Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur. Ole Gustav Narud Rena

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur. Ole Gustav Narud Rena 28.01.15"

Transkript

1 Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur Ole Gustav Narud Rena

2 Om meg i denne sammenheng: Amanuensis i økonomi ved HH, Rena Leder i Lokalsamfunnsforeningen (2009) Tidligere ordfører i Åmot ( ) Medlem av «kommunelovutvalget» Aktiv i ATK

3 Lokalsamfunnsforeningen på Facebook! 3

4 Forbrukerne har godt av større kommuner. 2012: NHOs årskonferanse. Direktør i forbrukerrådet Randi Flesland er villig til å gjennomføre kommunesammenslåinger ved tvang. Knut Aarbakke, leder for Akademikerne, satser på «frivillig tvang» «Å flytte en kommunegrense er omtrent som å flytte en kirkegård du kan ikke regne med støtte fra de som holder til der.» Fagdirektør i Forbrukerrådet, Terje Kili i NHOmagasinet 1/12 4

5 NHO-magasinet: Forbrukerrådet vs Lokalsamfunnsforeningen Når kan det være aktuelt å slå sammen kommuner? «Det kan bare være aktuelt når flertallet av innbyggerne i hver av de berørte kommunene ønsker det. Det finnes flere eksempler fra de siste årene der dette har skjedd frivillig. Små avstander eller felles kommunesenter, veier tungt. Sammenslåing innebærer sentralisering av viktige funksjoner, og det er innbyggere og næringsliv i de lokalsamfunnene der kommunen ble utradert som må betale prisen, i form av mindre omsetning, lavere eiendomsverdier og færre arbeidsplasser. Folk vet dette.» 5

6 VG mener: Kommunereformen er Ernas store prøve. Solberg og Høyres store reform er å gi Norge en ny kommunestruktur. Vi må ha færre kommuner i Norge. Den altoverskyggende trenden i den norske befolkningen, er sentralisering. Folk flytter til byer og regioner med tettere bebyggelse. Dette må gjenspeiles i kommunestrukturen. Færre kommuner vil på sikt bidra til sentraliseringen, det kan ikke bortforklares. Men en økt sentralisering betyr også at det blir enklere og billigere å gi befolkningen tilgang på stadig mer avanserte offentlige ytelser. At nordmenn bor noe tettere, vil bety mye for norsk økonomi. Evnen til å gjennomføre den store kommunereformen som Erna Solberg og Høyre har planlagt, er noe av det viktigste hennes regjering skal måles på 6

7 Akademikerne: En kommunereform dreier seg IKKE om å spare penger

8 Akademikerne: Møre og Romsdal: Fra 36 til 3 kommuner?

9 Kommuner i europeiske land etter folketall og areal Kilde: Eurostat 9

10 Risikabelt korstog mot norske kommunegrenser (Aftenposten 10/08-14) Professor Tom Karp (Markedshøyskolen, Oslo) «Hvorfor velger ledere, og i denne sammenheng politiske ledere, så ofte strukturelle løsninger på komplekse utfordringer? Litt lettvint er svaret er at det å gjøre noe med struktur er en enkel og hurtig måte for ledere å vise handlekraft på. Samt innkassere karrière-messige, politiske og taktiske gevinster.» «Erfaringer fra næringslivet viser at endringsinitiativer ofte ikke leverer som forventet. Opptil tre fjerdedeler av sammenslåinger mislykkes i å nå målene man hadde satt seg i forkant.. Hvorfor nås ikke målene? Jo, mennesker samarbeider ikke som de skal, IKT-systemer fungerer ikke som man trodde, stillinger var ikke så lett å rasjonalisere bort, innkjøpsbesparelsene var ikke så store, og stordriftsfordelene slo ikke ut som regnearkene viste.» «Se bare på hva som skjedde med sykehus- og Navreformene. Sammenslåinger presses gjennom av ledere som vil gjøre karrière, men som ikke blir lenge nok til å gjennomføre prosjektene som igangsatt.» 10

11 Debatten om kommunestrukturen handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme? 1. Bør kommunestrukturen endres vesentlig? Dette er en diskusjon om hvordan dagens kommuner lykkes i å løse sine oppgaver og en diskusjon om kommunesammenslåing vil gi bedre lokaldemokrati og bedre resultater/ tjenesteyting - økonomisk eller kvalitetsmessig. 2. Hvem bør ta avgjørelsen om sammenslåing av kommuner? Stortinget har i de siste 20 år lagt til grunn et vedtak om at sammenslåing av kommuner skal være frivillige: Stortinget ber regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner der kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemming, har gått imot kommunesammenslåing (Stortingsvedtak 1. juni 1995).

12 Hva har Stortinget sagt nå? Om frivillighet. «Samtidig er flertallet opptatt av at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosesser. Dersom kommuner etter en helhetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres.» (Juni 2014) Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn. «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at regjeringen mener det ikke er naturlig å stille et absolutt krav til innbyggertall i kommunene.» 12

13 Stortinget: Om fylkeskommunen «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regionalt folkevalgt nivå og endringer i kommunestrukturen henger sammen. Flertallet mener det er behov for folkevalgt styring på regionalt nivå i Norge og at dette må være et grunnleggende prinsipp for arbeidet med endringer i kommunestrukturen» Spørsmål: Hva betyr dette for kommunereformen? Hvilke oppgaver skal nå fylkeskommunene ha? 13 r

14 Kommunereformen kritiske merknader Kommunereformen later til å bli det mest omfattende reformforslaget i offentlig forvaltning siden formannskapslovene ble vedtatt. Det er svært betenkelig at grunnlaget for dette reformframstøtet er en utredning fra et lite og smalt sammensatt utvalg som har arbeidet i litt over to måneder. Mange av de fremste forskningsmiljøene som har arbeidet med problemstillingene i årevis er ikke representert. Det gjennomføres ikke noen høring på forslagene. Regjeringen ønsker ikke å lytte til motforestillingene. Regjeringen fremmer forslag basert på svake eller endatil feilaktige framstillinger av den kommunale virkelighet. 14

15 Kommunereformen kritiske merknader Vabo-utvalget bygger på et mandat som framstiller samarbeid mellom kommuner som et omfattende demokratisk problem. Denne premissen er hentet fra regjeringsplattformen. To av medlemmene i Vabo-utvalget (Vabo og Borge) har i en rapport fra BI for få år siden på grunnlag av en regnefeil framsatt påstander om at det er 6000 interkommunale samarbeid i Norge. Ny forskning viser at omfanget av samarbeidet er langt mindre, men Vabo-utvalget hevder at dette må være feil. Uansett omfanget av samarbeid mellom kommunene kan det ikke være et større demokratisk problem at kommuner kjøper tjenester av hverandre, enn at tjenester konkurranse-utsettes eller kjøpes av private. Omfanget av kjøp av tjenester er ikke omtalt. 15

16 Kommunereformen kritiske merknader Innbyggerundersøkelsen dokumenterer at innbyggerne er langt mer tilfreds med de viktigste kommunale tjenestene i de minste kommunene og at tilfredsheten faller med økende kommunestørrelse. Denne undersøkelsen viser også at lokaldemokratiet fungerer best i de små og dårligst i de store kommunene. Vabo-utvalget hevder at dette skyldes at befolkningen i de små kommunene er eldre og har lavere utdannelse enn i de store kommunene og at de små kommunene har bedre økonomi. 16

17 GJENNOMSNITTSSKÅR HELSESTASJON, OMSORGSBOLIG, HJEMMESYKEPLEIE, SOSIALTJENESTEN OG PLAN OG BYGNING Mindre enn fra 5000 til Helsestasjon Omsorgsbolig Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sosialtjenesten Plan og bygningskontoret Over

18 GJENNOMSNITTSSKÅR BARNEHAGE, SFO, GRUNNSKOLE, BARNEVERN OG SYKEHJEM Mindre enn fra 5000 til Barnehage SFO Grunnskole Barneverntjenesten Sykehjem Over

19 GJENNOMSNITTSSKÅR FOLKEBIBLIOTEK, KOLLEKTIVTRANSPORT OG BRANNVESEN Mindre enn fra 5000 til Folkebibliotek Kollektivtransporten i kommunen Brannvesen Over

20 Innbyggernes mulighet for å påvirke administrative og politiske beslutninger i kommunen? Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 38,8 25,7 13,2 Mellom 5 og 20 32,4 29,7 2,7 Mellom 20 og ,9 29,7-0,8 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 24,1 33,9-9,8 20

21 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å klage til kommunen Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 35,8 20,6 15,2 Mellom 5 og 20 23,1 23,8-0,8 Mellom 20 og ,1 24,3-6,2 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 13,0 27,0-13,9 21

22 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å få rett person i tale Ant N Lett Vanskelig Differanse Mindre enn 5 52,6 17,5 35,1 Mellom 5 og 20 37,6 22,7 14,9 Mellom 20 og ,2 24,5 3,7 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 18,0 30,0-12,0 22

23 INNBYGGERNES KONTAKT MED KOMMUNEN. DIFI

24 Lavere sykefravær i de minste kommunene Sitat Kommunal Rapport: "Rådgiver Hanne Børrestuen i KS sier at KS ikke har sett at det er systematisk forskjell i sykefraværet mellom kommunene utfra størrelse. - Det vil være interessant å følge utviklingen i sykefraværet i små kommuner over tid. Vi har ikke noe kunnskapsbasert forklaring på hvorfor sykefraværer er lavere i mindre kommuner. Men én forklaring kan være at sykefraværsarbeid mye handler om forankring. En må få med hele organisasjonen, både i bredde og oppover til ledelsen. Det kan være enklere å få til slike prosesser i kommuner som ikke er for store." 24

25 Stordriftsfordeler? Stordriftsfordeler = Fallende gjennomsnittskostnader, store faste kostnader delt på mange brukere: Jernbane, trikk, renovasjon, VA, vareproduksjon. Kommuner driver stort sett med personlig tjenesteyting. Her er det ikke stordriftsfordeler. Men ved spredt bosetting vil det være vanskelig å oppnå full kapasitetsutnyttelse i skoler, barnehager o.l. Stordriftsfordeler og svært spesialiserte tjenester som krever stort befolkningsunderlag ivaretas gjennom samarbeid med andre kommuner. («Interkommunalt») Derfor forventes det ikke at større kommuner gir lavere kostnader for kommunale tjenester. 25

26 Alternative forklaringsmodeller Tillit og kontroll. Institusjonell teori? Christie (2001): «Tette samfunn.. Der synlighet og gjensidig avhengighet er stor» og «Løse samfunn med usynlighet og uavhengighet» Sosial kontroll. (Nærhetseffekten) «Det lille samfunn er i høy grad preget av at det enkelte menneske er synlig for de fleste andre i alle sine aktiviteter Og hva som ikke direkte sees, får man høre om» «Vi kontrollerer hverandre, alle sammen, hele samværstiden et smil eller en rynke, et nikk eller en svak hoderysten» «Med den primære kontroll har jeg i tankene alle de former for belønninger og straffer som springer ut av og er bygget inn i det vanlige samvær» «I de store system med høy grad av indre differensiering vil derimot byggeklossene være roller, ikke personer..vanskelighetene øker ved at arbeidsplassene er store slik at kontaktflaten mellom de enkelte blir beskjeden»..«med den sekundære kontroll tenker jeg på tiltak som er overtatt av personale med avvikskontroll som sin spesielle siktemål» 26

27 Alternative forklaringsmodeller Tillit og kontroll. Institusjonell teori? E Ostrom (1972): Less studied, but potentially as important a means for achieving responsiveness and efficiency in producing public goods and services, are arrangements that allow ruleordered competition among two or more potential producers of public goods and services..current theories accepted by many political scientists, public administrators, and organization theorists, have not, on the other hand, seen any benefits in the possibility of competition among potential producers of public goods and services. A major reform tradition in both western Europe and the United States has consistently called for the elimination of multiple and overlapping producers that are essential to such a process E. Ostrom (1998) «The really big puzzle in the social sciences is the development of a consistent theory to explain why cooperation levels vary so much and why specific configurations of situational conditions increase or decrease coopertaion in first- or second level dilemmas.» 27

28 Hvem bør bestemme? TNS Gallup har undersøkt velgernes holdninger til kommunesammenslåing for Lokalsamfunnsforeningen Dersom det blir foreslått å slå din egen kommune sammen med én eller flere nabokommuner, i hvilken grad vil du være for eller mot en slik sammenslåing? 40% er mot 60% er for. (Kommentar: 40% av befolkningen bor i kommuner med færre en innbyggere) 28

29 Tvangsssammenslåing har liten støtte og folk mener sammenslåing skal avgjøres lokalt. Bør sammenslåing av kommunen din være basert på frivillighet, eller bør den kunne slås sammen med tvang? Basert på frivillighet: 65% Kan bruke tvang: 33% Vet ikke: 2% Hvem skal bestemme om kommunen din bør slås sammen med en eller flere nabokommuner? Kommunens innbyggere: 50% Kommune-politikerne: 16% Fylkes-politikerne: 13% Stortinget: 20% 29

30 Interkommunalt samarbeid er alternativet til sammenslåing. Hva tror velgerne er best: Samarbeid eller sammenslåing? Hva tror du gir de beste tjenestene for deg: at kommunen du bor i samarbeider med andre kommuner om levering av tjenester, eller at kommunen din slår seg sammen med en eller flere andre kommuner? At kommunen samarbeider med andre kommuner 57% At kommunen slår seg sammen med andre kommuner 32% Vet ikke 11% 30

31 ANTALL INTERKOMMUNALE SAMARBEID IRIS- RAPPORT 2013 I REGISTRERTE IKS 239 AS-er 199 (Det store flertallet driver næringsvirksomhet) SUM 750 II ANSLAG IKKE REGISTRERTE 27/28 SAMARBEID: CA 100 III ANSLÅR PÅ USIKKERT GRUNNLAG AT DET I TILLEGG ER CA 425 AVTALEBASERTE SAMARBEID FORMELL DEFINISJON 800/900 VID DEFINISJON 1200/1300

32 KOMMUNALE UTGIFTER OG ANDRE FORHOLD I INTERKOMMUNALE SAMARBEID KOMMUNENE: BRUKER MELLOM 5-8 PST AV SINE UTGIFTER I INTERKOMMUNALE SAMARBEID. GJENNOMSNITTLIG 6 KOMMUNER I HVERT SAMARBEID. KOMMUNENE DELTAR GJENNOMSNITTLIG I 13 INTERKOMMUNALE SAMARBEID BIDRAR POSITIVT TIL EFFEKTIVITET OG UTVIKLING I KOMMUNALE TJENESTER ER EN HOVEDÅRSAK TIL AT DET IKKE ER ØKONOMISKE OG KVALITETSMESSIGE GEVINSTER VED SAMMENSLÅING AV KOMMUNER 33

33 Konklusjon: Velgerne ønsker kanskje større kommuner, men ikke tvangssammenslåing. Innbyggerne skal bestemme selv hva som bør skje med deres egen kommune. Bare 20% mener at Stortinget skal bestemme. (Prosess er viktig for suksess.) Innbyggernes vurdering av tjenestekvalitet varierer svært sterkt mellom store og små kommuner. Tilfredsheten faller med økende størrelse, for en rekke meget sentrale kommunale tjenester. Lokaldemokratiet: Innbyggernes innflytelse, innsyn, mulighet for å påvirke, mulighet for å få rett person i tale, mulighet for å klage er vesentlig bedre i de minste kommunene og blir dårligere jo større kommunene er. (I følge innbyggerne ) 34

34 Konklusjon Mulighetene til små kommuner (målt i folketall) er en kvalitet som er tilgjengelig for å styrke distriktene. Små kommuner er en av distriktenes konkurransefortrinn i forhold til store byområder. Derfor vil større kommuner slå særlig negativt ut for distriktene. Høyere kostnader i mindre kommuner skyldes i stor grad bosettingsmønsteret. Dersom kostnadene skal ned så må befolkningen sentraliseres. Færre kommuner betyr samlokaliserte fagmiljøer, færre ordførere og folkevalgte og sterkere sentralisering. 35

35 Viktige prinsipper Endring i kommunestrukturen bør være basert på: Fakta og ikke løse antagelser og visjoner uten rot i virkeligheten. Frivillighet og ikke tvang fra sentrale myndigheter. Folkeavstemninger innbyggerne i kommunen er med å bestemme. 36

Hva betyr kommunestrukturen for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Rena 28.02.2013

Hva betyr kommunestrukturen for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Rena 28.02.2013 Hva betyr kommunestrukturen for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Rena 28.02.2013 Oppfatninger om norske kommuner. Omtale og debatt om norske kommuner og fylkeskommuner gjenspeiler etter

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi?

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi? Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing Vil vi? Må vi? Skal vi? Debattmøte om kommunereformen, Lærdal 2.februar 2015 Debatten om kommunestruktur handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme?

Detaljer

KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE. Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014

KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE. Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014 KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014 KONSEKVENSER VABOUTVALGETS FORSLAG 1. DEN STØRSTE REFORM I VÅRT LOKALE DEMOKRATI SIDEN FORMANSKAPSLOVENE I 1837 2. VIL GI NORGE

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

HTV-samling Akershus 25. februar 2015 Kommunereformen, v/ Unni Hagen

HTV-samling Akershus 25. februar 2015 Kommunereformen, v/ Unni Hagen HTV-samling Akershus 25. februar 2015 Kommunereformen, v/ Unni Hagen Solberg-regjeringens prosjekt Status prosessen Hva mener Fagforbundet Vår rolle i prosessen? Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing

Detaljer

KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM

KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM Professor Bjarne Jensen Herøy 15.03 2016 PROSESS EKSPRESSUTVALG OG SANNERS SOLDATER HÅNDPLUKKET VABO-UTVALGET SOM KONKLUDERTE MED CA. 100 KOMMUNER ETTER

Detaljer

Kommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform, veien videre ET STERKERE LOKALDEMOKRATI 2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem,

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Kommunestruktur Historikk og framtidsutsikter

Kommunestruktur Historikk og framtidsutsikter Kommunestruktur Historikk og framtidsutsikter Foredrag for Midt-Telemark Seniorlæring 27.5.2013 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Frivillighetslinja 1989-1992: Christiansenutvalget. Inndelingsprinsipper

Detaljer

FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL. Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014

FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL. Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014 FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014 Struktur på presentasjon og rapport Rapporten bestilt av Sør-Østerdal regionråd Forfattere: Bjarne

Detaljer

Oppdrag kommunereform RINDAL

Oppdrag kommunereform RINDAL Oppdrag kommunereform RINDAL 02. 02. 2015 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2014: Tiårig grunnskole,

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

Oppdrag kommunereform SURNADAL

Oppdrag kommunereform SURNADAL Oppdrag kommunereform Fylkesmannen i Møre og Romsdal SURNADAL 23.02. 2015 KOMMUNEREFORMA Oppsummert for Møre og Romsdal Stor politisk aktivitet Involvering av innbyggerne Ungdommen blir tatt med Antall

Detaljer

Oppdrag kommunereform. Aure

Oppdrag kommunereform. Aure Oppdrag kommunereform Aure 27. 01. 2015 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2014: Tiårig grunnskole, beredskap

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Kommunereformen KS sin rolle i reformen. Tom Mikalsen /Øystein Sivertsen september 2014

Kommunereformen KS sin rolle i reformen. Tom Mikalsen /Øystein Sivertsen september 2014 Kommunereformen KS sin rolle i reformen Tom Mikalsen /Øystein Sivertsen september 2014 FRAMTIDENS KOMMUNESTRUKTUR I TROMS - 2005 Sammenslåingslysten i 2005 Ingen kommuner som offensivt ønsket sammenslåing

Detaljer

Befolkningens holdninger til kommunesammenslåing. Kommunal- og regionaldepartementet, rapport

Befolkningens holdninger til kommunesammenslåing. Kommunal- og regionaldepartementet, rapport Befolkningens holdninger til kommunesammenslåing Kommunal- og regionaldepartementet, rapport 10.06.09 Oppsummering 54 prosent av befolkningen kjenner til at egen kommune samarbeider med en eller andre

Detaljer

Hva er godt nok? - Kompetansen og kulturen som møter den offentlige forbrukeren. forbrukerportalen.no. Forbrukerrådets direktør Randi Flesland

Hva er godt nok? - Kompetansen og kulturen som møter den offentlige forbrukeren. forbrukerportalen.no. Forbrukerrådets direktør Randi Flesland Hva er godt nok? - Kompetansen og kulturen som møter den offentlige forbrukeren Forbrukerrådets direktør Randi Flesland Forbrukerrådets visjon: Vi gir forbrukeren makt og mulighet til å gjøre gode valg

Detaljer

Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune. Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing

Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune. Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn Contents 3 Holdninger til

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereform Engerdal kommune 2016

Innbyggerundersøkelse kommunereform Engerdal kommune 2016 1 Innbyggerundersøkelse kommunereform Engerdal kommune 2016 Gjennomført april/mai for Engerdal kommune 18. mai. 2016 Nora Clausen Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen. Seniorrådgiver Tore Basmo Bergh

Innbyggerundersøkelsen. Seniorrådgiver Tore Basmo Bergh Innbyggerundersøkelsen Seniorrådgiver Tore Basmo Bergh Hvorfor Innbyggerundersøkelsen? Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse av det offentlige tjenestetilbud

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Politisk tilslutning til at Kommunesektorens organisasjon (KS) medvirker i lokale og regionale prosesser i en fremtidig kommunereform

Politisk tilslutning til at Kommunesektorens organisasjon (KS) medvirker i lokale og regionale prosesser i en fremtidig kommunereform Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 06.08.2014 Arkiv: :FE 112 Arkivsaksnr.: 14/1051 Journalpostløpenr.: 14/21689 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen

Detaljer

Kommuner, fylkeskommuner og oppgaver

Kommuner, fylkeskommuner og oppgaver Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuner, fylkeskommuner og oppgaver Statssekretær Bjørnar Laabak Strømstad 07. juni 2017 1960- tallets kommunekart ommunene har ange og ompliserte ppgaver 2014:

Detaljer

Kommunereformen kort fortalt

Kommunereformen kort fortalt Kommunereformen kort fortalt Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen Studiebesøk fra Offentlig sektors dataforum København 19.-20. mars 2015 Utgangspunktet 2 Hvorfor reform? Lokaldemokrati under press Uhensiktsmessige

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereform Trysil kommune 2016

Innbyggerundersøkelse kommunereform Trysil kommune 2016 Innbyggerundersøkelse kommunereform Trysil kommune 2016 Gjennomført april/mai for Trysil kommune 25. mai. 2016 Nora Clausen Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson

Detaljer

KS Nord-Norge rolle og ansvar for gjennomføringen av kommunereformen i Finnmark. Tom Mikalsen, Honningsvåg 8. september 2014

KS Nord-Norge rolle og ansvar for gjennomføringen av kommunereformen i Finnmark. Tom Mikalsen, Honningsvåg 8. september 2014 KS Nord-Norge rolle og ansvar for gjennomføringen av kommunereformen i Finnmark Tom Mikalsen, Honningsvåg 8. september 2014 KMD INVITASJON juli 2014 KS inviteres til å delta i prosessen «med sikte på å

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Representantskapsmøte i Sør-Trøndelag Røros 21. oktober 2014 Kommunereform, v/ Unni Hagen:

Representantskapsmøte i Sør-Trøndelag Røros 21. oktober 2014 Kommunereform, v/ Unni Hagen: Representantskapsmøte i Sør-Trøndelag Røros 21. oktober 2014 Kommunereform, v/ Unni Hagen: Fakta og myter om norske kommuner Solberg-regjeringens prosjekt Hva mener Fagforbundet Vår rolle i prosessen?

Detaljer

Kommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015

Kommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015 Kommunereform Gran og Lunner Felles kommunestyremøte 18. juni 2015 Slik startet det Kommunestyrene vedtok i juni 2014 at Gran og Lunner skal utrede om de sammen skal etablere en ny kommune på Hadeland

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Søndre Land kommune Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen Bakgrunn og formål Formål I forbindelse med utredning om fremtidig kommunestruktur ønsker Søndre Land kommune å involvere og engasjere

Detaljer

Kommunereform KS ståsted. Signe Pape, regiondirektør Akershus og Østfold

Kommunereform KS ståsted. Signe Pape, regiondirektør Akershus og Østfold Kommunereform KS ståsted Signe Pape, regiondirektør Akershus og Østfold «Landsstyret er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser og at dette

Detaljer

KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD. 09.04 2013 Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud

KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD. 09.04 2013 Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD 09.04 2013 Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud DISPOSISJON DEL 1 GENERELT OM KOMMUNESTRUKTUR HVA ER STORE OG SMÅ KOMMUNER FORDELER OG ULEMPER STORE

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. Presentasjon KST TNS Politikk & samfunn

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. Presentasjon KST TNS Politikk & samfunn i Søndre Land kommune Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen Presentasjon KST 1.05. Bakgrunn og formål Formål I forbindelse med utredning om fremtidig kommunestruktur ønsker Søndre Land kommune

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 19.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og

Detaljer

Hva tenker innbyggeren? Erfaringer fra sammenslåinger og ny veileder for lokaldemokrati

Hva tenker innbyggeren? Erfaringer fra sammenslåinger og ny veileder for lokaldemokrati Hva tenker innbyggeren? Erfaringer fra sammenslåinger og ny veileder for lokaldemokrati Møte i prosjektlederforum kommunereform Ørland 9. januar 2015 Seniorrådgiver Torbjørn Wekre www.distriktssenteret.no

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 10.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Hva er riktig perspektiv?

Hva er riktig perspektiv? Knut Arne Hovdal Hva er riktig perspektiv? Argumenterte erkjennelser som ligger i bunn for min tilnærming - noen vil åpenbart være uenig i denne og argumentere annerledes Framtiden skapes - handlingsrom

Detaljer

Innst. 262 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 262 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 262 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:26 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

MØTEINNKALLING. Offentlig spørretime før møtet settes, jfr. reglementets 10. Ved behov for grupperom, bestilles dette av gruppeledere

MØTEINNKALLING. Offentlig spørretime før møtet settes, jfr. reglementets 10. Ved behov for grupperom, bestilles dette av gruppeledere Ringerike kommune Utvalg: Valgstyret Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 19.04.2016 Tid: 12:00 MØTEINNKALLING Offentlig spørretime før møtet settes, jfr. reglementets 10. Ved behov for grupperom, bestilles

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Undersøkelse om innbyggernes syn på det å bo i kommunen og i Norge John Nonseid Hvorfor? Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse

Detaljer

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen: Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-36 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/15 13.01.2015 Kommunestyret 4/15 19.01.2015 Status - Kommunereformen

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Kommunereformen, kontrollutvalgene og sekretariatene

Kommunereformen, kontrollutvalgene og sekretariatene Kommunereformen, kontrollutvalgene og sekretariatene Martin Hill Oppegaard 12. Mars 2015 2 Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,

Detaljer

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

KS sin rolle i kommunereformen, lokalt og sentralt MNS, 14. november Marit Moe, KS Nord-Trøndelag

KS sin rolle i kommunereformen, lokalt og sentralt MNS, 14. november Marit Moe, KS Nord-Trøndelag KS sin rolle i kommunereformen, lokalt og sentralt MNS, 14. november 2014 Marit Moe, KS Nord-Trøndelag Landstingets uttalelse, februar 2012 Landstinget er KS øverste styrende organ. Det avholdes hvert

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Resultater fra del 2 Hans Christian Holte, direktør i Difi Virksomheter vi har undersøkt Oppvekst og utdanning Skolefritidsordning Barnehage Grunnskole Videregående opplæring Universitet

Detaljer

Kommunesammenslåing som utvikling

Kommunesammenslåing som utvikling Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunesammenslåing som utvikling Statssekretær Paul Chaffey Lillestrøm, 24. april 2017 Lavere oljeproduksjon Eldre befolkning Urolig verden Teknologi Flere eldre

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Kommunereformen. Kort om reformprosessen Forventninger til kommunene Fylkesmannens rolle i reformen Prosjektorganisering og milepæler

Kommunereformen. Kort om reformprosessen Forventninger til kommunene Fylkesmannens rolle i reformen Prosjektorganisering og milepæler Kommunereformen Kort om reformprosessen Forventninger til kommunene Fylkesmannens rolle i reformen Prosjektorganisering og milepæler v. avdelingsdirektør Jan-Peder Andreassen Viktige nasjonale milepæler

Detaljer

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 Dato: 17.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord formannskap 23.09.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Brev av 27.08.2014 fra

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen. John Nonseid Direktoratet for forvaltning og IKT

Innbyggerundersøkelsen. John Nonseid Direktoratet for forvaltning og IKT Innbyggerundersøkelsen John Nonseid Hvorfor en Innbyggerundersøkelse? Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse av det offentlige tjenestetilbud Svarprosent

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Kommuner, fylkeskommuner og oppgaver

Kommuner, fylkeskommuner og oppgaver Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuner, fylkeskommuner og oppgaver Statssekretær Kristin Holm Jensen Loen 15. mai 2017 @jantoresanner Kommunereform- mål ugode og likeverdig tjenester uhelhetlig

Detaljer

Kommunereformen status og rammer for veien videre

Kommunereformen status og rammer for veien videre Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereformen status og rammer for veien videre Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen Oppstartsseminar, Gardermoen, 31. oktober 2016 11 kommuner blir til 5, og 2

Detaljer

LOs posisjon overfor prosessen med Regjeringens kommunereform

LOs posisjon overfor prosessen med Regjeringens kommunereform LANDSORGANISASJONEN I NORGE Saksnr Utvalg Dato 423/14 Til: Sekretariatsmøtet 03.11.2014 Fra: Ledelsen ArkivsakID Arkiv Saksbehandler 14/3476-5 601.0 Samfunnspolitisk avdeling Svarfrist: Knut Arild Thonstad

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Birkenes kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 09.03.2016 Møtested: Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtetid: 16:00-16:35 Saksliste Saksnr Tittel 007/16 Godkjenning av møteprotokoll 28.01.2016

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Kommunereformen og arbeidet med fylkesmannens tilrådning

Kommunereformen og arbeidet med fylkesmannens tilrådning Kommunereformen og arbeidet med fylkesmannens tilrådning FMs dialogkonferanse 29. august 2016 Brit Skjelbred og Alf-Petter Tenfjord Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift

Detaljer

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen OM KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lillesand 07.05.2015 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust-Agder «Bakteppe» Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen Planlegging og utredning

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Audnedal kommune SAKSFRAMLEGG. Strategisk plangruppe Kommunestyret

Audnedal kommune SAKSFRAMLEGG. Strategisk plangruppe Kommunestyret Audnedal kommune Arkivsak: 2013/583-62 Arkiv: 020 Dato: 05.06.2015 Saksbeh.: Kjell Olav Hæåk SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Strategisk plangruppe 11.06.2015 Kommunestyret 25.06.2015 Kommunereformen

Detaljer

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 9 FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur

Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur Nasjonale målsettinger med reformen Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK

Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning Kort om bakgrunn for dokumentet, utarbeidet utredning og forhandlinger,

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015.

Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015. UTKAST Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015. 1.0 Bakgrunn Kommunestyret vedtok den 8. desember 2014 å nedsette en arbeidsgruppe som har som oppgave

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Aukra kommune Opinion AS September 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Aukra kommune Kontaktperson Geir Göncz, tlf. 979 87 909

Detaljer

KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER?

KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? ET NYTT KOMMUNEKART? FRA 428 TIL 100-150 KOMMUNER? FRA 30 TIL 5-8 KOMMUNER? MINIMUMSSTØRRELSE 15-20000 INNBYGGERE FIRE ULIKE BEGRUNNELSER: STORDRIFTSFORDELER

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet

Saksprotokoll i Formannskapet RÆLINGEN KOMMUNE Arkivkode/-sak: 103 / 2015/7782-2 Samlet saksframlegg Saksbehandler: Lillian Sandnes Pedersen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/25 Formannskapet 07.03.2016 16/15 Kommunestyret 16.03.2016 Høringsuttalelse

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2013. Innledende bemerkninger. Om innbyggerundersøkelsen. Vil vi ha digitalt førstevalg hva sier innbyggerne? 25.10.

Innbyggerundersøkelsen 2013. Innledende bemerkninger. Om innbyggerundersøkelsen. Vil vi ha digitalt førstevalg hva sier innbyggerne? 25.10. Innledende bemerkninger Vil vi ha digitalt førstevalg hva sier innbyggerne? Heldagsseminar AFIN 24.10.2013 Erik Hornnes, Data i presentasjonen er hentet fra flere ulike undersøkelser med ulike formål og

Detaljer

Framtidens Follo - med ansvar for egen utvikling

Framtidens Follo - med ansvar for egen utvikling Framtidens Follo - med ansvar for egen utvikling Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk og samfunn Jobber særlig med spørsmål knyttet til strategi,

Detaljer

Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning. 26. mai

Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning. 26. mai Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning 26. mai 2015 1 Representativ studie av interkommunalt samarbeid i 78 kommuner viser: HOVEDKONKLUSJONER FRA

Detaljer

Fylker og kommuner - de regionale og lokale styringsnivåene

Fylker og kommuner - de regionale og lokale styringsnivåene Fylker og kommuner - de regionale og lokale styringsnivåene Fagstoff JAN-ARVE OVERLAND, RAGNHILD TØNNESSEN Vi bor alle i en kommune, og vi er daglig avhengige av de tjenestene som kommunen gir oss på nær

Detaljer

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Rådmannens innstilling: 1... kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereform Elverum kommune

Innbyggerundersøkelse kommunereform Elverum kommune Innbyggerundersøkelse kommunereform Elverum kommune April/mai 2016 29. mai. 2016 Nora Clausen Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson Målgruppe Antall respondenter

Detaljer

Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner

Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner 1 Senterpartiets stortingsgruppe Kommunalfraksjonen. Stortinget, 24. mars 2015 Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Sammenfatning og kommentar: Prinsippene som legges

Detaljer