MARKATEKTUR. Utkast til konsept for utstilling - Oslo Triennale Resirkulerbar Barnevennlig Satelittpotensiale Fagintensiv

Transkript

1 MARKATEKTUR Utkast til konsept for utstilling - Oslo Triennale 2010

2

3 00 Innhold Innhold 00 Innhold 01 Introduksjon Utstillingens mål og hensikt Ambisjonsnivå Praktisk gjennomførbarhet Utstillingsperioden (ressurbruk) Potensiell etterbruk Organisering av prosjektet Tema-ark Invitasjon og introduksjon Å sette en grense Grensens bredde Grensens gjennomtrengelighet Grønn folkehelse Markas møbler Tilgjengelighet for alle Urbant friluftsliv - naturlig urbanitet Markas demografi Kunnskapen om marka Form gir bruk Bruk gir form Den normative marka Grensen som økonomisk faktor Markakonfliktene Grenseløs? Oppsummering Romlig organisering PAPIRBIT alt.arkitektur as

4 Målet for Oslo Arkitekturtriennale er å være Nordens viktigste arena for formidling og debatt om aktuelle arkitekturog byplanmessige utfordringer. Oslo Arkitekturtriennale 2010 setter søkelyset på arkitekturpolitikk. Politikk handler om å ville, å velge og å velge bort. Kan man ville og velge arkitektur? Bestemmer politikerne hvordan byen blir? Eller er det utviklere? Hvor mye bestemmer arkitektene? Bestemmer ikke innbyggerne noe som helst? Hvorfor blir omgivelsene slik de blir? Hvilke posisjoner har vi når vi diskuterer og beslutter hva som skal bygges og hva som ikke skal bygges? Dette er spørsmål som triennalen tar opp. Oslo Arkitekturtriennale 2010 skal videreføre og reflektere behovet for og innholdet i begrepet arkitekturpolitikk. Arkitekturtriennalen vil samle mange ulike arrangementer som beriker og belyser dette tema. 4 alt.arkitektur as

5 01-Introduksjon Introduksjon Dette dokumentet er en pilotstudie for en utstilling i forbindelse med Arkitekturtriennalen Piloten er utviklet med støtte fra og i dialog med Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Triennalen vil være en arena hvor Oslo kommune kan invitere til dialog om sin arkitekturpolitikk. Her er det flere temaer som kan egne seg innenfor Triennalens format. Program for Oslomarkas randsoner er en av disse. I utkast til politikk datert foreslås det: Mulighetsstudier for hvordan Markas grenseområder kan tilrettelegges som fremtidsrettede og holdbare rekreasjonstilbud. Både bynære og fjerne landskapsområder utvikles i økende grad som rekreasjonslandskap for ny bruk. Markaloven og kommunedelplan for Marka trekker opp en grense for Marka med mange forbud mot tiltak innenfor Marka og høy grad av utbygging utenfor. Områdene langs Markas grense bør ikke oppfattes som en enhetlig linje, eller klar grense mellom by og naturlig skog. Det er mer hensiktsmessig å behandle dem som ulike soner med forskjellig grad av opparbeidelse. Eksempelvis har Sognsvann mer parkkarakter enn Lutvann, som ligger mer integrert i skogen. Begrepet naturlik park brukes om større grøntområder utformet etter modell av naturen, som en skog med tilrettelagte turstier. Naturlike parker kan tilrettelegges både i urbane områder og som overgangssoner mellom tettbebyggelse og naturområder. I naturlike parker tilrettelegges det for rekreasjon slik at området tåler høy grad av slitasje. Denne typen parker kan derved fungere som viktige buffersoner for naturområder og biotoper som krever mer beskyttelse. (kilde: Oslo kommune PBE; Oslos bærekraft og vekst. Overordnet arkitekturpolitikk for byen og hovedstaden, s. 31) Man kan godt si at byens arkitektur er definert av alt som er bygget i det landskapet som byen ligger i. Oslos arkitektur er skapt gjennom tusen år i området mellom marka og fjorden. Oslos politikere vil verne om markagrensen som et skille mellom byen og naturen. Marka er og skal være Osloboernes viktigste rekreasjonsområde. Dette er en overordnet arkitekturpolitikk for Oslo. Utstillingen vil være dokumenterende og problematiserende, men ikke konkluderende. Det vil både fokuseres på aktivitetene over årstidsvariasjoner, befolkningens tilgang til marka og tilgjengelighet for alle og slitasje på naturen i lys av behov for fysiske tiltak. Den vil sette et annerledes lys på vår forestilling om marka som et gode. Den vil definere grensen som en sone som krever å bli behandlet som et arkitektonisk tema utover bygge eller ikke bygge i marka. Plan- og bygningsetaten ga sitt tilsagn til pilotstudiet , etter en søknad fra alt. arkitektur as alt. as og Plan- og bygningsetaten hadde et konstruktivt møte , og innholdet i pilotstudiet bygger videre på dette. Piloten skal gi forslag og idéer til utstillingen og gir et grunnlag for beslutning og invitasjon til samarbeid med andre aktører. Medarbeidere er Ellen Haukås og Elin Børrud, begge alt. arkitektur as Elin Børrud alt. arkitektur as alt.arkitektur as

6 6 alt.arkitektur as

7 02-01 Utstillingens mål og hensikt Utstillingens mål og hensikt Hensikten med utstillingen MARKitektur (arbeidstittel) er å problematisere markagrensen som en sone for urbant friluftsliv og hva dette kan bety som fysisk form. Utstillingen vil presentere et nyansert bilde av grensen mellom byen og marka. Hva er denne alt.arkitektur as streken på kartet i virkeligheten? Hvor lang er den? Hvor bred er den? Hvor tilgjengelig er den? Kan man krysse grensen overalt? Når oppdager du marka? Hvor langt må du gå forikke lenger å være i byen? Når slipper du byen av syne? Må vi alltid gå innover i marka? Eller kan vi gå på langs? Hvor mange måter kan vi bevege oss i marka? Oslomarka er også skogsdrift og et stort sammenhengende naturområde med rikt planteog dyreliv. I 2009 vedtok Stortinget er egen lov for marka som skal sikre naturkvalitetene for fremtidens dyr og folk. Den offentlige debatten omkring markaloven har synliggjort markagrensen som et eget tema. Ikke slik det tidligere har blitt diskutert om grensen skal flyttes for å utvide Oslos byggesone. Diskusjonen har vært rettet mot om det skal tillates andre typer av inngrep i en sone rett innenfor grensen, eller om grensen er en absolutt strek. Kan marka brukes som rekreasjonsområde uten at det fører til naturinngrep og naturødeleggelser? Kan marka vernes som naturområde uten at det fører til restriksjoner i rekreasjonsbruk? Utstillingen er ikke-konkluderende og det er ingen som skal ha eierskap til utsagn og spørsmål som fremsettes. Tanken er å åpne opp for nye oppfattelser og nye meninger om markagrensens betydning for Oslos arkitektur og Oslos byliv. Hensikten er å fremsette nye perspektiver både på markagrensen og på at arkitektur ikke kun handler om monumentale byggverk. Bilder, kart, film, digitale skjermer etc. vil presentere nye og etablerte oppfatninger om hva marka betyr for oss og hvordan vi ønsker at sonen mellom byen og naturen skal få utvikle seg. Andre spørsmål som utstillingen kan bygges opp omkring er for eksempel; Hva betyr det for naturen at mange mennesker ønsker å bruke marka? Hva brukes marka til? Sliter vi i stykker naturen? Når blir natur til arkitektur? Er en skogsvei et byggverk? Kan en lysløype formgis? Må vi alltid sitte på en stein i skogen, eller kan vi få en benk? Skal en badebrygge bare flyte, eller kan den også være et landskapsestetisk objekt? I byen er dialektikken byform og byliv tydelig og et sentralt tema i alle beslutningsprosesser. Byens form gir føringer for byens liv. Og byens liv influerer byens form. Dette gjensidige forholdet mellom bruk (funksjon) og form er like sentral når det gjelder naturform og naturbruk. Landskapets terreng og karakter påvirker vår måte å oppholde oss i naturen, hvor og hvordan vi ferdes og hva vi gjør. I Oslo ligger marka tett på bebyggelsen. Mange har tatt til orde for at Marka og spesielt sonen nærmest bebyggelsen må betraktes som en bypark for urbant friluftsliv. Men hva betyr det? Er en bypark mer arkitektur enn natur? Er urbant friluftsliv annerledes enn annet friluftsliv? Spørsmålene er utallige og svarene og meningene enda flere. Utstillingen vil ha et nåtidig perspektiv, og rettes mot hvor vi er i dag, men vil samtidig gi noen viktige historiske referanser og peke mot fremtidige scenarioer Ambisjonsnivået Utstillingen skal være mer enn en samling av bilder, kart og tekst som formidler fakta. Den 7

8 02-03 Praktisk gjennomførbarhet må ha kommunikative ambisjoner om å nytenkning i medvirkningsprosesser. Dette er en utstilling om et planfaglig tema som berører hele Oslos befolkning. Utstillingen må ha en bred appell og trekke til seg både aktive markabrukere og folk som aldri har vært der. Den må gis en folkelig språkføring, bruke bilder og film som fenger interessen. Medvirkningen kan bygges opp slik at de besøkende selv bidrar til utstillingen. Den må kunne aktivisere, invitere til lek og interaksjon. Ved å bruke både virkelige og virtuelle elementer kan publikum gi sine innspill til konkrete temaer. Utstillingen blir dermed også en måte å samle informasjon, kunnskap og meningsytringer som kan inngå i et materiale for videre planlegging og forvaltning av marka. Utstillingen skal ha en faglig forankring uten at det teoretiske blir overfokusert på bekostning av det lekne. Det teoretiske perspektivet vil komme til uttrykk gjennom formulerte hypoteser eller spørsmål som anvendes til medvirkningsprosessen. Typer av utstillingskonsept Det er tre hovedprinsipper som en slik utstilling kan bygge på: I. Det ene grepet Utstillingen kan bygges opp om en form eller et objekt som representerer markagrensen med sine to sider. Poenget her vil være å få frem de problemstillinger som ligger i overgangen. Man kan for eksempel lage en struktur hvor disse problemstillingene på ulike måter kan inkorporeres. Et slikt objekt kan være en fysisk modell som publikum vandrer rundt, en vegg man kan gå gjennom og på hver side av eller et helt rom hvor både tak, vegger og gulv inngår i formidlingen. II. Tematisk kontinuitet En utstiling som har en tematisk kontinuitet er gjerne bygget opp som en vandring hvor et element eller tema leder videre til neste. På den måten gir utstillingen en samlet fremstiling med begynnelse og slutt. I en slik utstilling kan ulike virkemidler brukes, men rekkefølgen og sammenhengen blir overordnet viktig. III. Fragmentert og sammensatt En utstilling bygget opp av enkeltelementer gir ingen definert vandring eller rekkefølge på elementene. De ulike fragmentene er selvstendige objekter som er forankret tematisk, men ikke gjensidig avhengige. I et slikt konsept må enkeltobjektene være selvforklarende. For at utstillingen likevel oppfattes som en samling, må det tematiske gis en overtydelighet slik at fragmentene kan belyse hverandre Praktisk gjennomførbarhet Utstillingen skal inngå i et felles utstillingskonsept for Oslo Triennale på Youngstorvet i Oslo. Her planlegges et By-laboratorium som skal være et bottum-up arrangement. Utstillingsområdets areal og utforming er ennå ikke utarbeidet. Utvikling av utstillingskonsept vil skje i dialog med Triennalens kurator Bjarne Ringstad (Code as) og hans team. Utstillingskonseptet bør derfor være så elastisk som mulih mht. ulike gjennomføringsmuligheter. Konseptet bør i utgangspunktet ikke være bundet til et gitt rom, men helst bestå av en samling enkeltelementer som kan settes sammen til en helhet. Av de tre hovedprinsippene er det III som er mest robust mht. gjennomføring. Ved å legge opp til et utstillingskonsept som er sammensatt av enkeltelementer kan vi arbeide med ulike innfallsvinkler til temaet. Dette kan være både fysisk romlige elementer, digitale løsninger, lyd, visuelle effekter etc. Elementene kan gjennomføres av ulike team, etater eller av økonomiske bidragsytere. Samtidig ser vi at en god utstilling fordrer tydelighet og et budskap eller opplevelse som vil bli husket. Vi ser derfor at valg av prinsipp III på et tidspunkt fordrer en konkretisering og et felles grep (som prinsipp I) for å bli vellykket Utstillingsperioden Utstillingsperioden vil vare fra til I denne perioden vil det være nødvendig med en vaktordning. Forslaget går ut på at dette er fagpersoner som har en kombinert guide og vaktrolle. Noen av stasjonene vil kreve veiledning og ellers at noen ser til at utstillingen hele tiden er intakt og ryddig. Til dette arbeidet bør det kunne engasjeres studenter. 8 alt.arkitektur as

9 02-05 Etterbruk Arbeidsoppgaver Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Godkjent pilot Kontakt med samarbeidspartnere Inngå avtaler med samarbeidsparter Detaljprosjektering Tekstproduksjon Inngå avtaler med produsenter Produksjonsfase Ferdigstillelse/rigging Utstillingsfase Nedrigging Etterarbeid Etterbruk En del av utstillingen lages slik at det kan leve videre som en nettbasert utstilling, eller som datamateriale samlet inn underveis. I skisseprosjektet er det antydet hvordan de ulike elementene kan brukes videre og av hvem Organisering av prosjektet alt.arkitektur as vil være prosjektleder med ansvar for utvikling av utstillingen, ha kontakt med Triennalen og koordinere arbeidet med å involvere andre støttespillere, sponsorer. For produksjon av de enkelte temaene er det aktuelt å engasjere ulike underkonsulenter av fagekspertise. Det vil også være hensiktsmessig at bidragsytere som PBE kan stille med ressurspersoner som kan inngå i prosjektgruppa. En innleid gruppe vil rigge utstillingen opp og ned. Prosjektledelsen rapporterer til en referansegruppe bestående av økonomiske bidragsytere. Fremdriftsplanen viser hovedaktiviteter og når disse bør gjennomføres. alt.arkitektur as

10 FILM MØBEL 10 alt.arkitektur as

11 03-00 Tema-ark Plukk og miks Temaarkene presenterer bredden og potensialet for utstillingen. Utstillingen vil bli gjenstand for redigering og begrensninger gjennom produksjonsprosessen. Utstillingen har mange ben å stå på og er dermed robust og fleksibel i forhold til budsjett. Samme utstyr kan benyttes og dermed deles av flere tema. Tema-ark DIGITALT UTENDØRS FILM PAPIRBIT PLANSJE GEN. REKVI. MØBEL EVENT MODELL alt.arkitektur as

12 03-01 Tema-ark Hva: Dette temaet inneholder en kort introduksjon til utstillingen. Den presenterer problemstillingene og gir en fristende oversikt over hva man kan forvente seg. Hvorfor: Formålet er å informere publikum om utstillingen på en innbydende måte. Ved umiddelbart å presentere utstillingens bredde og interaktivitet, kan man vekke interessen hos så mange som mulig. Hvordan: På selve utstillingen kan dette temaet være plakater og animert inngangsdekorasjon til utstillingen i samme grafiske stil som annen presentasjon/forhåndsomtale/annonsering av utstillingen. (Logo, farger og tankevekkende utsagn etc.) Katalogen for Triennalen 2010 kan inneholde et essay. Kostnadsvurdering: Kostnaden ved dette temaet er liten, da rekvisita og arbeidsinnsats er integrert i utstillingsmaterialet som helhet. Invitasjon og introduksjon ANIMASJON PRESSEMELDING ESSAY BROSJYRE GUIDE SKILT FILM PAPIRBIT PLANSJE 12 alt.arkitektur as

13 03-02 Tema-ark Hva: Dette temaet presenterer Markagrensens historie. Det forklares også de ulike metodene for å sette en grense (politisk, økonomisk, juridisk, fysisk, sosialt etc), og hvor loven gjelder. Hvorfor: Markagrensens historikk viser at den er en del av en viljesterk og langsiktig overordnet arealplanleggings-/ og arkitekturpolitikk i Oslo. Den har internasjonale paralleller til f.eks Green belt tenkning fra andre planleggingsideologier. Hvordan: Denne stasjonen kan illustreres på enkle diagrammatiske kart og med historisk akse. Kostnadsvurdering: Kostnaden ved dette temaet vurderes til liten. Fagekspertisen og presentasjon kan produseres av utstiller. Å sette en grense alt.arkitektur as KORTE TEKSTER TIDSAKSER PAPIRBIT HISTORISKE KART I GULVET PLANSJE Erik Sture Larre - tegnet markagrensen på 60-tallet. 13

14 03-03 Tema-ark Begrepet grensesone kan omfatte et geografisk avgrenset område, men også forsjellige områder som deler karakteristiske egenskaper. Dette er viktig for å nyansere diskusjonen. Hvordan Her gis det mulighet for publikum til å utforske hvor kontrasten mellom innenfor og utenfor markagrensen er stor eller liten. Ved å trykke på knapper kan publikum velge hvilke tema som belyses på digitale kart. (F.eks. bebyggelse, vegetasjon, sykkelveier, ÅDT, sport og anlegg, privat/offentlig, planlagte prosjekter etc.) Andre kart viser overlappende informasjon av funksjonene på hver side av den politiske grensen. Publikum gis mulighet til å eksperimentere med alternativ koding av områdene berørt av markagrensen. Denne stasjonen utforsker begrepet grensesonen. Sonen er et geografisk område, ikke et et skille, og krever å bli behandlet som et arkitektonisk tema utover det å bygge eller ikke bygge i marka. Grensens bredde INTERAKTIVE KART NETTSIDE MED MATERIALET DIGITALT Markagrensen Hva KORTE TEKSTER SKILT PAPIRBIT Hvorfor Grensens definisjoner er et av kjernespørsmålene i utstillingen. Er alle områdene berørt av markagrensen like, og har de behov for samme bestemmelser? DATAMASKINER GEN. REKVI. STOLER BORD MØBEL Markagrensesonen Kostnadsvurdering: Den grafiske brukersnittet kan løses ved flash-teknologi, som beherskes av de fleste web designere. Det kreves enkle skjermer, datamaskiner og mus. Denne stasjonen har stort gjenbrukspotensiale. Det fysiske utstyret (maskiner og skjermer) bør kunne lånes eller leies. De interaktive pek og trykk kartene kan senere plasseres på internettet f.eks hos PBE. 14 alt.arkitektur as

15 03-04 Tema-ark Hva Et særtema innen differensiering av markagrensen er gjennomtrengeligheten. Hvor er de viktigste adkomstpunktene til marka? Hvordan forholder disse seg i forhold til den demografiske distribusjonen av oslofolk? Kostnadsvurdering Spillene kan produseres enten av en modellbygger eller av webdesignere). Gjenbrukspotensialet for den digitale versjonen er stor, da den kan legges ut på internettet f.eks på PBE s hjemmesider. Den fysiske varianten antas utført i lokalt treverk. Hvorfor Adgangen til marka er viktig å belyse for å undersøke om marka fungerer som et demokratisk fellesgode eller ei. I tillegg er det interessant å se om de infrastrukturelle kontaktpunktene er i tråd med de grønne planene for bærekraftig og karbonnegativ utvikling som marka er en viktig del av. (Altså at adkomsten til den sunne marka ikke baseres på usunn bilkjøring). Hvordan Grensens gjennomtrengelighet I tillegg til kart og statistisk materiale i stasjon 03, finnes det spill der formålet er å få flest mulig ut i marka. Dette spillet kan enten være fysisk (f.eks en brio labyrint der labyrinten er erstattet med et spesiallaget oslokart) eller digitalt (for eksempel en variant av onlinespillet Desktop Defence ). SPILL DIGITALT SPACESYNTAX FILM DATAMASKINER STOLER BORD SPILL GEN. REKVI. MØBEL MODELL alt.arkitektur as

16 03-05 Tema-ark Formålet er å belyse hvor mange alternativer det er til den eksisterende marka-infrastrukturen, og å lodde folkeoponionen rundt dette temaet. Hvordan Presentere et scenario der hele markagrensen er en sammenhengende Tarzan-løype. En profesjonell trener veileder publikum til trening i et improvisert helsestudio i friluft og demonstrerer øvelser man kan gjøre i trær eller naturlig terreng. Hvor ligger dusjene? Badene? Drikkestasjoner? Potensiell samarbeidspartner Hva Under denne tittellen utforskes utvidede treningsmuligheter i markagrensen. Hva hvis det var tur- og treningsmuligheter langs hele markagrensen? Hvorfor ligger ikke ski jogge sykkelløypene på tvers? Blir treningseffekten større av å bevege seg lenger vekk fra bebyggelsen? Helsedirektoratet, Lillomarka Orienteringslag, militærskolen. Kostnadsvurdering Dette temaet kan realiseres utendørs med minimalt av ekstra utstyr. Det antas at samarbeidspartnere er interessert i å sponse trenere. Grønn folkehelse TRÆR & ULENDT TERRENG TRENINGS- STUDIO UTENDØRS KART ILLUSTRASJONER GYM-MANUALER PAPIRBIT Hvorfor PERSONLIGE TRENERE GYM-INSTRUK- TØRER Skilt, kart og illustrasjoner kan utføres av utstiller. SKILT EVENT MODELL 16 alt.arkitektur as

17 03-06 Tema-ark Hva Dette temaet belyser de mange arkitektoniske elementene i marka. Kvaliteten av dem diskuteres, og spørsmål om stil og estetikk stilles. Hvorfor Dette er et tidstypisk og urbant spørsmål, som det er lett for menigmann å synse om. Det er et morsomt tema der også barn kan få bruke fantasien sin. Hvordan Publikum oppfordres til å tegne eller bygge en benk, en lyktestolpe, ett trehus eller til å finne på noen andre møbler som de mener kan berike marka. Potensiell samarbeidspartner Norsk Form. Kostnadsvurdering Markas møbler alt.arkitektur as Kamuflert mobilantenne i California. SKILT ENKEL TEKST PLANSJE Forutsatt at stoler og bord kan lånes, er dette billig og enkelt å iverksette. Det benyttes resirkulert materiale til modellbygging og tegning. TEGNESAKER MODELLBYG- GINGSSAKER TEGNESTIFTER STOLER BORD DESIGNSTUDIO GEN. REKVI. MØBEL MODELL 17

18 03-07 Tema-ark Hva Dette temaet belyser kravet om universell utforming, og hvordan det kan påvirke markloven. Hvem kan komme seg ut, og hvordan går man i skogen hvis man er blind? Er det noe vits i å bade hvis du ikke kan stupe fra en klippe? Den fokuserer på sansene hørsel, lukt og syn. Tåler naturen at den blir tilgjengelig for alle? Kan alle gjøre marka og naturen tilgjengelig for seg selv? Hvorfor Formålet med dette temaet er å presentere ytterligere bruks- og sanseformer av marka, som mange kanskje ikke tenker på. Hvordan Ulike opplevelsesrom bygges. Et rom har film og bilder, men er lyd-dempet. Øretelefoner spiller markalyder. I et tredje areal kan man bygge bevegelseshinder, og prøve seg i rullestol eller med hvit stokk på en kunstig skogsti. Det arrangeres gjettekonkurranser hvor man med bind for øynene skal prøve å lukte, høre, føle eller smake seg til identiteten på forskjellige objekter samlet inn i marka. Kostnadsvurdering Det lyddempede rommet er det mest ressurskrevende ved dette temaet (Dim. 4 - Lyd og lyslomme). De andre aktivitetene er lett tilgjengelige. Øretelefonene og avspiller forutsettes lånt. Etter endt utstilling føres naturobjektene og skogsstien tilbake til marka der de kom fra. Den belyser også behovet for tilrettelegging, og at dette er i konflikt med ønsket om en naturlig og uberørt natur. Tilgjengelighet for alle HINDERLØYPE SKOGSTI UTENDØRS STUMFILM I LYDDEMPET ROM FILM HVIT STOKK RULLESTOL ØYNEBIND ØRETELEFONER NATUROBJEKTER GEN. REKVI. GJETTEKONKUR- RANSE EVENT 18 alt.arkitektur as

19 03-08 Tema-ark Det kan utlyses en konkurranse for den beste filmsnutten som illustrerer urbant friluftsliv eller naturlig urbanitet Kostnadsvurdering Denne stasjonen er svært dekorativ og kan (men må ikke) fungere som bakteppe eller trekkplaster for andre deler av utstillingen. Det kreves skyggefylt veggplass og videoprosjektorer. Filmsnuttene kan delvis produseres i samarbeid med interesseorganisjonene, delvis lånes fra eksisterende biblioteker. Prosjektorene selv antas lånt eller leid. Urbant friluftsliv og naturlig urbanitet Hva Denne stasjonen presenterer spennet mellom de ulike aktivitetene i marka. Hvorfor Det er viktig at det maksimale potensialet for glede og nytte av marka belyses, og å få med så mange grupper som mulig. Dette temaet er egnet til å skape dialog og samarbeid mellom private og offentlige grupper. Hvordan Denne stasjonen egner seg veldig godt for fremvisning av dynamiske og actionfylte filmsnutter (f.eks terrengsykliing, hundekjøring, triathlon,) men også filmer med rolige og meditative tema (f.eks solnedgang, fuglekikking, fisking, bærplukking). Denne stasjonen kan utarbeides i samarbeid med ulike interesse-organisasjoner (f.eks skiforeningen, hundeklubber, studentorganisasjoner, soppfantaster etc). Kontaktdetaljer til organisasjonene deles ut. Konkurranse: Nyproduserte filmer kan gjenbrukes som reklame for de ulike interesseorganisjonene. eller turistnæringen. Vi antar at det vil være stor interesse for å sponse prosjektene. Premien for beste film/idé kan være en middag på Grefsenkollen eller treningstime med Ulvang? Kåring av vinnerne kan være en egen event i triennaleprogrammet som bidrar til å skape ytterligere publisitet utenfor det typiske triennale-publikumet. NETTSIDE MED MATERIALET DIGITALT ACTIONFYLT FILM ROLIG FILM FILM V I D E O P RO S J E K - VEGG/SKJERM TØR GEN. REKVI. MØBEL KONKURRANSE KÅRING AV VIN- NER EVENT alt.arkitektur as

20 03-09 Tema-ark Hvordan Dette temaet kan være korte fakta-flash blandt filmpresentasjonen. FILM Kryssklippet mellom de dynamiske filmvisningene fra Urbant friluftsliv og naturlig urbanitet, presenteres statistiske data som presenteres som tekst eller grafer. Kostnadsvurdering Hva Denne stasjonen presenterer statistikk og historikk over demografien av markabrukere. Hvorfor Det er viktig at demografien over markabrukerne belyses slik at betydningen/verdien av marka kan anslås rettferdig. Materialene er billige og krever lite innsats utover det som allerede er foreslått for stasjon 04. Fagkompetanse og produksjon beherskes av utstiller. De digitale fakta-flashene kan gjenbrukes på internettet f.eks hos PBE. De kan ha interesse for ulike undervisningsmiljøer eller for turistnæringen. Markas demografi NETTSIDE MED FAKTAFLASH MATERIALET DIGITALT FILM V I D E O P RO S J E K - TØR GEN. REKVI. 20 alt.arkitektur as

21 03-10 Tema-ark Hva Dette deltema er en del av stasjon XX og fokuserer på empirisk kunnskap om markabruken, og hvilke forskningsmiljøer som er opptatt av marka. Hvorfor Igjen, dette er et viktig kunnskap hvis man skal forstå og ha et realistisk forhold til betydningen av marka og markapolitikken. Denne kunnskapen kan også fortelle mye om generelle samfunnsendringer. Hvordan Dette temaet kan være korte fakta-flash blandt filmpresentasjonen. som tekst eller grafer. Forskningsmiljøene inviteres til deltagelse. Muligens kan de stille med guider for å svare på spørsmål fra publikum. Kostnadsvurdering Antatt at forskningsmiljøene er interessert i å delta, krever dette lite materiale utover det som allerede er foreslått for stasjon 04. Fagkompetanse og produksjon beherskes av utstiller. Guider sponses av forskningsmiljøene. De digitale fakta-flashene kan gjenbrukes på internettet f.eks hos PBE. De kan ha interesse for ulike undervisningsmiljøer eller for turistnæringen. Kunnskapen om marka FAKTAFLASH FILM alt.arkitektur as Kryssklippet mellom de dynamiske filmvisningene fra Urbant friluftsliv og naturlig urbanitet, presenteres statistiske data som presenteres VIDEOPROSJEK- TØR GEN. REKVI. VITENSKAPLIG GUIDE EVENT 21

22 03-11 Tema-ark Hva Dette temaet belyser natur som form. Ulike markatypologier defineres, og kobles opp mot forslag til hvilken type bruk og aktivitet de egner seg for. Kulturminnene innenfor markagrensen presenteres og sees i et urbaniserings-historisk perspektiv. fastelavnsris, se på teater. Kostnadsvurdering Kostnaden ved dette temaet vurderes til lav. Bord og stoler forutsettes lånt. Plansjer og postkort produseres av utstiller i resirkulert materiale. Hvorfor Formålet med dette temaet er å bidra til en nyansert og anderledes marka-debatt. Det fokuseres på det morsomme og det lystbetonte, som en avveksling til de seriøse konfliktene der begrepet marka brukes veldig altomfattende. Form gir bruk POSTKOST M/ ILLUSTRERTE AK- TIVITETER PAPIRBIT HALE PÅ GRISEN MARKA-TYPOLO- GIER PLANSJE Hvordan De ulike typologiene presenteres på plansjer. Forslag til aktiviteter illustreres på postkort. Publikum inviteres til å henge opp aktiviteter de synes passer til de forskjellige typologiene. De får også tilbud om å tegne eller skrive nye forslag. F.eks stå på høyde og ule mot månen, stupe fra klippe, padle i grunn elv, Vade i farlig stryk, forvente å se en elg, plukke BLANKE POST- KORT TEGNESAKER BORD STOLER MARKA-TYPOLO- GIER GEN. REKVI. MØBEL MODELL 22 alt.arkitektur as

23 03-12 Tema-ark Hva Under denne overskriften skal det blant annet diskuteres dilemmaet ved at når man inviterer folk ut i den sunne uberørte natur skapes det også slitasje på den samme natur, og den er ikke lenger like sunn og uberørt. Menneskeskapte klimaendringer behandles også. Hvorfor Det er viktig å være klar over at politikken eller aktivitetene ikke utføres i en statisk eller uavhengig kontekst. Hvordan Potensielle samarbeidspartnere Løvenskiold Skog, Friluftsetaten, Vann- og avløpsetaten, Oslo og omland friluftsråd, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Skiforeningen, Den Norske Turistforening- Oslo og omegn og Oslo idrettskrets m. fl. Kostnadsvurdering Presentasjon krever enkle TV eller data skjermer med høretelefoner. De kan monteres på veggen eller på bord med stoler til. Utstyret antas lånt. Opptakene krever en god del forrarbeid og kompetanse innen journalistikk eller TV. Opptakene vil ha en historisk arkivverdi, men også som innspill til senere planlegging. Bruk gir form RADIO/AVIS DIGITALT alt.arkitektur as INTERVJUER M/IN- TERESSEGRUPPER FILM VEGGAVIS M/ FA- GLIGE UTSAGN PLANSJE Vi ser for oss dette som en presentasjon av gruppene som forvalter og drifter marka. Presentasjonen kan være i form av fotografier, intervjuer, og veggavis med faglige utsagn. En presentasjon av diskusjonen rundt utbyggingsøknaden til Tryvann Vinterpark kan også presenteres her, enten som en veggavis eller som en panel-debatt. SKJERMER & ØRETELEFONER MAT OG DRIKKE FRA MARKA GEN. REKVI. PANELDEBATT EVENT Veggavis og fotografier kan produseres av utstiller. Det vil bli benyttet resirkulert papir og alt vil bli sendt til gjenvinning etterpå. En paneldebatt krever god forberedelse og og organisasjon, men vi antar at sterke interessegrupper har erfaring på dette området og at de gjerne vil delta og bidra. Paneldebatten kan bli straten tilen videre debatt etter utstillingen, i aviser,på Facebook eller Twitter. 23

24 03-13 Tema-ark Hvorfor I den norske nasjonalforståelsen spiller natur en viktig rolle, og marka er svært verdiladet. Dette kan være en ressurs, men også en utfordring i forhold til samfunnsmodernisering, integrering og inkludering av nye grupper. Hvordan Bjørn Gabrielsen - forfatter av Marka - Norges mest berømte skog Her satses det på at Oslo s sosiokulturelle mangfold skal få komme til orde gjennom f.eks twitring, 50 på gaten, facebook, spørreundersøkelser på utstillingen, skriv din mening på en tavle. Foto med korte fakta (fornavn, alder og bosted) sammen med sitatsvar. Resirkulering av spørrespaltene 5 raske (i Aftenposten) som spør Galleri eller marka? og Puben eller parken. Historiske illustrajoner og litteratur illustrerer de stereotypiske normene. Hva Dette deltema er en motpart til urbant friluftsliv og naturlig byliv, og utforsker om de stereotypiske oppfatningeneog bruken av marka holder stand. Kostnadsvurdering Intervjuer og innsamling av svar er ganske tidkrevende. Muligens kan man alliere seg med et sosiologisk eller samfunnsgeografisk forskningsmiljø. Den normative marka NETTSIDE RRS-FEED DIGITALT POSTKORT MED NAVN, BILDE OG SITATSVAR SPØRRESKJEMA PAPIRBIT AVISUTSNITT NASJONALRO- MANTISK ILLUS- TRASJON PLANSJE Presentasjonen krever veggplass for plakater og gjerne også bord med gjestebøker. Grafisk utførelse og sammenstilling kan utføres av utstiller. TUSJER Fra Asbjørnsen og Moes samlede verker TAVLE MED OP- PDATERT STATIS- TIKK OVER SPØR- RESKJEMA GEN. REKVI. MODELL 24 alt.arkitektur as