Møteinnkalling. Grane kommune. Møtested: Laksforsen Turistcafé Dato: Tidspunkt: 10:00. Planprogram Vefsna v/ellen Schjølberg

Transkript

1 Grane kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Laksforsen Turistcafé Dato: Tidspunkt: 10:00 Orientering: Befaring: Planprogram Vefsna v/ellen Schjølberg Vefsnautstillinga Forfall meldes til Servicetorget tlf Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Med henvisning til forvaltningsloven 8, 3. ledd, vil en be om at beskjed om mulig inhabilitet blir meddelt Servicetorget. Forvaltningsloven 8, 3. ledd: Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre han ugild (inhabil). Før spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad. Saksliste Sak nr. Sakstittel 087/11 Møteplaner Formannskapet, Administrasjonsutvalget, Kommunestyret og Fondsstyret 088/11 Tilstandsrapport for grunnskolen i Grane kommune /11 Evaluering av veterinærordningen i kommunene Grane og Hattfjelldal, mulig omorganisering. 090/11 Snøscooterløyper som grunnlag for utvikling av vinterturisme - forprosjekt 091/11 Samarbeidsavtale folkehelsearbeid - Nordland fylkeskommune og Grane kommune 092/11 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse - Prioritering av søknader om spillemidler /11 Budsjettreguleringer - 2. halvår /11 Budsjett 2012 Trofors, den 7. desember 2011 Bjørn Ivar Lamo Ordfører Lars E. Kapskarmo Rådmann

2 Side 2 av 35

3 Side 3 av 35 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE- 11/362 11/4474 Inger Lise Fløtnes Saksnummer Utvalg Møtedato 087/11 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Møteplaner Formannskapet, Administrasjonsutvalget, Kommunestyret og Fondsstyret Sammendrag: Formannskapet Administrasjonsutvalget Fondsstyret (Vefsna) Kommunestyret *) Møtestart kl Møtestart kl Møtestart kl Møtestart kl *) kl Dagmøte Vurdering:

4 Rådmannens innstilling:

5 Side 5 av 35

6 Side 6 av 35 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE- 10/270 11/4258 Halvar Botnen Saksnummer Utvalg Møtedato 015/11 Komité for oppvekst og kultur /11 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Tilstandsrapport for grunnskolen i Grane kommune 2011 Trykte vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskolen i Grane kommune 2011 Sammendrag: I henhold til opplæringsloven skal skoleeier utarbeide en årlig rapport om tistanden i opplæringen. Den årlige rapporten skal drøftes av kommunestyret. Rapporten er utarbeidet med grunnlag i data fra Skoleporten. Vurdering: Årets rapport viser en klar forbedring av læringsresultatene i forhold til tidligere år. Dette er en gledelig utvikling. Det er mange faktorer som har vært medvirkende til dette resultatet, ikke minst at skolen er blitt renovert, og både elever og lærere har fått et bedre fysisk arbeidsmiljø. Videre har skolen satset på tidlig innsats, elever med lærevansker er blitt fanget opp tidlig og fått bedre tilpasset opplæring, og der det har vært nødvendig, også spesialundervisning. Og ikke minst: de ansatte på skolen har gjort en stor innsats! Rådmannens innstilling: Tilstandsrapport for grunnskolen i Grane kommune 2011 tas til etterretning Komité for oppvekst og kultur Behandling: KOK-015/11 innstilling: Tilstandsrapport for grunnskolen i Grane kommune 2011 tas til etterretning. Områder der nasjonale prøver og andre resultater i tilstandsrapporten viser at vi har dårlige resultater, innarbeides som satsningsområder i sektorplanen med tilhørende tiltak.

7 Side 7 av 35 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE /362 11/3752 Tone Larsen Saksnummer Utvalg Møtedato 051/11 Nærings- og naturforvaltningskomite /11 Kommunestyret Evaluering av veterinærordningen i kommunene Grane og Hattfjelldal, mulig omorganisering. Sammendrag: Ansvaret for husdyrhelse/veterinærtjeneste ble overført fra staten til kommunene den Veterinærene i Grane og Hattfjelldal er kommunalt ansatte, de mottar fast godtgjørelse (ca kr ), vi søker hvert år ekstra midler/stimuleringsmidler fra staten til vaktavlastning og evt andre oppgaver, Staten dekker fortsatt vaktkjøring. Veterinærene har i liten grad klart å møte opp der det har vært ønskelig med deltakelse i sammen med avdelingen og kommunens øvrige organisasjon. Veterinærforeningen selv (DNV) uttaler pr tlf at veterinærstillingene er så ulike andre stillinger i kommunen, at det kan ikke påregnes at de samme reglene skal gjelde for dem. Som arbeidsgiver er det vanskelig å se at denne stillingen skiller seg vesentlig ut fra andre stillinger. Vi må ta et arbeidsintensivt løft for å få faste rutiner mellom veterinærordningen og arbeidsgiver. Dette gjelder internkontroll, ivaretakelse av HMS, rapportering, fleksisystem, deltakelse på fellesmøter og bistand til f.eks drikkevannsgodkjenning eller annet som har med hygiene å gjøre. Hittil har dette ikke lyktes, bl.a pga vaktkjøring, DNVs uttalelse (se ovenfor) og at det fra veterinærenes side ikke har vært interesse for å protokollere oppdrag/avvik m.m. Administrasjonen i kommunen mener det er en hensiktsmessig løsning, etter erfaring med disse 4 årene, at veterinærene går ut av det kommunale arbeidsgiveransvaret og blir selvstendig næringsdrivende med kommunalt driftstilskudd. Slik er det flere steder i landet. Bakgrunn Før innføringen av veterinær-reformen 2009, fikk kommunene skriv fra Landbruks- og matdepartementet og Kommunenes sentralforbund Der stod det at kommunene får - Ansvar for tilgangen på veterinærtjenesten - Frihet til å velge hvordan de vil dekke veterinærbehovet Partene var da klar over at ikke alle veterinærdistrikt hadde et næringsgrunnlag som var tilstrekkelig for å skaffe veterinærene tilstrekkelig inntekt. Det ble derfor opprettet en ordning med stimuleringstilskudd. Den norske veterinærforening hadde allerede 4. juli 2007 beskrevet deres skeptiske syn på kommunal overtakelse. De oppfordret alle landets kommuner til å vurdere situasjonen og

8 kartlegge de økonomiske konsekvensene. De mener at det å fjerne den offentlige ansvaret for tjenesten, svekker nasjonal beredskap mot smittsomme sykdommer og svekkelse av mattryggheten. Det er nå 4 år siden kommunene fikk statlig veterinæransvar overført til seg. Grane kommune og Hattfjelldal har hver sin veterinær (Silje Sigerstad i Grane, Knut Waaler i Hattfjelldal) og disse samarbeider. De har døgnvakt etter oppsatt turnus. For at det ikke skal bli for stor belastning med hyppige helgevakter, er det leid inn andre veterinærer (veterinærer som kommer fra området, og som er ansatt i veterinærfaglige stillinger i andre bedrifter). Arbeidsgiver- og budsjettansvar Arbeidsgiveransvaret og budsjettansvaret er lagt til Teknisk- og næringsavd i Grane og til Rådmannen i Hattfjelldal. (I Grane er dette ikke nevnt i Delegasjonsreglementet.) Det fulgte med kr i administrasjonstilskudd da kommunen overtok ansvaret, dette går til administrering av turnusordningen og skaffe evt vikarer ved sykdom. Veterinæren i Hattfjelldal har administratoroppgaven for begge kommunene når det gjelder vaktoppsett/turnus. Kommunens egne oppgaver vedr veterinærordningen er ikke godtgjort. Veterinærene er ansatt i kommunen, med en godtgjørelse pr år på ca kr Dette er midler som historisk sett kommunen supplerte veterinærens lønn med for å få og beholde veterinær i området da dyretallet jevnt over år gikk nedover og inntektsgrunnlaget for en selvstendig veterinærtjeneste ble svekket. Det er sakt at Grane kommune ga dette beløpet til veterinærordningen i påvente av at Staten skulle komme med stimuleringsmidler. Vaktbudsjett Vaktkjøring (kjøreregninger) dekkes av staten fortsatt. Stimuleringsmidler Kommunene søker hvert år stimuleringstilskudd. Kommunene på Indre Helgeland blir forfordelt mer enn andre kommuner i Nordland, fordi det er langt mellom gårdene og dyretallet er lite. Det kan være vanskelig å får ansatt veterinærer, nettopp fordi inntektsgrunnlaget er lite og mye tid går til bilkjøring. Pr i dag har vi både stimuleringsmidler og kommunalt tilskudd. Stimuleringstilskuddet er bare 1/3 av det kommunale tilskuddet og vil ikke kunne erstatte kommunens bidrag. Det fremmes egen sak vedr bruken av disse midlene. Side 8 av 35 Vurdering: Det brukes relativt stor tidsressurs i kommunen på veterinærordningen. Det er ønskelig at veterinærene er inkludert i kommunens øvrige arbeidsmiljø. Men det har vært vanskelig å få veterinærene inkludert, de har ikke klart å møte på fellesarrangement/møter (medarbeiderskap, avdelingsmøter, introduksjonskurs som kommunalt ansatt, budsjettmøter). Det er en ulempe for felles forståelse av kommunens utfordringer, felles informasjon om diverse regelverk, styringsmulighetene og samholdet. Teknisk- og næringsavdelingen har rutinemessig HMS oppe som tema i sine avdelingsmøter, et tema som veterinærene også må bli informert om. Men vi har ikke klart å etablere en arena for samhandling, fordi veterinærene er på vaktkjøring eller har friperiode. Økonomiske forhold og dette med manglende inkludering i arbeidsmiljøet og arbeidsgivers styringsmuligheter, har gjort at kommunene Grane og Hattfjelldal jevnlig har vurdert ordningen og mulige løsninger.

9 Side 9 av 35 Vi har sett på hvordan kommunene rundt oss organiserer veterinærtjenesten: Alstadhaug 4 veterinærer Selvstendig næringsdrivende Leirfjord 1 veterinær Selvstendig næringsdrivende Vefsn 4 veterinærer Selvstendig næringsdrivende Hemnes 1 veterinær Kommunalt ansatt Rana 5 veterinærer Selvstendig næringsdrivende Vi ser 2 alternative løsninger for fremtidig organisering av og bruk av midler til veterinærene; 1. Kommunalt ansatte på lik linje med andre ansatte Veterinærene beholder sin kontrakt som kommunalt ansatte, deler av stimuleringsmidlene benyttes til vikar og kurs, slik at de kan delta på kommunens og den respektive avdelings møter og bistå ved behov i andre oppgaver. Administrator må besørge at internkontrolldokumentasjon og ivaretakelse av veterinærenes Helse, miljø og sikkerhet overleveres arbeidsgiver. Avviksrapportering leveres administrator med kopi til arbeidsgiver. Dersom veterinærene skal inngå i fleksitidsordningen, må det føres fleksilister lik det kommunen øvrig bruker. Veterinæroppdrag skal meldes inn til årsrapporten. 2. Selvstendig næringsdrivende med driftstilskudd Veterinærene går ut av det kommunale arbeidsgiver-arbeidstakerforholdet. De får driftstilskudd fra kommunene, slik det er gjort både før og etter kommunene overtok arbeidsgiveransvaret i Den største gevinsten her vil bli at kommunens administrative ressurser ikke lenger følger opp veterinærordningen utover utbetaling av driftstilskuddet. Dette bør drøftes om det skal ligge vilkår/forutsetning om at veterinærene har godkjent HMS oppfølging og internkontroll. Slik det praktiseres når vi leier inn tjenester på anbud. For veterinærene kan en slik løsning bety at de må ha egne forsikrings- og pensjonsordninger. Kommunen har ikke vurdert konsekvenser for det som Den Norske Veterinærforening ytrer bekymring for; beredskap mot smittsomme sykdommer og evt svekkelse av mattryggheten. Rådmannens innstilling: Med bakgrunn i de erfaringer vi har fra kommunalt arbeidsgiveransvar for veterinærordningen fra 2008 til i dag, får administrasjonen mandat til å endre inngåtte avtaler med veterinærene, slik at kommunens arbeidsgiveransvar ovenfor veterinærene opphører fra Det må i 2011 søkes om økt tilskudd for å kunne finansiere ordningen med mindre bruk av kommunens egne midler, slik at staten dekker de reelle kostnadene.

10 Side 10 av Nærings- og naturforvaltningskomite Behandling: NNF-051/11 Vedtak: Veterinærene beholder sin kontrakt som kommunalt ansatte. Administrator må besørge at internkontrolldokumentasjon og ivaretakelse av veterinærenes Helse, Miljø og Sikkerhet overleveres arbeidsgiver. Avviksrapportering leveres administrator med kopi til arbeidsgiver. Dersom veterinærene skal inngå i fleksitidsordningen, må det føres fleksilister lik det kommunen øvrig bruker. Veterinæroppdrag skal meldes inn til årsrapporten. Enstemmig vedtatt

11

12 Side 12 av 35 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE- 11/176 11/4305 Torgar Eggen Saksnummer Utvalg Møtedato Nærings- og naturforvaltningskomite 090/11 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt Snøscooterløyper som grunnlag for utvikling av vinterturisme - forprosjekt Utrykte vedlegg: Lov nr 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Forskrift nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag. Forskrift nr 863: Forskrift om endring i forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islaget vassdrag. Evalueringsrapport for Hattfjelldal datert Forsøk med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark. Sammendrag: Sverige I Adressavisen den 29. mars 2010 kunne man lese om snøscooterturisme i Jämtland og hvilken betydning det hadde for vinterturismen i regionen. Beregninger gjort av Länsstyrelsen i Jämtland viser at snøscooterturismen i fjellområdene mellom Åre og Funäsdalen skaper årlige inntekter på ca. én milliard svenske kroner. Et være eller ikke være for mange svenske fjellkommuner. For mer informasjon om løypenettet Jämtland, se http;//websitefolder.net/snoscoteromrade Fem snøscooterklubber har etablert en momspliktig virksomhet Väsek som har ansvaret for tilrettelegging, vedlikehold og preparering av et løypenett på 70 mill. For å kjøre lovlig på Väseks løypenett må snøscooterkjørere betale en avgift. Norge Hattfjelldal kommune har sammen med kommunene Vinje, Sirdal, Lom, Fauske, Stor-Elvdal og Røros deltatt i en forsøksordning med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark. Ordningen har nå vært på plass i ti år og i desember 2008 forlenget KRD fristen for forsøksordningen til å gjelde frem til ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag er avklart og trer i kraft. Hattfjelldal har i forsøksperioden har i forsøksperioden etablert og driftet et løypenett i kommunen med tilknytning til kommunens reiselivsbedrifter og over grensen til Sverige. I

13 Side 13 av 35 Hattfjelldal har forsøksprosjektet ført til etablering av virksomheter knyttet til snøscooter, økt belegg på hytteutleie i vintersesongen, guiding som turistprodukt er etablert, større etterspørsel etter hytter og hyttetomter i nærheten av scooterløyper og økt interesse for oppstilling av campingvogner om vinteren. Erfaringene er således gode og man ser store muligheter for å kunne videreutvikle vinterturismen på indre Helgeland. Dagens begrensninger ved at tillatelsen stopper ved kommunegrensen hindrer denne videreutviklingen. Forprosjektet Hattfjelldal kommune har søkt Partnerskap Indre Helgeland om støtte til å gjennomføre et forprosjekt for å få utvidet den tillatelsen til snøscootertrafikk, som de sju ovenfor nevnte kommunene har, til også å omfatte Grane, Vefsn, Hemnes og Rana. Hattfjelldal kommune har fått et tilsagn om tilskudd på inntil kr fra partnerskapet. I tillegg har Rana kommune bevilget kr , Hemnes kommune kr , Grane kommune kr og Hattfjelldal kommune kr til forprosjektet. Det forventes at også Vefsn kommune stiller midler til disposisjon. Kommunenes interesse for å få etablert snøscooterløyper er vist ved at de har bevilget midler til forprosjektet. Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og islagte vassdrag Miljøverndepartementet vedtok den 26. juni 2009 endringer i forskriften av 15. mai 1988 for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag. Den sentrale endringen er i 5a som lyder: Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Som utmarksnæring regnes drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder, turist- og reiselivsnæring, leting og undersøkelse av mineralske ressurser mv. forutsatt at virksomheten er registrert i Enhetsregistret. Første gangs tillatelse kan gis for inntil to år. Dersom den næringsdrivende etter utløpet av prøveperioden kan dokumentere en samlet omsetning som gjør at virksomheten som tillatelsen gjelder er momspliktig, kan tillatelsen forlenges med fire år ad gangen. Tillatelse etter første ledd kan på barmark kun gis for transport langs traktorvei, likevel slik at det i Finnmark også kan gis slik tillatelse langs godt etablerte barmarkstraseer. På snødekt mark skal kjøring etter første ledd skje langs nærmere bestemte traseer, dersom kommunen anviser slike. Løypenettet På nåværende tidspunkt i forprosjektet foreligger det et utkast til løypenett. Med utgangspunkt i løypene i Hattfjelldal er det foreslått traseer til Rana Brennåsen (1), Hemnes Bleikvassli (2), Vefsn Fusvatn (3), og/eller Sjåmoen (4), Hattfjelldal Kjerringtind (5), Grane Fiplingdal (6), Hattfjelldal Susendal (7), Hattfjelldal Sagaleden/Skarmosal (8), Storuman Joesjö (9) og Storuman Hemavan (10).

14 Side 14 av 35 Her skal ligge et kart, men dette kommer etter hvert. Det understrekes at løypenettet er et forslag og at kommunene selv må fatte vedtak om hvor traseene skal gå. Veien videre anbefalning Endringen i 5a i forskriften om bruk av kjøretøy i utmark og på islagte vassdrag åpner for at det kan gis tillatelser til bruk av snøscooter når man driver med utleie av hytter, til høsting av naturgoder og når man driver gårds- og fjellturisme eller annen turist- og reiselivsnæring. Ved flere av traseene finner vi etablerte virksomheter som Sæterstad Gård, Orrhaugen Mat og Opplevelser, Strandli Gård, Furuheim Gård, Umbukta Fjellstur etc., som alle satser på utleie av hytter og rom med gode matopplevelser. Traseene til Rana og Vefsn åpner for at hotellene i Mo i Rana og Mosjøen kan få tilgang til en ny kundegruppe innenfor reiselivsnæringen. Prosjektet kan gå videre etter to alternativer: 1. Tillatelsen som Hattfjelldal kommune har i forsøksordningen utvides til også å omfatte Hattfjelldal, Grane, Hemnes, Vefsn og Rana. Det vises til at 5a i forskriften om bruk av kjøretøy i utmark og på islagte vassdrag åpner for bruk av snøscooter i turist og reiselivssammenheng. 2. Sentrale myndigheter bes om å gi en fortolkning og et tilsagn om at kommunene under den hjemmel som kan finnes i endringen av nasjonal forskrift som er redegjort for i Rundskriv T-6/09 kan opprette løyper for snøscooterturisme. I begge alternativene skal løypetraseene fastlegges i den enkelte kommune etter en planprosess hjemlet i Plan- og bygningsloven. I praksis vil det trolig måtte skje ved at hver kommune utarbeider en kommunedelplan for løypenett for snøscooterbruk som departementet åpner for. I en slik plan kartfestes løypetraseene med de forbehold eller bestemmelser som forutsettes lagt til grunn for at en slik kjøring skal kunne lovliggjøres. I dag finnes det mange godkjente fiskeløyper i arealdelen til kommuneplanen. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret i Grane kommune har med interesse registrert den utvikling innenfor turisme og småskala utmarksnæring som har kommet som følge av forsøksordningen som Hattfjelldal kommune har deltatt i med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark. Grane kommune ønsker å bidra til at denne småskala og lokalt baserte næringsutvikling kan videreutvikles i et interkommunalt løypenett som omfatter kommunene på Indre Helgeland, og med forbindelser til det svenske løypenettet. 2. Kommunestyret i Grane vil på denne bakgrunn sterkt anmode sentrale og regionale myndigheter om å åpne for at kommunene som har deltatt i dette planprosjektet kan få

15 Side 15 av 35 samme åpning som Hattfjelldal kommune til å etablere løypenett for snøscooterkjøring som kan brukes i næringssammenheng som redegjort for i prosjektet. 3. Alternativt ber kommunene om tilsagn om at et slikt interkommunalt løypenett kan opprettes og brukes med hjemmel i ny (endring 1.juli 2009) 5 a i nasjonal forskrift nr.356. Tillatelse fra kommunene hjemlet i motorferdselsloven gis da i første omgang for to år for kjøring i et løypenett som binder sammen et nett av næringsdrivende innenfor utmarksnæring slik dette er definert i forskriften. 4. Før kommunene gir tillatelser etter motorferdselsloven etter pkt. 2 eller pkt. 3 ovenfor vil aktuelle løypetraseer kartfestes og behandlingsmessig forankres etter Plan- og bygningsloven. Slik behandling og godkjenning av løypetraseer vil kommunene gjøre enten gjennom en separat behandling av en kommunedelplan for et slikt løypenett eller ved at aktuelle løypetraseer for slik utmarksrelatert, næringsmessig bruk blir tatt med i ordinær rullering av kommuneplanens arealdel.

16 Side 16 av 35

17 Side 17 av 35 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE- 11/324 11/4196 Rune Stabbforsmo Saksnummer Utvalg Møtedato 014/11 Komité for helse og omsorg /11 Råd for eldre og funksjonshemmede /11 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Samarbeidsavtale folkehelsearbeid - Nordland fylkeskommune og Grane kommune Sammendrag: Ny lov om folkehelse og Samhandlingsreform trer i kraft fra Dette innebærer at kommunene er forpliktet å drive folkehelsearbeid. Vurdering: Formålet med Folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal også i henhold til loven gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Grane kommune har mottatt tilbud fra Nordland fylkeskommune om å inngå en samarbeidsavtale om folkehelsearbeid. Fylkesrådet i Nordland har så langt inngått avtale med 37 av kommunene i fylket. Grane kommune er den eneste kommunen på Helgeland som ikke har samarbeidsavtale.

18 Side 18 av 35 Forslag til samarbeidsavtale om folkehelsearbeid mellom Grane kommune og Nordland fylkeskommune: Formålet: Formålet med avtalen er å etablere et gjensidig forpliktende samarbeid om videreutvikling og gjennomføring av folkehelsearbeidet. Avtalen skal bidra til å fremme folkehelsen for befolkningen i Grane kommune. Bakgrunn for samarbeidet: Utfordringene for det helsefremmende og forebyggende arbeidet er i vår del av verden i stor grad knyttet til livsstilsfaktorer. Det viktigste folkehelsearbeidet skjer lokalt i kommunene. Hovedfokus rettes derfor mot kommunene og intensjonen om å styrke kommunenes forutsetninger for sterkere å kunne prioritere helsefremmende og forebyggende oppgaver. I samarbeidet og det kommunale planarbeid integreres barn og ungdom, sosial ulikhet og helse, samiske forhold og universell utforming som gjennomgående perspektiv. Statlige myndigheter har signalisert en sterk og varig satsing på folkehelsearbeidet. Samarbeidsområder: Arbeidet skal i hovedsak baseres på satsingsområdene i St. meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge, fylkesplan for Nordland, Nordland fylkeskommunes handlingsplan for folkehelsearbeidet og politisk vedtatte kommunale planer. Samarbeidet i avtaleperioden skal knytte seg til et bredt anlagt folkehelsearbeid med følgende prioriterte områder: Fysisk aktivitet Kosthold Røykeslutt Psykisk helse Rusforebyggende arbeid Tannhelse De prioriterte arenaer for folkehelsearbeidet er: Barnehage og skole, inkludert videregående skole Arbeidsplass Bo- og nærmiljø Gjennomføring og organisering: Folkehelsearbeidet i kommunene krever samarbeid mellom relevante aktører og må ta utgangspunkt i de ressurser som allerede finnes i kommunen. Arbeidet skal organiseres og drives fram i et tverretatlig samarbeid. Det vil være naturlig å basere arbeidet på videreutvikling av strategier man så langt har lagt til grunn, bl.a. gjennom erfaringer med Fysak. Folkehelseperspektivet skal ivaretas i alt kommunalt planarbeid. For hvert år skal det lages en kort handlingsplan for gjennomføring av tiltak der alle de nevnte samarbeidsområder skal omtales. Slik handlingsplan skal videre omtale ressurser, finansiering, ansvarsfordeling og framdriftsplan for tiltakene.

19 Side 19 av 35 Forpliktelser: Nordland fylkeskommune: støtter faglig i forhold til de tilgjengelige ressurser bidrar økonomisk med kr ,- pr. år under forutsetning av minst tilsvarende beløp fra Grane kommune til tilsvarende formål. Ved inngåelse av avtale som gjelder fra 2. halvår halveres tilskuddet for vedkommende år. Beløpet forutsettes benyttet til å dekke lønnsutgifter for stillingsressurs dedikert til et bredt anlagt folkehelsearbeid. Midlene dekker ikke utgifter til utstyr eller driftsutgifter til stillingen. Grane kommune: sørger for nødvendig forankring, ledelse og organisering av arbeidet er arbeidsgiver for stillinger/ansatte i ordningen forplikter seg til å følge opp arbeidet gjennom et tverretatlig samarbeid og i samsvar med satsingsområdene nevnt i avtalen foreslår tiltak lager årlig kort handlingsplan for gjennomføring av tiltak og har ansvar for gjennomføring av tiltakene bidrar til finansiering av tiltak Forum for folkehelse: Samarbeidspartnerne i følge denne avtalen har intensjon om å delta i partnerskap for folkehelsearbeidet i Nordland. Samarbeidspartnerne deltar i Forum for folkehelse, jfr. Partnerskapsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland. Tiltaksmidler: Kommuner som inngår samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeidet vil være prioritert for tildeling av tiltaksmidler innen budsjettrammene til folkehelsearbeidet, basert på søknad og i den grad omsøkte tiltak er i samsvar med søkekriteriene. Oppfølging av avtalen: Kommunen skal lage årlig rapport om virksomheten som er relatert til denne avtalen. Slik rapport sendes fra kommunen til fylkeskommunen innen 31. mars i året etter det året rapporteringen omhandler. På samme måte skal kommunen hvert år innen 30. juni sende budsjett- og regnskapsoversikt for virksomheten foregående år til fylkeskommunen. Det skal holdes årlig kontaktmøte mellom samarbeidspartnerne. Slikt møte avholdes i løpet av første halvår. Nordland fylkeskommune innkaller til slikt kontaktmøte. Kontaktmøter kan arrangeres felles for flere kommuner.

20 Side 20 av 35 Profilering: Avtalen og tiltak som gjennomføres i regi av avtalen, skal profileres som et konkret samarbeid mellom avtalepartene. Rådmannens innstilling: Grane kommune inngår samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid fra og med Dette utløser et tilskudd på kr ,- fra Nordland fylkeskommune til stilling som folkehelsekoordinator i kommunen. Grane kommune oppfyller sin del av avtalen ved omorganisering i administrasjonen ut fra bevilget ramme, og oppretter ei stilling som folkehelsekoordinator i 50 % Komité for helse og omsorg Behandling: KOH-014/11 Vedtak: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

21 Side 21 av 35 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE /321 11/4227 Rune Stabbforsmo Saksnummer Utvalg Møtedato 014/11 Komité for oppvekst og kultur /11 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse - Prioritering av søknader om spillemidler 2012 Sammendrag: Kommunestyret vedtok i sak 46/08 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse for perioden Vurdering: For å kunne fremme søknad om spillemidler stiller Kulturdepartementet krav til kommunene om kommunedelplan. Denne planen inneholder både ei prioritert og ei uprioritert liste over planlagte anlegg i planperioden. Kommunestyret skal årlig foreta revidering av begge listene og sette opp søkerne i prioritert rekkefølge. Etter at Kommunestyret prioriterte søknadene for 2011, er søknad om spillemidler til kunstgressbanen imøtekommet med et tilskudd på kr ,-. Dermed er det en restfinansiering på spillemidlene på ca kr ,- til dette anlegget. Beløpet er forventet tilgodesett i NMK Granes søknad om spillemidler til rehabilitering av motorbanen i Svenningdal ble avslått på grunn av lav prioritering og manglende midler hos fylkeskommunen. Administrasjonen ønsker å opplyse om at kommunen har forskuttert spillemidler til motorklubben i form av et rentefritt lån, slik at arbeidet som det søkes midler til, allerede er utført. For søknadsrunden i 2012 ønsker man å fremme disse søknadene fra Grane med følgende nøkkeltall: Ordinære idrettsanlegg: Grane kommune, kunstgressbane: Anleggskostnad: kr ,- Spillemidler: kr ,- Momskompensasjon: kr ,- Innsamlede midler: kr ,-

22 Side 22 av 35 Egenkapital: kr ,- NMK Grane, rehabilitering motorbane/klubbhus: Anleggskostnad: kr ,- Spillemidler: kr ,- Egenkapital/lån/dugnad: kr ,- Nærmiljøanlegg: Helgeland Museum/Grane Næringsutvikling, Fra hovedvei til drømmefiske, tilrettelegging av tursti og brygge ved Gammelsagmaro: Anleggskostnad: kr ,- Spillemidler: kr ,- Egenkapital: kr ,- Dugnad: kr ,- Andre tilskudd: kr ,- Søknadene har vært behandlet i Idrettsrådet for uttalelese, og rådet har prioritert kunstgressbanen som nr 1 og motorbanen som nr 2 i kategorien for ordinære anlegg Administrasjonen ønsker å opplyse om at det er meldt inn to søknader i kategorien for mindre kostnadskrevende anlegg. Disse anleggene søknadene har en kostnadsramme under kr ,- og behandles fortløpende gjennom året av fylkeskommunen. Søknadene skal ikke prioriteres i kommunedelplanen. Dette gjelder: Bogfjellmoen velforening: Tursti og skilting Bogfjellmoen - Dempa skogstue. Grane kommune: Akebakke på Stormoen.. Rådmannens innstilling: Grane kommune prioriterer søknader om spillemidler 2012 slik: Ordinære anlegg: 1. Grane kommune, kunstgressbane. 2. NMK Grane, rehabilitering av klubbhus/motorbane. Nærmiljøanlegg: 1. Helgeland Museum/Grane Næringsutvikling, tilrettelegging av tursti og fiskebrygge Komité for oppvekst og kultur Behandling: KOK-014/11 Vedtak: