Om pris og etterspørsel etter alkohol i Norge. Øyvind Omholt Alver

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om pris og etterspørsel etter alkohol i Norge. Øyvind Omholt Alver"

Transkript

1 Om pris og etterspørsel etter alkohol i Norge Øyvind Omholt Alver SIRUS rapport nr. 4/2004 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2004

2 Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ble opprettet 1. januar 2001 som en sammenslåing av Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA) og dokumentasjonsseksjonen og biblioteket i Rusmiddeldirektoratet. SIRUS har som formål å utføre og formidle forskning og dokumentasjon omkring rusmiddelspørsmål, med særlig vekt på samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Instituttet er også kontaktpunkt for Det europeiske narkotikaovervåkningssenteret i Lisboa, EMCDDA. Copyright SIRUS Oslo 2004 ISBN ISSN SIRUS P.b. 565 Sentrum 0105 Oslo Besøksadresse: Øvre Slottsgate 2B Telefon: Fax: E-post: Nettadresse: Trykt hos Wittusen&Jensen a.s.

3 Forord Våren 2004 leverte jeg en hovedoppgave ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo med samme problemstilling som i denne rapporten. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ønsket at hovedoppgaven skulle bearbeides noe og gis ut som en rapport i instituttets serie. Dette er resultatet av det endelige arbeidet. I tillegg til at det meste av teksten er omarbeidet og analysene forbedret, har datamaterialet blitt oppdatert med noen nye observasjoner. Jeg vil takke Øyvind Horverak, Ole-Jørgen Skog og Ellen J. Amundsen for å ha bidratt med mange og viktige innspill under arbeidsprosessen. Knut Brofoss skal ha takk for bidrag om avgifts- og omsetningsreglene for alkohol. Erik Biørn var veileder for hovedoppgaven, og flere av hans bidrag til den er beholdt eller videreført i denne rapporten. Til slutt vil jeg takke alle de som har fremskaffet datamateriale som inngår i analysen og som har bidratt til å dokumentere datamaterialet, deriblant Statistisk sentralbyrå (SSB), AS Vinmonopolet, Bryggeri- og mineralvannforeningen (BROM), Norsk Resirk AS, Hakongruppen (nå ICA Norge AS), Statens forurensningstilsyn (SFT), Toll- og avgiftsdirektoratet, Finansdepartementet og Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Oslo, desember 2004 Øyvind Omholt Alver

4

5 Innhold Sammendrag Innledning Problemstilling Etterspørselen etter en vare Målet med analysen Tidligere analyser på feltet Etterspørsel etter alkohol Pris i Norge Kvalitet Tilgjengelighet i Norge Pris og tilgjengelighet i andre markeder Konsumentenes inntekt Sesong, ferier og høytider Endringer i drikkekulturen Konkurrerende produkter Datamaterialet Omsetning Salg av øl Salg av brennevin Salg av sterkvin Salg av rødvin Salg av hvitvin Priser Pris på øl Pris på brennevin Pris på sterkvin Pris på rødvin Pris på hvitvin Prisutviklingen Inntekt Befolkning Perioder og sesong... 33

6 4.6 Metanolsaken Modellen Hovedresultater Pris- og utgiftselastisiteter Tolkning av resultatene Resultater for de ulike seriene Prispolitikk Metanolsaken Påsken Krysspriselastisiteter Avslutning English summary Appendiks A.1 Modellvalg A.2 Utfyllende resultater fra analysen A.3 Avgiftsreglene for alkohol i Norge A.4 Vinmonopolet i Norge A.5 Deskriptiv statistikk for variablene Referanser... 61

7 Sammendrag Målet med arbeidet som presenteres i denne rapporten, har vært å gi oppdaterte estimater på pris- og inntektselastisiteter for alkohol i Norge. Det har vært lagt mye arbeid i datainnsamling og -bearbeiding for å gi pålitelige resultater. Datamaterialet består av månedlige oppgaver for omsetning av og pris på alkohol solgt i butikk/ Vinmonopol i tidsrommet 1996 til Dette innebærer at alkohol solgt ved skjenkesteder er søkt fjernet fra datamaterialet. Datamaterialet omfatter kun registrert omsetning av alkohol, slik at konsum av alkohol fra hjemmeproduksjon, grensehandel, taxfrihandel og smugling ikke er inkludert. Prisvariablene er påvirket av at prisene ved Vinmonopolet justeres fire ganger i året og stort sett årlige avgiftsøkninger ved nyttår. For inntekt er det brukt data over samlet konsumutgift i husholdningene, som en tilnærming, ettersom det er vanskelig å finne gode inntektsdata. Kvartalsdata over inntekt er omgjort til månedsdata. I stedet for inntektselastisiteter vil de i denne rapporten kalles utgiftselastisiteter. Modellen som er analysert forklarer månedlige endringer i salg av alkoholholdig drikkevare med endring i realpris på alkoholvaren og endring i samlet konsumutgift i husholdningene, kontrollert for effekt av påskesalget og metanolsaken (kun for serien med brennevin). Det er tatt den naturlige logaritmen av alle de kontinuerlige variablene i regresjonsmodellen, og alle variablene er differensierte. Differensieringen skal fjerne statistiske trender i datamaterialet. Analysen er blitt utført med en såkalt ARIMA-regresjon, med en modell valgt på bakgrunn av formelle kriterier. ARIMA-modelleringen tar hensyn til sesongsvingninger og det statistiske problemet som gjerne oppstår i tidsseriedata fordi observasjoner i ulike måneder henger nært sammen. Resultatene fra en litt annen modellvariant er vedlagt i appendiks for å vise modellvalgets betydning for resultatene. Begge modellene er statiske lineære enkeltlikningsmodeller. Resultatene forteller hvor mye den registrerte detaljomsetningen av ulike alkoholtyper påvirkes av endringer i realpriser og samlet realkonsum/ realinntekt. Hovedresultatene viser priselastisiteter på -0,65 for brennevin, -0,54 for sterkvin og -0,68 for øl klasse D (vanlig pilsnerøl). Priselastisiteten som er beregnet eksempelvis for brennevin, innebærer at ved en 10 prosent økning i prisen faller omsetningen etter brennevin med 7

8 omtrent 6,5 prosent. Motsatt vil en 10 prosents nedgang i prisen føre til en økning i omsetningen på omtrent 6,5 prosent. For rødvin og hvitvin har vi ikke fått statistisk signifikante priselastisiteter. Det betyr ikke nødvendigvis at forbruket av svakvin er upåvirket av prisen. I den perioden som er dekket av denne undersøkelsen, har det skjedd en betydelig endring i den norske befolkningens drikkemønster. Folk drikker stadig mer svakvin. Denne endringen i drikkemønsteret har gjort det vanskelig å identifisere de rene priseffektene. I tillegg har prisendringene i perioden vært relativt små, noe som gjør det ytterligere vanskelig å identifisere en effekt av pris på omsetningen. Utgiftselastisiteten er beregnet til 1,81 for brennevin, 1,44 for sterkvin, 1,50 for rødvin og 0,90 for øl. Utgiftselastisiteten for hvitvin er estimert til 1,02, men er ikke signifikant på 5 prosent nivå. Det er ikke funnet statistisk signifikante krysspriselastisiteter. En krysspriselastisitet angir hvor mye omsetningen av en alkoholsort påvirkes av endringer i prisen på en annen alkoholsort. Den beregnede utgiftselastisiteten for eksempel for brennevin, innebærer at ved en 10 prosents økning i samlet konsumutgift i husholdningene øker omsetningen av brennevin med omtrent 18,1 prosent. Motsatt vil en nedgang i samlet konsumutgift på 10 prosent føre til en nedgang i omsetningen på omtrent 18,1 prosent. Modellen som er anvendt i analysen inkluderer også to kontroll- eller dummyvariable, én som skal kontrollere for metanolsaken i serien for brennevin og én som skal fange opp uregelmessige månedlige salgssvingninger knyttet til påskehandelen. Resultatene tyder på at metanolsaken har gitt en økning i omsetningen av brennevin over disk ved Vinmonopolet på 5 prosent for hele perioden fra og med oktober 2002 til og med mars Resultatet av den andre variabelen viser at det salget som flyttes mellom månedene mars og april fra år til år, avhengig av tidspunktet for påsken, utgjør 6 prosent for øl og prosent for vin, sterkvin og brennevin (i prosent av disse månedenes salg). 8

9 1 Innledning Alkoholpolitikken i Norge er et tema som stadig kommer tilbake i den offentlige debatten. Avgiftene på alkohol er et tema som skaper mye debatt både blant politikere og i media. Avgifter er den faktoren som i størst grad påvirker prisnivået på alkohol i Norge. Før vi beregner hvilken effekt endringer i alkoholpriser og inntekt vil ha på alkoholomsetningen, kan det derfor være nyttig å sette avgiftspolitikken inn i en større sammenheng. Vi skal kort se på den offisielle alkoholpolitikkens syn på avgiftene. Regjeringen Bondevik la i 2002 frem en handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Den slår fast at regjeringens visjon er frihet fra rusmiddelproblemer. De strategiske mål for alkoholpolitikken er å: "Redusere totalforbruket av alkohol, endre skadelige drikkemønstre, redusere ulovlig omsetning av alkohol, heve debutalderen for alkohol, øke oppslutningen om alkoholfrie soner, som under graviditet, i trafikken, i samvær med barn og ungdom, i arbeidslivet og i organisert fritid" (Sosialdepartementet, 2002, s. 13). Avgifter er, sammen med regulering og kontroll av bruk, oppgitt som sentrale forebyggingstiltak. Det er ikke oppgitt noen konkrete mål for påvirkning av totalomsetningen, og det er derfor uklart hvorvidt målsetningen lar seg evaluere. Regjeringen sier videre i handlingsplanen: "Grunnet nødvendige avgiftsjusteringer, økte tollkvoter i EU samt økt antall salgs- og serveringssteder her til lands, er det grunn til å tro at totalforbruket av alkohol vil øke i Norge de nærmeste årene. Det er derfor ambisiøst å ha en målsetning som tar sikte på en reduksjon av totalforbruket. Tiltakene som iverksettes vil likevel medvirke til en lavere økning enn dersom ingen innsats ble satt inn for å påvirke totalforbruket. Målsetningen om å redusere totalforbruket må derfor betraktes i et langsiktig perspektiv." Som aktuelle tiltak for å påvirke totalforbruket står det nevnt: "Opprettholde alkoholavgifter som et alkoholpolitisk virkemiddel, opprettholde vinmonopolordningen, et effektivt bevillingssystem for alkohol, effektiv håndheving av reklameforbud, mer målrettet informasjon og opplysning om alkoholens skadevirkninger, og holdningsskapende arbeid om behovet for en aktiv alkoholpolitikk som regulerer tilgjengelighet og pris" (Sosialdepartementet, 2002, s. 20). 9

10 Regjeringens handlingsplan bekrefter i stor grad en politisk utvikling som blant andre Horverak, Nordlund og Rossow har beskrevet. De mener at et ytre og indre press har ført til lavere priser og lettere tilgjengelighet til alkohol, og at disse virkemidlene ikke vil kunne være like sentrale som før. Ulike former for "forebygging" ser ut til å ta over for pris- og tilgjengelighetsinstrumentet, som tidligere var de viktigste instrumentene i en politikk med sikte på å forebygge alkoholskader (Horverak, Nordlund & Rossow, 2001, s. 41). En viktig del av presset mot alkoholavgiftene skyldes grensehandel. Et offentlig utvalg har sett på virkningene på statens inntekter av å endre avgiftene på grensehandelsutsatte varer. Utvalget beskriver fastleggingen av avgiftsnivået som en avveining mellom samfunnets gevinst i form av skatteinntekter og positive helseeffekter, mot tap som følge av at personer reiser over grensen for å handle og involverer seg i illegal virksomhet som smugling og hjemmebrenning (NOU, 2003:17, s. 18). Uansett om man velger å øke eller senke avgiftsnivået på alkohol i fremtiden, vil det være nyttig å vite hvilken effekt det vil ha på etterspørselen. Denne rapporten inneholder beregninger som gir kunnskap om prisens virkning på den registrerte etterspørselen etter alkohol. 10

11 2 Problemstilling 2.1 Etterspørselen etter en vare Ifølge økonomisk teori avhenger etterspørselen etter en vare eller tjeneste (E v i etterspørselsfunksjonen under) av prisen på varen eller tjenesten (p v ), prisen på andre varer og tjenester (p a ), individets samlede budsjett (b), tilgjengeligheten til varen (t), markedsføringen av varen (m) og en rekke andre forhold (a). Etterspørselsfunksjonen (1) definerer etterspørselen som en funksjon av disse faktorene, men sier ikke noe om på hvilken måte etterspørselen avhenger av de ulike faktorer (1) E ( ) = f p,p,b,t,m,a v v a Det kan være ønskelig å beregne hvor mye forbruket av en vare eller tjeneste avhenger av hver enkelt av disse faktorene. Dersom en har slike beregninger, kan det tegnes ulike etterspørselskurver for varen for hver av faktorene. Det er gjort for pris i figur 1. Figur 1. Et eksempel på en etterspørselskurve hvor etterspørselen etter en vare avhenger av prisen Pris vare i kroner (p v ) Etterspørsel vare i liter solgt vare (E v ) 11

12 For ethvert punkt på kurven angir helningen hvordan etterspørselen reagerer på prisendringer. I stedet for å oppgi helningen på kurven, kan forholdet mellom pris og etterspørsel uttrykkes som en elastisitet. Elastisiteten forteller hvor mange prosent etterspørselen av en vare endres som følge av 1 prosent endring i prisen. For de fleste varer og tjenester vil priselastisiteten være et negativt tall mellom 0 og -1,5. En priselastisitet på -0,7 forteller at 1 prosents økning i prisen gir en reduksjon i etterspørselen etter varen på 0,7 prosent. Dersom priselastisiteten er null, betyr det at etterspørselen etter vedkommende vare ikke avhenger av prisen. Positive priselastisiteter er meget sjeldne og innebærer at økt pris gir økt etterspørsel. Dette kan imidlertid være tilfelle med noen få høystatusgoder hvor en prisnedgang senker godets status slik at etterspørselen går ned. Det kan også være tilfelle for noen ekstremt viktige nødvendighetsvarer (Giffen case). På samme måte som det her er beskrevet hvordan en kan komme fram til en priselastisitet, kan en beregne inntektselastisiteter for å fastslå hvor mye etterspørselen etter en vare avhenger av individets disponible inntekt. For de fleste varer og tjenester er inntektselastisiteten positiv, og angir at økt inntekt gir økt etterspørsel etter en vare. Dersom inntektselastisiteten er større enn 1, kalles varen et luksusgode. Eksempler på slike varer kan være visse typer feriereiser (Rødseth, 1997, s. 77). Pris- eller inntektselastisiteter beregnes i denne rapporten på bakgrunn av tidsseriedata, altså oppgaver over salg og priser for et gitt tidsrom. 2.2 Målet med analysen Målet med denne rapporten har vært å beregne oppdaterte og forbedrede priselastisiteter for alkoholdrikker. Resultatene er kontrollert for inntektsendringer, sesongvariasjoner og virkninger av den såkalte metanolsaken. For å sikre de best mulige estimatene har datainnsamlingen og dokumentasjon av datamaterialet blitt prioritert høyt. Jeg har bare sett på salget over disk, nærmere bestemt øl som selges via dagligvarebutikker og Vinmonopolets salg av vin og brennevin. Grunnen til at det er ønskelig å beregne slike elastisiteter er at elastisitetene kan forandre seg over tid dersom forbrukerne forandrer adferd. Det er flere forhold som antyder at forbrukerne kan ha endret adferd, som også kan påvirke pris- og inntektselastisitetene. Forbrukernes inntekt har steget mye, avgiftene på alkoholholdige drikkevarer har endret seg, 12

13 tilgjengeligheten til alkohol har økt og forbruket har steget. Alle disse faktorene gir grunn til å gjøre en slik beregning på nytt. Holder og Edwards viser til en undersøkelse fra Finland som har beregnet endringen i priselastisitet fra 1955 til 1980, og funnet synkende elastisitet. De beskriver dette som et eksempel på at alkohol har blitt en mer dagligdags vare og at priselastisiteten har en tendens til å falle med stigende inntekt og levestandard i samfunnet (Holder & Edwards, 1995). 2.3 Tidligere analyser på feltet Internasjonalt finnes det svært mange elastisitetsstudier gjort på alkoholholdige drikkevarer, til dels med ulike datatyper og metoder. Det er imidlertid mest interessant å sammenlikne resultatene med tidligere undersøkelser gjort for Norge, fordi elastisitetene avhenger mye av drikkekultur og økonomiske forhold i landet. NOU (2003:4, s. 217) nevner kun to undersøkelser, Horverak (1977) og Strand (1993). NOU (2003:17, s. 55) nevner i tillegg ECON (1998) og Larsen, Wold og Aasness (1997). De tre første er alle undersøkelser av pris- og inntektselastisiteter gjort på tidsseriedata, mens Larsen, Wold og Aasness' undersøkelse, som er gjort på bakgrunn av paneldata fra forbruksundersøkelsen for , bare har beregnet inntektselastisiteter. Horverak (1977) gjennomførte en studie av pris og inntektselastisiteter for alkohol solgt i butikk både på tomånedersdata og årsdata for perioden Resultatene som her er gjengitt er basert på omtrent samme modell som den Horverak benyttet. Strand gjorde en undersøkelse i 1993 på vin og brennevin for perioden både på tertial og årsdata. Resultatene fra hennes undersøkelse spriker en del ettersom hun benyttet to modeller med ulik teoretisk tilnærming i sin analyse. Det fremgår av tabellen at inntektselastisitetene i hennes studie dels har uventet fortegn, dels spriker mye i forhold til de andre oppførte undersøkelsene. Hun fant også at ikke alle inntektselastisitetene var signifikante (Strand, 1993, s. 74). ECON's undersøkelse fra 1998 var basert på årsdata for perioden De kom fram til en priselastisitet på brennevin som var mye lavere enn i de andre undersøkelsene. De fraviker senere dette resultatet på -0,6 og bruker verdien -1,0 i de videre estimatene (ECON, 1998, s. 32). Det fremgår ikke av ECONs rapport på hvilket nivå resultatene er signifikante, og estimatenes standardfeil er ikke oppgitt. 13

14 Horverak skilte i sin undersøkelse mellom svakvin og sterkvin, noe ingen av de andre undersøkelsene gjorde på tross av at det er to varer som i lang tid hadde ulikt avgiftsnivå. Horveraks undersøkelse er også den eneste som bare inkluderer disksalget av alkohol. Både ECONs og Strands undersøkelsene er basert på oppgaver over totalt innenlandsk salg. Dette kritiseres i NOU (NOU, 2003:17, s. 52), hvor det påpekes at salg i butikk og på serveringssted er to forskjellige markeder med ulik priselastisitet. Larsen, Wold og Aasness kom fram til at estimatene på inntektselastisitetene var svært ulike for ulike brennevinstyper. Dette vil ha betydning for tolkningen av de mer aggregerte elastisitetene (Larsen, Wold & Aasness, 1997). Tabell 1. Priselastisiteter for øl, vin og brennevin fra undersøkelser i Norge Undersøkelse Data Priselastisiteter (periode) Øl Svakvin 1 Sterkvin Br.vin Horverak 2 mnd - -0,7-1,5-1,2 ( ) År - -1,2-1,2 Strand Tertial - -1,3-0,9 ( ) År - -0,3-1,2 ECON År -0,3-1,1-0,6 ( ) Kilder: NOU (2003:17, s. 52 og 55), Horverak (1977, s. 24), Strand (1993, s. 74) og ECON (1998, s. 31 og 37). Merknad: 1 Hos Strand og ECON både svakvin og sterkvin. 14

15 Tabell 2. Inntektselastisiteter for øl, vin og brennevin fra undersøkelser i Norge Undersøkelse Data Inntektselastisiteter (periode) Øl Svakvin 1 Sterkvin Br.vin Horverak 2-mnd - 3,2 1,5 0,7 ( ) Års- - 3,0 0,6 0,7 Strand Tertial - 0,8-0,3 ( ) Års- - 0,6-0,1 ECON Års- 0,5 1,4 2,6 ( ) Larsen et al. Panel 1,0 2,7 2 2,0 2,5 3 ( ) Kilder: NOU (2003:17, s. 52 og 55), Horverak (1977, s. 24), Larsen, Wold og Aasness (1997, s. 54), Strand (1993, s. 74) og ECON (1998, s. 31 og 37). Merknader: 1 Hos Strand og ECON både svakvin og sterkvin. 2 Gjelder rødvin. Inntektselastisiteten for hvitvin var på 3,4. 3 Vin og brennevin samlet. Svært ulike elastisiteter er beregnet for ulike typer brennevin som for eksempel 1.0 (akevitt) og 2,3 (konjakk) (Larsen, Wold & Aasness, 1997, s. 54). Internasjonalt er det gjort svært mange undersøkelser over priselastisiteter og sammenheng mellom pris og alkoholskader. Her presenteres bare noen av de mest sentrale oversiktene som kan gi et innblikk i litteraturen. For en oversikt over resultater internasjonalt, med tabeller over priselastisiteter, fram til tidlig 90-tall, se Holder og Edwards (1995) og Edwards, Andersen, Babor et al. (1994). Mer oppdaterte oversikter over ulike undersøkelser som ser på sammenhengen mellom pris og konsum og negative effekter av alkoholkonsum kan finnes i Chaloupka, Grossman og Saffer (2002) og Babor, Caetano, Casswell et al. (2003). En nyere undersøkelse ser på priselastisitet for konsumenter generelt og for høykonsumenter, moderate konsumenter og lavkonsumenter mer spesifikt (Manning, Blumberg & Moulton, 1995). Mäkelä, Rossow og Tryggvesson (2002) har en god oversikt over de siste 50 års nordiske studier av priselastisiteter på alkohol. 15

16 16

17 3 Etterspørsel etter alkohol Faktisk forbruk av alkoholholdige drikkevarer avhenger som nevnt av en rekke forhold. De forhold som ofte inkluderes er pris i Norge, kvalitet, tilgjengelighet i Norge, pris og tilgjengelighet for varen i andre markeder, konsumentenes inntekt, sesong, ferier og høytider, tidligere forbruk og endringer i drikkekulturen (NOU, 2003:17, s. 49). Disse faktorene skal i det følgende drøftes enkeltvis i lys av tilgjengelige data, for å komme fram til en modell som kan anvendes i analysen. 3.1 Pris i Norge Det er hevet over tvil at prisen på de aller fleste varer og tjenester påvirker etterspørselen. En prisendring kan ha vidt forskjellige effekter på etterspørselen etter ulike varer. Prisen på de ulike alkoholdrikker skal inngå i modellene. I vårt tilfelle benytter vi salgsprisen på øl i dagligvarebutikker og Vinmonopolets priser på vin og brennevin. 3.2 Kvalitet Kvalitet kan være faktorer som alkoholprosent, årgang, lagringsdyktighet og mer subjektive faktorer relatert til smaken på produktet. Slike faktorer vil det ikke bli tatt hensyn til i analysen, ettersom det er faktorer som det er vanskelig å kvantifisere. Denne typen faktorer er også mindre viktige når en ser på aggregerte data og ikke på data for enkelte vinmerker eller liknende. 3.3 Tilgjengelighet i Norge Tilgjengelighet blir sammen med avgiftslegging regnet som et av de forhold som har god dokumentert effekt på faktisk forbruk av alkohol (Babor, Caetano, Casswell et al., 2003, s. 264). Tilgjengelighet omfatter blant annet aldersgrenser for kjøp av alkoholholdige drikkevarer, forbud mot omsetning av vin og brennevin i annet enn vinmonopolutsalgene, begrenset antall vinmonopolutsalg, vinmonopolutsalgenes åpningstider, vinmonopolutsalgenes utforming som disksalg versus selvbetjening, krav om serveringsløyve for skjenkesteder, forbud mot reklame for alkoholholdige drikkevarer sterkere enn lettøl, osv. Det er umulig å inkludere tilgjengelighet i sin helhet som en eller flere kontrollvariabler, både fordi mange av forholdene er vanskelig å kvantifisere og fordi det ikke finnes tilgjengelige data for alle disse faktorene. 17

18 Det kunne allikevel ha vært ønskelig å kontrollere for tilgjengelighet ettersom det har skjedd store endringer i tilgjengeligheten til alkohol i de senere årene. For det første har det vært en kraftig økning i antall skjenkesteder i mange kommuner. For det andre har internasjonaliseringen av media gjort at norske forbrukere nå er mer utsatt for alkoholreklame enn for bare noen få år siden. For det tredje har det skjedd en rekke endringer ved Vinmonopolet. Vinmonopolet har utvidet åpningstidene for butikkene og det har samtidig vært en sterk økning i antall butikker. I tillegg har mange vinmonopolutsalg blitt selvbetjente, noe som gjør at det blir lettere å foreta spontane innkjøp enn tilfellet er ved disksalg (Skog, 2000; Horverak, 2002, s. 7). For det fjerde har det vært en stor økning i redaksjonelt stoff om alkohol og vin spesielt, i mange medier. Omtale i slike artikler eller reportasjer fungerer som markedsføring for produktene. Det finnes data både over økningen i antall vinmonopolutsalg og antall selvbetjente utsalg. Det er likevel svært vanskelig å lage en god variabel for tilgjengelighet. Hvor mye et nytt vinmonopolutsalg øker tilgjengeligheten vil for eksempel både avhenge av hvor mange mennesker som bor i nærheten, og hvor langt det er til andre utsalg. Ideelt sett skulle vi hatt en variabel som fanget opp alle nordmenns avstand til nærmeste vinmonopolutsalg. I mangel av et godt mål på endringer i tilgjengelighet, har jeg valgt ikke å ta med noen variabel for dette. 3.4 Pris og tilgjengelighet i andre markeder I tillegg til det innenlandske detaljmarkedet for alkohol, finnes det markeder for hjemmelaget og innsmuglet sprit, taxfrivarer og grensehandel. Ved en samlebetegnelse kalles disse markedene markedet for uregistrert alkohol. Etterspørselen i markedet for uregistrert alkohol kan fremstilles slik at den avhenger av prisen i eget marked samt prisen i markedet for registrert alkohol (NOU (2003:17, s. 50). Det samme gjelder etterspørselen i markedet for registrert alkohol. I den delen av markedet for uregistrert forbruk som er illegalt, vurderer konsumentene også sin etterspørsel etter om de finner det moralsk forsvarlig å handle i dette markedet. Tilgjengeligheten i det legale markedet er i dag så god at den antagelig ikke påvirker etterspørselen i markedet for uregistrert forbruk. Etterspørselen etter alkohol i det registrerte markedet kan skisseres som en fallende etterspørselskurve for pris i det registrerte markedet, når alt annet holdes konstant. Samtidig vil etterspørselen i det uregistrerte markedet kunne øke når prisen på registrert alkohol øker. Samlet gir dette en total etterspørselskurve som vil kunne skifte fra å falle til å stige når prisen i det registrerte markedet overstiger en viss grense, som vist i figur 18

19 2. Dette forutsetter at den uregistrerte andelen av etterspørselen er relativt stor, noe som ikke er tilfellet for øl, svakvin eller sterkvin. Men for brennevin, hvor det uregistrerte forbruket utgjør halvparten av det totale forbruket, kan det være slik at en kraftig økning i prisen bare vil redusere den innenlandske omsetningen, og ikke forbruket. Når prisen passerer et kritisk punkt, vil etterspørselen etter brennevin i det uregistrerte markedet kunne bli så stor at totalforbruket av brennevin vil øke. Det finnes imidlertid ingen empiriske studier som viser at prisen på brennevin i Norge har passert dette punktet. Det vil i analysen ikke bli tatt hensyn til tilgjengelighet og pris i alternative markeder. Prisene på alkohol i Sverige har vært forsøkt inkludert i en analyse som bygger på omtrent det samme datamaterialet, uten at det var mulig å få signifikante resultat (Alver, 2004, s. 73). Nordmenn reiser i større og større grad, og det ville være umulig å ta hensyn til tilgjengelighet og pris i alle alternative markeder hvor nordmenn har en viss tilgang på alkohol. Turistimporten av alkohol er estimert til bare å utgjøre 9 prosent av det totale alkoholforbruket i landet (NOU, 2003:17, s. 43). Prisene på hjemmeprodusert eller innsmuglet alkohol er ikke tilgjengelige, slik at det ikke er mulig å ta hensyn til hvordan de påvirker etterspørselen etter øl i dagligvarebutikker og vin og brennevin på Vinmonopolet. 19

20 Figur 2. Samlet etterspørsel etter alkohol Pris registrert etterspørsel Samlet etterspørsel Uregistrert etterspørsel Registrert etterspørsel Kilde: NOU (2003:17, s. 50). Kvantum 3.5 Konsumentenes inntekt Inntekt er selvfølgelig en viktig variabel for å forklare forbruk. Inntekt er et bredere begrep enn lønn, men det er vanskelig å finne lønns- og inntektsstatistikk av god kvalitet. Ikke minst er det vanskelig å finne data med flere observasjoner i året, slik vi trenger i denne studien. Jeg vil bruke oppgaver over det totale konsumet i husholdningene i Norge som en tilnærming til inntekt. Som en følge av at konsumutgift brukes som en tilnærming til inntekt, vil de beregnede elastisitetene kalles utgiftselastisiteter og ikke inntektselastisiteter. 3.6 Sesong, ferier og høytider Alkoholkonsumet varierer etter sesong. Historisk har drikkekulturen i Norge i stor grad vært slik at inntak av alkohol har foregått til fest og høytider med sosialt samvær. Store høytider, ferier og helger er fortsatt rammen for mye av alkoholkonsumet. Sesongvariasjonene er også ulike for de ulike gruppene av alkoholholdige drikkevarer. Hvitvin konsumeres mest om sommeren, rødvin mer spredt utover året, men mindre om 20

21 sommeren, brennevin mest rundt jul og påske osv. Analysen skal utføres med ARIMA-modeller for å prøve å fange opp sesongvariasjonene. I tillegg til rene sesongvariasjoner må det tas hensyn til at påsken fra år til år varierer mellom månedene mars og april. Siden vi benytter månedsdata, må det inkluderes en variabel som kan fange opp påskeeffekten, slik at sesongvariasjonene ikke blir forstyrret av tidspunktet for påsken. 3.7 Endringer i drikkekulturen Forbruket av alkohol vil være påvirket av endringer i drikkekulturen på samme måte som kulturelle endringer og moter påvirker etterspørselen etter andre varer og tjenester. Når slike endringer i forbruket over en periode går gradvis i retning av stigende eller fallende forbruk, kalles de for trender. I analysen vil de statistiske trendene bli forsøkt fjernet ved at variablene differensieres. Det vil da ikke være alkoholomsetningen for hver måned som skal forklares, men endringen i alkoholomsetningen fra en måned til den neste. 3.8 Konkurrerende produkter Ifølge økonomisk teori er pris og tilgjengelighet på konkurrerende produkter en viktig faktor for å forklare etterspørselen etter varer og tjenester. Prisen på togbilletter vil påvirke etterspørselen etter bussbilletter og omvendt. Det samme kan gjelde for alkohol, prisen på øl kan for eksempel påvirke etterspørselen etter brennevin. Men priskonkurransen kan også begrense seg til de enkelte varetyper, slik at prisen på et ølmerke bare har betydning for etterspørselen etter andre ølmerker, og ikke for etterspørselen etter brennevin. For å prøve å ta hensyn til hvordan ølprisen eventuelt påvirker etterspørselen etter brennevin, kunne en beregne såkalte krysspriselastisiteter. De angir prosentvis endring i etterspørselen etter en vare som følge av endringer i prisen på en nærliggende vare (substitutter). Det er imidlertid få som har klart å beregne signifikante krysspriselastisiteter, og jeg har heller ikke klart å ta hensyn til slike effekter i analysen (Edwards, Andersen, Babor et al., 1994, s. 117). 21

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS

Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning, 2012 ISBN: 978-82-7171-375-1 (pdf) SIRUS arbeider for tiden med et prosjekt

Detaljer

OM SENTRALE DELER AV NORSK ALKOHOLPOLITIKK

OM SENTRALE DELER AV NORSK ALKOHOLPOLITIKK OM SENTRALE DELER AV NORSK ALKOHOLPOLITIKK Øyvind Horverak, Sturla Nordlund og Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2001 ISBN 82-7171-228-4 2 Forord I forbindelse med arbeidet

Detaljer

Ungdoms etterspørsel etter alkohol. En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004. Frid Fjose Berg og Anne Line Bretteville-Jensen

Ungdoms etterspørsel etter alkohol. En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004. Frid Fjose Berg og Anne Line Bretteville-Jensen Ungdoms etterspørsel etter alkohol En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004 Frid Fjose Berg og Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS rapport nr. 6/2005 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Særavgifter på alkohol

Særavgifter på alkohol Særavgifter på alkohol Høring med Finanskomiteen St.prp.nr.1 2006-2007 kap.5526 post 70 Om oss Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) ble stiftet i 1905 Foreningen organiserer de norske importørene

Detaljer

F(NANSDEPANTEPAENTET

F(NANSDEPANTEPAENTET Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO F(NANSDEPANTEPAENTET, R-/- Oslo, 20. oktober2007 RUSFELTETSAMARBEIDSORGAN Arkivnr. ( Z) Høringsuttalelse vedrørende NOU 2007:8 En vurdering av særavgiftene

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Salg av tobakk 2008 til 2011

Salg av tobakk 2008 til 2011 Prosjektnotat nr. 3-2012 Randi Lavik Salg av tobakk 2008 til 2011 SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 3 2012 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 Nydalen 0405 Oslo www.sifo.no

Detaljer

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4.1 Prisindeks Prisindekser blir brukt til å måle prisutviklingen på utvalgte varer og tjenester. Vi har indekser som bl.a. måler utviklingen på eksport-/importpriser,

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 17. oktober 07 NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene På vegne av Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) oversendes høringsuttalelse til NOU

Detaljer

Evaluering av alkoholkampanjen Alvorlig talt

Evaluering av alkoholkampanjen Alvorlig talt Evaluering av alkoholkampanjen Alvorlig talt Jostein Rise Henrik Natvig 1 Elisabet E. Storvoll 1 Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo SIRUS rapport nr. 1/2005 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Høringsnotat. 27. januar 2014

Høringsnotat. 27. januar 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk

Detaljer

Vedr. alkoholavgiftene

Vedr. alkoholavgiftene Særavgiftsutvalget Finansdepartementet v/torhild Martinsen Oslo 3.mai 2007 Vedr. alkoholavgiftene I dette notatet har vi foretatt en kort gjennomgang av tilgjengelig statistikk og fakta knyttet til nivået

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

SELVBETJENTE VINMONOPOLUTSALG EN EVALUERING. Øyvind Horverak

SELVBETJENTE VINMONOPOLUTSALG EN EVALUERING. Øyvind Horverak SELVBETJENTE VINMONOPOLUTSALG EN EVALUERING Øyvind Horverak SIRUS rapport nr. 2/2002 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2002 Forord Senhøstes 1998 vedtok Stortinget at Vinmonopolet skulle få

Detaljer

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater BECCLE - Bergen Senter for Konkurransepolitikk 10. Oktober 2012 Oversikt Diversjon og tolkningen av diversjonstall Bruk av diversjonsanalyser

Detaljer

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie? «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Bakgrunn... 5 3 Data... 9 4 Valg av estimeringsmetode... 21 5 Analyse... 33

1 Innledning... 1 2 Bakgrunn... 5 3 Data... 9 4 Valg av estimeringsmetode... 21 5 Analyse... 33 1 Innledning... 1 2 Bakgrunn... 5 2.1 Tidligere litteratur... 5 2.2 Alkoholkonsum i Norge... 5 2.2.1 Definisjon... 5 2.2.2 Registrert forbruk... 6 2.2.3 Uregistrert forbruk... 7 2.2.4 Oppsummering... 8

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Kommunenes forvaltning av alkoholloven Datagrunnlag Rusmiddeldirektoratet har siden 1989 samlet inn opplysninger fra kommunene om deres alkoholpolitiske tiltak. Undersøkelsene har omfattet informasjon

Detaljer

Etterspørselsvirkninger av å avvikle duty-free. Utarbeidet for Travel Retail Norway AS

Etterspørselsvirkninger av å avvikle duty-free. Utarbeidet for Travel Retail Norway AS Etterspørselsvirkninger av å avvikle duty-free Utarbeidet for Travel Retail Norway AS Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner.

Detaljer

Rullering av Rusplan. Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012.

Rullering av Rusplan. Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012. Rullering av Rusplan Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012. 5.2Tiltak for å regulere tillgjengeligheten av alkohol. (Bevillingspolitikken) Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989

Detaljer

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk JANUAR 2016 Eiendom Norges boligprisstatistikk INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisutviklingen 4 Antall solgte boliger 7 Omsetningstid 8 Antall aktive annonser 10 Boligtyper, prisutvikling 12 Datagrunnlag og metode

Detaljer

Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser

Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser Tord Finne Vedøy og Astrid Skretting Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser SIRUS-Rapport nr. 4/2009 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2009 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

DA VINMONOPOLET KOM TIL TRYSIL EN EVALUERING. Øyvind Horverak

DA VINMONOPOLET KOM TIL TRYSIL EN EVALUERING. Øyvind Horverak DA VINMONOPOLET KOM TIL TRYSIL EN EVALUERING Øyvind Horverak SIRUS rapport nr. 3/2004 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2004 Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ble opprettet 1.

Detaljer

Å måle det upresise: Årsaker til og konsekvenser av togforsinkelser

Å måle det upresise: Årsaker til og konsekvenser av togforsinkelser Sammendrag: Å måle det upresise: Årsaker til og konsekvenser av togforsinkelser TØI rapport 1459/2015 Forfatter(e): Askill Harkjerr Halse, Vegard Østli og Marit Killi Oslo 2015 71 sider I denne rapporten

Detaljer

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 1 Gjennomsnittsprisen for en vare har utviklet seg slik: År Pris Indeks 1989 125,00 1990 134,00 1991 135,00 1992 132,50 a) Lag en indeks over prisutviklingen med 1989

Detaljer

Vold og skjenking i Haugesund sentrum

Vold og skjenking i Haugesund sentrum Vold og skjenking i Haugesund sentrum Bakgrunn Sammenhenger mellom skjenking og alkoholkonsum på den ene siden og gatevold i sentrum på den andre siden. Samarbeidsprosjekt med blant annet Haugesund kommune

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Alkoholkonsum og skader Globalt forårsaker alkohol tap av friske leveår i like stor grad som tobakk I rike vestlige land er alkohol nest viktigste

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA VINMONOPOLET FORSLAG TIL ENDRINGER I ALKOHOLFORSKRIFTENS REKLAMEBESTEMMELSER

HØRINGSUTTALELSE FRA VINMONOPOLET FORSLAG TIL ENDRINGER I ALKOHOLFORSKRIFTENS REKLAMEBESTEMMELSER HØRINGSUTTALELSE FRA VINMONOPOLET FORSLAG TIL ENDRINGER I ALKOHOLFORSKRIFTENS REKLAMEBESTEMMELSER Innledning Helse- og omsorgsdepartementet (departementet) sendte 7. juli 2014 ut høring om endringer av

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Grensehandelen 2006-2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Grensehandelen 2006-2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Grensehandelen 2006-2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Grensehandel for 13,3 mrd. kroner Betydelig økning i nordmenns grensehandel I 2013 grensehandlet nordmenn for 13 305 mill. kroner,

Detaljer

Etisk regelverk for Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF)

Etisk regelverk for Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) Etisk regelverk for Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) Vedtatt på VBFs årsmøte 2005, endret på årsmøtet 2008 1 Bakgrunn...2 1.1 Innledning...2 1.2 Ansvarlighet...2 1.3 God forretningsskikk...2

Detaljer

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008 Tord Finne Vedøy og Astrid Skretting Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 28 SIRUS-Rapport nr. 5/29 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 29 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Kommunenes forvaltning av alkoholloven Datagrunnlag Rusmiddeldirektoratet har siden 1989 samlet inn opplysninger fra kommunene om deres alkoholpolitiske tiltak. Undersøkelsene har omfattet informasjon

Detaljer

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2009. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2009. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2009 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Innhold 1. INNLEDNING 3 1.1 Datagrunnlag 3 1.2 Kategorisering av alkoholholdig drikk 4 2. KOMMUNALE SALGSBEVILLINGER

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 4. kvartal 2014. Her finner svar på hvordan julehandelen på nett gikk, hvilke

Detaljer

Avgiftsfritt salg av alkohol og tobakk ved norske lufthavner

Avgiftsfritt salg av alkohol og tobakk ved norske lufthavner IRUS SIRUS RAPPORT 6/2015 Daniel Bergsvik Avgiftsfritt salg av alkohol og tobakk ved norske lufthavner Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2015 Daniel Bergsvik Avgiftsfritt salg av alkohol og

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

22.05 Vermut og annen vin av friske druer, tilsatt aromatiske planter eller smaksstoffer,

22.05 Vermut og annen vin av friske druer, tilsatt aromatiske planter eller smaksstoffer, HØRINGSNOTAT 1. Innledning og gjeldende rett På vegne av Finansdepartementet foreslår Skattedirektoratet endringer i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter (særavgiftsforskriften, forkortet

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID... 3 1.3. PLANENS INNHOLD... 3 2. ALKOHOLLOVENS MÅLSETNING... 4 3. KOMMUNAL MÅLSETTING... 4 4. DEFINISJON AV

Detaljer

Desember 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

Desember 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Desember 214 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne statistikken, skal Eiendom Norge, Finn.no, og Eiendomsverdi oppgis som kilde Innhold Hovedpunkter

Detaljer

Et tøft år Det er ingen tvil om at 2013 var et tøft år som tæret på marginene. Felles for alle trevareprodusentene

Et tøft år Det er ingen tvil om at 2013 var et tøft år som tæret på marginene. Felles for alle trevareprodusentene Svak volumøkning Samlet sett, endte 2013 svakt over fjoråret volummessig. Svingningene er litt ulike blant produsentene, ettersom hvor de kommer inn i byggefasen. Mens vindusprodusentene opplevde et tøft

Detaljer

Hvordan måler Statistisk sentralbyrå prisstigningen?*

Hvordan måler Statistisk sentralbyrå prisstigningen?* AKTUELL KOMMENTAR Seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå Hvordan måler Statistisk sentralbyrå prisstigningen?* Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig tre prisindekser for konsum, KPI, KPI-JA og KPI-

Detaljer

Ulike typer analyser er studert

Ulike typer analyser er studert Sammendrag: Etterspørselelastisiteter i lokal kollektivtransport TØI rapport 505/2001 Forfatter: Kjell Werner Johansen Oslo 2001, 32 sider Bakgrunn Etterspørselen etter lokal kollektiv transport påvirkes

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Innst. 252 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:32 L (2012 2013)

Innst. 252 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:32 L (2012 2013) Innst. 252 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:32 L (2012 2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Prisutvikling på leiligheter i Kristiansands sentrum og periferi

Prisutvikling på leiligheter i Kristiansands sentrum og periferi Prisutvikling på leiligheter i Kristiansands sentrum og periferi Bente Fiddan Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen.

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2010. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2010. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2010 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Innhold 1. INNLEDNING 3 1.1 Datagrunnlag 3 1.2 Kategorisering av alkoholholdig drikk 4 2. KOMMUNALE SALGSBEVILLINGER

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLREGELVERKET - APNINGSTIDER FOR SALG AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK MV

HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLREGELVERKET - APNINGSTIDER FOR SALG AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK MV Helse- og omsorgsdepartementet Postboks8011 Dep 0030 OSLO MANDAL KOMMUNE Tjenestetorvet DERES REF:VAR REF:SAKSBEHANDLER: 14/1302009/2327-18Tor Mø11,38273052 ARKIVKODE: DATO: 21.03.2014 HØRING OM ENDRINGER

Detaljer

Merverdiavgift på mat. ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse 16. mars 2011

Merverdiavgift på mat. ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse 16. mars 2011 Merverdiavgift på mat ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse 16. mars 2011 Sverre Mæhlum 1 Maktfordeling Storting Regjering Høyesterett Statsråd Departement Finansdepartementet Finansdepartementet skal: planlegge

Detaljer

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene Mikroøkonomi del 1 Innledning Riktig pris betyr forskjellige ting for en konsument, produsent, og samfunnet som helhet. Alle har sine egne interesser. I denne oppgaven vil vi ta for oss en gitt situasjon

Detaljer

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER Resultater fra den norske delen av de europeiske skoleundersøkelsene ESPAD 1995, 1999 og 2003 Astrid Skretting Elin K. Bye SIRUS rapport nr. 5/2003 Statens

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Har norsk alkoholpolitikk favorisert svakere drikker?

Har norsk alkoholpolitikk favorisert svakere drikker? Har norsk alkoholpolitikk favorisert svakere drikker? Av: Øyvind Horverak. Forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (2012) Innledning I etterkrigstida har det vært et uttalt mål ved norsk alkoholpolitikk

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4. juni 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Kommunenes forvaltning av alkoholloven Datagrunnlag Rusmiddeldirektoratet har siden 1989 samlet inn opplysninger fra kommunene om deres alkoholpolitiske tiltak. Undersøkelsene har omfattet informasjon

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2 ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 2. september 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 2 2. september 2011

Detaljer

Innst. 58 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Prop.

Innst. 58 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Prop. Innst. 58 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 127 L (2013 2014) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i alkoholloven (åpningsdager for salg av

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2 Vedtatt av kommunestyret sak 21/12, 28.06.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2 1. Definisjoner 1.1 Definisjon av alkoholfri/alkoholsvak og alkoholholdig drikk side 3 1.2 Definisjon av salg, skjenking og

Detaljer

Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler

Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Bergen 11. november 2015 Alkoholbruk,

Detaljer

November 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

November 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk November 214 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk VED ALL PUBLISERING AV DATA, FIGURER O.L. FRA DENNE STATISTIKKEN, SKAL EIENDOM NORGE, FINN.NO, OG EIENDOMSVERDI OPPGIS SOM KILDE INNHOLD Hovedpunkter

Detaljer

Sturla Nordlund METODER OG METODEPROBLEMER VED ESTIMERING AV ALKOHOLFORBRUK

Sturla Nordlund METODER OG METODEPROBLEMER VED ESTIMERING AV ALKOHOLFORBRUK Sturla Nordlund METODER OG METODEPROBLEMER VED ESTIMERING AV ALKOHOLFORBRUK METODER OG METODEPROBLEMER VED ESTIMERING AV ALKOHOLFORBRUK Sturla Nordlund Statens institutt for alkohol - og narkotikaforskning

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Foredraget er basert på kapittel 14 i den vitenskapelige antologien «Alkohol + arbeidsliv = Sant?» utgitt i 2014 Inger Synnøve Moan, forsker

Detaljer

Januar 2015. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

Januar 2015. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Januar 215 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk VED ALL PUBLISERING AV DATA, FIGURER O.L. FRA DENNE STATISTIKKEN, SKAL EIENDOM NORGE, FINN.NO, OG EIENDOMSVERDI OPPGIS SOM KILDE INNHOLD Hovedpunkter

Detaljer

Februar 2015. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

Februar 2015. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 215 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk VED ALL PUBLISERING AV DATA, FIGURER O.L. FRA DENNE STATISTIKKEN, SKAL EIENDOM NORGE, FINN.NO, OG EIENDOMSVERDI OPPGIS SOM KILDE INNHOLD Hovedpunkter

Detaljer

Kommunens forvaltning av alkoholloven

Kommunens forvaltning av alkoholloven Kommunens forvaltning av alkoholloven Kartleggingsundersøkelse Hege Lauritzen Astrid Skretting SIRUS Hva: Kort om undersøkelsen Resultater: Salgs og skjenkebevillinger Bevillingspraksis Kontroll og sanksjoner

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester. Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8

Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester. Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8 Frogn kommune Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester Notat Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8 Frogn kommunes alkoholpolitiske retningslinjer vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007:

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007: Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007: Forventninger om lavere prisvekst og høyere lønnsvekst blant partene i arbeidslivet TNS Gallups Forventningsundersøkelse for 2. kvartal 2007 viser at det nå ventes

Detaljer

Hvem btl betaler for. til pengespill. Terje Moxness Kortner, samfunnsøkonom

Hvem btl betaler for. til pengespill. Terje Moxness Kortner, samfunnsøkonom Hvem btl betaler for svømmehallene? En økonometrisk analyse av utgifter til pengespill Terje Moxness Kortner, samfunnsøkonom Problemstillinger (1) Flere fellesgoder finansieres av pengespill. Bryter dette

Detaljer

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Sammendrag: Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2005, 45 sider Studien viser at ved en 100 % overgang fra gjenfyllbar

Detaljer

Nr. 2 2009. Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 2 2009. Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk Nr. 9 Staff Memo Renter og rentemarginer Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports on key issues written by staff members of Norges Bank, the central bank of Norway - and

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alle innbyggere i Rissa kommune skal få tilbud tilpasset egne forutsetninger og behov. Kommuneplanen 2007 2019 MÅL for kommunens rusmiddelpolitiske

Detaljer

Deres ref Vår ref: Dato 2014/3415-3 02.10.2014. Høringsuttalelse - Forslag til endringer alkoholforskriften

Deres ref Vår ref: Dato 2014/3415-3 02.10.2014. Høringsuttalelse - Forslag til endringer alkoholforskriften Frosta kommune Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref Vår ref: Dato 2014/3415-3 02.10.2014 Høringsuttalelse - Forslag til endringer alkoholforskriften Frosta kommune støtter regjeringens hovedsynspunkt,

Detaljer