LAA 234 Landskapsanalysemetoder. Kvamskogen. Kristin Andersen Tuva Evju Audun B. Fjeldheim Aud Jorunn Karlsen Hovda Bjørg Bydal Thorsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LAA 234 Landskapsanalysemetoder. Kvamskogen. Kristin Andersen Tuva Evju Audun B. Fjeldheim Aud Jorunn Karlsen Hovda Bjørg Bydal Thorsen"

Transkript

1 LAA 234 Landskapsanalysemetoder Kvamskogen Kristin Andersen Tuva Evju Audun B. Fjeldheim Aud Jorunn Karlsen Hovda Bjørg Bydal Thorsen

2 Forord SIDE 02 I denne analysen tar vi opp spørsmål rundt utbygging av fritidsboliger i fjellet og hvordan friluftsinteresser kan ivaretas. Vi vil se på hvilke landskapsverdier som blir berørt, hva rekreasjonsbehovet er og hvilke føringer det kan være aktuelt å drøfte i forbindelse med framtidig utvikling. Analysen er en del av kurset Landskapsanalysemetoder ved Institutt for Landskapsplanlegging, UMB (Universitetet for Miljø og Biovitenskap). Ås, 30. mai 2006

3 Innholdsfortegnelse SIDE 03 innledning metode landskapsform hisotrie vegetasjon naturmiljø helling romlig visuell analyse landskapsrom over gangssoner linjedrag landemerker knutepunkt nærhorisont snitt snitt beskrivelse aktivitet verdier i landskapet enhetlige delområder oppsummeringskart anbefaling prinsipper for videreutvikling kildehenvisning s.04 s.05 s.06 s.08 s.09 s.11 s.13 s.15 s.15 s.16 s.17 s.18 s.19 s.20 s.22 s.24 s.25 s.27 s.28 s.29 s.31

4 Innledning SIDE 04 Kvamskogen ligger ca 8 km vest for Norheimsund, som er kommunesenteret i Kvam herad. Området ligger i et øst/vestgående daldrag og er et populært hytteområde. Det har vært bygget ut her siden midten av 50-tallet. I perioder på 60- og 90-tallet har det vært spesielt stor utbygging. Det tar omtrent 45 minutter å reise fra Bergen til Kvamskogen, som derfor er et viktig turområde for bergensere. Størsteparten av både hytteeiere og dagsturister i Kvamskogen, kommer fra Bergen. Fritidsbebyggelse og tre alpinanlegg dominerer området. I dag finnes det rundt 1700 hytter og 350 campingvogner der oppe og presset for å bygge ut mer er stort. Bergen Utbyggingen er preget av høyt tempo og stadig større krav til komfort og hyttestørrelse. For å komme seg til urørt natur, må man helst opp over tregrensa og noen kilometer unna det sentrale hytteområdet. Kvamskogen er et viktig vintersporssted, spesielt for skisport som langrenn og alpint, men det er også mange besøkende på sommerstid. Denne analysen skal se på hvordan man kan fortsette med utbygging av hytter og fritidsboliger, samtidig som man ivaretar friluftlivsinteresser, opprettholder et godt rekreasjonstilbud og tar hensyn til sårbare naturområder.

5 Metode SIDE 05 I utarbeidelsen av landskapsanalysen har vi brukt flere metoder. Vi har gjort en del intervjuer, vært på flere befaringer i Kvamskogen, og kartlagt området etter ulike kriterier. Intervjuer har vært viktige for å få en forståelse av hva slags område Kvamskogen er i dag og for å få tak på stedets historie og utvikling. Vi har intervjuet personer som har ulike tilknytninger til stedet og de har gitt oss forskjellige vinklinger på problemstillinger vi står ovenfor. økologiske sammenhenger. Vi har ut ifra dette kommet med anbefalinger og forslag til føringer i forbindelse med de ulike områdene. Vi har jobbet på et forholdsvis overordnet nivå og ikke gått spesielt detaljert inn i noe enkelt område. I stedet har vi sett på mer generelle problemer i analyseområdet. Befaringer. Parallelt med intervjuene drog vi på flere befaringer for også å få en visuell forståelse av hvordan området er. Vi fikk gjort en del registreringer som har vært viktige i det videre arbeidet og fikk tatt en rekke bilder. Historie. Det har vært viktig for oss å skjønne hvorfor området er blitt som det er i dag. Derfor har vi laget en historisk oversikt, som viser hvordan stedet er utviklet gjennom årene. Dette har vi funnet ut ved hjelp av kilder som bøker, internett, bilder og ikke minst ved intervjuer. Avgrensning. Kvamskogen er et stort og sammensatt område som byr på en rekke utfordringer. Vi har sett oss nødt til å avgrense det og har jobbet med de østlige områdene. Likevel føler vi at mange av problemstillingene vi står ovenfor her, representerer generelle problemer i Kvamskogen som dermed også vil være relevante for den vestlige delen. Analyseområdet vi har valgt, er utgangspunkt for det meste av det videre arbeidet, men enkelte temaer må sees på i et større geografisk bilde. Temakart. Ved å lage ulike temakart har vi fått visualisert en del av registreringene vi har gjort. I tillegg har vi laget kart som viser terrengformer, synlighet og arealbruk, samt kartlagt sosiale mønstre i området. Vi har også foretatt en romlig visuell analyse som grunnlag for det videre arbeidet. Alle disse kartene er viktige for å formidle hva Kvamskogen er i dag og som grunnlag for å se på hvilke områder som kan utvikles videre til ulike formål. Enhetlige områder. Analysene har resultert i en oversikt over områder med like egenskaper i forhold til bebyggbarhet, friluftsinteresser og

6 Landskapsform SIDE 06 Oppgaveområdet vårt ligger i et storskalalandskap. Høye fjell omkranser Kvamskogen og påvirker landskapsinntrykket i stor grad.

7 Landskapsform SIDE 07 Kvamskogen ligger i bunnen av et øst-vest-gående daldrag. Dalen har form som en vid u-dal. På nordsiden stiger terrenget opp fra 357 moh til et platå på moh. Toppene Byrkjefjellet og Botnanuten ligger på snaue 1000 moh. I sørøst ligger Fagrafjellet på ca 700 moh og lenger vest er Gråskovenuten og Høganovi på mellom 960 moh og 1100 moh. Øst i dalen, ved Longvotni, dannes to utstikkere fra Botnanuten i nord og Fagrafjellet i sør. Dette gir området rundt Longvotni en gryteform. Disse utstikkerne skaper også en avgrensing mot det større daldraget i Steinsdalen. Bergartene i området er metamorfe bergarter som tilhører Hardangerdekket. I kambrosilurisk tid ble det avsatt slam og leire i Iapetushavet som etterhvert ble omdannet til sedimentære bergarter. Under den kaledonske fjellkjededannelsen, for mill år siden, ble en liten del av havskorpen, og bergartene som ble avsatt oppå denne, skjøvet på land. Denne lagpakken finnes nå i Hardangerdekket. Berggrunnen rundt Kvamskogen domineres av glimmerskifer og fyllitt som er omdannet leirskifer, og grønnstein og amfibolitt som er dannet ved hydrotermal omdanning av basaltiske bergarter fra havbunnen. Dalen har trolig fått u-formen på grunn av isens graving og skuring under den siste istid. Glimmerskiferen er en ganske myk bergart og vil derfor være svært utsatt for mekanisk errosjon under isskuring. Terrengmodell Utsikt mot øst med botnanuten og longvotni

8 Historie SIDE tallet. Fastboende på gården Teigen i Eikedalen og på Kleiven gård, som ligger vest i Kvamskogen. Kleiven tilhører gården Steine som ligger i Steinsdalen tallet: Stor utbygging, større hytter og bedre komfort. 2000: Ca 1700 hytter. 350 campingvogner tallet: Gårdsdrift på Kleiven, Teigen og Røyrli, samt drift på setrene ved Longvotni, i Steinkvannsdalen og ved Fossdalsvatnet. 1905: Veien gjennom Tokagjelet ble bygget. Dette lettet atkomsten til Kvamskogen fra Steinsdalen. 1912: Den første hytta på Kvamskogen ble bygget. 1930: Det ble bygget et meieri, som ble lagt ned et par år etter krigen tallet: Økende interesse for hyttelivet på Kvamskogen. 1937: Det første året med snøbrøyting av veien opp til Kvamskogen. 1945: Etter krigen var det vanskelig å få tak i materialer. Rasjonering førte til at utviklingen bremset opp. 1950: Stølsdriften på Kvamskogen tok slutt. 1955: De første hyttene fikk innlagt strøm. Problemer med forurenset vann på grunn av manglende kloakksystem : Stor utbyggingsbølge. Mot slutten av 60-tallet runda de 1000 hytter. Ca 1960: Det første skitrekket på Kvamskogen ble åpnet tallet: Det ble bygget ut flere småveier i området tallet: Campingvognenes inntog. De første reguleringsplanene for Kvamskogen ble laget tallet: Stillstand i utbygginga. Generelt: Kvamskogen har ikke noen spesielt lang historie. Det har riktignok vært gårdsdrift der fra 1800-tallet og fram til ca 1950, men området er ikke særlig preget av denne i dag. Kommunikasjonen fra Kvamskogen var lenge vanskelig på grunn av at terrenget er tungt å ferdes i, men etter at veien gjennom Tokagjelet ble bygget, ble det lettere. Før dette gikk man til fots på små veier og stier lenger nord. Norges Kristelige Ungdomsforbund (NKUF), bygde opp ungdomshjemmet som nå heter Kvamskogen Inn. Dette ble et svært populært sted, og var med på å sette Kvamskogen på kartet som vintersportssted. Sandvenseter hotell, som ligger ved Eikedalsvatnet, ble startet opp tidlig på 1900-tallet. I 1948 ble hotellet overtatt av eieren av Sandven hotell i Norheimsund. Driften gikk dårlig og Sandvenseter hotell avsluttet driften tidlig på 1970-tallet. Den store utbyggingen av hytter startet midt på 50-tallet, og var preget av enkelhet. Man hadde liten tilgang til materialer denne perioden, på grunn av rasjonering etter krigen. Mange av hyttene på Kvamskogen ble bygget opp av rester fra gamle tyskerbrakker. Dugnadsånden var stor og man hjalp hverandre med å bygge hyttene. De aller fleste som bygget hytte på Kvamskogen denne perioden kom fra Bergen. Man kunne bygge fritt opp til 40m². Utbyggingen skapte ikke mange arbeidsplasser, ettersom det meste ble gjort på dugnad. Rikfolk fra Bergen kjøpte ofte store tomter. Mye av utbyggingen fram til 70-tallet var uten særlig kontroll. Det har vært tradisjon for at man gjør som man vil og bygger ut før det foreligger reguleringer. På 70-tallet kom også campingfolket. Campingplassene var fra først av kun til vinterbruk. Men denne regelen ble tøyd i begge ender og plassene kom snart til å fungere som helårs campingplasser, og etter hvert fulgte regelverket etter. Motivet er fra longvotni, en støl på kvamskogen som hører til gårdene øvsthus og Midthus i steinsdalen. stølen ligger fint til ved vannet. fotograf: t. lofthus, øystese Sandvenseter hotel sluttet driften tidlig i 1970-åra, etter ca.70 års drift. bildet er fra 1950-åra. fotograf: k. nordahl

9 vegetasjon SIDE 09 Topografien på Kvamskogen er med på å bestemme vegetasjonen. Vi har delt inn vegetasjonen i myr med løvskog, dyrka mark, gjødsla beite, løv- og blandingsskog, barskog og annen jorddekt fastmark. En del av områdene er merket som annet. Dette skyldes at vi mangler spesifikk informasjon om disse områdene.

10 vegetasjon SIDE 10 Kvamskogen er en dal med bratte fjellsider. Topografien i området er med på å bestemme vegetasjonen. Vi har delt inn vegetasjonen i myr med løvskog, dyrka mark, gjødsla beite, løv- og blandingsskog, barskog og anna jorddekt fastmark. En del av områdene er merket som annet. Dette skyldes at vi mangler spesifikk informasjon om disse områdene. Denne beskrivelsen av vegetasjonen er laget med utgangspunkt i ulike kilder; Kvamskogen Grønnstrukturanalyse, fase 1, som er utarbeidet av Norconsult, markslagskart fra NIJOS, markslagskart fra Kvam herad sine hjemmesider, samt egne observasjoner. Observasjonene er gjort svært tidlig i vekstsesongen og er derfor mangelfulle. Vi har også brukt bøkene Vegatasjonstyper i Norge av Eli Fremstad og National Atlas of Norway, Vegetation av Asbjørn Moen, Arvid Odland og Arvid Lillethun. høy på Kvamskogen om man sammenligner med landsgjennomsnittet. Dette bedrer mulighetene for revegetering. På kartet ser man at barskogen bare finnes nede i dalbunnen i nærheten av vann og elver. Løv- og blandingsskog forekommer i det meste av området, bortsett fra enkelte mindre felter. Myr med løvskog er vanligst på sørsida av dalen. Der er det mindre solfylt, slik at det tar lengre tid før snøen smelter og bakken tørker opp. Områdene med dyrka mark er ganske få og små. De ligger spredt, i nærheten av elvene. Det er flere vann og myrområder i dalbunnen. Områdene langs elvene er for det meste dekket av gress. Rundt vannene er det også en del blandingsskog som består av dunbjørk (Betula pubescens), fjellbjørk (Betula pubescens ssp czerepanovii) og gran (Picea abies). Her er det også noe einer (Juniperus communis). Feltsjiktet domineres delvis av ulike gressarter og delvis av røsslyng (Calluna vulgaris). Oppover i dalsidene tar furu (Pinus sylvestris) over for grana. Det bør nevnes at grantrærne på Kvamskogen er plantet og dermed ikke en del av den opprinnelige vegetasjonen. Fjellbjørk og furu. Feltsjiktet er dominert av gress og røsslyng Bjørkeskogen fortsetter opp over bartrærne og danner skoggrensa, det vil si overgangssona mellom skog og lavalpine områder. På Kvamskogen ligger skoggrensa på ca 600 moh. I områdene over dette er vegetasjonen lav og krypende. Vi kjenner ikke næringsforholdene i jordsmonnet og berggrunnen på Kvamskogen. Dette er imidlertid en faktor som vil virke inn på områdets revegeteringsevne. Næringsfattige forhold fører ofte til lav produktivitet. Dermed tar det lenger tid før områder som har vært utsatt for inngrep revegeteres. I tillegg til forutsetningene for revegetering, som gis av jordsmonn og berggrunn, er det også en del arter som er ømfintlige for slitasje. Dette gjelder blant annet røsslyng. På den annen side er vekstsesongen lang og gjennomsnittstemperaturen Furu, einer og fjellbjørk Krypende vegetasjon i lavalpin fjellhei

11 naturmiljø SIDE 11 Dette kartet beskriver hyttebebyggelsens utbredelse slik den er i dag. I tillegg til dette er både de områdene som påvirkes av bebyggelsen, og mer urørte områder markert.

12 naturmiljø SIDE 12 Kartet viser dagens situasjon når det gjelder bebygde og mer inngrepsfrie områder. De røde områdene er i stor grad preget av hyttebebyggelse, og inngrepene i landskapet er stedvis svært synlige. Hyttene strekker seg fra riksvegen, utover i dalbunnen og noe oppover dalsidene. De gule områdene er i liten grad preget av menneskelige inngrep. Grensene til disse områdene er trukket langs bestemte koter og åsrygger. Avgrensningen er gjort etter skjønn og er basert på egne vurderinger av terrengformer, landskapsrom og synlighet. De oransje områdene er hyttebebyggelsens influensområde, og ligger mellom bebygde og mer urørte områder. Når man befinner seg i influensområdene er man relativt nær hyttebebyggelsen samtidig som man ikke er i den. Områdene rundt vannene er viktige både i forhold til rekreasjon og dyreliv. Heiavatnet, Fossedalsvatnet og sørsida av Longvotni er i liten grad utbygd. Dette kan være et viktig alternativ til tur og rekreasjon i tillegg til de brattere, høyereliggende områdene. I tillegg er Longvotni et viktig yngleområde for vade-, måke- og alkefugler. Det er ellers, ifølge Norconsults Grønnstrukturanalyse av Kvamskogen, fase 1, behov for kartlegging av forekomsten til flere arter på Kvamskogen. Dette gjelder blant annet flere fuglearter, hare og hjort. I tillegg til Norconsults analyse foreligger det en NNI-rapport av A. Håland fra Dette er en vurdering av områder som er viktige for biologisk mangfold på Kvamskogen i forbindelse med planer om økt hyttebygging. Enkelte steder vil kunne være viktige korridorer for vilt. Slike steder fins der hyttefeltene er mindre og overgangssonene nærmer seg hverandre. Dersom en del dyr skal ha mulighet til å krysse dalen, er det nødvendig med soner uten bebyggelse. Disse områdene må gå helt inntil veien. Det kan også være en ide å bevare områder med mindre tett bebyggelse for at turgåere skal kunne krysse områder uten å måtte gå langs andre folks hyttevegger. Dette er en ide som har vært kjent også i tidligere planlegging, men man bør kanskje sørge for å ivareta den ved fortetting og ved etablering av nye hyttefelt. I dag går det en korridor på tvers av Røyro litt sørøst for Måvotsvatnet. Det er også områder med mindre bebyggelse i den nordvestre enden av Longvotni. Den delen av korridoren som er nord for Longvotni går langs skitrekket, og er derfor av begrenset betydning. Det går også et skitrekk gjennom deler av den sørlige korridoren. Bebyggelsens influensområde Grønn korridor Tydelig skille mellom hyttebebyggelsen og dens influensområde. I bakgrunnen kan man se mer urørte områder.

13 helling SIDE 13 Kartet viser at terrenget i store deler av området er bratt. Dette stiller krav til utbyggingen.

14 helling SIDE 14 Kartet viser hellingsgrad i forhold til bebyggbarhet. Vi bruker her en skala som gjelder for småhusbebyggelse, siden den nye hyttebebyggelsen har mange fellestrekk med småhusbebyggelse, både når det gjelder størrelse og bekvemmelighet. De tre bratteste gradene er lite heldig for hyttebebyggelse, da hytter stort sett er én etasje. Når det blir så bratt som her må man enten ha flere etasjer, eller sette hytta på påler i forkant for å slippe å sprenge ut en hylle den kan ligge på. En del av hyttefeltene begynner likevel å spise seg innover de bratte områdene, noe som krever store terrenginngrep for å få plassert hyttene. Det er også problematisk å føre vei helt fram til disse hyttene. Etter hvert som hyttene kommer opp i stadig brattere terreng, stiller det større krav til planlegging på forhånd for en best mulig terrengtilpasning av både hytte og vei. I de bratteste områdene bør man skille mellom atkomstvei og samlevei. Atkomstveien, hvor innkjørslene til hyttene ligger, bør gå langsmed fjellsidene og i de bratteste områdene bør de bare ha ensidig utnyttelse. Samleveien fører opp til atkomstveien og langs denne bør det ikke være innkjørsler til hytter fordi dette fort vil føre til hyllebygging, hvor man planerer ut hyller i fjellsiden for å få plassert hyttene. Veiene på Kvamskogen brukes ikke bare av biler, men også av turgåere, noe som gjør at de helst ikke bør bli altfor bratte. Hvis det blir for bratt risikerer man dessuten store veiskjæringer som lager sår i landskapet. Stor fylling foran hytta for å få den til å ligge Sprenging på baksiden av hytta. Hele baksiden blir liggende i skygge. En del av de flateste feltene er myrområder, noe som stiller spesielle krav til en eventuell bygging her. Myrene kan også være viktige biotoper for flere arter.. Terrasering Eksempel på hytte i bratt skråning som står på påler

15 romlig visuell analyse SIDE 15 Landskapsrom Oppgaveområdet vårt kan deles inn i to landskapsrom. Rommene skilles av Kvinnhovden. Overgangssoner Området danner en overgang fra et landskapsrom til et annet.

16 romlig visuell analyse SIDE 16 Linjedrag Det området vi har jobbet med kan deles inn i to større daler. Den ene dalen ligger i den østre delen av området, mellom Kvinnhovden og Tokagjelet, og har en øst/ vestlig retning. Den andre går fra Kvinnhovden mot nordvest. I tillegg til hoveddraget ligger det to mindre daler på tvers av dette; et som følger Steinskvanndalen og et som går sørover fra Furedalen alpinsenter.

17 romlig visuell analyse SIDE 17 Landemerker De viktigste landemerkene i området er Kvinnhovden, Bjørngjelet sør for Longovotni og halvøya i Longovotni. Knutepunkt Knutepunkt er NAF-kroa, Kvamskogen Inn og Furedalen alpinsenter.

18 romlig visuell analyse SIDE 18 Nærhorisont og snitt. De markerte områdene er nærhorisonter. Vi har sett på hvor høydedrag danner tydelige silhuetter som ligger nærmere dalbunnen enn horisonten. Snittlinjene er også markert på kartet.

19 romlig visuell analyse SIDE 19 Snittene går på tvers av dalen og viser synligheten over nærhorisonten sett fra riksveien og fra hver tjuende meter opp i skråningen. Dette er aktuelt å utforske i forbindelse med en eventuell utbygging på platåene ovenfor Kvamskogen. Det er ti meter mellom de grå strekene på oversiden av snittlinjen. A A RV B B RV

20 romlig visuell analyse SIDE 20 Romdannelse Den østlige delen av Kvamskogen, mellom Jonshøgdi og Tokagjelet, framstår som to store rom. Kvinnhovden er en kolle som skjærer ut i dalen, og ligger som en romdeler i landskapet. Det østre landskapsrommet området rundt Longvotni. Longvotni er i stor grad er med på å gi rommet karakter. Det er mest bebyggelse på nordøstsida av Longvotni, mens den sørøstre sida er mer urørt. To campingplasser er også med på å sette sitt preg på området. Den ene ligger i selve området, på nordvestsida av Longvotni. Her står de hvite campingvognene oppsilt på rekker og danner et geometrisk element som bryter med formspråket i resten av landskapsrommet. Den andre campingplassen ligger på Kvinnhovden, og er svært synlig på grunn av sine hvite campingvogner med fargesterke spikertelt og plasseringen i terrenget. Det vestre landskapsrommet ligger mellom Furedalen og Kvinnhovden, og strekker seg både mot nordøst og sørvest. Terrenget er bratt i nord og øst og slakere i sør og vest. Hele området er preget av hyttebebyggelse, men elva Røyro er også viktig for inntrykket. NAF-kroa ligger omtrent midt i landskapsrommet og rundt denne er det dels større parkeringsarealer og dels hyttefelt. Røyro renner i den flate dalbunnen og leder blikket mot Longvotni og landskapsrommet i øst. De høye dalsidene forsterker dette inntrykket. Terrenget danner tydelige rom og overgangssoner, blant annet mellom de to landskapsrommene. Overgangssona dannes av det forholdsvis bratte, innsnevrede terrenget mellom Kvinnhovden og ryggen som kommer ut fra Gåsabotnen. Disse høydedragene kommer mot hverandre og skiller de to landskapsrommene. På Kvinnhovden er det noe hyttebebyggelse og en campingplass. Campingplassen ligger nesten på toppen og preger det visuelle inntrykket av Kvinnhovden. I tilegg er det laget en svært synlig hogstgate for en kraftledning. Området danner en glidende overgang fra et landskapsrom til et annet. Linjedrag Kvamskogen er et daldrag bestående av to kortere dalstrekker som til sammen danner et linjedrag. Det ene linjedraget ligger i den østre delen av Kvamskogen, mellom Kvinnhovden og Tokagjelet, og har en øst/vestlig retning. Det andre linjedraget går fra Kvinnhovden i retning Måvotsvatnet. Hovedretningen på daldraget understrekes av fjellene som omkranser Kvamskogen. Fjellene med dalen i midten er noe av det som gir området særpreg. Inndelingen i landskapsrom henger sammen med disse daldragene. Rommet rundt Longvotni følger dalen mellom Tokagjelet og Kvinnhovden. Det vestre landskapsrommet strekker seg fra Mødalselvi og Kvinnhovden og langs Røyro. Rommet avsluttes der dalen snevrer inn. I tillegg til det store daldraget som strekker seg mot sørøst og nordvest, ligger det to mindre daler på tvers av dette. Den ene dalen er Steinskvanndalen som går nordover fra Longvotni, mens den andre går sørover fra Furedalen alpinsenter. Det østre landskapsrommet med Longvotni.

21 SIDE 21 Landemerker De viktigste landemerkene i området er Kvinnhovden, Bjørngjelet og halvøya i Longovotni. Kvinnhovden, er som nevnt tidligere, en kolle som preges av spikertelt og ei hogstgate. Kollen er visuelt svært til stede i store deler av området. Bjørngjelet er et juv i dalsida og går fra Longvotin og oppover mot sør. Området rundt gjelet er ikke bygd ut. Halvøya i Longvotni skiller seg ut visuelt ved at den er en forhøyning som står opp fra vannflata. Halvøya er lite kupert og preget av hyttebebygelse. Knutepunkt De viktigste knutepunktene er NAF-kroa, Kvamskogen Inn og Furedalen alpinsenter. Alle disse stedene ligger ved riksvegen, og er godt synlige fra denne. NAF kro og camping er viktig blant annet fordi det er den eneste butikken i området, mens Furedalen er et viktig utgangspunkt for folk som ønsker å stå på ski. Kvamskogen inn ligger i bunnen av en alpinbakke og er lett gjenkjennelig på grunn av sin karakteristiske farge. Bygget har imidlertid kanskje mistet noe av betydningen det hadde tidligere. NAF-kroa er et viktig knutepunkt på Kvamskogen. Nærhorisont og snitt Vi bruker her begrepet nærhorisont om den nærmeste horisonten man ser fra dalen. Nærhorsionten skaper en slags forgrunn for de høyere bakenforliggende fjellene. De er også med på å definere dalrommet. Nærhorisontene er markert med to forskjellige farger som svarer til synslinjene som er tegnet inn på snittene. Snittene viser synligheten av eventuelle inngrep på platåene oppe i dalsidene, bl.a. der den såkalte Alpinlandsbyen er planlagt (snitt A-A ). De viser at man må ganske langt innpå disse platåene hvis man vil at eventuell ny bebyggelse ikke skal synes fra hyttefeltene nede i dalen og dermed ødelegge silhuetten disse åsene utgjør i dag. Dette gjelder særlig ved snitt B-B. Her oppe må man være spesielt bevisst på høyder og farger på en eventuell bebyggelse og at plasseringen ikke bryter med retningen til disse høydedragene. Bjørngjelet Nærhorisont mot nord.

22 aktivitet SIDE 22 Det er et variert aktivitetstilbud på Kvamskogen, fra langrenn og alpint om vinteren, til turgåing og hesteridning om sommeren. Det finnes tre alpinanlegg innen en radius på 1,5 km og under stabile værforhold er det opp mot 60 km preparerte langrennsløyper. Om sommeren kan man gå på tur på de mange stiene og veiene i området.

23 aktivitet SIDE 23 Aktivitetstilbudet på Kvamskogen varierer med årstidene. Landskapet her gir muligheter til naturopplevelser og rekreasjon i et brukervennlig fjellområde. Fjellandskapet har siden de første hyttene kom, vært et yndet utfartssted. På de største utfartsdagene kommer det opp mot mennesker til Kvamskogen. Området tilbyr mange forskjellige aktiviteter, og de fleste er relatert til friluftsliv. Kvamskogen er et av de mest brukte friluftsområdene i fylket og er dermed viktig for folk som ønsker å komme seg ut i naturen. Vinteren er høysesong for aktiviteter på Kvamskogen. Utenom langrenn og alpint er lek i snø, snøscooterkjøring og fiske mulige vinteraktiviteter. I de andre årstidene er fot - og sykkelturer de viktigste aktivitetene, dessuten tilbyr ridesenteret i Kvam rideturer i fjellet og leirer om sommeren. Turaktiviteten sommerstid går i skitraseene, på veiene opp til hyttefeltene, på seterveier og opp skitrekkene. I vintersesongen tilrettelegges det for langrenn med minimum 20 km preparerte løyper hver dag. Ved stabile værforhold er det preparert et 60 km langt løypenett i området. Løypenettet representerer et viktig aktivitetstilbud som brukes mye. Skiløypene tar utgangspunkt i de store parkeringsplassene, og er lett tilgjengelige fra hyttefeltene. Løypenettet går blant annet til Mødalen (Negerlandsbyen), Byrkjesete og Steinskvanndalen. Ut fra de preparerte løypene går det også merkede løyper blant annet til Kvitingen, Hamlagro, Byrkjefjell og Fuglafjell. Kvamskogen har fire alpinanlegg, Aktiven, Mødalstrekket, Samnanger og Eikedalen. Disse tilbyr til sammen 16 skitrekk, 3 barneskitrekk og 30 alpinløyper. Skianleggene tilbyr også enkeltturer som gjør de høyereliggende områdene lettere tilgjengelig. Ved skitrekkene kan man låne skiutstyr og varme seg i varmestuer med servering. Området mellom Longvotni og Furedalen brukes hvert år til langrennsarrangementer. Bilder fra Furedalen alpinsenter. Ridetur i fjellet. Spennet på brukerne av Kvamskogen er vidt, det er både solnytende mennesker i hytteveggen og fjelltoppbestigere. De kommer hit for å oppleve landskapet og stemningen og for å få et avbrekk fra hverdagen. Møteplassen Kvamskogen gir folk en mulighet til å være sosiale og hygge seg ute i naturen. Dette er muligens den viktigste aktiviteten.

24 Verdier i landskapet SIDE 24 I vår analyse av Kvamskogen har vi blant annet sett på hvilke verdier vi mener landskapet og naturen der har. Vi har vurdert dette ut fra de delene av vårt fagfelt som går på det visuelle inntrykket og de biologiske aspektene. Verdien er også vurdert ut fra grad av urørthet. Kvamskogen er preget av utbygging og aktivitet, og har på grunn av dette mistet en del av sin verdi. Dette gjelder først og fremst områdene nede i selve dalen. Flere av områdene har likevel fremdeles viktige verdier. De mest verdifulle områdene er imidlertid den mer urørte naturen som rammer inn Kvamskogen. Vi vurderer fjellområdene i sør og nord som svært verdifulle. I tillegg til å være populære turmål sommer som vinter, ligger disse fjellene som kulisser bak de bebygde områdene. Vi mener at utsikten til fjellene i seg selv er en viktig kvalitet for Kvamskogen. Bjørngjelet er et annet landskapselement som skiller seg ut og gjør inntrykk. Det er et godt synlig elvegjel, som skjærer fra horisonten og ned mot Longvotni. Det samme inntrykket får vi i Steinskvanndalen. Selv om vi ikke ser selve Tokagjelet, framstår også dette som en verdifull del av landskapet. Det danner en brå og intens avslutning på Kvamskogen. Longvotni, som er det største vannet, er også av betydelig verdi. Bildet forsterkes av elva som renner inn fra øst, og myrområdene rundt. Vannet ligger i overkommelig avstand fra de fleste hytter i området og har et stort potensiale som rekreasjonsområde. Rundt Longvotni finnes et variert landskap, fra åpen myr til tett skog. Vi anser alle vann på Kvamskogen som verdifulle fordi de virker som samlende elementer i landskapsrommene. De åpne flatene som ligger mellom bebygde arealer og innover mot foten av fjellene er også av stor verdi. For mange finnes de beste turområdene her, spesielt på vinterstid. Området framstår i stor grad som vilt, urørt og til dels storslått. Det er stedvis stor intensitet i landskapet, som i brytningen mellom de store, åpne flatene og de bratte, høye fjellene. Panoramabilde av noen av fjellene på Kvamskogen.

25 enhetlige delområder SIDE 25 Oppgaveområdet er delt inn i enhetlige delområder i forhold til deres potensial i forhold til hyttebygging og friluftsinteresser.

26 enhetlige delområder SIDE 26 Beskrivelse Potensial Anbefaling 1 Røyrlitjørni Platå med lyng, myr og småvann Hyttefelt, rekreasjon Tett bebyggelse, uten utstrekning, bevare silhuetten 2 Steinskvanndalen Trangt elveleie Rekreasjon Tilrettelegge godt stisystem (spes sommer) 3 Nipen Fjellside Hyttebygging i nedre del Spredt hyttebebyggelse 4 Byrkjesete Hyttebebyggelse Fortetting Fortetting, tilrettelegge for løypenett 5 Kvernaskogen Spredt hyttebebyggelse Fortetting Fortetting, tilrettelegge for løypenett 6 Aktiven Skiheis og ungdomshjem Grønn korridor og skitrekk, urbanisering Oppgradering, inngangsport til turområder i nord 7 Bergvegg ved Røryli Fjellvegg/skrent Lite Ingen 8 Røyrli Vest Hyttebebyggelse Fortetting Fortetting 9 Røyrli Øst Nedlagt gårdsbruk Hytteutbygging, åpen gård Hyttefelt 10 Nord Kvinnhovden Spredt hyttebebyggelse Fortetting Fortetting 11 Øst Kvinnhovden Hyttebebyggelse Fortetting Fortetting 12 Vest Kvinnhovden Bratt, halvåpen skog Naturverdi Ivareta vegetasjon, oppgradering 13 Kvinnhovden toppen Tett campingliv Lite Skjerming, oppgardering 14 Sør Kvinnhovden Tett hyttebebyggelse Lite Revegetering 15 Flata nord for Longvotni Camping, åpent område Friluftsliv, aktivitet Oppgradering, utgangspunkt for tur 16 Halvøya Longvotni Tett hyttebebyggelse Lite Ingen 17 Sør Longvotni Strandsone Rekreasjon Bevaring 18 Bjørngjelet Bratt nordvendt helling Rekreasjon Rekreasjon 19 Gåsabotnen Åpen rygg Rekreasjon, naturverdi Stisystem 20 Longvotni Vann Rekreasjon Bevaring 21 Gåsabotnen Nord Spredt hyttebebyggelse Fortetting Fortetting 22 Myra Elva i dalbunnen Åpent våtområde Rekreasjon Eventuell nødvendig oppgradering - ellers bevaring 23 Mødalen Skiheis Korridor Korridor 24 Langs Mødalselvi Spredt hyttebebyggelse Fortetting Fortetting 25 Sør Mødalselvi Lite platå Hyttebygging Utbygging av lite hyttefelt 26 Fossdalskaret Nord Bratt østvendt helling ingen ingen 27 Furedalen Skiheis Rekreasjon, grønn korridor Bevaring 28 Furedalen NV Østvendt helling uten vegetasjon Hyttebygging Spredt hyttebebyggelse uten kjørevei 29 Furedalen NØ Spredt hyttebebyggelse Fortetting Fortetting, begrens veiutbygging 30 Riksvei 7 Trafikkert vei gjennom området Forlengelse av Nasjonal turistvei Omfangsrik oppgradering, flere p-plasser og rasteplasser

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn: FJELLTRIMMEN I GRANE 2015 Nr. Postnavn Gradering MOH Kartblad Besøkt dato 1 Stavvatnet Enkel 318 1925 IV Svenningdal 2 Steinhytta /Tosenfjellet Enkel 535 1825 I Tosbotn 3 Storklumpen/Blåfjellet Meget krevende

Detaljer

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV

Detaljer

Side 1 av 23 KVAMSKOGEN KVAMSKOGEN EN VIKTIG DEL AV HARDANGER HØRINGSDOKUMENT SJØKABELUTREDNING SIMA SAMNANGER

Side 1 av 23 KVAMSKOGEN KVAMSKOGEN EN VIKTIG DEL AV HARDANGER HØRINGSDOKUMENT SJØKABELUTREDNING SIMA SAMNANGER Side 1 av 23 KVAMSKOGEN KVAMSKOGEN EN VIKTIG DEL AV HARDANGER HØRINGSDOKUMENT SJØKABELUTREDNING SIMA SAMNANGER Side 2 av 23 Innhold INNLEDNING... 3 FJELLOMRÅDET KVAMSKOGEN... 3 OM KVAMSKOGEN:... 3 ALTERNATIV

Detaljer

Dokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga

Dokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga Dokument type Analyse Dato 09.09.2013 Rev.8.10.2013 Landskapsanalyse Landskapsanalyse AUSVIGA Revisjon A. 2013/10/08 Dato 2013/09/09 Utført av Hanne Alnæs Kontrollert Mari-Ann Ekern av Godkjent av Hanne

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune Eiendom: gnr.87 bnr. 1 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815

Detaljer

DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1

DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1 DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1 PLANID 10372011002 REGULERINGSBESTEMMELSER Plankart, datert 07.08.12, rev. 28.02.2013 Bestemmelser datert 07.08.12, rev. 28.02.2013 og 20.03.13 1.0 Bebyggelse

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 REGULERINGS REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 1 BYGGEOMRÅDE ( 20-4 NR 1) 1.1 Plankrav: Før det gies tillatelse til fradeling eller til tiltak etter

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel

Innspill til kommuneplanens arealdel DBC arkitektur AS Hans A. Tandberg Utvikling i Tverrlia området 24.09.2012 Innspill til kommuneplanens arealdel HR 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 KONTAKTINFORMASJON... 3 2 FORSLAGSSTILLER...

Detaljer

VURDERING AV BEBYGGBARHET FOR TRE BYNÆRE OMRÅDER. i Buvikaplatået i leideren til Flisvika i Frydendal til kirkegården

VURDERING AV BEBYGGBARHET FOR TRE BYNÆRE OMRÅDER. i Buvikaplatået i leideren til Flisvika i Frydendal til kirkegården u 0 C ON VURDERING AV BEBYGGBARHET 0 FOR TRE BYNÆRE OMRÅDER i Buvikaplatået i leideren til Flisvika i Frydendal til kirkegården ENKEL LANDSKAPSANALYSE Grindaker AS Landskapsarkitekter Oslo, mars 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2). Oppdal kommune Teknisk etat OPPDAL Trondheim, den 3. desember 2010 STØLTRØA, OPPDAL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planforslaget er innsendt 12.03.2010 av Grimstad

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04. 1 Formålet med planen: Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å

Detaljer

Formingsveileder. Svodin hyttefelt

Formingsveileder. Svodin hyttefelt Formingsveileder for Svodin hyttefelt Knaben i Kvinesdal kommune Karttjenester as Dato: 01.06.2012 Forord På oppdrag fra Sirdalshytta as har Karttjenester AS laget en formingsveileder for Svodin hyttefelt

Detaljer

Turstier sør for Røverhilleren

Turstier sør for Røverhilleren 2013 Turstier sør for Røverhilleren 01.06.2013 Innledning I Flora kommune er ein så heldige at ein har svært lettilgjengelege friluftsområde med både turvegar og turstiar i nær tilknyting til der folk

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE Plan ID: 1620201401 Utarbeidet av: Innhold FORMÅL... 2 Oppdragsgiver... 2 Hensikt... 2 Beskrivelse av planområdet... 2 Dagens bruk av planområdet...

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes Forslag nr.: IA(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes G/b nr.: 9/0, 9/8, 9/4 m fl Formål: Område for alpint skianlegg med skiheis eller skitrekk. Arealstørrelse: Avmerket område er på ca 2 500 000 m 2,

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune

Deanu gielda Tana kommune Deanu gielda Tana kommune REGULERINGSPLAN FOR SIEIDDÁJOHGUOLBBA VEST PLANBESTEMMELSER Vedtatt av kommunestyret 25.06.2009 UTV-LS FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelsene er:

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Grunnlag... 3 2.1 Topografi.... 3 2.2 Kvartærgeologisk kart.... 4 2.3 Berggrunn... 4 2.4 Radon... 4 2.5 Observasjoner på befaring.... 5 3. Blokker langs Midtåsveien.

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla

REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE landskapsarkitekter mnla Januar 2003 Revidert oktober 2003 2 Innhold 1.0 INNLEDNING 2.0 FOTO FRA OMRÅDET 3.0 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLANEN

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

GRØNLIA HYTTEFELT OMRÅDEREGULERING. Planbeskrivelse og bestemmelser. Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13

GRØNLIA HYTTEFELT OMRÅDEREGULERING. Planbeskrivelse og bestemmelser. Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13 OMRÅDEREGULERING GRØNLIA HYTTEFELT Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13 Plannavn: Grønlia hyttefelt Nasjonal PlanID: 1636 20130003 Meldal kommune

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

- REGULERINGSBESTEMMELSER BJØRKLISLETTET HYTTEOMRÅDE I RINDAL KOMMUNE

- REGULERINGSBESTEMMELSER BJØRKLISLETTET HYTTEOMRÅDE I RINDAL KOMMUNE - REGULERINGSBESTEMMELSER BJØRKLISLETTET HYTTEOMRÅDE I RINDAL KOMMUNE INNHOLD REGULERINGSBESTEMMELSER... 3 PLANOMRÅDET REGULERES TIL FORMÅLENE:... 3 PLANGJENNOMFØRING.... 3 1 BYGGEOMRÅDER... 3 FRITIDSBEBYGGELSE...

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund SAKEN GJELDER Planforslaget omfatter område HF i gjeldende kommuneplan. Formålet i planen er fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell

Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell 1 Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell Dato: 5 desember 2012 Tilhørende plankart datert: 5 desember 2012 http://projectscowiportalcom/ps/a014542/documents/3 Prosjektdokumenter/Planbestemmelser_vegglifjelldocx

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID 2015007. Planbestemmelser

REGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID 2015007. Planbestemmelser REGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID 2015007 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR: REGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40, I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021

Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Egnethetsanalyse for området; oversiden av Utsiktsvegen Holtbergvegen Mai 2009 LAMPE LANDSKAP Oterveien 11, 22 11 Kongsvinger Tlf: 932 28 716, Faks: 62 81 07 71

Detaljer

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. Uansett årstid 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Grubbå Smølåsen Finnstølløypa Fidjelandvatnet Sirdal Høyfjellshotell Parkering Fidjeland skitrekk

Detaljer

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 1. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å legge forholdene til rette for etablering av hotell/rorbuer,

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Detaljreguleringsplan for Lørenskog vinterpark Vi viser til oversendelse fra Fylkesmannen

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal

Detaljer

HØGHAUGEN ØVRE - HAFJELL

HØGHAUGEN ØVRE - HAFJELL Plan-ID: 201203 Høghaugen Øvre - Hafjell ØYER. REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN ØVRE - HAFJELL Reguleringsbestemmelsene sist revidert: 05.02.2013 Tilhørende plankart er sist revidert: 31.12.2012 Godkjent

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT Arkivsak 09/464 Arkivkode 001/2009 Vedtatt Forslag ved 27.5.2009 Offentlig ettersyn (dato) Sluttbehandling (dato) 1 Generelle bestemmelser

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GNR 31 BNR 2 og 19 GEITANGER I FJELL KOMMUNE FØRESEGNER

REGULERINGSPLAN FOR GNR 31 BNR 2 og 19 GEITANGER I FJELL KOMMUNE FØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR GNR 31 BNR 2 og 19 GEITANGER I FJELL KOMMUNE FØRESEGNER Intensjon Formålet med reguleringsplanen og tilhøyrande områder er mellom anna: 1. Legge til rette areal for bygging av utleigehytter

Detaljer

Kommunedelplan Spind Egnethet av byggeområder betraktet ut fra landskapshensyn 12.05.2014 Utgave A

Kommunedelplan Spind Egnethet av byggeområder betraktet ut fra landskapshensyn 12.05.2014 Utgave A Kommunedelplan Spind Egnethet av byggeområder betraktet ut fra landskapshensyn 12.05.2014 Utgave A 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Farsund kommune Egnethet av byggeområder betraktet ut

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LØVTANGEN I LEVANGER KOMMUNE.

REGULERINGSPLAN FOR LØVTANGEN I LEVANGER KOMMUNE. REGULERINGSPLAN FOR LØVTANGEN I LEVANGER KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER. Vedtatt kommunestyret: Revidert: I henhold til PUK vedtak 19.01.05 Sist revidert: 17.01.06 I. GENERELT a) Det regulerte området

Detaljer

Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan for Øvre Kamben Vedtatt i Gol kommunestyre 19.06.2007, saknr. 35/07 REGULERINGSBESTEMMELSER

Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan for Øvre Kamben Vedtatt i Gol kommunestyre 19.06.2007, saknr. 35/07 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER 1 Avgrensing av planområdet Det regulerte området er på plankartet vist med reguleringsgrense. 2 Reguleringsformål Området er regulert til følgende formål: Byggeområde: Landbruksområde

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FAREVASSKNUTEN LJOSLAND, ÅSERAL KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FAREVASSKNUTEN LJOSLAND, ÅSERAL KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FAREVASSKNUTEN LJOSLAND, ÅSERAL KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 29.09.2011, sak. nr. 11/39 Pkt.1; GENERELT Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense.

Detaljer

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL. SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) 01 FORMÅL. Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: 1.1 Å sikre en kontrollert og

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

.. PROSJEKTFORM AS. Planbeskrivelse, Nybu

.. PROSJEKTFORM AS. Planbeskrivelse, Nybu PLANBESKRIVELSE FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR NYBU. GNR 36 BNR 1 og 5 I TINN KOMMUNE. 01. BAKGRUNN Prosjektform as har på vegne av og i samarbeid med grunneier Tarjei Rue utarbeidet ett forslag

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN

REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN Vedtatt i Nordre Land kommunestyre i sak 22/05 den 10.05.2005. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR R8 NYLEN I NORDRE LAND KOMMUNE 1 REGULERINGSFORMÅL DATO 10.05.05 Pbl. 25, 1.ledd

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Reguleringsplan Jakobsåsen Hyttefelt PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan Jakobsåsen Hyttefelt PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan Jakobsåsen Hyttefelt PLANBESKRIVELSE Utgave: A-01 Dato: 2012-10-05 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 - Oversiktskart....3 2 - Dokumentinformasjon.....3 3 Bakgrunn for planarbeidet..3 4 Beskrivelse

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

Strategidokument for Kvamskogen Vel

Strategidokument for Kvamskogen Vel Strategidokument for Kvamskogen Vel Vedtekter for Kvamskogen Vel 1 - Velforeningens formål er å medvirke til å utvikle og i vareta allmenne interesser som knytter seg til Kvamskogen som hytte-, rekreasjons-

Detaljer

Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10

Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10 REGULERINGSPLAN FOR FJÆRVIKA HYTTEFLT del av eiendommene gnr.92/12, 94/2 og 94/6 Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10 PLAN-ID 16222009003 Side 1 av 8

Detaljer

Del av hyttefelt 2, Uvdal alpinsenter. Nore og Uvdal Kommune. Planområdet alpinbakken til høyre. Planbeskrivelse utarbeidet av Areal + AS

Del av hyttefelt 2, Uvdal alpinsenter. Nore og Uvdal Kommune. Planområdet alpinbakken til høyre. Planbeskrivelse utarbeidet av Areal + AS Del av hyttefelt 2, Uvdal alpinsenter Nore og Uvdal Kommune Planområdet alpinbakken til høyre Planbeskrivelse utarbeidet av Areal + AS den 07.11.2011, rev. 15.12.11 v/ Aksel Askeland 1. Innledning Areal

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for Bjønnåslia og del av Bydalsfeltet I ÅSERAL KOMMUNE Revidert etter vedtak i teknisk utvalg 26.05.2011 Slettet: Detaljplan for BJØNNÅSLIA OG DEL AV BYDALSFELTET

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 29.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbolig

Detaljer

ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR

ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR Ormmyrholtet Hytteområde Rennebu Kommune Eiendom: gnr. 170, bnr. 16 Innholdsfortegnelse: 1. Reguleringsbestemmelser 3 1.1 Byggeområde..3 1.1.1 Fellesbestemmelser...3 1.2

Detaljer

Hyttefelt Farevassknuten, Ljosland, Åseral kommune Landskapsvurderinger Versjon C - 18/8-2010 Prosjektnummer 522425

Hyttefelt Farevassknuten, Ljosland, Åseral kommune Landskapsvurderinger Versjon C - 18/8-2010 Prosjektnummer 522425 Hyttefelt Farevassknuten, Ljosland, Åseral kommune Landskapsvurderinger Versjon C - 18/8-2010 Prosjektnummer 522425 DOKUMENTINFORMASJON BAKGRUNN Oppdragsgiver: Utgave/dato: Oppdrag: Oppdragsleder: Kvalitetskontroll:

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT 1.1. Reguleringsformål Planområdet er vist med reguleringsgrense. Innenfor planen er det regulert til

Detaljer

Området omfatter tilnærmet sammenhengende barskog på middels og dårligere bonitet.

Området omfatter tilnærmet sammenhengende barskog på middels og dårligere bonitet. 9. Støy Ikke registrert. 10. Gang og sykkel Ikke relevant. 11. Kollektiv Ikke relevant. 12. Trafikk Ikke registrert. 13. Veger Avklares i reguleringsplan 14. Markslag Skog 15. Fredning /vern 16. Inngrepsfri

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: 20.08.14 Dato for siste revisjon av planen: 18.07.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning:

Detaljer

N 2. Område N 2. Område N 1

N 2. Område N 2. Område N 1 Område N 1 Ridder Flemmings vei, del av Høgdaveien. - Eneboliger, tomannsboliger, firemannsboliger. - Klar bebyggelsesstruktur. Bygningene ligger til dels skråstilt i forhold til vei, til dels parallelt

Detaljer

Lillehammer Sæter III LILLEHAMMER KOMMUNE. Godkjent av. Skiløypetrasè. Veg. Friluftsformål. Høyspentledning

Lillehammer Sæter III LILLEHAMMER KOMMUNE. Godkjent av. Skiløypetrasè. Veg. Friluftsformål. Høyspentledning Plan-ID: 2013 Lillehammer Sæter IIII LILLEHAMMER KOMMUNE. REGULERINGSPLAN FOR Lillehammer Sæter III Reguleringsbestemmelsene sist revidert: 21.08.2013 Tilhørende plankart er sist revidert: 24.04.2013 Godkjent

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

PLAN- OG OMRÅDEBESKRIVELSE

PLAN- OG OMRÅDEBESKRIVELSE Lyngdal kommune Postboks 353 4577 Lyngdal Sandnes, den 23.10.2014 REGULERING AV HYTTEOMRÅDE BJØRNESTAD, DEL AV GNR.84 BNR.5, PLANID: 200815 PLAN- OG OMRÅDEBESKRIVELSE 1.0 Innledning Teknaconsult AS vil

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 09.04.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbebyggelse

Detaljer

FRITIDSBEBYGGELSE OG OPPSTILLINGSPLASS FOR CAMPINGVOGNER PÅ UTMARKSTEIGEN RØRNES, GNR/BNR 112/13 I LYNGEN KOMMUNE

FRITIDSBEBYGGELSE OG OPPSTILLINGSPLASS FOR CAMPINGVOGNER PÅ UTMARKSTEIGEN RØRNES, GNR/BNR 112/13 I LYNGEN KOMMUNE FRITIDSBEBYGGELSE OG OPPSTILLINGSPLASS FOR CAMPINGVOGNER PÅ UTMARKSTEIGEN RØRNES, GNR/BNR 112/13 I LYNGEN KOMMUNE Dato.20.08.07 Dato for siste revisjon.29.09.08 I medhold av plan- og bygningslovens 26

Detaljer

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA Konsekvensutredning landskap 08-09-2010 1 KIRKENES INDUSTRIAL AND LOGISTICS AREA (KILA)- KONSEKVENSVURDERING FOR LANDSKAPSBILDE

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 28.06.2011 128/11

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 28.06.2011 128/11 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 28.06.2011 128/11 Avgjøres av: Sektor: Forvaltningstjenesten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Håkon Eugen Gustavsen 2010/192-35 L12 NY 1.GANGSBEHANDLING

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås. II Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.) Planbeskrivelse til reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9/5 Planens

Detaljer

Møgedalsvannet Hyttefelt Gnr. 100 bnr. 3, Eigersund. Planbeskrivelse

Møgedalsvannet Hyttefelt Gnr. 100 bnr. 3, Eigersund. Planbeskrivelse Møgedalsvannet Hyttefelt Gnr. 100 bnr. 3, Eigersund Planbeskrivelse 1 INNHOLD 1. SAMMENDRAG Side 3 2. BAKGRUNN 3 2.1 Hensikten med planen 3 2.2 Forslagsstiller 3 2.3 Krav om konsekvensutredning 3 3. PLANPROSESS

Detaljer

Asker kommune 18.05.2006 For rådmannen. Per Chr. Hauge

Asker kommune 18.05.2006 For rådmannen. Per Chr. Hauge 157p Vedtatt av Asker kommunestyre 26.04.2005 i medhold av plan- og bygningslovens 27-2 og 28-1. Asker kommune 18.05.2006 For rådmannen Per Chr. Hauge REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR PLOMMEDALSVEIEN/SKOGVEIEN,

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel:

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Vedlegg 1 Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Til informasjon er viltarter/funksjonsområder for vilt oppført med et tall i parantes. Dette er vekttall som sier noe om

Detaljer

REGULERINGSPLAN 389 R, HYTTETUN, LIATOPPEN FJELLPARK. Reguleringsplan, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

REGULERINGSPLAN 389 R, HYTTETUN, LIATOPPEN FJELLPARK. Reguleringsplan, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser REGULERINGSPLAN 389 R, HYTTETUN, LIATOPPEN FJELLPARK Gnr: 146 Bnr: 1 KONGSBERG KOMMUNE Mars 2011 Reguleringsplan, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Innholdsliste INNLEDNING...3 Hensikt...3 Planstatus...3

Detaljer

Planprogram, konsekvensutredning Støodden. Konsekvensutredning landskap

Planprogram, konsekvensutredning Støodden. Konsekvensutredning landskap Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Planprogram, utredning Støodden Konsekvensutredning landskap Støodden utvikling AS Dato: 2. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 05 Tilgjengelighet Ikke

Detaljer

E18 Elvestad - Holstad. Landskapsanalyse

E18 Elvestad - Holstad. Landskapsanalyse E18 Elvestad - Holstad LAA305 HØST 2006 12.desember Prosjektoppgave Gruppe 2 Kristin Andersen Anders J. Birkenes Amund Hareland Morten A. Kirkemo Tina E. Madsen Oppgaven Prosjektoppgaven går ut på å planlegge

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Mars 2014 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 121,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for Bjønnåslia og del av Bydalsfeltet I ÅSERAL KOMMUNE Revidert etter vedtak i teknisk utvalg 24.11.2011 Pkt.1; GENERELT Det regulerte området er vist på planen

Detaljer

Reguleringsplan for Kalveløa Camping på Solheim gnr 8 bnr. 2 Plan-ID 2008 011- Sirdal kommune

Reguleringsplan for Kalveløa Camping på Solheim gnr 8 bnr. 2 Plan-ID 2008 011- Sirdal kommune Planbeskrivelse Reguleringsplan for Kalveløa Camping på Solheim gnr 8 bnr. 2 Plan-ID 2008 011- Sirdal kommune SAKEN GJELDER Dimensjon Rådgivning AS fremmer på vegne av Murmester John Eiane forslag til

Detaljer

BILDEDOKUMENTASJON TIL PLANFORSLAG FOR SVENNEVIKHEIA TOMTENE O1 O6

BILDEDOKUMENTASJON TIL PLANFORSLAG FOR SVENNEVIKHEIA TOMTENE O1 O6 BILDEDOKUMENTASJON TIL PLANFORSLAG FOR SVENNEVIKHEIA TOMTENE O1 O6 1 1 Arealet fra sjøsiden Bildene 1-6 viser det regulerte tomteområdet sett fra sjøsiden. Tomtene får en særdeles god terrengtilpasning

Detaljer

PLANOMRÅDET. 1. Beliggenhet. 2. Topografi og vegetasjon. 3. Grunnforhold. 4. Eiendomsforhold. 5. Forhold til overordna planer - 5 OKT.

PLANOMRÅDET. 1. Beliggenhet. 2. Topografi og vegetasjon. 3. Grunnforhold. 4. Eiendomsforhold. 5. Forhold til overordna planer - 5 OKT. PLANOMRÅDET 1. Beliggenhet - 5 OKT. 2009 /5'17/1 6ido Planområdet ligger på Lønset ved inngangen til Storlidalen ca 18 km vest for Oppdal sentrum, del av DETLI-HORVLI HYTTEGREND gnr. 151, bnr 4. Området

Detaljer