Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur. Ole Gustav Narud Rena

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur. Ole Gustav Narud Rena 28.01.15"

Transkript

1 Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur Ole Gustav Narud Rena

2 Om meg i denne sammenheng: Amanuensis i økonomi ved HH, Rena Leder i Lokalsamfunnsforeningen (2009) Tidligere ordfører i Åmot ( ) Medlem av «kommunelovutvalget» Aktiv i ATK

3 Lokalsamfunnsforeningen på Facebook! 3

4 Forbrukerne har godt av større kommuner. 2012: NHOs årskonferanse. Direktør i forbrukerrådet Randi Flesland er villig til å gjennomføre kommunesammenslåinger ved tvang. Knut Aarbakke, leder for Akademikerne, satser på «frivillig tvang» «Å flytte en kommunegrense er omtrent som å flytte en kirkegård du kan ikke regne med støtte fra de som holder til der.» Fagdirektør i Forbrukerrådet, Terje Kili i NHOmagasinet 1/12 4

5 NHO-magasinet: Forbrukerrådet vs Lokalsamfunnsforeningen Når kan det være aktuelt å slå sammen kommuner? «Det kan bare være aktuelt når flertallet av innbyggerne i hver av de berørte kommunene ønsker det. Det finnes flere eksempler fra de siste årene der dette har skjedd frivillig. Små avstander eller felles kommunesenter, veier tungt. Sammenslåing innebærer sentralisering av viktige funksjoner, og det er innbyggere og næringsliv i de lokalsamfunnene der kommunen ble utradert som må betale prisen, i form av mindre omsetning, lavere eiendomsverdier og færre arbeidsplasser. Folk vet dette.» 5

6 VG mener: Kommunereformen er Ernas store prøve. Solberg og Høyres store reform er å gi Norge en ny kommunestruktur. Vi må ha færre kommuner i Norge. Den altoverskyggende trenden i den norske befolkningen, er sentralisering. Folk flytter til byer og regioner med tettere bebyggelse. Dette må gjenspeiles i kommunestrukturen. Færre kommuner vil på sikt bidra til sentraliseringen, det kan ikke bortforklares. Men en økt sentralisering betyr også at det blir enklere og billigere å gi befolkningen tilgang på stadig mer avanserte offentlige ytelser. At nordmenn bor noe tettere, vil bety mye for norsk økonomi. Evnen til å gjennomføre den store kommunereformen som Erna Solberg og Høyre har planlagt, er noe av det viktigste hennes regjering skal måles på 6

7 Akademikerne: En kommunereform dreier seg IKKE om å spare penger

8 Akademikerne: Møre og Romsdal: Fra 36 til 3 kommuner?

9 Kommuner i europeiske land etter folketall og areal Kilde: Eurostat 9

10 Risikabelt korstog mot norske kommunegrenser (Aftenposten 10/08-14) Professor Tom Karp (Markedshøyskolen, Oslo) «Hvorfor velger ledere, og i denne sammenheng politiske ledere, så ofte strukturelle løsninger på komplekse utfordringer? Litt lettvint er svaret er at det å gjøre noe med struktur er en enkel og hurtig måte for ledere å vise handlekraft på. Samt innkassere karrière-messige, politiske og taktiske gevinster.» «Erfaringer fra næringslivet viser at endringsinitiativer ofte ikke leverer som forventet. Opptil tre fjerdedeler av sammenslåinger mislykkes i å nå målene man hadde satt seg i forkant.. Hvorfor nås ikke målene? Jo, mennesker samarbeider ikke som de skal, IKT-systemer fungerer ikke som man trodde, stillinger var ikke så lett å rasjonalisere bort, innkjøpsbesparelsene var ikke så store, og stordriftsfordelene slo ikke ut som regnearkene viste.» «Se bare på hva som skjedde med sykehus- og Navreformene. Sammenslåinger presses gjennom av ledere som vil gjøre karrière, men som ikke blir lenge nok til å gjennomføre prosjektene som igangsatt.» 10

11 Debatten om kommunestrukturen handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme? 1. Bør kommunestrukturen endres vesentlig? Dette er en diskusjon om hvordan dagens kommuner lykkes i å løse sine oppgaver og en diskusjon om kommunesammenslåing vil gi bedre lokaldemokrati og bedre resultater/ tjenesteyting - økonomisk eller kvalitetsmessig. 2. Hvem bør ta avgjørelsen om sammenslåing av kommuner? Stortinget har i de siste 20 år lagt til grunn et vedtak om at sammenslåing av kommuner skal være frivillige: Stortinget ber regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner der kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemming, har gått imot kommunesammenslåing (Stortingsvedtak 1. juni 1995).

12 Hva har Stortinget sagt nå? Om frivillighet. «Samtidig er flertallet opptatt av at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosesser. Dersom kommuner etter en helhetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres.» (Juni 2014) Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn. «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at regjeringen mener det ikke er naturlig å stille et absolutt krav til innbyggertall i kommunene.» 12

13 Stortinget: Om fylkeskommunen «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regionalt folkevalgt nivå og endringer i kommunestrukturen henger sammen. Flertallet mener det er behov for folkevalgt styring på regionalt nivå i Norge og at dette må være et grunnleggende prinsipp for arbeidet med endringer i kommunestrukturen» Spørsmål: Hva betyr dette for kommunereformen? Hvilke oppgaver skal nå fylkeskommunene ha? 13 r

14 Kommunereformen kritiske merknader Kommunereformen later til å bli det mest omfattende reformforslaget i offentlig forvaltning siden formannskapslovene ble vedtatt. Det er svært betenkelig at grunnlaget for dette reformframstøtet er en utredning fra et lite og smalt sammensatt utvalg som har arbeidet i litt over to måneder. Mange av de fremste forskningsmiljøene som har arbeidet med problemstillingene i årevis er ikke representert. Det gjennomføres ikke noen høring på forslagene. Regjeringen ønsker ikke å lytte til motforestillingene. Regjeringen fremmer forslag basert på svake eller endatil feilaktige framstillinger av den kommunale virkelighet. 14

15 Kommunereformen kritiske merknader Vabo-utvalget bygger på et mandat som framstiller samarbeid mellom kommuner som et omfattende demokratisk problem. Denne premissen er hentet fra regjeringsplattformen. To av medlemmene i Vabo-utvalget (Vabo og Borge) har i en rapport fra BI for få år siden på grunnlag av en regnefeil framsatt påstander om at det er 6000 interkommunale samarbeid i Norge. Ny forskning viser at omfanget av samarbeidet er langt mindre, men Vabo-utvalget hevder at dette må være feil. Uansett omfanget av samarbeid mellom kommunene kan det ikke være et større demokratisk problem at kommuner kjøper tjenester av hverandre, enn at tjenester konkurranse-utsettes eller kjøpes av private. Omfanget av kjøp av tjenester er ikke omtalt. 15

16 Kommunereformen kritiske merknader Innbyggerundersøkelsen dokumenterer at innbyggerne er langt mer tilfreds med de viktigste kommunale tjenestene i de minste kommunene og at tilfredsheten faller med økende kommunestørrelse. Denne undersøkelsen viser også at lokaldemokratiet fungerer best i de små og dårligst i de store kommunene. Vabo-utvalget hevder at dette skyldes at befolkningen i de små kommunene er eldre og har lavere utdannelse enn i de store kommunene og at de små kommunene har bedre økonomi. 16

17 GJENNOMSNITTSSKÅR HELSESTASJON, OMSORGSBOLIG, HJEMMESYKEPLEIE, SOSIALTJENESTEN OG PLAN OG BYGNING Mindre enn fra 5000 til Helsestasjon Omsorgsbolig Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sosialtjenesten Plan og bygningskontoret Over

18 GJENNOMSNITTSSKÅR BARNEHAGE, SFO, GRUNNSKOLE, BARNEVERN OG SYKEHJEM Mindre enn fra 5000 til Barnehage SFO Grunnskole Barneverntjenesten Sykehjem Over

19 GJENNOMSNITTSSKÅR FOLKEBIBLIOTEK, KOLLEKTIVTRANSPORT OG BRANNVESEN Mindre enn fra 5000 til Folkebibliotek Kollektivtransporten i kommunen Brannvesen Over

20 Innbyggernes mulighet for å påvirke administrative og politiske beslutninger i kommunen? Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 38,8 25,7 13,2 Mellom 5 og 20 32,4 29,7 2,7 Mellom 20 og ,9 29,7-0,8 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 24,1 33,9-9,8 20

21 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å klage til kommunen Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 35,8 20,6 15,2 Mellom 5 og 20 23,1 23,8-0,8 Mellom 20 og ,1 24,3-6,2 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 13,0 27,0-13,9 21

22 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å få rett person i tale Ant N Lett Vanskelig Differanse Mindre enn 5 52,6 17,5 35,1 Mellom 5 og 20 37,6 22,7 14,9 Mellom 20 og ,2 24,5 3,7 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 18,0 30,0-12,0 22

23 INNBYGGERNES KONTAKT MED KOMMUNEN. DIFI

24 Lavere sykefravær i de minste kommunene Sitat Kommunal Rapport: "Rådgiver Hanne Børrestuen i KS sier at KS ikke har sett at det er systematisk forskjell i sykefraværet mellom kommunene utfra størrelse. - Det vil være interessant å følge utviklingen i sykefraværet i små kommuner over tid. Vi har ikke noe kunnskapsbasert forklaring på hvorfor sykefraværer er lavere i mindre kommuner. Men én forklaring kan være at sykefraværsarbeid mye handler om forankring. En må få med hele organisasjonen, både i bredde og oppover til ledelsen. Det kan være enklere å få til slike prosesser i kommuner som ikke er for store." 24

25 Stordriftsfordeler? Stordriftsfordeler = Fallende gjennomsnittskostnader, store faste kostnader delt på mange brukere: Jernbane, trikk, renovasjon, VA, vareproduksjon. Kommuner driver stort sett med personlig tjenesteyting. Her er det ikke stordriftsfordeler. Men ved spredt bosetting vil det være vanskelig å oppnå full kapasitetsutnyttelse i skoler, barnehager o.l. Stordriftsfordeler og svært spesialiserte tjenester som krever stort befolkningsunderlag ivaretas gjennom samarbeid med andre kommuner. («Interkommunalt») Derfor forventes det ikke at større kommuner gir lavere kostnader for kommunale tjenester. 25

26 Alternative forklaringsmodeller Tillit og kontroll. Institusjonell teori? Christie (2001): «Tette samfunn.. Der synlighet og gjensidig avhengighet er stor» og «Løse samfunn med usynlighet og uavhengighet» Sosial kontroll. (Nærhetseffekten) «Det lille samfunn er i høy grad preget av at det enkelte menneske er synlig for de fleste andre i alle sine aktiviteter Og hva som ikke direkte sees, får man høre om» «Vi kontrollerer hverandre, alle sammen, hele samværstiden et smil eller en rynke, et nikk eller en svak hoderysten» «Med den primære kontroll har jeg i tankene alle de former for belønninger og straffer som springer ut av og er bygget inn i det vanlige samvær» «I de store system med høy grad av indre differensiering vil derimot byggeklossene være roller, ikke personer..vanskelighetene øker ved at arbeidsplassene er store slik at kontaktflaten mellom de enkelte blir beskjeden»..«med den sekundære kontroll tenker jeg på tiltak som er overtatt av personale med avvikskontroll som sin spesielle siktemål» 26

27 Alternative forklaringsmodeller Tillit og kontroll. Institusjonell teori? E Ostrom (1972): Less studied, but potentially as important a means for achieving responsiveness and efficiency in producing public goods and services, are arrangements that allow ruleordered competition among two or more potential producers of public goods and services..current theories accepted by many political scientists, public administrators, and organization theorists, have not, on the other hand, seen any benefits in the possibility of competition among potential producers of public goods and services. A major reform tradition in both western Europe and the United States has consistently called for the elimination of multiple and overlapping producers that are essential to such a process E. Ostrom (1998) «The really big puzzle in the social sciences is the development of a consistent theory to explain why cooperation levels vary so much and why specific configurations of situational conditions increase or decrease coopertaion in first- or second level dilemmas.» 27

28 Hvem bør bestemme? TNS Gallup har undersøkt velgernes holdninger til kommunesammenslåing for Lokalsamfunnsforeningen Dersom det blir foreslått å slå din egen kommune sammen med én eller flere nabokommuner, i hvilken grad vil du være for eller mot en slik sammenslåing? 40% er mot 60% er for. (Kommentar: 40% av befolkningen bor i kommuner med færre en innbyggere) 28

29 Tvangsssammenslåing har liten støtte og folk mener sammenslåing skal avgjøres lokalt. Bør sammenslåing av kommunen din være basert på frivillighet, eller bør den kunne slås sammen med tvang? Basert på frivillighet: 65% Kan bruke tvang: 33% Vet ikke: 2% Hvem skal bestemme om kommunen din bør slås sammen med en eller flere nabokommuner? Kommunens innbyggere: 50% Kommune-politikerne: 16% Fylkes-politikerne: 13% Stortinget: 20% 29

30 Interkommunalt samarbeid er alternativet til sammenslåing. Hva tror velgerne er best: Samarbeid eller sammenslåing? Hva tror du gir de beste tjenestene for deg: at kommunen du bor i samarbeider med andre kommuner om levering av tjenester, eller at kommunen din slår seg sammen med en eller flere andre kommuner? At kommunen samarbeider med andre kommuner 57% At kommunen slår seg sammen med andre kommuner 32% Vet ikke 11% 30

31 ANTALL INTERKOMMUNALE SAMARBEID IRIS- RAPPORT 2013 I REGISTRERTE IKS 239 AS-er 199 (Det store flertallet driver næringsvirksomhet) SUM 750 II ANSLAG IKKE REGISTRERTE 27/28 SAMARBEID: CA 100 III ANSLÅR PÅ USIKKERT GRUNNLAG AT DET I TILLEGG ER CA 425 AVTALEBASERTE SAMARBEID FORMELL DEFINISJON 800/900 VID DEFINISJON 1200/1300

32 KOMMUNALE UTGIFTER OG ANDRE FORHOLD I INTERKOMMUNALE SAMARBEID KOMMUNENE: BRUKER MELLOM 5-8 PST AV SINE UTGIFTER I INTERKOMMUNALE SAMARBEID. GJENNOMSNITTLIG 6 KOMMUNER I HVERT SAMARBEID. KOMMUNENE DELTAR GJENNOMSNITTLIG I 13 INTERKOMMUNALE SAMARBEID BIDRAR POSITIVT TIL EFFEKTIVITET OG UTVIKLING I KOMMUNALE TJENESTER ER EN HOVEDÅRSAK TIL AT DET IKKE ER ØKONOMISKE OG KVALITETSMESSIGE GEVINSTER VED SAMMENSLÅING AV KOMMUNER 33

33 Konklusjon: Velgerne ønsker kanskje større kommuner, men ikke tvangssammenslåing. Innbyggerne skal bestemme selv hva som bør skje med deres egen kommune. Bare 20% mener at Stortinget skal bestemme. (Prosess er viktig for suksess.) Innbyggernes vurdering av tjenestekvalitet varierer svært sterkt mellom store og små kommuner. Tilfredsheten faller med økende størrelse, for en rekke meget sentrale kommunale tjenester. Lokaldemokratiet: Innbyggernes innflytelse, innsyn, mulighet for å påvirke, mulighet for å få rett person i tale, mulighet for å klage er vesentlig bedre i de minste kommunene og blir dårligere jo større kommunene er. (I følge innbyggerne ) 34

34 Konklusjon Mulighetene til små kommuner (målt i folketall) er en kvalitet som er tilgjengelig for å styrke distriktene. Små kommuner er en av distriktenes konkurransefortrinn i forhold til store byområder. Derfor vil større kommuner slå særlig negativt ut for distriktene. Høyere kostnader i mindre kommuner skyldes i stor grad bosettingsmønsteret. Dersom kostnadene skal ned så må befolkningen sentraliseres. Færre kommuner betyr samlokaliserte fagmiljøer, færre ordførere og folkevalgte og sterkere sentralisering. 35

35 Viktige prinsipper Endring i kommunestrukturen bør være basert på: Fakta og ikke løse antagelser og visjoner uten rot i virkeligheten. Frivillighet og ikke tvang fra sentrale myndigheter. Folkeavstemninger innbyggerne i kommunen er med å bestemme. 36

Hva betyr kommunestrukturen for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Rena 28.02.2013

Hva betyr kommunestrukturen for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Rena 28.02.2013 Hva betyr kommunestrukturen for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Rena 28.02.2013 Oppfatninger om norske kommuner. Omtale og debatt om norske kommuner og fylkeskommuner gjenspeiler etter

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING

Detaljer

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi?

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi? Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing Vil vi? Må vi? Skal vi? Debattmøte om kommunereformen, Lærdal 2.februar 2015 Debatten om kommunestruktur handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme?

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE. Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014

KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE. Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014 KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014 KONSEKVENSER VABOUTVALGETS FORSLAG 1. DEN STØRSTE REFORM I VÅRT LOKALE DEMOKRATI SIDEN FORMANSKAPSLOVENE I 1837 2. VIL GI NORGE

Detaljer

KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM

KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM Professor Bjarne Jensen Herøy 15.03 2016 PROSESS EKSPRESSUTVALG OG SANNERS SOLDATER HÅNDPLUKKET VABO-UTVALGET SOM KONKLUDERTE MED CA. 100 KOMMUNER ETTER

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL. Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014

FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL. Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014 FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014 Struktur på presentasjon og rapport Rapporten bestilt av Sør-Østerdal regionråd Forfattere: Bjarne

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Oppdrag kommunereform SURNADAL

Oppdrag kommunereform SURNADAL Oppdrag kommunereform Fylkesmannen i Møre og Romsdal SURNADAL 23.02. 2015 KOMMUNEREFORMA Oppsummert for Møre og Romsdal Stor politisk aktivitet Involvering av innbyggerne Ungdommen blir tatt med Antall

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Kommunereformen KS sin rolle i reformen. Tom Mikalsen /Øystein Sivertsen september 2014

Kommunereformen KS sin rolle i reformen. Tom Mikalsen /Øystein Sivertsen september 2014 Kommunereformen KS sin rolle i reformen Tom Mikalsen /Øystein Sivertsen september 2014 FRAMTIDENS KOMMUNESTRUKTUR I TROMS - 2005 Sammenslåingslysten i 2005 Ingen kommuner som offensivt ønsket sammenslåing

Detaljer

Oppdrag kommunereform. Aure

Oppdrag kommunereform. Aure Oppdrag kommunereform Aure 27. 01. 2015 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2014: Tiårig grunnskole, beredskap

Detaljer

Kommunereformen kort fortalt

Kommunereformen kort fortalt Kommunereformen kort fortalt Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen Studiebesøk fra Offentlig sektors dataforum København 19.-20. mars 2015 Utgangspunktet 2 Hvorfor reform? Lokaldemokrati under press Uhensiktsmessige

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD. 09.04 2013 Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud

KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD. 09.04 2013 Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD 09.04 2013 Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud DISPOSISJON DEL 1 GENERELT OM KOMMUNESTRUKTUR HVA ER STORE OG SMÅ KOMMUNER FORDELER OG ULEMPER STORE

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune. Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing

Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune. Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn Contents 3 Holdninger til

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Befolkningens holdninger til kommunesammenslåing. Kommunal- og regionaldepartementet, rapport

Befolkningens holdninger til kommunesammenslåing. Kommunal- og regionaldepartementet, rapport Befolkningens holdninger til kommunesammenslåing Kommunal- og regionaldepartementet, rapport 10.06.09 Oppsummering 54 prosent av befolkningen kjenner til at egen kommune samarbeider med en eller andre

Detaljer

Kommunereformen, kontrollutvalgene og sekretariatene

Kommunereformen, kontrollutvalgene og sekretariatene Kommunereformen, kontrollutvalgene og sekretariatene Martin Hill Oppegaard 12. Mars 2015 2 Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen: Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-36 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/15 13.01.2015 Kommunestyret 4/15 19.01.2015 Status - Kommunereformen

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Innst. 262 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 262 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 262 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:26 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

LOs posisjon overfor prosessen med Regjeringens kommunereform

LOs posisjon overfor prosessen med Regjeringens kommunereform LANDSORGANISASJONEN I NORGE Saksnr Utvalg Dato 423/14 Til: Sekretariatsmøtet 03.11.2014 Fra: Ledelsen ArkivsakID Arkiv Saksbehandler 14/3476-5 601.0 Samfunnspolitisk avdeling Svarfrist: Knut Arild Thonstad

Detaljer

Hva er godt nok? - Kompetansen og kulturen som møter den offentlige forbrukeren. forbrukerportalen.no. Forbrukerrådets direktør Randi Flesland

Hva er godt nok? - Kompetansen og kulturen som møter den offentlige forbrukeren. forbrukerportalen.no. Forbrukerrådets direktør Randi Flesland Hva er godt nok? - Kompetansen og kulturen som møter den offentlige forbrukeren Forbrukerrådets direktør Randi Flesland Forbrukerrådets visjon: Vi gir forbrukeren makt og mulighet til å gjøre gode valg

Detaljer

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Undersøkelse om innbyggernes syn på det å bo i kommunen og i Norge John Nonseid Hvorfor? Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Rådmannens innstilling: 1... kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner

Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner 1 Senterpartiets stortingsgruppe Kommunalfraksjonen. Stortinget, 24. mars 2015 Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Sammenfatning og kommentar: Prinsippene som legges

Detaljer

Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning. 26. mai

Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning. 26. mai Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning 26. mai 2015 1 Representativ studie av interkommunalt samarbeid i 78 kommuner viser: HOVEDKONKLUSJONER FRA

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Resultater fra del 2 Hans Christian Holte, direktør i Difi Virksomheter vi har undersøkt Oppvekst og utdanning Skolefritidsordning Barnehage Grunnskole Videregående opplæring Universitet

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Byrådssak 381/14. Bergen kommunes arbeid med kommunereformen ESARK

Byrådssak 381/14. Bergen kommunes arbeid med kommunereformen ESARK Byrådssak 381/14 Bergen kommunes arbeid med kommunereformen BJOL ESARK-0129-201427972-3 Hva saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har i skriv til alle landets kommuner invitert

Detaljer

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen OM KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lillesand 07.05.2015 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust-Agder «Bakteppe» Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen Planlegging og utredning

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015.

Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015. UTKAST Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015. 1.0 Bakgrunn Kommunestyret vedtok den 8. desember 2014 å nedsette en arbeidsgruppe som har som oppgave

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen. John Nonseid Direktoratet for forvaltning og IKT

Innbyggerundersøkelsen. John Nonseid Direktoratet for forvaltning og IKT Innbyggerundersøkelsen John Nonseid Hvorfor en Innbyggerundersøkelse? Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse av det offentlige tjenestetilbud Svarprosent

Detaljer

Fylker og kommuner - de regionale og lokale styringsnivåene

Fylker og kommuner - de regionale og lokale styringsnivåene Fylker og kommuner - de regionale og lokale styringsnivåene Fagstoff JAN-ARVE OVERLAND, RAGNHILD TØNNESSEN Vi bor alle i en kommune, og vi er daglig avhengige av de tjenestene som kommunen gir oss på nær

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2 Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNESTRUKTUR HØRING AV INNBYGGERNE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): KMDs notat om medvirkning

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll, 7.april 2014 INNLEGG PÅ FYLKESTINGET OM KOMMUNESTRUKTUR. Fylkesordfører

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll, 7.april 2014 INNLEGG PÅ FYLKESTINGET OM KOMMUNESTRUKTUR. Fylkesordfører Fylkesrådsleder Tomas Norvoll, 7.april 2014 INNLEGG PÅ FYLKESTINGET OM KOMMUNESTRUKTUR. Fylkesordfører Tema for denne redegjørelsen er kommunereformen. Det er viktig at fylkestinget deltar i den aktuelle

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK

Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning Kort om bakgrunn for dokumentet, utarbeidet utredning og forhandlinger,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen Innhold 1 Hovedfunn 4 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Fremtidig kommunestruktur 34 % av innbyggerne foretrekker kommunesammenslåing. De fleste av disse ønsker sammenslåing

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april 2014 Fylkesordfører Tema for denne redegjørelsen er kommunereformen. Det er viktig at fylkestinget deltar i den aktuelle

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPLAN KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

KOMMUNIKASJONSPLAN KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN KOMMUNIKASJONSPLAN KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Vedtatt i kommunestyret 29.01.2015 ESA 14/2647 Innhold 1 Innledning... 3 2 Suksessfaktorer... 3 3 Målgrupper... 4 4 Mål... 4 5 Kommunikasjonsutfordringer...

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Oppsummering fra folkemøte om kommunereform i Tolga kommune

Oppsummering fra folkemøte om kommunereform i Tolga kommune Oppsummering fra folkemøte om kommunereform i Tolga kommune Tid: 30. mars kl. 19.00-21.00 Sted: Malmplassen Gjestegård Tema: DEMOKRATI: Hva er viktig? Nærhet til utøvende myndighet er viktigst. - Viktig

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015

Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015 Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015 Dagsorden 1. Velkommen v/ordfører Ståle Refstie 2. Informasjon om arbeidet med reformen og innhold i gjennomførte utredninger v/ass. rådmann Harriet Berntsen

Detaljer

Velkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,

Velkommen. til samtale om kommunereformen.  9. og 10 klasse, Velkommen til samtale om kommunereformen http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 9. og 10 klasse, 15.3.2016 Kommunereformen er Debatt om framtiden for lokalsamfunnet, viktig debatt for

Detaljer

Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK

Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning 28. august 2014 ble det holdt et felles formannskapsmøte for Lardal

Detaljer

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer

Detaljer

Kommunereform, veien videre

Kommunereform, veien videre Kommunereform, veien videre Kvinesdal, 15. september 2014 Statssekretær Jardar Jensen 2 Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det er

Detaljer

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3 Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord Forslag om videre utredning av Lister3 1 Sammendrag Rådmennene i Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal kommune legger i fellesskap fram et forslag

Detaljer

REFORMER I KOMMUNESEKTOREN

REFORMER I KOMMUNESEKTOREN REFORMER I KOMMUNESEKTOREN Delinnstilling II, kommentarnotat fra fra Senterpartiets arbeidsgruppe Kommentarer og vurderinger til innstilling avgitt 31. mars 2014 fra Regjeringens ekspertutvalg. 2 Senterpartiets

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom?

Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom? Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom? Strategiske regioner i spenningsfeltet mellom demokratisk styring og effektivitet Forskningsprosjekt samarbeid mellom Nordlandsforskning

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Sentrum periferikonflikten: Kommunene og forslaget om en «kommunereform».

Sentrum periferikonflikten: Kommunene og forslaget om en «kommunereform». Sentrum periferikonflikten: Kommunene og forslaget om en «kommunereform». Den svenske nobelprisvinneren og sosialdemokraten Gunnar Myrdal omtalte i 1982 resultatene av den svenske kommunesammenslåingsbølgen

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold

Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Egil Johansen, fylkesrådmann Vestfold fylkeskommune Regionsammenslåing "Stortinget har vedtatt at det skal være større og færre regioner.

Detaljer

Kommunesammenslåinger: Frivillighet eller tvang? Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU

Kommunesammenslåinger: Frivillighet eller tvang? Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Kommunesammenslåinger: Frivillighet eller tvang? Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Ekspertutvalget Utvalgets anbefalinger 1. Kommunene bør ha minst 15.000-20.000 innbyggere for å sikre

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Fræna kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/2013-16 Sakshandsamar: Linn Eidem Myrstad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Kommunereform -

Detaljer

FROGN OG KOMMUNEREFORMEN

FROGN OG KOMMUNEREFORMEN FROGN OG KOMMUNEREFORMEN Notat Til: Kommunestyret Fra: Arbeidsgruppen Oppsummering/referat fra møtet den 11. mai 2015 Til stede: Medlemmer/varamedlemmer: Thore Vestby, ordfører Fra Høyre: Sigbjørn Odden,

Detaljer

Kommunereform Samnanger kommune Victor Ebbesvik, KS Vest

Kommunereform Samnanger kommune Victor Ebbesvik, KS Vest Kommunereform Samnanger kommune 18.06.14 Victor Ebbesvik, KS Vest Hvorfor har vi debatten om kommunereform? Alle politiske partier sier noe om dette i sine programmer for denne perioden KS landstinget

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Velkommen. til seminar.  1. mars 2016 Velkommen til seminar http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 1. mars 2016 Målsetting Bredere innsikt i kommunereformen og de alternativene vi inngår i: For det videre arbeidet med prosessen

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene

Detaljer