Grant Thornton. informerer. Nr. 4/2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grant Thornton. informerer. Nr. 4/2008"

Transkript

1 Grant Thornton informerer Nr. 4/2008

2 Din samarbeidspartner innen revisjon og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Finanskrisen er i ferd med å gå over til å bli en økonomisk krise i store deler av verden. Norge er bedre stilt enn de fleste land, men vil ikke slippe unna konsekvensene av redusert etterspørsel, svekket investeringsvilje og tyngre finansieringsvilkår. Vi merker at våre kunder ønsker å diskutere sin økonomiske situasjon og utvikling med oss som et ledd i å finne gode løsninger fremover. Våre kunder nærmer seg årsavslutningen og de regnskapsansvarlige har mye å ta tak i. I en egen artikkel drøftes vurderinger knyttet til klassifisering og verdsettelse av inntekter/kostnader og eiendeler/gjeld. I bladet omtales også de nye reglene for verdsettelse av næringseiendommer fra Mange av våre kunder, både bedrifter og eiere, er opptatt av å optimalisere sine skatteforhold, herunder skatteplanlegging før årets slutt og behov for å orientere seg i et komplekst regelverk gjennom året. Vi opplever en sterk pågang fra eksisterende og nye kunder som har behov for spesialisert rådgivning innen skatt og avgift. Vi har derfor besluttet å utvide vår satsning på dette området ved å opprette et advokatfirma fra 1. januar 2009 med partnere og ansatte som er skatte- og avgiftsjurister. Sammen med den betydelige kompetansen vi allerede har i Grant Thornton vil vi kunne tilby et integrert og utvidet tjenestespekter samtidig med at vi øker ressursene for å sikre bedre kapasitet. Dette bladet lander i postkassen din tidlig i desember og derfor benytter vi allerede nå anledningen til å ønske alle våre kunder og andre lesere en riktig God Jul. Paul Bellamy Partner Daglig leder, Grant Thornton AS Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR Kompetanse AS Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Paul Bellamy Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf Faks e-post: Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR Kompetanse AS Postboks 5864 Majorstuen N-0308 Oslo Tlf Faks revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Registrert revisor Rune Tystad Rådgiver Børge Busvold Juridisk rådgiver Maria Nerlien Gjelsnes Utgivelsesplan 2009 Nr. 1 - Fredag 20. februar Nr. 2 - Fredag 29. mai Nr. 3 - Torsdag 1. oktober Nr. 4 - Mandag 30. november Opplag November 2008: 1000 Produksjon 07 Gruppen a.s.

3 AKTUELLE DATOER 10. desember Frist for betaling av restskatt 2. termin (høstutlegget) Terminoppgave og betaling av moms Levering av kompensasjonsoppgave for moms 15. januar Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk levering papirutgave Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk levering via altinn.no Betaling arbeidsgiveravgift og skattetrekk 20. januar Levering av lønns- og trekkoppgave på papir Levering av likningsoppgaver fra bl.a. bank og forsikring INNHOLD>04>2008 Arbeidsgivers rett til å lese ansattes e-post Side 4 Hva er NUf? Side 6 fradrag for tap ved salg av bolig Side 9 NY TVISTELOV: Gir rimeligere og raskere løsning Side 12 Aktuelle satser Side 14 Nye regler for arveavgift Side 16 Ny verdsettelse av næringseiendom Side 18 forberedelser til årsavslutningen Side januar Du skal ha mottatt oppgavene du trenger til selvangivelsen Levering av lønns- og trekkoppgave på diskett, CD Levering av lønns- og trekkoppgave via Altinn Levering av likningsoppgaver fra bl.a. boligsameie, boligselskap Frist for levering av aksjonæroppgaven (på papir) 04:2008 > Side 3

4 Arbeidsgivers rett til Advokat Kristin Tingberg Sandvik, advokatfirmaet Haavind Vislie AS Et ofte stilt spørsmål er om arbeidsgiver har rett til å lese e-post som arbeidstaker sender og mottar gjennom arbeidsgivers datasystemer. I denne artikkelen gis en kort oversikt over situasjoner hvor arbeidsgiver kan ha rett til innsyn i arbeidstakers e-post, samt hvilken fremgangsmåte som bør følges når innsyn skal foretas. Datanettverket i en virksomhet, herunder den enkelte ansattes PC og brukerområde, er å regne som arbeidsgivers eiendom. Det generelle utgangspunktet er derfor at arbeidsgiver har rett til adgang til det nettverket arbeidsgiver selv eier og drifter. Personopplysningsloven setter imidlertid begrensninger i arbeidsgivers rett til innsyn i den enkeltes brukerområde, herunder e-post. Alle data av privat karakter som finnes på et personlig brukerområde, er normalt å regne som personopplysninger i henhold til personopplysningsloven 2 nr. 1. Slike personopplysninger vil arbeidsgiver som utgangspunkt ikke ha rett til innsyn i. I henhold til personopplysningsloven kan da innsyn bare skje dersom den ansatte samtykker, eller en interesseavveining mellom virksomhetens berettigede behov for innsyn og den berørtes personvern tilsier innsyn. Det følger av arbeidsgivers styringsrett at arbeidsgiver kan bestemme at bedriftens datasystemer, herunder e-postsystem, kun skal brukes til jobbrelaterte formål. En arbeidsgiver kan likevel ikke forbeholde seg retten til å lese all e-post som går inn og ut av virksomhetens system. Begrunnelsen for dette er blant annet at en ansatt ikke selv kan styre hva som kommer inn av e-post. De fleste arbeidsgivere tillater at de ansatte benytter datasystemene til enkelte private gjøremål, slik som å sende og motta e-post fra familie og venner, eller å betale regninger over nettbanken. Dersom arbeidsgiver tillater bruk av datasystemene til private gjøremål, er det viktig at arbeidsgiver er tydelig på hvor grensen for bruken skal gå. Privat bruk vil da stort sett være uproblematisk, og arbeidsgiver vil som hovedregel ikke ha noen saklig begrunnelse for innsyn i åpenbart private opplysninger i e-post mv. Problemer kan imidlertid oppstå i de situasjoner hvor arbeidsgiver likevel har et saklig behov for innsyn, for eksempel ved fravær, avslutning av arbeidsforhold og ved mistanke om misligheter. Ved fravær over lengre perioder, slik som ved ferieavvikling, planlagte permisjoner o.l., kan det oppstå et behov for innsyn i arbeidstakeres e-post for å ivareta virksomhetsrelatert e-post. For å begrense et slikt behov for innsyn bør arbeidsgiver og arbeidstaker på forhånd ha avklart hvem som har ansvar for håndtering av saker og videresending av e-post som den ansatte måtte motta i fraværsperioden. Bruk av fraværsassistent og videresending av e-post er vanlige måter å løse denne type situasjoner på. Problemer kan oppstå der hvor arbeidstaker uventet blir borte i en lengre periode. Arbeidsgiver kan i slike situasjoner ha berettiget grunnlag for innsyn dersom det er grunn til å tro at det er kommet virksomhetsrelatert e-post til den ansatte som er fraværende. Arbeidsgiver kan likevel ikke åpne e-post som klart fremstår som privat, for eksempel e-post merket «privat». Ved opphør av arbeidsforhold kan det være grunnlag for innsyn dersom det er behov for å sortere ut virksomhetsrelatert e-post før innholdet slettes og e-postkassen avsluttes. Arbeidsgiver kan heller ikke i slike situasjoner åpne e-post som klart fremstår som privat. Illojal opptreden eller mistanke om straffbart forhold gir arbeidsgiver rett til innsyn dersom det foreligger en berettiget mistanke om at det finnes e-post med straffbart innhold, eller at e-posten inngår som et ledd i gjennomføringen av en straffbar handling. Videre vil e-post som medfører grovt regelbrudd på plikter som følger av arbeidsforhold, reglement eller annet skriftlig regelverk, kunne gi rett til innsyn. Ved denne type forhold vil arbeidsgiver også kunne foreta innsyn i privat e-post. Arbeidsgivers fremgangsmåte ved innsyn Uansett hvilket grunnlag en arbeidsgiver har til innsyn i en arbeidstakers e-post, stilles krav til arbeidsgivers fremgangsmåte ved innsyn. Datatilsynet anbefaler følgende fremgangsmåte: Arbeidsgiver bør så langt det er mulig informere den ansatte på forhånd om at innsyn vil bli foretatt. Dersom den Side 4 > 04:2008

5 å lese ansattes e-post INNSYNSRETTEN: Arbeidsgiver kan ha rett til innsyn i arbeidstakernes e-post, men det stilles krav til hvordan dette skal foregå. ansatte er tilgjengelig, bør vedkommende få anledning til å være til stede. Dersom dette ikke er mulig, bør den ansattes tillitsvalgte eller annen representant være til stede når innsyn foretas. Etter at innsyn er foretatt, bør arbeidsgiver gi informasjon til den ansatte om innsynet. Det bør her opplyses hvorfor det ble foretatt innsyn, hva man fi kk innsyn i, og hvem som var til stede da innsyn ble foretatt. I situasjoner hvor det er mistanke om at den ansatte har begått straffbare handlinger, bør som hovedregel politiet alltid tilkalles før arbeidsgiver foretar innsyn. Dette for å forhindre at arbeidsgiver ødelegger bevis i en eventuelt påfølgende straffesak. Konsekvenser av ulovlig innsyn Ulovlig innsyn i en ansatts e-post er i strid med personvernet og kan virke svært inngripende overfor den enkelte. Det er derfor viktig at arbeidsgiver opptrer korrekt og forholder seg til loven ved innsyn. Urettmessig innsyn fra arbeidsgivers side vil være et brudd på personopplysningsloven. Datatilsynet som håndhever personopplysningsloven kan i slike tilfeller ilegge arbeidsgiver pålegg og eventuelt tvangsmulkt eller erstatningsplikt. Forsettlig eller grovt utaktsomt brudd på personopplysningsloven kan i tillegg medføre bøter og i ytterste konsekvens fengsel dersom forholdet blir anmeldt til politiet. 04:2008 > Side 5

6 Hva er NUF? Begrepet NUf NUF, eller Norskregistrert utenlandsk foretak, er en fellesbetegnelse som brukes av Enhetsregisteret på alle utenlandske foretak. Dette gjelder uavhengig av om foretakene er registrert i Foretaksregisteret fordi de driver næringsvirksomhet i Norge, eller hvilken type ansvar foretaksformen har, for eksempel begrenset ansvar, (som et norsk aksjeselskap), eller fullt personlig ansvar (som et enkeltpersonforetak). Betegnelsen brukes også uavhengig av om det utenlandske foretaket styres og drives fra Norge, eller ikke. ikke selvstendig rettssubjekt NUF er ikke et selvstendig rettssubjekt. Et NUF er en del av et utenlandsk foretak, og når det inngås avtale med et NUF, inngås det i realiteten en avtale med det utenlandske foretaket. Siden et NUF er en del av det utenlandske foretaket, er det de samme personene som har myndighet til å forplikte det utenlandske foretaket, som kan forplikte NUFet. Den/de som har signaturrett i det utenlandske foretaket, har også signaturrett for NUFet. Det er ikke anledning til å gi en begrenset signaturrett som kun skal omfatte NUFet og ikke det utenlandske foretaket. En viktig konsekvens av dette er at dersom et utenlandsk foretak har registrert et eget norsk styre for NUFet, behøver ikke styret nødvendigvis ha signaturrett. En registrert daglig leder vil trolig likevel ha en viss fullmakt i kraft av sin stilling til å inngå avtaler innenfor selskapets daglige drift. NUF har som hovedregel ikke partsevne, og det kan derfor normalt ikke tas ut søksmål mot eller åpnes konkurs i selve NUFet. Man må altså forholde seg til det utenlandske foretaket, eller eventuelt eierne av det utenlandske foretaket, alt etter om det utenlandske foretaket er et selvstendig rettssubjekt, eller ikke. Om det utenlandske foretaket kan slås konkurs, må vurderes i henhold til konkurslovgivningen. Om det forligger adgang til å saksøke foretaket i Norge, vil reguleres av tviste loven, Luganokonvensjonen og eventuelle andre spesialkonvensjoner Norge er bundet av. Et NUF er en del av et utenlandsk foretak, og når det inngås avtale med et NUF, inngås det i realiteten en avtale med det utenlandske foretaket. Side 6 > 04:2008

7 Rådgiver skatt Trine Husaas, Revisorforeningen NUf, Norskregistrert utenlandsk foretak, er blitt en populær foretaksform de siste årene. Artikkelen ser på enkelte sider ved NUf, og vil vise noen forskjeller mellom NUfer og norske aksjeselskaper. Det er ingen automatikk i at en konkurs i Norge vil bli anerkjent i foretakets stiftelsesland. Anerkjennes ikke konkursen i stiftelseslandet slik at foretaket ikke slettes i det utenlands ke registeret, kan heller ikke NUFet slettes i Foretaksregisteret siden det ikke er en egen juridisk enhet. Det betyr at det utenlandske selskapet og NUFet fortsatt vil kunne være registrert og drive virksomhet i Norge som før konkursen. Et NUF må ha en daglig leder, eller en kontaktperson. Kontaktperson er et begrep som ikke blir brukt ellers i lovgivningen. Kontaktpersonens rettsstilling er derfor noe uklar. Dette har den følge at en kontaktperson trolig ikke kan ilegges konkurskarantene etter en konkurs, så fremt han ikke reelt sett må sies å ha utøvd verv som daglig leder. Det er heller ikke noe i veien for at personer som er blitt ilagt konkurskarantene, kan påta seg å være kontaktperson for NUF, riktignok kun for foretak stiftet av andre. registrering i Enhets- og foretaksregisteret Ifølge enhetsregisterloven skal juridiske personer, enkeltpersonforetak m.fl. registreres i Enhetsregisteret når foretaket har behov for å bli registrert i et tilknyttet register, som for eksempel Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret, arbeidsgiverdelen av NAV Aa-registeret eller Skattedirektoratets register over etterskuddspliktige skattytere. Et NUF kan således være registrert i Enhetsregisteret uten at det driver økonomisk virksomhet i Norge. Det vil i slike tilfeller ikke være registrert i Foretaksregisteret. NUF som driver næringsvirksomhet her i landet eller på norsk kontinentalsokkel, skal registreres i Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven 2-1 (2). regnskapsplikt Et utenlandsk foretak som «utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning», har i utgangspunktet regnskapsplikt i henhold til regnskapsloven 1-2 første ledd nr. 13. Ved forskrift har Finansdepartementet lempet på regnskapsplikten overfor visse utenlandske foretak. Dette gjelder foretak som ikke har varig tilknytning til riket, samt visse foretak som er skattepliktige i henhold til petroleumsskatteloven. Ifølge forskriften skal slike foretak som har en omsetning i Norge eller på norsk sokkel på mindre enn 5 millioner kroner, ikke være omfattet av regnskapsloven kapittel 3-7. Regnskapspliktige NUF har som hovedregel plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning ifølge regnskapslovens godkjente regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk, samt sørge for innsendelse til Regnskapsregisteret. Utenlandske foretak har også som hovedregel plikt til å sende inn et eksemplar av årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for hovedforetaket, slik disse er utarbeidet, revidert og offentliggjort i henhold til lovgivningen i hjemstaten. Enhver som har regnskapsplikt etter regnskapsloven, har også bokføringsplikt i henhold til bokføringsloven. revisjonsplikt I utgangspunktet har alle regnskapspliktige i henhold til regnskapsloven 1-2 (1), revisjonsplikt. Et generelt unntak er gjort for de tilfeller hvor driftsinntektene av den samlede virksomhet er mindre enn fem millioner kroner. Det er dermed kun NUF som overstiger omsetningsgrensen, som har revisjonsplikt. Unntaket fra revisjonsplikten gjelder imidlertid ikke for norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, samt for flere andre typer foretak i visse situasjoner. Revisjonspliktutvalget som ble nedsatt for å vurdere revisjonsplikten for små foretak, har anbefalt at NUF av foretak med begrenset ansvar og regnskapsplikt skal likestilles med norske aksjeselskaper og være underlagt revisjonsplikt. skatteplikt Et NUF er ikke et selvstendig skattesubjekt. Det er alltid det utenlandske foretaket som eventuelt har skatteplikt til Norge. Imidlertid kan en fi lial utgjøre et fast driftssted som igjen kan utgjøre en «allokeringsenhet» for beregning av skatt til Norge. For at et utenlandsk foretak skal ha skatteplikt til Norge, må det foreligge skatteplikt i henhold til norsk internrett, og beskatningsretten må ikke være beskåret i skatteavtale med det utenlandske foretakets hjemland eller eventuelt deltakernes hjemland. skatteplikt i henhold til norsk internrett Selskap mv. som er «hjemmehørende» i riket, har full skatteplikt til Norge for alle inntekter opptjent innenfor og utenfor Norge (globalitetsprinsippet), jf. skatteloven 2-2. Tilsvarende gjelder for personer som er 04:2008 > Side 7

8 «bosatt» i riket, jf. skatteloven 2-1. Enkeltpersonforetak vil følge regelen i 2-1. Et utenlandsk foretak kan bli ansett skattemessig hjemmehørende i Norge selv om det selskapsrettslig er etablert i et annet land. Dersom foretaket har tilknytningspunkter til begge land, er det avgjørende hvor selskapets faktiske ledelse befinner seg. Det er først og fremst styrefunksjonene som er sentrale. Utenlandske foretak som styres fra Norge, vil dermed kunne bli ansett skattemessig hjemmehørende i Norge. Disse vil bli skattepliktige til Norge for globalinntekten. Selskaper og enkeltpersonforetak som ikke er hjemmehørende eller bosatt i riket, vil likevel kunne være begrenset skattepliktige til Norge i henhold til 2-3 (1) b, som ilegger skatteplikt for «inntekt av virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i og som drives her eller bestyres herfra,» altså i henhold til et kildeprinsipp. skatteavtalene Dersom man har konstatert at det foreligger intern hjemmel for skatteplikt til Norge, må det undersøkes om Norge kan ha inngått skatteavtaler som begrenser Norges rett til beskatning. Skatteavtalenes innhold varierer, og den aktuelle avtalen må derfor alltid undersøkes. Både selskaper og enkeltpersonforetak kan være bosatt/hjemmehørende i to eller flere land i henhold til disse lands internrett. Skatteavtalene vil da avgjøre i hvilket land selskapet eller personen skal anses hjemmehørende/bosatt. Når det er avgjort hvilket land som er bostedsstaten, må det undersøkes hvordan retten til beskatning er fordelt mellom henholdsvis bostedsstaten og den andre staten. Det er typisk for de fleste skatteavtaler at ikke-hjemmehørende selskaper blir skattepliktige til Norge dersom de etablerer et fast driftssted i Norge. Med fast driftssted menes et fast forretningssted som foretakets virksomhet blir utøvet helt eller delvis gjennom. Et tradisjonelt kontor hvor publikum kan henvende seg til foretaket for å kjøpe en vare/tjeneste, vil være omfattet av vilkåret. Det er imidlertid viktig å være klar over at det ofte ikke kreves at det skal finnes et fast kontor. For eksempel kan bygnings- og anleggsprosjekter bli ansett som faste driftssteder dersom prosjektet varer mer enn en viss tid, for eksempel tolv måneder. En annen særegenhet man bør være oppmerksom på, er den såkalte agentregelen, som innebærer at en person som opptrer på vegne av foretaket, og som har og utøver fullmakt til å slutte avtaler på vegne av foretaket, kan medføre at foretaket får fast driftssted selv om det ikke finnes noen fast stedlig tilknytning via et kontor eller lignende. Virksomhetsinntekter som ikke kan knyttes til et fast driftssted, skal som hovedregel kun beskattes i hjemlandet. Enkelte skatteavtaler knytter imidlertid beskatningsretten for enkeltpersonforetak til utøvelsen av såkalte frie yrker, ikke til fast driftssted. opphør av skatteplikt Utenlandske foretak som er blitt ansett hjemmehørende i Norge, opphører å være skattepliktige når vilkårene for å være hjemmehørende i Norge opphører. Dette vil si dersom den faktiske ledelsen flyttes ut av landet, eller dersom foretaket avslutter all sin virksomhet og slettes. Dersom et utenlandsk foretak har begrenset skatteplikt til Norge, vil avvikling av det faste driftsstedet medføre at skatteplikten til Norge opphører. Opphør av skatteplikt får den virkning at et eventuelt underskudd kan tilbakeføres i henhold til reglene i skatteloven Alle negative saldoer og positiv gevinst- og tapskonto må inntektsføres. Tapssaldoer hvor tilhørende driftsmidler er realisert, føres til fradrag. rapporteringsplikt Næringsdrivende og offentlige som gir et oppdrag i riket som skal utføres av personer bosatt i utlandet eller selskaper hjemmehørende i utlandet, har rapporteringsplikt dersom oppdraget utføres på et sted for bygge- og næringsvirksomhet, eller på et sted som står under oppdragsgivers kontroll. På kontinentalsokkelen skal alle oppdrag som utføres av person bosatt i utlandet eller selskap hjemmehørende i utlandet, rapporteres. Oppdrag hvor avtalt vederlag er under kr , er unntatt fra rapporteringsplikten. Rapporteringsplikten omfatter opplysninger om hovedoppdragsgiveren i kontraktskjeden, oppdragstakeren og arbeidstakerne som oppdragstakeren benytter til å utføre oppdraget. Oppdragstaker har plikt til å gi opplysninger om egne arbeidstakere. Opplysningene skal gis til Skatt Vest. Ansvar for skatter og avgifter En oppdragsgiver som ikke oppfyller sin rapporteringsplikt i henhold til ligningsloven, kan pålegges ansvar for forfalt, men ikke betalt skatt, arbeidsgiveravgift, og forskuddstrekk fra en oppdragstaker, når den manglende betaling må antas å skyldes at opplysningene ikke ble gitt i rett tid. En fullmektig for foretak hjemmehørende i utlandet er personlig ansvarlig for ilignet skatt av fullmaktgivers virksomhet i Norge. Et selskap som ikke har forretningssted i Norge, skal beregne og betale avgift ved MVA-representant. Den utenlandske næringsdrivende og hans representant er begge ansvarlige for at avgift blir beregnet og betalt. Dersom den utenlandske næringsdrivende har unnlatt å registrere seg, kan det i forskrift bestemmes at avgiften i visse tilfeller innfordres hos mottaker av varen eller tjenesten. FAST DRIFTSSTED: Det er typisk for de fleste skatteavtaler at ikke-hjemmehørende selskaper blir skattepliktige til Norge dersom de etablerer et fast driftssted i Norge. Side 8 > 04:2008

9 Fradrag for tap ved salg av bolig Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen Vurderer du å selge boligen, er det viktig å være klar over de skattemessige konsekvensene av et salg og da særlig om et tap vil gi skattemessig fradrag. Her skal vi se nærmere på retten til fradrag for tap ved salg av bolig. skattelovens system Bestemmelsene i skatteloven bygger med få unntak på et symmetriprinsipp. Følger det av skatteloven at en gevinst er skattepliktig, så vil et tilsvarende tap gi fradrag. Er derimot gevinst skattefri, gir heller ikke et tap fradrag. Symmetriprinsippet er med få unntak gjennomgående i skatteretten. Eiertid og botid Eiertid og botid er avgjørende for hvordan boligsalget skal beskattes. Salg av boligeiendom som våningshus på gårdsbruk, selveierleilighet, andelsleilighet, aksjeleilighet og obligasjonsleilighet er skattefri når disse to vilkårene er oppfylt: eieren har eid eiendommen i mer enn ett år når realisasjon finner sted og eieren har brukt eiendommen i ett av de to siste årene før realisasjon finner sted. Hvis man bare oppfyller eiertiden, dvs. at man aldri har bodd i boligen, vil den på ethvert tidspunkt kunne selges med mulighet for fradrag for tap. Dette vil typisk kunne være tilfelle der man har kjøpt en bolig før oppføring og ennå ikke rukket å flytte inn, eller for leiligheter kjøpt for utleie. Har man derimot oppfylt vilkårene for skattfritak ved eiertid og botid, og antatt tap er av en viss størrelse, bør man før et salg vurdere å innrette seg i forhold til botid slik at tapet kan føres til fradrag. Eiertid og botid telles i antall dager. Det er derfor svært viktig å være klar over skjæringspunktene og at man ved tvil legger inn en liten margin slik at man ikke går glipp av fradraget. Hvis vi tenker oss en ny bolig som man akkurat har flyttet inn i, vil denne kunne selges skattefritt hvis eiertiden er mer enn ett år, altså fra 366 dager. Når det gjelder botiden, er kravet bruk som egen bolig i minst ett av de siste to årene, altså er 365 dager nok. I en situa sjon med tap på boligen vil realisasjon eller avtale etter 365 dager gi rett til fradrag for tap fordi 04:2008 > Side 9

10 eiertiden ikke er oppfylt. At selgeren av boligen fortsetter å bo i boligen etter salget og frem til levering til kjøper, vil ikke ha betydning fordi man ikke får botid etter tidspunktet for realisasjon eller avtale. Se nærmere om dette under «Realisasjon». Tilpasningen til botid vil normalt skje ved fraflytting av boligen og ved at man velger å leie ut boligen i minst ett år. For fritidsbolig er det andre fristregler, men prinsippet er dels det samme. Har eieren brukt eiendommen som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene før realisasjon, kan eiendommen selges skattefritt. Er eierog brukstid ikke oppfylt, vil et tap gi fradrag. Vær imidlertid oppmerksom på at bestemmelsene på enkelte punkter er forskjellig, og at f.eks. bestemmelsene om brukshindring som senere vil bli omtalt, ikke gjelder for fritidsbolig. lovlig tilpasning til reglene Selv om eieren av boligen ikke har andre motiver med flyttingen fra boligen enn å få skattemessig fradrag for tapet, er dette likevel en lovlig tilpasning til bestemmelsene. Skattyter må kunne dokumentere sine opplysninger. For eksempel skal skattyter innen åtte dager melde flytting til Folkeregisteret. Er meldingen f.eks. sendt senere med en langt tidligere oppgitt flyttedato, må skattyter være forberedt på å kunne dokumentere flyttedatoen nærmere. Egnet dokumentasjon kan typisk være en datert leiekontrakt og leieinntekter på at boligen er leid ut, eller kjøp/husleie og innflytting til annen bolig. Opplysninger i form av dato for adresseendring gitt til posten, strømleverandør, bank, telefonselskap mv. vil også kunne tillegges vekt for å fastslå flyttedatoen. Er det tvil om vilkårene for å få fradrag for tap er oppfylt, kan man før avtale inngås, forsøke å avklare dette med Skattekontoret. Normalt vil det ikke bli avgitt bindende forhåndsuttalelse på konkrete spørsmål om botiden fordi dette knytter seg til bevisspørsmål eller faktumavklaring som vil bli avgjort under ligningsbehandlingen. Nærmere om botid Har man flyttet fra boligen og venter minst ett år med salget, skulle alt være klart for fradrag for tap ved salget. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at man i visse situasjoner opparbeider seg botid selv om man ikke fysisk bor i boligen. Dette gjelder der det foreligger såkalt brukshindring. Det vil si der eieren på grunn av sitt arbeid eller helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen. Det er også slik at tidligere ektefelle som blir boende i boligen, opparbeider botid så lenge den som flytter ut er eier. Tilsvarende gjelder også ved samlivsbrudd der tidligere samboere har felles barn. Hensynene bak reglene er åpenbart at skattyter skal kunne påberope seg disse til gunst i en situasjon med gevinst. I en Høyesterettsdom (Utv s. 530) la retten likevel avgjørende vekt på symmetriprinsippet. Dette innebar at den av ektefellene som hadde flyttet ut, ikke fi kk fradrag for tap fordi den som bodde igjen i boligen, hadde opparbeidet seg botid på vegne av den utflyttede. realisasjon Salg av boligen er realisasjon. Realisasjonsbegrepet har i skatteloven imidlertid forskjellige betydninger. Realisasjon kan være en skatteutløs ende hendelse (opptjening/innvinning) som tidspunktet for avtale om et salg. Det samme begrepet, men med et annet innhold, kan være avgjørende for tidfestingen, det vil si tidspunktet for hvilket år man skal føre inntekten eller tapet i selvangivelsen. Eksempel Lignings-ABC 2007/2008 har på side 811 pkt. 2.2 følgende eksempel knyttet til opptjening (innvinning) og tidfesting: «A og B inngår i september år 1 en avtale om at A skal selge huset sitt til B. Ifølge avtalen skal B overta huset i februar år 2. A anses å ha realisert eiendommen i september år 1. På dette tidspunktet må en vurdere om A oppfyller kravene til eier- og botid (vilkår for unntak fra skatteplikt). Eiendomsretten går imidlertid ikke over før i februar år 2. Eventuell skattepliktig tap eller gevinst skal dermed tidfestes til år 2. Det er først i år 2 A har «en ubetinget rett» eller «en ubetinget forpliktelse» etter sktl (1) og (2).» Realisasjon som innvinning skjer her på avtaletidspunktet fordi vederlag og de vesentligste eierbeføyelser og blant annet risiko for verdiutviklingen går over på kjøperen. I forhold til tidsfesting, det vil si tidspunktet for når en inntekt (gevinst) eller kostnad (tap) kommer til fradrag, bestemmes dette henholdsvis av når skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen (inntekt/gevinst), eller når det oppstår en ubetinget forpliktelse (kostnaden/tapet), jf (1) og (2). Dette tidspunktet vil først være februar år 2 fordi det er da selgeren skal overlevere huset, og først da får han en ubetinget rett på vederlaget. Vi tenker oss nå et lignende eksempel, men en situasjon med tap. A har eid og bodd i huset i ett år og flytter ut i januar år 1 for å komme i posisjon til å få fradrag for tap. Huset anses realisert ved avtalen i september år 1, og det er på dette tidspunkt hans botid i forhold til retten til fradrag for tapet skal vurderes. Siden han kun har flyttet ut i 9 måneder, vil han på dette tidspunktet ha en botid de siste to år på mer enn ett år. Gevinsten vil bli skattefri, og hans tap kommer ikke til fradrag. At eiendomsretten først går over ved levering i februar år 2, er i forhold til beregningen av botid som nevnt over ikke av betydning. Hvis vi i vårt eksempel legger til grunn at A i stedet for å flytte ut i januar år 1, flytter ut i august år 0, og salget fortsatt skjer i september år 1, vil han ikke ha botid der de siste 13 månedene, og får rett til fradrag for tap. Men Side 10 > 04:2008

11 hvis vi som i eksempelet fra Lignings- ABC forutsetter at overtagelse først skal skje i februar år 2, er det dette tidspunktet som blir avgjørende for når tapet kan kreves fratrukket i selvangivelsen. Som det fremgår er det viktige sondringer her som det er nødvendig å være klar over. Situasjonen er ofte den at man ønsker å selge så fort som mulig, men man må da være klar over at det ikke er overlevering av boligen som er tidspunktet for beregning av botid i tilfeller hvor realisasjon eller avtale er inngått på et tidligere tidspunkt. overdragelser ikke alltid realisasjon I skatteloven 9-2 er det nærmere bestemmelser om hva som omfatter realisasjon. Det fremgår at salg og gavesalg er realisasjon. Et gavesalg er et tilfelle hvor vederlaget er under markedspris. Gaveelementet (underprisen) vil aldri karakteriseres som tap og gir dermed ikke fradrag. Har giver en kostpris på boligen på 2 millioner, og den har sunket til kr 1,5 millioner, vil et gavesalg til kr 1 mill. kun gi giver fradrag for kr 0,5 mill. hvis han oppfyller kravet til tapsfradrag. En ren gaveoverføring er ikke realisasjon. Det blir derfor viktig å avgjøre om det er gavesalg eller en ren gaveoverføring. Er vederlaget symbolsk, er det å anse som en gaveoverføring, og boligen vil i et slikt tilfelle ikke være realisert. I utgangspunktet vil et ve derlag som utgjør mindre enn 5 % av omsetningsverdien, være symbolsk. Er selv mindre enn 5 % et betydelig beløp, kan det likevel anses som realisasjon. Vær oppmerksom på at gaveelementet kan medføre plikt til å betale arveavgift. Overdragelse mellom ektefeller vil heller ikke være realisasjon. På grunn av bestemmelsen om at den ene ektefellen (også etter separasjon) opptjener botid på vegne av den andre som har flyttet, vil begge måtte flytte ut av boligen i minst ett år før salg kan skje med rett til tapsfradrag. Flytter den ene tilbake til boligen etter separasjon og deretter kjøper ut den andre, vil dette være realisasjon fordi de etter separasjon ikke lenger er ektefeller. Men i forhold til reglene om botid vil den som flytter tilbake, på ny begynne å opptjene botid for den andre slik at denne kan miste retten til tapsfradrag. fradraget Grunnlaget for tapet er differansen mellom utgangsverdien (salgssummen) og inngangsverdien (kjøpesum/kostpris). Utgangsverdien vil normalt være enkel å fastslå fordi den utgjør salgsvederlaget. Fra dette kan man trekke kostnader til annonser og megler mv. Inngangsverdien utgjør opprinnelig kostpris/kjøpesum og andre kostnader knyttet til kjøpet eller overtakelsen. Til denne verdien må det legges kostnader som dokumentavgift og tinglysingsgebyr mv. Videre må inngangsverdien økes med de påkostninger som er gjort på boligen i eierperioden. Kostnader til påkostninger må avgrenses mot kostnader til vedlikehold som ikke kan legges til. Påkostning vil være arbeider som setter eiendommen i en annen eller bedre stand enn den tidligere har vært i, mens vedlikehold vil være arbeider som kun bringer eiendommen tilbake i den stand den tidligere har vært. Avgrensningen er ikke åpenbar, men det er viktig å kunne dokumentere utførte arbeider. Selv om kvitteringer og annet ikke foreligger, vil slike kost nader kunne komme i betraktning om skattyter kan sannsynliggjøre sine påstander. Fradraget innrømmes i alminnelig inntekt med 28 %. I tilfeller hvor fradraget er betydelig, kan det være at det overstiger skattyterens inntekt. Resterende del av fradraget kan da kreves fremført og fratrukket i senere års selvangivelser. Stadig mer skatt I årets første måneder ble det innbetalt 508 milliarder kroner i skatt, som er vel 10 prosent mer enn på samme tid i fjor. Det er en økning på 47,5 milliarder kroner i forhold til i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå. Kommunene fi kk fra januar til og med september inn 81,5 milliarder kroner i skatt, en økning på 5,7 %, mens fylkene fi kk inn 16,7 milliarder kroner, en økning på 5,2 %. Arbeidsgiveravgift og medlemspremie til Folketrygden utgjorde til sammen 159,3 milliarder kroner 10,2 % eller 14,8 milliarder kroner mer enn i Kilde: Skattebetalerforeningen. Fedrekvoten utvides til ti uker Regjeringen foreslår å utvide fedrekvoten fra seks til ti uker. To nye uker blir lagt til som en forlengelse av den samlede stønadsperioden, mens to uker blir fjernet fra stønadsperioden som i dag er til fri fordeling mellom foreldrene. Endringen gjelder for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli :2008 > Side 11

12 NY TVISTELOV: Gir rimeligere og raskere løsning Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen Den nye tvisteloven trådte i kraft 1. januar i loven som gjelder for sivile saker, legges det til rette for en rimeligere og raskere tvisteløsning. Et av formålene er at tvister skal løses utenfor domstolene. Det er blant annet innført forenklede regler for småkravsprosess, det vil si for krav under kr Det er også gitt bestemmelser om gruppesøksmål. Tvisteloven har tittelen lov om mekling og rettergang i sivile tvister. Allerede her signaliseres det at lovgiver legger opp til at saker skal løses ved mekling. Ved å pålegge partene visse plikter før saken kommer inn til retten eller forliksrådet, forventes det at flere saker kan løses ved forlik. I tillegg er dommeren, før og etter at saken er brakt inn for rettsapparatet, blitt tillagt en mer aktiv rolle med fokus på mekling og minnelige løsninger. søksmålsvarsel Før det tas ut stevning, har den som skal reise søksmål, plikt til å gi skriftlig varsel til den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om kravet som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Den som mottar varslet, har svarplikt og skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Den som varsler om et krav eller bestrider et varslet krav, plikter samtidig å opplyse om viktige dokumenter eller andre bevis. Partene skal videre undersøke og forsøke om det er mulig å løse tvisten i minnelighet før sak reises. En slik løsning kan være mekling for forliksrådet, utenrettslig mekling eller ved at tvisten bringes inn for en utenrettslig tvisteløsningsnemnd. Det er egne bestemmelser om utenrettslig mekling. Partene kan avtale hvem som skal være mekler, eller tingretten kan på anmodning av partene få oppnevnt en mekler fra rettens utvalg av rettsmeklere. Meklingen avsluttes ved at det inngås minnelig avtale, ved at mekleren erklærer at videre mekling anses uhensiktsmessig, eller ved at en eller begge parter erklærer at de ikke ønsker fortsatt mekling. Det skal angis i protokollen at meklingen er avsluttet. forliksrådet Kommer ikke partene til enighet, må saksøker sende inn en forliksklage til forliksrådet. Blir ikke partene enige, kan forliksrådet avsi dom i saken om partene samtykker. Er tvistesummen under kr , kan forliksrådet avsi dom når bare en av partene ber om det. Mekling i forliksrådet kan blant annet unnlates når tvistesummen er over kr og begge parter har vært bistått av advokat, eller når det har vært foretatt utenrettslig mekling. En innvending mot at forliksrådene har fått en mer sentral rolle særlig i småkravsprosessen, er at dagens forliksråd er uten formell juridisk kompetanse. Det gir ikke tilstrekkelig kvalitetssikring ved behandlingen av sakene, verken ved et forlik eller når avgjørelsen fattes ved dom. mekling Tvisteloven har bestemmelser om utenrettslig mekling i kap. 7 og om mekling og rettsmekling i de alminnelige domstoler i kap. 8. Partene kan inngå skriftlig avtale om utenrettslig mekling. Partene kan enten selv bli enige om valg av mekler eller de kan på anmodning til tingretten få oppnevnt en mekler ut fra rettens utvalg av rettsmeklere. Det skal føres protokoll over meklingen. Partene kan når som helst kreve meklingen avsluttet. Retten skal på ethvert trinn i saken vurdere muligheten for å få løst rettstvisten helt eller delvis ved minnelig ordning. Videre kan retten beslutte rettsmekling. Dette er mekling som skal skje utenfor rettsmøtene. Mekleren kan være forberedende dommer, en annen dommer eller en fra rettens utvalg av rettsmeklere. Er partene enige, kan mekler også være en person utenfor denne kretsen. tingretten Har forliksrådet avsagt dom, kan tvisten bringes inn for tingretten ved stevning. Dette gjelder også for saker som er innstilt i forliksrådet og saker som er unntatt fra behandling i forliksrådet. Kun saker med tvistesum over kr og tilfeller hvor begge Side 12 > 04:2008

13 UTENFOR DOMSTOLENE: Et av formålene med den nye loven er at tvister skal løses utenfor domstolene. parter er representert med advokat, kan fremmes direkte for tingretten. stevning En stevning kan være skriftlig eller muntlig. Hensikten er at den klargjør tvistens faktiske og rettslige sider. Normalt settes denne opp av advokaten hvis saksøker er representert ved advokat. Imidlertid kan en saksøker uten advokat inngi stevning muntlig ved personlig oppmøte i domstolen. Retten vil da sette opp stevningen skriftlig. Tvisteloven oppstiller krav til stevningens innhold. Blant annet må kravet som gjøres gjeldende, fremgå, og det må inneholde en påstand som angir det domsresultat saksøker krever. Videre må stevningen inneholde den faktiske og rettslige begrunnelsen for kravet og de bevis som vil bli ført. Finner dommeren at stevningen oppfyller lovens krav, sendes den til saksøkte med en frist på normalt tre uker for å komme med tilsvar. En uke etter at tilsvar er kommet inn til retten, berammes det et planmøte mellom partene. Dette gjennomføres kort tid etter og da normalt som en telefonkonferanse. I planmøtet må det blant annet tas stilling til videre fremdrift og om det skal gjennomføres rettsmekling. saksforberedelsen Det berammes en dato for hovedforhandlingen. Saksforberedelsen avsluttes to uker før hovedforhandlingen ved at partene inngir hvert sitt sluttinnlegg. Sluttinnlegget skal kort oppsummere hva det enkelte bevis skal godtgjøre. Det forutsettes at partene har nødvendig kontakt under utarbeidelsen slik at sluttinnleggene kan koordineres. Hovedforhandlingen Hovedforhandlingen skjer normalt muntlig, men med rettens samtykke kan avgjørelsen treffes på grunnlag av skriftlig behandling. Partene og prosessfullmektigene møter for dommeren. Hovedforhandlingen skal begrenses til de tvistepunkter partene er uenige om. Dommeren klargjør partenes påstander, rettslig grunnlag og varslede bevis. Saksøkeren gir deretter sin fremstilling, og saksøkte redegjør etter dette for sitt syn, som skal begrenses til korrigeringer og suppleringer. Gjennomgåelse av bevis skal ha fokus på det som er sakens tvistepunkter. Etter partenes prosedyre, som er en oppsummering, erklærer dommeren forhandlingene som avsluttet, og saken tas opp til doms. Partene/prosessfullmektigene har et særlig ansvar for å begrense ressursbruken i forhold til sakens omfang. Ved utmålingen av sakskostnader skal det ut fra sakens betydning vurderes om det har vært rimelig å pådra omkostningene. småkravsprosess Det som til nå er beskrevet, gjelder allmennprosses. Har tvistegjenstanden verdi under kr , er tvistelovens bestemmelser om småkravsprosess obligatoriske. Tvistesummen fastsettes med utgangspunkt i stevning og tilsvaret. Saker med høyere tvistesum skal også kunne behandles etter reglene om småkravsprosess om partene samtykker og retten beslutter det. Hensikten med egne bestemmelser om småkravsprosess er at disse sakene skal avgjøres raskt, enkelt og rimelig. Det er derfor forenklede bestemmelser for saksforberedelsen, og det er videre lagt vekt på muntlighet og at partene skal kunne klare seg uten prosessfullmektig. Det skal som for allmennprosess sendes et søksmålsvarsel, men den annen part får ingen oppfordring om tilsvar i varslet. Retten innkaller til rettsmøte med sluttbehandling av saken. Sluttbehandlingen skal foregå muntlig om annet ikke er avtalt, og rettsmøtet kan avholdes som telefonkonferanse. Bare hvis særlige grunner tilsier det, kan rettsmøtet vare mer enn en dag. Normalt skal det ikke overstige en halv dag. Hvis ikke saken avsluttes ved en minnelig løsning, skal den normalt være avsluttet ved dom innen tre måneder etter at stevning ble inngitt. sakskostnader For allmennprosesser er det fortsatt slik at den som vinner saken, kan få dekket sine sakskostnader. Det er imidlertid egne bestemmelser om sakskostnader i småkravsprosesser. Sakskostnader som kan kreves dekket, er oppad begrenset til 20 % av tvistesummen, det vil si maksimalt kr Begrensningen vil ikke gjelde en part som åpenbart uten grunn har anlagt sak eller tatt til gjenmæle. Det samme gjelder for kostnader parten ved forsømmelig forhold har påført motparten. Begrensningen i sakskostnader vil ikke gjelde anke. Anke til lagmannsretten En anke over formuesverdier kan ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke hvis ankegjenstandens verdi er mindre enn kr Ved vurderingen av om samtykke skal gis, skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, de behov partene har for overprøving, og om det synes å være svakheter ved avgjørelsen som er anket, eller ved behandlingen av saken. Dette innebærer at det vil være klare begrensninger i å bringe saker videre til lagmannsretten. Ved anke over småkravsprosess kan lagmannsretten i stedet for å fremme anken til behandling, oppheve dommen hvis det foreligger feil i rettsanvendelsen eller vesentlige feil ved saksbehandlingen, og videre behandling av saken vil da skje i tingretten. Gruppesøksmål Det er særlige bestemmelser om gruppesøksmål. Dette kan typisk gjelde i forbrukerforhold hvor feil ved masseproduksjon innebærer at hvert enkelt krav er lite. Ved et gruppesøksmål vil for eksempel en forbrukergruppe kunne stå sterkere enn om de opptrer enkeltvis. 04:2008 > Side 13

14 AKTUELLE SATSER > A JOUR PR. > AVGiftssAtsEr Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 % * 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger for foretaket, er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev. underenheter av foretaket er registrert. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Satsene ovenfor gjelder også for arbeidstagere over 62 år. merverdiavgift Ordinært 25 %, matvarer 14 %, persontransport, kino, romutleie 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første % 0 % Av de neste % 10 % Av overskytende beløp 20 % 30 % BEtAliNGstErmiNEr ViKtiGE DAtoEr TP = Terminoppgave skattetrekk og arbeidsgiveravgift levering papir TA = Terminoppgave skattetrekk og arbeidsgiveravgift Altinn BA = Betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk M = Terminoppgave og betaling av moms F = Forskuddsskatt næringsdrivende E = Forhåndsskatt etterskuddspliktige TP TA BA M F E 1. termin termin termin termin termin termin GEBYrEr til BrøNNøYsUNDrEGistrENE mv. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr pr. uke Neste 8 uker 3R kr pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. rentesatser Forsinkelsesrente (morarente) fra ,75 % p.a. I forbindelse med skatt og avgift: Etterskuddspliktige: Rente på resterende skatt 2,4 % (Rente unngås ved betaling innen ) Rentegodtgjørelse 1,8 % Personlige skattytere som omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 3,9 % Rentegodtgjørelse 3,6 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 0,5 % Personlige skattytere som ikke omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 4,8 % Rentegodtgjørelse 4,5 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 1,5 % Rentesatser ved forsinket betaling av skatt og avgift: Forskuddsskatt, restskatt, resterende skatt og utlignet skatt 12,75 % p.a. Arbeidsgiveravgift 12,75 % p.a. Skattetrekk (arbeidsgiver) 15,75 % p.a. Merverdiavgift 12,75 % p.a. UtGiftsGoDtGJørElsEr Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 160 Fra 9 til 12 timer: kr 250 Over 12 timer: kr 380 Reiser med overnatting: Over 12 timer: kr 530 For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: 10 %, lunsj 40 %, middag 50 %. Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400 Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, se odin.dep.no/fad/ norsk/dok/regelverk/reglement/ /dok-bn.html skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 269 For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 174 Bilgodtgjørelse Generelt Tromsø km kr 3,50 pr. km kr 3,55 pr. km 9001 km og mer kr 2,90 pr. km kr 2,95 pr. km Bruk av El-bil kr 4,00, pr. km Tillegg pr. passasjer pr. km kr 0,75 Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,60 Satsene gjelder for kjøring både innenlands og utenlands. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. NAtUrAlYtElsEr Bilbeskatning 2008 Fordelen ved privat bruk av fi rmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 prosent av bilens listepris inntil kr og 20 prosent av overskytende listepris. For: biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret, eller skattytere som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret, eller el-biler beregnes fordelen av 75 prosent av bilens listepris som ny. Ved kombinasjon av to eller flere av punktene ovenfor beregnes fordelen av 56,25 prosent av bilens listepris som ny. Ved fi rmabilordning i deler av inntekts året fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbe gynte måneder bilen har stått til disposisjon. Det fastsettes ikke skatte pliktig fordel for bruk av fi rmabilen mellom hjem og arbeidssted. Side 14 > 04:2008

15 rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrentesatsen følger den alminnelige rente utviklingen og kan endres av Finansdepartementet inntil seks ganger i året. Normrente satsen offentliggjøres på Skattedirektoratets hjemmeside, Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr pr med til bakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i Januar og februar 3,75 % 5,25 % Mars og april 4,00 % 5,50 % Mai og juni 4,25 % 5,75 % Juli og august 4,75 % 5,75 % September og oktober 4,75 % 6,25 % November og desember 5,00 % 6,25 % skjermingsrente Skjermingsrente på lån til selskaper Optimal rente Januar februar 2,4 % 3,7 % 5,13 % Mars april 2,9 % 3,7 % 5,13 % Mai juni 2,9 % 4,0 % 5,55 % Juli august 3,3 % 4,0 % 5,55 % September oktober 3,3 % 4,3 % 5,97 % November desember 3,7 % 3,1 % 4,16 % Det er de faktiske renteinntektene minus 28 % skatt (24,5 % i Nord- Troms og Finnmark) som skal sammenholdes med skjermingsrenten ved beregningen av eventuell ekstraskatt. Skjermingsrente/0,72 = optimal rente (skjermingsrente/0,755 i Nord-Troms og Finnmark). Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. feriepenger (opptjeningsåret er fra ) Etter ferieloven: Personer under 60 år 10,2 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % For inntekt utover 6 G 10,2 % Med 5 uker ferie: Personer under 60 år 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 14,3 % For inntekt utover 6 G 12,0 % GrUNNBEløp i folketrygden Grunnbeløpet (1 G) pr = kr Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2008 er kr GAVEr i og UtENfor ANsEttElsEsforHolD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr ja Gullklokke m/innskrip. kr ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr ja Premie for forbedringsforslag kr ja Andre gaver i arbeidsforhold kr 600 nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. skattesatser 2007 og Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % 28,0 % Formuesskatt 0,0 % 0,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fi ske 7,8 % 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt 10,7 % 11,0 % Trygdeavgift pensjons- og lønns- og næringsinntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % 3,0 % Toppskatt Sats 2007 Sats 2008 Klasse 1 0 % % % 1) % 1) % over % over ) For Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % i dette intervallet. Personfradrag Klasse Klasse Formuesskatt % ,9 % ,1 % over over Minstefradrag i lønn Sats 36 % 36 % Minimum kr kr Maksimum kr kr Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats 26 % 26 % Nedre grense kr kr Øvre grense kr kr Gaver til frivillige organisasjoner kr AVsKriVNiNGEr DriftsmiDlEr Grp. Gjenstand A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) % 1) 4 (8) % 1) I: Forretningsbygg 2 % 2 % Grensen for aktiveringsplikt og utgiftsføring av restsaldo er kr Saldogruppene A D representerer samlesaldoer. Alle driftsmidler innenfor samme næring som tilhører gruppen, skal føres på samme saldo. Drifts midler i gruppene E I skal føres på egne saldoer. Ervervede immaterielle eiendeler (eksklusive goodwill) kan bare avskrives dersom verdifallet er åpenbart. Skattemessig gevinst ved salg av driftsmidler kan ikke reinvesteres, men skal inntektsføres etter spesielle regler. Tilsvarende gjelder for kostnads føring ved tap. 1) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. 04:2008 > Side 15

16 Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen Nye regler for arveavgift fribeløpene øker og avgiftssatsene settes ned, men når det overføres aksjeformuer over kr 10 mill. eller aksjer i selskaper som eier næringseiendommer, blir det en vesentlig skjerpelse i arveavgiften. 1 Endringer i aksjerabatten Aksjerabatten på 70 % blir ikke fjernet, slik mange hadde trodd. Den blir imidlertid redusert til 40 %, dvs. at aksjene eller andelene tas med med 60 % av skattemessig formuesverdi, mot 30 % tidligere. Allerede i fjorårets statsbudsjett varslet Regjeringen at den kom til å fremme forslag til endringer i arveavgiften i årets budsjett. Det var derfor ventet at det ville komme innskjerpinger ved overføring av ikke-børsnoterte aksjer. Mange hadde derfor valgt å gjennomføre generasjonsskifter før statsbudsjettet ble lagt frem for å nyte godt av de gunstige reglene for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper ved arveavgiftsberegningen. Reglene var gunstige på to måter: For det første kunne arvingen eller gavemottakeren velge å sette aksjens eller andelens verdi til 30 % av selskapets skattemessige formue. Differansen på 70 % ble kalt verdsettelsesrabatten. For det andre skulle man ved beregningen av den skattemessige formuen bruke de vanlige reglene for fastsettelse av skattepliktig formue. Disse reglene innebar i mange tilfeller at formuen ble verdsatt lavere enn virkelig verdi. Dette gjaldt særlig for fast eiendom som i snitt har vært verdsatt så lavt som til 25 % av markedsverdien. Eide et aksjeselskap en forretningseiendom verdt 10 millioner, og denne hadde en ligningsverdi på 25 % av markedsverdien, ble den skattemessige formuesverdien 2,5 millioner. Av dette beløpet kunne arvingen velge å verdsette aksjen til 30 %, dvs. kr , ved arveavgiftsberegningen. Hadde eiendommen vært eid direkte av arvelater i stedet for gjennom et aksjeselskap, ville eiendommen blitt verdsatt til full verdi, dvs. til 10 millioner, ved en arv- eller gaveoverføring. Denne skjevheten var klart uheldig og er rettet noe gjennom forslaget til nye regler, men forskjellen er fortsatt betydelig. lavere arveavgiftssatser Forslaget til nye fribeløp/innslagspunkt og arveavgiftssatser innebærer en vesentlig lettelse. På det høyeste trinnet blir satsene halvert. Fribeløp/innslagspunkt Arv/gave fra foreldre/barn Arv/gave fra andre Før Fra 2009 Før Fra 2009 Før Fra % 0 % 0 % 0 % % 6 % 10 % 8 % over over % 10 % 30 % 15 % Videre blir det innført et tak på rabatten ved at det ikke gis aksjerabatt på beløp over 10 mill. Arver man aksjer med en skattemessig formuesverdi på 50 mill., verdsettes de første 10 mill. til 60 %, dvs. 6 mill., mens det overskytende tas med fullt ut. Arveavgiftsgrunnlaget blir dermed 46 mill., mot 15 mill. (30 % av 50 mill.) etter de tidligere reglene. Næringseiendom Vi har i en egen artikkel gjort rede for de nye reglene om verdsettelse av næringseiendom. I dag verdsettes slike eiendommer i snitt til ca. 25 % av markedsverdien. Etter de nye reglene vil formuesverdien av slike næringseiendommer gjennomgående øke til ca. 40 % av markedsverdien. Reglene får også betydning for fastsettelsen av den skattemessige formuesverdien og dermed fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget for ikke-børsnoterte aksjer. Eierstyrte endringer i selskapets kapital og aksjer Utgangspunktet for verdsettelsen er den skattemessige formuesverdien 1. januar det året aksjene overføres. Det skal ikke tas hensyn til overskudd eller underskudd i selskapet fra 1. januar til den dagen rådigheten til aksjen eller andelen går over til arving eller gavemottaker. Denne regelen er innført av praktiske grunner. I en del tilfeller kan dette gi urimelige utslag eller gi rom for tilpasninger. Det kan være at giver tar ut et stort utbytte før han gir aksjene til barna, eller at giver gjør et stort kapitalinnskudd i selskapet før aksjene overføres. Det følger allerede av dagens praksis at man kan søke skattefogden om at det tas hensyn til uttak eller kapitalnedsettelser ved arveavgiftsberegningen. Det er også praksis for at avgiftsmyndighetene følger opp med gjennomskjæring i tilfeller der det gjøres store kapitalinnskudd i selskapet før aksjene overføres. 1 Artikkelen er skrevet før stats budsjettet ble behandlet av Stortinget og bygger på forslagene i Ot.prp. nr Side 16 > 04:2008

17 Nå foreslås denne praksisen lovfestet ved at det skal tas hensyn til endringer i selskapets kapital, aksjer eller andeler i tidsrommet mellom 1. januar og rådighetservervet. Eksempler på slike eierstyrte endringer er utbytte, kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse, endring i antall aksjer og kjøp eller salg av egne aksjer. Andeler i ANs, Ks og andre deltakerlignede selskaper De nye reglene for aksjer gjelder også for andeler i deltakerlignede selskaper som ANS, KS og indre selskaper. Avdragsordningen En viktig lempingsregel som har vært lite omtalt, er at avdragsordningen er foreslått vesentlig utvidet. I dag kan man ved arv eller gave av aksje, andel eller enkeltpersonforetak velge å betale arveavgiften i like store beløp over sju år uten å svare renter av betalingsutsettelsen. Avdragstiden er foreslått forlenget til 12 år, og ordningen skal ikke lenger være begrenset til små foretak etter regnskapsloven 1-6, slik ordningen er i dag. Det skal fremdeles være et vilkår at giver eller arvelater sammen med ektefelle eller samboer eier minst 25 % av aksjene som overføres. Dersom arving eller gavemottaker dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 % av de overførte aksjene eller andelene, må arveavgiften betales straks. For enkeltpersonforetak gjelder det krav til fortsatt drift av foretaket. Biler, motorsykler og campingvogner I dag verdsettes private biler, motorsykler, mopeder, mopedbiler, snøscootere og campingvogner til antatt salgsverdi ved arveavgiftsberegningen. Fra 2009 skal slike eiendeler avgiftsberegnes ut fra verdien som brukes ved formuesbeskatningen (ligningsverdi). Dette utgjør en viss prosent av listepris som ny. For eksempel skal biler som er ett år gamle, verdsettes til 75 % av listepris, mens biler som er to år gamle, verdsettes til 65 %. I de fleste tilfeller er ligningsverdien lavere enn salgsverdi. De nye reglene gjelder ikke for biler som avskrives som driftsmiddel. Her skal man fortsatt ta utgangspunkt i antatt salgsverdi. overgangsregler De nye reglene skal gjelde fra 1. januar For å forhindre tilpasninger og sikre at de nye reglene for verdsettelse av næringseiendom gis virkning for arv- og gaveoverføringer fra 2009, er det gitt et sett med overgangsregler. Noen av reglene gjelder allerede fra 7. eller 14. oktober Ved beregningen av rabatt-taket på 10 mill. kroner på aksjer og andeler for arv og gaver fra og med 1. januar 2009, skal det tas hensyn til gaver (ikke arv) fra og med 7. oktober 2008 (datoen da statsbudsjettet ble fremlagt). For arv og gaver gitt i perioden fra 7. til 14. oktober 2008 gjelder imidlertid reglene fra før 7. oktober, herunder reglene om at det gis full aksjerabatt uten takbegrensning. Med virkning fra og med 14. oktober 2008 og ut året er aksjerabatten for gaver (ikke for arv) innenfor rabatt-taket på 10 mill. satt ned fra 70 % til 40 %. Dette skjedde ved et særskilt stortingsvedtak som ble fattet samme dag. Fra samme dato trer også regelen om at det skal tas hensyn til eier styrte endringer i selskapets kapital mv., i kraft. Ved beregningen av rabatt-taket for gaver i denne perioden tas det ikke hensyn til gaver ytt før 14. oktober Arveavgift beregnes etter satsene for Ved arv og gave av aksjer i 2009 skal man ta utgangspunkt i den skattemessige formuesverdien 1. januar Ved beregningen av den skattemessige formuesverdien skal næringseiendommer som selskapet eier, verdsettes etter de nye reglene som er beskrevet i artikkelen om verdsettelse av næringseiendommer. Dette innebærer at næringseiendommer som leies ut, skal verdsettes til en kapitalisert utleieverdi, mens formuesverdien (ligningsverdien) av næringseiendommer som ikke leies ut, skal økes med 60 % (i tillegg til den allerede vedtatte økningen i ligningsverdien på 10 %). Ved arv og gave av andeler i ANS, KS og andre deltakerlignede selskaper i 2009 skal man ved beregningen av den skattemessige formuesverdien pr. 1. januar 2009 øke formuesverdien av næringseiendommer som det deltakerlignede selskapet eier med 60 % (i tillegg til den allerede vedtatte økningen i ligningsverdien på 10 %). Regelen får også virkning ved fastsettelse av den skattemessige formuesverdien 1. januar 2009 i aksjeselskaper som eier andeler i et deltakerlignet selskap med næringseiendom. Eksempel Overgangsreglene kan illustreres med et eksempel på et generasjonsskifte av aksjer foretatt på forskjellige datoer. Aksjene overføres ved gave (ikke arv). Skattemessig formuesverdi på aksjene er 100 mill. 1. Generasjonsskifte aksjer 6. oktober 2008 Arveavgiftsgrunnlag: 100 mill. x 30 % = 30 mill. Arveavgift: 30 mill. x 20 % = kr 6 mill. 2. Generasjonsskifte aksjer 15. oktober 2008 Arveavgiftsgrunnlag: 10 mill. x 60 % = 6 mill. *) 90 mill. x 100 % = 90 mill. = 96 mill. Arveavgift: 96 mill. x 20 % = kr 19,2 mill. *) Det innføres et rabatt-tak på 10 mill. og verdsettelsesrabatten reduseres fra 70 % til 40 % ved gave (ikke arv) fra og med 14. oktober Generasjonsskifte aksjer 1. januar 2009 Arveavgiftsgrunnlag: *) 10 mill. x 60 % = 6 mill mill. x 100 % = 90 mill. = 96 mill. *) Arveavgift: 96 mill. x 10 % = kr 9,6 mill. * *) *) Hvis selskapet eier næringseiendom, skal formuesverdien av disse eiendommene økes betydelig i forhold til verdien som ble benyttet ved arv- og gaveoverføringer i Se overgangsreglene. **) Fra 2009 gjelder de lavere arveavgiftssatsene 04:2008 > Side 17

18 Ny verdsettelse av næringseiendom Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen fast EiENDom verdsettes gjennomgående svært gunstig ved formuesligningen. slik vil det fortsatt være, selv etter de nye reglene for verdsettelse av næringseiendommer fra Fast eiendom verdsettes til ligningsverdi ved formuesligningen. Det er en regel som sier at ligningsverdien på boligeiendommer ikke skal settes høyere enn 30 % av markedsverdi, mens ligningsverdien på næringseiendommer ikke kan settes høyere enn 80 % av markedsverdi. Er verdien høyere, kan skattyter klage. Jevnt over ligger imidlertid ligningsverdien på næringseiendommer langt lavere enn 80 % av markedsverdi ofte på om lag 25 % av markedsverdien. Fra 2009 innføres et nytt system for verdsettelse av næringseiendom, som i de fleste tilfeller innebærer en betydelig skjerpelse. Formuesverdien vil likevel i de fleste tilfeller fremdeles ligge betydelig under markedsverdi. De nye reglene skal gjelde for alle næringseiendommer, uavhengig av om de eies personlig eller av et selskap. Det er ikke endringer i prinsippene for verdsettelse av boligeiendommer som for eksempel bedriftshytter, selv om de eies av næringsdrivende eller selskaper. Jordbrukseiendommer og næringseiendom som benyttes til kraftproduksjon, omfattes heller ikke av de nye reglene. Næringseiendom De nye reglene gjelder alle typer næringseiendommer, for eksempel kontorlokaler, fabrikker, tomter, parkeringshus, butikker og verksteder. Bolig- og fritidseiendommer skal bare verdsettes etter de nye reglene dersom de leies ut i så stort omfang at dette blir regnet som virksomhet. Etter ligningspraksis regnes det som virksomhet å leie ut fem leiligheter eller mer. 1 Artikkelen er skrevet før statsbudsjettet ble behandlet av Stortinget og bygger på forslagene i Ot.prp. nr to verdsettelsesprinsipper Etter de nye reglene skal næringseiendommer verdsettes på to ulike måter, avhengig av om de leies ut eller om de brukes selv. Næringseiendommer som leies ut, skal verdsettes til 40 % av den kapitaliserte utleieverdien. Se mer om metoden nedenfor. For næringseiendom som ikke leies ut, skal gjeldende ligningsverdi forhøyes med 60 %. Legges det til grunn at dagens ligningsverdi ligger på 25 % av markedsverdi, vil dette innebære at ligningsverdien vil bli økt til 40 % av markedsverdien. I statsbudsjettet varsler imidlertid departementet at de tar sikte på å utforme en ny sjablonmetode for verdsettelse av næringseiendom som ikke leies ut. Også etter de nye reglene skal det være en sikkerhetsventil ved formuesfastsettelsen. Ligningsverdien skal settes ned dersom ligningsverdien er høyere enn 60 % av dokumentert markedsverdi, mot tidligere 80 %. Nærmere om den nye verdsettelsesmetoden for utleid næringseiendom Det legges opp til at skattyter skal innrapportere faktisk brutto leieinntekt pr. eiendom til skattemyndighetene på et eget skjema som leveres som vedlegg til selvangivelsen. Ved utleie til nærstående skal den antatte markedsleien legges til grunn. Gjøres leien opp ved at leietaker yter tjenester eller andre motytelser enn kontant betaling til utleier, skal verdien av denne motytelsen legges til grunn. Ved utleie mindre enn ett år må mottatt leie gjøres om til en årsleie. Det samme gjelder ved inntektsbortfall fordi eiendommen har stått tom som følge av vedlikehold, ombyg- Side 18 > 04:2008

19 ALLE TYPER: De nye reglene gjelder alle typer næringseiendommer, for eksempel kontorlokaler, fabrikker, tomter, parkeringshus, butikker og verksteder. ging eller fordi eiendommen er blitt stående tom. Har man ikke hatt leieinntekter et helt år, legges siste innrapporterte utleieverdi til grunn. Ved fastsettelsen av den kapitaliserte utleieverdien må det tas hensyn til kostnader som påløper i forbindelse med utleien. Eksempler på slike kostnader kan være vedlikeholdskostnader, forsikringer, eiendomsskatt og forvaltningskostnader. Departementet legger opp til at kostnadene skal fastsettes til et standardfradrag uavhengig av de faktiske kostnader det enkelte år. Den nærmere utformingen av standardfradraget skal fastsettes i forskrift som sendes ut på høring før reglene blir vedtatt. forskrift Så langt er de nye reglene bare vedtatt som en generell hjemmel i skatteloven 4-10 (3) om at departementet kan gi forskrifter om verdsettelse av næringseiendom. Den videre utformingen av reglene vil ikke være klar før forskriften er vedtatt. Standardfradraget for utgifter, kapitaliseringsfaktor og verdsettelse av kombinerte bygg (bygg bestående av både bolig og forretning) er forhold som må reguleres i forskriften. Det samme gjelder spørsmålet om det bare skal tas utgangspunkt i et års leieinntekter, eller om man skal ta utgangspunkt i et gjennomsnitt for flere år. Også en rekke andre spørsmål som for eksempel overgang fra utleie til egen bruk av næringseiendom og boligeiendommer som ikke lenger leies ut i virksomhet, er forhold som må reguleres i forskriften, selv om forarbeidene her gir visse antydninger om hva departementet trolig kommer til å foreslå i høringen. overgangsregler for aksjeverdier De nye reglene får virkning fra og med inntektsåret Ved fastsettelse av formuesverdien på aksjer for aksjonær for inntektsåret 2009 tar man normalt utgangspunkt i formuesverdien i aksjeselskapet 1. januar 2009, dvs. ved utgangen av inntektsåret For at de nye reglene skal få virkning ved formuesligningen av aksjonærene for 2009, er det derfor vedtatt overgangsregler for fastsettelse av aksjeverdier som skal ivareta dette: For næringseiendommer som leies ut, legges det opp til at verdien av næringseiendommen pr. 1. januar 2009 skal fastsettes etter en beregnet utleieverdi etter de nye reglene. Utleieinntektene skal innrapporteres på eget skjema som vedlegges selvangivelsen. For næringseiendommer som ikke leies ut, skal ligningsverdien på næringseiendommer økes med 60 % pr. 1. januar Dette kommer i tillegg til den allerede vedtatte økningen i ligningsverdien på 10 %. Samlet oppjustering blir dermed 76 %. Overgangsreglene gjelder ikke for selskaper som i sin helhet eies av et børsnotert selskap. Dette skyldes at aksjeselskaper ikke betaler formuesskatt, og at aksjonæren i det børsnoterte selskapet uansett skattlegges for børsverdien av aksjene der den skattemessige formuesverdien på selskapets eiendommer ikke har betydning. Overgangsregelen får ikke betydning ved formuesligningen av aksjonærene for :2008 > Side 19

20 Fusjon når datterselskap har negativ egenkapital i forrige UtGAVE av bladet ble fusjon mellom små foretak omtalt. Det gis her en presisering av vilkårene for fusjon mellom et morselskap og et heleid datterselskap når datterselskapet har negativ bokført egenkapital. Etter aksjeloven kan en fusjon mellom et morselskap og et heleid datterselskap gjennomføres uten vederlag. Det samme gjelder ved fusjon mellom to aksjeselskaper når en person eller et selskap eier samtlige aksjer i selskapene, for eksempel fusjon mellom to heleide søsterselskaper, jf. aksjeloven Når fusjonen gjennomføres uten vederlag, skjer det ingen kapitalforhøyelse. Kravet om at kapitalinnskudd ikke kan skje til underdekning, er derfor ikke relevant. I brev av 21. juni 1999 har Justisdepartementet uttalt at et datterselskap med negativ egenkapital kan fusjoneres inn i morselskapet etter reglene i aksjeloven Ved tolkningen er det lagt vekt på at den form for overføring av datterselskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser som bestemmelsen omhandler, i realiteten har lite å gjøre med den ordinære aksjerettslige fusjon som er regulert i 13-1 flg. i aksjeloven. Det vises til at det ikke skal foretas noen kapitalforhøyelse i morselskapet, og at datterselskapets eiendeler mv. dermed heller ikke utgjør noe aksjeinnskudd. Det uttales imidlertid at uaktsomhetsansvaret gjelder på vanlig måte, og selvsagt kan få betydning hvis styret ved en slik disposisjon pådrar morselskapet unødvendige forpliktelser. Det er reist spørsmål om en slik mor/datterfusjon kan gjennomføres dersom ikke bare datterselskapets bokførte egenkapital, men også den reelle egenkapitalen er negativ. Dersom morselskapet har gitt lån til datterselskapet eller på annen måte har stilt sikkerhet for driften i datterselskapet, vil morselskapet i de fleste tilfeller ikke pådra seg ytterligere forpliktelser ved fusjonen. Fusjonen kan da gjennomføres selv om datterselskapets reelle egenkapital er negativ. Justisdepartementets uttalelse må også kunne anvendes ved en fusjon av to aksjeselskaper med samme eier, jf. aksjeloven 13-24, såfremt det overtakende selskapet ikke påføres forpliktelser ved fusjonen. BALANSEFØRING: Virksomheten må vurdere om utgifter til forskning og utvikling tilfredsstiller kriteriene til balanseføring i henhold til NRS(F) Immaterielle eiendeler. Side 20 > 04:2008

Aktuele SATSER 1. januar 10

Aktuele SATSER 1. januar 10 Aktuelle SATSER 1. januar 10 AVGIFTSSATSER 2010 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Aktuele SATSER 1. januar 11

Aktuele SATSER 1. januar 11 Aktuelle SATSER 1. januar 11 AVGIFTSSATSER 2011 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 2016 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 Avgiftssatser 2016 Arbeidsgiveravgift (gjeldende f.o.m. 1. januar 2016) Sone Sats 1) I 14,1 % I a 10,6

Detaljer

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no 1 Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no Ingen arveavgift fra 1. januar 2014 oendringen får betydning for gaver som gis etter 31. desember 2013, og for

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Gjelder for kurs i Fredrikstad Kongsvinger Ski Arendal Hamar Kap. I Inntektsåret 2011 s. 20 Formuesskatt, verdsettelse næringseiendom Kalkulasjonsfaktor 2011:

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005.

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005. 1 NY TVISTELOV 1. INNLEDNING Den 17. juni 2005 vedtok Stortinget en ny tvistelov, eller som loven heter, lov om mekling og rettergang i sivile saker. Den nye loven vil avløse tvistemålsloven fra 1915.

Detaljer

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Januar 2011 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) MARS 2010 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Personskadeerstatning

Personskadeerstatning Oslo tingrett Personskadeerstatning - allmennprosess - Retningslinjer for behandling av personskadeerstatningssaker. For pasientskadesaker gjelder retningslinjene så langt de passer. Januar 2009 Plikter

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Skatteetaten Miniguide for Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) 1 Utenlandske

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OSL02.doc (ajour h12) 1 OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 Spm. 1 Inngangsverdi ny bolig: Byggeomkostninger (inkl. tomt) 1 990 000 Byggelånsrenter* 28 000 Tinglysing og dokumentavgift 15

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige?

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? TLS Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? Frokostmøte, Eierskiftealliansen i Hordaland Skatt og avgift Sentral, men ikke avgjørende faktor for valg

Detaljer

Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk sokkel

Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk sokkel November 2008 - Opplag: 10.000 - Trykk: Aske Trykk AS (www.aske.no) RF-2025 B. Kontaktinformasjon Brønnøysundregistrene for spørsmål om organisasjonsnummer Postadresse: NO-8910 BRØNNØYSUND, NORGE Telefon:

Detaljer

fellesskatt 28 %* Etter personfradrag kl 1: 40.800 kl 2: 81.600 Bruttoskatt Pensjonsgivende inntekt + Livrenter som ledd i pensjonsordning (11 %)

fellesskatt 28 %* Etter personfradrag kl 1: 40.800 kl 2: 81.600 Bruttoskatt Pensjonsgivende inntekt + Livrenter som ledd i pensjonsordning (11 %) Nøkkelen Ajour pr. januar 2009 Ny utgave ventes januar 2010 Beregningsgrunnlag og skattesatser for personlige skattytere 2009 Nettoskatt Brutto skattepliktig inntekt Skattemessige fradrag (inkl. særfradrag)

Detaljer

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner MINIGUIDE Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skatte pliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv til formål».

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING GOL06 (h15) Iflg. Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven, 9-8, kan inngangsverdien oppreguleres for eiendom anskaffet før 1991. Gjelder bare ikke-avskrivbar eiendom.

Detaljer

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015 Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Agenda A-ordningen Avstemming lønn Sammenstillingsoppgaver Utbetalinger under lønnsopplysningsplikten

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). /d: LOV-2005-06-17-90 :d/ Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Side 1 av 7 udi 3 Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Kapittel 6. Behandlingen i forliksrådet

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA

SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2. NORSKE SKATTER PÅ EIENDOM I SPANIA... 2.1 Utgangspunkter - globalinntektsprinsippet... 2.2

Detaljer

Når skal oppgaven leveres

Når skal oppgaven leveres RETTLEDNING TIL Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Forenklet (RF-1088F) INNHOLD 2 Hvem skal levere oppgaven 2 Når skal oppgaven leveres 2 Hva er Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Forenklet (RF-1088F) 2 Hva

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Om skatt, skattekort og selvangivelse

Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour v15 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011)

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) Lovvedtak 47 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) I Stortingets møte 5. april 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i revisorloven

Detaljer

Skatt og generasjonsskifte i virksomhet. Professor Frederik Zimmer H11

Skatt og generasjonsskifte i virksomhet. Professor Frederik Zimmer H11 Skatt og generasjonsskifte i virksomhet Professor Frederik Zimmer H11 Disposisjon 1. Innledning 2. Inntektsskatt generelt 3. Arveavgift generelt 3.1 Avgiftsplikt 3.2 Gaver til/fra selskaper/stiftelser

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: o Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder

Detaljer

Del 1. Oppgave a Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11.

Del 1. Oppgave a Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11. Osl33 h15 Løsningsforslag til skatterett revisoreksamen 14.05.2012. Del 1. Oppgave a Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11. Beregninger og vurderinger av formues-

Detaljer

OSLO TINGRETT. 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06

OSLO TINGRETT. 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06 OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06 Dommerfullmektig Camilla Rydgren Meland Saken gjelder: Tvist om gjennomføringsbonus gir grunnlag

Detaljer

Skattelovens realisasjonsbegrep

Skattelovens realisasjonsbegrep Skattelovens realisasjonsbegrep Bergen 23.februar 2012 Skatt vest, Atle Halvorsen 1 Tillatelser Skatt vest (Florø) har ansvaret for å gi alle overdragelsestilfeller i fiskerisektoren i Norge riktig og

Detaljer

INFORMASJON OM REGELVERKET FOR UTENLANDSKE FORETAK SOM DRIVER VIRKSOMHET I NORGE

INFORMASJON OM REGELVERKET FOR UTENLANDSKE FORETAK SOM DRIVER VIRKSOMHET I NORGE INFORMASJON OM REGELVERKET FOR UTENLANDSKE FORETAK SOM DRIVER VIRKSOMHET I NORGE 2 BDO AS INFORMASJON OM REGELVERKET FOR UTENLANDSKE FORETAK SOM DRIVER VIRKSOMHET I NORGE Norskregistrert utenlandsk foretak

Detaljer

3.7 Organisasjon og selskapsformer

3.7 Organisasjon og selskapsformer 3.7 Organisasjon og selskapsformer Målsetting med temaet: de mest vanlige organisasjons- og selskapsformer Hva er ditt behov? Er du alene eller flere? Hva slags risiko medfører etableringen for deg og

Detaljer

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 P R I V A T E B A N K I N G Arv og skifte Advokat Åse Kristin Nebb Ek Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 Agenda Tema arv og skifte Arveplanlegging hvordan spare arveavgift - arveavgiftsberegningen - visse

Detaljer

Salg mv. av fast eiendom

Salg mv. av fast eiendom Salg mv. av fast eiendom Skattereglene ved salg mv. av bolig, fritidseiendom og tomt. Innhold Innledning 3 Hva regnes som realisasjon? 4 Når regnes en eiendom som realisert? 4 Skattefri gevinst ved salg

Detaljer

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd.

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/14. Avgitt 14.2.2014. Omdanning av IS, med NUF som stille deltaker, til AS. Skatteloven 11-20 og 9-14. Skattedirektoratet kom til at et indre selskap

Detaljer

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

Tåler din organisasjon bokettersyn?

Tåler din organisasjon bokettersyn? Skatt og arbeidsgiveravgift For frivillige og ideelle organisasjoner Tåler din organisasjon bokettersyn? Kemneren i Bergen Dagens tema Skattebetalingsordningen i Norge Idrettslaget som arbeidsgiver Lønnsutbetalinger

Detaljer

Utsendelse av medarbeidere til Norge

Utsendelse av medarbeidere til Norge Utsendelse av medarbeidere til Norge Del I skatt og rapporteringsforpliktelser 1 Skatt og rapporteringsforpliktelser Av advokatene Toralv Follestad og Øystein A. Sverre follestad@bd.no tlf. 0047 995 68

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011.

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. OPPDATERING SKATT OG AVGIFT STATSBUDSJETTET 2011 7. oktober 2010 Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. Oppsummert er det få vesentlige

Detaljer

Adresse. Postnummer. Telefon. E-post. (mm-åååå)

Adresse. Postnummer. Telefon. E-post. (mm-åååå) Rapportering av lønn og arbeidsforhold for opptil 2 arbeidstakere Det du trenger for å fylle ut a-meldingen Arbeidsgivers norske organisasjonsnumre, både juridisk og virksomhetnummer. Du finner organisasjonsnumrene

Detaljer

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din...

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din... Oslo kommune Kemnerkontoret Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma Det handler om skatten din... Slik leser du brosjyren Brosjyren gjelder for pass av barn under

Detaljer

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Skattedirektoratet meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning)

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Osl22.doc h15 Del 1 Oppgave a Skattemessig behandling av Olsens personbil Bilen benyttes både i næringen og privat. Den behandles som driftsmiddel i næring siden den brukes

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger når

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GOL10.doc ajour h15 Del I R = regnskapsligning/direkte ligning, skattepl. leieinntekt S = skattefri egen bruk, ingen skattepliktig leieinntekt (fom 2005 ingen fordel ved egen

Detaljer

Spm. 1 Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11.

Spm. 1 Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11. Løsningsforslag til skatterett revisoreksamen 14.05.2012. Oppgave 1. Spm. 1 Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11. Beregninger og vurderinger av formues- og gjeldsposter.

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,

Detaljer

HVEM SKAL OVERTA BEDRIFTEN? - Problemstillinger knyttet til generasjonsskifte. Frokostseminar Sparebanken Møre 8. november 2012

HVEM SKAL OVERTA BEDRIFTEN? - Problemstillinger knyttet til generasjonsskifte. Frokostseminar Sparebanken Møre 8. november 2012 HVEM SKAL OVERTA BEDRIFTEN? - Problemstillinger knyttet til generasjonsskifte Frokostseminar Sparebanken Møre 8. november 2012 Dagens tema Beslutningsprosessen hvem skal overta og når? Den praktiske gjennomføringen

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2009. Informasjonen nedenfor

Detaljer

* Virksomhetens org.nr. * Navn på kontaktperson

* Virksomhetens org.nr. * Navn på kontaktperson Rapportering av lønn og arbeidsforhold for opptil 2 ansatte Det du trenger for å fylle ut A-meldingen Juridisk og virksomhetens organisasjonsnummer, kan søkes opp i enhetsregisteret: www.brreg.no Arbeidskontrakten

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

JRTaxi. Bytte av bil bokføring og avskrivning. Regnskapsprogram momenter til føring og årsavslutning. Oppsett og kataloger

JRTaxi. Bytte av bil bokføring og avskrivning. Regnskapsprogram momenter til føring og årsavslutning. Oppsett og kataloger JRTaxi Regnskapsprogram momenter til føring og årsavslutning. Oppsett og kataloger Programmet anbefales lagret på pc slik som det leveres på cd Det vil si at programfiler, ini-filer og annet legges i katalogen

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Nummereringen følger samme mal som i kursmappen. Hvilken utgave av skattekursmappen du har

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour h 2012 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011.

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. 13. desember 2012 SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. Forskuddssatser Fri kost og losji - satser per døgn

Detaljer