Medlemsblad for Revierhavnens baatforening 1853 nr årgang års jubileum. RB dagen. Fisketur

Transkript

1 Medlemsblad for Revierhavnens baatforening 1853 nr årgang års jubileum RB dagen Fisketur

2 Leder 2003 har vært et spesielt og minnerikt år for foreningen. Vi har feiret og markert 150-års-jubileet med brask og bram. Jeg vil rette en stor takk til de som har bidratt til å få alle arrangementene vel i havn - både på selve jubileumsdagen og RB-dagen samt et fyldig tilbakeblikk i historien (for øvrig publisert i St. Hallvard nr 2/2003). Dere har alle gjort en kjempejobb. I tillegg har den helhjertede oppslutningen fra medlemmene under arrangementene, vist hvilken pris vi alle setter på vår forening, og de gode relasjonene som er oss medlemmer imellom har også markert seg ved at Rudi Becsán, etter 14 år, har gått av som leder for styret. Jeg har sittet sammen med ham i styret i 5 år og vet hvilken utrettelig innsats og hvor mange timer han har lagt ned til foreningens beste. Jeg takker Rudi for innsatsen. Vi står foran et generasjonsskifte i styret. I tillegg til lederbyttet, har også Lasse Andersen som mangeårig havnesjef, overlatt ansvaret for havnen til Ole Sommervik. Lignende skifte må vi også forvente i tiden fremover. Det er viktig å fortsette arbeidet med å nedfelle all kunnskap og rutiner fra det sittende styret slik at fremtidige styremedlemmer kan nyttegjøre seg dette. Av den grunn kommer mye av mitt fokus til å være preget av innadrettet arbeid denne første tiden. Indirekte vil det gavne alle. Høsten nærmer seg og vi begynner som trekkfuglene å flytte over på slippene eller i boblehavn. Dette er også et tegn på at jubileumsåret nærmer seg slutten. Men - fortvil ikke! Styret har allerede begynt å se frem mot 100-års-jubileet for flyttingen fra Vippetangen og etableringen av båtforeningen her ute på Hovedøya. Takk for i sommer! Siri Reiseshilsen fra sør Endelig ser det ut til at mailsystemet virker! Nå ligger vi i Tarifa, bare 2 timer fra Gibraltar. Og vi som har så mye vi skulle utført i Gibraltar! Men nå ligger vi på 5.døgnet og venter på været. Hver dag er ganske lik: Stiv kuling om morgenen, sterk kuling om ettermiddagen, og storm om natta. Spesielt om natta fyker sjøspruten over moloen som vi ligger ved så nå er båten god og salt etter hvert. Og så kommer fergene fra Tanger i Marokko. Noen store uhyrer av noen katamaraner som er bygget ved Fjellstrand på vestlandet, et verft som jeg (Guri) en gang i min ungdoms vår søkte jobb hos. En av dem har t.o.m. norsk flagg og er registrert i Bergen. Vi får ofte besøk av GUARDIA SIVIL som vi må vise passene til, opptil 2 ganger pr. dag. For kanskje vi har solgt passene våre til en marokaner f.eks. siden sist vi viste dem fram. Man kan jo aldri vite! En av de første dagene ble jeg kjørt avgårde i politibilen og ført inn på kontoret for de hadde ikke fått registrert båten enda. Dette er fryktelig viktig her i Spania og ikke minst i Portugal. Stort sett er det samme mønster hele veien: Myndighetene kan ikke ett ord engelsk og forventer at du skal forstå hvert et ord de sier. Og forstår du ikke ser de bare ekstra hardt på deg og sier nøyaktig det samme ordet på nytt. I Portugal er de ekstra morsomme, der har militæret av og til skyteøvelse om natta. Det skulle ha vært i Norge! D.v.s. man blir ekstra glad for at man bor i Norge og at ikke militæret og politiet har all makt. Ellers har vi det veldig bra, får ofte besøk av delfiner som kappsvømmer med båten. Og temperaturen er akkurat passe. Selv nå som det blåser er det en flott temperatur og det er blå himmel og stjerneklart om natta. Vi har handlet på LIDL for første gang! Vet det er mye motstand for å få dem til Norge, men stem på dem, de har mye bra og billig vin! Masse hilsener fra mannskapet på NOR VIKING Guri og Ragnar Bangsund 2 3

3 Jubileumsdagen mandag 28 april 2003 Tekst: Curt Hauland Jeg har ikke hørt ett negativt ord fra fra noen som deltok på vår jubileumsfest på Continental denne mandagen. Kongen var også invitert, men han kunne desverre ikke komme. Synd for ham. Feiringen startet ett minutt over midnatt med et fyrverkeri fra Moloen som nesten overgikk hva vi så ved tusenårsskiftet. Vi var personer tilstede pluss noen som hadde tatt turen ned til Vippetangen, for å se fyrverkeriet derfra. En imponerende start på markeringen av jubileet vårt. Klokken om morgenen var det flaggheising med servering av champagne og fremføring av Revierhavnens egen sang. På restauranten var det tilrettelagt en frokostbuffet, og vi var ca 50 personer som hadde overnattet, og spiste en velsmakende frokost. Foreningens medlemmer var invitert til mottagelse på Rådhuset kl , så ved 10-tiden reiste de fleste hjem for å skifte til finstas. Allerede ved 15-tiden så man folk i bunad og smoking som virret rundt Rådhuset og omkringliggende puber, i påvente av at byens storstue skulle åpnes. Vi ble mottatt av Ordføreren som personlig hilste på alle gjestene. I Rådhusets store sal var det dekket fire bord med kanapeer og fingermat, og vi ble servert en lett hvitvin. Ordføreren holdt en hilsningstale, ifølge eget utsagn, uten manuskript, hvor han (selvfølgelig) roste foreningen og dens arbeid. Han ga også uttrykk for at han var litt imponert over det fremmøte og engasjement som foreningens medlemmer viste. Hans tale ble besvart av vår daværende styreleder, Rudi som takket for invitasjonen. Rudi avsluttet med en invitasjon til gjenvisitt, som øyeblikkelig ble fanget opp av Ordfører. (Bystyret, ved Johannes Jaastad, tok umiddelbart kontakt med Restauranten for avtale om en avslutningskveld for Bystyret hos oss). Et av våre medlemmer. Johan Hoddevik, representerte i denne sammenheng Oslo Havnevesen, og han holdt en hilsningstale, og overrakte en crest samt et bildet av Byen ved fjorden, som sammen med andre gaver befinner seg på kontoret. Videre har Leif Kåre Solberg arbeidet med foreningens historie, og han holdt et lite foredrag om dette. Mye av dette historiske materiale vil senere bli publisert i forskjellige former (St. Hallvard). Feiringen fortsatte på Hotel Continental, hvor vi startet kl Som nevnt innledningsvis ble denne festen meget vellykket. Vi var ca 270 gjester, hvorav noen var spesielt inviterte fra andre foreninger og institusjoner. Vårt medlem Hans Aasmundsen var konferansier og utførte oppgaven meget tilfredsstillende. Vår spesielle æresgjest var Odd Børresen. Som vanlig holdt han noen meget velformulerte kåserier, bl.a. om at ingen ser Hovedøya i februar, der den ligger innhyllet i tåke, - men i april, når våren springer ut, da ligger den der... Foto: Fotograf Carlsen, Mette Harstad Også på Continental fikk vi hilsningstaler og gaver, bl.a. fra våre naboforeninger innover i bukta, og foreninger noe lenger vest. Og den som ikke vet hva en Bo er, kan undersøke på kontoret. Servicen, maten og hele den profesjonelle holdningen vi ble møtt med på Continental, medvirket til å gjøre kvelden minnerik. Etter maten var det kaffe og cognac i tilstøtende lokaler, mens spisesalen ble ryddet til dans. I denne perioden kom Chip en whales, en sangkvintett fra Porsgrunn, og underholdt oss med chanties. De beveget seg gjennom lokalene slik at alle fikk en smakebit av sangen deres. Etter kaffen hadde Skedsmo Storband rigget seg til og spilte opp til dans. Man kunne også benytte de utdelte bongene til kjøp av forfriskninger i baren; og det var det noen som gjorde. Stemningen var meget god og dansen fortsatte til langt over midnatt, stort sett i kontrollerte og dannede former. Det var vel bare ved en anledning at Odd Børresen fant det nødvendig å bemerke at Når jeg treffer slike mennesker, så prøver jeg å forstå dem, - men lett blir det ikke. Bilder fra arrangementet på Rådhuset og Continental befinner seg i et album på klubbrommet i klubbhuset/restauranten. Generelt er Styret interessert i fotovideokopier fra arrangementet fra til avslutning. Gjerne digitalt men også vanlige kopier. 4 5

4 Medlemmene storkoste seg Tekst og foto: Mette Harstad Det var en storslått ramme om festen som markerte vårt 150 års jubileum. Medlemmene storkoste seg, og mange var nye i denne høytidelige sammenhengen. Men noen, blant dem undertegnede, husket også 125 års jubileet i 1978 i Oslo Militære Samfunn da Nora Brockstedt introduserte den nye Hovedøya-valsen. Men nå var det 150 år som gjaldt, og vi nøt all festivitasen i store drag. Mottakelsen i Oslo Rådhus vil i hvert fall bli husket med velsmakende forfriskninger og noe godt å bite i sammen med flott hilsen fra ledelsen i Oslo kommune. Her kunne vi beskue hverandres nokså uvante klædeboner som var så langt fra kjeledress og skipperluer som det er mulig å komme. Medlemmene hadde funnet fram sin beste stas, og noen kjente vi nesten ikke igjen Marit Andersen og Morten Øverleir - to av de mange elegante gjestene. i stivskjorta og den fine dressen. Kvinnene hadde gjort seg ekstra flid med utseendet som vanlig og strålte om kapp med lysekronene i festsalen i rådhuset. Paret Marit Andersen og Morten Øverleir til daglig kalt Morten rør var også blant de elegante parene, og det var første gang Marit hadde sett folk fra øya i slik finstas. Ellers var vi mange som bare måtte beundre våre medlemmer i slik en flott innpakning. Arrangementet på Continental ble et kapittel for seg, og festmiddagen var så absolutt vårt jubileum verdig. Odd Børresen var en behagelig overraskelse, likeså taler og annen underholdning. Et flott arrangement som vi takker både styret og festkomiteen for. Det var alle medlemmene verdig. Vel overstått, og hva med å begynne å tenke på planleggingen av 175 års jubileet? Verdens første termometer gradert i BO til Norges første båtforening REVIERHAVNENS BAATFORENING. Gratulerer med 150 års jubileum den Hilsen fra Akerselvens Båtforening Den årlige fiskesuppen Tekst og foto: Rudi Becsán Fisketuren, var som tidligere år, kjempefin. Været var passe bra hele tiden med litt regn første natten. Temperaturen var noe lavere enn tidligere år, men det merket vi ikke når vi fisket ute ved Storeferderen og fisken bet villig. Fisket var bra, og vi var spesielt fornøyd med fin krabbefangst i år. Det vil si at endelig har vi funnet et godt sted for krabbeteiner. 6 krabber i hver teine var vi fornøyd med. Som bildene viser er dette en tur hvor fiske og det sosiale teller like mye. Når det gjelder maten så legges det stor vekt på fiskesuppe av fersk fisk. Andre dagen med fiskesuppe spiste Freddy bare 4 store tallerkener med suppe. For de som kjenner Freddy fra tidligere turer er 4 tallerkener et uttrykk for at suppa var akseptabel. Er suppa ekstra, ekstra god kan han klare helt opp til 6 tallerkener. Egil hadde med seg røykeovn og makrellen ble tilberedt (se bilde) som delikatesse i løpet av kort tid. Siste dagen på veien hjem stoppet vi på Mølen og stekte vafler med et gammelt støpegodsjern på bluss. Med Sæterrømme og jordbærsyltetøy gikk alt produsert ned på høykant. Også i år annonserte vi i god tid at vi ønsket flere medlemmer med på den årlige fisketuren, men uten suksess. Det var kun en henvendelse fra ett medlem som gjerne ville være med, men han hadde ikke egnet båt og han ville også vært alene ombord. Vi kan trygt anbefale denne fisketuren for alle medlemmer og vi håper at interessen vil bli noe større neste år da det er langt mer hyggelig å være mer enn en båt. 6 7

5 Veien til Ankerdram Teks: Egil Olsen Håper dere liker den! Råd for anvendelse: Små glass. Alle om bord som er gamle nok og har anledning byes et glass, man truer ikke. Man sier skål eller liknende og sier det var en hyggelig tur eller liknende. I spesielle tilfelle tar man et lite glass til. Drammen vil da varme i brystkassa og går videre ned i magen for å vekke apetitten. Det er Rigmor på Arcus som har stått for utvelgelsen av Simmers akevitten som base samt krydder tilsetningene. Vi var et smakspanel på 5 som ble forelagt 6 forskjellige forslag. Det ble ingen av dem, men en blanding av nr 5 og 6. Den var spesiell og med nok sødme slik at de fleste damer også liker den. Senere smakstester er avholdt mer uformelt, med positiv tilbakemelding. Vi har fortsatt ferdigtappet, nummerert og unummerert, jubileums Ankerdram for salg. For neste sesong har vi nye 250 liter til modning på eikefat hos Arcus, og som vi håper vil bli solgt gjennom et vinmonopolutsalg. De som er interessert i å kjøpe, kan kontakte styret. Bakgrunn for R.B Ankerdram Valget på Simers Oslo Jubileum, som er base for vår Ankerdram, kom helt naturlig, da Simers & co. Destilleri ble dannet i Christiania på samme tid som R.B. ble stiftet. Simers var et av de første destilleriene i landet som kull filtrerte og rektifiserte råspriten, derfor kan de smykke sin etikett med Fuselfri. Ankerdrammen : Base, Simers Oslo Jub. Lagret 48 mnd. på eikefat. Krydderet er valgt ut fra erfaring med smak og båtliv. Karve: Bindene ( binder folk og dyr til steder og personer ), er også valgt sammen med Angostura og Koriander for sin positive virkning på fordøyelsen. Pomeranser: Oppkvikkende og forfriskende. Kanel og Ingefær: mot sjøsyke, frossenhet og forkjølelse. Kvanne: Øker kjønnsdriften. Muskatblomme: Stimulerer apetitten. Sødmen kommer fra honning, bringebær og vanilje. Da ønsker jeg alle en god sommer og nyt Ankerdrammen, men ikke som båtfører under fart. Med vennlig hilsen Rigmor Eide. Foreningens fadderordning Nye søkere til foreningen skal ha minst to anbefalinger fra medlemmer med minst to års ansiennitet. Dette er alminnelig kjent. De fleste søkere har anbefalinger fra venner og bekjente i foreningen, og for disse har ordningen virket tilfredsstillende. I noen tilfelle har imidlertid styret sett at anbefalinger har vært svært tilfeldige og uten verdi. Styret mener å ha funnet en måte som sikrer oss mot tilfeldig rekruttering gjennom en fadderordning. Fadderordningen Alle medlemmer med minst to års medlemsskap som anbefaler nye søkere forplikter seg til å være fadder for det nye medlemmet i forhold til praktiske og organisatoriske spørsmål. Med dette mener styret at nye medlemmer kan få tilstrekkelig kunnskap om alle de små detaljene som det er nødvendig å vite om i vår forening. Dette er forhold som: Opp- og utsett, dugnadsordningen, nattvakten, skap i Båthuset, bruk av loftsboder på Båtloftet, rabattordninger på restauranten m.m. Mesteparten er nedfelt i våre nye instrukser som det henvises til i foreningens vedtekter. Imidlertid vil det alltid bli spørsmål om praksis og det kan fadderne gi svar på. Vi håper fadderordningen vil resultere i at nye medlemmer vil føle seg mer hjemme i foreningen og få svar på sine spørsmål de første årene. Ordningen stiller større krav til medlemmer som anbefaler søknader. Styret vil følge opp hvordan fadderordningen blir i praksis. Styret er også av den oppfatning at et medlem som har anbefalt mange søknader umulig kan fylle sin fadderrolle. Avdekkes slike forhold vil verdien av anbefalingen ikke være tilstede. Poenget med en fadderordning må være at eldre medlemmer faktisk kan være til hjelp for et nytt medlem. Generelt om informasjon Styret har stor tro på at fadderordningen vil gjøre hverdagen enklere for våre nye medlemmer. Et nytt medlem vil også finne kunnskap på våre hjemmesider: Styret tar selvfølgelig i mot forespørsler og spørsmål i direkte tale og brevform. 8 9

6 RB-dagen 2003 I år ble RB - dagen lagt til midtsommershelgen. St. Hans er vanskelig å passe på, han kommer av og til midt i uka. Foto: Lasse Andersen Åpningen av dagen ved lederen var det stil over! Anderson med trekkspillet er trofast på våre arrangementer. Fremmøtet var bra og vaflene gode som alltid. Er spesielt fornøyd med at vi fikk gjennomført Øya rundt seilasen, som er gammel tradisjon vi fikk tatt opp igjen. (For egen del var båten en 1 2 båtlengde for kort ved mållinja) 1. Premie, som var vår eksklusive Ankerdram, ble vunnet av Havheksa. Drakamp har lenge stått på ønskelista. Kjempegøy selv om det gikk litt out of hands, med skrubbsår og grønske på buksa. Hinderløp var nytt i år. Det er gøy både for deltakere og tilskuere. Krabbefiske er bankers. Hvor kommer alle krabbene fra? Kanskje over 200 til sammen. Premieutdeling ved Bjørn er et høydepunkt for barna, stolte foreldre og besteforeldre som kanskje burde hatt egen premiering for deltagelse. Eventyrstund men Anne Kleive er, på tross av allverdens PC spill, fengende for alle som har noe av barnet i seg. Utstillingen og foredragene om svunde tider ved foreningen, var svært inntessant og fortjener å bli tatt opp ved en senere anledning. Takk til Leif Kåre og Nils. Vi avsluttet kvelden med et kjempe St. Hans bål og samling på de nye grillplassene

7 Det har hendt så mangt på Hovedøya, og ikke bare på en midtsommernatt Tekst: Paul Kristiansen Foto: Odd Hesselberg Hovedøya er en historisk øy, ikke bare munker har vandret her, men det har vært et rikt og avansert skipsbyggingsmiljø på øya vår. Svenskene bygget Vasaskipet som var et under av manglende stabilitet, efter stabelavløpning kantret den i smul sjø, siden tatt opp som et bevis på manglende skipsbyggerkunst i Sverige. Nei, det er bare vi Nordmenn som er best og spesielt oss fra Hovedøya, hør bare her! på øya. Siste skipsbygging ble foretatt på Revierhavnens område i snekkerskuret i Seilduksgaten. I 1934 og 1935, det siste gjenlevende fartøy bygget på Hovedøya er således min elskede Kari som jeg overtok i mars Hun er en båt med sjel, som gjør at jeg forstår hvorfor engelskmenn omtaler fartøy ikke som ting, men som hunkjønn og hva er vel mer delig enn hunnkjønn. Det har vært et mysterium for foreningen når snekkerskuret ble bygget. Etter omfattende detektivarbeid fant jeg Karis båtbygger like seiglivet som båten i en alder av ca. 75 år. Han fortalte meg at han bygget to helt like båter i snekkerskuret i Senere har jeg forstått at den ene ble antagelig kjøpt av Kirsten Flagstad og havnet på Sørlandet. Kari har trofast holdt sin plass på Hovedøya, riktignok med demontert motor i da tyskerne forsynte seg med alle driftsklare båter. Så noen korte refleksjoner om utviklingen på øya. I 1960 var det temmelig ville tilstander på øya generelt og også inne på Revierhavnens område, et friområde for fulle folk og problemer med uønsket overnatting om bord i båtene. Økonomien for foreningen var dårlig, ett skritt i riktig retning var avviklingen av ferjetrafikken til Hovedøya i foreningens regi. Jeg var selv med i styret da. Uansett har miljøet vært godt hele tiden i vår båtforening. Tom og Slim og resten av gjengen på kroa har medvirket til et godt sted for både mat, drikke og hyggelig samvær. Det har ikke alltid vært slik. Personlig er jeg medlem av en del alvorspregede politiske og humanitære organisasjoner. Når livet blir for komplisert og surt har og er Revierhavna et godt tilfluktssted. Båtfolket på øya har noe som kanskje er spesielt for oss. Vi har greid å ta vare på det sosiale fellesskapet. Vi trives sammen uten krangling uansett alder og kjønn. Dette er muligens naturstridig og det burde nedsettes en verdikommisjon for å granske saken! I 1645 ble det på øya anlagt et skipsverft og i 1647 ble det sjøsatt et 60 kanoners krigsskip Hanibal, fartøyet ble senere omdøpt til Svanen og deltok i en rekke trefninger før den ble opphogd i Modellen kan ses på forsvarsmuseet i Oslo. I 1651 gikk verdens største orlogsfartøy av stabelen på Hovedøya Sophie Amalie for den dansk-norske marine, tre dekk utstyrt med 108 kanoner, besetning 700 mann, modellen kan ses på Norsk sjøfartsmuseum. Siden har det gått noe tilbake med skipsbygging Noen som vet når snekkerskuret ble bygget? Kari er den siste gjenværende båt i foreningen som ble laget i snekkerskuret. Møte i skur 28 på Akerhusstranda ved Rådhusplassen Kystlaget Viken, Onsdag 22. okt. kl 1900 Leif Kåre Solberg: Den urbane båten/revierhavna Tradisjonsbåten på Vestlandet og i Nordland ble rundt 1900 nærmest totalt fortrengt av østlandsbåten og kutteren. I denne prosessen hadde det nasjonale borgerskapet i Christiania en nøkkelrolle. Lystbåtlivet og også Revierhavnens Baatforening en birolle

8 Skap i båthuset Styret har i løpet av sommeren gått over skapene i Båthuset. Alle skap som er i bruk er merket med navn og medlemsnummer samt RB-logoen. Skap som ikke var navnet eller har tilhørt tidligere medlemmer er tømt. Dette har resultert i at vi har flere ledige skap for utdeling. Ordinære medlemmer, som ikke har skap, kan ved skriftlig henvendelse til styret søke om dette. Skapnummer vil bli utdelt fortløpende, og styret merker skapet. Da vi ikke har nok skap til alle, vil vi oppfordrer dem som fra tidligere av har 2 skap om å tømme det ene og gi beskjed til styret når dette er gjort. Skap nr 2 vil bli belastet med kr. 500, års nåla Foreningen fortjente en nål som viser at vi har et jubileum. Det er foreningens vimpel som er utgangspunktet. Vi fant noen gamle foreningsmansjettknapper med den rette blåfargen og teksten 150 år ble føyd til. Det ble samtidig laget en maken stor vimpel som har hengt i flaggstangen i hele år. Alle på jubileumsfesten fikk hver sin nål, og vi ønsker at alle som er stolte av foreningen skal kunne bære nåla. Så ryddig kan det se ut her! Etter en kjempeinnsats på dugnadene er søppel og skrot blitt fjernet fra området rundt avfallsplassen. For å beholde den slik, er det viktig at alle kaster søppel i søppelkassene og ikke legger det fra seg på utsiden. Siste søppeltømming er 15. oktober. Etter denne tid og frem til første tømming på våren må alle ta med søppelet sitt hjem, slik at det ikke fylles opp igjen. Slik skal det se ut. Revierhavnens Baatforenings 150 år jubileumspin Er du en av de som ikke deltok på jubileumsfesten og derved ikke fikk jubileum-pin - eller kan du tenke deg en til? Nå er sjansen der! De er å få kjøpt på kontoret. Kun begrenset antall! Kr. 30,-/stk Adresser Revierhavnens Baatforening Hovedøya, 0150 Oslo Bankgiro: Telefoner på Øya: Telefonkiosk/kontor: Tlf kontor: / Fax kontor: Revierhavnen Kro: Klubbhus- og arrangements-komiteén: Anita Andreassen, tlf: Heidi Martinsen, tlf: Valgkomiteén: Lillian Johansen, tlf: Leif kåre Solberg, tlf: Alfred Fisher, tlf: Storslippen: Tore St. Christiansen, mob: e-post: tore.christiansen@vg.no) og Per Holm, mob: e-post: per.holm@nrk.no) bryggeplass: 4 Øst 24 Vestslippen: Tore Larsen, mob: , bryggeplass 2 Vest 21 Moloslippen: Kjell Bråten, tlf: , bryggeplass 1 Øst 6 Østslippen: Stein Holm, tlf: bryggeplass 1 Øst 5 Styret Siri Hagen Leder Redaktør Tlf: Ole Sommervik Havnesjef Tlf: Cato Corell Sekr./Redaktør Tlf: Bjørn Lilleaas ass. områdesjef Tlf: Egil K. Olsen Nestleder Områdesjef Tlf: Curt Hauland kasserer Tlf: Lasse Andersen Ass. havnesjef Tlf: Rudi Becsán Vara Tlf:

9 Første båt fra Revierhavnen har ankommet og forlatt antarktisk Tekst: Ole Sommervik Vårt medlem, Endre Tangedal, har som det første medlem av Revierhavnen Baatforening krysset dragestredet mellom det Syd Amerikanske kontinent og Antarktis. Endre Tangedal forlot betongbrygga i 2001, seilte så gjennom Kalidonien kanal, videre til Irland, Portugal, Spania før han besøkte flere land i Afrika. Den videre seilasen gikk så over til Brasil og videre sydover mot Chile. Vinteren 2003 ankom han med sitt mannskap og sin Malø på 33 fot antarktisk. På overfarten til Antarktis ble det målt vindstyrker på opp mot 75 knop. Nå i august var Endre hjemme i Norge, og han var da ute på øya for å overrekke bytte inn sin RB vimpel som har fulgt ham på hele turen. Han overrakte samtidig et Norsk flagg som har vært med på samme reisen. Vi har nå fått disse rammet inn og vil utplassere dem på et egnet sted i foreningen. Med på sin videre ferd som nå går over fra Chile til Syd Afrika fikk Endre med en ny vimpel og masse lykkeønskninger fra foreningen. De som er interessert i å følge hans strabasiøse seiltur kan lese om denne i Seilmagasinet hvor han er fast skribent og på hjemmesidene Layout: Medlemsblad for Revierhavnens baatforening 1853 nr årgang års jubileum RB dagen Fisketur Vurderer du en tur til Antarktis? Husk ekstra vimpel! Her er Vilde før utfart fra Revierhavnen. Fyrverkeri - RB 150 år. Foto: Terje Hellgren hansen. 17