KONJUNKTURBAROMETER FOR MØRE OG ROMSDAL. Made in Møre og Romsdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KONJUNKTURBAROMETER FOR MØRE OG ROMSDAL. Made in Møre og Romsdal"

Transkript

1 KONJUNKTURBAROMETER FOR MØRE OG ROMSDAL 2013 Internasjonalisering Branding Robotisering Out- eller backsourcing? Made in Møre og Romsdal

2 Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Innhald Leiar v redaktør Bergljot Landstad Eksporten fra Møre og Romsdal er viktig for alle Samfunnsøkonomisk Analyse AS Fremtidens industri kommer nå. Jon Fixdal, Teknologirådet Norske merkevarer i utlandet. Monika Hestad, Brand Valley Billigere Stressless med bilproduksjon og robotsøm. Intervju av Nils Fredrik Drabløs, Ekornes Ny produksjonsteknologi sikrar stolte tradisjonar. Ståle Rasmussen, Kleven Vi kan ikke lene oss på gårsdagen. Intervju av konsernsjef Kjell Stamnes, Glamox SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal. Sjeføkonom Inge Furre SPM Økende arbeidsledighet. NAV v Ola Gausland og Tove M. Gustad opplag, november Utgitt av Møre og Romsdal fylkeskommune For meir informasjon, sjå: Ansvarleg redaktør: Regional og næringssjef Bergljot Landstad Layout og pretrykk: Info-seksjonen, Møre og Romsdal fylkeskommune Trykk: EKH Grafisk Møre og Romsdal i Næringslivet i Møre og Romsdal eksporterer meir per tilsett enn noko anna fylke i landet! Samla eksport av varer og tenester frå fylket var i fjor omlag 70 milliardar kroner. Dette er utviklingsdrivaren i Møre og Romsdal. Fra Redaktøren Det gir grunnlag for verdiskaping hos under leverandørane, pri vate og offentlege tenestetilbod, bustadinvesteringar og Bergljot Landstad handel. Derfor er Regional- og det viktig for alle næringssjef oss som bur her at bedriftene vel å satse og utvikle seg her. Å dagleg operere i den globale konkurransefronten, med vårt norske kostnadsnivå, er svært krevjande. Den rådande oppfatninga har derfor vore at skal ein vere konkurransedyktig må produksjon flyttast til lavkostland, og vi har sett stor grad av out-sourcing av operasjonar. Samtidig har dette skapt bekymring for innovasjonskrafta, utfrå ei erkjenning av at skal ein utvikle nye, forbetra produkt er det grunnleggande at ein kjenner heile produksjonsprosessen, og at ein kan dra nytte av den flate strukturen i bedriftene våre, der koplinga av praktisk erfaring og teoretisk systemkunnskap gjer at ein er istand til å reagere raskt, omstille og utvikle nytt. TEKNOLOGISPRANGET. Teknologirådet la i august fram rapporten «Made in Norway» der ein ser på utviklinga i avansert teknologi, som 3D-printarar, digitalisering og robotisering. Det skjer svært mykje spennande på desse felta. Er det her det neste teknologispranget kjem, som gjer at vi i ettertid vil tenke «før og etter»? Vi ser allereie teikn på at den globale arbeidsdelinga er iferd med å endre seg. Ny teknologi gjer at dei mest avanserte økonomiane flyttar produksjonen tilbake, fordi ein nå produserer på heilt andre måtar. Investeringar i nye produksjonsinnovasjonar gjennom robotar og automatisert produksjon gjer at ein kan produsere meir effektivt, slik at lønnskostnader utgjer ein mindre 2

3 den globale meisterskapen del av det totale kostnadsbiletet. Ein reduserer ulempene ved å drive i Norge og utnyttar fordelane. World Economic Forum utarbeider årleg «The Global Competitivness Report» der dei samanliknar ulike land si konkurranseevne. Frå klatrar Norge frå 15. til 11. plass. Bedriftene si evne til å ta i bruk ny teknologi blir framheva som den viktigaste forklaringa. To av desse bedriftene som er i fremste rekke er Kleven og Ekornes. Det er viktig at Regjeringa no tek ei offensiv haldning for at Norge kan vere i front i denne teknologiutviklinga, gjennom ei målretta utdannings- og forskingssatsing i tett samspel med dei leiande bedriftene. MARKNADSFOKUS EIT VILKÅR FOR SUKSESS. Eit sterkt eksportretta næringsliv inneber at ein er sårbare for internasjonale svingingar. Det stiller store krav til å forstå marknadane, evne til omstilling og nytenking. «Skal vi drive produksjonsverksemd i Norge er det to ting som gjeld, å ha eit sterkt merkenavn og sørge for høg produktivitet i produksjonen», seier adm dir i Ekornes. Ei merkevare består ikkje av produktet åleine, men inneber å bygge ein bedriftskultur i heile verdikjeda. Undersøkingar viser at dei mest merkevareorienterte bedriftene har langt høgre lønsemd. Dei scorar også høgt i studentundersøkingar som attraktive bedrifter. DEN MEST INNOVATIVE NÆRINGS- LIVSHØGSKOLEN?.Kompetansekrava er i endring. Bedriftene er no leverandørar av kunnskapsbaserte produkt og tenester der kompetanse er den viktigaste innsatsfaktoren. Erfaringskompetansen er eitt av dei store fortrinna våre, men skal vi kunne utnytte dette effektivt, må erfaringskompetanse koplast med formalkompetanse. Høg digital kompetanse vil vere grunnleggande på alle nivå i produksjons- og utviklingsprosessane. Møre og Romsdal har ikkje dei store universiteta som trekker til seg dei store student kulla og dei store forskings midlane. Men Møre og Romsdal har det mest internasjonale og innovative næringslivet. Vi har dermed eit stort fortrinn i å kunne utvikle den mest innovative og spennande næringslivshøgskolen, som tek i bruk ny teknologi og læringsformer i tett samspel mellom høgskole, regionens globale næringsliv og dei fremste universiteta i verda som er i digital front. SPENNANDE JOBBAR OG GODE KARRIEREMULEGHEITER!. Endringar krev eit mangfald av kompetanse og gir eit mangfald av utfordringar. Talet på kompetansearbeidsplassar veks, og det er behov for folk med høg utdanning. Tilbakemeldingane frå dei som flyttar hit, er at dei finn eit meir spennande og innovativt næringsliv og fleire utviklande arbeidsoppgåver enn dei hadde venta seg. Her er gode karrieremulegheiter, jenter! TEMP I NY DRAKT. Å sjå bakom suksesshistoriene trur vi har større interesse enn historiske bransjeanalyser. I årets Temp fortel tre sentrale bedriftsleiarar om sine strategiske vurderingar. Vi set fokus på ny produksjonsteknologi og merkevarebygging som sentrale konkurranseparameter. I tillegg ser vi på dei makroøkonomiske rammene for eksportnæringane våre. God lesing! I Møre og Romsdal har vi eit næringsliv som leverer varer og tenester til heile verda. I årets Temp kan du mellom anna lese om kor viktig eksportbedriftene er for alle innbyggjarane i Møre og Romsdal. 3

4 Norsk Hydros aluminiumsfabrikk på Sunndal er den største i Europa på produksjon av primæraluminium. Foto: Norsk Hydro ASA Eksporten fra Møre og Romsdal er viktig for alle: Møre og Romsdal er et eksportfylke. Eksporten er ikke bare viktig for eksportørene og deres ansatte. Mer enn en tredel av verdiene fra eksporten skapes hos underleverandørene. Vel en tredel av dette igjen er i tjenesteytende næringer. I tillegg bidrar inntektene fra eksporten til blant annet økt handel og boliginvesteringer, og behov for flere tjenester fra offentlig sektor. Dermed er utviklingen i de internasjonale eksportmarkedene viktig for alle i Møre og Romsdal. AV ROGER BJØRNSTAD. SAMFUNNSØKO NOMISK ANALYSE AS KONKURRANSEUTSATT NÆRINGS- LIV I MØRE OG ROMSDAL. Norsk økonomi har vokst svakt det siste året. Årsaken er sammensatt, og skjer på tross av at maritime næringer bidrar positivt. Møre og Romsdal har mange bedrifter som opplever høy etterspørsel fra petroleumsinvesteringer og drift av installasjonene i Nordsjøen. Også rederienes omsetning og sysselsetting øker. Marin sektor har bidratt ytterligere til økonomisk stabilitet. Syssel- 4

5 settingen innen fiske og oppdrett har falt, men fiskeeksporten har holdt seg på et høyt nivå siden Den lavere veksten i norsk økonomi er således ikke like merkbar i Møre og Romsdal. Møreforskning har fulgt bedriftene i den maritime klyngen tett gjennom en årrekke. For klyngen som helhet har omsetningen økt med nesten 11 prosent fra 2012 til Antall årsverk i den maritime klyngen økte både i år og i fjor, etter nedgang i perioden Samlet sett har industrisysselsettingen i fylket likevel blitt gradvis redusert de siste årene, fra nesten personer i 2008 til vel i fjor. Nedgangen må ses i sammenheng med konjunkturene, men også økt produktivitet og næringsendringer i retning av mer kunnskapsbasert produksjon som til dels foregår i tjenestenæringene. Blant de store industrinæringene i fylket har særlig metall- og metallvareindustrien, verftsindustrien og møbelindustrien opplevd fallende sysselsetting. Nedgangen har vært på nesten 1300 personer siden Innen elektroteknisk industri og maskinreperasjon og installasjon har sysselsettingen økt. Dette er næringer der vi typisk vil gjenfinne mange av bedriftene i den maritime klyngen. Tross fallende gasspriser i spotmarkedet, holder prisen på norsk gass seg høyere på grunn av langsiktige priskontrakter. Her fra eksportkaia på Nyhamna. Foto: Øivind Leren / A/S Norske Shell NÆRINGSLIVET I MØRE OG ROMS- DAL ER DYPT INTEGRERT I DEN GLO- BALE ØKONOMIEN. Møre og Romsdal er et eksportfylke. Målt etter verdien av den tradisjonelle vareeksporten, er fylket det tredje største etter Hordaland og Rogaland. Målt per sysselsatt er Møre og Romsdal størst. I 2012 ble det eksportert tradisjonelle varer for 34,5 milliarder kroner fra fylket. Det utgjør nesten 11 prosent av vareeksporten fra Fastlands-Norge. Tjenesteeksporten er like stor. Det publiseres ikke tall for fylkesvis eksport av tjenester, men Menon har beregnet tjenesteeksporten fra Møre og Romsdal til 31,6 milliarder kroner i Dersom vi antar samme vekst som i landet som helhet, var tjenesteeksporten fra fylket om lag 35 milliarder kroner i Samlet eksport var dermed omtrent 70 milliarder kroner i fjor. Eksportbedriftene preges fortsatt av svak utvikling internasjonalt, og særlig hos våre viktigste handelspartnere i Europa. Eksporten av tradisjonelle varer har riktignok hatt en relativt god utvikling i første halvår i år, men todelingen av næringsstrukturen har likevel blitt klart forsterket. En del av eksporten er trolig til norske petroleumsfabrikasjoner som produseres i utlandet. Omtrent tre fjerdede- ler av de store verftskontraktene som har blitt tildelt de siste par årene har gått til utlandet, men mange med norske underleverandører. For eksempel ble Aker Solutions tildelt betydelige kontrakter på sammenstilling av plattformdekket på Dagny-plattformen fra Daewoo i Sør-Korea som vant den opprinnelige kontrakten med operatørene av feltet. Dette innebærer altså at en del av eksporten vi ser i statistikken blir importert i neste runde. HVILKE NÆRINGER EKSPORTERER?. Vi har gjort beregninger for å få en mer detaljert oversikt over hvilke næringer som er de viktige eksportnæringene i Møre og Romsdal. Matvareeksporten utgjorde i 2012 om lag en fjerdedel av eksporten. Nesten alt av dette var fisk, og 60 prosent var bearbeidete fiskeprodukter. Resten var eksport direkte fra fiske- og oppdrettsnæringene. Av de øvrige næringene med mye eksport fra fylket, står verftene for den klart største andelen med 12 prosent av i Kjemisk industri og oljeraffinering sto for 11 prosent. Eksempler på dette er Hustadmarmor i Elnesvågen og Statoils metanolfabrikk på Tjeldbergodden. Metanolfabrikkens produksjon tilsvarende 10 prosent av Europas forbruk av metanol. Eksporten av metaller utgjorde 9 prosent. Hydros aluminiumfabrikk på Sunndal er den største i Europa på produksjon av primæraluminium. IMPORTKONKURRERENDE NÆRIN- GER. Også de som konkurrerer mot Roger Bjørnstad. Samfunnsøkonomisk Analyse AS er sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse AS, og er utdanna samfunnsøkonom med doktorgrad frå Universitetet i Oslo. I heile si yrkeskarriere har han følgt konjunkturutviklinga internasjonalt og i Noreg. Sidan 2007 har han vore fast spaltist om makroøkonomi i Dagens Næringsliv og Finansavisen. Bjørnstad vil sjå på utsiktene for det konkurranseutsette næringslivet i Møre og Romsdal. TABELL 1: SYSSELSETTING I MØRE OG ROMSDAL Totalt Fiske, fangst og akvakultur Sjøfart Industri Næringsmiddelindustri Metall- og metallvareindustri Elektroteknisk industri Maskinindustri Transportmiddelindustri ellers Møbelindustri Maskinreparasjon og -installasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Forretningsmessig tjenesteyting Off. adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester

6 import til Norge er avhengig av en god konkurranseevne. I praksis gjelder dette de aller fleste private næringer. Varehandelen konkurrerer med internetthandelen og nordmenns kjøp på reiser i utlandet. Bygg og anleggsnæringen konkurrerer mot utenlandske selskaper som frakter byggevarer og arbeidskraft fra utlandet. Transportnæringen opplever konkurranse fra utenlandske frakt- og transportselskaper. Ser vi på andelen import av de produktene som Møre og Romsdals viktigste næringer produserer, er det høyest importkonkurranse for enkelte av industrinæringene. Blant annet gjelder dette møbelindustrien og kjemisk industri. Importkonkurransen er også sterk for transportnæringen og næringsmiddelindustrien. Disse leverer mye til hjemmemarkedet. Finansnæringen og kraftproduksjonen opplever mindre, men likevel en viss importkonkurranse. Konkurranseevnen viktig for alle i Møre og Romsdal Vi har benyttet Samfunnsøkonomisk analyses ringvirkningsmodell til å beregne hvor viktig eksporten er for hver enkelt næring i Møre og Romsdal. Analysen skiller seg noe fra analyser som Møreforskning har gjort om betydningen av den maritime klyngen i fylket. For det første ser vi kun på eksporten. For det andre ser vi på all eksport. Ringvirkningsanalysen viser at 22,5 av de 70 milliardene kroner som ble eksportert i 2012, er verdier skapt i selve eksportbedriftene. 13 milliarder er verdier som er skapt hos underleverandører i fylket. Resten er verdiskapning fra underleverandører i andre fylker eller utlandet. Verdiskapningen fra eksport utgjorde dermed anslagsvis 36 prosent av all verdiskapning i fylket. Samlet ble det sysselsatt personer fra eksportaktiviteten. Eksportverdiene skapes i en rekke næringer. 8,5 milliarder kroner skapes for eksempel i de private tjenesteytende næringene. Det sysselsetter personer der. Disse leverer en rekke tjenester til eksportbedriftene. Det gjelder både rene eksportrelaterte tjenester, som skipsdesign og engineering, og tjenester som kan betraktes som mer indirekte, som for eksempel renholdstjenester, overnatting- og serveringstjenester, regnskapstjenester, arkitekttjenester, osv. I tillegg kommer den aktiviteten som eksporten skaper gjennom at eierne og de ansatte bruker sin inntekt til å handle varer og tjenester i fylket. Dessuten etterspør de tjenester fra offentlig sektor, som for eksempel skole- og helsetjenester. Derfor kan man si at eksporten fra Møre og Romsdal er viktig for alle. Markedsutsiktene internasjonalt Utviklingen i de internasjonale eksportmarkedene påvirker altså innbyggernes økonomiske hverdag. Det ble merkbart under finanskrisen. Den globale veksten dabbet av igjen gjennom 2012, samtidig som arbeidsledigheten i Møre og Romsdal steg. Framvoksende økonomier bremset opp, eurosonen falt dypere ned i sin resesjon, mens USA påførte seg selv problemer gjennom sine offentlige utgiftskutt og trusler om ikke å betjene statens gjeldsforpliktelser. Et lite lyspunkt kan nå skimtes i Europa. Dette markedet er svært viktig for mange av eksportørene i Møre og Romsdal. Spesielt lakseeksporten har Europa som sitt viktigste marked. Den rekordlange resesjonen i EU tok slutt i 2. kvartal i år. Tall for troen på framtiden hos konsumentene gir også tegn til optimisme i EU. Det er imidlertid store forskjeller mellom landene. Det er fortsatt negative vekstrater i Sør-Europa. Krisen i eurosonen er fortsatt høyst reell, og høy arbeidsledighet har blitt en av vår tids største utfordringer. Den ekspansive pengepolitikken som nå føres i USA, med lave renter og tilførsel av likviditet er ikke ment å vare, men en normalisering kan få betydelige konsekvenser for verdensøkonomien. Tidligere i år, da Bernanke snakket om en gradvis normalisering, ble det ny uro i finansmarkedene. Sentralbankene i vesten vil derfor fortsette sin lavrentepolitikk i lang tid framover. KRONEKURSEN.Renteforskjellen mellom Norge og utlandet er viktig for utviklingen i kronekursen. Krona har svekket seg den siste tiden. Euroen kostet rundt 7,30 kroner sist årsskifte, men ligger nå i november på rundt 8,10 kroner. Dette har vært gunstig for eksportbedriftene i Møre og Romsdal, og de som konkurrerer med import fra utlandet. Kronesvekkelsen må ses i lys av svakere enn forventet utvikling i norsk økonomi, noe mer optimisme over at veksten internasjonalt vil ta seg opp og klarere meldinger fra Norges Bank om at lave renter vil vare ved. EKSPORTPRISER. Oljeprisen har stort sett vært mellom 100 og 120 USD per fat siden inngangen til Vedvarende høy oljepris skaper grunnlag for store petroleumsinvesteringer og høy aktivitet i letevirksomheten. Gassprisene i spotmarkedet har imidlertid falt til lave nivåer på grunn av skifergassrevolusjonen. De norske gassprisene er høyere på grunn av langsiktige priskontrakter. Utviklingen i spotmarkedet vil imidlertid smitte til norske gasspriser på sikt. FIG. 1 - EKSPORTEN FRA MØRE OG ROMSDAL ,9% 6,4% 5,9% 5,4% 4,9% 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv Møre og Romsdal Norge FIG. 2 - VERDISKAPING I MØRE OG ROMSDAL fra eksport i 2012, direkte og hos underleverandør. Mill. kroner Fiske og akvakultur Matforedling Annen industri, bergverk og petroleumsutvinning Produksjon og distribusjon av kraft Privat tjenesteyting Andre næringer 6

7 Prisen på Aluminium har variert PRODUKTIVITET. Vi kan leve med mye de siste årene. I perioden fra 2005 høye kostnader dersom produktivite- og fram til Lehman Brothers gikk kon- ten er tilsvarende høy. Produktivitets- kurs i september 2008, lå prisen på veksten i Norge har vært eventyrlig. mellom 2500 og 3000 USD per tonn. I Fastlands-Norge er produktiviteten Deretter ble prisen halvert. Prisen er nesten 2,5 ganger så høy som for 40 nå rundt 1750 USD. En ny prisopp- år siden. Produktiviteten i Møre og gang er avhengig av at veksten i de Romsdal er høyere enn i landet for framvoksende økonomiene tar seg øvrig. Likevel er det et ytterligere po- opp. Disse er store produsenter av tensiale i å øke bearbeidingsgraden i forbruksvarer, der aluminium utgjør eksportproduktene. en viktig innsatsvare. For å nyttiggjøre seg av potensia- Prisen på oppdrettslaks er viktig let, må bearbeidingen ikke være stan- for Møre og Romsdal. Gjennomsnitts- dardisert. Vi må utvikle særegne pro- prisen for hel fersk laks 3. kvartal i år var på 36 kroner per kilo. Det er lavere enn i første halvår da prisen nådde nye rekorder på opp mot 45 kroner per kilo. I 2012 var kiloprisen 33,5 kroner. Kostnadsmessig konkurranseevne under press Lønnsveksten har vært rundt 4 prosent de siste årene. Det er vanskelig å tro på en særlig lavere lønnsvekst enn dette. Årsaken er at den norske lønnsdannelsen bygger på lik fordeling av dukter med høy kvalitet og ny design, og identifisere nye behov og markedstrender tidlig. Skal eksportnæringene lykkes, må de ta i bruk det høye kunnskapsnivået arbeidstakerne i Møre og Romsdal tross alt har sammenliknet med i mange av konkurrentlandene, slik at mer av verdikjeden fra råvarene plasseres i fylket. Det er særlig de private tjenesteytende næringene som gjør Norge til en av verdens mest produktive land. Effektiviseringspresset i disse næringene er spesielt sterkt i Norge. Det skyldes at særlig ufaglært arbeids- Konkurranseevnen framover På inntektssiden ser framtiden for næringslivet i Møre og Romsdal relativt lys ut. Gryende vekst i verdensøkonomien og svakere krone bidrar til det. Næringslivet i fylket er med sin eksportavhengighet mer sårbare for endringer i internasjonal økonomi enn ellers i landet. Et markert fall i oljeprisen kan for eksempel skape omstillingsbehov. Det høye kostnadsnivået gjør en Matvareeksporten utgjør om lag en fjerdedel av eksporten fra Møre og Romsdal. Dette er i all hovedsak fisk og bearbeidede fiskeprodukter. Foto: Arild Juul / Eksportutvalget for fisk verdiskapningen. Det gis nesten all- kraft er kostbar i Norge. Arbeids- slik omstilling utfordrende. Det gjel- tid lokale lønnstillegg. Selv i dårlige innvandringen har trolig betydd en der både for eksportører, de som tider. For å opprettholde en jevn inn- endring her. I større grad enn før har konkurrerer mot import og underle- tektsfordeling, må det da være vekst i næringslivet kunnet øke produksjo- verandører. Lønnsveksten vil imidler- tarifflønningene også oppgjøret nen gjennom ansettelser framfor tid etter norske forhold holde seg lav. er trolig så langt vi kommer i retning av investeringer. Da blir produktivitets- Likevel blir den høyere enn i utlandet. lav lønnsvekst. Da ble den 3,4 prosent. veksten lavere. Mellom inntektsutviklingen og Lønnsveksten er lav sett i norsk sam- Vår høye produktivitet skyldes kostnadsnivået ligger det muligheter menheng, men likevel høyere enn hos også en høy grad av tillit til hveran- for å være konkurransedyktige ved våre konkurrentland. dre og til institusjonene i samfunnet. å utnytte arbeidskraften og andre De høye lønnskostnadene smitter Manglende tillit skaper usikkerhet. innsatsfaktorer enda bedre. Investe- også over på andre av næringslivets Usikkerhet demper investeringer og ringer i utstyr som fremmer produk- kostnader. Prisen for næringseien- produktivitetsvekst og innbyr ikke til tiviteten og bruk av kompetansen i dom preges av at tomteprisene kon- innsatsvilje. Undersøkelser viser at til- arbeidsstokken til smart produktinno- kurrerer med høye norske boligpriser. liten er svært høy blant nordmenn. For vasjon er nøkkelen til suksess. Dette er Investeringskostnadene styres av eksempel er Norge det landet i verden utfordringer som næringslivet i Møre kostnaden for arbeidsinnsats. Nor- der flest sier at man kan stole på de og Romsdal hittil har mestret på en ske elektrisitetspriser er ikke så lave fleste mennesker. imponerende måte gjennom skiftende som før. Prisene bestemmes i et felles nasjonale og internasjonale ramme- europeisk kraftmarked. betingelser. FIG. 3 - FORDELING AV SYSSELSATTE I M&R på dir. eksport, underleverandører og hjemmeleveranser FIG. 4 - PRODUKTIVITET. Bruttoprodukt i løpende priser pr. sysselsatt KR Eksport Ringvirkninger Hjemmeleveranser Totalt Andre næringer Fiske og akvakultur Matforedling Privat tjenesteyting Produksjon og distribusjon av kraft Annen industri, bergeverk og petroleumsutvinning 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Møre og Romsdal Fastlands-Norge 7

8 8

9 Det er en økende bekymring for en todeling av norsk økonomi. Oljesektoren bidrar til et høyt kostnadsnivå, mens en rekke virksomheter i andre sektorer sliter med å opprettholde konkurransekraft og produksjon. nå! Fremtidens industri kommer AV JON FIXDAL, Teknologirådet ANNEN KOMPETANSE. En sterk industri utenom olje- og gassektoren er imidlertid viktig for at Norge skal ha flere ben å stå på, og vil være avgjørende når olje- og gass-inntektene begynner å avta. Vi er derfor nødt til å styrke annen kompetanse og søke andre muligheter der disse er å finne. NY TEKNOLOGI.gir mer fleksibel pro duksjon. Produksjonssfæren er i endring. Et bredt utvalg av stadig mer avanserte teknologier for industriell produksjon er i ferd med å vokse frem. En ny generasjon industriroboter er under utvikling. De kan produsere Automatisert, høyteknologisk produksjon. Hvordan kan industriproduksjon i et av verdens dyreste land være bærekraftig på lang sikt? Varmesystemleverandøren OSO Hotwaters suksess bygger på at de tilbyr noe unikt til kundene, nasjonalt og internasjonalt: Kvalitet, erfaring, kompetanse og teknologi. raskere, mer fleksibelt, mer presist, har svært høy driftssikkerhet og kan jobbe tettere sammen med mennesker uten å sette disse i fare. 3D-printere bygger gjenstander lag for lag i ett stykke. Med utgangspunkt i digitale filer, kan de enkelt bygge svært komplekse geometriske figurer, som vil være nærmest umulig å bygge på annet vis. 3D-printere er allerede et kraftfullt hjelpemiddel i design- og produktutviklingsprosesser. Teknologien testes samtidig ut til produksjon av blant annet bilkarosserier, deler til flymotorer, proteser, bygninger og en rekke ulike forbruksvarer. Vi ser en markant økning i digitalisering av produksjonssfæren, med mer sømløs integrasjon av design, produktutvikling og produksjon. Det blir lettere for alle involverte å utveksle informasjon. Dette skyldes enorme forbedringer i tilgjengelig regnekraft, mulighet for lagring av nærmest ubegrensede mengder data, stadig bedre infrastruktur for utveksling av data, og en rivende utvikling i tilgjengelig programvare. 9

10 ENDRER PREMISSENE. Den teknologiske utviklingen endrer premissene for hvordan varer designes og produseres, den legger nye føringer for hvem som kan drive med industriell produksjon, og for hvor slik produksjon kan lokaliseres. NYE KRAVENE TIL INDUSTRIELL PRODUKSJON. Den teknologiske utviklingen skjerper kravene til industriell produksjon i høykostland. Vi må produsere varer med høyere kunnskapsinnhold, og produksjonen må i økende grad være automatisert og fleksibel. Det blir en forutsetning for å kunne produsere kostnadseffektivt og respondere raskt på endringer i markedet, og ikke minst for å opprettholde konkurransekraft. Samtidig vil kompetansekravene til de som skal jobbe innen industriell produksjon endres. Behovet for personell med høy digital kompetanse vil tilta. Dette vil gjelde sveisere, designere, produksjonsplanleggere og alle andre som er involvert i produktutviklings- og produksjonsprosesser. Vi vil få økende behov for personer som kan programmere, overvåke og styre de nye maskinene. Behovet for operatører av tradisjonelle produksjonsmaskiner vil derimot kunne avta. Man vil i mindre grad stå i produksjonshallen og håndtere og overvåke selve maskinen, og heller være i et kontrollrom der man overvåker datamaskiner som holder orden på produksjonsprosessen. Vi kan se for oss en utvikling der industriarbeideren har gått fra å være den som selv bearbeidet materialer og sammenføyde disse til ønskede produkter, til industriarbeideren som en «flygeleder». GLOBALISERINGEN KAN SNU. Den nye produksjonsteknologien, med økende automatisering, gjør at lønnskostnadenes andel av de totale produksjonskostnadene avtar. Dette er en sterkt medvirkende årsak til at en rekke virksomheter i høykostland flytter produksjon hjem fra lavkostland som Kina. Høye lønnskostnader blir ikke lenger den ulempen det har vært. Produksjon «hjemme» gir samtidig bedre kvalitetskontroll, raskere transport til kundene og gjør det lettere å respondere raskt på endringer i etterspørselen. Dessuten forutsetter utvikling av et produkt forståelse av hvordan produktet skal produseres. Flytting av produksjon til lavkostland kan dermed svekke innovasjonskompetansen, og med det grunnlaget for fremtidig verdiskaping. Produksjon som flyttes hjem til høykostland vil bidra til å skjerpe konkurransen mellom produsenter i disse landene. Dette kan i sin tur forventes å stimulere videre utvikling av ny teknologi som kan effektivisere produksjonen ytterligere. Det er derfor all grunn til å tro at den teknologiske utviklingen vi nå ser vil fortsette i årene som kommer. EN MULIGHET FOR NORGE. Automatisert og kunnskapsintensiv industri er en mulighet for høykostlandet Norge. Det er innen slik produksjon vi kan ha håp om å konkurrere internasjonalt. Vi har et høyt kompetansenivå i befolkningen. Ved å være tidlig ute og følge med på utviklingen kan vi styrke landbasert industri utenfor olje- og gass-klyngen. Det vil kunne være en utfordring å videreutvikle en sterk landbasert industri når olje- og gass-næringen er så sterk, sysselsettingen så høy og norsk økonomi går såpass godt. Den sterke norske økonomien må imidlertid ikke bli en hvilepute for utviklingen av morgendagens industripolitikk. Vi trenger snarere en aktiv politikk som legger best mulig til rette for at norske virksomheter skal kunne nyttiggjøre seg moderne produksjonsteknologi, og for at Norge skal stå best mulig rustet i kampen om markedsandeler. Hva kan andre lære av hvordan blant andre Ekornes tar i bruk avansert produksjonsteknologi, spør artikkelforfatteren 10

11 FREMTIDSSIKRING AV NORSK IN- DUSTRI.Det foreligger to politiske dokument av særlig interesse for norsk industripolitikk. Det er den nye stortingsmeldingen om næringspolitikken som ble fremlagt av regjeringen Stoltenberg 7. juni i år, og den politiske plattformen for regjeringen Solberg presentert 7. oktober i år. I næringsmeldingen understrekes viktigheten av offensiv bruk av produksjonsteknologi, og den betydning dette har for produktivitet og konkurransekraft. Betydningen av automasjon blir også fremhevet, og meldingen drøfter i en viss grad betydningen av digitale hjelpemidler, uten at noen av disse temaene gis vesentlig plass i meldingen. Man diskuterer ikke betydningen av den digitalisering som skjer innen produksjonssfæren, og potensialet i 3D-printere omtales ikke. Regjeringsplattformen til den nye regjeringen er naturlig nok mindre detaljert enn stortings-meldingen. Imidlertid understrekes viktigheten av å øke verdiskaping og produktivitet i norsk økonomi, og Regjeringen vil «sette ned en kommisjon som kan belyse årsaker til at produktivitetsutviklingen har vært svak og gi konkrete råd om hvordan produktivitetsveksten kan økes.» Det gjenstår å se hvilken behandling stortingsmeldingen om næringspolitikken vil få i Stortinget, og hvordan detaljene i den nye regjeringens næringspolitikk vil bli. Forslaget om en produktivitetskommisjon er imidlertid interessant. En slik kommisjon er allerede i arbeid i Danmark, og er et av flere eksempler på at norske myndigheter kan hente inspirasjon fra andre land. TONEANGIVENDE LAND FORNYER INDUSTRIPOLITIKKEN. I årets «State of the Union»-tale løftet president Obama industripolitikk høyt på den politiske dagsorden. Han vil gjøre USA til en magnet for nye jobber og ny industri, og har utviklet en omfattende plan for å stimulere utviklingen av industriell produksjon i USA. Den amerikanske satsingen har flere element. Etableringen av The National Additive Manufacturing Innovation Institute i 2012 var et viktig første skritt. Dette er et nasjonalt kompetansesenter for å styrke anvendelse av 3D-printing i USA. Medlemmene er fra både industri og forskning. I 2013 etableres 3 liknende sentre, som alle skal fremme kompetanse og næringsutvikling innen avansert industriell produksjon. Ytterligere 11 sentre er under planlegging. Amerikanske myndigheter er ikke Kvernelandgruppen er en global, ledende leverandør av landbruksredskaper. Selskapet har satset mye på FoU og på avansert produksjonsteknologi. Bildet viser Kværneland sin varmebehandling av stål til plogskjær, prosessen gir stålet en myk kjerne som motvirker brudd, mens stålets ytre har en glatt overflate samtidig som det er av aller hardeste kvalitet. alene om å være tett på utviklingen som driver industriell produksjon fremover, og på hvilke muligheter og utfordringer den gir. I Tyskland har man blant annet gjennomført prosjektet Industrie 4.0 som utredet mulighetene som ligger i den økende digitaliseringen av produksjonssfæren. Den danske Produktivitetskommisjonen ser på hvordan økt automatisering kan styrke konkurransekraften til dansk industri. I England gjennomføres blant annet foresightprosjektet The Future of Manufacturing» for å undersøke hvilke forhold som driver utviklingen innen industriell produksjon. MULIGE GREP FOR NORGE. Norske myndigheter kan lære mye hva som gjøres i USA, Tyskland, England og Danmark. En analyse av «best practice» i norsk industri bør kunne gi viktige innsikter. Hva kan vi for eksempel lære av avanserte produksjonsbedrifter som Ekornes, OSO Hotwater og Kværneland? En slik studie bør kombineres med en bred kartlegging av norsk industri generelt. Her kan sentrale spørsmål være blant annet: Hvordan er bruken av automatisert produksjon innen norsk industri? Hvordan er potensialet for å effektivisere produksjonen gjennom økt automatisering? Hvor integrert er 3D-printere og moderne IKT er i norske industribedrifters produktutviklings- og produksjons-prosesser? Hvilke planer har norske virksomheter for å oppgradere sin maskinpark og for å øke bruken av ny og mer avansert produksjonsteknologi. Samlet sett må vi finne ut hvor vi er gode, og hvor vi kan forbedre oss. Et foresightprosjekt som analyserer forventet utvikling innen industriell produksjon vil kunne gi viktige innspill til langsiktig planlegging. Stimulering av økt samarbeid mellom forskning, industri og myndigheter vil være viktig for læring og vekst. Et digitalt kompetanseløft vil være avgjørende for at norske industriarbeidere skal kunne spille på lag med de mest avanserte produksjonsteknologiene. Det som uansett er klart er at vi må gripe sjansen nå, hvis vi skal hevde oss i den internasjonale konkurransen. 11

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal. Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012

Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal. Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012 Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012 Om todelt konjunkturforløp Hele den petroleumsrelaterte verdikjeden drives av høye oljepriser / investeringer som

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Skoletilbudet 2020. Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13

Skoletilbudet 2020. Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13 Skoletilbudet 2020 Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13 Skoletilbudet 2020 Arbeidskraft- og kompetansebehovet for Telemarksindustrien fram mot 2020 (2) 2011-12-13 Grenland Norges sterkeste

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK

AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK - Oppsummering Forprosjekt og planer for Fase 1 FORMÅL: Å STYRKE KONKURRANSESITUASJONEN I INDUSTRIEN INNHOLD 1. Situasjon, utfordringer og status for Norsk og

Detaljer

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken?

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Næringsforeningen i Stavanger-regionen i samarbeid med Sparebanken Vest Per Heum 30. november 2012 www.snf.no

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013

Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Grunnlagt av Sam Eyde i 1904 Eid av China National Bluestar siden 2011 2400 ansatte hvorav ca 1500 i Norge

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Wall Street styrer utviklingen på Oslo Børs 28.02.2013 side 2 og veksten er avgjørende for børsutviklingen

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN

FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/2014 FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN 1. Produktivitetskommisjonen i Danmark 2. Utgangspunkt for en norsk kommisjon 3.

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics Verdiskaping i maritim næring ENON AS Verdiskaping i maritim næring Er de siste års vekst kun et resultat av historisk sterke markeder, eller er den norske næringen internasjonalt konkurransedyktig? Dr.

Detaljer

TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter

TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/12 TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter 1. Samlet industriutvikling bedre enn resten av Europa 2. Tredelingen 3. Økonomien

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Kvar går oljeindustrien, korleis vert Vestlandet ramma og kva kan ein gjere? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Haramskonferansen 2016

Kvar går oljeindustrien, korleis vert Vestlandet ramma og kva kan ein gjere? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Haramskonferansen 2016 Kvar går oljeindustrien, korleis vert Vestlandet ramma og kva kan ein gjere? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Haramskonferansen 2016 Vekst omsetning 2016 3% Alle Petrorelatert Øvrige 2% 1% 3 % 0% -1%

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljeselskapenes innkjøp har vokst med 10% årlig fra 2003 til 2012 Samtidig ser vi at produktiviteten reduseres

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 3 2012

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 3 2012 Norsk økonomi Vol. 1, nr. 3 2012 Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren, kraftmarkedet

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Mine erfaringsbaser og inspirasjonskilder Heddal Torkil Trondheim California Kongsberg Ser dere

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Med fleire bein å stå på.

Med fleire bein å stå på. Med fleire bein å stå på. Forventningar til den nye fylkesplanen Ulsteinvik 15.05.08 Magne Gurskevik Kleven Maritime Adm dir Ståle Rasmussen Avdeling Myklebust ca 130 tilsette Avdeling Kleven ca 215 tilsette

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Makro-og markedsoppdatering. 8. april 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makro-og markedsoppdatering. 8. april 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro-og markedsoppdatering 8. april 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro og markeder - hovedtrekk Den siste uken har det blitt publisert viktige stemningsindikatorer som viser noe bedring for bedriftene

Detaljer

Vi rigger oss for fremtiden. NHO Nordlands Årskonferanse

Vi rigger oss for fremtiden. NHO Nordlands Årskonferanse Vi rigger oss for fremtiden NHO Nordlands Årskonferanse Kathrine Næss, verksdirektør Alcoa Mosjøen Mo i Rana, 11. februar 2016 1 Noen av de temaene jeg skal snakke litt om i dag Aluminiumsbransjen Alcoa

Detaljer

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hva er prosessindustri? 2 Hva lager prosessindustrien? 3 ineralgjødsel Såpe Papir

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Rogaland på høyden i en flat verden om kunnskapsbedrifter, innovasjon og utdanning

Rogaland på høyden i en flat verden om kunnskapsbedrifter, innovasjon og utdanning Rogaland på høyden i en flat verden om kunnskapsbedrifter, innovasjon og utdanning Paul Chaffey, Abelia Hvordan har det gått? Gigantisk redningsoperasjon med skattebetalerpenger Island er konkurs og

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Narvik 19. januar 2015

Narvik 19. januar 2015 Narvik 19. januar 2015 Over snittet verdiskaping/krone På snittet lønnsvekst Svak omsetningsvekst Svak utvikling i filialer Svak driftsmargin Utfordringer med sysselsetting og befolkning + 0,9 % befolkning

Detaljer