Det er likevel ingen entydige reduksjoner av konsentrasjonene i innsjøer og vassdrag. Langvarig påvirkning av atmosfærisk nitrogen kan etter hvert mette jordsmonnet, slik at det endre karakter fra sluk til kilde. Overskuddsnitrogen som lekker fra jorda, gir blant annet forsuring av overflatevann og algeoppblomstringer i marine områder. Se mer lenger inn i bladet.

2 2 ph-status nr Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund. Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning. Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth. Redaktør: Helge B. Pedersen. Redaksjon: Jorunn Vikan Larsen, DN. Tlf Trygve Hesthagen, NINA. Tlf Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf Trond Erik Børresen, FM Rogaland. Tlf Roar Flatland, Tefa/Teft. Tlf Opplag: Trykk: Prinfo Grenland, Porsgrunn. Trykket på svanemerket papir. Redaksjonens adresse: ph-status Sentrumsgården, 2022 Gjerdrum. Tlf: Fax: e-post: hbp@njff.org Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN Redaktørens spalte dette nummeret har vi flere I artikler som sammen viser dagens forsuringssituasjon. Vi har lagt spesielt vekt på nitrogen denne gangen, fordi mye gjenstår på dette området. På motstående side har vi et kort sammendrag fra overvåkingen på langtransporterte forurensinger og effekter i Norge. Overvåkingen viser at tilførslene av forsurende stoffer har minket betydelig, og at skadeomfanget er redusert. Men det biologiske mangfoldet i forsurede områder er fortsatt lavt. De fleste vannene er ikke friske enda. Forbedringen har forøvrig også stagnert, selv om sur nedbør fortsatt er et alvorlig og omfattende problem. Å formidle budskapet om at ja, det er blitt mye bedre men nei naturen er ikke blitt frisk enda, har vist seg å være en betydelig utfordring. Vi mennesker synes å ha en egen evne til å lede problemstillinger inn i en svart-hvit betraktning. Det store målet nå, er at utslippene av svovel og nitrogen reduseres i henhold til Gøteborgavtalen. Med de kraftige utslippsreduksjonene som allerede har funnet sted, er det sannsynlig at utslippsmålet vil nås, samlet sett. Spesielt for svovel har reduksjonene vært store. For en del land og spesielt for nitrogenutslipp, er likevel situasjonen nokså ille. Der trengs et krafttak nå i innspurten. Norge er blant dem. Det er kun tre år igjen til målet skal være nådd. Gjennom et par artikler viser vi hva som er status og hva som er de viktigste utslippskildene. Vi har også med en artikkel som viser hvorfor det er viktig å få ned nitrogenutslippene så snart som mulig. Nitrogen har et komplisert kretsløp og flere effekter på naturen. I høst var det igjen tid for en norsk-svensk konferanse om sur nedbør og kalking. Et fint samlingspunkt for folk fra forskning og forvaltningen i Skandinavia som jobber med sur nedbør-problemene og kalking. Forskning og dokumentasjon omkring forsuringens påvirkninger på økosystemene, og kalkingens effekter, er etterhvert blitt svært omfattende og gode. Arbeidet med sur nedbør har i stor grad lykkes. Kunnskapsgrunnlaget er godt, utslippene er kraftig redusert, og kalking som midlertid mottiltak har vært effektivt. Men det er fortsatt betydelige forsuringsproblemer, og skal en unngå forsuringsskadd natur trengs en ny utslippsavtale. Sur nedbørproblemet er ikke løst enda. Forskere har nå også funnet forklaringen på at mengden humus har økt de siste årene. Årsaken viste seg å være knyttet til redusert surhet i nedbøren. Mens kalkingene har ført til en nærmest formidabel økning av laksefisk på Sørlandet, har bildet vært mer varierende på deler av Vestlandet. En av årsakene kan være effektene av lakselus. Vi belyser problemstillingen her, og kommer tilbake med fyldigere omtale i neste nummer.

3 ph-status nr Forsuringsstatus 2006 Vi kan glede oss over at forsuringsproblemene har avtatt gjennom flere år. Men det er viktig å være klar over at forsuringsproblemet langt fra er løst. Fremdeles mottar store deler av Sør-Norge mer forsurende komponenter i nedbøren enn naturen greier å ta hånd om, og de siste fem årene har den positive utviklingen flatet ut. Utslippene av svoveldioksyd i Europa er redusert med 56 prosent fra 1990 til Reduksjonen er noe høyere om 1980 brukes som referanseår, men 1990 benyttes fordi det er sammenligningsåret i Gøteborgprotokollen. Utslippene av nitrogenoksider har i samme periode blitt redusert med 23 prosent. Endringene av svovel- og nitrogenkomponenter i luft og nedbør er i samsvar med de rapporterte endringer i utslipp i Europa. I 2006 hadde årsmiddelkonsentrasjonene av sulfat i nedbør avtatt med mellom 63 og 71 prosent på alle målesteder siden Årsmiddelkonsentrasjonene av nitrat i nedbør har en signifikant reduksjon siden 1980 på alle stasjonene sør for Haukeland. For ammonium har det vært en signifikant reduksjon ved nesten alle de samme målestasjonene. Vannkjemi Nedgangen i sulfatdeposisjonene har medført en nedgang i svovelinnholdet i elver og innsjøer på 34 til 64 prosent fra De siste 5-6 årene har den positive utviklingen stoppet opp. Men gjennom hele 90-tallet har det vært en bedring av forsuringssituasjonen, med økning i ANC og ph og nedgang i uorganisk ( giftig ) aluminium. Forbedringene i forsuringssituasjonen er mest markert i de sterkest forsurede områdene på Sørlandet og noe mindre markert på Vest- og Østlandet. Nitrat viser en generell nedadgående trend, selv om de årlige endringene er små. Økningen i organisk karbon (TOC) som ble registrert fra 1989 til 2001 flatet ut frem til I 2006 var det igjen en økning av TOC. Dyreliv i vann Overvåking av bunndyr i elver viser at skadene er avtagende, en trend som startet omkring Det er først og fremst de mest forsurede områdene som er blitt bedre. Det biologiske mangfoldet er fremdeles lavt sammenlignet med uforsurede lokaliteter i samme område. Rekoloniseringen av den mest forsuringsfølsomme faunaen er enda ustabil. Bunndyr og småkreps i innsjøer indikerer at forsuringssituasjonen fortsatt er alvorlig i sørlige deler av Østlandet, og på Sør- og Vestlandet (moderat til sterkt forsuringsskadet). De fleste områdene forøvrig er ubetydelig til moderat skadet, selv om noen er markert skadet. Endringene har vært små i løpet av de elleve årene overvåkingen har pågått. For tre av innsjøene er en gjenhenting av invertebratfaunaen tydelig. Men mengden av forsuringsfølsomme invertebrater i de undersøkte lokalitetene er fremdeles lav og ustabil og gir ikke grunnlag for å konkludere med en generell bedring i forsuringsstatus. Forsuringen har forårsaket rundt tapte og skadede fiskebestander. Undersøkelsene viser en positiv utvikling i flere regioner, særlig på Sørvestlandet. Men enkelte fiskebestander er fortsatt skadde eller enda ikke reetablerte. I Etter mange års forbedringer, har utviklingen nå flatet ut. deler av landet er derfor situasjonen for fisk fremdeles alvorlig. Skog Trærnes kronetilstand har avtatt de to - tre siste årene, etter en stabil periode. Men andelen trær med normal grønnfarge har økt. Bidraget fra forurensningene er vanskelig å fastslå fordi denne har vært svært liten i forhold til de andre påvirkningsfaktorene. Planter og dyr på land Endringer i markvegetasjonen på sørvestlandet samsvarer med effekter av forsuring. Registreringer av epifyttisk vegetasjon på stammer av bjørk viser en klar sammenheng mellom lavenes forekomst og skadestatus og registrerte forurensningsbelastninger i nedbøren. Det er registrert forbedring i disse parameterne ved gjenkartlegging etter 5, 10 og 15 år. Overvåkingen av rovfugl viser til dels god produksjon også i de forurensede områdene i Sør-Norge. For spurvefugl er det ingen tegn til vesentlig annerledes bestandsvariasjoner i sørlige, forurensningsbelastede områder enn i nord. Stoffet er hentet fra: SFT. Overvåking av langtransporterte forurensninger Sammendragsrapport (TA-2274/2007).

4 4 ph-status nr Økende trender i løst organisk materiale koples til redusert forsuring Vannkvalitetsforbedringen pga redusert svoveldeposisjon motvirkes av den økende humusmengden i innsjøene. Av: Heleen de Wit og Øyvind Kaste, NIVA Klar økning i løst organisk materiale (humus) Konsentrasjoner av humus (totalt organisk karbon - TOC) i overflatevann har økt betydelig siden slutten av 1980-tallet i mange elver og innsjøer i Europa og Nord-Amerika. Også ferskvann i Norge har vist en økning. Høyere konsentrasjoner av TOC kan føre til økt transport av næringsstoffer og forurensinger som blant annet kvikksølv til ferskvann og kystområder. Dette kan påvirke algeoppblomstringer og akkumulering av forurensinger i næringskjeder. I tillegg må drikkevannsprodusenter belage seg på større kostnader ved rensing av overflatevann. Som mulige årsaker til denne trenden i TOC nevnes et varmere klima, endringer i nedbørintensitet og redusert sur nedbør. TOCkonsentrasjoner og -transport i feltforskningsstasjonene Birkenes, Storgama og Langtjern er analysert for trender og korrelasjoner med de nevnte årsaksfaktorene. Statistiske analyser Konsentrasjoner av TOC økte med 1-2 prosent årlig siden Økningen var statistisk sikker. Nedbørfelttransport av TOC varierte mye fra år til år på grunn av variasjoner i avrenning. Det var en økende tendens i TOCtransport i alle tre områdene, men kun statistisk sikker på Storgama. Reduksjonen av sur nedbør synes å øke mengden humus i overflatevann over tid, mens klimafaktorer styrer sesongvariasjoner. Temperatur, avrenning og nedbør kontrollerte sesongsvingninger av TOC, mens nedgangen i sulfatdeposisjon kontrollerte langtidsøkning i TOC. Dette tyder på at økningen i TOC i denne perioden skyldes reduserte utslipp av svovel og ikke klimaendring. Økt TOC medførte også en økning i konsentrasjoner av organisk syre, og det innebærer at den kjemiske forbedringen av overflatevannet på grunn av mindre sur nedbør til en viss grad blir motvirket. Mekanismen som kobler sur nedbør og humus kan være at humus felles ut når saltinnholdet i vann øker og ph går ned (f.eks. gjennom økte svoveltilførsler) på grunn av koagulering. Den motsatte prosessen skjer når vannet får et lavere saltinnhold og høyere ph, slik en reduksjon av sulfat i nedbør har ført til. Effekter av klima og redusert sur nedbør Reduksjonen av sur nedbør, spesielt sulfat, synes å øke TOC i overflatevann over tid, mens klimafaktorer styrer sesongvariasjoner. Reduksjonen av svovelutslipp siden åttitallet er på omtrent 70 prosent, og det er lite sannsynlig at ytterligere store reduksjoner vil skje i framtiden. Det betyr at langtidsøkning av TOC forventes å flate ut. Klimafaktorene som styrer sesongvariasjonen av TOC har ikke endret seg mye i løpet av de siste 20 årene, unntatt temperatur som har vist en liten, men statistisk sikker økning. Nedbør og avrenning derimot har vist store variasjoner, men ingen trend. I år med mye avrenning som 1988 og 2000 har TOC-eksporten vært veldig høy, spesielt når økningen i nedbørmengden kom om høsten som i Beregninger gjort av RegClim viser at nedbørmengdene om høsten i Sør-Norge ventes å øke med 2 til 23 prosent. Dette tyder på at endringer i nedbør og nedbørmønstre kan ha stor effekt på framtidig avrenning av TOC. Den ventede temperaturstigningen er ifølge RegClim mellom 1,5 til 5,0 o C. Det er sannsynlig at temperaturen i framtiden kommer til å overstige temperaturen til og med i de varmeste årene i den analyserte tidsserien. Om TOC i nedbørfeltene blir påvirket av så høye temperaturer kan altså analysen av tidsseriene ikke si noe særlig om. Til det trengs andre typer studier, f.eks. eksperimenter i felt.

5 ph-status nr Behov for betydelige NO X -reduksjoner Norge har ikke redusert utslippene av nitrogenoksider vesentlig siden Utslippene må reduseres med 20 prosent de neste årene hvis Norge skal overholde forpliktelsene i Gøteborgprotokollen. Dette viser foreløpige beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT). NOX -utslippene er redusert med 8,5 prosent siden De må reduseres med ytterligere tonn før Nedgangen siste år var kun på en prosent. Vei og industri Fra vei og industri har det vært en nedgang. Dels har industrien redusert sine utslipp, sannsynligvis på grunn av produksjonsnedgang i visse næringer, og dels har det vært nedleggelse av et par nøkkelbedrifter. Veitrafikken har også redusert utslippene. Selv om norske bilister kjører flere kilometer enn noen gang, har utslippene blitt mer enn halvert siden Årsaken er hovedsakelig krav om katalysator i bensinkjøretøy fra 1989 og skjerpede krav senere. Utslippene fra de tunge dieselkjøretøyene har også sunket, etter innføring av krav til utslipp i Tre utslippskilder De tre utslippskildene innenriks sjøfart og fiske, olje- og gassvirksomhet og veitrafikk sto for til sammen nesten 80 prosent av NOX -utslippene i Innenriks sjøfart og fiske sto for de største utslippene, med 37 prosent. Disse utslippene har økt vesentlig siden Tiltak for å redusere NOX fra innenriks sjøfart og fiske kan være for eksempel avgassrensing (SCR) og motorteknisk ombygging for skip. Olje- og gassvirksomheten sto i 2005 for 24 prosent av utslippene. Foto: FreeFoto.com Disse utslippene har vokst med 65 prosent i perioden. Tiltak for å redusere utslippene kan f.eks. være å installere lav-nox-turbiner. Stortinget innførte en avgift på utslipp av NOX fra 1. januar Den er et viktig virkemiddel for å få den nødvendige reduksjonen (se også side 8 og 9). Svovel- og ammoniakk Utslippene av ammoniakk var forøvrig omtrent som året før, og innenfor målet i Gøteborgprotokollen. Tallene for svovelutslippene i 2006 er forsinket, og blir ikke klare før i februar. Men i 2005 var de på tonn, mens maksgrensen i Gøteborgavtalen er på tonn. Målet er derfor nesten nådd. Utviklingen av utslipp av NOx i perioden 1990 til 2006 for nasjonale utslipp. Gøteborgprotokollens måltall i 2010 er markert med grønt punkt. Utviklingen av utslipp av svoveldioksid i perioden 1990 til 2005 for nasjonale utslipp. Gøteborgprotokollens måltall i 2010 er markert med grønt punkt. Data for 2006 er ikke klare enda. Utslippstak i 2010 ifølge Gøteborgprotokollen. Status Tall oppgitt i tonn (prosent). Komponent Utslipp i Utslipp i Mål i Nødvendig reduksjon SO (ikke klart) (ikke klart) NO X tonn (20 %) NH Under målet. Stoffet er hentet fra: 01/04/10/agassn/ og statistikkbanken

6 6 ph-status nr Nitrogenlekkasje og bidrag til forsuring i norske vassdrag hvordan har utviklingen vært siden 1990? Av: Øyvind Kaste, Brit Lisa Skjelkvåle, Heleen de Wit, Norsk institutt for vannforskning Situasjonen på begynnelsen av 1990-tallet Tiden omkring 1990 var preget av store forsuringskader, på tross av at avsetningen av svovel fra forurenset luft og nedbør begynte å avta allerede før Tålegrensene for forsuring var i 1990 overskredet i nesten 30 prosent av Norges areal, og en stor andel av fiskebestandene var enten sterkt skadet eller utdødd. Avsetningen av atmosfærisk nitrogen, som hadde økt kraftig siden 1950-tallet nådde en historisk topp omkring 1990, dvs. om lag 10 år etter at svovelavsetningen kulminerte. Mange innsjøer og elver i Europa og Nord-Amerika viste økende konsentrasjoner av nitrat i løpet av og 1980-tallet. Det ble etter hvert et stort fokus på sammenhengen mellom atmosfærisk nitrogennedfall, lekkasje av nitrat fra jorda, påfølgende forsuring av overflatevann og nitrogentransport til marine områder. Bidraget fra nitrogenet er spesielt stort om vinteren og om våren, noe som kan være med på å forsinke reetableringen av vannlevende organismer som ofte har forsuringsfølsomme livsstadier nettopp på denne tiden av året. I tillegg vil nitrogenet på denne tiden av året også kunne bidra til å forsterke den årlige våroppblomstringen av alger i fjorder og kystområder. Naturen har ikke ubegrenset kapasitet til å holde tilbake nitrogen. Over tid vil overskuddsnitrogenet begynne å lekke ut fra jorda. Nitrogen er et viktig plantenæringsstoff som i de fleste tilfeller er vekstbegrensende for landplanter. Likevel viste regionale studier i Europa og Nord-Amerika at områder med høyt nedfall av atmosfærisk nitrogen også i stor grad hadde de høyeste konsentrasjonene av nitrogen i avrenningsvannet. Dette illustrerte at naturen ikke har ubegrenset kapasitet til å holde tilbake nitrogen, og at overskuddsnitrogenet over tid vil begynne å lekke ut fra jorda. Disse observasjonene dannet grunnlag for hypoteser om hvordan økosystemer utsatt for langvarig påvirkning av atmosfærisk nitrogen etter hvert kan bli mettet og endre karakter fra et netto sluk til en netto kilde for nitrogen. Det var imidlertid stor usikkerhet rundt tidsaspektet for en slik utvikling, dvs. hvor raskt og dramatisk endringene kunne skje. Trender i nitrogenavrenning for perioden Resultater fra nasjonale overvåkingsprogrammer i en rekke land er siden 1990 samlet i en sentral database som NIVA administrerer for det internasjonale overvåkingsnettverket ICP Waters, som er opprettet under Konvensjonen for langtransporterte forurensninger (UNECE). De norske dataene er hentet fra SFTs program for overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Den internasjonale databasen omfatter i alt 196 stasjoner fra 13 land i Europa, samt Canada og USA.

7 ph-status nr Med jevne mellomrom utarbeides det statusrapporter for forsuringsutviklingen i det aktuelle området. I den nyeste rapporten er data for perioden på i alt 179 lokaliteter undersøkt med hensyn til tidstrender i forsuring og eventuelt samspill med omkringliggende faktorer som for eksempel klima. De statistiske analysene viser at det har vært en tydelig nedgang i atmosfærisk nitrogenavsetning på mange av overvåkingslokalitetene. Det er imidlertid ingen entydige trender for nitrogen i vann på de samme stasjonene, selv om enkelte regioner viser en generelt avtak (f.eks. det nordøstlige USA og deler av sentral-europa). Alpene var den eneste regionen som viste en entydig økning. Det er etter hvert flere stasjoner også i Norge som viser en tydelig nedgang i atmosfærisk nitrogenavsetning siden Enkelte av disse stasjonene har også en tydelig nedgang i konsentrasjonene av nitrat i vann, men dette gjelder ikke alle steder (se for eksempel figuren). Dette skyldes at år-til-år variasjon i klimaforhold spiller en vel så stor rolle som nitrogenavsetning i forhold til årlig nitrogenavrenning i vassdragene. Nitrogenlekkasjen er spesielt stor om vinteren og om våren, noe som kan være med på å forsinke reetableringen av vannlevende organismer som ofte har forsuringsfølsomme livsstadier nettopp på denne tiden av året. Årsmiddelkonsentrasjon av nitrat i de tre feltforskningsområdene Langtjern (Buskerud), Storgama (Telemark) og Birkenes (Aust-Agder). Dataene er hentet fra SFTs program for overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør (SFT 2006). Situasjonen i dag På tross av at Gøteborgavtalen er ratifisert og skal oppfylles innen 2010 har vi ennå ikke sett noen stor nedgang i den atmosfæriske avsetningen av nitrogenforbindelser i Norge. Når det gjelder svovel, ble de største utslippsreduksjonene oppnådd i løpet av og 1990 tallet, slik at utviklingen i stor grad flatet ut etter at vi passerte tusenårsskiftet. Vi opplever derfor ikke lenger de store, årvisse forbedringer i forsuringsbildet som vi ble vant til i løpet av 1990-årene. Basert på storskala eksperimenter hvor det ble bygget tak over hele nedbørfelter for å ekskludere forurenset nedbør (f.eks. RAIN-prosjektet i Norge og EU-prosjektet NITREX) ble det demonstrert at redusert nitrogenavsetning førte til en nesten umiddelbar reduksjon av nitrogenkonsentrasjonen i avrenningsvannet. Også overvåkingsdata fra områder med betydelig nedgang i nitrogenavsetningen gjennom 1990-tallet (f.eks. Tsjekkia) viser samme utviklingsmønster. Dette understreker viktigheten av at Gøteborgprotokollen oppfylles, dvs. at det oppnås en ytterligere reduksjon av N-utslippene i Norge (se mer om prognosene for dette i artikkelen til Vigdis Vestreng, på de to neste sidene). Dette vil gi et viktig bidrag til å sikre vannkvaliteten i vassdrag og kystområder (samt i mange utmarksområder som har opplevd vegetasjonsendringer som følge av overgjødsling med atmosfærisk nitrogen). Den videre vannkvalitetsforbedringen kan imidlertid bli motvirket av andre faktorer: Modellsimuleringer med vannkvalitetsmodellen MAGIC viser at selv ved et utslippsnivå i henhold til Gøteborgprotokollen vil jorda fortsatt anrikes med nitrogen som over tid vil lekke ut i vann og vassdrag. Et varmere og våtere klima i framtiden vil ytterligere bidra til å påskynde denne prosessen gjennom økt nedbrytning av organisk materiale og økt utvasking fra jorda. Det er imidlertid viktig å poengtere at jo mer en greier å redusere nitrogenutslippene i dag, jo mindre blir det potensielle skadeomfanget i framtiden.

8 8 ph-status nr NOxå ille Norge er et av landene i Europa som må redusere sine utslipp av nitrogenoksider (NOx) mest per innbygger for å nå utslippstaket for 2010 i Gøteborgprotokollen. Vi ligger på en femte plass blant landene som har ratifisert protokollen og som nummer åtte totalt. De neste fem årene må hver og en av oss redusere utslippene våre med i underkant av to kilo i året dersom Norge skal klare forpliktelsene sine. Av: Vigdis Vestreng, Meteorologisk institutt Tilbakeblikk på Gøteborgprotokollen Konvensjonen for Langtransportert luftforurensning (LRTAP) har nylig utgitt en rapport som oppsummerer status for Gøteborgprotokollen, samt synliggjør behovet for ytterligere tiltak ( For Europa sett under ett, er det sannsynlig at utslippsmålene satt i protokollen vil bli oppnådd i Men det er ikke ensbetydende med at protokollens langsiktige mål nås, nemlig å forhindre skadevirkninger på helse og økosystemer som følge av luftforurensningen i Europa. En av hovedkonklusjonene er at overgjødsling fremdeles er et omfattende problem og at dette vil vedvare i store deler av Europa i 2020 til tross for ytterligere tiltak. Økt innsikt i hvordan avsetningsprosesser for nitrogen avhenger av type økosystem har resultert i at man i dag mener at større deler av Europa vil være utsatt Trenden i nitrogendioksid (NO2) i Europa mellom 1980 og Enhet: Millioner tonn NO2. Kilde: for overskridelse av tålegrensene i 2020 (53 %) enn under forhandlingene forut for Gøteborgprotokollen (20 %). Utslippstrender og mål for utslipp av nitrogenoksider NOx utslippene i Europa økte med 5-6 % mellom 1980 og 1990, men ble deretter redusert med 33 % fram til 2005 (se figuren nedenfor). Nedgangen var sterkest på midten av 1990 tallet, og trenden flatet ut etter år Utslippskilder for NOx er transport, energiproduksjon, industri og husholdning som vist i figuren oppe til høyre. Mesteparten av utslippene stammer fra veitransport. Mye av reduksjonen skyldes da også teknologiske forbedringer nettopp i transportsektoren. Påbud om implementering og stadig forbedring av treveis katalysatorer ( treveis refererer til de tre gassene den hjelper til å redusere; NOx, CO, Prosentvis fordeling på kilder som fører til utslipp av nitrogenoksider i Europa. Kilde: flyktige organiske forbindelser) og godkjenningstester, samt kontrollsystem som automatisk optimaliserer forbrenningsprosessens drivstoff/luft for-hold i alle nye biler. Dette er i korthet innholdet i de såkalte Euro I-IV standardene som ble innført i mange vesteuropeiske land mellom 1992 og Til tross for at det totale forbruket av drivstoff har vært økende i hele perioden, har altså utslippene av NOx blitt mindre, fordi utslippsfaktorene er blitt lavere. Dette gjelder også i Norge, hvor utslippet av nitrogenoksid fra veitransport totalt er blitt redusert med mer enn 50 % siden 1990, mens utslipp fra personbiler alene er blitt redusert med hele 70 % (se midterste figur neste side). I Norge er det utslipp fra båttrafikk, olje- og gassvirksomhet, fiske, tungtransport og passasjerbiler som har bidratt mest (omtrent 70 %) til NOx-utslippene de siste femten årene. Figur i midten på neste side viser utviklingen i disse fem sektorene mellom 1990 og Utslipp av NO 2 fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel økte med over 90% i denne perioden, mens innenriks båttrafikk sto for en økning på 24 %. Økningen i disse sektorene oppveide i stor grad reduksjonene i andre sektorer, og førte til en samlet reduksjon på kun 7 %.

9 ph-status nr Over halvparten av landene som har ratifisert Gøteborgprotokollen må redusere NOx-utslippene sine ytterligere for å nå målene for Figuren nederst på siden viser at Norge er et av landene i Europa som må redusere sine utslipp av nitrogenoksider mest per innbygger for å nå utslippstaket. Vi ligger på en femteplass blant landene som har ratifisert protokollen og som nummer åtte totalt. De neste årene må hver og en av oss redusere utslippene våre med i underkant av to kilo i året, eller totalt 21 %. Figuren over gir en pekepinn på i hvilke sektorer iverksettelse av tiltak kan føre til større utslippsreduksjoner. Et NOx-reduserende tiltak ble iverksatt av norske myndigheter i januar 2007, ved innføring av en avgift på kr 15 per kg utslipp av NOx fra innenriks skip og luftfart, fiskefartøy, dieseldrevet jernbane samt motorer, kjeler og turbiner i energianlegg i industrien. I tillegg er fakler på offshore-installasjoner og anlegg på land ilagt NOx-avgiften som omfatter om lag 55 % av NOxutslippene i Norge. Norge regnet ikke med å nå Gøteborgprotokollens tak på 156 kilotonn NOx før Foto: Statoil. Trender i Norske utslipp av nitrogenoksider fra de største utslippssektorene. Enhet kilotonn NO2. Kilde: i 2020 med de framskrivninger som forelå i Innføringen av NOxavgiften antas imidlertid å redusere utslippene opp mot 25 kilotonn årlig. Dersom en slik reduksjonen realiseres, og endringer i andre sektorer stabiliseres, er det fullt mulig at Norge allikevel vil kunne oppfylle forpliktelsene sine. At økonomiske virkemidler fungerer effektivt, er avgiftsreduksjonen på diesel (-biler) et eksempel på. Forbruket av diesel i personbiler har steget kraftig de siste årene, mens forbruket av bensin har gått noe ned. Problemet her er at mens dagens dieseldrevne personbiler slipper ut om lag 20 % mindre CO 2 enn bensindrevne biler, kan dieselbiler slippe ut tre ganger mer NOx og ti ganger mer partikler enn bensinbiler. Utslippsreduksjoner per innbygger påkrevd for å oppfylle kravene i Gøteborg-protokollen uttrykt i kilo NO2/innbygger. Land med positive verdier må redusere utslippene, mens land med negative verdier har allerede i 2005 oppfylt målene for Kilde: Langtransportert luftforurensning Norske utslipp bidrar kun 8 % til den totale avsetningen av oksidert nitrogen i Norge. De resterende uslipp kommer hovedsakelig fra Storbritannia (18 %), Tyskland (12 %) og internasjonal skipstrafikk (18 %) (se figuren under). Prosentvise bidrag fra ulike områder til oksidert nitrogenavsetning i Norge i Områder som bidrar mindre enn 4 % er ikke vist separat. Kilde: Det har i den senere tiden vært mye oppmerksomhet rundt utslipp fra internasjonal skipstrafikk. Landbaserte utslipp har blitt til dels kraftig redusert, mens skipsutslippene har økt, og antas å øke i årene fremover. Dette har ført til at det relative bidraget fra skipstrafikk er økende. Spesielt i kystnære strøk vil denne økningen delvis oppveie reduksjonene i landbaserte utslipp. Det har vist seg vanskelig å komme fram til avtaler om reduksjoner i disse utslippene blant annet fordi landene har begrenset juridisk myndighet utenfor 12 mils grensen. Utslipp fra internasjonal skipstrafikk er ikke inkludert i verken FN-protokoller under Konvensjonen for langtransportert luftforurensning eller EU- Direktiver, men antas å ha et stort potensial for utslippsreduserende tiltak (se figur øverst på forrige side). Imidlertid har FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, vedtatt krav til utslipp av NOx fra skip som er bygget eller har installert ny motor etter år 2000, og i EU har man ambisjoner om å inkludere utslipp fra internasjonal sjøfart i framtiden.

10 10 ph-status nr Norsk - svensk konferanse om forsuring og kalking Arbeidet mot sur nedbør er en suksesshistorie i internasjonalt miljøarbeid. Svovelnedfallet er sterkt redusert, og målet i Gøteborgprotokolen er nådd. Kalking som mottiltak har vært effektivt. Men vannkvalitetsforbedringen har nå flatet ut. Det er fortsatt betydelige forsuringsskader i både Norge og Sverige, og det er behov for en ny utslippsavtale. Det har blitt en tradisjon at det inviteres til et felles kalkingsseminar mellom Norge og Sverige. Årets konferanse var lagt til Bergen og var den sjette i rekken siden Med 32 ulike foredrag og en ekskursjon, fordelt over tre dager i september fikk de vel hundre deltagerne en meget god oppdatering på kunnskapsstatus og utviklingstrekk innen sur nedbør og kalking. Konferansen samler folk fra forskning, forvaltning, entreprenører og organisasjoner. Det var omtrent like mange svenske som norske tilhørere. Status for kalkingene Det er mange likhetstrekk mellom Norge og Sverige. Men i Sverige ble det bevilget 205 millioner kroner til kalking i fjor, mens tilsvarende tall for Norge er 88. Bevilgningene i Sverige har vært stabile de siste årene, mens det har gått ned i Norge. I Sverige kalkes nær 6000 innsjøer og 1300 vassdrag. I Norge kalkes ca innsjøer/bekker og 24 store elver. Måloppnåelsene både i forhold til vannkjemi og biologi er gode i begge land, ofte på prosent. Seminaret ble arrangert av Direktoratet for naturforvaltning og Naturvårdsverket, her representert ved hhv. Roy M. Langåker og Torbjörn Svenson. Utfordringer de neste ti år Det ble påpekt at det er en utfordring å kommunisere behov for kalking i en situasjon med redusert sur nedbør. Kalkingene videre utover må hele tiden tilpasse endringer i forsuringssituasjonen. Kalkingsstrategiene må fortløpende evalueres. Vurderinger av måloppnåelse kan forbedres. Det jobbes videre med å optimalisere kalkingene, både økonomisk og økologisk. I enkelte forsurende områder må metoder forbedres. Fokus bør også settes på vassdragsreguleringer og andre påvirkninger i kalkede vassdrag. Forsuringen og kalkingen må sees i sammenheng med EUs rammedirektiv for vann. Forsuringsstatus og fremtid Arbeidet mot sur nedbør er en suksesshistorie i internasjonalt miljøarbeid Gøteborgprotokollens utslippsmål for svovel er oppfylt. Forsuringseffektene er redusert både i Sverige og Norge, og en gjenhenting foregår. Men det har vært en utflating de senere årene, og fortsatt er det betydelige forsuringsskader i begge land. Ytterligere forbedringene vil gå langsomt og mange vann vil forbli forsuret uten ytterligere svovelreduksjoner. Det er usikkerheter knyttet til effekter av klima, og om utslippene igjen vil stige. Gøteborgavtalen er nå under revisjon, og skal muligens revideres. Det er behov for en ny utslippsavtale. Biologisk mangfold Det skjer en gjenhenting av biologisk mangfold i forsurede områder i Norge og Sverige. Gjenhenting skjer både i stillestående og rennende vann. De samme arter koloniserer også kalkede lokaliteter, men her skjer gjenhentingen raskere. Det er i stor grad forsuringssensitive arter som koloniserer tidligere forsurede lokaliteter. Ingen nasjonale metoder er like godt egnet for hele forsuringsområde når det gjelder invertebrater Det er et potensiale for å videreutvikle klassifiseringssystemer for økologisk status på tvers av Europa. Det er et behov for videre harmonisering og optimalisering av metoder for innsamling, sortering og identifisering av invertebrater. Tidsforsinkelser må tas med i betraktning. Kiselalger er godt egnet som bioindikatorer. De finnes over alt, og ulike arter har ulik tåleranse for forsuring. Analyser viser at kalkingen nesten har gjenskapt de naturlige kiselalgesamfunnene i kalkede innsjøer. Det er foretatt en metodevurdering for målinger av reaktiv (giftig) aluminum (Ali) i forsuret vann. Det er nå også grunnlag for å angi konsentrasjoner av Ali i forhold til antatt fiskehelse for ørret. Er det mindre enn 30 μg Ali per liter, har fisken god helse. Er det påvirkes fisken fysiologisk negativt, og verdier over 80 μg per liter er dødelig.

11 ph-status nr I Sverige er det utarbeidet nye vurderinger for forsuringspåvirkning. Nesten 6000 innsjøer skal nå vurderes med den nye metoden. Klima og forsuring Tidspunktet for isløsing har betydning også i forsuringssammenheng. I Sør-Sverige skjer isløsingen en dag tidligere enn før. Klimaforandringar akselererer gjenhentingsprosessen, spesielt i Sør-Sverige, men variasjonen øker med økende temperatur. Det kan påvirke kalkingene. Variasjonene mellom år i isløsingsdato henger sammen med variasjonene i svoveldeposisjonene. Sjøsaltepisoder øker forsuringsproblemene der tålegrensen allerede er overskredet. Men problemet vil avta over tid. Etterhvert vil sjøsaltepisoder øke basemetningen i jordsmonnet. Klimaendringer (våtere, villere vær, økt TOC og tørke) samt nitrogen-deposisjoner er jokere for fremtidig utvikling. Nitrogenprosesser påvirkes av endring i temperatur og fuktighet. Nitrogenlekkasjen kan øke. Endret klima kan spise opp eventuelle gevinster av redusert nitrogendeposisjon. Den sjeldne finprikkauren på Hardangervidda er reddet som følge av kalking, men bestanden er liten og fortsatt sårbar. Forsuring, kalking og laks I den ukalkede Hauglandelva, er det nå bare 6-9 % laks blant ungfiskene. Forventet nivå med god vannkvalitet er %. For at det skal bli en god laksebestand, må bl.a. ph økes med ytterligere minst 0,5 enheter, og kalsiumkonsentrasjonen dobles. Det er viktig at reetableringer ikke dannes fra rømt oppdrettslaks. I Vosso stoppet kalkingen i 2006, og ferskvannsfasen er friskmeldt. Problemene i brakkvann og sjø (lakselus og oppdretteslaks) følges opp videre. I både Mandalselva og Tovdalselva er laksen reetablert etter kalking. I Mandalelva skjedde det raskt, i Tovdalselva tar det lengre tid. Utlegging av rogn har vært viktig for reetableringen i Tovdalselva. Det er potensiale for enda større fangster i elvene. Minst 53 laksestammer i Sør- Norge er tapt eller svekket som følge av sur nedbør. Kalking er igangsatt i 23 laksevassdrag. Dette har gitt en eventyrlig økning i laksefangst. Det er mulig at forsuringen i brakkvann er årsak til at laksefangster ikke har økt som forventet i enkelte vassdrag. Aluminiumsforbindelser i ferskvann og brakkvann kan både være irreversibelt og reversibelt bundet til uorganiske/organiske kolloider/partikler. Flom, tid og saltvannsmengder har betydning for effekter. Høy dose aluminium dreper fisken, lav dose påvirker smoltkvaliteten. Tilførsel av silikatlut binder aluminiumet. System for kontroll av driften på kalkdoseringsanleggene ble presentert. Systemet har vist seg å være rasjonelt og effektivt. Kalkingsmetoder og biologiske effekter Overdosering med kalk favoriserer noen arter, mens andre får problemer. Noen ganger er overdoseringen planlagt fordi kalkingen skal avsyre vassdraget videre nedstrøms. Det anbefales å ikke kalke til høyere alkalitetsverdier enn 25 μekv/l. Kalking og overdosering av kalk, gir økt sedimentering av metaller i innsjøer. Mengden er forøvrig svært liten i forhold til andre faktorer, og kalkede sjøer skiller seg derfor lite fra ukalkede sjøer I Sverige gjennomfører Naturvårdsverket og Skogstyrelsen et prosjekt om markkalking. Konklusjoner skal foreligge i løpet av året. Kalking kan stanses når forsuringen ikke lengre forårsaker giftig vann. Det er mulig å beregne en ANC-verdi som retningsgivende. 20 μekv/l ble betraktet som grense tidligere. Ved en gitt ANC er vannet surere i dag og inneholder mer LAl. ANC verdier knyttet til TOCklasser anbefales. ANC-grenser må revideres. I Aust-Agder er kalkede innsjøer vurdert i forhold til dette, og stoppet i flere. Intensivert overvåking av disse sjøene er satt i gang, da effekten er usikker. Ved en bestemt ANC er det mer LAl og lavere ph i sjøar med høy TOC enn med lav TOC. Fra Sverige ble det vist både vannkjemiske og biologiske data som dokumenterte at kalkingen ble stoppet for tidlig. Kvikksølvmengdene er redusert i manga sjøar, men det er stor klimarelatert mellomårsvariasjoner. Konsentrasjonen er ofta lavere i kalkede enn ukalkede vann. Utlegging av grovkalk på gyteplassene og terrengkalking, har gitt svært god effekt på innsjøgytende ørretbestander. En gjennomgang av utviklingstrekk hos fisk i Sverige viste noen positive trender, men ikke entydige forbedringer, og ikke i alle ukalkede vassdrag. Kalkingen har ført til økende innslag av forsuringsfølsomme arter i den kalkede delen av Vikedalselva. Men også i den ukalkede delen har bunndyrene respondert på bedre vannkjemi. Bunndyrsamfunnet i den ukalkede delen av vassdraget er fremdeles påvirket av forsuring. Elvemusling er enda mer sensitiv for forsuring enn laks. Kalking har bidratt til reetablering av elvemusling. I Enningdalsvassdraget er 5 bestander av fisk reetablerte (av mennesker) og forsuringsfølsomme krepsdyr er tilbake i de kalkede vannene. Avstand til refugier er viktig for reetableringen. Reetablering av arter i sterkt forsurede lokaliteter går tregt til tross for akseptabel ph. Referat fra seminaret kan hentes fra:

12 12 ph-status nr Nytt fra TEFA/TEFT TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I AGDERFYLKENE TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I TELEMARK Tlf Faks: E-post: rof@fmaa.no Informasjon fra Tefa og Teft, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. Utfyllende orientering om Tefa og Teft er gitt i ph-status 2/00. Fiskeflyttingsprosjekt ved Syrtveit Fiskeanlegg Tlf Faks: E-post: sornorsk@tm.telia.no Syrtveit Fiskeanlegg ble bygget i 1991 og er et av landets mest moderne kultiveringsanlegg. Anlegget ligger ved Otravassdraget i Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder. Av: Anne-Sofie Havstad og Roar Flatland, TEFA. tillegg til settefiskproduksjon I arbeider personalet ved anlegget med fiskefaglige prosjekter i hele nedslagsfeltet til Agder Energi. Akkurat nå er Syrtveit Fiskeanlegg i startgropa av et langsiktig prosjekt, i perioden , som omhandler flytting av fisk i Uldalsvassdraget. Tiltaksplan og søknad som omhandler prosjektet er til behandling hos Fylkesmannen i Aust-Agder. Bakgrunn for nytt prosjekt Agder Energi Produksjon (AEP) eier og drifter en rekke reguleringsmagasiner i Uldalsvassdraget i forbindelse med kraftstasjonen på Hanefossen. I 2006 ble det etter krav fra Fylkesmannen utarbeidet en rapport om fiskebestandene i reguleringsmagasinene. Dette resulterte i at AEP fikk pålegg fra Fylkesmannen om å utarbeide en tiltaksplan, med 5 års varighet, for habitattiltak og fiskekultivering i Høvringvatn og Vikstølvatn. Tiltaksplanens mål er å skape naturlig reproduserende ørretstammer i disse to vannene innen tiltaksplanens Rogn fra bleka klekkes ved anlegget. Foto Nils Børge Kile. løpetid. Produksjon av ungfisk skal stå i forhold til magasinenes produksjonspotensial og gi et høstbart overskudd. Tiltaksplanen foreslår å flytte fisk innen vassdraget som et alternativ til fiskeproduksjon i kultiveringsanlegg, samt å gjennomføre tiltak med sikte på å gjenopprette ørretens muligheter for naturlig reproduksjon. Flere grunneiere i området har gitt uttrykk for at de er skeptiske til spredning av parasitter ved flytting av villfisk. I følge tiltaksplanen for prosjektet skal det i løpet av 2007 innhentes tillatelse fra Mattilsynet til å flytte fisk oppstrøms vandringshindre. Parasittsituasjonen på villfisken i området skal også beskrives. Undersøkelsen av fisken gjøres av tilsynsveterinær, og resultatet danner grunnlaget for å bestemme hva slags villfisk som bør flyttes til magasinene. Det er personalet ved Syrtveit Fiskeanlegg som skal utføre fangst av villfisk for årlig utsetting. Fangsten skal fortrinnsvis utføres med elektrisk fiske. Fangstområdet er Kleppslandsåna som har en tett ørretbestand. Rusefiske kan også bli aktuelt sommerstid. Fisken skal transporteres i transportkar til utsettingslokalitetene og all fisk vil bli merket før utsetting. Det er forventninger Ansatte ved Syrtveit Fiskeanlegg; Nils Børge Kile (tv) og Bernt Olaf Martinsen. Foto: Aleksander Andersen. om at fisk som fanges i Kleppslandsåna holder en bedre kvalitet enn anleggsprodusert ørret. Det er også sannsynlig at fangsten inneholder ørret med varierende alder. Trolig bør ensomrig og tosomrig ørret velges til fiskeflytting. Parasittundersøkelsene vil gi svar på hva som er optimalt. Tidlig i prosjektperioden skal også aktuelle gytebekker kartlegges. Fakta om anlegget Syrtveit Fiskeanlegg driftes av Agder Energi Produksjon AS og eies av Otteraaens Brugseierforening. Anlegget produserer settefisk for regulanten etter pålegg fra Direktoratet for Naturforvaltning. I tillegg selges settefisk av ørret til private. Anleggets hovedoppgave er settefiskproduksjon og reetablere den truede Byglandsfjordbleka. Dette gjennomføres ved å produsere og sette ut stk ensomrige bleke, produsere og plante blekerogn og produsere ca ørret årlig for å oppfylle Otteraaens Brugseierforenings konsesjonsbetingelser for Otravassdraget. Anleggets funksjon er å oppfylle konsesjonærens forpliktelse til bevaringstiltak og kompensasjonstiltak. Samtidig fungerer anlegget som en levende genbank for bleka. Syrtveit Fiskeanlegg produserer også ørret av lokale stammer

13 ph-status nr Innstramminger i laksefisket? I løpet av vinteren skal det fastsettes nye regler for fiske etter laks og sjøaure i sjøen og i elvene for de neste fem årene. Fylkesmannen i Vest-Agder og Fylkesmannen i Aust-Agder vil i samarbeid med fiskerne gi innspill til arbeidet. Det legges opp til betydelige innstramminger i fisket for å styrke de mange svake bestandene av villaks. Det er Direktoratet for naturforvaltning som fastsetter bestemmelsene for sjøfisket. Direktoratet lager også retningslinjer som fylkesmennene skal bruke ved utarbeiding av bestemmelsene for elvefisket. Regjeringen har allerede lagt føringer for reguleringer av fiske gjennom St.prp. nr 32 ( ) om vern av villaksen og ferdigstillelse av nasjonale laksevassdrag. Et hovedformål med reguleringene av både sjøfisket og elvefisket er å sikre at fisket etter villaks ikke er hardere enn at det er tilstrekkelig med gytelaks i alle vassdrag. Gytebestandsmål er nå introdusert i forvaltningen av villaks. Gytebestandsmålet sier hvor mange hunnlaks som må til for at bestanden skal overleve på lang sikt. I enkelte vassdrag og sjøområder kan det bli nødvendig med betydelige innskrenkninger i fisket, og i ytterste fall fiskeforbud, inntil gytebestandsmålene nås. Lokal organisering I vassdrag der rettighetshaverne er godt organisert og forvalter To millioner kubikkmeter med sulfidstein skal deponeres i Lillesand I forbindelse med ny E-18 gjennom Lillesand er det behov for å deponere store mengder av sulfidholdig stein i Kaldvellfjorden som kan utløse giftige tungmetaller. En rapport fra NIVA viser at konsentrasjonen av jern og svovel er klart for høy, mens det for aluminium, kadmium, kobolt, krom, kopper, mangan, nikkel, sink og arsen er klare avvik fra vannet ellers i Kaldvellfjorden. NIVA garanterer ikke for sjølivet i Kaldvellfjorden om det omstridte sjødeponiet bygges som planlagt. NIVA anbefaler at sulfidmassene deponeres minst 2 meter under vannoverflaten i fjorden. Frisk stein må legges over dette nivået. Dette vil redusere oksygentilgangen og utvaskingen og kan dermed gi en fordrøyning av metallutlekkingen og lavere metallkonsentrasjoner. Om man vil redusere problemet må deponiet flyttes til meters dyp, der oksygentilgangen er lav. Det kan bli svært dyrt å sikre deponiene skriver NIVA. Dette gjelder også de landbaserte deponiene. Årsakene til problemene er utbyggingen av E-18 som går gjennom berggrunnen hvor det er mer glimmer og sulfidmineraler enn andre steder i området. Dette medfører at sigevann av utsprengt fjell og deponier kan medføre store mengder tungmetaller i vann og vassdrag. En del grunneiere som har eiendommer i nedslagsfeltet til E- 18-utbyggingen er bekymret for deponeringen av sulfidholdig stein og avrenning til lokale bekker i Lillesand. Etter en stor dugnadsinnsats har en fått opp sjøørretbestanden til et brukbart nivå. Nå frykter de at avrenningen kan føre til fiskedød og at mye arbeid er forgjeves. bestanden på en god måte er det ønskelig at forslag til reguleringer utarbeides lokalt. I vassdrag der det ikke er god nok lokal forvaltning skal fylkesmannen som hovedregel bruke fisketid som virkemiddel i reguleringene. Fylkesmannen skal ikke åpne for fiske i elver som ikke oppfyller den lovpålagte plikten til å rapportere fangst. Virksomheten til TEFA TEFA arrangerer årlig TEFA-seminar og driver informasjonsvirksomhet om sur nedbør, kalking og problematikken knyttet til dette. TEFA ivaretar også en del av informasjonsoppgavene som Fylkesmannen har om forsuring og kalking. I den forbindelse er det lagt ut mer utfyllende stoff om forsuring på nettsidene til Fylkesmannen. Informasjonen er foreløpig lagt ut under aa som et eget menypunkt under Miljøvernavdelingen. Ta en kikk og gi en tilbakemelding!

14 14 ph-status nr Smånytt FORSURING Vannkjemi Kalking Sur nedbør Notater, rapporter mm. Diverse Hvor mange gytelaks trenger ei livskraftig lakseelv? NINA og medarbeidere fra Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske ved NTNU og Universitetet i Oslo, Rådgivende Biologer og Fylkesmannen i Møre og Romsdal har utarbeidet forslag til gytebestandsmål for laks i 80 viktige laksevassdrag i Norge, deriblant de flesta forsurede og kalkede lakseelvene. Vassdragene er valgt ut på bakgrunn av arbeidet med nasjonale laksevassdrag. Gytebestandsmål vil kunne bli et viktig verktøy i den daglige forvaltningen av laksebestandene og i internasjonale fora som regulerer laksefisket i internasjonale farvann. Kilde: NINA Rapport Foto: Sveinung Klyve. Reetablering av laks på Sørlandet Mandalselva hadde et rekordhøyt fangstutbytte av laks etter kalking i 2006, med 12 tonn. I Tovdalselva ble det tatt 1,6 tonn laks i 2006, mot 1,1 i Hovedtyngden av laksen i begge elvene er nå naturlig rekruttert, med en andel villfisk på henholdsvis 94 og 93 prosent. Våren 2006 var konsentrasjonene av aluminium på gjellene hos smolt blant de laveste som er målt etter kalking. Kilde: DN-Utredning Stabile kalkbevilgninger i Statsbudsjettet for 2008 I forslaget til Statsbudsjett som Regjering la frem i oktober, er det satt av 88 millioner kroner til vassdragskalking. Det er det samme beløpet som i Etter at kalkingsbudsjettet har vært gjenstand for stadige forslag om kutt, og politiske drakamper i flere år, er Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) positive til at det fremmes forslag om å videreføre kalkingsbevilgningene på samme nivå som for Med 88 millioner kroner til disposisjon også i 2008, vil dette innebære muligheter for å videreføre igangsatte kalkingsprosjekter. Det at man nå har lagt seg på en linje med stabile kalkingsbevilgninger, gir gode rammer og nødvendig forutsigbarhet, mener NJFF. Register over leverandører Registeret over kalk, utstyr og tjenester for kalking av vann og vassdrag for 2007 finnes på www. dirnat.no. Registeret lages av Direktoratet for naturforvaltning for at en skal kunne ha oppdatert oversikt over leverandører av kalk, utstyr og tjenester i forbindelse med vassdragskalkingene. Tips ph-status om smått og stort! Lite smålaks Laksesesongen 2007 preges av det uvanlig dårlige innsiget av smålaks. Fisken har vært spesielt småvokst og mager. Trolig er forverrede livsvilkår i sjøen årsaken til at smålaksen har uteblitt. Det meldes derimot om normale fangster av mellomlaks, og til dels gode fangster av storlaks. Det viser en foreløpig oppsummering av årets sesong. Kilde: Gode aurebestander i kalkede innsjøer Prøvefiske i 2006 i Stivla, Årstadtjørn, Djupavatnet og Langevatn i Rogaland viser gode bestander av innlandsaure. Innsjøene var rammet av forsuring og har blitt jevnlig kalket siden tidlig på 90- tallet. Ambio Miljørådgivning AS har på oppdrag fra Fylkesmannen gjennomført prøvefiske i 4 av innsjøene. Undersøkelsene var en del av oppfølgingen av kalkingsverksomheten. Kilde: Miljøstatus i Rogaland. Lavere svovelinnhold i anleggsdiesel Miljøverndepartementet innfører nye og strengere krav til svovelinnholdet i anleggsdiesel. Etter 1. januar 2009 vil det være forbudt å importere, sammensette, distribuere og omsette diesel for anleggsmaskiner med et svovelinnhold på mer enn 10 milligram per kilo. Kravet er strengt og vil gi en god miljøregulering. De nye kravene vil gjelde i Norge flere år før tilsvarende krav ventes å bli gjeldende i EU. Kilde:

15 ph-status nr Diverse Innlandsfiske næring og opplevelser INNOFINN er et brukerstyrt forskningsprosjekt mellom skogeiersamvirket og forskningen, om utvikling av innlandsfisketurisme som en næringsgren for bygdene. Prosjektet startet opp i 2006 og varer fram til Hovedmålet er å skaffe ny kunnskap som fremmer innovasjon, entreprenørskap, utvikling og samarbeid blant fisketurismeaktørene på Østlandet. Verdiskapningen i næringen skal derigjennom økes, samtidig som innlandsfiskeressursen skal utnyttes på en bærekraftig måte i forståelse med andre brukerinteresser og innenfor offentlig rammeverk. Notater, rapporter mm. Effektkontroll 2006 kalking av vann og vassdrag Hvert år presenterer Direktoratet for naturforvaltning en oppsummering av overvåkingen i de 25 nasjonale kalkingsprosjektene. Her kontrolleres måloppnåelser, og det gis løpende forslag til justeringer av kalkingsstrategiene. Rapportene kan lastes ned fra nettet for hvert av de aktuelle vassdragene enkeltvis. Stoffet er hentet fra: Kalking i vann og vassdrag effektkontroll DN Notat Kalkingsseminar 2007 Av: Øyvind Fjeldseth, NJFF Miljøkalks årlige kalkingsseminar, der i hovedsak entreprenører og andre aktive innen kalkingsvirksomheten møtes, ble avholdt i Langesund 29. november. Direktoratet for naturforvaltning presenterte en status for kalkingsvirksomheten, og planer for tiden fremover. Det ble sagt at en var tilfreds med at kalkingsbevilgningene er kommet på et stabilt nivå. Det er allikevel ikke tilstrekkelig bevilgninger i budsjettet til å iverksette en del større prosjekter, samt at prisstigningen har vært noe høyere enn forventet. Av viktige FoU-prosjekter i tiden fremover; er utredning av smoltkvalitet og effekter i brakkvannsområder trukket frem. Utfordringene i tiden fremover ble bl.a. ansett å være: Mulige effekter av klimaendringer Forhindre utilsiktede effekter Bedre vurdering og rapportering av virksomheten Endre metodikk i tråd med endringer i forsuringssituasjonen Frode Kroglund, NIVA, drøftet hvorvidt kalk var, og er, løsningen på forsurningsproblemet (når vannet først er forsuret). Svaret var ja, men at det fortsatt ser ut til å være en del å hente på å optimalisere metodikken. Særlig gjelder dette krav til å optimalisere smoltkvaliteten (på elv) slik at den takler overgangen til sjøvann på normal måte. Johan Ahlström på kalkingsseminaret til Miljøkalk. Foto: Anne Nesset. Johan Ahlström fra Västerbotten Länstyrelse presenterte en historisk oversikt over kalkingen i Sverige siden de første bevilgningene i Hovedproblemet i Sverige har, etter hans mening, vært dårlig sentral styring av aktiviteten. Dette har medført at kalkingen foregår svært forskjellig med ulike metoder og omfang i ellers like områder. Han mente at dette er mye av årsaken til at det er gjort mange feil mht metodikk, og ikke minst mht hvor en har kalket i den perioden virksomheten har pågått. I de senere årene hadde imidlertid de tatt større styring, og en har gått gjennom en kvalitetsrevolusjon slik at det som gjenstår av virksomhet utføres på en langt bedre måte. Som i Norge reduseres mengden brukt kalk som følge av endringer i nedfallet av forsurende komponenter.

16 B-Economique Returadresse: ph-status NJFF - Akershus, Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Lakselusa dreper effekten av kalkingen på Vestlandet Av: Alv Arne Lyse, NJFF-Hordaland Kalking har gitt en fantastisk effekt i oppdrettsfrie områder på Sørlandet, og lagt grunnlaget for et veldig godt sportsfiske i elver som blant annet Mandalsog Bjerkreimselva. I sure elver på Vestlandet har kalkingen gitt økt yngelproduksjon i elvene, men dette hjelper lite så lenge lakselusa fra de tallrike oppdrettsanleggene dreper mengder av lakse- og sjøauresmolt i fjordene. I mange av de kalkede elvene fra Ryfylke og hele veien videre til Nord-Hordaland har fisket bare i mindre grad tatt seg opp etter at kalkingen startet. I det samme området finner vi hovedtyngden av norske oppdrettsanlegg, og omfattende angrep av lakselus på vill laks og sjøaure er godt dokumentert i disse fjordene. Laks som delvis er oppspist av lakselus. Foto: Alv Arne Lyse. I elvene i denne regionen har selskapet Rådgivende Biologer A/S gjennom hele det siste tiåret dokumentert store luseskader på tilbakevandrende sjøaure. Både i Ryfylke og i Hordaland har da også sjøaurefangstene i elvene gått dramatisk tilbake i samme periode. I løpet av en syvårsperiode fra årtusenskiftet er eksempelvis stangfisket etter sjøaure i elvene i Rogaland redusert fra fem seks tonn årlig til bare rundt tonnet de siste par åra. Bestandene av sjøaure både i ukalka og kalka elver har hatt samme negative utvikling i denne perioden, og det er all grunn til å frykte at all lakseelusa i fjordene er synderen her. ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, send en e-post til hbp@njff.org, eller klipp ut denne slippen og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...