UNINYTT. hvor går veien videre? SuhS-konferansen s rockheim PÅ Nett. ett BrukerNaVN. 06. lønnsomme. aktuelt fra uninett Nr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNINYTT. hvor går veien videre? SuhS-konferansen 08. 14. s. 4-5. rockheim PÅ Nett. ett BrukerNaVN. 06. lønnsomme. aktuelt fra uninett Nr."

Transkript

1 UNINYTT aktuelt fra uninett Nr SuhS-konferansen hvor går veien videre? s lønnsomme ett BrukerNaVN innkjøpsavtaler i NOrDeN rockheim PÅ Nett

2 innhold: Uninytt nr SuhSkonferansen leder En viktig konferanse for UH-sektoren 4 SuhS-konferansen 2009 ny møteplass for ledere, systemeiere og brukere i UH-sektoren 6 Verdifulle innkjøpsavtaler for uh-sektoren 26 avtaler innen 10 områder gir besparelser 8 kalmar2 Ett brukernavn innenfor nordisk høyere utdanning 08 kalmar2 9 Feide passerer Innført ved 7 universiteter og 19 høgskoler 10 kjøling med uteluft mye å spare UNINETTs erfaringer med nytt kjølesystem 12 uninett Cert nettets vakthunder UNINETTs organ for håndtering av sikkerhetshendelser 14 rockheim på forskningsnettet uninytt utgis av uninett ansvarlig redaktør: Petter kongshaug 7465 trondheim rockheim på forskningsnettet UNINETT leverer høykapasitetsnett til det nye senteret 15 uninett FaS med nye nettsider Nå blir det enklere å fi nne fram 16 Bruk ikt som konkurransefortrinn Vellykket UNINETT-konferanse 18 teite ting om tryggleik Botnet ein ond form for cloud computing 19 uninett abc blir del av nytt senter for ikt i utdanning Kunnskapsdepartementet vil samordne innsatsen innen området trykk: tapir layout: hk Foto: uninett om ikke annet er oppgitt. Forsidefoto: Shutterstock abonnement er gratis, bestill på elektronisk utgave fi nnes på

3 leder En viktig konferanse for UH-sektoren UNINETT FAS inviterer til konferanse i november. En konferanse det kan være smart å delta på. Etter Aagedalutvalgets rapport har det pågått en fruktbar diskusjon i UH-sektoren om styring, koordinering og organisering av de administrative systemene. UNINETT følger opp dette blant annet med en ny konferanse SUHS-konferansen (Systemer i UH-Sektoren). Så langt har responsen på konferansen vært svært god, og i dette nummeret av Uninytt får du en forhåndsomtale av konferansen og hvorfor du bør ta turen til Trondheim november. Vi beholder fokus på grønn IT, og denne gangen kan du lese om fordelene ved å utnytte uteluft til kjøling av maskinrom/ datasenter, med utgangspunkt i UNINETTs egne erfaringer med dette. Sikkerhet er også et stadig tilbakevendende tema, og i tillegg til de faste tipsene i Teite ting om tryggleik, får du i dette nummeret vite mer om det viktige arbeidet som skjer i UNINETT CERT. Ellers berører vi i dette nummeret Kalmar2, som gir muligheten til å bruke Feide-identiteten din i hele Norden. Vi ser nærmere på det brede tilbudet av innkjøpsavtaler som eksisterer for sektoren, og vi oppsummerer en særdeles vellykket UNINETTkonferanse. Takk til alle som deltok der, og velkommen tilbake neste gang. Foto: Mattis Daae Petter Kongshaug Adm.dir. 3

4 tema: SuhS-kONFeraNSeN 2009 Bjørn Are Lyngstad og Bernt Skjemstad fra UNINETT FAS inviterer til diskusjon og erfaringsutveksling på SUHS-konferansen. Foto: Mattis Daae. 4

5 tema: SuhS-kONFeraNSeN 2009 SuhS-konferansen 2009 en ny møteplass for ledere, systemeiere og brukere i UH-sektoren. 12. og 13. november 2009 går startskuddet for en ny årlig konferanse i regi av UNINETT FAS. Konferansen har fått navnet SUHS en forkortelse for systemer i UH-sektoren, og målet er å skape en møteplass der brukere og systemeiere kan diskutere status og utviklingstrekk for de felles administrative systemene. Av: Mari Prestvik, UNINETT Etter påmeldingene å dømme har vi truffet blink med etableringen av SUHS-konferansen, sier Bjørn-Are Lyngstad, leder for virksomhetsutvikling i UNINETT FAS. Aktørene i UH-sektoren har lenge etterspurt en arena for diskusjon og erfaringsutveksling, og mange har ment at UNINETT FAS med sin koordinerende rolle i sektoren er godt egnet for å stå som arrangør for en slik konferanse, forteller Lyngstad. Todelt konferanse SUHS-konferansen går over to dager, og programmet er todelt. Den ene delen retter seg mot beslutningstakere, systemeiere, styringsgrupper og prioriteringsråd, og har styring av systemene som tema. Den andre delen er skreddersydd for superbrukere, arbeidsgrupper og arbeidsutvalg, og setter fokus på bruk av systemene, ny funksjonalitet, erfaringsdeling brukerne i mellom, samt videreutvikling. Aagedalutvalgets rapport sentralt tema for lederne Aagedalutvalgets*) rapport som kom ut i år har skapt konstruktiv debatt i UH-sektoren. og behovet for styring, samordning og strategisk utvikling av systemer har vært satt under lupen. Hvordan ønsker Uninett FAS å følge opp denne debatten på SUHS-konferansen? Vi har som klart mål for konferansen å videreføre denne debatten på en konstruktiv måte, til felles nytte for videreutvikling av alle systemene. Dette er også grunnen til at vi har valgt å dele konferanseprogrammet og målgruppene i to, sier Bjørn Are Lyngstad. Gjennom en slik todeling gir vi lederne, systemeierne og beslutningstakerne tid og rom for debatt om viktige strategiske veivalg, mens superbrukere og andre kan ha sterkere fokus på optimal bruk og videreutvikling av systemene. Vi tror dette grepet gjør konferansen mer matnyttig for alle grupper, sier Lyngstad. *) Aagedalutvalget, ledet av Tor A. Aagedal, ble nedsatt av Universitets- og høyskolerådet (UHR) i Mandatet var å foreslå en overordnet strategi for utvikling og bruk av felles administrative systemer i UH-sektoren. Utvalget leverte sin rapport i Kunnskapsdepartementet deltar Hva betyr det for konferansen at Kunnskapsdepartementet (KD) deltar? UH-sektoren er stor i Norge, og effektiv utvikling og drift av administrative systemer er et meget viktig anliggende for sektoren, og dermed også for bevilgende myndigheter. Oppfølgingen av Aagedalutvalgets anbefalinger vil stå sentralt i lang tid framover, og KDs deltakelse på SUHS er en god anledning til å møte involverte parter, både på brukernivå og beslutningsnivå. Dette bekrefter igjen at SUHS-konferansen dekker et behov for en felles møteplass i sektoren, avslutter Lyngstad. SUHS-konferansen: Målet med SUHS-konferansen er å tilby en årlig møteplass med mulighet til å diskutere de siste innspillene og utviklingstrekkene på dette området i UH-sektoren. SUHS-konferansen vil være todelt: Fokus på styring av systemene Målgruppe: direktører, systemeiere og deltakere i styringsgrupper og prioriteringsråd. Her ønsker vi å fortsette den gode diskusjonen som har startet i sektoren etter Aagedalsutvalgets rapport. Fokus på forvaltning av systemene Målgruppe: superbrukere, arbeidsgrupper og arbeidsutvalg. For nærmere informasjon om program, påmelding og praktiske opplysninger, se

6 innkjøp Nye telefoniavtaler gir betydelig prisreduksjon UNINETT signerte 15. september nye rammeavtaler på telefoni. Avtalene innebærer en betydelig prisreduksjon i forhold til de tidligere avtalene, og er nå klare til bruk for de av UNINETTs medlemmer som var påmeldt i anbudsprosessen. Av: Lars Fuglevaag, UNINETT. Foto: Mattis Daae, UNINETT Det er i alt inngått tre nye avtaler som dekker hele området innenfor telefoni. TDC AS har fått avtale på fasttelefoni, mens avtale på mobiltelefoni og salg av mobilapparater er inngått med både TDC, NetCom og UmoeIKT (forhandler for Telenor). Avtalene er resultatet av et fl ere måneder langt samarbeid, sier avtaleansvarlig hos UNINETT, Lars Skogan. Teknikere og innkjøpere fra universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim (NTNU) har vært bidragsytere i prosessen. Disse virksomhetene etterspør et stort volum og vet godt hva som rører seg i telefonimarkedet. Minikonkurranser For å ta i bruk avtalene må medlemsinstitusjonene nå gjennomføre en minikonkurranse for å bestemme hvilken leverandør som passer best for dem. For de fl este institusjoner vil det være tilstrekkelig at de evaluerer de inngåtte rammeavtalene basert på de kriteriene UNINETT brukte i sin anbudsrunde og velger leverandør ut fra dette. Dette er mulig å gjøre relativt enkelt og uten bruk av store ressurser, mener Skogan. Lars Skogan i UNINETT er godt fornøyd med de nye avtalene på telefoni. 6

7 innkjøp Lønnsomme innkjøpsavtaler for UH-sektoren UH-sektoren har i flere år samarbeidet om anskaffelser av produkter og tjenester innenfor IKT-området. UNINETT koordinerer disse prosessene, med deltakelse fra institusjonene i sektoren. Det meste av IKT-feltet er dekket, med 26 ulike avtaler innenfor 10 områder. Avtalene har gitt store besparelser for sektoren som helhet og for de enkelte institusjonene. Av: Lars Fuglevaag, UNINETT. Foto: Mattis Daae, UNINETT Fordelene ved å samarbeide om innkjøp er mange: Volumfordeler større tyngde gir mer markedsmakt og bedre priser. Lavere arbeidskostnader totalt sett de enkelte institusjonene slipper å bruke tid og penger på å gjennomføre hver sin anbudsrunde. Bedre kvalitet mer ressurser på en enkelt anskaffelse gir større grundighet i hver enkelt prosess. Standardiserte løsninger økt samarbeid gir bedre koordinering mellom institusjonene. Bedre logistikk samordnede rutiner for bestilling, e-handelsløsninger, kundeoppfølging, rapportering og lignende. Prosessen UNINETT setter ned en arbeidsgruppe for hver prosess, og sørger for å bringe sammen faglig ekspertise fra sektoren innenfor de aktuelle tekniske disiplinene, samt innkjøpsfaget. Arbeidsgruppa kjører prosessen fra idé og fastsettelse av kravspesifi kasjon, via utlysning og eventuelle forhandlingsrunder, fram til ferdig underskrevne kontrakter. UNINETT fungerer som sekretariat i prosessene og i oppfølgingen av leverandørene etter avtaleinngåelse. Det er viktig å være med fra starten. Når UNINETT sender ut info om planlagt innkjøpsprosess må institusjonene melde sin interesse for prosessen. Dette gir en rett, men ikke en plikt, til å bruke avtalene når de er ferdige. Den som ikke gir sin tilslutning før anbudet utlyses, vil ikke ha mulighet til å benytte avtalene på noe tidspunkt senere. Flere nye avtaler i 2009 Innkjøpsavtaler har begrenset varighet (normalt 3 5 år), og det er en kontinuerlig prosess å fornye dem. I løpet av 2009 har det blitt inngått avtaler for datalagring og for telefoni, og UNINETT venter å inngå avtaler på ytterligere 3 områder innen utgangen av året. Eksisterende innkjøpsavtaler for uh-sektoren: Programvare Datalagring Nettverksutstyr Telefoni ADSL Skrivere og multifunksjonsmaskiner PC, Macintosh og servere, inkludert skjermer og periferiutstyr. En oversikt over avtalene fi nner du i innkjøpsfolderen fra UNINETT. For mer informasjon, se Spørsmål rettes til 7

8 identitet Ett brukernavn innenfor høyere utdanning over hele Norden Kalmar2 - oppkalt etter den historiske Kalmarunionen, ble presentert på NORDUnetkonferansen i København i september. 480 år etter oppløsningen av den første Kalmarunionen, forenes de nordiske landene igjen uten våpen eller politikk denne gangen, men væpnet med den nyeste teknologien for enkel tilgang til tjenester uten å fi re på kravene til sikkerhet og personvern. Av: Lars Fuglevaag, UNINETT Webtjenester som krever brukerautentisering har blitt så vanlige at antallet brukernavn og passord en bruker må huske er blitt uoverkommelig. Med sammensyingen av innloggingssystemene i alle de nordiske landene, er det nå mulig å logge seg på web-baserte tjenester med sitt eksisterende brukernavn og passord og slippe å be om et spesifi kt for den enkelte nettsiden. Brukere kan benytte de eksisterende brukernavnene og passordene sine over hele Norden for å få tilgang til begrensede websider for: e-læringstjenester som læringsplattformer forskningstjenester som portaler, samarbeidsplattformer og grids kommersielle tjenester som bibliotektjenester Samarbeid og deling over landegrensene Kalmar2 er løsningen på behovene for samarbeid og deling over landegrensene innenfor forskning og undervisning. Målet er å styrke nordisk samarbeid, basert på den eksisterende infrastrukturen for rollebasert tilgang. De nordiske landene har hatt et tett samarbeid om identitetsforvaltning siden 2001 gjennom GNOMIS (Greater Nordic Middleware Symposium). Arbeidet med å gjøre Kalmar2 til en realitet ble fi nansiert av NordForsk. Kritisk infrastruktur Kalmar2 er et eksempel på at Norden bygger kritisk infrastruktur for sine akademiske miljøer. Infrastruktur for identitet er på samme nivå som Internett var for 20 år siden, da den nordiske nettinfrastrukturen ble tilgjengelig over landegrensene. Med Kalmar2 tar samarbeid og deling innen nordisk evitenskap et sprang framover, sier Ingrid Melve, teknisk direktør for tjenester i UNINETT. Dette er det første store internasjonale samarbeidet innen identitetsforvaltning for utdanning og forskning, med felles policy på tvers av landene og støtte for ulike teknologier og arkitekturer. Og det virker! 8

9 identitet Teknisk direktør Ingrid Melve i UNINETT har ledet arbeidet med Kalmar 2. Foto: Lars Fuglevaag Kalmarunionen ( ) Union mellom Danmark, Sverige (med deler av Finland) og Norge (inkludert Island og Grønland). Unionen ble skapt av den norske dronningen Margrete Kalmarunionens fl agg Valdemarsdatter (Margrethe I), og formalisert på det svenske slottet Kalmar den 17. juni Unionen ble reelt sett oppløst i 1521 etter en konfl ikt mellom Danmark og Sverige som kulminerte med Gustav Vasas kroning. (Kilde: Wikipedia) Medlemmer i Kalmar 2: Norge Sverige Danmark Finland Island Kalmar2 begrenser seg ikke til Norden. Andre land kan bli medlemmer, dersom de oppfyller de strenge kriteriene Kalmar2 stiller til identitetsforvaltning. Feide passerer Det er nå over Feide-brukere i norsk utdanningssektor. Feide er innført ved alle de 7 universitetene og ved 19 av høgskolene av Feide-brukerne er fra grunnopplæringen, fordelt på de videregående skolene i 11 fylker og grunnskolene i 7 kommuner. Konseptet gir trygghet Poenget med Feide er at hver bruker i utdanningssektoren - elev, student eller ansatt - får et brukernavn av sin skole, høgskole eller universitet som kan brukes i hele sektoren. Samme brukernavn virker overalt, både ved egen institusjon og ved nasjonale fellestjenester, med samme passord eller sertifi kat. Konseptet gir også trygghet for alle parter. Brukerne vet at skolene har riktige opplysninger om dem. Institusjonene vet at Feide stiller krav til tjenestene, og formidler persondata restriktivt. Tjenesteleverandørene vet at de opplysningene de får om brukerne er riktige. Kommune-Norge står for tur Innføringen av Feide til videregående skoler vil i stor grad avsluttes i 2009, mens det for grunnskolene fortsatt gjenstår mye arbeid. Vi regner derfor med at antallet brukere vil stige raskt i kommende periode ettersom kommune-norge står for tur. Mer informasjon på Kontakt: Anders Lund, telefon Mer informasjon om Feide: 9

10 tema: GrØNN it GRØNN IT Kjøling med uteluft mye å spare I datasenteret, eller «maskinrommet», samler vi mange datamaskiner i et lite rom. Det gjør vi fordi det er hensiktsmessig med tanke på infrastruktur og fysisk sikkerhet. En av de uønskede effektene dette gir er stor varmeutvikling. Det er ikke uvanlig å ha 15 kw varme i et rom på 20 kvadratmeter. Det gjør at du må sette inn ekstraordinære tiltak for at dette rommet ikke skal bli like varmt som en badstue. Av: Øyvind Pedersen, UNINETT Det har vært barnelærdom at maskinrommet ikke bør bli varmere enn 20 C, og da er du nødt til å bruke nedkjølt luft ned mot 12 C for å holde denne temperaturen. Selv i Norge sliter vi store deler av året med å skaffe så kald uteluft til formålet. Tradisjonelt har det vært brukt kjølekompressorer for å kjøle ned resirkulert luft i maskinrommet. Det er ikke billig å kjøpe kompressorer eller å forsyne dem med strøm. Erfaringsmessig trekker kjøleanlegget, med kompressor, befukter, pumper og vifter nesten like mye strøm som det anlegget det skal kjøle ned. 20 eller 35 grader i datasenteret? Et av argumentene for å holde maskinrommet på 20 C har vært levetid på disker. Dette har Google forsket på*), og det viser seg at dagens disker lever veldig godt i varme maskinrom. Faktisk er det slik at feilraten er lavere ved 40 C enn den er ved 20 C. Det andre argumentet har vært at halvledere lever kortere i når de går varme. Det kan være tilfelle, men hvis du ser på manualen for servere og nettverksutstyr, vil du se at 35 C og 40 C er vanlig driftstemperatur. Hvis produsenten er komfortabel med dette, hvorfor skulle ikke du være det? Det tredje argumentet er levetiden på blybatterier, og dette kommer du ikke utenom. Redusert levetid på grunn av høy temperatur er høyst aktuelt for den typen vedlikeholdsfrie batterier som fi nnes i UPSer. Løsningen er å fl ytte UPSen inn i et annet rom. Det er forholdsvis liten varmeutvikling fra en UPS, og den er lett å kjøle når den står for seg selv. Omluft På kalde dager vil uteluften være så kald at den kan kondensere på metallfl ater. Det vil vi gjerne unngå, og vi vil sikre at lufta vi pumper inn i maskinrommet er over 12 C. Den enkleste måten å gjøre dette på er å lage en ekstra sløyfe som blander inn varm luft fra maskinrommet. Vi har to spjeld som går motsatt av hverandre. Det ene stenger for inntaksluften når det andre spjeldet åpner for omluft, og motsatt. Vi bruker samme mekanisme for å regulere temperaturen i maskinrommet (se illustrasjon). UNINETTs erfaring I UNINETTs maskinrom i Teknobyen hadde vi behov for et redundant kjølesystem. Vi innhentet pris på en ekstra kompressorbasert kjøler og sammenliknet dette med et anbud på et anlegg basert på uteluft. Prisen var omtrent den samme, kr + mva. Dette inkluderte en komplisert ettermontering for uteluftsanlegget, med graving, boring i betong og kompliserte føringsveier. Videre var det mye strøm å spare på uteluftsløsningen, beregnet forbruk var 11 kw med kompressor mot bare 1,7 kw med uteluft. Uteluftsanlegget i Teknobyen er nå i full drift, og erfaringene så langt er at det fungerer bra. Vi har den luftmengden vi trenger, men temperaturdelta er litt større enn vi hadde håpet. Luftmengde mot kjølebehov skulle i teorien gi oss en forskjell på 7 C, men det forutsetter Uteluft Koblede spjeld Prinsippskisse av anlegget i Teknobyen. Fi 10

11 tema: GrØNN it optimal fordeling og avtrekk av luft. Fremføring av kanaler ga oss en del utfordringer og det ble noen kompromisser. Vi satser på å kjøre dette som vårt primære kjøleanlegg, og vil kun bruke kompressorbasert kjøling når utetemperaturen er over 25 C. Vi har satt opp en rekke sensorer som logger temperatur, fuktighet, og luftstrøm. Dette vil vi etter hvert publisere på våre websider. Utluften fra datarommet inneholder all energien du putter inn i datarommet, og bør utnyttes. Det enkleste er å krysse dette med innluften til ventilasjonsanlegget på kalde dager. På varme dager forvarmes ikke inntaksluften på denne måten, men overskuddsvarmen kan i teorien også utnyttes til oppvarming av vann. Hvis noen har planer og ideer om å gjenvinne varmen til annet enn romoppvarming, ta kontakt med UNINETT, så kan vi kanskje hjelpe til med prosjekteringen. *) Pinheiro, Weber & Barroso: Failure Trends in a Large Disk Drive Population, USENIX Conference, February 2007.! Derfor bør du velge uteluftbasert kjøling: potensiale for å spare strøm driftssikkerhet ekte redundans (kompressorbasert kjøling er fremdeles avhengig av isvannsanlegget) satse på energisparing og grønn IT kontakt: lter Vifte Utstyr Omluft Utstyr Utstyr UPS Utstyr Øyvind Pedersen ved et av lufteinntakene som bringer uteluft inn i UNINETTs maskinrom i Teknobyen. Foto: Mattis Daae. Utluft 11

12 Sikkerhet UNINETT CERT nettets vakthunder Datasikkerhet er et stadig tilbakevendende tema. Svindelforsøkene og angrepene forekommer stadig hyppigere og er mer sofistikerte. UH-sektoren er et yndet mål for piratene på nettet. Et vellykket angrep her vil gi tilgang til mange brukere, kraftige maskiner og nettverk med høy kapasitet. Av: Mattis Daae, UNINETT UNINETT CERT ble opprettet i 1995 og er UNINETTs organ for håndtering og koordinering av sikkerhetshendelser. Gruppa består i dag av fem personer fra UNINETTs sikkerhetsgruppe. I tillegg trekkes det inn personer med relevant kompetanse når det er behov for dette. UNINETT CERT er akkreditert av TERENA som et sikkerhetsteam som oppfyller bestemte krav til slik virksomhet. Trusselbildet blir stadig mer omfattende, og det er derfor viktig å ha en beredskap for å håndtere anslag mot IT-sikkerheten sier leder for UNINETT CERT, Per Arne Enstad. Fellesnevneren for all fiendtlig aktivitet er å skaffe seg tilgang til maskiner for deretter å skaffe seg informasjon eller rett og slett å misbruke maskinen til eksempelvis å sende ut SPAM, fortsetter han. Forebyggende arbeid UNINETT CERT arbeider både med forebyggende arbeid og opprydding i etterkant av sikkerhetshendelser. Det er vanskelig å skille mellom disse fasene, siden de har en tendens til å overlappe, sier Rune Sydskjør, ett av medlemmene i gruppa. Etter hvert som vi har opparbeidet erfaring og systemene for overvåkning har blitt bedre har det forebyggende arbeidet som UNINETT CERT utfører blitt stadig bedre. For eksempel har vi systemer som oppdager portscanning og trafikk som er relatert til kjente botnet. Dette gjør at vi kan oppdage infiserte maskiner som er med på å spre blant annet uønsket trafikk og spam, og få varslet eierne av disse slik at de kan ta affære, påpeker Sydskjør. Vi legger stadig større vekt på forebyggende arbeid, fortsetter Enstad. Denne delen koordinerer vi med det arbeidet som gjøres på sikkerhet i GigaCampus. CERT Computer Emergency Response Team Stort nettverk Ett viktig fortrinn for UNINETT CERT er gruppas store nasjonale og internasjonale nettverk. Når en ny trussel oppstår vil gruppa raskt være i stand til å kunne identifisere den og samtidig innhente nøyaktig informasjon om hva trusselen består i og hvilke tiltak som bør settes i verk. 12

13 Sikkerhet Tilfeldig informasjon på nettet er ofte lite etterrettelig, spesielt i forbindelse med nye trusler. Ved hjelp av vårt internasjonale nettverk er vi likevel i stand til å innhente korrekt og relevant informasjon raskt, avslutter Rune Sydskjør. UNINETT CERT er med i følgende organisasjoner: - ISP Forum - ITAKT (Internett- og Telebransjens Anti Kriminalitets Tiltak) - Trusted Introducer - FIRST (Forum of Incident Response and Security Teams) KIT en rettesnor for sikkerhetsarbeidet: Konfidensialitet Sensitiv informasjon og prosesser skal bare være tilgjengelig for autoriserte personer. Integritet Data må sikres slik at de ikke kan endres uautorisert. Tilgjengelighet Data og prosesser må være tilgjengelig i tråd med virksomhetens behov. kontakt: 13 UNINETT CERT vokter forskningsnettet mot fi endtlige angrep. F.v.: Øyvind Eilertsen, Håvard Kusslid, Rune Sydskjør, Morten Knutsen og Per Arne Enstad. Foto: Mattis Daae.

14 NETT Rockheim på nett med UNINETT Et av UNINETTs nyeste medlemmer er det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock, Rockheim, som ligger i Trondheim. Rockheim får dermed sin nettforbindelse gjennom UNINETT. Denne tilkoblingen gir senteret helt unike muligheter for spennende opplevelser og videre utvikling. Frode Storvik og Einar Lillebrygfjeld koblet Rockheim til forskningsnettet. Av: Mattis Daae, UNINETT. Foto: Mattis Daae, UNINETT Åpning på nett Den fysiske åpningen av museet vil finne sted i mars til neste år, men allerede i år ble virtuelle Rockheim lansert av kulturminister Trond Giske og statsminister Jens Stoltenberg. Siden det bare var Trond Giske som skulle være fysisk tilstede i Trondheim mens statsministeren deltok via storskjerm, ble det plutselig litt hektisk med å få på plass det fysiske nettet, forteller Lars Gunnar Eggen som er prosjektleder for informatikk ved Rockheim. Frode Storvik og Einar Lillebrygfjeld fra UNINETT dro umiddelbart ned og koblet Rockheim til forskningsnettet i Norge. Vi er svært takknemmelige for den raske responsen og servicen vi har opplevd fra UNINETT. For oss var det helt kritisk at vi fikk dette på plass i tide til åpningen, som forløp helt uten problemer, sier Eggen. Bruk av nettet Som opplevelsessenter vil Rockheim ta museumsvirksomheten til nye høyder ved hjelp av nettleveransen. Rockheim skal jo som kjent være ansvarlig for norsk pop og rock, men vi trenger ikke lenger å ha alt lagret lokalt hos oss, fortsetter Eggen. Rockheim har en avtale med nasjonalbiblioteket i Mo i Rana og NRK om utveksling av innhold. Nasjonalbiblioteket vil etter hvert ha store mengder norsk pop og rock liggende lagret, samt at vi kan få tilgang til alle musikkvideoer som NRK har lagret. Det vil si at besøkende hos Rockheim vil få tilgang til enorme mengder materiale som hele tiden vil vokse i omfang. Det meste av dette materialet vil være lagret i høyoppløselig format og for å kunne nyttiggjøre oss dette er vi helt avhengige av gigabitbåndbredden vi får gjennom vårt medlemskap i UNINETT. Dersom man skal streame film og musikk med høy oppløsning er det helt nødvendig med nett med så god kapasitet, og ikke minst må vi ha høy stabilitet på tjenesten, understreker Eggen. Videre ser Rockheim for seg mulighetene med å formidle mye av aktiviteten ut av senteret. Vi har vår egen scene her, hvor vi kommer til å ha en del konserter, sier Eggen. Dette er satt opp slik at vi har muligheten til å streame det som skjer der ut til hvor som helst i verden. Nettet gir oss som driver museum nye fantastiske muligheter. Samarbeid og utveksling av informasjon både nasjonalt og internasjonalt blir veldig mye lettere. Blant annet vil Rockheim samarbeide med Rock City i Namsos, og de ulike popsentrene som er opprettet i rundt om i Norge. I tillegg er det samtaler på gang med internasjonale samarbeidspartnere som blant annet Rock n Roll hall of fame i Cleveland og Experience Music Project i Seattle, fortsetter han entusiastisk. Spennende medlem Olaf Schjelderup er teknisk direktør i UNINETT, og i tillegg lidenskapelig musikkinteressert. Den nye teknologien gir oss uante muligheter når det kommer til områder som for eksempel musikk. Som Rockheim allerede har tenkt på er streaming av konserter nå fullt mulig. Men dette kan også tas ett skritt lengre. Vi kan ha et trøndersk band på scenen hos Rockheim som spiller sammen med en sologitarist i Rock n roll hall of fame i Cleveland og en sanger i 14

15 Rockheim er veldig komfortable med de mulighetene som ligger tilrette for oss ved å ha UNINETT som internettleverandør. Nett Australia. Et slikt scenario er ikke lenger en utopi, så lenge du tar hensyn til tidsforsinkelsen. Men like viktig er det at vi tar vare på, og ikke minst tilgjengeliggjør, vår nyere kulturhistorie med et moderne uttrykk som vekker appell, avlsutter Schjelderup. Prosjektlederne Lars Gunnar Eggen og Einar Jarle Våbenø hos Rockheim ser fram til videre samarbeid med UNINETT. Fornøyde brukere Rockheim er svært fornøyd med UNINETTs leveranser så langt. Både med tanke på rask respons og ikke minst med tanke på graden av kompetanse. Ved å være tilknyttet UNINETT er de sikre på at de hele tiden vil være i forkant når ny utvikling skjer og lett kunne ta del i dette. Blant annet er vi med i AV-forum Norge sammen med nettopp UNINETT. For oss i Rockheim er det svært betryggende å vite at det nettet vi nå har tilgang til hele tiden vil være ledende og ikke legge noen begrensninger for oss i fremtiden, avslutter Eggen. www Rockheim har en karakteristisk profi l. Nye nettsider for uninett FaS UNINETT FAS lanserte sine nye nettsider 1. juli. Målet har vært å skape bedre struktur, mer oppdatert innhold og bedre design. Besøk oss på og gi oss gjerne tilbakemelding på hvordan du opplever nettstedet. 15

16 aktuelt UNINETT-konferansen: Bruk IKT som UNINETT juni > Halden > Høgskolen i Østfold konkurransefortrinn UNINETT-konferansen 2009 gikk av stabelen i Halden i midten av juni. Det gjennomgående budskapet var at IKT igjen bør bli et strategisk virkemiddel for UH-sektoren, for å stå best mulig rustet i den økende konkurransen om studentene. 16

17 aktuelt Av: Bernt Skjemstad, UNINETT FAS. Foto: Mattis Daae og Lars Fuglevaag, UNINETT. Konferansen, arrangert av UNINETT og Høgskolen i Østfold (HiØ), ønsker å være det viktigste faglige samlingspunktet for IKT-personell og interesserte fra den mangfoldige UH-sektoren, noe drøyt to hundre engasjerte deltagere langt på vei bekreftet gjennom tre lærerike og sosiale dager ved det moderne høgskolesenteret. Allerede mandag tjuvstartet et par grupper med møtevirksomhet i anledning konferansen, samtidig som årets sponsorer, samt UNINETT og høgskolen, jobbet med å montere stands, skilte området og gjøre alt klart for innrykket av deltagere. Dagen etter tok en stødig stab fra HiØ imot alle med et smil innerst i høgskolesenteret. Ingen konferansemapper ble delt ut, kun en minnepenn med litt informasjon i tråd med et stadig større miljøfokus. Petter Kongshaug, administrerende direktør i UNINETT, åpnet konferansen sammen med rektor Elin Nesje Vestli ved HiØ. Det gjennomgående budskapet var at IKT igjen bør bli et strategisk virkemiddel for UH-institusjoner, for å stå best mulig rustet i den økende konkurransen om studentene. Teknologien og infrastrukturen er på plass, nå må vi ta den i bruk på best mulig måte. En slik utvikling vil også kunne gi mer interessante IKT-oppgaver. Dette budskapet var også gjennomgangstema for alle de tre dagene, med mange innfallsvinkler fra de ulike foredragsholderne. Storebror ser deg Storebror ser deg. Og hører deg. Og følger deg. Mange fulgte innledningsforedraget til Georg Apenes om hva verden vet om oss. Chad Kainz fra University of Chicago snakket om hvordan forskning og læring best mulig utnytter den tilgjengelige teknologien, et gjennomgangstema som også ble berørt av Arne Krokan fra NTNU og Susanne Koch fra UiO. Overbibliotekar/IKT-chef Tove Bang fra Handelshøjskolen i Aarhus ga et innblikk i erfaringene rundt IKT-støtte til forskning og undervisning i Danmark. I tillegg var det foredrag rundt identitetsforvaltning, arkitektur og åpne løsninger, lagring og innkjøpsavtaler. To parallelle spor sørget for at det var mulig å fi nne noe interessant til enhver tid for årets deltagere. Onsdag kveld fant de aller fl este veien opp til Fredriksten festning, der festmiddagen ble arrangert parallelt med generalprøvene til operaen Turandot. Et samarbeidsteam fra områdets restauranter serverte et treretters måltid med tilhørende drikke, og den gode stemningen holdt seg nok også da de fl este fortsatte til sentrum. Gode tilbakemeldinger Konferansen ble avrundet påfølgende formiddag, og tilbakemeldingene har tikket inn i tida etter avslutningen. Etter en gjennomgang kan vi konstatere at deltagerne har høye forventninger til UNINETTkonferansen, og at de etter årets tre dager i Halden var strålende fornøyde. Vi setter pris på et kritisk og entusiastisk publikum, og vil også neste gang gjøre vårt beste for å sette sammen en best mulig konferanse. Vi takker for noen fl otte dager i grenseland, og ønsker på gjensyn til neste UNINETT-konferanse. Georg Apenes Petter Kongshaug last ned presentasjoner og streaming fra foredragene her: 17

18 teite ting OM tryggleik Botnet Foto: istockphoto Det går svarte skyer av botnet over landet. Og ikkje berre over vårt land, det viser seg å vera regntid over store deler av verda. Dei delene av verda som ikkje har botnet, er dei som ikkje har fått nok bandbreidde til at botnet kjem fram for å kosa seg. Botnet er skyer av maskiner som kjem under kontroll av slemmingar, og så blir kvar maskin ein del av eit større mørkt imperium som har som mål å senda spam eller gjera åtak på infrastrukturen i Internett. Du kan og hyra eit botnet for sabotera nokon som du ikkje liker, det skal etter sigande ikkje vera så dyrt. (Men ulovleg, på same vis som det er ulovleg å hyra torpedoar for å snakka med han som dansa med dotter di på laurdagskvelden.) Cloud computing har ein slem tvillingbror Teknologisk sett er botnet ei ond form for cloud computing, der samlingar av maskiner deler på ei oppgåve for å oppnå noko som ingen av maskinane kan gjera aleine. Ei slik oppgåve kan til dømes vera å lamma ein høgskule eller å stela kredittkortinformasjon. Botnet er slemmingar, og det gjeld å sikra seg mot slemmingar på maskina. Vi har jo investert i store mengder maskiner fordi vi brukarar har bruk for maskina til eige bruk, ikkje for å gje slemmingar høve til å oppføra seg slik dei sjølve vil på vår kostnad. Skyta sin eigen brannmur i foten Når ein er åleine heime, er det fort gjort å skyta sin eigen brannmur i foten. På den eine sida er det slik at alle bør ha ein brannmur som passer på at slemmingane ikkje tar over maskina. På den andre sida er det greitt å kunna opna for å gjera dei tinga eg sjølv treng. Så når eg blir spurd om eg vil opna brannmuren, så svarer eg JA. Erfaringsmessig blir det ikkje så mykje artig viss eg svarer nei, så då blir det ja på alle spørsmål om eg vil at Nautilus skal navigera til Nordpolen via port Eller tilsvarande. Brannmur med hol i, det er praktisk for å få gjort det eg treng. Brannmur med hol i er kanskje ikkje så praktisk den dagen det brenn og det ryr slemmingar innover meg som skal bruka mi private maskin (og jobbmaskina og gutungen sin PC) til kriminelle handlingar eller pøbelfakter. På jobb er det greitt, der ligg UNINETT sine ruterfi lter og passar på, slik dei gjer det i heile sektoren. Men heime er det mykje snodig som ikkje kan gjerast, sidan brannmurar og adresser ikkje vil at det skal gå seg til. Som alltid er det lurt å vurdera kva risiko som er greitt å ta, og om det å skyta opne hol i brannmuren vil ha konsekvensar for berre deg sjølv eller andre. Ved å opna for mykje heime blir det fort styggedom på ein minnepinne som kjem på innsida av andre sperringar når du tar han med på jobb. Så virussjekking er lurt. Og passe masse brannmur er lurt, men ikkje så mykje at du ikkje får brukt Internett. 18

19 aktuelt UNINETT ABC blir del av nytt senter for IKT i utdanning Kunnskapsdepartementet (KD) vil samordne innsatsen innen området IKT i utdanningen. Departementet samler UNINETT ABC, Utdanning.no og Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen (ITU) i et nytt senter, som legges direkte under KD. Senteret får navnet Senter for IKT i Utdanningen, med delt lokalisering i Tromsø og Oslo. Oppgavene som UNINETT ABC utfører videreføres i det nye senteret med god kontinuitet, men flyttes til Oslo. Det er viktig å tenke helhetlig rundt IKT i skolen og i så måte ser jeg store muligheter for det nye senteret, sier Eva Mjøvik, daglig leder i UNINETT ABC. Dette er et spennende og positivt tiltak som kan gi en mer samlet og slagkraftig innsats på området og bidra til en mer innovativ utdanningssektor. Senteret skal være operativt fra Det betyr at UNINETT ABC skilles ut fra UNINETT-konsernet fra denne datoen. En del av de ansatte i UNINETT ABC vil fortsatt ha kontorfellesskap med UNINETT-konsernet. Og det nye senteret og UNINETT vil være naturlige samarbeidspartnere. Kommende arrangementer Hvordan dele digitale læringsressurser? Tromsø, oktober 2009 Konferansen skal presentere praktiske løsninger, gode eksempler og sette fokus på langsiktige utfordringer når det gjelder opphavsrett og andre juridiske spørsmål knyttet til deling og gjenbruk av digitale læringsressurser. Målgrupper for konferansen er ansatte ved skoler, universiteter og høyskoler, skoleeiere, produsenter av digitale læringsressurser og andre som er interessert i temaet. Arrangører er Utdanning.no og Norgesuniversitetet. Les mer på SUHS-konferansen systemer i UH-sektoren Trondheim, november 2009 Se egen artikkel foran i bladet. Nytt om navn UNINETT-konsernet utvikler seg stadig, og det medfører at vi får flere nye medarbeidere. Det kan være greit å ha ansikter å knytte til nye navn. Her er de ferskeste fjesene. Mari Prestvik Kommunikasjonsrådgiver UNINETT Henrik Austad Systemutvikler UNINETT Sigma Vigdis Guldseth Informasjonsrådgiver UNINETT Sigma Otto Jonassen Wittner Fagekspert netteknologi UNINETT Olav Morken Systemutvikler UNINETT 19

20 RETURADRESSE UNINETT NO-7465 TRONDHEIM HUSK: Hvordan dele digitale læringsressurser? Tromsø, oktober 2009 SUHS-konferansen systemer i UH-sektoren Trondheim, november 2009

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember UNINETT- Program. Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur. Konferansen 2010. Universitetet i Stavanger

Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember UNINETT- Program. Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur. Konferansen 2010. Universitetet i Stavanger Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember Program Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur Universitetet i Stavanger UNINETT- Konferansen 2010 Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur UNINETT-konferansen

Detaljer

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Vår oppgave UNINETT FAS sitt samfunnsoppdrag er å bidra til bedre og mer effektiv

Detaljer

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert

Detaljer

Feide Nøkkel til den digitale skolen

Feide Nøkkel til den digitale skolen Feide Nøkkel til den digitale skolen Narvik, 2008-04-24 Snorre Løvås www.uninettabc.no Digitale tjenester. 2 Digitale tjenester krever pålogging 3 Hva vi ser Større tilfang av tjenester Tjenester til ansatte,

Detaljer

Generell Feide-arkitektur

Generell Feide-arkitektur Generell Feide-arkitektur Introduksjon Feide er i stor grad innført i universitets- og høgskolesektoren, og blir nå innført i grunnopplæringen. Samtlige fylkeskommuner er enten ferdige eller godt i gang

Detaljer

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2 Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00 UHRs lokaler, Stortorvet 2 Medlemmer Innkjøpssjef Lisbeth Gussiås, NTNU (leder) Innkjøpssjef Merete Berger Håkonsen, UiT Innkjøpssjef

Detaljer

SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT

SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige Rolf Sture Normann CSO, UNINETT 07.-08. november 2012 Om UNINETT Det norske forskningsnettet Eid av Kunnskapsdepartementet Ca 100 ansatte, 200 mill

Detaljer

Skytjenester. - Gevinster og utfordringer. Petter Kongshaug, UNINETT

Skytjenester. - Gevinster og utfordringer. Petter Kongshaug, UNINETT Skytjenester - Gevinster og utfordringer Petter Kongshaug, UNINETT Tradisjonell IKT i endring 14. november 2013 SLIDE 2 Google compute plants 14. november 2013 SLIDE 3 Universitet IKT i endring WiFi Cloud

Detaljer

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir.

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir. SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid Petter Kongshaug, Adm. Dir. UNINETTs rolle i sektoren Vi er sektorens verktøy med spisskompetanse på å få til samarbeid om fellesløsninger gjennom; - Prioriteringsråd/Styringsgrupper

Detaljer

Digital eksamen for UH-sektoren

Digital eksamen for UH-sektoren Digital eksamen for UH-sektoren Innhold 1.0 Introduksjon... 3 2.0 Om prosjektet «Digital eksamen»... 3 2.1 Partene i prosjektet... 4 3.0 Nærmere om behovet og ønsket funksjonalitet... 4 3.1 Generelle krav...

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT 2 UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid

Detaljer

Skolestart VG1 elever

Skolestart VG1 elever Skolestart VG1 elever Undervisningen i videregående skole krever at alle elevene har datamaskin. Elevene i vidaregående opplæring i Hordaland fylkeskommune har selv ansvar for å skaffe seg PC til skolestart

Detaljer

transen snasenrot trenissen trondegutten127 hansetrondsen nesnah dnort trendnissen Trond Hansen kosebamsen84 trasen batman trikaahansen02 trusehasen

transen snasenrot trenissen trondegutten127 hansetrondsen nesnah dnort trendnissen Trond Hansen kosebamsen84 trasen batman trikaahansen02 trusehasen transen snasenrot trenissen trondegutten127 hansetrondsen nesnah dnort trendnissen Trond Hansen kosebamsen84 trasen batman trikaahansen02 trusehasen troeffelheisan 2romshansen Trond Hansen Nå er det mulig

Detaljer

læringsmiljø inkluderende 8. nasjonale konferanse om Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning

læringsmiljø inkluderende 8. nasjonale konferanse om Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning 8. nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø Clarion Hotell & Congress Trondheim, 14. - 16. oktober 2012 Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning Program Program Søndag 14. oktober

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

4/15 Målstruktur: Dato og innhold

4/15 Målstruktur: Dato og innhold Administrasjonsutvalget Referat fra møte i UHRs administrasjonsutvalg 7. januar 2015 Tilstede: Medlemmer: Direktør Ann Elisabeth Wedø, Høgskolen i Oslo og Akershus (leder) Rektor Frøystein Gjesdal, Norges

Detaljer

NetNordic 365. Dine nettverks- og samhandlingsløsninger i trygge hender C L O U D D R I F T SUPPORT KONSULENT

NetNordic 365. Dine nettverks- og samhandlingsløsninger i trygge hender C L O U D D R I F T SUPPORT KONSULENT 365 Dine nettverks- og samhandlingsløsninger i trygge hender C L O U D D R I F T SUPPORT KONSULENT Å være kundens «Best Companion» forplikter Det innebærer blant annet å tilby «best-of-breed» løsninger

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune

IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune... 1 1 Formål... 2 2 Virkeområde... 2 3 Rettar og pliktar... 2 4 Generelle reglar for god bruk av

Detaljer

FEIDE eid for utdanningssektoren. Kristine Sevik og Morten Dahl, UNINETT ABC

FEIDE eid for utdanningssektoren. Kristine Sevik og Morten Dahl, UNINETT ABC FEIDE eid for utdanningssektoren Kristine Sevik og Morten Dahl, UNINETT ABC www.uninettabc.no Kort, kort om Feide Feide er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for pålogging til digitale tjenester i

Detaljer

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Mette Risbråthe Saksbehandler: Mette Risbråthe Etter avtale med Fellesstyrets leder legges saken fram

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET Referat fra møte i UHRs administrasjonsutvalg 20. april 2007 Tid: 20.04.07 fra kl. 10.00-14.00 Sted: Universitets- og høgskolerådets lokaler, Pilestredet

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

UNINETT Innkjøp. Leverandørutviklingsprogram, anskaffelse Digital eksamen. UH innkjøpsforum 3. juni 2015

UNINETT Innkjøp. Leverandørutviklingsprogram, anskaffelse Digital eksamen. UH innkjøpsforum 3. juni 2015 UNINETT Innkjøp Leverandørutviklingsprogram, anskaffelse Digital eksamen UH innkjøpsforum 3. juni 2015 Nye rammeavtaler for IKT Kort gjennomgang av nye rammeavtaler for IKT UNINETT tjenesteportefølje Anskaffelse

Detaljer

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren IKT som sentralt virkemiddel for å nå målsetningene for strukturendringene Viseadm. dir Tor Holmen. UNINETT AS UH-sektoren, noen tall Pr. dato; 33

Detaljer

Status og nyheter. Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004. Lysark kun til fri kopiering

Status og nyheter. Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004. Lysark kun til fri kopiering Status og nyheter Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004 Lysark kun til fri kopiering Hva forvernter brukerne? Sentralisert drift Ressurssparing for skolene med åpen kildekodeløsninger Driftskonsepter

Detaljer

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Revidert 05.02.09 PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Til foresatte og elever som har fått vedtak om pc som hjelpemiddel Når dere nå skal velge en pc

Detaljer

UNINETT Ny avtale for nettverksutstyr

UNINETT Ny avtale for nettverksutstyr UNINETT Ny avtale for nettverksutstyr Nettmøte 2014-02-13 Lars Skogan, UNINETT Fellesavtaler for IT PC og servere Nettverksutstyr A/V-utstyr DSL 8 avtaleområder 36 kontrakter 540 MNOK / år Datalagring

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

Arbeidet i UHRs økonomiutvalg 2010-2013

Arbeidet i UHRs økonomiutvalg 2010-2013 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Arbeidet i UHRs økonomiutvalg 2010-2013 Kjell Bernstrøm leder UHRs økonomiutvalg 2010-2013 UHRs TDI-gruppe Om UHRs økonomiutvalg Oppnevnt av UHRs administrasjonsutvalg

Detaljer

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Tjenester og ressurser til støtte for skoleledelse i et digitalt perspektiv Elin J. Reite Avdelingsleder Avdeling for analyse og teknologi Senter

Detaljer

Rammeavtale framtidsrettet pasientvarsling. Erfaringer fra dialogfasen Namsos 18.03.2015 Ingebjørg Riise

Rammeavtale framtidsrettet pasientvarsling. Erfaringer fra dialogfasen Namsos 18.03.2015 Ingebjørg Riise Rammeavtale framtidsrettet pasientvarsling Erfaringer fra dialogfasen Namsos 18.03.2015 Ingebjørg Riise 1 Framtidige utbyggingsplaner for helse og omsorg Agenda - med fokus på dialogfasen Bakgrunn Formål

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

NOTAT: Samarbeid om Utdanningssky

NOTAT: Samarbeid om Utdanningssky NOTAT: Samarbeid om Utdanningssky INNHOLD 1 SAMMENDRAG 2 2 BAKGRUNN 3 2.1 OM SKYTEKNOLOGI 3 2.2 UTFORDRINGER I GRUNNOPPLÆRINGEN 3 2.3 FELLES UTFORDRINGER FOR GRUNNOPPLÆRINGEN OG UHSEKTOREN 4 2.4 STOR INTERESSE

Detaljer

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no Historien bak GigaCampus: KOMPAKT 1994-2004 Kun høgskolene Skapte gode løsninger Meget lønnsomt Godt samarbeid i sektoren Prosjektet vokste

Detaljer

Trusler, trender og tiltak 2009

Trusler, trender og tiltak 2009 Trusler, trender og tiltak 2009 Tore L Orderløkken Leder Norsk senter for informasjonssikring Hvordan kan vi være til nytte? Internett har endret oss Trusselaktører / fienden Trusselaktører Mål Evne

Detaljer

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune Erfaringer med elektronisk ID og signatur Mari Holien, Steinkjer kommune Filmen - To prosjekter, mange kommuner, én framtidsrettet region Mål om modernisering, effektivisering og bedre tjenester Behov

Detaljer

HÅNDTERING AV NETTANGREP I FINANS

HÅNDTERING AV NETTANGREP I FINANS HÅNDTERING AV NETTANGREP I FINANS Sikkerhetssymposiet 31. oktober 2013 Morten Tandle Agenda Om FinansCERT Bakgrunn Status «Værmelding» / Trusselbilde Om hendelseshåndtering Hvorfor? Små og store hendelser

Detaljer

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Vedtatt av Lillesand bystyre 10.02.2016 Innhold 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 2.1 Bredbånd... 3 2.2 Høyhastighetsbredbånd... 3 2.3 xdsl... 3 2.4

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

UHRs museumsutvalg. Referat fra møte i UHRs museumsutvalg 13.11.13. Møtet ble holdt ved Le Muséum d histoire naturelle, Paris

UHRs museumsutvalg. Referat fra møte i UHRs museumsutvalg 13.11.13. Møtet ble holdt ved Le Muséum d histoire naturelle, Paris UHRs museumsutvalg Referat fra møte i UHRs museumsutvalg 13.11.13. Møtet ble holdt ved Le Muséum d histoire naturelle, Paris Til stede: Marit Anne Hauan, museumsdirektør ved Tromsø museum, UiT (nestleder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

Levetid og kostnadsbetraktninger

Levetid og kostnadsbetraktninger Levetid og kostnadsbetraktninger Bygg: 30-50 år Føringsveier (Oppdateres ved hovedrenovasjon), typisk 20 år Kabling 10 år Utstyr 3 år Konklusjon: Prioriter og sørg for gode føringsveier! Viktigste feilkilder

Detaljer

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge?

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? Nettverksuniversitetets konferanse, Steinkjer, 2011-03-15 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester 2

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

*Sikkerhetsbehov: K: Konfidensialitet, T: Tilgjengelighet, I: Integritet **Tiltak kan være både organisatoriske og tekniske.

*Sikkerhetsbehov: K: Konfidensialitet, T: Tilgjengelighet, I: Integritet **Tiltak kan være både organisatoriske og tekniske. Risikovurdering Læringsplattform (skole) Eksempler på hendelser er basert på Senter for IKT i utdanningens veiledere for Sikker håndtering av personopplysninger. Dette er kun eksempler og den enkelte skoleeier

Detaljer

IKT og SAMHANDLING e-læring. Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa

IKT og SAMHANDLING e-læring. Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa IKT og SAMHANDLING e-læring Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa Innleiing Fylkestinget og Styringsgruppa for AGP har lagt til grunn at: Møre og Romsdal fylkeskommune er ein organisasjon med tydeleg kultur

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET Referat fra møte i UHRs administrasjonsutvalg 20. mai 2008 Tid: kl. 10.00-13.30 Sted: Universitets- og høgskolerådets lokaler, Pilestredet 46, 6.

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

LØNNER DET SEG Å INVESTERE I FRI PROGRAMVARE?

LØNNER DET SEG Å INVESTERE I FRI PROGRAMVARE? LØNNER DET SEG Å INVESTERE I FRI PROGRAMVARE? Presentasjon NOKIOS 25.10.2010 Arild Haraldsen Adm. dir. NorStella Hva politikerne tenker. Løysingar med opne kjeldekode gir eit potensial for lågare kostnader.

Detaljer

B Y N E T T F O R E N E B O L I G E R

B Y N E T T F O R E N E B O L I G E R B Y N E T T F O R E N E B O L I G E R Den fiberrike familien Fremtidssikker infrastruktur for rask kommunikasjon, Internett, digital-tv, telefoni, data, film, spill, arbeid, nytte og underholdning. Når

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014 KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO Korsvoll, April 11, 2014 Spørsmål om rapporten kan rettes til FAU Leder ved Korsvoll Skole Per-Otto Wold per.otto.wold@gmail.com Sammendrag FAU

Detaljer

Nettskyen -i et densentralisert konsern. Øyvind Lundbakk Leder Produkt og Partner

Nettskyen -i et densentralisert konsern. Øyvind Lundbakk Leder Produkt og Partner Nettskyen -i et densentralisert konsern Øyvind Lundbakk Leder Produkt og Partner Kjedehuset AS Konsern Komplett aktør innen salg og distribusjon av mobil- og datakommunikasjonsløsninger Omsetning 2010:

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Systemer i UH-sektoren. 31. Oktober 2012 Tromsø. Alf Hansen Seniorrådgiver

Systemer i UH-sektoren. 31. Oktober 2012 Tromsø. Alf Hansen Seniorrådgiver Systemer i UH-sektoren 31. Oktober 2012 Tromsø Alf Hansen Seniorrådgiver 1. Innledning Agenda 2. Systemer i forhold til viktige prosesser i UH-sektoren: PBO-prosessen (Plan budsjett og oppfølging) BTB

Detaljer

Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge

Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Dette skal jeg

Detaljer

VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING

VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING Clima Teknikk AS Skredderveien 3 S I D E 1 1537 Moss Bankgiro: 5081.05.78955 E-post: post@climateknikk.no Tlf: 69 27 26 00 Org. Nr:

Detaljer

Digitalt førstevalg Norge

Digitalt førstevalg Norge Digitalt førstevalg Norge Den norske regjeringen har en strategisk målsetning om at fornying av offentlig sektor skal være mer velferd og mindre administrasjon. Ett virkemiddel for å redusere omfanget

Detaljer

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for

Detaljer

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C Diverse Retur temperatur Tradisjonell dataaggregat baserte kjøleanlegg er konstruert og vil bli operert på retur luften (den varme luften som kommer tilbake fra rommet til den dataaggregat enhet) på 22

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Erfaringer fra offentlige anskaffelser

Erfaringer fra offentlige anskaffelser Erfaringer fra offentlige r Oddrun Lyslo Kristiansen og Bjørn Børresen 15.03.2012 20.03.2012 www.a-2.as Om A-2 Oddrun Lyslo Kristiansen, seniorkonsulent, A-2 Bjørn Børresen, seniorkonsulent, A-2 Forretningsområder

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Prosjektmandat for SAK-innkjøp Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: 12.01.2011 Sist endret: 11.04.2011 18:46:35 Sider: 8 Filnavn: 11843_1_P_O

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket?

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Direktør Tor Helge Lyngstøl, Direktoratet for nødkommunikasjon Teleforum, Trondheim, 8. januar 2015 Nødnettleveransen Nødnett-infrastrukturen

Detaljer

Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten

Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Invitasjon til dialog knyttet til hvordan Oslo kommune kan møte virksomhetens behov for datanettverk i fremtiden Pilotprosjekt i Regionalt program for Leverandørutvikling

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Invitasjon til Vinterfestivalen i Myrkdalen 2012

Invitasjon til Vinterfestivalen i Myrkdalen 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Kommunar, institusjonar, personar innan psykisk helsevern i Hordaland Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 02. mars 2012 200800612-62/626/HANESPE

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Godkjent av rektor 8. mai 2015 1. Innledning Etterforsking

Detaljer

Bruksvilkår for Enivest Sikker Lagring

Bruksvilkår for Enivest Sikker Lagring Bruksvilkår for Enivest Sikker Lagring 1. Innleiing Velkommen til Enivest Sikker Lagring, som leverast til deg av Enivest AS. Føljande vilkår regulerer din bruk av Enivest Sikker Lagring ( tenesta ). Ved

Detaljer

Invitasjon til regional messe for elevbedrifter

Invitasjon til regional messe for elevbedrifter Invitasjon til regional messe for elevbedrifter Otta, torsdag 13. mars 2014 13. mars inviterer Ungt Entreprenørskap Oppland til elevbedriftsmesse for «nord-fylket». Arrangementet vil gå parallelt med fylkesmessa

Detaljer

NorStella. Avtalen omfatter følgende distributører.

NorStella. Avtalen omfatter følgende distributører. NorStella Det er i dag inngått følgende avtale mellom Distributører av ehandelsmeldinger og NorStella om felles samtrafikkavtale (se vedlegg) Avtalen forvaltes av NorStella gjennom forumet b2bconnect.no

Detaljer

eflex Energistyringssystemet som gir deg optimalt inneklima og bedre økonomi

eflex Energistyringssystemet som gir deg optimalt inneklima og bedre økonomi eflex Energistyringssystemet som gir deg optimalt inneklima og bedre økonomi eflex senker dine energikostnader helt uten kompromisser på komfort. Kalenderstyrt, soneinndelt oppvarming gjør det enkelt og

Detaljer

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 Studieavdelingen v/studiesjef Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 INVITASJON TIL DELTAKELSE FRA UNIVERSITET OG HØGSKOLENE I NASJONALT PROSJEKT FOR DIGITAL EKSAMEN,

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Forvaltningsrevisjon Utført av Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Formål: - Gjennomgå kommunes praktisering av Lov om offentlige anskaffelser - Anbefale eventuelle forbedringer Innhold 1. Innledning... 2 2.

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013. Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1

ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013. Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1 ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013 Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1 KORT OM ASCOM Vi ønsker å hjelpe kundene våre i velferdssektoren med å forbedre kommunikasjon og

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

05/476-3984/05 200504500-/MB Erik Hansen, 55 97 65 00 01.12.2005

05/476-3984/05 200504500-/MB Erik Hansen, 55 97 65 00 01.12.2005 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo 05/476-3984/05 200504500-/MB Erik Hansen, 55 97 65 00 01.12.2005 Vurdering av helseforetakenes IKT-driftsfunksjoner Viser til brev fra Helse-

Detaljer

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere:

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere: Forslag om å starte opp et norsk nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Av Prosjektleder Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Nettverket skal

Detaljer

Databrukara vtale. for. Rauma kommune

Databrukara vtale. for. Rauma kommune Databrukara vtale for Rauma kommune IT- sikkerheitsreglar for Rauma kommune Mål IT skal brukast til å dokumentere, dele og utveksle informasjon for å fremje effektiv informasjonsbehandling og sikre god

Detaljer

Brukerveiledning. Kom i gang. publiseringsverktøy. versjon 7 - revidert 29.01.2014. Gevir IT Drift AS Webside: www.gevir.no.

Brukerveiledning. Kom i gang. publiseringsverktøy. versjon 7 - revidert 29.01.2014. Gevir IT Drift AS Webside: www.gevir.no. Brukerveiledning Kom i gang publiseringsverktøy versjon 7 - revidert 29.01.2014 Gevir IT Drift AS Webside: www.gevir.no Side 1 Velkommen som bruker av Kameleon Introduksjon Kameleon er et publiseringsverktøy

Detaljer