Trøndelag i tall. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Statistikk som grunnlag for regional planstrategi )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trøndelag i tall. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Statistikk som grunnlag for regional planstrategi )"

Transkript

1 Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune Trøndelag i tall Statistikk som grunnlag for regional planstrategi ) Utkast pr [Velg dato]

2 1

3 Innholdsfortegnelse Forord:... 4 Regioner i Trøndelag... 6 Kapittel 1: Befolkning:... 6 Folketall:... 9 Innvandrerbefolkning: Befolkningsframskrivinger Kjønnsfordeling: Bosetning: Boliger: Kapitel 2: Skole og utdanning Utdanningsnivå i befolkningen Videregående: Utdanningsnivå og sysselsetting Kapitel 3: Arbeids- og Næringsliv Sysselsetting: Arbeidsmarked: Foretak: Eksport: Oppdrett: Sysselsatte og produksjon i landbruket Handel og besøksnæringer: Forskning og utvikling: Olje Og Gass:

4 Kapitel 4: Klima og energi Utslipp: Energiproduksjon: Energiforbruk Kapitel 5: Samferdsel Kollektivtransport med buss: Personbiler: Tog: Flyplasser Kapitel 6: Kultur, levekår og helse Kultur: Kommunale utgifter til kultur Norsk kulturindeks Barn og unge Levevaner: Helsetilstand: Folkehelsebarometer:

5 Forord: Denne samlingen av fakta om Trøndelag er laget som et forarbeid til ny regional planstrategi. Regional planstrategi er et obligatorisk redskap som Plan- og bygningsloven pålegger fylkeskommunen å utarbeide for hver fylkestingsperiode. Den skal beskrive regionens utfordringer og muligheter, og ut fra dette prioritere tema for nødvendige plan- og utviklingsprosesser. Planstrategien er et redskap for å sette dagsorden og invitere til samarbeid om løsninger på samfunnsutfordringer. Trøndelagsfylkene samarbeider tett om regional planlegging, både fordi fylkene har mange like utfordringer og fordi Trøndelag på mange måter er en sammenhengede, funksjonell region. De grove trekkene er at Trondheimsregionen vokser sterkt, mens distriktsregionene har langt svakere utvikling. Her er det imidlertid store variasjoner, ikke minst er det sterke vekstregioner langs kysten. Som i resten av landet har innvandring ført til at det er befolkningsvekst i de fleste kommunene. Det er lagt vekt på å presentere data på kommunenivå så langt det er mulig, samt tidsserier som viser utvikling over tid. Tallene som blir brukt i dette heftet er offentlig tilgjengelig statistikk og alle tabeller i dokumentet har oppgitt kilde slik at leseren skal kunne finne bakgrunnstallene om man ønsker å gjøre egne sammensetninger. Når SSB er brukt som kilde er det også oppgitt tabellnummer slik at lesere lett kan finne tabellene som er brukt ved å skrive tabellnummeret i søkefunksjonen til statistikkbanken hos SSB. Det er gjort mange valg på hva som er tatt med og ikke minst hva som ikke er blitt med. Mange av temaene har hver for seg fortjent mye mer oppmerksomhet. I produksjonen av heftet er det derfor arbeidet med flere temaer som ikke har fått plass i det endelige dokumentet. Lesere som savner enkelte tema, eller har andre spørsmål, kan ta kontakt med Nord- eller Sør-Trøndelag fylkeskommune. Trondheim/ Steinkjer 23.januar

6 5

7 Regioner i Trøndelag Kartene foran viser ulike måter å gruppere kommunene i Trøndelag på. Det første viser inndelingen i Bo- og arbeidsmarkedsregioner, som er utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Denne inndelingen er i hovedsak basert på en hierarkisk senterstruktur og pendlingstall. Store avstander og lave befolkningstall medfører at enkelte kommuner er en BA-region alene. I Trøndelag gjelder dette 9 kommuner. Inndelingen i BAregioner legges til grunn ved beregning av Distriktsindeksen og påvirker også avgrensingen av de distriktspolitiske virkeområdene, samt rammetilskuddet til kommunene. Departementet har delt alle BA-regionene i landet inn i fem regiontyper etter sentralitet. Trondheim kommer i kategorien Storbyregioner, mens Trøndelag har ingen BAregion i kategorien Mellomstore byregioner. (Regionale utviklingstrekk KMD) Regiontype Beskrivelse Antall regioner Antall kommuner i regionene Storbyregioner Senter over innbyggere, maks tilbud av tjenester og offentlige 4 68 institusjoner Mellomstore byregioner Senter mellom og innbyggere, middels til høyt tilbud av tjenester og offentlige institusjoner Småbyregioner Senter mellom og innbyggere, middels tilbud av tjenester og offentlige institusjoner Småsenterregioner Senter mellom 700 og innbyggere, middels til lavt tilbud av tjenester og offentlige institusjoner Spredtbygde områder Senter under innbyggere, lavt til svært lavt tilbud av tjenester og offentlige institusjoner Kapittel 1: Befolkning: Befolkningsstatistikken er et av områdene med mest omfattende tallmateriale. Med den store mengden av data som er tilgjengelig, er utfordringen å gjøre en begrensing på hva som er relevant. Dette statistikkområdet er også et av de mest oppdaterte. På de fleste områder er tallene maksimum et år gamle, og det er fullt mulig å følge utviklingen av en rekke demografiske variable fra kvartal til kvartal. Befolkningsstatistikken strekker seg helt tilbake til 1800-tallet, så det er ingen reelle begrensinger for hvor lange tidsserier en kan bruke. I dette heftet er det i hovedsak brukt tidsserier fra år 2000 og fram til i dag. 6

8 Hvor bor folk i Trøndelag og hvor tett bor de? Kartet til høyre viser hvor det bor folk i Trøndelag. Der hvor det er et farget felt bor det minst 1 person. Der folk bor tettest i Trøndelag bor det litt over tusen personer på et 250x250 meter stort område. Trøndelag har et bosettingsmønster med store områder med spredt bebyggelse, samtidig som det er en sterk konsentrasjon i Trondheimsområdet. Mye bosetting finnes i tilknytning til Trondheimsfjorden, samtidig som både store og små dalfører innover i landet står tydelig fram. I Trøndelag, som resten av landet, har det vært en langsiktig sentraliseringstrend med flytting til byer og bynære områder. Det har også vært en sentraliseringstrend innad i kommunene, inn mot lokale sentra. Befolkning pr lagt ut på rutenett (250x250 meter). Tegnforklaring viser tetthet, fargelagt i forhold til antall bosatte 7 innenfor ei rute

9 Trøndelag er en sterkt sentralisert landsdel Befolkningen fordelt etter landsdel og regiontype Figurene viser hvordan befolkningen i de ulike landsdelene fordeler seg mellom de ulike regiontypene. (Se kart og forklaring s 8 og 9.) Viktig å merke seg at BA-region Storby i Trøndelag i tillegg til Trondheim omfatter kommuner som Selbu, Leksvik og Midtre Gauldal. Denne inndelingen av landet benyttes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i heftet Regionale utviklingstrekk Østviken omfatter Oslo, Akershus og Østfold, mens Vestviken omfatter Buskerud, Vestfold og Telemark. Figuren Befolkningsutvikling etter sentralitet viser tydelig at sentralitet er en klar indikator for strukturen i befolkningsutvikling i hele landet, slik en også ser i Trøndelag. Kategorien Innvandrere (blå) viser videreflytting i innvandrerbefolkningen. Kilde: Regionale Utviklingstrekk

10 Folketall: Skaun har høyest prosentvis befolkningsvekst i Sør-Trøndelag I perioden 2000 til 2014 har det vært befolkningsvekst i både Nord- og Sør- Trøndelag. Totalt i begge fylkene er økningen på over innbyggere. Trondheim er den største driveren for befolkningsutviklingen med en tilvekst på over innbyggere siden år Utenom Trondheim, har man hatt en vekst på over 20 prosent for Skaun, Klæbu, Melhus, og Malvik. Dette er alle randkommuner til Trondheim. Mange mindre kommuner opplever befolkningsnedgang, hvor flere kommuner på rundt tusen eller færre innbyggere har opplevd en nedgang på over ti prosent i løpet av perioden. Osen har hatt størst prosentvis ned gang med en negativ befolkningsutvikling på 16,5 % i perioden 2000 til 2014 Befolkningsutvikling i Sør-Trøndelag, perioden Vekst 2000 til Vekst i prosent Trondheim ,3 % Hemne ,3 % Snillfjord ,3 % Hitra ,0 % Frøya ,5 % Ørland ,5 % Agdenes ,2 % Rissa ,2 % Bjugn ,3 % Åfjord ,7 % Roan ,0 % Osen ,5 % Oppdal ,4 % Rennebu ,3 % Meldal ,7 % Orkdal ,4 % Røros ,7 % Holtålen ,6 % Midtre Gauldal ,1 % Melhus ,3 % Skaun ,5 % Klæbu ,5 % Malvik ,1 % Selbu ,6 % Tydal ,0 % Sør-Trøndelag ,5 % Kilde SSB Tabell

11 Stjørdal har høyest befolkningsvekst i Nord-Trøndelag Stjørdal med en vekst på innbygger eller 24,4 % i perioden 2000 til 2014 er kommunen med størst vekst i Nord- Trøndelag. I absolutte tall er dette den nest største økningen i Trøndelag etter Trondheim. Også i prosent har Stjørdal har også den nest største økningen, etter Skaun. Videre har man Frosta, Levanger og Verdal som alle har hatt en oppgang på rundt ti prosent. Flere kommuner har en nedgang i perioden, hvor Leka (-22,1 %), Fosnes (- 19,1 %) og Røyrvik (-16,3 %) har opplevd det mest dramatiske fallet. Målt i absolutt antall er der Nærøy, med en nedgang på 289 innbygger som har det største fallet i befolkningen i perioden 2000 til Befolkningsutvikling i Nord-Trøndelag, perioden Vekst 2000 til Vekst i prosent Steinkjer ,4 % Namsos ,2 % Meråker ,2 % Stjørdal ,4 % Frosta ,2 % Leksvik ,2 % Levanger ,8 % Verdal ,4 % Verran ,3 % Namdalseid ,5 % Snåase Snåsa ,1 % Lierne ,5 % Raarvihke Røyrvik ,3 % Namsskogan ,8 % Grong ,5 % Høylandet ,8 % Overhalla ,0 % Fosnes ,1 % Flatanger ,5 % Vikna ,7 % Nærøy ,4 % Leka ,1 % Inderøy ,1 % Nord-Trøndelag ,3 % Fra 1. januar 2012 er 1723 Mosvik og 1729 Indrøy i Nord-Trøndelag fylke er slått sammen til en kommune 1756 Inderøy. Dermed er tallene for disse to kommunene summert fram til sammenslåingstidspunktet. Kilde SSB Tabell

12 Befolkningsvekst i kart for Trøndelag Av kartet til høyre ser man hvordan befolkningsøkningen har fordelt seg i Trøndelag siden år Den største veksten er rundt Trondheim, hvor Skaun, Stjørdal og Klæbu har hatt den største prosentvise veksten. Grovt sett er det i områdene som faller utenfor den nord/sør-gående aksen ut fra Trondheim en ser befolkningsnedgang. Unntakene er blant annet Hitra og Frøya i Sør-Trøndelag og Vikna i Nord-Trøndelag. Dette er kommuner som har hatt en sterk sysselsettingsvekst drevet av havbruksnæringen. Befolkningsøkningen i disse kommunene skyldes i stor grad arbeidsinnvandring. Tilgangen til arbeid er den store driveren for befolkningsutviklingen i kommunene, enten i form av tilgjengelige arbeid i kommunen eller ved kort pendlervei til arbeidsplasser i nærliggende kommuner. 11

13 Gjennomsnittlig økning i befolkningsveksten i Trøndelag, men minsket oppgang siste år Befolkningsveksten i Sør-Trøndelag har tiltatt i årene etter I 2002 var det en befolkningsvekst for fylket på rundt 1900 personer, mens befolkningsveksten i 2013 var på litt over personer. I 2013 har det vært en nedgang i forhold til tidligere år i Sør-Trøndelag, men befolkningsveksten har likevel vært høyere i alle årene etter 2006, enn før det. Nedgangen i 2013 skyldes hovedsakelig lavere nettoinnvandring. Dette er drevet av litt lavere innvandring, men også et kraftig hopp i utvandringen fra Sør-Trøndelag I Sør-Trøndelag ville man hatt en befolkningsøkning i alle årene fra 2002 også uten innvandring, men samtidig utgjør innvandringen omtrent halvparten av befolkningsveksten i perioden. Dekomponert befolkningsutviklling, Sør-Trøndelag Innflytting, innenlands Utflytting, innenlands Innvandring Utvandring Levendefødte Døde Total folketilvekst Kilde: SSB tabell og 0958 Folketilveksten hos SSB er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke alltid helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting siden disse dataen ikke innhentes samtidig. Avviket er som regel minimalt. 12

14 Innvandring viktig for folketilveksten i Nord-Trøndelag Innvandring er avgjørende for folketilveksten i Nord-Trøndelag. Uten tilveksten av innvandrere ville Nord- Trøndelag hatt en absolutt befolkningsnedgang i Uten innvandring ville befolkningen også gått ned i hele i perioden 2002 til Nord-Trøndelag har hatt en negativ innenlands flyttebalanse i perioden fra 2002 til Fylket har imidlertid et ganske stabilt fødselsoverskudd i heleperioden. I likhet med Sør-Trøndelag er befolkningsøkningen noe mindre i 2013 enn i de foregående årene. I Nord- Trøndelag er dette drevet av en økt utflytting både til resten av landet og utvandring til utlandet. Folketilveksten hos SSB er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke alltid helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting siden disse dataen ikke innhentes samtidig. Avviket er som regel minimalt. Dekomponert befolkningsutviklling, Nord-Trøndelag Innflytting, innenlands Utflytting, innenlands Innvandring Utvandring Levendefødte Døde Total folketilvekst Kilde: SSB tabell og

15 Innvandrerbefolkning: 6,8 % av befolkningen i Nord- Trøndelag er innvandrere. Siden 2000 har den totale innvandrerbefolkningen i Trøndelag økt fra rett under personer til litt over i I begge fylkene innebærer dette en tredobling. I begge fylkene er omtrent halvparten av innvandrerbefolkningen fra Europa (unntatt Tyrkia). I 2014 var det innvandrere bosatt i Nord-Trøndelag. Innvandrere utgjør 6,8 prosent av befolkningen for fylket i Grong og Verran er de kommunene med høyest innvandrer befolkning med over 10 % innvandrere. Innvandrerbefolkningen er definert som innvandrere og barn av innvandrere Kilde: SSB Tabell

16 innvandrere bosatt i Sør- Trøndelag. Selv om det har jevnt over har vært en tredobling av innvandrerbefolkningen siden 2000 for begge fylkene, så er det jevnt over en høyere andel innvandrere i Sør-Trøndelag framfor Nord-Trøndelag. 10, 6 prosent av befolkningen i Sør- Trøndelag er innvandrere. Det er store varianser mellom kommunene der Åfjord og Osen har henholdsvis 3,1 % og 2,8 % av befolkningen som er innvandrere. Frøya og Hitra har høyest prosentvise invaderebefolkning med henholdsvis 18,2 % og 17,8 % av befolkningen. Innvandrere i Sør-Trøndelag kommer hovedsakelig fra Europa personer bosatt i Sør-Trøndelag i 2014 kommer opprinnelig fra andre europeiske land. Det er også en stor andel som kommer fra Asia, med personer fra Aisa bosatt i Sør-Trøndelag. Kilde: SSB Tabell

17 Befolkningsframskrivinger Kartet til høyre viser en prognose for befolkningsveksten i perioden 2014 til Dette er tall basert på SSBs befolkningsframskrivinger. Befolkningsframskrivingene er prognoser og er ikke bedre enn de forutsetningene som er lagt til grunn, i en så lang periode som man har her vil det kunne være mange uforutsette hendelser. Hendelser slik som utbygging av kampflybasen på Ørland med ca. 600 medfølgende arbeidsplasser er slike ting som prognosen ikke vet noe om. Man kan derfor få en utvikling som er annerledes enn den som blir presentert her. SSB har flere prognosealternativ for befolkningsveksten. Hvert alternativ beskrives ved fire bokstaver i følgende rekkefølge: Fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring. Alternativene navngis ut fra vekstforutsetningene for hver variabel. M = middels, L = lav, H = høy, K = konstant og 0 = null. Der ikke annet blir oppgitt er MMMM-alternativet benyttet. Det vil si Middels fruktbarhet, Middels levealder, Middels innenlandsk flytting og Middels innvandring. 16

18 Forventet vekst i de fleste kommunene i Sør-Trøndelag fram til I følge SSBs MMMM-alternativ er Osen og Tydal de eneste kommunene i Sør- Trøndelag med en forventet nedgang i perioden. Det er i Trondheim det forventes størst absolutt vekst, ca personer, som tilsvarer 21 %. Prosentvis er det Skaun som forventes å øke mest, med nesten 60 %. Videre forventes 42 % vekst i Midtre Gauldal, mens både Malvik, Melhus og Klæbu får en vekst på over 30 %. Prognosen tilsier at det vil bo over personer i fylket i 2040, en samlet vekst på nesten personer eller 23 %. Befolkningsframskrivingene for kommunene i Sør-Trøndelag. Alternativ MMMM Estimert endring i Estimert endring i perioden 2014 til perioden 2014 til 2040 (Porsent) Trondheim % Hemne % Snillfjord % Hitra % Frøya % Ørland % Agdenes % Rissa % Bjugn % Åfjord % Roan % Osen % Oppdal % Rennebu % Meldal % Orkdal % Røros % Holtålen % Midtre Gauldal % Melhus % Skaun % Klæbu % Malvik % Selbu % Tydal % Sør-Trøndelag % Kilde: SSB tabell

19 Forventet befolkningsøkning på 18 % for Nord-Trøndelag frem mot 2040 Det er forventet befolkningsnedgang i 8 av kommunene i Nord-Trøndelag i perioden 2014 til I Leka og Fosnes er det forventet en befolkningsnedgang på over 20 % fram mot I Stjørdal er det forventet en befolkningsvekst på 35 % eller nesten 8000 personer. I Verdal, Levanger og Steinkjer er det forventet en oppgang på rundt 20 %. I 2040 er det forventet at befolkningen i Nord-Trøndelag vil være nesten En økning på nesten eller 18 %. Befolkningsframskrivingene for kommunene i Nord-Trøndelag. Alternativ MMMM Estimert endring i Estimert endring i perioden 2014 til perioden 2014 til 2040 (Porsent) Steinkjer % Namsos % Meråker % Stjørdal % Frosta % Leksvik % Levanger % Verdal % Verran % Namdalseid % Snåsa % Lierne % Røyrvik % Namsskogan % Grong % Høylandet % Overhalla % Fosnes % Flatanger % Vikna % Nærøy % Leka % Inderøy % Nord-Trøndelag % Kilde: SSB tabell

20 Aldersfordeling: Synkende aldersbæreevne for hele Trøndelag Tabellene under viser utviklingen i aldersbæreevnen for kommunene i Nord- og Sør-Trøndelag. Aldersbæreevnen viser forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen. Aldersbæreevnen er av vesentlig interesse for finansiering av pensjoner, velferdstilbud og helse- og sosialtjenester. (http://www.regjeringen.no/templates/underside.aspx?id=200953&epslanguage=no-se) Man kan tilpasse hva man definerer som yrkesaktiv og eldre befolkning. I definisjonen brukt av Helse og omsorgsdepartementet setter man gruppen år opp mot de som er 67 år og oppover. Beregningene gjort i tabellen under ser på gruppen år opp mot gruppen 66 år og eldre. Desto flere det er i den yrkesaktive gruppen på år i forhold til de på 66 år og over, desto større er aldersbæreevnen. Koeffisienten for aldersbæreevne Sør-Trøndelag Historisk statistikk Framskrivinger Trondheim 5,52 5,79 6,07 6,35 6,40 6,30 6,03 5,88 5,25 4,70 4,30 3,91 3,62 Hemne 4,44 4,30 4,19 4,22 4,06 3,78 3,60 3,57 3,18 2,86 2,60 2,40 2,28 Snillfjord 2,74 2,80 2,88 2,93 3,26 3,39 3,35 3,10 2,96 2,55 2,35 2,13 2,01 Hitra 3,48 3,70 3,73 3,83 4,05 4,14 3,95 3,84 3,42 3,28 3,11 2,92 2,74 Frøya 3,32 3,43 3,43 3,54 3,89 4,06 4,29 4,25 4,09 3,69 3,28 3,01 2,70 Ørland 4,72 4,63 4,72 4,55 4,36 4,18 3,92 3,93 3,89 3,52 3,13 2,70 2,45 Agdenes 3,18 3,03 3,10 3,05 3,13 3,19 2,89 2,80 3,00 2,85 2,48 2,35 2,20 Rissa 3,68 3,75 3,82 3,91 4,02 3,92 3,80 3,73 3,63 3,27 3,12 2,92 2,79 Bjugn 3,91 3,91 3,81 3,72 3,65 3,46 3,39 3,35 2,92 2,69 2,57 2,47 2,36 Åfjord 3,41 3,39 3,38 3,34 3,26 3,13 2,98 3,02 2,79 2,60 2,44 2,12 1,92 Roan 2,78 2,86 3,04 2,91 2,95 2,90 2,99 2,85 2,62 2,18 2,18 2,12 1,81 Osen 3,04 3,26 3,08 3,01 2,85 2,71 2,51 2,39 2,25 2,08 1,74 1,76 1,80 Oppdal 4,34 4,32 4,32 4,37 4,19 4,03 3,81 3,75 3,36 2,99 2,75 2,52 2,31 Rennebu 3,21 3,47 3,49 3,34 3,36 3,16 3,08 2,94 2,60 2,24 2,11 1,99 1,86 Meldal 2,88 3,03 3,01 3,18 3,27 3,31 3,43 3,39 3,16 3,07 2,92 2,71 2,60 Orkdal 4,37 4,63 4,87 4,95 4,85 4,76 4,39 4,27 3,74 3,29 3,01 2,77 2,56 Røros 3,60 3,66 3,77 3,66 3,75 3,63 3,46 3,45 2,98 2,67 2,37 2,26 2,11 Holtålen 2,97 3,11 3,17 2,99 2,97 2,87 2,75 2,64 2,52 2,32 2,24 1,96 1,87 Midtre Gauldal 3,34 3,53 3,68 3,77 3,97 4,08 4,00 4,06 3,99 4,06 3,86 3,68 3,54 Melhus 5,67 5,80 5,76 5,74 5,62 5,22 4,90 4,83 4,48 4,19 3,97 3,66 3,47 Skaun 5,08 5,28 5,48 5,72 5,86 5,78 5,45 5,45 5,06 4,87 4,75 4,53 4,20 Klæbu 10,10 9,99 9,15 9,02 8,32 7,11 6,53 6,17 5,83 5,06 4,47 3,89 3,37 Malvik 7,45 7,61 7,50 7,32 7,10 6,72 6,10 5,98 5,29 4,71 4,16 3,66 3,18 Selbu 3,39 3,38 3,45 3,38 3,49 3,46 3,45 3,36 3,20 2,86 2,72 2,56 2,53 Tydal 3,39 3,07 2,97 2,78 2,89 2,82 2,74 2,65 2,88 2,56 2,21 2,03 2,18 19

21 Av denne indikatoren kan man lese at man får en aldrende befolkning i hele Trøndelag. Det er en stor endring i alle kommunene, men utgangspunktet varierer også mye. I mange av de små kommunene har man allerede få yrkesaktive som kan forsørge de gamle, mens alderskoeffisienten i Trondheim er estimert til å være høyere i 2040 enn den er i mange trønderske kommuner i dag. Koeffisienten for aldersbæreevne Nord-Trøndelag Historisk statistikk Framskrivinger Namsos 4,51 4,59 4,70 4,77 4,75 4,73 4,39 4,35 3,79 3,41 3,15 2,87 2,70 Meråker 2,84 3,07 3,27 3,36 3,33 3,48 3,56 3,39 3,16 2,89 2,74 2,62 2,53 Stjørdal 5,24 5,44 5,43 5,39 5,17 4,91 4,63 4,58 4,18 3,83 3,55 3,20 2,90 Frosta 3,81 3,85 3,90 3,59 3,49 3,83 3,40 3,33 3,57 3,54 3,30 3,17 3,06 Leksvik 4,46 4,37 4,34 4,11 4,09 3,90 3,55 3,39 2,84 2,64 2,66 2,50 2,48 Levanger 4,88 4,98 5,02 5,06 4,95 4,84 4,55 4,43 3,89 3,45 3,21 2,90 2,78 Verdal 5,04 5,16 5,21 5,40 5,24 4,89 4,56 4,40 3,78 3,44 3,19 3,03 2,79 Verran 2,44 2,60 2,71 3,54 3,72 3,46 3,17 2,98 2,68 2,34 1,95 1,67 1,60 Namdalseid 3,43 3,36 3,34 3,35 3,35 3,26 3,27 3,20 2,68 2,34 2,19 2,11 2,13 Snåase Snåsa 3,42 3,45 3,29 3,19 3,13 3,24 3,11 2,96 2,86 2,72 2,44 2,21 2,30 Lierne 3,19 3,24 3,33 3,32 3,36 3,32 3,02 2,85 2,35 2,02 1,79 1,75 1,63 Raarvihke Røyrvik 4,89 4,40 4,16 3,66 3,49 2,97 2,92 2,70 2,19 2,03 1,81 1,80 1,65 Namsskogan 3,21 3,13 2,77 2,69 2,72 2,69 2,46 2,28 2,31 2,01 1,95 1,78 1,55 Grong 3,28 3,29 3,37 3,37 3,40 3,35 3,40 3,57 3,22 2,91 2,76 2,54 2,46 Høylandet 4,06 4,16 3,89 3,57 3,52 3,39 3,14 3,00 2,55 2,31 2,26 2,29 2,30 Overhalla 4,30 4,38 4,50 4,50 4,48 4,37 4,26 4,30 3,89 3,39 3,15 3,12 3,05 Fosnes 2,99 3,21 3,36 3,07 2,93 3,28 2,90 2,74 2,21 1,99 1,92 1,63 1,57 Flatanger 3,50 3,61 3,53 3,45 3,30 3,39 3,21 3,09 2,98 2,47 2,08 2,00 1,98 Vikna 4,74 4,92 4,88 4,84 4,68 4,54 4,48 4,40 4,07 3,72 3,55 3,25 2,95 Nærøy 3,71 3,83 3,93 3,93 3,78 3,76 3,67 3,61 3,30 3,12 2,86 2,59 2,40 Leka 3,96 3,61 3,17 2,97 2,75 2,52 2,19 1,98 1,75 1,60 1,56 1,48 1,60 Inderøy 4,43 4,67 4,81 4,81 4,68 4,36 4,09 3,93 3,20 2,79 2,55 2,38 2,28 20

22 Betydelige endringer i aldersstrukturen i begge fylker Aldersgruppen år er den som viser størst vekst i begge fylker siden 2000, etterhvert som etterkrigsgenerasjonen har nådd denne alderen. I Sør-Trøndelag har i tillegg aldersgruppen år vokst kraftig. Endringer i regelverket har gjort at flere studenter registrerer flytting til studiebyen, og dette gjør utslag i Trondheim. I Nord-Trøndelag er det flere barn og unge (0-19 år), enn unge voksne (20-39 år). Gruppen år i Nord-Trøndelag har gått ned med over 2500 personer fra til 2000 til 2014, som utgjør en andel på 15 prosent. Alderssammensetning og utvikling, Sør-Trøndelag Vekst Vekst i prosent 0-9 år ,29 % år ,25 % år ,77 % år ,47 % år ,55 % år ,26 % år ,43 % år ,62 % år ,16 % år ,19 % 100 år eller eldre ,82 % Alderssammensetning og utvikling, Nord-Trøndelag Vekst Vekst i prosent 0-9 år ,98 % år ,87 % år ,04 % år ,91 % år ,26 % år ,00 % år ,88 % år ,73 % år ,90 % år ,69 % 100 år eller eldre ,50 % Kilde: SSB Tabell

23 I befolkningsprognosen til SSB (Middelvekst MMMM) for perioden 2014 til 2040 ser man at etterkrigsgenerasjonenen fortsetter å prege utviklingen i alderssammensetningen. Det blir en dobling i antall personer i de tre aldersgruppene over 80 år. Også aldersgruppen 70 til 79 har en stor vekst, 86,5 % i Sør-Trøndelag og 67 % i Nord- Trøndelag i følge prognosen. Antall personer over 70 år vil i følge prognosen vokse fra personer i 2014 til over i Dette mens den totale befolkningen i fylkene i følge prognosen vil vokse med 22,5 % for Sør-Trøndelag og 18,4 % for Nord-Trøndelag. I begge fylker er det betydelig lavere vekst i de yngre aldersgruppene enn veksten i totalbefolkingen, men gruppen år i Nord-Trøndelag skiller seg ut med en forholdsvis stor vekst. Prognose for alderssammensetning Sør-Trøndelag Endring Endring i prosent 0-9 år ,6 % år ,6 % år ,9 % år ,2 % år ,2 % år ,0 % år ,7 % år ,5 % år ,2 % år ,3 % 100 år eller eldre ,3 % Total ,5 % Prognose for alderssammensetning Nord-Trøndelag Endring Endring i prosent 0-9 år ,2 % år ,7 % år ,2 % år ,2 % år ,9 % år ,9 % år ,1 % år ,0 % år ,4 % år ,3 % 100 år eller eldre ,7 % Total ,4 % Kilde: SSB Tabell

24 Kjønnsfordeling: Kvinneunderskudd i mange små kommuner For Trøndelag som helhet, og i de største kommunene, er det tilnærmet kjønnsbalanse. Man ser samtidig at noen av de mindre kommunene har et ganske stort kvinneunderskudd. Snillfjord er kommunen med størst ubalanse, med over 20 % flere menn enn kvinner. Menn Kvinner Prosent menn Prosent kvinner Menn Kvinner Prosent menn Prosent kvinner Trondheim ,5 % 49,5 % Steinkjer ,2 % 49,8 % Hemne ,0 % 50,0 % Namsos ,6 % 50,4 % Snillfjord ,1 % 44,9 % Meråker ,1 % 49,9 % Hitra ,4 % 47,6 % Stjørdal ,0 % 50,0 % Frøya ,6 % 48,4 % Frosta ,1 % 49,9 % Ørland ,3 % 49,7 % Leksvik ,7 % 50,3 % Agdenes ,9 % 49,1 % Levanger ,8 % 50,2 % Rissa ,9 % 48,1 % Verdal ,0 % 49,0 % Bjugn ,1 % 49,9 % Verran ,0 % 48,0 % Åfjord ,0 % 49,0 % Namdalseid ,3 % 48,7 % Roan ,8 % 49,2 % Snåsa ,1 % 48,9 % Osen ,8 % 47,2 % Lierne ,3 % 48,7 % Oppdal ,7 % 50,3 % Røyrvik ,8 % 49,2 % Rennebu ,3 % 48,7 % Namsskogan ,2 % 49,8 % Meldal ,2 % 49,8 % Grong ,6 % 48,4 % Orkdal ,2 % 49,8 % Høylandet ,2 % 49,8 % Røros ,2 % 50,8 % Overhalla ,0 % 49,0 % Holtålen ,4 % 50,6 % Fosnes ,5 % 49,5 % Midtre Gauldal ,2 % 49,8 % Flatanger ,0 % 48,0 % Melhus ,9 % 49,1 % Vikna ,4 % 49,6 % Skaun ,8 % 48,2 % Nærøy ,7 % 48,3 % Klæbu ,0 % 49,0 % Leka ,6 % 51,4 % Malvik ,0 % 49,0 % Inderøy ,9 % 50,1 % Selbu ,7 % 48,3 % Nord-Trøndelag ,3 % 49,7 % Tydal ,7 % 51,3 % Sør-Trøndelag ,6 % 49,4 % Kilde. SSB Tabell 7459 Kvinner og menn i Trøndelag for 2014, Antall og prosent 23

25 Bosetning: 9 kommuner i Trøndelag er uten tettbygd bebyggelse En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. I Trøndelag er det etter en slik definisjon tilsammen 9 kommuner med kun spredtbygd bebyggelse. I mange andre kommuner er det bare et mindretall som bor i tettbygde områder. Bosatte i tettbygde og spredtbygde strøk, 2013 Tettbygd Spredtbygd Tettbygd Spredtbygd Trondheim Steinkjer Hemne Namsos Snillfjord Meråker Hitra Stjørdal Frøya Frosta Ørland Leksvik Agdenes Levanger Rissa Verdal Bjugn Verran Åfjord Namdalseid Roan Snåsa Osen Lierne Oppdal Røyrvik Rennebu Namsskogan Meldal Grong Orkdal Høylandet Røros Overhalla Holtålen Fosnes Midtre Gauldal Flatanger Melhus Vikna Skaun Nærøy Klæbu Leka Malvik Inderøy Selbu Tydal Kilde: SSB tabell

26 Boliger: 70 % av boligmassen i Nord-Trøndelag består av eneboliger, mens 45 % av boligene i Sør-Trøndelag er eneboliger. Her blir tallene preget av Trondheim, som har en annen boligstruktur enn resten av Trøndelag, med en betydelig høyere andel boligblokker og rekkehus. I 2013 ble det bygd boliger i Trøndelag av disse var i Sør- Trøndelag, hvorav i Trondheim. Det er store årlige svingninger i boligbyggingen i Trøndelag. Spesielt er det aktiviteten i Trondheim som svinger kraftig fra år til år. Byggeaktiviteten i Nord-Trøndelag er betydelig mer stabil. Boligbyggingen falt kraftig 2008 i forbindelse med finanskrisen, men har siden tatt seg opp til et høyt nivå. Kilde: SSB tabell og Panda Kilde: SSB tabell

27 Kapitel 2: Skole og utdanning Utdanningsnivået i befolkningen måles i andel med høyere utdanning, dvs. høyskole og universitet. Dette er en vanlig brukt indikator på samfunnets utviklingskapasitet og omstillingsdyktighet. Sør-Trøndelag skårer godt på denne indikatoren, men dette er et område hvor Trondheims relative størrelse i fylket gir kraftige utslag. Fordi Trondheim ligger spesielt høyt med hensyn til utdanningsnivå, og samtidig utgjør så stor andel av befolkningen, kommer hele fylket ut med et godt resultat. Uten Trondheim ligger fylket langt under landsgjennomsnittet, og lavere enn Nord-Trøndelag. De svakeste nivåene finnes i hovedsak på kysten, en viktig forklaringsfaktor finnes i næringslivet, som i større grad kan tilby arbeidsplasser hvor det ikke stilles høye utdanningskrav. I tillegg til det generelle utdanningsnivået har kapitlet tall på Videregående opplæring. For en del kommuner vil årskullene av elever være så små at det her ikke er mulig å presentere tall på grunn av personvernhensyn. 26

28 Utdanningsnivå i befolkningen Tre kommuner i Sør-Trøndelag har større vekst i andel med høyere utdanning enn snittet for landet Når det gjelder utdanningsnivået i befolkningen er det Trondheims spesielt høye nivå som trekker opp snittet for Sør-Trøndelag. I Trondheim har over 40% av innbyggerne over 16 år høyere utdanning. Sør-Trøndelag uten Trondheim har 21,8 % i snitt. For landet er nivået 30,4 %. Utenom Trondheim er det bare Malvik som ligger over landsnittet. For endring over tid i utdanningsnivå ser man en lignende trend. I Sør-Trøndelag har 22 av 25 kommuner hatt en svakere utvikling enn landet, selv om fylkesresultatet ligger over. Personer 16 år og over (prosent) etter høyeste oppnåde utdaningsnivå 2013 Grunnskole Videregående Universitet og høyskole (Kort) Universitet og høyskole (Lang) Høyere utdanning (Lang + Kort) Trondheim 22,3 37,6 26,4 13,7 40,1 Hemne 32,8 51,2 13,7 2,2 15,9 Snillfjord 35 51,4 12,3 1,2 13,5 Hitra 35,1 47,2 14,4 3,3 17,7 Frøya 41,6 41,5 14,3 2,6 16,9 Ørland 32 48,7 16,2 3 19,2 Agdenes 36, ,6 2 15,6 Rissa 30,9 50,6 15,5 3 18,5 Bjugn 36 45,9 15,6 2,6 18,2 Åfjord 34,6 48,9 14,2 2,4 16,6 Roan 41,4 46,3 10,6 1,7 12,3 Osen 40,2 45,2 13,2 1,3 14,5 Oppdal 30,9 47,4 18 3,7 21,7 Rennebu 31,9 51,7 13,9 2,6 16,5 Meldal 31, ,1 16,1 Orkdal 29,5 48,5 18,1 3,8 21,9 Røros 25,5 49,7 20 4,9 24,9 Holtålen 28,5 53,7 15,8 2 17,8 Midtre Gauldal 30,2 53,2 14,4 2,2 16,6 Melhus 28,8 49,1 18 4,2 22,2 Skaun 26, ,8 4,7 25,5 Klæbu 28,6 47,6 18,8 5 23,8 Malvik 24,3 43,6 23,4 8,7 32,1 Selbu 29,1 50,9 16,9 3 19,9 Tydal 32,2 49,2 16,2 2,5 18,7 Sør-Trøndelag 25,5 41,9 22,8 9,8 32,6 Kilde: SSB Tabell

29 Høylandet og Snåsa har hatt høyest økning i andel med høyere utdanning i Nord-Trøndelag 24,1 % av befolkningen i Nord-Trøndelag i 2013 har høyskole eller universitetsutdanning. Dette er en økning på 7 prosentpoeng fra år I samme periode har andelen med høyere utdanning i landet økt med 8,4 prosentpoeng til 30,4 %. Levanger er den kommunen i Nord-Trøndelag med størst andel med høyere utdanning, 32,1 %. Utdanningsnivået er jevnere fordelt i Nord-Trøndelag enn i Sør-Trøndelag. I 12 av kommunene har over 20 % av befolkingen høyere utdanning, men dette bare gjelder 8 kommuner i Sør-Trøndelag. Personer 16 år og over (prosent) etter høyeste oppnåde utdaningsnivå 2013 Universitet Grunnskole Videregående Universitet og høyskole (Kort) og høyskole (Lang) Høyere utdanning (Lang+ Kort) Steinkjer 27,8 47,1 20,2 4,9 25,1 Namsos 29,4 43,7 22,3 4,6 26,9 Meråker 33,6 48,6 15,7 2 17,7 Stjørdal 27,4 47,2 20,3 5,1 25,4 Frosta 32, ,9 2,9 17,8 Leksvik 33,9 46,5 16,6 3 19,6 Levanger 23,9 44,1 25,7 6,4 32,1 Verdal 30,9 48,5 17,7 2,9 20,6 Verran 37,5 48,4 12,7 1,4 14,1 Namdalseid 32,3 50,2 15,4 2,1 17,5 Snåsa 27, ,6 4,5 24,1 Lierne 27,6 53,3 17,2 2 19,2 Røyrvik 36 43,8 17,5 2,7 20,2 Namsskogan 40,6 45,2 13,1 1,1 14,2 Grong 29,9 48,6 18,4 3 21,4 Høylandet ,4 3,6 25 Overhalla 27,7 48,7 20,5 3,1 23,6 Fosnes 30,4 51,8 16,1 1,7 17,8 Flatanger 33,2 46,2 17,2 3,4 20,6 Vikna 38,8 44,1 15 2,1 17,1 Nærøy 37,3 46,5 13,8 2,4 16,2 Leka 36,8 48,6 12,4 2,1 14,5 Inderøy 24,8 48,5 22,3 4,4 26,7 Nord-Trøndelag 29,1 46,8 19,9 4,2 24,1 Norge 27,9 41,7 22,4 8 30,4 Kilde: SSB Tabell

30 Trondheim, Malvik og Levanger har høyest andel høyt utdannede i Trøndelag Kartet viser den geografiske spredningen av høyere utdanning i Trøndelag. I Sør-Trøndelag ser man at Oppdal og Røros også har en relativ stor andel med høyere utdanning. For Røros kan dette forklares med sykehuset som har mange ansatte med høy utdanning Effekten av å ha sykehus ser man også i Namsos og Levanger i Nord-Trøndelag. Utdanningsnivået måles etter høyeste oppnådde utdanningsnivå. Prosentandel beregnes av befolkningen i alderen 16 år og over. 29

31 Flere med høyere utdanning i begge fylkene Av figuren ser man at det er en større andel som har universitetsutdannelse i 2013 enn i I Sør-Trøndelag har andelen med lang universitetsutdanning blitt tredoblet. I Nord-Trøndelag er andelen med universitetsutdannelse lavere, men det har også her vært en substansiell økning i andelen med utdanning utover videregående og grunnskolenivå (Høyere utdanning Kort er definert som 1-4 års universitets eller høyskoleutdanning, lang er definert som 5 år og oppover). 30

32 Videregående: Stabile elevtall i videregående opplæring de siste fire årene Siden 2007 har det vært stabile elevtall i videregående opplæring. Den største endringen er at det er for 2013 er flere lærlinger og lærekandidater enn tidligere for begge fylkene. I Sør-Trøndelag har antall lærlinger økt med nesten 17 %, mens økningen er 13,5 % i Nord-Trøndelag. Det er en litt høyere andel som velger allmennfag i Sør-Trøndelag enn i Nord- Trøndelag, henholdsvis 46% og 41 % i Kilde. SSB Tabell 9378 Elever i videregående opplæring i Trøndelag fordelt på studieretning Endring Endring (prosent) Sør-Trøndelag Elever på Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende ,40 % Elever på Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram ,76 % Lærlinger og lærekandidater ,96 % Nord-Trøndelag Elever på Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende ,18 % Elever på Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram ,45 % Lærlinger og lærekandidater ,55 % 31

33 Over 90 % av de som gikk opp til fageller svenneprøve i Trøndelag i 2013 fikk bestått. Det har vært en nedgang i andelen som besto fag- og svenneprøve fra 94,6 % og 95,5 % for henholdsvis Sør- og Nord-Trøndelag i 2001 til 90,7 % og 91,6 % i I 2013 hadde 9 % av lærlingene fra videregående skoler i Sør-Trøndelag lærlingeplass utenfor bostedsfylket, mens 16,3 % av lærlingene fra videregående skoler i Nord-Trøndelag hadde lærlingeplass utenfor bostedsfylket. I Sør-Trøndelag hadde 72,2 % av søkerne til lærlingeplass i 2013 blitt lærlinger innen Dette er en økning fra 56,2 % i I Nord- Trøndelag hadde 62,7 prosent av søkerne til lærlingeplass 2013 blitt lærlinger innen Dette er en nedgang fra 67,1 % i Lærlinger og larlingeplasser Sør-Trøndelag fylkeskommune Andel lærlinger som har læreplass utenfor bostedfylke 10,7 11, ,9 12,7 12,5 12,4 10,3 10,8 11,3 9,6 9,2 9,3 9 Andel av søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger per 1.10 : : : : 56,2 46,1 50,4 81,2 70,3 64,7 68,7 74,9 73,5 72,2 Andel beståtte fag- og svenneprøver : 94,6 93,2 94,2 94,7 94,3 95,1 94,9 92,7 92,8 91,7 90,6 90,2 90,7 Nord-Trøndelag fylkeskommune Andel lærlinger som har læreplass utenfor bostedfylke : 18, ,7 18,2 17,2 17,4 16,6 16,1 17,8 17,9 17,1 17,7 16,3 Andel av søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger per 1.10 : : : : 67,1 53,5 58,6 74,6 71,6 65,9 68,4 67,4 62,7 62,7 Andel beståtte fag- og svenneprøver : 95,5 93,2 92,9 93,6 92,8 93,2 94,6 95,7 91,5 93,7 92, ,6 Kilde: SSB/KOSTRA Tabell

34 Lavere frafall fra videregående i Trøndelag enn snittet for landet. Begge Trøndelagsfylkene har hatt en lavere frafallsgrad enn landet for de seks siste kullene som har gått ut av videregående. Mens frafallsgraden for landet har holdt seg stabilt på rundt 25 % har den imidlertid økt fra 20,7 % for 2005/07-kullet til 22,6 % for 2010/12-kullet i Sør-Trøndelag. For Nord- Trøndelag har økningen i samme periode vært fra 21,3 % til 24,8 %. Det er store variasjoner mellom kommunene med hensyn til andel ungdommer som faller ut av videregående opplæring. Høyest ligger Røyrvik med over 38 % frafall for 2010/12 kullet, og lavest ligger Lierne og Røros, som har frafall på hhv. 14,1 % og 15,1 % for det samme kullet. Det er mange mulige grunner til frafall. I kommuner som Hitra og Frøya kan en del av frafallet forklares med at det er tilgang på arbeidsplasser også for ufaglærte. For flere småkommuner kan ikke tall på frafall fra videregående rapporteres grunnet personvernhensyn. Frafall i videregående skole andel (prosent) etter elevens bostedskommune. Avgangskull 2007 til Trondheim 20,3 21,2 21,3 21,8 22,2 22,8 Steinkjer 21,6 21, ,9 27,3 24,9 Hemne 23, ,2 22,6 25,6 27,1 Namsos ,5 28,3 25,5 24,6 Snillfjord : : : : : : Meråker 27,9 30,6 30,3 29,9 27,3 32,3 Hitra 30,8 36,9 33,9 31,4 26,1 26,9 Stjørdal 19,8 20,8 23,8 25,5 25,2 22,7 Frøya 27,8 26,7 22,9 22,9 24,6 28,9 Frosta 20,1 20,8 22,7 25, ,2 Ørland 29,6 29,2 28,9 27,4 28,5 28,1 Leksvik 12,9 21,2 22,7 30,6 27,4 28,5 Agdenes 18,1 12,5 16,6 14,1 23,2 16,5 Levanger 18,9 19,9 20,6 21, ,3 Rissa 18, ,4 21,1 23,3 17,9 Verdal 21, ,5 27,7 29,1 26,3 Bjugn 28,1 33,2 30,5 28,7 21,7 24,3 Verran 6,4 7,7 13,7 18,4 26,2 22,1 Åfjord 22 24,4 20,1 18,5 16,1 17,4 Namdalseid 17,8 21,4 23,9 28,1 28,6 30,7 Roan 27,3 19,9 24,3 19,3 22,2 : Snåsa 10,4 12,6 17,3 18, ,1 Osen : : : : : : Lierne 14,5 14,7 19,3 19,6 21,5 14,1 Oppdal 25,3 20,7 18,9 19,3 20,5 20,3 Røyrvik 23,7 22,4 29,4 28,6 40,5 38,1 Rennebu 7, ,2 20,1 Namsskogan : : : : : : Meldal 25 23,1 18,9 18,2 20,7 28,2 Grong 22,4 19,4 25,6 21,3 27,8 30,8 Orkdal 16 19,5 22,1 24,7 24,3 24,9 Høylandet 22 17,9 17,4 17,6 17,3 22,5 Røros 20,9 20,1 17,2 14,6 13,6 15,1 Overhalla 23,5 23,9 30,2 28,5 23,9 18,9 Holtålen : : : : : : Fosnes 30 17,8 19,6 : 26,6 21,4 Midtre Gauldal 17,1 15,6 15,7 18,4 17,8 19,2 Flatanger 21,6 26,9 33,9 25,3 19,1 15,2 Melhus 20,8 21,3 20,5 21,1 21,2 20,5 Vikna 33,3 33,2 32,9 34,7 34,9 33,7 Skaun 17,9 20,9 23,9 23,2 24,4 22 Nærøy 23,7 23,8 24,9 27,6 30,9 33,3 Klæbu 26,1 26,6 27,2 24,3 24,7 27,6 Leka : : : : : : Malvik 18 16,3 18,6 21,2 24,5 23,7 Inderøy 18,6 17,3 16,3 17, ,3 Selbu 11,3 11,4 15,1 14,3 14,4 18,8 Nord-Trøndelag 21, ,9 24,8 Tydal : : : : : : Hele landet 25 25,4 25,8 25,8 25,4 25 Sør-Trøndelag 20,7 21,4 21,5 21,8 22,1 22,6 Kilde: FHI 33

35 34

36 Høyere frafall på yrkesfaglig studieretning Som i resten av landet er det også i Trøndelag høyest frafall på yrkesfaglige studieretninger. Mens det gjennomsnittlige frafallet for allmennfag er på litt over ti prosent, så er frafallet for yrkesfag på rundt 40 prosent. De som ikke har gjennomført utdanningsløpet etter fem år, kan fortsatt fullføre det senere. Dette må ses i sammenheng med at mange som ikke fullfører videregående vil finne det vanskelig å etablere seg på arbeidsmarkedet og dermed har et insentiv til å forbedre sine kvalifikasjoner. Undersøkelser av statistikk om graden av gjennomføring etter 10 år viser at denne historisk har gått opp med cirka ti prosentpoeng.(http://www.svt.ntnu.no/iso/l ars.borge/frafall.pdf) Sør-Trøndelag Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende Fullført videregående Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram Fullført videregående Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Nord-Trøndelag Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende Fullført videregående Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram Fullført videregående Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Kilde. SSB Tabell Fordeling av elever som har eller ikke har fullført videregående etter fem år 35

37 36

38 Utdanningsnivå og sysselsetting Lavere arbeidsledighet blant de med universitets- og høyskoleutdanning Utdanning- og sysselsettingstallene viser blant annet hvordan sysselsetting og arbeidsledighet er fordelt på utdanningsnivå. Man ser at det er en sammenheng mellom utdanning og minsket sjanse for arbeidsledighet. Selv om gruppen med kun grunnskole i antall er en tredjedel av antallet med videregående opplæring, så har den omtrent like mange arbeidsledige i absolutte tall. Det er også en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og antall personer som er uføretrygdede. Diagrammet viser fordelingen på sysselsatte og arbeidsledige i de forskjellige utdanningsgruppene. Gruppen Andre omfatter i all hovedsak uføretrygdede. Personer 15 år og over etter utdanningsnivå og sysselsettingsstatus i 2013 Sysselsatte Arbeidsledige Pensjonister I utdanning Andre Sør-Trøndelag Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Nord-Trøndelag Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Kilde. SSB Tabell

39 Kapitel 3: Arbeids- og Næringsliv Aktiviteten i arbeids- og næringslivet kan måles på flere måter. Ofte fokuseres det på hvor mange som er sysselsatt og hvor mye de produserer. De beste og mest oppdaterte tallene gjelder sysselsetting. Her er det tilgjengelig tall for hvert år og for hver kommune, både hvor folk arbeider og hvor de bor, og disse tidsseriene går langt tilbake i tid. Sysselsettingstallene er også fordelt på næringer, etter en inndeling i 88 ulike kategorier som kan aggregeres etter behov. Framvekst av nye næringer og andre endringer i næringslivet medfører imidlertid jevnlige endringer i næringsinndelingene, noe som kompliserer sammenligninger over tid. Med den næringsinndelingen som brukes pr dags dato (NACE 2007) er det tilgjengelig sammenlignbare tall tilbake til For tidsserier som går lengere tilbake i tid må det gjøres et arbeid for å sikre at tallene er sammenlignbare. Det er også flere måter å gå frem for å beskrive hva og hvor mye som blir produsert. For enkelte næringer har man produksjonstall, men for store deler av økonomien er slike tall ikke tilgjengelig. Et mål som da brukes er bruttoproduktet, som måler verdiskapingen som skjer i en næring. På nasjonalt nivå blir BNP estimert hvert kvartal, endelige tall tar imidlertid lengere tid å produsere. Fylkesfordeling av disse tallene er til enhver tid 3 år gamle. Tolkningen av disse tallene kompliseres ved at verdiskapingen i én næring, ofte er avhengig av aktiviteten i andre næringer. Arbeidsledighet og sysselsetningsgrad brukes også som indikatorer på situasjonen i arbeids- og næringsliv. Her vil faktorer som alderssammensetting, ungdom i utdanning osv. påvirke tallene. Ingen av de benyttede indikatorene gir et fullstendig bilde av tilstanden i arbeids- og næringslivet i Trøndelag, men hver for seg og samlet kan de gi et innblikk i en noe av det som rører seg i den trønderske økonomien. 38

40 Sysselsetting: Malvik og Trondheim topper sysselsettingsveksten i Sør-Trøndelag I 2013 var det sysselsatte i Sør- Trøndelag. De fleste av disse arbeider i Trondheim som har arbeidsplasser. Det er deretter er stort sprang ned til Orkdal som har arbeidsplasser. Snillfjord med 382 sysselsatte er kommunen med færrest arbeidsplasser i Sør-Trøndelag. Sør-Trøndelag har hatt en sysselsettingsvekst på 22,6 % i perioden Totalt ble det skapt nye arbeidsplasser i fylket mellom 2000 og av disse arbeidsplassene ble skapt i Trondheim som hadde en vekst på 28,3 % over perioden. Målt i prosent hadde Malvik den høyeste veksten i sysselsetningen med en vekst på 44,7 % eller arbeidsplasser. Over 200 av disse arbeidsplassene kommer grunnet etableringen av slakterivirksomhet fra Nortura. Den øvrige veksten har i stor grad kommet som et resultat av økt befolkning og smitteeffekter fra Trondheim og Stjørdal. Holtålen har hatt størst nedgang, både i antall og prosent, 180 arbeidsplasser tilsvarende -22,0 %. En tredjedel av denne nedgangen kommer fra industrien. Jordbruk, varehandel og helsetjenester har også nedgang Endring Endring prosent Trondheim ,3 % Hemne ,9 % Snillfjord ,9 % Hitra ,4 % Frøya ,8 % Ørland ,7 % Agdenes ,7 % Rissa ,8 % Bjugn ,7 % Åfjord ,2 % Roan ,6 % Osen ,0 % Oppdal ,2 % Rennebu ,4 % Meldal ,9 % Orkdal ,8 % Røros ,8 % Holtålen ,0 % Midtre Gauldal ,0 % Melhus ,5 % Skaun ,3 % Klæbu ,0 % Malvik ,7 % Selbu ,3 % Tydal ,3 % Sør-Trøndelag ,6 % Kilde: SSB Tabell og

41 Stjørdal og Verdal har høyest vekst i arbeidsplasser i Nord-Trøndelag I 2013 var det sysselsatte Nord- Trøndelag. Flest arbeider i Stjørdal som har arbeidsplasser. Deretter følger Steinkjer med og Levanger med Røyrvik med 211 sysselsatte er kommunen med færrest arbeidsplasser i fylket. Nord-Trøndelag har hatt en sysselsettingsvekst på 13,8 % i perioden Hele landet hadde en sysselsettingsvekst på 15,8 % i samme periode. Trøndelagsfylkene samlet hadde en vekst på 20,0 %. Totalt ble det skapt nye arbeidsplasser i fylket mellom 2000 og av disse arbeidsplasser ble skapt i Stjørdal som hadde en vekst på 35,2 % over perioden. Stjørdal hadde høyest vekst i fylket målt i både prosent og i antall arbeidsplasser. Veksten i Stjørdal må sees i sammenheng med den sterke vekten i Trondheim og Malvik Meråker hadde den største prosentvise nedgangen i arbeidsplasser med 18,9 %. Dette utgjør en nedgang på 215 arbeidsplasser som også er den største nedgangen målt i antall sysselsatte. Rundt 60 av disse arbeidsplassene forsvant i 2006 i forbindelse med nedleggelsen av Elkem Meråker og ringvirkningene av dette er en del av forklaringene på sysselsettingsnedgangen i kommunen. Dette ble imidlertid noe motvirket av en midlertidig økning i offentlig sektor i 2007 og Endring Endring prosent Steinkjer ,2 % Namsos ,5 % Meråker ,9 % Stjørdal ,2 % Frosta ,5 % Leksvik ,3 % Levanger ,1 % Verdal ,5 % Mosvik (-2011) Verran ,7 % Namdalseid ,8 % Inderøy (-2011) Snåase Snåsa ,6 % Lierne ,1 % Raarvihke Røyrvik ,4 % Namsskogan ,5 % Grong ,5 % Høylandet ,6 % Overhalla ,5 % Fosnes ,4 % Flatanger ,4 % Vikna ,7 % Nærøy ,1 % Leka ,8 % Inderøy ,3 % Nord-Trøndelag ,8 % Kilde: SSB Tabell og

42 41

43 7 kommuner i Trøndelag har et overskudd på arbeidsplasser og 39 har et underskudd: En arbeidsplassdekningsindeks på 100 betyr at arbeidsmarked er i balanse med like mange sysselsatte som bor i fylket som det er arbeidsplasser i fylket. I 2013 var dette tallet 101 for Sør-Trøndelag, som betyr at det var flere arbeidsplasser enn sysselsatte bosatt i fylket. Nord-Trøndelag hadde et underskudd på arbeidsplasser på som gir en dekningsindeks på 94. Trondheim har et totalt arbeidsplassoverskudd på og en dekningsindeks på 116. Vikna, Røros og Namsos har også et klart overskudd av arbeidsplasser, og er dermed også innpendlingskommuner. Skaun, Klæbu og Malvik er de kommunene med det mest utpregende underskuddet på arbeidsplasser. Disse er alle «pendlerkommuner» rundt Trondheim. Skaun hadde en arbeidsplassdekningsindeks på 38 i 2012, mens indeksen var på 39 for Klæbu og 49 for Malvik. Arbeidsplassdekning 2013 Sysselsatte personer etter Sysselsatte personer etter Arbeidsplass-Arbeidsplasdekning Sysselsatte personer Sysselsatte personer etter Arbeidsplass- Arbeidsplass bosted arbeidssted overskudd etter bosted arbeidssted dekning overskudd Trondheim Steinkjer Hemne Namsos Snillfjord Meråker Hitra Stjørdal Frøya Frosta Ørland Leksvik Agdenes Levanger Rissa Verdal Bjugn Verran Åfjord Namdalseid Roan Snåase Snåsa Osen Lierne Oppdal Raarvihke Røyrvik Rennebu Namsskogan Meldal Grong Orkdal Høylandet Røros Overhalla Holtålen Fosnes Midtre Gauldal Flatanger Melhus Vikna Skaun Nærøy Klæbu Leka Malvik Inderøy Selbu Nord-Trøndelag Tydal Sør-Trøndelag Kilde SSB Tabell

44 En av fem trøndere jobber innen helse og sosialtjenester Helse- og sosialtjenester er den største næringen målt etter sysselsetning i begge trøndelagsfylkene arbeider i denne næringen i Sør-Trøndelag, mens næringen sysselsetter i Nord-Trøndelag i Næringen utgjør henholdsvis 19,8 % og 22,8 % av total sysselsetning for Sør- og Nord- Trøndelag. Andre store næringer er varehandel som sysselsetter personer i Sør-Trøndelag (12,6 %) og i Nord-Trøndelag (12,6 %). Undervisning som sysselsetter i Sør- Trøndelag (10,6 %) og (9,1 %) i Nord- Trøndelag. Videre har vi bygg og anleggsvirksomhet der det jobber i Sør-Trøndelag (8,3 %) og i Nord- Trøndelag (8,3 %) Den næringen med størst prosentvis økning i sysselsetning for begge fylkene er Olje og gass med 70,7 % vekst i Nord-Trøndelag og 42,6 % vekst i Sør-Trøndelag mellom 2008 og Totalt for Trøndelag har denne næringen vokst med 645 sysselsatte. Målt i antall sysselsatte er det helse- og sosialtjenester som har hatt størst vekst med en økning på og for henholdsvis Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. 43

45 I begge fylkene er det tre næringer som har nedgang i sysselsetningen i perioden , dette er jordbruk og skogbruk, industri, og finansiering og forsikring. I tillegg har varehandel hatt en nedgang i Sør-Trøndelag. Den største nedgangen er innen jordbruk og skogbruk, med tilsammen 2172 færre sysselsatte for begge fylkene. Innen Industri var det en nedgang på over arbeidsplasser fra 2008 til 2010, deretter har det vært en økning på 576 fram til Veksten i denne perioden har skjedd i Sør- Trøndelag, mens det har vært en liten nedgang i Nord-Trøndelag. Olje/gass, Bergverk og Jordbruk/skogbruk er de næringskategoriene hvor det er flere sysselsatte i Nord-Trøndelag enn i Sør- Trøndelag. Mens jordbruket i 2013 utgjorde 2,2 % av den totale sysselsetningen i Sør- Trøndelag, utgjorde næringskategorien 6,2 % av sysselsetningen i Nord-Trøndelag. Sysselsatte personer etter næring : Andel av Sysselsetting 2013 Endring Endring prosent Sør-Trøndelag Jordbruk og skogbruk ,2 % ,1 % Fiske, fangst og akvakultur ,7 % ,8 % Olje og gass ,1 % ,6 % Bergverk ,5 % 19 11,1 % Industri ,9 % ,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,0 % 110 7,3 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,3 % ,2 % Varehandel ,6 % ,2 % Transport og lagring ,6 % 76 1,0 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,6 % 339 6,1 % Informasjon og kommunikasjon ,2 % 315 6,5 % Finansiering og forsikring ,9 % ,1 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,1 % ,4 % Forretningsmessig tjenesteyting ,5 % 533 6,4 % Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring ,5 % ,0 % Undervisning ,6 % ,0 % Helse- og sosialtjenester ,8 % ,3 % Personlig tjenesteyting ,5 % ,4 % Uoppgitt ,4 % ,3 % Total ,0 % ,0 % Nord-Trøndelag Jordbruk og skogbruk ,2 % ,3 % Fiske, fangst og akvakultur ,0 % 94 18,0 % Olje og gass ,6 % ,7 % Bergverk ,3 % 40 24,1 % Industri ,3 % ,4 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,5 % 13 1,4 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,3 % ,9 % Varehandel ,6 % 106 1,4 % Transport og lagring ,7 % 16 0,4 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,8 % 113 6,8 % Informasjon og kommunikasjon ,2 % 40 5,7 % Finansiering og forsikring ,7 % ,3 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,6 % ,9 % Forretningsmessig tjenesteyting ,1 % 149 6,1 % Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring ,0 % ,4 % Undervisning ,1 % 345 6,4 % Helse- og sosialtjenester ,8 % ,1 % Personlig tjenesteyting ,7 % ,7 % Uoppgitt ,5 % 64 25,2 % Total ,0 % ,2 % Kilde: SSB Tabell

46 Privat sektor er størst, men offentlig sektor vokser raskere enn privat Privat sektor står for den største andelen av sysselsettingen i begge trøndelagsfylkene, med 66,3 % i Sør-Trøndelag og 65,0 % i Nord- Trøndelag i Dette er en nedgang fra 2008 da privat sektor sto for 67,9 % av sysselsetningen i Sør-Trøndelag og 67,4 % i Nord-Trøndelag. Sysselsettingen i offentlig sektor vokser imidlertid raskere enn i privat sektor i begge fylkene, størst vekst er det i statlig forvaltning. Mens privat sysselsetting i Trøndelag økte med 1,6 % i perioden vokste kommunal og fylkeskommunal forvaltning begge med 8,6 %. Statlig forvaltning økte med 13,8 %. I Sør-Trøndelag har privat sektor vokst med ansatte i perioden til sysselsatte, en vekst på 2,4 %. Veksten i statlig forvaltning er på arbeidsplasser (14,3 %). Kommunal forvaltning har hatt en økning på sysselsatte (7,5 %). Veksten i fylkeskommunal forvaltning er på 246 arbeidsplasser (9,0 %). I Nord-Trøndelag har privat sektor hatt en reduksjon på 201 sysselsatte i perioden til sysselsatte en endring på -0,5 %. Veksten i statlig forvaltning er på 621 arbeidsplasser (11,7 %). Kommunal forvaltning har hatt en økning på sysselsatte (10,9 %). Veksten i fylkeskommunal forvaltning er på 136 arbeidsplasser (9,0 %). Sysselsatte per 4. kvartal etter sektor Andel av Endring Endring sysselsetnin (prosent) Sør-Trøndelag Statlig forvaltning ,6 % ,3 % Fylkeskommunal forvaltning ,8 % 246 9,0 % Kommunal forvaltning ,3 % ,5 % Privat sektor og offentlige foretak ,3 % ,4 % Alle sektorer ,0 % ,0 % Nord-Trøndelag Statlig forvaltning ,4 % ,7 % Fylkeskommunal forvaltning ,9 % 136 8,0 % Kommunal forvaltning ,6 % ,9 % Privat sektor og offentlige foretak ,0 % ,5 % Alle sektorer ,0 % ,2 % Trøndelag Statlig forvaltning ,2 % ,8 % Fylkeskommunal forvaltning ,1 % 382 8,6 % Kommunal forvaltning ,8 % ,6 % Privat sektor og offentlige foretak ,9 % ,6 % Alle sektorer ,0 % ,5 % Kilde: SSB Tabell

47 Jordbruk Skogbruk Fiske, fangst og akvakultur Olje og gass Bergverksdrift Industri total -Næringsmidel industri -Metall og mineral Industri -Annen industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggs Varehandel Transport Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Total Sysselsatte personer etter arbeidssted detaljert Sør-Trøndelag 4. kvartal 2013 Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag

48 Jordbruk Skogbruk Fiske, fangst og akvakultur Olje og gass Bergverksdrift Industri total -Næringsmidel industri -Metall og mineral Industri -Annen industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggs Varehandel Transport Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Total Sysselsatte personer etter arbeidssted detaljert Nord-Trøndelag 4. kvartal 2013 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåase Lierne Raarvihke Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Nord-Trøndelag

49 Arbeidsmarked: Trøndelag har lavere arbeidsledighet enn landssnittet Begge Trøndelagsfylkene har gått fra å ha en høyere arbeidsledighet enn landssnittet i 2000, til å ligge under snittet for landet i I Sør- Trøndelag har ledigheten gått fra 3,2 % til 2,2 %, mens den i Nord-Trøndelag har gått fra 3,7 % til 2,4 %. For landet har arbeidsledigheten vært veldig stabil og har kun gått fra 2,7 % i 2000 til 2,6 % i Det er her brukt siste tilgjengelige årstall. Sesongjusterte månedstall for oktober 2014 viser en arbeidsledighet på 2,4 % i Sør- Trøndelag, 2,5 % i Nord-Trøndelag og 3,7 % for landet. Røyrvik som i 2000 hadde den høyeste arbeidsledigheten i Trøndelag med 6,7 % har i 2013 den laveste ledighetsgraden med 0,8 %. En lignende utvikling har man sett for Verdal som har gått fra 6,6 % i 2000 til 2,8 % i Roan har hatt den største økningen i arbeidsledigheten fra 2,1 % til 4,2 %. Roan er også den kommunen som har høyest arbeidsledighet i 2013, etterfulgt av Verran på 4,0 %. Arbeidsledighet defineres som personer som er uten arbeid og som aktivt søker etter arbeid. En nedgang i arbeidsledigheten kan dermed være et resultat av at flere finner arbeid, men det kan også være et resultat av at personer gir opp å lete etter jobb. Registrerte arbeidsledige år årsgjennomsnitt (prosent) Endring (Prosentpoeng ) Endring (Prosentpoeng) Trondheim 3,5 2,3-1,2 Steinkjer 4,1 2,7-1,4 Hemne 3,7 1,9-1,8 Namsos 3,5 2,3-1,2 Snillfjord 1,8 1,7-0,1 Meråker 3,8 3,2-0,6 Hitra 3,6 3-0,6 Stjørdal 2,7 2,3-0,4 Frøya 3,2 2,1-1,1 Frosta 3,8 2,8-1 Ørland 3,2 2,7-0,5 Leksvik 2,6 1,7-0,9 Agdenes 1,8 1,4-0,4 Levanger 3,4 2,3-1,1 Rissa 2,6 2,5-0,1 Verdal 6,6 2,8-3,8 Bjugn 4,3 2,4-1,9 Mosvik (-2011) 3 Åfjord 2,6 1,7-0,9 Verran Roan 2,1 4,2 2,1 Namdalseid 3,7 2-1,7 Osen 2,4 1,4-1 Inderøy (-2011) 3,8 Oppdal 2,2 2,3 0,1 Snåase Snåsa 2,7 1,6-1,1 Rennebu 1,4 1,5 0,1 Lierne 3,7 1,6-2,1 Meldal 3,5 2,3-1,2 Raarvihke Røyrvik 6,7 0,8-5,9 Orkdal 2,9 2,2-0,7 Namsskogan 4,6 2,1-2,5 Røros 1,4 1,7 0,3 Grong 2,5 2,2-0,3 Holtålen 1,4 2,2 0,8 Høylandet 1,9 1,3-0,6 Midtre Gauldal 1,8 2,3 0,5 Overhalla 3,1 1,7-1,4 Melhus 2,9 2,1-0,8 Fosnes 3,1 2,2-0,9 Skaun 3,3 2,1-1,2 Flatanger 4,3 2,9-1,4 Klæbu 2,4 2-0,4 Vikna 2,9 2,9 0 Malvik 2,8 2,3-0,5 Nærøy 3,1 2,4-0,7 Selbu 1,8 2,2 0,4 Leka 3,8 1,4-2,4 Tydal 2,2 1,7-0,5 Inderøy 1,5. Sør-Trøndelag 3,2 2,2-1 Nord-Trøndelag 3,7 2,4-1,3 Norge 2,7 2,6-0,1 Norge 2,7 2,6-0,1 Kilde: SSB Tabell

50 Sør-Trøndelag har litt høyere andel sysselsatte enn snittet for landet, mens Nord-Trøndelag har litt lavere Sør-Trøndelag hadde i 2013 en sysselsettingsgrad på 69,5 %, mot 68,6 % for landet. Nord- Trøndelags sysselsettingsgrad var på 67,8 %, og lå dermed noe under snittet for landet. Høylandet og Tydal har de høyeste sysselsettingsratene med henholdsvis 76,9 % og 75,1 % i For Tydal er dette en økning fra 68,8 % i 2005, den største blant kommunene i Trøndelag. I den andre enden av skalaen finner vi Verran med 57,8 % og Meråker med 59,8 % i Meråker har gått fra 65,6 % i 2005, den største nedgangen i sysselsettingsraten blant kommunene i Trøndelag. Innlandskommunene har stort sett høy sysselsetningsgrad, unntakene er Meråker og Meldal, som begge har vært rammet av større bedriftsnedleggelser. Til tross for at nedleggelsene skjedde for flere år siden, har begge forsatt lav sysselsetningsgrad. Sysselsettingsgraden måler hvor stor andel av befolkningen (arbeidsstyrken) som er i arbeid. Aldersggruppen som inngår er år. Sysselsettingsgraden kan derfor oppfattes som lav, siden de yngste ennå vil være under utdanning, og de eldste har gått ut i pensjon. Sysselsatte i prosent av befolkningen år pr 4 kvartal (prosent) Endring (prosentpoeng) Endring (prosentpoeng) Trondheim 68,8 69,5 0,7 Steinkjer 65,9 66,3 0,4 Hemne 65,6 67 1,4 Namsos 69,1 68,2-0,9 Snillfjord 71,2 71,1-0,1 Meråker 65,6 59,8-5,8 Hitra 65,8 66,6 0,8 Stjørdal 69,6 68,8-0,8 Frøya 67,8 70,2 2,4 Frosta 65,3 66,2 0,9 Ørland 66,2 67,9 1,7 Leksvik 67,7 66,7-1 Agdenes 68,5 69,5 1 Levanger 66,6 68,9 2,3 Rissa 67,4 66,7-0,7 Verdal 66 65,8-0,2 Bjugn 62,9 63,8 0,9 Mosvik (-2011) 70,2 Åfjord 66,9 70,2 3,3 Verran 56,2 57,8 1,6 Roan Namdalseid 66 70,2 4,2 Osen Inderøy (-2011) 68,1 Oppdal 71,6 69,4-2,2 Snåsa 70,7 71,9 1,2 Rennebu 70,9 70,6-0,3 Lierne Meldal 66,8 64,9-1,9 Røyrvik 71,8 71,6-0,2 Orkdal 68,6 68,3-0,3 Namsskogan 66,8 67,3 0,5 Røros 74,3 71,8-2,5 Grong 69,6 66,2-3,4 Holtålen 70,7 66,8-3,9 Høylandet 71,9 76,9 5 Midtre Gauldal 73,9 72,6-1,3 Overhalla 72,8 72,5-0,3 Melhus 70,5 71 0,5 Fosnes 66 63,5-2,5 Skaun 69,9 72,4 2,5 Flatanger 66,3 70,5 4,2 Klæbu 72,5 70,7-1,8 Vikna 70,4 72,3 1,9 Malvik 70,3 69,8-0,5 Nærøy 64,5 67,4 2,9 Selbu 72,3 72,7 0,4 Leka 63,9 67,9 4 Tydal 68,8 75,1 6,3 Inderøy 68,2 Sør-Trøndelag 69 69,5 0,5 Nord-Trøndelag 67,5 67,8 0,3 Norge 68,5 68,6 0,1 Norge 68,5 68,6 0,1 Kilde: SSB Tabell

51 50

52 Høyest arbeidsledighet blant unge, men arbeidsledigheten blant unge har gått ned i Trøndelag Den yngste aldersgruppen har en høyere andel arbeidsledige enn snittet for befolkningen i de fleste kommuner, noe som har sammenheng med at gruppen ikke er stabilt etablert i arbeidslivet. Det dreier seg dessuten om et mindre utvalg av befolkningen, og enkeltindivider kan dermed gjøre store prosentutslag i de minste kommunene. Begge trøndelagsfylkene har hatt en nedgang i arbeidsledigheten blant unge (15-29 år) i perioden Ned fra 4,4 % til 3,1 % for Sør-Trøndelag og ned fra 5,5 % til 4,1 % for Nord-Trøndelag. Utviklingen for landet har vært flatt med en endring fra 3,5 % til 3,6 %. Meråker og Grong er de kommunene med høyest arbeidsledighet blant unge i desember 2013 med henholdsvis 7,2 % og 6,4 %. Lavest ledighet blant unge finner vi i Røyrvik (0 %) og Leksvik (1,2 %). Registrert helt arbeidsledige år (desember) 2000 Endring (Prosentpoeng) 2000 Endring (Prosentpoeng) Trondheim 4,8 3-1,8 Steinkjer 5,4 4,8-0,6 Hemne 5,3 3,7-1,6 Namsos 5,8 3,9-1,9 Snillfjord 0,8 1,9 1,1 Meråker 6,8 7,2 0,4 Hitra 3,7 4,8 1,1 Stjørdal 4,1 3,4-0,7 Frøya 4,2 4-0,2 Frosta 4,8 6,3 1,5 Ørland 4 4,1 0,1 Leksvik 3,5 1,2-2,3 Agdenes 1,7 5,2 3,5 Levanger 5,7 4-1,7 Rissa 2 3,4 1,4 Verdal 10,2 4,9-5,3 Bjugn 5,7 2,6-3,1 Mosvik (-2011) 6,5 Åfjord 3,2 2,6-0,6 Verran 7,4 3,8-3,6 Roan 2,6 2,6 0 Namdalseid 8,6 2,1-6,5 Osen 3 2,3-0,7 Inderøy (-2011) 6,9 Oppdal 3 2,4-0,6 Snåase Snåsa 3,6 3-0,6 Rennebu Lierne 2,8 5,7 2,9 Meldal 4,7 3,3-1,4 Raarvihke Røyrvik 1,5 0-1,5 Orkdal 4,5 3,4-1,1 Namsskogan 3,4 2,6-0,8 Røros 2,8 1,5-1,3 Grong 8,5 6,4-2,1 Holtålen 1,6 1,5-0,1 Høylandet 4,7 2,7-2 Midtre Gauldal 4,2 3,6-0,6 Overhalla 4,6 2,4-2,2 Melhus 4,3 3,4-0,9 Fosnes 2,8 4,2 1,4 Skaun 5,6 3,7-1,9 Flatanger 7,5 3,7-3,8 Klæbu 5,8 4,7-1,1 Vikna 3 3,3 0,3 Malvik 3,7 3,6-0,1 Nærøy 4,6 5,4 0,8 Selbu 1,7 3,2 1,5 Leka 3 4,8 1,8 Tydal 1,8 2,8 1 Inderøy 3,4. Sør-Trøndelag 4,4 3,1-1,3 Nord-Trøndelag 5,8 4,1-1,7 Norge 3,5 3,6 0,1 Norge 3,5 3,6 0,1 Kilde: SSB Tabell

53 Foretak: De fleste foretak i Trøndelag er enkeltpersonsforetak For Sør-Trøndelag har årlig selskapsetablering gått fra nye foretak i 2001, til nye foretak i For Nord-Trøndelag har utviklingen i samme periode vært en økning fra 772 til For begge fylkene er de fleste nystartede bedrifter enkeltpersonsforetak. I perioden 2008 til 2013 har antall foretak i Sør-Trøndelag økt med fra til I Nord-Trøndelag har økningen vært på fra foretak i 2008 til i Offentlig forvaltning og primærnæring er ikke inkludert i disse tallene. Etableringen har vært størst innen varehandel, bygg og anlegg og serveringsvirksomheter. Dette er næringer som kjennetegnes ved høy omløpshastighet og kort levetid blant foretakene. Rundt 30 % av etablerte foretak overlever i mer enn 5 år. Nyetablering antall foretak og ansatte, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene Sør-Trøndelag Ingen ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Alle størrelsesgrupper Nord-Trøndelag Ingen ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Alle størrelsesgrupper Trøndelag Ingen ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Alle størrelsesgrupper Kilde: SSB Tabell Foretak unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, etter antall ansatte Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Trøndelag Vekst Vekst Vekst Ingen ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Alle størrelsesgrupper Kilde: SSB Tabell

54 Fiske, fangst og akvakultur er den næringskategorien med høyest produktivitetsvekst i perioden 2008 til 2011 For begge fylkene skiller Fiske, fangst og akvakultur seg ut med den største økningen i bruttoproduktet totalt og pr sysselsatt mellom 2008 og Effekten av veksten her finner man også igjen i tallene på bruttoproduktet for næringsmiddelindustrien som også vokser sterke enn fylkessnittet i begge fylkene. Pr sysselsatt er det elektrisitetsnæring som har det høyeste bruttoproduktet i Trøndelag. Dette er en næring med relativt få ansatte og stor produksjon. Så selv om næringen bare utgjør rundt 3 % av det totale bruttoproduktet har næringen et bruttoprodukt pr sysselsatt på nesten 4,5 millioner i Nord-Trøndelag og 2,9 millioner i Sør-Trøndelag. Ellers finner man næringer slik som «finansiering og forsikring» og «omsetning og drift av eiendom» blant de næringene med høyest bruttoprodukt per sysselsatt. Industri, med et bruttoprodukt på 12 milliarder, er den største næringskategorien i privat sektor i Trøndelag målt etter bruttoprodukt. I industrikategorien er det Næringsmiddelindustri som er den største næringen, med et bruttoprodukt på 4,5 milliarder, etterfulgt av Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner, som har et bruttoprodukt på 3,3 milliarder. Andre store næringer i privat sektor i Trøndelag er Varehandel, med et bruttoprodukt på 11,5 milliarder, og Bygg og anlegg som har et bruttoprodukt på 10,9 milliarder. Sør-Trøndelag Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende priser (mill. kr) Nord-Trøndelag Vekst Vekst Vekst Vekst Vekst Vekst prosent prosent prosent Jordbruk og skogbruk ,0 % ,4 % ,1 % Fiske, fangst og akvakultur ,5 % ,4 % ,6 % Bergverksdrift ,7 % ,0 % ,4 % Utvinnning av råolje og naturgass, inkl. tjenester ,0 % ,6 % ,4 % Industri ,8 % ,6 % ,1 % Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri ,8 % ,5 % ,2 % Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri ,5 % ,0 % ,7 % Trelast-, trevare- og papirvareindustri ,5 % ,2 % ,2 % Trykking og reproduksjon av innspilte opptak ,5 % ,9 % ,8 % Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri ,7 % ,6 % ,8 % Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri ,1 % ,5 % ,5 % Produksjon av metaller ,3 % ,0 % ,6 % Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner ,5 % ,8 % ,7 % Verftsindustri og transportmiddelindustri ,6 % ,7 % ,8 % Produksjon av møbler og annen industriproduksjon ,8 % ,6 % ,4 % Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr ,4 % ,0 % ,9 % Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning ,5 % ,9 % ,9 % Vannforsyning, avløp og renovasjon ,3 % ,1 % ,3 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,5 % ,0 % ,7 % Varehandel og reparasjon av motorvogner ,3 % ,1 % ,0 % Utenriks sjøfart ,0 % ,0 % ,3 % Transport utenom utenriks sjøfart ,0 % ,3 % ,9 % Post og distribusjonsvirksomhet ,7 % ,3 % ,8 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,3 % ,5 % ,9 % Informasjon og kommunikasjon ,8 % ,0 % ,4 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet ,4 % ,4 % ,3 % Omsetning og drift av fast eiendom ,7 % ,7 % ,1 % Boligtjenester, egen bolig ,7 % ,8 % ,9 % Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting ,0 % ,8 % ,3 % Forretningsmessig tjenesteyting ,6 % ,0 % ,7 % Offentlig admistrasjon og forsvar ,1 % ,3 % ,3 % Undervisning ,0 % ,9 % ,2 % Helse- og omsorgstjenester ,7 % ,9 % ,9 % Kultur, underholdning og annen tjenesteyting ,4 % ,9 % ,8 % Totalt for alle næringer ,3 % ,2 % ,8 % Kilde: SSB Tabell Trøndelag 53

55 Bruttoprodukt per sysselsatt i Sør- Trøndelag er litt høyere enn snittet for Fastlands-Norge. Nord-Trøndelag har lavest bruttoprodukt pr sysselsatt i Norge. Bruttoproduktet i løpende priser for Trøndelag var i 2011 på 140 milliarder. Dette var en økning på 14,8 % fra 2008, mens økningen for Fastlands-Norge som helhet var på 11,1 %. Bruttoproduktet pr sysselsatt i Trøndelag var kr i 2011 mot for Fastlands- Norge. Nord-Trøndelag med et bruttoprodukt pr sysselsatt på kr har det laveste bruttoproduktet i landet. Sør-Trøndelag med en verdiskaping på kr pr sysselsatt ligger litt over snittet for Fastlands-Norge. Her bruker vi bruttoprodukt per sysselsatt og ikke innbygger for å justere for at i enkelte fylker er det en stor andel av innpendling og dette dermed kan gi et feil bilde av produktiviteten i fylket. Utviklingen for Svalbard forklares med skifte i skatteregler for oljerigger som arbeider på norsk sokkel der de fleste tidligere var registret på Svalbard av skattemessige grunner. Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende priser (mill. kr) Bruttoprodukt pr sysselsatt. Løpendepriser (kr) Endring Endring Endring Endring (mill kr) (prosent) ( kr) (prosent) Østfold ,19 % Østfold ,11 % Akershus ,42 % Akershus ,68 % Oslo ,80 % Oslo ,90 % Hedmark ,65 % Hedmark ,03 % Oppland ,44 % Oppland ,03 % Buskerud ,26 % Buskerud ,74 % Vestfold ,07 % Vestfold ,00 % Telemark ,34 % Telemark ,19 % Aust-Agder ,84 % Aust-Agder ,41 % Vest-Agder ,27 % Vest-Agder ,01 % Rogaland ,99 % Rogaland ,80 % Hordaland ,82 % Hordaland ,94 % Sogn og Fjordane ,33 % Sogn og Fjordane ,13 % Møre og Romsdal ,57 % Møre og Romsdal ,59 % Sør-Trøndelag ,29 % Sør-Trøndelag ,09 % Nord-Trøndelag ,23 % Nord-Trøndelag ,67 % Nordland ,97 % Nordland ,40 % Troms Romsa ,50 % Troms Romsa ,44 % Finnmark Finnmárku ,53 % Finnmark Finnmárku ,92 % Svalbard ,07 % Svalbard ,82 % Kontinentalsokkelen ,88 % Kontinentalsokkelen ,54 % Fastlands-Norge* ,10 % Fastlands-Norge* ,41 % Trøndelag ,76 % Trøndelag ,16 % Kilde: SSB tabell og

56 Eksport: Trøndelag eksporterte fisk for 8,5 milliarder i Total vareeksport fra Trøndelag på 22 milliarder Eksporten av varer fra trøndelagsfylkene har økt med 175,4 % fra 2000 til Dvs. en økning på millioner kr (løpende priser), hvor ca millioner skyldes en stor enkeltleveranse av understell til vindmøller til Tyskland fra Nord-Trøndelag. Den total vareeksporten fra Trøndelag var i 2013 på millioner kr. Den totale eksporten av varer fra Sør- Trøndelag i 2013 var millioner kr, en økning på millioner kr eller 185,9 % fra Eksporten av fisk står for millioner kr av denne økningen. Fiskeeksporten har hatt en økning på 321,1 %. I 2013 hadde Sør- Trøndelag en matvareeksport på millioner kr hvorav fisk utgjorde millioner kr. Fylkets eksport av bearbeidede industrivarer var i 2013 på millioner kr en økning på 114,7 % fra Den totale eksporten av varer fra Nord- Trøndelag var på millioner kr i 2013, en økning på millioner kr eller 160,5 % fra Bearbeidede industrivarer står for millioner kr av denne økningen og har gått fra millioner kr i 2000 til millioner kr i 2013, en økning på 171,0 %. Størst økning har eksporten av fisk som har økt med 316,4 % eller millioner kr fra Fastlandseksport, varer, verdi (Mill kr) Vekst Vekst prosent Sør-Trøndelag Matvarer uten fisk ,9 % Fisk ,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,7 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Varer i alt ,9 % Nord-Trøndelag Matvarer uten fisk ,4 % Fisk ,4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,5 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Varer i alt ,5 % Trøndelag Matvarer uten fisk ,0 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,4 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % Varer i alt ,4 % Kilde: SSB Tabell

57 Oppdrett: 155 % økning i slakting av matfisk i Trøndelag siden år 2000 Produksjonen av matfisk i fra oppdrett i Sør- Trøndelag var i 2013 på tonn en økning på 145,7 % fra Av dette var tonn laks og 897 tonn andre arter. Dette er en nedgang fra 2011, da produksjonen i Sør- Trøndelag var på tonn. Nord-Trøndelags produksjon av oppdrettsfisk var på tonn i 2013, en økning på 183,5 % fra år 2000, men en nedgang fra en produksjon på tonn i toppåret Kun 496 tonn av andre fiskearter enn laks ble produsert i Nord-Trøndelag I 2013 sto Trøndelag for 18,2 % av den totale produksjonen av oppdrettsfisk i Norge. Også for landet hadde man en nedgang fra toppåret Akvakultur - Slakt av matfisk mengde (tonn) Endring Sør-Trøndelag 2013 (prosent) Laks ,8 % Regnbueørret ,0 % Andre arter N/a Akvakuktur i alt ,7 % Nord-Trøndelag Laks ,0 % Regnbueørret ,0 % Andre arter N/a I alt ,5 % Trøndelag Laks ,5 % Regnbueørret ,0 % Andre arter N/a Akvakuktur i alt ,9 % Hele Landet Laks ,0 % Regnbueørret ,8 % Andre arter N/a Akvakuktur i alt ,0 % Kilde: SSB Tabell

58 Matfisk verdt nesten 7 milliarder kroner ble slaktet i Trøndelag i 2013, en tredobling siden år Oppdrettere i Sør-Trøndelag slaktet fisk verdt over 4 milliarder kroner i 2013, den høyeste verdien noen gang for Sør-Trøndelag, mye takket være en snittpris for året på 39,59 kr/kg. Snittprisen i 2012 var på 26,58 kr/kg. Fra år 2000 og frem til 2013 har slakteverdien av oppdrettsfisk i Sør-Trøndelag økt med 223 %. Slakteverdien av oppdrettsfisk i Nord- Trøndelag har økt med 255,4 % fra år 2000 til 2013 og hadde en verdi på 2,9 milliarder. For hele landet ble det i 2013 produsert oppdrettsfisk verdt over 40,1 milliarder. En økning på 232,2 % fra år Det meste av norsk laks blir eksportert, hovedsakelig til det europeiske markedet. Næringen er dermed avhengig av etterspørselen i Europa og kronekursen er en faktor for hvor billig eller dyr norsk laks er for europeiske forbrukere. Akvakultur - Slakt av matfisk verdi (1 000 kr) Endring Sør-Trøndelag 2013 (prosent) Laks ,3 % Regnbueørret ,0 % Andre arter N/a Akvakuktur i alt ,0 % Nord-Trøndelag Laks ,2 % Regnbueørret ,0 % Andre N/a I alt ,4 % Trøndelag Laks ,9 % Regnbueørret ,0 % Andre arter N/a I alt ,8 % Hele Landet Laks ,2 % Regnbueørret ,6 % Andre arter N/a Akvakuktur i alt ,2 % Kilde: SSB Tabell 07326Kilde: SSB Tabell og Fishpool/Oslo Børs 57

59 Sysselsatte og produksjon i landbruket Jordbruk og skogbruk utgjør 2,2 % av sysselsettingen i Sør-Trøndelag og 6,2 % av sysselsettingen i Nord-Trøndelag. Utenfor bykommunene er imidlertid landbruket en betydelig arbeidsgiver og det er 9 kommuner i Trøndelag der mer enn 1 av 5 sysselsatte arbeider i landbruket. Sysselsettingen i landbruket har over lengre tid vært nedadgående både i trøndelagsfylkene og nasjonalt. Mye av dette er et resultat av effektivisering og ikke en nedgang i produksjonsvolum. Kjøttproduksjonen målt i tonn har i perioden gått opp med 45,1 % i Sør-Trøndelag og 47,5 % i Nord-Trøndelag. 64,5 % av Trøndelags kjøttproduksjon i 2013 foregikk i Nord-Trøndelag, mens kornproduksjonen i fylket utgjorde 65,7 % av i Trøndelags samlede produksjon. Kornavlingene svinger fra år til år blant annet som følge av klimatiske faktorer. For Trøndelag har produksjonen svingt mellom 140 tusen tonn og 210 tusen tonn i denne perioden. Total jordbruk Andel av total Total jordbruk Andel av total Jordbruk Skogbruk og skogbruk sysselsetning Jordbruk Skogbruk og skogbruk sysselsetning Trondheim ,2 % Steinkjer ,0 % Hemne ,4 % Namsos ,3 % Snillfjord ,3 % Meråker ,4 % Hitra ,7 % Stjørdal ,8 % Frøya ,1 % Frosta ,7 % Ørland ,3 % Leksvik ,6 % Agdenes ,8 % Levanger ,6 % Rissa ,6 % Verdal ,1 % Bjugn ,6 % Verran ,7 % Åfjord ,8 % Namdalseid ,5 % Roan ,6 % Snåase ,7 % Osen ,0 % Lierne ,8 % Oppdal ,2 % Raarvihke ,2 % Rennebu ,2 % Namsskogan ,2 % Meldal ,7 % Grong ,3 % Orkdal ,7 % Høylandet ,3 % Røros ,3 % Overhalla ,6 % Holtålen ,6 % Fosnes ,4 % Midtre Gauldal ,6 % Flatanger ,2 % Melhus ,5 % Vikna ,4 % Skaun ,2 % Nærøy ,1 % Klæbu ,3 % Leka ,0 % Malvik ,5 % Inderøy ,4 % Selbu ,1 % Nord-Trøndelag ,2 % Tydal ,7 % Sør-Trøndelag ,2 % Kilde: SSB Tabell 085 Kilde: SSB Tabell og Jordbruk og skogbruk Trøndelag pr 4 kvartal 2013, sysselsatte etter arbeidsted Kornavling (1 000 tonn) Endring Endring (prosent) Hvete : 0,3 : 0,6 0,9 Sør-Trøndelag 0,6 1,4 0,8 : 0,9 1,7 1,3 0,2 N/a N/a Bygg 38,9 49,3 49,8 54,9 51,1 55,2 45,8 63,6 50,8 49,1 46, ,1 5,2 13,4 % Havre 6,8 8,1 7,4 6,8 5,7 6,4 5,8 9 7,9 7,3 6,9 7,9 6,8 0 0,0 % Korn i alt 46 57,7 58,1 62,5 57,7 62,3 53,1 73,5 61,5 57,4 54,8 59, ,9 % Nord-Trøndelag Hvete 1,7 1,6 : 4,8 3,6 2,1 4 2,9 : 1 2,6 2,6 0, ,8 % Bygg 66,6 89,9 95,6 114,8 96,2 112, ,3 103,6 85,1 91,3 109,8 91,5 24,9 37,4 % Havre 5,2 8 6,6 5,8 : 5,2 2,8 5,9 4,9 4,4 5,5 6,6 5,5 0,3 5,8 % Korn i alt 73,6 99,5 108,7 125,8 103,9 119,5 86, ,7 90,6 99,4 119,1 97,7 24,1 32,7 % Slakt godkjende til folkemat (tonn) Endring Endring (prosent) Sør-Trøndelag Hest ,0 % Storfe ,7 % Sau ,2 % Svin ,3 % Fjørfe ,6 % Anna kjøtt ,0 % Total ,1 % Nord-Trøndelag Hest ,1 % Storfe ,6 % Sau ,2 % Svin ,4 % Fjørfe ,3 % Anna kjøtt ,4 % Total ,5 % 58

60 Handel og besøksnæringer: Tre kommuner med detaljhandel på over kroner per innbygger Røros er den kommunen i Sør-Trøndelag med høyest omsetning pr innbygger i detaljhandelen, med en omsetning på kr i Målt i kr hadde Røros også den høyeste økningen med en endring på kr pr innbygger fra 2008, en økning på 30,0 %. Høyest prosentvis økning hadde Malvik med 32,6 fra kr i 2000 til kr i Kommunen i Sør-Trøndelag med lavest detaljhandel er Snillfjord som hadde en omsetning pr innbygger på kr i Snittet for landet er kr pr innbygger. Snillfjord hadde også den største nedgangen i detaljhandelen med en endring fra 2008 til 2013 på kr pr innbygger eller -45,4 %. Namsos med en detaljhandel på kr pr innbygger har høyest omsetning i Nord- Trøndelag. Med en økning på kr eller 29,4 % fra 2008 hadde Namsos også den høyeste veksten i detaljhandelen i Nord- Trøndelag. Namdalseid er den kommunen i Nord- Trøndelag med lavest detaljhandel med en omsetning på kr pr innbygger i Meråker med en nedgang på -1,9 % eller 618 kr pr innbygger hadde den største nedgangen i detaljhandel i Nord-Trøndelag. Omsetning per innbygger i detaljhandel (kr), Vekst Vekst prosent 2008 Vekst Vekst prosent Trondheim ,7 % Steinkjer ,4 % Hemne ,7 % Namsos ,6 % Snillfjord ,4 % Meråker ,9 % Hitra ,6 % Stjørdal ,9 % Frøya ,5 % Frosta ,1 % Ørland ,3 % Leksvik ,3 % Agdenes ,4 % Levanger ,8 % Rissa ,9 % Verdal ,5 % Bjugn ,5 % Mosvik (-2011) N/a N/a Åfjord ,7 % Verran ,5 % Roan ,8 % Namdalseid ,5 % Osen ,5 % Inderøy (-2011) N/a N/a Oppdal ,4 % Snåsa ,2 % Rennebu ,4 % Lierne ,0 % Meldal ,5 % Røyrvik ,7 % Orkdal ,8 % Namsskogan ,6 % Røros ,0 % Grong ,6 % Holtålen ,2 % Høylandet ,6 % Midtre Gauldal ,3 % Overhalla ,7 % Melhus ,8 % Fosnes ,2 % Skaun ,0 % Flatanger ,3 % Klæbu ,7 % Vikna ,5 % Malvik ,6 % Nærøy ,2 % Selbu ,4 % Leka ,9 % Tydal ,6 % Inderøy N/a N/a Sør-Trøndelag* ,3 % Nord-Trøndelag* ,4 % Trøndelag* ,4 % Hele landet ,8 % Kilde: SSB Tabell og Detaljhandel omfatter videresalg (salg uten omdanning) hovedsakelig til offentligheten av nye og brukte varer til personlig bruk eller til husholdningsbruk, via forretninger, stormagasiner, torghandel, postordreforretninger, dørsalg, gatesalg etc 59

61 Besøksnæringen i Trøndelag sysselsetter over personer Besøksnæringene har i perioden vokst med 20,2 % for Sør-Trøndelag og 22,0 % i Nord-Trøndelag. For begge fylkene er det aktivitetsnæringene som har vokst sterkest med en vekst på 84 % i Nord-Trøndelag og 32,2 % i Sør-Trøndelag. Aktivitetsnæringen hadde sysselsatte i Trøndelag i 2013 og er en liten næring i forhold til de andre besøksnæringene. I 2013 var det 1,6 millioner overnattinger på hoteller i Trøndelag, en økning på 41,7 % fra Nesten 1 millioner av disse overnattingene skjedde i Trondheim. Hotellnæringen i Trondheim har hatt en økning i overnattinger på 76,5 % siden Sør-Trøndelag utenfor Trondheim har dermed hatt en nedgang mellom 2002 og 2013 på 10 % eller 34 tusen overnattinger. Hotellnæringen i Trøndelag har vokst rakere enn i resten av landet som har hatt en økning på 22,1 % fra 2002 til 2013 på. Besøksnæringer etter antall sysselsatte Sør-Trøndelag Endring Endring (prosent) Handel ,4 % Overnatting og Servering ,5 % Aktivitet ,2 % Besøksnæringer total ,2 % Nord-Trøndelag Endring Endring (prosent) Handel ,6 % Overnatting og Servering ,3 % Aktivitet ,0 % Besøksnæringer total ,0 % Antall overnattinger Hotell Endring Endring (prosent) Sør-Trøndelag ,1 % Trondheim n/a n/a ,5 % Nord-Trøndelag ,6 % Trøndelag ,5 % Sør-Trøndelag uten Trondheim n/a n/a ,0 % Kilde: SSB tabell 08545, og Statistikknett.no Besøksnæringer er i denne sammenhengen definert som handelsnæringen, overnatting og servering og aktivitetsnæringer. Aktivitetsnæringer består av reisebyråer og reisearrangører, kunstnerisk virksomhet og underholdning, muséer og kulturvirksomhet mm, og sports- og fritidsaktiviteter. 60

62 Forskning og utvikling: Ingen fylker bruker mer på forskning per innbygger enn Sør-Trøndelag, grunnet FoU-miljøet i Trondheim Totale FoU-utgifter for trøndelagsfylkene var Millioner kr i 2012 (løpende priser) millioner kr av dette i Sør-Trøndelag og 272 millioner i Nord-Trøndelag. Aktiviteten i forskningsmiljøene ved NTNU og Sintef i Trondheim gjør at Sør-Trøndelag kommer svært godt ut på FoU statistikken. Utgifter til FoU fordelt på pr innbygger gir et resultat for Sør- Trøndelag som er høyest i landet. Spredningen i fylket er derimot svært svak, snittet for kommunene utenom Trondheim er svakere enn for kommunene i Nord-Trøndelag, som med kr pr innbygger er det fylket som har tredje lavest FoU-utgifter per innbygger i landet. Også for næringslivet dominerer Trondheim. I 2012 var 95,6 % av FoU-kostnadene for bedrifter i Sør-Trøndelag med mer enn 5 sysselsatte, lokalisert til Trondheim. Totale FoU-utgifter i 2001, 2007 og 2012 i løpende og faste 2010-priser etter fylke, samt 2012 etter sektor for utførelse og per innbygger. Løpende priser 2012 Faste 2010-priser Universitets- og Per Totalt (mill Nærings-livet Instituttsektoren høgskolesektoren innbygger kr) (mill kr) +10 (mill kr) (mill kr) (kr) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Agderfylkene Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Trøndelag * Nordland Troms Finnmark Svalbard Norge Kilde: NIFU, SSB/FoU-statistikk Næringslivet sto for millioner kr av Trøndelags FoU utgifter. Mens universitetene og høyskolene sto for millioner kr. Instituttsektoren sto for millioner kr. Målt i faste priser (2010) har FoU-utgifter i Trøndelag økt fra millioner kr i 2001 til millioner kr i Denne økningen kommer i all hovedsak fra Sør-Trøndelag. *Tall for Trøndelag er beregnet ut fra middelbefolkningstallene fra SSB for

63 Næringslivet i Trondheim sto i 2012 for 90,9 % av egenutført FOU i Trøndelag og 98,5 av innkjøp av FoU I Sør-Trøndelag finner man alle institusjonene for høyere utdanning og forskning i Trondheim. Av de millionene som næringslivet i Sør- Trøndelag brukte på egenutført FoU i 2012, ble millioner utført i Trondheimsregionen (økonomisk region). Næringslivets forbruk på egenutført FoU i Nord- Trøndelag var i 2012 på 156 millioner, av dette ble 71 millioner eller 46 % utført i Steinkjerregionen. Økonomisk region er en geografisk inndeling av Norge på et nivå mellom fylke og kommune. Inndelingen er foretatt av Statistisk sentralbyrå, og deler Norge inn i 90 økonomiske regioner. For nærmere forklaring av økonomiske regioner og hvilke kommuner som innbefattes i de forskjellige regionene, se.: s_c616/nos_c616.pdf Hovedtall for næringslivets FoU-virksomhet etter fylke og økonomisk region i (5+ sysselsatte) Andel av Kostnader til egenutført FoU Mill. kr Kostnader til innkjøpt FoU Mill. kr FoUpersonale Antall FoU-årsverk bedrifter med FoU Prosent Egenutført FoU per sysselsatt 1000 kroner Sør-Trøndelag ,4 Trondheim ,7 Frøya/Hitra ,5 Brekstad ,0 Oppdal ,3 Orkanger ,0 Røros ,7 Nord-Trøndelag ,7 Steinkjer ,4 Namsos ,5 Stjørdalshalsen ,6 Levanger/Verdalsøra ,5 Grong ,0 Rørvik ,9 Kilde: NIFU, SSB/FoU-statistikk 62

64 Olje Og Gass: 63

65 Leverandørindustrien, en sentral del av olje- og gassbransjen i Midt-Norge Den direkte sysselsettingen fra olje- og gass virksomheten i Trøndelag er på personer i Dette inkluderer imidlertid ikke leverandørindustrien til oljeindustrien. En rapport fra Impello Analyse for olje- og gassbransjen i Midt-Norge har estimert at det i Sør-Trøndelag totalt arbeider personer i olje- og gassbransjen når man tar med bedriftene i leverandørindustrien. Den samme analysen fant arbeidsplasser tilknyttet olje og gass i Nord-Trøndelag. Dette er en vekst fra sysselsatte i Sør-Trøndelag i 2008 og sysselsatte i Nord-Trøndelag. Rapporten viser videre at olje- og gass næringen i Sør-Trøndelag i 2012 hadde en omsetning på 15,2 milliarder, en økning fra 13,3 milliarder i Bedriftene i Nord-Trøndelag hadde en omsetning på 5,6 milliarder i 2012, en økning fra 2,7 milliarder i På bakgrunn av et kraftig oljeprisfall i siste halvdel av 2014 og meldinger om oppsigelser og permitteringer fra flere store regionale aktører, bør en her være forsiktig med å forsøke å lese framtidsutsikter utfra den historiske trenden. Kilde: Impello Analyse: Molga-analysen

66 Kapitel 4: Klima og energi Trøndelagsplanen (felles fylkesplan ) fastslår at målet er å redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med 1991, med statistisk fra Statistisk sentralbyrå som grunnlag. I 2012 sluttet SSB å publisere klimagassregnskap på kommunalt nivå (Fylkenes utslipp var summen av tall fra alle kommuner i fylket). Bakgrunnen for beslutningen var at SSB over lengre tid har vurdert kvaliteten på den kommunale statistikken til ikke å være god nok. Siden har mange etterspurt tallene. Uten statistikk ble det vanskelig for kommuner og fylkeskommuner å ha oversikt i sitt klimaarbeid. I september 2014 publiserte SSB fylkesfordelte tall for utslipp av klimagasser i SSB jobber med å publisere også kommunal statistikk, trolig kan det skje i I følge SSB er de gamle og nye tallene ikke sammenlignbare. De har foreløpig ikke planer om å tilbakeberegne lenger enn til 2009 med den nye metoden. Når statistikken på fylkesnivå starter i 2009 må det fremheves at 2009 ikke er noe normalår. Finanskrisen er da var sitt verste og dette er også reflektert i utslippstallene. Flere store industribedrifter i Trøndelag reduserte produksjonen i 2009 som et resultat av lavere etterspørsel og det førte med seg en betydelig reduksjon i klimagassutslippene. Resultatet er at man har en sterk vekst i klimagassutslippene i årene etter Dette er i realiteten en normalisering i etterkant av finanskrisen. I tolkningen av energitallene er det et viktig poeng at mye av den årlige variasjonen påvirkes av temperaturforskjeller på forbrukssiden og nedbørsmengde på produksjonssiden. Utbygging av ny kapasitet er imidlertid en driver for veksten innen vindkraftproduksjon, selv om vindkraft fremdeles utgjør er en veldig liten del av kraftproduksjonen i fylket. Det er planer for en betydelig utbygging av vindkraft, hovedsakelig rundt Fosen-Snillfjordområdene. Dette området er prioritert for vindkraftutbygging i Fylkesplan vindkraft for Sør-Trøndelag og innen Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag. Disse planene må ses i forbindelse med tilgang på overføringskapasitet og planlagte tiltak på sentralnettet. Blant annet sentralnettlinja Namsos Storheia og overføringskapasiteten over til Sverige. 65

67 Utslipp: Gjenopptaking av industriell aktivitet etter finanskrisen gir økende CO2 utslipp fra Trøndelagsfylkene Prosessutslipp fra industrien har økt med 88,2 % i Sør-Trøndelag og 82,7 % i Nord- Trøndelag i perioden 2009 til Bakgrunnen er gjenopptatt aktivitet i tungindustribedrifter som Elkem Thamshamn i Orkdal, Wacker Chemicals i Hemne og Norfrakalk i Verdal, som er de bedriftene som har størst utslipp i Trøndelag. Disse bedriftene står for rundt 80 % av utslippene fra landbasert industri. Utslippstall på bedriftsnivå er tilgjengelige på Totalt økte utslippene med 14,9 % eller tonn (CO2 ekvivalenter) i Sør- Trøndelag, tonn av denne økningen kom fra prosessutslipp i industrien. For Nord-Trøndelag økte utslippene med tonn (CO2 ekvivalenter) eller 13,0 % tonn av denne økningen kommer fra prosessutslipp fra industri, mens tonn kommer fra stasjonær forbrenning i industrien. Utslipp til luft (1 000 tonn CO2-ekvivalenter) Endring Endring (prosent) Sør-Trøndelag Industri og bergverk - stasjonær forbrenning ,0 % Industri og bergverk - prosessutslipp ,2 % Energiforsyning ,4 % Oppvarming i andre næringer og husholdninger ,7 % Veitrafikk - lette kjøretøy ,5 % Veitrafikk - tunge kjøretøy ,6 % Dieseldrevne motorredskaper ,8 % Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel ,0 % Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk ,8 % Avfallsdeponigass ,9 % Avløp og avløpsrensing ,3 % Alle kilder ,9 % Nord-Trøndelag Industri og bergverk - stasjonær forbrenning ,4 % Industri og bergverk - prosessutslipp ,7 % Energiforsyning ,0 % Oppvarming i andre næringer og husholdninger ,2 % Veitrafikk - lette kjøretøy ,7 % Veitrafikk - tunge kjøretøy ,1 % Dieseldrevne motorredskaper ,8 % Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel ,8 % Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk ,0 % Avfallsdeponigass ,8 % Avløp og avløpsrensing ,0 % Alle kilder ,0 % Kilde: SSB Tabell

68 Stort fall i utslippene nasjonalt i forbindelse med finanskrisen i 2009 Tallserien på de regionale utslippene begynner i I trøndelagsfylkene, som i veldig mange andre fylker, vil man finne en sterk økning i utslippene når man sammenligner med årene etter. Forklaringen er at produksjonskapasitet ble nedstengt som respons på finanskrisen og at produksjon siden har blitt gjenopptatt. Dette ser man tydelig på de nasjonale tallene der man har tall som går tilbake til 1980-tallet. Selv om man har hatt en oppgang i de siste årene i forhold til 2009, ligger utslippsnivået noe under det man så før finanskrisen. Dette til tross for befolkningsvekst og at den norske økonomien målt i BNP var større enn noen gang før i Utslipp til luft (1 000 tonn CO2-ekvivalenter) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Svalbard Kilde SSB Tabell Kilde: SSB Tabell

69 Naturvernområder: Trøndelag har et levende hav og en rik kyst, livskraftige elver og innsjøer, frodige våtmarker, mangfoldige skoger, storslåtte fjellandskap og verdifulle kulturlandskap. En del av naturen i fylkene er vernet for å ta vare på deler av dette. Naturvernområder er områder vernet etter Naturvernloven. Det er ulike restriksjoner på bruk av dem, alt etter verneformål og status. Formålet til verneområder er å sikre et representativt utvalg av Norges naturtyper og landskap for kommende generasjoner. Vern skal bidra til å sikre områder av spesiell verdi for planter og dyr. Vernet består av ulike kategorier som er tilpasset verneformålet i hvert område. Naturreservater er en streng verneform og forekommer hyppigst, men utgjør bare en litt del av vernearealet (Litt over 10 % i Sør-Trøndelag). Vi har også landskapsvernområder, med lite strengt vern, og nasjonalparker, med middels strengt vern. I Sør-Trøndelag er flere fjellområder vernet, men også våtmark og kystområder er godt representert. Særegent for Sør-Trøndelag er at en stor andel av kjente forekomster av den trua kystgranskogen er vernet. Det er 138 vernede enkeltområder i Sør-Trøndelag. Disse utgjør 19 prosent av fylkets landareal. I Nord-Trøndelag er det omlag 170 verneområder. Dette utgjør 16 prosent av fylkes landareal. Verna vassdrag : Vann og vassdrag tilgodeses i tillegg med særskilte vernekriterier, der nedslagsfelt eller deler av disse beskyttes mot visse inngrep, med særlig fokus på kraftutbygginger. Dette følger av verneplan for vassdrag fra Det forekommer overlapp mellom vernede vassdrag og øvrige verneområder. Gaula utgjør det største vernede vassdraget i Sør- Trøndelag, med et areal på hele 3661km2. Også elvas utløp i Trondheimsfjorden, Gaulosen, er utpekt med spesielt vern som elvedelta. «Sanddøla og Luru» som er østlig sidevassdrag til Namsen er det største vernede vassdraget i Nord-Trøndelag, med et areal på hele 1580km2. Andre store vernede vassdrag i Nord-Trøndelag er Verdalsvassdraget på 1371Km2 og Sørlivassdraget på 1217 Km2. Informasjon om de enkelte vernede vassdragene er tilgjengelig på: 68

70 Energiproduksjon: Trøndelag hadde lite kraftoverskudd på 88 GWh i 2012 Trøndelag har gått fra å ha et kraftunderskudd på GWh i 2006 til et overskudd på 88 GWh i Dette er det eneste året i perioden med kraftoverskudd. Det er store årlige variasjoner både når det kommer til produksjon og forbruk. Mye av dette kan forklares ved variasjoner i nedbør og temperatur. Spesielt husholdningenes forbruk er veldig temperaturavhengig. Befolkningsøkning og energieffektivisering påvirker også den underliggende trenden. Forbruket av elektrisk kraft i Trøndelag var GWh i 2012, av dette ble GWh brukt i Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag. Energibalansen for Sør- Trøndelag var på -14 GWh i 2012, mens den var på 170 GWh for Nord-Trøndelag. Energibalanse elektrisk kraft (Gwh) Endring Sør-Trøndelag Nettoproduksjon av Elektrisk kraft Forbruk av Elektrisk kraft Energibalanse Nord- Trøndelag Nettoproduksjon av Elektrisk kraft Forbruk av Elektrisk kraft Energibalanse Trøndelag Nettoproduksjon av Elektrisk kraft Forbruk av Elektrisk kraft Energibalanse Kilde: SSB Tabell 08312, og

71 Vannkraft står for over 90 % av kraftproduksjon i Trøndelag Bruttokraftproduksjon for Trøndelag var i 2012 på GWh, en økning på GWh fra Vannkraft sto for GWh av denne produksjonen, mens produksjonen fra vindkraft var på 464 GWh. Vindkraftproduksjonen har tredoblet seg siden 2006 med en økning på 304 GWh. Sør-Trøndelag hadde en kraftproduksjon på GWh i 2012, hvorav GWh kom fra vannkraft og 349 GWh kom fra vindkraft. Sør-Trøndelag har hatt en produksjonsøkning på GWh siden 2006 Kraftproduksjonen i Nord-Trøndelag var i 2012 på GWh. Dette er en økning på GWh siden Vannkraft sto for GWh av produksjonen i 2012, mens 115 GWh kom fra vindkraft. Den årlige variasjonen i produksjonen av elektrisitet i Trøndelag er hovedsakelig drevet av variasjon i nedbørsmengde som avgjør hvor mye vannkraftverkene kan produsere. Produksjon av elektrisk kraft (Gwh) Endring Gwh Sør-Trøndelag Vasskraftproduksjon Varmekraftproduksjon Vindkraftproduksjon Produksjon i alt Forbruk i kraftstasjonane Pumpekraftforbruk Nettoproduksjon Nord-Trøndelag Vasskraftproduksjon Varmekraftproduksjon Vindkraftproduksjon Produksjon i alt Forbruk i kraftstasjonane Pumpekraftforbruk Nettoproduksjon Trøndelag Vasskraftproduksjon Varmekraftproduksjon Vindkraftproduksjon Produksjon i alt Forbruk i kraftstasjonane Pumpekraftforbruk Nettoproduksjon Kilde: SSB Tabell

72 71

73 Energiforbruk Over 60 % av energiforbruket er i form av strøm Det totale energiforbruket i Trøndelag var i 2012 på over GWh. I tillegg til elektrisitet står bensin og diesel for mesteparten av energiforbruket. Målt i GWh hadde Trøndelag et forbruk av drivstoff til kjøretøy på GWh i Til sammenligning var forbruket av elektrisitet samme år på GWh. Diesel sto i 2013 for 79,3 % av drivstoffforbruket til kjøretøy i Trøndelag, en økning fra 69,8 % i For begge fylkene er nedgangen i forbruket av bilbensin blitt kompensert av en like stor økning innen avgiftspliktig autodiesel. Dette er drevet av nasjonal avgiftspolitikk. Nyttiggjort energi fra vedfyring står for 3,5 % av totalt energiforbruk eller 530 GWh i Total forbruk energi Gwh Sør-Trøndelag Elektrisk kraft N/A Bilbensin Autodisel avgiftspliktig Autodiesel avgiftsfri Lett fyringsolje Fyringsparafin Ved nytteggjort energi N/A Total Energi forbruk N/A Nord-Trøndelag Elektrisk kraft N/A Bilbensin Autodisel avgiftspliktig Autodiesel avgiftsfri Lett fyringsolje Fyringsparafin Ved nytteggjort energi N/A Total Energi forbruk N/A Trøndelag Elektrisk kraft N/A Bilbensin Autodisel avgiftspliktig Autodiesel avgiftsfri Lett fyringsolje Fyringsparafin Ved nytteggjort energi N/A Total Energi forbruk N/A Kilde: SSB Tabell 10449, og

74 Husholdningene og jordbruket står for en tredjedel av elektrisitetsforbruket I 2012 brukte husholdninger og jordbruket GWh med elektrisitet. Dette er en økning på 264 GWh fra Kraftintensiv industri er den nest største forbrukeren og brukte GWh i 2012, en reduksjon på 87 GWh i forhold til Forbruket til kraftintensiv industri gikk ned med nesten 700 GWh i 2009 og har deretter tatt seg opp igjen i etterkant av finanskrisen. Dette kan forklares med delvis nedstenging av produksjonskapasitet i store bedrifter slik som Elkem Thamshamn og Wacker Chemicals i denne perioden. Nettoforbruk av elektrisk kraft (Gwh) Endring Gwh Sør-Trøndelag KRAFTINTENSIV INDUSTRI BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING N/a N/a ANNEN INDUSTRI FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVERKSEMD N/a N/a TRANSPORT OG LAGRING BYGG- OG ANLEGGSVERKSEMD OG ANNA TENESTEYTING N/a N/a HUSHALD OG JORDBRUK ALLE FORBRUKARGRUPPER Nord-Trøndelag KRAFTINTENSIV INDUSTRI 203 N/a BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING N/a N/a ANNEN INDUSTRI FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVERKSEMD N/a N/a TRANSPORT OG LAGRING BYGG- OG ANLEGGSVERKSEMD OG ANNA TENESTEYTING N/a N/a HUSHALD OG JORDBRUK ALLE FORBRUKARGRUPPER Trøndelag KRAFTINTENSIV INDUSTRI N/a BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING N/a N/a ANNEN INDUSTRI FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVERKSEMD N/a N/a TRANSPORT OG LAGRING BYGG- OG ANLEGGSVERKSEMD OG ANNA TENESTEYTING N/a N/a HUSHALD OG JORDBRUK ALLE FORBRUKARGRUPPER Kilde: SSB Tabell og

75 Kapitel 5: Samferdsel Vi viser noe av den fysiske infrastrukturen i kartform, med det er ikke med tall på hvor mange kr som er brukt til å bygge vei eller hvor mange kilometer med jernbane det er i Trøndelag. Vi viser derimot antall biler i Trøndelag, hvor mye gods som transporteres på jernbane og hvor mange som bruker flyplasser i Trøndelag. Det er også utarbeidet pendlermatriser for hele Trøndelag. Her er det valgt å illustrere dette i form av pendlerkart på innpendlingen til tre byer i fylket. Pendlermatrise for hele fylke er tilgjengelig ved kontakt med fylkeskommunene eller kan settes sammen fra SSB sin statistikkbank. Pendlerkart for andre kommuner enn de som er valgt ut her vil også være mulig å produsere. 74

76 75

77 Kollektivtransport med buss: Økende antall reisende med kollektivtransport i Sør-Trøndelag Det er en økning i kollektivtransporten med buss i Sør- Trøndelag på over 30 % i perioden 2005 til I 2013 ble det transportert 30,3 millioner passasjerer på busser i Sør-Trøndelag. Billettinntektene har økt med 22,6 % i samme periode, men driftskostnadene har økt raskere. Driftskostnadene er doblet siden Nedgang i kollektivtransporten med buss i Nord- Trøndelag I Nord-Trøndelag har antallet passasjerer gått ned med 12,8 % siden Det var 3,8 millioner passasjerer på buss i Nord-Trøndelag i Nedgangen i driftskostnader i samme periode utgjør 0,4 prosentpoeng, mens billettinntektene har gått ned med 32 %. Endring Endring (prosent) 1000 passasjerer Sør-Trøndelag ,8 % Nord-Trøndelag ,8 % Billettinntekt (1000 kr) Sør-Trøndelag ,6 % Nord-Trøndelag ,3 % Driftskostnader (1 000 kr) Sør-Trøndelag ,6 % Nord-Trøndelag ,4 % Kilde: SSB Tabell Kollektivtransport med buss, 76

78 Personbiler: Nedgang for bensinbiler, oppgang for dieselbiler Siden 2008 ser man at dieseldrevne biler i dag utgjør en langt større andel av bilparken enn tidligere. I Sør-Trøndelag er antallet nesten på nivå med antall bensinbiler, mens Nord-Trøndelag har et høyere antall dieselbiler enn bensinbiler. Disse tallene gjenspeiler det man så på drivstofforbruket i kapittel 4. El-biler utgjør fortsatt en liten del av bilparken I perioden 2010 til 2013 har elbilparken hatt en årlig dobling. I 2010 var 105 elbiler i Sør-Trøndelag, i 2013 var det over Dette utgjør den største prosentvise økningen blant kjøretøykategoriene. Samtidig utgjør elbiler under 1 prosent av den totale bilparken. Registrerte kjøretøy etter drivstofftyper Endring Endring (prosent) Sør-Trøndelag Bensin ,0 % Diesel ,1 % Parafin N/a Gass ,0 % El ,8 % Annet ,7 % Total ,8 % Nord-Trøndelag Bensin ,7 % Diesel ,0 % Parafin ,0 % Gass ,0 % El ,0 % Annet ,0 % Total ,9 % Kilde: SSB Tabell

79 Innpendling til Trondheim, Stjørdal og Steinkjer i Kilde: SSB Tabell:

80 Økt antall biler og biltetthet i Trøndelag Det er et økende antall biler i Nord- og Sør- Trøndelag. Antall biler har økt med rundt 30 % siden 2003 for begge fylker. Den totale bilbestanden er ca. dobbelt så stor i Sør- Trøndelag som i Nord-Trøndelag, men biltettheten er noe høyere i Nord-Trøndelag totalt. I Nord-Trøndelag var det 599 biler pr 1000 innbyggere i I Sør-Trøndelag var det 527 biler pr 1000 innbyggere. Disse tallene kan ses i sammenheng med at det er 8 ganger så mange registrerte bussreiser i Sør-Trøndelag enn i Nord- Trøndelag. Biltettheten pr innbygger er lavere i mer urbane områder. Kilde: SSB Tabell Bilbestand og antall biler per 1000 innbygger i Trøndelag Endring Bilbestand per 31 desember Endring (prosent) Sør-Trøndelag ,9 % Nord-trøndelag ,8 % Biler per 1000 innbygger Sør-trøndelag ,6 % Nord-trøndelag ,7 % 79

81 Drepte og skadde i trafikkulykker Figuren viser årlige variasjoner i antall drepte i trafikken i Trøndelag. For Sør-Trøndelag er det mulig å se en nedadgående trend, dette er mindre tydelig i Nord-Trøndelag. Tabellen viser både drepte og skadde, her ser vi at også det totale antall skadde og drepte i trafikken er på vei ned. Antall drepte per år nasjonalt er redusert fra 560 personer i 1970 til under 150 i Dette til tross for at antall biler på veiene har økt. Det er resultat av et langsiktig og målrettet trafikksikkerhetsarbeid. Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, i Nord- og Sør-Trøndelag Drepte Sør-Trøndelag Hardt skadde Lettere skadde Uoppgitt skadegrad Skadde i alt Nord-Trøndelag Drepte Hardt skadde Lettere skadde Uoppgitt skadegrad Skadde i alt Kilde: SSB tabell

82 Tog: Over 1 million passasjerer brukte lokaltog i Trøndelag i Dette er en økning på 75 tusen passasjerer fra I 2013 passerte det pr dag i snitt 67 passasjertog, både lokal- og regiontog, gjennom Trondheim. I snitt gikk det 51 daglige tog mellom Trondheim og Værnes. Daglig antall passasjertog til Steinkjer var i snitt 44. I 2013 var gjennomsnittstall for reiselengde og for setedekning på lokaltog i Trøndelag hhv. 57,8 kilometer og 31,9%. Så godt som all godstransport med tog til Trøndelag kommer fra Oslo og Akershus. Oslo og Akershus er også den største destinasjonen for gods fra Trøndelagsområdet. Men her går også over en fjerdedel til Nord-Norge. Godstransport med tog fra Trøndelag i tonn 2010 Godstransport med tog til Trøndelag i tonn 2010 Persontransport på Lokaltog I Trøndelag 2012 og 2013 Til Oslo og Akershus Fra Oslo og Akershus Til Hedmark og Oppland - Fra Hedmark og Oppland - Passasjerer (påstigninger) Til Sør-Østlandet - Fra Sør-Østlandet - Transportarbeid (passasjerkm) Til Agder og Rogaland Fra Agder og Rogaland Setekilometer Til Vestlandet Fra Vestlandet Togkilometer Til Trøndelag 14 Fra Trøndelag 14 Setedekning ( Setekm/pasasjerkm) 31,4 % 31,9 % Til Nord-Norge Fra Nord-Norge Snitt reiselengde (Km) 57,8 57,8 Total Total Passasjerer pr Togkilometer 1,41 1,35 Kilde: og Totalt gikk det ca. 411 tusen tonn med gods med tog fra Trøndelag og 505 tusen tonn med gods til Trøndelag i Kilde: Jernbaneverket. Jernbanestatistikk

83 Flyplasser. Værnes er 4. største flyplass i Norge, med 4,3 millioner terminalpassasjerer i 2013 Det var 4,4 millioner terminalpassasjerer på trønderskere flyplasser i 2013, en økning på 3,8 % fra Litt over 4 millioner av disse passasjene kom fra ordinær rutetrafikk mens er fra chartertrafikk. Det totale flyplassmarkedet i Norge hadde en passasjervekst på 4,4 % i Rørvik er den nest største flyplassen i Trøndelag målt etter antall passasjerer. Med terminalpassasjerer går ca. 1 % av trafikken på trønderske flyplasser gjennom Rørvik. Namsos flyplass håndterte omtrent like mange passasjerer, mens det passerte passasjer gjennom Røros flyplass i Transit Rutetrafikk Passasjertall utvalgte flyplasser 2013 Rutetrafikk (m/offshore) inkl. transfer og transitt Transit Charter Chartertrafikk inkl. transfer og transitt Trønderske flyplasser ,8 % Alle norske flyplasser ,4 % Passasjertall utvalgte flyplasser 2012 Rutetrafikk Transit (m/offshore) inkl. Transit Chartertrafikk inkl. Endring fra Rutetrafikk transfer og transitt Charter transfer og transitt Total 2011 OSLO, Gardermoen ,6 % STAVANGER, Sola ,8 % BERGEN, Flesland ,8 % TRONDHEIM, Værnes ,0 % Røros ,1 % Namsos ,5 % Rørvik, Ryum ,0 % Ørlandet ,0 % Trønderske flyplasser ,0 % Alle norske flyplasser ,3 % Kilde: Avinor Total Endring fra 2012 OSLO, Gardermoen ,0 % STAVANGER, Sola ,8 % BERGEN, Flesland ,9 % TRONDHEIM, Værnes ,7 % Røros ,8 % Namsos ,1 % Rørvik, Ryum ,1 % Ørlandet ,7 % 82

84 Kapitel 6: Kultur, levekår og helse Informasjon om kulturlivet i Trøndelag gis blant annet ved tall fra kulturbudsjettene til kommunene, og tall som sier noe om kulturkonsumet i befolkningen, som bruken av bibliotekene og besøkstall ved museum. Vi viser også Norsk kulturindeks fra Telemarksforskning som gir et overblikk over det vide spekteret av kulturlivet. Levekårsvariablene som presenteres fokuserer på økonomiske forhold, som relativ fattigdom, lønnsforskjeller og andel uføretrygdede. Videre finnes data om barn og unge og overvekt, trivsel og mobbing. Dette er data som sier noe om levekår for de som vokser opp i Trøndelag i dag, men tallene forteller også noe om folkehelsen i denne gruppen. Når det gjelder helsedata forøvrig er det lagt lite vekt rene sykdomsindikatorer. Folkehelsebarometeret som lages av Folkehelseinstituttet dekker et vidt spekter av variabler som er avgjørende for befolkningens helse, og dette presenteres for begge fylker. 83

85 Levekår: Lavere andel fattige husholdninger i Trøndelag enn for landet sett under ett I 2012 hadde 9,5 % av husholdningene i Sør-Trøndelag og 9,3 % av husholdningene i Nord-Trøndelag en årlig inntekt per forbruksenhet på mindre enn 60 % av medianinntekten Norge. I landet sett under ett hadde 10,1 % av husholdningene inntekt på dette nivået (definert som relativ fattigdom). Malvik og Klæbu er de to kommunene i Trøndelag som har lavest relativ fattigdom med henholdsvis 5,8 % og 5,7 % av husholdningen med lavinntekt i Begge disse kommunene har imidlertid hatt en liten negativ utvikling siden 2005 i forhold til antall husholdninger i lavinntekt. Leka og Fosnes er de to kommunene som i 2012 hadde høyest relativ fattigdom i Trøndelag med henholdsvis 15,4 % og 14,5 % av husholdningene med en inntekt som er under 60 % av medianinntekten. Begge disse kommunene har hatt en sterk negativ utvikling med tanke på relativ fattigdom siden Selv om de fire kommunene med lavest relativ fattigdom ligger i Sør-Trøndelag og de fire med høyest ligger i Nord-Trøndelag så har Nord-Trøndelag sett under ett litt lavere nivå av relativ fattigdom enn Sør- Trøndelag. Personer i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet, under 60% av medianinntekten. EU-skala Endring (prosentpoeng) Endring (prosentpoeng) Trondheim 9,4 9,8 10,6 10,6 9,9 9,6 9,8 10,1 0,7 Steinkjer 9,8 9,2 9,8 10,1 8,9 8,6 9,1 9,9 0,1 Hemne 10,8 11,6 10,6 10,1 9,8 8,8 8,6 9,2-1,6 Namsos 8,2 8 7,8 8,6 7,9 8,3 8,1 9,3 1,1 Snillfjord 14,5 15,3 16,4 12,6 15,2 12,2 9,5 8,9-5,6 Meråker 11,3 11,1 13,4 12,6 11,6 12,1 12,6 14,1 2,8 Hitra 13, ,9 13,6 11,6 11,7 12,6-0,9 Stjørdal 8,3 8,4 8,8 8,9 7,6 7,3 7,6 7,9-0,4 Frøya 14,1 12,7 14,3 14,3 11,9 10,3 10,3 11,5-2,6 Frosta 13 12,8 12,8 12,5 10,6 12,1 11,6 11,9-1,1 Ørland 9,4 8,8 10,6 10,3 9,3 8,3 8,3 9,4 0 Leksvik 9,5 9,8 8,6 9,5 7,7 7 6,9 8,5-1 Agdenes 12,6 14,6 12,7 12,9 11,3 12,8 11,8 9,6-3 Levanger 9,1 9 9,8 9,2 8,6 8,7 8,7 9,2 0,1 Rissa 12,5 12,4 12,3 11,6 9, ,7-2,8 Verdal 10, ,8 8,6 8,6 9 9,6-0,5 Bjugn 12 11,6 12, ,3 10,6 10,7 11,5-0,5 Mosvik (-2011) 6,4 8,4 8,3 8,3 10,3 7,8 Åfjord 11 11,4 10,7 10,2 7,9 8,9 8,7 9,4-1,6 Verran 12,9 13, ,5 15,1 11,9 14,5 11,8-1,1 Roan 16, ,3 12, ,7 10,3-5,8 Namdalseid 13,2 12,1 11,4 10,1 9,3 10,3 9,8 10,3-2,9 Osen 13,2 14,2 12,6 12, ,6 9 11,4-1,8 Inderøy (-2011) 9,9 10,2 9,4 9,1 7,5 6,9 Oppdal 10,7 10,3 11,3 10,7 9,5 9 9,5 10,3-0,4 Snåsa 11,7 10,7 12,5 10,8 9,9 9,4 9,4 8-3,7 Rennebu 13,3 13, ,8 10,9 11, ,5-2,8 Lierne 11 11, ,5 13,8 12,5 11,3 11,8 0,8 Meldal 10,3 10,4 10 9,5 10,1 8,9 8,3 9,8-0,5 Røyrvik 9,9 11,7 9,5 12,3 10,5 7,1 7,8 8,4-1,5 Orkdal 8,6 9 8,9 9,1 8,4 7,4 7,4 8-0,6 Namsskogan 12,2 13,7 13,7 13,8 10,3 9 8,2 7,6-4,6 Røros 9 8,3 8,8 9,2 8,8 8,4 8 8,5-0,5 Grong 8,3 8,3 9,6 10,8 10,9 9,1 9,2 13,9 5,6 Holtålen 10,1 10,4 9,5 8,7 8 7,2 6,3 8,6-1,5 Høylandet 7, ,6 10,4 8,7 8,3 7,8 6,9-0,4 Midtre Gauldal 10,1 10,1 11,2 11,4 12,1 9,4 9,9 10,1 0 Overhalla 7 7,5 7,6 7,7 7 7,6 7,6 7,6 0,6 Melhus 7,4 7,2 7,7 7,7 7,7 7,5 7,8 7,4 0 Fosnes 10,6 14,4 12,8 14,4 12,4 11,9 13,8 14,5 3,9 Skaun 7,4 7,1 7,1 6,5 6,5 5,8 6,1 6,4-1 Flatanger 13,9 14,4 14,2 13,7 11,9 9,5 10,4 12-1,9 Klæbu 5,8 6,2 6 6,4 5,9 6,2 5,7 6,3 0,5 Vikna 9,1 8,9 8,8 9,8 6,7 6,5 6,9 8,1-1 Malvik 5,4 5,8 5,9 5,6 5,1 5 5,2 5,8 0,4 Nærøy 10, , ,4 8,9 9,3 9,3-1,1 Selbu 10, ,1 9,8 8,9 8,6 8,2 8,5-2 Leka 13,1 13,2 14,8 12, ,5 13,7 15,4 2,3 Tydal 7 7,3 8 8,8 7,1 8 6,8 6,8-0,2 Inderøy.. 7,1 7,9 Sør-Trøndelag 9,5 9,6 10,2 10,2 9,5 9 9,1 9,5 0 Nord-Trøndelag 9,5 9,5 9,8 9,8 8,8 8,5 8,7 9,3-0,2 Norge 9,6 9, ,2 9,5 9,4 9,6 10,1 0,5 Kilde: SSB Tabell

86 44 % av sysselsatte kvinner arbeider deltid i Nord-Trøndelag, mot 15,4 % blant menn. I Sør-Trøndelag er 34,7 % av kvinner og 14,3 % av menn deltidsarbeidende. Lønnsforskjellen mellom menn og kvinner målt på gjennomsnittlig bruttoinntekt i Norge var i 2012 på kr. For Sør- Trøndelag var forskjellen på kr mens den for Nord-Trøndelag var på kr. Frøya er den kommunen i Trøndelag som har høyest lønnsforskjell mellom menn og kvinner med en differanse på kr. Gjennomsnittsinntekten på Frøya blir imidlertid påvirket av et par enkeltindivider som trekker snittet betydelig opp for menn. Begge trøndelagsfylkene har en lavere bruttoinntekt enn snittet for landet i Bruttoinntekt for menn var kr i Sør-Trøndelag og kr for Nord- Trøndelag mot et snitt på kr for landet. I 2012 hadde kvinner i Sør-Trøndelag en gjennomsnittlig bruttoinntekt på kr og kvinner i Nord-Trøndelag hadde i snitt en bruttoinntekt på kr. Snittet for kvinner i hele landet var på kr. Andel sysselsatte menn (20-66 år) Andel sysselsatte kvinner (20-66 år) som jobber deltid Andel sysselsatte menn (20-66 år) som jobber deltid Andel sysselsatte kvinner (20-66 år) som jobber deltid (prosent) Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig bruttoinntekt, menn (kr) bruttoinntekt, kvinner (kr) som jobber deltid Lønnsforskjeller (prosent) (prosent) bruttoinntekt, menn (kr) bruttoinntekt, kvinner (kr) Lønnsforskjeller (prosent) Trondheim ,4 31 Steinkjer ,1 41,9 Hemne ,7 43,2 Namsos ,9 42,2 Snillfjord ,2 Meråker ,2 45,7 Hitra ,4 38,8 Stjørdal ,6 40,2 Frøya ,9 Frosta ,4 47,9 Ørland ,7 Leksvik ,6 49,2 Agdenes ,7 46,2 Levanger ,4 Rissa ,7 47 Verdal ,8 49,1 Bjugn ,9 44,7 Verran ,2 54,3 Åfjord ,1 52,8 Namdalseid ,5 44,4 Roan ,4 47,5 Snåsa ,4 46 Osen ,7 53,4 Lierne ,8 49,8 Oppdal ,7 48,2 Røyrvik ,5 49,6 Rennebu ,9 52,4 Namsskogan ,6 42 Meldal ,7 46,1 Grong ,9 42,5 Orkdal ,2 40,5 Høylandet ,1 43,4 Røros ,6 38,7 Overhalla ,9 43,9 Holtålen ,8 47,9 Fosnes ,6 Midtre Gauldal ,1 39,8 Flatanger ,9 51,4 Melhus ,2 38,2 Vikna ,7 37,1 Skaun ,7 36,1 Nærøy ,8 42,2 Klæbu ,5 33,8 Leka ,5 Malvik ,7 31,8 Inderøy ,4 Selbu ,1 42,4 Nord-Trøndelag ,4 44 Tydal ,5 45,7 Norge ,7 34,5 Sør-Trøndelag ,3 34,7 Kilde: SSB Tabell

87 personer i Trøndelag mottok uførepensjon i 2013 I 2013 var det 9,4 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år i Sør-Trøndelag som mottok uførepensjon. I Nord-Trøndelag var tallet 12 prosent. Snittet i landet ligger på 9,3 prosent. Utviklingen har vært stabil for begge trøndelagsfylkene de siste tre årene. Uførepensjon: Formålet med uføreytelser er å sikre inntekter til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom, skade eller lyte. Uførepensjon gis dersom det helt klart ikke er utsikt til bedring av inntektsevnen/ arbeidsevnen. Uførepensjon er i utgangspunktet en varig ytelse, men kan revurderes dersom det skjer endringer i inntektsforhold eller helsetilstand. Uførepensjon blir i hovedsak beregnet på samme måte som alderspensjon. Mottakere av uførepensjon som fyller 67 år vil automatisk få pensjonen omregnet til alderspensjon. Kilde. Arbeids og sosialdepartementet Personer som mottar uførepensjon Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Østfold , , ,3 Akershus , , ,5 Oslo , , ,4 Hedmark , , ,4 Oppland , , ,7 Buskerud , , ,2 Vestfold , , ,6 Telemark , , ,3 Aust-Agder , , ,6 Vest-Agder , , ,5 Rogaland , , ,2 Hordaland , , ,7 Sogn og Fjordane , ,9 Møre og Romsdal , ,8 Sør-Trøndelag , , ,4 Nord-Trøndelag , Nordland , , ,7 Troms , ,4 Finnmark , , ,8 Annet , ,4 I alt , , ,3 Kilde: Nav 86

88 Kultur: Et vidt spekter av frivillige organisasjoner i Trøndelagsfylkene Det finnes ingen komplett oversikt over alle frivillige organisasjoner i fylkene. Det nærmeste man kommer er de organisasjonene som har valgt å melde seg inn i frivillighetsregisteret til Brønnøysund. I 2013 var det frivillige organisasjoner fra Sør-Trøndelag og fra Nord- Trøndelag som var registeret i Brønnøysund. Kilde: Brønnøysund/frivillighetsregisteret «Idrett» er den primære aktiviteten som flest organisasjoner rapporter at de driver med. 492 organisasjoner i Sør-Trøndelag og 304 i Nord-Trøndelag. Tett etterfulgt av «Kultur og kunst» med 396 organisasjoner i Sør-Trøndelag og 252 organisasjoner i Nord-Trøndelag. Deretter kommer kategorien «Rekreasjon og sosiale foreninger» med 364 organisasjoner i Sør- Trøndelag og 212 organisasjoner i Nord- Trøndelag. Barne- og ungdomsorganisasjoner er ikke blant de største kategoriene når man måler etter primær aktivitet. Det er imidlertid den største kategorien når organisasjonene rapporterer sin sekundære aktivitet. Kilde: Brønnøysund/frivillighetsregisteret 87

89 Interkommunale idrettsanlegg og anlegg av stor regional eller nasjonal betydning: Kartet viser et utvalg av betydningsfulle idrettsanlegg i Trøndelag. Det er et vidt spekter av viktige idrettsanlegg i Trøndelag. På vintersportsiden har man: - Selbuskogen skisenter som er et interkommunalt anlegg. -Fis-godkjente hoppbakker, skiløyper og skiskytterarena i Granåsen - Steinfjellet hoppbakke i Steinkjer - Knyken skisenter med 5 rekrutteringsbakker for hopp, skiløyper, alpinbakke og skiskytterstadion, i Orkdal. -Grova Skisenter i Meråker med anlegg for langrenn og skiskyting -Fosenhallen med ishockeybane, curlingbane og innendørs lengdeløpsbane for skøyter. Har også 7-er kunstgressbane for fotball. -Leangen idrettspark med 2 ishockeyhaller og lengdeløpsbane for skøyter. -Steinkjer skistadion der man har langrenn, skiskyting og hopp - Meråker Skisenter med fokus på alpine grener - Grong Skistadion med anlegg for langrenn og skiskyting - Grong Skisenter, alpine grener For sommeridrett og ballsport har man: -Trondheim spektrum som er et viktig senter for håndball i Trøndelag. -Lerkendal stadion, som er RBKs hjemmebane og tar 20 tusen tilskuere. -Frigården/ Lånke i Stjørdal. Arena for Landskytterstevet - Steinkjer skytebane. Arena for Landsskytterstevnet -Trondheim fridrettsanlegg på Nidarø - Trønderhallen i Levanger en viktig arena for håndball, klatring, svømming og stup -Ranheim idrettspark som har 3 kunstgressbaner og stor friidrettshall - Stjørdalshallen, viktig arena for blant annet håndball og klatring. -Orkanger idrettspark som har flere kunstgressbaker, friidrettsanlegg, håndballflater og klatrehall -Abrahallen som har innendørs 11-er fotballbane -18 hulls golfbane på Byneset. -Hell Forest Arena. Nasjonal og regional arena for motorsport - Spesialhall for kampsport, med fokus på blant annet judo i Levanger - Trones Golfbane i Verdal, 18 hulls bane - Oasen Svømmehall I Namsos, 50 m svømmeanlegg og fasiliteter for stup - Overhalla Idrettspark med bl.a. regionalt anlegg for friidrett 88

90 Sterk økning i antall museumsbesøk i Trøndelag Antall betalende besøkende til museum i Trøndelag har økt med over 50 % siden I Sør-Trøndelag har antall betalende besøkende økt med 73,6 % mens man har hatt en økning på 7 % i Nord-Trøndelag. Totalt var det 575 tusen betalende besøkende på museum i Trøndelag i 2013 Det var nesten 1,2 millioner enkeltbesøk, både betalende og med fri inngang ved museum i Trøndelag i Videre var det nesten er kvart million gruppebesøk. Kilde: SSB tabell Museumsbesøk Endring Sør-Trøndelag Endring (prosent) Enkeltbesøk ,8 % Gruppebesøk ,2 % Betalande besøkjande ,7 % Nord-Trøndelag Enkeltbesøk ,7 % Gruppebesøk ,2 % Betalande besøkjande ,1 % Trøndelag Enkeltbesøk ,6 % Gruppebesøk ,4 % Betalande besøkjande ,5 % 89

91 Innbyggerne i Sør-Trøndelag lånte i snitt 5,7 bøker fra bibliotekene i 2013 Aktiviteten for bibliotekene er i hovedsak knyttet til utlånstall og besøkstall. Det er imidlertid økende fokus knyttet til bruk av bibliotekene som møteplass og publikums bruk av bibliotekenes digitale- og nettbaserte ressurser. Den langsiktige trenden er at de tradisjonelle utlånsaktiviteter har stagnert eller viser nedgang i mange kommuner i Sør-Trøndelag. En økning i Trondheim i 2013 forklarer det meste av økningen på utlån i 2013 for Sør- Trøndelag. Besøkstallene er økende og forventes fortsatt å øke i takt med økt fokus på bibliotekene som møteplass. Radikal økning i besøks- og utlånstall kan skyldes variasjoner i stillinger i perioder av beretningsåret, bibliotek som av forskjellige årsaker har vært stengt i et aktivitetsår. Innflytting i nye lokaler vil som regel bety en forholdsvis radikal økning i bruk. Det er ofte en sammenheng mellom reduserte budsjettrammer og publikums bruk av bibliotek (aktualitet i bibliotekets samlinger). Radikal nedgang i brukstall kan også skyldes faktorer som stengte lokaler, eller endringer i måten man måler aktivitet. Totalt utlån 2012 Totalt utlån 2013 Endring Endring: (prosent) Besøk 2012 Besøk 2013 Endring: barnebokutlån 2012 barnebokutlån 2013 Endring: Endring (prosent) Aktive lånere 2013 lån pr. låner utlån pr innb Agdenes bibliotek ,4 Bjugn folkebibliotek ,0 Frøya bibliotek ,3 Hemne bibliotek ,0 Hitra bibliotek ,9 Holtålen folkebibliotek ,5 Klæbu folkebibliotek ,6 Malvik bibliotek ,3 Meldal folkebibliotek ,4 Melhus bibliotek ,2 Midtre Gauldal folkebibliotek ,2 Oppdal bibliotek ,5 Orkdal folkebibliotek ,2 Osen folkebibliotek ,2 Rennebu folkebibliotek ,9 Rissa bibliotek ,4 Roan folkebibliotek ,7 Røros folkebibliotek ,7 Selbu folkebibliotek ,5 Skaun folkebibliotek ,7 Snillfjord folkebibliotek ,7 Trondheim folkebibliotek ,5 Tydal bibliotek ,7 Åfjord folkebibliotek ,3 Ørland folkebibliotek ,8 Sør-Trøndelag ,7 Kilde: Sør-Trøndelag fylkesbibliotek 90

92 Innbyggerne i Nord-Trøndelag lånte i snitt 4,5 bøker fra bibliotekene i 2013 Det er aktive lånere i Nord- Trøndelag som i snitt lånte 21 bøker i Det betyr at 22,1 % av innbyggerne i fylket brukte Bibliotekene i Bibliotekene i Nord-Trøndelag har hatt en nedgang i både besøk og utlån i Noe av nedgangen skyldes strukturendringer: I Overhalla ble Skage filial som også betjente en barneskole nedlagt; resultatet var 63 % nedgang i utlånet i kommunen. På fylkesnivå utgjør dette over 50 % av den totale reduksjonen i utlån og 60 % av den totale reduksjonen på besøk. Utlånet gikk mest opp i Flatanger, Fosnes og Inderøy, som alle økte med ca 20 % De fem kommunene med høyest utlån pr innbygger er kommuner med kombinasjonsbibliotek, dvs at biblioteket er folke- og skolebibliotek samtidig. Totalt utlån 2012 Totalt utlån 2013 Endring Endring: (prosent) Besøk 2012 Besøk 2013 Endring: barnebokutlån 2012 barnebokutlån 2013 Endring: Endring (prosent) Aktive lånere 2013 lån pr. låner utlån pr innb Flatanger folkebibliotek ,0 Fosnes folkebibliotek ,9 Frosta Bibliotek ,9 Grong folkebibliotek ,5 Høylandet folkebibliotek ,8 Inderøy bibliotek ,8 Leka bibliotek ,2 Leksvik folkebibliotek ,3 Levanger bibliotek ,7 Lierne folkebibliotek ,1 Meråker bibliotek ,8 Namdalseid folkebibliotek ,6 Namsos folkebibliotek ,4 Namsskogan folkebibliotek ,7 Nærøy folkebibliotek ,7 Overhalla folkebibliotek ,9 Røyrvik folkebibliotek ,5 Snåsa bibliotek ,6 Steinkjer bibliotek ,5 Stjørdal bibliotek ,3 Verdal bibliotek ,0 Verran folkebibliotek ,2 Vikna folkebibliotek ,8 Nord-Trøndelag ,7 Kilde: Nord-Trøndelag Fylkesbibliotek 91

93 Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Elevene og skolene skal gjennom ordningen få mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for profesjonell kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Kulturtilbudene skal være av høy kvalitet og vise hele bredden av kulturuttrykk innenfor scenekunst, visuell kunst, musikk, film, litteratur, kulturarv. Den kulturelle skolesekken har vært en del av regjeringens kulturpolitiske satsing for grunnskolen siden 2001, og har etter hvert blitt utvidet til videregående skole. Dette betyr at alle elever fra 6 til 19 år innlemmes i ordningen. Den kulturelle skolesekken i videregående undervisning 2013 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Antall Antall Produksjoner hendelser Deltakere Produksjoner hendelser Deltakere Film Litteratur Kulturav Visuell kunst Scenekunst Musikk Kunstarter i Samspill Den kulturelle skolesekken i grunnskolen 2013 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Antall Antall Produksjoner hendelser Deltakere Produksjoner hendelser Deltakere Film Litteratur Kulturav Visuell kunst Scenekunst Musikk Kunstarter i Samspill

94 Kommunale utgifter til kultur Målt etter pengeforbruk til kulturdrift per innbygger er det Røyrvik som topper listen med et forbruk pr innbygger på kr i Etterfulgt av Tydal med et forbruk pr. innbygger på kr i Tydal. I Sør-Trøndelag var det kommunale forbruket per innbygger til kulturdrift kr i mens forbruket til kulturdrift i kommunene i Nord-Trøndelag var på kr per innbygger. Til sammenligning var snittet for alle kommunene i landet på kr. I Sør-Trøndelag var det totale kommunale pengeforbruket til drift på kulturområdet i 2013 på 599 millioner, hvorav 343,5 millioner var i Trondheim kommune. Pengeforbruket i Nord-Trøndelag var 250,7 millioner, hvorav 43,2 millioner var i Stjørdal som er den kommunen med høyest total forbruk til kulturdrift. Kilde. KOSTRA/ SSB tabell Kommunene i Sør-Trøndelag brukte i 2013 mest på drift av idrettsbygg og idrettsanlegg (116,5 millioner), mens kommunene i Nord- Trøndelag brukte mest på drift av musikk- og kulturskoler (48,6 millioner). Kilde. Kostra/ SSB tabell

95 Norsk kulturindeks Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger, og er utarbeidet av Telemarksforskning. Under vises fylkenes score på Norsk kulturindeks Rangering totalt og fordelt på kategorier. Rangering i 2013 vises i parentes. Sør-Trøndelag ligger i år som i foregående år på førsteplass, Sør-Trøndelag har toppet indeksen de fire siste årene. Nord- Trøndelag ligger over snittet, med en niendeplass, men har gått ned to plasseringer siden i fjor. Kilde: Telemarksforskning: Norsk kulturindeks

NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Forsidefoto: Marius Rua Design/layout: STfk kommunikasjon 1 Innholdsfortegnelse Forord:... 4 Regioner i Trøndelag... 6 Kapittel 1: Befolkning:... 6 Folketall:... 9 Innvandrerbefolkning:...

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Bente Wold Wigum 06.11.15 Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Perspektiv = ca 100 000 personer NAV, 16.11.2015 Side 2 Perspektiv Barn/ungdom = ca 100 000 personer NAV,

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering av planoppgaver Vurdering av utviklingstrekk Utfordringer og muligheter

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Del 1 - Befolkningsforhold

Del 1 - Befolkningsforhold Del 1 - Befolkningsforhold Innhold 1 Befolkningsforholdene i Nord -Trøndelag... 2 1.1 Folketallsutviklingen... 2 1.2 Fødselstall, dødstall og flytting... 4 1.3 Befolkningsstruktur: Kjønns- og aldersfordeling...

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag.

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Samarbeidsavtale tilbys: Alle kommuner i Nord og Sør-Trøndelag får tilbud om samarbeidsavtale med UE. Tilbudet sendes alle ordførere og rådmenn.

Detaljer

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag NAVs bedriftsundersøkelse 1 Notat for Nord-Trøndelag Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft etter fylke og næring. Den lokale Bedriftsundersøkelsen dekker offentlige og

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Trøndelag i tall Oppdatering av noen utvalgte tabeller

Trøndelag i tall Oppdatering av noen utvalgte tabeller Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune Trøndelag i tall Oppdatering av noen utvalgte tabeller Statistikk som grunnlag for regional planstrategi 09.12.2015 Trøndelag er en sterkt sentralisert

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 30/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 31/2011 Tittel: TF-notat nr: 31/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad

Detaljer

Næringsanalyse Nord-Trøndelag

Næringsanalyse Nord-Trøndelag Næringsanalyse Nord-Trøndelag Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 7/2005 Innhold: Forord 5 Rapportens hovedsignaler 6 Utviklingen i Nord-Trøndelag 7 Nord-Trøndelag i forhold til andre fylker

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

Statistikk for Lommedalen sokn

Statistikk for Lommedalen sokn Statistikk for Lommedalen sokn 6 4 2 Januar 214 1 Innholdsfortegnelse 1. Folk i Bærum kommune 1.1. Befolkningsstruktur 1.2. Arbeid og inntekt 1.3 Utdanning 1.4 Boforhold 1.5 Familier og familietyper 2.

Detaljer

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre Den generelle utviklingen i Norge Siden 1970 har 85 prosent av befolkningsveksten skjedd i de 20 største byregionene.

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2005 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Innherred Knut Vareide og Audun Thorstensen Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2007 Næringsanalyse Innherred 2 Næringsanalyse Innherred Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Verdiskaping i Buskerud

Verdiskaping i Buskerud Kunnskapsgrunnlag til næringsplanarbeidet Notat oversendt styringsgruppen mai 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2013 Innhold 1. HVA MENES MED VERDISKAPING?... 4 1.1 Hva legger man i

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Orientering for Verdiskaping Vestfold 18. september 2013

Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Orientering for Verdiskaping Vestfold 18. september 2013 Regional plan for verdiskaping og innovasjon Orientering for Verdiskaping Vestfold 18. september 2013 Vestfolds plan er alles plan - lokale forhold kan dra nytte av felles satsing Sammen skal vi: Løse

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Nye tall og sammenligninger

Nye tall og sammenligninger Nye tall og sammenligninger Åre, 13.3 2007 Øystein Lunnan Innhold Viser til innlegg i fjor om prognoser etc. Nye sammenligninger folketall Sterkere sentralisering i Norge Virkning av demografi på rammetilskudd

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsanalyse for Nord- Trøndelag

Næringsanalyse for Nord- Trøndelag Næringsanalyse for Nord- Trøndelag Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr.29/2008 TF-Notat Tittel: Næringsanalyse for Nord-Trøndelag TF-notat nr: 29-2008 Forfatter(e):

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Et fremtidsbilde Hva vil være typisk for vår region om 20 år? Morten Ørbeck, Østlandsforskning Radisson Blue Lillehammer hotell, 25.

Et fremtidsbilde Hva vil være typisk for vår region om 20 år? Morten Ørbeck, Østlandsforskning Radisson Blue Lillehammer hotell, 25. Et fremtidsbilde Hva vil være typisk for vår region om 20 år? Morten Ørbeck, Østlandsforskning Radisson Blue Lillehammer hotell, 25. september 2013 1. Hvordan har arbeidsmarkedet endret seg siste 20 år?

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Utfordringer som utfordrer oss?

Utfordringer som utfordrer oss? Utfordringer som utfordrer oss? - Noen utviklingstrekk i Norge i et europeisk og regionalt perspektiv Mads Munkejord Lillehammer, 25. januar 2012 Om presentasjonen Utviklingstrekk med fokus på regioner

Detaljer

HOLDER PÅ HJERNENE. I løpet av ti år har Intro Trainee klart å holde 27 godt utdannede hoder og deres 33 barn i fylket.

HOLDER PÅ HJERNENE. I løpet av ti år har Intro Trainee klart å holde 27 godt utdannede hoder og deres 33 barn i fylket. PLUSS BOLYST HOLDER PÅ HJERNENE Kloke hoder ble i fylket: Både Preben Godø og Dina von Heimburg valgte å bosette seg i Nord-Trøndelag etter to år som trainee hos Intro Trainee. Nå har de og barna Edle

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Ailin Aastvedt Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2006 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag 2 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra).

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Prognoser for elgbestandens størrelse og utvikling Tilrådning om elgkvoten i 2011. Paul Harald Pedersen Overhalla,

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Bilde: Kjøllefjord Samplan feltarbeid Deltagere: Ellen Foslie Arne Kringlen Sissel Landsnes Kristin Nordli Kjell Rennesund Trond Aarseth Anders Aasheim Demografi

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Bosted. Regional analyse Nord-Trøndelag

Bosted. Regional analyse Nord-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 66/2012 Tittel: Regional analyse Nord-Trøndelag Undertittel: TF-notat nr: 66/2012 Forfatter(e): Knut

Detaljer

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening HUBRO Statusen i Sør-Trøndelag Paul Shimmings Norsk Ornitologisk Forening Osen Antall kjente lokaliteter = 6 Antall sjekket i prosjektperioden = 5 Antall sjekket lokalitet med aktivitet i minst én

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Høringsinstanser Helse Midt-Norge Strategi 2020

Høringsinstanser Helse Midt-Norge Strategi 2020 Høringsinstanser Helse Midt-Norge Strategi 2020 Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Aukra kommune Aure kommune Averøy kommune Eide kommune Fræna kommune Giske kommune Gjemnes kommune Halsa kommune Haram kommune

Detaljer

Navn Adresse Nr Sted+ Toril Melheim Strand Nauste 6470 Eresfjord Gunnar Alstad Alstad 7510 Skatval Sara Kveli Nordsihaugen 23 7715 Steinkjer Arne

Navn Adresse Nr Sted+ Toril Melheim Strand Nauste 6470 Eresfjord Gunnar Alstad Alstad 7510 Skatval Sara Kveli Nordsihaugen 23 7715 Steinkjer Arne Navn Adresse Nr Sted+ Toril Melheim Strand Nauste 6470 Eresfjord Gunnar Alstad Alstad 7510 Skatval Sara Kveli Nordsihaugen 23 7715 Steinkjer Arne Braut Fylkeshuset 7004 Trondheim Ida Marie Bransfjell Nedre

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Foto: Eskild Haugum Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Vårkonferansen 2016 Frode Rabben og Stule Lund Kommunal- og samordningsstaben 2 Befolkningsutviklingen i 2015 1,07

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer