UNINYTT. hvor går veien videre? SuhS-konferansen s rockheim PÅ Nett. ett BrukerNaVN. 06. lønnsomme. aktuelt fra uninett Nr.

Transkript

1 UNINYTT aktuelt fra uninett Nr SuhS-konferansen hvor går veien videre? s lønnsomme ett BrukerNaVN innkjøpsavtaler i NOrDeN rockheim PÅ Nett

2 innhold: Uninytt nr SuhSkonferansen leder En viktig konferanse for UH-sektoren 4 SuhS-konferansen 2009 ny møteplass for ledere, systemeiere og brukere i UH-sektoren 6 Verdifulle innkjøpsavtaler for uh-sektoren 26 avtaler innen 10 områder gir besparelser 8 kalmar2 Ett brukernavn innenfor nordisk høyere utdanning 08 kalmar2 9 Feide passerer Innført ved 7 universiteter og 19 høgskoler 10 kjøling med uteluft mye å spare UNINETTs erfaringer med nytt kjølesystem 12 uninett Cert nettets vakthunder UNINETTs organ for håndtering av sikkerhetshendelser 14 rockheim på forskningsnettet uninytt utgis av uninett ansvarlig redaktør: Petter kongshaug uninytt@uninett.no 7465 trondheim rockheim på forskningsnettet UNINETT leverer høykapasitetsnett til det nye senteret 15 uninett FaS med nye nettsider Nå blir det enklere å fi nne fram 16 Bruk ikt som konkurransefortrinn Vellykket UNINETT-konferanse 18 teite ting om tryggleik Botnet ein ond form for cloud computing 19 uninett abc blir del av nytt senter for ikt i utdanning Kunnskapsdepartementet vil samordne innsatsen innen området trykk: tapir layout: hk Foto: uninett om ikke annet er oppgitt. Forsidefoto: Shutterstock abonnement er gratis, bestill på uninytt@uninett.no elektronisk utgave fi nnes på

3 leder En viktig konferanse for UH-sektoren UNINETT FAS inviterer til konferanse i november. En konferanse det kan være smart å delta på. Etter Aagedalutvalgets rapport har det pågått en fruktbar diskusjon i UH-sektoren om styring, koordinering og organisering av de administrative systemene. UNINETT følger opp dette blant annet med en ny konferanse SUHS-konferansen (Systemer i UH-Sektoren). Så langt har responsen på konferansen vært svært god, og i dette nummeret av Uninytt får du en forhåndsomtale av konferansen og hvorfor du bør ta turen til Trondheim november. Vi beholder fokus på grønn IT, og denne gangen kan du lese om fordelene ved å utnytte uteluft til kjøling av maskinrom/ datasenter, med utgangspunkt i UNINETTs egne erfaringer med dette. Sikkerhet er også et stadig tilbakevendende tema, og i tillegg til de faste tipsene i Teite ting om tryggleik, får du i dette nummeret vite mer om det viktige arbeidet som skjer i UNINETT CERT. Ellers berører vi i dette nummeret Kalmar2, som gir muligheten til å bruke Feide-identiteten din i hele Norden. Vi ser nærmere på det brede tilbudet av innkjøpsavtaler som eksisterer for sektoren, og vi oppsummerer en særdeles vellykket UNINETTkonferanse. Takk til alle som deltok der, og velkommen tilbake neste gang. Foto: Mattis Daae Petter Kongshaug Adm.dir. 3

4 tema: SuhS-kONFeraNSeN 2009 Bjørn Are Lyngstad og Bernt Skjemstad fra UNINETT FAS inviterer til diskusjon og erfaringsutveksling på SUHS-konferansen. Foto: Mattis Daae. 4

5 tema: SuhS-kONFeraNSeN 2009 SuhS-konferansen 2009 en ny møteplass for ledere, systemeiere og brukere i UH-sektoren. 12. og 13. november 2009 går startskuddet for en ny årlig konferanse i regi av UNINETT FAS. Konferansen har fått navnet SUHS en forkortelse for systemer i UH-sektoren, og målet er å skape en møteplass der brukere og systemeiere kan diskutere status og utviklingstrekk for de felles administrative systemene. Av: Mari Prestvik, UNINETT Etter påmeldingene å dømme har vi truffet blink med etableringen av SUHS-konferansen, sier Bjørn-Are Lyngstad, leder for virksomhetsutvikling i UNINETT FAS. Aktørene i UH-sektoren har lenge etterspurt en arena for diskusjon og erfaringsutveksling, og mange har ment at UNINETT FAS med sin koordinerende rolle i sektoren er godt egnet for å stå som arrangør for en slik konferanse, forteller Lyngstad. Todelt konferanse SUHS-konferansen går over to dager, og programmet er todelt. Den ene delen retter seg mot beslutningstakere, systemeiere, styringsgrupper og prioriteringsråd, og har styring av systemene som tema. Den andre delen er skreddersydd for superbrukere, arbeidsgrupper og arbeidsutvalg, og setter fokus på bruk av systemene, ny funksjonalitet, erfaringsdeling brukerne i mellom, samt videreutvikling. Aagedalutvalgets rapport sentralt tema for lederne Aagedalutvalgets*) rapport som kom ut i år har skapt konstruktiv debatt i UH-sektoren. og behovet for styring, samordning og strategisk utvikling av systemer har vært satt under lupen. Hvordan ønsker Uninett FAS å følge opp denne debatten på SUHS-konferansen? Vi har som klart mål for konferansen å videreføre denne debatten på en konstruktiv måte, til felles nytte for videreutvikling av alle systemene. Dette er også grunnen til at vi har valgt å dele konferanseprogrammet og målgruppene i to, sier Bjørn Are Lyngstad. Gjennom en slik todeling gir vi lederne, systemeierne og beslutningstakerne tid og rom for debatt om viktige strategiske veivalg, mens superbrukere og andre kan ha sterkere fokus på optimal bruk og videreutvikling av systemene. Vi tror dette grepet gjør konferansen mer matnyttig for alle grupper, sier Lyngstad. *) Aagedalutvalget, ledet av Tor A. Aagedal, ble nedsatt av Universitets- og høyskolerådet (UHR) i Mandatet var å foreslå en overordnet strategi for utvikling og bruk av felles administrative systemer i UH-sektoren. Utvalget leverte sin rapport i Kunnskapsdepartementet deltar Hva betyr det for konferansen at Kunnskapsdepartementet (KD) deltar? UH-sektoren er stor i Norge, og effektiv utvikling og drift av administrative systemer er et meget viktig anliggende for sektoren, og dermed også for bevilgende myndigheter. Oppfølgingen av Aagedalutvalgets anbefalinger vil stå sentralt i lang tid framover, og KDs deltakelse på SUHS er en god anledning til å møte involverte parter, både på brukernivå og beslutningsnivå. Dette bekrefter igjen at SUHS-konferansen dekker et behov for en felles møteplass i sektoren, avslutter Lyngstad. SUHS-konferansen: Målet med SUHS-konferansen er å tilby en årlig møteplass med mulighet til å diskutere de siste innspillene og utviklingstrekkene på dette området i UH-sektoren. SUHS-konferansen vil være todelt: Fokus på styring av systemene Målgruppe: direktører, systemeiere og deltakere i styringsgrupper og prioriteringsråd. Her ønsker vi å fortsette den gode diskusjonen som har startet i sektoren etter Aagedalsutvalgets rapport. Fokus på forvaltning av systemene Målgruppe: superbrukere, arbeidsgrupper og arbeidsutvalg. For nærmere informasjon om program, påmelding og praktiske opplysninger, se

6 innkjøp Nye telefoniavtaler gir betydelig prisreduksjon UNINETT signerte 15. september nye rammeavtaler på telefoni. Avtalene innebærer en betydelig prisreduksjon i forhold til de tidligere avtalene, og er nå klare til bruk for de av UNINETTs medlemmer som var påmeldt i anbudsprosessen. Av: Lars Fuglevaag, UNINETT. Foto: Mattis Daae, UNINETT Det er i alt inngått tre nye avtaler som dekker hele området innenfor telefoni. TDC AS har fått avtale på fasttelefoni, mens avtale på mobiltelefoni og salg av mobilapparater er inngått med både TDC, NetCom og UmoeIKT (forhandler for Telenor). Avtalene er resultatet av et fl ere måneder langt samarbeid, sier avtaleansvarlig hos UNINETT, Lars Skogan. Teknikere og innkjøpere fra universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim (NTNU) har vært bidragsytere i prosessen. Disse virksomhetene etterspør et stort volum og vet godt hva som rører seg i telefonimarkedet. Minikonkurranser For å ta i bruk avtalene må medlemsinstitusjonene nå gjennomføre en minikonkurranse for å bestemme hvilken leverandør som passer best for dem. For de fl este institusjoner vil det være tilstrekkelig at de evaluerer de inngåtte rammeavtalene basert på de kriteriene UNINETT brukte i sin anbudsrunde og velger leverandør ut fra dette. Dette er mulig å gjøre relativt enkelt og uten bruk av store ressurser, mener Skogan. Lars Skogan i UNINETT er godt fornøyd med de nye avtalene på telefoni. 6

7 innkjøp Lønnsomme innkjøpsavtaler for UH-sektoren UH-sektoren har i flere år samarbeidet om anskaffelser av produkter og tjenester innenfor IKT-området. UNINETT koordinerer disse prosessene, med deltakelse fra institusjonene i sektoren. Det meste av IKT-feltet er dekket, med 26 ulike avtaler innenfor 10 områder. Avtalene har gitt store besparelser for sektoren som helhet og for de enkelte institusjonene. Av: Lars Fuglevaag, UNINETT. Foto: Mattis Daae, UNINETT Fordelene ved å samarbeide om innkjøp er mange: Volumfordeler større tyngde gir mer markedsmakt og bedre priser. Lavere arbeidskostnader totalt sett de enkelte institusjonene slipper å bruke tid og penger på å gjennomføre hver sin anbudsrunde. Bedre kvalitet mer ressurser på en enkelt anskaffelse gir større grundighet i hver enkelt prosess. Standardiserte løsninger økt samarbeid gir bedre koordinering mellom institusjonene. Bedre logistikk samordnede rutiner for bestilling, e-handelsløsninger, kundeoppfølging, rapportering og lignende. Prosessen UNINETT setter ned en arbeidsgruppe for hver prosess, og sørger for å bringe sammen faglig ekspertise fra sektoren innenfor de aktuelle tekniske disiplinene, samt innkjøpsfaget. Arbeidsgruppa kjører prosessen fra idé og fastsettelse av kravspesifi kasjon, via utlysning og eventuelle forhandlingsrunder, fram til ferdig underskrevne kontrakter. UNINETT fungerer som sekretariat i prosessene og i oppfølgingen av leverandørene etter avtaleinngåelse. Det er viktig å være med fra starten. Når UNINETT sender ut info om planlagt innkjøpsprosess må institusjonene melde sin interesse for prosessen. Dette gir en rett, men ikke en plikt, til å bruke avtalene når de er ferdige. Den som ikke gir sin tilslutning før anbudet utlyses, vil ikke ha mulighet til å benytte avtalene på noe tidspunkt senere. Flere nye avtaler i 2009 Innkjøpsavtaler har begrenset varighet (normalt 3 5 år), og det er en kontinuerlig prosess å fornye dem. I løpet av 2009 har det blitt inngått avtaler for datalagring og for telefoni, og UNINETT venter å inngå avtaler på ytterligere 3 områder innen utgangen av året. Eksisterende innkjøpsavtaler for uh-sektoren: Programvare Datalagring Nettverksutstyr Telefoni ADSL Skrivere og multifunksjonsmaskiner PC, Macintosh og servere, inkludert skjermer og periferiutstyr. En oversikt over avtalene fi nner du i innkjøpsfolderen fra UNINETT. For mer informasjon, se Spørsmål rettes til innkjop@uninett.no. 7

8 identitet Ett brukernavn innenfor høyere utdanning over hele Norden Kalmar2 - oppkalt etter den historiske Kalmarunionen, ble presentert på NORDUnetkonferansen i København i september. 480 år etter oppløsningen av den første Kalmarunionen, forenes de nordiske landene igjen uten våpen eller politikk denne gangen, men væpnet med den nyeste teknologien for enkel tilgang til tjenester uten å fi re på kravene til sikkerhet og personvern. Av: Lars Fuglevaag, UNINETT Webtjenester som krever brukerautentisering har blitt så vanlige at antallet brukernavn og passord en bruker må huske er blitt uoverkommelig. Med sammensyingen av innloggingssystemene i alle de nordiske landene, er det nå mulig å logge seg på web-baserte tjenester med sitt eksisterende brukernavn og passord og slippe å be om et spesifi kt for den enkelte nettsiden. Brukere kan benytte de eksisterende brukernavnene og passordene sine over hele Norden for å få tilgang til begrensede websider for: e-læringstjenester som læringsplattformer forskningstjenester som portaler, samarbeidsplattformer og grids kommersielle tjenester som bibliotektjenester Samarbeid og deling over landegrensene Kalmar2 er løsningen på behovene for samarbeid og deling over landegrensene innenfor forskning og undervisning. Målet er å styrke nordisk samarbeid, basert på den eksisterende infrastrukturen for rollebasert tilgang. De nordiske landene har hatt et tett samarbeid om identitetsforvaltning siden 2001 gjennom GNOMIS (Greater Nordic Middleware Symposium). Arbeidet med å gjøre Kalmar2 til en realitet ble fi nansiert av NordForsk. Kritisk infrastruktur Kalmar2 er et eksempel på at Norden bygger kritisk infrastruktur for sine akademiske miljøer. Infrastruktur for identitet er på samme nivå som Internett var for 20 år siden, da den nordiske nettinfrastrukturen ble tilgjengelig over landegrensene. Med Kalmar2 tar samarbeid og deling innen nordisk evitenskap et sprang framover, sier Ingrid Melve, teknisk direktør for tjenester i UNINETT. Dette er det første store internasjonale samarbeidet innen identitetsforvaltning for utdanning og forskning, med felles policy på tvers av landene og støtte for ulike teknologier og arkitekturer. Og det virker! 8

9 identitet Teknisk direktør Ingrid Melve i UNINETT har ledet arbeidet med Kalmar 2. Foto: Lars Fuglevaag Kalmarunionen ( ) Union mellom Danmark, Sverige (med deler av Finland) og Norge (inkludert Island og Grønland). Unionen ble skapt av den norske dronningen Margrete Kalmarunionens fl agg Valdemarsdatter (Margrethe I), og formalisert på det svenske slottet Kalmar den 17. juni Unionen ble reelt sett oppløst i 1521 etter en konfl ikt mellom Danmark og Sverige som kulminerte med Gustav Vasas kroning. (Kilde: Wikipedia) Medlemmer i Kalmar 2: Norge Sverige Danmark Finland Island Kalmar2 begrenser seg ikke til Norden. Andre land kan bli medlemmer, dersom de oppfyller de strenge kriteriene Kalmar2 stiller til identitetsforvaltning. Feide passerer Det er nå over Feide-brukere i norsk utdanningssektor. Feide er innført ved alle de 7 universitetene og ved 19 av høgskolene av Feide-brukerne er fra grunnopplæringen, fordelt på de videregående skolene i 11 fylker og grunnskolene i 7 kommuner. Konseptet gir trygghet Poenget med Feide er at hver bruker i utdanningssektoren - elev, student eller ansatt - får et brukernavn av sin skole, høgskole eller universitet som kan brukes i hele sektoren. Samme brukernavn virker overalt, både ved egen institusjon og ved nasjonale fellestjenester, med samme passord eller sertifi kat. Konseptet gir også trygghet for alle parter. Brukerne vet at skolene har riktige opplysninger om dem. Institusjonene vet at Feide stiller krav til tjenestene, og formidler persondata restriktivt. Tjenesteleverandørene vet at de opplysningene de får om brukerne er riktige. Kommune-Norge står for tur Innføringen av Feide til videregående skoler vil i stor grad avsluttes i 2009, mens det for grunnskolene fortsatt gjenstår mye arbeid. Vi regner derfor med at antallet brukere vil stige raskt i kommende periode ettersom kommune-norge står for tur. Mer informasjon på Kontakt: Anders Lund, anders.lund@uninett.no, telefon Mer informasjon om Feide: 9

10 tema: GrØNN it GRØNN IT Kjøling med uteluft mye å spare I datasenteret, eller «maskinrommet», samler vi mange datamaskiner i et lite rom. Det gjør vi fordi det er hensiktsmessig med tanke på infrastruktur og fysisk sikkerhet. En av de uønskede effektene dette gir er stor varmeutvikling. Det er ikke uvanlig å ha 15 kw varme i et rom på 20 kvadratmeter. Det gjør at du må sette inn ekstraordinære tiltak for at dette rommet ikke skal bli like varmt som en badstue. Av: Øyvind Pedersen, UNINETT Det har vært barnelærdom at maskinrommet ikke bør bli varmere enn 20 C, og da er du nødt til å bruke nedkjølt luft ned mot 12 C for å holde denne temperaturen. Selv i Norge sliter vi store deler av året med å skaffe så kald uteluft til formålet. Tradisjonelt har det vært brukt kjølekompressorer for å kjøle ned resirkulert luft i maskinrommet. Det er ikke billig å kjøpe kompressorer eller å forsyne dem med strøm. Erfaringsmessig trekker kjøleanlegget, med kompressor, befukter, pumper og vifter nesten like mye strøm som det anlegget det skal kjøle ned. 20 eller 35 grader i datasenteret? Et av argumentene for å holde maskinrommet på 20 C har vært levetid på disker. Dette har Google forsket på*), og det viser seg at dagens disker lever veldig godt i varme maskinrom. Faktisk er det slik at feilraten er lavere ved 40 C enn den er ved 20 C. Det andre argumentet har vært at halvledere lever kortere i når de går varme. Det kan være tilfelle, men hvis du ser på manualen for servere og nettverksutstyr, vil du se at 35 C og 40 C er vanlig driftstemperatur. Hvis produsenten er komfortabel med dette, hvorfor skulle ikke du være det? Det tredje argumentet er levetiden på blybatterier, og dette kommer du ikke utenom. Redusert levetid på grunn av høy temperatur er høyst aktuelt for den typen vedlikeholdsfrie batterier som fi nnes i UPSer. Løsningen er å fl ytte UPSen inn i et annet rom. Det er forholdsvis liten varmeutvikling fra en UPS, og den er lett å kjøle når den står for seg selv. Omluft På kalde dager vil uteluften være så kald at den kan kondensere på metallfl ater. Det vil vi gjerne unngå, og vi vil sikre at lufta vi pumper inn i maskinrommet er over 12 C. Den enkleste måten å gjøre dette på er å lage en ekstra sløyfe som blander inn varm luft fra maskinrommet. Vi har to spjeld som går motsatt av hverandre. Det ene stenger for inntaksluften når det andre spjeldet åpner for omluft, og motsatt. Vi bruker samme mekanisme for å regulere temperaturen i maskinrommet (se illustrasjon). UNINETTs erfaring I UNINETTs maskinrom i Teknobyen hadde vi behov for et redundant kjølesystem. Vi innhentet pris på en ekstra kompressorbasert kjøler og sammenliknet dette med et anbud på et anlegg basert på uteluft. Prisen var omtrent den samme, kr + mva. Dette inkluderte en komplisert ettermontering for uteluftsanlegget, med graving, boring i betong og kompliserte føringsveier. Videre var det mye strøm å spare på uteluftsløsningen, beregnet forbruk var 11 kw med kompressor mot bare 1,7 kw med uteluft. Uteluftsanlegget i Teknobyen er nå i full drift, og erfaringene så langt er at det fungerer bra. Vi har den luftmengden vi trenger, men temperaturdelta er litt større enn vi hadde håpet. Luftmengde mot kjølebehov skulle i teorien gi oss en forskjell på 7 C, men det forutsetter Uteluft Koblede spjeld Prinsippskisse av anlegget i Teknobyen. Fi 10

11 tema: GrØNN it optimal fordeling og avtrekk av luft. Fremføring av kanaler ga oss en del utfordringer og det ble noen kompromisser. Vi satser på å kjøre dette som vårt primære kjøleanlegg, og vil kun bruke kompressorbasert kjøling når utetemperaturen er over 25 C. Vi har satt opp en rekke sensorer som logger temperatur, fuktighet, og luftstrøm. Dette vil vi etter hvert publisere på våre websider. Utluften fra datarommet inneholder all energien du putter inn i datarommet, og bør utnyttes. Det enkleste er å krysse dette med innluften til ventilasjonsanlegget på kalde dager. På varme dager forvarmes ikke inntaksluften på denne måten, men overskuddsvarmen kan i teorien også utnyttes til oppvarming av vann. Hvis noen har planer og ideer om å gjenvinne varmen til annet enn romoppvarming, ta kontakt med UNINETT, så kan vi kanskje hjelpe til med prosjekteringen. *) Pinheiro, Weber & Barroso: Failure Trends in a Large Disk Drive Population, USENIX Conference, February 2007.! Derfor bør du velge uteluftbasert kjøling: potensiale for å spare strøm driftssikkerhet ekte redundans (kompressorbasert kjøling er fremdeles avhengig av isvannsanlegget) satse på energisparing og grønn IT kontakt: oep@uninett.no lter Vifte Utstyr Omluft Utstyr Utstyr UPS Utstyr Øyvind Pedersen ved et av lufteinntakene som bringer uteluft inn i UNINETTs maskinrom i Teknobyen. Foto: Mattis Daae. Utluft 11

12 Sikkerhet UNINETT CERT nettets vakthunder Datasikkerhet er et stadig tilbakevendende tema. Svindelforsøkene og angrepene forekommer stadig hyppigere og er mer sofistikerte. UH-sektoren er et yndet mål for piratene på nettet. Et vellykket angrep her vil gi tilgang til mange brukere, kraftige maskiner og nettverk med høy kapasitet. Av: Mattis Daae, UNINETT UNINETT CERT ble opprettet i 1995 og er UNINETTs organ for håndtering og koordinering av sikkerhetshendelser. Gruppa består i dag av fem personer fra UNINETTs sikkerhetsgruppe. I tillegg trekkes det inn personer med relevant kompetanse når det er behov for dette. UNINETT CERT er akkreditert av TERENA som et sikkerhetsteam som oppfyller bestemte krav til slik virksomhet. Trusselbildet blir stadig mer omfattende, og det er derfor viktig å ha en beredskap for å håndtere anslag mot IT-sikkerheten sier leder for UNINETT CERT, Per Arne Enstad. Fellesnevneren for all fiendtlig aktivitet er å skaffe seg tilgang til maskiner for deretter å skaffe seg informasjon eller rett og slett å misbruke maskinen til eksempelvis å sende ut SPAM, fortsetter han. Forebyggende arbeid UNINETT CERT arbeider både med forebyggende arbeid og opprydding i etterkant av sikkerhetshendelser. Det er vanskelig å skille mellom disse fasene, siden de har en tendens til å overlappe, sier Rune Sydskjør, ett av medlemmene i gruppa. Etter hvert som vi har opparbeidet erfaring og systemene for overvåkning har blitt bedre har det forebyggende arbeidet som UNINETT CERT utfører blitt stadig bedre. For eksempel har vi systemer som oppdager portscanning og trafikk som er relatert til kjente botnet. Dette gjør at vi kan oppdage infiserte maskiner som er med på å spre blant annet uønsket trafikk og spam, og få varslet eierne av disse slik at de kan ta affære, påpeker Sydskjør. Vi legger stadig større vekt på forebyggende arbeid, fortsetter Enstad. Denne delen koordinerer vi med det arbeidet som gjøres på sikkerhet i GigaCampus. CERT Computer Emergency Response Team Stort nettverk Ett viktig fortrinn for UNINETT CERT er gruppas store nasjonale og internasjonale nettverk. Når en ny trussel oppstår vil gruppa raskt være i stand til å kunne identifisere den og samtidig innhente nøyaktig informasjon om hva trusselen består i og hvilke tiltak som bør settes i verk. 12

13 Sikkerhet Tilfeldig informasjon på nettet er ofte lite etterrettelig, spesielt i forbindelse med nye trusler. Ved hjelp av vårt internasjonale nettverk er vi likevel i stand til å innhente korrekt og relevant informasjon raskt, avslutter Rune Sydskjør. UNINETT CERT er med i følgende organisasjoner: - ISP Forum - ITAKT (Internett- og Telebransjens Anti Kriminalitets Tiltak) - Trusted Introducer - FIRST (Forum of Incident Response and Security Teams) KIT en rettesnor for sikkerhetsarbeidet: Konfidensialitet Sensitiv informasjon og prosesser skal bare være tilgjengelig for autoriserte personer. Integritet Data må sikres slik at de ikke kan endres uautorisert. Tilgjengelighet Data og prosesser må være tilgjengelig i tråd med virksomhetens behov. kontakt: per.a.enstad@uninett.no 13 UNINETT CERT vokter forskningsnettet mot fi endtlige angrep. F.v.: Øyvind Eilertsen, Håvard Kusslid, Rune Sydskjør, Morten Knutsen og Per Arne Enstad. Foto: Mattis Daae.

14 NETT Rockheim på nett med UNINETT Et av UNINETTs nyeste medlemmer er det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock, Rockheim, som ligger i Trondheim. Rockheim får dermed sin nettforbindelse gjennom UNINETT. Denne tilkoblingen gir senteret helt unike muligheter for spennende opplevelser og videre utvikling. Frode Storvik og Einar Lillebrygfjeld koblet Rockheim til forskningsnettet. Av: Mattis Daae, UNINETT. Foto: Mattis Daae, UNINETT Åpning på nett Den fysiske åpningen av museet vil finne sted i mars til neste år, men allerede i år ble virtuelle Rockheim lansert av kulturminister Trond Giske og statsminister Jens Stoltenberg. Siden det bare var Trond Giske som skulle være fysisk tilstede i Trondheim mens statsministeren deltok via storskjerm, ble det plutselig litt hektisk med å få på plass det fysiske nettet, forteller Lars Gunnar Eggen som er prosjektleder for informatikk ved Rockheim. Frode Storvik og Einar Lillebrygfjeld fra UNINETT dro umiddelbart ned og koblet Rockheim til forskningsnettet i Norge. Vi er svært takknemmelige for den raske responsen og servicen vi har opplevd fra UNINETT. For oss var det helt kritisk at vi fikk dette på plass i tide til åpningen, som forløp helt uten problemer, sier Eggen. Bruk av nettet Som opplevelsessenter vil Rockheim ta museumsvirksomheten til nye høyder ved hjelp av nettleveransen. Rockheim skal jo som kjent være ansvarlig for norsk pop og rock, men vi trenger ikke lenger å ha alt lagret lokalt hos oss, fortsetter Eggen. Rockheim har en avtale med nasjonalbiblioteket i Mo i Rana og NRK om utveksling av innhold. Nasjonalbiblioteket vil etter hvert ha store mengder norsk pop og rock liggende lagret, samt at vi kan få tilgang til alle musikkvideoer som NRK har lagret. Det vil si at besøkende hos Rockheim vil få tilgang til enorme mengder materiale som hele tiden vil vokse i omfang. Det meste av dette materialet vil være lagret i høyoppløselig format og for å kunne nyttiggjøre oss dette er vi helt avhengige av gigabitbåndbredden vi får gjennom vårt medlemskap i UNINETT. Dersom man skal streame film og musikk med høy oppløsning er det helt nødvendig med nett med så god kapasitet, og ikke minst må vi ha høy stabilitet på tjenesten, understreker Eggen. Videre ser Rockheim for seg mulighetene med å formidle mye av aktiviteten ut av senteret. Vi har vår egen scene her, hvor vi kommer til å ha en del konserter, sier Eggen. Dette er satt opp slik at vi har muligheten til å streame det som skjer der ut til hvor som helst i verden. Nettet gir oss som driver museum nye fantastiske muligheter. Samarbeid og utveksling av informasjon både nasjonalt og internasjonalt blir veldig mye lettere. Blant annet vil Rockheim samarbeide med Rock City i Namsos, og de ulike popsentrene som er opprettet i rundt om i Norge. I tillegg er det samtaler på gang med internasjonale samarbeidspartnere som blant annet Rock n Roll hall of fame i Cleveland og Experience Music Project i Seattle, fortsetter han entusiastisk. Spennende medlem Olaf Schjelderup er teknisk direktør i UNINETT, og i tillegg lidenskapelig musikkinteressert. Den nye teknologien gir oss uante muligheter når det kommer til områder som for eksempel musikk. Som Rockheim allerede har tenkt på er streaming av konserter nå fullt mulig. Men dette kan også tas ett skritt lengre. Vi kan ha et trøndersk band på scenen hos Rockheim som spiller sammen med en sologitarist i Rock n roll hall of fame i Cleveland og en sanger i 14

15 Rockheim er veldig komfortable med de mulighetene som ligger tilrette for oss ved å ha UNINETT som internettleverandør. Nett Australia. Et slikt scenario er ikke lenger en utopi, så lenge du tar hensyn til tidsforsinkelsen. Men like viktig er det at vi tar vare på, og ikke minst tilgjengeliggjør, vår nyere kulturhistorie med et moderne uttrykk som vekker appell, avlsutter Schjelderup. Prosjektlederne Lars Gunnar Eggen og Einar Jarle Våbenø hos Rockheim ser fram til videre samarbeid med UNINETT. Fornøyde brukere Rockheim er svært fornøyd med UNINETTs leveranser så langt. Både med tanke på rask respons og ikke minst med tanke på graden av kompetanse. Ved å være tilknyttet UNINETT er de sikre på at de hele tiden vil være i forkant når ny utvikling skjer og lett kunne ta del i dette. Blant annet er vi med i AV-forum Norge sammen med nettopp UNINETT. For oss i Rockheim er det svært betryggende å vite at det nettet vi nå har tilgang til hele tiden vil være ledende og ikke legge noen begrensninger for oss i fremtiden, avslutter Eggen. www Rockheim har en karakteristisk profi l. Nye nettsider for uninett FaS UNINETT FAS lanserte sine nye nettsider 1. juli. Målet har vært å skape bedre struktur, mer oppdatert innhold og bedre design. Besøk oss på og gi oss gjerne tilbakemelding på hvordan du opplever nettstedet. 15

16 aktuelt UNINETT-konferansen: Bruk IKT som UNINETT juni > Halden > Høgskolen i Østfold konkurransefortrinn UNINETT-konferansen 2009 gikk av stabelen i Halden i midten av juni. Det gjennomgående budskapet var at IKT igjen bør bli et strategisk virkemiddel for UH-sektoren, for å stå best mulig rustet i den økende konkurransen om studentene. 16

17 aktuelt Av: Bernt Skjemstad, UNINETT FAS. Foto: Mattis Daae og Lars Fuglevaag, UNINETT. Konferansen, arrangert av UNINETT og Høgskolen i Østfold (HiØ), ønsker å være det viktigste faglige samlingspunktet for IKT-personell og interesserte fra den mangfoldige UH-sektoren, noe drøyt to hundre engasjerte deltagere langt på vei bekreftet gjennom tre lærerike og sosiale dager ved det moderne høgskolesenteret. Allerede mandag tjuvstartet et par grupper med møtevirksomhet i anledning konferansen, samtidig som årets sponsorer, samt UNINETT og høgskolen, jobbet med å montere stands, skilte området og gjøre alt klart for innrykket av deltagere. Dagen etter tok en stødig stab fra HiØ imot alle med et smil innerst i høgskolesenteret. Ingen konferansemapper ble delt ut, kun en minnepenn med litt informasjon i tråd med et stadig større miljøfokus. Petter Kongshaug, administrerende direktør i UNINETT, åpnet konferansen sammen med rektor Elin Nesje Vestli ved HiØ. Det gjennomgående budskapet var at IKT igjen bør bli et strategisk virkemiddel for UH-institusjoner, for å stå best mulig rustet i den økende konkurransen om studentene. Teknologien og infrastrukturen er på plass, nå må vi ta den i bruk på best mulig måte. En slik utvikling vil også kunne gi mer interessante IKT-oppgaver. Dette budskapet var også gjennomgangstema for alle de tre dagene, med mange innfallsvinkler fra de ulike foredragsholderne. Storebror ser deg Storebror ser deg. Og hører deg. Og følger deg. Mange fulgte innledningsforedraget til Georg Apenes om hva verden vet om oss. Chad Kainz fra University of Chicago snakket om hvordan forskning og læring best mulig utnytter den tilgjengelige teknologien, et gjennomgangstema som også ble berørt av Arne Krokan fra NTNU og Susanne Koch fra UiO. Overbibliotekar/IKT-chef Tove Bang fra Handelshøjskolen i Aarhus ga et innblikk i erfaringene rundt IKT-støtte til forskning og undervisning i Danmark. I tillegg var det foredrag rundt identitetsforvaltning, arkitektur og åpne løsninger, lagring og innkjøpsavtaler. To parallelle spor sørget for at det var mulig å fi nne noe interessant til enhver tid for årets deltagere. Onsdag kveld fant de aller fl este veien opp til Fredriksten festning, der festmiddagen ble arrangert parallelt med generalprøvene til operaen Turandot. Et samarbeidsteam fra områdets restauranter serverte et treretters måltid med tilhørende drikke, og den gode stemningen holdt seg nok også da de fl este fortsatte til sentrum. Gode tilbakemeldinger Konferansen ble avrundet påfølgende formiddag, og tilbakemeldingene har tikket inn i tida etter avslutningen. Etter en gjennomgang kan vi konstatere at deltagerne har høye forventninger til UNINETTkonferansen, og at de etter årets tre dager i Halden var strålende fornøyde. Vi setter pris på et kritisk og entusiastisk publikum, og vil også neste gang gjøre vårt beste for å sette sammen en best mulig konferanse. Vi takker for noen fl otte dager i grenseland, og ønsker på gjensyn til neste UNINETT-konferanse. Georg Apenes Petter Kongshaug last ned presentasjoner og streaming fra foredragene her: 17

18 teite ting OM tryggleik Botnet Foto: istockphoto Det går svarte skyer av botnet over landet. Og ikkje berre over vårt land, det viser seg å vera regntid over store deler av verda. Dei delene av verda som ikkje har botnet, er dei som ikkje har fått nok bandbreidde til at botnet kjem fram for å kosa seg. Botnet er skyer av maskiner som kjem under kontroll av slemmingar, og så blir kvar maskin ein del av eit større mørkt imperium som har som mål å senda spam eller gjera åtak på infrastrukturen i Internett. Du kan og hyra eit botnet for sabotera nokon som du ikkje liker, det skal etter sigande ikkje vera så dyrt. (Men ulovleg, på same vis som det er ulovleg å hyra torpedoar for å snakka med han som dansa med dotter di på laurdagskvelden.) Cloud computing har ein slem tvillingbror Teknologisk sett er botnet ei ond form for cloud computing, der samlingar av maskiner deler på ei oppgåve for å oppnå noko som ingen av maskinane kan gjera aleine. Ei slik oppgåve kan til dømes vera å lamma ein høgskule eller å stela kredittkortinformasjon. Botnet er slemmingar, og det gjeld å sikra seg mot slemmingar på maskina. Vi har jo investert i store mengder maskiner fordi vi brukarar har bruk for maskina til eige bruk, ikkje for å gje slemmingar høve til å oppføra seg slik dei sjølve vil på vår kostnad. Skyta sin eigen brannmur i foten Når ein er åleine heime, er det fort gjort å skyta sin eigen brannmur i foten. På den eine sida er det slik at alle bør ha ein brannmur som passer på at slemmingane ikkje tar over maskina. På den andre sida er det greitt å kunna opna for å gjera dei tinga eg sjølv treng. Så når eg blir spurd om eg vil opna brannmuren, så svarer eg JA. Erfaringsmessig blir det ikkje så mykje artig viss eg svarer nei, så då blir det ja på alle spørsmål om eg vil at Nautilus skal navigera til Nordpolen via port Eller tilsvarande. Brannmur med hol i, det er praktisk for å få gjort det eg treng. Brannmur med hol i er kanskje ikkje så praktisk den dagen det brenn og det ryr slemmingar innover meg som skal bruka mi private maskin (og jobbmaskina og gutungen sin PC) til kriminelle handlingar eller pøbelfakter. På jobb er det greitt, der ligg UNINETT sine ruterfi lter og passar på, slik dei gjer det i heile sektoren. Men heime er det mykje snodig som ikkje kan gjerast, sidan brannmurar og adresser ikkje vil at det skal gå seg til. Som alltid er det lurt å vurdera kva risiko som er greitt å ta, og om det å skyta opne hol i brannmuren vil ha konsekvensar for berre deg sjølv eller andre. Ved å opna for mykje heime blir det fort styggedom på ein minnepinne som kjem på innsida av andre sperringar når du tar han med på jobb. Så virussjekking er lurt. Og passe masse brannmur er lurt, men ikkje så mykje at du ikkje får brukt Internett. 18

19 aktuelt UNINETT ABC blir del av nytt senter for IKT i utdanning Kunnskapsdepartementet (KD) vil samordne innsatsen innen området IKT i utdanningen. Departementet samler UNINETT ABC, Utdanning.no og Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen (ITU) i et nytt senter, som legges direkte under KD. Senteret får navnet Senter for IKT i Utdanningen, med delt lokalisering i Tromsø og Oslo. Oppgavene som UNINETT ABC utfører videreføres i det nye senteret med god kontinuitet, men flyttes til Oslo. Det er viktig å tenke helhetlig rundt IKT i skolen og i så måte ser jeg store muligheter for det nye senteret, sier Eva Mjøvik, daglig leder i UNINETT ABC. Dette er et spennende og positivt tiltak som kan gi en mer samlet og slagkraftig innsats på området og bidra til en mer innovativ utdanningssektor. Senteret skal være operativt fra Det betyr at UNINETT ABC skilles ut fra UNINETT-konsernet fra denne datoen. En del av de ansatte i UNINETT ABC vil fortsatt ha kontorfellesskap med UNINETT-konsernet. Og det nye senteret og UNINETT vil være naturlige samarbeidspartnere. Kommende arrangementer Hvordan dele digitale læringsressurser? Tromsø, oktober 2009 Konferansen skal presentere praktiske løsninger, gode eksempler og sette fokus på langsiktige utfordringer når det gjelder opphavsrett og andre juridiske spørsmål knyttet til deling og gjenbruk av digitale læringsressurser. Målgrupper for konferansen er ansatte ved skoler, universiteter og høyskoler, skoleeiere, produsenter av digitale læringsressurser og andre som er interessert i temaet. Arrangører er Utdanning.no og Norgesuniversitetet. Les mer på SUHS-konferansen systemer i UH-sektoren Trondheim, november 2009 Se egen artikkel foran i bladet. Nytt om navn UNINETT-konsernet utvikler seg stadig, og det medfører at vi får flere nye medarbeidere. Det kan være greit å ha ansikter å knytte til nye navn. Her er de ferskeste fjesene. Mari Prestvik Kommunikasjonsrådgiver UNINETT Henrik Austad Systemutvikler UNINETT Sigma Vigdis Guldseth Informasjonsrådgiver UNINETT Sigma Otto Jonassen Wittner Fagekspert netteknologi UNINETT Olav Morken Systemutvikler UNINETT 19

20 RETURADRESSE UNINETT NO-7465 TRONDHEIM HUSK: Hvordan dele digitale læringsressurser? Tromsø, oktober 2009 SUHS-konferansen systemer i UH-sektoren Trondheim, november 2009