Slaver, roser og en bedre verden 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Slaver, roser og en bedre verden 1"

Transkript

1 Slaver, roser og en bedre verden 1 Av Jan Hesselberg Slaveriets slutt: moral eller profitt? Vi som vokste opp i Norge etter den andre verdenskrigen, ble grundig opplært i "de svartes" fortid som slaver i USAs sørstater. Negerslaveri og slavehandel ble fremstilt for oss som noe helt barbarisk og underforstått; verden var nå blitt så mye bedre. Det var vi i vesten som hadde lykkes med å bekjempe ondet. Det må imidlertid bety å bekjempe ondet i vesten selv siden det var Europa som sto for den omfattende slavefangingen i Vest-Afrika og den ekstremt profitable bruken av slaver på de Karibiske øyene og i Nordog Sør-Amerika. Det britiske parlamentet vedtok en lov mot slavehandel i 1807, mens slaveri ble forbudt i engelske kolonier i 1833, i franske kolonier i 1848 og i USA i Danmark var det siste landet i vesten som forbød transport av slaver. Slavehandelen opphørte på de Karibiske øyene først i Thorkild Hansens trilogi (Slavernes kyst 1967, Slavernes skibe 1968, Slavernes øer 1970) er verdt å lese (igjen). Den norske teolog, jurist og plantasjeeier Engebret Hesselberg, som var byfogd i Christiansted på St. Croix fra 1757, betegnes som den mest grusomme av de danske embetsmenn i Dansk Vestindia. Formålet med de barbariske straffemetodene ved rømming var å holde disiplin blant slavene på danskenes sukkerplantasjer. Hansen beskriver på grunnlag av detaljerte fremstillinger nedskrevet av Hesselberg selv, hvordan rømte slaver ble radbrekket med jernstang og lagt i jern ute på bakken i solsteken. I et beskrevet tilfelle tok det hele 12 1 I papirutgaven av Arr 3-4/2003 ble det dessverre trykket feil utgave av artikkelen til Jan Hesselberg. Den foreliggende versjonen skulle vært i bladet. Nå er den tilgjengelig på nettet. Red.anm. 1

2 timer for slaven å dø. Mange ble levende brent på bål. Eller de ble puttet i et jernbur hvor de verken kunne stå oppreist eller ligge ned. Der ble de sperret inne til de døde. Det var ikke lov å gi dem vann. En slave døde først etter 42 timer. Hesselberg så på slike avstraffelsesmetoder som nødvendige for å opprettholde produksjonssystemet på de Karibiske øyene. Han mente at folk fra Afrika var mennesker på samme måte som de hvite (Hall 1992). Hansen (1970) refererer til Hesselbergs egne formuleringer: Den største deel af slaverne paa saa nye dyrkede colonier som St. Croix ere fødte frie og have altsaa lige saa god adkomst til deres friehed, som vi har vor.... Hvad under da, at de søge deres friehed, naar de provokeres af en ufornuftig herres urimelige opførsel,... Lyst til friehed, som er saa uadskillelig fra den menneskelige natur, har altid født og vil nødvendigvis altid føde rebellioner af sig,... (s. 211). Når sulten føyes til undertrykkelsen, skriver Hansen, er mennesket desperat nok til opprør. Straffen måtte symbolisere den situasjonen slavene befant seg i. Hesselberg fikk derfor laget jernbur som ble satt opp på torget i solen. Her ble slavene, som hadde gjort opprør, en etter en sperret inne uten mat og vann inntil de døde ufrie og sultne. Billig sukkerproduksjon var svært viktig for den danske økonomien (i mindre grad for den norske). Sukkeret ble hovedsakelig brukt til å lage alkohol i København for eksport særlig til Tyskland. Dette ga bedriftene og staten store inntekter i en lang periode. Det er ingen overdrivelse at dette også er et av grunnlagene for dagens gode økonomi i Danmark. Produksjonen av sukker på de Karibiske øyene ble imidlertid utkonkurrert av sukkerbeten i Europa. Plantasjene ble ulønnsomme, og da behovet for slaver ikke lenger var tilstede, var det lett å få oppslutning om avskaffelse av slaveriet. Det samme skjedde i sørstatene i USA hvor det etter hvert ble mer lønnsomt å investere i jordbruksmaskiner 2

3 enn slaver. Da ble også motstanden mot opphevelse av slaveriet svekket. Dette tidssammenfallet av redusert lønnsomhet og fordømmelse av slaveriet er meget interessant, og det er her etter min mening helt klart også en årsakssammenheng. De som er interressert i debatten om lønnsomhet ved slaveri mer generelt bør lese Elsters (1971) bok om nye perspektiv på økonomisk historie. Fattigdom: lønnsomt eller ulønnsomt? Vi har i dag vanskelig for å forestille oss at mennesker bare for relativt kort tid siden så på slaveri som uproblematisk. Eller var det slik at folk flest anså det som galt, men ikke hadde tro på at det var mulig for dem å gjøre noe med det? Hva vil vanlige folk om 100 år mene om oss i dag? Vil de se på fattigdom som vi nå ser på slaveri? Vil de tenke at vi aksepterte at mer enn én milliard mennesker levde i absolutt nød i store deler av verden? Samtidig har de ti rikeste personene i verden en større formue enn Norges bruttonasjonalinntekt; de tre rikeste har mer enn de 48 fattigste landenes samlete BNI, og Bill Gates eier mer enn oljerike Nigeria med godt over hundre millioner innbyggere (Haseler 2000). Gates har en formue høsten 2003 på kr 325 milliarder (The Independent 20/9-03). Siden 1995 har hele 60 % av verdens akkumulerte økonomiske vekst skjedd i USA (The Economist 20/9-03). Hvis amerikanerne i gjennomsnitt hadde en levestandard som en indier, ville USA kunne ha hatt 4,7 milliarder innbyggere (nå bor det 280 millioner der). Kontrasten er stor til at 780 millioner mennesker i Sør går sultne i seng" hver dag. Flere millioner sover på fortau. Helseproblemer følger underernæring og manglende tilgang til rent vann i byer og på landsbygda; og mange tusen barn dør hver dag av lett kurerbare sykdommer. Barnearbeid er utbredt. Barn som arbeider, tar først og 3

4 fremst arbeidet fra sine foreldre. Et forbud mot barnearbeid ville gi arbeid til voksne for høyere lønn og derfor bidra til å redusere fattigdommen. Barnearbeid er ikke et gode for de fattige, som det ofte blir hevdet, det er bare en fordel for bedriftenes eiere. Det bør også nevnes at USA har et stort fattigdomsproblem. Antallet personer som befinner seg under landets offisielle fattigdomsgrense, en snever basisbehovsgrense, er 34,6 millioner (12,1 % av befolkningen; Proctor og Dalakar 2003). La oss anta at om 150 år er fattigdommen i betydningen mangel på helt grunnleggende behov for mat, husly og klær nesten helt forsvunnet. Fattigdom kan da bli betraktet på samme måte som vi ser på slaveriet på 1800-tallet. Hva vil i så tilfelle være hovedårsaken til en slik positiv endring? Analogt med slaveriet vil det da ikke lenger være lønnsomt for den økonomiske eliten i verden at massefattigdom, fattigdomssult, og sykdommer forårsaket av manglende beskyttelse mot været, fantes. Paradoksalt nok så er fattigdom "ulønnsomt", det er negativt for økonomisk vekst i et land og i verden fordi det begrenser markedet. Sagt på en annen måte, så kunne verdensmarkedet vært mye større i dag hvis folk med lav kjøpekraft bare hadde litt mer penger å bruke. Henry Ford forsto dette poenget og gjorde noe med det. Arbeiderne på fabrikken hans fikk etter hvert en lønn som gjorde det mulig for dem å kjøpe det de selv produserte, en bil. Da måtte bilen produseres billig (samlebåndet), og arbeidernes lønn heves. På samme måte vil økt kjøpekraft i Sør gi en enorm stimulans til økonomisk aktivitet og vekst i Nord. Brandtrapportene (1980, 1983) hadde dette synet som grunnleggende premiss. Politiske og økonomiske aktører i Nord bør ikke bare se på industrivekst i Sør som konkurranse som vil medføre bedriftsnedleggelser og økt arbeidsløshet. Ethvert samfunn må kontinuerlig 4

5 tilpasse sin økonomiske struktur til endringer i verden forøvrig, og en utvidelse av verdensmarkedet er helt nødvendig for avskaffelse av fattigdom. Kina, som Sør-Korea tidligere, produserer svært mye enkle forbruksvarer til verdensmarkedet uten å tillate tilsvarende import. Den tollbeskyttelse landet gir sin egen produksjon, har vist seg å være meget vellykket (Harvey 2003). Problemet som vil oppstå hvis andre land følger disse to landenes eksempel, er global overproduksjon. Verdensmarkedet og spesielt markedet i USA er verken på kort eller mellomlang sikt i stand til å absorbere en vesentlig økning i forbruksvarer. En viss grad av "avindustrialisering" i Nord er med andre ord nødvendig for industrivekst i Sør. Dette bør derfor bli akseptert som en solidarisk prosess med verdens fattige, og det er alternativet til å tvinge Kina til å åpne sine markeder for Nords varer. En slik åpning vil hindre en fortsettelse av landets vellykkete økonomiske vekst. Land i Nord har erstattet tapet av internasjonale markeder for forbruksvarer med utvikling av avanserte tjenester og sofistikert teknologisk eksportproduksjon. Resultatet er at det økonomiske gapet mellom Nord og Sør blir opprettholdt. Konklusjonen er at en "avindustrialisering" i Nord for enklere forbruksvarer, kan bidra til redusert absolutt fattigdom (som sult), mens den relative fattigdommen ikke vil bli mindre. Utfordringen er å finne ut hvordan verdensmarkedet kan ekspandere slik at flere land kan følge Sør-Koreas eksempel med en stadig økning i bearbeidelsesnivået i produksjonen, noe som f.eks. har medført at landet nå har omfattende skipsbygging og er blitt en stor bilprodusent. I Nord er industriforurensningen redusert kraftig de siste par tiår gjennom bruk av ny renseteknologi og ikke minst ved at teknologien i selve produksjonen stadig har mindre utslipp til luft og vann av helse- og miljøfarlige stoffer. I Sør er 5

6 industriforurensningen enorm. Dette er imidlertid ikke et teknisk, men politisk reguleringsproblem i dag. En utvidelse av verdensmarkedet vil spesielt gi forbruksforurensning (fra f.eks. trafikk og annen energibruk i storbyene og fra søppelfyllinger). Men igjen er det slik at det finnes tekniske løsninger for det meste av denne typen forurensning. Det er imidlertid klart at det på kort sikt ofte vil være en konflikt mellom redusert fattigdom og forbedret naturmiljø. Økt miljøbelastning bør imidlertid ikke bli brukt som argument mot fattigdomsbekjempelse. Utfordringen er å finne utviklingsstrategier som gir en såkalt vinn-vinn situasjon hvor de fattige får det bedre samtidig med at forurensning og miljøødeleggelser begrenses. Det er lønnsomt for mange bedrifter på kort sikt at mennesker er fattige. Det sikrer billig, ikke fagorganisert arbeidskraft. En bedrift kan da holde kostnadene nede og vinne frem i konkurransen. Bedrifter som produserer varer med høy kvalitet, en kvalitet andre ikke kan etterligne, trenger ikke holde prisen relativt lav på samme måte. De kan gi arbeiderne høyere lønn. Som oftest, men ikke alltid, krever denne type produksjon spesiell arbeidskraft slik at lønnen blir relativt høy på grunn av konkurransen om arbeidskraften. I et system med høy grad av (fri) konkurranse og stor tilgang på arbeidskraft vil det utvikle seg én gruppe mennesker med sterk kjøpekraft bestående av kapitaleiere og godt betalte arbeidere samt én gruppe som har lav lønn, og som ofte er deltidsansatte kvinner eller arbeidsløse. Mange heltidsansatte i den siste gruppen er også fattige. I USA kalles dette fenomenet "the working poor". Det kan med andre ord være lønnsomt for en bedrift å betale arbeiderne lite. Denne bedriften vil imidlertid være mest tjent med at alle andre bedrifter betaler sine arbeidere godt for da vil disse arbeiderne utgjøre et kjøpekraftig marked for bedriftens 6

7 varer. Svært mye av den økonomiske aktiviteten i verden blir utført av bedrifter som har pris som viktigste konkurransefordel. De må følgelig være på konstant utkikk etter måter å redusere kostnadene. Effektiv (billig) produksjon blir resultatet av et økonomisk system basert på hard konkurranse. I en verden med stadig nedbygging av hindringer mot "fri flyt" av kapital, varer og tjenester over nasjonsgrensene (økende globalisering), vil slik konkurranse få stor betydning for økonomiene i mesteparten av verden. Bedriftene blir "stedløse", de kan stadig flytte til nye steder hvor rammebetingelsene er gunstigere (hvis de da ikke har investert mye i fast kapital, f.eks. fabrikkbygninger). De fleste bedriftene i Nord kjemper sannsynligvis ikke først og fremst for å maksimere profitt, de søker heller etter å overleve i en lite forutsigbar verden. Billige og få arbeidere er da ett av virkemidlene. Dette medfører at det totale markedet blir mye mindre enn det kunne være og at lokal produksjon i Sør ofte blir utkonkurrert. Et annet virkemiddel er å erstatte arbeid med teknologi. Et tredje er å sikre markedsandeler blant eliter og middelklasser i Sør. Resultatet av et svakt regulert økonomisk system kan være effektiv produksjon, ja, men samtidig forblir et enormt markedspotensial uforløst. Løsningen er imidlertid ikke å begrense konkurransen fordi det vil redusere presset til teknologisk nyvinning og innovasjon som er grunnlaget for økonomisk vekst. Svaret ligger i internasjonale regler som blir håndhevet, f.eks. minimumslønninger som er til å leve av. Mange bedriftsledere ønsker felles regler; de vil konkurrere på like vilkår. Innvendingen mot minimumslønninger er at det reduserer antall arbeidsplasser. Dette er en statisk betraktning. Poenget er at når alle sysselsatte får en brukbar lønn, vil de etterspørre varer som skaper nye arbeidsplasser osv. Det er arbeid som er det beste middelet mot 7

8 fattigdom. Høye skatter og avgifter på arbeid bidrar derfor til sosial ekskludering. Eller som Kåre Willoch skriver i en kronikk, lavere skatt på arbeid øker innsatsen og den økonomiske veksten (Aftenposten 5/11-03). Man bør heller skattlegge det som er uønsket, f.eks. forurensning, enn det som er bra. Videre vil arbeidere som har svært lav lønn, etterspørre nesten bare mat og klær; noe som gir få ringvirkninger til annen økonomisk aktivitet. Det er først når lønnen gir grunnlag for økt forbruk av avanserte varer, spesielt bolig, at stimulansen til økonomisk vekst i samfunnet blir virkelig merkbar. Verden samlet bør med andre ord bli organisert slik at det blir lønnsomt for den enkelte bedrift på kort sikt å handle på en måte som tjener alle bedrifter på lengre sikt. Dette dreier seg om politisk styring. Fattigdom er først og fremst et politisk problem, ikke økonomisk (eller kulturelt). Roseimport: solidarisk eller usolidarisk? Arbeiderpartiet deler ut roser på torg før valg. Rosene er dyrket i Zambia, melder pressen. De er billigere enn andre roser fordi arbeidslønnen der er svært lav. Er dette et paradoks, en usolidarisk handling? Et politisk parti, som har kampen for arbeidernes lønn og rettigheter som en av sine (tradisjonelle) kjerneverdier, er med på å opprettholde eksportproduksjon i Afrika med " elendige betingelser" for arbeiderne. Eller er det slik at siden folk i Zambia er villig til å arbeide med rosedyrking, så er det bedre for dem enn ikke å gjøre det, alternativet er verre? Da saken ble kjent, ville Arbeiderpartiet først slutte med importen, men et par dager senere ville partiet forsette samtidig som det skulle undersøke arbeidsforholdene og gå i en dialog med produsenten. Det er utvilsomt en solidarisk handling å forsøke å hjelpe arbeiderne i Zambia til gradvis å få bedre lønn uten 8

9 at bedriften dermed priser seg ut av markedet. Men hva hvis det viser seg at dette er umulig, at produksjonen i Zambia ikke blir lønnsom uten at arbeidernes lønn er på eksistensminimum? Bør Arbeiderpartiet da inngå en avtale om å betale en noe høyere pris under forutsetning av at det kommer arbeiderne og ikke eierne til gode? Det er klart at en organisasjon kan velge å gjøre dette, men for bedrifter som er i en konkurransesituasjon, vil pris normalt være et svært viktig element i vurderingen av fra hvem (og hvor) de kjøper sine varer og tjenester. Det generelle spørsmålet blir med andre ord om land i Sør er tjent med, om det bidrar til fattigdomsreduksjon og utvikling på sikt, å ha produksjon for eksport med lønninger på eksistensminimum. Og videre, kan slik produksjon være et stadie på veien til mer teknologisk avansert produksjon med større verdiskaping? Sagt på en enkel måte: Vil produksjon i Sør, som rosedyrkingen i Zambia, ha fattigdomsreduksjon som nettoeffekt både på kort og lang sikt? På kort sikt vil de fattige ikke bli færre når slik produksjon starter eller ekspanderer av den enkle grunn at lønnen vil være under en akseptabel fattigdomsgrense. Graden eller dybden av fattigdom blant de fattige kan imidlertid bli redusert hvis de som blir ansatt, får høyere inntekt enn de hadde tidligere, eller at de som overtar deres tidligere arbeid, får bedre inntekt. Man kan imidlertid innvende at det overhode ikke er solidarisk av "oss rike" i Nord, å kjøpe varer og tjenester til en pris som ikke gir grunnlag for en akseptabel lønn til arbeiderne selv om fattigdomsgraden synker litt. På lengre sikt og samlet sett kan det som er positivt på kort sikt, få negative følger for et fattig land. Land som spesialiserer seg på enkle økonomiske aktiviteter med lav verdiskapning og lave lønninger, vil få veldig få ringvirkninger til resten av økonomien. Det blir lav sparing fordi det meste av overskuddet går til forbruk (av enkle varer). Den sparingen 9

10 som tross alt foregår, vil ha en tendens til å bli investert i jordbruksrelatert virksomhet med lav fortjeneste. Prisutviklingen over tid vil normalt være dårligere for varer fra slik økonomisk aktivitet enn på industrivarer (som i stor grad blir importert). Det er da heller ikke overraskende at de landene som i dag kalles nylig industrialiserte (NIC), f.eks. Sør- Korea, alle har satset på teknologi og industriutvikling hvor de ikke har hatt såkalte komparative fortrinn. Når økonomiske aktører i et fattig land alle satser på enkel, tradisjonell produksjon og bedrifter i Nord støtter slik virksomhet, bidrar det til å "sementere" landenes økonomiske struktur slik at fattigdommen blir opprettholdt. Industrialiseringens nødvendighet Nå skal det sies at det er mye et fattig land kan gjøre med politiske virkemidler for å redusere fattigdom. Det økonomiske overskuddet kan f.eks. fordeles gjennom sosialpolitikken. Det finnes noen få eksempler på land og områder som har gode resultater på sosiale indikatorer selv om det økonomiske nivået er lavt (Sri Lanka, Cuba, Kerala). Det er imidlertid begrenset hva som kan bli oppnådd over tid når økonomien ikke gir grunnlag for en velferdspolitikk. Det er derfor ingen vei utenom industrialisering og oppbygging av en variert økonomisk struktur som kan stå imot svingninger i verdensøkonomien. Det er imidlertid lite trolig at alle fattige land kan få tilstrekkelige investeringer fra Nord i en globalisert verden med frihandel til å bygge en moderne konkurransekraftig industristruktur. Enkelte land vil som unntak kunne oppnå rask økonomisk utvikling gjennom samarbeid med bedrifter i Nord som blant annet sikrer bedrifter i Sør tilgang til markeder. Dette er ikke en strategi som kan fjerne den globale fattigdommen. Det er på den andre siden mulig å få til industrialisering i alle land hvis og 10

11 bare hvis det internasjonale samfunnet aksepterer at fattige land kan beskytte sine hjemme- og regionale markeder i en oppbyggingsfase. Det gjør Nord ikke i dag! Dette er usolidarisk. Det forhindrer at fattigdomsproblemet i verden blir løst. Det er videre paradoksalt fordi dagens rike industriland, også USA, benyttet en tilsvarende strategi i sin industrialisering. En av de viktige drivkreftene til Amerikas frigjøring fra England var forbudet mot industriproduksjon. Amerika skulle bare sende råvarer til England og importere ferdigvarer derfra. På den måten ville England alltid tjene mer og beholde den økonomiske og politiske kontrollen. Historien ble annerledes. USA bygget ved hjelp av sterk beskyttelse verdens klart ledende økonomi. Hvorfor får ikke fattige land benytte en tilsvarende strategi i dag når "alle" vil tjene på det på sikt? Det er ikke hold i påstanden at hvis fattige land åpner sine grenser for import og legger forholdene til rette for utenlandske investeringer, så vil fattigdommen forsvinne i løpet av noen generasjoner og det økonomiske gapet mellom Nord og Sør bli utjevnet (konvergenstesen). Det vil ta Pakistan 495 år for å komme opp på et gjennomsnittlig nivå for Nord hvis landet fortsetter å ha en årlig økonomisk vekst på 3,2 %, mens den er 2,5 % i Nord. For Sri Lanka er tallet 2000 år (med en vekst på 2,8 %). Til sammenligning var den økonomiske veksten 0,1 % (årlig gjennomsnitt) i Afrika i perioden (Milanovic 2003). Det er med andre ord ikke solidarisk å fortsette den nåværende nyliberale politikken. Endring er nødvendig; og en bedre verden er mulig. Referanser: Brandt, W. (ed.).: The Brandt Commission Report. Independent Commission on International Development, Norsk oversettelse: Nord-Sør: et program for å overleve, Tiden, Oslo

12 Brandt, W. (ed.).: Common crisis north-south cooperation for the world, Norsk oversettelse: Nord-Sør: samarbeid for en bedre verden. Tiden, Oslo Elster, J.: Nytt perspektiv på økonomisk historie. Problemer og metoder i en samfunnsvitenskap. Pax, Oslo Hall, N.A.T.: Slave society in the Danish West Indies, Jamaica, Edited by B. Higman University of the West Indies Press1992. Hansen, T.: Slavernes kyst. Gyldendal, København Hansen, T.: Slavernes skibe. Gyldendal, København Hansen, T.: Slavernes øer. Gyldendal, København Harvey, D.: The new imperialism. Oxford University Press, Oxford Haseler, S.: The super-rich. The unjust new world of global capitalism. Macmillan, London Milanovic, B.: The two faces of globalization: Against globalization as we know it, i: World Development, Vol. 31, No , Proctor, B.D. & J. Dalakar: Poverty in the United States: U.S. Census Bureau, Washington

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor

Detaljer

SCENARIO 49,- ET SPILL OM KLÆR OG ARBEIDSLIV

SCENARIO 49,- ET SPILL OM KLÆR OG ARBEIDSLIV OG REIDSLIV FOTO: ILO /. KHEMK Før rollespillet starter, skal klassen deles i 6 grupper som inntar hvert sitt perspektiv. Rollegrupper vil være arbeidstakere, arbeidsgiver, SENRIO myndigheter, forbrukere,

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Agenda Hvordan har verden utviklet seg de siste årene? Mitt store forbilde Hans Røsling og the GapMinder Fra negativ screening til impact investing

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: Norges utgangspunkt: Vi er et høykostland Hva er drivkreftene som gjør at forandringene kommer raskere

Detaljer

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Mitt hovedkrav Forstå den nye globaliserte verden Suksess i fremtiden kommer fra andre

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK Er du enig? i FATTIGDOM sett kryss ved riktig svar 1. Det er de fattiges egen skyld at de er fattige. 2. Det er umulig å hjelpe alle fattige barn. 3. Alle fattige barn er ulykkelige. 4. Alle barn skal

Detaljer

Økonomi. mandag 29. april 13

Økonomi. mandag 29. april 13 Økonomi Penger erstatter tidligere byttehandel Skiller mellom privatøkonomi og offentlig økonomi Økonomi består av inntekter, utgifter og prioriteringer Inntekter I 2004 var 76% av arbeidsstokken ansatt

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

KAPITEL 1 MER OM ASI

KAPITEL 1 MER OM ASI KAPITEL 1 MER OM ASI Det meste av det som sies i dette kapitlet burde ha stått i boka En fjerde vei, og ikke i dette heftet. Det har nemlig ikke noe å gjøre med krisa, men drøfter forhold som også gjorde

Detaljer

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy Løsningsforslag til seminar i ECON1410 Internasjonal økonomi, 2. seminaruke. Oppgave 1. Produksjonen av en vare foregår ved bruk av visse innsatsfaktorer for eksempel landareal, arbeidskraft og maskiner.

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Globalisering og ulikhet: hvordan påvirker det oss? Karen Helene Ulltveit-Moe Professor, Økonomisk institutt, UiO

Globalisering og ulikhet: hvordan påvirker det oss? Karen Helene Ulltveit-Moe Professor, Økonomisk institutt, UiO Globalisering og ulikhet: hvordan påvirker det oss? Karen Helene Ulltveit-Moe Professor, Økonomisk institutt, UiO Globalisering innebærer at verden veves tettere sammen 3 Fra halv til hel Globalisering:

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

På jakt etter Kina-effekten. Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet

På jakt etter Kina-effekten. Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet : Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet Ragnhild Balsvik, Sissel Jensen og Kjell Salvanes Institutt for samfunnskonomi, NHH NHH s Høstkonferanse Oslo, 19. oktober 2012 Kina er verdens største eksportør

Detaljer

Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø

Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø Stein Holden Handelshøgskolen på UMB Hjemmeside: www.steinholden.com Kampen

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Lag et sammensatt ord.

Lag et sammensatt ord. Asia Tekst 2 1 2 Lag et sammensatt ord. verdens land kjede delen parten fabrikker vei tøy 3 ? verdensdelen 4 Lag et sammensatt ord. hjem land kjede delen parten fabrikker vei tøy 5 ? hjemland 6 Lag et

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Welfare. Kritkk. social primary goods

Welfare. Kritkk. social primary goods 1. In egalitarian theories, various concepts of what would be equal are put forward: welfare, social primary goods, resources, capabilities. Please explain these concepts, and give a critical discussion

Detaljer

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Fairtrade Fairtrade Norge 03.11.13 14 May 2010 Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Project Title sits here 1 Hvorfor Fairtrade? Project Title sits here Hvorfor

Detaljer

ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: ØKONOMISK VEKST OG HANDELSPOLITIKK Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold (terms of trade) Effekter av økonomisk vekst

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS 5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Norsk risikokapital til de fattigste Regjeringen vil øke næringsinvesteringer i Afrika, regjeringen skal også få ned antall mottagerland.

Norsk risikokapital til de fattigste Regjeringen vil øke næringsinvesteringer i Afrika, regjeringen skal også få ned antall mottagerland. Norsk risikokapital til de fattigste - Aftenposten Side 1 av 3 Anlegg Biyinzika Enterprise Limited er et kyllingforanlegg i Uganda bygget med norske midler gjennom Voxtra-fondet. Det kan stå som eksempel

Detaljer

Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft

Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft CREE, Oslo. 24. mai 2017 Jan Bråten Last ned rapporten her Vi lever i en spennende tid Shanghai To megatrender Raskere og raskere utvikling i vitenskap og teknologi

Detaljer

Nedgang i klesimporten

Nedgang i klesimporten 1 Klesimporten 2012 Nedgang i klesimporten Importen av klær og tilbehør til klær falt med 4,2 prosent i verdi i 2012. I volum var nedgangen 11,7 prosent. Redusert import fra Kina forklarer mye av importreduksjonen

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Industri Energi har vært drivkraften til forbedringene i oljeindustrien i over 40 år

Industri Energi har vært drivkraften til forbedringene i oljeindustrien i over 40 år ? VISSTE DU AT Industri Energi har vært drivkraften til forbedringene i oljeindustrien i over 40 år Siden 1977 har vi stått fremst i kampen for lønn, rettigheter og velferd for oljearbeiderne. Vi har

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

USA: Donald Trump nye presidenten

USA: Donald Trump nye presidenten Number 1 USA: Donald Trump nye presidenten Nok en overraskelse for markedet og en beskjed fra «folket» til «makta» Brexit var akkurat samme sak: Forventningene var at «folket tok til fornuften» og stemte

Detaljer

JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET. Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK

JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET. Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD Kapittel i «DE FATTIGE HAR DERE ALLTID HOS DERE» - OG HVA

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

at Buddha var en klok mann som forstod det Buddha lærte menneskene (dharma) det buddhistiske samfunnet med munker og nonner (sangha)

at Buddha var en klok mann som forstod det Buddha lærte menneskene (dharma) det buddhistiske samfunnet med munker og nonner (sangha) BUDDHISMEN. Buddhismen er en religion som oppstod i Nord-India for nesten 2500 år siden. I dag er det cirka 550 millioner buddhister i verden. Det er den 4. største religionen i verden. Kartet viser hvor

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

Basal 2008. Fremtidige muligheter for betongvareindustrien som kvalitetsleverandør til VA bransjen i Norge

Basal 2008. Fremtidige muligheter for betongvareindustrien som kvalitetsleverandør til VA bransjen i Norge Basal 2008 Fremtidige muligheter for betongvareindustrien som kvalitetsleverandør til VA bransjen i Norge Hovedtemaer Om Basal Markedsmakt Etisk handel Om Basal Etablert i 2001 Et unikt konsept i Europeisk

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Roboter Norge = SANT 1 Robotene kommer! og det har de alltid gjort Vi har gjort det før: Menneskene har alltid laget teknologi for å løse problemer

Detaljer

Norges nye strategi for bærekraftig utvikling. Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni Finansminister Kristin Halvorsen

Norges nye strategi for bærekraftig utvikling. Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni Finansminister Kristin Halvorsen Norges nye strategi for bærekraftig utvikling Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni 27 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Temaområdene i strategien 1. Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling

Detaljer

Den brysomme befolkningen

Den brysomme befolkningen 1989 Den brysomme befolkningen Er det virkelig så ille? Olaf Foss NIBR Den demografiske bekymring Tilbudet av arbeidskraft i lys av synkende og/eller aldrende potensiell arbeidsstyrke, og konsekvensene

Detaljer

Fra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner

Fra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Fra Manhattan til Bremanger Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Steinar Strøm, Universitetet i Torino, Italia Direkte nedslag, direkte kontakter mellom norske kommuner

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Seniornettkonferansen 2005

Seniornettkonferansen 2005 Norwegian Ministry of Modernisation Seniornettkonferansen 2005 statssekretær Eirik Lae Solberg (H) 20. mai 2005 1 Store utfordringer for Norge Utviklingstrekk: Flere eldre som lever lenger Pensjonsforpliktelsene

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

BETYDNINGEN AV ET STERKT NASJONALT KNUTEPUNKT FOR NORSK LUFTFARTSNÆRING. Torbjørn Lothe, Administrerende Direktør NHO Luftfart, 27.

BETYDNINGEN AV ET STERKT NASJONALT KNUTEPUNKT FOR NORSK LUFTFARTSNÆRING. Torbjørn Lothe, Administrerende Direktør NHO Luftfart, 27. BETYDNINGEN AV ET STERKT NASJONALT KNUTEPUNKT FOR NORSK LUFTFARTSNÆRING Torbjørn Lothe, Administrerende Direktør NHO Luftfart, 27. august 2014 Luftfart i Norge Luftfarten blir mer og mer globalisert 28.08.2014

Detaljer

Kommisjon & Avgift Versjon mars 07- Side 1 av 7

Kommisjon & Avgift Versjon mars 07- Side 1 av 7 Versjon mars 07- Side 1 av 7 Innhold Innledning...2 Kommisjoner...3 Forvaltningsgebyr...4 Månedlig avgift...5 Års Avgift...6 Time Avgift...6 Sucsess avgift...6 Blanding...6 Konklusjon....7 Copyright FinanceCube

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Hva skjer. Reportasje

Hva skjer. Reportasje Serena (t.v.) er til stede for nybakte mamma Sorani både under og etter graviditeten. 44 Sykepleien nr. 08 2014 Tryggere fødsel i klinikken Dhaka. I Bangladesh føder stadig flere mødre sine barn på barselsklinikker

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Demokratiet i Norge 36-37 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser,

Detaljer

Statistikkoppgave: Utvikling fra 1990 til i dag: Sammenlign fire land

Statistikkoppgave: Utvikling fra 1990 til i dag: Sammenlign fire land Statistikkoppgave: Utvikling fra 1990 til i dag: Sammenlign fire land I denne timen skal elevene selv få øve seg i å bruke statistikk. Vi skal ta utgangspunkt i tre land hvor NLM har misjonsprosjekter,

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten 1870 1901 3 1930 Bildekilde: lokalhistoriewiki.no 4 2012 1. Norge 2. Australia 3. New

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 }

Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 } Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s. 424 426) 1. a) Det som skal minimeres er D + C, altså Min {4 U 2 + (100 U) 2 } U Deriver: 8U + 2 (100 U) ( 1) 2. deriverte:

Detaljer

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO Gevinster ved handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Kilder til gevinster ved handel Effektiv ressursbruk: Handel tillater

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning?

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Marit Brandtzæg, Assisterende direktør i Norad Seniorakademiet 16.februar 2017 Disposisjon 1. Bakteppe trender i norsk og internasjonal bistand 2. Bærekraftsmålene

Detaljer

GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE

GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE FAKTA MENNESKEHANDEL er organisert handel av mennesker, der formålet oftest er tvangsarbeid eller seksuelle tjenester. Som

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer