SNO. .~~~;,---sjefen eller for. Irland!og:;~~1veits ; '" En " ~,~, tije nærmeste. : forma~:9, ~ptein 'Hovden. til Sv~ige -fol"åkonferere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SNO. .~~~;,---sjefen eller for. Irland!og:;~~1veits ; '" En " ~,~, tije nærmeste. : forma~:9, ~ptein 'Hovden. til Sv~ige -fol"åkonferere"

Transkript

1 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Def [øssajj1 40 fire. Nr årg. Fredag 18. april norske r ett s o p p g ]. ø ska 8 Saken er ikke tk morsom hverundersøkes av utenlandske re ~ærde ken for byrå \ ~,~, Forbundet for Sosial Oppreisning driver underbarjlling med folkerettslærde fra rland!og:;~~1veits ; '", 1,,' ck Mal» KOlllluer ut Knl:ltlanl:lunO S - POlS~alir ~lslse oolt~ Kontor: l'lledre Enggate ~O l. - Abonnementspris tr. 16,- pr. år, 1011Salgspri 40 ørt.. _. Annonsepris kr pr. m/m. - Fåes Kioskent hver lørdag.~~~;,---sjefen eller for Harsem En " ~,~, tije nærmeste dager }''{e'iser : Forbundets' forma~:9, ~ptein 'Hovden til Sv~ige -fol"åkonferere med ~ svenske rettslærde l', et viser endel av delta-o Jet stqre 'bondemøte som. e-t hqldt på Steinkjer 5. " øverst til venstre, For, iortnann, kaptein' Hroar, '1~6 ~~~ '~r, o.r.sakf.,grøn:- : f>r~'~~!f)g l,ujlde '. \.,,1 ~. ''''\ ~)J ~.'~ ',t)",l' ';f.~' l" BORGER WDT [] ommeme burde heve seg over gjen nomsnlttet. De burde vå.ge å gjø- D Engstelse for demokratiets utvikling i Tyskland Privat til «8. Mai». en Amerikansk-Jødiske Komite Paris har sendt ut en i «ra~p!)rt om ny-nazismens vekst i Tyskland». rapporten uttales at den nye fonn for nasjonalsosialisme spredte seg raskt i Tyskland i fjor og må betraktes som en alvorlig hindrin~ mot utviklingen av E't virkelig dem0krati i Vest-Tyskland. Komit-een sier at den har funnet tre tendenser: 1. Systematisk forsøk på å utvikl~ en ny nasjonalsosial1stisk filosofi og verdensanskuelse som kan slukes med glede av den tyske folkeopinion og som kan brukes som redskap i areidilt med A. føre de gamle nasjonalso&a.ltster tilbake til makten.' 2. De menige velgere i Vest-Tysk" land er svake for nasjonalsosalistiske slagord. 3. Militærpersoner begynner' gradvis å vise seg for offentligheten, bl. a. ved dannels<.d av talltike krigsveteranorganisa'!ljoner. Komiteen hevder at manedsbls.det Nation Europa synes A. være den ny'" nazistiske bevegelses hovedorgan. - Den søker l, skjule sitt sanne ansikt under et dekke av et felttog for et samlet Europa. Publikasjontm går imidlertid faktisk inn for et Fastlands-Europa under tysk overherre - dømme, et Europa som kan bli cen tredle makb, nøytral mellom øst og vest. re sin plikt og til det ytterste være USA la ger foran lydhøre og registrere partenes tref g fere og strengt følge loven.. av Folkets dommerne, sanne at rettskjensle de våger venter å nag r de't OJelder gå a mot strømmen, når denne i opp rørte tider går mot loven. fat t å Det er på. det rene at den gamle Jerns yr e v pen norskil 'lov sov etter frigjøringen. Strømmen krevte hevn, og mange kastet seg noe uformelt over an- Tysk ekspert uttaler seg dres eiendeler. Det ble praktisert noen lover som gjorde endel av befolkn~ngen ansvarlig for Norges 9. Frankfurt: Privat til «8. Mai>. april, og disse «lover» som ble støt tet av et sovende folk ble fulgt til fl en største tyske autoritet når det punkt og prikk. angår fjernstyrte våpen, gene- Ved hjelp av prodsoriske, sinte løytnant Walter Domberger har ua. myndigheter og uten å spørre eie- talt, at USA ligger et godt stykke ren om samtykke «beslagla» så.le- foran Sovjet på dette områ.de. RU!!- des en sin' emigrant, daværende serne er imidlertid kommet så langt politifullmektig nåværende byråsjef] som tyskerne var l 194~..... BQrger Widt en annen manbs møb- Walter Dornberger som selv har lement. Borger Wldt var under ok-tu;a~tae siste fem årene i Amerika kup~jonen kommet l motsetnings- forteller også at USA nl er i gang, før.ho~.tn' 't'ledif.e ma~n. R~, ~mbfta.tnet! Jnasseprodttksjan av fjernstyrte

2 e L Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ørdag den 5 og søndag 6. april Hovdens uttalej.ser;sb~ på en holdt Forbundet for Sosial klar måte belyser Forbundets Am' e' rl"k' a' skal.. '. " Oppreisning to store møter - ubrudte linje. 111 a 11HnJ~. henholdsvis på Steinltjer, og li Etter formannens' tale, ' fikk ' Trondheim. bonde,axel Berger ordet.! et ti- revlodere slone minisler ønsker Da bonde Jon Skatvold åpnet melangt foredrag redegjorde han. møtet på Steinkj~r, var omlag for de hendinger som fant sted Onn'va' ndrlongslo' ver J"",lanur, e,~p på China 100 bønder fra Nord-Trøndelag innen Norges Bondela.g før Nor-...,'::---.-.,--~"-;---,-~-.,,--=--:-,- møtt opp. Skatvold redegjorde ges Bondesamband ble til. Det ~okio: f!lrivat til «8. Mai». for møtet, som var ett i en lang var mange og tildels oppsiktsvek Nye toner i USA fl.,.',.', et har.,;\vakt en viss oppsikt her, ren om samtykke «oos1&.g1&.» sate-' l... foran :Sovjet pa ue~ omraue.,n,rnodes en sin} emigrant, daværende serne er imidlertid kommet så langt Borger Widt en annen manns møb- Walter Dornberger som selv har lement. Borger g Widt var under ok-. tij~amt.c;le siste fem årene i Amerlka po.. kujl8:.<;,jonen l.it.i.fu.... lm... e.k.... ti kommet.... '.n... å... v.æ.. r l.. e.n motsetnlngs-.. d... e... b... y.r. ås. J.... f.. forteu~r so m ty... S også..,k.e rn... e. at var.. USA nå '5.... er i gang '".'.....fomb14 'tntlenne mannpav,embet!l.med masseproduksjon av fjernstyrte i",i}t!g1tl.. ' '~.-'. '~.'':, 'h.:';~~m.,.."...,~.'.~.~.dl.~. t...,v:~'r.-pj~ :,.1.. :". f.o.~.. ' m... er.'.. '.'....la.tl. gt..',.1ne.r.ee.. ffi.,.. e.. k kalt dette «besla~)~&', ~,,»'.,' :Wl~~&"ty'$k\.1, it 2,,1o:ty:',l6f</,.. Borl;' r Widt saken er ilike mor- GrUnnen. til it 'fttlllhi''m,~ ~~ som hverken fol' byråsjefen eller er kommet så. langt som USA, skylfor Harsem. Den er heller ikke mor des at de mest fremrakende tyske som for eieren av JYløblemen~t el- eksperter kom til Amerika og Engler for krisepoll~e!lteren, men land straks etter krigen, ser Dornspørsmålet er bare. Er ikke de berger. De folksom' russerne sikret gamle norske reglf om eiendoms-- 'kk hj tt tt å til id i d k. seg, var teknikere og i e«erner». re sa. s pass s e enne sa General Dornberger er av den opp. at en uhldet domstol med god sam f t. t h' Tyskl d h dd fåt.t vittighet kunne bestemme at det a nmg, a ViS. an a.e. ikke skal reageres med straff mot ennå. et år på seg t11 å utvikle sme Harsem, som har med å. skride inn hemmelige våpen, ville det ikke ha til varetakelse aven annens tarv'? p at den amerikanske marinemini- rekke av møter som nå etter tur kende,ting, Berger la fram for holdes rundt hele landet. Det er den lydhøre forsamling. Den dis- " Washington: Privat til «8. Mai». :t'gl~~~~lu:~le;~:m!~x::;:::\:a~t~~ de bønder som ble ekskludert av kusjon som fulgte etter dette fo- ~qhgs Chi~a. Marineministeren sa, at Norges Bondelag, som ved hjelp re drag, viste tydelig hvor de eks-l p Fantastisk resident Truman har anmodet hfi.', s Chia,'~,', Kai-shekS, nasjonalistiske av Forbundet søker å komme kluderte bø,nder i Nord-Trønde- ' Kongressen om å revidere de gjels\trker på' Formosa retter et angrep sammen for å drøfte de mange lag står kke en mann ville gå..dende innvandr~ngslover" først og~'. det, ki,hesiske fastland, vil USA utgiftsøkning. '.. '..'..' fremst for!. få mn ytterhgere i'jrholde seg passiv' og se med symfaglige og orgamsasjonsmesslge mn Norges Bondelag før bonde- displaced persons fra Europa inn i "ti på~ksjonen, Hvis derimot Mao New York: Privat til «8. Mai». spørsmål som er oppstått siden laget hadde trukket tilbake sine USA i de kommende tre årene, reg- 'e tunge" tropper gjør forsøk på de på '.en så skammelig måte ble sjikanøse krav. Med hensyn til net fra den? juli ~ år, På vel under-l.' dgangpå Formosa, vil den ame- 50 amerikanske storbedrifter, vist. bort fra Norges Bondelag. - dannelse av nytt bondelag var :-ettet h~ld l Washmgt?~ regn~r man anske marine «gjøf~ helvedet hett hvis aksjer' noteres på New York midlertid med at revisjonen l Kon- r kommttnistene». børsen har fjor alene betalt like lienskten med dsse møter er å det delte meninger,men alle var gressen \>il utvikle seg til en hel po- Marinemnisteren til føyde at han meget i statsskatt som hele det vært noen mulighet for de allierte å kaste så meget som en bombe over tyske byer. Alle fiendtlige fly. vine bu tilintetgjort av fjernstyrte projektiter. Dornberger er også av den mening, at Hitler gjorde sin største tabbe, da han etter seieren over Frankrike i 1940, lot arbeidet med de fjernstyrte våpen s.tagnere. Da man i 1942 pånytt satte igang arbeidet var det forsent. høre bøndenes m,ening om start enig i, at ble det ikke en snarlig liusk omlegning av' bestemmelsene. re ga' ut~rykk for sin personlige amerikanske statsbudsjett. i 1928, Husk knn'tinnenten av et nytt bondelag. Skatvold retrett fra bondelagets' side var dag kan ingen personer som har, pfatning; nemlig 3,1 milliard dollars., henstilte til deltakerne at de et- en ny organisasjon ikke å kom- stått. tilsl~ttet «totali.tære» partier fåtr-'' '...;.' ~--_ ~ ' ', lov til å mnvandre til USA. Det an ter foredragene sa sm mening me forbi. tas at dei.ne form vil bli erstattet ' ' l b k ' om dette meget viktige spørsmål. MØtet i Trondheim hadde sam med en annen, som fubyr komlmmi-' n ~onv' en' Sl-on som s a es ytte mot Fra forb~ndet møtte forman - let omlag 100 deltakere. Også på ~ter, å utvan. dre. til USA, men. d~rimcit '- '. ",. nen, kaptem Hroar Hovden og dette møte var det hovedsakelig ikke pe:soner som. har stått tls~ut- ' k tet nasjonale partier ~ller organisase ret;:er or.sakfører Helge Grøn-bØnder fra Sør-TrØndelag som 'sjoner i 'Europa. Hvis republikanerne' o stad. lfra bondeutvalget møtte møtte opp. De samme' spørsmål ihøst vinner presidelltvalget hvilket:" ort n.r bonde Axel Berger. ble drøftet også her. Diskusjonen ansees som overveiende sannsynlig, ", ma være fri for smutthull FØrste taler var kaptein Hov - etter foredragene ble meget liv- Vi~. d;nne forandring m~d sikkerhet '" den. et bredt anlagt foredrag li. d.b d. med bh gjennomført raskt. Vmner demog, og e som na ar el er kratene vil den kunne ta noe lengere kom han: inn på rettsoppgjørets start av' et nytt bondelag fikk tid; opplyses det i Wauhington., virkninger ivål't samfunn. Og fullmakt til å arbeide Videre med. Man får i USA stadig mer og mel', ' ved hj lp av ferske opplysninger saken. forståelse av at de tidligere såkalte" kunne han fortelle at den «bre- nasjonalsosialister og nasjonale eie -.,.'... menier i Europa først og fremst kjem' de» debatt l Stortmget hadde pet mot kommunismen og at nasjonal hatt motsatt virkning enn den Den svenske retts- ismen i Tyskland var et vestlig land" Stortinget må' med alle forhåndenværende... midler gå nn for å reise en opinion Fangesambandets henvendelse til Stortinget makthaverne hadde regnet med. desperate forsøk på å llremse kom":: Den ro som de hadde Ønsket var skandale munlsmen på. dens vei fram til mak;,.. ten. Man er oppmerksom på at et bltt til ~n storn: mot r ttsopp - rødt TYSkland i 1933 ville ha ban~t tinget av gjøret. V bøyer kke nakken for Stockholm: Privat til «8. Mab.velen for et rødt Frankrike og SP-1 trusler enten de nå settes fram nla.. av justisminist r Gundersen el- påtalemyndighf;ten har nå skaffet ler andre De som har vært med seg oversikt over byrettsdommer Folke Lundqvists formuesforhold og på politisk brennemerking av eg- er kommet til det oppsiktsvekkende GeneJal Franco tff ne landsm nn, vil etterhvert bli resultat at dommeren som bare hadde TL STORTNGET. klar over at vi på ingen måte god sin embetsgasje å leve av, har en fortar den store. urettferdighet, ut- mue på ca. 2,600,000 svenske kroner. spansk Marokko Ad Genevekonvensjonen. Det er ennå ikke brakt på det rene talte Hovden. Han kom også med hvordan :lan har skaffet seg denne Madrid: Privat til «8. Mab'. Den oversendte Fangeden opplysning, at Forbundet ar formue, men myndighetene antar at sambandet stortin.get et brev. i ovenbeidet for å få en kommisjon av de skyldes tvilsomme. spekulasjoner M ens Frankrike er kommet uti stående anledning. Brevet ble noen da utenlandske rettslerd til å un- med betrodde midler.,en sensasjonell hardt vær på grunn av sin poli- ger senere gjengitt i endel av preøopplysning er at dommeren har gjort tikk i Nord-Afrika, er forholdet mel- AXEL MDDELTHON. sen. dersø'ke rettsoppgjøret i Norge. seg skyldig i skattesvik, idet han al- 10m Spania og nordafrikanerne! Den oversendte Utenriks- ~8. Mai» nr. 13 hadde vi en artikkel om «Genevekonvensjonen av ». Artikkelen var laget på grunnlag av opplysninger som «Norsk Samb8Jld av politiske f8jlger» var kommet fram med i et skriv til Stor På' vegne av Fangesambandet har dets viseformann, o.r.sakfører Axel 'Middelthon sendt oss den redegjørehe som en fant å måtte sende Stortinget, etterat Fangesambandets brev av '52 tn Stortinget var blitt gjengitt l endel. av pressen. Vi gjengir her Fangesambandetsskrivelse av l. april 1952 i sin helhet Det er meningen at denne kom- dri har oppgitt sin formue til liknings spansk Marokko overordentlig godt. departementet Stortinget et svar på misjon vil bli sammensatt av vesenet. Etter hva Deres korrespondent ert..- Fangesambandets skri., av medlemmer fra Sverl'ge rla n d Dommer i<'olke Lundqvist er arre- rer vil general Franco i nær fremud Forsvaret utvider Dette brev ble gj'"noitt i endel.. v S " stert i forbindelse med noen bedrage- avlegge offisielt besøk i Spansk Ma-. V d h "d"i til St rti:t og veits. ( den anledning rei- rier som er avslørt overfor en umyn- rokko. Dette besøk "il bli foretatt Forsvarsdepartementets oppgjørs ~ pressen. e, enven ese. o - ser kaptein Hovden en av de nær diggjort persons bo. Dommeren var samtidig' med at den spanske uten _ kontor har i tiden gets kontor ~ar.en.brakt l erfaring meste dager til Sverig,e,for å med på å umyndiggjøre vedkommen- riksminister Martin Artajo foretar ervervet eiendomsretten til 146' eien- at ordlyden gjengltt l visse aviser var drøfte spørsmålet med de menn de på falske premisser, så vidt man sin rundreise til de arabiske land. dommer som under okkupasjonen var ove[enss\e~me~de med 25Ut:n~~sd~u forstår for å dekke over et tap på. januar i år hadde Franco en sam- beslaglagt av tyskerne. Siden 1940 er par e~en e s rev av.: som der har stilt seg villig til å Kreuger-debentures. t S. det i alt ervervet eiendomsretten Ul stortm,get. anledning av Slstn~vnte påta S g. dette arbeide.) menkoms. i pama med Mulay ben 642 eiendommer som vedkommer for- brev vl! Norsk Samband av Poltiske el Mehdi, kalifen av Marokko. Det t l i \ Fanger gjerne fremholde følgende: Til slutt kom Hovden inn på _ skjebnens redskr.per er sjelden 8Jltas at Francos personlige besøk i svare. nn øsn ngssummen er ca.,... den store injuriesak som forti- elskelige vesener, men hvem bryr seg Marokko vil bli etterfulgt av en opp- mill. kroner. Ennå gjenstår å overta Fangesamban~et he,:der ikke l. Sitt d d A_ t å h d d sl~tv'ekkend'e spansk _ marokkansk atskillig'e eiendommer vedkommende b.rev av bl Stortmget. «at Utenden behandles ved Eidsivating om eres meto er, n",+' e r un re e to. k d t t t h t lb k h dt o lagmann rett P t t t d. eller to er gått?, Ofrene er glemt, - traktat som bedrer den spanske sones,tyskbyggede anlegg som skal opprett z: s epar em~n e ar l a e o S a e anne sel men bedriften blir stående. status betydelig til,fordel for nord _ holdes av forsvaret.v1sse opplysmnger». pagens avis gj-engir vi kaptein' (Arthur Koestler i «Lengslens tid»). afrikanerne. Brevets tekst var følgende; «Ved fremleggelsen av det trykte materiale for Stortinget i denne sak er det. tilbakeholdt opplysninger om forhold som kad få vidtrekkende betydning for norske og andre statsborgere. Det forslag om generelt forbud mot tortur som på et trin av sakens forberedelse ble enstemmig besluttet, er sider, fait ut, og Stortinget har kke fått med delese om hva det gikk ut på eller at det el' strøket», og «Av de dokumenter som er fremlagt for det norske Storting i forbindelsø med ratiflkaljjoner av de 4 konvensjoner, fremgår det ikke med en stavelse at Stockholmskongressens hovedkomm18sjon vedtok forordet uten d:jbatt». De~ som interesserte Fangesam - bandet var nemlig kke hvem som hadde foranlediget at opplysningene ikke kom fram til dt enkelte stortingsmenn og derved til Stortingets kunnskap. Det som interesserte _,oreaenea eick G - var

3 : 8. MA Fredag 18. april Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Red.aktør l<'orretnlngsfører.trøta B, 4rnf.etmE'e7 «.vendbø Utgitt av lnteressentskapet 8. Mai _---~Avslørende r~io. tale om russe~nes istilling til krigi Til ære og verdighet igjen. Borgerkrig er uunng&eu, g, dfl, er lovlig og fremskridtsvenloig. Alle verdens arbel4ere,~å forsvare Sovjetunionen. :'~ o Tyve ar Krenger siden var ble myrdet Den 12. mars var det 20 år siden 1ngenlør Krister Littorin fant konsul var Kreuger død i dennes leilighet ved Avenue Victor Emanuel n i Paria. Han var dagen før ankommet til den franske hovedstaden fra Amerika Den tidligen! oppfatning at Kreu- HviS Norge i sin helhet eller ende1 ger begikk selvmord skal være feil- derav på ny blir okkupert aven Beredskap V. Hvad som ilike bør gjenta seg Av h.r.advokat Gustav Heber talerett" som den ikke har og som ville være helt stridende med folkeretten, som henlegger all påtalerett f aktig. følge Goteborgs-Posten vil fiendtlig erobrer, som får det okkuper D, et ser ut til at den så forkjetrede Arbeidstjeneste Et klart billede av sovje,r' stilling der i nær fremtid komme sensasjo- te fast i sin hånd og derved kommer vedrørende det okkuperte territorium sku komme igjen. Da den for alvor ble tatt til spørsmålet om bel' ttigelsen nelle avsløringer som beviser at Kreu i besittelse av den lovmessige makt, 1 okkupasjonstiden til okkupanten - av krig ble i fonige ukedt i Mosk så bør det l'kke gjenta seg at flyktede opjj til virkeligg1ørelse under okkupasjonen, hadde va radio av den russi"l'k~ '~,' rofessol' ger ble myrdet. Kreuger ble funnet ' samtidig som den erkjenner at den.. ~ liggende på Sin seng, han var truffet nordmenn i strid med folkeretten for lovmessige makt i dette tidsrum pa. den ilere formål, og hvis man uten fordommer vil Kretov.. av et skudd i venstre side av brystet, søker å utøve regjeringsmyndighet det okkuperte territorium er gått V ur d ere resu t a t ene l. d ens k or t e Vlr. k el, t'd vil man Manchester Guardian har t, sitt sist pistolen holdt han krampaktig i ven. P' å d e t o kku per t e t er r tor um l l D e' t er over til okkupanten. ankomne nr. sitert endel ut, drag av nemlig. så fall okkupnnten som er :~omme til, at den ikke bare var et positivt og gavn stre hånd og over seg hadde han et,l ~, Det bør derfor ikke gjenta seg, at l talen, hvor professoren erkfærer, at teppe. Bare disse fakta beviser at blitt øvrighet på det okkuperte terri vi etter en ny okkupasjon får et nytt ig foretakende, men at del1 også i mere enn en kommunistene alltid har forstått kri- 'torium og ved siden av denne er det Kreuger ble myrdet. Pistolen forblir rettsoppgjør, som reiser seg ut over henseende tilførte landet store verdier. Til ti. be- gens nødvendighet i kampen for fred. ikke i hånden til den som 3kyter seg ikke plass for noen annen øvrighet. alle rimelige grenser og som også søkes utstrakt til handlinger foretatt gynne med ble da også Arbeidstjenesten mottatt Så lenge imperialismen eksisterer og selv. Den faller, ned, fordi hj'ertet ar- Det bør derfor ikke gjenta seg at så lenge kapitalistene og 'efendoms- nordmenn på det okkuperte territorimed velvilje av befolkningen, og der, hvor den besitterne ikke er fratatt sin makt, beider ennå etter skuddet og muskle- Um får to øvrigheter over seg, hvor- fiendens vold gjennom okkupasjon av etterat vedkommende er kommet i hadde sitt virke, fikk man også anledning til å se gledelige resulta- så lenge er krig en nødvendighet. _ ne avslappes litt etter litt. Revolve- av den ene forbyr, hva den annen tiltet. At den i sitt vesen og mål var upolitisk, bidro til å styrke vel- Men det hele er imidlertid, det ene ren må altså være klemt fast i Kreu- later og omvendt. seg. det territorium, hvorpå han befinner gers hånd av morderen. H fl vlljeft overfor den. Men så kom den nedbrytende propaganda. Ar- spørsmål: Hva er en berettiget og en Den 8. mars var det 100 år siden elt uavhengig av den yktede re- Det bør derfor ikke gjenta seg, at 1o.... A uberettiget krig. En be~ettiget krig gjering bør folket på det okkuperte Grunnlovens grenser for tillateligheten av provisoriske anordninger over /J1:U",st~nesten ble slått i hartkorn med NS-bevegelsen og etterhån- er en befrielseskrig enten 'for å. for- Ernst Kreuger ble født. Han grunnla territorium ha full frihet til å orgac1etl oppsto som rørte til åpen strid. Og så had- svare en nasjon mot frenmtide an- en rekke fyrestikkfabrikker, som se- nisere seg og gjennom sine organer skrides slik som hittil skjedd. de man det gående med stadige rivninger helt inntil den ved okku- grep eller for å befri den fra,kapitanere ble slått sammen til AB Forene- k unne å pne for h an dl' mger me d o kk u- Heller ikke bør det gjenta seg, at Hsmens slaveri eller for å befri kolo- de Svenska Tåndsticksfabrikerna un- pasjonsmakten om en modus vivendi, love i det hele gis tilakevirkende p!o1s1onens slutt ble feiet vekk sammen med alt det annet byggende nier eller unnerutviklede land for im- der ledelse av konsul var Kreuger. hvorved det kan skaffe seg et visst kraft, at folk blir straffedømt etter og landsgavnlige arbeide, som styret under okkupasjonen hadde perialistiske åk. begrenset selvstyre. Det bør ikke gjen skjønn Qg ikke etter lov, og at jordog boeslodd blir konfiskeret gjennom Sått i verk~ Store verder ble på denne tnåte ødet på den blinde fa- Professor Kretov understreket at ro o.'. tro seg at folk, som har bestrept seg...""t ~.. fte d h 'd t t f t tt krig. ikke, kan elimineres. uten" "e,limi- llltskrlclp, l 11)1 hol. for å. gjøre forholdene i okkupasjons opplagte omga.elser av loven. Det bør ua ~1Uens _r, og e, som ad e ivremes og o re uegenny 19, " ' \ (1, tiden så tålelige som mulig for folket heller ikke gje!nta seg, at hele vår lov fikk Arbeidstjenesten ennog anført som flekk på sitt rulleblad. ~::t~~s~:n.k~iss:~:ep~~re~r=~gbo~~ d t t rl t t på det okkuperte territorium, etterpå lige skadeserstatningsiære helt. blir 'Ettersom årene gå.r, har også Arbeidstjenesten påny fått sine gerkrigens lovlighet, det vil si en B sa m lj n -8 a skal risikere å bli forfulgt for sitt tilsidesa.tt ved oppkonstruerte årsaka mlsmenn. En av A-partiets store lys, men samtidig mest frie ten- underkuet klasses kri~ mot under _ landsgavnlige arbeide i okkupasjonsk try. kkerne, uttalte han. Den helligste V o forhold, som ingen tror på, og som ete, Ole CO!l:)jønl5en, har reist forslag om å la rekruttene utføre aner k d? e. tiden. det ingen sannsynlighet er for at de krig av alle kriger er ptter kommu Det bør ikke gj'enta seg at en flyk- Virkelig har foreligget. sivil arbeidstjeneste 2--3 måneder nå når vernepliktstiden vil bli ut- nistisk syn _ krig-en mot jordeierne. tet emigrantregjering, nål' den ven- Oslo Videt til 18 ll1a'l1eder, og denne tanke synes også. å. få tilslutning i slaveeierne og arbeidsgiverne og de der tilbake, forsøker å utøve en på- Gustav Heber. F o~e:~~~~ e~t~:;n~:~:~: a~:~: ø ut meningsløs pr0l-sl:reksersis med realt arbeide» skriver således og tilslutt uttalte 1':retov: ligere. Vi har ingen ide! Vi vet ikke o - tt k V t T kl d «Telemark Atbe1c1e.rblad». Ja, slik kan en god tanke og en god sak ke~~:;::;:~ie~:, ~~vr:~~n~::;\~g pfi~~ :~~:~gfor~o:~o:n!;r m:~~i~1i~t;..r;~ n a n re SSf, 1 UR... YS,fl n partipressen. «Soldatene har. neppe heller noen ting imot å skifte øvrige besittende kla~ser i ~t land, ner det å bli vanskeligere og vanske- _t stilles på hodet, og Cl det ikke som å. høre de hissende røster fra den for sovjetborgerne og folkedemokra- eiderbladeb. tkl, da. A-folkene gikk med det brukne geværs merke i jakkeslaget? tene, men for hele verdens Denne uttalelse har gitt arbeider- Bonn: Fra MUnchen meldes at de amerikanl>:" okkupasjonsmyndighe- Bare dette kan gjøre en virkelig forsvarsvenn betenkt. denne vår arbeiderklasse, fordi Sovjet~nio~en partimannen Frank Bjerkholdt an -' ter har hindret et forsøk fra tysk side på å reise en sak mot en tysker ''''U,llde' overbeskj' eft1g"lsestid er det ikke noe direkte behov for en.og fo1kedemokratiene utgiør,'.fjl'dens ledning til noen betraktninger. i tids- som er tiltalt for å ha drept en tysk nasjonalsosialist i landsbyen Amor:... '" proletariatets virkelige fedreland og sl~riftet «Kontakt» om arbeiderpar - bach en av de siate dager før krigens slutt i sivu arbeidstjeneste, og den kan også. komme på tverke for andre dermed grunnla~et for ti kunne befri tiets sviktende ideologiske grunnlag mere på.trengende deler av vått arbeidsliv. Men på den annen side arbeidi'rne i alle land fra kapltalis - og mangelen på klare og konkrete Den omtalt~ nasjonalsosialist Fried lokalavisen.i landsbyen Amorbach i d d td mens åk. "målsettinger. rich Klingenmeier, ble funnet Jiggenmå. ikke arbeidstjenesten kombineres me sol atu anne sen, og Med andre ord, skriver :Mall~hester «Samtidig med. arbeiderevegeisen. de skutt noen få timer etterat han gens slutt har betegnet Binz som en omtale av de sillte dager før kri en det vil vel heller ikke bli godtatt av dem, som til syvende og sist be- Guardian, mener professoren ta. for.. har seiret, har vi også erfart et an- var tatt tilfange av amerikanske trop stemmer over vårt forsvar. Finner de sakkyndige, at vårt stadig telle sine russiske lyttere, at i!ovjet- net fenomen» skriver han. «Vi har per, som hadde fått hjelp aven tysker mere mekanisert~ forsvar krever 18 måneders utdannelsestid, må unionen er i ferd med il. bli en base, sett at loya.litet og disviplin ikke len- Ved navn August Binz. Det er denne de ogsa" s... rge' f'or at. den' blir benyttet elt fullt ut utnyttes til faglig hvorfra den hellige krig mot den øv- g,er er noe, selvfølgelig. Kamptiden tysker de tyske myndigheter har for- '" ~ rige verden vil bli ført. er forbi, og det appelbres ikke len - søkt å stilla for en demstol. Den tyutdannelse i forsvaret. Her nytter det ikke å komme med de gamle, goer til mot, kamp og offer. ske aktor hevder at Binz har opphissende fraser om prøyserdisiplin, her er det bare tale om effekt i Arbeidernes representanter sitter fordret og forledet de amerikanske V'l tet og d,en krever hard disiplin, ikke barnekanunerforsorg. Med de Se rv,"ce-d ress med makten, og ønsker å beholde tropper til A. drepe fangen. De ameden, dvs. bare det bestående. Fritt rikanske myndigheter mente at til nær sagt astrononllske summer, som ofres på vårt forsvarsbered- og sosiale goder er bu~t noe.evføl- talen var ensbetydende med at ameskap og som vi alle må være med på å betale, har vi også krav på «VAR HÆR», som er organ for hæ gelig og frister til slapphet og selv- rikanske soldater hadde gjort seg forreder fordi han hjalp de amerikanske soldater med l ta nasjonalsosialister tilfange. Etter ordre fra den amerikanslte overkommitsær McCloy vn saken bli tatt opp tll behandling av en amerikansk domstol og ikke av en tysk, nemlig den amerikanske domstol ved den allierte overkommisjon i WUtz. burg. Begrunnelsen er at saken be- rører okkupasjonsmaktens interesser. McCloy har tydelig sagt fra at ha!u! politikk gal' ut pa. at ingen ty.kere som har hjulpet de allierte. Ska.1 bli utsatt for represaalier av d&n rrunn. Under rettlll8.ken vil tntalen i det sto re og hele bli stående uforandret, men dotnøtolen \1l bearense.ekebll at soldaten Virkelig opplæres og oppdras til å være soldat, og skal rens fastlønte Offiserers Land.fore- iskhet. Det eneste Som binner sam- skyldig i en krigsforbrytelse. En ame d t t. r e 'nteressant blikas ' met!. er den ftlles bekjennelse a... at l'ikansk embetsmann opplyser i en respekten for o~ t11liten til vårt forsva.r styrkes - og e renges ~~~~' s: me~e; fordi bladef~nne~ol~=; vi har gjort det slte vel. Dette er innberetning til sine overordnede at hirdeligen - rna det. også bli en faglig utdannelse som byr landet så overvettes mye inte1'1lssant" men umiskjennelige tegn. pa. forfall. Arbei og dets befolkning størst multg sikkerhet. mere for at det er interessant A se derbevegelsen var lenge karakterisert o' d t t t ikk' l. d ved kamp - sl kom luk S. Kan vi Vi ser med tilfretshet at Arbeidstjenesten etterhanden kommer alt e in eressall e som e st"", er ne1#te at vi to inn i.. t... d.,',. RedakSjonens smertensbarn sytles å.,... e e en ne", e peno e, Vi har makten til ære og verdighet igjen og ser det også som litt aven oppresning være offiserernes lønninger. og det og ma. V ikke kalle den stagnasjon? behandling til en und.rsøke1øe av om for oss, som kjem~,-.t for dens virkelighetsgjøreise, men vi frykter kan vel være vel og bra. Ellt;;tr~"ser. K' 'd* i. ' b'" og vi skal vite it bruke den sa en B1n% på noen Botn helst måte hadde at en uklar sammenblanding av Arbeidstjeneste og forsvarsutdan- verer bladet en god del klipp fr\l. avl-. tn~e~~ f~:kergeve:e~~i~ e~_r, gang en norsk statsmann. Ordene noen forbindelse med den nevhte na.. l1else vl1 komme til å skade dem begge. Altså: hver til sin tid og hver ~kekr og i andre o PhublikatStjoner. Vki;tkikk an er svært klare og kke ill å ta feu,sjonalsosiallsts død. Selve dødsal'lsa o ~U~gtv:n~d, ~ vår tid~ ~~lo!a.le i~e al~: d ie m nnes a a se noen 'fl b av. En annen sa.k er om det rjør ken Vil bli betraktet som saken uvedseg vtdere godt A bryske med sin kommende. Amerikanerne hevder for til sitt formål. Arbeidstjenesten er en fredens oppgave, mens sol at- mot bladet så det synes å rme almin giske utvikling, og at al' eiderbeve - utd 'nnesen tar sikte på faglig utdannelse til vern om landet mot nelig tilfretshet med dets innhold. Og ge!sen derfor ikke har funnet de nye maktposisjon. Det tror jeg neppe. øvrig.at Binz - etter de opplysninger..., 'd t. hr' N. i 'dl tid mal eller gitt det nye program som Da retten fengslet Harsem midt som foreligger - ga. uttrykk for Ønunder rettssaken mot ham, fikk jeg sket om A. drepe :Klngenmeler, men voldelig overfall. l.a oss ikke forskusle l,10en av dem i ly av de gamle e er JO rg d ge 19 h oe l. V. m~ er, den nye situasjon krever sier B'erk-... synes er mm re ygge 19 fmnel' vi l h' " 3 fordommer mot so!datutdannelsen, som ligger gjen l mange sum bladets nr. 3 for iår hvor vi,\mder oldt Vdere. -.NAr det gatnle klassom resultat a.v den, forred" erisk, e, agitasjon,',', som sosl,'austene" i sam-,,overs,k, riften «servic,,e.dr~s,s~,,t,e e~~: «l,'!~!:f,;~;e~etd:[t:, ~er~o~ed,u:ø~~!~~ 1 et apsolutt inntrykk av at opa den at han ikke var i traktene på den tid. norske rettsstat brukte forannevn- Klingerunefer døde. arbeide med sine gamle venner kommudls~ene drev og som f~rte F:or~v"'rsde)lar1;e_~$'l t ~~g( en'~; niåljetttng sot fortsatt kanenn 9 il S k l, ' ' "t,k. t. F. avd,, s.",223 for' imjl i om ga j l' g'n i Ho" d tt ikk t.. apr. potene s r~ml:fmle'!, ',,\_j,~: r står anført at befal som servicedress ~ e e o l sp ~ere. v,s e e e \ te ~ts som stil le4itråd. Og det el '. sa visst Urne' fønte gang.. Det virket ~pprø~~~_~e._l?~ ~lerelll 1\.. 11_... _

4 .utdjnnalsen tar skte på faglig utdannelse til vern om lanclet mot voldelig overfall. l.a oss ikke forskusle noen av dem i ly av de gamle fordommer mot so!datutdannelsen, som ligger igjen i mange sinn Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 som resultat av den forrederiske agitasjon, som sosialistene i samarbeide med sine gamle venner kommunistene drev og som førte < < < J tu 9. april. Spor,ene skr~m~~;!~ r.'\< '. ~ ) l,..1 De ofret kommanderende admiral - for vivs hvisken i London Kontreadmiral Henry Edward DE Diesen ville ikke finne seg i at frem- SEN fyllte. 70 år forleden.. stående norske Londonsivilisters på- Han var sjef for det norske sjøfor- rørende fikk fortrinsrett til å komme svar som ikke skjøt på nøytralitets- med flyene, - MENS HUNDREVS ltrenkeren Cossack i Jøssingfjord og AV KAMPDYKTGE NORDMENN dermed startet Hitlers tiltak mot SOM ØNSKET Å KOMME UT OG Norge. KJEMPE BLE GÅENDE SVERGE Han er sikkert en bra kar. At han - BLANDT DEM VAR MANGE som offiser kanskje ikke var opp SJØFOLK. dradd til A. møte krigens krav var ik '" ke hans skyll; Heller ikke var det En dag finner professor dl'. Sver::,e hans skyld at ikke regjeringen hadde Steen, herr Magne Skodvin og Steens gitt ham et slagkraftig lkjærgårds- øvrige, lovende elever det opportunt forsvar og en stående ordre til uten - OFFSELT - å konstatere at dikkedarer å hevde den «fullkomne Norges krig ikke varte mere enn 6 2 nøytraliteten" til hans svigersønn dager. - Da bør herrene ta med seg Koht og Nygaardsvold - mot hvem- denne lille belysning av den med hussomhelst! leieregninger (?) i London kjempen- Han ble konheadmiral i 1938 og de norske regjerings uvilje til å la samtidig ble han beordret å tjenest- seg assistere av STRDENDE manngjøre som kommanderende admiral. skaper, slike som Knut Wigert og Denne stilling sto han i til 29. august andre Han var da i Sverige. Efter en- Behandlingen av den sikkert staute del uoverensstemmelser med den nor- og fedrelalldssinnede Admiral Diesen uke etnigrantregjering i London ble som «8. Mai~ ønsker alt godt i hans han frabeordret sin Stilling. Noen da- otium - viser at kannibalismen mot ger tidligere hadde han selv bedt om norske admiraler og generaler startet å bli frabeordret, men etterkom en lenge før Jens Christian Hauges tid. anmodning om å trekke søknaden til- Lenge før! beke. Uenigheten gja.lt flyruten mel- Major von Knurren. 10m England. og Sverge. Admiral, Ufenrikskronikk -- Mannen Som vil avskaffe spionene nelig tilfretshet med dets tnnhøld. ~g 1;;";'''''''' uenor utl!'e nu.r J;UnneL Uti ly" < det er jo hyggelig. Noe vi ijnidlert14 mal eller gitt det nye program som synes er mindre hyggelig fi er vi ~ den ny~ situasjon krever, sier Bjerkbladets nr. 3 for iår hvor i unde.j holdt vldere. - N&r det gamle klasoverskriften «Servicl}-dr~» ser: «t, sesall1funnet er i ferd med å. forsvi~. Forsva.. sdenarta"...,u!4' 'tsf '. oil' n~&e~erl dette forhold u~nnhørhg,< of P"-''!Pt''''t '. "" 'en''h~m'å1setting som fortsatt kan,en. l K. t. F. avd. r, s..<l!23~ f. om gasjere og inspisere. Hvis dette ikke står anført at befal s?m s rvlcedress skjer, må arbeiledbevegelsen stanse kan bruke den nye umfors.odell.,-». i sin utvikling og stagnere. Den vil Det e~ det urdet «Se lce-dress». bli en maktfaktor, og intet mer. Der Vel er V all~ert og med A-pakten. med er den ogsa blitt reaksjonær. men hvorfor allverden skal vi p4 qød Forfatteren legger ikke skjul på og liv bruke engelsk språk? Er det at han er sterkt påvirket av ideehe h~!t umulig å finne e; norsk ord' som fra Caux (Moralsk Opprustning), og Olflserene kall forstå. han går sterkt inn for at det er her den moderne arbeiderbe\--e-gelse bør " seke en basis for et nytt ide-innhold. Truman er en «Søker man etter arbeiderbevegel Sens uttalte mål i dag,,sier han, vil man finne programmet om velferds gramoion~ staten. Man kunne kalle dette kronen på den lange kampen for menneskerett og trygghet. Men gjennomføringen av dette program byr på. sa (hurchill a Churchill var på be"~k' l' Am~l' _ mange friksjoner. Staten griper inn fl """.,.. på så mange nye livsområder. Samka. var han også en tur i Kalla- funnsmedlernmet kommer i et helt da. Den kanadiske president var to- nytt forhold til staten, som blir «ten stede i studio, da Churchill holdt fl1 l ore formynder og allvi:ende om ~ tale i den ]{anadiske kringkasting. \r sorg. En slik samfunnsform forut. iherdig fol å fremskynne utnevnelsen ba Churchill var ferdig, glemte m~ setter gjensidig tillitt, og hvis tilliten aven tysk ambassadør i den spanske ifølge bladet «Hohlspiegel» å. slå ~ ikke skal bli bare en frase, må den hovedstad. den forbindelse er det mikrofonen, og lytterne hørte til ' bygge på apsolutte og forpliktende atskillige spekulasjoner Over tidligere forundring at Churchill sa til d. moralformer. l dager dette en 'jel. riksbankdirektør Hjalmar Schachts kanadiske president: i den foreteelse, og reslutatet er blitt besøk i Spania. Han har vært i for- «Tl'uman er en gr arr. of on, som sp en omfattende tillittskrise i forholdet bindelse med freml'ltående menn i ler de plater hans embetsmenn tal samfunn o stat». forretningluvet og har holdt flere inn. Det var bedre for verden hvis h foredrag om økonomiske spørsmå1. - gikk over til å selge vaskemaskin' BEN GURON, Man mene~ at han er kommet til Spa og ikke blandet seg inn i politikken sraels store mann, skal være en nia for å være rådgiver i finansielle Så hjertelig er altså den gode to stor vitsmaker. Som bekjent er leve- spørsmål ikke minst med henblikk på. og forståelse vi til stadighet leser o måten i srael ikke meget l skryte planmessige arrangements ved pla.. maktposillljon. Det tror jeg neppe. øvng~at Binz - etter de opplysninger Da retten fengslet Ba.rsem midt som foreligger - ga uttrykk for øn. under rettssaken mot ~ fikk jeg sket om A drepe Kllnrenmeier, men. et apsolutt inntrykk av at opl den at han ikke var i traktene pa den tid.norske rettsstøjt brpkte forano,vn,. Klinge~e1er døde. r te_ta øomsl1l1edetrad. O&' det et <. så vil.t Jkke første gang Det virket opprørende på flere enn meg, da den aldrende mann - Kong George og Hamsun kjempende fol' det han mente \'ar rett, kastes 1 fengsel midt under. rettssaken mot ham. tillegg kom For ~ort td s~den døde en e~glenat han var sengeliggende, sykdom- der, h\1is, offentlge betydning l alle men konstatert av fiere leger. Men fall var li. null. Men den danske ra fengsel med ham! ElD vet ikke len dio og så godt som den hele danske ger om en skal te eller gråte. Er presse overveldet befolltnfngen hel"" det fremdeles kke en eneste avls hjemme med uttrykk for en sorg. som utenom «8. Mai» ljom tør sl fra ': ikke føltes av noen. røl'gemusikk og På meg virket hele eplsoden av- høytidelighet i høyttalerne, repottaskyellg og opprørende. Jeg (''' blltt sjel i floromvunden stu Ol med grlklat' over at det også går an r\ teferdlg røst, og det pa troa av, at misbruke sin makt... R. enh:ver vet, at hadde George den sjett!) kke vært til, Ville en hvilkalsomhelst annen person i hana slekt ba kunnet utføre hans job. Hadde knut Hamsun kke vært, Schacht i Spania Vllle norsk diktning >a 'Vært et geni fattigere, Eu:-opas åndsll~ mistet med. Offisielle spanske kretser arbeider ham en storhet, som il':gen kunne ha. erstattet. Men radioen tapte kke først mælet ved budskapet om hans død, der lød ikke sørgetoner i den anjedning; men avisene har gravet opp i hans 1v og dvelet ved ht6l\s plståqte begeistring for Hitler og na. zismen, som om det Vat' noe, 10m ha.dde den fjerneste betydning for et~ tertidens 7urdf :ing av Hamsun. Min i gramofon-avisene. "1 av og her kommer hans historie: seringen av industrielle ordres i Tyslt.. ~ Ja, vi har det slik her i srael, at land, såsnart det ame.ikanske lån er ~ når en flyvemaskine nærmer seg lan- i orden. Man venter således en livlig J (Leserbrev Husk l. U nil' n gen e A, dingste~et, får passagerene ordren: forbindelse mellom de to land i en.\ ~ Spend hvremmen inn! nær fremtid., '~M li: har dømt ham for landssvik, mens han levet - men h' ordan dømmer ettertiden? Hvordan dømmer 'Yl Heinrlch Heine og Lord Byron 1 JtllsaiH!tb Nie... KlamiJenborgo i dnfonnatlon» ) o lige agenter om de alliertes inv~ at han startet sitt berømte blad, sak, gjennomlyste den fra alle ikke bare med generalene men sjonsplaner var 59 pst. fullsten4i, som fikk navnet «Skyttergtavs ~ kanter og fremla ugjendrivelige også med den bloddryppende ut~ dig gale, 19 pst. var vake og upa. morteren>,. Det var et soldater" fakta. Så kom det ene avslørende renskn1ng. akttakere mener at litenge, 14 pst. delvis korrekt~.blad, som rettet skarp kritikk av nummer etter det annet, et om bladets angrep pl det transke og bare 8 pst. helt korrekte. l' forholdene og personene i felten, de 200 familier som regjerte politiske rettsoppgjør skapw re.. Når «Orapoullot»s artikkel ha/noe som førte til mange ka.1ami~ Banque lfrance og dermed Frank aksjonen mot den kommunsatiak vakt så stor oppmerksomhet o ;teter. Men, som han selv sier, da rike, et om den falske adel, et om pregede utrenskning, som hac1d6 er blitt sendt utover verden a irerte jeg å gi pokker l, hva myn SVindel, prostitusjon og hvit sla- kostet tusener av uskyldiges Uv telegrambyråene, Skyldes det blar '. dighetelle mener om meg.,da vehandel, for bare å nevne noen. og Ødelagt så mange skjebner. Paris utkommer det et mer- Service bare i tre former: 1. De- dets merkelige redaktør, den han sa vendte tilbake til Paris, Det er lett å forstå at mange E:adde Vi herhjemme dengang kel1g blad «CrapouUlot».- Skyt- chifrering av koder, 2. Direkte arige Jean Galtier-Boissiere. Det forvandlet han «Crapouillot» til følte seg tråkket på tærne og hatt noen motige journalister av tergravsmorteren. sitt siste nr. innsamling av opplysninger i fel- er nemlig ikke første gang han~t litterært tidsskrift og det var han fikk snart ry som Frankri- Galtier-Botssieres type og for.. beskjeftiger det seg med begre- ten ved patrulje- og luftrekog- hal' ført en tilsynelatende håpløst mange år rørende på sitt om- kes mest saksøkte redaktør. Han mat, vule også. Vi blitt spart tcrr pet «hemmelig tjeneste» og fore~ nasering og forhør av fanger, 3. sak fram til seil', og blant fag -,råde. Soldaten, dr. Jean, rediger~ dre~ dog ikke smusjournalistikk megen elendighet, men her var slår, at regjeringene skal avskaf.., Politisk undergravning, såkalt folk kalles «Crapouillot» verdens te, holdt hoff på de litterære ka- og han vant som regel de saker det 1ngen avls som talte vår sak, fe alt det som heter spioner og femtekolonnevirksomhet er å sto merkeligste blad og Jean Galtiet feer, skrev noen meget leste ro- som ble anlagt mot ham. Under før «8. Mai» kom, og imens var spioner1. Bladet betegner hele sy le pa. Boissiere for den merkeligste re- \ruaner og ble en del av det fø~ krisene i 1938 og 39 var han 00- meget galt gjort. stemet av spionasje og under - Utbyttet av spioners opplysnin daktør. Han er pariser med liv rende Paris. mens begynte po- lasjonist og etterat hans venn mange retninger kan «Orajordiske agenter som en farse og ger er magert, fremholder «Cra- ::lg sjel, sønn av den store læge, lemikeren å våkne i ham for al- og medarbeider, den nå. berømte po"mot» sammenliknes med (8. for nitiendedels vedkommende pouillot») og deres virksomhet ska dr. Emile Galtler-Boissiere, og,\,or, og det fikk uttrykk 1 hans filmforfatter Henri Jeanson, var Mai». Det er et fryktløst blad, til ingen nytte. Militære lederes per mistenksomhet og hat mel- tans mor, Louise, er en kjent blad. Det eiendommelige er, at blitt arrestert for et par artikler, det leses med stadig stigende in.. erfaring er også, sier bladet, at 10m nasjonene. De russiske «ut- portrett- og blomstermalerinne. han begynte med en artikkel om forbød regjeringen utgivelsen av teresse, det søker sannheten og den såkalte hemmelige ettel:'ret- renskninger» og de amerikanske Faren var protestant og moren, tspionasjen og de internasjonale «CralloUillob). Etter Frankrikes gir seg pokker i hva myndighetenlngstjeneste almlnneligvir er (<:hekseprosesser» har begge sin som ennå lever, er katolikk. Dis.. intriger, akkurat det samme, befrielse kom Jean Galtier-Bots- ne mener om det. Forskjellen lig verdiløs og siterer feltmarskalk, opprinnelse i en manisk frykt se tg religioners strid i Jeans som nå påny har skapt blest om siere i søkelyset, så meget mere ger vel nrermest i at bladet sel.. lord Wavel1: En øverstkomman- for spioner. Forøvrig var de for- barnesinn gjorde sønnen til pole ham og hans blad. Da han i 1919 som han under den tyske beset- ges i hundrede tusener og koster derende er en mann, som tra.ver skjellige lands etterretningstje- miker, og Polemiste er den stil- offentliggjorde resultatene av si- telse hadde fått oppført et skue- 300 francs eller omlag 6 kroner opp og ned på gulvet og sel be- nester både under den annen Ung han oppgir på sitt visittkort. ne første store undersøkelser i spill «La Fammille Corbillon>, på pr. nummer. Så meget kan ikkekymret ut, mens han venter på verdensluig og tidligere galt un- Han hadde nettopp tatt sin l1tte- artikkelen «La guerre 1nconnue,) et Pariserteater, men han slapp vi forlange, men vi ber våre oppnyheter. Når så disse kommer, er derrettet. Tyskerne, som hadde tære doktorgrad, da den første - den ukjente krig - kom det unna politiske forfølgere og vend merksomme lesere om å ta lærde forkjerte. Det gjengir ogsa en et mere velutvn~let spionas.~esy- lterdenskrig brøt ut" og han var som en bombe, og opplaget steg te fryktelig tilbake. De første nr. dom av franskmennene. De vet, uttalelse av den tidligere sjef for stem enn noe annet land, gjorde i skyttergravene inntil hornene tu hundrede tusener. Noe nytt av hans blad etter krigen Var hel hvor sannheten er å finne og de det. britiske etterretningsvesen, den erfaring under den siste krig blåste: lden opphører. var butt Skapt, et magasin, som liget «L'HSTORE de la GUER reagerer sundt og sterkt. slr Basil Thomson, om at l:lecret at av 173 rapporter fra hemme- Det Var også i skytt~rgravene lett nummer bare behandlet en RE » og var et oppgjør.

5 FredLil, 12. uy... il ll5j. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Slik går det for seg i dag Av Olga Bjo~er Det er mange som spør hvordan nandling i fengsler og leirer, at ved 1 det gikk med den erstatningssa- kommende har innbildt seg det. På ken jegilylig førte mot de personer den måte "tenker man å unngå skan. som L1H5var skyld. i at jegniistet dale. alle mine eiendeler. Jeg.skalderforgi - skarp motsetning til rettens. anet så kort og samtid:g. uttømmende takeise står imidlertid bobestyrerens referat av saken som mulig. Jeg nev- utsagn. Han sa nenilig i sitt vitnener ikke navnene på de tjltalte og døm prov, at jeg var il'eiog ved~rhefti~ te. kke fordi de. l}ar krav på noen o: at han aldri hadde grepet meg l hensynfullhet fra. min. side, men jeg uetterrettlighet. Og han hadde meget hyller ikke. prinsippet øye for øye, å. gjøre med meg nettopp i den tiden tann for tann. Det er intet ønske hos jeg etter rettens mening skulle vært meg om å gjengjelde det vonde, all «cmtåket». Men den høye rett vet det den fortred og sorg de ved sin hand- Jelvfølgelig bectre enn han. lemme har brakt over meg. Da jeg satte opp listen faut det Det var. seks tiltalte: En ingeniør, 'neg ikke inn at tir-gt-ne Var stjålet. en bestyrer (død før saken kom opp), ~ min godtroenhet gikk jeg ut fta at en vaktmester, en kaptein (ved den slikt ikke kunne henne nå da dov tid stabssjef i hjemmestyrkene), en 0.. rett atter var etablert i Norge». sousjef og rel;:lam;sjef. ~:reller ikke kunne jeg bli orientut av 9. maijm~t de- tre førstnevnte sig mine medfanger om, a> det var nokså inn i 'minleuighet i Oslo. Jeg var "lminnelig med tyverier fra NS-folk imidlertid arrestert hjemme på går- i den tide.,. De visste det nok, de SOUl den. ngeniøren tok' med. seg min ra- fikk bevege seg litt omkring,blant diagrammafon. Alle forlot leiligheten 'll.net på arbeide utenfor fengslet. ~ uten å sørge, for at den var til strek- Jeg satt imidlertid fullkommen iso. kelig sikkret mot at uvedkommende lert på enesele, fik ikke engang være kunne trenge inn. Lå~en ble~ørst re- t:stede ve gudstjenestene om sønda. parert 4-[i dager senere, så i den ti g-eh. Dette varte til la;'lgt på høsten den kunne hvem som helst gå ut og Mine eiendeler val assurert for inn i leiligtcten. Dagen etter innbrud 36,000 kr. Det som kom tilrette blr det kom 4 politifolk, derav en kvinne w direktoratet solgt for ca kr og tok med seg en koffert. Hva de Det bortkomne var fo.: en stor del hadde i den er det ingen som vet. De arvede kjære ting, gamle. og verdiforlot også leiligheten uten å forseg- fulle. Det var også familiebilder SOl' le døren. Hvem disse politifolk var er det vil kostt:; en masse penger å skaf. det ikke lykkes å brir,ge på det rene. ff kopier av, så det er jeg ute av Først flere dager senere ble det satt stand til. Dertil kommer avisutklinr segl på. døren. 'ly foredrag og artikle,:, helt fra 1921 slutten av mai eller begynnelsen som jeg holdt på å samle og bearbe! av juni opptrådte så kapteinen og de :le, og som det sikkert vil koste mansistnevnte herrer på scenen. Kaptei-?,"E. tusen kr. å finne fram i Univers! nen brøt politiseglet og ovel'førte ved tetsbiblioteket og lage fotostaeri av. hjelp av ue andre to, mine eiendeler Andre papirer av stor verdi for mertil sin leili~tet _ uten å varsle politiet er også kommet bort. eller sin overordnede, som har uttalt Jeg ble fullstendig ribbet ved innat dette var en helt privat aksjon fra!;,ruddet og tywriene. fengslet hadkapteinens side. dt. jeg ikk, stort mere klær enn hva september ba bestyreren av mitt jeg sto og gikk i, så mine påro.-ende bl meg om å sette opt: en list\'. over 'T..åtte skaffe meg det nødvendige _ de ting jeg hadde l min leilighet. Et Men for alt dette som kom bort finpar dager i forveien var jeg blitt un- ner retten det passende med en erderrettet om at mine eiendeler var statning p:' kr. :"a alle l-tgiftcr lagret mder oppsikt aven av hjem- i forbindelse med saken var betalt mestyrken. Jeg svar.e at dette var fikk jeg ca kr. tilbake, sier o[~ vel ikke nødvendig, for jeg gikk ut skriver tretten hundr~ kroner. Kapfra at alt var registrert. Men han teinen ble ilagt en erstatning på 200 holdt på,it jeg skulle!;"jøre det. Jeg kr. resten på de to andre, to.le fritok øyeblikkelig den tanke at man kjent. Det er et og annet ved den friville legge en felle for meg, sette min finnesen som det kunne være fristenhederlio,-het på prøve "'ed å Se om jeg de å sette fingeren 'lå, men jeg lar kom til å'føre opp for meget. Jeg var det være. a den grunn meget forsiktig med li domspapirene stå,' ":et, at det er oppgi hva je" hadde. Var jez usikker ikke usannsynlig at politiet har tatt satte jef(" heller opp for lite enn for '1line smykker. Retten 'lsinuerer altmeget. Ca. en!'åned etter fikk jeg så at de som skulle være lovem hånd brev om at ting-ene var stjålet. Ved 'levere var tyvaktige. et tllfeue var det blitt ppdaget at en Man -~an undres ove. at myndighe. del av gjenstandene '-ar i bruk hos tene ikke tok affære. Let som skjedkapteinen. Det mest. ~rdifulle var dl i min leilighet den gangen var reimid'ertid blitt borte i den tiden lei- 3U1ært innbrudd og tyveri. Derfor lir-heten sto ulåst. Altsli, da jeg satte 'lkulle politiet tatt seg av sakell. Det opnlisten over mitt løsøre visste jeg.må.også være straffbart å bryte et ikke at de var stjålet, jeg måtte gå po1!tisegl. Men jeg må anle~ge privat UL fra at det var i behold og at min erstatningssak og gjennom en kostoppgave kunne kontrollc'res. Dette bar prosedyre skaffe meg- min rett. hr.r rettell øyennynlig lagt liten brett Og hvilken rett!. på, enda min prosessfullmektig gang Men så vet jeg altså at det koster pl]. ~ang remholdt at dette var indi- ikke stort å bryt3 inn i et annet mensier, som var like gode aom beviser neskes bolig, så ens eiendelel blir fo:. at jeg- virkelir; hadde tingene. - spredt for alle vinde, når det bare Retten tviler imidlertid på det. Men 3kjer under gitte omstendigh~ter. og enhver måtte vel kunne iors'! hvor at man er på. den «rett( siden>. farllpi det ville vært, den situasjon At avisene benyttet anledningen til il. MAi Prolog til «En folkefiende» Vi har fått oppfordrinj til å gjengi Olaf Bulls pt>aktfulle prolog til bsens skuespill cen folkefiende». Vi henter l;ien fra Bulls Samlede Dikte,' utgitt 1934: Barhodet i en kjølig, nordiljk dag, halstarrtg bred i bringen og 1 hærden, står h l n beredt, den sterkeste i verden, til, rundelig, at gi og motta lag, og holde skansen mot et man~sterkt lag! Aa, ingen Brand ved evighetenø trappe, forvildet, jaget, hjemløs, men en mand, som ut av levende og karsk forstand, har viklet hiemmet om seg som en kappe, og roper, rungende av mot: Kom an! _ Den ene, presten, tragisk. rykk.t opp, et træ med kvistet, sønderflenpt stamme, forkullet, brændende fra rot tu tap på alteret, i fåfæng offerflatnme! Og se så han som l eve r, han den anden, som står med rø'tterne i saftig mark..:... en årgrøn gran, som har beva.rt sin bark, og strømmer, skinnende, med klare kve;en av ny og besk erfaring! Man dømte denne manden, uten nå de! sublimt, som præstens, under ~vartenut. men bare hvor skavanker er å finde, den vækker likefuldt et mægtig minde! Hans skjæbne har en Sekelfjei'n bebuder,. en vis på Hellas' torver, en forfører, QlJ. billedstormer, en tilintetgjører-, en fiende av folket og dets guder! En mand, som sa, med sine Øinfl vendt mot disse samme guder, dlit omtrent, at under menneskenes myke klton bor der en høist besynderlig dæmon, som lever i ens hjerte ute n marmor, og uten ansikt, uten dimension, ' men hvis umerkeligste hvisken ryster et Parthenon med statuer og byster. Men dømte denne manden, uten nåde! Skarntyden raktes ham, som verden vet! øvrig er hans skjæbne ingen gåde, for bakom «helligbrøden» som det het, bak krænkelsen av gudevældet, lå. det l en krænkelse av mobbens majestæt! Det er dlin guddom, og'$å lægen krænker! Her, som nos Hellas' grlmme, gamle tænlter, om end i anden tankefo1ll end hans, står steilt, tiflyttelig, en enkelt mands, DAMONON mot DEMOS! tel Kjent amerikansk publl-kan En imot alle, det er likt parti! Forstå. det uten bitter ironi! Legendekraften strømmer, dyp og ren, uendelig, almektig ut i en! E n bærer, overmodig i sin bringe et. hjerte, suverænt som hjerter-es, og i sin hånd en lang, alvorlig klingo, som higer efter, myndig at betvinge et bæst, hvis anfald bare skjer ved p l' e a S - et overhændig, ryggesløst uhyre, med tusen føtter, som i eventyret! Fold ut din styrke, ridderlige sjæl! Du burde kunne kue med din hæl det drabelige kjæmpetusenbenet, hvor hver,""p!1d bare er et tobent ledd, så latterlig, utrolig hjerterædd fal' dlit at stå et øieblik alene! Du burde kunne kløve m~d et hugg sån ussel, liteverdig menneskemugg, hvor veidevåbenet, man høiest skatter, er feig, forvorpen bakhold-ironi, som ingen e n ke tkan bli knepet i, for alle ler i ly av alles la.tter! Hvor aldrig noen hjerteblu besjæler en mand til at stå frem og si: Kom an! Men hvor enhver, urolig, står og stjæler reserver til sit mot fra sidemand! Hvor alle fritter, lytter, hører efter hvad grannen regner med og tør, og vil - - o, kongelige ånd med dine kræfter, gå lø/5 på hele banden, og /5lå til! Her bur d e kunne seires! Men nei, han seirer ikke, kan tro! Han vil bli rammet aven skamfuld ro - hltns sind vil komme til at få for horden dlin farlige og laynmende foragt, som lin, hvis e-n het er så. helt i orden naturlig får for alt, som er kompakt! Han sænker klingen, og en mandsterk hop er over ham med hatefulde rop! Det gjaller, som et skrækkelig Te Deum: «Ve. Varg i Veum». - Ja, ve deg, store ulv i helligdommen! Din rygg skal tynes under trællegrep, og hopen, i hvis hænder du er kammen, skal surre deg med Fenrisulvens rep! Subtilt, som kattefjed og fiskens ånde, absurd, som kvindeskjægg og bjærgets røtter, du bindes med, på hænder og på føtter! Av au; mobbens slette, tomme, golde stupide hensyn, lager man deg nok en mystil'k hekselænke som kan holde til Ragnarokk!, F Fagforeningsmannen og friheten..... Or man~estår" de amorika.n.ke. minearbeideres fører John D. Le.vis, som en fullblods revolusjor.ær. - Det kan derfor ha sin interesse å høre litt om hvorledes han ser på sam funnsspørsmllene: - Jeg ønsker fritt næringsliv og fritt konsum valg, sier han. Fritt næringsliv og fri konkurranse har før -' og vil sikkert gjøre det også i fremtiden - elimine:e ublu fortjeneste og sørge for rimelige priser før forbrukerne. Vi må. ikke hindre næringslivet i.. tjene penger. Arbeider ne, kapitalinnskyterne og det tqrbl'\1- kende publikum har samme rett tu A nyte fruktene av Amerikas teknlltke fremllkritt. Og så. en liten kommentar: Vi tror nok at også. enkelte norske fagfore ningsledere i sitt stille sinn deler John L. Lewis' syn, men de vager ikke å hevde det overfor de store pam pene. Og arbeiderne skal jo heller k ke ha noe å skulle ha sagt i disse spørsmål. De er fagforeningsmedlem mer, ikke noe annet, og de har å betale kontingent og ellers holde kjeft. Hvis ikke vil de bli betraktet som ukollegiale, og det er det verllte de vet. - Men det vet også. pampene og bruker d:tte våpen. Churchills spill med Norge det norsk-amerikanske blad «Nor disk Tidende» forepr det en Uv Ug diskusjon omkring den 8JlJ1en verdenskrig og dens opphav. nr skriver Lyder L. Unatad,.o~ er lærer 1 Euro~1 Economlc Rstory, en artikkel om Chure1dlls spill med Norge under krigen 0l' anfører hva Lldell Bart, lord 1ankey m. fl. har å si om dette '"nmål og slutter sine anførsler med følgende: «- - En tanke til om etterkrigens lov og rett i Norge. clofotposten:!> for 20. nov side 2 er det i et hjørne et lite referat om <Oppreisning» for Herolf Tennes på Reine i Lofoten ble har. dømt og fengs let for «landssvik». På hva grunnlag? Det står: «- etter henstilling fra en. Security Offiser i engelsk tjeneste, nom aven eller annen grunn mis. tenkte Tennes for å ha vært Abwehragent under krigen. Noen begrunnelse ble ikke gitt, og noen dokumenter har senert. ikke kunnet ettervises» Noe liknende har jeg lest flere ganger før. og' jeg har vært i umåteug undring om dette. Var det norske csecutlty agents» i Englands tjeneste som e mte folk i Norge for dands svik»? Hvor mye av denslags? Jeg vet ikke. Men det hele har' fatt meg til å tvile på _ det vanlige norske rett ferdsomdømmet. Dog, 110m tiden rlr, $A synes en der l. forl/ta situasjonen bedre, og de fengslede blir satt fri omtrent hver dag - etter de Cl' blitt gjennomsyret med bitre følelser (de ble jo dømt etter en særlig ny lov med tilbakevirkende kraft - lik Mc Carran-loven her i landet: uhyx:llgheter.. t'om. visstnok ikke foregar bak Churchill l kjente «jernteppe») Folk med sans for historie går oft~ 3

6 ~Jt:'!JllU.lU.Y4~L. pil, enda min prosessfullmektig gan~ Ult:u. Ull,.~-~ l"l~j~~r,'-'~ ~ <1ien~~~å-vet jeg altså at det koster DAMONON mot DEMOS! til Ragnarokk! pli, r;an.p,'.r emholdt at dette var indisier, som var like gode som beviser neskes bolig, så ens eiendelei blir med tilbakevirkende kraft - lik Mc ikke stort.å bryt3 -inn i et annet men ble jo dømt etter en særlig ny lov fo:', at jep: Stiftelsen virkelip,' norsk hadde Okkupasjonshistorie, tingene. - spredt 2014lor alle vinde, når det bare!...ij1:~_ Carran-loven her i landet: uhyx:1igheter 5O~n visstnok' ikke fot'eglr bak Rrtten tviler imidlertid på det. Men 3kjer under gitte omstendighp_ter og '. enhver måtte Vel kunne fors'å, hvor Church~lls kjente «jernteppe») farug det ville vært, i den situasjon ata~a~v~~e~: ~:~y~~:~t(~~~:~~gentil Kjent amerikansk publi Kan en ny bondeorganisasjon Folk med sans for historie går ofte Jeg da var i, om jeg hadde ført opp ved usanne beskyldninger, fremsatt mot strømmen og drøvtygger ikke pl mere enn jeg hadde og oppgaven kunne lcontrolleres. Jeg ville da utvilsomt ~r ;~tp.~~i~~' f~ ~~!~ka~!~: ~fel:ift sist ripper brutalt opp få økonomisk' støtte av 1, ordbru- brukt i krigsårene; og vi er alle mot den villedende propagnda skapt og blitt tiltalt og dømt for forsøk på svin å avlive løgnene, gjør ikke saken be- f tod ~ ciktatur fra enhver kant.» del. Retten mener at jeg sikker!, har trodd at jeg hadde det oppgitte. ' ~;efil~:~:~~s!~ne:a:els!~~: ~:tpå or en kets økonomiske orffanisasioner? Tenk det! Jeg skulle altså ha vært Det ser ut for at man på liv og død E n av isolasjonismens fremste tals M ~ så helt uten kontroll over meg selv vil holde oppe fiksjonen om at jeg menn i USA er obeut R. McCorsatt i en rekvi: ert leilighet og som mick som i taler over Chicagos rado l amar Arbeiderblad påtaler at Nor sn å si, tvinges til å. støtte tiltak som ngen ro etler døden at jeg hadde innbildt meg saker og ting. Det er forresten den taktikken Dagbladet engang skrev, med delvis stasjoner og l artikler i «Chicago Tri ges Bondelag har bedt noen av d J kanskje er imot? sitt interessante foredrag på bondemøtet i Oslo sin grav, heter det, men det er ikke Man får"-ikke ro før man ligger i man bruker når det er tale om mis- rekvirert innbo. Dette er løgn. Men bude» fremholder sitt syn. - en av jordbrukets økonomiske organisasjoner om pengebidrag. «Nationen» tar den 10. mars kom Han~ Rognerud alle som får roen da heller:. De bal kanskje er det ingen annen råd enn s!ne siste artikler mener McCormlck å gå til injurieprosess neste gang at bare talia 0lr Spania vil kunne fatt i dette og mener at det ikke er inn på også denne side av organisasjonslivet. Han belyste det bl. a. ut store og Wilhelm hvilte opprinnelig samerte legemer etter. Fredrik den Autentisk? noen kommer med beskyldningen. holdes mot et russisk fremstøtt. V- noe urimelig om Bondelaget kunne få. Hvorfor jeg ikke har appellert dom dere skriver McCormick: «Brlttene slik støtte. en lederartikkel den 29 fra sin erfaring som mangeårig medlem av Felleskjøpets styre. saltgrube i Bayern for å beskytte i Potsdam. Hitler lot dem føre til en men? Å nei, det nytter så litet for oss rømte ikke bare fra Dunkerque 1 mars sies det: «Vi synes de økonomiske jordbruksorganisasjoner burde Det er også full grunn til å spørre d~m mot de alliertes flytokter. Ame forhenværende NS-folk, foreløbig , de holdt seg og'8~ til kystlinjen Men den vesentligste årsak er en under hele slaget om Europa og i dag støtte de faglige bondeorganisasjoner; om det er lovlig. Om lovligheten av rikanerne førte dem til gravkammeret i Elisabethkirken i Marburg, men det 'ltatolsl:e tiu:ssk,ift St. Olav nr. svekket helberd. Min lege har insten- holder de veien åpen for et tllbakedig frarådet det, da det vil skade meg. tog fra Tyskland. Frankrike med sin det 1 Bladet henviser til at L. O. støt falle avgjørelse i den nærmeste frem nå har Hohenzollernslektens overho ingen er nærmere til deb. Ja, mon slike bevilgninger vil det antakelig finner jeg under den krevende tittel «Autentisk bere'.:ninp> De årene jeg tilbrakte på Bredtveit utbredte kommunisme kan kke vener ikke gått sporløst hen over meg. tes å yte motstand lev med hjelp mener at Norsk Bonde- og Småbrures hvalfangstselskap(,r en større do at de skal flyttes til Hohenzollernter Arbeiderpartiet. Men Nationen tid. Som kjent ga nemlig Anders Jahde., prins Ludwig Ferdinand bestemt en omtale av, hvordan kardinal Mind szenty's privatsekretær mgr. Andreas Zakar er blitt behandlet i fengslet. Olga Bjoner. utefra.. Belgiens og Hollands sam- karlag, i tilfelle, også bør få støtte. nasjon til Universitett-t. Endel aksjonærer har anlagt sak for å få lovligste besittelse, sier han, og flytningen slottet i Hechingen. Slottet er vår si Kilden oppgis å være KOlnei'biadet menbrudd i 1989 gir intet håp om mot Dette er et meget interessant tilfelle fordi det i virkeligheten berører heten av dette prøvet ved domstolene. var hans fars, kronprins Wilhelms, Katolischer BeobachtHs korrespondent. Denne oppgir så en løslatt og Sibir er Sovjet overhodet ikke gjorde motstand, og stand der, og vi husker at Danmarlt en meget viktig sak innen organisasjonslivet. Hamar Arbeiderblad og Nationen er forbindelse med «tvisten» mellom siste ønske. hjemvendt østerriker som kilde, beretninp-en sies bl. a.: rekorder da han rømte fra tyskerne at kong Haakon slo alle hastighets Spørsmålet her er nemlig: Er det det grunn Ul å minne on, at det slettes ikke er alle jordbrukere i dette samveldets rilj:tig at medlemmene av de økonomiske organisasjoner på denne måte, land som er medlemmer av Norges «Forhenværende» - «Politiet hadde hengt ham opp i Norge.».... langs veggen i armene og festet k d r".. Videre kommer McCQrmick inn på Bondelag eller Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Blant andre er vi en tal tunge vektstykker til føtterne hans sva e un e V de forskjelllge vest-europeiske lands Mens han hang slik ble han pisket vanskeligheter og konkluderer med å rik flokk som er ekskludert av Bonde eller - «tidligere» NS på rlet grusomste, mens han sam- MUnchen: Privat til «8. Mai». si at han ikke kan forstå den opptimistiske stemning i -lisse land..... Vennen TUo laget. Men vi er fremdeles medlem tidio; ble utsatt for sterkt lys fra mer av mange av jordbrukets økonomiske organisasjoner. Er det riktig, standere og deres presse bruker D et er ikke så rart, at våre mot lyskastere. - Jeg satt,ammen En ung sovjetrussisk offiser som er med ham. Han mottok en gang en flyktet til Vest-Tyskland, uttalte later til å bli litt av et problembarn, pakke fra Vatikanet. Den inneholdt klær og mat.» tens time slår, vil de styrker som til Deres korrespondent at nårfrihe selvom han nyter den uforfalskede at vi, så å si ad bakveie!.-'skal måtte disse betegnelser om oss. De har jo aktelse blant alle Vestens blåøyede støtte Bondelaget økonomisk? - Selv svært liten eller ingen forståelse av, En av de 4 rakryggede På samme side i sa.lme bl ne: skrives ifølge Meldinger fra Roma at «kar dago at Sibir er Sovjet-Samveldets kjemper mot kommunismen snart opp amatørpolitikere. «Vi må ikke la vår følgelig ikke! hvorfor vi gikk inn i Nasjonal Samling. De vet ikke at den for oss ikke Om det nå i løpet av året skulle ungdom forgiftes av religion», sa ma bli dannet en ny bondeorganil:;asjon var en alminnelig politisk bevegelse, din al Mlndszenty skal være alvorlig «svake underliv». Sibir er det hun skalken til en jugoslavisk studentdelegasjon forleden dag og la til: «En høyesterettsdommere a oss «utstøtte», vil da Nationen inn men en samfunnsoppgave vi med hele vår sjel gikk inn for å løse. syk og brakt til et tuberkulosesanatorium. Det sies OgSR, at lungespesia menn, ja enndog barn, som arbeider Høyesterettsdommer Einar Hans dretusener, millioner av kvinner og stille også vår organieasjon til støtte slik forgiftning kan ikke forhindres av jordbrukets økonomiske organisasjoner? ge med meg - når vårt blad ja, til Derfor forarger det meg - og man lister skal være tilkrit fra Sovjetunionen for å se til kardinalen:). som måtte rykke inn sørfra vil bli ble begravet' den 29de under meget ser, men bare gjennom oppdragelse». hardt i slaveleire. Frigjøringsstyrker sen døde 22. mars 77 år gammel og gjennom administrative bestemmel - Vi må :;elvsagt kreve å bli likestillet med de to gamle bondeorganisadende uttrykk. «Forhenværende» el og med Forbundet bruker disse ville Østerrikeren, som satt sammen med mottatt med åpne armer av disse millioner og få aktiv støtte straks. Allerede nå har utviklingen tilfulle som ble tillempet i landet, sa han, at sjoner på alle vis, ogs o hva en slik ler «tidligere» NS - det er Mitlli.u stor deltakelse på Vestre Gravlund. Da det ble tale O"', den kommunisme, Zakar sier tilslutt: «Han velsignet meg. Vi knelte så ned og ba sammen. vist at høyesterettsdommer Einar den haddt. bleknet noe sammenliknet eventuell støtte angår. ferne det, disse som gikk med for Vokteren, som var vitne til dette grep Ranssen så rett, da han i 1945 i høyesterett voterte for at passivt medlem har imidlertid besluttet å gå tilbake nelsen aven eventuell ny bondeorga bruk har for. med kommunismen under krigen. Vi De som er valgt til å forberede dan egen vinnings skyld, og som vi ingen ikke inn,~) smittede ble undersøkt og sendt til Sammenliknet med fremgangsmå. sykehusbehandling. - At prelaten skap ikke kom inn under straffeloven til den gamle kommunismen, men ikke rjennom utrenskning i russisk stil, dette forhold. S. nal Samlings ideologi både med vår nisasjon, må være... ppmerksol1' på Men vi som har tilegnet oss Nasjo ten i våre konsentrasjonsleire hint ju Zakar velsignet sin medfange, knelte som straffbart forhold og at solidarisk ansvr,r i rettsoppgjøret ikke hør men gjennom politisk arbeide og opp forstand og vårt hjerte, vi e l' frem belår 1945 er det noe her, som ikke og ba sammen, ville neppe våre bolde vi,:,ker autentisk. Der, jeg va.', så jeg riddere, vaktene i 1945, latt passere te hjemme i norsk rett. Og han vovet dragelse. - Det er det engelske Reuters telegrambyrå, som fortellet det det til vår siste stund. La oss derfor deles NS og fortsetter med å være n{ke noen bli «hengt opp langs veg- upåtalt. - På den ene side hesligere i denne ulvetid å stå fram for massen gen». behandling av fanger enn jeg har sett med dette sitt standpunkt. Først nå te, og det er således ikke noen oppfinnelse av oss, som alltid har betrakre»! Det er nettopp vår stolthet, at vi Den store ro om slippe «forhenværende» og «tidlige Men tross denne angivæge besu- - på den annen side en hensyntaken vover de øvrige mer euer mindre feige og ensrette de å mene at rettsopptet Tito som eksponent for kommu tross forfølgelser og lidelser er og blir alske behandling fikrl: "an pakke in- og omsorg for fangene, som var neholdende mat og klær. Dette var ukjent i den fangeleir jeg befant gjøret var uhyggelig uriktig anlagt. nismen og dermed som en Uforsonlig rettsoppgiøl-ct trofaste mot vår overbevisning. lenge forhudt der, jeg var. Ja. de gjor meg i Tusen på. tusen som har fått landsforrederstempel på seg \Tille og skul menneskerett og frihet. Men - det Det later til at tingmennene tror, motstander av det, som vi mer.er er EUeu Schnitler. de sogar noe enda verre. De med- De oppgitte kilder for disse «autendelte en dag, at pakke" var tillatt å tiske beretninger» minner meg om en. at når de fikk prate noen dager le i dag av denne grunn hatt rent er erfaringsmessig slik, at de store motta, men de måtte -~re levert i episode fra krigstiden Der rulleblad. Hvilken ulykke for landet bakmenn allierer seg med hvemsomhelst, bare de kan vinne makt. dea om rettsoppgjørets sorte flekker, så avgjort av Norges Storting. Det er leiren innea en bestemt dag. 'Når så gikk dengang hårdnakkede rykter i og dets fremtid at Norge ikke i høyesterett hadde utelukkende slike skarp ler? Nei, det er bare for oss, som vil skulle den store ro inntreffe. Vi sku meget store muligheter for at stormaktene i vest må. gjøre avblgt over pakker var ankommet og utleverings Oslo om, at fouyninga hadde styrtet le løpe tilbake til samfunnet glade dagen lil{eså, ble det kunngjort, at mange, tonn poteter i sjøen. den anpakker var igjen forbudt å få. Pak- ledning tillyste en kvinneorganissjon Høyesterettsdommer Einar RanilSen streket, at det bare var noen få som ikke glemt av den tyske millionarrne. skodde jurister og virkelige menn. _ noe og som ofrer noe for våre ideer. og fornøyd. Spesielt ble det under for Tyskland. De hengte generaler er kene ble ikke tilbakesendt avsender- et møte i «Folkets Hus», hvor forholne, men åpnet og fordelt av og blant det skulle søkes klarlagt, og hvor nå gå i sin grav etter et langt og virj{ i alle fall flere enn dem som holder (70,000 myrc:et) gjort sitt. Den lule kunne rolig og med god samvittighet fremdeles holdt uroen ved like. Vi er Frankrike har frigjørin.!!ens redsler Militærnekternes antall andre enn fangerne. Slik adferd kan eventuelt en fnysende protest skulle somt liv. For en rekke. av de Øvrige Stortinget gll.ende. Det bør man merke flokk med rømlinger i alliansll med være fristende, men fristelsen er som vedtas og Sendes provianteringsmyn.. høyesterettsdommere etter frigjøringen vil nok samvittigheten her bli som har fornektet rettsstaten engang seg. Selvsagt er vi klar over at folk kommunistene har lkylden for dette. øker fra dag til dag her i landet. Den bekjent til for å overvinnes. «Evig dighetene. En høy, tynn, svarthåret sed oppviglerne sådde «mot det borgerlige forsvar» f ø l' k~igen, ha.r spi Tenker noen pd' «Beredskapslovene», at tusener kan føle seg truet av eies kun det tapte», oppleves da. Hva blek kvinne mellom år holdt tung å bære på grunn av de tusinder kan gjøre det omigjen. Med andre der sies, om kardinal"ns overflyt- en flytende, flammende' tale om alle av ulykkelige og uskyldige menne - ord ved hjelp av ulovligheter prøve å disse. Og når de skal anvendee så er ret i uhyggelig grad! Ni. må man ning til sanatorium, ja endog bud - de deilige potetene, som myndighetesendt spesialister fra hovedstaden, ty nes uforstann hadde ødelagt. Da mø En strålende overraskelse vat det ære. Det er jo noe som de ikke kan det klokt å lage lover, som kan tvin skers skjebne i livet, de har ødelagt. knekke dem som kjemper for sin krigen der. Og da er alle truet. Er supe den l~ål de tidligere har spyttet i der på en meget humanere behand - tets dirigent spurte henne, om hun også, da høyesterettsjustitiarius, den forstå - men etterhvert vil bli tvunmanit! hadde han.ljulpet i råd og get til å ta i. betraktn~ng. haverne? ge folk til selvforsvar overfor m-.kt Jing enn syke NS-folk ble til del i de var sant, svarte hun: «Ja, det er gamle bolsjevik Emil Stang ved nedleggelsen aven krans fra høyesterett dåd også økonomisk og reagerte mot Er man tllstrekkel1g klar over at Er samfunnet så råttent, at (et ma. norske fangeleire. Der, hvor jeg var, var sandt, svarte hun: «Ja; det er ble mellom mennesker puttetj jeg! Jeg har det fra datra mi og hu på hans båre i sin vakre, gripende all 'urettferdighet. Vi elsket ham for det er ca. 20 mill. «denazifisert» i Eu tvinges til å forsvare seg (eller stormaktene i vest)? Er det 9. ap~i1. man inn uten noen forutgående legeunder- lyver inte. Dattra mi el' besteveninne minnetale bl. a. uttalte at høyesterettsdommer Einar Ranssen var høye for hans skarpe logikk, uttalte høye- Er det ikke noe å tenke på at USA. tenker på? Var ikke innsatsen etter hans varme hjerte og fryktet ham ropa. Tror man å ha knekket dem? søkeise. Da 3/4 år omtrent var gått til søstra til forloveden til den sjufføble en dødssyk av tuberkulose og dø- ren, som har vært med på å kjøre steretts skarpeste hjerne ~ han var sterettsjustltiarius tilslutt synlig dypt nå har fornyet sitt vennskap med ønske? Hvorfor har man da strødd de noen dager etter. Det viste seg, at potetene fra lagerskuret ned på. Tornoen andre var smittet. Mor til en av denskjolds plass og lempa dem i sjø- rettferdighetssans; men samtidig en brakte ham en siste hilsen og takk. d2s går utvlklmgen i taha? Den Den som lever får se. en uhyre logisk tenker med en sterk beveget, idet denne gamle rabulist ' <'ranco, ja ~n~og med Tit.o. Hvorle rundt seg med tapperhetsmedaljer? de smittede slo alarm, så samtlige en». Niogottl. uvanlig varmhjertet personlighet og K. K. B. maktkamp som kommer blir neppe H. F. K.

7 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, MAl Fredag 18. april En appell til den frie verden Vi gjengir her siste del av Stor- fremtidige Russland vil enhver - det vært den hele tid - et verdensherred"mme utøvet av et hensynsløst få livet, være utallige overbeviste m<jt.. representanter llenneskeheten. Dette lands rådslag~ uskyldige mennesker, som ville miste Jeg henveni!fr n!'g også til de frie voerordentlig stort ansvar overfor fyrst Wladimir's appell tn den håper jeg innerlig - ha frihet til å frie verden. gjøre dette. mannsvelde som har apsolutt,kontroll standere av Stalin ogs.ovjet-samvel for de nasjolll,,', w:a 1'1", for tiden dedet, som villig ville kjempe mot disse" ler Russlands t: <tgiske skjene og til tdse på Vestmaktenes politikk, idet ninger utøver en avgjørende inntly over alt arbeid og alle rikdommer. :u~and har vært treg til l gjøre Under et nylig besøk bos Paven hvis de vest-europeiske makter viste alle som kommunismen har drevet i de alene råder over de fornødne makt, d(;)t best mulig ut av sine uuttøm ønsket jeg særlig overfor Hans Hel Det synes som om politiske og mm-. seg å være det russkke folks sanne landflyktighet. Jeg- vil gjerne be dem ",diler til å hindre at verden blir full melige hjelpekilder. Den økonomiske!ighet å gi uttrykk for. min dyptfølte tære kretser forbundsfeller, og ville yte dem opp- om å anse mine ord som uttrykk for st:mdig oversvømmet av kommunisi Vest-EurLpa allerene er kommet til muntring eller førerskap. Et felttog det sanne Russland og pålegge dem a men, og administrative fremgang som har takk for den hjelp han så edelmodig fj,iflnet: sted under den siste regjering har ydet de mange ofre for forfølgelse etter krigen, blant andre tallrike som lederne av,verdenskommunismen med de kristne grunnsetninger, og land og folk fra den felles fiende: - Jeg setter disse tanker og overveiel- det resultat, at det eneste argument av denne art ville også være i strid forene seg med oss for å utfri våre ble lammd ved revolusjonen og den,- kommunistiske maktovertakelse som russere, som sto i fare for å bli utlevert til Sovjet-Samveidet av de al derfor opp for å være beredt på mu- fremkalle en umiddelbar reaksjon hos forstår, er makten. Nasjonene ruster dets utførelse ville nesten sikkert Verdenskommunismen. ser fram, etterfulgte denne. Tross den intensive tilskynnet aven føleise av moralsk utnyttelse av landets rikdommer av lierle makter. lige fiendtligheter, hvilke i virkelig- det russiske folk, som ville være,jeg appellerer til verdensopinionen ansvar overfor mitt land og folk, over Sovjet-S,mveldet, er Russland under heten er allerede begynt, selv om det høyst farlig for de anti-kommunist- til statsmenn og regjeringskretser i "or vår ulykkelige generasjon, som 'dette st blitt en na'sjon av fattiglemmer, for-di det russiske folks pro også skulle være et uttry~k for alle er offisielt anerkjent, og åpen krig Sovjet-lederne. Det ville atter - som munismen stangen, og jeg stoler på.lpg ønsket,. at mitt besøk egentlige stridsspørsmål ennå, ikke lske makter og særdeles gagnlig for j de land som fremdeles holder korn forgjeves sake!.' etter løsnin<; på sine problemer, og overfor historien. duksjonsevne nå i første rekke blir antikommnnistiske russeres og min for nærværende er begrenset til Ko- under den Tysk-Sovjet:ske krig sette at jeg skal bli hørt av dem som holrea. det røde diktatur i stann til å' utnyt- der maktens tøyler, og hvis politisl{e Jeg håper innerlig at mine ord vil utnyttet til våpenfabrikasjon og til egen dype sympati for den katolske fremme av verdensrevolusjonen. bli forstått og godtatt såvel av mine kirke og ;cnnes kamp mot den kommunistiske ateisme.' drabantstatene Hvis Vestmaktene tidsnok eget forsvar. Det russiske folk ville grad avhenger, te den russiske patriotisme til dets fremsyn nasjonenes fremtid i. så høy landsmenn som av alle dem der ser p.i. fremtiden med frykt og bange' Omorgani!!,,"" _." "v RU.sslands lider denne kirke den samme skjeb~ hadde forstått verdenskommunismens påny bli overbevist om at det alene.- økonomi anelser. r', som har vært den ortodoks~ kirkes skjebne i Sovjet i over tredve år, hadde fått tid til å slå: rot i Russland leggeser av utlenninger, og ikke fri- på hvilken skjebnen har lagt et så, Wladimir. sanne natur og ødelagt den, før den kunne vente seg elendighet og øde- Jeg retter en særskilt appell til {.SA, for frec'0 1 'n'2,'" l vil bli et langt,og bes'/'"'~, arbeid, hvilket vil by på id.et dens prester - i likhet med man og de hadde gitt akt pa dem som gjørese. Denne fare for å gjøre en Ro rikelig : '11erum for anvendelfen av o,-e tusen av det russiske presteskap forgjeves søkte å advare begge ele mulig forbundsfelle til en bitter mot-! utenlan".. ~".e eksperter og vil også væ før den - foretrekker elendighet og ansvarlige grupper, samt den offent stander.må Vestmakttone ikke overse,. re av t'en ~tørste hjelp for gjenopprettelsen av normale økonomiske fordes overmakt. ~!~d~p:~;~n~o:o\x!:~ ;:!t~e~~~o:: ~~k ;;;k:;~~r:;or~~ d~~r!ml::~~!: i omkring rettsoppgjøret døden fremfor å bøye seg for det onhold over hele verden, munismens tragis}t:e utbredelse i ver- skjønt internasjolli" i angrep, bered-j Jeg vil gjerne den ha vært unngått og forberedel- villig appellerer til nasjonalfølelse og forlanger myndighetene. Underlig el' det imidlertid nar tansene til ennf-o en verdenskrig vtue patriotiske følelser når den tvinges Og alle «gode nordmenn;) rusker kene går tilbake til tiden før 1940,. det. Keiserlige Russland gi uttrykk for min taknemlighet hadde enhver utlennine rett til å arbeide i hvilkensomhelst egenskap og sjoner, særlig i USA, som så edelmo bake på det som er hendt i Norg'e si- min føde!>ygd var det bøndene overfor de protestantiske organisa - høyst sannsynlig ha vært.unødig, til å forsvare seg. nå. ro. Lett å forstå når en tenker til oklmpasjonen og siden hvorsomhelst. Mange tusen grunnla dig har hjulpet et stort antall russiske flyktninger. for den fører med!;leg umåtelige H- å begrense redslene ved en krig mot Krig er alltid il, beklage ne" finnes bare en effektiv måte den Ro vil også. vende tilbake som var medlemmer av NS. Nasjo~ egen forretning og trivdes l generasjoner, i fred og sikkerhet, hvilket, ne at det var en forfalskning av de venner var de alle. Noe straffbart et- l ' til vårt folk, hvis flertallet vil erkjen- nale, konservati'.'e op,- varme forsvars~ mange fremdeles kan bevitne. faktiske forhold og urett å sette ter vår tidligere straffelov hadde in- Deres erfaring A H K H h 'h' W d. landssvikstemplet på alle som hadde p,-en av dem gjort. Men arrestert ble V.,ans ei ser, ige øyet stor ertug a m r v.ært medlemmer av Nasjo. nal sa~- de alle i mai 1945 og- fen:.-sel Op," voldt lmg. Men de «?;ode nordmenn:> vil k- somme formuesstraffer flkk alle som står i slående motsetning- til den prekære tilværelse som de få utlenninger '...; ke erkjenne dette. det var noe å. ta hos og dertil tap av fører, ~e som nåtildags får adgang Tvertimot vil de ml avslutte «Retts rettigheter. til U.S.S.R. Selv diplomater blir stadig' skygget av det pol:tiske politi o?" oppgiøret» med å slå fast for c(, kom 'Jøssingenes fører i bygda. hadde Sli.ke.ek.semPler pa.' kristen SOlidaritet/ deser, gjør de minst an!!varlige t.il kommunismen, og på samm~ tid opp er dessverre altfor sjeldne, og en fri- martyrer, og er tøylesløst ødeleggen. nå en hurtig seier, nemlig ved.! sikre mende slekter, at alle som nå er inn- vært militærnekter og gått med det har in~en beve?'elsesfrihet eliel' noen sles til å undre seg over hvorvidt den de, og jeg ville sikkert aldri forsere virksom og frivillig deltakelse fra det ført i straffere!!,istret, som landssvi- avbrutte gevær til april Den anledning til fritt å omgåes befolkningen,. fullstendige utrygghet og utbredte den som et middel til å avgjøre mel- russiske folks side i den felles sak. kere også virkelig har sveket sitt fe- nye sokneprest som var god Jøssing dreand. Norge kan være stolt av den sa meg: «hovedsoknet hvor jeg nå elendighet i verden nå fortiden for en lomfolkelige tvister. Jeg vil dog ikke For det russiske folk må. nødvendigstor del skyldes den rådende vanvyr- våge il, påstå, at kommunismen i vår vis være den avgjørende faktor i den måte rettsoppgjøret som helhet er er kjent er det e l i ten av folket som Et: nas.ionalt Russland gjennomført på, --- sier myndlghete- har vært NS.» Det samme er nok til. ding av den kristne moral, ære og tid kan ødelegges uten at e~ tyr til ne kamp på død og liv, som allerede ville ikke trenge noe jernteppe og ne - og flertallet er enig i. det. fellet her i annekssoknet, svarte jeg. rettferd. maktmidler. Det er en høyst feilak- er innledet. kunne sil,kert bekjenne seg til den Så går «Rettsoppgjøret» inn for Og slik var det nok i mange bygder. tig forestilling, og dertil en som vil åpne dørs politikk. Dette ville bety Historiens domstol sammen med den Vi aom var NS av ideelle grunner over tredve år har vestmaktene kunne ha farlige følger, å anta, at en den beste sikkerhet for gjensidig forståelse og tillit i en verden. som er forsettligkke aktet J1å den elendig revolusjon kan finne sted i Sovjet og hjelp vil en måtte overbevise det 'Et av de siste budskan Quisling- ga ten. Men «de gode nordmenn» sabo For il, vinne det russiske folks tillit politikk som førte til okkupasionen. brøt ikke straffeloven, ikke folkeret befriet for kommunismen. het mitt folk har lidd under, som en Samveldet uten en eller annen form om at Vestmaktene k.iemper bare oss var: «Belast dere ikke med tan- terte og snikmyrdet og kl:enket grovt følge av den. kommunistiske terror. for hjelp fra utlandet. mot kommunismen of!," ikke fører krig' ken pil, hevn, for utvikin<;en vil kom- r ærsart alle lovbud, Fri har de gått Etter alt det: flom verden og særlig De har i sannhet vært få, de som mot selve Russland. Den store flerhet me til å hevne den urett dere lider, fra alt. Men dømt oss hartog ubarm Russland leilighetsvis har våget å minne verden om, at millioner av deres.ands blir høyst sannsynlig spredt av kom hær er slkkert motstandere av kom-, følgeisen i g-anr, Of; på det samfunn innhentet mil~tærnekterne. De sam. Forestillingen om dette av russe~e og av soldater i. den røde M,de på. den enkelte som har satt for- hjertig. Men Nemesis har allerede har erfare i løpet av de siste tiår må gjenopprettelsen av gjensidig fo~ståelse og tillit nødvendi!,"vis ta sin tid. var tordømt til umenneskelige lidellede den frie verden og dra nytte av ofte narret at han nødvendigvis må het.» nå bevilge fantastiske beløp for å rei. menn i. de fjernere deler av :J:uropa, munistene selv, i den hensikt å vill munlsmen. Men russerne er blitt så... som kollektivt har tålt denne> rettøs- me menn som ødela vårt forsvar må den senere periode Oi< da særlig und(' dell siste verdenskrig og ettersjonsleire. Nasjonene val' sørgelig li redsler. Likefullt tror fremdeles noen gen, overfor utlendinger og deres løfser og død i fengsler og konsentra deres motvilje ved tanken på krigens være mistenksom, særlig i. førstnin- sin forsvar tale for Høyesterett sa se vårt forsvar igjen. krigstiden, er altfor man<;.e nasjonale kegy~dige. Nå endelig er motstanden vest-europeiske k.retser på muligheten aven slik løsning. Uheldigvis er Quisling bl. a,: Og' NEMESS vil også i1mhentd ~, ter. Erfaringen,og l'as"messige og politiske grupper mot kommu, : "nen i velqt og Vestens, med tyskerne og se- «Jeg er dell samme mann som jeg rettsforne.kterne, nere med de allierte makter, som så "Hrd har vært jeg hal' ikke foran- Vi må i det nye år fortsatt gjøre blitt undertrykket og forfulgt. Der statsmenn, som hittil ikke følte noen det russiske folk tross sitt hat til de grusomt utleverte antikommunistiske,l '.. R ' "t som hin svenske jurist bad oss om: har vært altfor meg-et blod utgydt alt samvittighetsna.g ved å trykke Stalins og hans lakeiers blodflekkede å befri seg for dem i fredstid, sålen U ' l' t t ' l an man.p"vse e enes e lee av nåværende herskere,,ute av stand til f. '11' t'l S. t d t ' d t.dret meg pa noen. som helst m", e. rvl 1ge l ovje samve. e gjør e!{ ',. t' t. t'lf l «Men, vi skal lnte fort,:,ouas. Det for,meg-en urett er blitt gjort og man sannsyn 19, a noe, s ørre anta. rus- t h. tt' h ' d', k ',? gluler att lungt och sakligt, undau geforbrytejsel' beg'ått under lov og hender, begynner åpenlyst å. bryte ge de blir holdt nede ved det radende f. '11' '1 l t't. t'l d t 3, le~ ar ta, evll ls"e se S",1. f'. sere ;V 19 V s u ~ seg' l. : an J- ;>et" er mange av dem-o som' f,ikk <il' undan, bccarbeta. den bictade øpi~ rettferds maske. Men, nårkommunismen, som, har gitt verden det mest Sovjetsal.weldet. l begynnelsen av det.tyske felttog. - som har gjort meg stygge soikk i po- kanske trots allt motstånd så små staven over verdenskommunismen og terror og angiveri-system. ~ovjebske styrker, slk de gjof de,.det 10mkring her i Oslo og andre stilller nionen, sarskilt juristerna,.. Det skau utrerte eksempel på lovløshet, og Verdenssituasjonen ~essuten vi~ et samvrke ~ed det rus HUsk henseende. Jeg har ikke rørt en ningsom gi' att oppna ogonen på foler dessverre nådd til et så kritisk sl~ke folk lkke komme lst?-nn.med- eneste av dem på noen som helst n''\,- ke't. Jag bkau etter ringa fornlåga. umoral, el' blitt: endelig overvunnet, Denne forandring vil den sanne retferds orden måtte er dessverrp ikke blitt inspirert aven nunkt, at mulighetene for en fre!lelig mmdre. Vestmaktene selv. vlrkehg er te. Aldri. For hevn er ikke noe poli- gore vad jag kan i Sverig'e. Och ni i bli opprettet, ikke bare i ett nytt Russ plutselig gjenoppstått aktelse for løsning synes overordentlig fjern,. - overbevlsste om at et fntt Russland Usk motiv of'" hevn overlaterjej>' for Norge masta f01'tsåtta striden mot land, men over hele verden. Like rettigheter vil bli nydt av personer av moral, eller medfølelse for kommu menneskelige verdier og for kristen Skulle krigen vise seg uunngåelig må yil kunne in~ta sin rettmessige plass min del til' an:dre.. " ratt1:oppgjøret och ihte fodora mocet, en anstrenge seg til det ytterste for l vennskape~lg forståel~e mellom fol-. Denne sak er ikke. bare av jo,'disk _. Men forsok alltid att hå!la {ie,bat~ alle klasser, raser og religioner. So. nismens ofre i Russland, og nå likeledes i drabantstatene, men snarere å innskrenke ofrenes antall 6g den kene. ~e vl måtte gjøre det klart, ~rt, den er fø~t og fremst en politisk ten på :et høgtoch sakligtplam. sial rettferd, personlig religiøs frihet, uunngåelige ødeleggel;se til det minst at de lkke har noen tanke på å er- s:;tk. Men den er mer enn en politisk Så kjemper vi med godt mot videre '. tenkefrihet og initiativ, må ikke lenger være tomme ord, men bli til vir- sel mot selve den vestlige verden. Av fordi kommunismen er blitt en trus mulige. Noen av Vestens politikere obre, ødele~ge eller dele opp Russ- sak, dell er ell. rhis~orisl{ begivenhet, i det nye 1\.1'-- og i så mange år som synes å mene, at kommunismens av- land. De v. fra først av. måtte. gi og som historisk begivenhet har den det er nødvendig. Sannheten og ret det skaffese bare vil kunne oppnåes ved t~y.g~. garanb for at de kjemper for oe-så en religiøs kjerne. Jev. har vært ten seirer alltid til sisl

8 ... ',... ltiuj.,u U"" bjul"1. J~J:l :::lt..yg"m"e ::5plKK l po" --_&_ u..u.\o ~.u.v"''''loq,uu. ~u. jljilu:f." men, "um, nar ~pl.t veraen aet mest -- ' ,...- Verdenssituasjonen Dessuten vil et samvrke med det rull Utisl{ henseende. Jeg har ikke rørt en ningsom gt' att oppna og'onen på folut'erte eksempel på lovløshet, og Denne-forandring er dessverre nldd til et så kritisk siske folk ikke komme istann med- eneste av dem på noen som helst n1 ll.- ket, Jag!>kall etter ringa formåga. umoral, el' blitt endelig overvunnet, ~ punkt, at mulighetene for en fredelig mindre Vestmaktene selv virkelir, er te. Aldri. For hevn er ikke noe poli- gere vad jag kan i SVerige, Och ni i vil den Stiftelsen sanne norsk retferds Okkupasjonshistorie, orden måtte 2014 er dessverrf' ikke blitt inspirert aven løsning synes overordentlig fj~rne. -:- overbevisste om at et fritt Russland tisk motiv. op: hevn overlater jeg- for Norge tilastafortsåuastriden mot bu opprettet, ikke bare i ett nytt Russ plutselig gjenoppstått aktelse for Skulle krigen vise seg uunng-åelig ma. vil kunne innta sin rettmessige plass min del til andre. riittsoppgjøret och iilte fedors. modet lånd, men over' hele verden., Like ret- menneskelige verdier og for kristen en anstrenge seg til det ytterste for'i yennskapelig forståelse mellom fol- Denne sak er ikke bare av jo~di:sk~:men forsok alltid atthå!la debitt-' ttgheter vil bli nydt av personer av moral, eller medfølelse for kommu- å innskrenke. ofrenes antalli;ogden kene. De. vil måtte gjøre det klart, art den er fø~t og.fremst en politisk ten, på.,-et høgtoch saldigtplam\.. alle klasser, raser og religioner. So nismens ofre i Russland, og nå like- uunngåelige ødeleggel."e til det minst at """." ikke 'har noen tanke på å er- sak. '., 1l,en. den er, mer enn en noutisk Så kjemper vi med godt mot videre'~. l ttf d l' 1 " f 'h t ledes i "-banistatene, men' snarere',.. t...., Sla re er,personlgrelg'løs ne,,,,g mulige. Noen av Vestens.pdiitiH<ere obte, ødelegge eller dele opp RusS-S!lk, dem.er.. i d tå' ~.. ell.1j»s~o,riskbegivenhet. e nye r'-ogls",mange... rsom tenkefrihet og initiativ, må ikke len- fordi kommunismen er blitt en trus- synes å mene; at kommunismens av- land. De vil fra først av måtte gi og som "histonsk begivenhet har den det er nødvendig. Sannheten og ret. ger være tomme or d, men bl t'l. sel m ot selve den vestlige verden. Av t sei ltld t'l 't l l vlr- skaffelse bare vil kunne oppnå-es ved trygg garanti for at de kjemper for også en religiøs kjerne. Jef!; har vært en rer a.. l SS_ kelighet lalle land og bli hvert men-,bitter erfaring har denne lært at det Ru,- d fo"1 t d' bi. k l' f lh t f di h t g at l all ' in. all i ikke finnes noen mulighet for å leve ss_n s t w. sen 1ge ero r ng og Vr e 19 r e og sann er g e, o edet i mm gjem g, m n anneskelig vesens forstefødselsrett. sammen med. kommunismen på frede- ødeleggelse og anser atomv!t:>enet de er Villig til i all god tro å resp:k- ke"av to, motiver, det er min kjærlig s. s. lige vilkår, eller for å komme til for- som nøkkelen til seier. En slik over~ tere det russiske folks lovmessge het tir l\rorge og det norske folk, og Kommunismen er særlig ondartet ståelse med denne. dreven tillit til atombomben 'kan lett rettigheter. det.. er å gjøre, hva jeg kaller Gud s J]en i sine. angrep på religion og moral, beryktede føre til likeså store ulykker s.om'dem v'i 1 j e. Jeg'mente å kunne se verdens fordi bal'e rellgionen og da særlig kristendommen gir mennesket mot og Det er mer enn påtakelig rrrskl~nd led, da førern.e for Det' tr.e~ Dette er den første gang problemene 1 sammenheng -: M,() r n H' 1.1 h!l U p 1 H fl dje Rike stolte for meget på de mira- jeg retter en henvendelse til verdens ; Jeg mener" at Jeg har l"r- H ' U styrke til å leve i eu verden som vår. at ikke noe endelig botemiddel kan kuløse våpen og på de pansrede divi- frie nasjoner. Jeg gjør det, ikke bare kjemt og arbeidet for dette nye GUdS,' Troen til flertallet av de-i: russiske ventes overfor denne situasjon, hverfolk' er den ortodokse kristendom. Da ken fra FN eller noen slags konfe sjoner. Det ville mildest talt være ut fra kjærlighet tn mitt land, til rike og det er det som har drevet meg D (\ f'leste' har vel allerede glemt den naivt å forestille seg at bruken 'av hvis historie og storhet min familie sammen med min fedrelandskjærlig- beryktede Morgenthauplanen, jeg selv er tilhenger av denne tro til- ranse eller møte. Selv når ~ovjetlegger jeg de bånd som knytter 'Russ Samveldet gjør! innrømmelser slike atombomben for å utslette de vik- har vært intimt knyttet, men og!!! het og min pliktfølelse. som var blitt unnfanget aven sylt tigste byer og herje store områder av fordi jeg - oppdradd og utdannet Jeg hal' kjempet som en erlig nord" hjerne og' som ville ha betydd et helt land så intimt til den ortodokse kirke forsamlinger, gjør de det for å ta of Russland, skulle føre til en fullsten- som jeg er litt i Vets-Europa - kan mann. Jeg har ikke søkt makt. Jeg folks tilintetgjørelse. Planen ble frem den ~tørste. betydnil1g, På samme tid fensiven. på et mer beleilig tidspunkt~ r\!spekterer jeg andres rett til å dyr- En må ha for øyet, at SovjetSamvel ke sin Gud på sin egen måte, og i det dets endelige mål er - slik det har Utgl' tte' r som sva rer seg mmeanngehovhiedstoofrries,nkec dig ødeleggelse av verdenskommunis- vurdere andre nasjoners problemer, har ikke vært opportunist. Jeg har lagt på. Quebeckol1feransen i septemmens sentralorganisasjon. og innerlig ønsker, at de påny skal søkt å fime ut: hva er det som skjer ber av USA's sekretær for finan. kunne leve lykkelig i fred og forso i vertlen? Hva er det som skal gjø- Sem', Henry Morgenthau. og gikk ut U.S.S.B.'s krigspotensla1 ning. Jeg lir meget -'- såvel ved tan- res. Hva skal d u gjøre i verden? - på, at Tyskland skulle deles opp i ville naturligvis bli delvis 18ll}Dlet, ken på de tusener av mine londsmenn Jeg' har gjort min innsats.>' småstater, ødelegge.; og utplynd!'es fkolreneodniestrikødumelag1en'_ som ville omkomme i en mulig kamp, Det er ikke så mange av oss andre og forvandles til et land som bal'!' o~ likeledes kunnskapen, om at man- som kan si dette med like stor sann- skulle drive jol'dbruk. Plal1ell fikk.., neskelig krigsførsejville den støre ge andre nasjonaliteter også ville nii- het i som Quisling. Men vi kan iallfall selvsagt støtte av Roosevelt og Chur masse av det russiske folk bli. Det ste livet, blant hvilke sikkert ville si niedsannhet, at vi ikke har bela- chill, men utenriksmirjstel' Hull og ville dessuten \tant millioner av være et større antall av mine venner. stet oss med tanken på hevn. sekl'etær Stimsonprot,"slerte kraftig ~~LreL~13.j~%lhl~~d~u~reLD~~~:ba~ ~q~~~~mm~1w~~~ V det tillatt anvendt hmtil kr. som har noe vett og som dertil fikk også underretning om at Antho 350,000 til flytting av russiske har den minste gnist av ansten- DEN ST.. ORE r' R AGE DE ny Eden hadde hatt en varm disku l kt '... sjon med Churchill om denne vanvit krigsgraver i Nord-Norge. Belø- dighet og menneske ig r,espe -, ~ tige plan, som Churchillha.dde gitt pet antas å ville medgå i sin hel- for døden i behold - selv om ' sin tilslutning, Hull og Stimson ble til 'het. det gjelder falne motstandere - slutt pa det rene 'ned at Roosevelt da.gspressen meddeles det nå så må dette tiltaket fortone seg småborgerskapet, denne forakte - kamplinjen, Spørsmålet var kujl"om forbereder seg- til varm krig. Utgif- iklee hadde forstått hva denne plan d lige og foraktede klasse! Hvilke denne trenavdeling skulle kjøre bak tene til forsvaret knuger Vest-Eu- innebar og selv den fan&.tiske MO!'8'e!l at Sentralkontoret for krigsgra- som ikke bare en unødven ig - oceaner av hånsord og skjellsord kapitalistenes hær elle't bak.arbei- ropas folk ned. Folkene matres av tha:u med hele JehovaR 1'1'<"(11' fortsatte ver har meddelt at det i termi- men en bent fram skamløs gjer- har ikke arbeiderbevegelsen i tidens derbevegelsens. angst for det de mer.er er uunngåe- il. al'beid", for sin plan. besluttet fin". nen til fortsatt flytting ning. løp hellet ut over småborgerskapets Men etter forrige verdenskrig be- lig, verdenskrig eller økonomisk si(l!'nttm i oklobel' lfj.1' i!<kf' { aj( av kng sgraver antas å ville med- Høystærede norske myndighe- hoder. Kapitalklassen trakk på sku gynte ting å skje. På grunn av ver- kfis~,av hittil ukjente dimensjoner, ''''pten' den, drene, smilte matt c..g ytret: VAre densutvi!dingen og da særlig på det eller begge deler. Vest-Europa er Av dissl historiske: fakta fremgår gå kr. 775,000, hvortil for samme ter! tjenere! økonomiske område, tok småborger blitt et marked for storkapitalen i dd hyilke politiske analfabeter både termin kr. 50,000 til Sentralkon- La de døde hvile i fred! ngen Karl Marx hadde i sitt monumen- skapet saken i sin egen hånd. Nå Wall. Street. En av hovedårsakene Hoosevelt og Churchill i virkelighe _. torets administrasj'onsutgifter. motiver berettiger til å forstyrre tale verk «Das Kapital» gitt arbei- viste det seg at småborgerskapet til denne meget mørke situasjon er ten var, 'Roosevelt SvnE'S ved e,onfe- Som kjent har vi særdeles god deres gravfred gjennom «flytt - derbevegelsen en metode, og i «Det var i besittelse av både selvstendig- at Vestens arbeiderbevegelse har ransel' å kunne gjøre hvilket som ". d gning Al kommunistiske manifest» et flam- het o~ kraft. På denne utvikling var sviktet sin fortid og sin historiske helst misgr, p, hvis det ikke val' noen råd her i Norge. Så god råd at ing» og «sammen ra». - reaksj'onssk.alaen b"de hos kapita- oppgave. Det er denne svikt som er tilstec!e som kunne advare ham. Rol-. d t t d ord ~nende stridsskrift. Det var ikke '" vi ikke vet hva vi skal bruke pen ler minst en lllg a «go e n listklassen og hos arbeiderbeveg,el tidens store tragedie. len som a-':val'ende faktor hadde som t k Marx's skyld at arbeiderbevegel -. gene v"'re.. til.. menn» får gåsehud av å en e sens teoretikere senere. utropte ham sen: spott _ forbauselse - beslut- Etter en verdenskrig er det seier- r8;<e1 Hopkins, men han var forment- Dagbladets hysteriske kristen- på at 3000 tyske soldater smuld- tn profet og opphøyet hans verk til ning om tilintetgjøring av småbor herrens uavviselige og uomtvisteli- lig ikke med i Quebec, og derfor kunmanns -hyl later tl"l.a o ha vært til rer opp i graver i hoved"stadens evangelium. Med teologisk iver og gerskapet som politisk faktor. Ut ge plikt å: forme den nye verdens - ne Morgt'nthau få fritt spillerum fol' fra det vedtatte skjema for den po- ordning. Verdensutviklingen har en tid, god hjelp for myndighetene i umiddelbare nærhet. juridisk snedighet skapte disse teo- k t k t l' t pek. t _p." seierherren, han har å tre d retikere en jernhård dogmatikk.~ - litiske utvikling, øns e apl a S -... deres idefattigdom. Her får man Tenk heller litt på even e :r:or Marx's verk var opprimelig en le- klassen å likvidere småborgerskapet fr8,~ foran geledet og forkynne den jo servert en glimrende utvei til ske landsmenn! Det var en tlllg destjerne, arbeiderbevegelsens teore som politisk bevegelse for at den neste sta,t. Seierherren skal gi.ver-. d den bre. d '1 gjenno. m lange. tider å skape leve man var emg om un er «tikere gjorde et ti et f engse. l o g- ikke skulle falle i hendene. på l arbei den.,en l'nj'er å. ide å leve fer og retnings- ~rbeide etter. r å dk d åb k t derbevegelsen, Arbeiderbev~ge sen øn... brød for mange mennesker. kke de» debatt i Stortinget ny 19, - S ve ommen e sm orgers ape sket likvideringen for at ikke små. Vestens arbeiderbevegelse hadde minst forlokkende må det ha for nemlig at det nok ikke var alt!:~d~ ar::i~:~~e~~~lsie~9;~ek::; borgerskapet skulle stille>, seg balt kjempet for demokratiet og seiret. tonet seg for vårt moderne byrå- som var bra i forbindelse med en så velskolert mann som Trond kapitælistklassen. Demokrati er ikke en evig og uforktati at man her hadde mulighet etterkrigsoppgjøret. Det var nok Hegna i Arbeidernes leksikon frem- Så kom hva som måtte komme, anderlig å,penbaring, gitt oss fra for et nytt og prangende skudd ikke til å ne kt e f or, h e t d e, t a t st'll rb'd rb l syn srk' den 2. verdenskrig. Vestens kapita- himmelen, det er et dynamisk be- l e a el e evege sens l, grep, hver tidsepoke må utforme, o tt tt M «Mens småborgerskapet ikke spiller istklasse og Vestens arbeiderbevepå administrasjonstreets ærerike det var bega ure,. en - men noen selvstendig rolle i det moder- gelse kjempet skulder ved skulder sitt demokrati i samsvar med tidens stamme. Sentralkontoret for - men! ne samfunns kamper, idet det alltid på. den samme front mot den sam- krav. Nå var det arbeiderbevegelk. rlgsgraver. P nma,. prma.., K on-. Jo da' Disse men og beklagelm å s t ø tt e seg til en t en ka t pl a lklas - ml' fiende. SovJ'et-Samveldetkom sens sitt de. oppgave nokrati, å det tre 20. fram århuncires og forme de t orsj, '. f' se k re t ærer, assls. t en t er, ser kan avbøtes langt så... sant ba- sen eller til "rbeiderklassen og' ikke også med, men på. sine egneprernis " mokrati. Men hva skjer? Arbeider-,. di h ~ il b k me kan gjellllomøre noe samfunrispro- ser. London samlet de seg alle papir, papir og papir, ogatpåtil re m~1u gene v e vem gram på egne vegne, er dets almin- Vest-Europas flyktede sosialistre _ bevegelsen trer ikke fram foran ge store sjanser for diplomatiske seg til å ofre litt på å få klarlagt nelige politiske orientering av me- gjeringer. Den felles kamp gjalt: ledet. uet tar tvert om det 19. årfor' han dll nger me d dert'l hørell- utstrekningen av den urett som t. d b t dn f t ik For demokrati og humanisme,' mot hundres demokrati, kapitalistklasge avgjøren e e y mg or u v - sens foraktede og bespottede demode reiser, middager og - forvik- er begått. Det er en mer nær- Hngens forløp. Kapitalistklass<1!- kan diktatur og barbari. Utfallet av.krati, på ryggen og bærer det fram linger, gjennom en lengere årrek- liggende oppgave for rettsstaten ikke bevare sitt herredømme : uten kampen kjenner vi, småborgerska - gjennom tiden. ~ aktiv og passiv støtte fra smj.bor- pet ble likvidert som faktor i vel'. ke. -Antagelig kan en regne med Norge., En en-gangs bevilgning gerskapet. Et av de sikreste }jel1- dens politiske liv. Og seierherren, Den sont skal bryte med det gam- A 'h l d l'" dl' d dmi på l million kroner vil rekke t "tvikl'... U den egentlige seierherre var' arbei- le og forme det nye må være i be- ". O e V l en ve sgne e a... ne egn p... u mgcn ~v en r"vo ' sitteise av intelligens, fantasi og nistrative nyskapning så lenge langt - meget langt - for å sjonær situasjon er ~t småborger - derbevegelsen, Vestens - så-velsom kraft. Det må innrømmes at Veat.-',nl.'. an får nyere og ferskere kri- klarne luften og dermed begre- skapet vender seg vekk fra klj.pita- østens arbeiderbevegelse.. stensarbeiderbevegc:se har mang,- b t i listklassens formynderskap. En ve- D~t er nå nesten syv år siden krigergraver å interessere seg for. pene. Det vil inne ære epos' 1entlig betingelse for at arbeider _ ~en sluttet. Hvordan er så. situasjo- let menn i ettekrigstiden, det 20. Der~ed vil aue sorger være sluk tivt samfunnsløftt.dav betydning 'dassen kan erobre mll-kten, W' at '1en i verden i dag? Krigen i Korea, ~:h:!r::g~arl Marx har ennå. k ket.'. for all norsk fram l. (ien kan få tilslutning fra et flertall øvelsesplassen for den 3. verdens- Demokratiet. t1den~ foreldede de- Om nødvendigheten av dette La de døde h~e! Tenk på de av småborgerskapet.» krig, har vart bortimot to år; øst mokrati, er blitt et 'lp-'sel. Man er Som man ser var småborgerska- og Vest. sta-r mot hvet-::mdre i den - fl3"ttesjauet som man er gått i levende! pet i samfunnskampen anvistplas- største uforsonliro'hct. V('~t,en skaper dcmqkrat~, l"'an tenker og handler g~ng m:ed,k3.:n det vel ikke egent Vær mennesker! H. G. sen som trenavdeling langt bak forsvarspakter, driver kall krig og.'~",',:ji,lnrl..., tde li, Sakførernes skytspatron ' Omkring al' 1300 levet en berømt jurist, sakfører Yves, hvis store sorg var at standen manglet en skytspa. tron, Han talte med paven om det, og denne lot ham få et bind for øynene og ba ham gå rundt om Laterankirken inntil han var ferdig med å fremsi et visst antall bønner. Den av kirkens statuer som handa. først berørte, 8kulle bli sakførerens skytsengel. Da. så sakfører Yves hadde gjort som paven sa og hadde famlet seg frem til.. en figur og erklært den for sin standsskytseng-e1, rev han binnet fra øynene, Han ilå da til sin forskrekkelse at det var djevelen under St, Michaels føtter. han hadde rørt ved. Alt annet enn fornøyet reiste! han hjem, men bl" senere i sin virksomhet så aktet og æret, at han etter sin død ble kanonisert som sakførernes 1890 reiste Frankri f'h~ltspatron. kes Advokatforbund et gravmæle over st. Yves hvor det på en pompøsmarlllol-tavle i gyllen skrift står, at Yves var dommer i kirkerett Ol! ordinert Som pl'est. Han Ne v.anonl.sert i 1347 på gl'unn av sitt rettsinn, sin visdom Op,' sin st.adige kamp for en, "~,O,!, 0't faåer)""'."

9 Fredag 18. apj.'u Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Dcn/ store tragedien -' - Forts trø.tae.. - demokratisk noget ganske forferdelig., Arbeiderbeve&,elsen slet seg ut 1 1/il$Jlingen av da.gens triviell... spørs m.! og i det A. være demok~atiets vakthund. Landet a!{",ue gjenreises, alle verdier fienden lot etter seg skulle ød"legges og svikerne skulle straffes. 1 vårt lail~ base;.'te man poll tikken pl et' fellesprogram satt 1 penneh av Høyres fremete mann. Ansvaret matte fordeles pa. demo kratiøk vis. U.S.A. storkapitalens hjemland, ble utropt til demokra tiets høyborg. Dit søltte lek og lærd fra Vest-Europa for A lære. Resultatet uteble ikke, alnerlkaniaeringen var o.: er patakel1g på alle livets feltr., Da Vest.Europa kom i pengeknipe tråtte Wall Street støttende, til 1 form av Marshall-hielpen Man kan si hva man vil, gave og lån forplikter og binner mottake ' rens handlefrihet. årene er Vest.Eurol"a under forberedelse til det som lenere skal skje. 'Ennå er det forbindelsen mellom øst og Vest og denne for~indelse går over Vestens arbeiderbevegelse. Våren 1948 overtok kommunistene samfunnsmakten i Tsjekkoslovakia. Etter det som senere er hendt er det grunn til å anta at det tsjekkiske folk ved denne anledning holdt oppgjør med sine Londonmenn og,deres sty-. esett. Denne luaktoverta. ke~se utløste en voldsom reaksjon i Ve/it-Europa og i USA. Tsjekkoslo-. vakla. denne demokrattske perle i Seutral Eut'opa, er ved kommunj,tit- 1S~ lmep og kupp omdannet tn en totalitærkommunistilk sta.t. Det var Vestens arbeider.bevegelse som tok ledelsen i den hets som nå ble satt i gang mot øst. Som etter en us~lg taktstokk ba."ullyste Vestens arbederbevegelse kommunismen og kommunistene. Kommuniatene bt> rett og slett betegnet som en 5. kolonne."her i landet har vi fått en beredskapslovgivning som kommu. 1Us~ene,meiler ensidig er rettet mot seg. V, hai nylig hau en atra.ff('sak mot 4tn, kommunist, den va.r mudt sagt særdelea slett fundert. Så f1k~ vi Atlanterhavspakten vå ren Vestens arbeiderbevegelse slutt~ opj om denne sl og si enstemmig., Paltten har palagt Vest. Europa uforholdsmessige ytelser til forsvaret, under henv!sning til faren fra øst. Areiderbevegelsen har ikke hatt noe A si til diøae tyngsler. Vl har fått Koreakrigen, arbeiderbeve- gelsen.,at her stillet ser :"elt ogl udelt pl USA's side.' Det som er skjed.. er at Vestens arbeiderbevegelse ha!'.tillet øg bak kapttalistklasaen som en puslv trenkolonne. 8. MA Studer kjennerne av Paal Berg's «Borgerdåd».. øst, representert ved,sovjet,salnveldet, har bemerket denne autanse mellom kapistallstklasse og arbei- Ane som interesserer seg for den '«NA8.tONALE» storhet i derbevcfi,else. ngen bør undre seg d N,over at Sovjet-Samveldet har tatt ageds orge, Or som r. ells. vil komme tn klarhet over og fremdele_ tar sine forholdsregler ÆRESBORGEREN Paal Bergs bragder - nal' utultas for A. møte denne allanse. baas slste u-sel~ske, innsatser ved Sjønensefrokoster i, Det er en kjensgjerning at Sov-,- jet-samveldet, de såkalte europe _ Haag -: bør snarest anskaffe seg og lese f. eks.: lske vasallstater og China er behersket av kommunistiek styresett. _ 1. HRc1otnm.er THOMAS BO,NNEvtE: Høyesterett or riks- Det er en kjensgjer ing at Ameri- radsforhandlinrene. ka og Vest-Europa er behe:sket av.-,dresser~sydd etter mål. Vi mottar stadig brev fra begeistrede kunder. Orntretlt alle brev inneholder disse ordene: - «- enten vat jeg øætcleles hetdig - euer dere er nsedvanug flinke- dertn sa rlmeup pti. ser --». :Bestill dress De også - la våt lange praks1s tomme Oem tilgode. - Skriv etter tøyprøver og målskjema. ' P. SPORSEM KONFEKSJONSFABRKK - Aukra. Harsem's brosjyre «Folkedommen over rettssvikerne» kan ennå skaffes. - Send kr. 1,00 til «8. Mai», boks 41, Kristiansund. N. og den Jelldes Dem omgående portofritt. Exstra fin ganske nysalta uer kapitalistisk styresett. Det er en' 2. HRadv. Annæus SCHJØDT: R*idsforhandUngene i kjensgjernin& at Afrikas og ASias 1940.,,' nettopp ankommet, leveres til handlenda i tønner. lnnveiet 2l$'8a1t& SD kilo tubakeliggtnde folk p.r i ferd med it netto. Prisene er ualminnelig billig: kun kr. pr.wnne tll baddlead- l våkne tu nasjonal bevissthet. De 3. DirektØr Lorenb VOGT: Vern ~" "Grunn, 10v~n. de og kr. 132,50 til forbrukere inklusiv Wnner her levert - kontant. vil kaste av det fremmede formyn- _'Telegr.adr.: HAVNERAAS, Kristiansund. ' derskapet. De ser med mistenksom '!t"~ _.j Telefon het og uvilje på Vestens makter, Otto Ottesen Havneraas A.a med velvil1e pa. østens makter og venter hjelp og støtte derfra. Un fl kon"ol itd--me Det er sagt at ~/estens kapitalis- 6 '. '., ca ' me og østens kommunisme kan leve side om side i fred og fc?rdrage Hg-het. Men den apsolutte forutset ning for et slikt samliv er at der eksisterer en selvstendit; og myndig arbeiderbevegelse i Vest som kan. formidle den dypere forbindelse mellom tusse to verdener og virke som en utjevnende fa.ktor i intel'l!s Sekonflikter. OP.'sA. i forholdet til de undertrykte folk ville en sterk arbeiderbevegelse være av uwrderlig betydniny Arbeiderbevegelsen:- opp gave var og er å tale de fattiges og undertryktes sak. Men Vestens arbeiderbevegelse ha:r sviktet. Vest og øst star mot hverandre, vepnet il~ tennene. Utfallet av kampen kan kun bli en stor vertiensulykke. De undertrykte folk' er 1 bevegelse, utfallet kan nep pe bli annet enn ulykke for folkene selv og verden forøvrig. Filosofen Kant sa. engang a.t selv om verden sto foran sin tmdergang, måtte den siste fqrbryter henrettes for at rettferdigheten kunne skje fyldest. Det ser ut til at Vestens arbeiderbevegelse lever etter denne regel med, en omlkrl''lling, at selv om verden skal kaste. ut i krig og kaos ska: den 19. Arhundres demokrati opprettholdes Uforandret. A.D. med handelsskole får begynnerplass P.å vårt' kontor Sig. Fredriksen 11; Co A-S Fuglehauigt. 4, O~. - Telefon '70. BULL-DOlERE ANLEGG- tndustr - VERKTøYMASKNER og Trans POR'1'MATERtELL fra leden de notake og utenlandske verk. - nnhent tilbud. Slv1l1ng. T. EGG E N, - postboks 353. Tlf; 22334, 52'7'78. Trondheim. hvis en person- BOm er betkyttet '. Overrettssakfører Ketil Harnoll Munkedamsveien 5. Oslo. Tlf OBS Flettverk OBS Gjærdefabrlkken GRE, Kolbotn, leverer førsteklasses flettverk 1 alle dimensjoner. Bestilling for levering< til våren mottas nå. Thor H. Sandorf. ved deane konvensjon bur grepet Slutt Opp om den frie -===~~=~==~= pa. okkupert område SOl1l spion ener ~ sabotør eller fordi han selv er gjen h' *1 kb' stand 'for berettiget mlstallke obl A Øl ur e eve!!else! drive -.lrksomhet sotn er tll skade U for okkupasjonsmaktens sikkerhet, P~st, predikant - lek' og lærd kan en slik person, h\'is mmtære innbys. sikkerhetshensyn apsolutt krever' ",. det, fratas de rettigheter tll for- Den,JpostoUsk Episkopale kirke bindelse med omverd~ som den- (med'apostousk suksesjon). Post ne konvensjon foreskrlver». bo" l Artikkel 5, S. ledd bmeholder f.l- X 1OJ06, OS O. ~n~: --.~ ' Vekkerur Kr. 18,10-21,bO - 23,50-24,'75-25,50-27,50 og 34,60 Sendes mot oppkrav. Urmaker ~. Gjessin" Drammen. Artikkel 5, S. ledd: A utøve tortur. d hvert enkelt tlfelleikal de pel' Meg,t av dette ville stått klart for G ardsgutt O Oner 10m det siktel to l de fore- enhwr stortingsmann om han hadgåetlde ledd, behandles humant. o~ de hatt anledning til A. lesestock - få l E, n k',o' nve'n. 91 on SOlD skal b olcl sl r ytte l tlltelle av rettsforfølgnlng skal holm$lorordet i salnmenheng med r p ass fra eller l. 6.. "...-' :9. de kke fratas retten tll en rettte,. konvensjonens endelige tekst. Magnar Brateng, dir o,," normal rettergang suk lom Det <var for A. gjøre klart ogsa. for Øvre Snertingdal C'...,... Artikkel 32: foreskrevet denne konvefuljon. De de av Stortip.,ets medlemmer, som. Solide gårdsfolk det faktulr-' at opplysningene ikke «De bøye kontra.hel'edde pa.rter skal ilden kubbe nyte godt av alle i~ke, '~itter i Utenriks- og Konstitukom fram. Det er egntt til A. sette forbyr hverandre gjensldlg uttryk- i... ettip,'heter og fordeler som en 00.. sjonskomiteen, a.t konvensjonen gir 1'angesalnban4et i et uheldigere lya keug enhver forf.ynlng som kan '1kyttet person i denne konven4jjons dårligere beikyttese, enn den kan gi em det fortj~ner at Utenriksdtparte- forårsø.ke fysiske ldeløer for eller: forsta.lld. ø6. SDArt det er forenllg ved en omredigering, at t:'angesam. søkes til trivelig Østerdalsgarcl mentet blander sammen det Fange- utryddelse av de beskyttede perso- med vedkommende øtø.ta euer ok- bandm. skrev brevet av tu stor fra 14. april eller senere. - Ad sambandet skriver og det avisene pa ner lom er i deres makt. Dette for-!tutms.ionsmaltts slldterheb. ting.~ egen hånd skriver. bud sikter kke bare til mord, tor- Her pålegger konvensjoner de be- Erftlæring,~l) ommenneskerettighe- gang til skogsarbeid. Bill. mrk. (~Utbyttede1ing nr. 118>,. Utenriksdepa.rtementetetterlys~r~ tur, korporug avstraffelse, temle- skyttende makter å behandle humant tene er, s~rii"kjent ikke bindende tor hensikten bak :Fangesambandets steise oa' medisinske lilller vltenska- e." som er berøvet sin beskyttelse. - ~emt det lykkes A. få vedk iv H...utt ed F peu"'e eksperimenter lom kke nød Her overlates det fritt t11- den støt t;.t~ 4 menneskerettighetskonven sr. e. en m angesamban- veddlgg.føretl av legebehandlingen sitter med makten å avgjøre hva søm sjon m gir individene beskyttelse J t dets skriv var i den utstrekning det aven beskyttet perøhn. men ogd. e" humant i den aktuelle Situasjon. mot,~r d de rett eformen, slik en e er mulig å påskynne det internasjo. til alle andre voldsbam 1ltnget' Ulln- Fehmer erklærte under et forhør. at eu\' stat bl. a. ogl.la. forpliltter nale arbeide for A. få fy lt igjen de sett om de oo",as av,livne eller ml- hvor han benyttet en 'akruestikke me seg tn e å utøve tortur mot sine En pålitelig jente får plass sno. Trykksaker av enhver art utføres. - Sur tig lev-erng RlmeH~ '8l'iter. Spes.: Merkantne tl'fkksa.. ke' or famllletrykksaker. Boktrykker FNN BRUN KNUDSEN Bob Oslo. Frøhavre Sol l renset og beiset. Sp1rer 96 pst. tilsalgs. HANS UE, Fall st. - Tele!. Hov 8 B. leg har overtatt gården og må derfor ha en dyk.. tlg hushold~rske. SelvfØlgel1e er jeg tidligere frontkjemper. Er 30 år med et noenlunde ytre. Alle oppl. med fotos sendes under bul. mrk. «østlandet nr. 120». Die Brucke zu Deutschland uforsvarlig' store lmau de- nye Gen'... e. F, konvensjoner inneholdernlr det gjel- lumre representa.ntet».' < get hardhendt, a.t dette redskap val1 egne W",rsltter, da vil denne men- rest. Må delta i inne- og utearder effektiv, beskyttelse mot tortur. Disse to artikler inneholder forbud et meget humailt middel til A få tram neskeret!lghetskonvensjons eftelttivi-, beid samt stelle 2 kuer + ungli' h d b mot tortur mot besk o+tede personer opnlvsninger. ' ' tet i krigstllfelle kunne svekkes, sa.- Anø'~u,m ln A+, v",t tu, l,. lllttd... ~. _ ~y.... _. ~._.: n:'. 'ha~~ø 1tnRtpt tite A 'lmrediqere fremt Gen6vekonvensjonene består i dyr. Lønnskrav sendes Deutsche Damen u. Herren suchen freundscbaftlichen ar1et.. wechsel mit Norwogetl. Alle:Altersklassen. Sprachen: Deuiseh. Englisch o. FrallJØ81sch. The - men: Ferienaustausch. i'reizelt.. gestaltung, Vølkervetsøhnung so wie alle Hobbies., Verrnlttlung durch Og. Hartssen (20a) Walsrode (liann) " ~a.ngestr. 14, - Deutschland. Frukttrær, bærbusker, roser Bestilling mottas nå. r_"_~. _......'.,.-... _.jf...

10 Utenriksdepartementet etterlyser ~;ise ~g;n;disiit~ke eller vltenskapeu,..e eksperbnenter som ikke nød hensikten bak Fangesambandets skriv. He.::ikten med Fangesambandets skriv var i den utstrekning det vendlgfr'øl'esl av legebehandlingen er mulig Stiftelsen å påskynne norsk Okkupasjonshistorie, det internasjonale arbeide for A. få. fyut igjen de sett om de be"ås aviilvue ener mi 2014aven beskyttet pel"$(,n, men også til alle andre voldshamutngp,t' uan uforsvarlig store huu <le nye-genevekonvensjoner inneholder når det gjel Disse to artikler inneholder forbud titære representanten. der effektiv beskyttelse mot tortur. mot tortur mot beskyttede personer. Fangesambandet vet og har alltid Artikkel 4, lste ledd inneholder en visst at Utenriksdepartementet fullt ff!'el oversikt over hvilke personer ut deler aeta ønske.lm snarest mu Hg A. se etablert et vir!telig effektivt forbud mot tortur, som beskytter ethvert menneske, på ethvert ated og i enhver situasjon. Professor Frede Castb rgs beret t'lljlg til Utenriksdepartemrntet om fqrhandlingene i Stockholm i 1948 viser, både at; en'. sterk opinion kan fremtvinge at et forslag blir fremlagt pa en internasjonal kongress, og at bevisstheten om denne opinion kan medfør. at ingen vil stemme imot forslaget. Det samme opinionskrav som fore- 11. i 1948 i Stockholm forela ikke i 1949 i Gen~ve. Geneve ble forordet som kjent strøket.. nen form konvensjonen av om beskyttelse av sivile i krigstid har fått er alt annet enn betryggende. En gjengir her bestemtnelsene : ArtUdtel 31: «Det må ikke øves noe fysisk elter moralsk press mot beskyttede personer. særlig kke for sfå. opplysninger av dem eller andre». Vi skriver dom l V X. ha.r i de foregående artiklet gitt serdeles uttømmende beviser for det faktum at Notge i k k e var statllg krigførende etter 10. juni Følgelig kan forrederipara. grafen 8G ikke kotrufie til anvendel $e for handlinger som er foretatt etter denne da.to. 86 bestemmer, som bekjent, $traff for den «som rettsstridig bæ rer våpen mot Norge. eller K'm under en krig, hvori Norge deltar eller med sådan krig for øye yder fienden bistand 1 råd ler dm eller. svekker Norges eller noen med Norge forbunden stats stridsevne» ava 86 tar sikte på. el' altsa. direkte hjelp til en fiende under norsk krigføring, eller en konkret påviselig svekkelse a.v lan<iets eller dets alliertes stridsevne under Norges krigførl,g. St.meld. nr. 64 sier riksadvokat 'l'hommessen: «For at en handling skal kunne straffes etter 86 kreves at den er foretatt under E'n krig hvor Norge deltar eller med en slik krig fol' øye.. :> Videre konkluderer han: «Det er derfor lett å forsta. at 86 er blitt den helt domin rende straffebestemmelse under rettsoppgjøret». Etter våt foregående bevhiførsel er vel den korrekte konklusjon den, (:" som er berøvet sm oeskyueuse. -:- ~ :;:--_ Her overlates det fritt til den som t:"'.. en menneskerettighetskonven sitter med makten å avgjøre hva som sjo' som gir individene beskyttelse e" humant i den aktuelle situasjon. tnqf tortur «i de rett eformer», slik Jente Fehmer erklærte under et forhør. atf enhver stat bl. a. også forplikter hvor han benyttet en skruestikke me seg til ikke å utøve tortur mot sine get hårdhendt, at dette redskap var egne U~dersåtter, da vil denne menet meget humaht middel til å få tram neskerettighetskonvensjons effektiviopt!lysninger. tet i krigstilfelle kunne svekkes, så.~ Det hadde kostet lite å omredittere fremt Gen~vekonvensjonene består i enten artikkel 31 og 32 eller artikkel sin nåværende form. Likegyldig'hvor 5 slik at det var tydelif; hvilke hand- absolut~ det mll.ttte lykkes A. få men En pålitelig jente får plass snn rest. Må delta i inne- og utearbeid samt stelle 2 kuer + ung dyr. Lønnskrav sendes Frukttrær, bærbusker, roser Bestilling mottas nå. Kristian Frøshaug, Sokneprest l. Andersen, som er beekyttet: Båstad - Telf Ski. Artikkel 4: linger ell ikke under noen omstendi~- nesker~ttighetskonvensjonens forbud «Beskyttet av denne konvensjon het har lov til å foreta selv overfor mot tortur «i de rette former», slik en person som er fratatt stillingen den kj~nsgjerning at de innskrenkensom «beslwttet person». Om en had- de regler i Genevekonvensjonen eksi tet, men billig pris. SkriV til Hyg. Gummivarer. God kvali el' personer som t tllfelle av konflikt eller oldrnmw.ion, på et hvilket som helst tillspunit de foretatt en slik endring ville en sterer. Dermed vil disse regler kun Ford lastevogn Of{ nå hvilken somhelst måte er i hendene pa iallfall i krif','stilfelle ha opprettet en ne bli påberopt når 1:statens sikker- \'ikersund Varelager, VikerSUnd. 42 modell, akselavstann ca. 4 m. en av J}artene l konflikh'n eller en slik beskyttelse som Norsk Samband het» gjør dette formålstjenlig, med nyoverhalt, rimelig tilsalgs grunnet andre bestemmelser. 1 DOD okkupas,jonsmakt hvis borgerl'\ de av PoUti~ke Fan.P.'er har krevet, og det resultat at tortur blir praktisert. ldce er». pe samme tid ville en latt statens En mente at en henvendelse til Stor El-'(' r t l (JES forhjulstrekk. model 1945 Men artikkel 5, 1ste og- 2net ledd adgang til il. torturere sine egne inn- tinget var den rette vei å gå for å ~S l fi.or lenes e med reduksjonsgirkasse tilsalgs. '.. neh01der følgende unntakelse fra be byggere ttå åpen. Den tin!", at det få reist en opinion, sterk og bred nolt. skyttelse. forord som ble vedtatt i Stockholm til å få gjennomført et effektivt for- for kvmner og menn ved salg av var Andreassen, Espenesbogen; Artikkel.. gikk ;ut over rammen av konvensjo- bud mot tortur. En opinion som ville bekledningsgjenstand. Lett å sel Rikstelefon Mohamn. «Hvis en av partene i konflikten nem>, var ikke til hinder for at en ~jøre det klart for enhver. i ethve:t geo BilL mrk. «Sikker biinntekt har skjellig grunn til å anta at en kunne redigere inn i konvensjonen. land, at det er folkenes. uttrykkehg nr 125') enkelt person som er besltyttet av innenfor den opptruk" ramm, de ønske og krav at tortur sital være. '. denne ){Onvens.ion, med rette er mis kautel er som forordet fra Stockholm totalt forbudt, Og1 at konvensjoner Fyllepenner. tenkt for på dens '.nrådc å (1rive ineholdt. Slijc konvens;onen nå er for- som 'Skal beskytte mot tortur må vre- B(.~kl f'nt. ~kap.. virksomhet som er til skade for sta met gir den de enkelte personer dår- re fri for smutthull. En venter at - «Skymaster» fyllepenner med tans siltkerhet, eller hvis det bur lig-st beskyttelse i de situasioner hvor StortinP.'et med alle forhånden væren-i... vel' slik virksomhet, k2. nevntfl beskyttelge er mest påkrevet, nem- de midler går inn for å reige denne!' S.oh~ bondegutt, sports.m., all- garantert 14 karats gullsplitt kr. ~erson ikke påberope seg de rettig-llig i de situasjoner hvor en stat ser opinion. '/ sldlg mteressert ø. brev.v. med ' 30,00. - Alle slags fyllepennreheter og for"elersom,lenne kon sine interesser truet. Det virker lite ærbødighet naturlig, frisk dame ca , parasjoner utføres hurtig og bilvens.1on gir, h"is d. et ville være til overbevisende at en. tøker å beskytte Norsk Samba.nd av p"au'.,;ke Fanger'l år. Dis.kresjon. Bil. m. «Sunn forol'lig. skade for statens sikl{erhe~ om de mennesker best mulg mot tortur l de Axel Middethon "- ble utøvet til fordel for ham. situasjoner hvor det liten hensikt har viseformann. nuft nr. 12 -". Sverre Jacobsen, lseng. «8. Mai»$ -. kronikk 18. april 1952 historiens dag. at 86 er blitt de': dominerende urettmessige grunnlag i forbindelse med fiksjonen otn fortsatt krigføring, fot i det heie tatt l kunne sette iverk og gjennomføre det for makthaverne nødvendige «rettsoppgjør». For Norges krig va.r jo slutt ved den totale overgivelse og en «krig for øye:!> var også. t.telukket ifølge kapitrtlasjonsavtalens bestemmelse om ikke å grlpe til våpen igjen. Vi står altså foran den utrolige kjensgjerning at man i 7 år, direkte eller indirekte, har drevet.hundre tusendel' medborgere ut i 'ulykke, dødsdom, selvmord, fengsling.sykdom, tortur, økono1l'.isk ruin, oppløste hjem, bort fra erverv og stil Hng, utsatt dem for all tenkelig fysisk og psyki.$k lidelse, altsammen på. et falsum, opprettholdt gjennom propap'anda og tålce:egging, ved mer eller mindre impliserte myndig heters 06' massens hjelp. Det gjenstår imidlertid å. Komme inn på fiksjoner om. EkSlltegjerin - gens myndighet over innbyggerne i Norge i okkupasjonstiden, og dermed er forbunnet hele komplekset av landssvikanordninger med fol' håndsdom over NS-folk, Videre spørs mål om samarbeide ned okkupanten som straffbart forhold, og mange andre problemer. Vi vil letror gjøre noen rettslige refleksjoner før Vi i de følgende artutler redegjør for den legale status fra 10. juni 1940 til v. tnai NA.r mt-n fra gynl\'ende grunn vil fortelle e.et norske Storting og publikum at man står på. tru Justitias granitsokkel er det å komme bort fra den faste linje som ved av- gjør\llse a,v hundredetusen mmborgeres skjebne dog skulle være den første forutsetning. stort.ingsde batten :Zremholdt nemlig Lyng- (h) med stor patos at «ingen skulle dømmes ett"l anordnihg-en (landssvika.nordningell) medmindre vedkotnmende domstol fant at hans forhold også. var av den art at det b1e fan~et inn aven eiler an;~en av straffelovens bestemh1elser. allefall for alle handlinger som var begått før anordningen ble vedtatt i desember 1944». Dette for å unngå at anordnimten skulle gis tilbakevit kende kraft. Dette er tindrende klart, sa juristen Lyng. Men for riksadvokat 'l'hommessen og for Høyesterett synes dette ikke å. ha vært tindrende klart, nermest totalt fordunklet. Riksadvokaten sier nemlig i St. meld. nr. 64 s. 1, at ogsa. landssvikanordninp.:en alene er blitt anvendt som straffebestemmelse av Høyeste rett, hvor retten ikke fant det bevist at de subjektive straffbarhetsbetingelser ifølge 86 forelå, dom av 1~ N. rettstidende 1945 s. 61, videre N. reust $ disse tilfeller ble V'edkommende dømt for «overtredelse av den nevnte anordning og Høyesterett uttalte at utferdigelsen av anordnin~en lå innenfor den ekstraordinære lovgivningsmyndighet som Kongen hadde under krigen». ttiksadvokat Thommessen sier vi. dere i St.-meldingen: «Selv i så fau (uten 86) ville rettsoppgjøret mot NS medlemmene neppe ha artet seg vesentlig annerledes. Det ble nemlig allerede den 22. januar 1942 utferdiget en provisorisk anordning som uttrvkkelig gjør selv medlemskapet i NS' til et straffbart forhold..». Direktør Lorentz Vogt skrev sin artikltel «Myndi,:-:hetene og krigens avslutning>-'. «Tønsberg Blad» : «StrafferettSlig fikk strafft'lovens kapitel 8. med den kjente 86 ikke lenger betydning.. etter 10. juni 1940». «Nationen» skrev Vogt i en artikkel om nrofessor Andenll'!s Op,' rettsoppgjøret: «Medlemskap i NS har aldri vært straffbart etter straffelovens 8G, men ble først pio>:t l'\b~?ffbart ved anordninp,-en av Dette var alle enig om i 1940 og 1941, og dette alene forklarer Paal Bergs, Berg gravs, Platous, Sakførerforeninpens DoMmerforeningens, Politiforf'nin - gens og- andres opptreden. Så vil man etter friltiørin"'en gi anordningen av 1942 tilbakevirkende kraft, hvorfor mart, for å unn "'l Grunnlovens forbud herimot, kobler inn straffelovens 86. uten å være oppmerksom på 139 og sin egen opptreden. Op,' så sitter man i saksen». Den av Vog-t nevnte 139 fastslår inntil l års fengselsstraff for unnlatelse av å gi «betimelig antnel dese av eller på. annen må.te å søke a.vverget en forbrytelse mot noen av denne lovs parag-taf 86, 98 om handlet slag tller sammes' følger, skjønt han til en tid da forbryte1 - sen eller dennes følp'er ennå kunne forebygges, har erholdt pålitelig kunnskap om at den er igjære eller er forøveb. Riksadvokat Kje_'schow sa i sin kommentar til 139, at plikten til handling i nevnte øyemed har først og fremst den som har en særlig rettsplikt i så henseende. Tilsideset tes den forsettlig kan vedkomtnende bli å. straffe for medvirkning til den begåtte forbrytelse. Vogt sikter til at høyesterettsdommerne, Dommerforeningens st Y re, SakførerforeningenS' Hovedstyre, Justisdepartementets Sjef, påta4 lemyndighetens sjef og andre - al-. le med sin særlige avvergeplikt - i løpet av et betydelig tidsrum ikke avverg-et innmeldelse_- i NS, men på en eller annen måte stillet alle fritt å mel1e seg inn. Deres handlemåte kan kun forklares med at de hadde den oppfatning at Norge ikke lenger var krigførende, og at avvergeplikten således ikke var aktuell. Det sier seg selv, at om 86 ikke kan anvendes på norske borgere i okkupasjonstiden, så var like'som i fredstid forbrytelser av enhver art som rammes av parag-rafer i straffeloven av 1902 som ikke er betin Ret av kri<>:stilstand, straffbare og ble li påtale såsnart den norske statsforfatning atter tratte i funksjon. Vogt kommer i. henhold dertil i sin al'tikkelav inn på at ~ 98 får ølwt aktualitet. Denne bestemmer: «Den som søker å bevirke eller medvirke til at Rikets forfatning ved ulovlige midler forandres, straffes med hefte i minst 5 år;>. O~ Høyesterett fastslo i plenum , Riksadv. medd.bl. nr. 5 s , a.t ~ 98 måtte ramme medlemmer av NS, når disse var seg bevisst at de gje:r:'1om sitt medlemskap deltok i arbeidet med li. omstyrte statsj;orfatningen - ved ulovlige midler. Skeie imøtegikk denne dom i «Den Norske Strafferett» 1946 s , note l, idet han kategorisk fastslår: «Ved den tyske okkupasjon i 1940 ble den norske statsforfa.tnin~ faktisk satt ut av funksjon. (uth.her). Kongen og regjeringen forlot landet 7. juni, og Stortinget var aldrig sam let etter 10. april». Etter å. ha beskrevet dannelsen av Adminisrasjonsrådet, som ingen har tiltalt eller dømt for forfatnings brudd og innsettelsen av de kommissariske statsråder' skrev han: «Også de endringer som ble foretatt etter Administrasjonsrådets oppløsning, var bare forandringer i okkupasjonsstyret. ikke i Norges konstitusjon. '~ «En erklæring fra QUisling om konstitusjonsendring et ter dettes (okkupasjonsstyrets) opp hør, "Ville ha vært et slag i luften. Det kunne ikke engang ha vært opp fath't som et alvorlit ment forsøk. Et forsøk forut.setter i allefall subjektivt muligheten av det i loven nevnte resultat Kongen var utenfor lande! og kunne derfor ingen myndighet utøve her». (uth. her). LandssVikanordningens ordfører i Stortin/<et, juristen Lindberget frem la 1f1. St.forh. nr. 9, sak 3, s. 75 fra sin lærer helt avvikende' teori om forfatningsspørsmluet i okkupa sjonstiden: «Okkupanten har ikke noe folkerettslig grunnlag til å oppheve forfatningen i det okkunertc land». HyU\tet i henho!c: til nans tema. var en av NS.medleintnenes mange forbrytelser. Skeie skrev som et dra.stisk eksempel, at selv om Quisling hadde tatt livet av så mange stortings. menn at Stortinget ble beslub.ings Udyktig, den eneste måte hvorpli.. en forbrytelse mot sta':sforfatninjl'en kunne ha vært forø\et under okkupasjonen, så ville misgjernine:en bli å straffe etter 224 og 99, men i k k e etter 98. Skeies rett doseres for landets vordende jurister, som altsa. vu fa. se, at landets HøyestE'l'ett hv handlet stikk imot når det gjalt A få. dømt NS-folk. Skeie antar ikke dette som sin. mening, han slår det :fast som en kjensgjerning. Skeie skrev i «Landssvik» 1945!'l. 13 at 4:etter 86 ml. aktor bevise at tiltalte har ydet fienden blstann i råd og dåd, og $.t h$a ~'lar t.tort dette tned "Uje». (uth. her). Herom har riksadvokat Thommessen også. en helt avvi~ende' mening.'.,...,.. Han skrev i St.meld. nr. 64: «Det er således ikke riktig når Berglivik s. 81 øverlt Sier at 86 ik ke kan anvendes mec)mindre vedkommende Var klar. over at han be. gikk en forbrytelse. Kravet om forsett kan kort - og litt ufull. stendig - sies å gå ut på at tiltalte må. ba vært QPpmerksom pa de

11 , ~... '\,i ' Nr. 14 Stiftelsen - norsk 6. re Okkupasjonshistorie,.. \ \ 2014, '. '{ '... l,. a~ ; j., FORBUNDET FOR SO SJAL OPPRESNNG Forbundet) KlerschOWJCt. 5, OSLO. Tlf Postgiro Fra første dag valgte Forbundet Det opplysuingslinjen. Revisjon av F or~tuidet har aldri atått bak - eller støttet -. en eneste av de uker som' har vært ført på <ddjurie.f~onten».,v~, gjengir, her kaptein H~v,: om forholdene i vårt land i årene som dens uttalelse i forbindelse mett gikk. ' den, på.gåeb~e njuriesak.' Gjør vi ikke det, vil 11istorieforfalsk Det har i den siste tid, Særlig i for- ningen bli historie, - og vi vil i kombindelse med den pågående" Harøem- mende gen~rasjoner bli stlende som sak, gjort seg gjeldende en del mis- f svart forrederflekk pa. v.åre famiforståelse melå: hensyn til de prinsip- liers stamtre.» pielle, linjer' for :P'orbundets arbeid * og jeg vil derfor si et par ord o~ Denne linje - oppiysningslinjen - spørsrnalet. ble altså lagt fram pa. føt$te lands- 'Allerede straks vil' jeg fastslå og ledermøte.i 1950, den bleunderstre ".. Uilderstreke 'at Forb~ndet fra første ket og gjentatt på Forbundets annet HOVDEN." dag valgte opplysningslinjen -og landsledermøte i Frol sommeren denne linje er siden' fulgt. ' og pa. begge møter ble den praktisk Den såkalte «injurie-linje» har For talt enstemmig godtatt av de reptebundet med glede overlatt, til andre. sentative forsamlinger. ' Argentina~ Tysklind ~å Forbundets første landsledermø- Forbundet har til denne dag ikke ~e l Rome~al,21. juni 1950 uttalte jeg en eneste gang veket bort fra denne President Peron' har offisieit~" gitt l,min åpn~ngstale om dette spørsma.l linje. Tvertimot, etterhv~som For- Vesttyskland tilbake, den gam~~~ske bo. R, (ordrett): bundsarbeidet skrider framover blir ambassade i Buenos Aires..uen ble «Når det gjelder oppiysriingsvirk- opplysningslinjen mer og mer 'tyde- overtatt a... den argentinske,tlegjesomheten --; sc;>m jeg mener er For- lig markert. Og «injurie-linjen» blir ring da Argentina 27., Jl1.ars 1~ erbundets fornemste våpen f dag - er oss mer _, og mer uvedkpll!mende. Det klærte' Tyskland krig. ':Mange~hedet kla;-t ilt all. s~nn, nøktern og v!- k~ opplys~s, at Forbundet aldri, har sker hadde samlet seg foran ~basder~eftlg: opplysnmg. om de~ 'som er stått bak - eller helt eller delvis har saden, da Peron viste seg på balkoforegått l vårt land l. den slste, halve støttet - "en, eneste av de saker som nen. og heiste det vesttyske '-flagg mann~a~der -.og.som kan tjene til har vært ført på «injurie-fronten». Vi mens et musikkorps spilte de to':land~, en o,?lulonsendrmg, l folket- er nød- har hatt henvendelser og søknader -nasjonalsanger. Presidenten sa, at han vendig. Og, ære. være alle som, ' påtar ~en disse, er blitt enstemmig avslått hadde iført sig sin generaluniforpl. for seg' oppe:aver f?r å,bringe folket sann Forbundets arbeidsutvalg. å fremheve begivenh~tens, betychung; heten.,de fortjener va-r -:-og ~åres '. * JVi' som bærer' denne.uniform, Yll al,; ett~rkommeres,-:- varmes~e takk. Jeg håper disse opplysninger er nok dri' glemme den gjeld $Om vi star l M~n de~ er sl manga slder ved opp til å avlive de millsforiltå, elser som pa. overfor gamle kamerater' i den bske.ysnmgsvlrksomheten -:- det, (.l' så enkelte hold gjør seg gjeldende om- hær. Mange av dem døde under den mange feltedr å ta fatt på -,,at jeg kring Forbundet og de'verserende in-lførste.og,c1en, annen,verdenskrlj sa ~en~.arbei et bør fordeles. Man bør juriesaker. ' ', presidenten;'" " ', " :, kke forlange at Forbundet skal gape over hele skalaen. Når det f. 'eks. er spørsmål om å, avs1.6r... uregelmessig- heter, overgrep o. l.'.som er beg~tt i forbindelse med «rettsoppgjøret», så.it er d~t et felt som bf'r overlates de enkelte personer SQn har førstehånds kjenskap til, materit;n. - Marta sammen i el. statssamfudl' Steinsvik, Harsem; Hedalen - for. bare å nevne etpar navn -har her Madrid: Privat t11«8. Mai». biske nasjonalisme og med 'ha, om gjort en stor innsats. Og vi håper et stadig bedre forhold mellom, Spabare at de vil fortsette.,en ny, pøuiisk konstellasjon begyn- 'nla og dlllse lanod'-, ':. Forbundets. opplysningsvirksomhet 'ner å ta form i Nord-Afrika og i Den spanske utellriksminister forbør etter min mening ligge i en' annen Den Nære Orient, og i diplojjlatiske lot Madrid den, 4. april. og ventes til- ~te.det er, forreder,+emi:>let' vi har kretser i Madrid, hvor mø.n meget bake først den 28. april.,l a,att 0,88 som mål å få fjernet. Men nøye følger med i utviklingen i denne mellomtiden har'spania antydet man kan være en sto.' forreder fordi del av verden, tales det for' første overfor USA at det, gjerne vil '-Jtille om man er blitt mishandlet eller tor- gang om at landene'i disse deler av seg som mellommann:,mellom' :den tllrert i en fangeleir euer i et fengsel. verden i en nærmere eller fjernere vestlige og den muhamedanske'ver Df'J "ir ingensomhelst garar.ti for fremtid Vil søke l ga. sammen i et den. Hvis araberstater.e skal vinnes uskyld. at man har vært utsatt for sj:atsforbund som skai strekke seg over til den, vestlige-verdens salt' og 'Jrl'hFtet fra m!1-li:thavernes side.,, fra Atlanterhavet i vest til den Bert- være med i motstanden mot kornmu- Forburt(ds. oppiysningsvlrksotnhet galske Bukt i 'øst. Dette statsforbund, nism:n, lnå deri vestli/teyerden, '"tter?b" følge den linje solt' '!r trukket opp som skal bygge på de spanske og Spanas oppfatning" hurtit~t ~ulig vår henvendelse av 20. mars 1950 fraulke besittelser i, Nord-Afrika imøtekomme alle muhame}!an~:...u! Nord-Atrikaog Nære 'Orient~;-- til Stortinve, t. Vår,,oppg~ve bør først Egypt, Libya, Syria, Libanon, Tyrkia: f ~,'s(male.ønsker" først ""og 'f~em.t om og fremst være å klar'gjøre for de\t Jordan, rak, Saudi-Arabia. ran, Af- uavhengj.ghet for Ndrd-Afrlkat og norske folk. at,vi.,-, som i virke~ig- ghanistan, Pakistan og ndia, vil om- derette~ yte en ufstrakt økq1l;lmisk hete~ var, fedrelandsvf'nner og,gode fatte 500 millioner mennesker og re- og,mlhtær assistanse for å', 'ijtvikle patroter - er blitt dømt som lands- presentere en verdenspolitisk makt~ disse land.,,- næringsliv 'og for~r., f~rredere ve~ hjelp av P.'runnlovstri- faktor. av; første rang ved siden av, Ma?n(,l el' man klar ov*'atep dlge anordmnger.,solt, bl'!,laget, av USA, Europas Foi-ente Stater og Sov modernlsertng.,a.v '. Nord-AfriKa og dem ~om Schar.ffenberg kaller' «de jet-samvemet. J godt underret~ede De~ ~ære'orient etter' vestlige,\rtdll" ;~~n~hg ans~a!hge)~) for å bortlede kretser i Madrid bet;)gner man dette ~:.f.:~n_b}p"~e:_.k.ru;_sk!-?~ n:re,vel~~ge siste nummer av bladet hadde Vi et resume av utkastet til ny jordlov. Vi skai i dag ta for oss enkelte detaljer. Jordlovskomiteep. hevder at man nå må forlate jordoppde-' lingslinjen som man,slo inn på i Arbeiderpartiet synes for såvidt nå å være blitt klar over det landsskadelige prinsipp som det brakte inn 1 norsk jordpolitikk den gang. Det skal altså nå lages større bruk, såkalte «famiuebruk». Hadde man nå holdt seg til det, så kunne alle vært enige, bortsett fra de midler som s~al anvendes for å få familiebruk istann. Bruk under dekar kunne da følt seg trygge. Og av bruk over denne grense er det her i landet bare ca stykker. Det ville bli relativt få bruk man kunne gi seg til å søn,derlemme Men for at ikke tryggheten skal bli for overveldende sier komiteen: «Ein er likevel klår over at det i visse høve kan væra rett å reise bruk som er mindre». Hva som er visse høve skal avgjøres av de nyopprettede myndigheter. Og til ov~rmål sier ~omiteen senere at det også kan. opprettes bruk som er så små at de gis betegnelsen «støttebruk,». På et «støttebruk)). sier komiteen «skal del kunne fø ei ku' eller' to og dyrke det huslyden treng av poteter, grøn saker og. hagevekster;~. ' neste avsnitt sier imidlertid komiteen at «støttebruk som kan bli sjølstendige bruk bør bli tildelt tilleggsjord dersqm eigaren vil gå over til jordbruk som eineyrke eller hovudyrke». Men der Som nå «eigaren» etterpå bestemmer seg for å begynne med noe annet igjen, hva så? Skal den fra hvem jorden er tatt, få sin jord igjen? Rimeligvis for å gjøre forvir,, ringen fullstendig sier' komite- '", ' eip tilslutt om bruksstørrelsen: «Bustadbruk bør ein bare i reine unntakshøve kunne utvide» Hva' som erunntakshøve be- ; stemmes 'av myndighetene. - Man kan være sikker på at det nok' også blir atskillge «unn- ulvene enn å bli flådd med sauene Jordlovenl tebruk» kunne utvides dersom eigaren ønsker det. Litt senere i tilrådingen har imidlertid komiteen forlatt det prinsipp at etgaren skal ha selvbestemmelsesrett. Den sier nemlig: «Til nå har arbeidet med utviding av for små bruk gått for seg nokså. planlaust. Som regel har det ikkje vare sett i verk slike tiltak utan etter krav fra eigaren av det bruk som skulle' utvidast». Tenk det! Heretter skal man så å si «tvinges til lyk ken»! Komiteen sier nemlig at Staten må gå aktivt tilverks her og denne oppgave skal tillegges fylkets jordnemnd. Hovedprinsippet i komit~ens lovutkast skulle på en måte væ re å øke bruksstørrelsen her i landet. Men er det egentlig noen som etter å ha studert «tilrådingi», er helt klar over hva der egentlig kan komme,til a. skje? Etter dette synes ikke en eneste skikkelig bonde å kunne føle,seg trygg. den før nevnte betenkning av høyesterettsadvokat Heyerdahl s,ier han: - H~~~e!.g=: italienske mars~! Mannen som engang var generalguvernør l Libya, visekonge l taliensk Øst-Mrllæ, hertug av A'ddis-Abeba og italiensk generalstabssjef? Badoglio dannet italiensk regjering i Juli 1948, og gjorde ';r~ ting i samme Andedrett: oppfordret til fortsatt kamp mot de allierte, underlecnet samme dag den allierte invasjon lltalfa begynte, bem~ mellghet våpenstustajm, og erklærte så Tyskland krig. Marskalk Badogllo mec1frue overvar for kort tid sden en «Hensikten med loven er å minnegudstjeneste over b~gen av \\osta., som døde Libya fremme den «ytre rasjonalisering» av jordbruket, de't vil si for ti år siden. Da marskalken rasjonalisering gjennom Økning av bruksstørrelsen. Lov en gruppe,mennesker som kom kom t av Santa Maria degb Angeli-krken, ble banomrlnget av teksten sier imidlertid noe gan med tilrop som dorredel'» "o.. ske annet. Lovens titel peker Disse slemme mennesket -m l avisen' selvsagt betegneisenmyfascister». Den ru\. 81 år ga.me også i en annen retning.» Som det skal bli påvist i et par senere artikler, vil da også en lov anfall og måtte tas under pleie. marskalk fikk senere et' hjerte av denne art gi adgang til ne- --- Præmieoppgave sten hva somhelst i retning av skalting og valting med skog og jord her i landet. Under omtalen av lovutkastets 21 sier med påbegyndt løsning advokat Hmrerdahl: «Slik be- E n sipper k' røm t e f' ra s k uten, da stemme sen er formet (om eks- den under hans navigasjon var kompropriasjon) gir den en almin- men i havsnød, og hyttet derved for nelig hjemmel for sosialisering øyeblikket sitt eget. skinn. Tolv år av skog og fjell her i landet». ' :~~~reo;led:a~å æ~~~~~~~~~te::esre~:: Når vi vi ofre så meget spal- kostning. teplass på denne sak, så er det Hvorfor? «Spørg de medskyldige.» fordi vi er på det rene med at Om hva? dette er meget' viktig for hele «Om de derved har villet dekke det norske bondesamfunn og seg yterligere.» dermed for hele det norske folk K t t '--~d 1 l Sammenliknet med denne jord a yn- rage len s t\a politiske,sak, blir alt annet som, ' '. ' våre bondeorganisasjoner og!!ranskes tdbnnns,

12 l var ncnvenaerse av Z!.. mars UOU tilstortinfet. Vå.r oppgave bør først E;;';;C Li~;~c'S;~a Lib~~~~u-T~~iti;' jsb-;;~i~--~~~ke;:--fø;~t--~g-~f;~;~r;~ 'c ~~lg:;sl~~t~~lu{,~u~l:;tø;~~i~';~~ og fremst være å kla:'gjøre for det uavhengighet for Nord-Afrika. V'~g norske f01k. at,vi ~ som i virkeligheten var ghanistan, Pakistan og ndia, vil om- derette~ yte er; utstrakt økonom'k «Bustadbruk bør ein bare i reifatte millioner mennesker og re miltær ass~stanse, for lutvi{le ne unntakshøve kunne utvide» Stiftelsen fedrelandsvl'nner norsk Okkupasjonshistorie, og gode patrioter - er blitt dømt som landsforredere ved hjelp av p;runnlovstrifaktor av første rang ved siden av Madrid er man klar overt~ten stemmes 'av myndighetene. _ presentere en verdenspolitisk makt- dlsse land." nærmgsliv og fors~r.. Hva som eruimtakshøve bedige anordninger. SOlT ble,laget av USA,Europas Forente Stater og Sov moderniseting.av Nord-Afrika,øg dem som Scharffenberg kaller «de jet-samveldet. l godt underrett.ede De~ ~æ~eorient etter vestlig~ ~t'inu- Man kan være sikker på at det e~entlig ansvarlige», for å bortlede kretser i Madrid bet~gner man dette strlprmslpper kan skape nye, \'eldige nok også blir atskillige «unnfolkets raseri fr:! egne svnder. planlagte sta.tssamband som «Afr- mullgh~ter også. for de land sam Hg- takshøve». V i mil. kjarrrjøre for fo'lketat vi er Asias Forente Stater», og det er den- ger i nærheten a.v dette veldige omne nye konstellllsion som er '. råde og som pil forhånd har }.stillet Tross prinsippet om <<familie uskyldj~ dømt. svi:tl"erket og flådd, og' ~ for en stor del - fratatt våre.bakgrunnen for Sps,Dias store n- seg velvillig overfor de muha,meme- bruk» opereres det altså allike- mt11i~heter til, "1enneskeverdig tv. Dessuten m t Forbundets opplysnin?,svirksomhet gå ut på å brhge sannheten der hvor.. en «system at - iske historief'-.rfalsknin 0'" bringer løgn og fol'vrøvling-. V i mil. alliere oss med de best" fag menn på området for å få samlet og systematiser~ den histor:ske sannhet ~----,-_._ Aldrende Norsk Amerikan søk~r en intelu~ent kvinne, helst N.-Amerikan med noe formue. - Har hus og heim. Sentralt sted. B.m. «EkteSkap nr: 130». Jorda~, rak: Saudi~Arabia. ran, Af~ faktiske omstendigheter som domstolene legger til grunn for sin avgjørelse:>. (uth. her). Disse «faktiske omstendigheter" må da være at retten som på kommando erklærer i domspremissen!', at tiltalte «forsto at Norge val' i Kafyn-sknUfln krig», tiltross for tiltalrs ofte vel begrunnede pil.s.ann.om det mot Washingwn: Privat til «8. Mai». satte, samt at. landssvikano!'dnin~'en av 1944 hadde gjort medlemskap Ltn hemmelig amerikar.sk rapport straffbart i. samme «kri~stid», li fra mai 1913 er i Csse dager over Thommesen overser her st::,affe latt til dd'. Kongress-!wmife som foretar sine undersøkelser p"... ~"n'le tp lovens 40,som sier at:. «PA. den der ei har handlet med svaret for myrderiene på. de polske forsett, kommer ikke denne lovs offiserer i Katyn-n1u,T('T. straffebestemmelser till'lnvendel~~. Denne r?""o'.'t 1'>le; "in t~kl..;l~'.'rvet mednlindre det uttrykk dk 0r. bestemt eller utvetydig fol'uts::i.tt, at "o!'eto ' { hemnv''',.,.e undf"søkp~('t" '1,\1 ()l~'~rst Jl.<,nl.'v. ~"""':mpt'!-:lfi. Fom an også den uaktsomme handlirg er straffbar». Og dette er E:ke be. stemt der utvetvdig forutsatt for ~ 86's vedkommende. Tvertom : De fire høvestere tts,4.'l'''' mere som 1 kjennelse 'av Hi var a', den ollpfatnirg at medlemskap i NS ikke val straffbart, sa nemlig at medvirkning li utenfo" paragrafens område. Og de st0ttes i denne antakelse av straffelovens egne motiver. av straffelovens for fatter, riksadv. Getz (K iersd,ow '''. 209), av riksadv. Kjerschow i hn.ns kommentar til straffeloven!l s. 209 og 285, hvor han kategorisk sa at «medvirknin~ er ikke straffbar» og [Skeie, <r.strafferett» l s. 545 og som Jier at «det neppe, kar. være tvil om at det OVer alt' er lovens mening at «medvirkning» kun er straffbar~ i de tilfeller hvor loven uttrykkelig sier det». Derfor må Skeies forannevr,tr utlegging yære den korrekte. Uttryk kelig bestemt ble NS-folks forhold til 86' først ved de ulovlig ~ «lands svikanotdningen. Hvis disse ilrke hadde trått supplerende til, måtte tiltaltes subjektive Rkyld tas i betraktninr, dette bortsett fra anvendelsesmuligheten forøvrig av denne og andre lovparagrafer. Derved har altså lanossviklj,nordningene og ~ loven grepet direkte inn i dotnstolenes suverenitet. Dette var. o::;-så.,stortingets justiskomite merksam på da ordfneren foredro 1'orslaget til landss'::.~n i Han sa: «fo~mrn dette lovgivninf:, ~e'"~;~k er det n.er en dommrr vi,,!~somhet». fordi vi er på det rene med at dette er meget viktig for hele det norske bondesamfunn og dermed for hele det norske folk Sammenliknet mec denne jord politiske.sak, blir alt annet som våre bondeorganisasjoner og tillitsmenn befatter seg med for tiden, av underordnet betyd ning.. Noen' Øre mere eller mindre for melkeliteren er for intet å regne mot dette. Det er derfor dypt forstemmende at noen av våre fremste reuresentanter for b1nd ene ikke har forstått dette. Advokat Heyerdahl har forstå ;t det og mange andre har for;;tått det, men de to bøn der i jordlovkomiteen har intet fattet. «Spørg de medskyldige.» Om hva? «Om de derved har villet seg yterligere.» dekke Katyn-tragedieu s~{al granskes tilbunns Bonn: Privat til «8. Mat».. O m noen dager, nærmere bestemt den 21. april, begynner avhørinp';en aven rekke europeiske vitner i Katyn-saken for et utvalg av Representantenes Hus i USA som befinner seg på rundreise i Europa. Utvalgets teresse for ara.berstatene og det danske folks krav... vel med alle tenkelige bruksoppsiktsvekkende goodwill besøk størrelser og «unntaltshøve,), som i disse dager foretas av den SLK ER DET! soanske tltenriksmlni~ter Alberto En amerikansk journalist spurte slik at de nye myndigheter yil Martin Arta,io i Ubanon, Jordan, forleden den franske' forfatter 'Jean få fritt s~ag til å skalte og valte rak, Syria. Saudi-Arabia. olf Egypt Coeteau: Det er forbløffende at 'så få som de finner for godt. Og som viseformann, Flood, er særlig interessert i vitneutsagn fra den berømte Gf'~f'raFranco har sendt et bud- av Frankrikes store menn har. fått skap til disse a.raberlandene med noe monument. FJr det da ikke sten advokat Heyerdahl har påvist sveitsiske rettsmedisinske sakkyndige løfte om Spanias støtte til den ara- nok i Frankrike til del? blir det liten eller ingen ad- Neville, som i sin tid deltok i den internasjonale undersøkelseskommisjon, - Å jo,svarte Cocteau, det er Mt gang til overprøvning av mynnok, men Yibrukerdetn til å,stene som ble sammenkalt av Det Tyske våre store menn med,mens de' ennådifl'heten-es avgjørelser. Rike for å granske massegra 'ene i er i live. Sqm ovenfor nevnt skal «støt Katyn. Denne kommisjon kom som kjent til det resultat at de polske of Hemmelie: amerikansk rapport fra mai 1943,Byfogd Jakob A~ Rivertz retler en sterk fiserer var blitt henrettet av russerne, men den vestlige verdens propaganda :;.iorde gjeldende at tyskerne selv hadde ansvaret for massehenrettelsene. 'og misbrukte de internasjonale sakkyndige for å kaste skylden arre.! ovpr på russern_e_. 'Rvslørr.r sannhr.t~hl kritikl{ m.ot p' 3.,,' talemy, ndi«heten som i 1945 om myrdp.rir.nr...' M sterie folk, lot dem sitte uten fengslingskjennelse Rivende utvikling i Mod. RivH'lz funnnflnr' som dollllllhl' Hl' un tr{j~ltkir.llpflr h'i- tys klandsproblemet Bonn: Privat til «8. Mai». Ers 'fltni n nsrli rhk fm'fltnls inndranni nusk r'i:lv Med den rivende utvikling Som er foregatt i Tysklandsproblemet i D rammen byrett, under. ledelse av videt, men byrettens G.omble oppret- "likt krav ble heller ikke medtatt løpet av den siste måneden, regner. byforr,d Jakob A. Rivertz og-med holdt av Hovesterett. ~i1talebeslutningen. man i nasjonale oppsosisjonskretser 1 Thomas Hansen og, Trygve E~p:l'n Solrso':te hle p" "'~flpet23. rna' 1945 Det er o:rså på det rene at aktor Bonn med at de fire stormakter,on, d')1y'smenn, har n:vh~av7~~t fnll ::"':-n ]G~l~tt }~'-kn 8. <),~?,11St samme år ikke f!'e'r.1satte noe krav om inndragning under' hovedforhandilngene uak USA, Storbritannia, Frankrike og ~\'ifinndsesdom. i en!'ak, anlagt av (:Ue~ ordre fra vccl"'ommende politifullp1e1rti<>. H<\n ]':tid da ennå ikke tet han hadde fullt kjenskap til bank Sovjet-Samveldet - skal holde en <~rst;?.tnilwr.djrektorajet mot en td1l ~~[,'1de ptrvddelsen av de H,OOO ))0- konferanse om Tyskland en gang i ~ere frontkjemp~r ffa Drammen m"d v~rt frnr.,. ~'met for forhørsretten ell,!, Vf""t 1'.vhørt r\', no!:uct. 8a1:201;:te rektoratet i et rundskriv hadde med innskuddet og uaktet Erstatningsdi l n.kkc" f'uer hcd"ylc1il!' o"(1:r~ r.ir,,' t0 ujni og at alltyske, frie, hemmelige rravom il1'1dragninl?,' a\<- et be10:> ~. a ljs cl, '''l "ve!'r-tt> for~vf-',r~ledelsf' valg under oppsyn av de fire. okkupasjonsmakter vil kunne holdes i sep stort kr. 826,71, SO'Yl s'l!~s01':te had<:':e ble nil!'" Tl' -renet 11. D'?;ust. pvhørt delt at alle «fl'ontkjempe"'lwnti» skulle 1,reves inndratt. Pent:1/~~n. Rapnortrn var hemmeligstemplet o'g er først l'å rjort tij",i<mtember.::ller oktober, umiddelbart et o1jljtjent for tjeneste, i «Den no1'81,:e av ))olitic~16. s.m. og frem;;tillct i ski iegerhatal iom>. Det mel't op])sil'~jl' forllørs!' tt~n ~7. s. rt\. Fcng-si:1gsfristen llt1øn27. n. 19~5 og saksøkte toratet har oontrådt på en sådan må Retten finner at Erstatningsdireko;elir: for and"(' enn forsvaret. D!t S"w terfulgt av opprettelsen aven regjering for hele Tyskland på basis av V( lrl,enc1e ved dommen el' ilrke ak;:urnp!'~l[i foretok sine undersøkel'ler, ~at selve frifiimelscsdommen, men ble ikke p[mvtt f):,(.'''l1f tilkt i forhørsretten, men fortsatt holdt fengslet avskåret fra å kunne bringe kravet te i denne søk, at det na må være var han knyttet som!1"'cri'::msk sal1' valgutfallet. Parallelt med dette skal dcl1skp~pe kritilzk retten kommer bandeoffis0': ved hovi'(lj:vf1.rter~ t til stormaktene forberede en fredsavtale med det nye Tyskland og den nye 'UP! mot' saksøkerne.. uten 1o,'liQ' hi(:"omel..a.nsvaret herfor inn for retten. Saksøkte fikk underretning" om beslaget og fikk overhodet de'n ))olske axme 8"m sto under kom- Det er etter rettens menin~ i di f:.ler s ",vidt retten l:an fo~stå, i første rdd:0 pil. stv.tsa0vo:mtert, som intet l<jennskap til at Erstatningsdi 1'1 ando pv.;enerrll "Vl:>.dysl(>.w Anden'. tyske regjerings første handling blir ~ekte strid merl det ønske alle gode Cbe""l f:.,.vm9nr':i ~i>ndt" sin ran1jort å forhandle om denne avtales nærmere bestemmelser og undertegne borgere må nære. at 1!tndssvilropop.iø hadde sa!;en li~-'nd{' hos sep,' fra 21. rektoratet ville.g-iøre krav på innskud bm Ke.tvnmassa1rrene g,icnrjom hemmeli~'e kanp.ler til ~eneralmaio1:' Geor den. De som ser optimistisk på ut ~et en gl'l1v, må ta en ende, at der i november 19~5 tn tiltalebf'slutningen det før han :- 17. april fikk fem år etter frigjør'ingpn - ble utferdip,-ct 5. J11ai f ret etter. Saksøkte ble løslatt fra varetektifeng:s innskuddet, tre år eue,r kapitulasjo forkynt forelegg på inndragning av ~, V. Stro'1g, som var led~.r av o"n viklingen, hevder at fredsavtalen kan re'ises ny sak mot et). ~ann som foramerikanske armes ettprt'etningstje være et faktum før jul, hvoretter okkupasjonstroppene vil begynne å. 'en,,:sf har ~vsonet sin, straff., let 2 4.iun: 1946 da :lacl ettrl' fengsr1s nen, to år etter at han selv var dømt Fsten. tap. )rten konlduderte mf'd Saksøkte hadde,ldte fvlt 14 itr da mvndi'~:hct~nes bel'egninp' hadde sittet i varetektsfcu'c'sd i 3.94 cagef', hva utsonet sin straff og eaerat beslagleg og halvannet år etter at han hadde at det ikke f:'!ntes skygp,;e av tvil om trekke seg ut av Tyskland. Norge bl~angrepet 'av. Tyskland, - " det var russerne ::.om handf' likvidert polakkene. Hans rapport bygf"et mer!lv NS og. hadde Vætt medlemmer sonet før han kunne Hi løslatt på ~rø Til tross for at saksøkte, da fore Begge hlins foreldre var 'da medlem der svarte til hva han måttr ha av gelgen av innskuddet var stadfestet. på vitneutsa: n frl\ «hundrevis~ av 'tv orgl'.nisasionen.fr~ dens. stihetse. ve etter bj rettens dom. Etter Høyesteretts dom matte han ette:' den da vedta dette, lot Erstatningsdirektokgget ble forkynt for ham, nektet å Militærallianse polak!rer, som hadde tjenmkap til Gutten meldte se/! inn i N.S.U.F. som russernes sltjendselsdåd. meren delt"k, fer han var fylt gjeldende lovgiving settes inn til avsoning av straffen før før kravet igjen ble fremmet ved stev mellom Japan og USA l'atet det gå ytterligere over to år Oberst Szyrnanski har. selv avgitt 15 år i et orlagfør'erk4rsus» og var vitneutsapn for Kongr,~ss-komitef>n sommeren vel. le år gammel,' i han kunne løslates på prøve to dager ning til byretten. og bpkref~et sin ra!ypr rt. Han tilføvde at russernes hen.3i'{~ med r _yrd.3 Høsten 1943, 17 og et halvt år "'am PrøvetiJcn er forlengs utløpet og.-'" '~9,. 1 rpåned på.. en «1\tglørf'rskole». - senere. Tokio (via Was~ngton): riene. var å likvidere de polske offiserskadrer. og tienestegjorde etterutdannelse i Allerede i sin først"politifgrkla- sen og upiter mellom Japan og USA. Avtalen bemel, mendte han seg tufronttje~este prøven bestått. Ok J En militæravtale er undertegnet En tidligere russisk oberst, som er 'Tvsldand i «Den norske!kijegerbataljo!1» i kampene i. K;arelen et halvt l.,ando» hadde innsat for 'lam en Prisdirektoratet har avslått A-F; som er stasjonert i japan skal ha ring meddelte tiltalte at «Ersatzlwm- stemmer at de amerikanske tropper flyktet vestover, forklarte overfor Kongresi'l-komiteen at en beruse't sovjetrussisk nolitiembetsmsnn fra For dissq forhold bl~ han ved Dram eller 17 måneder og : t disse pengene i ning om tillatelse til å utdele 6 pst. munistisk revolusjon i Japan. Japan års tid.. bankbok på kr. 50,00 pr. måned i 16, Krogstad Cellulosefabrikks ans øk- «full handlefrihet» i tilf~lle aven kom DNKV, kaptein Borisow, som han men b",;rett idømtt:vangsarbeide i et sto urørt i ba.nken. Drammens politi-' utbytte for Formann i fabrik- ske stridskrefter skal bidra til ankammer som hadde full kjenskap til rens styre er direktør Finn Bull dets forsvar i samarbeide med le ame traff i Malkinia-Gornadistriktet i Pol('n i 1944, skrøt av at hatt hac1df' vært retten vg retten til å gjøre tjeneste i den inntekt saksøkte hadde hatt av Kiøsterud. rikanske styrker i tilfelle av et over- og et hl\.lvt år sam:t; t!lp. av stemmemed pli. il. likvi"ere polakkp,ne i Katyn! il,ets. ltrigsmakt. Påtalemyndigheten!:Jin fl'<;mtkjem1)ervirksomhet og til at A-S Dagbladet har besluttet å ut fall på Japan. tilfelle aven kommu Kp.pt2in Borisov skrøt ogsa, av de vel 1Jåanlret byrettens dom for å..få straf- disse penver fremdeies var i behold, i dele 6 pst. utbytte til sine aksjonæ- nistisk revolusjon skal japanske og di,,:e mcl'<"der vodka. som eksekuf'io'ls 1cn skierpet.. statsadvokaten forlangte at den 19 år gamle gutten skulle statsadvoka'ten at politiet ikke fant styre er prisdirektør Wilhelm Tha- rikansl, felleskommando. uttalte uttrykkcli", i sln innstilling til rer for Formann i avisens amerikanske styrker stå under ame- 1)~letor "'('1'.e satte tillivs umiddelbart for og etter myrderiene.... omme"l til tvanp.;sarb"ide i 3 op.; 't noen fornuftiv,.,.runn til å rett., krav gård. --:-,~, c halvt år og krevde rettighetstapet ut- om inndl'agni;g mo~' tiltalte, )g r.oe 'c',eorlm"rsdnstpn" Trykkeri

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Følge Jesus. i lydighet

Følge Jesus. i lydighet Følge Jesus i lydighet følge Jesus i lydighet Loven, budene Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete 2 men har sin glede i Herrens lov og grunner

Detaljer

19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.

19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Rom 7, 19 19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Vers 15 lød slik: "Det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg". Når Paulus nå gjentar det

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Lesninger Pinsevigilie - lørdag, 3. juni 2017, År A

Lesninger Pinsevigilie - lørdag, 3. juni 2017, År A Lesninger Pinsevigilie - lørdag, 3. juni 2017, År A 1. lesning 1 Mos 11,1 9 Den ble kalt Babel. For der forvirret Herren all verdens tungemål. Hele verden hadde ett språk og samme tungemål. Da folk brøt

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

APOKRYFENE SUSANNA KING JAMES BIBELEN Susanna

APOKRYFENE SUSANNA KING JAMES BIBELEN Susanna www.scriptural-truth.com APOKRYFENE SUSANNA KING JAMES BIBELEN 1611 Susanna Historien om Susanna [i Daniel] Beskikket fra begynnelsen av Daniel, fordi det ikke er i Hebraisk, som verken fortellerstemme

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Hjertet Banker & # œ œ œ œ Hjer - tet ban - ker, hjer - tet ban - ker, liv. œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ. œ œ œ œ Œ œ œ œ œ œ œ œ œ Ó gjør oss lev -en-

Hjertet Banker & # œ œ œ œ Hjer - tet ban - ker, hjer - tet ban - ker, liv. œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ. œ œ œ œ Œ œ œ œ œ œ œ œ œ Ó gjør oss lev -en- Hjtet ank Tore Thomass 4 Refrg Hj tet ban k, hj tet ban k, liv et syn g, alt skje. Vs ro Hjtet bank, hjtet bank, 1.Hj 2.Hj tet bank hel tet går i skol Hjtet ljug Hjtet går'ke ik rett hj tet ban k plaging,

Detaljer

La Kristi ord få rikelig rom hos dere!

La Kristi ord få rikelig rom hos dere! La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. Salme 119,105 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på

Detaljer

I dagens prekentekst får vi møte to tilsynelatende veldig forskjellige sider ved Jesus.

I dagens prekentekst får vi møte to tilsynelatende veldig forskjellige sider ved Jesus. Preken i Fjellhamar kirke 2. Oktober 2016 20. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund I dagens prekentekst får vi møte to tilsynelatende veldig forskjellige sider ved Jesus. Vi får møte den milde, omsorgfulle

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

17. s. i treenighetstiden Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet.

17. s. i treenighetstiden Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet. 17. s. i treenighetstiden 2016. Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet. Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død.

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september Pastor Brian Kocourek.

Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september Pastor Brian Kocourek. 1 Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september 2004. Pastor Brian Kocourek. Den fjortende gode eller løfte fra Gud til oss med hensyn til Hans Sønn er; at det gir oss

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene»

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene» STØ OPP HENDENE! 1. Mos. 17:8-16 8 Amalek kom og stred mot Israel i Refidim. 9 Moses sa til Josva: «Velg ut noen menn og dra så ut og strid mot Amalek! I morgen skal jeg stille meg på toppen av høyden

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013 FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN 5.- 6. JUNI 201 3 A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013 09. 0 0 1 0. 0 0 R E G I S TR E R I NG N o e å b i t e i 10. 0 0 1 0. 15 Å p n i ng

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Plan for dagen: JS Mill Bibelen: Hvem er min nabo? Menneskesyn

Plan for dagen: JS Mill Bibelen: Hvem er min nabo? Menneskesyn Side 1 av 22 Etikk 3: Mill og Bibelsk etikk Plan for dagen: JS Mill Bibelen: Hvem er min nabo? Menneskesyn www.augustinian.wordpress.com Side 2 av 22 J S Mill Mill i sin tid Oppsummering utilitarisme www.youtube.com/watch?v=qelcp4w2no8

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Preken i Fjellhamar kirke 25. Oktober Bots og bønnedag. Kapellan Elisabeth Lund. Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 18:

Preken i Fjellhamar kirke 25. Oktober Bots og bønnedag. Kapellan Elisabeth Lund. Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 18: Preken i Fjellhamar kirke 25. Oktober 2015 Bots og bønnedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 18: Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Barneguide for Justismuseet

Barneguide for Justismuseet Barneguide for Justismuseet Besøker du Justismuseet i følge med barn? Lån denne barneguiden eller last den ned fra vår hjemmeside: www.justismuseet.no Passer for barn i alderen 5-10 år. Slaveriutstillingen

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer