Samarbeidsutvalget ved Fridalen Skole

Transkript

1 Samarbeidsutvalget ved Fridalen Skole Høringssvar til Gjennomgang av skolestrukturen i Bergen - rapport fra en administrativ arbeidsgruppe

2 Høringssvar til gjennomgang av skolestrukturen i Bergen Forord Samarbeidsutvalget ved Fridalen skole (Fridalen SU), som er skolens øverste rådgivende organ, har vurdert høringsutkastet Gjennomgang av skolestrukturen i Bergen rapport fra en administrativ arbeidsgruppe (datert 8. januar 2004). Vi vil med dette gi våre kommentarer, merknader og innvendinger. Vårt høringssvar er et resultat av et bredt anlagt dugnadsarbeid i regi av Fridalen FAU, der en rekke arbeidsgrupper har vurdert ulike sider ved høringsutkastet og dets konsekvenser for Fridalen skole. I dette arbeidet har deltatt foreldre/foresatte til elever ved skolen, ansatte og fagforeningene ved skolen, samt engasjerte representanter for idrettslagene i området (Nymark IL og Årstad IL) samt for velforeningene Nymark, Finnbergåsen, Gimleveien og Wergeland Vel. Vi har trukket veksler på fagpersoner og miljøer innenfor felt av stor betydning for å vurdere konsekvensene av rapportens forslag; bygningsteknisk kyndige, pedagoger, psykologer, arkitekter, økonomer osv. Høringssvaret er en oppfølging og en utdypning av høringssvaret Fridalen SU leverte i forbindelse med Budsjettforslaget desember 2003 (datert 8.desember 2003). I likhet med høringssvaret fra desember vil vi også denne gang kommentere de enkelte konsekvenser av anbefalte skolestrukturtiltak, som skissert i Vedlegg 1 A1 av høringsnotatet. I all hovedsak vil vi konsentere oss om forhold som gjelder Fridalen skole, som er vårt interessefelt. Høringssvaret vil inneholde en relativt kort hoveddel, der vi oppsummerer de viktigste argumentene for hvorfor Fridalen skole bør bevares, som et fremtidsrettet lærested og som en motor i bydelen. I tillegg inneholder svaret en serie vedlegg, som hver for seg utdyper, beskriver og kvantifiserer vesentlige momenter. Fridalen, Roald Breistein Jon Lie Randi Gelink Berit Larsen leder Fridalen SU, nestleder Fridalen SU, rektor Fridalen skole repr. kommunalt ansatte nestleder Fridalen FAU repr. statlig ansatte Klaus Walderhaug Bjørn Karlsen Nan Førrisdal leder Fridalen FAU repr. statlig ansatte repr. kommunalt ansatte

3 Høringssvar til gjennomgang av skolestrukturen i Bergen Innhold Hoveddel: 1. Oppsummering og konklusjoner Innledning Byplanmessige forhold Elevtallsprognoser og skolekapasitet Bygningsmessige forhold Fridalen skole Mulighet til etablering av barnehageplasser ved Fridalen skole Eventuelt salg av Fridalen skole Teknisk/økonomisk vurdering av andre skoler Oppsummering bygningsmessige forhold Driftsøkonomi Pedagogiske konsekvenser Trafikkforhold og trafikksikring Skolens betydning for nærmiljøet Avsluttende kommentarer...14 Vedlegg: Vedlegg 1 - Kalkyle for rehabilitering av Fridalen skole...15 Vedlegg 2 - Utvikling av Fridalen skole som et flerfunksjonelt senter...18 Vedlegg 3 - Teknisk/Økonomisk vurdering av Landås skole...23 Vedlegg 4 - Teknisk/økonomisk vurdering av Slettebakken skole...26 Vedlegg 5 - Sluttrapport Arbeidsgruppe Pedagogiske konsekvenser...32 Vedlegg 6 - Sluttrapport Arbeidsgruppe Trafikkmessige Forhold...38 Vedlegg 7 - Sluttrapport Arbeidsgruppe for Nærmiljø...49 Vedlegg 8 - Erfaringer fra Stavanger...58

4 Høringssvar til gjennomgang av skolestrukturen i Bergen 1. Oppsummering og konklusjoner Høringsutkastet foreslår en nedleggelse av Fridalen skole, med følgende begrunnelse: Det er mulig å utnytte barneskoleanleggene i Årstad bydel på en bedre måte. Avstanden mellom skolene er små og de største skolene har kapasitet til å ta imot flere elever. På sikt forventes elevtallet i bydelen å bli redusert. Nedlegging av en av skolene vil være fullt mulig, og vil heller ikke skape uforholdsmessig store ulemper for brukerne. Fridalen skole peker seg ut som et naturlig valg fordi skolen har et dyrt og umoderne bygg som krever store ressurser for å settes i tilfredsstillende stand. I dette høringssvaret viser vi at utgangspunktet og begrunnelsen for en nedleggelse av Fridalen skole er helt feil: Flytting av elever fra Fridalen skole vil tvinge store grupper barn, helt ned i 5-6 årsalderen over noen av de mest trafikerte gjennomfartsveiene i Årstad bydel. Tilfredsstillende trafikksikring er anslått å koste mill. kr. Ifølge høringsutkastets egne tall er det allerede i dag ikke nok ledig kapasitet ved de andre barneskolene i bydelen til å kunne ta imot elevene fra Fridalen skole. Fridalen har 450 elever, mens Landås, Minde, Slettebakken og Kronstad tilsammen har 417 ledige plasser inkl. de lokaler som i dag er utleid. Prognoser for elevtallet på barnetrinnet i Årstad bydel viser en vekst fram mot 2006/2007, for så å gå tilbake til dagens nivå fram mot 2009/2010. Prognosene for Fridalen alene viser en vekst i elevtallet fram mot 2010 på ca. 8,5%. Det er kun i de siste årene, og dermed de årene det naturlig nok knytter seg størst usikkerhet til, at elevtallene går merkbart ned. Disse prognosene tar imidlertid ikke hensyn til det generasjonsskifte som foregår i området, samt det som kommer av ny aktivitet på Brann Stadion og Høgskolesenteret på Kronstad. Det er således rimelig å vente at elevtallene vil fortsette å vokse også mot slutten av prognoseperioden 2015/2016. Erfaringer fra Stavanger (Storhaug) viser hvor raskt et generasjonsskifte kan komme og hvor stor effekt det kan ha for en bydel og dets skolebehov. Kalkyler viser at Fridalen skole kan rehabiliteres til en tilfredsstillende standard (trygg, tett, varm og sunn) for ca. 10 mill.kr. Dette er mellom én femtedel og én tiendedel av det høringsutkastet hevder at det vil koste. Teknisk/økonomiske vurderinger av de to skoler som etter forslaget skal motta de fleste elevene fra Fridalen skole, Landås og Slettebakken, viser at disse skolene vil kreve henholdsvis 10 og 17 mill. kr til utbedringer for å nå opp til samme standard. Driftskostnadene ved Fridalen skole er ikke høyere enn for skoler av tilsvarende størrelse. Skolen har lavt energiforbruk (vel én tredjedel av strømforbruket på Landås skole), takket være tilkopling til fjernvarme. Skifergulv og generelt solide materialer i bygget gir lave vedlikeholdskostnader. Fridalen skole er slett ikke mer umoderne enn andre barneskoler i bydelen. Lokalene for småbarnstrinnene (1. og 2. klasse) er allerede tilrettelagt i henhold til L97, og god tilgang på spesialrom og fine utearealer muliggjør en variert og moderne gruppebasert undervisning. Skolen har heis, og lett adkomst til alle rom også for bevegelseshemmede. Fridalen skole har satset på og gjort gode erfaringer med moderne pedagogiske metoder for gruppebasert undervisning, og skolen er i så måte en foregangsskole i Bergensområdet. Dette arbeidet vil vanskelig kunne videreføres ved de andre skolene. Isteden Side 1 av 58

5 Høringssvar til gjennomgang av skolestrukturen i Bergen vil en flytting av såpass mange elever forutsette større klasser, noe som vil gi et dårligere pedagogisk tilbud til den enkelte elev ut fra L97. En nedlegging av Fridalen skole vil skape stor utrygghet og usikkerhet for mange elever. Dette gjelder i særlig grad de aller yngste barna, elever med flerkulturell bakgrunn samt elever som krever særlig oppfølging. Fridalen har en nokså stor andel elever med annet morsmål enn norsk, og det er lagt ned et betydelig arbeid i å integrere disse elevene og deres familier i lokalmiljøet. En nedlegging av Fridalen skole vil innebære et betydelig slag mot dagens gode bo- og nabomiljø i Fridalen/Nymark, et område som allerede har måttet tåle en rekke nedskjæringer i det offentlige tilbudet. De lokale idrettslagene får store vansker med rekrutteringen, lag og foreninger som bruker skolen vil miste sine lokaler. Dersom idrettslagenes virksomhet forvinner mister bydelens barn og ungdom et viktig fritidstilbud, og en viktig arena for integrasjon og forebyggende ungdomsarbeid går tapt. Fridalen skole har noen ledige lokaler som gir ypperlige muligheter til å møte det store behovet for nye barnehageplasser i Årstad bydel. Kommunen kan på den måten få billige barnehageplasser, samtidig som de enkelt kan møte intensjonene i Kvalitetsreformen om en gradvis overgang mellom barnehage og skole. Summen av dette er at kommunen ikke vil spare nevneverdig, om i det hele tatt noe, på å legge ned Fridalen skole. Kostnadene ved en eventuell nedleggelse, både over offentlige regnskaper og særlig for den enkelte elev, deres familier og bydelens beboere, vil være betydelige. Fortsatt drift av skolen muliggjør utvikling av billige barnehageplasser og gir stor verdi for lag og foreninger. Dersom elevtallsprognosene for Fridalen og bydelen for øvrig skulle vise seg å være for pessimistiske, noe mye tyder på, kan kommunen bli nødt til å bygge en ny skole i området. Konklusjonen er derfor helt klar: En nedleggelse av Fridalen skole er ikke lønnsom, verken bedriftsøkonomisk eller samfunnsøkonomisk. Side 2 av 58

6 Høringssvar til gjennomgang av skolestrukturen i Bergen 2. Innledning Byplanmessige forhold Det er en uttalt politisk målsetting å utvikle Bergen til en by med variert befolkningssammensetning i sentrale strøk. Dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt med tanke på å utnytte eksisterende infrastruktur, ikke minst når det gjelder transport. Utviklingen går mot en urbanisering. Dette ser en i Oslo, i Stavanger og til dels i Bergen. Også for Bergen sentrum er det viktig at befolkningsmengden i nærområdene vokser og får en mer sammensatt profil, både i forhold til alderssammensetning og kulturell bakgrunn. Bydeler med høy konsentrasjon av eldre har gitt kommunen store utfordringer, men flere steder skjer nå et generasjonsskifte. Det ser vi i andre norske byer, for eksempel i Stavanger hvor barnetallet i sentrumsnære bydeler har økt med rundt 50% i løpet av en 10 års-periode. Dette krever en politikk som legger til rette for barnefamilier i sentrale bystrøk; et godt barnehagetilbud, skole innen rimelig avstand og sikre skoleveger. Det betyr at det er mulig å styre utviklingen. Offentlige investeringer har stor innvirkning på privat satsing. Ser befolkningen at det offentlige legger forholdene til rette, vil folk investere ut fra tro på vekst, forutsigbarhet, stabilitet osv. I motsatt fall kan en få en stagnasjon. Å legge ned Fridalen skole er et slikt signal. Folk flytter til sentrumsnære boligområder nettopp for å få korte avstander mellom hverdagens gjøremål. Dersom disse kvalitetene forsvinner vil folk vurdere å flytte andre steder. I Årstad bydel satses det på infrastruktur ved at bybanen er planlagt å gå gå gjennom området, noe som vil gi området økte kvaliteter og mulighet for fortetting. Fortettingspotensialet ligger i første rekke i transformasjonsområdene Kronstadtomten, Damsgårdssundet og Møllendal. Nye store boligområder her vil gi økt kapasitetsbehov på Ny-Krohnborg, Kronstad og Haukeland barneskoler. I området rundt Fridalen vil fortettingspotensialet i første rekke være knyttet til Kronstadtomten og til funksjonsendring i eksisterende bygningsanlegg. Eksempler på slike funksjonsendringer er salg av Fridalen sykehjem, evnt. nye boliger knyttet til Brann Stadion og Årstad Brannstasjon. Flere av disse prosjektene vil få relativt små leiligheter, noe som gir mulighet for eldre eller enslige i bydelen til å flytte inn i mindre og mer lettstelte hjem. Dette vil frigjøre familieboliger. Den planlagte høyskolen på Kronstadtomten er en stor offentlig investering som ventes å gi positive effekter for bydelen. Dette vil også gi et press på hybler for studenter i bydelen. Med erfaringer fra Nygårdshøyden er det viktig å også være oppmerksom på faren for en overrepresentasjon av studenter i området og de problemer dette kan skape for et lokalsamfunn. Ved å legge ned barneskolen nettopp i dette området, vil mulighetene for hyblifisering og pulverisering av et svært godt fungerende lokalmiljø øke. Fridalen skole er i en byplanmessig sammenheng en nødvendighet. Den er i sin tid planlagt som en del av boligområdene omkring, fordi verdien av en slik lokalisering er innlysende. I en levende bydel med variert alderssammensetning er skolen i nærmiljøet den aller viktigste institusjon som det sosialt samlende midtpunkt. Det er ikke mulig å påføre et område større tap enn det som følger av å fjerne skolen. Som eksempel kan vi vise til Storhaug skole og Nylund skole i Stavanger som begge har vært truet av nedleggelse på en tid da barnetallene var lave (se Vedlegg 8). Denne trenden ble imidlertid brått snudd, og barnetallene steg betydelig i motsetning til hva tidligere prognoser hadde antydet. Dersom en av skolene hadde blitt solgt ville det vært helt nødvendig å bygge en ny noen år senere. Kommunen er selvsagt i ettertid glad for at det ikke ble noe av salget. Dersom en får en øket vekst i barnetallet ut over det som er stipulert i prognosene for Årstad bydel, og kommunen har solgt en stor barneskole, vil investeringene til ny skole lett bli det mangedobbelte av hva en eventuelt måtte ha spart på å legge den ned! Side 3 av 58

7 Høringssvar til gjennomgang av skolestrukturen i Bergen 3. Elevtallsprognoser og skolekapasitet Høringsutkastet fra den administrative arbeidsgruppen hevder at: På sikt forventes elevtallet i bydelen å bli redusert. Nedlegging av en av skolene vil være fullt mulig. Prognoser er prognoser og ikke absolutte sannheter om hvordan elevtallet vil utvikle seg. Bak enhver prognose ligger et sett med forutsetninger, og fremskrivinger av tallene er kritisk avhengig av endringer i disse forutsetningene. Høringsutkastet gir ikke noen form for sensitivitetsanalyse som viser hvor robuste anslagene for elevtallsutvikling er. Vi kan imidlertid se de avvikene det er mellom prognosene utarbeidet i 2001 og de seneste prognosene fra sommeren Dagens elevtall på barnetrinnet er allerede bortimot to skoleklasser større enn det 2001-prognosene tilsa at de skulle være. Ser vi fremover blir disse forskjellene enda større. F.eks. viser 2003-prognosene at det vil være 64 flere elever, altså tre klasser, på barnetrinnet i 2009 enn det 2001-prognosene spådde for samme år. Jo lenger fram i tid vi går, desto mer usikre vil tallene naturligvis bli. De seneste prognosene for barnetrinnet i Årstad bydel (og da har vi sett bort fra Ny Krohnborg som er litt perifert i forhold til en eventuell nedleggelse av Fridalen) viser en økning fram mot 2008, for så å gå tilbake til dagens nivå fram mot 2010/2011. Særlig vil veksten være betydelig ved Fridalen skole, som vil få en en økning på hele 8,5% de neste fem-seks årene. Det er først de to siste årene i prognosene, og de som selvsagt dermed er beheftet med størst usikkerhet, at elevtallet synker under dagens nivå. Vi vil også hevde at prognosene ikke fanger opp de betydelige endringer som Årstad bydel og Fridalen-området vil oppleve de nærmeste årene. Boligbygging på Damsgård og rundt Store Lungegårdsvann vil øke presset på Ny Krohnborg og Kronstad. For Fridalen-området vil utvikling av leiligheter på Brann stadion, mulig bygging av boliger i Årstad Brannstasjon og utviklingen av Høgskolen på Kronstad alle øke bosettingen i områder som sokner til skolen. Fridalen går nå gjennom et generasjonsskifte. Vi har vært i kontakt med flere eiendomsmeklere, som alle peker på samme trend for området: De eldre flytter (eller flyttes) ut av sine boliger, mens unge par og småbarnsfamilier flytter inn. Dette er helt i tråd med erfaringene fra andre byer, som f.eks. Stavanger (jfr. Vedlegg 8). Etter som kollektivtilbudet bedres, ikke minst gjennom en mulig bygging av Bybanen, og det trolig vil legges stadig større restriksjoner på privatbilisme (veiprising osv.), vil sentrumsnære boligområder bli svært populære. De foreliggende prognosene for elevtallsutvikling i Årstad bydel og for Fridalen-området spesielt er altfor konservative og pessimistiske. De byutviklingstrekk vi har beskrevet peker alle i samme retning: Elevtallene vil med all sannsynlighet vokse i årene fremover og holde seg på et høyt nivå. De første signalene ser vi allerede nå. F.eks. vil det til høsten for første gang på mange år måtte etableres tre førsteklasser ved Slettebakken skole. Skolebehovet, både på barne- og ungdomstrinnene, vil altså på sikt trolig bli langt større enn det høringsnotatet har som sitt utgangspunkt. Og i disse planene er det allerede i dagens situasjon knapt med kapasitet. Det er i dag 450 elever ved Fridalen skole som etter planen skal måtte flyttes til Landås, Slettebakken, Kronstad og eventuelt Minde. I henhold til høringsforslaget er ledig kapasitet ved disse skolene som følger: Side 4 av 58

8 Høringssvar til gjennomgang av skolestrukturen i Bergen Skole Ledig kapasitet Normal Lærersk. & ISB Kronstad Landås Minde Slettebakken Totalt Normalkapasitet er dagens ledige kapasitet. Høyre kolonne viser kapasitet dersom lokalene Lærerskolen har leid på Landås og International School of Bergen (ISB) disponerer på Slettebakken kan benyttes fullt ut. Selv da er det ikke engang i dagens situasjon tilstrekkelig kapasitet til elevene fra Fridalen. Vi ser en underdekning på 33 elever, altså nærmere to skoleklasser. Oppsummering elevtallsprognoser og skolebehov: Prognosene for elevtallsutvikling er alt for pessimistiske og konservative. Vi etterlyser en skikkelig sensitivitetsanalyse som klart viser hvor robuste prognosene er for endringer i forutsetningene/parametrene. Byutviklingstrekk indikerer at elevtallene, både ved Fridalen og i Årstad i sin helhet, vil øke og holde seg høye over en overskuelig framtid. Skolebehovet i Årstad, både på barne- og ungdomstrinnene, vil øke i årene fremover. Det er allerede i dag ikke tilstrekkelig kapasitet til å få plassert elevene fra Fridalen skole på de omkringliggende skolene. 4. Bygningsmessige forhold En viktig faktor i høringsutkastet er bygningsmassens tilstand. Vi vil under vise at Fridalen skole ikke er i så dårlig stand, og at man her har gode muligheter til bedre utnyttelse. Til sammenligning er de to største skolene dit Fridalen-elevene ved en eventuell nedleggelse skal flyttes til, slett ikke i bedre stand. 4.1 Fridalen skole Høringsnotatet hevder: Fridalen skole har stort behov for bygningsmessig rehabilitering og ombygging for å få et mer funksjonelt skolebygg. Full rehab. og pedagogisk tilrettelegging av bygget fra 1939, er i de siste anslagene fra Bergen Bygg og Eiendom beregnet å koste 100 mill. I investeringsprogrammet er det avsatt 47 mill. Samlet brutto bygningsareal er 7408 m2 Fridalen skole er et monumentalt skolebygg, solid bygget med gjennomgående gode materialer. Byantikvaren i Bergen kommune vurderer skolen som verneverdig først og fremst med hensyn til hovedform og fasade. Likevel, etter mange tiår med nærmest fraværende ytre vedlikehold, fremstår skolen i dag i en heller slitt forfatning. Særlig fasade, leskur, vinduer og tak må utbedres. I mars 2003 laget Betongconsult A/S en teknisk tilstandskontroll, hvor de anslo et investeringsbeløp på ca. 30 mill.kr. (inkl. moms) for å utbedre fasade, tak, vinduer, leskur, elektrisk anlegg og VVS-anleggene. Bergen Bygg og Eiendom (BBE) har i et nyere anslag øket dette beløpet til ca. 50 mill. kr. I løpet av fire dager i november utarbeidet BBE enda et nytt anslag, der dette beløpet ble øket til 99 mill. kr. Dette inkluderer imidlertid nærmest en total ombygging av skolen innvendig for å Side 5 av 58

9 Høringssvar til gjennomgang av skolestrukturen i Bergen tilpasses kravene i L97 til åpne arealer framfor klasserom. Fridalen skole klarer imidlertid på en utmerket måte allerede i dag å drive undervisning i mindre grupper med dagens romløsning. Arealene som 1. og 2. klassetrinn benytter i første etasje er også tilrettelagt i henhold til L97. Slike åpne arealer finnes for øvrig ikke på noen av de skolene dit elevene fra Fridalen etter forslaget skal flyttes. Fridalen skole behøver således ikke en slik total ombygging. Innvendig er skolen i relativt god stand, og det er i senere år gjort betydelige investeringer for å heve standarden. Dette inkluderer bl.a. nye garderober og dusjer til gymnastikksalene, heis, trappeheis, IT-kabling, opprustning av SFO-kjøkken og personalrom. Etter en nøye befaring og kontroll av skolebygget har vi utarbeidet nye og relativt detaljerte kalkyler for hva en rehabilitering av skolen faktisk vil koste (se Vedlegg 1). Vi har innhentet konkrete tilbud på en del underenterpriser til et slikt arbeid. Kalkylene, som inkluderer alle de momenter som inngår i BBEs opprinnelige anslag, kan oppsummeres som følger: Kostnadsart Sum Kommentar: Utomhusanlegg ,- Inklusive reparasjon av leskur Takarbeider ,- Fasader, murarbeider ,- Inklusive rengjøring, 2 strøk maling og stillaser Vinduer og dører ,- Nye vinduer, utskifting eller rehab. av alle dører Elektrisk anlegg ,- Bl.a. nytt hovedsikringsskap og en del nye kurser Sanitær, varme, luft og SD-anlegg ,- Innvendig maling ,- Klasserom og øverste del av korridorer/himlinger Uforutsette utgifter og administrasjon ,- Totalt estimat: ,- Disse beløpene er eks. mva., men i henhold til nye regler for merverdiavgift vil Bergen kommune kunne få denne refundert. Når høringsutkastet hevder at Fridalen skole behøver ca. 100 mill. for å drive videre, er det således slett ikke i samsvar med realitetene. En opprustning i tråd med tidligere planer og etter prinsippene trygg, tett, varm og sunn vil være fullt ut tilfredsstillende sett fra brukernes side. 4.2 Mulighet til etablering av barnehageplasser ved Fridalen skole Det er som kjent et stort behov for barnehageplasser i Årstad bydel. Bergen kommune har imidlertid problemer med å finne egnede tomter for bygging av barnehager (jfr. Hans-Carl Tveit i BT, 29. januar 2004). Fridalen skole har ledige lokaler som med relativt enkle midler lar seg gjøre om til egnede lokaler for flere barnehageavdelinger. Allerede i dag har Ulriken kvinne- og familielags kortidsbarnehage 17 barn i førskolealder i den gamle vaktmesterboligen i skolens sydøstre hjørne. En nylig utarbeidet utviklingsplan for Fridalen skole (se Vedlegg 2) viser at det kan gjøres plass til en fire-avdelings barnehage, dersom en også tar i bruk lokaler i byggets nordvestre hjørne. Dette omfatter bl.a. sløyd- og keramikksalene i første etasje samt det gamle badet i kjelleren. Heri kan også integreres dagens parktilbud nord for grusbanen. Skolen har gode utearealer på baksiden, som vil gi nok plass for de yngste til å boltre seg på. Dersom det er politisk ønskelig kan man tilby private aktører gunstige leiebetingelser mot at leietaker selv investerer i oppussing og tilrettelegging av sin del av bygningsmassen og utearealene. På den måten kan Bergen kommune etablere nye barnehageplasser uten noen ekstra investeringer. Side 6 av 58

10 Høringssvar til gjennomgang av skolestrukturen i Bergen En tettere integrering av barnehage og skole er i tråd med den nye Kvalitetsreformen for skole. Mange kommuner rundt om i landet, f. eks. Flora kommune, har høstet gode erfaringer med en slik integrering. 4.3 Eventuelt salg av Fridalen skole Høringsutkastet fra den administrative arbeidsgruppen hevder: Det vil være mest aktuelt å legge Fridalen ut for salg, eventuelt etter en omregulering til f.eks. boligformål. Den sentrale beliggenheten nær den nye høyskolen og bybanen, bør kunne være attraktivt for potensielle kjøpere. Fridalen skole er bygget som skole, med de følger dette har for romdisponering o.l. Skal bygningen omgjøres til leilighetskompleks vil det selvsagt koste langt mer enn de beløpene som er skissert til rehabilitering av skolen. Det vil bli meget kostbart å endre skolens hovedstruktur, og byggets særlige karakter gjør at man neppe vil få tillatelse til å gjøre fasadeendringer eller bygge på flere etasjer. Brutto boligareal vil derfor neppe overstige m 2, av byggets bruttoareal på ca m 2. Dette vil altså bli eksklusive boenheter. I den sammenheng kan det jo også være naturlig å spørre seg hvor eventuelle nye beboere i det gamle skolebygget skal ha sine barn på skole. Vi er kjent med at Studentsamskipnaden i Bergen har vurdert bygget med tanke på å bygge det om til studenthybler, men at man innså at dette ville bli for kostbart. De har istedet kjøpt Fridalen sykehjem. En annen potensiell interessent, menigheten Levende Ord, ønsker ikke å flytte inn i et slikt etablert bomiljø for å unngå og komme i konflikt med de eksisterende beboere i området. På grunnlag av dette mener vi derfor at det ikke er noen grunn til å overvurdere de eventuelle gevinster et salg vil gi. Istedet vil vi foreslå at Bergen kommune heller vender på problemet, og spør seg hvordan man skal få til bedre kapasitetsutnyttelse og nye inntekter på skolen. Vi har allerede trukket fram de gode mulighetene til å skape nye barnehageplasser. Andre forslag er kursundervisning (Friundervisningen, AOF, etc.), norskundervisning for fremmedspråklige, Senioruniversitet, o.a. 4.4 Teknisk/økonomisk vurdering av andre skoler Etter hva vi forstår har kommunen og BBE ikke gjort noen skikkelig teknisk vurdering av tilstanden på verken Landås skole eller Slettebakken skole, de to skolene som etter planen skal overta brorparten av elevene fra Fridalen dersom denne legges ned. I Byrådets budsjettforslag i desember 2003 ble det lagt inn 10 mill. kr. Det er fra BBEs side bekreftet at dette kun er stipulert som en rund sum for å legge inn i budsjettet. Vi har imidlertid hatt bygningskyndige personer til å vurdere tilstanden til disse to skolene: Landås skole (se Vedlegg 3) vurderes ikke å være i bedre stand enn Fridalen. En utbedring av Landås skole er kostnadsanslått til ca. 10 mill.kr., altså omtrent det samme som for Fridalen. I dette er imidlertid ikke inkludert sentralt ventilasjonsanlegg, som grunnet bygningenes utforming vil koste anslagsvis 10 mill. kr. Slettebakken skole (se Vedlegg 4) er i noe dårligere stand enn Fridalen og Landås. Tak og vinduer må skiftes. Skolen har mer enn dobbelt så mange vinduer som Fridalen. Slettebakken skolen har også en del soppangrep, særlig i fasaden ned mot Tveitevannet, som krever en Side 7 av 58

11 Høringssvar til gjennomgang av skolestrukturen i Bergen omfattende og kostbar utbedring. Særlig er lokalene som International School of Bergen (ISB) i dag disponerer i svært dårlig forfatning og behøver omfattende utbedringer. Totalt anslår vi at en utbedring av lokalene ved Slettebakken skole vil koste ca mill.kr., hvorav lokalene ISB disponerer alene vil stå for vel 6 mill.kr. 4.5 Oppsummering bygningsmessige forhold Fridalen skole kan rehabiliteres tilfredsstillende (trygg, tett, varm og sunn) for ca. 10 mill. kr. Ledige lokaler ved skolen kan brukes til å dekke noe av det store behovet for nye barnehageplasser i bydelen. Inntekter fra et eventuelt salg av skolen vil være relativt beskjedne. Hver av de andre skolene som etter planen skal motta de aller fleste elevene fra Fridalen trenger minst like store summer som Fridalen til nødvendige utbedringer. 5. Driftsøkonomi Høringsutkastet hevder at det kan gjøres betydelige driftsmessige innsparinger ved en nedlegging av Fridalen skole. Vi stiller oss tvilende til en slik påstand. Det beløpsmessig største besparingselementet er s.k. internleie, som er kommunens gjennomsnittlige årlige kostnader relatert til bygningen. Dette er i korte trekk årlige rentekostnader (alternativ kost) samt oppvarming, renhold og vedlikehold. Slik vi tolker Tabell A1 i høringsutkastets vedlegg 2 holdes kostnader til oppvarming og renhold her utenfor internleie-begrepet. Ved et eventuelt salg av skolen vil kommunen neppe få mer enn 30 mill. kr. Ved å benytte salgsprisen til å nedbetale gjeld vil de årlige rentekostnadene reduseres med ca. kr ,- basert på flytende rente eller kr ,- basert på fast rente i 10 år. Forutsetter vi at skolens verdiøkning blir tilsvarende forventet vekst i konsumprisindeks, medfører det en årlig verdiøkning på ca. kr ,-. Årlige gjenomsnittlige kostnader relatert til bygningen de neste 10 årene vil således være ca. kr ,- pluss årlige vedlikeholdskostnader. Vedlikeholdet de siste årene har vært i underkant av kr ,- per år, og dette vil reduseres ved en rehabilitering av skolen i henhold til kalkylen i Vedlegg 1. Korrekt internleie er således maksimalt kr ,- per år, altså bortimot 4 mill.kr. lavere enn det høringsutkastet oppgir. Fridalen skole er bygget svært solid, med bl.a. skifer på gulv i alle korridorer og trapper. Behovet for løpende vedlikehold vil således være relativt lavt. Skolens varmesentral er koplet til det nye fjernvarmenettet, noe som vil bidra til å gi svært lave energikostnader i årene fremover. Som en sammenligning forventes Landås skole, som mangler sentralvarmeanlegg og baserer sin oppvarming kun på panelovner, å bruke i overkant av KWh for 2004, mot kun KWh på Fridalen. Alt i alt vil Fridalen, etter de utbedringer som er foreslått i Vedlegg 1, fremstå som en driftseffektiv skole. Oppsummering Driftsøkonomi: Fridalen skole har gode forutsetninger for å være en driftseffektiv skole. Skolen har et lavt energiforbruk i forhold til størrelsen. Internleien som skolen belastes for er for høy, og overvurderer kraftig de mulige driftsøkonomiske innsparingene ved en eventuell nedleggelse. Side 8 av 58

12 Høringssvar til gjennomgang av skolestrukturen i Bergen 6. Pedagogiske konsekvenser En gruppe pedagoger og psykologer har vurdert de pedagogiske konsekvensene av en nedlegging av Fridalen skole. I vedlegg 5 oppsummerer gruppen sitt arbeid. Høringsutkastet hevder: Ved gjennomføring av tiltaket vil de pedagogiske ressursene kunne utnyttes på en bedre og mer fleksibel måte. Det er ingen grunn til å tro at den pedagogiske kvaliteten vil bli dårligere som følge av tiltaket. Hensikten med skolen er først og fremst læring, og hva som er fleksibel og god bruk av ressursene må vurderes opp mot dette. Gjennom utprøving av nye undervisningsmetoder og samarbeidsformer er Fridalen skole nettopp en skole som søker en best mulig utnyttelse av de pedagogiske ressursene. Vi kan ikke se at en nedleggelse av skolen, med påfølgende større skoleenheter for barna, vil gi noen bedre utnyttelse av de pedagogiske ressursene sett fra barnas og foreldrenes side. Mer fleksibel bruk av lærere betyr etter hva vi kan forstå hyppigere flytting og rokering av lærere. Dette vil gi elevene stadig nye lærere å forholde seg til og dermed større usikkerhet og fremmedgjøring. Den pedagogiske kvaliteten, i form av lærernes faglige og pedagogiske kompetanse, vil nok kunne opprettholdes. Vi føler oss trygge på at det arbeider gode lærere også på de skoler dit Fridalen-elevene eventuelt skal flyttes. Likevel vil vi hevde at en nedlegging av Fridalen vil få betydelige negative pedagogiske konsekvenser, ikke bare for elevene fra Fridalen, men også for elever ved de andre skolene. På Fridalen er det lagt ned et stort arbeid på det pedagogiske området, bl.a. med undervisning i mindre grupper. Prinsippene i L97 om åpne klasserom blir ivaretatt blant annet gjennom den måten 1. og 2. klassetrinn er organisert på. Dette er i tråd med det Utdanningsminister Kristin Clemet står for, og absolutt en pedagogisk modell for fremtiden. På dette området er Fridalen en foregangsskole, og andre skoler har vist stor interesse for hvordan denne Fridalen-modellen for organisering av undervisningen fungerer. Det er p.t. ikke tilsvarende former for undervisning på de andre barneskolene i Årstad. Der er det tradisjonell klasseromsundervisning. Fridalen er en pilot-skole når det gjelder bruk av IKT i undervisningen, og skolen er ferdig kablet for et datanett. I den sammenheng vil vi også trekke fram skolens meget gode læringssenter og bibliotek, som virkelig er et fremtidsrettet tilbud til elevene. Høringsutkastet hevder videre at: I forhold til dagens skolestruktur og dagens måte å inndele klasser på, vil tiltaket de nærmeste årene trolig gi en reduksjon på en klasse på hvert klassetrinn (7 klasser). For å kunne redusere antall klasser må antall elever per klasse øke. Det er også en forutsetning for å kunne få plass til elevene fra Fridalen ved de andre skolene. Dette må sies å være klart i strid med målene om økt gevinst i form av mer og bedre undervisning. Flere elever i klassene vil medføre mindre lærertid per elev og mindre fleksibilitet mhp. klasseromsutnyttelse. Det vil også gi mindre kapasitet mhp. spesialrom (gymnastikk, sløyd, keramikk, skolekjøkken osv.) og enda trangere plass per elev på skolefritidsordning og utearealer. Dette er faktorer som åpenbart vil gi et dårligere læringsmiljø og dermed dårligere læring. En nylig publisert studie fra NIBR - Norsk Institutt for By og Regionalforskning (Lene Schmidt, Skolegården jungel eller luftegård) advarer mot at trengsel på skolegårdene fører til passivitet, frustrasjon og mobbing. Side 9 av 58

13 Høringssvar til gjennomgang av skolestrukturen i Bergen Fridalen på sin side har store og gode utearealer. Det totale arealet som blir brukt i friminuttene er ca m 2 (inklusive Bøkeparken), som er ca. 47 m 2 per elev. Byrådet begrunner tiltaket med at ved å frigi penger fra driftsbudsjettet, i form av kostnader knyttet til for store bygg, vil man kunne øke rammetimetallet. En eventuell pedagogisk gevinst vil likevel være beskjeden. Dersom klassene blir så store vil lærerne måtte bruke store deler av tiden til å holde disiplin i klassen. Pedagogiske konsekvenser av store klasser er vurdert bl.a. gjennom STAR-prosjektet i Tennessee i Resultatene var helt klare: De små klassene klarte seg absolutt best i både lesing og regning. Sosialt svake grupper (minoriteter) viste størst fremgang (jfr. elever med fremmedspråklig bakgrunn) ved arbeid i mindre grupper. Virkningen viste seg å holde gjennom hele skoleforløpet. Det oppnås signifikante forbedringer når klassestørrelsen reduseres til elever. En tvangsmessig flytting til nye skoler vil skape usikkerhet og utrygghet for mange elever. For å kunne få plass til Fridalen-elevene og høste de driftsøkonomiske gevinstene må klasser ved de andre skolene fylles opp. Det innebærer at klasser og etablerte vennskapsrelasjoner vil splittes opp. Dette vil særlig ramme de aller yngste elevene, som jo har størst behov for trygghet og et lite nærmiljø å forholde seg til. Elever med fremmedspråklig bakgrunn og deres familier er en annen gruppe som vil oppleve flytting til en annen skole som ekstra problematisk. Fridalen skole har en stor gruppe flerkulturelle elever, fra 19 forskjellige nasjoner. Mange av disse barna har brukt lang tid på å tilpasse seg skolehverdagen sosialt og faglig. De trenger mye oppfølging, og noen av dem har mange vonde opplevelser med seg som krever trygghet og forutsigbare rammer. Det tar lengre tid for disse elevene å opparbeide seg gode sosiale nettverk, i og med at mange av dem har svake norskkunnskaper. Derfor er det svært viktig at de beholder dagens trygge og stabile skoleog nærmiljø, med nære forbindelser til lærere og andre ressurspersoner i nærmiljøet. En tredje gruppe som er særlig sårbar for usikkerhet og utrygghet ved et skoleskifte er de elever som av ulike årsaker trenger mer oppfølging enn andre. Noen får undervisning i små grupper, mens andre får tilpasset hjelp i klassen. Mange av disse elevene bruker lang tid på å bli kjent med og prøve ut medelever og lærere osv. Små grupperinger og mindre elevtall totalt er viktige forutsetninger for å få til en god prosess, slik at skolen sammen med PPT kan få disse elevene til å fungere godt i en klasse. Oppsummering Pedagogiske konsekvenser: En nedlegging av Fridalen skole innebærer at Fridalen-modellen for undervisning i mindre grupper vil opphøre. Fullere klasser og større enheter vil gi dårligere læring og redusert gevinst av eventuelt økt rammetimetall. Særlig de yngste elevene, flerkulturelle elever samt elever med særlige behov for hjelp og støtte, vil slite med utrygghet og usikkerhet ved eventuell flytting til andre skoler. Side 10 av 58

14 Høringssvar til gjennomgang av skolestrukturen i Bergen 7. Trafikkforhold og trafikksikring Høringsutkastet hevder: Avstandene mellom skolene er relativt liten. Ingen elever forventes å få mer enn 2 km. til skolen. Behov for eventuelle trafikksikkerhetstiltak, spesielt i forhold til kryssing av Nattlandsveien, må utredes. En av våre arbeidsgrupper har vurdert de trafikkmessige konsekvensene av en eventuell nedlegging av Fridalen skole (se Vedlegg 6). Fridalen-området ligger i dag som en oase mellom de største innfartsårene i Bergensdalen, og de aller fleste av elevene har en kort og trygg skolevei. Kun 83 av dagens elever må krysse hovedveier, hvorav de fleste (56 elever) krysser Inndalsveien. Her er imidlertid trafikken redusert i senere år, og så godt som alle fotgjengeroverganger er lysregulert. En nedlegging av Fridalen skole vil drastisk forverre skoleveien for svært mange elever. Avstand er her ikke vår største bekymring, selv om vi faktisk vil mene at 2 km er et godt stykke å gå for en første- og andreklassing. Det som derimot opptar oss meget sterkt er at opptil flere trafikkfarlige veier vil måtte krysses til og fra skolen. Høringsutkastet nevner Nattlandsveien som spesielt må utredes, men det er betydelig fare også knyttet til Hagerups vei (til Slettebakken skole), Ibsens gate/bjørnsons gate (til Kronstad skole) og Kanalveien/Fjøsangerveien (til Minde skole). Dersom noen elever faktisk også plasseres på Haukeland skole vil passering av Haukelandsveien/Årstadveien by på tilsvarende problemer. Disse veiene må utredes for flere passeringspunkter. Forprosjektet til det såkalte Landåsprosjektet, gjennomført av Statens Vegvesen og Bergen kommune, har allerede gjort en vurdering av de trafikksikkerhetsmessige forholdene på Landås. Av prosjektrapporten fremgår det at det er anslagsvis 20 trafikkulykker med personskader per år. Landås karakteriseres som det mest trafikkfarlige området i Bergen. Etter planen skal bortimot 200 barn få sin skolevei over Nattlandsveien, og nesten like mange over Hagerups vei. En stor økning av antallet elever som skal delta på ulike fritidsaktiviteter i regi av skolen (eller andre brukere av skolene) vil være en annen trafikkmessig risikofaktor. Langt flere elever enn i dag vil måtte passere de samme trafikkerte veiene også på mørke ettermiddager og kvelder. Foreldrenes standpunkt her er klinkende klart: Vi har absolutt ikke et eneste barn å miste. Det er derfor ikke tilstrekkelig at trafikkforholdene utredes. Vi forlanger simpelthen også at disse veiene faktisk reelt sikres tilfredsstillende før en flytting overhodet er aktuelt å diskutere. Landåsprosjektet (forprosjektet) har beregnet at de foreslåtte trafikksikkerhetstiltakene vil koste ca. 10 mill.kr. Trafikksikring av veiene til Minde og Kronstad vil i tillegg koste henholdsvis 1og 0.5 mill. kr. Her er det imidlertid verdt å merke seg at Sletten Kjøpesenter planlegger en dobling av sine butikkarealer. Dette vil ytterligere øke trafikken på de aktuelle veiene, særlig Hagerups vei. Kostnader til trafikksikring, og det økte behovet ved en eventuell nedlegging av Fridalen skole, er ikke tatt med i den administrative arbeidsgruppens beregninger. Plan- og Bygningslovens 2 pålegger at det ved vei- og gateutforming spesielt skal legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. De siste årene har Vegetaten (Aksjon Skolevei) hatt et budsjett på vel 9 mill.kr., hvor fylke og kommune har bevilget 50% hver. I år har Hordaland fylke imidlertid ikke bevilget disse midlene, og byrådet har kuttet sine bevilgninger med 3 mill.kr. En står dermed igjen med kun 1,5 mill.kr. til trafikksikringstiltak i En eventuell nedleggelse av Fridalen skole vil dermed slå bena under de fleste tiltak som er inkludert i Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nødvendige tiltak må dekkes av en omfordeling av det som allerede er vedtatt i Trafikksikkerhetsplan for Bergen Side 11 av 58

15 Høringssvar til gjennomgang av skolestrukturen i Bergen Farligere skolevei vil føre til at svært mange foreldre, og spesielt de med barn på de laveste alderstrinnene, vil se seg tvunget til å kjøre sine barn til skolen, med de negative konsekvensene det vil ha. Beregninger fra Transportøkonomisk Institutt viser at vel én tredjedel av barna blir kjørt til skolen dersom avstanden er lenger enn 1 km. Det finnes intet kollektivt transporttilbud på tvers i bydelen. Trafikken i nærområdene til de respektive skoler vil øke sterkt, og de store trafikkproblemer som allerede idag hersker rundt skolene vil bli enda verre. Siden færre barn vil gå til skolen vil det også være klart i strid med alle intensjoner om økt fysisk aktivitet som ligger i Aktiv Skolevei -aksjonen. Økt kjøring av barn til og fra skolen vil også øke den miljømessige belastningen i Bergensdalen, som allerede er betydelig. Alle husstander har i det siste mottat en brosjyre fra Statens Vegvesen og Bergen kommune ( Byen vårt pusterom ), som peker på de luftproblemer vi har grunnet bilkjøring. En nedlegging av Fridalen skole vil ikke være et skritt i riktig retning i så måte. Det vil i steden forverre situasjonen ytterligere. Oppsummering trafikkmessige konsekvenser: De aller fleste av dagens Fridalen-elever har en kort og relativt trygg skolevei. Flytting av elevene vil gi barn helt ned i 5-6 årsalderen langt farligere skolevei, der noen av Bergensdalens mest trafikkerte gjennomfartsårer må krysses. Før et slikt tiltak overhodet diskuteres forlanger foreldre og foresatte at tilfredsstillende trafikksikkerhetstiltak ikke bare utredes, men også faktisk kommer på plass. Trafikksikring anslås å ha en kostnadsramme på mellom 10 og 15 mill. kr. Lengre og farligere skolevei vil få flere foreldre til å velge og kjøre sine barn til skolen, med de uheldige konsekvenser det har for barnas fysiske aktivitet, trafikken i nærmiljøet og det ytre miljøet generelt (særlig luftkvaliteten). 8. Skolens betydning for nærmiljøet Høringsutkastet hevder: Fridalen skole forsvinner som samlingspunkt i nærmiljøet. Ny skoletilhørighet og nye sosiale nettverk må bygges opp både for elever og foreldre. Korte avstander gjør at dette bør kunne la seg gjøre uten for store problemer, men det vil kreve stor innsats fra alle involverte. En lokal arbeidsgruppe bestående av representanter for lag, foreninger og velforeninger i området har vurdert skolens betydning for nærmiljøet. I Vedlegg 7 gjengir vi deres sluttrapport. Fridalen-området er langt på vei bygget opp rundt skolen, som er vår grendaskole. En nedlegging av skolen innebærer at lokalmiljøet i Fridalen-området splittes opp og forvitrer. Klasser brytes opp, venner og naboer risikerer å havne på forskjellige skoler. Dette vil skape stor utrygghet, særlig for de yngste elevene som i særlig grad behøver trygghet og et lite lokalmiljø å forholde seg til. For mange vil hele prosessen med å bygge opp tillit og tilhørighet begynne på nytt. Dette vil ikke minst gjelde elever med flerkulturell bakgrunn. Skolen har imidlertid en svært viktig funksjon utover det å være et godt lærested for områdets barn. Vi har allerede nevnt korttidsbarnehagen i den gamle vaktmesterleiligheten. En rekke foreninger bruker også skolen til sine aktiviteter; idrettslag og trimgrupper, kulturskolen, speidere, seniordans-gruppe, personal-trim, samt en rekke kurs, møter og tilstelninger. Det har til og med vært bryllupsfeiring på skolen. Skolen har også tett tilknytning til Fridalen kirke. Ser Side 12 av 58

16 Høringssvar til gjennomgang av skolestrukturen i Bergen vi bort fra ordinær skolevirksomhet, SFO og førskolen er det bare i vinterhalvåret mer enn brukertimer på skolen. Forsvinner Fridalen skole vil det medføre store problemer for de idrettslagene og andre foreninger som i dag benytter skolens arealer. Særlig er gymnastikksal-kapasiteten svært knapp. En oversikt fra Idrettsrådet i Bergen viser at de to gymnastikk-salene på Fridalen er belagt alle hverdager mellom kl og 2100, altså 40 timer per uke. I tillegg brukes de en del i helgene. Samlet ledig tid på samtlige skoler og haller i bydelen er kun to timer per uke. Mulighetene til å finne alternative treningssteder dersom skolen skulle legges ned er derfor små, og løsningene vil bli tilsvarende dyre. Dette rammer i første rekke Nymark IL, som i dag er den tyngste brukeren av gymsalene på skolen. Men også Årstad IL, Friskis og Svettis, senior-danserne og andre som tilbyr barn- og breddeidrett vil miste muligheten til å tilby aktiviteter i bydelen. Størstedelen av deltakerne er fra lokalmiljøet. Særlig for Nymark IL, men også Årstad IL, vil en nedlegging av Fridalen skole fjerne grunnlaget for rekruttering og dermed på sikt true deres eksistensgrunnlag. Med de klare geografiske grensene som historisk har etablert seg mellom lagene i søndre bydel uttaler begge foreninger at en nedlegging av Fridalen som skole vil kunne bety slutten for fortsatt virksomhet for dem. Dersom idrettslagenes virksomhet forvinner mister bydelens barn og ungdom et viktig fritidstilbud, og en viktig arena for integrasjon og forebyggende ungdomsarbeid går tapt. Fridalen kirke og Fridalen skole har lange tradisjoner med et godt og aktivt samarbeid Uten skolen blir Fridalen menighet fattigere. Barna vil etterhvert søke til de kirkene som hører til de andre skolene, og på sikt vil det bli vanskeligere å fortsette med speider og kor. Rekrutteringsmuligheten blir borte. Det er derfor meget viktig for Fridalen menighet at Fridalen skole består. I tillegg er ytterligere en skole i nærmiljøet allerede vedtatt nedlagt. Solhaug skole er riktignok ikke en skole spesielt for elever fra nærmiljøet, men likevel har den en ikke uvesentlig plass i området. Blant annet brukes skolens gymsal av beboere i området. Vi vil også hevde at Årstad bydel og området her allerede har tatt en skolemessig belastning når Ulriken skole ble nedlagt. Det er dessverre en kjensgjerning at integrasjonen med Gimle skole slett ikke ble så smertefri som det på forhånd ble sagt. Roald Stigum Olsen, som var Skolebyråd på den tiden, har uttalt at han angrer på prosessen, og at de ikke hadde tatt alle konsekvensene i betraktning. At det denne gangen er en barneskole gjør selvsagt saken enda mer alvorlig. En eventuell nedleggelse av Fridalen skole må sees i sammenheng med en rekke andre faktorer som har lagt og legger press på miljøet og beboerne i nærområdet. Vi vil nevne nedleggelsen av Gimle Videregående skole, Årstad brannstasjon som er besluttet nedlagt, den nevnte Solhaug skole som er besluttet nedlagt, Landås Bibliotek som flere ganger er foreslått nedlagt, Nærpolitiet på Landås som allerede er lagt ned, Høgskolen på Kronstad som kommer inn i nærområdet med alt det medfører, en eventuell utbygging av Brann Stadion og ombygging av Fridalen sykehjem til studenthybler. Hver for seg er disse endringene kanskje ikke så store, men i sum har de en stor innvirkning på det sosiale miljøet i bydelen. I en slik utvikling vil Fridalen skole være et svært viktig stabiliserende element. En bevaring av skolen vil derfor være en billig satsing på og en nødvendig forutsetning for et fortsatt godt bo- og oppvekstmiljø i området. Oppsummering konsekvenser for nærmiljøet: Fridalen skole er en viktig motor i nærmiljøet, ikke bare som områdets grendaskole, men også som møtested og lokale for en rekke lag og foreninger i bydelen. Side 13 av 58

17 Høringssvar til gjennomgang av skolestrukturen i Bergen En nedlegging av skolen vil føre til at nærmiljøet forvitrer. Særlig idrettslag og trimgrupper vil få store vanskeligheter med å finne alternative lokaler for sin virksomhet dersom de ikke lenger kan bruke skolens to gymnastikksaler. Men også en rekke andre foreninger og arrangement vil måtte finne nye lokaler. Nedlegging av Fridalen skole fjerner de lokale idrettslagenes viktigste rekrutteringsgrunnlag. På sikt vil dermed bydelens barn og ugdom miste et viktig fritidstilbud, og en viktig arena for integrasjon og forebyggende ungdomsarbeid går tapt.. Det er allerede en rekke faktorer som legger press på det sosiale miljøet i Fridalenområdet, og flere vil komme i de nærmeste årene. En bevaring av skolen vil derfor være en billig satsing på og en nødvendig forutsetning for et fortsatt godt bo- og oppvekstmiljø i området. 9. Avsluttende kommentarer Fridalen skole har figurert på lister over skoler som skulle prioriteres for rehabilitering en rekke ganger de siste ti-årene, senest i budsjettforslaget fra det avtroppende Ap-byrådet høsten Hver gang har saken blitt utsatt. Skolen er også flere ganger foreslått nedlagt. Det oppleves som tungt og demotiverende, for elever, foreldre og ikke minst de ansatte, at byens folkevalgte ikke evner å gi stabile rammebetingelser og viser en skikkelig satsing på en kvalitetsskole. Det er håpløst stadig å måtte kjempe mot nedleggingstrusler, når skolen for lengst burde vært rehabilitert. Det skaper usikkerhet og utrygghet for elever og deres familier, og det vanskeliggjør en god langtidsplanlegging ved skolen. Vi håper nå at Bystyret denne gang tar ansvar og endelig bevilger de nødvendige ressursene en fornuftig rehabilitering av Fridalen skole. Vi forbauses over den store avstanden mellom utdanningspolitiske signaler fra statlig hold og det framlagte høringsutkastet fra den administrative arbeidsgruppen. Regjeringen og Utdanningsminister Kristin Clemet forfekter læring i mindre grupper og satsing på L97. Den nye Kvalitetsreformen ("I første rekke", juni 2003) går inn for en større integrering av skolen i resten av samfunnet, flerkulturell forståelse og en mykere overgang mellom barnehage og skole. Vi må konstatere at høringsutkastet går store skritt i feil retning i forhold til dette. Istedet burde Bergen kommune satse på en god skole, som den mest fremtidsrettede investering for byen. Vi kan heller ikke unngå å opprøres over den åpenbare kynisme som ligger i å foreslå nedleggelse av flere barneskoler, med de meget alvorlige konsekvenser dette vil ha for hundrevis av elever. Ikke minst siden utgangspunktet for forslagene er midlertidige prognoser som viser noe ledig kapasitet fram i tid. Realiteten er jo den at det selv i dag ikke er nok kapasitet ved gjenværende skoler om Fridalen skole legges ned. Det er videre vanskelig, for ikke å si problematisk, å skulle ta stilling til et forslag om nedleggelse som er så til de grader vagt på hvordan dette faktisk skal gjennomføres. Høringsnotatet nevner knapt og unngår å kvantifisere alle de negative konsekvenser for elever og lokalmiljø som forslaget medfører. Det mangler totalt en reell tilstandsvurdering av de skoler som etter planen skal ta imot elevene fra Fridalen. Det gis ingen kostnadsanslag på en opprustning av disse skolene. Ei heller bryr man seg om å se på hva trafikksikring vil koste. At dette kanskje kan være kostnader som ikke direkte inngår i kommunens regnskaper opphever ikke det generelle ansvaret for en fornuftig bruk av offentlige midler. I så måte finner vi høringsutkastet mangelfullt og som et dårlig grunnlag for en fornuftig beslutning. Side 14 av 58

18 Vedlegg 1 - Kalkyle for rehabilitering av Fridalen skole Vedlegg 1 - Kalkyle for rehabilitering av Fridalen skole Vedr. mulig nedleggelse av Fridalen skole Et best mulig beslutningsgrunnlag er avgjørende for å kunne ta de riktige avgjørelser. De rapporter som foreligger inneholder mange feil. Fridalen skole blir bl. annet sammenlignet med Kristi Krybbe og Krohnengen skole. Disse 2 skolene har begge en totalt annen konstruksjon og størrelse. Standard før rehabilitering var dessuten svært mye dårligere. Fridalen skole er i betydelig bedre stand enn det man får inntrykk av når man leser de rapporter som foreligger. Kommunens kostnader ved å beholde skolen er dessuten betydelig overdrevet. Vi har foretatt en nøye kontroll og befaring av bygget. Vi har deretter innhentet priser på de operasjoner vi var usikker på. Jeg har også sammenlignet med de enhetsprisene vi for tiden har fått tilbud på og som vi faktisk betaler ved ombyggingen av Bergen Postgård, som har mange konstruksjonsmessige likhetstrekk med Fridalen skole. De følgende estimater vil derfor være meget nøyaktige. 1. Utomhusanlegg inklusiv reparasjon ev leskur (tilbud kan forevises) kr ,- Leskur: Bærebjelkene og himling skiftes for kr ,- Ny takpapp, takrenner, nedløp, skiftes for kr ,- jfr tilbud, Reparasjon av murvegger kr ,- 2 strøk maling kr ,-. Annet utomhus: Nytt rekkverk mot øst + reparasjon av annet rekkverk kr ,- Opprustning av tribune for ballplass, ny grus på ballbanen, opprustning av bed og annet uteareal kr ,- 2. Takarbeider (tilbud takarbeid kan forevises på forespørsel) kr ,- Taket er i god stand og er sannsynligvis skiftet for ca 10 år siden. Takbeslag, sløyser og enkelte takrenner er i dårlig stand og må skiftes. Murerarbeid på fasader av takoppbygg er inkl. i post 3 3. Fasader, murarbeider, rengjøring og 2 strøk maling. kr ,- Overfalser og malerstillas er inkludert. (Murerarbeidene er såpass begrenset at malerstillas kan benyttes, har regnet kr 90 pr kvm for stilas inkl. not) Til tross for minimalt utvendig vedlikehold de siste 40 år har fasaden holdt seg svært godt og 90% av fasaden kan bare høytrykkspyles og deretter males 2 strøk. Overfalsene på ca 60% av vinduene er dårlig og må utbedres, reparasjon av overfalser vil koste kr ,- Overfalsene over vinduer i fasaden mot øst er stort sett meget bra. Enkelte mindre deler av fasaden (mindre enn 10%) må hugges ut og pusses på nytt før maling påføres. Det er ikke nødvendig å fjerne all maling før ny maling påføres. 4. Vinduer og dører (tilbud på vinduer kan forevises på forespørsel) kr ,- Nye ferdigmalte sidehengslede vinduer, spesiallaget etter mål koster til sammen kr ,- Montering av disse koster kr ,- Fjerning av 2 gamle store buede vindusfelt og montering av 2 nye hvitlakkerte aluminium vindusfelt med dører foran WC i hver fløy koster kr ,- Har regnet kr ,- for fjerning og utskifting av de andre dårlige dørene på bygget, og reparasjon/ maling av de som ønskes beholdt. 5. El. Anlegget kr ,- Det finnes en ny inntakskabel som er benyttet til elektrokjelene. Disse kjelene kan kobles fra pga at fjernvarme er installert, og den nye inntakskabelen kan benyttes til nytt hovedsikringskap. Hovedsikringskap og en del sikringskap + kurser må skiftes. En del lysarmaturer må skiftes, men mange av lysarmaturene er skiftet de siste 10 år. Side 15 av 58

19 Vedlegg 1 - Kalkyle for rehabilitering av Fridalen skole 6. Sanitær, varme, luft og SD anlegg kr ,- Sanitæranlegg vil koste ca kr ,- inklusive ny maling og innredning. Det er lagt inn fjernvarmeanlegg i bygget. Dersom vinduene blir skiftet vil derfor varmeanlegget være greit nok slik det er i dag. Luftbehandlingsanlegg er tenkt løst etter samme prinsipp Liland skole har løst problemet, dog med motsatt retning på luftstrømmen. De 2 gamle utluftingsaggregatene blir skiftet til 2 nye aggregat. Det kjerneborres deretter et hull på ca 15 cm diameter under hver radiator i fasaden i hvert klasserom, som utstyres med mekaniske spjeld. Man får da et svært rimelig ventilasjonsanlegg med forvarmet innluft, og oppnår et betydelig bedret inneklima. Et slikt ventilasjonsanlegg vil koste ca kr ,- alt inkludert. 7. Stilaskostnader er inkludert i pkt Innvendig maling kr ,- Korridorene har stort sett teglstein fra gulv og opp til 180 cm høyde. Det er derfor klasserom og øverste del av korridoren + tak som skal males. 9. Uforutsette utgifter og administrasjonskostnader kr ,- Samlet estimat er kr 10 millioner eks mva. Jfr nye regler vil kommunen få refundert mva. Arbeidet er forholdsvis enkelt og kommunens egne folk bør kunne innhente priser og følge opp arbeidet selv. Ekstern prosjektadministrasjon og byggeledelse burde derfor ikke være nødvendig. Tidsfaktoren er dessuten ikke spesielt avgjørende. Jeg vil anbefale at det lages en avtale hvor en entreprenør får en fast pris på maksimum kr ,- (kr kr ,- for å administrere underentreprenørene) for å utføre pkt 1,2,3 og 4. Arbeidet kan beskrives ved at samtlige skadede overfalser skal repareres, hele bygget rengjøres og males 2 strøk utvendig. All skadet puss repareres. Samtlige vinduer skiftes til nye hvitmalte sprossevinduer av tre med isolerglass etc. Entreprenøren sender faktura når arbeidet er ferdig og godkjent av kommunen. På denne måten slipper man å benytte rådgivere og arkitekter til å spesifisere antall vinduer, antall kvm fasader, antall dårlige overfalser etc. Man kan med fordel trekke ut taktekkerentreprisen og lage kontrakt med taktekker direkte. Salgspris/internleie: Enkle grep vil medføre en betydelig høyere salgspris i fremtiden. Disse grep vil dessuten medføre betydelig øket trivsel for skolens elever og ansatte i mellomtiden. En utførelse av pkt 1,2,3 og 4 er derfor en usedvanlig god investering uansett hva kommunen skulle velge å gjøre med Fridalen skole senere. Den private kjøper som kan betale best vil bygge om eiendommen til bolig. Denne kjøper vil tenke som følger: Skolens brutto/netto faktor er høy. Det koster for mye å endre dette forhold. Skolens hovedstruktur vil derfor bli bevart. Ved en ombygning til bolig vil derfor brutto boligareal bli maksimum kvm kvm ferdige boliger i dette område vil kunne selges for maksimum kr 96 millioner. Kjøper vil være kjent med kommunens oppussingsbudsjett på kr 47 millioner. En ombygning til bolig vil være betydelig mer omfattende og derved dyrere. En kjøper vil derfor budsjettere med en ombygningskostnad på minst kr 60 millioner inkl mva og byggelånsrenter. En kjøper vil da sitte igjen med maksimum kr 36 millioner dersom han fikk skolen gratis. Ubebygd tomteareal representerer et potensiale, men det er også muligheter for ekstra rentekostnader dersom byggeperioden blir langvarig. Det er også sannsynlig at rentenivået vil øke de nærmeste årene, som igjen kan medføre at salgsprisen for de ferdige boligene vil bli redusert. Ulriken skole er ganske lik i forhold til størrelse, standard og beliggenhet, og ble forsøkt solgt for ca 8 år siden. Høyeste bud på Ulriken skole var ca kr 25 millioner. Det er solgt en mengde Side 16 av 58

20 Vedlegg 1 - Kalkyle for rehabilitering av Fridalen skole næringsbygg i Bergen de siste 5 år. Wigandgården (Hordaland fylkeskommune), Bøhmergaten 42 (lånekassen), Svaneapotekbygget, Bergen Postgård er alle solgt for mellom kr 4.220,- og kr ,- pr kvm. Disse bygg har en betydelig bedre beliggenhet. En sannsynlig salgspris for Fridalen skole vil være kr 30 millioner (mellom 25 og 35 millioner), som medfører kr 4.100,- pr brutto kvm. Men skolen ser tilsynelatende ut til å være i såpass dårlig stand at det kun vil være de dyktigste kjøperne som vil forstå at skolen er betydelig bedre enn overflaten viser. De dyktigste kjøperne betaler som kjent aldri best. Før salg bør derfor pkt 1,2,3 og 4 utføres. Selges skolen slik den fremstår i dag vil salgsprisen sannsynligvis bli kr 25 millioner. Utføres pkt 1,2,3 og 4 for kr ,- vil salgsprisen sannsynligvis bli 35 millioner. Dersom kommunen benytter salgsprisen til å nedbetale gjeld vil dens årlige rentekostnader bli redusert med ca kr ,- basert på flytende rente og kr ,- basert på fast rente i 10 år. Forutsetter vi at skolens verdiøkning blir tilsvarende sannsynlig økning i KPI indeksen medfører det en verdiøkning på kr ,- pr år. Kommunens gjennomsnittlige årlige kostnader relatert til bygningen de neste 10 år vil derfor være kr oppvarming, rengjøring og vedlikehold. En passelig sum til oppvarming, rengjøring og vedlikehold kan settes til kr ,- dersom pkt 1 til 8 i denne rapporten var utført. Til sammen skulle dette bli kr 2,5 millioner pr år. Hvordan kommunen kan operere med kr 8,3 millioner i internleie pr år er derfor en gåte. Konklusjon: Utfør pkt 1,2,3 og 4 for kr 5,5 millioner. Disse tiltak vil øke salgsprisen med kr 10 millioner og dessuten medføre bedre trivsel for ansatte og elever i mellomtiden. Men gjør det fort. Fuktighet trenger inn i overfalsene og frostsprengning vil rask forverre situasjonen. Sparte energikostnader ved installasjon av nye vinduer vil dessuten dekke en betydelig del av rentekostnaden ved investeringen. I tillegg bør sanitæranleggene opprustes for kr ,- Nye mva regler taler også for at kommunen bør pusse opp skolen før et eventuelt fremtidig salg. Kommunen vil, i motsetning til en kjøper som bygger om til boligformål, få refundert mva. En liten digresjon: I 2003 brukte kommunen så vidt vi kjenner til ca kr ,- for å fjerne løs puss fra overfalsene over vinduene. Dersom man hadde valgt å utbedre overfalsene skikkelig ville dette arbeidet kostet ca kr stillaskostnader. Stillaskostnadene kunne vært inkludert i malerentreprisen utvendig. For få år siden ble fasaden over hovedinngangen utbedret og malt for et betydelig beløp (sannsynligvis mer enn kr ,-), men man glemte å utbedre beslagene på taket. Det har medført at dette arbeidet allerede er bortkastet. Som nevnt tidligere i denne rapport vil en fullstendig utbedring av taket koste kr stillaskostnader. Stillaskostnadene kunne vært inkludert i malerentreprisen utvendig. Side 17 av 58