UTVALG FOR TEKNIKK, LANDBRUK OG MILJØ Rådhuset, kommunestyresalen.

Transkript

1 Sirdal kommune MØTEINNKALLING UTVALG: MØTESTED: DATO: TIDSPUNKT: 10:00. UTVALG FOR TEKNIKK, LANDBRUK OG MILJØ Rådhuset, kommunestyresalen. Dersom noen er forhindret fra å møte, eller trenger vararepresentant i enkeltsaker, må utvalgssekretæren snarest mulig få melding om dette på tlf Utvalgssekretæren innkaller vararepresentant. Tonstad den 7. oktober Rolv Guddal Utvalgsleder Greta Hognestad Skåland Utvalgssekretær Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 14/91 Innhold Protokoll fra møte til godkjenning. PS 14/92 Orienteringer i møte PS 14/93 Referatsaker RS 14/647 - RS 14/739 til behandling i utvalg teknikk, landbruk og miljø PS 14/94 Økonomirapport II 2014 PS 14/95 Hovedplan vann og avløp- fremdriftsplan 2015 PS 14/96 Søknader om bruk av motorkjøretøy på vinterføre i samband med næring (ref:2014/630) PS 14/97 1/8 - Klage på vedtak i sak 14/58 - detaljreguleringsplan masseuttak Suleskard, Kraftfjell AS. PS 14/98 PS 14/99 PS 14/100 PS 14/101 PS 14/102 PS 14/103 PS 14/104 PS 14/105 PS 14/106 9/2 - Klage på reguleringsplan Sinneslia. 9/9 og 22 - reguleringsplan for Sinnes Gard og Vik's camping. 10/7 - Mindre endring av reguleringsplan Stakshomheia - atkomstveg tomt 53. 7/120. Egil Qvale. Endring av reguleringsbestemmelsene for Åsen, samt endringstillatelse for tiltak. 8/2/5 - Søknad om dispensasjon fra bestemmelser i kommuneplan, Solheim Endring av regelverk for kommunal støtte til landbruket 25/48 - Gard Torfinn Høiland - Konsesjon for erverv av landbrukseiendom 9/102 - Trygve4 Myre - Konsesjon for erverv av ubebygd landbrukseiendom Eventuelt Side2

3 Sirdal kommune Protokoll fra møte til godkjenning. LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 12768/ /244 Greta Hognestad Skåland UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/91 Utvalg for teknikk, landbruk og miljø Forslag til vedtak Møteprotokollen fra møte godkjennes. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Greta Hognestad Skåland Arkivpersonale Vedlegg 1 Protokoll fra møte Side3

4 Sirdal kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG: MØTESTED: DATO: TIDSPUNKT: 10:00-14:00. UTVALG FOR TEKNIKK, LANDBRUK OG MILJØ Rådhuset Orientering i møte: 10:00 10:00: Løypefondet. 10:10 10:30 Justering/midlertidig endringer av regelverket for tilskudd i landbruket. MEDLEMMER: Svein A Hompland MEDL KRF Karl Edvald Fjeldsaa MEDL BU Kjetel Lindeland MEDL AP John Haugen MEDL H Rolv Guddal LEDER AP Anita Haugen MEDL SP Anne Karin Liland MEDL KRF Åse Bente Sinnes MEDL V Venke Tjørhom NESTL BU FORFALL MEDLEMMER: VARAMEDLEMMER: FRA ADMINISTRASJONEN: Sven Magne Ousdal Greta H. Skåland STILLING: Enhetsleder arealforvaltning Utvalgssekretær Tonstad 09. september Rolv Guddal Utvalgsleder Greta Hognestad Skåland Utvalgssekretær Side4

5 Saksliste Utvalgssaksnr PS 14/71 Innhold Protokoll fra møte til godkjenning. PS 14/72 Orienteringer i møte. PS 14/73 RS 14/645 RS 14/646 PS 14/74 Referatsaker RS 14/456 - RS 14/644 til behandling i utvalg teknikk, landbruk og miljø Referatsaker Referat fra samarbeidsmøte mellom Sirdal kommune, VAF og SVV 21.mai 2014 Strateginotat - mer veiledning og bedre service for de vanlige innbyggere/brukere. Landbruksplan for Sirdal gangs behandling PS 14/75 17/5 - Arnt Åge Skreå og Torunn Olavsdotter Fossen - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom PS 14/76 PS 14/77 PS 14/78 PS 14/79 PS 14/80 PS 14/81 PS 14/82 PS 14/83 47/5 - Tormod M Josdal - Fradeling av landbrukseiendom 47/5 - Sigurd Selmer Ribe - Konsesjon for erverv av landbrukseiendom 52/42 - Kjell Tonstad - Konsesjon for erverv av landbrukseiendom Spenningsoppgradering Tonstad-Lyse - Tilleggssøknad - Høringsuttalelse fra Sirdal kommune Spenningsoppgradering Tonstad-Feda - Tilleggssøknad nye atkomstveier, riggplasser og deponi - Høringsuttalelse fra Sirdal kommune Miljø, Transport og anleggsplan for Ertsmyra stasjon og ledningsarbeid mellom Vollesfjord/Kvinesdalog Ertsmyra - Høringsuttalelse fra Sirdal kommune Praksis ved behandling av snøskuterløyve 9/11 og 22. Klage på vedtak i TLM-sak 14/44 - mindre endring av reguleringsplan Rubetødnane Aust. PS 14/84 Klage på vedtak i sak 14/64-48/21, Josdal - Dispensasjon fra kommunedelplan Sirdal sør PS 14/85 PS 14/86 PS 14/87 Gnr 1/2/16 - Suleskard - søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Storåsen for oppføring av to hytter. 48/31, reguleringsplan Hellestøl, Josdal Hovedplan vann og avløp- reforhandling av leieavtale for Suleskard vannverk Side5

6 PS 14/88 Flytting av veg til sagbruket PS 14/89 Ekspropriasjon g/s vei Monan, Gnr 52 Bnr 28. PS 14/90 Eventuelt PS 14/71 Protokoll fra møte til godkjenning. Forslag til vedtak Protokollen fra møte godkjennes. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS 14/71. Behandling Ingen merknader. Votering Vedtak Protokollen fra møte godkjennes. PS 14/72 Orienteringer i møte. Tilkobling av campingvogner på Kalveløa til kommunalt va-nett Notat. v/ enhetsleder for teknisk drift Frank Haughom. (Vedlegg 1-4) Oppdatert oversikt for kjøp av advokattjenester ved TLM. Notat. v/ enhetsleder arealforvaltning Sven Magne Ousdal. (Vedlegg 5-6). Notat vedrørende kanslått kommunale og fylkeskommunale veier.v/ enhetsleder for teknisk drift Frank Haughom. (Vedlegg 7). Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS 14/72. Behandling TLM uttrykket tilfredshet med arbeidet som er igangsatt av rådmannen mht. retningslinjer for tildeling av midler fra løypefondet. TLM ber administrasjonen oversende utkast til prioriteringer av landbruksstøtte til bransjeorganisasjonene for uttalelse, og ber deretter om en egen sak fremlagt i TLM. TLM ønsker at det fremlegges en egen sak om tilkoblingsavgifter hvor fokus er campingplasser. Side6

7 PS 14/73 Referatsaker RS 14/456 - RS 14/644 til behandling i utvalg teknikk, landbruk og miljø Forslag til vedtak Referatsakene ble gjennomgått. RS 14/645 Referat fra samarbeidsmøte mellom Sirdal kommune, VAF og SVV 21.mai 2014 RS 14/646 Strateginotat - mer veiledning og bedre service for de vanlige innbyggere/brukere. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS 14/73. Vedtak Referatsakene ble gjennomgått. PS 14/74 Landbruksplan for Sirdal gangs behandling Forslag til vedtak Ny landbruksplan for Sirdal godkjennes. Saken overføres til formannskap til videre godkjenning. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS sak 14/74. Behandling Enhetsleder arealforvaltning fratrådte under behandlingen. Votering Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Ny landbruksplan for Sirdal godkjennes. Saken overføres til formannskap til videre godkjenning. PS 14/75 17/5 - Arnt Åge Skreå og Torunn Olavsdotter Fossen - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Forslag til vedtak Med hjemmel i konsesjonslovens 2, gis Arnt Åge Skreå og Torunn Olavsdotter Fossen konsesjon for erverv av 52 dekar parsell fra gnr. 17, bnr. 5 i Sirdal som belyst i saken. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS sak 14/75. Side7

8 Votering Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Med hjemmel i konsesjonslovens 2, gis Arnt Åge Skreå og Torunn Olavsdotter Fossen konsesjon for erverv av 52 dekar parsell fra gnr. 17, bnr. 5 i Sirdal som belyst i saken. PS 14/76 47/5 - Tormod M Josdal - Fradeling av landbrukseiendom Forslag til vedtak Tormod M Josdal får tillatelse til deling av utmarksteigen 47/5 fra driftsenhet på gnr. 48 bnr. 31 i Sirdal kommune jf. 12 i jordlova. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS sak 14/76. Votering Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Tormod M Josdal får tillatelse til deling av utmarksteigen 47/5 fra driftsenhet på gnr. 48 bnr. 31 i Sirdal kommune jf. 12 i jordlova. PS 14/77 47/5 - Sigurd Selmer Ribe - Konsesjon for erverv av landbrukseiendom Forslag til vedtak Med hjemmel i konsesjonslovens 2, gis Sigurd Selmer Ribe konsesjon for erverv av 47 dekar skogsmark på gnr. 47 bnr. 5 på Gatneskil ved Mørkeskog i Sirdal. Vilkår: Konsesjonen er betinget av at erververen driver eiendommen i sammen med gnr. 52, bnr. 15 mm. som en driftsenhet. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS sak 14/77. Votering Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Med hjemmel i konsesjonslovens 2, gis Sigurd Selmer Ribe konsesjon for erverv av 47 dekar skogsmark på gnr. 47 bnr. 5 på Gatneskil ved Mørkeskog i Sirdal. Vilkår: Konsesjonen er betinget av at erververen driver eiendommen i sammen med gnr. 52, bnr. 15 mm. som en driftsenhet. Side8

9 PS 14/78 52/42 - Kjell Tonstad - Konsesjon for erverv av landbrukseiendom Forslag til vedtak Med hjemmel i konsesjonslovens 2, gis Kjell Tonstad konsesjon for erverv av 6 dekar jordbruksareal på eiendommen gnr. 52 bnr. 42 på Tonstad. Vilkår: Konsesjonen er betinget av at erververen driver eiendommen i sammen med gnr. 52, bnr. 58 som en driftsenhet. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS sak 14/78. Votering Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Med hjemmel i konsesjonslovens 2, gis Kjell Tonstad konsesjon for erverv av 6 dekar jordbruksareal på eiendommen gnr. 52 bnr. 42 på Tonstad. Vilkår: Konsesjonen er betinget av at erververen driver eiendommen i sammen med gnr. 52, bnr. 58 som en driftsenhet. PS 14/79 Spenningsoppgradering Tonstad-Lyse - Tilleggssøknad - Høringsuttalelse fra Sirdal kommune Forslag til vedtak Sirdal kommune krever at alternativ 5.2 trekkes. Videre ber kommunen om at Statnett utreder og omsøker et alternativ som parallellføres enda lengre østover enn omsøkt alternativ 5.0, før traseen vinkles nordover og møter på traseen for 22 kv mot Ousdal. En slik løsning vil gi mindre konsekvenser for natur og friluftsinteressene rundt Hovknuten, samtidig som en får til en samlokalisering med eksisterende inngrep. Sirdal kommune varsler innsigelse med hjemmel i energiloven 2 1 syvende ledd, dersom krav om parallellføring og samlokalisering ikke blir ivaretatt. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS sak 14/79. Behandling Før saken ble behandlet bad utvalgslederen TLM vurdere habiliteten hans. Votering Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig tilrådt. Tilråding utvalg teknikk, landbruk og miljø. Sirdal kommune krever at alternativ 5.2 trekkes. Side9

10 Videre ber kommunen om at Statnett utreder og omsøker et alternativ som parallellføres enda lengre østover enn omsøkt alternativ 5.0, før traseen vinkles nordover og møter på traseen for 22 kv mot Ousdal. En slik løsning vil gi mindre konsekvenser for natur og friluftsinteressene rundt Hovknuten, samtidig som en får til en samlokalisering med eksisterende inngrep. Sirdal kommune varsler innsigelse med hjemmel i energiloven 2 1 syvende ledd, dersom krav om parallellføring og samlokalisering ikke blir ivaretatt. PS 14/80 Spenningsoppgradering Tonstad-Feda - Tilleggssøknad nye atkomstveier, riggplasser og deponi - Høringsuttalelse fra Sirdal kommune Forslag til vedtak Sirdal kommune mener hensynet til natur- og friluftsinteressene gjør at veibyggingen over tregrensen bør reduseres til et minimum. Nærmere kartlegging og avgrensning av veianlegg må skje gjennom miljø, transport og anleggsplanen (MTA) for ledningstraseen. Sirdal kommune ønsker ikke veibygging i nærområdene til Ovedalsgruvene og Klovsteinen. Vei opp til vinkelpunktet på Tonstadheia skal skje via Langeto. Sirdal kommune mener Statnett må bidra økonomisk med tilrettelegging av alternative friluftsområder i de tre berørte kommunene Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS sak 14/80. Behandling Forslag fra BU og KRF. Punkt 2 i rådmannens forslag til vedtak erstattes med: Vei opp til vinkelpunkt til Tonstadheia avklares i samarbeid med grunneiere. Forslag fra AP. Punkt 2 i rådmannens forslag til vedtak erstattes med. Sirdal kommune ønsker ikke veibygging i nærområdene til Ovedalsgruvene og Klovsteinen. Videre bes Statnett utrede vei til vinkelpunkt til Tonstadheia via Langeto. Votering Avsnitt 1 og 3 i rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig tilrådt. Forslag til AP og forslag fra BU og KRF ble satt opp mot hverandre. Forslaget til BU og KRF fikk 7 mot 3(AP, H) stemmer. Forslag fra AP falt. Rådmannens forslag til vedtak ble satt opp mot forslag til BU og KRF. Forslag fra BU og KRF ble vedtatt med 7 stemmer mot 2 (AP) stemmer. Tilråding utvalg teknikk,landbruk og miljø. Sirdal kommune mener hensynet til natur- og friluftsinteressene gjør at veibyggingen over tregrensen bør reduseres til et minimum. Nærmere kartlegging og avgrensning av veianlegg må skje gjennom miljø, transport og anleggsplanen (MTA) for ledningstraseen. Side10

11 Vei opp til vinkelpunkt til Tonstadheia avklares i samarbeid med grunneiere. Sirdal kommune mener Statnett må bidra økonomisk med tilrettelegging av alternative friluftsområder i de tre berørte kommunene Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord. PS 14/81 Miljø, Transport og anleggsplan for Ertsmyra stasjon og ledningsarbeid mellom Vollesfjord/Kvinesdalog Ertsmyra - Høringsuttalelse fra Sirdal kommune Forslag til vedtak Sirdal kommune ber om at MTA-planene blir korrigert i samsvar med våre merknader, slik de fremkommer i saken ovenfor, og at vi får planen på en ny høringsrunde før endelig godkjenning. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS sak 14/81. Behandling Fellesforslag TLM. Nytt tilleggspunkt. I tillegg utarbeides det en plan for arrondering av Ertstippen. Votering Rådmannens forslag til vedtak med tilleggspunkt fremmet i møte ble enstemmig vedtatt. Tilråding utvalg teknikk, landbruk og miljø. Sirdal kommune ber om at MTA-planene blir korrigert i samsvar med våre merknader, slik de fremkommer i saken ovenfor, og at vi får planen på en ny høringsrunde før endelig godkjenning. I tillegg utarbeides det en plan for arrondering av Ertstippen PS 14/82 Praksis ved behandling av snøskuterløyve Forslag til vedtak Utval for teknikk, landbruk og miljø delegerer alt som kan delegerast etter motorferdselslova og tilhøyrande forskrifter til rådmannen. Utvalet ber rådmannen leggje til grunn følgjande prinsipp: 1. Det vert som hovudregel tildelt snøskuterløyve for fem år om gongen. 2. Ein legg ikkje til grunn tilleggskriterium ut over forskrifta sitt avstandskrav på 2.5 km ved tildeling av løyver til transport av bagasje og utstyr til hytte. Unntaket er Grydalen, Donsen og eventuelle andre nye hyttefelt som vert regulert heilt eller delvis utanfor grensa på 2.5 km. Ein ønskjer at mest mogleg av transporten inn til desse hyttefelta skal gjennomførast av leigekøyrarar. 3. Det vert normalt ikkje tildelt løyve for meir enn ein snøskuter til ei hytte. 4. Leigekøyringsløyva vert knytt opp til konkrete gnr/bnr der det er behov for leigekøyring, men dei vil også være gjeldande utanfor sitt kjerneområde. 5. Innehavarar av leigekøyringsløyve har innanfor rimelige grenser plikt til å stille opp ved førespurnad om transport, også i nærområdet utanfor «sine» gnr/bnr. Side11

12 6. Leigekøyringsløyve kan gjevast til grunneigar eller ein person/personar som grunneigar delegerer ansvaret til. 7. Fastbuande i distriktet rundt Sirdal kommune kan også få løyve til leigekøyring. 8. Innehavar av leigekøyringsløyve kan ta i bruk vikarar og ekstrahjelp ved behov, så lenge det dreier seg om eit fåtal personer som er namngjevne i søknaden og i løyvet. 9. Personar som i praksis berre er med som ekstrahjelp ved utfartstoppar skal som hovudregel ikkje ha eige leigekøyringsløyve, men heller førast opp som ekstrahjelp i søknaden til ein av dei meir aktive leigekøyrarane. 10. Søkjar er sjølv ansvarlig for å føre opp vikarar og ekstrahjelp som sikrar at leigekøyringsordninga fungerer tilfredsstillande. Det vert ikkje stilt nærare krav om bustadadresse for vikarar og ekstrahjelp. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS sak 14/82. Votering Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Utval for teknikk, landbruk og miljø delegerer alt som kan delegerast etter motorferdselslova og tilhøyrande forskrifter til rådmannen. Utvalet ber rådmannen leggje til grunn følgjande prinsipp: 1. Det vert som hovudregel tildelt snøskuterløyve for fem år om gongen. 2. Ein legg ikkje til grunn tilleggskriterium ut over forskrifta sitt avstandskrav på 2.5 km ved tildeling av løyver til transport av bagasje og utstyr til hytte. Unntaket er Grydalen, Donsen og eventuelle andre nye hyttefelt som vert regulert heilt eller delvis utanfor grensa på 2.5 km. Ein ønskjer at mest mogleg av transporten inn til desse hyttefelta skal gjennomførast av leigekøyrarar. 3. Det vert normalt ikkje tildelt løyve for meir enn ein snøskuter til ei hytte. 4. Leigekøyringsløyva vert knytt opp til konkrete gnr/bnr der det er behov for leigekøyring, men dei vil også være gjeldande utanfor sitt kjerneområde. 5. Innehavarar av leigekøyringsløyve har innanfor rimelige grenser plikt til å stille opp ved førespurnad om transport, også i nærområdet utanfor «sine» gnr/bnr. 6. Leigekøyringsløyve kan gjevast til grunneigar eller ein person/personar som grunneigar delegerer ansvaret til. 7. Fastbuande i distriktet rundt Sirdal kommune kan også få løyve til leigekøyring. 8. Innehavar av leigekøyringsløyve kan ta i bruk vikarar og ekstrahjelp ved behov, så lenge det dreier seg om eit fåtal personer som er namngjevne i søknaden og i løyvet. 9. Personar som i praksis berre er med som ekstrahjelp ved utfartstoppar skal som hovudregel ikkje ha eige leigekøyringsløyve, men heller førast opp som ekstrahjelp i søknaden til ein av dei meir aktive leigekøyrarane. 10. Søkjar er sjølv ansvarlig for å føre opp vikarar og ekstrahjelp som sikrar at leigekøyringsordninga fungerer tilfredsstillande. Det vert ikkje stilt nærare krav om bustadadresse for vikarar og ekstrahjelp. Side12

13 PS 14/83 9/11 og 22. Klage på vedtak i TLM-sak 14/44 - mindre endring av reguleringsplan Rubetødnane Aust. Forslag til vedtak Klagene tas ikke til følge, jfr. plan- og bygningslovens 1-9. Avslaget er begrunnet med at klagene ikke inneholder nye momenter som ikke er vurdert i saken tidligere. I henhold til plan- og bygningslovens 1-9 oversendes klagene til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS sak 14/83. Behandling Forslag fra Anita Haugen SP. Saken utsettes. Begrunnelse: Saken behandles etter befaring med TLM utvalg og fylkesmannen. Votering Utsettelsesforslaget fikk 4 stemmer(sp,v,2krf) og falt. Rådmannens forslag til vedtak ble vedtatt mot 2(SP,V) stemmer. Vedtak Klagene tas ikke til følge, jfr. plan- og bygningslovens 1-9. Avslaget er begrunnet med at klagene ikke inneholder nye momenter som ikke er vurdert i saken tidligere. I henhold til plan- og bygningslovens 1-9 oversendes klagene til fylkesmannen for endelig avgjørelse. PS 14/84 Klage på vedtak i sak 14/64-48/21, Josdal - Dispensasjon fra kommunedelplan Sirdal sør Forslag til vedtak I henhold til PBL 1-1 og 19-2 opprettholdes vedtak i sak 14/63. Klage mottatt tas ikke til følge. Begrunnelse for vedtak: Klagen inneholder ikke nye momenter som tilsier at vedtaket bør omgjøres. I henhold til PBL 1-9 oversendes saken til Fylkesmannen for endelig behandling. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS sak 14/84. Behandling Fellesforslag utvalg TLM. 1. Utvalg teknikk, landbruk og miljø vurderer å gi dispensasjon for tomt nr. 2. Side13

14 Begrunnelse: Størstedelen av tomten ligger utenfor byggeområdet. Vedlagt fullmakt viser at hyttetomten var forutsatt fradelt før rullering av kommunedelplan Sirdal Sør. 2. Utvalg teknikk, landbruk og miljø forutsetter at forhold vedrørende vinterparkering ordnes uten dispensasjon. 3. Saken sendes på høring. Votering Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Utvalg teknikk, landbruk og miljø vurderer å gi dispensasjon for tomt nr. 2. Begrunnelse: Størstedelen av tomten ligger utenfor byggeområdet. Vedlagt fullmakt viser at hyttetomten var forutsatt fradelt før rullering av kommunedelplan Sirdal Sør. 2. Utvalg teknikk, landbruk og miljø forutsetter at forhold vedrørende vinterparkering ordnes uten dispensasjon. 3. Saken sendes på høring. PS 14/85 Gnr 1/2/16 - Suleskard - søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Storåsen for oppføring av to hytter. Forslag til vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens 21-6 annet punktum avvises søknad fra byggmestrene Larsen Bjørkeland AS for Kjell Garpestad vedrørende dispensasjon for oppføring av 2 nye hytter i Suleskard. Begrunnelsen for å avvise søknaden er at en ikke finner det dokumentert at tiltakshaver har tilstrekkelige privatrettslige rettigheter som denne søknaden forutsetter. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS sak 14/85. Votering Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens 21-6 annet punktum avvises søknad fra byggmestrene Larsen Bjørkeland AS for Kjell Garpestad vedrørende dispensasjon for oppføring av 2 nye hytter i Suleskard. Begrunnelsen for å avvise søknaden er at en ikke finner det dokumentert at tiltakshaver har tilstrekkelige privatrettslige rettigheter som denne søknaden forutsetter. PS 14/86 48/31, reguleringsplan Hellestøl, Josdal Plan ID Side14

15 Forslag til vedtak I henhold til kommunedelplan for Josdal og PBL (2008) godkjennes reguleringsplan for Hellestøl, del av gnr. 48, bnr. 31, plan ID med plankart og reguleringsbestemmelser datert , sist revidert Iht PBL oppheves/erstattes del av reguleringsplanene Mågestøl (ID ), Skittfoss (ID ) og Atlakstøl ( ) som blir berørt av ny detaljreguleringsplan. Opphevingen gjelder også alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS sak 14/86. Votering Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig tilrådt. Tilråding utvalg teknikk, landbruk og miljø. I henhold til kommunedelplan for Josdal og PBL (2008) godkjennes reguleringsplan for Hellestøl, del av gnr. 48, bnr. 31, plan ID med plankart og reguleringsbestemmelser datert , sist revidert Iht PBL oppheves/erstattes del av reguleringsplanene Mågestøl (ID ), Skittfoss (ID ) og Atlakstøl ( ) som blir berørt av ny detaljreguleringsplan. Opphevingen gjelder også alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser. PS 14/87 Hovedplan vann og avløp- reforhandling av leieavtale for Suleskard vannverk Forslag til vedtak Avtale vedrørende overtakelse av Suleskard vannverk mellom Sirdal kommune og Favoritthytten AS inngås. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS sak 14/87. Votering Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Avtale vedrørende overtakelse av Suleskard vannverk mellom Sirdal kommune og Favoritthytten AS inngås. PS 14/88 Flytting av veg til sagbruket Forslag til vedtak 1. Det brukes ca kr av midler avsatt til hovedplan vei til å realisere alternativ 2 med omlegging og ny bekkekryssing Side15

16 2. Det gis delegasjon til administrasjonen å utføre nødvendig mindre reguleringsendring i henhold til vedlagte skisse alternativ 2 3. Veglys bygges ikke nå. En kommer tilbake med egen sak vedrørende dette på et senere tidspunkt. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS sak 14/88. Behandling Fellesforslag TLM. Siste setning i punkt 3 erstattes med følgende. Egen sak om belysning i området fremlegges i løpet av Votering Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Det brukes ca kr av midler avsatt til hovedplan vei til å realisere alternativ 2 med omlegging og ny bekkekryssing 2. Det gis delegasjon til administrasjonen å utføre nødvendig mindre reguleringsendring i henhold til vedlagte skisse alternativ 2 3. Veglys bygges ikke nå. Egen sak om belysning i området fremlegges i løpet av PS 14/89 Ekspropriasjon g/s vei Monan, Gnr 52 Bnr 28. Forslag til vedtak 1. Til opparbeidelse av ny gang- og sykkelvei, eksproprierer Sirdal kommmune areal i henhold til reguleringsplan for Tonstad, planid , vedtatt av kommunestyret , som går med til fortau og vegfylling på gnr 52 bnr Vedtak om ekspropriasjon blir fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven Ekspropriasjonen utvides så langt det er nødvendig for eventuelle vegskjæringer og fyllinger utenfor reguleringsområdet, samt også for midlertidige inngrep i denne forbindelse jf. planog bygningsloven 16-2, 3. ledd. 4. Sirdal kommune begjærer skjønn til fastsettelse av erstatning når ekspropriasjonsvedtaket er endelig. 5. Med hjemmel i oreigningsloven 25 søker Sirdal kommune fylkesmannen om forhåndstiltredelse for det areal som fremgår i pkt 1. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS sak 14/89. Votering Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig tilrådt. Tilråding teknikk, landbruk og miljø. 1. Til opparbeidelse av ny gang- og sykkelvei, eksproprierer Sirdal kommmune areal i henhold til reguleringsplan for Tonstad, planid , vedtatt av kommunestyret , som går med til fortau og vegfylling på gnr 52 bnr Vedtak om ekspropriasjon blir fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven Ekspropriasjonen utvides så langt det er nødvendig for eventuelle vegskjæringer og fyllinger utenfor reguleringsområdet, samt også for midlertidige inngrep i denne forbindelse jf. planog bygningsloven 16-2, 3. ledd. Side16

17 4. Sirdal kommune begjærer skjønn til fastsettelse av erstatning når ekspropriasjonsvedtaket er endelig. 5. Med hjemmel i oreigningsloven 25 søker Sirdal kommune fylkesmannen om forhåndstiltredelse for det areal som fremgår i pkt 1. PS 14/90 Eventuelt Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø PS sak 14/90. Saker under eventuelt: Ingen saker. Side17

18 Sirdal kommune Orienteringer i møte LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 12837/ /652 Greta Hognestad Skåland UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/92 Utvalg for teknikk, landbruk og miljø Ingen orienteringer i møte. Forslag til vedtak Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Greta Hognestad Skåland Arkivpersonale Side18

19 Sirdal kommune Referatsaker RS 14/647 - RS 14/739 til behandling i utvalg teknikk, landbruk og miljø LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 12767/ /244 Greta Hognestad Skåland UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/93 Utvalg for teknikk, landbruk og miljø RS 14/647 RS 14/648 RS 14/649 RS 14/650 RS 14/651 RS 14/652 RS 14/653 RS 14/654 RS 14/655 RS 14/656 RS 14/657 RS 14/658 RS 14/659 RS 14/660 RS 14/661 1/12. John Haugen. Tilbygg til eksisterende hytte, Suleskard camping. (Ref. 2014/674) 1/8. Teknaconsult AS. Opparbeidelse av visningsveg med parkeringsplass, Suleskard Fjellgård. (Ref. 2014/669) 10/1/ 9 og 10. Sirdal prosjektutvikling AS. Ferdigattest for vertikaldelt hytte tomt C4, Tjørhomfjellet. (Ref /638) 10/13/44. Signaturhytten eiendom AS. Oppføring av hytte tomt C9. (Ref. 2014/623) 10/5. Arne Tjørhom. Punktfeste av tomt 7, Tjørhom hyttegrend. (Ref. 2014/568) 10/5. Arne Tjørhom. Punktfeste av tomt 9, Tjørhom hyttegrend. (Ref. 2014/568) 10/5/15. HOT eiendom AS. Ferdigattest for hytte, Tjørhom hyttefelt. (Ref. 2013/476) 11/73. DinHytte / Insignium AS. Oppføring av hytte tomt 12, Gravasstølen.(Ref. 2014/693) 11/76. Geir Olav og Karianne M. Hagen. Oppføring av hytte tomt H15, Gravasstølen.(Ref. 2014/673) 13/26. Sissel og Reidar Voll. Tilbygg til hytte, Dorga. (Ref. 2014/510) 14/1/7. Kjetil Hetland. Ferdigattest for hytte Egeland. (Ref. 2010/1011) 14/1/9. Georg Egeland. Fradeling av hyttetomt, Egeland. (Ref. 2014/583) 19/74. Jon Halvar Eiane. Midlertidig brukstillatelse for hytte, Solheim fjellgrend. (Ref. 2013/362) 2/46. Roald Pedersen. Påbygg til hytte Grytdalen. (Ref. 2013/492) 21/8. Mona Ousdal og Stian Hiim. Ferdigattest for bolig, Ousdal. (Ref. 2013/580) Side19

20 RS 14/662 25/12. Karen Tove Netland. Endring av reguleringsplan for Lindåsen, samt fradeling av tomt nr. 21. (Ref. 2014/618) RS 14/663 25/12. Karen Tove Netland. Fradeling av tomt 40, Lindåsen. (Ref. 2014/681) RS 14/664 25/12. Karin Tove Netland. Fradeling av tomt 22 Lindåsen. (Ref. 2014/687) RS 14/665 RS 14/666 RS 14/667 RS 14/668 RS 14/669 RS 14/670 RS 14/671 RS 14/672 RS 14/673 RS 14/674 RS 14/675 RS 14/676 RS 14/677 RS 14/678 RS 14/679 RS 14/680 RS 14/681 27/2. Solfrid Hammersmark. Fradeling hyttetomt samt grensejustering av tomt gnr. 27, bnr. 42, Hammersmark.(Ref. 2014/642) 3/11. Sinneshyttå bygg AS. Oppføring av tilbygg til hytte Degodden. (Ref. 2014/657) 3/11. Sinneshyttå bygg AS. Oppføring av tilbygg til hytte tomt 18, Degodden. (Ref. 2014/660) 36/1/2. Kim Stian Åsemoen. Ferdigattest for bolig, Fintland. (Ref. 2012/1191) 36/170. Terje Bjordal. Oppføring av garasje som tilbygg til bolig, Fintland. (Ref. 2014/720) 48/12 - Jørn Gordon Josdal - Kommunal støtte til generasjonsskifte (Ref: 2012/1045-4) 52/103. Tonstadli AS. Endringstillatelse for tiltak. (Ref. 2014/274) 52/128 m/fl. Detaljreguleringsplan for atkomstveg og fortau, Høgåsen. 1. gangsbehandling. (Ref.:2014/504) 52/284. Sira Kvina kraftselskap. Lagerbygg på Porsmyr. (Ref. 2012/846) 53/52. Eirik Ovedal. Endringstillatelse for tiltak, bolig Oftedal. (Ref. 2012/1190) 57/15. Marit Bekkhus. Tiltak på bolig Øksendal. (Ref. 2014/699) 57/99 - Dispensasjon fra kommunedelplan for fradeling av boligtomt og oppføring av bolig, Øksendal (Ref. 2014/585) 57/99. Ole Tobias Dahl. Fradeling av boligtomt Øksendal. (Ref. 2014/267) 60/1 - Konrad Ovedal - Flisedeponi på dyrka jord (Ref: 2012/674-6) 61/12. Marianne og Oddvar Aamodt. Oppføring av hytte Visland. (Ref. 2014/634) 7/13. Sira Kvina kraftselskap. Igangsettingstillatelse for transformatorbygg, Kvinen. (Ref. 2014/661) 7/13. Sira Kvina kraftselskap. Rammetillatelse for nytt transformatorbygg på Kvinen. (Ref. 2014/661) Side20

21 RS 14/682 7/132. Sinneshyttå bygg AS. Oppføring av hytte tomt 55, Haugefjell aust. (Ref. 2014/659) RS 14/683 RS 14/684 RS 14/685 RS 14/686 RS 14/687 RS 14/688 7/143. Sinneshyttå bygg AS. Oppføring av fritidsbolig tomt 66, Haugefjell aust. (Ref. 2014/678) 7/2/34. Sinneshyttå bygg AS. Takoverbygg på hytte, Hønedalen. (Ref. 2014/710) 7/3, mindre endring av reguleringsplan for Åsen, plan id (Ref.: 2014/392). 7/3/17. Einar Nesset. Fradeling av bebygd hyttetomt i regulert område Åsen. (Ref. 2014/625) 7/3/18. Einar Nesset. Fradeling av eksisterende hyttetomt, Nesset. (Ref. 2014/625) 7/3/4. Einar Nesset. Fradeling av bebygd hyttetomt, Åsen. (Ref. 2014/666) RS 14/689 7/3/4. Palle Jørgensen. Små endring av reguleringsplan / endring av byggegrense, samt tillatelse til oppføring av tilbygg til hytte, Åsen. (Ref. 2014/543) RS 14/690 RS 14/691 RS 14/692 RS 14/693 RS 14/694 RS 14/695 RS 14/696 RS 14/697 RS 14/698 RS 14/699 RS 14/700 RS 14/701 7/3/6. Einar Nesset. Fradeling av bebygd hyttetomt Åsen. (Ref. 2014/680) 7/3/7. Einar Nesset. Fradeling av bebygd hyttetomt, Åsen. (Ref. 2014/667) 7/31. Åse og Tom Bjarne Evje. Små endring av reguleringsplan ved endring av byggegrense, samt tillatelse til oppføring av hytte, Åsen. (Ref. 2014/594) 7/97. Jarle Pedersen. Igangsettingstillatelse for oppføring av hytte tomt C30, Åsen. (Ref. 2013/774). 8/2/5. Kjersti Lunde Ove Rogne. Trinnvis behandling. Riving av eksisterende hytte, IG for grunn- og betongarbeider for ny hytte Flesebekk. ( Ref. 2014/552) 8/38. Kalveløa AS. Midlertidig brukstillatelse for vertikaldelt hytte A, Solheim. (Ref. 2013/546) 8/39. Inge Andreassen. Oppføring av garasje ved hytte, samt takoverbygg hytte, Solheim. (Ref. 2014/683) 8/40. Njål Østerhus. Oppføring av garasje ved hytte, Solheim : (Ref. 2014/682) 9/12/12. Helge Mathiesen. Tilbygg til hytte Øyna, Sinnes. (Ref. 2014/591) 9/165. Beata og Poitr Jarosz. Ferdigattest for bolig, Myraleitet. (Ref. 2011/392) 9/174. Gunnar Sinnes. Reguleringsendring, samt trinnvis behandling for oppføring av hytte, Sinnes. (Ref. 2011/665) 9/22/30. Leif Holta. Endring av rekkefølgebestemmelsene for Rubetødnane Aust, samt oppføring av tilbygg til hytte. Side21

22 RS 14/702 RS 14/703 RS 14/704 RS 14/705 RS 14/706 RS 14/707 tomt BF48. (Ref. 2014/608) 9/29. Sirdal kommune. Rivning av vedbod, oppføring av ny ved bolig, Sinnes. (Ref. 2014/703) 9/3/18. Knut Marthinsson. Små endring av reguleringsplan, samt oppføring av tilbygg til hytte, Sinnes. (Ref. 2014/578) 9/5/68. HøieUeland Eiendom AS. Oppføring av hytte tomt 26, Tjødnestøl. (Ref. 2014/542) 9/6/10. John Carsten Sinnes. Fradeling av bebygd hyttetomt Sinnes. (Ref. 2014/639) Gnr 37, bnr. 39 og 13, Søknad om dispensasjon fra formål LNF for anlegging av atkomstveg til bolig Rekevik. (Ref.:2011/1163) Gnr 52 - Små endring av bagatellmessig karakter, justering mellom formål, eiendommen gnr. 52 bnr. 41 og 430.(2014/621) RS 14/708 Gnr. 9, bnr. 5 - Reguleringsplan Sinneslia teig 4 RS 14/709 (Ref. 2013/750) Gro Helene Tonstad. Sanitærabonnement. Gnr. 36, bnr. 157, Bekkjedalen (Ref. 2014/704). RS 14/710 Sinneshyttå AS. Sanitærabonnement. Gnr. 7, bnr. 132 (tomt 55), Haugefjell (Ref. 2014/636). RS 14/711 Sinneshyttå AS. Sanitærabonnement. Gnr. 7, bnr. 143 (tomt 66), Haugefjell (Ref. 2014/637). RS 14/712 Thor Henrik Thorbjørnsen. Sanitærabonnement og tillatelse til tiltak. Gnr. 7, bnr. 3, fnr. 3, Åsen (Ref. 2014/600). RS 14/713 Tom Bjarne og Åse Evje. Sanitærabonnement. Gnr. 7, bnr. 31, Åsen (Ref. 2014/596). RS 14/714 HøieUeland Eiendom AS. Sanitærabonnement. Gnr. 9, bnr. 5, fnr. 68, Stølstjødn (Ref. 2014/635). RS 14/715 Harald Krohn-Pettersen. Sanitærabonnement. Gnr. 10, bnr. 5, fnr. 9, Tjørhom hyttegrend (Ref. 2013/671). RS 14/716 RS 14/717 RS 14/718 Jarle Pedersen. Sanitærabonnement og tillatelse til tiltak. Gnr. 7, bnr. 97 (tomt C30), Åsen (Ref. 2014/624). Toril Skretting Meling. Sanitærabonnement og tillatelse til tiltak. Gnr. 7, bnr. 3, fnr. 17, Åsen (Ref. 2014/646). 1/1. Nevland Idland AS. Små endring av reguleringsplan for tomt 5 og 6, område H5/H6 Suleskardtunet. (Ref. 2012/921) RS 14/719 10/4. Ole Johan Tjørhom. Fradeling av tomt 41, Furuåsen.(Ref. 2014/714) RS 14/720 10/4. Ole Johan Tjørhom. Fradeling av tomt 42, Furåsen. (Ref. 2014/714) Side22

23 RS 14/721 10/4. Ole Johan Tjørhom. Fradeling av tomt 43, Furuåsen. (Ref. 2014/714) RS 14/722 RS 14/723 RS 14/724 RS 14/725 RS 14/726 21/4/109. Arne Kallelid. Tilbygg til hytte, Donsen. (Ref. 2014/719) 36/1/4. Morten Åsemoen. Ferdigattest for bolig, Fintland. (Ref. 2012/1193) 9/10/7. Tordis og Øystein Brekke. Fradeling av bebygd hyttetomt Berli. (Ref. 2014/718) 9/140. Kjersti Johnsen. Ferdigattest for hytte, Sinnes. (Ref. 2013/587) Andreas Netland - Svar på søknad om skadefelling av bever i Ertsbekken (Ref:2007/492) RS 14/727 Arild Sunde. Utslippstillatelse gråvann. Gnr. 48, bnr. 129, Brådelian (Ref. 2014/577). RS 14/728 Bjørn Kahrs. Tillatelse til tiltak; va-anlegg. Gnr. 1, bnr. 1 og 2, Suleskard (Ref. 2011/981). RS 14/729 RS 14/730 RS 14/731 Geir Birkeland. Utslippstillatelse, støtbelastet infiltrasjonsanlegg. Gnr. 27, bnr. 42, Hammersmark (Ref. 2014/643). Hot eiendom as. Sanitærabonnement. Gnr. 10, bnr. 5, fnr. 18, Tjørhom hyttegrend (Ref. 2014/702). Hot eiendom as. Sanitærabonnement. Gnr. 10, bnr. 5, fnr. 19, Tjørhom hyttegrend (Ref. 2014/702). RS 14/732 Høring - bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring - forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. (Ref.: 2012/988). RS 14/733 RS 14/734 RS 14/735 RS 14/736 RS 14/737 RS 14/738 RS 14/739 Jonny Liland. Søknad om endring av gitt tillatelse. Gnr. 52, bnr. 11, Tonstad (Ref. 2013/790). John Inge Øksendal - Svar på søknad om landingsløyve (Ref:2014/632) Jon Inge Øksendal - Søknad om utviding av landingsløyve (Ref:2014/632) Sirdal - godkjenning av kommunal forskrift om landing og start med luftfartøy og motorferdsel i vassdrag. (Ref.: 2013/145). Sissel Lura Voll. Utslippstillatelse, støtbelastet infiltrasjonsanlegg. Gnr. 13, bnr. 26, Dorga (Ref. 2014/675). Torgeir Ravndal. Sanitærabonnement. Gnr. 6, bnr. 1, fnr. 15, Haugen (Ref. 2014/701). Vedtak - Planendringssøknad ny tilførselsvei til topp dam - Sira-Kvina kraftselskap, Sirdal og Forsand kommuner. Side23

24 NVEs referanse: (Ref.:2008/342). Forslag til vedtak Referatsakene ble gjennomgått. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Greta Hognestad Skåland Arkivpersonale Side24

25 Sirdal kommune Økonomirapport II 2014 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10340/ /18 Arne Eiken UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/116 Formannskapet /45 Utvalg for oppvekst og levekår /94 Utvalg for teknikk, landbruk og miljø Kommunestyret Bakgrunn Rådmannen skal rapportere den økonomiske utviklingen minimum to ganger i løpet av året. Denne rapporten tar for seg utviklingen fram til utgangen av august, samt kjente forhold som kan få betydning for Sirdal kommune sin økonomi for resten av året. Sykefravær Registrert sykefravær pr viser en fin utvikling i sykefravær. 2. tertial tertial Sykefravær 5,4 % 6,3 % 6,4 % Sykefravær Tendensen er positiv. Spesielt positiv er en nedgang av fraværet i kommunens største enhet, Pleie og omsorg, fra 11 % i andre tertial 2013 til 8,1 % i samme perioden i år. Antall dager med langtidssykemelding er tilnærmet stabilt, mens antall dager med korttidsfravær (egenmeldt og legemeldt) er lavere enn i samme perioden i fjor. Ser vi fraværet fordelt på sektor er hovedtallene slik: Stab/støtte 3 % (nedgang), OL 6,4 % (nedgang), TLM 4,4 % (ingen endring). Egenkontroll Gjennomføringsevne var et tema etter at regnskapet for 2013 var avlagt. For å bidra til bedre gjennomføring, har rådmannen hatt mer fokus på internrapportering av framdriften av prosjekter og tiltak. Inntektsforutsetninger: Skatt og rammetilskudd Skatteinngangen viser en betydelig nedgang fra i fjor. Her er det mange forhold som spiller inn, og deler av dette blir kompensert gjennom inntektsutjevningen. Side25

26 Konsesjonskraftsinntekter Rådmannen tviler på at budsjettet på konsesjonskraft nå i inneværende år. Mild vinter og ubalanse mellom etterspørsel og produksjon har gitt rekordlave strømpriser i hele På den andre siden er forhold som Sirdals-tariffen og salg til Eramet med å dempe effekten av lave strømpriser. Kommunen er jo også en stor forbruker av strøm, og dette bidrar også til å dempe effekten av det lave prisnivået. Eiendomsskatt I forbindelse med nye takster på verk og bruk har kommunen mottatt to klager knytta til taksering av nettanlegg. Ved årsskiftet var det også klager i forhold til utskriving av eiendomsskatt på I regnskapet for 2013 og budsjettet for 2014 er forsiktighetsprinsippet lagt til grunn, og eiendomsskatten nedjustert med 1 mill. Grunnen til at avgjørelsen har dratt ut i tid, er at det har vært uenighet om hvordan «slit og elde» skal vektlegges i takstene. Takstnemnda hadde behandla klagene i juli, og klagefristen ble satt til 15. september. Klagefristen er nå ute, rådmannen forventer at anslaget for eiendomsskatt kan oppjusteres med om lag to mill. Finans: Agder Energi Utbytte fra Agder Energi 2013 ble betydelig høyere enn budsjettert. Budsjettet legger gjeldende utbyttepolitikk til grunn. Agder Energi leverte et veldig godt resultat i fjor, som resulterte i en større utbetaling til eierne. Budsjett Utbytte (NOK 1000) Rådmannen foreslår at budsjettet oppjusteres for disse merinntektene. Side26

27 Langsiktig forvaltning Rådmannen skal rapportere status på kommunens finansplasseringer to ganger i året. I juni hadde revisjonen kontroll av finansforvaltninga etter bestilling fra kontrollutvalget. Rapporten viser enkelte avvik som rådmannen vil/ har lukka. Det er utarbeida et revidert finansreglement, som vil bli fremma politisk i løpet av høsten. Det ble også etterlyst en mer utfyllende rapportering. Relevante referansetall oppsummeres i tabellen under: Nøkkeltall: Referanse Pr Pr Referanseportefølje iht. 3,49 % finansreglementet Oslo Børs 11,2 % 11,9 % Verdensindeksen 9,10 % 22,7 % Risikofri rente 1,05 % 1,05 % Nibor 3 mnd. (gj.snitt) 1,70 % 1,79 % Egenkapitalbevis % 31,5 % Rentenivået er fortsatt lavt, og det er vanskelig å få avkastning uten å ta risiko. Oslo Børs er opp 11,2 %. Ser vi nærmer på utviklingen, så var børsen opp 12,6 % ved utgangen av juni, og kursene vært fallende de to siste månedene. Langsiktig forvaltning Sammensetningen og utviklinga av porteføljen kan oppsummeres i tabellen under. For ytterligere spesifisering ab porteføljen vises det til vedlegget Pr Pr Pr Beløp Andel Beløp Andel Beløp Andel Kontanter % % % Obligasjonsfond % % % Obligasjoner % % % Fondsobligasjoner % % % Ansvarlig lån % % - 0 % Aksjefond % % % Egenkapitalbevis % % % Aksjer % % % Sum % % % Endring tertial ,0 % 230 0,5 % Sirdal kommune følger strategien med å bygge opp en langsiktig portefølje med verdipapirer som gir forholdsvis høy direkteavkastning i form av utbytte eller kupongrenter. I praksis betyr dette kjøp av obligasjoner og eierskap i norske sparebanker. Mange har forventet en korreksjon i aksjemarkedet, og Sirdal har valgt å realisere en del gevinster og solgt seg ned i Side27

28 aksjemarkedet. Aksjeandelen er redusert fra 25 % til 12 %. Ser vi utviklingen i sommer, så har dette vist seg å være et fornuftig valg. Kommunen har kjøpt inn obligasjoner jevnt og trutt siste 2 år, og sitter nå med obligasjoner/fondsobligasjoner for 15,8 mill. Kommunen har en bevist spredning i forhold til hvilke bransjer det investeres i, og er nå eksponert mot eiendom, finans og shipping. Som kraftkommune og eier av Agder Energi er Sirdal kommune tungt nok eksponert mot kraftsektoren, og styrer unna denne. Finansreglementet legger begrensninger på hvor stor andel av porteføljen enkeltselskaper kan utgjøre. Rådmannen legger også andre forhold til grunn, og har derfor solgt ned kommunens eierpost i SR Bank, da dette er kommunens hovedbankforbindelse. Resultat: Sammenstilling av rapportene fra våre forvaltere ser vi at avkastning etter 8 måneder er 3,6 % Prognosen for 2014 er 5,2 %. Resten av 2. teritial året Prognose Markedsverdi periode start Innskudd/Uttak* - - Renter Utbytte Realisert avkastning Kursendring(urealisert) Andre kostnader Markedsverdi periode slutt Avkastning kr Avkastning % 3,56 % 5,2 % Resultat: Resultatutviklingen har vært svakere i 2.tertial enn i 1. tertial. Slik porteføljen ser ut i dag, samt kjent kontantstrøm fra renteplasseringer kan årets avkastning lande på ca. 5 %. Budsjettet la opp til 4 %. Risiko Eksponering i finansmarkedene vil alltid være forbundet med risiko. Det er først og fremst høy andel aksjer som vil føre til de store utslagene i verdiutviklingen. Likviditetsrisikoen er nok noe økt i løpet av året. 10,6 millioner er bundet opp i obligasjoner som det i perioder kan ta noe tid å selge. Porteføljen er bygd opp med tanke på en langsiktig tidshorisont, og rådmannen vurderer denne risikoen som håndterbar. Forvaltning av kortsiktig likviditet: Det vesentlige av kommunens midler for driftsformål er plassert i hos hovedbankavtalen. For å oppnå en noe bedre avkastning er et større beløp plassert i annen, solid regionbank Side28

29 mnd Nibor 1,7 % 1,72 % 1,7 % Konsernkonto- eks langsiktig portefølje ,0 % ,02 % ,0 % Sparebanken Sør ,4 % ,40 % ,4 % Sum likviditet ,2 % ,3 % ,2 % Likviditet i tusen Veksten i likviditet pr kan delvis forklares at kommunen nettopp har tatt opp årets lån, og at deler av dette skal benyttes til refinansiering av andre lån. For å oppnå meravkastning ligger det 30 dages binding på deler av bankinnskuddet. Rådmannen vurderer det slik at det er ingen risiko knytta til likviditet. Budsjettet la en innskuddsrente på 3 % til grunn. Langsiktig gjeld Nye lån Godkjent låneopptak for 2014 er gjennomført. Det er tatt opp et lån i Husbanken på 2 millioner til videreformidling, samt et sertifikatlån på 50 millioner. Av dette er vel 32 millioner brukt til å innfri en rekke mindre lån. Resultatet av dette er at gjennomsnittlig lånerente går ned. Rentebinding Sirdal kommune har en liten andel av låneporteføljen til fastrentebetingelser. Rentebinding er vurdert i perioden, men konklusjonen er at vi ikke binder renta i denne perioden. Betingelser: I budsjettet la rådmannen til grunn en innlånsrente på 2,65 %. Etter refinansiering er vekta innlånsrente 2,19 %. Risiko I forhold til gjeldsporteføljen er det først og fremst refinansieringsrisikoen kommunen er eksponert mot. Sertifikatlånene må fornyes jevnlig, og nye lån er avhengig av at det er aktører i markedet som kjøper disse sertifikatene. For å redusere denne risikoen er det lagt opp til ulikt forfall på lånene, samt tilstrekkelig likviditet til mellomfinansiere disse lånene. Rådmannen mener gevinsten ved denne låneformen er stor nok til å ta denne risikoen. «Stresstest»: For å få et bilde av risikoen så er det viktig å se på summen av lån, innskudd og plasseringer under ett. Øker det generelle rentenivået, så vil kommunen betale mer for gjeld, og få mer inn i renteinntekter på innskudd. Mindre innlysende er det at de beregnes kalkulerte renter på bokførte verdi av investert kapital innen selvkostområdene. Økte renter kan gi økte gebyrer, og motsatt. Tabellen under oppsummerer hvilke faktorer som påvirker kommunens sårbarhet ovenfor renteendringer Side29

30 Effekt av 1% Effekt av 1% renteøkning (tall i 1000) Grunnlag renteøkning Rentebærende gjeld-usikra Kortsiktig likviditet Langsiktig portefølje- eksponert mot flytende rente Startlån Kapitalgrunnlag Selvkost Netto effekt Som tabellen viser er kommunen tilnærma immun mot renteendringer. Dette er et øyeblikksbilde, som kan og vil forandres. Det ulike elementene kan også få et ulikt innslagspunkt for effekten av renteendring. Enhetene Tabellen under gir en pekepinnen på den økonomiske situasjonen på enhetene. Periodebudsjettet pr august er 8/12 deler av årsbudsjettet. Enheten går i gjennom tallene og kommenterer evt. avvik. Ny ledelse struktur ble vedtatt i administrasjonsutvalget Rådmannen forslår å rapportere voksenopplæring, Tonstad skole og Sinnes Skule som enhet fra og med økonomirapport II. Side30

31 Enhet R2014 Avvik Periodebudsjett Avvik % B2014 R POLITISK STYRING % SENTRAL STØTTEENHET % SIRDALSGODER % ENHET SKOLE % BARNEHAGENE % HELSEENHET % NAV % PLEIE OG OMSORG % ENHET FOR KULTUR % VEDLIKEHOLDSPLANEN % TEKNISK STAB BYGG % AREALFORVALTNING % VEG PARK % BRANN % Kraftfond % VANN OG AVLØP % DIVERSE PROSJEKTER HOVEDPLAN VEG % FINANSPOSTER % TILTAK % TILTAK Politisk styring Som det ble informert om i kommunestyret 11/9 er det påløpte om lag i kostnader til juridisk bistand i forbindelse med en personalsak. Rådmannen foreslår att budsjettet for politisk styring økes tilsvarende. Sentraladministrasjonen/Fellestjenester Sentral støtteenhet ligger ok i forhold til periodebudsjett. I år er første år med ny organisering. I tillegg til den tidligere sentraladministrasjonen inngår også elevheimen i denne enheten. I budsjettet for 2014 ble inntektene fra utleie av Monan elevheim flytta til Bygg og eiendom. Regnskapsføring på dette er ikke helt konsekvent, men ser vi samla sett på disse postene så er de betydelig lavere enn fjoråret/budsjett. Kostnadsmessig ligger elevheimene ok i.h.t. periodisert budsjett. Skoleenheten Samla sett ligger skoleenhet på periodisert budsjett. Sinnes skule ligger med et overforbruk. Deler av dette overforbruket skyldes reduserte inntekter for gjesteelever som følge av ei feilføring i Side31

32 Sirdalsgoder: Regnskapet pr september viser følgende status for de ulike «Sirdalsgodene» For første år er disse skilt ut på egen enhet. Status pr september ser slik ut: Ansvar Ordning R2014 B2014 Rest 1001 STIPEND SOMMERJOBB UNGDOM KONTANTSTØTTE SKOLEBUSSAVTALE FYLKE KVADRATRUTA BOLIGFINANSIERING Sum Rådmannen antar at rammene for ordningene holder. I og med at rapporten inneholder september lønna, så forventes det ikke mer utgifter til sommerjobb. Kommunen har god oversikt over bygg under planlegging, men om ferdigstillelsen kommer i innværende år, eller i 2015 er uvisst. Barnehagene Barnehagen ligger med underforbruk i forhold til periodisert budsjett. Barnehagene følger gjeldene bemanningsnorm, og må bemanne etter barnetallet. Med flere opptak, er det vanskelig å forutsi belegget når budsjettet legges. Oppholdstid er et greit nøkkeltall for å forklare ressursbruken i barnehagen. Høsten 14 Våren 2014 Snitt 2014 Budsjett 2014 Endring % Tonstad barnehage % Øvre Sirdal barnehage % Sum % Barnetallet ligger noe over det som var forutsatt i budsjettet både i først og andre halvår. Mindre forbruket pr august vil trolig bli spist opp, som følge av den ytterligere økningen i barnetallet. Helseenheten Helseenheten ligger an til et betydelig overforbruk i En gjennomgang viser følgende forklaringer på avviket.: Ambulansen: Det har vært en utfordring å dekke vikarbehovet i ambulansen. Det medførte at etterslep fra 2013 som var planlagt avspasert måtte utbetales som overtid, totalt cirka kr En vanskelig vikarsituasjon har og medført avdelingen har blitt nødt til å bruke overtid ved vikarbehov på grunn av møter, permisjon i forbindelse med videreutdanning og sykemeldinger. Side32

33 Det ser ikke ut til at antall oppdrag vil bli som i 2013, men det er flere oppdrag til trygghetsalarmer. Legekontoret: Det har vært et etterslep på vaktgodtgjørelse/honorar fra 2013 på cirka En økende aktivitet i vinterferie og påskeferie medfører økte utgifter i forbindelse med legevakten. Helseenheten har til gode betaling på tjenester til Grubeli rehabiliteringssenter. Disse vil bli innbetalt i løpet av Jordmor: Reduserte lønnsutgifter i perioden januar juli på grunn av jordmor i 20 % stilling. Stillingen er besatt i 50 % fra august. Barnevernet: Lister barnevern varsler et overforbruk på kr så langt. Årsaken til dette er flere fosterhjemsplasseringer enn budsjettert, samt større utgifter til ettervern. Anslår at det vil være behov for å øke barnevernsbudsjettet med kr ,- Tilrettelegging funksjonshemmede Kommunen betaler i året til ASVO Sirdal for tilrettelegging av praksisplasser. Dette ble tidligere belasta NAV, men det har ikke vært budsjettmidler til dette. Periodiser budsjett, og prognoser fra enhetsleder for resten av året tilsier at det er forsvarlig å redusere budsjettet til NAV med 230, og overføre dette til enhet for helse. Samhandlingsreformen Det er igjen ca tusen for Planlagte innkjøp for 2014 i forhold til reform og KØH plasser er ca ekskludert mva. Det vil være behov for de resterende midler i 2015 som da legges inn i budsjett. Nav Nav kan vise til gode resultater pr august. Utgiftene til sosialstønad er på veg ned, og de inngås betalingsavtaler for å dekke inn gamle restanser. Flyktning-tjenesten er også i positiv i forhold til budsjett. Eventuelt mindreforbruk vil bli avsatt til flyktningefondet. Dette fondet hadde en saldo på kr Pleie og omsorg I økonomirapport I varsla rådmannen at Pleie og omsorg forventa et overforbruk som følge av belegget var høyere enn forventet i budsjettet. Pr er enheten sitt forbruk i tråd med periodisert budsjett. Rådmannen håper dermed at tildelt ramme er tilstrekkelig. Enhet for kultur Enhet for kultur har betalt ut hele løypetilskuddet samt tilskudd til lag og foreninger for Dette forklarer mye av overforbruket, og vil jevne seg ut gjennom året. I budsjettet ble rammen til kultur redusert med i inneværende år, og sak om innsparinger skulle legges fram politisk tidlig i året. Saken ventes ført å komme opp i oktober. I følge enhetens økonomirapporter er det realistisk å klare en innsparing på kr i år. Vedlikeholdsplanen I vedtatt budsjett for 2014 ble det bevilget kr 4,0 millioner til vedlikeholdsplanen. Pr dato er status følgende: Side33

34 Vedtatt tiltak Kostnad Status Merknad Rådhus Heis Utvendig adkomst Ikke utført pga omdisponering av midler til basseng Sinnes og noe uforutsette kostnader Øyghedlar elevheim Hybelbygg Sirdalsheimen Sykesignalanlegg Nødlys Skisseprosjekt adkomst kapell Kontroll bunnledninger Sinnes skule Innvendig oppussing på elevheim Utført to bygg som vedtatt Sykesignalanlegg Ikke utført. Ikke avklart med brukere om type anlegg. Vil uansett bli mer kostbart enn kalkulert. Skisseprosjekt adkomst kapell pågår Kontroll bunnledninger delvis utført Utført Midler omdisponert til utvendig behandling. Regnskap pr viser forbruk på kr 3,2 mill. Utvendig behandling Sirdalsheimen og aggregat basseng Sinnes er ikke fakturert. Dette utgjør om lag kr ,- Veg og Park Enheten er ok pr august. Endelig årsresultat vil langt på veg være avhengig av hvordan starten på brøytesesongen blir. Arealforvaltning Selvkostområdene: Gebyrinngangen på areal er en god parameter på aktiviteten i kommunen. En samla vekst på gebyrene på 14 % i forhold til samme periode i fjor er veldig bra. Gebyrområde R 2014 B 2014 R 2013 Endring Forventa dekningsgrad Plansakbehandling % 50 % Byggesaksbehandling % 136 % Kart og oppmåling % 87 % Sum % 89 % Side34

35 Som et ledd i budsjettarbeidet for 2015 er beregna en prognose for selvkostdekninga. Prognosen tyder på betydelig overdekning på byggesaksbehandling, mens plansaksbehandlingene blir subsidiert med 50 %. Landbruk I de siste økonomirapportene har det blitt bedt om tilleggsbevilgninger til landbrukstilskudd. Praksisen med utbetalingene er lagt om, slik at tilsagn gis med forbehold om budsjettdekning. Eventuelle søknader som det ikke er dekning for blir satt i kø. Næringa er invitert til å komme med forventa investeringsbehov for 2015, innen 1.oktober, slik at dette kan legges til grunn i budsjettarbeidet. Status på utbetalingene pr september ser sånn ut: FORMÅL R2014 B2014 TILSKUDD JORDBRUKSFORMÅL INVESTERING TILSKUDD JORDBRUKSFORMÅL DRIFT Sum Bygg og brann Bygg ble slått sammen til en enhet i Da lønn til brannvesenet utbetales i slutten av året er det mest hensiktsmessig å rapportere for disse separat. Regnskapstalla for Bygg og eiendom viser et overforbruk på vel Et lite dykk i detaljene viser at overforbruket kan forklares med at kostnader knytta til dagsenter, unge brukere er belasta driftsregnskapet, samt feil kontering av husleieinntektene fra Monan. Korrigeres dette er enheten i henhold til budsjett. Rådmannen ser det mest naturlig at inntektene for Monan elevheim heller budsjetteres med øvrige inntekter til elevheimen. Hovedplan veg Det henvises til egen sak i TLM. Det ble av TLM utvalget foretatt en omprioritering av midler slik at ca brukes på å legge om vegen inn til sagbruket. Det forsøkes å få dette gjort i år men det er avhengig av at vi får gjennomført en reguleringsendring samt at vi får nødvendige godkjenninger på ny bekkekryssing raskt nok. Det vil bli asfaltert på Virak i løpet av september og det er utført en del utbedringsarbeider på vegen mot Sporkland. Det er også utført noe asfaltlapping i øvre Sirdal. Forutsatt at vi kommer i gang med vegen til sagbruket blir midlene i sin helhet brukt i år. Dersom det skulle bli problemer med gjennomføring av omleggingen til sagbruket i år må flyttes over til neste år. Kraftfond Fra perioderapportene framgår det at kraftfondet har et stort overforbruk- Årsaken til dette er at forbruket skal dekkes inn med bruk av kraftfondet. Kort status på de ulike områdene er: Fornybar Energi- Prosjektet var tenkt avsluttet våren 2014, men som følge av ekstern finansiering av denne stillinga vil denne fortsette. Vest Agder fylkeskommune og Lister kommunene bidrar med Side35

36 Forskuttering for Gyadalen løper som forventet. Lavere rente enn budsjettert vil gi mindre kostnader her enn forventa. Sirdalsmat Opprinnelig ramme for dette prosjektet var kr Da det er kommet inn ekstern finansiering fra blant anna Listerfondet, er Sirdal kommune sin andel redusert til kr Kommunestyret vedtok i mars at frigjorte midler kan omdisponeres til tilskudd til oppgradering av ASVO Sirdal. Regulering GP-Arbeidet er startet opp og det vil bli behov for midlene. Vann og avløp Prognosene for 2014 viser at det fortsatt vil være overdekning på både vann og avløp, Forventa dekningsgrad på vann forventes å være 117 % og avløp på 125 %. Kommunen har opparbeida seg et selvkostfond på avløp, og i løpet av året vil det også bli et akkumulert overskudd på vannforsyning. Årsakene til at selvkostfondene bygges opp er: Mange påkoblinger Vedvarende lavt rentenivå Vakante stillingshjemler Lavere investeringstakt enn forventet En plan for nedbygging av selvkostfondene bør bli et tema i den kommende økonomiplanprosessen. Prosjekt og tiltak I inneværende budsjett ble prosjekter og tiltak av midlertidig karakter budsjettert på et eget budsjettområde i driftsregnskapet. Tabellen under gir en kort statusrapport for disse prosjektene. Side36

37 Tiltak R2014 BE2014 Status 2002 VILLREINPROSJEKT pågår 2004 BYGGSØK 0 forventes idriftsatt i løpet av året 50 pågår KOMMUNEDELPLAN SINNES GATEADRESSER TONSTAD Kommunedelplan Sinnes/Tjørhom, politisk konsensus om at kartlegging av kjerneområder for landbruk skal ferdigstilles før arbeidet med kommunedelplanen kan igangsettes ikke startet, forventes ikke igangsatt i grunnlagsarbeid utført, inngått kontrakt for teknisk bistand med Norkart, tildeling av gatenavn planlegges gjennomført pågår OPPDATERING KART 0 Oppdatering kart, flyging med laserscanning skjer september pågår TURSTIER Kostnader vil påløpe utover høsten 2012 OPPRETTHOLDE IT STANDARD Gjennomført 2013 SKOLEADMINISTRATIVT SYSTEM KOMPETANSEHEVING BRANN DIVERSE TILTAK PLO Tiltaket ble utsatt, først i påvente av DDV-avklaring og nå pga. tekniske årsaker. En vil kunne arbeide videre med planlegging og forberedelser i høst, men selve anskaffelse, innføring og opplæring vil måtte skje i En vil dessuten måtte gjøre nye kostnadsoverslag. I forbindelse med utdanning av brannmannskaper vil ca. 1/3 av dette foregå i Resten av utdanningen vil foregå våren 2015, og det er derfor behov for å overføre resterende midler. Den første 1/3 delen vil for øvrig ikke bli brukt før november Annskaffelse av medisintrallene er gjort. Opplæring/anskaffelse av IPAD er satt på vent på grunn av sykemeldinger hos nøkkelpersonell 2018 INNOVASJONSFOND 0 Det er ikke innvilget søknader så langt i år. Men en søknad knyttet til velferdsteknologi er under behandling. En vil arbeide noe mer med behov/se hvilken type utstyr som et demonstrasjonsrom bør inneholde. Vil 250 kunne gj.føres i REKRUTTERING RÅDMANN OK Side37

38 Rapportene fra enhetene viser at det meste av vedtatte tiltak vil bli gjennomført. Kommunedelplan Sinnes og skuleadministrasjonssystem gjennomføres ikke, mens 2/3 deler av kostnadene med kompetanseheving for brann vil bli belaste Rådmannen forslår at disse tiltakene går ut v budsjettet for 2014, og innarbeides i 2015 budsjettet. I sum utgjør dette om lag kr 1,2 millioner. Økonomirapporten skal ikke være noe ny budsjettrunde, men av og til er det gode grunner til å sette i verk nye tiltak. Sirdal kommune har hatt økt fokus på beredskap og vurdering av risiko. Arbeidet med kommunedelplanen for Sirdal Sør har aktualisert behovet for geologisk kartlegging med tanke på skredfare. I dag må tiltakshavere koste eventuelle kartlegging selv. NGI skal gjøre feltarbeid i Sirdalsområdet i høst, og det kan i denne forbindelse være fornuftig å sette i gang allerede i høst. Rådmannen vil derfor foreslå at deler av midlene knytta til tiltak som utsettes, omdisponeres til dette formålet. Kostnadene knytta til skredkartlegginga anslås til kr ,- Investeringsregnskapet I forbindelse med økonomirapporten er det bedt om tilbakemelding fra enhetene om status for pågående prosjekter. Side38

39 Prosjekt Prosjekt navn 2014 BE 2014 Kommentar 3103 TILSKUDD KIRKEN FORMANNSKAPSSALEN VISMA ENTEPRISE Påbgynnes høsten 2014 TONSTAD SKULE, ANDRE 3216 KOSTNADER TONSTAD SKULE, PROSJ.LEDELSE Dagsenter psyk.helse FEED SKIARENA Ferdigstilt 3516 KULVERT FEED BILER TEKNISK Gjennomført innenfor rammen(overforbruk skyldes at ikke momsen er tilbakeført 3621 TILTAK SINNES SKULE MASKINER TEKNISK Det jobbes med innbytte av delvis defekt traktor. Dette vil bli utført i løpet av oktober Ledningsnett mv - vann Vann og avløpsplanen Se kommentar under resultatmål. Dette bli sluttfakturert fra 3667 UNDERGANG MYRALEITET vegvesenet 4101 INVESTERING V-A PLAN Vann og avløpsplanen 4102 VANNLEDNING SULESKARD- ÅDNERAM MARMORFILTER SULESKARD Prosjekt igangsatt iht hovedplan VA. Utgifter påløper fortløpende Prosjekt igangsatt iht hovedplan VA. Utgifter påløper fortløpende 4107 SPYLEVOGN Denne er kjøpt inn og satt i drift REPISENTUNDERSØKELSE JOSDAL DONSEN Prosjekt igangsatt iht hovedplan VA. Utgifter påløper fortløpende 4201 KULTURHUSOMRÅDET Se under 4402 GANG OG SYKKELSTI MONAN Se under 4403 BOLIGFELT KLATTANE Se under 4404 NÆRINGSOMRÅDE TJOMLI KULTURHUSET Det er foretatt forprosjekt og midlertidig løsning. Ca er 4603 KULTURHUSOMRÅDE- KUP til nå brukt 4604 KVÆVENOMRÅDE -KUP BANDROM SMOK GPS AREAL Gjennomført innenfor rammen(overforbruk skyldes at ikke momsen er tilbakeført ) Side39

40 Kommentarer: Undergang Myraleitet Planene endret i TLM sak til trafikksikker krysning Myraleitet. Ferdigstillelse i løpet oktober. Det har blitt noe tillegg på fjellsikring og noe mengde økning på grunn av dyp myr, men det er ikke ennå helt klarhet i hvordan dette slår ut på totalkostnader. Fortau Monan Ferdigstillelse i løpet av oktober/november. Det blir foretatt ekspropriering men grunneier har gitt tillatelse til forhåndstiltredelse. Det er for tidlig å si om det blir endringer her i forhold til anbud. Uteområdet kulturhuset. Det er utført forprosjekt og behandlet egen politisk sak vedrørende dette. Midlertidig trafikal løsning ble etablert til skolestart. Det pågår arbeid med erverv av arealet til trafikal løsning ved skolen slik at hele arealet for levering og henting av skolebarn kan flyttes bort fra kulturhusområdet. Det jobbes med å koordinere planer for kulturhusområdet området med kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Dagsenter yngre brukere: Prosjektet er i gang og anbud på utomhus arbeider har en innleveringsfrist De innvendige arbeider som skal gjøres av egne ansatte vil starte opp i løpet av oktober / november. Tilskudd Kirken I budsjettet for 2014 blei det bevilga midler til brannslukningsanlegg i Lunde kyrkje. Anbudsprosessen viser at prosjektet blir langt mer kostbart enn forventet. Soknerådet har vurdert det til at det prosjektet ikke bør gjennomføres, da dette ville kreve en ytterligere bevilgning på inntil kr ,-I stedet ønsker soknerådet å investere i andre kompenserende brannsikringstiltak, Det er allerede påløpt en del kostnader knytta til prosjektering og anbudsbeskrivelse av anlegget. Soknerådet ber om at midlene omdisponeres kr til diverse brannsikringstiltak på Lunde, de resterende kr til andre vedlikeholdsarbeid på kirkene. For ytterligere detaljer, se vedlagt søknad. Utgangspunktet for den opprinnelige søknaden var at prosjektet kom inn under rentekompensasjonsordningen. Omdisponering kan innebære at kommunen ikke får disse midlene. Bandrom SMOK Sirdal musikk og kulturskole har bygd bandrom på Tonstad skule. Prosjektet er finansiert ved hjelp av eksterne midler. Feed Skiarena Prosjektet ble ferdigstilt tidlig i år. Kostnadsrammen for hele prosjektet var 6,2 millioner kr, og endelig kostnad for hele prosjektet endte på 6,23 millioner kr. Budsjettmessig ble det bevilga ramme for dette i Rådmannen vil komme tilbake med forslag til finansiering i den siste budsjettrevisjonen i desember. Boligfelt Klattane Det er viktig at det er tilgang på boligtomter i Øvre Sirdal. Det er gitt fullmakt til rådmannen til å starte grunnforhandlinger for boligfelt Myraleite III. Boligfelt Klattane avventes og vurderes på ny etter forhandlingsresultatet for boligfelt Myraleite III er behandlet politisk. Side40

41 Næringsområde Tjomlid Områdereguleringsplanen ble vedtatt av kommunestyre juni 2013 og Fylkesmannens klagesaksbehandling ble avsluttet august Planen er dermed endelig vedtatt, og erverv / opparbeidelse av feltet kan iverksettes. I rådmannens forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan for vil de reviderte kostnadene til utvikling av dette næringsområde framkomme. Startlån Det har til nå vært lånt ut i Startlån. Nye retningslinjer ble vedtatt i kommunestyret Rådmannen forventer at ikke hele budsjettposten vil bli brukt opp. Det er lånt inn kr fra Husbanken til videre utlån. Ubrukte midler avsettes til senere bruk.. Salg av tomter Til nå i år er det kun solgt tomter for kr Budsjettet for dette var 2 millioner. Politiske vedtak med konsekvens Pr august er det gjort en del vedtak med budsjettmessig konsekvens.. Rådmannen ber om at disse innarbeides i revidert budsjett: Vedtak Sak Beløp KS 14/51 Sirdal båtforening-oppgradering båthavn , Kommunestyret vedtok å løyve kr i tilskudd og kr i lån til båtforeningen. Tilskuddet dekkes innenfor eksisterende ramme. Lånet, som forvaltes gjennom Sirdalsvekst, må tilleggsbevilges. Dette finansieres gjennom kraftfondet. Målstyring: I budsjettet for 2014 er det vedtatt en rekke mål for enhetene. Rådmannen har bedt enhetene rapportere status for sine mål. Tilbakemeldingene viser at enhetene er i rute. Vurdering Det er alltid en avveining om å rapportere tidlig, eller å få en grundig rapportering. Møteplanen legger opp til en kort rapporteringsfrist, men rådmannen mener at rapporten gir et godt bilde av den økonomiske situasjonen etter at 2/3 av året er gått. Hovedtrekkene i inntektsforutsetningene er at anslagene på eiendomsskatt kan økes med ca. to millioner. På den andre side er det noe usikkerhet rundt skatteinngangen, samt konsesjonskraftsinntektene. Rådmannen legger forsiktighetsprinsippet til grunn, og satser på mer-inntektene på eiendomsskatt spises opp av reduksjon i andre inntekter. Når det gjelder finans har kommunen fått noe økt margin på innskuddene, samt lavere rente på innlån. Prognosen på avkastning fra den langsiktige porteføljen tyder også på at året ender med en høyere avkastning enn budsjettert. Rådmannen gjør ingen endringer på disse postene. Utbytte fra Agder Energi er nå på bok, og rådmannen justerer denne posten i forhold til endelig beløp. Når det gjelder driften av kommunens kjernevirksomhet så er bildet delt. Store enheter som barnehage og pleie og omsorg har begge større aktiviteter enn budsjettet la opp til. Enhetene ligger likevel innenfor periodisert budsjett. Den nyoppretta skoleenheten er også innenfor Side41

42 rammen, men rådmannen vil ha fokus på utviklingen ved Sinnes skule, Både Sinnes skule, og Helse kan tilskrive deler av overforbruket til kostnader i Dette viser nødvendigheten av å ha fokus på periodisering for å få et mest mulig rett årsregnskap. Når det gjelder økte barnevernskostnader er det lite som kan gjøres med dette, og det er naturlig å justere opp budsjettet. Tiltak som ikke blir gjort i inneværende år bør tas ut av budsjettet. Økning i driftsutgiftene, som spesifisert i punkt 2 i forslag til vedtak, samt reduksjon på tiltakene i tiltakene i.h.t. punkt 5, vil gi en netto svekkelse av driftsresultatet på Forventa brutto driftsresultat vil dermed bli 3,2 %. Samtidig vil en økning av finansinntektene på grunn av utbytte fra Agder Energi oppjusterebudsjettert netto driftsresultat fra 3,9 % til 4,2 % Foreslåtte endringer mellom rammeområdene i punkt 4 vil ikke ha resultateffekt. Eventuelle mindre overskridelser i enheter forventer dekket inn med mindreforbruk i andre enheter. Eneste endrings som foreslås i investeringsregnskapet er at rådmannen foreslår at søknaden fra Sirdal Sokneråd imøtekommes, og midlene kan omdisponeres som beskrevet. Kommunestyret vil få forelagt en sak om endelig finansiering av investeringsregnskapet i desember. Sentrale nøkkeltall for oppsummeres i den komprimerte hovedoversikten under. B2014 BE 2014 Endringer BE II 2014 Driftsinntekter Driftsutgifter = Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat % 3,7 % 3,3 % 3,2 % Finansinntekter Finansutgifter Netto finans = Netto driftsresultat % Netto driftsresultat % 3,9 % 3,5 % 4,2 % Bruk av avsetninger Avsetninger Resultat Samla effekt av foreslått punk i regnskapet vil gi et styrka resultat på kr 2,377 millioner. Rådmannen foreslår at dette avsettes til disposisjonsfond. Side42

43 Forslag til vedtak 1. Økonomirapport II tas til orientering 2. Følgende justeringer gjøres i drift: (Totalt kr ) a. Politisk styring styrkes med ,-. b. Enhet for helse styrkes med kr ,- for å dekke økte utgifter til barnevernet. c. Strategisk del, kraftfondet økes med kr ,- finansieres med bruk av kraftfondet. 3. Følgende endringer gjøres på finanstransaksjoner) a. Utbytte Agder Energi økes med Følgende endringer gjøres mellom rammeområdene(ingen resultat effekt): a. Kr overføres fra enhet for NAV til Helse. b. Inntekter knytta til Monan elevheim flyttes fra Bygg og brann til Sentral støtteenhet. c. Budsjettrammene til voksenopplæring, Tonstad skole og Sinnes skule slås sammen til budsjettområde skole. 5. Følgende endringer gjøres på tiltak- netto effekt: kr a. Kommunedelplan Sinnes utsettes b. Skoleadministrativt system utsettes c. Kompetanseheving brann d. Skredkartlegging gjennomføres Økt overskudd som følge av punkt 2-5 på kr 2,377 millioner foreslås avsatt til disposisjonsfond. 7. Følgende endringer gjøres i investering a. Investeringsmidlene til Sirdal Sokneråd kan omdisponeres iht. søknad. Saksprotokoll i Formannskapet PS 14/116 Behandling Forslag om nytt tilleggspunkt under punkt 2 fra Rolv Guddal AP: d. Ordning med skolefrukt videreføres. Enhet for skole styrkes med kostnadene dette medføres. Votering Rådmannens innstilling med tillegg av forslag fra Rolv Guddal AP ble enstemmig tilrådt. Rådmannen legger fram et notat om hvilke merutgifter skolefrukt vil medføre. Formannskapets tilråding 8. Økonomirapport II tas til orientering 9. Følgende justeringer gjøres i drift: (Totalt kr ) a. Politisk styring styrkes med ,-. b. Enhet for helse styrkes med kr ,- for å dekke økte utgifter til barnevernet. Side43

44 c. Strategisk del, kraftfondet økes med kr ,- finansieres med bruk av kraftfondet. d. Ordning med skolefrukt videreføres. Enhet for skole styrkes med kostnadene dette medføres. 10. Følgende endringer gjøres på finanstransaksjoner) a. Utbytte Agder Energi økes med Følgende endringer gjøres mellom rammeområdene(ingen resultat effekt): a. Kr overføres fra enhet for NAV til Helse. b. Inntekter knytta til Monan elevheim flyttes fra Bygg og brann til Sentral støtteenhet. c. Budsjettrammene til voksenopplæring, Tonstad skole og Sinnes skule slås sammen til budsjettområde skole. 12. Følgende endringer gjøres på tiltak- netto effekt: kr a. Kommunedelplan Sinnes utsettes b. Skoleadministrativt system utsettes c. Kompetanseheving brann d. Skredkartlegging gjennomføres Økt overskudd som følge av punkt 2-5 på kr 2,377 millioner foreslås avsatt til disposisjonsfond. 14. Følgende endringer gjøres i investering a. Investeringsmidlene til Sirdal Sokneråd kan omdisponeres iht. søknad. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Arne Eiken Økonomisjef Parter i saken Vedlegg 1 Søknad om omdisponering av midlar fra rentekompensasjonsordninga 2 Økonomirapport II 2014 Finans Side44

45 Sirdal kommune v/rådmannen 4440 TONSTAD DEN NORSKE KYRKJA Sirdal Sokneråd p2vo?m- 3b Postboks TONSTAD Tlf: Faks: Tonstad Vår sakshandsamar: HHJ Vår ref.: 11/ Arkivkode: 41 Søknad om omdisponering av midlar frå rentekompensasjonsordninga Sirdal kommune vedtok i budsjettet for 2014 å løyve 1,1 millionar kronar til automatisk brannslokkingsanlegg i Lunde kyrkje. Då kommunen løyvde desse midlane, vedtok soknerådet i sak 42/13 å gå vidare i prosessen med å anskaffe automatisk brannslokkingsanlegg i Lunde kyrkje. Ein satte ned ei arbeidsgruppe beståande av Svein Hompland, Tom Johansen og dagleg leiar for soknerådet. Arbeidsgruppa skullejobbe vidare med prosjektet innanfor kostnadsrammen på 1,1 mill. Konsulentfirmaet Cowi fekk i oppdrag å laga tekniske teikningar av kyrkja og å lage ei beskriving av kva slags anlegg ein hadde behov for i Lunde kyrkje. Dei har også administrert anbodskonkurransen som hadde frist 2.juli Det kom inn to anbod. Pga ferie, fekk vi evalueringa av dei innkomne anboda først etter sommarferien. Begge anboda er over rammen. Det rimeligaste er på , men det føreset at det kan leverast kommunalt vatn i tilstrekkelege mengder og trykk. Det kan det ikkje, og dermed kjem det ein ekstra kostnad knytt til montering av vatnbasseng, noko Cowi vurderer som ein «stor økonomisk risiko». Dei har difor avvist dette anbodet sidan dei to anboda dermed ikkje kan samanliknast,jfr Forskrift om offentlige anskaffelser (F0A), d, e og f. Firmaet som vart avvist har klaga på vedtaket, og den saka er dermed ikkje avgjort enno. Det andre anbodet er på kr Prisen er altså ganske mykje over ramma. Det vil difor krevje ei ekstraløyving frå kommunen på om lag kroner, og soknerådet har difor vedtatt å avlyse anbodskonkurransen om automatisk brannslokkingsanlegg i Lunde kyrkje grunna for høg pris. Ein av årsakene til at prisen vart høg, er at den kommunale vannforsyninga på Lunde i dag ikkje kan levere nok vatn til eit slikt slokkeanlegg. Dersom den kommunale vannforsyninga vert utbetra på eit seinare tidspunkt, vil soknerådet eventuelt vurdere å søkje om midlar til å installere slokkeanlegg ved eit seinare høve. Samstundes vedtek soknerådet å søkje Husbanken og Sirdal kommune om å få omdisponere inntil av ramma på 1,1 million, til kompenserande branntryggleikstiltak samt eventuelt andre vedlikehaldstiltak i Lunde kyrkje. Kompenserande branntryggleikstiltak kan til dømes vere full gjennomgong av det elektriske anlegget i kyrkja, oppsett av varmetråder som løyser ut alarmen ved brann på utsida av kyrkja eller evnt aspirasjonsdetektorar innvendig. Eit anna ønskjeleg tiltak vil vere installasjon av varmepumpe. Ein vil også be om å få disponere inntil til anna vedlikehald av kyrkja, så som måling og naudsynt arbeid med taket på tårnet. Husbanken er ikkje avvisande til å godkjenne ein søknad om å omdisponere midlane, men vil ikkje love noko før dei ser ein søknad. Dersom søknaden om omdisponering av rentekompensasjonsmidlane vert godkjent av kommunen og Husbanken og soknerådet kan dokumentere at konsulentbistanden har vore relevant for dei tiltaka ein no søkjer om, kan truleg kostnadane til konsulentbistand leggjast inn i totalkostnaden for det nye prosjektet. Kyrkjesenteret Telefon: Bankgiro: Postboks 133 Telefaks: Org.nr.: Tonstad E-post: ost sirdal.k k.a.no Side45

46 Dersom søknaden vert avslått, vert prosjektet annulert, og midlane som er nytta til konsulentbistand kan ikkje belastast midlane frå Husbanken som er løyvd etter rentekompensasjonsordninga. Ein vil be om rask sakshandsaming, sidan fristen for å vere ferdig med prosjektet er utgangen av februar Venleg helsing Henning Huse y Jansen : Dagleg leiar Sirdal sokneråd Kyrkjesenteret Telefon: Bankgiro: Postboks 133 Telefaks: Org.nr.: Tonstad E-post: ost sirdal.k k.a.no Side46

47 Vedlegg finans- Økonomirapport II 2014 Portefølje pr Periode slutt Investeringklasse Navn Forventet Løpetid forfall RK Antall kurs Verdi Andel Kostpris Kupong Yield Rating Megler Kontanter SR Bank- Sr forv % 130 SR Forvaltning Kontanter SR- Bank % 130 Kontanter Fondsobligasjon Indre Sogn Sparebank ,00 104, % 490 BBB First Fondsobligasjon Sparebank 1 SR Bank Nov 20113mnd Nibor ,00 100, % 500 A- First Obligasjon SEKTOR GRUPPEN MND Nibor + 2, , % 265 BBB- DNB Fondsobligasjon Sparebanken pluss mars 2012 mnnd Nib+4, , % 475 AA DNB Ansvarlig lån Storebrand Livforsikring ,00 103, % 370 First Obligasjon OBOS BBL , % Fast DNB Fondsobligasjon Tysnes Sparebank , % 450 DNB Fondsobligasjon Bamble Sparebank april 20133mnd nn +, 4, ,00 103, % 470BBB+ First Obligasjon Wil Wilhemsen ,00 113, % 9 % Fast BBB- First Fondsobligasjon Eika Boligkredit mai ,20% , % 420A/A- First Obligasjon Farstad Shipping ASA ,00 100, % 340 BB DNB Obligasjon Bonheur 14/ , % 310 BB DNB Fondsobligasjon Landkredit Bank ,00 104, % 415 BBB+ First Egenkapitalbevis SPAREBANK NORD NORGE EGENKAPIT ,00 36, % 27,14 SR Forvaltning Egenkapitalbevis SPAREBANK 1 SMN , % 30,47 SR Forvaltning Egenkapitalbevis SPAREBANKEN 1BUSKERUD-VESTFOLD ,00 45, % 43,56 SR Forvaltning Egenkapitalbevis SPAREBANKEN 1 ØSTFOLD AKERSHUS , % 98,65 SR Forvaltning Aksjer SR-BANK , % 27,00 SR Forvaltning Aksjer STATOIL ASA 6-180,4-0 % 138,38 SR Forvaltning Aksjefond SR Utbytte 5 384, , % 1299,68 SR Forvaltning Obligasjonsfond FIRST AKTIV HØYRENTE , , % First Obligasjonsfond SR Rente 6973, , % SR Forvaltning Sum % Vedlegg økonomirapport II- finans Side 1 Side47

48 Risiko langsiktig portefølje- langsiktig utvikling 4,5 4 3,5 3 3,8 3,78 3,12 RISIKO 3,48 3,69 3,26 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Grafen gir et bilde på utvikling i porteføljen til Sirdal kommune. Maksimal vekta risiko vil være 4,2(Ved full utnyttelse av rammene til aksjer og aksjefond). Økt risiko fra 2. tertial 2013 og fram til 1, tertial 2014 skyldes hovedsakelig kursstigning på aksjer mm. Redusert risiko i løpet av andre tertial 2014 er konsekvens nedsalg av aksjer/fond Vedlegg økonomirapport II- finans Side 2 Side48

49 Gjeldsportefølje pr Oversikt over gjeldsportefølje etter refinansiering: Status pr Lån er nedbetaling belasta avdrag, men utbetaling vil først skje 14/11 iht avtale med kommunalbanken. Gjenstående rentebinding stid Gjenstående Innfrielsedato løpetid Lån Kommentar Type Betingelser Rente Pr Danske bank JUNI MND Sertfikatlån 3 mnd Nibor+ 0,12 1,84 % , , NORDEA mnd fast margin Sertfikatlån 1,74 % , , STARTLÅN - HUSBANKEN P.t lån 2,29 % , , STARTLÅN HUSBANKEN/ P.t lån 2,29 % , , Lån Husbank,startlån P.t lån 2,29 % , , HUSBANKEN, startlån P.t lån 2,29 % , , HUSBANKEN /1/1 STARTLÅN P.t lån 2,29 % , , HUSBANKEN -HVPU ØKSENDAL P.t lån 1,28 % , , HUSBANKEN LITLEMOHAGEN PSY P.t lån - 0,00 0, HUSBANKEN - LITLEMOHAGEN P.t lån - 0,00 0, HUSBANKEN FLYKTN.BOLIG P.t lån - 0,00 0, SØLVBEKKEN 20 P.t lån - 0,00 0, SØLVBEKKEN 9 P.t lån - 0,00 0, KBN 2003 FAST Fastrentelån 4,53 % , , KBN 2008 FAST 2014 Fastrentelån - 0,00 0, KOMMUNALBANKEN Nibor.lån 2,12 % , , KOMMUNALBANKEN Nibor.lån 2,12 % ,00 0, KOMMUNEKREDITT/ LÅN Fastrentelån 4,25 % , , KLP KOMMUNEKREDIT 2012 P.t lån - 0,00 0, ,64 198,16 16,51 Vekta løpetid Vedlegg økonomirapport II- finans Side 3 Side49

50 Sirdal kommune Hovedplan vann og avløp- fremdriftsplan 2015 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 12650/ /110 Sven Morten Klungland UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/95 Utvalg for teknikk, landbruk og miljø Sammendrag Hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i kommunestyret Det er i hovedplanen utarbeidet handlingsplan med investeringskalkyler for vannforsyning og avløp. I handlingsplanen inngår tiltaksplan. Tiltaksplanen skal utarbeides årlig med revidert tiltaksliste med bakgrunn i gjenstående tiltak. Planen skal ha et kortsiktig perspektiv på 4 år og tilpasses kommunens økonomiplan samt en uprioritert tiltaksliste for de etterfølgende år. Vedlagt følger revidert tiltaksliste med henvising til tiltak beskrevet i hovedplan for vann og avløp. Tiltak er budsjettert med stipulert anleggskostnad eks. mva fra 2012 (Prisene er ikke justert for prisstigning). Status Følgende prosjekt blir utført i løpet av 2014: 1. Vannledning Suleskard-Ådneram 2. Forprosjekt vannforsyning Suleskard-Ådneram 3. Resipientundersøkelser Josdal og Donsen 4. Vannbehandling Suleskard vannverk; marmorfilter. 5. Delfinansiert prosjekt, vannforsyning Suleskard, del av kommunal hovedledning. Det er i tillegg bort nye fjellbrønner til vannverkene i Ousdal, Skeie og Øksendal. Kjetel Lindeland har stått for planlegging og utførelse. Ny brønn i Ousdal er ferdig prøvepumpet og analysert og ble tilkoblet vannverket pr Fremdriftsplan 2015 F.o.m får vi styrket bemanningen med en stilling som kan gjennomføre tiltak i.h.t. hovedplan. Følgende prosjekt er planlagt utført i løpet av 2015: 1. Utviding av utslippstillatelse Handeland renseanlegg 2. Ny pumpeledning/ pumpestasjon Tjørhom-Handeland RA 3. Nytt hovedhøydebasseng i Ådneram 4. Ny trykkøkningsstasjon i Ådneram hovedhøydebasseng 5. Ny pumpeledning/ pumpestasjon Myraleitet-Dreyerbu 6. Planlegging av nytt høydebasseng med trykkøkningsstasjoner, Fidjeland 7. Utskifting av vannledning til Indregarden 8. Planlegge utskifting av vannledninger Sigbjørn K Tonstad veg Side50

51 I tillegg er følgende delfinansierte utbyggingsprosjekter planlagt utført i 2015: 1. Kommunal hovedledning Suleskard øst 2. Trykkøkningsstasjon Suleskard øst 1 3. Trykkøkningsstasjon Suleskard øst 2 4. Høydebasseng Suleskard øst Vurdering Forestående utvidelse av Handeland renseanlegg vil kreve mye arbeidstid. For 2015 er målet å søke om utvidet utslippstillatelse for dagens anlegg. Større pumpeledning fra Tjørhom pumpestasjon vil føre større mengder spillvann til anlegget, dette fører til at innløpet til renseanlegget må ombygges. Utskifting av vannledninger på Tonstad var opprinnelig ikke i hovedplan vann og avløp da prosjektene allerede var vedtatt før Prosjektene har blitt utsatt grunnet kapasitetsproblemer. I tiltakslisten i hovedplanen er det lagt inn administrative oppgaver og årlige midler til undersøkelse av innlekking og utbedring av avløpsledninger. Disse er ikke medtatt i vedlagte liste, som kun omfatter utbyggingsprosjekter. For planlagt igangsatte prosjekter for 2015 er det forutsatt at vi har 2 stillinger som kan gjennomføre prosjektene. Utførelsen er sesongavhengig. I øvre Sirdal er byggetiden maioktober. Prosjekter er lagt inn i tiltakslista med året det skal igangsettes. De fleste mindre utbyggingsprosjekter har en varighet på 2 år. Utvidelse av Handeland renseanlegg anses som et kontinuerlig prosjekt. Utførelse av delfinansierte prosjekter krever mindre av kommunen. Vi har nå utført første 500m av ny hovedvannledning i Suleskard. Prosjektet anses som vellykket. Favoritthytten har til plan å bygge vannforsyning til Suleskard fjellgård i Medfølgende prosjekter er medtatt i budsjett. Vannledning fra nytt høydebasseng i Ådneram til Ådneram fjellgrend er foreløpig lagt inn som utført i Fremdrift for resterende delfinansierte prosjekter er foreløpig ikke kjent. Man kan påregne at disse kommer tidligere enn antatt. Budsjett bør kunne justeres, slik at disse prosjektene kan utføres når private utbyggere ønsker det. Det er i 2014 utført grundige resipientundersøkelser i Donsen og Josdal. Første prøvetaking ble utført 7. og 9. april før påsken. Cowi skal totalt gjennomføre 7 prøveserier før endelig rapport blir skrevet før nyttår Rapporten vil danne grunnlag for videre oppfølging i områdene. For Josdal er det lagt inn prosjekter for 75 mill kr i tiltakslisten. Rapporten vil danne et grunnlag for hvilke tiltak som må vurderes som nødvendige. I Donsen er prosjektene delfinansierte. Utfallet på rapporten vil bl.a. gi et faglig grunnlag m.h.p. vurdering av nye søknader om utslippstillatelse og oppfølging av eksisterende utslipp. Renseanlegg i Øksendalvassdraget er på grunnlag av resipientundersøkelser utført i 2010 utsatt. Forslag til vedtak Fremdriftsplan for 2015 tas til etterretning. Fremdriftsplan med tiltaksliste revideres hver høst. Inge Hedenstad Stangeland Sven Morten Klungland Side51

52 Rådmann Ingeniør VA Vedlegg 1 Hovedplan vann og avløp- revidert tiltaksliste 2015 Side52

53 År V/A Utbyggingstiltak i.h.t. hovedplan vann og avløp Stipulert anleggskostnadx1000 Hovedplan Merknad eks. mva 2015 A Utviding av utslippstillatelse Handeland RA A Ny pumpeledning/ pumpestasjon Tjørhom- Handeland RA , 3, ,5 V Nytt høydebasseng HBÅ1, Ådneram hovedhøydebaseng Planlegging i 2014 V Ny trykkforsterker TFÅ2V, Ådneram hovedhøydebasseng 1000 Etter 2016 Er i hovedplan beskrevet som delfinansiert A Ny pumpeledning/pumpe Myraleite- Dreyerbu Se på mulighet GP-Svartevatn-Tjørhom V Planlegging av nytt høydebasseng Fidjeland 400m V Ny vannledning til Indregarden 700 Vedtatt før hovedplan V Planlegging ny vannledning Sigbjørn K veg V Delfinansiering HBÅ2Ø, Magasin Suleskard 600 Etter 2016 V Delfinansiering trykkøker HBÅ2Ø 500 Ikke med i hovedplan V Delfinansiering TFÅ2Ø, Trykkøker Suleskard 500 Etter 2016 V Delfinansiering hovedvannledning Suleskard 1500 Etter m utført i 2014 Forslag til budsjett A Ny pumpeledning/pumpe Myraleite- Dreyerbu , 6 A Nye pumper Suleskard pumpestasjon A Ny pumpe/pumpeledning Fidjeland- Kvæven , 3 V Ny vannledning Fidjeland V Nytt høydebasseng Fidjeland V Ny trykkforsterker Fidjeland høydebasseng Flere pumper/ trykksoner i.f.m. utvidelser Smedvig-felt. V Ny vannledning Kvæven A Ny selvfallsledning Kvæven A Planlegge ny pumpe/ pumpeledning Kvæven-Hovland , 11 A Ny pumpe/pumpeledning Kvæven-Hovland , 5 V Høydebasseng Solheimsdalen V Oppgradere Sinnes vannverk til 42l/s med UV , 2,3,4 V Delfinansiering vannledning til HBÅ2V, Ådneram fjellgrend 2000 Etter 2016 Forslag til budsjett A Nye pumper Hovland pumpestasjon, Haugen A Nye pumper Neset pumpestasjon A Ny pumpeledning Neset- Sageneset A Ny pumpeledning Suleskard- Fidjeland A Utvide Handeland renseanlegg Etter 2016 V Ny vannledning Sinnes 3200 Etter 2016 Forslag til budsjett A Nye pumper Dreyerbu pumpestasjon, Sinnes 500 Etter 2016 A Nye pumper Sageneset pumpestasjon 600 Etter 2016 A Ny pumpe/ selvfallsledning Sageneset- Tjørhom 3400 Etter 2016 A Ny pumpeledning Hovland- Neset 6000 Etter 2016 Side53

54 V Manganreduksjon Sinnes vannverk Etter 2016 V Oppdimensjonering Tonstad vannverk 2000 Etter 2016 Forslag til budsjett A Oppgradere 160mm ledning ved rådhuset, Tonstad V Oppgradere vannledning til Ø160mm ved rådhuset, Tonstad V Ombygging av rørarrrangement Ukvildalen V Utvidelse av høydebasseng Tonstad til 550m V Ny 110mm vannledning til Rekevik, 1,4km i gangveg 1400 Etter 2016 Forutsatt realisering av gangveg A Ny Ø160mm spillvanssledning til Rekevik 1400 Etter 2016 Forutsatt realisering av gangveg V Ny 160mm vannledning til Josdal, 3,8km 8000 Etter 2016 A Ny Ø160mm spillvannsledning til Josdal, 3,8km 8000 Etter 2016 V Ny 160mm vannledning til nytt høydebasseng ved tippen Josdal Etter 2016 V Nye høydebasseng bebyggelse Josdal 900 Etter 2016 V Nye høydebasseng for fritidsbebyggelse Josdal, 30 og 800m Etter 2016 V To trykkforsterkere til bebyggelse Josdal 2000 Etter 2016 V To trykkforsterkere til fritidsbebyggelse Josdal 2000 Etter 2016 A Kjemisk/ biologisk renseanlegg, Josdaltippen Etter 2016 V Oppgradere ledning til Ålsheia høydebaseng 600 Etter 2016 V Ny vannledning i Svartevatn 1150m 1000 Etter 2016 V Ny Ø160mm vannledning fra høydebasseng til hytteområde, 500m, Fidjeland 450 Etter 2016 Delfinansiert A Ny Ø160mm spillvannsledning til hytteområde Fidjeland, 500m 450 Etter 2016 Delfinansiert V Ny Ø160mm vannledning i Solheimsdalen, 4,2km 6500 Etter 2016 Delfinansiert V 2 nye trykkforsterkere i Solheimsdalen 2000 Etter 2016 Delfinansiert V 2 nye høydebasseng Solheimsdalen, 100m Etter 2016 Delfinansiert V Nytt høydebasseng Donsen, 300m Etter 2016 Delfinansiert A Ø160mm spillvannsledning til Donsen, 3,4km 4500 Etter 2016 Delfinansiert V Ny vannledning til HBÅ2N, Klevetjødn, Ådneram 2200 Etter 2016 Delfinansiert V Nytt høydebasseng HBÅ2N, Ådneram 1200 Etter 2016 Delfinansiert V Ny trykkforsterker TFÅ2N, Ådneram 1000 Etter 2016 Delfinansiert A Ny Ø160mm spillvannsledning til hytteområde v/ Klevetjødn, 1,4km 1400 Etter 2016 Delfinansiert V Øke brønn og behandlingskapasitet fra 10 til 15l/s, Suleskard vannverk 3500 Etter 2016 V Utvidelse av brønner og ledningsanlegg, Øksendal vannverk 500 Etter 2016 V Vannbehandling Ousdal vannverk, fluorreduksjon 1700 Etter 2016 V Nødstrømsanlegg for trykksone 2 ved høyebasseng Tonstad 600 Etter 2016 V Nødstrømsanlegg for trykksone 2 til boligområde Sinnes 600 Etter 2016 V Ny Ø160mm vannledning boret fra høydebasseng Tonstad 1500 Etter 2016 A Nytt avløpsanlegg for Haughom 3000 Etter 2016 A Ledningsanlegg Øksendal- Haughom 1700 Etter 2016 A Installere selvstartende nødstrømsanlegg i pumpestasjoner 2000 Etter 2016 Gjelder anlegg med nødoverløp annet enn Sira/ Sirdalsvatn Gjenstående utbyggingsprosjekter i.h.t. hovedplan (2012): Side54

55 Sirdal kommune Søknader om bruk av motorkjøretøy på vinterføre i samband med næring (ref:2014/630) LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 12515/ /630 Sven Sandvik UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/96 Utvalg for teknikk, landbruk og miljø Bakgrunn Det er ein del næringstransport som ikkje vert fanga opp av føresegnene i motorferdselslova og nasjonal forskrift. Dette gjeld mellom anna transport for elektrikar, røyrleggar, malar eller snikkar som skal utføre reparasjonar og vedlikehald. Rådmannen har per e-post spurt Miljødirektoratet om kva for ein heimel ein bør tildele løyve til slik transport etter. Miljødirektoratet har per e-post svart følgjande: «Nasjonal forskrift 3 første ledd d) gjelder kun bruk av motorkjøretøy på vinterføre og er begrenset til transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk til bygging i samsvar med byggetillatelse. I departementets rundskriv T-1/96 om motorferdselloven presiseres at kjøring i forbindelse med vanlig vedlikehold ikke omfattes av bestemmelsen. Dersom det er behov for å transportere inn materialer og utstyr til vedlikeholdsarbeid/reparasjoner som verken krever byggetillatelse eller er meldepliktig etter plan- og bygningslovens regler, kan dette foretas ved hjelp av leiekjører. Innehaver av leiekjøringsløyve etter forskriften 5 første ledd bokstav a) kan påta seg alle former for transport med snøskuter mellom bilvei og hytte. For kjøring utover dette må det søkes om dispensasjon etter 6.» Ein har med bakgrunn i dette oppmoda føretak som har behov for transport på vinterføre til å søkje om «transport ved andre særlige behov» etter nasjonal forskrift 6. Sirdal kommune har motteke søknad frå følgjande føretak: Namn på føretak Organisasjonsnr. Sjåførar Registreringsnr. Tore Morten Ousdal AS Tore Morten Ousdal RB-1611 Ovedal Elektro Service Jan Terje Ovedal og Georg Ovedal PL-2143 Modalsli Rør AS Sveinung Stuhaug, Håkon Ræg, Arild Nilsen, Alf Erik Gyland og Tom Jackobsen. RB-1243 Morten Josdal Morten Josdal NV-5280 Eiesland Trading Jonny Eisland RB-2824 Sirdalsmaleren AS Eric Krüger og Daniel Böhland RA-5330 Byggmester Rolf Einar Huus AS Rolf Einar Huus, Torstein Gyland og Kevin Stølen LF-4725 Side55

56 Sirdal Handlaft AS Øyvind Moen, Ruben Hovland, Henning Moen, Espen Moen og Torbjørn Moen Jomås Hjelpen Jacob Sinnes Jomås, Signe Jomås og Gunn Marita Jomås RD-4010, RA og SA-1004 LF-5555 Flekkefjord Elektro AS Ole Christian Liland RZ-9539 Byggmester Tor Arne Liland AS Veraland Bil Bygg Thomas Rage Carlsens Elektro Installasjon AS Tveit Og Tjomlid Maskin AS Tor Arne Liland og andre som køyrer på vegne av føretaket Thomas Rage TF Lars Elias Liland, Thorvald Lindeland og Jan Terje Ovedal Sven Tveit, Morten Tveit, Espen Jensen, Piotr Chrypliwy, Dag Eigeland og Mariusz Franczak RA-8130, RA og FR-3429 RD-1635 og RD RB-1248 Heimelsbakgrunn Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6: «I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.» Det går fram av rundskriv T-1/96 at myndigheita til å behandle saker etter 6 ikkje kan delegerast til rådmannen. Vurdering I høve rundskriv T-1/96 må følgjande vilkår være oppfylt før ein kan gjeve dispensasjon etter 6 i nasjonal forskrift: søkjar må påvise eit særlig behov, behovet må ikkje være knytt til turkøyring. behovet må ikkje kunne dekkast på annan måte, og behovet må vurderast opp mot mulige skader og ulemper ut i frå målet om å redusere motorferdsla til eit minimum. Er det påvist eit særlig behov? Føretaka som har søkt om transport har etter vår vurdering alle eit særlig behov for transport av materiale, utstyr og personell inn til hytter for å kunne gjennomføre sitt arbeid på ein effektiv og tilfredsstillande måte. Det er mange hytter utan vinterbrøyta vegsamband i Sirdal. Hytteeigarane har også vinterstid eit behov for å kunne hyre inn profesjonelle handverkarar og installatørar. For dei hyttene som ikkje har vegsamband i det heile, vil vinteren gjerne være det einaste tidspunktet ein ser det som rasjonelt å få utført slikt arbeid. Er behovet knytt til turkøyring? Det er i dette tilfellet tale om køyring til breitt aksepterte nytteføremål behovet er ikkje knytt til turkøyring. Side56

57 Kan behovet dekkast på annan måte? Behovet vil ikkje kunne dekkast tilfredsstillande ved leigekøyring. Leigekøyringsordninga vil ikkje fullt ut kunne innfri dei krava som vert stilt til fleksibilitet og føreseielegheit. Det er ingen «TAXI-sentral» ein kan ringe til og det er ingen større transportaktørar som har eit føreseieleg tilbod i heile dalen. Dersom ein skulle basere seg på leigekøyring ville ein måtte koordinere oppdraga opp mot ei rekkje ulike lokale leigekøyringsordningar. Det vil på dagtid i vekedagane truleg kunne være vanskelig for mange av leigekøyrarane å stille opp på kort varsel då dei gjerne er opptekne med anna arbeid. Vurdering av mulige skader og ulemper Mulige skader og ulemper skal vurderast ut i frå målet om å redusere motorferdsla til eit minimum. Næringstransporten som ein i dette tilfellet er søkt om, er etter vårt syn ein del av eit akseptert minimum. Når ein har fått lov til å byggje ei hytte må ein også få lov til å vedlikehalde den. Ein har etter ein gjennomgang av prinsippa i naturmangfaldlova 8-12 nedanfor, komme fram til at mulige skader og ulemper ikkje er større enn det ein burde kunne akseptere. Ein vil her særlig vektlegge at motorferdsla ikkje er vurdert å gi nokon nemneverdig auke i samla belastning. Dei fem prinsippa nedfelt i 8-12 skal i høve naturmangfaldlova leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndigheit. Det skal gå fram av saksutgreiinga korleis kvart enkelt prinsipp er vurdert. Kunnskapsgrunlaget Det første og viktigaste prinsippet er at offentlege avgjersler skal være basert på kunnskap om naturen og effekten av påverknader ( 8). Motorisert ferdsel på vinterføre kan føre til at ville dyr og fuglar vert forstyrra. Dei artane som er vurdert som mest sårbare for forstyrring i Sirdal kommune er villrein, hubro, jaktfalk og kongeørn. Kommunen har store areal innanfor nasjonalt villreinområde. Dei tre nemnte rovfuglane er registrert med relativt mange hekkestader i kommunen sitt viltkart (sist oppdatert i 2010). Transporten er avgrensa til stader der det er hytter/støler. Ein vil i liten grad komme inn i områder med villreininteresser. Unntaket er transport til spreidde hytter og stølar innanfor nasjonalt villreinområde eller hensynssone villrein. Ein vil nokon stader også kunne komme nært innpå hekkestader for hubro, jaktfalk og kongeørn. Det må kunne aksepterast ein viss grad av forstyrring ved hekkestader som ligg nært opp til hytter også innanfor artane sin mest sårbare periode. Det er tale om kortvarig støy. Føre-var-prinsippet Når det ikkje føreligg tilstrekkelig kunnskap om ei avgjersle sin effekt på naturen skal det andre prisnippet føre-var-prinsippet leggast til grunn ( 9). Det bør med utgangspunkt i føre-var-prinsippet stillast vilkår gjeldande transport til hytter og støler i nasjonalt villreinområde og hensynssone villrein. Ein føreslår følgjande vilkår: Løyvet kan på kort varsel trekkast heilt eller delvis tilbake av omsyn til villrein. Dersom ein observerer villrein under transport skal turen avbrytast og transporten vente til faren for forstyrring er over. Side57

58 Samla belastning Det tredje prinsippet er at den samla belastninga som økosystemet er eller vil bli utsatt for skal vurderast ( 10). Søknadane omhandlar i all hovudsak transport som desse føretaka har drive gjennom mange år. Det vil ikkje føre til nokon nemneverdig auke i den samla belastninga om ein gjev søkjarane løyve til å fortsetje med dette. Kostnader ved å hindre eller avgrense skade Det fjerde prinsippet inneber at tiltakshavar innanfor rimelige grenser skal dekke eventuelle kostnader ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfaldet ( 11). Eventuelle forseinkingar og tilleggskostnader som føretaka skulle verte påført som ein følgje av vilkår stilt med omsyn til villrein er vurdert å være godt innanfor rammene til prinsippet. Miljøforsvarlige teknikkar og driftsmetodar Det siste prinsippet er at ein skal ta utgangspunkt i teknikk, driftsmetodar og lokalisering som gjer at ein kan unngå eller avgrense skade på naturmangfaldet ( 12). Ein viser her til vilkåra som er foreslått med omsyn til villrein. Andre forhold Søkjarane har behov for generelle løyve. Ein kan ikkje på førehand vite kvar ein vil få oppdrag og det kan heller ikkje fremjast ei sak i utval for teknikk, landbruk og miljø kvar gong ein av desse føretaka får eit oppdrag som føresett transport på vinterføre. I høve rundskriv T-1/96 kan det gjevast fleirårige løyve når kjøreføremålet strekk seg over fleire år og det ikkje er tvil om at transporten er rettkomen. Det bør under ingen omstende gjevast løyve for lengre tidsrom enn fem år om gongen. Forslag til vedtak Med heimel i forskrift for bruk av motorkøyretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 vert føretaka nedanfor gitt løyve til nødvendig transport av materiale, utstyr og personell på vinterføre i samband med oppdrag på hytter og støler. Namn på føretak Organisasjonsnr. Sjåførar Registreringsnr. Tore Morten Ousdal AS Tore Morten Ousdal RB-1611 Ovedal Elektro Service Jan Terje Ovedal og Georg Ovedal PL-2143 Modalsli Rør AS Sveinung Stuhaug, Håkon Ræg, Arild Nilsen, Alf Erik Gyland og Tom Jackobsen. RB-1243 Morten Josdal Morten Josdal NV-5280 Eiesland Trading Jonny Eisland RB-2824 Sirdalsmaleren AS Eric Krüger og Daniel Böhland RA-5330 Byggmester Rolf Einar Huus AS Rolf Einar Huus, Torstein Gyland og Kevin Stølen Sirdal Handlaft AS Øyvind Moen, Ruben Hovland, Henning Moen, Espen Moen og Torbjørn Moen Jomås Hjelpen Jacob Sinnes Jomås, Signe Jomås og Gunn Marita Jomås LF-4725 RD-4010, RA og SA-1004 LF-5555 Side58

59 Flekkefjord Elektro AS Ole Christian Liland RZ-9539 Byggmester Tor Arne Liland AS Veraland Bil Bygg Thomas Rage Carlsens Elektro Installasjon AS Tveit Og Tjomlid Maskin AS Tor Arne Liland og andre som køyrer på vegne av føretaket Thomas Rage TF Lars Elias Liland, Thorvald Lindeland og Jan Terje Ovedal Sven Tveit, Morten Tveit, Espen Jensen, Piotr Chrypliwy, Dag Eigeland og Mariusz Franczak RA-8130, RA og FR-3429 RD-1635 og RD RB-1248 Løyva er gjeldande: For vintersesongane 2014/15, 2015/16, 2016/17, 2017/18 og 2018/19. For sjåførar og registreringsnummer vist i tabellen ovanfor. Dersom det skjer endringar må kommunen snarast få melding om dette slik at lista over løyve kan oppdaterast på nettet. Løyva skal alltid være med under transport og visast fram ved kontroll. Løyva vert gitt på følgjande vilkår: Motorferdsel i utmark og vassdrag skal gå føre seg med aktsemd og omsyn for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og menneske. Løyvehavarane er sjølv ansvarlig for å innhente grunneigar sitt samtykke. Ein skal som hovudregel følgje etablerte køyretrasear og ikkje køyre i etablerte skiløyper. Transport innanfor Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane landskapsvernområde må være i samsvar med løyve gitt av verneområdeforvaltninga. Løyva kan innanfor nasjonalt villreinområde og hensynssone villrein på kort varsel trekkast heilt eller delvis tilbake av omsyn til villrein. Dersom ein observerer villrein under transport skal turen avbrytast og transporten vente til faren for forstyrring er over. Den som forsettlig eller aktlaust bryt motorferdselslova eller forskrifter, regler eller vilkår fastsatt i medhald av lova, eller medverkar til dette, er straffeansvarlig etter motorferdselslova 12. Mislighald av løyve kan føre til at det vert trekt tilbake. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Sven Sandvik Plan- og miljøkonsulent Parter i saken: Søkjarane. Side59

60 Sirdal kommune 1/8 - Klage på vedtak i sak 14/58 - detaljreguleringsplan masseuttak Suleskard, Kraftfjell AS. LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 12487/ /111 May Britt Ousdal UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/97 Utvalg for teknikk, landbruk og miljø Plan ID Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i møte , sak 14/58, detaljreguleringsplan masseuttak Suleskard, ID Villreinnemnda for Setesdalområdet har ved brev av påklagd vedtaket. Iht. forvaltningslovens 33 er klagen oversendt motpart, Kraftfjell AS. Kraftfjell AS har i sin tilbakemelding vist til tidligere beskrivelse i saken og anmodet om at kommunestyrets vedtak fra opprettholdes. Hjemmelsbakgrunn: Plan- og bygningsloven (Pbl.) Forvaltningsloven (Fvl.) Vurdering: Vedtak i sak 14/58 er enkeltvedtak ihenhold til Fvl. 2 og kan ihenhold til Pbl og Fvl. 28 påklages. Det ble den 2. juli 2014 bedt om utsatt frist for klage pga. ferie. Klagefrist ble som følge av dette satt til Klagen er mottatt innenfor klagefristen, jfr. Fvl. 29. Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det øverste faglige villreinorgan. Villreinnemda er oppnevnt av direktoratet til å delta i arealforvaltningen i fylker og kommuner for å sikre bevaring og bærekraftig forvaltning av villreinens leveområder. Villreinnemnda har på bakgrunn av dette klageadgang i saken. Klager har uttalt seg til planarbeidet ved høring. Nedenfor følger sammendrag av klagen, samt rådmannens kommentarer: Side60

61 Klagen er begrunnet med at det aktuelle området i naturbasen er registrert som vinterbeite for villrein. Det er i tillegg merket av et trekkområde for villrein vest for Heimre Flogvatn, se kartutsnitt nedenfor: Villreintrekk Videre vises det til planbeskrivelsen til reguleringsplanen, s. 18 hvor det står: Det vises til verneforskriften for SVR (Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane) hvor det er bestemt at vegen Brokke Suleskard skal være stengt i perioden 1. november til 20. mai. Vegen blir stengt med bom et stykke vest for det aktuelle uttaksområdet. I forvaltningsplanen for SVR er det åpnet for at strekningen inn til Øyarvatn (Heiestøl) på høst/vinter kan brøytes så lenge det er mulig med vanlig plog. Vegen skal likevel være stengt for allmenn ferdsel i perioden Masseuttak Øyarvatn Side 61

62 Som en følge av begrensningene er det i praksis veldig liten trafikk fra bommen og inn til Øyarvatn (Heiestøl) etter at vegen stenges På våren er det noe trafikk i form av brøytebiler som arbeider med åpning av vegen. På bakgrunn av forholdene som er nevnt ovenfor mener Villreinnemnda at åpning for drift av masseuttaket i perioden 15. november til 1. mai i praksis vil føre til mer trafikk og forstyrring i området. Ut fra områdets viktighet for villrein som det er vist til ovenfor, mener Villreinnemnda at dette er svært uheldig. Videre viser de til at vegen Brokke-Suleskard allerede er en vesentlig hindring. I rapporten fra GPS-prosjektet (NINA-rapport 694) framgår det at områdene langs vegen i første rekke blir nyttet som beiteområder gjennom sen høst og vinter. Videre synes det å være «et rimelig samsvar mellom reinens trekk sørover og rutinene for å vinterstenge vegen». Villreinnemnda viser her til naturmangfoldloven 10 (om økosystemtilnærming og samlet belastning). På bakgrunn av dette bør det ikke åpnes for virksomhet som gir en ytterligere forverring. Villreinnemndas merknad til planforslaget ved høring gikk på behovet for å avgrense driftsperioden. De mener at en slik avgrensing synes ikke urimelig i et område som ligger innenfor nasjonalt villreinområde. Her vises til naturmangfoldloven 11 (Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver). Videre i 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. På bakgrunn av dette påklager Villreinnemnda for Setesdalområdet kommunestyret s vedtak i sak 14/58, og ber om at det ikke blir åpnet for drift i anlegget i perioden 1. november til 20. mai. Rådmannens kommentar: Faglig sett er det i denne saken god begrunnelse hjemlet i naturmangfoldloven, Heiplan og NINA-rapport 694 som taler for at det ikke bør åpnes for drift av masseuttaket ut over åpningstidene for Brokke-Suleskardvegen, Rådmannen viser til at Villreinnenmda og fylkeskommunen s merknader vedrørende hensynet til villreinen var kjent ved kommunestyrets behandlet av reguleringsplanen i sak 14/58. Dette var bemerket i saksframstillingen, og rådmannens innstilling til vedtak var at dette skulle hensyntas ved å endre 2.2 i reguleringsbestemmelsene i tråd med stengningsperioden for Brokke-Suleskardvegen. Kommunestyret valgte i sak 14/58 å godkjenne en stengetid fra 15. november til 01. mai, i tråd med det som var foreslått fra forslagsstiller. Med bakgrunn i kommunestyrets behandling og vedtak innstiller rådmannen på at klagen fra Villreinnemnda ikke tas til følge. Alternativt kan utvalg TLM ta klagen til følge, saken må da fremlegges for kommunestyret for endelig vedtak. Forslag til vedtak: Klagen tas ikke til følge, jfr. plan- og bygningslovens 1-9. Avslaget er begrunnet med at klagen ikke inneholder nye momenter i forhold til det som var vurdert ved behandling av sak 14/58. Side62

63 I henhold til plan- og bygningslovens 1-9 oversendes klagen til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann May Britt Ousdal Plankoordinator Parter i saken Agder energi nett AS Arne Inge Suleskard Suleskard 4443 TJØRHOM Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Fylkesmannen i Vest-Agder Geir Terje Sirekrok Suleskard 4443 TJØRHOM John Haugen Suleskard 4443 TJØRHOM Kraftfjell AS NVE region sør Setesdalområdet, Åseral kommune v/jørn Haug Statens vegvesen, region sør Statnett Teknaconsult AS Vest-Agder fylkeskommune Side63

64 Sirdal kommune 9/2 - Klage på vedtak i sak 14/54 - reguleringsplan Sinneslia. LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10523/ /1051 May Britt Ousdal UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/98 Utvalg for teknikk, landbruk og miljø Plan ID Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i møte , sak 14/54, detaljreguleringsplan for Sinneslia, gnr. 9, bnr. 2 med plan ID Det er kommet inn klage på vedtaket, fremsatt av Marit og Øistein Bendixen. Klagen er sendt ved brev av Vedlagt klagen følger forslag til alternativ trase for atkomstvegen Skv 4 i planområdet. I henhold til Fvl. 33 har klagen vært oversendt til motpart, utbygger Ole Bakke. Ole Bakke har kommentert klagen i epost av Hjemmelsbakgrunn: Plan- og bygningsloven (Pbl.) Forvaltningsloven (Fvl.) Vurdering: Vedtak i sak 15/54 er enkeltvedtak jfr. til Fvl. 2 og kan i henhold til Pbl og Fvl. 28 påklages. Klagen er mottatt innenfor klagefristen, jfr. Fvl. 29. Klagerne vurderes til å ha klageadgang som parter i saken, jfr. Fvl. 2 og 12. Klagerne har uttalt seg til planarbeidet ved melding om oppstart og ved offentlig ettersyn. Nedenfor følger et sammendrag av klagen, samt rådmannens kommentarer: Klagen dreier seg om atkomstvegen Skv 4 innenfor planområdet. Bendixen skriver i klagen at den vedtatte traseen for Skv 4 strider mot intensjonene i overordnet reguleringsplan hvor det heter «All graving og sprenging i terrenget skal gjerast skånsamt.» De viser til at Skv 4 (fra Skv 3 og til BFf 4) starter på en fylling som er om lag fire meter høy. Den er anlagt i et søkk, som drenerer myrområdet og tjernet sør for vegen (i BFf 3). Den sprenger seg så gjennom en bergnabb med ca. to meter. Lengden til dette inngrepet er totalt Side64

65 på mer enn 50 meter. De viser til at disse to inngrepene er svært betydelige inngrep i dette terrenget som vil lage store sår og endre en spesiell terrengformasjon permanent. De mener at dette da ikke er skånsom vegfremføring og således er i strid med overordnet plan for området. De viser til at de ved flere anledninger i planprosessen har forsøkt å få grunneier til å vurdere annet trasevalg for Skv 4 uten å lykkes med dette. Tilbakemeldingene fra grunneier har i hovedsak vært at det ikke finnes andre alternativer. Klager har valgt å engasjere et firma selv, Prosjektil Areal AS. Firmaet har prosjektert en alternativ vegtrase for atkomstvegen Skv 4. Vegen skal være planlagt iht. kommunens retningslinjer for private veger, som sommerveg. I dette forslaget er det på enkelte steder lagt inn forstøtningsmur. De viser også til at en av fordelene med dette alternativet er at der hvor det kreves mest graving, fra pel 47 pel 95, er vegen kombinert med trase for VAledningene. De viser til at dette er vanlig praksis om å legge veg oppå VA-traseer. De mener at deres forslag vil av den grunn medføre mindre graving og sprenging i terrenget, det vil gi ca 20 meter mindre veg, færre avkjørsler på vegen og lavere kostnad for utbygger. Til slutt peker de på at de mener det er uheldig at det gis tillatelse til ytterligere en veg opp til toppen av Sinneslia i stedenfor å benytte den eksisterende vegen i opprinnelig planforslag. Denne vegen burde kunne blitt utbedret og forsterket. De ber om at vedtak av reguleringsplanen blir endret ved at deres forslag til trase for atkomstvegen blir lagt inn og at vedtatt trase for Skv. 4 tas ut. De mener at dette er ett bedre alternativ samfunnsøkonomisk, for miljøet og gir en atkomstveg i tråd med kommunens retningslinjer. Klagen har som nevnt ovenfor vært sendt over til motparten, grunneier Ole Bakke. Ole Bakke har ved epost av kommet med merknad til klagen. I sin merknad skriver han at etter det han kan se vil det foreslåtte forslaget til trase for vegen som Bendixen har fremmet medføre en brattere veg enn det som ligger i vedtatt plan. Videre skriver han at det i framtiden kan bli aktuelt å søke om reguleringsendring for å få atkomstvegene Skv. 3 og 4 omgjort til vinterveg. Eksisterende atkomstveg gjennom «Raude Rosa» (gnr. 9, bnr. 5) vil ikke kunne benyttes til dette da grunneier og hytteeiere er imot dette. Rådmannens vurdering: I sak 12/7 den ble det vedtatt å legge reguleringsplan for teig 1 i Sinneslia ut til offentlig ettersyn. Side65

66 Utklipp av planforslaget for Sinneslia som var lagt ut til offentlig ettersyn : Bendixen s hytte Atkomstveg til område BFf4 Etter gjennomført høring ble det på bakgrunn av merknader etc. fremmet et noe endret planforslag. Det ble foreslått en annen trase for atkomstvegen Skv4 til område BFf4. Som følge av endret planforslag ble det i januar 2013 gjennomført en ny begrenset høring til alle berørte parter og faginstanser. Side66

67 Marit Sundsvik Bendixen og Øistein Bendixen kom den med merknader til foreslåtte endring. De viste til at deres hytte blir kraftig berørt med de foreslåtte atkomstvegene i planområdet, og særlig ved endring av traseen for Skv4. De viste til de betydelige terrenginngrepene som denne traseen ville medføre, og at fylkesmannen i sin uttalelse hadde påpekt at det måtte legges stor vekt på god landskapstilpasning ved plassering av tomter. Etter begrenset høring ble det enda en gang gjort endringer av planforslaget som medførte høring i mars Marit Sundsvik Bendixen og Øistein Bendixen kom den på nytt med merknader til planforslaget. Her ble det påpekt at det ikke var gjort endringer i foreslått trase for Skv 4. De etterlyste en 3D tegning som viser hvordan terrenginngrepene her vil ta seg ut, og at de mener planforslaget med så store terrenginngrep ikke er i tråd med overordnet plan. Bendixen viser i klagen til at de har hatt kontakt med grunneier og bedt om vurdering av alternativ trase for Skv4, men de kom på dette tidspunktet ikke med noe alternativt forslag til vegtrase. Disse forholdene var vurdert da planforslaget ble lagt fram til behandling og vedtatt i kommunestyret i sak 14/54 den : «Rådmannens kommentar: Eiendommen til Bendixen (EH5) er uten tvil den som blir mest rammet av utbygging av atkomstveger inn i området. Den blir omkranset at veger på tre sider, og får relativt store inngrep i bunnen av bakken på veg Skv4 tett innpå sin tomt. Overordnede planer i dette tilfellet er kommunedelplan Sinnes-Tjørhom og reguleringsplan for Sinneslia. I kommunedelplanen ble det satt vilkår om at alle nye byggeområder skal tilkobles kommunalt avløpsnett. Det ble også åpnet for atkomstveger fram til hyttene. Inngrep i terrenget skal gjøres så skånsomt som mulig, men når et område aksepteres for utbygging må det ut fra dette påregnes inngrep som følge av VA-ledninger, veger mv. I dette tilfellet er det i planprosessen foretatt befaringer og vurdert flere alternativer, men det er ikke funnet trasévalg som vil gi mindre inngrep og bedre stigningsforhold. Tiltakshaver hadde stukket ut en trasé på stedet som viste seg å være for bratt. Alternativet om å bruke Raude Rosa-veien vil også medføre en veg med stor stigning. Tiltakshaver har også kommet Side67

68 fram til at den tidligere tenkte løsningen med atkomstvei til de øverste hyttene via gnr. 9, bnr. 5 ikke er mulig å kunne gjennomføre. Ut fra stigningsforhold, trafikksikkerhet og belastning mv. mener rådmannen at foreliggende forslag kan aksepteres. Rådmannen har forståelse for at de som har hytter i området fra før ikke ønsker store inngrep i nærheten av sine hytter. En må likevel forholde seg til likebehandlingsprinsippet, og rådmannen viser da til behandling i reguleringsplaner som blant annet Hønedalen Vest, Brende Heia, Gravasstøl og Åsen hvor tilsvarende terrenginngrep er akseptert. I bestemmelsene og ved tillatelse til tiltak blir det satt krav om at inngrepene skal så skånsomt som mulig. Skjæringer og fyllinger skal dekkes med jord og terrasseres, isås og gis en tiltalende utforming. Mange innspill fra eksisterende hytteeiere i området viser at det er stort engasjement for å få til en best mulig fortetting i området. Det er særlig atkomstvei, terrenginngrep, eksponering av nye hytter og innsyn til eksisterende hytter som har vært gjengangere i innspillene. Det har skjedd omfattende endringer i planforslaget som har ført til tre høringsperioder. Ulike alternativer for atkomstveg til område BFf4 er vurdert. Planforslaget som fremmes nå, ansees å være så gjennomarbeida at det kan behandles. Planforslagets bestemmelser er detaljerte, og sikrer at nye hytter får en best mulig plassering og utforming i forhold til landskap og eksisterende hytter.» Bendixen har ikke tidligere i planprosessen fremmet noe alternativ trase for atkomstvegen Skv4. Denne er kommet nå sammen med klage på vedtaket. Trase for Skv 4, forslag i klage Vedtatt trase for Skv 4 Bendixsen s hytte Rådmannen har som kommentert i tidligere saksframstilling forståelse for at Bendixen ikke ønsker den utbyggingen av atkomstveger som reguleringsplanen legger opp til. Disse forholdene har vært vurdert i saksbehandlingen tidligere, og det er foretatt befaringer. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye momenter som tilsier at den bør tas til følge. Rådmannen opprettholder derfor sine vurderinger slik de fremgår av saksframlegget til kommunestyret i sak 14/54, og innstiller på at klagen ikke tas til følge. Side68

69 Alternativt kan utvalg TLM velge å ta klagen til følge. Det må i så fall gjennomføres ny høring og saken må legges fram for kommunestyret til endelig behandling. Forslag til vedtak: Klagen tas ikke til følge, jfr. plan- og bygningslovens 1-9. Vedtak i sak 14/54 av opprettholdes. Avslaget er begrunnet med at klagen ikke inneholder momenter som ikke er vurdert før eller nye momenter som tilsier at den bør tas til følge. I henhold til plan- og bygningslovens 1-9 oversendes klagen til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann May Britt Ousdal Plankoordinator Parter i saken ANDERS FOSS ANDERS JOHAN OG HELENE VAALAND ERIKSEN ANNE ERSLAND OG ARVE SOLHAUG ANNE KRISTIN BRAUT OG ROALD AMUNDSENSGATE 4307 SANDNES 104 LYNGNESKROKEN 14 A 4018 STAVANGER AUSTERHEIMVEGEN 73 D 4050 SOLA TORVMYRVEIEN SANDNES SIGMUND BERGE ASTRI URSTAD DIRDAL KVIETUNET STAVANGER AUDUN SKARTVEIT KNATTEN 4A 4050 SOLA BENDOL VOLL HØLENESVN SANDNES BENTE SVARSTAD NYBØ KYRKJEVEGEN SANDNES BERIT HOVEN BRAUTVEGEN ORRE BJARNE EDLAND TYDEBÆRVEIEN ÅLGÅRD BJARNE OG BRIT ANITA SKARET TERRASSE SANDNES VATNE BJØRN M. STANGELAND SLEIREVN SANDNES BJØRN OWREN TVERRFLATVEIEN STAVANGER BRANNBU JÆRVEIEN SANDNES HYTTEFORENINGEN CECILIE HUSLID ROALD AMUNDSENSGATE 4307 SANDNES 104 DAG HALVORSEN JÆRVEIEN 102B 4321 SANDNES EINAR NESSET SPANGEREIVEIEN 2, 4520 LINDESNES LEIL. 13 ELSIE OG RASMUS NEDRE TORFÆUS GATE STAVANGER KVASSHEIM FRANK SKJÆVELAND MOSABERGET ÅLGÅRD FYLKESMANNEN I VEST- Side69

70 AGDER GEIR SKEIE VÅLANDSGATA STAVANGER GEIRMUND ÅRESKJOLD SØREDALEN SANDNES GRETE HELGELAND TJODOLVSGT 40B 4010 STAVANGER GRETHE THESEN RAGNHILDSGT 49B 4044 HAFRSFJORD KOPPANG GUDRUN OG JAN OLAV KNATTEN KVERNALAND BÆRHEIM GUNNAR INGE HETLAND JÆRVEIEN SANDNES GUNNAR SINNES VIVENDELVEIEN SANDNES HARALD IDAR GJERSTAD POSTBOKS KLEPPE HARALD URSTAD SKOGHOLTET ÅLGÅRD HEGE HOVLAND OG OLA SEVJEBRÅTET 4 A 4020 STAVANGER ANDERS SKAUBY HELGE INGAR ØDEGAARD KRONPR. MARTHAS GATE 4044 HAFRSFJORD 16 HELGE JORDAL IVERSEN DALASTEINVEIEN HUNDVÅG HILDEGUNN HELGELAND LAUVMEISVEIEN SANDNES HJØRDIS SINNES AUSTHALLET SANDNES SKADBERG HØIE UELAND SINNESLIA KVERNELANDSVEIEN SANDNES AS INGER HELGELAND BOGAFJELLSKOGEN SANDNES SVELA INGER RAVNDAL GJESDALBAKKEN SANDNES BOLSTAD OG JOSTEIN BOLSTAD INGVE OG TOVE BRIT FURULUNDEN STAVANGER HOVLAND JANNE KJESETH LEIRKARVEIEN 23 A 4032 STAVANGER JARLEIV JOHAN SINNES SINNES 4443 TJØRHOM JENS-OLAV RUNDSAG HELLEVEGEN RØYNEBERG JOHAN HENNING AASE LUNDEHAUGEN SANDNES JOHN CARSTEN SINNES JONSOKVEIEN 9 D 4046 HAFRSFJORD JOHN MORK URSTAD AGATV SANDNES JORUND ØYRI EIKESET STAVANGER KAREN INGER ESPELAND FLØYRLIV SANDNES KARI BAKKE SKJØRESTAD LIE 4311 HOMMERSÅK KARI SINNES BJØRNEVEIEN SANDNES KARL JOHNNY BRAUT SOLLIVEIEN SANDNES KETIL JOHANSEN BJØRNØYGEILEN HUNDVÅG KJELL FAMMESTAD BRAUTVEGEN ORRE KJELL OVE NYGÅRD SKOGSBAKKEN STAVANGER KJELL STRØMSNES SKØYTEVEIEN HUNDVÅG KNUT DOLMEN LEIRKARVEIEN 23 A 4032 STAVANGER KREATEL AS JÆRVEIEN SANDNES KRISTINE RÅFLE TYDEBÆRVEIEN ÅLGÅRD KÅRE HAUKLAND ROALD AMUNDSENS 4307 SANDNES GATE 41 LARS SANNE KYRKJEVEGEN SANDNES LIV RAGNHILD FURUVEGEN KVERNALAND STORHAUG LIV WIGDIS BLOCK LENSMANN CARLSENS 4352 KLEPPE Side70

71 WATNE VEG 88 MAGNE AUESTAD FURUVEGEN KVERNALAND MARIT MORK EIKEGREINA 31A 4017 STAVANGER MARIT SUNDSVIK OG GLETTEFJELL SANDNES ØISTEIN ELIAS BENDIXEN NILS OLE TJØRHOM NEDRE MAUDAL 4335 DIRDAL ODD ENGELSGJERD GALEIVEGEN 3 B 4056 TANANGER ODDBJØRN HELGELAND GRANLIHAGEN 9 A 4332 FIGGJO OLE BAKKE FLOEN SANDNES OLE JOHAN TJØRHOM TJØRHOM 4443 TJØRHOM PER ANDA STRONDAVIKA SANDNES PLANKONTORET POSTBOKS VALLE HALLVARD HOMME AS PRICEWAATERHOUSE KANALSLETTA RØYNEBERG COOPERS AS RANDI B W HUSTOFT SINNESLIA AS KVERNELANDSVEIEN SANDNES HØIEUELAND SJUR SVABOE SANDNESVEIEN SANDNES SOL-PROSJEKT AS FOSSANHAGEN 4110 FORSAND STATENS VEGVESEN TOM OVE WOLD NESJABERGET ÅLGÅRD TOR EIRIK ANFINSEN SKOGSBAKKEN SANDNES TOR LOMELAND FURUVEIEN ÅLGÅRD TOR SIGVE VIK SINNES 4443 TJØRHOM TORUNN ØYAN BJØRNØYGEILEN HUNDVÅG TOVE VIGRE OG HANS PETTER HANSEN 6011 MAJESTIC PINES DRIVE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE AASE KJERSTIN SKJÆVELAND SØRFLÅTVEIEN STAVANGER Side71

72 Sirdal kommune 9/9 og 22 - reguleringsplan for Sinnes Gard og Vik's camping. LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 12414/ /1850 May Britt Ousdal UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/99 Utvalg for teknikk, landbruk og miljø Kommunestyret Plan ID Bakgrunn Karttjenester AS fremmer på vegne av grunneierne Tor Sigve Vik og Knut Sinnes reguleringsplan for gnr. 9, bnr. 9 og 22, Sinnes. Målet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre drift og utvikling av eksisterende campingplasser, i tillegg til sanitær- og næringsbygg for drift av campingplassen, utleiehytter, boliger, fritidsboliger, vegetasjonsbelter, leke- og fellesareal m.m. På 9/9 inneholder planforslaget: BC 1, 2 og 3 Campingvognoppstilling. BUH 1, 2 og BF 10,11 Endring av 5 utleiehytter til 2 for utleie og 2 fritidsboliger (1 eksisterende utleiehytte og 1 eksisterende fritidsbolig) samt at 1 tomt/utleiehytte utgår. BB 1 eksisterende våningshus omsøkt endret formål fra LNF (våningshus) til boligformål BN1 og 2 Driftsbygning har i kommundelplanen formål erverv (næring), redskapshus har formål LNF (landbruk) Driftsbygningene ønskes omdisponert til nærings- og driftsfunksjon med kombinasjon: leiligheter/lager/sanitærbygg/stall (midlertidig dispensasjon for dette formålet er gitt i TLM-sak 09/82) I tillegg uteoppholdsareal, lekeareal, friluftsformål, veg og parkering. På 9/22 inneholder planforslaget: BC 4,5,6, 8 og 9 BC11 BC 7 og 10 BUH 3 B/BF BF 1-9 Campingvognoppstilling Bobiloppstilling 7 plasser Sanitæranlegg for campingvognoppstillingen Campinghytter 6 nye enheter (videreført fra gjeldende plan) Bolig/fritidsbolig 1 eksisterende bolig (dispensasjon fra gjeldende plan) Fritidsboliger 6 eksisterende og 3 nye Side72

73 BA Båthus I tillegg uteoppholdsareal, lekeareal, friluftsformål, veg og parkering Antall campingvogner som kan stilles opp vil avhenge av avstanden mellom vognene. I utgangspunktet er det krav om 8 m innbyrdes avstand. Avstanden kan reduseres dersom det gjennom ansvarsbelagt brannteknisk prosjektering dokumenteres godkjente løsninger. Det er i planbeskrivelsen anslått at ved godkjent avstand mindre enn 8 m vil det kunne plasseres opp mot 60 vogner på bnr. 9 og 97 vogner på bnr. 22. Atkomstvegen til planområdet berører eiendommen gnr. 9, bnr. 10 med et lite område. For øvrig er ikke bnr. 10 berørt av reguleringsplanen. En liten del av atkomstvegen berører gnr. 9, bnr. 10 Planforslaget avviker fra kommunedelplan Sinnes-Tjørhom for følgende: 1. Driftsbygning nr. 2 på gnr. 9, bnr. 9 er i detaljreguleringsplanen regulert til formål næring/tjenesteyting mens den i kommunedelplan har formål LNF tomter på gnr. 9, bnr. 9 er i detaljreguleringsplanen regulert til formål fritidsboliger mens de i kommunedelplan har formål næring, utleiehytter. 3. Fritidsboliger som i kommunedelplanen ligger som spredte hytter i LNF-formål, samt grøntanlegg på gnr. 9, bnr. 9 og 22 blir i detaljreguleringsplanen regulert til byggeområde fritidsbolig og bolig. Planforlaget ble 1. gangsbehandlet i sak 14/65, dato Følgende vedtak ble fattet: «Reguleringsplan for Sinnes gard og Viks camping, del av gnr. bnr. 9, 10 og 22, plan ID legges iht PBL jfr ut til offentlig ettersyn når følgende endringer av plandokumentene er gjennomført: 1. Våningshuset på gnr 9, bnr. 9 skal endres til LNF formål i plankart og bestemmelser. 2. BN1 (driftsbygning) på gnr. 9, bnr. 9 skal endres fra formål næring/tjenesteyting til kombinert formål landbruk/næring/bolig i plankart og bestemmelser. 3. I bestemmelsene til BN1 må tas inn: «Det er ikke tillatt å fradele bygningen fra landbrukseiendommen.» 4. Området B/BF endres til boligformål. Side73

74 Ved vedtak av plan med ID vil plan med ID og bli opphevet/erstattet.» Planforslaget har vært lagt ut til offentlig ettersyn og høring i perioden Hjemmelsbakgrunn PBL gjeldende fra Kommunedelplan Sinnes Tjørhom Naturmangfoldloven 8-12 Vannressursloven Forvaltningsloven 4. Offentlige uttalelser 4.1 Fylkesmannen Ser at innspill ved oppstart av planarbeidet er ivaretatt. Har ikke merknader ved høring. 4.2 Vest-Agder Fylkeskommune Vurderer at planen tar hensyn til de innspill fylkeskommunen har kommet med ved varsel om oppstart. Har ingen merknader til planforslaget. 4.3 Statens vegvesen Har ikke kommet med uttalelse ved høring. 4.4 Agder Energi Nett AS Har ikke kommet med uttalelse ved høring. 4.5 NVE Har ikke kommet med uttalelse ved høring. 4.6 Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet kan ikke se at tiltaket berører mineralske ressurser av nasjonal eller regional verdi. Har ingen merknader til planforslaget. 4.7 Råd for funksjonshemmede Saken er tatt til orientering. 5. Private uttalelser Det er ikke kommet private uttalelser til planforslaget ved offentlig ettersyn. 6. Vurdering Det er ikke merknader som tilsier behov for korrigeringer av planforslaget. Side74

75 Planforslaget er kun endret ved at det i bestemmelsene er tatt inn rekkefølgekrav knyttet til opparbeidelse av fellestiltak. 7. Utbyggingsavtale Utbyggere har signert utbyggingsavtale for 4 fritidsboliger. 3 nye enheter på bnr. 22 og 1 ny enhet på bnr. 9 etter endring fra utleie til fritidsformål. Utbyggingsavtalen er lagt ut til offentlig ettersyn. Tiltak som følge av utbyggingsavtalen er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene som rekkefølgekrav. 8. Konklusjon Rådmannen finner at reguleringsplan for Sinnes Gard og Vik s camping, ID kan fremmes til behandling. Forslag til vedtak I henhold til kommunedelplan for Sinnes - Tjørhom og PBL (2008) godkjennes reguleringsplan for Sinnes Gard og Vik s camping, del av gnr. 9, bnr. 9 og 22, plan ID med plankart datert og reguleringsbestemmelser datert I henhold til PBL oppheves/erstattes reguleringsplaner med ID og av ny plan. Opphevingen gjelder også alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann May Britt Ousdal Plankoordinator Parter i saken Agder energi AS Serviceboks ARENDAL Anne Beth Hjartøy Randabergveien STAVANGER Anne Helen Haugsgjerd Pastor Brekkes vei STAVANGER Anne og Frode Våga Aspelundtunet STAVANGER Arne Sigurd Sinnes Sinnes 4443 TJØRHOM Cecilie Fosse og Sigve Ekeland Gauselvågen STAVANGER Ellen Dagsland Gauselvågen STAVANGER Gro Margrethe og Rolf Einar Nilsen Sinnes 4443 TJØRHOM Hilde og John Ove Sinnes Sinnes 4443 TJØRHOM Ingfrid og Oskar Ødegård Røsslyngveien SIRA Ivar Andreassen Torfæus gate STAVANGER Jofrid Sinnes Sinnes 4443 TJØRHOM Karin Sinnes Sinnes 4443 TJØRHOM Karttjenester AS Kjell Ravnås Granveien 4b 4314 SANDNES Knut Sinnes Sinnes 4443 TJØRHOM Side75

76 Lars Ivar Pettersen Løge Damsgård SANDNES Tor Sigve Vik Sinnes 4443 TJØRHOM Tordis Olava Brekke Sinnes 4443 TJØRHOM Trygve Karsten Myre Sinnes 4443 TJØRHOM Valborg Eriksen Bruvikveien STAVANGER Wilhelm Johan Gjerstad Sporafjellvegen KLEPPE Åse Marie og Bjarne E Iversen Vandug Sørflåtvn STAVANGER Vedlegg 1 Plankart _Sinnes Gard og Viks camping_rev.4_ Reguleringsbestemmelser - revidert Utrykte vedlegg: 1. Planbeskrivelse 2. Formingsveileder Side76

77 GV 1 45 H370_ H140_3 FRISIKTSONE 20 LL LAA Landbruk/næring/ bolig SK 1 BC 1 BC 2 H410_ BN 1 Leil./næring/sanitæranl./stall HØYSPENTLINJE H370_2 Båndlagt areal: m. BC 3 BL 1 Lekeareal BN 2 Garasjeanlegg Lager/opphodsrom SP 1 15 p-plasser SK GV 3 SP 2 20 p-plasser GV 2 BU 1 Uteopphold SK 5 Privat vei SK 3 SP6 6 pl FR2 SP7 4 pl H410_1 FR1 SP 3 1 pl BUH 2 BUH 1 Detaljreguleringsplan for Sinnes gard og Viks camping Sinnes, Sirdal kommune Reguleringsbestemmelser følger som vedlegg BF 10 Rp Formål Område BC 4 BC 10 Sanitæranlegg BC 11 SP5 4 pl BF 11 SK Boligbebyggelse Garasjeanl. for bolig- og fritidsbeb BC 5 BC 6 GV 4 BL 2 Lekeareal VA-ANLEGG Båndlagt areal: m BF 9 BF 8 Adkomst-sti FR Fritidsbeb. - frittliggende Utleiehytter Campingplass Andre typer bebyggelse og anlegg Uteoppholdsareal Lekeplass Næring, tjenesteyting BU 2 Uteopphold GV 6 BF 2 BF 7 BF Kjøreveg Annen veggrunn, tekn. anl Parkeringsplasser BC 7 Sanitæranlegg H410_1 GV 5 SP 4 6 pl BL 3 Lekeareal BF Vegetasjonsskjerm Landbruksformål Friluftsformål LNFR formål kombinert med andre angitte hovedformål SK 7 BC 8 BC 9 BF 4 RpHensynssoneOmrade Rp Infrastruktursone infr.str vann og avløp Friluftsområde i sjø og vassdrag SK 6 BB Bolig 3,3 daa Adkomst-sti RpFareSone høyspent RpSikringSone frisiktssone Reguleringsplanomriss Reguleringsplan hensynssonegrense FR3 BL 4 Lekeareal Reguleringsplan formålsgrense RpJuridiskLinje Regulert tomtegrense Bygg, kulturm. m.m. som skal bevares GV 5 CH4 CH3 CH2 CH1 BUH 3 Adkomst-sti BF 5 FR-V Byggegrense Bebyggelse som inngår i planen Regulert senterlinje Frisiktlinje Regulert parkeringsfelt BF 6 SK 4 CH6 CH5 FR3 8 Revisjon Måle- og avstandslinje M 1:1000 (A1) Merknad ± Koordinatsystem: WGS84 UTM 32N PlanID: Ekvidistanse: 1 meter Dato Saksnr. Signatur I hht vedtak TLM /65 amu Oversiktskart (1:40000) - Sinnes, Sirdal 9/22/2 7 pl Sp8 BA Båthus 3 Etter administrativ gjennomgang - stier MBO/amu 2 Etter administrativ gjennomgang MBO/amu 1 Etter administrativ gjennomgang MBO/amu Detaljreguleringsplan for Sinnes gard og Viks camping. Del av gnr/bnr 9/9 og 9/22. Eldre reguleringsplaner i området oppheves for eventuelle areal som måtte ligge innenfor det regulerte området. Målestokk: 1:1000 (ved plott i A1-format) Kartdata: Grunnkart, ortofoto Tiltakshavere: Tor Sigve Vik, Knut Sinnes Dato: Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato Saksnr. Signatur Kunngjøring om oppstart av reguleringsarbeid / JAB/JOO/AMU 1. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker /91 MBO Offentlig ettersyn i perioden til 2. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kommunestyrets vedtak Plan utarbeidet av: Utarbeidet: SMM Kontrollert: Oppdrag nr.: Tegning nr.: 1 (av 1) Saksbehandler: Side

78 REGULERINGSBESTEMMELSER Sinnes gard og Viks camping; gnr 9 / bnr 9 og 22 Planid: Datert: Revidert: rekkefølgekrav 1 Generelt 1.01 Disse bestemmelsene gjelder detaljregulering av Sinnes gard og Viks camping (Sinnes) i Sirdal kommune, og det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart i målestokk 1:1000,sist datert Eldre regulerings- eller bebyggelsesplaner i området oppheves for eventuelle areal som måtte ligge innenfor det regulerte området Planområdet er regulert til følgende formål: Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5, 2. ledd, nr. 1): Boligbebyggelse (1110); BB Fritidsbebyggelse (1121); BF1 - BF11 Utleiehytter (1171); BUH1 - BUH3 Campingplass (1173); BC1 - BC11 Andre typer bebyggelse og anlegg (1500); BA Uteoppholdsareal (1600); BU1 og BU2 Lekeplass (1610); BL1 - BL4 Næring, tjenesteyting (1824); BN1 og BN2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5, 2. ledd, nr. 2): Kjøreveg (2011); SK1 - SK8 Annen veggrunn, teknisk anlegg (2018); Areal i tilknytning til vei. Parkeringsplasser (2082); SP1 SP8 Grønnstruktur (PBL 12-5, 2. ledd, nr. 3): Vegetasjonsskjerm (3060); GV1 GV6 Landbruks-, natur- og friluftsformål (PBL 12-5, 2. ledd, nr. 5): Landbruk (5110); LL Friluftsformål (5130); FR1 - FR3, Adkomst-sti Landbruk med kombinert andre angitte hovedformål (5900); LAA Friluftsområde i vann og vassdrag (6710); FR-V 1.04 Det er innenfor planområdet avsatt følgende hensynssoner (PBL 12-6): Faresone: Høyspenning (370); H370 Sikringssone: VA-anlegg (120); H120 Frisikt (140); H140 Side78

79 2 Fellesbestemmelser 2.01 Det skal være opparbeidet vannforsyning og avløpssystem, tilkoblet kommunalt VA-anlegg, for bygg/landbruk- og anleggsområder merket BB, BF1 - BF11, BC7, BC10, BN1, BUH1 BUH3, LL (bolig) samt LAA. For område merket BN2 stilles det ikke krav til opparbeiding av vannforsyning og avløpssystem, men dette kan gjøres dersom det finnes hensiktsmessig Ledninger, kummer og stoppekraner på vann- og avløpsanlegg skal, i henhold til Sirdal kommunes sanitærreglement, måles inn og stedfestes med koordinater. Det samme gjelder eventuelle brannkummer Installasjoner i forbindelse med ledningsnettet skal ha en skånsom plassering i terrenget og tiltalende utforming som samsvarer med øvrig bebyggelse i planområdet Det tillates ført frem strøm og datakommunikasjon via jordkabel til alle områder avsatt til bebyggelse og anlegg. Det kan etableres utebelysning langs områder avsatt til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur All graving i terrenget skal gjøres skånsomt. Revegetering skal skje med plantemateriale som vokser naturlig på stedet. Ved tilsåing skal det benyttes frøblandinger som tradisjonelt er brukt på stedet og som ikke inneholder fremmede eller uønskede arter Aktivitetene innen planområdet tilknyttes offentlig renovasjonsordning etter gjeldende reglement Jordloven skal fortsatt gjelde i planområdet Det skal utarbeides formingsveileder for campingdelen av planområdet. Formingsveilederen gir utfyllende retningslinjer til reguleringsplanens bestemmelser og er ikke juridisk bindende Campingvogner som har tradisjonelt fortelt (duk/plast) skal ha minimum tre meters innbyrdes avstand. For campingvogner som har fast bygningskonstruksjon (spikertelt/isocamp) gjelder teknisk forskrifts bestemmelser for lave byggverk. Campingvogner med fast bygningskonstruksjon kan ha mindre innbyrdes avstand enn 8 meter når det foreligger ansvarsbelagt brannteknisk prosjektering etter preaksepterte ytelser, eller at ytelsen er verifisert ved analyse. Ansvarlig prosjekterende må inneha godkjent ansvarsrett for ansvarsområdet. Når flere campingvogner med fast bygningskonstruksjon har mindre innbyrdes avstand enn 8 meter på en campingplass skal det foreligge en ansvarsbelagt brannprosjektering for hele campingplassen Det er ikke tillatt å bygge tak over vognen For campingplassene skal det utarbeides en beredskapsplan med brannforskrifter, instrukser for brannvernleder, prosedyrer, evakueringsplan, krav til utstyr og årlig øvelse. Forskriftene skal henges opp i hver enkelt vogn og på serviceanlegg. Instruksen skal godkjennes av kommunens brannsjef/-leder og være utformet i henhold til gjeldende kommunale retningslinjer for campingplasser. Aktuelle krav skal innarbeides i utleiekontraktene for vognoppstillingen. 3 Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5, 2. ledd, nr. 1) 3.01 Bygningsmassen innenfor bygg og anleggsområder merket BB, BF1 BF11, BG, BN1, BN2, BC7 og BC10 samt BUH1 BUH3 skal som hovedregel ha saltak i byggenes lengderetning. Hovedbygg innenfor disse områdene skal ligge innenfor angitte byggegrenser 3.02 Områder for boligbebyggelse, merket BB, er beregnet på fast beboelse hele året. Arealet skal ha maks BYA = 450 m², hvorav garasje kan utgjøre maks BYA = 75 m². Det tillates en møne- og gesimshøyde på henholdsvis 7,5 og 5 meter. Møne- og gesimshøyder skal måles til planert terrengs gjennomsnittsnivå. Side79

80 3.03 I område BN2 kan det oppføres et mindre redskapshus med enklere verksteds- og driftsfunksjoner, herunder oppholdsrom/lager med mer, knyttet til aktivitetene på eiendommen. Grad av utnytting skal være maks BYA = 200 m². Bygget kan ha maksimal mønehøyde 7,5 m. og maksimal gesimshøyde 5,5 m. Møne- og gesimshøyder skal måles til planert terrengs gjennomsnittsnivå Område for fritidsbebyggelse, BF1 BF11, skal være beregnet på midlertidig beboelse i deler av året i fritids- og rekreasjonsøyemed. For BF1, BF3, BF4, BF5 og BF7 er totalt tillatt BYA= 210 m². For BF2, BF6, BF8, BF9, BF10 og BF11 er maks BYA = 250 m². BF1 og BF7 skal ha parkering innenfor SP5. BF3 og BF4 skal ha parkering på SP4 mens BF5 skal ha parkering på SP8. Øvrige tomter skal ha parkering på egen tomt, og BYA tilsvarende 2 personbiler (36 m²) inngår i samlet BYA. For BF7 er maksimal tillatt mønehøyde 5,5 meter og maksimal gesimshøyde 4 meter. For øvrig bebyggelse er maksimalt tillatt mønehøyde 6,5 meter og maksimal gesimshøyde 4,5 meter. Møne- og gesimshøyder skal måles til planert terrengs gjennomsnittsnivå. Byggene skal utformes slik at de glir estetisk fint inn i terrenget, og farger/materialbruk skal harmonere med naturen rundt. For taktekking skal torv eller tre benyttes Areal regulert til utleiehytter, merket BUH1 BUH3, kan inneha hytteenheter for korttidsutleie. BUH1 og BUH2 omfatter én hytte hver mens BUH3 omfatter seks mindre enheter. Byggene skal utformes slik at de glir estetisk fint inn i terrenget, og farger/materialbruk skal harmonere med naturen rundt. For taktekking skal torv eller tre benyttes. BUH1 skal ha maks BYA = 166 m², inkl. parkering for to personbil tilsvarende 18 m². BUH2 skal ha maks BYA = 148 m². For begge enhetene tillates en øvre grense for møne- og gesimshøyde på henholdsvis 5 og 3,5 meter, målt til gjennomsnitt terreng. For bygging, plassering og utforming av hytte innenfor BUH2 skal prinsippet om tilgjengelighet legges til grunn. Gangsti fra parkering merket SP3 til hytte skal ha en bredde på minst 1 meter, og ligge plant i terrenget. For dekke kan det benyttes asfalt eller fin, kompakt grus. BUH3 skal samlet ha maks BYA = 480 m², inkl. parkeringsareal for seks personbiler tilsvarende 108 m². Øvre grense for møne- og gesimshøyde er henholdsvis 4,5 og 3 meter, målt til gjennomsnitt terreng. For bygging, plassering og utforming av hyttene CH3-CH6 skal prinsippet om tilgjengelighet legges til grunn Områder for campingplass, merket BC7 og BC10, skal være tilrettelagt for oppføring av bygg med sanitæranlegg og andre campingrelaterte funksjoner. I tillegg kan arealene inneha renovasjonsbu, enten frittstående eller som tilbygg. Hovedbygg skal dimensjoneres slik at de samlet dekker behovet til disponenter av områder merket BC4 - BC6, BC8, BC9, BC11 og BUH3. Utnyttingsgrad for BC7 skal være maks BYA = 400 m² mens BC10 skal ha maks BYA = 200 m². For begge arealene tillates en øvre møne- og gesimshøyde på henholdsvis 7,5 og 4,5 meter. Møne- og gesimshøyder skal måles til planert terrengs gjennomsnittsnivå. BC7 eller BC10 skal ha brannvarslingsanlegg med brannsirene som er kraftig nok til å nå områdene BC4, BC5, BC6, BC8 og BC9. Område for campingplass, merket BC11, skal tilrettelegges for bobiloppstilling, med 7 plasser. For hver oppstillingsplass skal det være avsatt et areal på 6 x 10 meter. Arealet kan dekkes med grus eller asfalteres. Side80

81 Områder for campingplass, merket BC1 - BC6, BC8 og BC9, skal være tilrettelagt for helårs oppstilling av campingvogner, med til sammen 157 parseller. For hver vognplass skal det være avsatt et areal på minimum 9 x 11 meter. Arealene skal primært ha gressdekke. Det tillates oppført ett tilbygg (spikertelt/isocamp) pr. campingenhet. Tilbygget kan ikke være lengre enn vognlengden, minus draget, og ikke bredere enn 3,5 meter. Tilbygg skal ha maks BYA = 25 m². Total høyde kan ikke overstige vogntaket med mer enn 35 cm, med maks tillatt takutstikk fra vegg på 30 cm. Tilbygg skal være forsvarlig forankret i bakken. Tilbygg skal ha et material- og fargevalg som harmonerer med øvrig bebyggelse i området. Kommunen kan kreve uheldige materialvalg og skjemmende farger endret. Det skal være vindu i tilbygget. Størrelse, antall og utforming av vinduer bør tilpasses campingvognen og den enkelte vognplass. Det samme gjelder døråpninger. Utgangsdør skal slå ut av bygget. Det er ikke lov å legge inn vann/avløp i campingvogn/tilbygg uten godkjent avløpsordning. Innenfor hver oppstillingsplass tillates anlagt platting på bakken med et areal på inntil 10 m². Hver enkelt vognparsell skal ha utvendig og innvendig håndslukkeapparat. I tillegg må hver vogn være utstyrt med brannvarsler Område avsatt til annen bebyggelse, merket BA (båthus), kan oppføres med maks BYA = 60 m². Det tillates en maksimal møne- og gesimshøyde på henholdsvis 3,5 og 2,5 meter. Båthuset skal utformes slik at det glir estetisk fint inn i terrenget, og det skal benyttes materialer som harmonerer med naturen rundt. Møne- og gesimshøyder skal måles til planert terrengs gjennomsnittsnivå Områder avsatt til uteoppholdsareal, merket BU1 og BU2, skal ha et grønt preg (gressplen, spredt beplantning av busker og små trær). Arealene kan tilrettelegges med gangstier, bord/benker og en mindre, uisolert grillhytte. Område merket BU1 skal være felles for hjemmels- og rettighetshaver for aktuelt areal, samt disponenter av BC1 - BC3, BUH1 og BUH2. Område merket BU2 skal være felles for hjemmels- og rettighetshaver for aktuelt areal, samt disponenter av BC4 - BC6, BC8, BC9 og BUH3. Områdene skal tilrettelegges etter prinsippet om tilgjengelighet. Dette innebærer at arealene skal ha en jevn planering, fortrinnsvis beplantet med gress. Det skal være trinnfri overgang til gangstier/veier, både internt og mot tilgrensende areal Områder avsatt til lekeplass, merket BL1 - BL4, skal være tilrettelagt som leke- og aktivitetsområder for barn og unge i ulike aldersgrupper. Enkel tilrettelegging, med apparater, bord/benker og delvis inngjerding, kan foretas innenfor områdene. Område merket BL1 skal være felles for hjemmels- og rettighetshaver for aktuelt areal, samt disponenter av BC1 - BC3, BUH1 og BUH2. Områder merket BL2, BL3 og BL4 skal være felles for hjemmels- og rettighetshaver for aktuelt areal, samt disponenter av BC4 - BC6, BC8, BC9 og BUH3. Områdene skal opparbeides etter prinsippet om tilgjengelighet. Dette innebærer at arealene skal ha en jevn planering, fortrinnsvis beplantet med gress. Det skal være trinnfri overgang til atkomstvei og -stier, og ved valg og plassering av faste lekeapparat skal det legges vekt på løsninger som virker inkluderende, også for brukergrupper med ulike former for funksjonshemming Områder avsatt til næring/tjenesteyting, merket BN1, kan inneholde byggkompleks med nærings- og driftsfunksjoner knyttet til eiendommen (leiligheter, lager, stall m.m.), samt Side81

82 sanitæranlegg for disponenter av campingareal merket BC1 - BC3. Renovasjonstiltak (søppelbu/containere) kan også inngå i arealutnyttelsen. Bygg innenfor område merket BN1 kan ha maksimal mønehøyde 9 meter og maksimal gesimshøyde 6 meter. Grad av utnytting skal være maks BYA = 1000 m². Møne- og gesimshøyder skal måles til planert terrengs gjennomsnittsnivå. Prinsippet om tilgjengelighet skal gjelde for sanitæranlegg med inngang/atkomst. BN1 eller LAA skal ha brannvarslingsanlegg med brannsirene som er kraftig nok til å nå områdene BC1 BC3. 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5, 2. ledd, nr. 2) 4.01 Områder avsatt til kjøreveg er merket SK1 - SK8. Deler av veinettet eksisterer fra før. Alt veiareal innenfor planens avgrensning er privat. Veiene kan ha asfalt- eller grusdekke. Bredde og utforming tilpasses aktivitetene på området og transportbehovet som skal dekkes for ulike delfelt. Hovedatkomst og interne veier skal ryddes for snø vinterstid og holdes fri for hindringer, slik at de til enhver tid er fremkommelig for brannbil Areal regulert til annen veggrunn - grøntareal omfatter frisiktsoner og kantareal til vei Areal avsatt til parkeringsplasser er merket SP1 SP8. SP1 skal ha minimum 15 p-plasser totalt, og være felles for hjemmels- og rettighetshaver for aktuelt areal samt disponenter av BC1, BC2 og BC3. SP2 skal ha minimum 20 p-plasser, og være felles for hjemmels- og rettighetshaver for aktuelt areal samt disponenter av BC4, BC5, BC6, BC8 og BC9. SP3 skal være parkering for hytte innenfor BUH2. For tilrettelegging av arealet skal prinsippet om tilgjengelighet legges til grunn. Overgangen til gangsti innenfor BUH2 skal være fri for hindringer (ujevnheter, kanter o.l.). SP4 skal ha 6 p-plasser og være felles for hjemmels- og rettighetshaver for aktuelt areal samt disponenter av BF3 og BF4. SP5 skal ha 4 p-plasser og være felles for hjemmels- og rettighetshaver for aktuelt areal samt disponenter av BF1 og BF7. SP6 skal ha 6 p-plasser og være felles for hjemmels- og rettighetshaver for aktuelt areal samt disponenter av gnr/bnr 9/34 (Øgreid Eiendommer). SP7 skal ha 4 p-plasser og være felles for hjemmels- og rettighetshaver for aktuelt areal samt disponenter av eiendommen 9/9/1. SP8 skal ha 7 p-plasser og være felles for hjemmels- og rettighetshaver til aktuelt areal samt disponenter av BF5. 5 Grønnstruktur (PBL 12-5, 2. ledd, nr. 3) 5.01 Areal avsatt til vegetasjonsskjerm, merket GV1 GV6, skal benyttes for bevaring eller opparbeidelse av vegetasjonsbelter. Beplantningen skal bestå av trær/busker, og det skal benyttes arter som vokser naturlig på stedet. Side82

83 Vegetasjonsbeltene skal ha som funksjon å dempe den visuelle effekten av caravanområdene på omgivelsene, i tillegg til å dele selve campingområdene inn i naturlige sektorer. 6 Landbruks-, natur- og friluftsformål (PBL 12-5, 2. ledd, nr. 5) 6.01 Innenfor område merket LL er formålet våningshus tilknyttet landbrukeseiendom. Bygning er beregnet på fast beboelse hele året. Mønehøyde skal ikke overskride 7,5 m. Gesimshøyde skal ikke overskride 5 m. Maksimal BYA = 300 m². Det tillates oppført garasje med maksimal BYA = 50 m² Innenfor område merket LAA, er formålet driftsbygning med kombinert formål landbruk/næring/bolig. Bygg innenfor område merket LAA kan ha maksimal mønehøyde 9 meter og maksimal gesimshøyde 6 meter. Grad av utnytting skal være maks BYA = 500 m². Møne- og gesimshøyder skal måles til planert terrengs gjennomsnittsnivå. Det er ikke tillatt å fradele bygningen fra landbrukseiendommen. BN1 eller LAA skal ha brannvarslingsanlegg med brannsirene som er kraftig nok til å nå områdene BC1 BC Områder avsatt til friluftsformål, merket FR1, FR2 og FR3, skal skjøttes til fordel for friluftslivet. Arealene kan tilrettelegges med gangstier og små benker/bord, i en slik utstrekning at det ikke dominerer/sjenerer landskapsrommet. I området FR2 går en grøft som utgjør en grensegang i forhold til naboeiendom, med en usammenhengende rekke av trær. I bunnen renner det en liten bekk, som drenerer bort overflatevann (mot vest). Disse funksjonene i landskapet skal bevares. LNF_Fri områder merket Adkomst-sti er adkomst til hyttene BF 1,3,4, 5 og Areal regulert til friluftsområde i vann og vassdrag, merket FR-V, omfatter del av eksisterende vassdrag. 7 Hensynssoner (PBL, 11-8, jf. 12-6) 7.01 Område avmerket som faresone - høyspenning omfatter eksisterende høyspentlinje, og båndlegger et areal med bredde 8 meter til hver side av dennes senterlinje. Innenfor denne sonen er det forbud mot plassering av bygg og campingvogner Område avmerket som sikringssone - vannforsyning følger trasé for etablert vann- og avløpsnett innenfor planområdet. Innenfor båndlagt areal (4 meter til nærmeste rør) tillates ikke bygg eller andre permanente installasjoner Areal avsatt til sikringssone - frisikt skal ivareta et åpent siktfelt til kjørevei og kryssende gang- /sykkelsti. Innenfor området skal det ikke være sikthindre høyere enn 0,5 meter over veiens planum. 8 Universell utforming (PBL 12-7) 8.01 Det skal sikres god tilgjengelighet for alle, herunder bevegelseshemmede og orienteringshemmede. Arealene skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av alle brukergrupper. For hyttetomter med parkering på egen tomt skal gangsti mellom parkering og hovedinngang anlegges med universell utforming. Side83

84 8.02 Områder med krav til tilgjengelighet omfatter campingareal BC1 BC11, campinghytter med nr CH3 CH6 innenfor BUH3, utleiehytte BUH2 med tilhørende parkeringsareal Sp3, samt bygg merket BN1. 9 Rekkefølgekrav (PBL 12-7) 9.01 Før det kan gis ferdigattest eller brukstillatelse på hytte nr. 1 på gnr. 9, bnr. 22 må lekeområde BL2 og grillhus på BU2 være opparbeidet Før det kan gis ferdigattest eller brukstillatelse på hytte nr. 3 på gnr. 9, bnr. 22 må arrondering av løype/maskintrase i Steinebakken være gjennomført Før det kan gis ferdigattest eller brukstillatelse på hytte nr. 1 på gnr. 9, bnr. 9 må må lekeområde BL1 og grillhus på BU1 være opparbeidet. Side84

85 Sirdal kommune 10/7 - Mindre endring av reguleringsplan Stakshomheia - atkomstveg tomt 53. LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 12466/ /619 May Britt Ousdal UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/100 Utvalg for teknikk, landbruk og miljø Plan ID Bakgrunn Aktiv Eiendomsutvikling AS har på vegne av Geir, Anders og Vegard Tjørhom fremmet søknad om mindre endring av reguleringsplan for Stakshomheia, beliggenhet: gnr. 10, bnr 7 og 127, Tjørhom. Plan-ID Formålet med endringen er: Regulere inn atkomstveg og parkeringsplass for 2 biler ved tomt nr. 53 på gnr. 10, bnr Endringen vil medføre endring av formål fra LNF - naturformål i gjeldende reguleringsplan, til kjøreveg og parkering. 2. Hjemmelsbakgrunn PBL gjeldende fra , Kommunedelplan Sinnes - Tjørhom Reguleringsplan med ID Naturmangfoldloven 8-12 Forvaltningsloven 3. Vurdering Endringen behandles som: Mindre endring, jfr. pbl Endring av formål skal i utgangspunktet ikke behandles som mindre endring. Endringen gjelder en liten atkomstveg til en hytte. Det er i denne saken vurdert at det sett i forhold til det totale omfanget av planen og ut fra endringen som gjøres kan søknaden behandles som mindre endring. Det vil ikke ha noen konsekvens for naturmangfoldet, det er ikke merknader fra berørte parter eller faginstanser. Side85

86 3.1 Forhold til overordnet plan kommunedelplan I kommunedelplan for Sinnes - Tjørhom er dette området lagt inn med følgende: - Byggeområde fritidsbolig 3.2 Formålet med endringen av planen Atkomstveg og parkering for tomt nr. 53 i planområdet. Fig. 1 - Utsnitt som viser foreslått endring med atkomstveg og parkering ved tomt 53 Endringen innebærer også endring av 13 i bestemmelsene. I dag har tomt 53 iht 13 parkering på felles parkeringsplass P3. Endringen medfører at det reguleres egen parkeringsplass for tomt i bestemmelsene vil da lyde: Parkerings- Antall Felles for tomt nr. Plass Plasser P ,54 og 34 gjesteparkeringsplasser P Medvirkning og kunngjøring Oppstart av planarbeid er varslet og kunngjort iht. krav i Pbl Det er ikke kommet merknader. 5. Offentlige uttalelser 5.1 Fylkesmannen Endringen berører ikke hensyn som de uttalelser seg til. Bemerker at omsøkte reguleringsendring kan skape presedens om å få godkjent tilsvarende atkomstveger. Side86

87 5.2 Vest-Agder Fylkeskommune Ingen merknader til foreslått endring. 6. Vurdering: Innenfor planområdet er det en kombinasjon av parkering på tomtene og på felles parkeringsplasser. Der hvor det ut fra terreng er mulig med parkering/atkomst til tomten er dette regulert inn, men hovedpartene av tomtene har parkering på felles parkeringsplasser. Fig. 2 - utsnitt av gjeldende reguleringsplan Endringen med å tillate atkomstveg til tomt nr. 53 kan skape presedens for lignende veger. Rådmannen vurderer at er det iht. reguleringsplanen er det kun noen få at tomtene som i dag ikke har atkomstveg til tomten hvor det ut fra terreng og beliggenhet vil være aktuelt å kunne søke om atkomstveg. På bakgrunn av dette anses konsekvensen for presedens for dette feltet som liten. Området er tidligere regulert og bygget ut, det er vurdert at endringen ikke vil ha særlig konsekvens for naturmangfold. Tiltaket vil ikke medføre større terrenginngrep da terrenget er relativt flatt her. Maksimal stigning på vegen er anslått til 5,5 %. Konklusjon Endring av reguleringsplan kan tas opp til behandling. Side87

88 Forslag til vedtak I henhold til kommuneplan og plan- og bygningslovens godkjennes endring av reguleringsplan for gnr. 10, bnr. 7, ID som følger: 1. Det reguleres inn atkomstveg og parkering (P 15) for tomt nr. 53 som vist i fig. 1 ovenfor i bestemmelsene endres med: Parkerings- Antall Felles for tomt nr. Plass Plasser P ,54 og 34 gjesteparkeringsplasser P Inge Hedenstad Stangeland Rådmann May Britt Ousdal Plankoordinator Parter i saken Aktiv Eiendomsutvikling AS Anders Tjørhom Tjørhom 4443 TJØRHOM Geir Tjørhom Tjørhom 4443 TJØRHOM Vegard Tjørhom c/o Solbjørg Tjørhom, Tjørhom 4443 TJØRHOM Side88

89 Sirdal kommune 7/120. Egil Qvale. Endring av reguleringsbestemmelsene for Åsen, samt endringstillatelse for tiltak. LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 11560/ /695 Marit Ingeborg Røe UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/101 Utvalg for teknikk, landbruk og miljø Sammendrag Egil Qvale har den søkt om endringstillatelse for tiltak på gnr. 7, bnr. 120 tomt C6, Åsen. I sak 13/728 den ble det gitt rammetillatelse for tiltaket og i sak 14/272 den ble det gitt igangsettingstillatelse til oppføring av hytte på tomten. Endringen gjelder høyde på hytte, fasadeendring og plassering av tiltaket på tomten. Disse tiltak er i tråd med plan. Det er i tillegg søkt om endring av reguleringsbestemmelsenes samt endring av høyden på annekset. Saken ønskes behandlet som en sak. Det foreligger dokumentasjon for nabovarsling av omsøkte tiltak i henhold til plan- og bygningslovens Varslet er sendt i tre omganger. Det er mottatt flere merknader fra nabo Tom Soma. Ved merknad mottatt påpekes endring av kotehøyde på tomten. Det redegjøres for dialog og møter som har vært avholdt mellom Soma og Qvale. Soma mener at utført og kontroll av utførende arbeider ikke holder mål. Soma har planlagt sitt tiltak på sin tomt i forhold til opplysninger gitt i søknad til Qvale. Den har Soma kommet med merknad til varslet om endring av høyde på hytten. Det stilles spørsmål om hvor mange ganger det skal være tillatt og «gjøre feil». Det vises til oppfølging og kontroll av prosessen av tiltakshaver/ ansvarshavende oppfattes som mangelfull og hvor de som nærmeste nabo har fått forringet deres utsikt betraktelig. De forventer at kommunen tar tak i saken og gjør tiltak i forhold til overtredelsen. Tredje merknad er mottatt Det vises igjen til forholdet hvor tiltaket har endelig mønehøyde som er 75 cm høyere enn innvilget byggesøknad. De forventer at kommunen stiller krav til at begge bygg senkes eller gir tiltak i forhold til overtredelse mot plan- og bygningsloven og ikke minst naboer. Plangrunnlag og utforming Angjeldende eiendom omfattes av reguleringsplan for hyttefelt Åsen, planid Det er søkt om endring av reguleringsplanens bestemmelsenes 12.2 for tomt C6. I følge bestemmelsene er maks tillatt mønehøyde på anneks 3,5 meter. Det søkes om endring av mønehøyde til 3,75 meter. Side89

90 Sektormyndigheter har bekreftet at dette ikke berører regionale interesser. Tiltaket er betinget av endring av plan. Da det er kommet merknad fra nabo kan ikke saken behandles som små endring i henhold til delegasjonsreglementet. Hjemmelsbakgrunn Plan og bygningsloven med forskrifter Reguleringsplan for hyttefelt Åsen. Kommunedelplan for Sinnes / Tjørhom Naturmangfoldlovens 8-12 Delegasjonsreglement for Sirdal kommune Vurdering Ved søknad om rammetillatelse ble det lagt til grunn at topp ferdig gulv var på kote 582,5. Opparbeidelse av tomt og innmåling av bygget på tomten viser at ferdig gulv blir på kote 583,2. I følge reguleringsbestemmelsenes 12.2 fremgår det at maks mønehøyde for fritidsbolig er 6,5 meter. Ved rammetillatelsen var oppgitt mønehøyde på hytten henholdsvis 4,4 meter og 4,8 meter. Ved søknad om igangsettingstillatelsen ble mønehøyden senket til henholdsvis 4,0 meter og 4,4 meter ved at takvinkel ble endret fra 30 til 25 grader oppgitt ferdig sperr. Søker opplyser i mottatt endringssøknaden at han ønsker å ha torv på taket og dette vil medføre at høyden vil bli 25 cm høyere enn hva som var tidligere oppgitt i søknaden ved igangsettingstillatelse. Fritidsboligen er i en etasje og vil etter endringen fortsatt være 1,85 m lavere enn maks tillatt mønehøyde som er gitt i bestemmelsene. Det skal i tillegg foretas en fasadeendring i vest. Tillatelse gitt i sak 14/272 ble gitt i henhold til plan- og bygningsloven. Hovedoppgaven til plan- og bygningsmyndighetene er å påse at det omsøkte tiltaket ikke strider mot bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det er lagt til grunn at søker / tiltakshaver har krav på behandling uavhengig av forhold knyttet til byggesak på nabotomten. Tiltaket vil være i tråd med reguleringsbestemmelsene og kommunen har ingen merknader til endringene, men beklager at ansvarlig søker ikke har sendt inn endringstillatelse før tiltak utføres. Det er ansvarlig søker sitt ansvar å se til at prosjektet utføres i tråd med gitte tillatelser. Planen vil ikke bli utfordret som følge av endringene. For naboene på tomt C7 vil endringene føre til ulempe som følge av at de har planlagt sitt tiltak utfra opplysninger gitt i rammetillatelsen. Soma sin hytte ligger i følge søknad på kote 586,8 (OK gulv). Side90

91 Loven forutsetter at byggherren kommer med forslag til plassering og høydeplassering. Kommunen har vurdert plassering og høyde med, jfr. PBL Byggherrens ønsker vil i utgangspunktet måtte tillegges betydelig vekt. Ulempen for en nabo må ha en viss styrke før kommunen kan ta hensyn til den. Dette er og kommet til uttrykk i rundskriv H-18/90 hvor det heter: Bestemmelsen forutsettes praktisert slik at byggherrens ønsker imøtekommes der ikke avgjørende grunner taler imot dette. Forhold som kommunen skal vurdere er tilpasning til terreng og eksisterende bebyggelse, disponering av tomten, utsikt og lysforhold, hensyn til naboer at de beholder / kan få tilsvarende kvaliteter. Ved prosjektering skal det vurderes og planlegges utfra tomtens beskaffenhet, topografi, mulige terrenginngrep etc. Det er ansvarlig søkers ansvar å se til at alle fagområdene er dekket med ansvar og at tiltaket blir utført i tråd med tillatelse. I noen tilfeller skjer det tilpasning på tomten, men da innenfor tomte- og byggegrenser. Tillatelse med situasjonsplan ligger i bunnen uansett. Kommunen har ved behandlingen vurdert tiltaket mot reguleringsbestemmelsene og plan. Omsøkte tiltak om endring av høyde for fritidsboligen er i henhold til reguleringsplan og bestemmelser som er gjeldende for området. Annekset/boden ligger innenfor byggegrensen for tomten og størrelsen er i henhold til bestemmelsene. Boden skal plasseres på samme kotehøyde som hytten, men søkes oppført 25 cm høyere enn planens bestemmelser. Det er søkt om endring av reguleringsbestemmelsenes 12.2 fjerde kulepunkt i forhold til dette tiltaket. Det søkes om maks mønehøyde 3,75 meter på annekset. Ansvarlig søker har opplyst at det ved prosjekteringen av annekset la pre-cut produsenten topp høyde på ferdig tak til grunn som høyde for topp sperr. Dette har gjort at den totale høyde ble 25 cm høyere enn det som var planlagt. Annekset ligger i følge søknad i det sørvestre hjørnet av tomten inn mot fjellet. Kommunen var på befaring den Side 91

92 Bilde er tatt fra parkeringsplass ovenfor tomten til naboen Soma (grunnmur). Qvale sin hytte er oppført. Nabo Tom Soma krever at begge byggene senkes. En har forståelse for at Soma opplever saken som ugreit siden deres tiltak ble senket ½ meter for å imøtekomme merknad fra deres nabo. Qvale har rett på behandling utfra forhold knyttet til sin sak og eventuelle merknader fra nabo. Hytten til Soma ligger 3,6 meter høyere enn Qvale sin hytte. En kan ikke se at ulempene vil blir så store at ikke søknad om endring av høyde på annekset kan godkjennes. Tiltaket i sin helhet med hytte og anneks vil ikke bli dominerende og utfordre planen. Hytten er 1,85 meter lavere enn maks tillatt mønehøyde satt i plan. Oppføring av tiltak som ikke er i tråd med tillatelse og reguleringsplan er et brudd på plb 20-1 med tilhørende brudd på pbl kap. 21, 23 og 24. Qvale har fortløpende orientert kommunen om forholdene etter at de ble oppdaget og at søknad om endring ville bli sendt kommunen. Tiltakshaver fikk beskjed den om at byggearbeid på annekset måtte stoppes inntil videre. For forhold som er påpekt av Soma har kommunen oversendt saken til tilsynsmyndighetene. Det vil bli utarbeidet egen tilsynsrapport og kommunen vil følge opp saken etter tilsynet. Naturmangfoldloven er vurdert. Omsøkte tiltak er vurdert til ikke å gi særlige uheldig skader på naturmangfoldet. Side92

93 Konklusjon Det gis tillatelse til omsøkte endring av reguleringsbestemmelsenes 12.2, kulepunkt 4 for tomt C6. Det gis endringstillatelse for tiltaket. Forslag til vedtak 1. I medhold av PBL gis det tillatelse til endring av reguleringsbestemmelsenes 12.2 punkt 4 som får følgende tilføyelse: For tomt C6 er maks tillatt mønehøyde for anneks 3,75 m. 2. I medhold av PBL 20-1 gis det tillatelse til omsøkte endringer for hytte. 3. I medhold av PBL 20-1 gis det tillatelse til endring av høyde på anneks i tråd med søknad. For øvrig gjelder betingelser gitt i sak 14/272 Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Marit Røe Saksbehandler Parter i saken Linda og Tom Soma Blåsenborgveien SANDNES Side93

94 Sirdal kommune 8/2/5 - Søknad om dispensasjon fra bestemmelser i kommuneplan, Solheim LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 12410/ /570 Hilde Oksefjell UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/102 Utvalg for teknikk, landbruk og miljø Bakgrunn Solhytten AS har på vegne av tiltakshaver Kjersti Lunde og Magne Ove Rogne søkt om dispensasjon fra bestemmelser for SH-område i kommunedelplan. Eksisterende hytte skal rives og det skal føres opp en ny erstatningshytte. Den aktuelle festetomten ligger i kommunedelplan for Sinnes Tjørhom som LNF-område med spredt hyttebygging (SH-område). Utsnitt kommunedelplan Situasjonsplan for erstatningshytte. Eksisterende hytte er på 53 m², er gammel og dårlig forfatning. Denne skal rives og det søkes om å bygge erstatningshytte på samme tomt. Omsøkte hytte har en mønehøyde på 5,2 meter over gjennomsnitt terreng rundt hytten. Festetomten ligger innenfor LNF-område med spredt hyttebygging (SH-område). I henhold til bestemmelsene for SH-område i kommunedelplan Sinnes-Tjørhom, er maksimal mønehøyde til gjennomsnitt terreng 4,5 meter. Det fremgår også av bestemmelsene at nye bygningstiltak ikke må komme nærmere vassdrag enn eksisterende bygningstiltak. Omsøkte erstatningshytte blir liggende 5 meter lenger fra vassdrag enn eksisterende. Det har vært sendt nabovarsel. Det har ikke kommet merknader på dette. I opprinnelig søknad, som ble oversendt Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest-Agder Fylkeskommune på høring, søktes det også om økt BYA til 103 m 2. Omsøkt hytte har i ettertid blitt redusert til BYA 100 m 2. Dermed søkes det nå kun om dispensasjon for økt mønehøyde. Side94

95 Hjemmelsbakgrunn Plan- og bygningslovens 11 9, pkt 5 og Kommunedelplan Sinnes-Tjørhom med bestemmelser Forvaltningsloven Naturmangfoldloven Vurdering I følge PBL av skal det ved søknad om dispensasjon gjøres vurderinger med bakgrunn i Dispensasjon skal ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i PBL s formålsparagraf 1-1 blir vesentlig tilsidesatt. PBL s formålsparagraf lyder: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.» For denne søknaden er hensynet til bestemmelsen/formålsparagrafen vurdert å ikke bli vesentlig tilsidesatt. Den økte mønehøyden er i tråd med bestemmelsene for spredte fritidsboliger i kommunedelplan Sirdal sør, som sannsynligvis vil bli gjeldene i andre deler av kommunen etter hvert som andre kommunedelplaner blir rullert. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ett av punktene kan aldri alene være nok grunn for å gi dispensasjon. Rådmannens vurdering: En dispensasjon i dette tilfellet vil ikke ha negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. En dispensasjonsvurdering skal forankres i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene. Arealbruken i et område fastsettes i et langsiktig perspektiv, mens eierforholdene til en eiendom kan være skiftende. Dette er bakgrunnen for at personlige forhold, som knytter seg til den enkelte tiltakshaver eller familie, normalt vil ha liten vekt i dispensasjonsvurderingen. Et dispensasjonsvedtak kan normalt ikke begrunnes med: Sosiale, helsemessige eller økonomiske årsaker Arv og/eller slektskapsforhold Andre privatrettslige og personlige grunner Iht PBL 19-2 bør det ikke gis dispensasjon fra planer når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Side95

96 Vest-Agder fylkeskommune har ikke kommet med noen uttale. Fylkesmannen har i brev av uttalt: «Kommunen legger til grunn at utfyllende bestemmelser til ny kommunedelplan for Sirdal sør vil bli tatt inn i kommunedelplanen for Sinnes Tjørhom når denne revideres. De nye maksgrensene forventes å bli på 130 kvm (BYA) pr. tomt og med mønehøyde på 5,5 meter. Ut fra dette har vi ikke spesielle merknader til søknaden.» Rådmannens vurdering I K-sak 13/40 av ble kommunedelplan for Sirdal Sør endelig vedtatt. I denne kommunedelplanen ble det vedtatt andre bestemmelser for spredte fritidsboliger i LNFRområde. I disse bestemmelsene er maks mønehøyde til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt hytta satt til 5,5 meter. Disse bestemmelsene vil sannsynligvis også bli gjeldene i andre deler av kommunen etter hvert som andre kommunedelplaner blir rullert. Sirdal kommune har i svært få tilfeller gitt dispensasjon fra størrelse og høyde på spredte hytter i LNF-områder. Etter at Sirdal Sør ble vedtatt, har det vært praksis at det gis dispensasjon dersom tiltak er i tråd med bestemmelser for spredte fritidsboliger, SF-område i LNFR-formål i kommunedelplan Sirdal Sør. Den eksisterende hytten ligger nedenfor en skråning med flere hytter rundt i området. Noen av hyttene ligger innenfor reguleringsplaner. I gjeldende reguleringsplaner i nærheten, er det ulike bestemmelser for tillatt mønehøyder. I reguleringsplanen for Solheim hyttefelt (planid ) er det for noen av tomtene tillatt en maks mønehøyde på 6,5 m. For Solheim, felt K og L (planid ) er det ikke satt opp maks mønehøyde. Det er kun definert maks BYA og takvinkel. Med en mønehøyde på 5,2 meter på omsøkt festetomt, vurderer rådmannen at den ikke blir dominerende i terrenget og i forhold til andre eksisterende hytter. Den vil heller ikke skape silhuettvirkning. I henhold til lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 2009, skal det ved behandling av dispensasjoner vurderes om naturmangfoldet berøres. Når naturmangfold berøres skal prinsippene, nedfelt i lovens 8-12, legges til grunn som retningslinjer. Etter en gjennomgang av tilgjengelig kunnskap ( 8), er det vurdert at en dispensasjon i denne saken i liten grad berører naturmangfold. Det er ikke gjort registreringer i viltkartet, Naturbase, Artskart eller miljøregistreringer i skog (MiS), som tilsier at verdifull natur kan bli negativt påvirket. En er ikke kjent med annen informasjon sannsynliggjør forekomst av verdifulle arter eller naturtyper i dette området. En kan ikke se at det er behov for å gå gjennom de resterende prinsippene ( 9-12). Jordloven omhandler bruk og vern av dyrka og dyrkbar jord. Omsøkte område er ikke brukt til jordbruksformål. Det fremgår av jordloven at dyrka jord må ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon, men det kan gis dispensasjon dersom det etter en samlet vurdering av forholdene finner at jordbruksinteressene bør vike. Det skal da tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningslovens og det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi. Ulempene ved å gi dispensasjon vil ikke være nevneverdige. Side96

97 Konklusjon Etter en samlet vurdering av forholdene har rådmannen kommet frem til at det i denne saken vil kunne gis dispensasjon til økt mønehøyde på aktuelle festetomt. Forslag til vedtak Med hjemmel i PBL 19-2 gis det dispensasjon fra bestemmelsene gjeldende i kommunedelplan Sinnes Tjørhom, for spredte hytter i LNF-område, for oppføring av hytte med maks mønehøyde 5,2 meter til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt hytta på gnr. 8, bnr. 2, fnr. 5, Solheim. Begrunnelsen for vedtaket er følgende: Hensynet til bestemmelsen /formålet som det søkes dispensasjon fra blir ikke vesentlig satt til side. Likebehandlingshensyn. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Hilde Oksefjell Arealplanlegger Parter i saken Arne Martin Handeland Nutveien HOMMERSÅK Fylkesmannen i Vest-Agder e-post Torbjørn Tjørhom Solheim 4443 TJØRHOM Vest-Agder Fylkeskommune e-post Side97

98 Sirdal kommune Endring av regelverk for kommunal støtte til landbruket LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 12998/ /4 Halldor Gislason UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/103 Utvalg for teknikk, landbruk og miljø Bakgrunn I kommunestyre den 19. juni 2014 ble TLM delegert myndighet for å foreta justering/midlertidige endringer av regelverket for støtte til landbruket. Bakgrunnen er at ved praktisering av nåværende regelverk har føringer om prioriteringer og saksbehandling i regelverket ikke vært tilfredsstillende med hensyn til tildeling av kommunal støtte. Slik regelverket er i dag kan noen søkere risikere å vente lenge på behandling av sine søknader pga. begrense midler som skal prioriteres. I praksis kan en vente i flere år for å være kvalifisert. Dette er uholdbar situasjon for søkeren og problematiserer saksbehandling. Vurdering Kommunal støtte deles i 3 områder; 1. Investeringsstøtte til driftsbygninger 2. Støtte til andre tiltak 3. Støtte til skogkultur og landbruksveier Tiltaks-kategoriene har hver sin budsjettpost. Slik reglene er i dag er disse ulike for disse kategoriene: IV. Søknad og saksbehandling Kommunale tilskudd blir delt i 3 kategorier som hver har sitt budsjett: 1. Investering i driftsbygninger tilskuddsform A og B. Det settes frist for å melde om planlagt tiltak innen 1. oktober hvert år. Søknadsfrister blir 1. april og 1. august. 2. Drift tilskuddsform C, D, E, F, I, J, K, L, og M. For disse tiltakene kan det søkes hele året og søknadene behandles fortløpende. 3. Skogbruk tilskuddsform G og H. Søknad blir sendt til enhet for arealforvaltning som behandler søknadene. Det er satt følgende rekkefølgeprioriteringer: 1. Tilskudd etter punkt A. Søkere under 35 år. 2. Generasjons-/eierskifte innfor 5 år. 3. Økt husdyrproduksjon og beiting/ skjøtsel av kulturlandskap. Det er betingelse for tilskudd at en søker om godkjenning av tiltak som er søknadspliktig etter anna regelverk som blant annet nydyrking, landbruksveier og spreiing av gjødsel i utmark ved opparbeiding av innmarksbeite. Side98

99 I de tilfeller hvor avsatte midler ikke er tilstrekkelig for å imøtekomme søknader overføres søknaden til behandling i det påfølgende år, i tråd med det til enhver tid gjeldende regelverk. Ordningen bør være forutsigbar. Kommunal støtte er ofte en forutsetning ved finansiering av tiltak. Et av hovedgrunnlaget for kommunal støtte er at en skal støtte opp om økt produksjon og de unge under 35 skal prioriteres. I siste 3 år har det vært stor investering i nye driftsbygninger for sau-, melke-, og storfeproduksjon. Dette vil i etterkant føre med seg betraktelig økning i husdyrproduksjonen. For og møte denne økningen er det behov for økt grovfôrproduksjon. I fleste tilfeller kaller det på mer nydyrking og økt innmarksbeite. Hvis disse tiltakene skal støttes bør de prioriteres. Tilskudd i kategori pkt. 3 er samordnet med tilskudd fra staten. Her er det etablerte rutiner ved behandling av søknader. I regelverket er eldre enn 67 år ikke berettet kommunal støtte. Rådmannen mener at her burde det være unntak for støtte til skogkultur. Skogkulturtiltak er slike framtidsretta tiltak som vil som regel først være til nytte for framtidige generasjoner. Forslag til endring av regelverket ble sendt ut til bondeorganisasjonene til uttale. Kommunen mottok tilbakemelding fra Flekkefjord og Sirdal skogeierlag, v/tor Audun Tonstad. Skogeierlaget støtter opp om forslag til tiltak i pkt. 2 at støtte til kjøp av livdyr kun gjelder kjøp av livdyr ved nybygg innen en 3 årsperiode. Skogeierlaget støtter også oppom at eldre enn 67 år kan også få støtte til skogkulturtiltak. Skogeierlaget vil i pkt. 3 prioritere støtte til nydyrking på plass 3, støtte til grøfting til plass 4 og etablering av innmarksbeite til plass 5. Sirdal bondelag har ikke merknad til saken. Det har vært gjort noe endring på forslag til tiltak fra saken ble først orientert i TLM utvalg den Det har vært satt inn ny pkt. 2 som gjelder rekkefølgeprioritering av støtte til driftsbygninger. I pkt. 4 er det lagt til at støtte til kjøp av livdyr gjelder også nyetablering på bruk som ikke har husdyrproduksjon. Konklusjon Rådmannen mener at det er behov for å endre regelverket for kommunal støtte til landbruket for å gjøre ordninger mer forutsigbar, forståelig og lettere å forvalte ihht. budsjett. Endring etter pkt og 5. er permanente, men pkt. 2. og 3. gjelder kun for budsjettåret Disse endringene blir innarbeidet i regelverket og kommunal støtte til landbruket. Pkt. 6. og 7. blir innarbeidet i kommunen sin forvaltningsrutiner. Foreslåtte endringer vil bli evaluert i august 2015 med rapport til TLM. Ny rekkefølgeprioritering for året 2016 blir utarbeidet haustet Side99

100 Forslag til vedtak Ny endring av regelverket for kommunal støtte til landbruket og forvaltning av det er godkjent som belyst i pkt. 1 til Endringer i kapitel IV Søknader og saksbehandling. Tilskudd etter kategori pkt. 1 og 2 i regelverket har samme søknadsfrist, 1. april og 1. august. Budsjett deles i to like deler for hver søknadsfrist. Kvalifiserte søkere under 35 år behandles først, for andre er det først til mølle prinsippet som gjelder. Søknader som er kvalifisert men ikke har budsjettdekning i første runde flyttes til neste runde innen for samme budsjettår. Blir avsatte midler ikke tilstrekkelig i runde 2 overføres søknader til neste år i samråd med søkeren. 2. For kategori 1 vil det være følgende rekkefølgeprioritering for budsjettåret 2015: Nye driftsbygninger Rehabilitering av eldre driftsbygninger Teknisk utstyr 3. For kategori 2 vil det være følgende rekkefølgeprioritering for budsjettåret 2015: Støtte til vinterlandbruksskolen Støtte til generasjonsskifte Støtte til livdyrkjøp Støtte til kjøp av melkekvote Støtte til nydyrking Støtte til etablering av innmarksbeite Støtte til avlsarbeid Støtte til grøfting Støtte til fellestiltak og andre tiltak 4. Støtte til livdyrkjøp gjelder kjøp av livdyr ved nyetablering på bruk som ikke har husdyrproduksjon og nybygging innenfor en 3 års periode. 5. Skogbruket Tilskudd etter kategori 3 har ikke søknadsfrist. Det er ikke prioritering av støttemidler til skogkulturtiltak. Støtte til felles land- skogbruksveier prioriteres. Budsjettpost til kategori 3 deles i mellom skogkultur og land-, skogbruksveier men kan disponeres felles. Eldre enn 67 år kan også få støtte til skogkulturtiltak 6. Innvilga tilskudd utgiftsføres i det kommunale regnskapet samme år og det er gitt. 7. Rådmannen får myndighet til å flytte ubrukte midler til disposisjonsfond for landbruket. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Halldor Gislason Rådgiver landbruk Side100

101 Side101

102 Sirdal kommune 25/48 - Gard Torfinn Høiland - Konsesjon for erverv av landbrukseiendom LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 12991/ /728 Halldor Gislason UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/104 Utvalg for teknikk, landbruk og miljø Bakgrunn Gard Torfinn Høiland søker om konsesjon for erverv av ca. 26 dekar landbruksteig gnr. 26, bnr. 48 på Breilo i Sirdal. Det er ikke bygninger på denne eiendommen. Arealene er ca. 26 dekar utmark. Ca. 26 dekar Det er Ola Østrem, Hamre, 4460 Moi som selger landbruksteigen til Gard Torfinn Høiland for kr 10000,-. Formålet med kjøpet er å tilrettelegge planlagt kraftutbygging. Parsellen er fradelt fra gnr. 25, bnr. 7. Tillatelse ble gitt i PS sak 13/127 pr Arealene skal legges til og drives med gnr. 24, bnr. 2 på Skeie i Sirdal. Hjemmelsbakgrunn Med de unntak som følger av konsesjonsloven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse av konsesjonsmyndighetene, jf. konsesjonslovens 2. Kommunen fikk i 2004 delegert myndighet til å avgjøre alle konsesjonssøknader. Overføringen av myndighet ble gjort for å styrke lokaldemokratiet på landbruksområdet. Side102

103 Vurdering Eiendommen er ubebygd landbrukseiendom. Det er eiendommens karakter og stilling som utløyser krav om konsesjonssøknad. Konsesjonslovens formål er å sikre slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Det er søkeren og hans formål med ervervet som danner utgangspunktet for vurderingen. Søkers formål er derfor av sentral betydning for avgjørelsen både i saker som gjelder erverv av landbrukseiendommer og ved erverv av andre typer arealer. Formålet med ervervet må veies opp mot de samfunnsinteressene som gjør seg gjeldende. Avgjørelsen skjer etter en individuell og konkret vurdering. Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn for å avslå. Lovens ordlyd innebærer at det ved avveiningen mellom søkers interesser og samfunnsinteressene bare er adgang til å velge en løsning som er «mest» gagnlig for samfunnet. Mest innebærer ikke at en er tvunget til å velge den beste løsningen, men at en må velge mellom de faktiske mulighetene en har. Dette innebærer at samfunnshensynene er det sentrale ved vurderingen. Individuelle forhold er også relevante momenter, men da som korrigerende momenter. Formålet med kjøpet er å tilrettelegge planlagt kraftutbygging i Breilobekken. Dersom denne eiendommen skal drives sammen med gnr. 24, bnr 2 er det ikke behov for vurdering av bosettingshensynet. Prisvurdering vil ikke komme til anvendelse for pris som er under kr ,-. Forslag til vedtak Med hjemmel i konsesjonslovens 2, gis Gard Torfinn Høiland konsesjon for erverv av 26 dekar landbruksareal på eiendommen gnr. 25 bnr. 48 på Breilo i Sirdal. Vilkår: Konsesjonen er betinget av at erververen driver eiendommen i sammen med gnr. 24, bnr. 2 som en driftsenhet. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Halldor Gislason Rådgiver landbruk Parter i saken Gard Torfinn Høiland Skeie 4440 TONSTAD Ola Østrem Hamre 4460 MOI Side103

104 Sirdal kommune 9/102 - Trygve Myre - Konsesjon for erverv av ubebygd eiendom LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 12989/ /656 Halldor Gislason UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/105 Utvalg for teknikk, landbruk og miljø Bakgrunn Trygve Myre søker om konsesjon for erverv av 5,5 dekar ubebygd teig, gnr. 9, bnr. 102, på Sinnes. Det er ikke bygninger på denne eiendommen. Arealene er 5,5 dekar åpen fastmark som er i dag regulert til oppstilling av campingvogner. 5,5 dekar Trygve Myre overtar eiendommen fra Asbjørn Myre sitt dødsbo for kr 15000,-. Hjemmelsbakgrunn Med de unntak som følger av konsesjonsloven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse av konsesjonsmyndighetene, jf. konsesjonslovens 2. Kommunen fikk i 2004 delegert myndighet til å avgjøre alle konsesjonssøknader. Overføringen av myndighet ble gjort for å styrke lokaldemokratiet på landbruksområdet. Vurdering Eiendommen er ubebygd eiendom. Det er eiendommens karakter og stilling som utløyser krav om konsesjonssøknad. Side104