Piktogrammer i bygd miljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Piktogrammer i bygd miljø"

Transkript

1 Jon Christophersen Piktogrammer i bygd miljø En oversikt 60 Byggforsknotat, 2004 Bolig, bygd miljø og samfunn

2 Byggforsknotat 60, 2004 Bolig, bygd miljø og samfunn Jon Christophersen Piktogrammer i bygd miljø En oversikt Emneord: Piktogrammer, skilt, symboler, symbolbruk, merking ISSN ISBN Copyright Norges byggforskningsinstitutt 2004 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Norges byggforskningsinstitutt er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Adr.: Forskningsveien 3B Postboks 123 Blindern 0314 OSLO Tlf.: Faks:

3 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Jon Christophersen Piktogrammer i bygd miljø En oversikt Byggforsknotat 60, 2004 Bolig, bygd miljø og samfunn

4 Forord Denne rapporten gjengir en oversikt over piktogrammer som blir brukt i bygd miljø i Norge. Rapporten går ikke inn på fortolkning eller forståelse av skilt og symboler. Hensikten har bare vært å lage en noenlunde komplett samling av de piktogrammene som forekommer i, på og ved bygninger og utearealer. Rapporten gjengir en rekke piktogrammer fra norske og internasjonale standarder. Norsk Standard og ISO-standarder er opphavsrettslig beskyttet. I Norge forvaltes rettighetene av Pronorm AS på vegne av rettighetshaverne, herunder Standard Norge. De refererte Norsk Standard og ISO standarder er gjengitt i rapporten med tillatelse fra Pronorm 03/2004. Uten særskilt skriftlig avtale med Pronorm, tillates ikke kopiering eller gjengivelse av hele eller deler av standarder i noe format. Standarder kan kjøpes via Prosjektet er et oppdrag fra Miljøverndepartementet. Vi takker Odd Thorsen AS Design & Arkitektur og Finn Solvang A/S for velvillig assistanse og bidrag til prosjektet. Oslo, Mars 2004 Berit Nordahl Forskningssjef Jon Christophersen Prosjektleder

5 Innhold Forord Innhold 1. Omfang og oppbygging Kilder 1 2. Bakgrunn: Hva er piktogrammer? Grunnfigurer og oppbygging Form og farger Hva brukes piktogrammer til? 4 3. Standarder og krav Standarder Myndighetskrav til merking i og ved bygninger 6 4. Planlagt og koordinert bruk Grafisk profil og fargekoding Samlet plassering Varianter Referanser Gruppe 1 Fare- og varselskilt Fareskilt Standardiserte fareskilt. NS-ISO 6309 og NS Standardiserte fareskilt. NS Ikke standardiserte fareskilt Nødskilt Brannvarsling og -slukking. Standardiserte skilt Brannvarsling og -slukking. Ikke standardiserte skilt Standardiserte rømningskilt Nødskilt etter forskrift til Arbeidsmiljøloven Andre, ikke standardiserte nødskilt 21 Gruppe 2 Forbud- og påbudskilt Forbudskilt 2.11 Standardiserte forbudskilt. NS-ISO 6309, NS 4210 og NS Ikke standardiserte forbudskilt Påbudskilt Standardiserte påbudskilt. NS 4210 og forskrift til arbeidsmiljøloven Ikke standardiserte påbudskilt 25 Gruppe 3 Skilt for frilufts- og utendørsaktiviteter Standardiserte symboler NS 4020 og vedlegg og tillegg til ISO Standardiserte skilt. NS Standardiserte skilt. Vedlegg og tillegg til ISO Ikke standardiserte skilt 31

6 Gruppe 4 Opplysningsskilt Diverse opplysningsskilt 4.11 Standardiserte opplysningsskilt. Vedlegg og tillegg til ISO Ikke standardiserte opplysningsskilt Helse og hygiene Standardiserte skilt. Vedlegg og tillegg til ISO Ikke standardiserte skilt Sirkulasjon, retninger, køordninger Standardiserte skilt. Vedlegg og tillegg til ISO Ikke standardiserte skilt Reiseliv Standardiserte skilt. Vedlegg og tillegg til ISO Ikke standardiserte skilt Tilgjengelighet Transport Standardiserte skilt. Vedlegg og tillegg til ISO Ikke standardiserte skilt 41

7 1 Skilt og symboler i bygde omgivelser en oversikt 1. Omfang og oppbygging Denne oversikten viser piktogrammer som blir brukt i bygde omgivelser i Norge. Hovedtyngden er skilt og symboler som skal gi informasjon til publikum. Oversikten omfatter ikke logoer, reklame og andre symboler som gjelder firmaer eller organisasjoner og heller ikke veiskilt, trafikkskilt eller skilt som samferdselsselskaper bruker internt, f eks langs banestrekninger og på anlegg for bane- og bussdrift. Av piktogrammer for merking av utstyr omfatter oversikten bare symboler på utstyr som er fast montert i bygninger eller opparbeidede utearealer. Oversikten er delt fire hovedgrupper etter skiltenes primære bruksområde. Disse gruppene er videre delt i tematiske undergrupper som bl a skiller mellom standardiserte og ikke standardiserte skilt. Fare- og varselskilt er f eks en egen hovedgruppe, men enkelte, spesielle fareskilt finnes som undergrupper i andre hovedgrupper. 1.1 Kilder Norske og internasjonale standarder omfatter omtrent 100 symboler. Disse danner en slags stamme i materialet og brukes i mange sammenhenger, men ofte med tilpasninger m h t farger, former, strektykkelser og rammer. Ellers er symbolene hentet inn fra designere, skiltleverandører og -produsenter. Dette er igjen komplettert med funn fra litteratursøk gjennom BIBSYS, en rekke søk på internet og fotografering av skilt på befaringer av større publikumsbygg. Standardene er opphavsrettslig beskyttet, se eget avsnitt i forordet. Opphavsrettslige regler.kan opgså gjelde for andre deler av materialet. Viktige kilder er også større firmaer/eiendomsbesittere, -utviklere og organisasjoner. Noen av dem har et gjennomarbeidet grafisk program som omfatter piktogramserier. Seriene bygger i stor utstrekning på de standardiserte symbolene, men tilpasninger blir gjort for å innordne standardfigurene i programmet. Farge, form eller strektykkelse og rammer kan bli endret, mens selve figurene avviker lite fra standarden. Helt spesielle, nye figurer utvikles i liten grad, men finnes hos de fleste større organisasjoner som NSB, Oslo Sporveier, Posten, Forsvarsbygg etc. Disse er tatt med i denne oversikten, men i hovedsak uten angivelse av kildene. Fig. 1. Parkeringsselskapet Center Park bruker symboler fra vanlige trafikkskilt, men innordner dem i sin egen grafiske profil.

8 2 Noen større firmaer og organisasjoner har egne piktogramserier med logoer for de enkelte delene av bedriften eller organisasjonen. Logoene brukes bl a ved skilting i kontor- og næringsbygg. Flere kommuner har slike serier. Å gjengi alle disse komplett vil føre langt ut over rammene for denne oversikten. Derfor er bare piktogramserien til Oslo kommune medtatt som et eksempel. Under innsamling av piktogrammene viste det seg tidlig at ett enkelt budskap kan bli uttrykt med svært forskjellige symboler, selv når et standardisert symbol finnes. Som vist i fig 1 kan for eksempel et kors på hvit bunn bety alt fra sykehus til et førstehjelpskrin, legetjenester og apotek. For apotek brukes i tillegg til korset en rekke versjoner av slangesymbolet for medisin. Fig. 2. Symboler for lege, helsetjeneste, sykehus, førstehjelp og apotek (øverst) og symboler for apotek/medisin (nederst). 2. Bakgrunn: Hva er piktogrammer? Leksikon og ordbøker likestiller ordene piktogram og piktograf. Begge oversettes med det norske ordet bildeskrift og forklares som grafiske tegn eller symboler som representerer et ord, en gruppe av ord eller en idé. Definisjonen dekker bildeskrift generelt, men er ikke tilstrekkelig avgrenset til å definere et piktogram. En bedre definisjon kan avledes ved å kombinere oversettelsen fra ordboka med tre kriterier for tegn som brukes for å kommunisere med hørselshemmede og personer med kognitive funksjonshemninger: - bare viktige, informasjonsbærende detaljer skal være med det grafiske tegnet - bildet skal være så entydig som mulig - bildet skal bety det som det forestiller Et forsøk på definisjon kan da lyde: Piktogram er en lettlest og lett oppfattelig billedskrift med enkle grafiske tegn eller symboler som gir et entydig budskap uavhengig av språk og kultur. Av definisjonen følger de grunnleggende funksjonelle kravene om at piktogrammer skal være enkle, entydige og lette å lese og forstå. Selve hensikten med piktogrammer er å formidle et budskap lettere, mer entydig og med færre grafiske

9 3 tegn enn en tekst. Få piktogrammer er imidlertid forstålige uten kunnskap om symbolene som brukes. Hieroglyfer, det eldste billedspråket vi kjenner, var f eks uforståelige for arkeologene inntil de fant en steintavle som forklarte dem. 2.1 Grunnfigurer og oppbygging Etter definisjonen består piktogrammer av enkle symboler som er gjengitt med enkle grafiske midler. Silhuetter og strektegninger med én strektykkelse er de foretrukne grafiske uttrykkene. Det meste av symbolbruken bygges opp rundt noen få og kjente grunnfigurer (se fig. 3), som kombineres med forskjellige figurer og tegn for å gi forskjellige meninger og ulike budskap. Flere av grunnfigurene i piktogrammene som finnes i bygde omgivelser er de samme som alminnelige veiskilt. Fire hovedtyper finnes: fare, påbud, forbud og opplysning. I tillegg kommer symboler som angir retninger: Trekant: fare Sirkel: påbud Gjennomstreket sirkel: forbud Fig. 3. Grunnfigurer Kvadrat: opplysning Pil: retningsskilt Som på veiskilt kombineres grunnfigurene med symboler slik at budskapet blir entydig og fullstendig f eks: + = Påbud Røyking Røykesone/røyking tillatt + = Forbud Rullestol (atkomst for bevegelseshemmede) Rullestoler forbudt (forbudt for bevegelseshemmede) Fig. 4. Kombinasjoner av grunnfigurer og symboler til et budskap 2.2 Form og farger Norske og internasjonale standarder har detaljerte bestemmelser om grunnfigurer og symboler. Flere av dem omfatter også detaljerte spesifikasjoner for farger på border, omramming og figurer, bruken av tekst og størrelsen på piktogrammer i forhold lese-

10 4 avstander opp til 50 m. Standardenes bestemmelser kan også omfatte strektykkelser, vinkler og forholdet mellom figur/tekst og bunnfarge. Fig. 5 gir en oversikt over grunnfigurer, enkelte symboler og farger. Se NS 4210 og ISO/DIS samt NS 4054 om varselfager for målangivelser. Form/farge Betydning Utførelse Eks. på bruk Sirkulær Forbud Rød bord og bjelke Hvit bunn Sort symbol Sirkulær Påbud Blå bunn Hvit tekst eller symbol Røyking forbudt, ingen gjennomgang Verneutstyr påbudt Trekant Advarsel Gul bunn Sort bord Sort symbol Rektangulær eller kvadratisk Opplysning Sikre forhold Grønn bunn Hvit tekst eller symbol Eksplosjonsfare, brannfare, varm overflate Redning, sikkerhet; rømningsvei, nødsluse, førstehjelp Rektangulær eller kvadratisk Opplysning Sikre forhold Rød bunn Hvit tekst eller symbol Brannvern: brannvernutstyr, brannstige Rektangulær eller kvadratisk Opplysning Blå bunn Hvit tekst eller symbol Generell opplysning; parkering, telefon etc Farge og tekst varierer Rektangulær eller kvadratisk Opplysning Underskilt: bunnfarge som varselskilt. Teks: symbolfarge el. sort tekst på hvit bunn Spesielle symboler for varsling og retninger Halvsirkel Brannvern Rød bunn Hvit halvsirkel Undertekst; nødutgang exit Plassering av brannvernutstyr Stjerne Reding, rømning, sikkerhet Grønn bunn Hvit stjerne Utgang,/nødutgang, sikkerhetsanordn., redningsmateriell Kors Førstehjelp Grønn bunn Hvitt kors Førstehjelpskap, båreskap Pil Retningsangivelse Bunn: Varselfargen Hvit pil Retning til utgang, førstehjelpsutstyr etc

11 5 Fig. 5. Grunnfigurer, symboler og farger 2.3 Hva brukes piktogrammer til? Piktogrammer som brukes i og ved i bygninger har forenklet to hovedfunksjoner: 1. Å informere om tjenester eller tilbud, dvs - retningen til tjenester og tilbud - beliggenheten av tilbud eller tjenester - arten/typen av tilbud eller tjenester 2. Å varsle fare, dvs - å advare, f eks om fare for sammenstøt eller fall, - angi tiltak i faresituasjoner, f eks rømningsveier - angi hvor beredskapsutstyr finnes, f eks skap med brannslange - angi nødvendig spesialutstyr Informasjonsfunksjonene er de dominerende. Tallet på symboler og figurer som viser tilbud og tjenester alt fra kommersielle tilbud til bygningselementer som trapp og heis er langt større enn piktogrammene for fare- eller nødsituasjoner. Symbolene som brukes er ikke alltid selvforklarende. Kunnskap om hva figurene og symbolene betyr er ofte nødvendig for å tolke budskapet. Og forståelsen av de enkelte symbolene må kobles sammen med formen på piktogrammet og fargekodingen trekant angir fare, gjennomstreket sirkel symboliserer forbud, rød farge angir forbud og brannvern, gul bunnfarge betyr fare og grønt angir sikre forhold som rømningsveier og nødutganger. Farge og form er bestemt i norske og internasjonale standarder. ISO har også en standard for testmetoder av forståelse. 3. Standarder og krav 3.1 Standarder Norske og internasjonale standarder (ISO) omfatter mer enn hundre piktogrammer. I ca 35 av dem er symboler, form, farger og øvrig utforming standardisert. Resten er bare vist som anbefalte eksempler i vedlegg til standardene; i disse tilfellene omfattes ikke symbolene av bestemmelsene i standardene. Standardiserte symboler i denne oversikten er hentet fra ISO 7001:1990/AMD 1:1993, ISO :2002, NS 3041 Informasjonsskilt NS 4020 Skilt og merking for friluftslivet NS 4210 Varselfarger og varselskilt NS-ISO 6309 Brannvern varselskilt NS 4054 Varselfarger Av de Norske Standardene (NS) omhandler den første skilttyper og -plassering, men går ikke inn på symboler spesielt. Et vedlegg, som ikke er en del av standardens bestemmelser, gir noen få eksempler på skrift og enkelte symboler. Skilt for friluftsliv og fare-/varselsskilt, dvs NS 4020, 4210 og 6309, er derimot dekket av særskilte norske standarder. Av de internasjonale standardene, er ISO 3864 på det nærmeste

12 6 identisk med NS 4210 Varselfarger og varselskilt. Den andre internasjonale standarden, ISO 7001 med tillegg, gir anbefalinger om informasjonsskilt; symbolene som blir anbefalt er ikke en del av standardens bestemmelser Standarder for varselsskilt Tre standarder omhandler varselsskilt, NS-ISO 6309, NS 4210 og ISO/DIS Safety colours and Safety Signs. Bestemmelsene og piktogrammene i den siste er identiske med de to norske standardene Standarder for opplysningsskilt og -merking NS 4020, Skilt og merking for friluftslivet, omfatter litt over 60 skilt. ISO 7001 har femti piktogrammer for opplysningsskilt. De enkelte symbolene er ikke en del av standardens bestemmelser, men standarden anbefaler at eksemplene som er medtatt blir foretrukket. Standarden har dessuten et tillegg (ISO 7001 amendment) med ytterligere sju symboler. 3.2 Myndighetskrav til merking i og ved bygninger Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) krever klar og entydig merking av rømningsveier og funksjoner som skal være tilgjengelige for orienterings- og bevegelseshemmede. Eksempler på funksjoner som skal være tilgjengelige er atkomst, heis, toaletter, garderober og forsamlingsrom. Veiledningen til forskriften (REN) nevner to piktogrammer, det internasjonale atkomstsymbolet og teleslynge. Det første skal brukes på tilgjengelige toaletter og garderober, heiser, atkomst og parkering. Det andre skal vise at teleslynge finnes i forsamlingsrom med høyttaleranlegg. Tilgjengelighetssymboler skal også brukes i idrettsanlegg som skal ha tilskudd til utbedring fra Kulturdepartementet. Bare ett tilgjengelighetssymbol er standardisert, det internasjonale atkomstsymbolet (rullestolsymbolet), men det er finnes bare i NS 4020, Skilt og merking for friluftslivet, ikke i andre standarder. Forskrift til arbeidsmiljøloven om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen ( nr 972) lister opp forbud-, varsel-, påbud- og sikkerhetskilt og stiller detaljkrav til form og farger på skiltene. De fleste av piktogrammene i forskriften følger NS eller ISO, men forskriften har også symboler som ikke er med i standardene (se gruppe 1.13, 1.24, 2.11, 2.21 og 2.22). 4. Planlagt og koordinert bruk 4.1 Grafisk profil og fargekoding Som nevnt er tilgjengelighetssymbolene og piktogrammene i standardene stammen i det meste av piktogrammene som brukes. I store bedrifter og organisasjoner som har grafiske programmer, blir standardenes symboler tilpasset en overordnet grafisk profil. Profilen vil sjelden medføre at symbolene i standardene blir vesentlig endret, men kan påvirke strektykkelser, farger, størrelser og omramming. Fig. 6 og 7 fra Gardermobanen viser eksempler.

13 7 Fig. 6. Skilt på Gardermobanen. Standardiserte piktogrammer er tilpasset skilttype og en overordnet grafisk profil. (Kilde: Odd Thorsen arkitektur og Design AS) Fig. 7. Billettluke på Gardermobanen. Standardiserte piktogrammer for billetter og retning innordnet i bedriftens grafiske program. (Tegning: Odd Thorsen arkitektur og Design AS) Fargekoding brukes ikke bare for å angi ulike skilttyper, men også for å skille mellom forskjellige tilbud eller tjenester og hvem som tilbyder tjenestene. Symbolene i fig. 8 er de samme som i standardene, men to forskjellige farger er brukt for å skille mellom busselskaper og sporvei/t-bane.

14 8 Fig. 8. Standardiserte symboler innpasset i en enhetlig grafisk profil med fargekoding for skille mellom buss og bane. (Tilgrising tagging er et problem selv på skilt som henger høyt.) I noen sammenhenger blir helt nye piktogramserier utviklet. Hensikten er å samordne billedbruken og dermed skape en klar identitet. For Olympiske leker blir f eks nye symboler for de enkelte sportsgrenene utviklet hver gang lekene holdes. Fig. 9 viser eksempler på symboler fra tre vinterleker. Tilsvarende piktogramserier lages også for sommerlekene. Grenoble 1968 Sapporo 1972 Lillehammer 1994 Fig 9. Piktogrammer fra Olympiske vinterleker. Egne piktogrammer utvikles også for hver av sommerlekene Det finnes også spesielle tilgjengelighetssymboler som angir tilgjengelighet for synshemmede, miljøhemmede og bevegelseshemmede som er avhengige av en hjelper. Disse blir bl a anbefalt av enkelte hotellkjeder. Tilgjengelighetssymbolene er gjengitt i gruppe Samlet plassering Mengden av skilt og symboler som er nødvendig for å informere og veilede publikum i større bygninger er et problem. En rekke forbud og påbud skal formidles klart og tydelig, og det må være lett å finne tilbud, tjenester, nødutganger og -utstyr. Konsekvensen kan bli skiltskog. For å unngå det, tilstreber planleggerne ikke bare en konsekvent grafisk utforming, men også at skiltene samles på strategiske steder, se fig 10 og 11. Fig. 10. Skilt på Oslo S. Ett skilt angir retninger og tjenester med ulike symboler og fargekoder.

15 9 Fig. 11. Forbudsskilt i svingdøra til et kjøpesenter. Alle dørbladene i svingdøra har den same piktogramserien. Ovenfra: - røyking forbudt, - sykling forbudt, - hunder forbudt, - bruk av sparksykkel forbudt, - bruk av rulleskøyter forbudt - fotografering forbudt Anbefalingene om samlet og koordinert plassering blir fulgt i de fleste store publikumsbygg, slik figur 6, 8, 10 og 11 viser. Likevel hender det at koordineringen svikter. Et eksempel er vist på figur 12: Hovedbudskapet, at bagasjevogner ikke skal brukes i rulletrappa, kommer greit nok fram. Men hvorfor har piktogrammene to forskjellige bunnfarger, spesielt når skiltene ellers i denne bygningen har hvitt symbol på blå bakgrunn. Fig. 12. To symboler med same mening, men ulik fargekoding (som avviker fra fargene ellers i bygningen), i tillegg til de fire standard varselssymbolene på vangen av en rulletrapp.

16 Varianter De fleste symboler som er i vanlig bruk finnes i mange varianter; piktogrammer er langt på vei blitt typografiske produkter på samme måte som bokstavtyper eller fonter. Det er til og med mulig å laste ned piktogrammer som en font på en pc og skrive med piktogrammer direkte fra tastaturet. Symbolene for telefon og restaurant eller matservering brukes mye. Fig. 12 viser noe av bredden av varianter for disse to symbolene. Oppsettet er langt fra komplett; tallet på varianter er langt større. Fig. 12. Varianter av symboler for telefon og servering Spesielle piktogramserier Store organisasjoner og fagfelt utvikler og bruker egne piktogramserier, og bruker dem i varierende utstrekning til skilting i bygninger. De neste avsnittene viser tre eksempler: en piktogramserie for medisinske tjenester, postens piktogrammer og logoene Oslo kommune bruker for bydelene og etatene Piktogrammer for medisinske tjenester I norske sykehus brukes mest tekst for å veielede publikum rundt i bygningene. Internasjonalt finnes imidlertid serier med piktogrammer som dekker de fleste funksjoner i sykehusbygg. Eksempelet viser et utvalg av symboler fra slike serier. Barneavdeling Sykepleier Tøylager, rent Tøylager, skittent Blodgivere Hematologi Blodbank Laboratorium

17 11 Patologi Likhus nedkjølt Øyeavdeling Øre- nese hals Dermatologi Nevrololgi Nevrokirurgi Ortopedi Kardiologi Onkologi Tale og hørsel Hydroterapi Røntgen Endoskopi Radioterapi EKG EEG Prøvetaking Spedbarnskontroll Fig 13. Piktogrammer for medisinske tjenester Postens piktogrammer Ved postens tjenestesteder står det en skiltsøyle med logoer, piktogrammer og tekst som supplerer symbolene (se fig. 14). Skiltsøylen, logoer, tekst og piktogrammer er innordnet i det grafiske formspråket som posten har benyttet i mange år. De fleste av piktogrammene på søylen er standardiserte. Noen avviker bagatellmessig fra standardiserte piktogrammer. Et par finnes ikke i standarder. Eksempler på det første er symbolene for post og billetter. Begge er plassert i en annen vinkel hos posten enn i standardene. Symbol for bedriftsrådgivning, lån, sparing og korttjenester er postens egne; standardiserte piktogrammer for disse funksjonene eksisterer ikke.

18 12 Fig. 14. Posten Norges skilt og piktogrammer (foto: Svein Magne Fredriksen) Piktogrammer for bydeler og etater i Oslo Som nevnt har mange organisasjoner utviklet egne piktogramserier med logoer for de enkelte delene av virksomheten. Piktogrammene brukes på skilt i og på bygninger. En overfladisk undersøkelse viser at det kan finnes mange slike serier, og det vil sprenge rammene for denne oversikten dersom de skulle tas med. Det vil likevel ikke være riktig å utelate dem helt, derfor gjengis Oslo kommunes logoer som et eksempel. Foruten byvåpenet (fig. 15) har Oslo kommune piktogrammer for de enkelte bydelene (fig. 16) og for kommunens etater (fig. 17). Samtlige skiller seg fra alle andre piktogrammer som benyttes på skilt i bygninger. Fig. 15. Oslo byvåpen Bydelenes logoer består av ett eller flere symboler som gjengir et typisk trekk ved bydelen eller et landemerke: Bygdøy-Frogner har f eks kastanjebladet, og Ekeberg- Bekkelaget har Sjømannskolen.

19 13 Fig. 16. Piktogramserie i Oslo kommune: Bydelene

20 14 De enkelte etatene i Oslo kommune har i likhet med bydelene piktogrammer eller logoer med egne symboler for hver av virksomhetene, se fig. 17. Fig. 17. Piktogrammer for Oslo kommunes etater Arbeidstreningsetaten Barne- og familieetaten Brann- og redningsetetaten Eiendoms- og byfornyelsesetaten Fagopplæringsetaten Flyktning- og innvandreretaten Havnevesenet Lærlingetaten Opplæringsetaten Plan- og bygningsetaten Renovasjonsetaten Rusmiddeletaten Rådhusets forvaltningstjeneste Samferdselsetaten Skoleteaten Trafikketaten Vann- og avløpsetaten 5. Referanser Dreyfuss, H. Symbol Sourcebook. John Wiley sons inc. New York Finn Solvang AS. OSL pictogrammer Marcussen, I. Pige hvor? Videnscenter om Børn og Unge med Multihandicap uden Verbalt Sprog Virum Søndergaard, Ole. Piktogrammer. 1. Edition. København 2002 Thorsen, Odd AS. Informasjons- og designhåndbok for Oslo Sporveier Thorsen, Odd AS. NSB designhåndbok Pierce, T. The International Pictograms Standard. ST Publications, Ohio. USA Piktogram butikken. Katalog (Industrivej Gram, Danmark.) Symboler. Ryfylkeøyane Reiselivslag v/ H. Bjørn-Nielsen

21 15 Standarder ISO Standarder - Sikkerhetsskilt ISO :2002, - Symboler for offentlig informasjon, ISO 7001:1990/AMD 1:1993, ISO/TR 7239:1984 (om utvikling og prinsipper for symboler) - Symboler på utstyr, ISO 7000:1989, ISO/TR 10488:1991, ISO :2001, ISO :2001, IEC :2002 Del 3: - Testmetoder for forståelse av grafiske symboler ISO 9186: Ordliste for grafiske symboler ISO 17724:2003 Norske Standarder - NS 3041 Informasjonsskilt - NS 4020 Skilt og merking for friluftslivet - NS 4210 Varselfarger og varselskilt - NS-ISO 6309 Brannvern varselskilt - NS 4054 Varselfarger - NS 4840

22 16 Gruppe 1 Fare- og nødskilt Fareskilt er trekantet. Varselskilt er kvadratiske eller rektangulære. NS 4210, NS-ISO 6309 (avsnitt 1.11) og NS 4020 (avsnitt 1.12) fastsetter standarder for fareskilt. I de to første er standard utforming begrenset til gul bunnfarge, sort ramme og sort symbol. NS 4020 åpner for at standardiserte symboler med publikumsopplysninger for friluftslivet også kan benyttes som fareskilt. Disse skiltene har rød ramme og sort symbol på hvit bunn, se avsnitt I tillegg finnes flere ikke standardiserte skilt med sorte symboler i en sort trekant med gul bunn og eller sorte symboler i en rød trekant med hvit bunnfarge (avsnitt 1.13). Varselskiltene (avsnitt 1.2) har i to hovedgrupper. Den ene er skilt som gjelder brannvarsling, slukking og redning, og den andre er skilt som gjelder rømningsforhold, førstehjelp og assistanse i nødssituasjoner. Standarder for begge gruppene står i NS-ISO Den omfatter bestemmelser som: - Brannvarsling etc: rød bunnfarge, hvitt symbol og kvadratisk form. Rektangulær form kan brukes når skiltet har tekst i tillegg til symbol. - Rømnings- og nødskilt: grønn bunnfarge og hvitt symbol. Kvadratisk eller rektangulær form. En del ikke standardiserte skilt følger standardenes farger og utforming. De viktigste er nødskilt som kreves etter forskrift til arbeidsmiljøloven (avsnitt 1.24). Utformingen av andre ikke standardiserte skilt varierer. Bunnfargen er vanligvis hvit, men rammen kan være rød eller blå og symbolet sort, rødt eller grønt. Hvilken utforming som blir valgt kan avhenge av sammenhengen og stedet skiltet plasseres; skilt med forskjellig utforming, men samme budskap blir brukt, f eks for nødtelefon 1.1 Fareskilt 1.11 Standardiserte fareskilt. NS-ISO 6309 og NS 4210 Trekantede skilt med gul bunnfarge, sort ramme og symboler. Brannfare. Meget lettantennelige materialer Forekomst av meget lettantennelige materialer Brannfare. Oksiderende materialer Forekomst av meget lettantetennelige materialer Eksplosjonsfare Mulig forekomst av eksplosiv atmosfære, lettantennelig gass eller eksplosiver Forsiktig, fare for korrosjon eller etsing NS 4210 og NS ISO 6039 og Forskrift til arbeidsmiljøloven nr

23 17 Forsiktig, fare Alminnelig advarsel Nærmere angivelse med underskilt Forsiktig, fare for forgiftning Forsiktig, farlig spenning NS 4210 og Forskrift til arbeidsmiljøloven nr Standardiserte fareskilt. NS 4020 Veikryss Tynn is Fare Fare: bratt terreng Skilt i NS 4020 Eksempel på skilt etter anbefaling i NS Ikke standardiserte fareskilt Radioaktiv/røntgen stråling Radiofrekvent stråling Laserstråling Kraftig magnetfelt Piktogrammer etter Forskrift til arbeidsmiljøloven nr Biologisk fare Gass under trykk Lav temperatur Skadelig/irriteren de stoff Eksplosiv atmosfære kan dannes Piktogrammer etter Forskrift til arbeidsmiljøloven nr Hindring/snublefare/Sprang/Nivåforskjell

24 18 Industrikjøretøy/ Hengende last Truck Piktogrammer etter forskrift til arbeidsmiljøloven nr ESD Etsende væske/stoffer (se også fareskilt i gruppe 1.21) Nødlukking Glatt gulv Forsiktig, barn leker Forsiktig, nymalt 1.2 Nødskilt 1.21 Brannvarsling og -slukking. Standardiserte skilt Skiltene i denne gruppen omfattes av bestemmelsene i NS-ISO Standarden har foruten fare- og forbudsskiltene vist i gruppe 1.11 og 1.21 også piktogrammer for brannvarslingsutstyr, slukkeutsyr og rømning. Disse er vist i pkt 1.31 og Alle skiltene er kvadratiske, har rød bunnfarge og hvite symboler. Bruk av skiltene forutsettes i REN veiledning til teknisk forskrift og av forskrift til arbeidsmiljøloven nr og 5. Varslingsutsyr Slukkeutstyr Alarmknapp Viser brannalarmknapp eller knapp for manuell utløsning av slukkesystem. Sirene Brukes separat eller kombinert med alarmknapp når knappen utløser hørbar alarm. Nødtelefon Påviser telefon for varsling av brannfare eller hvor slik telefon finnes. Brannslukkingsutstyr Brukes for å holde antallet ulike skilt nede Brannslukker Viser brannslukker eller hvor brannslukker finnes

25 19 Slukkeutstyr Retningsskilt Brannslangetrommel Brannslange eller hvor brannslange finnes Brannstige Brannstige eller hvor stige finnes Retningspiler Brukes bare sammen med ett av skiltene for varslings- eller slukkeutstyr for å lokalisere utstyret 1.22 Brannvarsling og -slukking. Ikke standardiserte skilt Brannøks Røykdykkerutstyr Brannslukkingsapparat 1.23 Standardiserte rømningsskilt Skiltene omfattes av bestemmelsene i NS-ISO 6309 og anbefalingene i REN veiledning til teknisk forskrift. Piktogrammer for nødutgang og retningspiler omfattes også av forskrift til arbeidsmiljøloven nr Skiltene er kvadratiske, har grønn bunnfarge og hvite/grønne symboler. Kommunikasjonsveier Rømningsretning Nødutgang Angir utganger (høyre el. venstre) som kan brukes i nødstilfeller. Skiltet skal kombineres med retningspil unntatt når utgangen er umiddelbart synlig. Knus for adgang Brukes når nøkkel/åpningsanordning nås ved å knuse glassplate og der panel e.l. må slås i stykker for å lage utgang. Retningspiler for rømningsveier Brukes bare sammen med skilt for nødutgang. Viser retningen til en utgang som kan brukes i tilfelle fare.

26 20 Dører Skyvedør Brukes på skyvedør i nødutgang kombinert med skilt for nødutgang, når skyvedør er tillatt. Plasseres slik at skiltet viser skyveretning for åpning av døren. Skyv Trekk Skiltene plasseres på dører for å vise åpningsretningen Nødskilt etter forskrift til arbeidsmiljøloven Piktogrammer etter forskrift nr Farge og form som foregående gruppe. Førstehjelp Båre Nøddusj Øyeskylling Nødtelefon; førstehjelp, ambulanse, politi, giftinformasjonssentralen, redningssentralen Retningsskilt kombinert med kommunikasjonsvei; trapp, korridor

27 Andre, ikke standardiserte nødskilt Nøddusj Nødlykt Friskluftutstyr Førstehjelp Vannutak Nødstopp Redningsstige Nødtrapp Skyvedør i rømningsvei Fluktmaske Stoppekran Kombinasjon av tekst og symbol Førstehjelp

28 22 Gruppe 2 Forbud- og påbudskilt 2.1 Forbudskilt Standardiserte forbudskilt er sirkulære, har rød ramme, rød gjennomstreking, sorte symboler og hvit bunnfarge. Forbudsskilt etter NS 4020 kan være kvadratiske med blå ramme, sort symbol på hvit bunn og et rødt kryss over symbolet. Ikke standardiserte skilt er runde eller kvadratiske. Runde skilt forstås som forbud med en viss juridisk kraft; de kvadratiske skiltene fungerer mer som informasjonsskilt. De fleste, enten de er runde eller kvadratiske, har rød gjennomstreking og rød ramme, sorte symboler på hvit bunn eller hvite symboler på sort bunn. Ramme og gjennomstreking med sort strek blir også brukt. Et tredje alternativ er at symboler, ramme og gjennomstreking har farger som følger et overordnet designprogram Standardiserte forbudskilt. NS-ISO 6309, NS 4210 og NS 4020 Må ikke blokkeres Brukes der blokkering kan skape fare (rømningsvei, nødutgang, brannslukkingsutstyr osv). Forbud mot vann som slukkemiddel Brukes der vann er uheldig som slukkemiddel. Røyking forbudt Brukes der røyking kan forårsake brannfare. Åpen flamme og røyking forbudt Brukes der røyking eller åpen flamme kan skape brannell. eksplosjonsfare. Forbudt for gående NS-ISO 6309 NS-ISO 6309, NS 4210 NS 4210 Forskrift til arbeidsmiljøloven nr Åpen ild forbudt Forbud (kombineres med symbol, f eks bading) Bading forbudt Ikke tillatt (kombineres med symbol, f eks stuping ) Skilt etter NS 4020 Skilt og merking for friluftslivet Stuping ikke tillatt

29 Ikke standardiserte forbudskilt Piktogrammer etter forskrift til arbeidsmiljøloven nr Berøring forbudt Industrikjøretøyer/ truckkjøring forbudt Ikke drikkevann Anleggsområde: Ingen adgang for personer uten tillatelse Andre forbudskilt Adgang forbudt Rullestol forbudt Hunder (dyr) forbudt Fotografering forbudt Forbudt å bruke mobiltelefon Mat og drikke forbudt Drikkevarer forbudt Bensinfylling forbudt Bilmotor slås av Busser forbudt Lastebiler forbudt Varebiler forbudt Drosjer forbudt Motorsykler forbudt Motorkjøretøyer forbudt Snøscooter fobudt Ridning forbudt Camping/-vogner/-biler forbudt Tømming av bobil klosett forbudt Våpen forbudt

30 24 Blomsterplukking forbudt Fotball/ballspill forbudt Fisking forbudt Bading forbudt Skateboards forbudt Sparksykkel forbudt Rulleskøyter forbudt Sykling forbudt Sykkelparkering forbudt Stuping/stuping fra kanten forbudt Badetøy forbudt i bastu Kast ikke gjenstander i klosettet Forbudt å kaste søppel Forbudt å bruke skotøy Ingen handlevogner Ingen bagasje Bagasjetraller forbudt Ikke plasser barn i bagasjetrallen Ikke bruk bagasjetralle i trapp Ikke sett bagasjen på usikret sted i bagasjetrallen Ingen barnevogner Rulletrapp: Ingen barnevogner Rulletrapp: Sett ikke føttene på vangen Hold barn unna rulletrappa Ikke personheis

31 25 Hold barn unna anleggsområdet EU-borgere ingen adgang Stoppskilt: adgang forbudt Gruppe 2.2 Påbudskilt Påbudskilt er sirkulære, har blå bunnfarge og hvite symboler Standardiserte påbudsskilt. NS 4210 og forskrift til arbeidsmiljøloven Piktogrammer etter NS 4210 og forskrift til arbeidsmiljøloven Alminnelig påbud Nærmere angivelse med underskilt Øyevern påbudt Åndedrettsvern påbudt Hodevern påbudt Hørselvern påbudt Håndvern påbudt Fotvern påbudt 2.22 Ikke standardiserte påbudsskilt Piktogrammer etter forskrift til arbeidsmiljøloven nr Vernedress påbudt Ansiktsvern påbudt Redningssele/ fallsikring påbudt Påbudt vei/passasje for fotgjengere

32 26 Andre skilt Støvmaske påbudt Beskyttelseshette påbudt Antistatisk fottøy påbudt

33 27 Gruppe 3 Skilt for friluftsliv og utendørsaktiviteter Denne gruppen omfatter standardiserte piktogrammer for friluftslivet og andre piktogrammer som brukes i forbindelse med friluftsliv og aktiviteter utendørs. 3.1 Standardiserte symboler Oppstillingen gjengir piktogrammer etter NS 4020 og anbefalte piktogrammer etter vedlegg til ISO 7001 med tillegg. Piktogrammene i ISO 7001 med tillegg omfattes ikke av standardenes bestemmelser, men standarden anbefaler at piktogrammene i vedlegget blir brukt. Anbefalingen fører til at det blir en viss konflikt mellom NS 4020 og ISO 7001, fordi enkelte av piktogrammene i ISO 7001 og NS 4020 har samme betydning, men ulik utforming Standardiserte skilt. NS 4020 Standarden åpner for at symboler og skilt kan kombineres, f eks til fare- eller forbudskilt ved å bruke trekantskilt, sirkulært skilt med gjennomstreking eller et rødt kryss over symbolet: Fare- og forbudsskilt i NS 4020 (se også gruppe 1.12 og 2.11) Markering av forbud (omfattes av standarden) Eksempler på kombinasjoner av skilt og symboler: Stuping forbudt Bading forbudt Fare: tynn is (drikkevann) Fare/forbud; valgfritt symbol eter NS 4020 Opplysingsskilt i NS 4020 Camping/hytter Overnatting Servering Spisested Severdighet Annet symbol i Jfr. ISO 7001 symbol ISO 7001 for restaurant Parkering Holdeplass buss Holdeplass bane Beltekjøretøy Sykling Andre symboler i ISO 7001

34 28 Ankring Fortøying Friluftsområde Sportsplass Hunder Jfr Naturresrvat ISO 7001 Telefon Elektrisitet Førstehjelp Søppel For invalide Symbol i forskrift til arbeidsmiljøloven nr Annet symbol i ISO 7001 Toalett WC Kvinner WC Menn Dusj Vaskeplass Andre symboler i ISO 7001 Oppvask Drikkevann Drikkevann Svak is Annet symbol i ISO 7001

35 29 Aktiviteter i NS 4020 Turvei Trimløype Gangbru Vadested Bratt terreng Utsiktspunkt Ridning Skytebane Skytebane Stolheis Andre symboler i ISO 7001 Bading Vannski Fiske Alpinbakke Belyst alpinbakke Akebakke Skøytebane Skiløype Lysløype Skitrekk Annet symbol i ISO 7001 Hoppbakke Belyst hoppbakke

36 Standardiserte skilt. Vedlegg og tillegg til ISO 7001 Nummerert som i ISO 7001 med tillegg. 025 Nature reserve Area set aside for the preservation of flora and fauna. 029 Sporting activities Area set aside for sporting activities. 036 Chair lift Indicates transport where passengers travel singly on suspended chairs. 037 Close overhead safety bar Safety bar to be closed immediately after boarding 038 Open overhead safety bar Open safety bar when approaching station 039 Close safety bar Safety bar/chain to be closed immediately after boarding (IS colours and shapes) 040 Open safety bar Open the safety bar/chain when approaching station (IS colours and shapes) 043 Raise ski tips Point at which passengers must raise the tips of the skis. 044 Ski lift Ski lift transportation intended only for people on skis. 047 Tennis Facility for tennis/ tennis courts. (Not table-tennis, squash or badminton. 048 Squash/ Racket ball Facility for squash and/or racket ball. (Not tennis, tabletennis or badminton) 051 Double chairlift Chairlift can carry two passengers sitting side by side at the same time. 052 Triple chairlift Chairlift can carry three passengers sitting side by side at the same time. 053 Quadruple Chairlift Chairlift can carry four passengers sitting side by side at the same time. 055 Foot passengers have to get off Landing point for foot passengers. 056 Skiers have to get off Location of the landing point for skiers. 057 Steep-slope ski lift Parts of the track of the surface ski lift are steep.

37 Ikke standardiserte skilt Oppstillingen i dette avsnittet gjengir piktogrammer som ikke er vist i standarder. Dels er dette piktogrammer med annen betydning enn det som finnes i standardene, og dels er det piktogrammer med samme betydning, men annen utforming. I tillegg til symbolene som er vist i oppstillingen, finnes en lang rekke symboler for sportsaktiviteter. Bl a utarbeides egne sett med piktogrammer for alle idrettsgrener hver gang olympiske leker blir avholdt. Noen eksempler er gitt i innledningskapittelet, pkt 4.1 fig 9. Statens kartverk har også utarbeidet en piktogramserie for å merke kart. Enkelte steder i landet er noen av disse piktogrammene kopiert og brukt på håndlagde skilt. Rasteplass Badeplass (jfr NS 4020) Stuping Brettseiling Vannscooter Seilbrett utleie Vannscooter utleie Vannski utleie Seiling Marina Livbelte Livbåt Teltplass Fotturer/tursti Lekeplass Ridning Akebakke Golf Fotball/Ballplass Skateboard

38 Rulleskøyter 32

39 33 Gruppe 4 Opplysningsskilt Mange av de mest brukte og best kjente piktogrammene er opplysingsskilt. De færreste av dem er standardisert. Unntaket er skilt for friluftsliv, som dekkes av NS Det finnes også en internasjonal standard, ISO 7001, om symboler for publikumsinformasjon. Et vedlegg og et tillegg til denne standarden gir anbefalinger om utformingen av en del opplysningsskilt. Anbefalingen omfatter piktogrammer for heiser, trapper og transportanordninger i vintersportsanlegg (se gruppe 3). Symboler for helikopter, fly, buss, trikk og båt er også angitt, men rullebånd og rulletrapp er utelatt. Det samme gjelder piktogrammer for tog, parkeringshus, informasjonsdisk/ tavle, post, og forskjellige kommersielle tilbud. Utelatelsene kan være en del av årsaken til at anbefalingen om at piktogrammene i vedlegget til ISO 7001 bør brukes ofte ikke blir fulgt. Typiske eksempler på piktogrammer so brukes mye, men har en utforming som avviker fra anbefalingene i ISO 7001, er symbolene for heis, buss og trikk. Oversikten nedenfor er delt etter funksjon og brukssammenheng. De enkelte gruppene er satt opp i alfabetisk rekkefølge. 4.1 Diverse opplysningsskilt 4.11 Standardiserte opplysningsskilt. Vedlegg og tillegg til ISO 7001 Nummerering etter ISO 7001 med tillegg. 002 Smoking allowed Signifies where smoking is allowed. 008 Telephone Communication facilities by telephone. 009 Gasoline station Availability of motor fuel. 010 Drinking water (on tap) Drinkable (tap) water. 013 Waiting room Areas where people may wait, for example in stations or hospitals. 014 Fire extinguisher Location of a fire extinguisher and /or identifies a fire extinguisher. 023 Parking for a specified type of vehicle Locations where road vehicles may be parked 031 Restaurant Eating place. Hot and cold meals are available and wine and spirits are served. 050 Tickets Facility where tickets may be obtained. May be used for automatic distributors, but not for a ticket check.

40 Ikke standardiserte opplysningsskilt Parkeringshus Informasjonstavle/-disk Møtested/møtepunkt Videoovervåket område Bevoktet område Vaktmann med hund Vakthund Hundetoalett Hund tillatt Hund må være i bånd Mobiltelefon tillatt Fotografering tillatt Post Postkasse Korttjenester Bankautomat Restaurant Bar Servering/kaffebar/kafeteria Snacks/Kiosk Fast food Iskrem Leskedrikker Frukt

Skilting Kvalitet Utdrag fra: Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen. Kapittel I. Innledende bestemmelser 1.

Skilting Kvalitet Utdrag fra: Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen. Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. Skilting Skilting er i dag et av vårt samfunns viktigste kommunikasjonssystemer. Felles for skiltene er at de er entydige og lette å forstå. Uansett hvilket kulturell eller språklig bakgrunn personer måtte

Detaljer

Tilgjengelighet- Universell utforming.

Tilgjengelighet- Universell utforming. . Tilgjengelighet og universell. Skilting av innvendige bygg. Ledelinje. Glassmarkører. . I diskriminerings - og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.1.2009, er både offentlig og privat virksomhet

Detaljer

SKILT OG LEDESYSTEMER

SKILT OG LEDESYSTEMER SKILT OG LEDESYSTEMER HVORDAN FØLGE REGELVERKET VED SKILTING SIKKERHETSSKILTING OG SIGNALGIVING PÅ ARBEIDSPLASSEN Innledende bestemmelser Sikkerhetsskiltingen skal hurtig og tydelig rette oppmerksomheten

Detaljer

Forskrift om Sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen

Forskrift om Sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 526 Forskrift om Sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen Fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 6. oktober 1994, nr. 972. Sist endret 2. desember

Detaljer

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere TEK forslag til Universell utforming Mye språklig endring Flere krav senere Universell utforming Definisjon Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk,

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

SKILT OG LEDESYSTEMER

SKILT OG LEDESYSTEMER SKILT OG LEDESYSTEMER HVORDAN FØLGE REGELVERKET VED SKILTING SIKKERHETSSKILTING OG SIGNALGIVING PÅ ARBEIDSPLASSEN Innledende bestemmelser Sikkerhetsskiltingen skal hurtig og tydelig rette oppmerksomheten

Detaljer

Vi skaper tilgjengelighet

Vi skaper tilgjengelighet Vi skaper tilgjengelighet HEIS Løfteplattformer med sjakt Lavløfteplattformer Plattformheiser til trapper Stolheiser til trapper Trappebårer www.tksheis.no HEIS Krav til økt tilgjengelighet Den nye Diskriminerings-

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

HOW TO GET TO TØI By subway (T-bane) By tram By bus By car Fra flyplassen

HOW TO GET TO TØI By subway (T-bane) By tram By bus By car Fra flyplassen HOW TO GET TO TØI TØI s offices are located on the 5th and 6th floors of the CIENS building in the Oslo Research Park (Forskningsparken). We recommend that one uses the subway (T-bane), tram or bus to

Detaljer

Little England Design A/S Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo

Little England Design A/S Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo Vår egen toilettserie gir mange kombinasjonsmuligheter med 3 grunn-modeller som

Detaljer

Linje 14. Vi kjører for deg! Stavern - Larvik - Rv303 - Sandefjord - Kopstad - Drammen - Oslo. med forbindelse Oslo - Oslo lufthavn Gardermoen

Linje 14. Vi kjører for deg! Stavern - Larvik - Rv303 - Sandefjord - Kopstad - Drammen - Oslo. med forbindelse Oslo - Oslo lufthavn Gardermoen Linje 14 Stavern - Larvik - Rv303 - Sandefjord - Kopstad - Drammen - Oslo med forbindelse Oslo - Oslo lufthavn Gardermoen Vi kjører for deg! nettbuss.no Rutetabell gyldig fra 07.01.2013 Nødutgang venstre

Detaljer

Linje 14. Vi kjører for deg! Stavern - Larvik - Rv303 - Sandefjord - Kopstad - Drammen - Oslo. med forbindelse Oslo - Oslo lufthavn Gardermoen ƒ

Linje 14. Vi kjører for deg! Stavern - Larvik - Rv303 - Sandefjord - Kopstad - Drammen - Oslo. med forbindelse Oslo - Oslo lufthavn Gardermoen ƒ Linje 14 Stavern - Larvik - Rv303 - Sandefjord - Kopstad - Drammen - Oslo med forbindelse Oslo - Oslo lufthavn Gardermoen ƒ Vi kjører for deg! nettbuss.no Rutetabell gyldig fra 02.01.12 Innhold Rabatter...

Detaljer

Linje 7. Vi kjører for deg! Åsgårdstrand Horten Kopstad Holmestrandtoppen (Drammen) Oslo. med forbindelse Oslo Oslo lufthavn Gardermoen ƒ

Linje 7. Vi kjører for deg! Åsgårdstrand Horten Kopstad Holmestrandtoppen (Drammen) Oslo. med forbindelse Oslo Oslo lufthavn Gardermoen ƒ Linje 7 Åsgårdstrand Horten Kopstad Holmestrandtoppen (Drammen) Oslo med forbindelse Oslo Oslo lufthavn Gardermoen ƒ Vi kjører for deg! nettbuss.no Rutetabell gyldig fra 02.01.2012 Innhold Takster og rabatter...

Detaljer

Linje 14. Vi kjører for deg! Stavern - Larvik - Rv303 - Sandefjord - Kopstad - Drammen - Oslo. med forbindelse Oslo - Oslo lufthavn Gardermoen ƒ

Linje 14. Vi kjører for deg! Stavern - Larvik - Rv303 - Sandefjord - Kopstad - Drammen - Oslo. med forbindelse Oslo - Oslo lufthavn Gardermoen ƒ Linje 14 Stavern - Larvik - Rv303 - Sandefjord - Kopstad - Drammen - Oslo med forbindelse Oslo - Oslo lufthavn Gardermoen ƒ Vi kjører for deg! nettbuss.no Rutetabell gyldig fra 04.07.11 Innhold Rabatter...

Detaljer

Linje 8. Vi kjører for deg! Tjøme Tønsberg Oslo. nettbuss.no Rutetabell gyldig fra 20.06.11. med forbindelse Oslo Oslo lufthavn Gardermoen ƒ

Linje 8. Vi kjører for deg! Tjøme Tønsberg Oslo. nettbuss.no Rutetabell gyldig fra 20.06.11. med forbindelse Oslo Oslo lufthavn Gardermoen ƒ Linje 8 Tjøme Tønsberg Oslo med forbindelse Oslo Oslo lufthavn Gardermoen ƒ Vi kjører for deg! nettbuss.no Rutetabell gyldig fra 20.06.11 Innhold Rabatter... 3 Linje 8 Tjøme-Tønsberg-Oslo... 4 8 Linje

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking 12-15 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

Gode råd ved utforming av butikk

Gode råd ved utforming av butikk Butikk for alle 1 Gode råd ved utforming av butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

Linje 4. Vi kjører for deg! Hønefoss Sundvollen Sollihøgda Sandvika Oslo. nettbuss.no Rutetabell gyldig 03.01.11 14.08.11

Linje 4. Vi kjører for deg! Hønefoss Sundvollen Sollihøgda Sandvika Oslo. nettbuss.no Rutetabell gyldig 03.01.11 14.08.11 Linje 4 Hønefoss Sundvollen Sollihøgda Sandvika Oslo Vi kjører for deg! nettbuss.no Rutetabell gyldig 03.01.11 14.08.11 Innhold Rabatter... 2 Linje 4 Hønefoss-Sundvollen-Sollihøgda-Oslo... 4 7 Linje 4

Detaljer

Krav til design på bybusser Busstjenester Indre by 2017

Krav til design på bybusser Busstjenester Indre by 2017 Versjon 1Versjon 1.1 12.02.201614.03.2016 Krav til design på bybusser Busstjenester Indre by 2017 Innhold 1 UTVENDIG FARGE... 3 2 UTVENDIG MERKING... 4 2.1 BUSSENS VENSTRE SIDE (FØRERSIDEN)... 4 2.2 BUSSENS

Detaljer

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Relaterte standarder og veiledere for universell utforming Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Standarder som verktøy for universell utforming I arbeidet for universell utforming er standarder og standardiseringsarbeid

Detaljer

Brukerhåndbok Nokia Kart

Brukerhåndbok Nokia Kart Brukerhåndbok Nokia Kart 1.0. utgave NO Nokia Kart Nokia Kart viser deg hva som er i nærheten, veileder deg frem til bestemmelsesstedet ditt. Du kan: finne byer, gater og tjenester finne veien med detaljerte

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

Skiltplan for kommunale bygninger i Gran kommune

Skiltplan for kommunale bygninger i Gran kommune Skiltplan for kommunale bygninger i Gran kommune Utarbeidet jan 2013 Gran Kommune har utviklet et skiltprogram som skal sørge for at alle kommunens bygg og enheter skiltes helthetlig og tydelig. Skiltplanen

Detaljer

Skiltplan for Høytorp fort

Skiltplan for Høytorp fort Skiltplan for Høytorp fort Godkjent av Utviklingsstyret for Høytorp Fort den 8. mai 2009 Formålet med skiltplanen: Formålet er å bedre informasjonen om det totale tilbudet på Høytorp fort og å kommunisere

Detaljer

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Legesenter - tilgjengelig for alle Forord Hensikten med denne brosjyren er å skape en større forståelse om hva som skal til for å oppnå god tilgjengelighet til

Detaljer

Nødlys og ledesystemer Lyskulturs publikasjon nr 7 6. utgave

Nødlys og ledesystemer Lyskulturs publikasjon nr 7 6. utgave Nødlys og ledesystemer Lyskulturs publikasjon nr 7 6. utgave Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2005-0009 Byggeteknisk Vinteruka\BV-2005 ledesystem.ppt Side 1 Utarbeidet av: NEK ESMI AS

Detaljer

Førerkortboka. Jarl Ove Glein Ståle Lødemel

Førerkortboka. Jarl Ove Glein Ståle Lødemel Førerkortboka Jarl Ove Glein Ståle Lødemel KLASSE B TESTOPPGAVER IM1519-Førerkortboka Testoppgaver 07-06-06 13:21 Side 2 NKI Forlaget 2006 Utgiver: NKI Forlaget Hans Burums vei 30 Postboks 111, 1319 Bekkestua

Detaljer

Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset

Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset SINTEF Byggforsk ola skjølsvold Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset Resultater fra prøving etter 21,5 års eksponering Prosjektrapport 29 2008

Detaljer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer Brukbarhet Veileder til teknisk forskrift REN vil komme med endret innhold vedrørende universell utforming jf veiledere fra BE/Husbanken. I dag finner vi spesifikasjoner og løsningsforslag på http://www.be.no/universell/

Detaljer

HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray

HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray HamboHus Technical Note Nr 10: Terreng HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray I HamboHus 5.4 er implementasjonen av terreng utvidet og forbedret. Det er lettere å lage terrengpunkter, og mye

Detaljer

SKILTMAL for. bygg. November 2012. Foto: Crestock.com

SKILTMAL for. bygg. November 2012. Foto: Crestock.com SKILTMAL for fylkeskommunale bygg November 2012 Foto: Crestock.com INNHOLD Generelt 2 Fonter 2 Farger 2 Logo 2 Skilt kombinert med lyd 2 Henvisninger 2 Innvendige skilt 3 Teknisk merking 3 Dørskilt 3 Avdelingsskilt

Detaljer

Valg av ledesystemer

Valg av ledesystemer Historikk Nyere forskning viser at gjennomlyste skilt fungerer dårlig i røykfylte arealer. Gjennomlyste skilt er helt avhengig av vedlikehold, noe som medfører at det i praksis vil være et betydelig antall

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

Skiltmal for kyststien langs Oslofjorden - Skilting og merking etter anbefalingene i Merkehåndboka. Utarbeidet av Oslofjordens Friluftsråd

Skiltmal for kyststien langs Oslofjorden - Skilting og merking etter anbefalingene i Merkehåndboka. Utarbeidet av Oslofjordens Friluftsråd Skiltmal for kyststien langs Oslofjorden - Skilting og merking etter anbefalingene i Merkehåndboka Utarbeidet av Oslofjordens Friluftsråd Publisert mars 2015 Innhold Bakgrunn for skiltmalen Kort om kyststien

Detaljer

Utgave 27.01.2015. Bredde Høyde

Utgave 27.01.2015. Bredde Høyde 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-15 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr.

Detaljer

Service- og virksomhetsskilting

Service- og virksomhetsskilting Service- og virksomhetsskilting Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer Ny skiltnormal: Håndbok 050 Del 1 Fellesbestemmelser for trafikkskiltene Del 2 Fareskilt Markeringsskilt

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Skilting av kommunale bygninger

Skilting av kommunale bygninger Skilting av kommunale bygninger Utgave III Bakgrunn Dette er den 3. utgave av Trondheim kommunes skiltmal. Malen har vært aktivt i bruk siden 2007 i forbindelse med bygge- og rehabiliteringsprosjekter

Detaljer

Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1. Notat. Sammendrag

Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1. Notat. Sammendrag Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1 Notat Tema Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Til Fra OKK Entreprenør AS, v/frode R. Sørensen Vista Utredning AS v/finn Aslaksen og Edel Heggem Sammendrag

Detaljer

Krav til design på regionbusser Busstjenester Årnes Gardermoen 2016

Krav til design på regionbusser Busstjenester Årnes Gardermoen 2016 Versjon 1.Versjon 1.1 23.09.2015 Krav til design på regionbusser Busstjenester Årnes Gardermoen 2016 Innhold 1 UTVENDIG FARGE... 3 2 UTVENDIG MERKING... 4 2.1.1 Bussens venstre side (førersiden)... 4 2.1.2

Detaljer

Linje 10. Vi kjører for deg! Vikersund Krokstadelva Drammen Oslo. nettbuss.no Rutetabell gyldig fra 15.08.11

Linje 10. Vi kjører for deg! Vikersund Krokstadelva Drammen Oslo. nettbuss.no Rutetabell gyldig fra 15.08.11 Linje 10 Vikersund Krokstadelva Drammen Oslo med forbindelse Hønefoss Vikersund Oslo Oslo lufthavn Gardermoen ƒ med alle avganger linje 1 og 10 mellom Drammen og Oslo Vi kjører for deg! nettbuss.no Rutetabell

Detaljer

Linje 14. Vi kjører for deg! Stavern - Larvik - Rv303 - Sandefjord - Kopstad - Drammen - Oslo. med forbindelse Oslo - Oslo lufthavn Gardermoen ƒ

Linje 14. Vi kjører for deg! Stavern - Larvik - Rv303 - Sandefjord - Kopstad - Drammen - Oslo. med forbindelse Oslo - Oslo lufthavn Gardermoen ƒ Stavern - Larvik - Rv303 - Sandefjord - Kopstad - Drammen - Oslo med forbindelse Oslo - Oslo lufthavn Gardermoen ƒ Vi kjører for deg! nettbuss.no Rutetabell gyldig fra 04.07.11 Innhold Rabatter... 3 Stavern-Larvik-Sandefjord-Kopstad-

Detaljer

vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members

vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members Velkommen til Oslo Vandrerhjem Holtekilen! Oslo Vandrerhjem Holtekilen er et sommeråpent vandrerhjem, og drives i lokalene til Holtekilen Folkehøgskole.

Detaljer

STYRK FESTNINGSARENAEN SOM MERKEVARE. Veiledningen tar i hovedsak for seg arenatoppen, og viser med eksempler hvordan og hvorfor den skal brukes.

STYRK FESTNINGSARENAEN SOM MERKEVARE. Veiledningen tar i hovedsak for seg arenatoppen, og viser med eksempler hvordan og hvorfor den skal brukes. STYRK FESTNINGSARENAEN SOM MERKEVARE Veiledningen tar i hovedsak for seg arenatoppen, og viser med eksempler hvordan og hvorfor den skal brukes. Festningene som opplevelsesprodukt forvaltes av mange aktører.

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

Universell utforming på Maihaugen?

Universell utforming på Maihaugen? Universell utforming på Maihaugen? Føringer Stortingsmelding 49 (2008-2009) Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for

Detaljer

Sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen

Sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen best. nr. 526 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 6. oktober 1994, nr. 972 Sist endret 30. juni 2003, nr. 911. Sikkerhetsskilting og signalgivning på

Detaljer

HÅNDBOK FOR DESIGN 9.0 Prinsipper for utforming av skilt

HÅNDBOK FOR DESIGN 9.0 Prinsipper for utforming av skilt Side 1 av 9 9.1 Skiltplan Det skal lages en skiltplan før en ny stasjon blir skiltet, eller eksisterende stasjon blir omskiltet. 15 18 Skiltplanen skal utformes i sammenheng med møbleringsplanen, og ses

Detaljer

4.3.1.1 Utvendig merking

4.3.1.1 Utvendig merking Denne delen tilhører 4.3.1 Bybuss 4.3.1.1 Utvendig merking Designmanual > Transportmidler > 4.3 Buss > 4.3.1 Bybuss > 4.3.1.1 Utvendig merking RuterBy, basic elements and pictogram standards Driver's side

Detaljer

INFO TAXI REMOTE. Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS)

INFO TAXI REMOTE. Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS) INFO TAXI REMOTE Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS) November 2015 taxi remote taxi remote I Taxi Management Control System registreres taxier med en transponderbrikke festet til frontruten. Brikken

Detaljer

Veileder 1: Demensvennlige møteplasser

Veileder 1: Demensvennlige møteplasser Veileder 1: Demensvennlige møteplasser Hovedbudskap Passende møteplasser er viktig. Personer med demens møtes i økende grad for å arbeide med demensrelaterte saker. De blir også invitert til møter og konferanser.

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal (1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin

Detaljer

Eksempel hovedskilt monolitt ved innkjørsel. 900mm. Parkering Hovedinngang Sykkelparkering Varelevering. 3600mm. Følg vei langs skolen

Eksempel hovedskilt monolitt ved innkjørsel. 900mm. Parkering Hovedinngang Sykkelparkering Varelevering. 3600mm. Følg vei langs skolen /22 Eksempel hovedskilt monolitt ved innkjørsel 900mm 40mm Parkering Hovedinngang Sykkelparkering Varelevering 3600mm 3600mm Følg vei langs skolen 0. MONOLITT VED INNKJØRSEL 25.02.200 Emblem. 3M 00serien.

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm.

Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-15 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr.

Detaljer

DANVIK BORETTSLAG KONTROLL 2013

DANVIK BORETTSLAG KONTROLL 2013 DANVIK BORETTSLAG KONTROLL 2013 Rapport skrevet dato: 05.09.2013 Kontaktperson kunde: Lars Hjelmås Ansvarlig utførende: Mikael Floberg Adresse: 1.strøm Terasse 60 Kompetansenummer: L Postnummer og sted

Detaljer

Notat - gjennomgang av tiltaksrapport universell utforming Reserve 2013 bygg

Notat - gjennomgang av tiltaksrapport universell utforming Reserve 2013 bygg Rapportdato 22.10.12 Kompleksnr. 579 Byggenr. 1603 BTA: 737,3 gml. tall Sum anbefalte tiltak: 200 900 Satsningsår Reserve 2013 Kompleksnavn: Molde trafikkstasjon Byggnavn: Molde trafikkstasjon Notat -

Detaljer

Skilting og signalregulering. Sjefsingeniør Pål Hauge Veg- og trafikkavdelingen/ts-seksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Skilting og signalregulering. Sjefsingeniør Pål Hauge Veg- og trafikkavdelingen/ts-seksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Sjefsingeniør Pål Hauge Veg- og trafikkavdelingen/ts-seksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet I arbeidsvarslingssammenheng utgjør skilting og signalregulering det vi i håndbok 051 betegner som varsling.

Detaljer

Sikring av kraftanlegg mot tredjepart. IK - systemet og sikringstiltak.

Sikring av kraftanlegg mot tredjepart. IK - systemet og sikringstiltak. Sikring av kraftanlegg mot tredjepart. IK - systemet og sikringstiltak. Litt teori og litt praksis! EB Kraftproduksjon as Helge Martinsen VTA 21 elvekraftverk i Numedalslågen, Drammenselva, Begna og Ranselva

Detaljer

Linje 4. Vi kjører for deg! Hønefoss Sundvollen Sollihøgda Sandvika Oslo. nettbuss.no Rutetabell gyldig 15.08.11 01.01.12

Linje 4. Vi kjører for deg! Hønefoss Sundvollen Sollihøgda Sandvika Oslo. nettbuss.no Rutetabell gyldig 15.08.11 01.01.12 Linje 4 Hønefoss Sundvollen Sollihøgda Sandvika Oslo Vi kjører for deg! nettbuss.no Rutetabell gyldig 15.08.11 01.01.12 Innhold Rabatter... 2 Linje 4 Hønefoss-Sundvollen-Sollihøgda-Oslo... 4 7 Linje 4

Detaljer

Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler.

Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler. Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler. Heldigvis har vi ikke opplevd brann i USITs lokaler. Likevel skal vi når brannalarmen går, alltid oppfatte den som reell og følge de prosedyrer som gjelder

Detaljer

Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker

Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker NEDRE EIKER KOMMUNE Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker I utgangspunktet skal alle sykkelanlegg i Nedre Eiker følge normen i Statens vegvesens Håndbok 233 'Sykkelhåndboka utforming av sykkelanlegg'.

Detaljer

Boliger for multifunksjonshemmede. i den alminnelige boligmassen - er Universal Design tilstrekkelig? Design for alle og designprocessen SBI juni 2007

Boliger for multifunksjonshemmede. i den alminnelige boligmassen - er Universal Design tilstrekkelig? Design for alle og designprocessen SBI juni 2007 Design for alle og designprocessen SBI juni 2007 Boliger for multifunksjonshemmede i den alminnelige boligmassen - er Universal Design tilstrekkelig? Jon Christophersen SINTEFByggforsk Tre milepæler 1962:

Detaljer

Network Statement 2015

Network Statement 2015 VEDLEGG 1.3 Rettslig forankring VEDLEGG / ANNEX: 3.6.1.2 Network Statement 2015 3.6.1.2 Utvalgte stasjoner Selected Stations Gyldighetsperiode: 14. desember 2014 12. desember 2015 Validity Period: 14 December

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 Ny Gondol på Voss Gjennom arbeidet med å designe og utvikle gondolbygget på Voss, har det vært viktig å se dette signalbygget fra to vinkler: - Gondolbygget

Detaljer

Norsk standard NS 3926-1:2009

Norsk standard NS 3926-1:2009 Norsk standard NS 3926-1:2009 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk Sammendrag Standarden NS 3926-1:2009 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk er utarbeidet av Standard Norges komité for

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av automatiske brannalarmanlegg i de fleste typer bygg beregnet

Detaljer

- VEDLEGG N. Skilting for bevegelseshemmede

- VEDLEGG N. Skilting for bevegelseshemmede 185 - VEDLEGG N Skilting for bevegelseshemmede personer N.l Virkeområde I dette vedlegget angis skilting for bruk på både infrastruktur og rullende materiell. N.2 Infrastrukturskilt Infrastrukturskilting

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav 1. Forslag til endring av tilgjengelighetskrav i boenhet A. Unntaksalternativ Krav om tilgjengelig

Detaljer

Tusen millioner. Grunnbok A Grunnbok B Oppgavebok. B ok m ål

Tusen millioner. Grunnbok A Grunnbok B Oppgavebok. B ok m ål An n e R as ch-h alv o rs e n O d d v ar Aa s e n Tusen millioner Fasit Grunnbok A Grunnbok B Oppgavebok B ok m ål CAPPELEN DAMM AS, 0 ISBN 98-8-0--. utgave,. opplag 0 Materialet i denne publikasjonen

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13

INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...14 1.1 Betydningen av de fysiske omgivelser for blinde og svaksynte...14 1.2 Blinde og svaksyntes

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti.

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. Buss-stoppet i Strandgata. Skiltet med buss-stopp blir borte under skyggen av trekronene. Rutetabellen

Detaljer

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Universell utforming Nødvendig for noen, bra for alle! 1. Mars 2013 Julie Runningshaugen, Mathilde Øvestad, Mina Dalby & Njål Hidle Disposisjon

Detaljer

Skilting av kommunale bygninger

Skilting av kommunale bygninger Skilting av kommunale bygninger Skilting av kommunale bygninger Bakgrunn Trondheim kommune har utarbeidet en designmanual for grafisk profil, og bruken av den nye profilen er godt implementert i organisasjonen.

Detaljer

24.09.2010. Universell utforming. Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat. Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak.

24.09.2010. Universell utforming. Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat. Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak. Universell utforming Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak.no Universell utforming- publikumsbygg - et prosjekteringsverktøy Systematisering

Detaljer

Sjåføren før og under uhell

Sjåføren før og under uhell Sjåføren før og under uhell Erik Bleken, DSB 1 Kapittel 1.3 Opplæring av personale som er involvert i transport av farlig gods 1.3.2.3 Sikkerhetsopplæring Personell skal være opplært om risikoen og farene

Detaljer

B. Ny bygning for herberge.

B. Ny bygning for herberge. B. Ny bygning for herberge. 3. Isolering fra annet lokale. 1.I samme bygning som herberge må det ikke være brannfarlig virksomhet eller opplag, med mindre virksomheten eller opplaget er skilt fra herberget

Detaljer

Brukerveiledning VN API

Brukerveiledning VN API Brukerveiledning VN API Forord Denne brukerveiledningen omhandler bruk av tjenesten VN API, et åpent Web API. API-et er ment for å brukes av Visit Norway, både nettsted og mobilapplikasjoner, samt andre

Detaljer

Reglement for bruk av Namsos kommunevåpen og kommuneflagg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Reglement for bruk av Namsos kommunevåpen og kommuneflagg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/4075-1 Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Reglement for bruk av Namsos kommunevåpen og kommuneflagg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos

Detaljer

Kartlegging Sørvær: Samfunnshuset Bygg med frisør, legekontor og vaskeri Sørvær oppvekstsenter Joker Sørvær (med post i butikk)

Kartlegging Sørvær: Samfunnshuset Bygg med frisør, legekontor og vaskeri Sørvær oppvekstsenter Joker Sørvær (med post i butikk) Kartlegging Sørvær: Samfunnshuset Rampen er kun 3,70 cm lang. Dette gjør at rampen er for bratt og at man i rullestol ikke kommer seg opp og ned på en trygg og selvstendig måte. Rampen skulle ha vært minimum

Detaljer

HUSORDENSREGLER for Hallagerbakken Borettslag

HUSORDENSREGLER for Hallagerbakken Borettslag HUSORDENSREGLER for Hallagerbakken Borettslag vedtatt 24.05.84 med endring den 30.05.85, 06.05.04,09.05.05 og 14.05.2008. 1. INNLEDNING Hallagerbakken Borettslag har 3 grunnverdier: Trivsel Trygghet Ansvar.

Detaljer

Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan. sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å. snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser.

Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan. sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å. snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser. BRANNVERN I BARNEHAGEN Hei Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser. Da er det lettere å huske

Detaljer

Fridtjof Nansens Plass 5

Fridtjof Nansens Plass 5 Fridtjof Nansens Plass 5 Fridtjof Nansens Plass 5 Kontor Ledig areal: Ledig fra: 370 kvm BTA. i 4 etasje 674 kvm BTA. i 3 etasje 01.05.2016 Eller etter nærmere avtale Kontakt Megler: Mobil: E-post: Anders

Detaljer

Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS

Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS Lyskultur Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS SIKKERHETSFILOSOFI Hvorfor har vi nødbelysning og ledesystem? Når evakuerer vi? Hva er betydningen av tid?

Detaljer

Symboler. Vandring Skigåing Tursykling

Symboler. Vandring Skigåing Tursykling 60 61 Symboler Bruk av symboler på skilt er ikke påkrevd, men dersom man velger å bruke Symbolene kan brukes på skilt og informasjonstavler i terrenget, samt i informasjonsmateriell som brosjyrer og nettsider.

Detaljer

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand v/ Helmer Espeland, Parkvesenet, Kristiansand kommune Universell

Detaljer