Årsrapport Vermevatn - full av grønn energi.

Transkript

1 Årsrapport 2002 Vermevatn - full av grønn energi.

2 Styret Selskapets virksomhet ledes av styret i samsvar med aksjeloven, vedtektene og generalforsamlingens vedtak. Styret består av 5 medlemmer og 1 observatør. 1 styremedlem og observatøren velges blant ansatte. Styret har i 2002 hatt denne sammensetningen. Observatøren er varamedlem for styremedlem valgt av de ansatte. De andre varamedlemmene for representanter valgt av ansatte er rangert i nummerorden. Styremedlemmer: Nils Valde, styreleder John Ekroll, nestleder David Reistad Arne Hoem Varamedlemmer: Bjørg Helgetun Karin Husøy Kjell Krohn Torbjørn Rødstøl Valgt av: Rauma kommune Rauma kommune Rauma kommune Rauma kommune Kjell Brevik 1. Erik Mittet 2. Terje Stensland 3. Kristin Lossius Ansatte Ansatte Ansatte Observatør: Erik Mittet Varamedlemmer: 1. Terje Stensland 2. Kristin Lossius Valgt av: Ansatte Ansatte Nils Valde John Ekroll David Reistad Arne Hoem Kjell Brevik Erik Mittet Foto forsidebilde: Kjell Reiten 2

3 VIRKSOMHETENS ART Rauma Energi AS har avsluttet sitt niende år som aksjeselskap etter at det ble omorganisert 1. januar Selskapet driver kraftproduksjon i Verma Kraftstasjon og Berild Kraftverk. En annen viktig del er nettvirksomheten som er drift og vedlikehold av høy- og lavspent distribusjonsnettet i Rauma kommune. Administrasjon, driftsentral og montørstasjon er lokalisert på Øran på Åndalsnes. Datterselskapet Raumakraft AS driv kraftomsetning og ble opprettet Åndalsnes Eiendom AS er et eiendomsselskap som ble opprettet Selskapet leier ut lokaler til Åndalsnes Bilistsenter Shell Marketing AS, Posten Norge BA - Åndalsnes Omdeling, Møbellakkering AS og Åndalsnes Biljard og Underholdning. FORTSATT DRIFT Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. ARBEIDSMILJØ Rauma Energi har et godt arbeidsmiljø, som blir ivaretatt gjennom målbevisst oppfølging. Sykefraværet var registrert til 7,5 %, som i vesentlig grad er langtidsykemeldte. Selskapet er medlem av Bedriftshelsetjeneste Vestnes/Rauma. Bedriftshelsetjenesten er aktiv i selskapet og bidrar blant annet med informasjonsmøter, risikokartlegging, kurs og forbedring av HMS- rutiner. Sammen med ledelsen og verneombud blir det utarbeidet årsplan for HMS. Arbeidsmiljøutvalget i selskapet består av to representanter fra arbeidstakerne og to fra arbeidsgiver. Det ble holdt 1 møte og behandlet 5 saker. Arbeidsmiljøutvalget har vært engasjert med internkontrollsystem (IK) som er tilpasset virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. En omfattende trivselsundersøkelse er gjennomført i nært samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Alle i selskapet er med og bidrar til et tilrettelagt godt arbeidsmiljø. YTRE MILJØ Selve hovedproduktet elektrisitet forurenser ikke det ytre miljø, men virksomheten med å produsere og Styrets beretning transportere produktet frem til sluttbruker har miljømessige konsekvenser og representerer dessuten berøringsfare. Aktiviteten drives og holdes innenfor de krav som myndighetene stiller og selvpålagt internkontrollsystem. STILLING OG RESULTAT Driftsresultatet viser et overskudd etter skatt på 6,6 mill. kr. Resultatet er i tråd med budsjettet. Driftsresultatet er ca 1 mill kr bedre enn fjoråret.. Finanspostene viser større beløp enn foregående år. Dette kommer av at det i året er inntektsført 4 mill kr i konsernbidrag fra datterselskapet Raumakraft. På den andre side er det utgiftsført 4,2 mill i renter for ansvarlig lån fra Rauma kommune. Nettariffen har i 2002 tatt inn ca kr ,- mindre enn den tillatte ramme. Beløpet er inntektsført og blir tatt hensyn til ved senere endringer av nettariffen. Produksjonen er solgt i henhold til vedtatte prissikringsstrategi for egenproduksjonen. Regnskapet er ført i henhold til prinsippene i den nye regnskapsloven. Fra gikk Revisorgruppen Løvik & Co AS sammen med PricewaterhouseCoopers DA. Sammenslutning medførte ingen praktiske endringer da revisjonen som tidligere er utført av statsautorisert revisor Mary Honningsvåg. Likviditeten i selskapet har blitt styrket i løpet av året på grunn av stadig mer bruk av avtalegiro og at flere næringskunder er overført til månedsvis avregning. I tillegg er det nå stilt garantier overfor kraftbørsen i stedet for å sperre bankkonti. Styret vil foreslå for generalforsamlingen at det fattes vedtak om et ekstraordinært stort utbytte på 6,8 mill kroner for Størrelsen på utbyttet er foreslått med grunnlag i det gode konsernresultatet og at det i driftsåret er gitt konsernbidrag fra Raumakraft. FREMTIDIG UTVIKLING Konsekvensutredning for opprustning Verma Kraftverk sammen med virkninger av vanntemperatur og Åndalsnes, den isforhold foreligger nå utredet for de tre alternativ som var beskrevet i meldingen som var ute på høring. I forhold til verneplan for vassdrag og planlagte naturvernområder er beslutningen et forvaltningsmessig og politisk spørsmål, snarere enn et faglig spørsmål om hvor grensene for opprustningsprosjektet skal gå. Når de politiske avklaringer foreligger vil det bli fremmet en konsesjonssøknad for opprustningen. Rauma Energi har nå en gjennomsnitt årsproduksjon på ca 115 GWh. Ved å ivareta de forvaltningsmessige ressurser og gjennomføre en fornuftig opprustning kan produksjonen dobles. Produksjonen i dag tilsvarer det årlige kraftforbruket som er i eget området. Arbeidet med rehabilitering av damanleggene i Verma som ble oppstartet i 2002, vil bli sluttført i Selskapet vil satse videre på utbygging og organisering av bredbånd i Rauma kommune. Arbeidet med utskifting av det eldste 22 kv nettet vil fortsette i åra som kommer. Fremdriften vil avhenge av andre prioriterte oppgaver og kapasitet. Rauma kommune ønsker at Rauma Energi skal jobbe videre med en utbygging av biobrenselanlegg med vannboren varme på Åndalsnes. Skal prosjektet gjennomføres må det bli gjennom et sammarbeid på flere områder med Rauma kommune. DISPONERING AV ÅRSRESULTAT Styret foreslår følgende disponering av overskuddet for regnskapsåret Årsresultat kr Foreslått utbytte kr Overført fra annen egenkapital kr John Ekroll Nestleder Nils Valde Styreleder David Reistad Styremedlem Arne Hoem Styremedlem Bjørn Dybhavn Adm.direktør Kjell Brevik Styremedlem 3

4 Resultatregnskap - mor/konsern Rauma Energi konsern Morselskap Konsern Driftsinntekter og driftskostnader Note Driftsinntekter Leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 2, End.beh. egentilv. anl.midl Kjøp av overf.tj/elkraft Varekjøp Lønnskostnader 3, Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Inntekt på investering i datterselskaper Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Resultat av finanskostnader Resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsoverskudd Overføringer Avsatt til utbytte 0 0 Avsatt til annen egenkapital 0 0 Overført til udekket tap Overført fra annen egenkapital Sum disponert 4

5 Balanse - mor/konsern Rauma Energi konsern Morselskap Konsern Eiendeler Note ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Fallrettigheter Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom 10, Maskiner og anlegg/driftsløsøre Sum varige driftsmidler Finansielle driftsmidler Investeringer i datterselskap Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Lager av varer og annen beholdning Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Akkumulert mindreinntekt Renter mindreinntekt Sum fordringer Investeringer Markedsbaserte obligasjoner Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler

6 Balanse - mor/konsern Rauma Energi konsern Morselskap Konsern EGENKAPITAL OG GJELD Note EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Aksjekapital 6000 á Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Ansvarlig lån Gjeld til kredittinstitusjoner 10, Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Åndalsnes, den John Ekroll Nestleder Nils Valde Styreleder David Reistad Styremedlem Arne Hoem Styremedlem Bjørn Dybhavn Adm.direktør Kjell Brevik Styremedlem 6

7 Kontantstrømanalyse Rauma Energi AS Rauma EnergiKonsern Kontantstrømoppstilling fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Betalte skatter Ordinære avskrivninger Endring pensjonsforpliktelse Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Endring investeringer i aksjer og andeler Endring varelager Endring kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensninger = Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler = Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Opptak av ny gjeld Nedbetaling av langsiktig gjeld Nedsettelse av overkursfond Utbetaling av utbytte = Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter = Netto endringer likvider Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning

8 Noter Note nr 1 - Regnskapsprinsipper Generelt Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med aksjeloven, god regnskapsskikk og regnskapsforskrifter i medhold av energiloven. Kostnader sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter kostnadene kan sammenstilles med. Interne transaksjoner og mellomværende er eliminert i konsernregnskapet. Klassifisering Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balansedagen er medtatt som anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld som forfaller senere enn et år etter regnskapsperiodens utløp er oppført som langsiktig gjeld. Neste års avdrag på langsiktig gjeld er ikke utskilt som kortsiktig gjeld. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger som er beregnet på grunnlag av kostpris og antatt økonomisk levetid. Varelager er vurdert til anskaffelseskost for innkjøpte ferdigvarer. Aksjer m.m Omløpsaksjer er vurdert til det lavest av kostpris og virkelig verdi. Andre aksjer som er oppført i regnskapet er ført til kostpris. Bokført verdi på aksjefondene og obligasjoner er vurdert til kostpris. Obligasjoner er såkalte aksjeindekserte obligasjonslån hvor det er gitt garanti for hele det investerte beløpet (hovedstolen). Fordringer /Kundefordringer Fordringer er oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte og forventede tap. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Selskapet finansierer sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning. I tillegg har selskapet en ordning for avtalefestet pensjon. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Differansen føres som netto pensjonsforpliktelser eller midler. Det vises også til note 4. Periodens netto pensjonskostnad inngår i posten lønnskostnader i resultatregnskapet. Pensjonskostnaden består av nåverdien av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på pensjonsforpliktelsene, forventet avkastning på pensjonsmidlene, estimatavvik og forskjellen på faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Skattekostnad og utsatt skatt Skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat og består av betalbar skatt og endring i netto utsatt skatt. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. I tillegg beregnes skatt på grunnrenteinntekt, og naturressursskatt. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. Denne beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og friinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget netto grunnrente-inntekt. Friintekt utgjør for ,5 % av skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket. Grunnrenteskatten utgjør 27 % av netto grunnrenteinntekt. Natturessursskatt er en overskuddsuavhengig skatt og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig produksjon de siste syv årene. Skatten er satt til 1,3 øre pr kwh. Naturressursskatten utlignes mot overskuddskatten. Utsatt skatt i resultatregnskapet er skatt beregnet på endringer i midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier. I stedet for å vise årets skattemessige disposisjoner brutto i regnskapet, bokføres skatteeffekten som en del av årets skattekostnad. Utsatt skatt avsettes som langsiktig gjeld i balansen. I den grad utsatt skattefordel overstiger utsatt skatt, medtas utsatt skattefordel i balansen iht god regnskapsskikk. Konsernbidrag Mottatt konsernbidrag fra datterselskap føres som finansinntekt. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske situasjon når konsernselskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet. Det konsoliderte regnskapet omfatter morselskapet Rauma Energi AS og datterselskapene Raumakraft AS og Åndalsnes Eiendom AS hvor morselskapet har direkte kontrollerende eier interesser. Alle transaksjoner og mellomværende mellom konsernselskapene er eliminert.. Notene gjelder for både morselskapet (Rauma Energi AS) og konsernet (Rauma Energi konsern). 8

9 Noter Note nr. 2- Inntekter Rauma Energi AS sin prissetting og effektivitet innen nettvirksomheten er kontrollert av NVE. Det vises til note 6 når det gjelder hvordan dette er tatt hånd om i regnskap og i NVE-rapport med hensyn til mer-/mindreinntekt. Kraftsalg Produksjon Monopol Øvrig Interne Total transaksj kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr DRIFTSINNTEKTER Salg energi Salg overføringstjenester Andre inntekter Sum driftsinntekter Rauma Energi AS - resultat pr. virksomhetsområde Fellesvirk- Produksjon Distribusj.- Øvrig virk- Interne Total somhet nett somhet transaksj kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr DRIFTSINNTEKTER Salg energi Salg overføringstjenester Andre inntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Kjøp av energi Kjøp av overf.tj/varekjøp Personalkostnader Andre driftskostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Overf./felleskostn Driftsresultat Mindreinntekt 2002* Driftsres etter mer/mindreinntekt * Mindreinntekten er årets mindreinntekt på ,-, fratrukket etter justering i rammen på kr ,- 9

10 Noter Note nr 3 - Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm Lønnskostnader består av følgende poster: Lønnskostnader Lønninger Arb.giv. avg Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall ansatte 25,5 26,5 Daglig Ytelser til ledende personer leder Styret Lønn Pensjonsutgifter 0 0 Annen godtgjørelse Sum Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2002 utgjør kr , inkl. konsulentbistand på kr Note nr 4 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 26 personer. Kollektiv pensjonsforsikring/afp-ordning Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjons-ordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Fordi det foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredstiller den kriteriene for det som betegnes som en Multiemployer plan. Utviklingen i internasjonale regnskapsstandarder har gått i retning av at "Multiemployer plans" regnskapsføres i tråd med regler som gjelder for ytelsesplaner med balanseføring av netto pensjonsforpliktelse eller netto pensjonsmidler og kostnadsføring av periodens opptjening. De enkelte foretaks forpliktelser og kostander beregnes da som ideelle/proporsjonale andeler av de samlede forpliktelser i den aktuelle "Multiemployer plan". En slik beregning inneholder både kollektiv pensjonsforsikring og AFP-ordningen, men uten spesifikasjon av forpliktelsen, eventuelt midlene, mellom de to ordningene. Beregningen etter ovenstående regler utført av Kommunal Landspensjonskasse viser pr en lavere totalforpliktelse enn det AFP-forpliktelsen var beregnet til pr Forutsetningene for beregningen er stort sett de samme som ble benyttet for beregning av AFP-forpliktelsen pr Det opplyses fra KLP at den kollektive ordningen balanserer. Selskapet har valgt å ikke nedregulere den avsatte forpliktelsen pr Pensjonsforpliktelse inklusiv arbeidsgiveravgift : kr ,- Sammensetning av årets pensjonskostnad: Kollektiv pensjonsforsikring/kostnad AFP-ordning Årets pensjonskostnad Økonomiske forutsetninger: Forventet avkastning på pensjonsmidler 7,0 % Diskonteringsrente 7,0 % Årlig lønnsvekst 3,5 % Årlig økning i grunnbeløpet 3,5 % Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt fra 25% - 65% på aldersgruppene år. 10

11 Noter Note nr. 5- Skattekostnad og utsatt skattefordel Ny skattelov for energiselskap ble vedtatt i 1996, og er gjeldende fra I tillegg til skatt på alminnelig inntekt skal energiselskap svare skatt på grunnrenteinntekt, samt en naturressursskatt på sin produksjon. Skatt for grunnrenteinntekt gjelder bare for Verma kraftstasjon. Berild Kraftverk som ble satt i drift i oktober 1999, er det beregnet negativ grunnrenteinntekt over en beregningsperiode på 25 år. Det vil derfor ikke være noen skatt på grunnrenteinntekt å hensynta. Årets skattekostnad (Rauma Energi AS): Resultatført skatt på ordinært resultat: Betalbar skatt Grunnrenteskatt Naturressursskatt Endring i utsatt skatt / utsatt skattefordel (-) Benyttet utbyttegodtgjørelse -171 (-) Naturresursskatt(fratrekkes fellesskatt til staten) Total skattekostnad resultat Betalbar skatt i årets skattekostnad: Ordinært resultat før skatt Endring i midlertidige forskjeller Permanente forskjeller Grunnlag betalbar skatt Betalbar skatt på årets ordinære resultat (28 %) Betalbar skatt i balansen: Betalbar skatt på årets resultat Grunnrenteskatt (-) Benyttet utbyttegodtgjørelse -171 Ekstra avsetning fra tidligere år Sum betalbar skatt i balansen Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som har gitt opphav til utsatt skatt og utsatte skattefordeler, spesifisert på typer av midlertidige forskjeller: Endring Driftsmidler inkl. forr.verdi Utestående fordringer Gevinst- og tapskonto Pensjonspremie/- forpliktelse Grunnlag for beregning av utsatt skatt Anvendt skattesats: 28% 28% Utsatt skattefordel/skatt:

12 Noter Årets skattekostnad (konsern): Betalbar skatt Rauma Energi AS Betalbar skatt Raumakraft AS Endring utsatt skattefordel Rauma Energi AS Endring utsatt skattefordel Raumakraft AS Endring utsatt skattefordel Åndalsnes Eiendom AS Årets skattekostnad Note nr. 6 - Mer/mindreinntekt Den faktiske inntekt i eget nett for 2002 er mindre enn den tillatte inntekt fastsatt av NVE. Denne mindreinntekten for 2002 er på kr ,-. Mindreinntekt kan kreves inn av nettkundene senere år. Etterjusteringen av inntektsrammen for faktisk levert energi utgjør en reduksjon på kr ,-. Beløpet er registrert som inntektsreduksjon i Årets mindreinntekten er balanseført som fordring og fremkommer som følger: Inntektsramme for Nettinntekt fra kunder Nettinntekt fra produksjon Nettinntekt Statkraft - pumpekraft Nettinntekt minikraftverk Gebyr Kostnader fra overliggende nett Eiendomsskatt ENOVA (tidligere ENØK) Mindreinntekt Nedenfor vises posteringer i regnskap og i NVE-rapport for Mer-/mindreinntekt Regnskapet NVE - rapport Merinntekt pr Mindreinntekt Utg. føring/justering pga redusert ramme Mindreinntekt per Renter på mer/mindreinntekt Regnskapet NVE - rapport Renter mindreinntekt per Inntektsført renter mindreinntekt Renter mindreinntekt per Note nr 7 - Datterselskap Rauma Energi AS har eierandeler i: Anskaffelses- Forretnings- Eierandel Selskapets Selskapets Firma tidspunkt kontor stemmeandel egenkap. resultat Raumakraft AS Åndalsnes 100 % Åndalsnes Eiendom AS Åndalsnes 100 %

13 Noter Note nr 8 - Aksjer, verdipapirer og andeler i andre foretak m.v. Anskaffelses Balanseført Markeds Eierandeler kost verdi verdi ANLEGGSMIDLER Diverse aksjer Sum OMLØPSMIDLER Markedsbaserte obligasjoner Sum Hovedstolen for obligasjonene utgjør ,-, og er utstedt av bank. Note nr 9 - Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. Kundefordringer Andre fordringer Foretak i samme konsern Leverandørgjeld Øvrig kortsiktig gjeld Foretak i samme konsern Note nr 10 - Pantstillelser og garantier m.v. Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.: Konsern Gjeld til kredittinstitusjoner Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for bokført gjeld: Bygninger, maskiner m.m Påkravsgaranti ovenfor Noor Pool ASA med selvskyldner kausjon på kr ,-. Note nr. 11- Bundne midler Det er avsatt midler på særskilt bankkonto til skattetrekk kr ,- og depot konto, som sikkerhet for salg av egenproduksjon, på kr ,68 for Rauma Energi AS. Dessuten er det et sperret beløp på kr ,- på bankkonto for Raumakraft AS som sikkerhet for oppgjør ved kjøp av markedskraft. Note nr.12- Oversikt over varige/immaterielle driftsmidler Rauma Energi Rauma Energi Rauma Energi Datterselskap Konsern Fall Maskin, inv. Anlegg & Bygning totalt rettigheter og lignende bygninger maskin m.m (1000 kr) Anskaffelseskost Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost Samlede av- og nedskrivinger Bokførte verdier pr Årets ordinære avskrivinger Økonomisk levetid Evigvarende 5 15 år år 5 20 år Avskrivningsplan i/a lineær lineær lineær Aktivert eget arbeid

14 Noter Investering (tall i tusen) Driftsmiddel/investering Maskin, inventar og lignende Anlegg & bygninger Sum Note nr.13- Langsiktig gjeld Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt Rauma Energi Gjeld til kredittinstitusjoner Ansvarlig lån Konsern Gjeld til kredittinstitusjoner Ansvarlig lån Finansielle instrumenter Når det gjelder finansiering av Berild Kraftverk har Rauma Energi AS inngått en 5 års renteswapavtale med DnB markets på 34 mill. Avtaleperiode Dette er gjort for å sikre en midlertidig fast rente på deler av lånet. Note nr.14- Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjonærene i Rauma Energi AS pr var: Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Rauma kommune % 100 % Note nr. 15 -Egenkapitalen for konsernet Tall i tusen kroner Aksjekapital Overkursfond Annen EK Sum Egenkapital 01.jan ÅRETS ENDRING I EK Nedsettelse av overkursfondet Årsresultat(før avsatt utbytte) Avsatt utbytte (6 800) (6 800) Egenkapital 31.des

15 Nøkkeltall-Virksomhetsområde Konsern Totalrentabilitet 10,6 8,5 6,8 6,3 12,2 Res før skatte.kost+finanskostnad i % av gj.sn.tot.kap Egenkapitalrentabilitet 9,1 8,2 5,7 3,7 12,8 Res før skattekost - skattekost i % av gj.sn.egenkap Egenkapitalprosent 76 60,2 61,5 50,9 37,2 Egenkapital i % av totalkapital Driftsmargin 32,6 30,2 26,9 19,9 38,1 Driftsres i % av salgsinntekt Resultatgrad 35,2 37,2 31,3 21,7 38,7 Res før skattekost+finanskost i % av driftsinntekter Kapitalens omløpstid 0,3 0,2 0,2 0,3 0,3 Driftsinntekter dividert med gjennomsnittlig totalkapital Lividitetsgrad 1 1,3 2 1,9 1,8 1,5 Omløpsmidler dividert med kortsiktig gjeld Lividitetsgrad 2 1,3 1,9 1,8 1,7 1,5 Omløpsmidler - varebeh dividert med kortsiktig gjeld Rauma Energi AS Bokført verdi på driftsmidlene- fordelt på virksomhetsområdene. Felles Distribusjonsnett Produksjon Øvrig Totalt Kraftstasjoner Høyspenningsnett Nettstasjoner Lavspenningsnett Transportmidler Tariffapparater Inventar og utstyr Bygninger Andre driftsmidler Ford. felles dr.midler

16 Organisasjon og aktiviteter Bjørn Dybhavn, adm.direktør. Rauma Energi AS er organisert som aksjeselskap og er eid av Rauma kommune, med datterselskapene Raumakraft AS og Åndalsnes Eiendom AS. Primæroppgavene er å driver kraftproduksjon, nettdrift og kraftomsetning. Selskapet er engasjert i bredbåndutbygging på Åndalsnes. Rauma Energi AS har 25 ansatte. VISJON * Gi eieren en akseptabel avkastning i form av utbytte, verdiskapning, infrastruktur, kompetanse og arbeidsplasser. FORRETNINGSIDE * Produsere, transportere og omsette kraft mest mulig effektivt. * Drive annen virksomhet i naturlig tilknytning til de nevnte formål. * Framstå som den klart beste kraft- og energileverandør i Rauma kommune, og framstå som en nisjeleverandør i andre områder. * Utarbeide og ta i bruk produkter som gir oss konkurransefortrinn. * Forvalte de verdier som ligger i selskapet. HOVEDMÅLSETTINGER * Beholde og styrke den selvstendige stilling som energiverk, utvikle kompetanse og arbeidsplasser. * Oppnå effektivisering og rasjonalisering på alle arbeidsområder gjennom internt samarbeid. * Søke strategisk samarbeid med andre energiverk på naturlige områder. * Utnytte våre produksjonspotensialer på en best mulig teknisk, økonomisk og miljømessig måte ut fra en lønnsomhetsvurdering. * Forvalte egenproduksjon optimalt med hensyn til prissikring og risiko. * Utnytte eksisterende infrastruktur i kombinasjon med produktutvikling og ny teknologi i forbindelse med bredbånd * Utvikle organisasjonen slik at alle ansatte får reelt medansvar og beslutningsmyndighet. Generalforsamling i selskapet er Rauma kommunestyre. Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeieren den øverste myndighet i selskapet. Forvaltningen av selskapet hører under styret, og styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Forsyningsområdet er på 1610 km2, og antall inbyggere i kommunen er ca Ledergruppen består av: Bjørn Dybhavn Adm.direktør Erling Dahle Økonomisjef Helge Gjerde Nettsjef Alf Vee Midtun Markedssjef 17

17 Produksjon Verma Kraftstasjon: Produksjon i Verma ble for 2002 på MWh. I januar fikk vi brudd i kjølevannet for generatorlageret på aggregat 2, dette førte til skifte av kjølespiral og omstøping av lageret. Vi kjørte med provisorisk kjøling ved hjelp av vifter til VaTech Møller Energi AS utførte det planlagte utbedringsarbeidet for turbin 2 som startet 18.februar. Hele turbinen ble da demontert og de slitte delene innsendt til verksted på Jevnaker for bearbeidelse. Under denne stansen utførte vi også vedlikehold av annet utstyr som tilhører aggregat 2. Ved rutinemessig kontroll observerte vi varmgang i en av gjennomføringene for trafo2, derfor ble alle gjennomføringer her skiftet. For å få et mer stabilt kjølevann ble det montert slamutskillere for begge aggregatene. Oppstart igjen ble foretatt 20 mars. Mesteparten av utstyret her oppe er fra 1953 og tilstand deretter. Vannstand i Vermevatn 1.april var 1,64 meter over laveste regulerte vannstand (LRV). Stasjonen er for lengst moden for rehabilitering / nybygging hvis vi i fremtiden ønsker å ha en stabil produksjon herfra. I år har det vært utbedringsarbeider på dammene i Vermevatn og Langvatn. Betong PartnerAS har utført betongarbeidene. I Vermevatn skal siste del på vannsiden utføres til våren Utbedring av dammen i Langvatn mot Valldalen ble ferdig i uke 38, her har vi i produksjonen sandblåst og malt jernkonstruksjon for luke. Ettersommeren og høsten var svært nedbørsfattig og alt tilsiget fra Langvatn ble tappet mot Langdalen under arbeidene. Tordenvær i sommer ødela en del fjernstyringutstyr til våre reguleringsanlegg. Vi måtte skifte noe overføringsutstyr ved inntaksdammen på Verma. I Vermevatn har vi skiftet generator og dynamo på aggregatet. Etter tordenværet er det montert overspenningsbeskyttelse for radioer og telelinje. Solcellepaneler er montert i Langvatn og Vermevatn for å få ned driftstiden på aggregatene. I november fikk vi problem med kjøving og isgang ned i inntaksdammen på Verma, dette på grunn av lite snø innover Vermedalen og kaldt vær. Flere isganger ned i inntaket gjorde at inntakskammeret for røret ned til stasjonen fylte seg med issørpe. Issørpen førte til reduksjon i produksjonen og at vi mistet vannstandsmålingen for inntaket. For å holde produksjonen i kraftstasjonen i gang måtte vi fjerne sørpen i kammeret. Dette arbeidet var tidkrevende og vanskelig. Det har vært foretatt en del befaringer i Vermedalen og ved kraftstasjonen i forbindelse med konsekvensutredninger av nytt Verma Kraftverk. Norconsult og Nina fikk arbeidet med dette og rapport er nesten ferdig. Berild Kraftverk: Produksjon i 2002 ble for Berild MWh. I april var det garantiinspeksjon av vannvei ved Berild Kraftverk. Under inspeksjonen ble det påvist noen mangler som er utbedret av VaTech Møller Energi som var hovedleverandør for utstyr til vannvei. I mai ble det utført effektøkning av turbinen i Berild Kraftverk ved å øke slaget på servomotoren for turbinen, dette ga en økning på 0,8 MW. Etter effektøkningen fikk vi større vibrasjoner og luftproblemer i turbinen. Demper som var laget ved inntak Berildvatn ble utvidet men dette ga ingen virkning. Beregninger og diskusjoner i etterkant hos Norconsult viser at det er umulig å transportere luft fra inntak via tunnel ned til turbin. Årsaken til luftproblemene måtte derfor skyldes manglende luftinnslipp til sugerør via pakkboksen til turbinen. GE Hydro kom derfor med en løsning å fjerne luftventilen i senter av løpehjulet og erstatte denne med en rørstuss. I tillegg til dette ble det gjenget inn rør på luftehullene til pakkboksen. Effektøkningen førte også til større vibrasjoner på sugerør, det er derfor planlagt å støpe dette mer inn i På slutten av året hadde vi stans i Berild for å utbedre mangler på luke og rørbruddsventil som var påvist under garantiinspeksjonen i sommer. Vi har også foretatt inspeksjon av turbin i Berild med sprekkontroll av løpehjul, dette for å kunne påvise eventuelle skader etter luftproblemene. Turbin med løpehjul så bra ut Aktiviteter: I tillegg til vanlig vedlikehold og aktiviteter nevnt foran, har vi i produksjon deltatt i både overordnet og underordnet vakt. Bøstølveien har bygd ny vei fra tunnelpåhugget og til Hersla. Her har RE bidratt med et tilskudd på kr og det er inngått skriftlig veiavtale mellom RE og Bøstølveien. På grunn av veibyggingen har vi fjernet trerøret for Berildfoss kraftstasjon. En del av stålrøret ble brukt til stikkrenner for nyveien. Resten av stålrøret med fundamenter ble revet av Terje Venås AS. NVE krever ny skilting av våre reguleringsanlegg, vi har derfor utarbeidet forslag til skilting. Sammendrag: I år ble samlet produksjon på 110,411 GWh. Kraftsituasjonen i Norge med lave magasinfyllinger berørte også oss. Den varme og tørre ettersommeren og lite snø i fjellet ved årsskiftet ga mindre magasinfyllinger enn forventet. Magasinvannstanden i Vermevatn var ved årsskiftet på 1,8 meter over LRV, dette tilsvarer en fylling på 32 % og er det laveste som vi har registrert per Skal vi ha akseptabel produksjon til vårsmeltingen begynner i 2003, er vi helt avhengig av nedbør. De lave magasinfyllingene har ført til at vi har kjøpt tilbake noe av den produksjonen som vi har forhåndssolgt. GRAFISK FREMSTILLING AV MÅNEDSPRODUKSJON VERMA KRAFTSTASJON OG BERILD GRAFISK FREMSTILLING AV MÅNEDSPRODUKSJON I VERMA KRAFTSTASJON OG BERILD KRAFTVERK I ÅR OG 2002 KRAFTVERK I ÅR OG Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Måned August September Oktober November Desember Berild 2000 MWh Berild 2001 MWh Berild 2002 MWh Verma 2000 MWh Verma 2001 MWh Verma 2002 MWh 18

18 Produksjon Skifte av gjennonføringer på trafo 2, Verma kraftstasjon Rørstuss som erstatter luftventil Montering av rørstuss på løpehjul i Berild Kraftverk Isgang i november som startet nedenfor Tverråa. Bilde tatt ved Storhaugen. Støping av murdammen ved Langvatn pga. lekkasjer 19

19 Nettdriften Distribusjon - drift Driftssituasjonen i året har vært preget av fint klima, og dermed lite skader forårsaket av vind og snølast. Avdelingen har hatt lav montasjekapasitet på grunn av permisjoner, langtidssykmelding, og arbeid for andre avdelinger. Streng prioritering av arbeidsoppgavene innen nettdrift har derfor vært nødvendig. Inspeksjoner og befaringer utført i henhold til driftsforskriftenes krav og egne rutiner. I løpet av året ble det i samarbeid med Bedriftshelsetjenesten foretatt risikovurdering for arbeidsoperasjoner innen nettdrift. En del rutiner endret, og instrukser oppdatert. Behovet for skogrydding på linjenettet øker stadig etter hvert som beiting av husdyr i utmark minsker, og også innmark gror igjen. Mesteparten av skogryddingen utføres av eksterne entreprenører. Her må det avsettes relativt store resurser de nærmeste år både på høy- og lavspent luftlinjenett. Hakkespettskader er også et økende problem, og krever kostbare og tidkrevende reparasjoner. Diagram viser fordeling av montasjetid 1999 til Prosjekt/nyanlegg 2002 Det er lav byggeaktivitet i forsyningsområdet. I løpet av året er det foretatt kun en større nytilknytning. (Åndalsnes Sjukeheim). Det satses videre på rehabilitering av eldre deler av nettet for å øke leverings- og personsikkerhet. Høyspentforsyningen til Eidsbygda er fullt rehabilitert utenom en trafokrets. Siste nettstasjon med gitterdører ombygget til moderne koblingsanlegg. En nettstasjon ble ombygget fra luftnett til kabel på grunn av konflikt med industritomt, og nettstasjon Øvre Våge forsterket for å motta produksjon fra privat microkraftverk. Bredbånd BaneTele, som overtok leieavtaler fra konkursboet til Enitel, har hatt meget lav aktivitet i området. Det kan ikke forventes videre utbygging av lokalt fibernett i regi av BaneTele. Rauma Energi utreder derfor muligheter for lokal satsing med tanke på bredbåndstilgang for bedrifter og private i Rauma. Forprosjekt behandles av styret før generalforsamling. Feil og avbrudd Satsing på spolejording av hele 22 kvnettet og oppgradering av vern har gitt positive utslag på feilstatistikk. Spesielt kortvarige utfall på grunn av forbigående jordfeil på luftnettet er Montasjetid KILE redusert til tilnærmet null. I løpet av en halv time 8. august havarerte 14 fordelingstrafoer og to 24 kv koblingsanlegg i et ekstremt tordenvær. Total skade ble taksert til 2,3 mill. De fleste skadeobjekter var dekket av forsikring. I perioden frem til levering og montasje av nye koblingsanlegg i Nebba og Støttebakken koblingsstasjoner var leveringssikkerheten inn mot Åndalsnes noe redusert. Ikke levert energi på denne skaden representerte halvparten av årets totale på kwh. Som foregående år er total kompensasjon for ikke levert energi ca 30% under rammen fra NVE. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Måned Vedl. nett Feilretting Kontroller Annen virks. Produksjon Invest.nett Total Statistikk over elektriske anlegg pr Objekt pr Tilgang avgang pr Kabel 24kV (km) 72,0 0,0 0,0 72,0 Sjøkabel 24kV (km) 5,5 0,0 0,0 5,5 Kabel 5kV (km) 2,1 0,0 0,0 2,1 Luftnett 24kV (km) 236,6 0,0 0,0 236,6 Transformatorer (stk) 388 Korr.grunn lag Transformatorytelse (MVA) 61,8 0,7 0 62,5 Lavspent kabel (km) 222,8 4,2 0,0 227 Lavspent luftnett (km) 227,5 0,0 1,5 226

20 Marked KRAFTOMSETNING 2002 Omsetningsselskapet Raumakraft AS har vært gjennom sitt niende driftsår. Foretaket er rent kraftomsetningsselskap. Selskapets formål er å drive kjøp og salg av energi. Omsetningsselskapet fikk et resultat før skatt på kr 14,138 mill i Det er 14,221 millioner bedre enn året før, og det beste resultatet i selskapets historie. Årsaken til det gode resultatet er i vesentlig grad porteføljeforvaltning i det finansielle kraftmarked. En annen bidragsfaktor var salg av "grønn energi" til Nederland. Selskapets totale driftsinntekter var på kr 52,970 mill, mens de totale driftskostnadene var på kr 39,151 mill. Finansinntekter beløp seg til kr ,- Totalt omsatte Raumakraft AS 138 GWh (inkl.nettap) i 2002 for fysisk leveranse. Kraftoppdekningen skjer for det meste gjennom kjøp i den Nordiske kraftbørs og kjøp av egenproduksjon til gjeldende markedspriser En annen bidragsfaktor til kraftinndekningen er konsesjonskraft. Konsesjonskraftprisen var fra departementet satt til 10,42 øre/kwh, som innebar en reduksjon i prisen på 1,17 øre/kwh fra fjoråret. Rauma kommune mottar årlig en godtgjørelse fra Raumakraft som betaling for forvaltning av konsesjonskraft. For 2002 ble denne godtgjørelsen på ca 1,6 mill. kroner. Vi fikk en sterk prisvekst i engrosmarkedet i fjor høst. Fra å ligge på øre steg kraftprisen jevnt og trutt hele høsten og nådde toppen i uke 50, som ble levert på 65 øre. Med andre ord en stigning av spotprisen på om lag 400 % i løpet av en tre måneders periode. De fleste hadde forutsett en normal våt høst, og tappet ned magasinene i påvente av at høstregnet skulle sette inn. Høsten ble derimot tørr, sammen med et høyt forbruk på grunn av kaldt vær og lite tilsig i magasinene, medførte dette en bekymringsfull situasjon utover høsten. I tillegg kjørte produsentene hardt i perioder med høye priser. Situasjonen ble utover høsten bare forverret og ved årsskiftet hadde vi en fyllingsgrad på 47 %, mens normalen er 71 %. Strukturendringene i kraftmarkedet fortsatte for fullt også i fjor. Statkraft er nå blitt den fullstendige dominerende aktøren i norsk kraftproduksjon. Etter oppkjøpet av andeler i Agder Energi og Trondheim Energiverk, har Statkraft direkte eller indirekte eierposisjoner i mer en 60 prosent av den totale magasinkapasitet. I tillegg er Statkraft inne på eiersiden både på nett og kraftomsetning. Staten som eier bør nå sette i gang en opprydding i krysseierskapet, slik at bransjen oppnår en eierstruktur hvor aktørene i større grad er atskilte fra hverandre. Raumakraft AS har som mål å være den klart beste kraftleverandøren i Rauma kommune og fremstå som en nisjeleverandør i andre områder. Kundetilfredshet og kundedialog - sammen med aktiv produktutvikling er vesentlige virkemidler for å nå målet. Kundeservice Som medlem av Energi1 Kraft har Rauma Energi vært representert i to prosjektgrupper for å vurdere felles kundeinformasjonsystem, KIS, for de 5 energiverkene i Energi1 Kraft samt 8 av Trønderkrafts medlemsbedrifter. Dette arbeidet startet opp i 2001 og alle tilgjengelige system i Norge har vært vurdert. Det har vært lagt ned mye arbeid i å finne både et system som er fremtidsrettet og en solid leverandør. Valg av system er avgjørende for konkurransesituasjonen fremover med stadig økte krav til "elektronisk" kommunikasjon både mellom aktører i markedet og våre kunder. Økningen i skifte av kraftleverandør krever også system som håndterer denne prosessen på en effektiv måte. Forhandlingene er nå sluttført og etter en totalvurdering av både system, pris og leverandør er det gjort avtale med M2C, tidligere Siemens Metering AS i Trondheim. Så langt har 9 av de 13 energiverkene valgt denne løsningen. Rauma Energi har hatt et eldre system fra samme leverandør tidligere og regner med å være i drift med det nye systemet i løpet av første halvår Rauma Energi har også vært representert i en prosjektgruppe som har vurdert ASP-drift av datasystemene. Ved ASP-drift flyttes databehandlingen over fra egne servere til større driftssentraler. Komplekse systemer hos energiverkene krever etter hvert både høy kompetanse for den daglige driften og stadig større maskiner. Gruppen vurderte flere tilbydere og endte opp med å anbefale NetPartner på Åndalsnes og NIDIT i Trondheim. I og med at Rauma Energi nå stod over for et valg av nytt KIS-system som krevde en stor oppgradering av Diagrammet nedenfor viser utviklingen av overført energi i Rauma kommune fra ( gigawattimer). 130,0 128,0 126,0 124,0 122,0 120,0 118,0 116,0 114,