Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur. Ole Gustav Narud Rena

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur. Ole Gustav Narud Rena 28.01.15"

Transkript

1 Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur Ole Gustav Narud Rena

2 Om meg i denne sammenheng: Amanuensis i økonomi ved HH, Rena Leder i Lokalsamfunnsforeningen (2009) Tidligere ordfører i Åmot ( ) Medlem av «kommunelovutvalget» Aktiv i ATK

3 Lokalsamfunnsforeningen på Facebook! 3

4 Forbrukerne har godt av større kommuner. 2012: NHOs årskonferanse. Direktør i forbrukerrådet Randi Flesland er villig til å gjennomføre kommunesammenslåinger ved tvang. Knut Aarbakke, leder for Akademikerne, satser på «frivillig tvang» «Å flytte en kommunegrense er omtrent som å flytte en kirkegård du kan ikke regne med støtte fra de som holder til der.» Fagdirektør i Forbrukerrådet, Terje Kili i NHOmagasinet 1/12 4

5 NHO-magasinet: Forbrukerrådet vs Lokalsamfunnsforeningen Når kan det være aktuelt å slå sammen kommuner? «Det kan bare være aktuelt når flertallet av innbyggerne i hver av de berørte kommunene ønsker det. Det finnes flere eksempler fra de siste årene der dette har skjedd frivillig. Små avstander eller felles kommunesenter, veier tungt. Sammenslåing innebærer sentralisering av viktige funksjoner, og det er innbyggere og næringsliv i de lokalsamfunnene der kommunen ble utradert som må betale prisen, i form av mindre omsetning, lavere eiendomsverdier og færre arbeidsplasser. Folk vet dette.» 5

6 VG mener: Kommunereformen er Ernas store prøve. Solberg og Høyres store reform er å gi Norge en ny kommunestruktur. Vi må ha færre kommuner i Norge. Den altoverskyggende trenden i den norske befolkningen, er sentralisering. Folk flytter til byer og regioner med tettere bebyggelse. Dette må gjenspeiles i kommunestrukturen. Færre kommuner vil på sikt bidra til sentraliseringen, det kan ikke bortforklares. Men en økt sentralisering betyr også at det blir enklere og billigere å gi befolkningen tilgang på stadig mer avanserte offentlige ytelser. At nordmenn bor noe tettere, vil bety mye for norsk økonomi. Evnen til å gjennomføre den store kommunereformen som Erna Solberg og Høyre har planlagt, er noe av det viktigste hennes regjering skal måles på 6

7 Akademikerne: En kommunereform dreier seg IKKE om å spare penger

8 Akademikerne: Møre og Romsdal: Fra 36 til 3 kommuner?

9 Kommuner i europeiske land etter folketall og areal Kilde: Eurostat 9

10 Risikabelt korstog mot norske kommunegrenser (Aftenposten 10/08-14) Professor Tom Karp (Markedshøyskolen, Oslo) «Hvorfor velger ledere, og i denne sammenheng politiske ledere, så ofte strukturelle løsninger på komplekse utfordringer? Litt lettvint er svaret er at det å gjøre noe med struktur er en enkel og hurtig måte for ledere å vise handlekraft på. Samt innkassere karrière-messige, politiske og taktiske gevinster.» «Erfaringer fra næringslivet viser at endringsinitiativer ofte ikke leverer som forventet. Opptil tre fjerdedeler av sammenslåinger mislykkes i å nå målene man hadde satt seg i forkant.. Hvorfor nås ikke målene? Jo, mennesker samarbeider ikke som de skal, IKT-systemer fungerer ikke som man trodde, stillinger var ikke så lett å rasjonalisere bort, innkjøpsbesparelsene var ikke så store, og stordriftsfordelene slo ikke ut som regnearkene viste.» «Se bare på hva som skjedde med sykehus- og Navreformene. Sammenslåinger presses gjennom av ledere som vil gjøre karrière, men som ikke blir lenge nok til å gjennomføre prosjektene som igangsatt.» 10

11 Debatten om kommunestrukturen handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme? 1. Bør kommunestrukturen endres vesentlig? Dette er en diskusjon om hvordan dagens kommuner lykkes i å løse sine oppgaver og en diskusjon om kommunesammenslåing vil gi bedre lokaldemokrati og bedre resultater/ tjenesteyting - økonomisk eller kvalitetsmessig. 2. Hvem bør ta avgjørelsen om sammenslåing av kommuner? Stortinget har i de siste 20 år lagt til grunn et vedtak om at sammenslåing av kommuner skal være frivillige: Stortinget ber regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner der kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemming, har gått imot kommunesammenslåing (Stortingsvedtak 1. juni 1995).

12 Hva har Stortinget sagt nå? Om frivillighet. «Samtidig er flertallet opptatt av at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosesser. Dersom kommuner etter en helhetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres.» (Juni 2014) Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn. «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at regjeringen mener det ikke er naturlig å stille et absolutt krav til innbyggertall i kommunene.» 12

13 Stortinget: Om fylkeskommunen «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regionalt folkevalgt nivå og endringer i kommunestrukturen henger sammen. Flertallet mener det er behov for folkevalgt styring på regionalt nivå i Norge og at dette må være et grunnleggende prinsipp for arbeidet med endringer i kommunestrukturen» Spørsmål: Hva betyr dette for kommunereformen? Hvilke oppgaver skal nå fylkeskommunene ha? 13 r

14 Kommunereformen kritiske merknader Kommunereformen later til å bli det mest omfattende reformforslaget i offentlig forvaltning siden formannskapslovene ble vedtatt. Det er svært betenkelig at grunnlaget for dette reformframstøtet er en utredning fra et lite og smalt sammensatt utvalg som har arbeidet i litt over to måneder. Mange av de fremste forskningsmiljøene som har arbeidet med problemstillingene i årevis er ikke representert. Det gjennomføres ikke noen høring på forslagene. Regjeringen ønsker ikke å lytte til motforestillingene. Regjeringen fremmer forslag basert på svake eller endatil feilaktige framstillinger av den kommunale virkelighet. 14

15 Kommunereformen kritiske merknader Vabo-utvalget bygger på et mandat som framstiller samarbeid mellom kommuner som et omfattende demokratisk problem. Denne premissen er hentet fra regjeringsplattformen. To av medlemmene i Vabo-utvalget (Vabo og Borge) har i en rapport fra BI for få år siden på grunnlag av en regnefeil framsatt påstander om at det er 6000 interkommunale samarbeid i Norge. Ny forskning viser at omfanget av samarbeidet er langt mindre, men Vabo-utvalget hevder at dette må være feil. Uansett omfanget av samarbeid mellom kommunene kan det ikke være et større demokratisk problem at kommuner kjøper tjenester av hverandre, enn at tjenester konkurranse-utsettes eller kjøpes av private. Omfanget av kjøp av tjenester er ikke omtalt. 15

16 Kommunereformen kritiske merknader Innbyggerundersøkelsen dokumenterer at innbyggerne er langt mer tilfreds med de viktigste kommunale tjenestene i de minste kommunene og at tilfredsheten faller med økende kommunestørrelse. Denne undersøkelsen viser også at lokaldemokratiet fungerer best i de små og dårligst i de store kommunene. Vabo-utvalget hevder at dette skyldes at befolkningen i de små kommunene er eldre og har lavere utdannelse enn i de store kommunene og at de små kommunene har bedre økonomi. 16

17 GJENNOMSNITTSSKÅR HELSESTASJON, OMSORGSBOLIG, HJEMMESYKEPLEIE, SOSIALTJENESTEN OG PLAN OG BYGNING Mindre enn fra 5000 til Helsestasjon Omsorgsbolig Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sosialtjenesten Plan og bygningskontoret Over

18 GJENNOMSNITTSSKÅR BARNEHAGE, SFO, GRUNNSKOLE, BARNEVERN OG SYKEHJEM Mindre enn fra 5000 til Barnehage SFO Grunnskole Barneverntjenesten Sykehjem Over

19 GJENNOMSNITTSSKÅR FOLKEBIBLIOTEK, KOLLEKTIVTRANSPORT OG BRANNVESEN Mindre enn fra 5000 til Folkebibliotek Kollektivtransporten i kommunen Brannvesen Over

20 Innbyggernes mulighet for å påvirke administrative og politiske beslutninger i kommunen? Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 38,8 25,7 13,2 Mellom 5 og 20 32,4 29,7 2,7 Mellom 20 og ,9 29,7-0,8 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 24,1 33,9-9,8 20

21 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å klage til kommunen Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 35,8 20,6 15,2 Mellom 5 og 20 23,1 23,8-0,8 Mellom 20 og ,1 24,3-6,2 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 13,0 27,0-13,9 21

22 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å få rett person i tale Ant N Lett Vanskelig Differanse Mindre enn 5 52,6 17,5 35,1 Mellom 5 og 20 37,6 22,7 14,9 Mellom 20 og ,2 24,5 3,7 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 18,0 30,0-12,0 22

23 INNBYGGERNES KONTAKT MED KOMMUNEN. DIFI

24 Lavere sykefravær i de minste kommunene Sitat Kommunal Rapport: "Rådgiver Hanne Børrestuen i KS sier at KS ikke har sett at det er systematisk forskjell i sykefraværet mellom kommunene utfra størrelse. - Det vil være interessant å følge utviklingen i sykefraværet i små kommuner over tid. Vi har ikke noe kunnskapsbasert forklaring på hvorfor sykefraværer er lavere i mindre kommuner. Men én forklaring kan være at sykefraværsarbeid mye handler om forankring. En må få med hele organisasjonen, både i bredde og oppover til ledelsen. Det kan være enklere å få til slike prosesser i kommuner som ikke er for store." 24

25 Stordriftsfordeler? Stordriftsfordeler = Fallende gjennomsnittskostnader, store faste kostnader delt på mange brukere: Jernbane, trikk, renovasjon, VA, vareproduksjon. Kommuner driver stort sett med personlig tjenesteyting. Her er det ikke stordriftsfordeler. Men ved spredt bosetting vil det være vanskelig å oppnå full kapasitetsutnyttelse i skoler, barnehager o.l. Stordriftsfordeler og svært spesialiserte tjenester som krever stort befolkningsunderlag ivaretas gjennom samarbeid med andre kommuner. («Interkommunalt») Derfor forventes det ikke at større kommuner gir lavere kostnader for kommunale tjenester. 25

26 Alternative forklaringsmodeller Tillit og kontroll. Institusjonell teori? Christie (2001): «Tette samfunn.. Der synlighet og gjensidig avhengighet er stor» og «Løse samfunn med usynlighet og uavhengighet» Sosial kontroll. (Nærhetseffekten) «Det lille samfunn er i høy grad preget av at det enkelte menneske er synlig for de fleste andre i alle sine aktiviteter Og hva som ikke direkte sees, får man høre om» «Vi kontrollerer hverandre, alle sammen, hele samværstiden et smil eller en rynke, et nikk eller en svak hoderysten» «Med den primære kontroll har jeg i tankene alle de former for belønninger og straffer som springer ut av og er bygget inn i det vanlige samvær» «I de store system med høy grad av indre differensiering vil derimot byggeklossene være roller, ikke personer..vanskelighetene øker ved at arbeidsplassene er store slik at kontaktflaten mellom de enkelte blir beskjeden»..«med den sekundære kontroll tenker jeg på tiltak som er overtatt av personale med avvikskontroll som sin spesielle siktemål» 26

27 Alternative forklaringsmodeller Tillit og kontroll. Institusjonell teori? E Ostrom (1972): Less studied, but potentially as important a means for achieving responsiveness and efficiency in producing public goods and services, are arrangements that allow ruleordered competition among two or more potential producers of public goods and services..current theories accepted by many political scientists, public administrators, and organization theorists, have not, on the other hand, seen any benefits in the possibility of competition among potential producers of public goods and services. A major reform tradition in both western Europe and the United States has consistently called for the elimination of multiple and overlapping producers that are essential to such a process E. Ostrom (1998) «The really big puzzle in the social sciences is the development of a consistent theory to explain why cooperation levels vary so much and why specific configurations of situational conditions increase or decrease coopertaion in first- or second level dilemmas.» 27

28 Hvem bør bestemme? TNS Gallup har undersøkt velgernes holdninger til kommunesammenslåing for Lokalsamfunnsforeningen Dersom det blir foreslått å slå din egen kommune sammen med én eller flere nabokommuner, i hvilken grad vil du være for eller mot en slik sammenslåing? 40% er mot 60% er for. (Kommentar: 40% av befolkningen bor i kommuner med færre en innbyggere) 28

29 Tvangsssammenslåing har liten støtte og folk mener sammenslåing skal avgjøres lokalt. Bør sammenslåing av kommunen din være basert på frivillighet, eller bør den kunne slås sammen med tvang? Basert på frivillighet: 65% Kan bruke tvang: 33% Vet ikke: 2% Hvem skal bestemme om kommunen din bør slås sammen med en eller flere nabokommuner? Kommunens innbyggere: 50% Kommune-politikerne: 16% Fylkes-politikerne: 13% Stortinget: 20% 29

30 Interkommunalt samarbeid er alternativet til sammenslåing. Hva tror velgerne er best: Samarbeid eller sammenslåing? Hva tror du gir de beste tjenestene for deg: at kommunen du bor i samarbeider med andre kommuner om levering av tjenester, eller at kommunen din slår seg sammen med en eller flere andre kommuner? At kommunen samarbeider med andre kommuner 57% At kommunen slår seg sammen med andre kommuner 32% Vet ikke 11% 30

31 ANTALL INTERKOMMUNALE SAMARBEID IRIS- RAPPORT 2013 I REGISTRERTE IKS 239 AS-er 199 (Det store flertallet driver næringsvirksomhet) SUM 750 II ANSLAG IKKE REGISTRERTE 27/28 SAMARBEID: CA 100 III ANSLÅR PÅ USIKKERT GRUNNLAG AT DET I TILLEGG ER CA 425 AVTALEBASERTE SAMARBEID FORMELL DEFINISJON 800/900 VID DEFINISJON 1200/1300

32 KOMMUNALE UTGIFTER OG ANDRE FORHOLD I INTERKOMMUNALE SAMARBEID KOMMUNENE: BRUKER MELLOM 5-8 PST AV SINE UTGIFTER I INTERKOMMUNALE SAMARBEID. GJENNOMSNITTLIG 6 KOMMUNER I HVERT SAMARBEID. KOMMUNENE DELTAR GJENNOMSNITTLIG I 13 INTERKOMMUNALE SAMARBEID BIDRAR POSITIVT TIL EFFEKTIVITET OG UTVIKLING I KOMMUNALE TJENESTER ER EN HOVEDÅRSAK TIL AT DET IKKE ER ØKONOMISKE OG KVALITETSMESSIGE GEVINSTER VED SAMMENSLÅING AV KOMMUNER 33

33 Konklusjon: Velgerne ønsker kanskje større kommuner, men ikke tvangssammenslåing. Innbyggerne skal bestemme selv hva som bør skje med deres egen kommune. Bare 20% mener at Stortinget skal bestemme. (Prosess er viktig for suksess.) Innbyggernes vurdering av tjenestekvalitet varierer svært sterkt mellom store og små kommuner. Tilfredsheten faller med økende størrelse, for en rekke meget sentrale kommunale tjenester. Lokaldemokratiet: Innbyggernes innflytelse, innsyn, mulighet for å påvirke, mulighet for å få rett person i tale, mulighet for å klage er vesentlig bedre i de minste kommunene og blir dårligere jo større kommunene er. (I følge innbyggerne ) 34

34 Konklusjon Mulighetene til små kommuner (målt i folketall) er en kvalitet som er tilgjengelig for å styrke distriktene. Små kommuner er en av distriktenes konkurransefortrinn i forhold til store byområder. Derfor vil større kommuner slå særlig negativt ut for distriktene. Høyere kostnader i mindre kommuner skyldes i stor grad bosettingsmønsteret. Dersom kostnadene skal ned så må befolkningen sentraliseres. Færre kommuner betyr samlokaliserte fagmiljøer, færre ordførere og folkevalgte og sterkere sentralisering. 35

35 Viktige prinsipper Endring i kommunestrukturen bør være basert på: Fakta og ikke løse antagelser og visjoner uten rot i virkeligheten. Frivillighet og ikke tvang fra sentrale myndigheter. Folkeavstemninger innbyggerne i kommunen er med å bestemme. 36

Hva betyr kommunestrukturen for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Rena 28.02.2013

Hva betyr kommunestrukturen for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Rena 28.02.2013 Hva betyr kommunestrukturen for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Rena 28.02.2013 Oppfatninger om norske kommuner. Omtale og debatt om norske kommuner og fylkeskommuner gjenspeiler etter

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING

Detaljer

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi?

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi? Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing Vil vi? Må vi? Skal vi? Debattmøte om kommunereformen, Lærdal 2.februar 2015 Debatten om kommunestruktur handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme?

Detaljer

KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE. Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014

KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE. Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014 KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014 KONSEKVENSER VABOUTVALGETS FORSLAG 1. DEN STØRSTE REFORM I VÅRT LOKALE DEMOKRATI SIDEN FORMANSKAPSLOVENE I 1837 2. VIL GI NORGE

Detaljer

KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM

KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM Professor Bjarne Jensen Herøy 15.03 2016 PROSESS EKSPRESSUTVALG OG SANNERS SOLDATER HÅNDPLUKKET VABO-UTVALGET SOM KONKLUDERTE MED CA. 100 KOMMUNER ETTER

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL. Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014

FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL. Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014 FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014 Struktur på presentasjon og rapport Rapporten bestilt av Sør-Østerdal regionråd Forfattere: Bjarne

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD. 09.04 2013 Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud

KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD. 09.04 2013 Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD 09.04 2013 Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud DISPOSISJON DEL 1 GENERELT OM KOMMUNESTRUKTUR HVA ER STORE OG SMÅ KOMMUNER FORDELER OG ULEMPER STORE

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune. Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing

Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune. Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn Contents 3 Holdninger til

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Rådmannens innstilling: 1... kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Hva er godt nok? - Kompetansen og kulturen som møter den offentlige forbrukeren. forbrukerportalen.no. Forbrukerrådets direktør Randi Flesland

Hva er godt nok? - Kompetansen og kulturen som møter den offentlige forbrukeren. forbrukerportalen.no. Forbrukerrådets direktør Randi Flesland Hva er godt nok? - Kompetansen og kulturen som møter den offentlige forbrukeren Forbrukerrådets direktør Randi Flesland Forbrukerrådets visjon: Vi gir forbrukeren makt og mulighet til å gjøre gode valg

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Resultater fra del 2 Hans Christian Holte, direktør i Difi Virksomheter vi har undersøkt Oppvekst og utdanning Skolefritidsordning Barnehage Grunnskole Videregående opplæring Universitet

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Undersøkelse om innbyggernes syn på det å bo i kommunen og i Norge John Nonseid Hvorfor? Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2 Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNESTRUKTUR HØRING AV INNBYGGERNE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): KMDs notat om medvirkning

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPLAN KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

KOMMUNIKASJONSPLAN KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN KOMMUNIKASJONSPLAN KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Vedtatt i kommunestyret 29.01.2015 ESA 14/2647 Innhold 1 Innledning... 3 2 Suksessfaktorer... 3 3 Målgrupper... 4 4 Mål... 4 5 Kommunikasjonsutfordringer...

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK

Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning Kort om bakgrunn for dokumentet, utarbeidet utredning og forhandlinger,

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015.

Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015. UTKAST Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015. 1.0 Bakgrunn Kommunestyret vedtok den 8. desember 2014 å nedsette en arbeidsgruppe som har som oppgave

Detaljer

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen OM KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lillesand 07.05.2015 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust-Agder «Bakteppe» Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen Planlegging og utredning

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen. John Nonseid Direktoratet for forvaltning og IKT

Innbyggerundersøkelsen. John Nonseid Direktoratet for forvaltning og IKT Innbyggerundersøkelsen John Nonseid Hvorfor en Innbyggerundersøkelse? Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse av det offentlige tjenestetilbud Svarprosent

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

FROGN OG KOMMUNEREFORMEN

FROGN OG KOMMUNEREFORMEN FROGN OG KOMMUNEREFORMEN Notat Til: Kommunestyret Fra: Arbeidsgruppen Oppsummering/referat fra møtet den 11. mai 2015 Til stede: Medlemmer/varamedlemmer: Thore Vestby, ordfører Fra Høyre: Sigbjørn Odden,

Detaljer

Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK

Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning 28. august 2014 ble det holdt et felles formannskapsmøte for Lardal

Detaljer

REFORMER I KOMMUNESEKTOREN

REFORMER I KOMMUNESEKTOREN REFORMER I KOMMUNESEKTOREN Delinnstilling II, kommentarnotat fra fra Senterpartiets arbeidsgruppe Kommentarer og vurderinger til innstilling avgitt 31. mars 2014 fra Regjeringens ekspertutvalg. 2 Senterpartiets

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

Kommunereform, veien videre

Kommunereform, veien videre Kommunereform, veien videre Kvinesdal, 15. september 2014 Statssekretær Jardar Jensen 2 Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det er

Detaljer

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3 Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord Forslag om videre utredning av Lister3 1 Sammendrag Rådmennene i Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal kommune legger i fellesskap fram et forslag

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Sentrum periferikonflikten: Kommunene og forslaget om en «kommunereform».

Sentrum periferikonflikten: Kommunene og forslaget om en «kommunereform». Sentrum periferikonflikten: Kommunene og forslaget om en «kommunereform». Den svenske nobelprisvinneren og sosialdemokraten Gunnar Myrdal omtalte i 1982 resultatene av den svenske kommunesammenslåingsbølgen

Detaljer

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Februar 2015 Kommunegrenser fra 1964 store oppgaver til kommunenes bare siden 2000 Fastlegeordningen 2001 Introduksjonsprogrammet

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Rådmennenes rolle i prosessen Ole Sverre Lund Telemarkforsking Forsker, Telemarkforsking Rådmann, Andebu kommune (12 år)

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

Møtereferat. 1. Velkommen ønskes av Margareth Solbakken (leder ØRV)

Møtereferat. 1. Velkommen ønskes av Margareth Solbakken (leder ØRV) Møtereferat Type møte : Informasjonsmøte i Øvre Rælingen Vel Tema : Storkommune Fordeler og Ulemper Tid : Mandag 11. april 2015 - kl 19:00 Sted : Torva Barnehage Tilstede : Fra Rælingen kommune: Foredragsholder

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Herøy R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Herøy R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 704 Trondheim Org.nr. 979 956 06 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 28.04.205 Deres ref: Herøy Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen er

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE?

AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE? 30.05 2015 Professor Bjarne Jensen AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE? Kommentarer til rapporten Mulig sammenslåing av Lardal og Larvik kommune Utredning

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars- Erik Borge Ins0tu3 for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Kommunaltekniske fagdager, Bergen 3. Juni 2014 Ekspertutvalgets

Detaljer

Kommunereformen i Oppland. Tidl. fylkesmann Kristin Hille Valla 31.12.2014

Kommunereformen i Oppland. Tidl. fylkesmann Kristin Hille Valla 31.12.2014 Kommunereformen i Oppland Tidl. fylkesmann Kristin Hille Valla 31.12.2014 Kommunereformen et verktøy for vekst og utvikling i Oppland hvordan? Tenketank sammen med KS - Innspill til kommuneøkonomiproposisjonen

Detaljer

Kommunereform i Norge. Kjell-Torgeir Skjetne Nordisk økonommøte, Akureyri 29.8.14

Kommunereform i Norge. Kjell-Torgeir Skjetne Nordisk økonommøte, Akureyri 29.8.14 Kommunereform i Norge Kjell-Torgeir Skjetne Nordisk økonommøte, Akureyri 29.8.14 Regjeringens mål med reformen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Befolkningsundersøkelse i Sande om kommunesammenslåing. Gjennomført for Sande Venstre Våren 2015

Befolkningsundersøkelse i Sande om kommunesammenslåing. Gjennomført for Sande Venstre Våren 2015 Befolkningsundersøkelse i Sande om kommunesammenslåing Gjennomført for Sande Venstre Våren 2015 Om undersøkelsen Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Metode Sande Venstre Per Martin Berg Kartlegge holdninger

Detaljer

Våler R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref:

Våler R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Våler Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Merknader fra Kommunal og forvaltningskomitéen til del i Kommuneproposisjonen 2015 om kommunereform

Merknader fra Kommunal og forvaltningskomitéen til del i Kommuneproposisjonen 2015 om kommunereform Merknader fra Kommunal og forvaltningskomitéen til del i Kommuneproposisjonen 2015 om kommunereform Generelle merknader Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti

Detaljer

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 Selbu kommune Prosessplan for Kommunereform i Selbu kommune Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 INNHOLD Selbu kommune...1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 SELBU KOMMUNES DELTAKELSE

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Kommunereformen. Policydokument. Målgruppe: Tillitsvalgte i Fagforbundet som forhandler på lokalt forhandlingssted 100 000 ANTALL INNBYGGERE

Kommunereformen. Policydokument. Målgruppe: Tillitsvalgte i Fagforbundet som forhandler på lokalt forhandlingssted 100 000 ANTALL INNBYGGERE Kommunereformen Policydokument Målgruppe: Tillitsvalgte i Fagforbundet som forhandler på lokalt forhandlingssted 100 000 ANTALL INNBYGGERE omtanke 0 til10 000 solidaritet samhold 20 000 30 000 50 000 Innhold

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Hadeland videregående skole, Auditoriet Torsdag 30.10.2014 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for

Detaljer

Kommunereformen. - KS sin rolle i videre prosess. Tom Mikalsen, Regiondirektør KS Nord-Norge, Leirfjord, 5. november 2014

Kommunereformen. - KS sin rolle i videre prosess. Tom Mikalsen, Regiondirektør KS Nord-Norge, Leirfjord, 5. november 2014 Kommunereformen - KS sin rolle i videre prosess Tom Mikalsen, Regiondirektør KS Nord-Norge, Leirfjord, 5. november 2014 «Kommunegrensene kan endres med gode lokale prosesser. Oppgavene avgjør» Argumenter

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae KOMMUNEREFORMEN i Vestfold Fylkesmann Erling Lae Vestfold i dag Dagens kommuner i Vestfold Lardal Hof Larvik Andebu Svelvik Sande Holmestrand Re Stokke Sandefjord Horten Tønsberg Nøtterøy Tjøme Ca. 85

Detaljer

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Formål: Gi ansatte informasjon om hva som ligger i kommunereformprosessen, og hvordan det arbeides med dette lokalt. Regjeringens føringer i kommunereformprosessen og forventninger

Detaljer

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus Kartleggingsrapport Kommunereform i Akershus September 2015 Status for arbeidet med kommunereformen i Akershus Kommunene i Akershus har svart på en enkel spørreundersøkelse om status for arbeidet med kommunereformen.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen. Østre Agder. Innbyggerundersøkelse. TNS 26.10.2015 Jwn: 15102085

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen. Østre Agder. Innbyggerundersøkelse. TNS 26.10.2015 Jwn: 15102085 i forbindelse med kommunereformen Østre Agder Contents 1 Hovedfunn 3 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Innbyggerne i Østre Agder er splittet i synet på målsettingen om å redusere

Detaljer

Folkemøte på Nøtterøy 18.11.14 Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte på Nøtterøy 18.11.14 Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte på Nøtterøy 18.11.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT

Detaljer

Å FORME DEN NYE KOMMUNEN DIN?

Å FORME DEN NYE KOMMUNEN DIN? VIL DU VÆRE MED PÅ Å FORME DEN NYE KOMMUNEN DIN? Våren 2016 gjør grenlandskommunene vedtak for eller imot kommunesammenslåing. Våren 2017 gjør Stortinget endelig vedtak om ny kommunestruktur. Foto: Kristine

Detaljer

Framtidens Follo - med ansvar for egen utvikling

Framtidens Follo - med ansvar for egen utvikling Framtidens Follo - med ansvar for egen utvikling Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk og samfunn Jobber særlig med spørsmål knyttet til strategi,

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer