Boligens sosiale betydning for barnevernsbarn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligens sosiale betydning for barnevernsbarn"

Transkript

1 NF-notat nr. 1014/2013 Boligens sosiale betydning for barnevernsbarn Del 1 Willy Lichtwarck Graham Clifford 30 år

2 Postboks 1490, N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. 1014/2013 ISSN-nr.: Antall sider: 18 Prosjekt nr: 1390 Prosjekt tittel: Boligens sosiale betydning for barnevernsbarn Oppdragsgiver: Den norske husbanken Pris: kr. 50,- Boligens sosiale betydning for barnevernsbarn -del 1- av Willy Lichtwarck Graham Clifford Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

3 FORORD Dette er det første notatet i prosjektet «Boligens sosiale betydning for barnevernsbarn». Notatet omhandler analyser av surveydata fra forskningsprosjektet Det nye barnevernet. «Boligens sosiale betydning for barnevernsbarn» er finansiert av Den norske husbanken, og vi takker spesielt seniorrådgiverne Maja Flåto og Liv Kristensen som gjorde dette prosjektet mulig for oss. En takk også til professor Halvor Fauske som har hatt hovedansvar for tabellene. Bodø, august 2013 Willy Lichtwarck Graham Clifford 1

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Et barneperspektiv Sentrale problemstillinger og avgrensning i dette notatet Nærmere om prosjektet Det nye barnevernet(dnbv) Eie eller leie av bolig Husholdningens Inntekt Flytting Trangboddhet Marginalisert KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG

5 1 INNLEDNING Formålet med prosjektet er å få kunnskap om hvilken rolle bolig og boforhold sett gjennom barnas egne briller har i deres hverdagsliv og livssituasjon. Vi ønsker i dette prosjektet å fokusere på barn og familier som har kontakt med barnevernet. Samtidig som barnevernsbarn lever under andre livsbetingelser enn mange andre barn, er de også like andre barn. Det er derfor også et formål med prosjektet å oppnå mer generell kunnskap om hvilken rolle bolig og boforhold spiller i livene til barn. Sentrale forskningsspørsmål er: Hvilken mening(er) tilskrives boligen og boligsituasjonen av barn som lever i en utsatt livssituasjon? (barnevernsbarn) Hvordan står disse beskrivelsene i forhold til de faktiske/objektive boforhold som familiene og barna har? På hvilken måte inngår boligen i livsløpet til barna og familiene? Hvilke hendelser utløste boligbytte, hva forklarer valg av bolig og bosted? På hvilken måte er boligsituasjonen innvevet i andre forhold, som arbeid, inntekt, sosialt nettverk, kontakt med hjelpeapparatet osv.? Dette notatet, som er det første notatet i prosjektet «Boligens sosiale betydning for barnevernsbarn» omfatter analyser av data fra forskningsprogrammet «Det nye barnevernet». Vi har sett nærmere på spørsmålene angående bolig og boligforhold til familiene som er i barnevernet. 1.1 ET BARNEPERSPEKTIV De siste årene har det blitt økt oppmerksomhet om koblingene mellom bolig og andre områder av samfunnet, ikke minst mellom boligpolitiske og velferdspolitiske problemstillinger. Boligen har en viktig betydning for hvilke muligheter og begrensninger et menneske har på andre områder, og deres velferdsmessige situasjon. Hvilken politikk man fører på boligfeltet har også betydning for andre politikkfelt, og vice versa. Dette gjelder ikke minst for barn. Tradisjonelt har boligforskningen i stor grad tatt utgangspunkt i den voksne del av befolkningen, og barn har i noen grad blitt inkludert som medlemmer av husholdningen. Det eksisterer imidlertid lite forskningsbasert kunnskap om boligens betydning for levekår og velferd sett ut fra et barneperspektiv. Skevik og Stefansen (2006) peker på behov for et tydeligere barneperspektiv i velferdspolitikken. Det er både praktiske og teoretiske grunner til å ta i bruk et barneperspektiv på bolig og boligsosiale problemstillinger. Barn tilbringer mye tid i boligen, det er ramme for kjernefamilien, primærsosialisering, og identitetsutvikling. Barn kan i liten grad bestemme over egen boligsituasjon og boforhold, og deres livssituasjon er i stor grad et resultat av foreldrenes valg. Mange velferdstiltak er rettet mot de voksne i familien og ungene følger med på lasset uten selvstendige rettigheter (Skevik og Stefansen 2006). Boligdiskursen er imidlertid i stor grad preget av voksenverdenens beskrivelser av bolig. Dette innebærer blant 3

6 annet at den er sektorisert, det vil si at innholdet i begreper og kategorier om bolig er preget av boligens og hjemmets motpol til arbeidsliv og offentlig liv. Boligen er i voksenverdenen et økonomisk objekt, et oppussingsobjekt, og et livsprosjekt osv. Det er således behov for en forståelse av hvilken mening bolig har for barn i dag, og hvilken betydning boligen spiller i barns hverdagsliv. Det har eksempelvis funnet sted store samfunnsendringer i løpet av de siste tiårene som aktualiserer spørsmålet om boligens og hjemmets betydning for barn: Internett og digital kommunikasjon har endret betydningen av lokalitet/geografisk tilhørighet. Eksempelvis kan vennerelasjoner i dag i stor grad dyrkes fra jente/gutterommet ved bruk av sosiale medier. Samtidig blir mer og mer av fritiden organisert og foregår utenfor hjemmet. Her er det også sosiale forskjeller: barn i familier med svak økonomi kan ha vanskeligere enn andre for å delta i organiserte aktiviteter, som ofte krever rimelig god økonomi, to foreldre og to biler. Boligen har også viktige symbolske aspekter, og disse har også implikasjoner i et barneperspektiv. Det er hevdet at symbolverdien ved boligen i det moderne samfunnet har blitt stadig viktigere boligen har blitt et fortettet symbol for svært mye av det som er viktig for oss (Gullestad 1989), og får slik betydning som arena for utvikling og synliggjøring av identitet. 1.2 SENTRALE PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNING I DETTE NOTATET Poenget med å se nærmere på boligforhold hos barnevernfamilier er at familiene ofte har lav inntekt, og ofte er avhengig av offentlig inntektsstøtte. Eneforeldrefamilier er sterkt overrepresentert og utgjør halvparten av alle familiene som er i kontakt med barnevern. Familiene ofte sliter med helsevansker (især psykiske helsevansker både hos foreldre og barn), og nesten en tredjedel av foreldrene er uten arbeid. Ut fra dette må en regne med at mange barnevernfamilier risikere å ha vanskelig boforhold, samt problem med å skaffe bolig som svarer til familiens behov. En kan også se for seg at i hvert fall en del av familiene vil ha ustabile boforhold preget av midlertidig løsninger, og større flyttefrekvens. Det kan også forekomme uhensiktsmessige «løsninger», for eksempel at husholdningene innlemmer flere voksne som på ulikt vis sliter med vansker, eller at unge familier sliter tungt i etableringsfase og er nødt til å dele husværet med foreldre eller søsken. Samlivsbrudd er svært vanlig blant disse familier og ofte fører med seg økonomiske utfordringer for den av foreldrene som har samvær med barna, ne som kan tvinger frem «boligløsninger» som er langt fra optimale. Slike forhold kan ha negative konsekvenser for barn, for eksempel trangboddhet, mye flytting og lite stabilitet, og svekket sosial integrering med jevnaldrende. Imidlertid er det viktig å nyansere, i og med at barnevernfamilier er en sammensatt gruppe. Om lag halvparten av familiene har foreldre som er i arbeid og en fjerdedel av familiene tilhører enten mellomklassen av funksjonærer og selvsysselsatte eller middelklassegrupperingen av profesjonelle og ledere. I lys av dette kan det være hensiktsmessig å differensiere ved å se på sammenhengen mellom grad av sosial marginalisering og boligforhold hos barnevernfamiliene. Ut fra dette kan en vente å se en ganske stor variasjon mht. boligforhold, blant familiene. 4

7 Notatet tar for seg tre hypoteser om boligforhold for barnevernfamilienes vedkommende: 1. At det vil være en sammenheng mellom eieform og familienes levekår, dvs. at de mer sosialt marginaliserte familiene som oftest leier bolig, og de mindre marginaliserte i større grad er selveiere. 2. At det vil være en sammenheng mellom boligtype og grad av marginalisering, dvs. at de mer marginaliserte oftere bor i leiligheter, mens de mindre marginalisert oftere bor i enebolig eller rekkehus. 3. At det vil være en sammenheng mellom familienes grad av marginalisering og trangboddhet. 1.3 NÆRMERE OM PROSJEKTET DET NYE BARNEVERNET(DNBV) Tanken bak DNBV er at en større undersøkelse basert på et utvalg av brukerfamilier med representative egenskaper kan gi innsikt i dette. Det stadig større omfang av hjelpetiltak (rettet mot barn og unge som bor i foreldrehjemmet) har vært sett på som indikasjon på en mer forebyggende, serviceinnrettet profil i dagens barnevern. Samtidig har enkelte grupper barn og unge vært fremhevet som spesielt trengende (barn som får hjelp både fra barnevernet og psykisk helsevern, barn og unge som er i fare for å utvikle rusproblemer, barn og unge med alvorlige atferdsforstyrrelser, og barn av rusmisbrukere og psykisk syke foreldre). Tilgjengelige data og forskning gir bare begrenset innsikt i hvordan barneverntjenesten utfører disse oppgaver. Et av de kritiske forankringspunktene som lå til grunn for DNBV er spørsmålet om dagens registerdata og målene den er basert på, er relevante i lys av dagens krav til barnevernet. Barnevernsstatistikken opererer med to sentrale måltyper, ett på hva som er grunnene til inntak, og den andre på hvilke tiltak som er iverksatt. Begge disse variabellistene har vært i bruk med noen begrenset endringer, siden 1960-tallet. Registreringer har vært innrettet mot å forklare den rettslige grunnen for inngrep, og har ikke fokusert på de barnevernfaglige vurderingene av behov som ligger til grunn for tiltak. Siden barnevernet i 1982 fikk mer forebygging/hjelpetiltak enn omsorgsovertakelser har kategorien annet i tiltaksklassifiseringen økt mest. Undersøkelser basert på tilgjengelige registerdata ser ikke ut til å kunne forklare denne økningen (Jonassen 1997, Sandbæk 2002). Registerdata kan bare i begrenset grad kaste lys på den bredde av oppgave barnevernet skal utføre. Med et ønske om ressursfokusert barnevern, vil det være behov for andre type data enn de tradisjonelle; for eksempel data om tilgang på ressurser og omfanget av belastninger (Marthinsen 2003), men kanskje aller mest opplysninger om hvilke tiltak barne- og familietjenestene setter inn ut fra barnevernfaglige argumenter, for eksempel relatert til ulike livsområder hos barn og foreldre. Det er denne tankegangen som har ligget til grunn for designet av intervjuene i DNBV. Særlig kartleggingen av barn følger strukturen i Common Assessment Framework 1. 1 The CAF framework (is developed) to help practitioners assess children s additional needs for services earlier and more effectively, develop a common understanding of those needs and agree a process for working together to meet those needs. (www.everychildmatters.gov.uk/caf, Department for Education and Skills 2006).. CAF har i ulike versjoner (tidligere Integrated Children System) vært prøvd ut i Norge siden 1991 og inngår i videreutviklingen av fagtekst systemet som ble utviklet på BUS-Midt-Norge (Marthinsen og Arntzen 1998). Tanken er at på samme måte som DSM-III 1 (psykiatri) og ICD-10 1 (medisin)kan systemer som CAF både synliggjøre hva som er utgangspunktet for involvering i personenes helse, så 5

8 Levekår synes å ha en uavklart plass i barnevernets tankegang og arbeidsfokus. Dette kan vi si på grunnlag av måten ulike undersøkelser vektlegger levekår uten å ha klare formeninger om hvordan de egentlig slår ut. Sosial epidemiologisk forskning i flere land har sett på sammenhengen mellom levekår (familieøkonomi, husholdningssammensetning, foreldres og barns utdanning osv) og rekruttering til barnevern og til barneverntiltak. Ut fra dette kan en slå fast at et stort flertall av barn og unge i barnevernet vokser opp med vanskelige levekår. Dette er imidlertid ikke et godt utgangspunkt for å forklare eller predikere rekruttering til barnevernet eller til bestemte tiltak innenfor barnevernet, på individnivå. Mange barn og unge vokser opp med anstrengte levekår uten å trenge hjelp fra barnevernet. Psykososiale ressurser og belastninger på ulike livsområde spiller etter alt å dømme en rolle her. I DNBV ville vi har muligheter til å skille ut psykososiale variabler mot rene levekårsvariable. Kan hende de psykososiale levekårsvariablene om barn og voksne har like stor eller større forklaringsverdi enn levekårsdata alene. De helsemessige og sosiale belastningene hos voksne og barn kan selvfølgelig være påvirket også av levekårene, men ikke forårsaket nødvendigvis av dem alene. Forskningsprogrammet «Det nye barnevernet» første fase hadde en survey til 715 foreldre med barn i barnevernet. Spørreskjemaet som ble brukt i DNBV surveyen bygger på CAF. Fordelen med å nytte et slikt verktøy er at vi kan beregne psykososiale ressurser og belastninger. Nå er verktøyet anvendt i denne undersøkelsen et forsøk hvor vi har tatt ut noen variable på hvert livsområde og slik muliggjort en beregning av totalscore på hvert område. Noen deler av verktøyet faller sammen med levekårsvariable, og vi har der benyttet spørsmål fra andre undersøkelser for å muliggjøre sammenligning (ESS og SSB m.fl.). Foreldre har svart på spørsmål om bl.a. barnets og foreldrenes fysiske og psykiske helse, samt levekår. Et av hovedfunnene er at en betydelig del av de familier som får hjelp fra barnevernet har velferdsbehov. Det betyr at de ofte er uten arbeid, og har dårlig utdanning, helse, og boforhold. Videre ser vi at det er en sammenheng mellom boform og psykososiale belastninger hos barn og foreldre: de med størst belastninger har også de dårligste boforholdene. Videre viser undersøkelsen at 62 prosent av barna har flyttet innen egen kommune i løpet av de siste 5 år, og ca. 28 prosent til en annen kommune. Andelen som leier bolig er 40 prosent, noe som er betydelig høyere enn i befolkningen for øvrig (Fauske m.fl. 2009). Undersøkelsen viser videre at familier som mottar hjelpetiltak fra barnevernet ofte er økonomisk eller sosialt underpriviligerte. Familier med svak økonomi er i stor grad henvist til leiemarkedet, da først og fremst privat leie. Dette er i og for seg ikke ny kunnskap, men reiser i denne sammenheng spørsmålet om hvilken rolle bolig, boforhold, og støtteordninger knyttet til bolig har for deres situasjon. Vi kan anta at sammenhengene mellom boforhold, økonomi og bruk av hjelpeordninger (som barnevernstiltak) er komplekse, og består av både økonomiske og sosiale komponenter. Eksempelvis kan bolig være del av en selvforsterkende illustrerer kategoriseringen også meningsfulle virksomheter relatert til aktiviteten. CAF er ikke så gjennomarbeidet som for eksempel ICD og det vil derfor være mer relevant å se på hovedområdene enn selve diagnosene som sådan. Slik vil gynekologi, nevrologi og psykiatri også inneholde spesialområder som henviser til særlige diagnoser/syndrom. I motsetning til ICD som dekonstruerer den syke og friske kroppen, benyttes CAF for å dekonstruere integrasjonspunkter mellom individ og samfunn, jeg og de andre det sosiale livet synliggjøres i ulike livsområder. Livsområdene kan ikke sammenlignes med diagnoser, men som fokusområder for behovsvurdering og innsats. 6

9 økonomisk utviklingsprosess: dårlig økonomi gir ikke råd til selveie, og leier man bolig kan man ikke dra nytte av boligens verdiøkning på samme måte som selveiere. Barn- og foreldres livsvilkår er et stort forskningsfelt som har fått økt oppmerksomhet de senere årene, blant annet gjennom to større longitudinelle studier som gjennomført i Danmark og Norge (SFI, NOVA). Disse studiene har bidratt til økt kunnskap om et komplisert og sammensatt tema, men gir også uttrykk for at mer forskning er nødvendig. Blant annet er tiltakstyper, årsaksforhold og melder aktuelle forskningsfelter å koble inn. I vårt materiale er foreldrenes levekår kartlagt, ikke barnas. Men siden de fleste barna, 4 av 5 bor sammen med biologisk mor og/eller far, kan man også si at dataene indirekte avspeiler barnas levekår. Derfor bruker vi et familieperspektiv i gjennomgangen. Familiers livsvilkår kan være alt fra fysisk og psykisk helse, demografi, sosioøkonomiske forhold, rusmisbruk, kriminalitet, sosial deltakelse osv. Flere nordiske studier har funnet at enslige forsørgere (primært mødre) er overrepresenterte i barnevernsystemet (Andenæs 2004, Egelund et al 2008). SFI's forløpsstudie viste at bare 15 % av barna som hadde tiltak utenfor hjemmet bodde sammen med både mor og far (ekteskap/samliv), 1 av 4 av barna med tiltak i hjemmet, og for den øvrige danske befolkning bodde 2 av 3 barn med sine foreldre (Egelund et al, 2008). Disse funnene samsvarer også med dataene i vårt materiale. I overkant av 18 % av barna bor med både mor og far, 51 % av barna bor med en av foreldrene (langt oftest mor), 22 % bor utenfor foreldrehjem og i underkant av 9 % bor med en av sine biologiske foreldre som har nye samboer/ektefelle. Barna som er i kontakt med barnevernet bor som oftest med mor (43,5 %), deretter mor og far (18,2 %). 8,8 % bor med mor eller far og ny samboer. For barn som ikke bor med verken biologisk mor eller far, er 13,2 % bosatt i fosterhjem, og 4,5 % i institusjon. Søskenstørrelse er en risikofaktor som er fremhevet i tidligere forskning (Bebbington & Miles, 1989). Egelund et al (2008) peker også på at det ofte er halvsøsken i disse relasjonene. Våre data viser imidlertid ingen signifikant sammenheng mellom søskenstørrelse og hvorvidt barnet bor i eller utenfor biologisk hjem. I hele utvalget ser vi at 10 % har ingen søsken, 35 % har ett søsken, 28 % har to søsken og 16 % har tre søsken. Imidlertid er søskenstørrelse en svært dynamisk indikator, som egner seg best å belyse med et longitudinelt design. Med surveydata innhentet på ett tidspunkt vet man ikke hva størrelsen på søskenflokken ender opp med. Flere studier viser til at foreldrene som er i kontakt med barnevernet, har et lavere utdanningsnivå enn befolkningen for øvrig (Flatten og Sandbæk, 1982; Egelund et al, 2008). Dette viser seg også i vårt materiale. Rundt 1 av 4 (både mor og far) har ikke utdanning utover grunnskolenivå. Samtidig viser materialet at 30 % av både mor og far har gått 3-4 år på videregående utdanning. I underkant av 20 % har begynt eller fullført utdanning på høgskole eller universitetsnivå, og 20 % av mødrene og 15 % av fedrene har 1-2 årig videregående skolegang. Halvparten av både mødrene og fedrene i utvalget har en form for offentlig inntektstype. 42 % av fedrene og 45 % av mødrene har arbeidsinntekt (de øvrige prosentene, henholdsvis 8 og 5 er missing eller ingen inntekt). Av de som har en form for «offentlig» inntekt, er langt på 7

10 vei de fleste mottakere av uføretrygd, attføring/rehabiliteringspenger eller overgangsstønad. Inntektsnivået er vanskeligere å si noe eksakt om, siden noen ikke vet hvilken brutto inntekt de har i løpet av et år. Dessuten kan inntektsnivået være varierende, og bør derfor måles flere ganger over en lengre tidsperiode. Materialet viser imidlertid at husholdningenes medianinntekt (brutto) ligger på NOK, mens gjennomsnittet (brutto) er NOK. Det forholdsvis lave inntektsnivået må sees opp mot antall voksenpersoner per hushold, men også type inntekt husholdningen har (rundt halvparten har som nevnt offentlige stønader). Av de materielle gjenstandene TV, bil, mobil/telefon, pc, bredbånd/internett, båt, hytte/fritidsbolig, campingvogn og TV-spillkonsoll oppga 63 % at de har mellom 5-7 av disse. 24 % hadde 1-4 gjenstander og 6 % oppga at de hadde 8-9 av gjenstandene. TV, PC, internett og telefon er de gjenstandene de aller fleste har. Mens gjenstander knyttet til fritidsbruk (båt, hytte og campingvogn) er det langt færre som disponerer. Ca. 70 % oppgir å ha bil og TV-spillkonsoll. Nærmere 40 % oppgir at de er fornøyd med sin egen økonomiske situasjon, mens i overkant av 20 % svarte 'verken eller'. De resterende 40 % er ikke tilfreds med egen økonomisk situasjon. 18,7 % sier at støtten de får fra barnevernet bidrar til å bedre familiens økonomiske situasjon. I rapporten «Sosial arv - utdanning, yrke og materielle»(jan-petter Sæther 2009) viser at det er «få som ikke har eller har tilgang til telefon, farge-tv og vaskemaskin, én prosent eller mindre for alle tre godene. Bil og PC er det derimot en større andel som velger bort med økonomi som begrunnelse, vel 4 prosent for PC og 8 prosent for bil» 1.4 EIE ELLER LEIE AV BOLIG I en gjennomgang av norsk og internasjonale litteratur angående lavinntektsfamilier og boforhold (Stefansen og Magnusson 2012) viser de at majoriteten av norske husholdninger eier boligen de bor i. Dette gjelder også barnefamilier. Det samme gjelder også familier med inntekt under EUs fattigdomsgrense. Likevel er det slik at det finnes systematiske forskjeller i disposisjonsform når familier med lav inntekt sammenlignes med «familier flest Tabell 1: Disposisjonsform til bolig blant familier som har barn i barnevernet. Prosent Familiestruktur Eie eller leie Mor/far og ny Total Mor og far Mor Far Annet samboer Selveier/eie av andel i borettslag Leier bolig/fremleie Annet Sum N Tabell 1 viser at 56 % av barnevernsfamiliene er selveiere, og 42 % leier bolig I notatet Boforhold blant barnefamilier med lav inntekt (NOVA-notat nr ) opplyses det at 55 prosent av lavinntektsfamilier eier sin egen bolig, mens for befolkningen som helhet er det 85 prosent selveiere. Andelen eiere av andels- eller aksjeleilighet er den samme blant lavinntektsfamilier og familier i barnevernet. I befolkningen generelt er det ifølge NOVAnotatet en lavere andel, det oppgis 7 prosent. Blant familier med lavinntekt er det 32 8

11 prosent som leier. Dette er klart lavere enn for familier i barnevernet hvor en andel 42 prosent oppgir at de leier bolig. Tabellen viser også at foreldre som lever sammen i større grad eier bolig enn leier. Tabell 2: Boligtype blant familier som har barn i barnevernet etter eie- eller leieforhold. Prosent Eie eller leie Boligtype Leier bolig av kommunen / det offentlige Leier eller fremleie, privat Andelseller aksjeleilighet Selveier Annet Leilighet i privat bolig/blokk Rekkehus/enebolig Annet Sum N Total Når vi ser nærmere på forholdet mellom boligtype og eie/leie-forhold viser tabell 2 at de som leier går det frem av tabell 2 at 46 % av de som leier av det offentlige bor i bygård eller blokk. Bare 4 % av denne gruppa leier enebolig, mens 32 % av de som leier hos private bor i enebolig. Tabell 3: Boligtype blant familier som har barn i barnevernet etter antall barn i familien. Prosent Boligtype Antall barn i familien 1 barn 2 barn 3 barn 4 barn eller flere Total Leilighet i bolig/blokk/bygård Rekkehus/enebolig Annet Sum N Som vi kan se av tabell 3 bor 40 % av barnevernsfamiliene i leilighet. Av de familiene som har 4 barn eller med er det 28 % som bor i leilighet Husholdningens Inntekt Som vi skrev innledningsvis så har store deler av familiene i barnevernet dårlig økonomi. Over halvparten er på ulike måter avhengig av offentlige ytelser. Deres inntektsmessige posisjon vil selvsagt også ha betydning i forhold til mulighetene for å leie eller eie bolig. 48 % av familiene ligger under EUs lavinntektsgrense som utgjør 60 % av medianinntekt. 60 % av disse familiene leier bolig. Tabell 4: Boligtype blant familier som har barn i barnevernet etter husholdsinntekt. Prosent Boligtype Husholdsinntekt i 1000 kroner Under og mer Total Leilighet i privat bolig/bygård/blokk Rekkehus/eneboliger Annet Sum N

12 Tabell 5 viser at 62 % av familiene med inntekt under kr ,- leier leilighet. Mens det motsatte bilde trer frem hos familier med inntekt mellom kr og kr ,-. Her er det 68 % som har rekkehus eller eneboliger Flytting I følge SSB var det i alt flyttinger innenfor og mellom kommunene, og til og fra Norge, i Dette er den største flytteaktivitet mellom kommuner sett i forhold til folketallet siden Flytteaktiviteten i 2012 svarte til én flytting for hver syvende innbygger her i landet. Flyttinger innenfor kommunene svarte til 8,7 prosent av folketallet, med i alt flyttinger. Flyttinger mellom norske kommuner svarte til 4,6 prosent av folketallet og utgjorde flyttinger. Flyttingene alt i alt økte med fra Flyttinger mellom og innenfor kommunene økte med henholdsvis og fra året før. Også våre data fra Det nye barnevernet viser at barnevernsfamiliene flytter relativt ofte. 63 % har flyttet i løpet av de siste 4 år. Av disse har 60 % flyttet innen samme kommune, 14 % har flyttet til en annen kommune, og 26 % har både flyttet innen kommunen og mellom kommuner. Årsaken til flyttinger kan være flere: det er relativt unge folk som generelt sett flytter mer enn eldre, samlivsbrudd, og for det tredje at de fleste av disse leier og kontaktene med huseier kan være kortvarige. Imidlertid gir dette lav grad av stabilitet blant barna, og kan ha betydning for hvordan barna finner seg til rette i nærmiljøet Trangboddhet Tabellene 5 og 6 viser boligareal og antall soverom. Her ser vi r at bare 8 prosent av familiene i DNBV-materialet har mindre en 60 kvm. Tabell 5: Forholdet mellom antall barn i familien og boligens størrelse. Prosent Hvor stor er din/deres bolig (boligareal)? Antall barn i familien 1 barn 2 barn 3 barn 4 barn flere eller Total Ubesvart Under 59 kvm kvm kvm kvm Over 200 kvm

13 Tabell 6: Forholdet mellom antall barn i familien og antall soverom. Prosent Antall barn (gruppert) * Hvor mange soverom har boligen? Hvor mange soverom har boligen? Total Ingen eller flere Ett barn , Antall barn To barn (gruppert) Tre barn Fire barn eller flere Total Det er noen få familier med 3 og 4 barn som har lite boligareal sett i forhold til behov, spesielt de med 4 barn. Ser en nærmere på antall soverom som kanskje er et mer konkret mål på trangboddhet, ser det ut til at fjerdedel av familiene kan bo noe trangt med behov for deling av soverom. Når barn er små er dette som oftest ikke et problem, men det er tydelig at det er barn som må dele soverom med voksne (43 familier med ett eller flere barn som har bare et soverom). Det fremgår også av tabellen at noen få familier med tre og fire barn disponerer bare ett eller to soverom - i alt 65 eller 11 prosent av familiene i materialet. Konklusjonen er at trangboddhet finnes, til og med temmelig ille for enkelte familier, selv om det store flertallet ikke bor trangt Marginalisert I sluttrapporten fra Det nye barnevernet har vi sett nærmere på trekk som kan gi barnevernfamiliene og barnevernsbarn marginale posisjoner. Dersom en familie eller et barn er marginalisert på en arena, er det mer sannsynlig at de vil bli marginalisert på andre. Vi har laget en indeks for marginalisering 2. Indeksen som i all hovedsak er en indeks for levekårsmarginalisering inneholder levekårskomponenter som utdanning, arbeid, inntekt, bolig, helse, rus, botid i Norge og mestring av norsk språk. Korrespondanseanalyse er en statistisk teknikk som kan brukes til å vise systematiske sammenhenger mellom variabler ut fra hvor verdiene eller kategoriene på variablene ligger. Figuren nedenfor viser at det er nær sammenheng mellom grad av marginalisering(dimensjon 1) og disposisjonsform til bolig (dimensjon 2), også når vi bare tar utgangspunkt i barnevernfamiliene. Barnevernfamiliene er sammensatte og det finne familier som etter alt å dømme har stabile boforhold der boligen svarer til behovene som familien har. Og det finnes familier som har mindre optimale, til dels kummerlige boforhold 2 Denne inneholder følgende variabler: 1. Utdanning: Ikke fullført grunnskole eller grunnskole 2. Vært arbeidsledig i lengre enn 8 uker 3. Inntekt: Sosialstønad/supplerende sosialstønad 4. Inntekt ektefelle eller samboer: sosialstønad 5. Bolig: Fremleie eller privat leie 6. Fysisk sykdom av varighet over 1 mnd 7. Psykisk sykdom av varighet over 1 mnd 8. Rusrelaterte problemer hos deg/partner de siste to år 9. Født utenfor Norge, botid under 5 år 10. Behersker norsk dårlig eller svært dårlig 11

14 12

15 2 KONKLUSJON Hensikten med dette notatet har vært å gjennomføre noen analyser basert fra data fra Det nye barnevernet med fokus på barnevernsfamilienes bo-situasjon Vi startet ut med tre hypoteser: At det vil være en sammenheng mellom eieform og familienes levekår, dvs. at de mer sosialt marginaliserte familiene som oftest leier bolig, og de mindre marginaliserte i større grad er selveiere. At det vil være en sammenheng mellom boligtype og grad av marginalisering, dvs. at de mer marginaliserte oftere bor i leiligheter, mens de mindre marginalisert oftere bor i enebolig eller rekkehus. At det vil være en sammenheng mellom familienes grad av marginalisering og trangboddhet. Våre tre hypoteser ser ut til å bli bekreftet i vårt materiale. Barnevernfamilier er en sammensatt gruppe mht. boforhold. Det ser ut til at noen familier kommer meget dårlig ut, bor meget trangt, og for eksempel mangler soverom til barna. Vi finner likevel en større andel familier som har mer hensiktsmessig løsninger som kan være tilpasset deres behov. At forholdsvis mange leier sin bolig er ikke overraskende sett i lys av den relativ svak økonomi som mange av familiene har. Mange familier har flyttet en god del. Fra intervjuer vet vi at mange har hatt vansker med å få lån til bolig, og er avhengig av å leie i den minst kostbare og kanskje ugrei del av den private leiemarked. Noen har også måtte ty til midlertidige løsninger og bor sammen med slektninger og bekjent i kortere og lengre periode. Det er slike forhold samt svak økonomi i mange familier som antas å være årsak til mye flytting. Vi kjenner ikke til noe forskningsmateriale som handler om barnevernsbarnas opplevelse av boligforhold. Ut fra det vi har sett i Det nye barnevernet tror vi at barn før pubertetsalderen ofte er tilpasningsdyktige når det gjelder materielle betingelse i dagliglivet. Imidlertid vil usikkerhet mht. boligløsninger for den enkelte familie kunne virke negativt inn. Det er klart at familier som sliter med ulike påkjenninger, blant annet dårlig fysisk og psykisk helse hos voksne og/eller barna, vil ha ytterliggere stress og bekymring når tilgang til bolig er usikker. Trangboddhet vil også være en prøvelse for familier der det noen er rammet av psykiske vansker. Det er likevel tegn til manglende stabilitet og overdrevet flyttefrekvens som kan skape mest bekymring. Mange barn og unge i barnevernet har vansker med å integrere seg i nærmiljø, med jevnaldrende og på skole. Stadig flytting vil ikke gjøre det lettere for dem. I det neste delprosjektet, som vil basere seg på intervju med barn vil vi i større grad få svar noen på disse spørsmålene! 13

16 REFERANSER Andenæs, A. (2004): Hvorfor ser vi ikke fattigdommen? Fra en undersøkelse om barn som blir plassert utenfor hjemmet. Nordisk sosialt arbeid, 1,24 Bebbington,A. & Miles, J. (1989): The background of children who enter community care. British Journal of social Work, 19,5, Egelund et.al (2008): Anbragte børns udvikling og vilkår: resultater fra SFIs forløbsundersgelser af årgang København SFI Flatten, E.S. og Sandbæk, M. (1982): Barnevern barnas vern?: en undersøkelse av 233 barnevernsklienter i Oslo. Universitetsforlaget (Oslo) Fauske, H. Lichtwarck, W, Marthinsen, E. Willumsen, E. Clifford, G og Kojan, Bente (2009): Barnevernet på ny kurs? Nordlandsforskning nr. 8 Gullestad, Marianne (1984). Kitchen_table society: a case study of the family life and friendships of young working_class mothers in urban Norway, Oslo: Universitetsforlaget. Marthinsen, E. og Arntzen, K. (1998): Fagtekst. BUS Arbeidsrapport nr 9 Sæther, Jan-Petter Sæther (2009): Sosial arv - utdanning, yrke og materielle. SSB-rapport nr 16 Turner Magnusson, L & Stefansen, K.(2012): Boforhold blant barnefamilier med lav inntekt. NOVA notat nr 1 14

17 VEDLEGG Familiestruktur og antall soverom. Prosent Hvor mange soverom har boligen? Familiestruktur Mor og Mor Far Mor/far far og ny Annet Total samboer Ubesvart 1,60 % 1,90 % 5,30 % 3,70 % 2,60 % 2,40 % Ingen 1,00 % 0,30 % 1 rom 4,10 % 5,20 % 5,30 % 13,80 % 7,10 % 2 rom 17,10 % 34,50 % 31,60 % 7,40 % 27,20 % 26,90 % 3 rom 35,00 % 34,50 % 39,50 % 50,00 % 34,40 % 36,00 % 4 eller flere 42,30 % 24,00 % 18,40 % 38,90 % 21,00 % 27,30 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % Familiestruktur og boligareal. Prosent Familiestruktur Hvor stor er din/deres bolig Mor og far Mor Far Mor/far og Annet (boligareal)? ny samboer Ubesvart 2,40 3,00 7,90 % 3,70 % 3,10 % 3,20 % Under 40 kvm 0,40 1,50 % 0,60 % kvm 0,80 4,90 % 7,90 % 7,20 % 4,60 % kvm 13,80 21,70 % 21,10 % 7,40 % 22,60 % 19,40 % kvm 12,20 25,80 % 5,30 % 11,10 % 25,10 % 20,80 % kvm 24,40 22,50 % 34,20 % 18,50 % 18,50 % 22,00 % kvm 22,80 13,90 % 10,50 % 24,10 % 9,70 % 14,90 % kvm 13,80 5,20 % 5,30 % 25,90 % 4,60 % 8,30 % Over 200 kvm 9,80 2,60 % 7,90 % 9,30 % 7,70 % 6,20 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % Total 15

18 Hvilken leie/eieform er det for boligen? * Samlet inntekt i husholdet som andel av OECDs s lavinntektsgrense Samlet inntekt i husholdet som andel av OECDs s Total lavinntektsgrense 50 % av medianinntekt Mellom 50 og 100 % av Høyere enn medianinntekt og lavere medianinntekt Leier bolig av kommunen / det 18,2 % 5,4 % 1,2 % 9,4 % offentlige Hvilken Leier eller leie/eieform er fremleie, privat 44,8 % 22,8 % 7,1 % 28,1 % det for boligen? Andels eller aksjeeier 12,7 % 14,1 % 16,5 % 14,1 % Selveier 23,6 % 55,4 % 74,1 % 47,0 % Annet 0,6 % 2,2 % 1,2 % 1,4 % N Total 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 16

19 Hvilken leie/eieform er det for boligen? * Samlet inntekt i husholdet som andel av EUSs s lavinntektsgrense Crosstabulation Hvilken leie/eieform er det for boligen? Total Samlet inntekt i husholdet som andel av EUSs s Total lavinntektsgrense 60 % av medianinntekt og lavere Mellom 60 og 100 % av medianinntekt Høyere enn medianinntekt Leier bolig av kommunen / det offentlige 16,3 % 4,6 % 1,1 % 9,4 % Leier eller fremleie, privat 44,0 % 18,5 % 6,3 % 28,1 % Andels eller aksjeeier 13,4 % 13,8 % 15,8 % 14,1 % Selveier 25,4 % 60,8 % 75,8 % 47,0 % Annet 1,0 % 2,3 % 1,1 % 1,4 % N ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 17

20 18

Minst hjelp til de som trenger det mest!

Minst hjelp til de som trenger det mest! Minst hjelp til de som trenger det mest! Noen resultater fra forskningsprosjektet Det nye barnevernet Barnet og rusen 24.-25.september Professor Willy Lichtwarck 25.september 2014 Perspektivforståelse

Detaljer

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV?

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Inger Oterholm Diakonhjemmet høgskole Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Nettverkssamling om bomiljøarbeid Husbanken 9. Oktober 2015 1 Temaer i presentasjonen Ungdom

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Fafo-rapport 2013:45 2 Utgangspunktet Forskning på dårlige boforhold, særlig blant barnefamilier

Detaljer

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold 8 Sammendrag Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold Prosjektet Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold er gjennomført

Detaljer

Innvandrerbarn og bolig

Innvandrerbarn og bolig Innvandrerbarn og bolig Husbanken, 28.11.2012 Anne Skevik Grødem Fafo 2 Bolig og integrering Boligen er et grunnleggende velferdsgode Det kan være vanskelig å ha et godt liv i en dårlig bolig Bolig et

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Fafo-frokost, 17.2.2012 Anne Skevik Grødem Inger Lise Skog Hansen Roy A. Nielsen Fafo Grunnlag for bekymring? Kvalitativ studie barnefamilier i kommunale

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Kjør for livet 4. juni 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001.

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001. Hvem bor i borettslag? NBBL-undersøkelse av data fra Folke- og Boligtellingen 2001 Innledning Hvem bor i borettslag? Det har vært et ønske å få en bedre dokumentasjon om beboere i borettslag. Det har vært

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Thorbjørn Hansen Norges byggforskningsinstitutt 5.4.26 1 5.4.26 2 Selv om et flertall av leiere i aldersgruppen 3-59 år ønsker å bli eiere, er det ikke alle som mener

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

Rapporter og evalueringer

Rapporter og evalueringer Rapporter og evalueringer Fosterbarn for barns behov NOVA 2013 Barn og unge i fosterhjem kunnskapsstatus NOVA 2010 Utilsiktet flytting en litteratursammenstilling NOVA 2013 NOU 2012:5 Bedre beskyttelse

Detaljer

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boforhold og tilfredshet med Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boligens og familiens størrelse, sannsynligheten for å bo i enebolig eller å være leieboer varierer med alder og dels med hvor i landet

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt

Detaljer

Til alle som leser faglitteratur!

Til alle som leser faglitteratur! November 2010 Til alle som leser faglitteratur! Odin Bok og Papir er fagbokhandelen i Molde. Vår viktigste oppgave er å forsyne studenter, lærekrefter og regionens næringsliv med den faglitteratur de trenger

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Pøbelprosjektet 6.mai 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

Sammendrag av resultater fra videredataanalyse i Fase I av Det Nye Barnevernet

Sammendrag av resultater fra videredataanalyse i Fase I av Det Nye Barnevernet NF-notat nr. 1006/2010 Sammendrag av resultater fra videredataanalyse i Fase I av Det Nye Barnevernet 20 15 Annelin Gustavsen 10 5 30 år 1979 2009 Postboks 1490, N-8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00/Fax +

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn 1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse

Detaljer

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Husrom uten hjerterom Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Innhold Bakgrunn for prosjektet Sentrale begreper Metode Funn og analyse Våre råd til oppdragsgiver Spørsmål/diskusjon vedr. presentasjonen

Detaljer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer I løpet av de siste 2 årene har det blitt færre personer som mottar sosialhjelp, og nedgangen har aldri vært så stor som det siste året. De totale utbetalingene

Detaljer

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN Erfaringer med oppsøkende arbeid Utfordringer - dilemmaer - etikk Holmen 1.juni 2010 FOR EN RELASJON Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Kirkens bymisjon 24SJU www.24sju.no Jeg må gjøre meg fortjent

Detaljer

NOVA Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet Fafo samt. Rbup Vest, Socialstyrelsen, Stockholm og SFI, København Flere fosterhjemstjenester

NOVA Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet Fafo samt. Rbup Vest, Socialstyrelsen, Stockholm og SFI, København Flere fosterhjemstjenester NOVA Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet Fafo samt Rbup Vest, Socialstyrelsen, Stockholm og SFI, København Flere fosterhjemstjenester Medarbeidere så langt: Elisabeth Backe-Hansen (NOVA) Elisiv

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Hva betyr det for barn og unge å bo?

Hva betyr det for barn og unge å bo? Hva betyr det for barn og unge å bo? Publisert: Oktober 2015 Cecilie Høj Anvik, Hege Gjertsen, i samarbeid med Carina Fjelldal Arbeidsnotat nr.: 1015/2015 ISSN-NR: 0804-1873 Prosjektnr: 1426/1494 ARBEIDSNOTAT

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene?

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Foredrag på Rusfaglig forum Bergen 15. juni 2012 Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Bostedsløshet noen fakta En bostedsløs person

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Forskning knyttet til fosterhjem. Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor. Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid

Forskning knyttet til fosterhjem. Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor. Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid Forskning knyttet til fosterhjem Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid Litt om meg selv 1. Evidensbaserte programmer- kunnskapsformer

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Frokostseminar

Detaljer

UBOS: Ungdom, bolig og sosial ulikhet

UBOS: Ungdom, bolig og sosial ulikhet Ung i Oslo 2015 UBOS: Ungdom, bolig og sosial ulikhet Hans Christian Sandlie & Patrick Lie Andersen palian@hioa.no Prateplan Om Ung i Oslo 2015 Om UBOS Oppsummering Om Ung i Oslo 2015 Den fjerde undersøkelsen

Detaljer

Oppvekst med funksjonshemming Møtet med hjelpeapparatet. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Oppvekst med funksjonshemming Møtet med hjelpeapparatet. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Oppvekst med funksjonshemming Møtet med hjelpeapparatet Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Oversikt Om prosjektet Der politiske idealer treffer bakken Tema som er viktige i alle barns/familiers oppvekst

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

Svekket helse mindre sosial kontakt

Svekket helse mindre sosial kontakt Svekket helse mindre sosial kontakt De aller fleste har hyppig kontakt med venner og familie. Vi har noen å snakke fortrolig med, og vi stoler på at noen stiller opp for oss når vi trenger det som mest.

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

est brukt minst forsket på

est brukt minst forsket på Mest est brukt minst forsket på Det er et paradoks at de tiltak som barnevernet benytter mest, er minst forsket på. Som et bidrag til å gjøre noe med dette, gjennomføres prosjektet «Forskningskunnskap

Detaljer

Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked. Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012

Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked. Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012 Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012 Arbeidsinnvandring fra EU/EØS til hele Norge 1.1.2012: Gamle EU-land 126

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2009 - analysene

Innbyggerundersøkelsen 2009 - analysene Innbyggerundersøkelsen 2009 - analysene En presentasjon av analysene for Grimstad kommune Torunn S. Olsen Rapport 3 1 Innhold Sammendrag... 3 1 Innledning... 5 2 Hva innbyggerne i Grimstad kommune er mest

Detaljer

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4.1 Valg av plasseringssted Når fylkesnemnda og barnevernet har bestemt at et barn må flytte, skal det vurderes grundig hvor barnet skal flytte

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Politiske målsetninger Familier med funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet til å leve et selvstandig

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

BOLIGSOSIALT PROSJEKT

BOLIGSOSIALT PROSJEKT BOLIGSOSIALT PROSJEKT Boteknisk veiledning. FROLAND KOMMUNE 5.300 innbygger Areal: 642 km2 Tradisjonelt en jordbrukskommune Aust-Agder Blakstad Tvedestrand Stor arbeidsutpendling til Arendal/Grimstadregionen

Detaljer

Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019. Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet. Status Skien kommune

Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019. Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet. Status Skien kommune Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019 Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet Boligsosial handlingsplan skal revideres ref. Skien bystyre 19.4.2012 (sak 46/12) om kommunal planstrategi

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Forslag til endrede retningslinjer for startlån

Forslag til endrede retningslinjer for startlån KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Det nytter! - En oppfølgningsundersøkelse av ungdommer innskrevet på Fossumkollektivet 1998-2003

Det nytter! - En oppfølgningsundersøkelse av ungdommer innskrevet på Fossumkollektivet 1998-2003 Det nytter! - En oppfølgningsundersøkelse av ungdommer innskrevet på Fossumkollektivet 1998-2003 Utført av: Sosiolog Mette W. Boesen Ferdigstilt mai 2008 Formål Hovedformålet med prosjektet var å få økt

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen

Detaljer

Bostedsløse i Bærum 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Bostedsløse i Bærum 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Bærum 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer... 2 1.2 Bærum kommune...

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Bolig, arbeid og nettverk.

Bolig, arbeid og nettverk. Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Av Atle F. Bjørnstad SaMMENDRAG Vi finner at mottakere av overgangsstønad har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 1998 2008. Andelen

Detaljer

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid «Systematisk» arbeid Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid Øivin Christiansen RKBU Vest, Uni Research Helse Bergen 13. november 2014 På et overordnet nivå kan vi si at begrepet systematikk omfatter

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer