En grønn og rettferdig fremtid Kortpolitisk program for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 25. ordinære landsmøte,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En grønn og rettferdig fremtid Kortpolitisk program for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 25. ordinære landsmøte, 21-24."

Transkript

1 Sosialistisk Ungdom En grønn og rettferdig fremtid Kortpolitisk program for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 25. ordinære landsmøte, juni 2014 Komiteen har bestått av Tine Søderstrøm Knutsen (leder/sentralstyret), Erik Øien (Sør-Trøndelag), Kaja Lund (Nordland), Henriett Røed (Oslo), Freddy André Øvstegård (Oslo/Østfold), Andreas Sjalg Unneland (Hordaland) og Knut Estensvoll Rosmo (Sør-Trøndelag).

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.. side 2 2. Petroleum.. side 3 3. Energi. side 7 4. Grønne arbeidsplasser.. side En aktiv stat.. side Ta hele landet i bruk side Natur.. side En grønn og rettferdig samferdsel. side Globalt problem globale løsninger side Avslutning side 29 1

3 Innledning Verden i dag drives ikke bærekraftig eller rettferdig. Store klimautslipp fra industrialiserte land og rovdrift på naturressursene har ført til fatale konsekvenser for klimaet og miljøet vårt. Klimatrusselen er stadig mer presserende, og det er de aller fattigste som tar hoveddelen av konsekvensene. Sosialistisk Ungdom ser likevel ikke negativt på mulighetene som ligger framfor oss. Vi vet at folk har evne og makt til å forandre verden. Det er vi som har skapt klimakrisen, og nå er det vi som skal stoppe den. Sammen kan vi skape et bærekraftig samfunn. Vi kan stoppe global oppvarming, ta vare på naturen og skape et nullutslippssamfunn. Dette vil ikke komme av seg selv, men med kamp skal vi klare det. Norge har ikke bare et solidarisk ansvar for å gå foran i klimakampen, men også pengene, kompetansen og ressursene til å gjøre det. Vi skal peke ut kursen framover, for å redde miljøet og stoppe klimakrisen. Det er ikke nok for SU å utforme forslag som bøter på dagens miljøproblemer. Vi ønsker en dypere forståelse av hvorfor miljøproblemene oppstår og hvordan vi kan skape et bedre samfunnssystem uten disse problemene. Som en sosialistisk organisasjon er vi nødt til å se klima- og miljøtiltak i sammenheng med sosial utjevning, rettferdighet og frihet. Med dette programmet slår vi fast, en gang for alle, at klimakamp og klassekamp går hånd i hånd. Vi mener det er urealistisk å tro at et samfunn bygd på fri konkurranse og evig profittjag skal kunne minske det kontinuerlige presset på naturen. SU tror derfor ikke på grønn kapitalisme, da økonomisk vekst som øverste mål ikke er forenelig med en bærekraftig utvikling. Kapitalismen er årsak til klimakrisen, og dersom vi skal redusere Vestens overforbruk av ressurser, skape en mer rettferdig verden og løse den globale klimakrisen, så trengs et nytt økonomisk system. Vi trenger et sosialistisk samfunn. Gjennom godt og nært samarbeid med både miljø-, fag-, solidaritets- og neibevegelsen kan vi skape en politikk der folkestyre, rettferdighet og frihet står sentralt. SU skal være et naturlig samlingspunkt for disse bevegelsene, og sammen skal vi kjempe for en grønn og rettferdig fremtid! 2

4 Petroleum Petroleum er en samlebetegnelse på både olje, naturgass og mineralolje. Alt som utvinnes på plattformer i Norge går under denne betegnelsen. I over 40 år har vi utvunnet petroleum på norsk sokkel. Det norske oljeeventyret har gitt landet vårt store inntekter. Men alle medaljer har sin bakside. Petroleumsvirksomheten står for store deler av Norges CO2-utslipp og forurensing. Hele 30 prosent av det samlede utslippet i Norge kommer fra petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. For at vi skal nå togradersmålet er vi avhengig av å legge om fra å være et ikke-bærekraftig petroleumsavhengig samfunn, til et samfunn basert på fornybar og grønn energi. Beredskap og HMS På norsk sokkel har det lenge vært fokus på å sikre god beredskap og forhindring av ulykker. Langvarig samarbeid mellom oljeselskapene, operatørene på norsk sokkel og staten har ført til at vi i Norge har en beredskap som er langt bedre enn de fleste andre steder i verden. I tillegg benytter petroleumsnæringa i Norge den nyeste teknologien for å forhindre at ulykker oppstår. Likevel er vi aldri sikret mot at ulykker kan skje. Den største trusselen mot beredskapen og tryggheten på norske olje- og gassplattformer er fjernstyring av styringsenheten på plattformen. Det betyr at de som overvåker alle prosessene på plattformen sitter på land. Dette svekker sikkerheten til de som jobber på plattformen, fordi det vil bli tatt større risikoer fordi det ikke går utover de som styrer prosessene. Det er farlig for de som jobber på plattformene og det øker faren for utslipp av olje og gass. SU mener at det skal være forbud mot å fjernstyre bemannede olje- og gassplattformer. Noe av det viktigste for å forhindre utslipp og ulykker er at vi har en best mulig infrastruktur tilknyttet plattformene. I mange tilfeller er det ikke selve plattformene som står for utslipp og lekkasjer, men tankskipene som grunnstøter på grunn av dårlig navigasjon. Med den økende åpningen av nye felter og økt utvinningstempo har det også vært behov for flere lasteskip, mange av dem fra utlandet. SU mener at det må innføres strengere krav til skipene som frakter petroleum, slik at de ikke står i fare for å slippe ut skadelige mengder petroleum ved grunnstøting. Vi krever at det settes strenge restriksjoner til lasteskip når det kommer til teknologi og kommunikasjonsutstyr, hvor nærme land de kan kjøre og krav til bemanning. De siste årene har bruk av vikarbyråer økt drastisk i Norge, ikke minst på norsk sokkel. Dette er noe SU ser på med stor skepsis. Innleie av arbeidskraft fører med seg sosial 3

5 dumping, dårligere lønninger og truer fagforeningene. Dessuten er kunnskapen om helse, miljø og sikkerhet blant de innleide arbeiderne ofte manglende. Dette er direkte farlig for arbeiderne på plattformene og gjør sannsynligheten for utslipp større. Vi vil begrense vikarbyråenes mulighet til å leie ut personell til norsk sokkel. Utleie og innleie bør først og fremst skje mellom bedriftene eller av det offentlige, og kun ved behov, aldri for å erstatte fast ansatte. Utvinningstempo Utvinningstempo handler om hvor fort vi tar opp oljen og gassen vår på de feltene som er aktive i dag, og i hva slags tempo vi åpner for utvinning på nye felter. SU er svært skeptiske til det høye utvinningstempoet på norsk sokkel, både med tanke på klimaet og arbeidernes sikkerhet. Vi har mange sårbare områder nær kysten vår. Der vil det være ekstra katastrofalt om det skjer utslippsulykker. Det vil være ødeleggende for mangfoldet i havet, naturen, og for menneskene som bor der. Om vi opprettholder det utvinningstempoet vi har i dag, vil det kun ta rundt 50 år før vi har brukt opp alle reservatene våre. Det er uforenelig med våre intensjoner om å kutte i utslippene våre. Det høye utvinningstempoet fører også til at arbeiderne på plattformene får en utrygg hverdag på jobb siden økt drift ikke møtes med økt bemanning. Det økte utvinningstempoet og åpning av nye områder fører til at petroleumsindustrien stjeler arbeidere og ingeniører fra landindustrien. SU er svært skeptiske til at petroleumsindustrien legger beslag på så mye av arbeidsstyrken. Det er bra for både klimaet og framtidige generasjoner om vi bremser utvinningstempoet på norske plattformer. Klimatrusselen krever at vi reduserer det voldsomme tempoet vi har i dag. Selv om vi legger over til et fossilfritt samfunn kan vi ikke si med sikkerhet at det ikke vil være behov for olje også i fremtiden. Derfor er det usolidarisk å ta opp all oljen nå, slik at det ikke vil være noe igjen til fremtidige generasjoner. SU krever at utvinningstempoet trappes ned gjennom at man reduserer antall tildelinger på norsk sokkel, skjerper særskatten for oljeselskaper og vrir skattefordelene for investeringer i oljenæringen over på den landbaserte grønne industrien. Det totale utvinnings- og investeringstempoet bør behandles politisk og ta hensyn til nasjonale og internasjonale klimaforpliktelser. Den enkleste måten å kutte utslipp fra oljesektoren på er og ikke åpne nye områder. SU ønsker å opprette petroleumsfrie områder som juridisk vern av sårbare havområder mot petroleumsutvinning. Dette gjelder for eksempel enkelte områder i 4

6 Barentshavet, Lofoten, Vesterålen, Senja, Farssundsbassenget samt kysten utenfor Møre og Jan Mayen. Opprettelsen av petroleumsfrie områder ekskluderer ikke bruk av områdene til fornybar energiproduksjon eller utnyttelse av andre fornybare ressurser som fisk. Enorme havområder er i dag fjernet fra demokratisk kontroll gjennom ordningen med tildeling av forhåndsdefinerte områder, den såkalte TFO-ordningen. Ordningen innebærer at såkalt modne områder, altså felter på norsk sokkel som har vært del av tidligere konsesjonsrunder uten å bli satt i produksjon, kan tildeles i egne runder utenom konsesjonsutlysningene. Det er lite åpenhet og innsyn i TFO-tildelingene og de gjør det vanskelig å drive politisk kontroll over utvinningstempoet. SU krever derfor at man avskaffer TFO-ordningen. Kunnskap/utdanning Arbeiderne i dagens petroleumsindustri sitter på en enorm kunnskap og kompetanse om hvordan vi på best mulig måte utvinner petroleum så miljøvennlig som mulig. Denne kunnskapen er vi avhengige av fremover når vi skal legge om til ett fornybarsamfunn. Samtidig ser vi at akademia og utdanningsvalgene mange steder i økende grad er preget av stor rekruttering til petroleumssektoren, og at selskaper som Statoil har mye innflytelse på studiesteder gjennom akademiaavtaler med universiteter og høyskoler. Gjennom disse avtalene kan studenter få økonomisk støtte og studieturer betalt av Statoil. Dette gjør det mer attraktivt for studenter å studere noe innenfor petroleumsutvinning framfor fornybar teknologi. SU mener at vi må fortsette forskning på petroleum så lenge vi utvinner det, men at universitetene og skolene som i dag er knyttet så tett opp Statoil må revurdere sine avtaler og legge mer til rette for forskning på ren energi og teknologi. SU mener universitetene og skolene selv må få bestemme hva de vil forske på uten innblanding og massiv pengestøtte fra petroleumsnæringen. Tidsperspektiv/overgang Petroleumsnæringen er verken en langsiktig eller bærekraftig næring. Derfor må vi bruke den teknologien, kunnskapen og erfaringene vi har til å legge om til et samfunn som er bærekraftig og minst mulig avhengig av fossil energi. SUs mål er at denne omleggingen skal skje så fort som mulig, men den kan ikke skje over natten. Det tar tid å omstrukturere og omskolere en hel sektor. Vi kan ikke risikere at tusenvis står arbeidsledige fordi de ikke har fått mulighet til å tilpasse seg ny teknologi og en ny 5

7 sektor. Om vi kutter ut petroleumssektoren helt i løpet av en veldig kort periode vil petroleumsselskapene bare flytte seg til andre land der det er svært miljøfiendtlig å utvinne og ikke minst ekstremt dårlige arbeidsvilkår for arbeiderne. Det kan ikke SU være med på. Både myndighetene og selskapene selv har ansvar for å legge til rette for og delta i overgangen til fornybarsamfunnet. Elektrifisering Elektrifisering av sokkelen betyr at man bytter ut de små gassanleggene ute på plattformene med ren elektrisk kraft fra land. Elektrifisering av norsk sokkel vil være svært kostnads- og ressurskrevende. Kablene som eventuelt må bygges fra land vil være svært dyre, og så lenge det er kraftmarkedet som styrer denne utbygginga, vil det bli norske forbrukere og norsk industri som må ta regninga. Sjøkablene vil også være lange, noe som kan føre til at mye energi går tapt på veien ut til plattformene. På den andre siden mener SU at petroleumsindustrien må bli så ren som mulig så lenge vi har den. Derfor krever vi at om den norske sokkelen skal elektrifiseres, må det være petroleumsselskapene selv som må stå for finansieringa, slik at det ikke på noen går utover vanlige folk og svekker landindustrien. SU mener også at kablene først og fremst må bygges til plattformer nær land, slik at så lite energi som mulig går tapt. Karbonfangst og lagring (CCS) er prosessen der CO2 som slippes fra store punktkilder som fossile kraftverk eller oljeraffinerier, fanges og lagres under jorden. CCS-teknologi betyr at vi kan begynne å fjerne CO2 fra kraftverk og industrianlegg som allerede eksisterer og som vi vet vil slippe ut CO2 i mange tiår framover. Mye av teknologien er allerede moden for å testes ut, men for at prisen skal gå ned er det nødvendig å teste ut teknologien på fullskala testanlegg. Kravet om fullskala CO2-fangst og lagring var helt sentralt for gasskraftavtalen med Statoil på Mogstad som ble inngått i Når denne avtalen nå ikke har blitt oppfylt, krever SU at man reforhandler utslippsavtalen med Statoil eller stenger gasskraftverket på Mongstad. SU krever samtidig at Norge opprettholder målet om å bygge et fullskala testanlegg, men vi vil ikke ta stilling til om dette skjer på Mongstad og i Norge, eller ved å støtte opp om andre ledende prosjekter internasjonalt. Det viktigste er at teknologien kan anvendes så fort som mulig til en rimelig pris, ikke at den kommer fra Norge. 6

8 Energi Store deler av verdens utslipp av klimagasser kommer fra energi og kraftproduksjon. I dag blir elektrisk kraft i stor grad produsert fra fossile energikilder som kull, olje og gass. Forbrenning av disse fossile energikildene er en av de aller største grunnene til klimakrisen. Av hensyn til klimakrisen må fossile ressurser på sikt fases ut til fordel for fornybare energikilder. Norge står i en særstilling stilling i verden, da vi i stor grad får vår elektrisitet fra fornybar vannkraft. Sosialistisk Ungdom mener at den samlede fornybare kraftproduksjonen i Norge må økes, slik at den fornybare energien kan brukes til å kutte utslipp av klimagasser. Kraftproduksjon Norge har et enormt potensial for produksjon av fornybar, klimavennlig energi. Spesielt gjelder dette vann-, sol- og vindkraft, men også andre energityper som ikke ennå er særlig utbredt, som bioenergi, saltkraft, tidevannskraft og bølgekraft. All kraftproduksjon medfører inngrep i naturen; Sosialistisk Ungdom vil se klimagevinst opp mot naturinngrep før noen tillatelse til kraftutbygging blir gitt. Mange av energitypene nevnt ovenfor er i dag enten relativt lite effektive eller altfor kostbare til å sette i gang produksjon. Her må staten ta ansvar og satse hardt på forskning, samtidig som antall studie- og utdanningsplasser økes på bekostning av petroleumsfag. Sosialistisk Ungdom mener at Norge, som en stor produsent av olje og gass, må ta ansvar for å bygge ut mer fornybar energi, og bruke denne til å kutte utslipp av klimagasser i Norge. Støtteordningene for fornybar energi, som grønne sertifikater, må justeres fortløpende, slik at klimaeffekten av kraftutbygging blir størst mulig. De grønne sertifikatene må sikre størst mulig utbygging av fornybar energi uten å legge en uforholdsmessig stor byrde på industri og forbrukere. Bedrifter som driver med utvikling av ny fornybar energi må sikres støtte og stabile rammevilkår av staten. For å sikre størst mulig kompetanse, må yrkesfagene innen fornybar energi styrkes for å ivareta framtidige behov. Det må satses på økt forskning og testing av vindkraft til havs. All eventuell utbygging av havvindmøller må sees i sammenheng med andre fornybare næringer som f. eks fiskeri. Om det blir aktuelt å bruke vindkraft til havs for å elektrifisere oljeplattformer, må oljenæringen stå for finansieringen av utbyggingen og overføringsnett på land i forhold til elektrifisering. Det norske kraftnettet må oppgraderes for å øke kraftproduksjon og forsyningssikkerhet. Kraftbransjen må sammen med staten ta 7

9 hoveddelen av regningen for oppgraderingen av linjenettet slik at forbrukere og industri ikke blir skadelidende. Atomkraft Enkelte løfter fram atomkraftverk som en mulig løsning på klimakrisa, ettersom klimautslippene fra slike kraftverk er mindre enn utslippene fra fossile energikilder. Sosialistisk Ungdom mener dette er feil. Slik kraftproduksjon medfører alltid en betydelig sikkerhetsrisiko, både når det gjelder atomulykker og internasjonal terrorisme, da avfall fra atomkraftverk kan brukes til å lage atomvåpen. Det har også vist seg at klimaeffekten av atomkraft er svært liten, siden utvinning av disse stoffene medfører betydelige utslipp av CO 2. Dette gjelder både for tradisjonelle atomkraftverk og kraftverk drevet med thorium. Sosialistisk Ungdom vil sikre at det aldri bygges atomkraftverk i Norge. SU skal jobbe for at det heller ikke internasjonalt bygges nye atomkraftverk, og at atomkraft på sikt skal fases ut til fordel for fornybar energi. En av de aller største utfordringene med atomkraft er håndtering av avfall etter prosessen, der det radioaktive avfallet ikke kan håndteres på en sikker måte og heller ikke brytes ned på tusenvis av år. Norge må ta ansvar for håndtering av eget atomavfall. Det må ikke på noe tidspunkt importeres atomavfall fra andre land. Det bør opprettes en statlig organisasjon for behandling, lagring og deponi av radioaktivt avfall. Kraftbransjen I 1990 ble den norske kraftnæringa deregulert. Det vil si at staten la til rette for at private interesser kunne boltre seg med kjøp og salg av fellesskapets ressurser i en ny markedsrettet kraftbransje. Sosialistisk Ungdom mener dette var et historisk feilgrep. Dette har ført til atskillige vanskeligheter med utbygging av ny fornybar kraft, og kraftforsyning og prisnivå har blitt ustabilt for norsk industri og folk flest når profittinteresser har fått styre. Markedsinteressene har satt profitt framfor stabil kraftforsyning, og utnytter systemet til egen vinning. Sosialistisk Ungdom mener at fornybar kraft er en ressurs som tilhører fellesskapet, ikke en handelsvare som markedet kan sjalte og valte med. Vi vil innføre strengere regler for kraftbransjen, slik at vi kan sørge for at fellesskapets ressurser igjen er under fellesskapets styring. Fornybar kraft har vært grunnlaget for den norske velferdsstaten; slik hadde det ikke vært om vi hadde latt internasjonale markedskrefter stjele norske naturressurser gjennom de siste hundre åra, noe hjemfallsretten for kraftverk har beskyttet oss mot. 8

10 Eksisterende reguleringer som hjemfallsrett og konsesjonsplikt må bevares for enhver pris. Det må stilles betydelig strengere krav til vannmengde i kraftmagasinene for å sikre kraftforsyningen. Dersom kraftselskapene gjentatte ganger jukser med forsyningssikkerheten skal Statkraft overta konsesjonen til kraftverket. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) må i større grad brukes til å ivareta fellesskapets interesser. Av hensyn til distriktene skal strømprisen være så jevn som mulig over hele landet. Det bør sees på ordninger for minimums- og maksimumspris for elektrisitet, for å begrense spekulasjon som rammer forbrukere og arbeidsplasser. Eksport av norsk kraft til utlandet skal kun forekomme ved betydelig kraftoverskudd. Slik eksport får aldri gå utover forsyningssikkerheten til norske arbeidsplasser og vanlige folk. Utbygging av kraftkabler for krafteksport til utlandet må betales av kraftbransjen selv. Kraftbransjen får ikke under noen omstendigheter skyve kostnadene over på forbrukere og miljøvennlig industri i form av økt nettleie. Energieffektivisering I tillegg til å bygge ut mer miljøvennlig energi har vi store muligheter når det kommer til energisparing og effektivisering av energibruk. Mer effektiv utnytting av energi i alle samfunnsledd vil gi en betydelig klimaeffekt. Effektivisering av energibruk vil også bidra til å trygge norske arbeidsplasser og gjøre levekostnadene for folk flest mindre. Sosialistisk Ungdom mener at alle tiltak for energieffektivisering bør ha en positiv samfunnseffekt i tillegg til å være miljøvennlig. Støtteordningene for energieffektivisering må bedres, både for industrien og vanlige folk. Enova må brukes i større grad av styresmaktene til å kutte i utslipp av norske klimagasser. Staten må sette i gang en massiv satsing på energigjenvinning i norsk grønn industri. Slik kan vi gjøre norsk kraftkrevende industri mer miljøvennlig samtidig som vi sikrer framtidens arbeidsplasser. Det må kreves økt energieffektivitet i nybygg. På sikt bør alle nye bolighus være av passivhus-standard. For å hindre økte boligpriser må støtteordningene for slike bygg i første omgang økes. Støtteordningene for utskifting av fossil oppvarming i bolighus må bedres. Det må være et krav at offentlige bygg bruker miljøvennlig oppvarming. Det må bygges ut mer fjernvarme, både i selvstendige anlegg og i sammenheng med industrianlegg for å utnytte overskuddsvarme. Restavfall bør i større grad brukes i fjernvarmeanlegg. 9

11 Grønne arbeidsplasser Om klimakrisen skal løses må nye arbeidsplasser bygges opp innenfor miljøvennlige næringer. Vi må sørge for at omleggingen fra utslippssamfunnet til en mer miljøvennlig framtid blir et gode for samfunnet, der vi skaper nye arbeidsplasser og et bedre liv for vanlige folk. Industri Norsk fastlandsindustri er i stor grad basert på fornybare energiressurser, og mange av industriproduktene brukes til å lage annen miljøteknologi, for eksempel aluminium som brukes til å lage vindmøller, eller silisium til solcellepanel. På grunn av den norske vannkraften er det viktig at fastlandsindustrien består og videreutvikles; utflagging av norsk miljøvennlig industri til land som stiller mindre strenge miljøkrav er særdeles dårlig for klimaet. Industrien slipper ut en del klimagasser, men det finnes mye teknologi som kan tas i bruk for å gjøre industrien enda mer miljøvennlig, samtidig som arbeidsplassene sikres. Industripolitikken må sees i sammenheng med utbygging av fornybar energi; fastlandsindustrien må sikres langsiktige kraftavtaler og stabile rammevilkår for å sikre fortsatt produksjon i Norge. Norske industriarbeidere er ledende i verden på effektivitet og kompetanse. Utdanningen av fagarbeidere til industrien må styrkes. Skolene bør samarbeide med lokal industri om praktisk opplæring i større grad. Yrkesfagslinjer i nærheten av store industribedrifter må beholdes. Norske bedrifter skal være i front på miljøvennlige produksjonsmåter. Statsstøtten til forskningsprosjekt og nye produksjonsmåter må økes kraftig. Arbeidernes tillitsvalgte må kunne gripe inn mot miljøskadelige forhold uten fare for egen stilling. Norsk industri er basert på fornybar vannkraft. På grunn av kraftbransjens spekulering i import og eksport av elektrisitet, har industrien måttet betale CO 2 -avgift. Sosialistisk Ungdom mener at grønn industri skal slippe å betale avgift for miljøvennlig energi. Dagens ordning med CO 2 -kompensasjon for industrien må videreføres og utbedres kontinuerlig. Den norske industrien er todelt, der petroleumsnæringen har en voldsom økonomisk fordel. Petroleumsindustrien tar arbeidskraft, forskningsmidler og kompetanse på bekostning av den landbaserte industrien. Dette fører til at utviklingen i den miljøvennlige industrien stopper opp. Sosialistisk Ungdom krever at utvinningstempoet i oljenæringen blir satt kraftig ned til fordel for miljøvennlig industri på land. 10

12 Norsk industri produserer i dag i stor grad råvarer for eksport til industri i andre land. Sosialistisk Ungdom mener det må være et langsiktig mål å bygge opp mer industri i Norge som produserer sluttprodukter. Norges gode økonomi kan brukes til å bygge opp industri som leverer miljøteknologi til andre land, for eksempel solcellepanel og vindmøller. På sikt bør det bygges opp industri i Norge som produserer slike løsninger av høy kvalitet til det utenlandske markedet. De regionale utviklingsfondene må styrkes for å støtte etablering av nye miljøvennlige industribedrifter. Bergverks- og gruveindustri Norge er rikt på naturressurser. Vi har store forekomster av mineraler under jorden, som kan bidra til å løse klimakrisen. Etablering av ny bergverksindustri og nye gruver i Norge skaper arbeidsplasser, og kan være en viktig del av ett nytt, ikke-fossilt samfunn. Gruvedrift vil ha flere miljøkonsekvenser. Blant annet når det gjelder inngrep i naturen og deponering av gruveavfall har vi store miljømessige utfordringer. Sosialistisk Ungdom krever at inngrepene i naturen må vurderes nøye i hvert tilfelle. Norsk bergverksindustri må være i front på miljøvennlig utvinning av mineraler. Det må stilles svært strenge miljøkrav til all mineralutvinning. Det må bygges opp mer kompetanse om gruvedrift lokalt. Det må bli slutt på at industrien flyr inn arbeidskraft fra andre plasser. Lokalsamfunnene må i mye større grad få nye arbeidsplasser og bosetting. Avfallsmasse fra gruveindustri må håndteres gjennom deponi, tilbakeføring til gruven, eller til produksjon av nye, rene produkter. SU er for et forbud mot deponering av gruveslam i norske fjorder av et føre-var-prinsipp, siden sjødeponi medfører store og uoversiktlige konsekvenser for miljøet. Et forbud vil for det første gi næringen insentiver til å utvikle enten grønnere deponering eller bruk av massen gjennom produksjon av rene produkter. For det andre setter det en minstestandard når gruveprosjekter der sjødeponi ser ut som minst skadelige alternativ ikke er aktuelle i det hele tatt. Dette er en minstestandard norsk gruvenæring må overholde om den skal etterfølge internasjonalt regelverk. 11

13 En aktiv stat Norge kan allerede nyte av klimavennlig industri og fornybar teknologi. Industrien er en del av løsningen på klimakrisa. Sosialistisk Ungdom mener at industrien er nøkkelen til å stoppe klimaendringene, men det krever nødvendigvis endringer og tiltak. Historisk har det vært stilt strenge krav til at industrien forbedrer seg. Industrien har vært villig til å gjøre de omstillingene som har vært nødvendige for klimaet og miljøet vårt og har bidratt til at norsk industri er en av verdens reneste. Samtidig er industrien kontinuerlig nødt til å finne enda bedre og mer miljøvennlige måter å produsere på. Det er vi avhengig av for å redde klimaet, men også for å berge arbeidsplasser i distriktene på lang sikt. For å få til det er vi avhengig av et statlig og aktivt eierskap, som også inkluderer oppkjøp og oppstart. Slik markedet er i dag er det å investere i fornybar energi et risikoprosjekt for mange, fordi det vil ta mange år før det gir avkastning. For at miljøteknologi og fornybar energi skal bli attraktivt å investere i, er vi avhengig av at staten går foran som en aktiv eier og starter opp nye prosjekter som StatWind og MineralStat. Samtidig bør fellesskapet gå inn med omstillingsmidler til næringer som treforedlingsindustrien. Det er dårlig politikk å la fremtidsrettede næringer legges ned fordi det ikke finnes privat risikokapital som er langsiktig nok til å investere i den teknologiutviklingen som trengs for å være konkurransedyktig og lønnsom i fremtiden. Her kan staten bidra til omstilling for å sikre klimaet, arbeidsplasser og verdiskapning i lang tid. En aktiv eierskapspolitikk må ha noen grunnleggende prinsipper. Den fornybare industrien krever mye ren energi. For å sikre den fornybare industrien konkurransemuligheter og muligheten til å erstatte den fossile energien, er vi nødt til å gi den tilgang til trygge rammevilkår og langsiktige kraftavtaler. I stedet for å la den fornybare industriens skjebne ligge i hendene til kraftbørsen i utlandet, vil SU at myndighetene skal stoppe alle planer om bygging av nye kraftkabler til utlandet og ta tilbake kontrollen over vannkraften. I tillegg må statseide selskaper få tydelig beskjed om at det er et overordnet politisk mål å sørge for arbeidsplasser, sysselsetting og verdiskapning i Norge. Dette er helt avgjørende hvis Norge også i framtiden skal ha folk som bor i distriktene og tar hele landet i bruk. Utflagging og forkjøpsrett Det slår negativt ut for miljøet, distriktene og de ansatte når selskaper velger å flytte lønnsomme bedrifter ut av landet. Derfor mener Sosialistisk Ungdom at de ansatte skal ha vetorett ved nedleggelse av lønnsomme bedrifter. Videre mener SU at staten må gi de ansatte mulighet til forkjøpsrett for å kunne drive en arbeiderstyrt bedrift. Staten 12

14 må opprette et fond der de ansatte kan låne penger med lav rente, slik at de kan kjøpe opp sin egen arbeidsplass og drive den videre i Norge. Dette kan hindre utflagging i den forstand at de ansatte neppe vil legge ned sin egen arbeidsplass. Karbontoll Et grep for å hindre utflagging og presse fram mer bruk av miljøvennlig teknologi er å innføre karbontoll. Karbontoll betyr at selskaper må betale for sine ekstra utslipp om de ønsker å selge sine varer til et land med lavere utslipp i produksjonen. Slik kan man gjøre det vanskeligere for produsenter å flagge ut miljøvennlig produksjon av landet og til steder med lavere klimakrav. Karbontoll vil dermed ikke straffe land som vil være selvforsynte med ulike industrivarer, men gjøre det verre for de som spekulerer i å legge ned ren industri for å bygge opp skitten industri. Det skal ikke lønne seg å øke de globale utslippene, derfor mener Sosialistisk Ungdom at Norge skal jobbe fram en karbontoll på industrivarer. Eierskap over naturressursene Norge har tilgang på fantastiske ressurser som skog, fosser, olje, gass og fisk. Hvordan vi velger å forvalte ressursene våre er et verdispørsmål. SU mener at Norge i større grad skal ha ansvaret for produktet fra start til slutt og at naturressursene skal eies av folket og ikke private aktører. Eierskap over naturressursene og statlig utvinning og videreforedling av råvarene er ekstremt viktig i et miljø- og klimaperspektiv. Private aktører som kun er opptatt av profitt skal ikke kunne bruke naturressursene våre uten å ta hensyn til miljø eller klima. Avkastningen som følger med utvinningen skal ikke tilfalle private investorer, men folket. Derfor er Sosialistisk Ungdom for oppstart av de statseide selskapene StatWind og MineralStat for å sikre kontroll over vann- og mineralressursene våre. I tillegg er SU for å bevare hjemfallsretten, som sikrer statlig eierskap over vannressursene våre. Tjæresand Det norsk deleide oljeselskapet, Statoil, står for et utvinningsprosjekt av tjæresand i Canada. Tjæresand er ekstremt klima- og miljøfiendtlig. Utvinningen av tjæresand truer dyreliv og skog- og vannressurser og er så energikrevende at den gir 13 ganger så høye utslipp per fat olje som vanlig nordsjøolje. Samtidig som tjæresand er uforenlig med å nå klimamålene, gjemmer våre folkevalgte politikere seg bak prinsipper om at det offentlige skal holde seg unna næringslivet. Tjæresandprosjektet i Canada er et godt eksempel på hvorfor et statlig og aktivt eierskap behøves. Derfor er Sosialistisk Ungdom for å kjøpe tilbake Statoil, og å stoppe utvinningsprosjektet av tjæresand. 13

15 Røde og grønne skatter Ideen om grønne skatter går ut på å legge skatter på miljøskadelig adferd og bruke inntektene til å redusere skatten på arbeid. I teorien skal det sørge for at vi kutter i klimautslipp og får mer av det som gjør oss velstående tilbake. Samtidig innebærer omleggingen at det offentlige får færre inntekter gjennom den reduserte inntektsskatten og folk får mer penger til å bruke på privat velstand. Sosialistisk Ungdom mener at grønne skatter høres fint ut i teorien, men gir uheldige utslag som er miljøfiendtlige, samtidig som grønne skatter gir altfor uheldige sosiale utslag. Derfor vil Sosialistisk Ungdom opprettholde dagens røde og progressive skattesystem og bruke disse inntektene til gode miljøtiltak framfor å innføre usosiale grønne skatter. Likevel bør både bedrifter og enkeltpersoner kunne tjene på å ha et miljøvennlig forbruk. Miljørelaterte skatter og avgifter reduserer etterspørselen etter skadelige produkter og skaffer inntekter som kan øremerkes til miljøvennlige formål, slik at folk får reelle alternativer. Slike avgifter bør brukes der det er behov for dem og de har en dokumentert miljøgevinst. For SU er det et viktig prinsipp at forurenser betaler så lenge dette slår sosialt ut. 14

16 Ta hele landet i bruk Et levende distrikts-norge er viktig for Sosialistisk Ungdom. Hvis vi skal ha et aktivt jordbruk, skogbruk, og fiskeri må det være attraktivt å bo i distriktene. Det er rett og slett nødvendig for at vi skal kunne forvalte mye av naturressursene våre. Å ta hele landet i bruk er klimavennlig og bærekraftig. Desentralisering I dag går de store pengene til byene. Det fører ofte til at folk blir tvunget til å flytte inn til byene for å jobbe og studere. Dette er med til å begrense folks frihet til å bo hvor de vil, men det bygger også opp under et allerede enormt press for å bygge nye hus, arbeidsplasser og infrastruktur. Dette går på bekostning av åpne byrom, dyrket mark og skog. Desentralisering vil si å flytte makt i form av arbeidsplasser, penger, og kompetanse fra byer ut i distriktene. SU mener at det er viktig å flytte statlige institusjoner ut i distriktene. Dette gjør at folk kan jobbe der de bor, og derfor ikke trenger å flytte eller pendle over store strekninger. Dette vil innebære både en klimagevinst og et viktig løft for mange distriktskommuner. Jordbruk For Sosialistisk Ungdom er det viktig å ta vare på matjorden slik at kommende generasjoner har mulighet til å produsere sin egen mat. De globale klimaendringene utfordrer jordens mulighet til å produsere nok mat til alle. Er ikke maten å få kjøpt på verdensmarkedet hjelper det ikke å være rik på oljepenger. Det er derfor viktig å øke norsk matproduksjon på norske ressurser i takt med befolkningsveksten i landet. SU vil ta vare på viktige verktøy i landbrukspolitikken, som et sterkt tollvern og en fungerende markedsregulering med samvirke i en viktig rolle. Dette trygger norsk matproduksjon og gir forbrukerne tilgang på alle matvarer til en stabil og tilnærmet lik pris over hele landet. For å trygge norsk matproduksjon er det viktig å sikre inntektsmulighetene til store og små gårdsbruk over hele landet. Det er et mål å redusere inntektsforskjellen mellom landbruket og andre næringer. Norsk matproduksjon sikrer viktige arbeidsplasser både i de store byene og i distrikts- Norge. Matforedlingsindustrien er fastlands-norges største industri og næringsmiddelindustrien står for en stor andel av arbeidsplassene i distriktene. I dag fraktes mye mat halve jorden rundt før den når ut til forbrukeren, dette gir en uønsket belastning på miljøet. Det bør derfor legges mer til rette for mindre og mellomstore småskalaprodusenter. For å sikre norsk matproduksjon i framtiden er det helt avgjørende med en bedring av bondens lønns- og arbeidsvilkår. 15

17 Det er viktig å produsere maten på en miljøvennlig måte som ikke går ut over jordens tåleevne. Vår målsetting er å få landbruket til å gå over til biodrivstoff som en foregangsnæring for klimavennlig drift. Hvert år kaster nordmenn over tonn mat. Veldig mye av denne maten er fullt brukbar, men blant annet fordi vi har tilsluttet oss mye av EU sitt regelverk for mat, må butikker og foredlingsindustrien kaste store mengder mat. Mange steder finnes det lokale tiltak der butikker deler ut mat de ikke får lov til å selge, til de som trenger det mest. SU støtter slike tiltak, og mener at det også må tas strukturelle grep for å få ned mengden mat som kastes. Overbruk av medisin i husdyrholdet fører til resistente bakterier hos både dyr og mennesker. Norge bruker minst medisin i matproduksjonen av alle i-land. Det er viktig å jobbe for fortsatt reduksjon i medisinbruken i norsk husdyrhold. Genmanipulert mat (GMO) er en trussel mot naturmangfoldet. Vi ser også at multinasjonale selskaper som Monsanto kynisk utnytter fattige bønder i utviklingsland. SU mener at vi aldri skal produsere GMO-mat i Norge, og at vi skal jobbe for å hjelpe bønder i utviklingsland med å løsrive seg fra kontrakter fra GMO-selskapene. Skog Skog er en viktig fornybar og bærekraftig ressurs som binder opp Co2 og opprettholder det biologiske mangfoldet. Den norske treforedlingsindustrien er i en krevende fase og har lenge vært nedprioritert, som har sørget for at en rekke bedrifter er lagt ned spesielt i distriktene. En mer offensiv klimapolitikk vil sørge for større etterspørsel etter trevirke i framtiden, men uten langsiktige og innovative løsninger vil skogindustrien forsvinne. Ny teknologi gjør det mulig å revitalisere det tradisjonelle skogbruket i mange av landets distriktsfylker, og kan dessuten gi mange bygder sårt tiltrengte arbeidsplasser. Sosialistisk Ungdom ønsker derfor en storstilt satsing på forsking og utvikling i næringen, slik at produkter laget av tre på sikt kan konkurrere med petroleumsprodukter som plast. Fiskeri Fisk har alltid vært en viktig ressurs for Norge. Fra selvberging til en av landets største inntektskilder. For Sosialistisk Ungdom er fisk en ressurs som skal tilhøre folket, på samme måte som olje. Derfor skal det ikke være lov å ha evigvarende fiskekvoter. Vi vil opprettholde et bærekraftig kvotesystem som gjør at det er rom for vanlige kystfiskere, ikke bare industrielt fiske styrt av store rederi. I dag frakter vi mye av den 16

18 fisken som er fisket i Norge til lavkostland som Kina for foredling, for så å frakte den tilbake for salg på det norske markedet. Dette er veldig klimafiendtlig, og det rammer norske lokalsamfunn der foredling av fisk har vært hjørnesteinsbedrifter. SU mener at det skal være lokal leveringsplikt for alle som fisker i norsk farvann, sånn at vi opprettholder norske arbeidsplasser og at vi kutter i klimafiendtlig langtransport. Vi har store mengder sel og hval i farvannene våre, og de utgjør en trussel mot bærekraften i fisket vårt. Derfor er det viktig at vi fortsetter med bærekraftig hval- og selfangst. For at den norske fiskerinæringen skal fungere optimalt må vi satse på kunnskap. I dag har vi et utdanningssystem som gjør at elever på havbrukslinjer ikke får fiskekvoter, som gjør at de ikke får brukt kunnskapen de tilegner seg i praksis. SU mener at alle skoler med havbrukslinjer skal få fiskekvoter. Oppdrettsnæringen er viktig for norsk økonomi, men den har mange negative effekter på det biologiske mangfoldet i havet. Det er store problemer med masserømming av oppdrettsfisk, og at avfallet fra anleggene ødelegger livet på havbunnen. Oppdrettsnæringen er for viktig for norske arbeidsplasser til at den kan legges ned, men hvis den skal være bærekraftig må det stilles krav. Sosialistisk Ungdom mener derfor at lukkede anlegg bør være hovedregelen i oppdrettsnæringa, sånn at avfallet samles opp og at fisken ikke rømmer. Dette gjør det også enklere å håndtere problemer som lakselus. Det skal også være et krav til oppdrettsnæringen at fisken foredles i Norge på samme måte som annet fiskeri. Norges suverene forvaltningsansvar over sin del av nordområdene krever tydelige politiske føringer da dette både er et område hvor flere næringer har konkurrerende interesser, og disse ofte må vektes mot lokale miljøtrusler og globale klimaendringer. SU vil stå for en rød politikk hvor samfunn bygges rundt næringer som både skåner den lokale fauna og flora og bidrar til å redusere de samlede klimautslippene. Et redusert isdekke fører til muligheter for verdiskapning i nordområdene, men både petroleumsaktivitet og bunntråling av ukartlagte farvann må forbys da dette er tydelige eksempler på aktiviteter som ikke er lokalt eller globalt bærekraftige. Som reaksjon på en skjev eierskapspolitikk i nord, ofte drevet fram av selskapers egeninteresse, vil SU ha klare politiske retningslinjer og en aktiv stat som står for oppstart av grønne bedrifter og forsknings- og undervisningsinstitusjoner som kan bidra til mangfoldige og stabile samfunn over lang tid. 17

19 Natur Den norske naturen er ikke bare vakker, den er også enormt innholdsrik på kraft og ressurser. Vi skal temme den, samtidig som vi lar den være åpen for alle til å nyte på felles premisser. Økologisk og biologisk mangfold Mangfoldet i naturen er avgjørende for at folk, dyr og planter skal kunne leve på jorden. Forskere anslår at hastigheten og omfanget på artsutryddelsen som foregår i dag er veldig mye høyere enn normalt. Samspillet mellom forskjellige arter er så komplekst at det kan være vanskelig å se konsekvensene av dette tapet. Menneskeheten ødelegger i dag leveområdene til andre arter, jakter på utrydningstruede arter, og endrer klimaet på jorda. Mange av artene klarer ikke å tilpasse seg disse endringene, noe som fører til et massivt tap av økologisk og biologisk mangfold. For å stoppe tapet av naturmangfold er det viktig at vi verner om naturområder, bruker naturressurser på en bærekraftig måte og reduserer klimagassutslipp. Klimatiltak vs. inngrep i natur En av de store skillelinjene innenfor klimakampen går mellom behovet for å verne natur og behovet for å gjøre inngrep i naturen som er klimavennlige. Eksempler på dette er vindmøller og demninger, som trenger mye plass i naturen, og ofte gjør permanent skade der. De er likevel nødvendige klimatiltak. SU mener at klimaet som hovedregel skal veie tyngre enn naturen, men at utbygging av nye kraftverk og naturinngrepene alltid må veies opp mot klimagevinsten. SU mener også at det er viktig at utbygging i minst mulig grad kommer i konflikt med naturmangfold og friluftsinteresser. En annen problemstilling er lokal motstand mot kraftutbygging. Dette skal vurderes i alle tilfeller, men den endelige avgjørelsen må tas av staten. Sosialistisk Ungdom mener klimatiltak må prioriteres, med mindre inngrepene reelt går ut over lokalt næringsliv eller biologisk mangfold. Det må opprettes kompensasjonsordninger for kommuner som sier ja til kraftutbygging, slik at kommunene sikres å få mer tilbake. Bruk av natur Snøscooter er for mange et viktig redskap. Dette gjelder særlig de som driver med reindrift, men også bønder og folk som eier hytter på fjellet uten vintervei. Med dagens ordninger er det strenge restriksjoner på hvor man kan ferdes med snøscooter i naturen. Dette er fordi vern av natur samt interessene til de som bruker naturen på 18

20 andre måter skal veie tyngst. Sosialistisk Ungdom har en praktisk tilnærming til snøscooterkjøring. Det betyr ikke at det skal være et såkalt frislipp, hvor alle som ønsker det kan kjøre hvor de vil. Alle skal ha like muligheter til å benytte seg av naturen på samme måte som idag, uten å være plaget av støy eller andre forstyrrende elementer. Likevel mener vi kommunene selv best kan forvalte motorisert ferdsel i naturen, innenfor nasjonalt satte rammer. Ved å gi kommunene mer selvstyre legger vi til rette for en bedre lokalpolitikk ettersom kommunene vet best hva som fungerer i deres lokalmiljø. 19

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Gruppe 8. Fremtidscamp 2016

Gruppe 8. Fremtidscamp 2016 Delings og sirkulærøkonomi Gruppe 8 Fremtidscamp 2016 1 Innholdsliste: 1. Introduksjon: s.3 2. Delingsøkonomi: 2.1. Problemstillingen s.4 2.2. Hvordan kan problemet løses s.4 5 2.3. Fordeler og utfordringer

Detaljer

FORVENTNINGER TIL KLIMAMELDINGEN

FORVENTNINGER TIL KLIMAMELDINGEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE Saksnr.: 12/1160-1 Arkivkode: 614.0 Saksb.: ANSK / Dato: 20.04.2012 Svarfrist: FORVENTNINGER TIL KLIMAMELDINGEN LO har gitt flere innspill til regjeringens klimaarbeid de siste

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Endringsforslag til Fylkestingsprogrammet for Hordaland SV 2015-2019

Endringsforslag til Fylkestingsprogrammet for Hordaland SV 2015-2019 Endringsforslag til Fylkestingsprogrammet for Hordaland SV 2015-2019 Forslag 1 Linje 25 Demokrati og folkestyre er særs viktig i en tid hvor klimatrusselen henger tungt over oss, luftforurensingen skaper

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Olje i bakken et godt miljøtiltak?

Olje i bakken et godt miljøtiltak? Olje i bakken et godt miljøtiltak? NAEE høstseminar om petroleum i nordområdene 12. november 2009 Haakon Vennemo Problemstilling Er det et godt miljøtiltak å la norsk olje&gass ligge i bakken dersom togradersmålet

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi? Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian Marstrand Pladsen Direktør Kommunikasjon, EBL NVE Vindkraftseminar

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer